Norsk Bakertidende 5. utg. 1941, 40. Årgang

Redaktør og forretn ingsfør er: Ing. Leif Larsen. Teknologisk Institutt, Oslo - Telefon 30 880

Postadresse: Postbox 2614 , Oslo St.H. Medlem av Den Norske · Fagpresses Forening Utgitt av Bakermestrenes Landsforening

INN H OLD : Ba kerm ester Haa kon Han sen In memoriam - Haakon Hansens bålferdHaakon Hansen og hans verk - Mel- og råvaresituasjonen - Bakertidendes råstoffspalte - Forhandlinger med prismyndighetene - Motorbrensel fra bakerovneneSlutt opp om bakermesterorganisasjonene

Baker~ester Haakon Hansen

: l Colonialvarer - Mel Bakeriartikler

D L. F. C. BA LL I N G & C 0 .) 1 1 \ en gros I I

TOMTEGATEN 21 B - 0 S L 0

TELEFONER 16 356 - 27 420

Bakermester Haakon Hansen

In memor i am

Haakon Hansen døde den 11. mai. Dødsbudskapet vil bli mottatt med vemod av alle norske bakere. Vi visste at han lenge har vært syk, men vi håpet stadig at sykdommen skulde ta en gunstig vending. Vi hadde ikke råd å miste ham, særlig ikke i denne , for vårt fag så vanskelige tid. For vel er det 16 år siden at Haakon Hansen offisielt trådte ut av de aktives rekker innen bakermesterorganisasjonene, m e n han har aldri vært passiv. Til stadighet har han stått til tjeneste når det gjåldt, og alltid øste han villig av sine erfaringers rike veid. Og hans hjerne var klar, og hans hjerte banket varmt for det yrket som han viet sitt liv og sine krefter til siste stund.

Vi skal ikke her dvele ved Haakon Hansens arbeide for den norske bakerstand I 50 å r var han fagets første mann, og resultatet av hans arbeide ligger klart i dagen. Alle de institusjoner som i dag tjener bakernes interesser har nøie tilknyt, nin g til ham. De skyldes i de fleste tilfelle hans personlige initiativ, og han fulgte dem med usvekket interesse hele livet. Og Haakon Hansen var i sig selv en institu • sj on, derfor er det tungt å miste ham.

Haakon Hansen var et overskuddsmenneske, et av disse lykkelige mennesker som er skapt for å gjøre andre mennesker lykkelige. Alltid var det en fest å væ1 e sammen med ham, alltid hadde han noe å gi. Aldri holdt han noe for sig selv når det gjaldt yrkets utøvere Vegennyttig var han i ordets beste forstand.

Haakon Hansen er borte. Aldri skal vi få den glede mer å få være sammen med ham, høre hans kjære stemme, og fryde oss over hans levende øine o-g lyse smil. Vi står fattige tilbake, men a ll ikevel så uende lig rike. Han efterlot oss et verk som vi i hans ånd skal bygge videre, hans minne til ære, hans s t and til gavn.

I dypt vemod, men med hjertet fyllt av takknemmelighet, lyser vi fred over Haakon Hansens minne.

Trondheim, 15 mai 1941.

W il h. Hoff

bl. siktemel fremst i ll e t spesielt for bak e r e

Haa kon H ansens bålferd

Haakon Hansen blev bisatt i det nye kre, matoriet i Oslo den 15. mai. Krematoriet var vakkert smykket med levende lys og hvite hortensiaer. Et veld av herlige blomster om , gav katafalken. Krematoriet var fyit til siste plass. Oslo Bakerlaug møtte med sin flor , omvundne fane.

En trio innledet den stemningsfulle høiti, delighet med Våren av Grieg, derefter var det solosang av fru Lilli Schneider, som sang Miserere av Handel. Før talen sang man «Gud når du til opbrudd kaller». Forrettende prest var Arne Fjelberg. Han talte over skrift, stedet : «Vær I rede likesom folk som venter på sin herre for å lukke op for ham straks han banker på.>> Presten begynte med å be, tone at Haakon Hansen hadde vært en hjem, :m.ets mann, og dette hadde alltid preget ham med sin lyse harmoniske ånd. De samme egenskaper som gjorde ham elsket i hjemmet, gjorde ham aktet og æret i samfundet. Han var ~n håndverker av den gamle skole, med solid dyktighet, og han var glad i sin gjerning. Derfor ·fikk han lønn for sitt arbeide ved å se at alt lykkedes godt for ham. Og venner fant han overalt. - Jevnt og rolig falt prestens ord; de røpet et godt kjennskap til avdøde, og fant gjenklang hos alle de fremmøtte. '

Efter talen sang forsamlingen «Så tag da mine hender,)) derefter sang en av bakersven, nene i Haakon Hansens bakeri: «Tenk når engang den tåke er forsvunnen)) . Så fulgte kransepålegningen.

Kontorsjef Dawes bragte den siste hilsen og takk fra avdødes arbeidere og funksjonæ, rer. Direktør Berrum takket for godt sam, arbeide i styret for De norske Gjær• og Sprit• fabrikker. Fra Norges Håndverk,erforbund blev nedlagt krans ved murmester Arthur Nordlie. Han minnet om et motto på en av foreningenes faner: Alt dit virke som blir til gavn, minnes av slekter som glemmer ditt navn. Det passer på avdøde, for når alle som kjente ham er borte vil fremtidens håndver , kere minnes hans innsats Bakermester H. A. Brun nedla krans fra Bakermestrenes Lands, forening, som avdøde hadde vært med å stif , tet og hvis første leder han var. Videre blev nedlagt kranser fra Oslo Bakerlaug ved advo• kat E. Malm, fra Bakerlaugets Understøtte!• seskasse ved bakermester Lindahl, fra Hånd,

verkernes Arbeidsgiverforening ved kontor • sjef Østberg, fra Oslo Conditor Laug ved konditor Johan Møllhausen, fra Conditor• mestrenes Landsforening ved konditor Hugo Tobiassen og fra Oslo Håndverks og Industri• forening ved pelsmaker Heggemsnes .

Efter jord påkastelsen senkedes kisten til tonerne av Grieg: «Ved Rondane )) Marskaller ved høitideligheten var verks, eier Th. Nielsen og bakermester W. B. Samson.

