Redaktør og forretningsfører: Ing. Leif Larsen. Teknologisk Institutt, Oslo - Telefon 30 880. Postadresse: Postbox 2614, Oslo St.H Medlem av Den Norske Fagpresses Forening Utgitt av Bakermestrenes Landsforening
NR. 5
A
LAnDSSAMMEnSLUTnlnG
INNHOLD : Situasjonen - O s lo Bakerlaugs årsberetning. - Bakermester Herman SmithSivertsen 50 år. - Drammens og Omegn s bakermesterforenings 45 generalforsamli n g - Trekk av bakerfagets nyere historieBakerm Landssammenslutnings landsmøte - Offisiell prisliste for salg av bakerv. i Oslo
Situasjonen
Forholdene i Nor ge i april og mai har vært høi.st forskjellige og lite oversiktelige. Admi• nistrasjonsstyrets myndighet omfattet til å begynne med bare et distrikt på Østlandet med Oslo og nærmeste byer . I andre deler av de besatte områder måtte det oprettcs egne administrasjoner for å f å nærin gs livet til å gå såvidt mulig på den mest tilfredsstil , lende måte. Det som kanskje har preget situasjonen mest er matfordelingen som i enkelte av distriktene for visse varers ved• kommende også har artet sig som man gel. Vi skal derfor i denne artikkel først og frem st gå inn på forholdene i de besatte områder, so m like fra begynnelsen av har ligget und er administrasjonsrådet. Dettes myndighet er jo efterhvert stadig utvidet og omfatter nu hele det sydlige Noitge ,som er besatt av tyskerne.
Som i alle krisesituasjoner er det spørs , målet om vår brødforsyning som først og
fremst optar si nnene . Dette brød so m av krisekomiteer og «er næringsek sper t er» søkes trengt tilbake; det er tross alt det som når tilstanden blir prekær viser sig å være hoved • føden likevel. Det som vi har manglet har jo i grunnen først og fremst vært vår nasjonale potet, som jo sk ulde være den som s kulde erstatte brødet. Dette sagt med all mulig respekt for poteter forøvrig. Vår kornforsyn , ing har gått forskriftsmessig inntil krisen inn• trådte. Våre myndigheter var foruts ee nde på dette område - kornlagrene er fylte . Alle • rede i september ifjor ophørte malin ge n av blandet sikt, og brødmelet innførtes samtidig som salget regulerte s. Nu er tilførslene stop• pet. Det gjelder å spare på det vi har, selv om vi skulde kunne klare oss med normalt forbruk i over et år. Ingen vet hvor lenge krisen vil vare. Det første skritt til en ytter, ligere drøiing av våre kornbeholdninger be , s tod i rasjonering. Denne trådte i kraft 22
TOMTEGATEN 21 B - 0 S L 0
april. Rasjonene må sies å være rikelige; 300 gr. mel, 240 gr. tørt brød eller 390 gr. mykt brød er en rasjon som i grunnen tilsvarer vårt normale forbruk. Riktignok inn gå r i de 300 gr. mel etc. også erter, bønner og gryn men på den annen side er det, for de som trenger det, anledning til å få rasjonen ytter• ligere øket med inntil 50 pct.
For bakerne v il imidlertid de nye utmalings: grader av melet, som man også har funnet å måtte gå til, vo lde s tørre vanskeligheter. For vanlig bakeribruk vil man ikke lenger få kjøpt fint mel. Til konditorvarer, samt wienerbrød og boller får man ennu 80 pct. av normalt forbruk . Dessuten vil man kunne f å fint mel til brød til syke som skal utleveres efter ordre fra læge eller til faste kunder som gi r tro • verdige oplysninger om diethensyn
Ellers blir det 3 meltyper i landet. 95 pct. hvetemel, 95 pct. rugmel og et 95 pct. brødmel bestående av 50 pct. hvete og 50 pct. rug. Utmalingsgraden for disse mel vil ikke ski ll e dem særlig fra sammalt mel. A bake loff, vørterkake, julekake og kavringer av et slikt mel vil selvfølgelig ikke bli lett. Så lenge man har lagre av siktet mel vil det være anledning til å bruke dette i slike spesialbakverk, men forsyningsdepartementet har truffet bestem, meise om at man av fint mel bare får bake op inntil 50 pct. av det normale forbruk , og det er forbudt å anvende fint mel i bakverk som efter sin betegnelse skal være fremstillet av andre melsorter. I realiteten vil det si at det ikke s kal blandes fint mel i brødmelet for husholdnin gsbrø d, eller i g rovbrød eller i
Colonialvarer - Mel Bak e riartikler en gros
TELEFONER
16356 - 27420
kneippbrød. Når bakernes la g re er opbrukt vil dette gi sig selv. Da får en ikke mere fint mel enn det går med til konditorbakverk, wienerbrød og boller, samt det som medgår til loff for syke.