Haakon Hansen og ha ns ve r k

Da laugsvesenet i begynnelsen av forrige århundre ble opphevet bidrog det på mange måter til forfall for mange håndverk. Den frie adgang til å begynne håndverksdrift ble det i stor utstrekning gjort bruk av, og det gode håndverksarbeide fikk å konkurere med out• sidernes billigere men kvalitetsmessig mindre• verdige produkter. Håndverksloven, som trådte i kraft i århundrets midte virket nok regulerende på forholdet der hvor Håndverks, loven blev gjort gjeldende , men det var egent• lig bare i de større byene. På landet og i de mindre byene var utøvelsen av håndverket fremdeles fritt. Bakerfaget led også sterkt under disse forhold, og interessen for faglige sammenslutninger øket derfor i slutten av århundret. Men disse sammenslutningersom alt,så skulde ivareta fagets interesser mot outsiderne - var til å begynne med lokale foreninger hvis virkeområde var meget be, grenset. Imidlertid opstod det i 80 og 90 årent problemer som i høi grad interesserte alle landets bakere og krevet en landsorganisa• sjon. Allerede i 1876 hadde bakersvennene dannet en understøttelseskasse som i 1880 blev utvidet til fagforening. Denne forening tok straks op arbeidet for å lette bakersven• nenes kår - en opgave som vår tid finner både naturlig og rettferdig, men som den gang i høi grad hadde konsekvenser for de bakeri• drivende. Allerede i 1895 fikk vi som resultat av svenneforbundets virke den første lov om nattarbeide i bakeriene. Loven hadde en meget moderat form og la ikke n ~sentlige hindringer i veien for håndverkets utøvelse den gang. Men svenneforbundet fortsatte sitt arbeide som resulterte i bakerloven av

Vi har nå gjenoptatt produksjonen av :

KREi/iii OAKlffTTBLANOING

som i sin tid var sterkt etterspurt blant landets bakere fordi varen torenet ypperlige baketekniske egenskaper med en rimelig pris.

1. På en til.,.ising på kunstsmult eller bakeolje vil en tå 50°1, mer Kredin bakefettblanding enn det kvantum tilvisingen lyder på, på en til.,.ising på mar~arin mer.

2. Kredin bakefettblanding kan brukes til meget av det en ellers bruker kunstsmult, bakeolje, margarin eller fett til.

3. Kredin bakefettblanding står tullt på høyde med ublandet fett når det gjelder de rent baketekniske egenskaper. - Varen leveres i kompakt pakning.

KRED/11

BAK[![TTBLANO!N6 har ypperlige baketekniske egenskaper og er rimelig i pris!

1894 som i høi grad innskrenket såvel retten til nattarbeide som alt annet arbeide i bake, riene dengang. Det var denne lov som gav støtet til at bakermestrene i 1898 fikk sin egen organisasjon . Arbeidet for denne organisa• sjon va r for øvrig optatt på et tidligere tids• punkt både av de lokale bakermesterforenin• ger i Trondhjem og Kristiania, men det var Bergensbakernes initiativ som til slutt bragte saken i havn.

En av dem som allerede i 1890 hadde bragt sake n om en landsforening for bakere på bane i Kristiania Bakermestres Forening, og som nu med liv og sjel gikk inn for arbeidet i den nye landsforening, var bakermester Haakon

Hansen. Blandt de meget dyktige menn som stiftet foreningen og førte den til dens første store seir, bakerloven av 1906, kom han snart i forgrunnen som den selvskrevne fører, og si n posisjon som det norske bakerfags første mann beholdt han til sin død, efter over 50 års virke i standens tjeneste.

Bakerme s ter Haakon Hansen var født i Kristiania den 20. januar 1865 . Hans far, Arnt Hansen, var også baker og drev en efter for• holdene stor forretning i hovedstaden. Haa, kon Hansen tok eksamen ved handelsgymna• siet i Kri,stiania i 1882. To år efter begynte han i bakerlære og var utlært 3 år senere. Det var ingen svenneprøve den gang - den

blev først innført i 1895. Pussig nok måtte Haakon Hansen, på grunn av en oversittet frist, avlegge svenneprøve i 1896. Han hadde da i 2 år vært formann i Kristiania Baker• mestres Forening. Efter læretiden dro Haakon Hansen på vandring for å studere faget i Andre land og supplere sine faglige kundska• per. Han var først i Hamburg siden i Berlin og Dresden. Det var ikke vanskelig å få plass for omreisende svenner den gang. Det tyske Germaniaverband autoriserte såkalte Sprech• meister, som var de fremmede behjelpelige. De fikk samme lønn som de faste svennene men også samme vilkår, og de var slette nok sammenlignet med forholdene i vår tid . For• holdene i tyske bakerier var nemlig den gang like ille som i norske, uten noen begrensning av arbeidstiden, og arbeidet foregikk under lite sanitære forhold. Den 12. april 1888 kom Haakon Hansen til Wien, og wieneropholdet har uten tvil hatt den største betydning for hans senere virksomhet. Det faglige nivå i Wien stod meget høit og bakeriene var hygi, enisk sett langt mer tilfredsstillende enn i Norge og Tyskland. Han deltok bl. a. i stif• telsen av Wiener Bachrmeistersohneverein, eh forening som først blev opløst i 1938, hvor han blev æresmedlem. Her blev han også for første gang interessert for fagkurser for ba• kere, en interesse som førte til oprettelsen av den norske bakerfagskole mange år senere. De,ssverre fikk han bare bli i Wien 5 måneder første gang. Hans far blev syk og trengte ham hjemme. Men kjærligheten til Wien be, varte han hele sitt liv. Mange ganger var han. der nede senere, og fra Wien hentet han sin hustru, idet han i 1892 giftet sig med frøken Bettina Low, datter av en velrenommert baker i Donaustaden.

Haakon Hansens far døde i 1889 og han overtok da bakeriet sammen med sin mor, den dyktige fru Thora Hansen. 1. januar 1892 blev han eneleder for bakeriet. Han begynte straks å nyttiggjøre sig de erfaringer han hadde høstet ved sitt utenlandsophold. Han modemiserte sitt bakeri og var åpen for alt nytt innen faget. Han ble derfor fremfor alle andre en foregangsmann, og hans bakeri fikk et ry som befestet sig ytterligere eftersom årene gikk. Det kan således nevnes at han i 1890 installerte den første underfyringsovn i Norge og i 1894 installerte han den første rørovn. Men han var ikke alene en fore::c

gangsmann, han var også en prøveklut, og det hendte nok ofte at det var andre som i første rekke høstet nytte av hans nyanskaffelser; for Haakon Hansen delte allerede den gang gjerne sine erfaringer med kollegene. Hans bakeri ble besøkt av bakere fra det hele land - og han tok imot dem og lot dem arbeide hos sig. Mange er de som i dag med takk< nemmelighet minnes det gode faglige grunn• lag de fikk i hans bakeri.