Det er ingen tvil om at en lavere u t malings: grad av melet enn 95 pct. vilde gi publikum et bedre b r ød, og skape adskillige lettelser for bakerne. Man må jo også regne med at klien utnyttes bedre av dyr enn av mennesker, og dyrene skal også ha føde i denne tiden. Imid : lertid er det sikkert riktig å se tiden litt an og heller ta de største vanskeligheter til å begynne med, og så efterhvert lempe på for: holdet. Vi har grunn til å tro at myndig, hetene med hensyn til utmalings g radens fast: settelse ser det på denne måte, og bakerne har da også loyalt bøiet sig for dette og for: søkt å gjøre det best mulige ut av situasjonen. Et spørsmål som også er kommet i forgrun • nen er lønningene. Efter riksmeg lingsman • nens forslag av 15 mars, som er vedtatt av alle parter, skal bakerne fra før ste lønnings , uke efter 6 april ha et lønnstillegg på 4,5 pct. Dette er, i ethvertfall fore løbig, en bestem , meise som man har å bøie sig for
Forholdene har forøvrig medført at flere bestemmelser og lover har måttet settes ut av kraft. Dette gjelder f. eks. loven om brød , vektene, som jo bestemmer at husholdnings , brød og grovbrød skal selges i vekter på 1 kg. og 1h kg. Da hvert brødkortklipp gjelder for 65 gr. brød har man måttet fastsette brød : vektene slik at de er delelige med 65 gr. I Oslo er vektene på grovbrød, grislebrød og Ly saker
(TI D L. F C. BALL I N G & C 0 )
kneippbrød fastsatt til 1040 og 520 gr. Vek• tene på andre varer er også fastsatt overens• stemmende med dette pririsip.
Et spørsmål som også har vært oppe i Oslo er spørsmålet om grisling av husholdnings, brødet. Forsyningsdepartementet har stillet bakerne fritt i dette spørsmål og på et par møter i Oslo Bakerlaug hvor dette blev drøf, tet besluttedes det at bakerne kunde gjøre som de vilde med dette.
Forøvrig er det også utferdiget bestemme!• ser om baking av kjeks. Smørbrødkjeks, her• under også søte smørbrødkjeks, kan bare selges mot merker. Kakekjeks, bokstavkjeks, kjeksvafler og fylte kjeks er undergitt samme bestemmelser som konditorvarer.
Det kan også nevnes at potetmel, maka• roni, gylne havrenøtter, fylkesflokker, brent rug, japansk ris, hermetiske erter og Corn Flakes o. l. ikke går inn under rasjonerings, bestemmelsene, og således kan kjøpes uten merker.
For sukker til bakerier og kon di to rier gjel• <lei; de samme bestemmelser som blev fast: satt i september - 80 pct. av normalt forbruk.
Oslo Bakerlaugs årsberetning
(Fortsatt.)
Vårt laug kunde i desember 1939 feire sin 95,årige beståen.
Styret forberedte avholdelsen av en enkel fest i den anledning, men ved forespørsel hos medlemmene viste det sig at tanken for høi• tideligholdelse av stiftelsesdagen ikke vant tilstrekkelig tilslutning, hvorefter festen blev avlyst.
På vårt medlemsmøte 14 : 12. 1939 holdt ingeniør Leif Larsen foredrag om «Bakeri• maskiner» med lysbilleder.
Formannen redegjorde for Trustkontroll, kontorets seneste forskrifter og praksis over• ensstemmende med dem for bakerfagets ved, kommende, for Bakerutvalgets virksomhet og for hvorledes våre medlemmer slkude for• holde sig til de «frie» - ikke prisnoterte varer.
Ennvidere blev på møtet drøftet meltyper og brødsorter og advaret mot tilblanding av
D'herrer konditorer
og bakere
anbefales vårt anerkjente produkt BAKO (ligner honning) samt kryddcriblandingen KOLO for honningkaker.
BAKO og KOLO forhandles av firmaene: Søren lsvald, Oslo.
B. A. Minde A/S, Bergen
Chr. Christiansen Al S , Trondheim.