Det bakeri han overtok lå i Universitets"' gaten 8, og fremdeles har A. Hansens bakeri en av sine viktigste filialer der. Selve bake" riet flyttet i 1913--16 til større og bedre loka:::ler i Bogstadveien 54, og her har Haakon Han, sen i alle år oprettholdt tradisjonene fra Uni• versitetsgaten 8. A. Hansens brød har alltid hatt en god klang i Norges hovedstad. Han leverte brød til polarekspedisjonene - både på Nansens ferd over Polarhavet og Amund:::sens ferd til Sydpolen konsumertes bakerva• rer fra A. Hansens bakeri, og beretningene fra disse ferdene nevner ett og annet om brødet - alltid i sterkt rosende ordelag. Nev, nes bør det også at Haakon Hansen sammen

SØREN ISVALD

Etablert 1906

Spesialforretning en gros for bokerier & konditorier

Direkte import av alle over~ sjøiske varer.

Krydderimølle - Kjemisk laboratorium - Syltetøikokeri.

Alle slags bakeri og konditorimaskiner fra de ledende fabrikker. - Kalor Oljefyringsan-

RADHUSGT. 4 • OSLO • TELEFON 20128 • 14282 legg. Baker og Konditorovner.

med sanitetskaptein I. Reichbom•Kjennerud omkring århundreskiftet utarbeidet den type p å norsk militærbrød som siden er bibeholdt.

Haakon Hansen lans,erte også en rekke andre brødtyper som inntil i dag har vært faste ty • per i alle norske bakeriers produksjon, f. eks. kneipbrødet, og han stod i anledning sist• nevnte brødtype i kontakt med den tyske pastor og sundhetsapostel Kneipp. Med sitt sjarmerende vesen hadde Haakon Hansen lett for å knytte forbindelser som i regelen gikk over i varme personlige vennskapsforhold. Den utveksling av erfaringer som blev føl• gen av dette kom efter hvert hele den norske bakerstand tilgode .

Haakon Hansens største betydning for den norske bakerstand ligger i hans arbeide for å organisere bakermestrene . Som nevnt var ikke forholdene de beste for bakermestrene omkring århundreskiftet, og mangelen på en

landsor ganisasjon for ivaretagelsen av stan• dens interesse var meget følelig. Haakon Hansen kom tidlig med i organisasjonen. Alle• rede før han overtok bakeriet mødte han for sin far i Kristiania Bakerme st res Forening, og vakte straks opmerksomhet ved sine bestemte meninger og sitt klare hode, og det varte ikke lenge før han vant sine kollegers fulle tillit Han blev tidlig valgt inn i ,styret for forenin• gen og allerede i 1914 blev han for første gang formann i Kristiania Bagermestres Forening. Med liv og sjel gikk han nu op i organisasjons• arbeidet, og interessen for dette arbeide var levende hos ham hele livet ut. Det va r først og fremst dannelsen av en landsorganisa,sjon som optok ham i den første tid. Allerede 1 1890 hadde Kristiania Bagermestre s Forenin g tatt initiativet i denne henseende, men saken døde bort. I 1895 var det Tronhjems Bager • laug som tok saken op, men heller ikke nu

I. C Piene & Søn A.s' onlegg Buviken.

~rondhelm 9<.oop . 9J ak e ri , ~rondhelm:

« Vi mottok i dag oljen, og skal med det samme uttale vår fulle tilfredshet med kvaliteten . Den passer oss meget bra, og egner sig godt til vårt bruk, hvorfor vi st raks bestiller ytterligere - - -

«Mar k ol, gi r bakverk et en k r aft ig e re dr ift og e t be dre ut sla g en n d e flest e fett stoff e r. Dett e er k on st atert så v el ve d lab o rat or ieund ers ø kel ser som i de t prakt isk e a rb e id e a v bakere og kon d i t o r er hele lan det over.

uttaler sig meget rosende om «Markoh bakeolje.

På grunn av plassen kan vi bare gjengi et par av uttalelsene her:

Sfrømgaf e ns 9Jakeri , 9Jergen:

«Jeg har siden i vår anvendt både «Markol » bake, olje og bakefett, og finner begge deler ypperlig. Anvendt i røremasser og direkte i deiger, erstatter oljen og bakefettet fullt ut tidligere brukte fettstoff er, og da disse fettstoffer er 100 °lo norsk vare, og kvali, tetsvare r, anbefaler jeg produktene på det varmeste,.

Derfor bør De også bruke

bakeoge

Fremstilles av : A/ S JOHAN C. MARTENS & CO., Bergen Salgskontor for Østlandet: Finstad & Oulie A/S, Oslo . Telefon 12513

fant man tiden inne til handling. Det var først da loven av 1896 gjorde stillingen prekær for landets bakere at det lykkede s å vekke inter• essen, og da Bergen s bakerne i 1898 innbød til dannelse av landsforening fulgte alle kalde!: sen . Haakon Hansen møtte som en av Kristi • aniabakernes representanter, og blev straks en forgrunnsfigur under forhandlingene. Ba• kermester Bernhard Jorfald, som nu er den eneste gjenlevende av Landsforeningens stif• tere, skrev i 1935 om Bergensmøtet bl. a.: «På dette berømmelige møte traff jeg da for første gang H. H. Jeg kjente nok hans navn, idet han i noen tid hadde redigert og utgitt det første norske bakerfagskrift «Norsk Ba• ger og Conditortidende». - Endskjønt der var mange fremragende representanter i denne samling av bakermestre, faldt det gan• •ske naturlig at H. H. henledet opmerksom• heten på sig ved sine innlegg i debattene og ellers, som en vordende fører for bakermest• . renes organisasjonsarbeide i Norge. - Det viste sig også at H. H. hadde sjeldne egen• skaper, som en av de fremste ledere for den nystartede landsforening, og som den der se• nere innehadde den leng,ste formannstid: An• seelse både i og utenfor vårt land, både innen og utenfor vårt fag, vinnende og vennesæl , en grundig utdannelse som fagmann, lett å sam• arbeide ihed for sine kolleger.»

Det første hovedstyret for Bakermestrenes Landsforening blev valgt på Landsmøtet i Kristiania i 1899. Haakon Hansen kom først med i Hovedstyret i 1902, og da straks som viseformann, og siden var han avvekslende formann og viseformann i 23 år Hans for, mannstid faller i tidsrommene 1904 til 1909 og 1916 til 1925. Den falt i de vanskeligste perioder av Landsforeningens historie, i tider da det ble v trukket sterke veksler på bakerne, og hvor det fremforalt gjaldt å holde sammen. Haakon Hansen blev da også et samlings, punkt, og det grunnlag han la i sin formanns • tid vil for all fremtid ha betydning for den norske bakerstand (Forts.)

Mel- og råvaresituasjonen

Siden forrige o v ersikt er det ingen ne v ne• verdig forskjell i kornblandingen for det 95 % brødmeis v edkommende. Ennu sitter noen få

møller inne med små beholdninger av argen • tinsk rug, og dette hjelper en del på bakeev • nen. En må imidlertid regne med at disse be • holdninger nu svinner raskt, og belave sig p å at melet nu inneholder praktisk talt bare euro • peisk rug . Det krever derfor kraftig sur til bakning om det skal gi godt brød Byggtil • blandingen er 20 %, men bygmelet utmales til 80 % og tilsetningen gjør melet lysere. Det har vært en del tvil om byggmelets virknin g på bakeevnen idet de fleste helder til den an• skuelse at det nedsetter bakeevnen. Efter de forsøk som er gjort bl. a. på Bakerlaboratoriet synes denne frykt å være ugrunnet. Byggtil • setningen - i den mengde den nu brukeser heller en fordel i dette tilfelle. Den eneste ulempe er at bakverket ofte har en tendens til å revne i skorpen. En må derfor være svært forsiktig med damptilsetningen i ovnen. En mindre damptilsetning kan være gunstig ved skyvningen, særlig på uttrekshevder, men dampen må trekkes av efter kort tids forløp .

Nytt er for øvrig at det nu også blir malt et begrenset kvantum brødmel med 85 % ut • maling. Dette melet blir lysere enn det 95 %• ige, og bakeevnen er noe bedre, men det skal males av samme kornblanding som brødmelet, og det må derfor likesom dette, ubetinget ba: kes med sur. Det nye melet vil koste 5 kroner mer pr. 100 kg. enn 95 % brødmelet. Da det ikke tillates noe pristillegg på brødet i anled • ning den nye meltype vil den sansynligvis best kunne anvendes til finere bakverk sam• men med det 95 % hvetemel. Det kvantum som skal males er 8500 tonn - og det er ikke sannsynlig at det blir malt noe mer enn dette kvantum.

Hver enkelt mølle har fått maletillatelse for et bestemt kvantum i forhold til møllens om • setning.

Med hensyn til 95 % h v etemel vil tildelin • gen for juni bli som for april-mai besemt , d. v. s. 40 % av den tidligere kvote for fint hvetemel.

Direktoratet for provianterin g og rasjone • ring har for øvrig foretatt noen forandring i bestemmelsene om tildeling av sukker til ba • kerier og konditorier. Fra 4. mars har disse bedrifter som bekjent ikke fått tildelt sukker helt ut efter kvoten idet beholdninger av denne vare er kommet til fratrekk. For juni , juli og august vil det imidlertid bli anvist fullt ut efter kvoten, uten hensyn til beholdnin •

De

kan

øke

Deres fett kvote med 50 °lo

Fettkvoten kan ikke økes. Men Landbruksdepartementet har tilladt fremstilling av

og Forsyningsdepartementet har bestemt at det på vanlige fettanvisninger kan selges Pals emul , sjoner med

50 °/o mere enn fettanvisningens pålydende

Det gis 2 typer av Pals Emulsjoner.

Pals Bakefettblanning

Pals bakeemulsjon

Erstatter helt eller delvis fett i gjærdeiger, kon, ditordeiger og masser. Øker bakeevnen. Gir et ypperlig tørkebrød.

Pris kr. 1.45 pr. kg netto.

Til innfetning av plater og former. Skillemiddel for sammenskjøvet brød.

Pris kr. 1.25 pr. kg. netto.

Forhandlere :

Oslo og omegn : PALS, t e lefon 93 067

Østlandet forøvrig : F. IC. Finbarud A.a, Oslo Vestagdar, Setesdalen: Camillo Baatrup & Co. A.a, Kristiansand S Bergen og omegn : B. A. Minde A.a, Bergen Møre og Romsdal : Chr. J. Steffensen Aalesund --- Kristiansund N Trøndelag og Nordland : Paleprodukter, tlf 968, Trondheim

PILESTREDET 75C OSLO - TELEFON 93067

Murede elektriske ovner.

Med st ore magas iner og snertevarme

Med 1, 2 eller 3 her!er.

Leveres i alle størrelser inntil 3 X 30 plater.

Sikte- og blandeanlegg, i alle størrelser, med og uten siloer. Sekkebankemaskiner.

Heltransportable og magasinerende halvtransportable elektriske ovner

med 1, 2 eller ·3 herter.

Leveres i alle størrelser inntil 3 X 16 plater

Dele- og opslagsmaskiner for rug og hvete. Deler fra 300-1650 gr. og fra 600 - 1700 stk. pr. time.

Eltemaskiner

for 90, 150, 200, 280, 350 og 580 kg. deig. (Evtl. også andre størrelser og typer.)

Langrullemaskiner.

Dele- og opslagsmaskiner for boller.

50-120 gr., 25-85 gr. , 18-45 gr

Platepussemaskiner.

Pusser oversiden og undersiden, reiter platene og feller dem. Kapasitet 900 plafer pr. lime.

Dampkjeler. Elekfriske, vedfyrte, lavtrykksog høifrykks.

Piskemaskiner.

Kavringskjæremaskiner.

Avbrekkermaskiner.

Stålrørsmøbler i stort utvalg.

Bord, småstoler, armstoler med og uten trekk, bar-krakker, garderober, skrivebord m. m.

Fløteblåsere.

Mandelmaskiner - SmåkakemaskinerSmultringmaskiner - Kjøleanlegg - Oljefyring - Måle- og blandebeholdere

Ståltrau - Brødtraller - Platetraller

Tobber - Platepussebord - Gulvfliser av stål m m.