Nordnorsk Importkompani A / S, Tl.'omsø.
Opskriftsbok med veiledning etc tilstilles på forlangende
Næringsmiddelfabrikken
AGAS, ~edriksstad
Ths Gundersen
hvetemel i det almindeli ge husholdningsbrø<l (grislebrødet).
På møtet blev ogs å drøftet ønskeligheten av at det skulde være en nødvendig forutseb ning for avleggelse av svenneprøve at lær • !ingen hadde gjennemgått de særskilte lær• lingekurser for bakere på aftenskolene, som har vært ledet av ingeniør Leif Larsen. Sirku: lære til samtlige medierrimer herom blev ut• sendt senere.
Indeksreguleringen.
Efter inngående forhandlinger mellem Ar • beidsgiverforeningen og Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon for Riksmeglingsmannen, fremsatte Riksmeglingsmannen 4:1. 1940 for• slag om at tariffene i alle fag tilsluttet Norsk Arbeidsgiverforening blev prolognert ytter• ligere 1 år med visse indeksreguleringer. Ut, førlige sirkulærer til forklaring om forslaget blev tilstillet samtlige våre medlemmer. Man fant det ønskelig å få en lempning i forslagets bestemmelser for procentkjørere i Oslo, og optok derfor særforhandlinger herom, som førte til et efter omstendighetene tilfredsstil• lende resultat, forsåvidt som det av R. M.
Utmerket til rulling. Det gir stort utslag og et sprøtt og velsmakende bakverk.
foreslåtte procentvise tillegg for kjørere blev omgjort til et fast dyrtidstillegg kr. 6.- pr. uke.
Forøvrig blev Riksmeglingsmannens forslag gjorde 7 - syv - %, blev gjen nemført med tilbakevirkende kraft fral•l. 1940, for alle ar• beidere, også funksjonærer.
De herav følgende forhøielser i brødprisene blev av Bakerutvalget og Trustkontrollen vedtatt med 2 øre tilsvarende forhøielsen av mel prisene.
Efter dette er prisen på 1. kg. husholdnings, brød i Oslo til forbrukeren idag som overfor nevnt 49 øre, det høieste beløp siden 23,2 1926.
Visstnok var prisen på 1. kg. husholdnings , brød i O s lo som ovenfor nevnt 17.J 1938 også 49 øre, men prisen på daværende blandsigt var noe høiere (kr. 33.50.).
Vår Dameklubb holdt et vellykket møte med pakkeauksjon til inntekt for Finnlands• hjelpen 5,2. 1940
Den 20,2. 1940 holdtes, efter vår innbydelse , konferansemøte med Frihandlernes Forening. Som våre representanter deltok i møtet d'hrr . A. Hansen, H. Gimle, E. Nordby og Oberst , løitnant Hansen. - Man blev enige om å søke
Trustkontrollkontoret i forening for om mulig å finne utvei til regulering av forhandlergodt: gjøre lsen for å imøtekomme Frihandlernes ø n ske om en forhøielse av denne.
Draktgodtgjøre/sen
Sve nnen es ho ve dor ganisasjo n hadde frem • satt forlange nde om forhøielse. Efter forhand: linger blev im idle rtid resultatet at forlang : endet blev frafalt, idet vi påvi ste at godb gjøre lsen kr. 12. - pr, m å ned fremdeles var fullt tilstrekkelig til å dekke sven n enes ub gi fter med draktholdet se l v und er det nu, være nde forhøiede prisnivå.
Ved årsski ftet 1939 - 40 uttalte vi i vår be 0 retnin g til 0 H. & I. F. bl. a følgende: «I nntil krigsutbruddet 1. september va r
SØREN ISVALD
Etablert 1906
Spesialforretning en gros for bokerier & konditorier
forholdene i bakerfaget rolige, ingen l ø nn s• revisjoner og ingen større forandring av prisene på mel og andre råstoffer, omend en tendens til prisstigning nok kunde merkes. Krigsutbruddet forandret jo for: holdene totalt: råva r ene steg, også Statens Kornforre tnin gs melpriser, som blev på• lagt 7-10 % pr. 31 oktober ...
Først efterat bakerne i 2½ måned hadde arbeidet med stadig stigende pr iser p å a ll e råvarer, fikk man T.K.s tillatelse til en beskjeden prisforhøielse. I den for• løpne tid var mange forretninger naturli g: vis påført ganske betydelige t ap, som især for de mindre kapitalsterke har vært ga nske følelige. Dertil kommer to andre momenter som tynget fagets øko nomi ytter li gere :
Alle slags bakeri og konditorimaskiner fra de ledende fabrikker. - Kalor Oljefyringsan-
RÅ D H USGT. 4 • OSLO • TELEFON 20128 • 14282 legg. Baker og Konditorovner.