I I s I Bl.

51, Oslo. Tlf. 24698 - 25238. Tlgr. «Bakerimaskin».

gene ved utgangen av mai. Hensikten med dette er at bakere og konditorer i disse måne• der skal kunne legge sig op beholdninger til syltingen til høsten. Det vil nemlig heller ikke i år bli gitt bakere og konditorer særskilt an• visning på sukker til sylting.

Potetmel har det vært stor efterspørsel efter i de senere måneder. Med det nuværende ekstraordinære behov vil det periodevis være uråd å effektuere anvisninger fra alle kjøpere, og Direktoratet for proviantering og rasjo • nering har derfor måttet gi preferanse til de bedrifter som er mest avhengige av potetmel. Til disse hører hermetikkfabrikker og enkelte bedrifter i næringsmiddelbransjen, men ikke bakerier og konditorier. Bakerier og kondito • rier vil derfor, sammen med de andre ikke fortrinsberettigede, bare kunne få det over• skudd som det eventuelt måtte bli efterat de fortrinsberettigede har fått sitt . For øieblib ket vil det si at det neppe vil kunne påregnes noe til bakere og konditorer - selv om de skulde ha fått anvisninger Forsyningsdepar• tementet har henstillet til nemndene å inn•

skrenke utstedelsen av anvisninger som det allikevel ikke kan leveres varer på.

Som det fremgår av annonse i vårt blad blir det også en liten forandring i fettrasjonerin• gen for bakere og konditorer idet det efter 1. juli utelukkende skal anvendes emulsjoner med ikke over 40 % fett til innfetning av pla • ter og former, og som skillemiddel for sam • menskjøvet brød. Dette betyr imidlertid ikke noen vesentlige ulemper idet emulsjoner i årrekker har vært anvendt til dette bruk i an• dre land, på frivillig basis, og med meget godt resultat. I de alle fleste tilfelle brukes ikke mer emulsjon enn fett, og fettbesparelsen er dermed gitt

Et spørsmål som i forbindelsen med disse flytende emulsjoner er trådt sterkt i forgrun• nen er emballasjespørsmålet . Det er jo også meget vanskelig i denne tid, og vi benytter anledningen til å henstille til alle bakere og konditorer å behandle emballaasjen, og særlig returemballasje med størst mulig omhu. Situa• sjonen kan bli den at man har råvarer, men ikke emballasje, og bedriftene vil da av den grunn kunne bli meget ilde stedt. I normale tider er emballasje billig, og behandles som følge derav ofte som skrap. Forholdet er ganske anderledes i den tid vi nu gjennem • lever, og også på dette område er vi nødt til å revidere vårt tidligere syn på mange ting , også på emballasjen.

Bakertidendes Råstoffspalte

Pals emulsjoner

En emulsjon er en blanding a v vann og fett Det gis to sorter emulsjoner, fett i vann og vann i fett. I den første er fettet finfordelt i vannet. Eksempel på dette er melk. Men melk er ingen stabil emulsjon, for fettet samler sig som bekjent lett på melkens overflate når melken får stå en stund. Enda vanskeligere er det å få en stabil emulsjon av vann i fett , hvor vannet i finfordelt form er fordelt i feb tet Margarin er til en viss grad en slik emub sjon. Men vannet i denne emulsjon har i re• gelen enda lettere for å skille sig fra fettet enn fett i vann.

En stabil emulsjon er en emulsjon som ikke

forandrer sig, selv ved ophetning For å opnå dette i en «vann i fett» emulsjon må vannet finfordeles slik at det foreligger i fettet i form av blærer, hvis diameter er hundrededele av en millimeter. Men dessuten må der i fettet være stoffer som skaper de spesielle forhold som er betingelse for at emulsjonen blir sta• bil. Det er meget vanskelig å få tak i slike stoffer. Skal emulsjonen brukes til nærings, midler stilles det jo også krav om at emul• -sj on s midlene er uskadelige, eller helst selv næ• ringsmiddel.

Ved fremstilling av Pals emulsjoner er an• vendt apparaer som fordeler vannet meget fint i fettet. Dessuten er det anvendt emu, lefingsmidler, som i sig selv er næringsmidler, ,og som gir emulsjonen en hittil, av andre emulsjonsmidler uopnådd stabilitet. Pals emulsjonene kan opvarmes til over 100 gra• der uten at vannet skiller sig ut av fettet. De kan lagres i lange tider uten at det skilles ut en vannperle. De kan gnis og bearbeides uten å forandre sig det ringeste. Pals emulsjonene er ,100 % stabile .

Hvordan anvendes Pals emulsjonene i bakerier og konditorier?

1) Til innfetning.

Hertil brukes: Pals bakeemulsjon.

Fett anvendes i ganske stor utstrekning i bakeriene til innfetning av plater og former, og som skillemiddel til sammenskjøvet bak• verk. Når fettningen skal foregå brukes filler eller pensler som må dyppes i fettet. Den mengde fett som derved strykes på er erfa, ringsmessig ca. 3 ganger så meget som er nød• vendig. Det er fillen eller penslen som be, stemmer mengden . Overskuddet av fettet trekker sig inn i bakverket, eller oftest renner det ut på plate eller bord. Det spilles meget fett på denne måten.

Kjøp fra

TOU MØLLE

STAVANGER

DET BESTE MEL

Hvis man i stedet for fett anvender en emul, sjon, hvor fettet så å si er «fylt» med vann• dråper som ikke skiller sig ut i varmen, så vil vi med pensel eller fille bruke like meget emul• sjon som fett. Og selv om emulsjonen bare inneholder 113 fett - i regelen inneholder den noe mer - vil det være nok for en like god adskillelse mellem bakverk og former og pla• ter, eller bakverk som er sammenskjøvet. Det blir bare et betydelig mindre spill av fett, og bakverkets bunn og sider virker tørre og ikke fete, hvilket i regelen er en meget stor fordel. Pals emulsjon (bakeemulsjon) har dessuten den fordel at den står meget godt på sidene av bak v erk og former. Ved fettning av former

risikerer man ellers ofte at fettet renner ned i formene før disse blir fyllt med deig.

På fettanvisninger le veres 50 % mer bake • emulsjon enn fett. Pals bakeemul s jon er bil• ligere enn fett. Man s parer altså b åde fett og pen ger ved å bruke bakeemulsjon til innfet • nin g.

2) I bakverk.

Hertil brukes Pals Bakefettblanding.

Det har lenge væ rt kjent at stabile emulsjo• ner er y pperlige bakehjelpemidler Pals emul • sjonene er 100 % s tabile Når de o p var mes vil vannet ikke skille sig ut. Det ut vi der sig, og fordamper delvi s inne i fettet , og dette gir en ekstra drift som særlig har betydning for alt he v et bakverk. Til rørte ma sse r brukes som bekjent meget fett. En stabil emulsjon vil her virke som et rent fett ved bakningen For mange større kakers vedkommende ska• per fettet den behagelige mørheten i bakver • ket. For dette forholdet er det totale fettinn • hold , som har størst betydning Det gis der: for flere forskjellige bakeemulsjoner i andre land. Noen inneholder relativt lite fett, og ved siden av vann inneholder de et fyllstoff

av glyko se , tørrmelk eller andre n øi trale sto f " fer. Di sse er bere gnet til hevet bakverk som rund s t yk ker, ka v rin g, l o ff o. 1. , h vor den to • tale fettmengde ikke har så s tor betydnin g. Andre bakeemulsjoner inneh older mer fett og mindre f yllstoffer, men lik e meget nnn so m de and r e, for det er van n et so m driver Di sse brukes i rørte masser, og i deiger hvor den totale fettmen g de har betydnin g for bak: ver k e t s mørhet.

Begge disse sorter er fremstillet av A /S Pals. D a loff og rundst yk ker prakti s k talt ikke lages und er de nuværende forhold, er man blitt s t åe nde ved å fremstille bare en sort Pals Bakefettemulsjon inntil videre. Denne inneholder den fettmen g de som Landbruks• departementets forordnin g setter so m maksi• mum for bakefettemulsjoner . Den inneh ol der ca. 10 % fyllstoffer i form av glykose. Fett, mengden i denne emulsjon er så stor at den gir en tilfredsstillende mørhet i det meste bak: ve rk av rørte ma sse r se lv om alt fett erstattes med emulsjon. Bare i masser som er særlig rike p å fett f. eks. visse sorter sandkaker, kan det være hensiktsme ss ig å erstatte bare en del av fettet med bakefettblanding. Da opskrif, tene og så kan variere b ø r man prøve sig frem, og først erstatte f. eks. halvparten av fettet med bakefettblandingen. Man vil da i alle til: felle opnå et godt resultat, og kan da også lett bedømme om man kan erstatte mer av fettet med bakefettblanding, hvad man i regelen vil kunne gjøre ved de fleste sorter bakverk.

Moss

Aktiemø ·ller

Moss

Da man på fettanvisningene f å r 50 o/c tner bakefettblanding enn rent fett og 20 % mer enn margarin (forholdet er 100-120-150) vil man på denne måte både nyttiggjøre sig bake: fettblandingens baketekniske egenskaper, som særlig g jør sig gjeldende i hvert bakverk , og bakefettblandingens fettbesparende egen : skaper.

Bakefettblandingen kan også anvendes til rulling, men bør da alltid blandes med annet fett. Det g ir fettet en ekstra drift på gru nn av de innesluttede va nnperler. I butterd eig bør man begynne med 10 % bakefettblandin g og 90 % rullefett eller mar g arin. I wienerbrød er det opnådd best resultater med 50 % bake: fettblanding og 50 % bakemargarin.

På Staten s Teknolo g iske Institutts Fors øks: bakeri blev det i april 1941 foretatt en rekke sammenlignende forsøk med Pals bakefett :

blanding og almindelige bakefettsorter og marga rin

Det bl ev bakt formkaker, t yske skive r , t e , brød og wienerbrød. Ved wiene rb rød baknin , gen ble det anvendt såve l 95 % h ve temel, som blandinger av % 95 % hvetemel og 1/2 av det nye brø dmel. Ved de a ndre bakningene ble v det utelukkende anvendt 95 % h ve temel. Av fett so rter blev anve ndt bakefettblanding , rullefett og margarin, og blandinger mellem de to siste og bakefettblandin g.

Av resultatene hit se tte s : En formkake som inn ehol dt 17 % fett, margarin og ren bakefett, bl andi ng, gav størst volum med bakefettblan • din g og minst med fett. Volumet av bakever : ket ve d anvendelse av mar ga rin var 1,5 li : ter /kg., alts å en økning i volum p å 20 %

En tebrøddeig med 30 % margarin og bake , fettblanding påviste s ig bedre med bekefett , blanding enn med margarin Det va r ingen for s kjell i mørheten i bakverket, selv etter flere døgns forløp

Tyske skiver hadde en tendens til å bli litt håtde etter et døgns forløp med bakefett , blanding alene. En blanding av 50 % marga , rin og 50 % bakefettblandin g gav bedre resul , tat enn margarin alene.

Wie nerbr ø d som baktes med 600 kr . fett pr. liter gav ubetin ge t det beste re s ultat med 50 % margarin og 50 % bakefettblanding. Re , sultatet var bedre enn det man oppnådde med be ste sort bakemargarin eller rullefett uten tilbl a nding av bakefettblanding. Selv deiger h vor melet var blandet med 50 % brødmel, gav 50 % margarin og 50 % bakefettblanding et ove rraskende godt produkt, med tydeli g skilling og fint volum.

Bakefettblanding er i første rekke bake , hjelpemiddel. Anvendt på den riktige måte kan det også i disse tider avhjelpe en del av de ulemper so m bakere og konditorer i da g lid er under p å grunn av manglende og ube : kv emme r åv arer.

I anne n rekke kommer bakefettblandin gens fettsparende ege n ska per I alt bakverk kan en del av fettet med fordel e r s tatt es av bake: fettblandingen. I meget bakverk kan alt fet: tet med fordel erstattes av bakefettblandin • gen.

I alle tilfell e s pare s det fett når det anvende s bakef e tt blanding.

Forhandlinger med prismyndighetene

Bakermestrenes Landssammenslutning har sen dt følgende cirkulære til sine medlemmer:

«So m man også v il ha sett av avisene er Handelsmøllene nu i ferd med å utmale et begrenset kvantum brødmel til 85 % utmaling . Pri se n blir fremdeles den samme som gjaldt for mel av denn~ type da typen sist blev malt , nemli g kr 35.- pr. 100 kg., al t så kr . 5.- høi• ere enn nun væ rende pris for det 95 %'s ut• malte.

Så snart vi blev bekjent hermed søkte vi Prisdirektoratet om en tilsvarende høiere pris på de bakervarer hvori ået nye mel vilde bli anvendt.

Dette andragende har imidlertid Prisdirek:i torat et ikke funnet å kunne innvilge, fordi ba• kerne ikke blir nødt til å kjøpe det nye 85 %'s mel. Anvendelsen av dette blir m. a. o. helt frivillig, ikke tvu:p.gent.

Statens Kornforretning har på forespørsel uttr y kkelig lovet å sørge for at det nu v ærende mel av 95 % utmalin g overalt vil være å få for bakerne også i den tid, da det nye 85 % mel blir tilgjengelig .

U nder disse omstendigheter vil vel bakerne ikke finne det for sva rlig å anvende 85 % me • let i husholdningsbrød Vi benytter imidler• tid an lednin ge n til å tilråde alle våre medlem•

mer at bakerne p å hvert enkelt sted, by eller distrikt, blir enige om hvorlede s den nye mel• type skal anvendes, hvis man overhodet fin• ner å burde anvende dette mel. Prisdir. utta• ler at det «går ut fra, at de bakere som ønsker mel med 85 % utmaling ikke anvender dette til alm. musholdningsbrød eller grovbrød .»

Vi benytter anledningen til å meddele alle våre medlemmer at vi i de siste måneder har korrespondert og forhandlet med Prisdirek• toratet for å få en nødvendig omregulering av prisene på de varer, som bakerne nu kan til• virke av det nuværende 95 % mel.

Prisdirektoratet sender i disse dager skje• maer til en rekke bakeribedrifter for å få op• lysninger efter bedriftenes regnskaper og pro• duksjonsstatistikk. Så snart dette materiale er innkommet til Direktoratet, vil dette fort• sette sitt arbeide med denne for hele baker• faget nu så betydningsfulle sak. Dessverre kan vi imidlertid ennu ikke uttale noe bestemt om, når sakens behandling vil være så langt fremskredet at en avgjørelse kan ventes. Så snart noe vesentlig nytt herom foreligger, skal vi gi våre medlemmer beskjed .»

Stabilt mel

og kraftig mel

Motorbrensel fra bakerovnene

Ved gjæring av deiger tilsikter man en hev• ning av deigen for å få porøst brød. Ved gjæ• ringen dannes det nemlig en luftart av v isse sukkerarter som finnes i melet. Samtidig dan" nes også alkohol, men mesteparten av denne alkohol vil fordampe, dels under rasken og dels under stekningen. En del av alhoholen nyttiggjøres i form av forskjellige aromastof:::fer, men det er den minste del.

Alkohol har alltid vært et meget skattet produkt. Og er man avholdsmann, og derfor ikke skatter alkoholiske drikker efter fortje• neste, så vil vel selv en avholdsmann i disse ti• der, som er avhengig av noen bilkjørsel, motta ethvert godt bensinsurrogat med åpne armer. Og alkohol er et ypperlig motorbrensel. Var det ikke derfor en ide å se litt nærmere på muligheten av å kunne ta vare på den alkohol, som ved bakningen i dag er et upåaktet bi• produkt?

det er tidens løsen - det er vårt løsen.

Bruk derfor mel fra

Det kan først være av interesse å se litt teo• retisk på saken. Man kan regne med at det i Norge normalt brukes ca. 250 000 tonn mel til gjæret bakverk. Ved gjæringen forbrukes anslagsvis 5 % av mel vekten eller 13 500 tonn. Dette gir teoretisk omkring halvparten alko• hol, altså 6250 tonn 100 % alkohol. Dette sva• rer til omkring 8 millioner liter 96 % alkohol eller omkring 3,2 liter pr. bakt sekk mel. Reg , ner man nå at spriten er et med bensin like• verdig brennstoff vil det si at de fleste bake• rier ved rasjonell kjøring skulle kunne klare sig med den sprit bakningen gir. Det store spørsmål er bare om dette også kan la sig gjøre, og om man, med rimelige omkostnin::: ger, vil kunne ta motorbrenslet ut av bak va ren eller raskeskap.

For 8-10 år siden tok en italiensk in ge niør patent på et apparat som ble koblet til trekk• kanalene i bakerovnene Dampen ble ledet over forskjellige kondenseringsapparater og resultatet var 1 l. 65 % sprit pr 100 kg. mel. Det var jo noe, selv om det praktiske utbytte ikke var stort i forhold til det teoretisk mu• lige. Apparatet ble også opstillet, såvidt hus • kes, i et tysk bakeri, men myndighetene, so m i alle land regner alkohol som et gunstig ska t• teobjekt, vilde også ha et ord med i la getfrem s tillingen ble v satt under kontroll , - og man hørte ikke senere om hvordan det gikk.

BAKEROVNER

Magasinovner for naUstrøm

Ovner for målertariff

Ovner for sperretariff

Strømtariffen bestemmer ovnstypen. Vår specialavdeling kan gi Dem verdifulle råd basert på erfaringer fra mere enn 200 anlegg .

A/s Per Kure, Oslo

l etg Kneipbrødfabrikken, 3 dobbeltovner med 2 hsrder a 20 plater.

I fjor høst inneholdt Skandinaviske aviser flere notiser om at et større bakeri i Stock, holm va r begynt å drive sine biler med «brød , gass». H vad brødgass var for noe stod visst , nok som et problem for de fleste, men ryke tet talte allikeve l for en gangs skyld sant. Det var det store Øhmanske knekkebrødbakeri i Stockholm som begynte å nyttiggjøre sig al• koholdampen i bakerovnen . Ved fremstilling av tørkebrød, som f. eks. knekkebrød drives all alkohol ut av bakverket. I knekkebrød• ovnene skulde mulighetene for å opsamle damp med relativt høit alkoholprosent derfor være tilstede i bedre grad enn i ovner for bløtt brød. I en artikkel i «Stockholmsbaga, ren» for mars i år løftes det litt på sløret om• kring den mystiske «brødgassen»».

Damp en fra 8 knekkebrødovner ledes gjen, nem et kondenseringsapparat, hvor alkohol og vanndamp avkjøles og kondenseres. Deri svake alkoholopløsningen man derved får kjøres så over en destilasjonskolonne som konsentrerer alkoholen til 96 '7a , og denne· be~

nyttes direkte i bilene. Imidlertid er ikke sa , ken så enkel som det høres ut Til destilla , · sjonen trenges varme, .som heller ikke er bil , lig i våre dager, og det kreves kjølevann Øhmanske bakeri har satt opp en egen damp• kjel for destillasjonsanlegget. Den er elek: trisk og nyttiggjør sig billig nattstrøm. Den arbeider altså bare om natten på det konden s sat som i løpet av dagen er trukket ut av ba, kerovnene. Kjølevannet er det vannet som brukes i bedriften Ved å la det passere de, stillasjonsapparatet har man to fordelervannet kjøler men blir samtidig oppvarmet, dermed spares adskillig varme for opvarming av vann i bedriften. Ved denne rasjonelle fremgangsmåte får man en sprit som ikke faller dyrere enn besin, og man mener at an• legget også i normale tider vil lønne sig . Dessverre forlyder det ikke hvor stort ut , bytte man får av sprit beregnet på melkvan• turnet. Det anføres bare at bedriften - som er en av Sveriges største knekkebrødfabrik• ker - bare har behøv et å bygge om 4 av sine

BORGARS BAKEMARGARIN

IKU111111GJØRl111G

Direktoratet for proviantering og rasjonering har mai 1941 gi tt følgende

FORSKRIFTER

om bruk av bakeemulsjoner i bakerier m. v.

§ 1.

Som skillemiddel for sammenskjøvet bakverk og til smøring av plater og former i bakerier, konditorier og lignende bedrifter kan fett og olje av ethvert slags bare brukes i form av emulsjoner hvis fettgehalt ikke overstiger 40 0/o.

§ 2.

O v ertredelse av forskriftene er straffbare , jfr. Administrasjonsrådets be • stemme lse av 22 juni 1940, punkt 19, jfr forordning av 20 januar 1941.

§ 3.

Forskriftene trer i kraft 1. juli 1941.

biler til «ge n gas» .'.>: genera torga ss. Alle de andre - og man får gå ut fra at det er et langt større antall enn 4 - drives med ·«brød , gass» .'.>: sprit fra bakerovnen En av grun • nene til a t man har kunnet gå til dette anlegg er også at Sveriges «vinmono pol » - A,B Vin• og Spritcentralen - har sti llet sig meget vel< v illi g til denne ekstraordinæære fremstilling av sprit til motorbrensel. Den har si n kon • trollør på stede t, og alle kraner er omhygge, lig forseglet. Først når s priten er forskrifts ,messig denaturert utle veres den til bilene.

I den nevnte artikkel i «S tockholmsbagaren » anføres det at anlegget neppe vil lønne sig i forbindelse med annen bakning enn knekke, brød, men man behøver jo ikke av den grunn opgi tanken på også i vårt land å få nyttiggjort s ig litt av de 8 millioner liter sprit so m hvert år trekker ut av bakernes skorstener. Det

gje lder bare å konstruere apparatet som skal til, og s iden s tole på Vinmonopolets velvilje. For i siste instans er det det som har avgjø, relsen

Slutt opp om bakermesterorganisasjonene

I tider som disse gje lder det å holde sam• men. Dette angår ikke minst landets bakeri• drivende. Brødet er også i dag vårt vik tigste næringsmiddel, og publikums interesse er i særlig grad rettet mot dette næringsmiddel i disse tider Det samme gjelder våre myndig, heter. Brød skal skaffes i rummeli ge mengder og til rimelige priser. Alt dette er godt og vel, og det sikrer de

-Hjalmar A. Amundsen, Oslo

Etablert 1901 - Telefoner: 21249 :: 20243 ·:: 25604

Anbefaler sin spesialforretning for BAKERIER OG KONDITORIER

Kolonial En gros :: Tekn. kem. Fabrik

Syltetøifabrikk :: :: :: :: Krydderimølle

Bakeri~invenfar og verktøi Alle slags bakerimaskiner

bakeridrivende arbeide i bedriftene. Allikevel er det of te dissens mellem myndighetene og de bakeridrivende . Hver av partene ser sa• kene som dukkerop fra sitt synspunkt, og det er dessverre ikke alltid bakernes syn som leg , ges til g runn for n ye bestemmelser og nye regler. Bakernes interesse går i retning av å holde sine bedrifter fullt beskjeftiget, og slippe å s i op noen av sine folk. Dette er me , get vanskelig når f . eks . råstoffene fører til sta ndardiserin g av brødtypene. Bedriftene skal dessuten kunne bære sig Dessverre har det vært slik i de se nere å r at det er spesial, bakverket som har gitt fortjene s te. Efterhvert som spesialvarene, særlig finvarene, forsvin • ner, reduseres fortjenesten meget sterkt. Et bakeri, som med våre brødpriser i dag uteluk, kende skulde drive fremstilling av brød, vil meget snart være på konkursens rand.

Det er Bakermestrenes Landsforening o g Bakermestrenes Landssammenslutning som i disse tider ivaretar den samlede bakerstands interesser likeoverfor vå re myndigheter . Sta , dig holdes der møter, og det arbeide som gjøres har ført til flere gode resultater . Ba , kernes forhandlere har også stort sett vunnet både tillid og sympati hos myndighetene.

En

utsøkt chokolod e Et verdifullt næringsmiddel

Bakermestrenes Landsforenin g og Baker , mestrenes Landssammenslutning teller imid , lertid bare en fjerdedel av Norge s samlede bakerstand. De fleste bakerier i Norge holder sig med andre ord passive, og lar de organi• se rte rake kastanjene ut av ilden for sig. Men er dette riktig? Vil det i det lan ge løp gavne bakerstanden at så man ge mestre ikke er or • ga niserte?

Meld Dem inn i bakermestrenes organisa• sjo ner . Vær med i kampen for Dere s inter• esser i forvissningen om at Dere s forhandlere v il stå s terkere jo flere de har bak sig. La oss holde sa mmen som har felles interesser.

Hovedorganisasjonen for bakermestrene i Norge er Bakermestrenes Landssammenslut• ning. D en omfatter alle Bakermestrenes Landsforening omfatter de av Landssammen• slutningens medlemmer som også er medlem • mer av Norsk Arbeidsgiverforening. Med • lemskap i Arbeidsgiverforeningen er altså in• gen betingelse for å bli medlem a v Lands, sammenslutningen.

Innmeldelse til foreningene skjer til advo• kat E. Malm, Hieronimus Heyerdahls gt. 1, som ogs å gir alle oplysninger om kontingent og medlemsforhold.