Bruk
Stabilt rtzel og kraftig mel
ES SENSER
De har Freia , produktenes anerkjente høie kvalitet.
ROM
VANILJE MANDEL
C ITRON
Ved salg i litervis er prisen f.t. kr. 12.50 netto pr. liter.
1. Mange husmødres økede opkjøp av mel under den krisestemning som var merk• bar iallfall i september. Dette førte igjen til øket bakning i hjemmene, man måtte jo bake op de forholdsvis store melbe• holdninger for ikke å få sitt mel ødelagt. Dette siste har igjen vært meget merkba r t ved mindre omsetning av bakernes pro• <lukter, selvom de t nok alltid går så at publikum vender tilbake til fagmessig til• virkede varer, når de har prøvd hjemme• baksten en stund.
2. En erfaring gjør bakerne alltid når prisene går op: omsetningen går momentant og ganske sterkt ned. Dette har man også følt denne gang. Årets siste måneder var altså preget av be• tydelig høiere driftsutgifter, som ikke blev dekket ved utsalgsprisene, og dertil betydelig minsket omsetning.
Oslo, d. 11. mars 1940 . L. Rolfsen formann.
E. Malm.
A KTI EMØLLE
Bakermester
Herman Smith-Sivertsen 50 år
Bakermester Herman Smith,Sivertsen fylte 60 år den 17. mai. Bakermester Smith,Sivert • sen overtok efter flere års arbeide i sin fars bakeri i Bergen dette som enedisponent i 1912. Ved sin store dyktighet og arbeidskraft har han arbeidet denne bedrift op til å bli en av landets største og mest moderne forret • ninger i bransjen. Bakermester Smith,Sivert • sen er en stridens mann, som gjerne har vært i opposisjon til og gjerne har villet ha opposi • sjon fra andre. Hans klare logikk og sans for realiteter har alltid skaffet ham både venners og motstanderes respekt. - I organisasjons~ arbeidet har han i vesentlig grad ofret sig for Ber ge n Han var formann i Bergens Baker• mesterforening i flere år og har alltid vært et av foreningens mest interesserte medlem • mer. Også i Bergens Håndverkerforening har han gjort sig gjeldende i meget sterk grad og har i de seneste år som formann vært en
bærende kraft. Utenfor faget er Smith,Siverb sen sterkt interessert i sosiale tiltak av alle s lags. Han har f eks. vært sjelen i arbeidet for småindustrisaken i Bergen og har også ellers latt sin arbeidskraf t komme forskjellige tiltak tilgode. Personlig er Smith,Sivertsen en meget sjarmerende og omgjengelig mannsom dog biter fra sig når høve foreligger, hvilket passer for en mann med så utpregede og bestemte meninger som han har.
For bakerfaget har han vært av dem som har gitt faget anseelse og respekt og Norsk Bakertidende vil gjerne sende sin fødselsdags, hilsen, om enn denne grunnet forholdene er noe post festum.
Drammens og omegns b a kermesterforenings 45 . generalforsamling
{)mier ledelse av formannen bakermester Thor Svang avholdtes generalforsamling den 24 februar.
Ifølge dagsorden leste sekretæren beret , ningen for åre t og av denne fremgikk blandt annet at det har vært avholdt 7 styremøter og 7 medlemsmøter. Foreningen har 19 medlem , mer, 17 av byens bakeridrivende er ikke med, lemmer. Det har vært avlagt 2 svenneprøver i konditorfaget, ingen i bakerfaget.
Kassereren leste regnskapet og blev gitt decharge .
Va l g: For tur til å gå ut av styret var,
Kjøp
TOU MØLLE
STAVANGER
sa får De et kraftig, godt hvetemel
bakermestrene Hans Sørum, Johs . Knutsen og konditor Einar Andersen Samtlige blev enstemmig gjenvalgt. Likeledes revisorene Hans Aamodt og E. B. Bakke.
Styret blir således bestående av Thor Svang form., Johs Kn u tsen kasserer , Leif Thoen sekr., Hans Sørum og Einar Andersen styre • medlemmer . Varamenn G. Gabrielsen og A. Amundsen.
A IKTI E S ELS KAP ET
Avd elingskontor i Oslo: Brogt. 3 a · Tlf. 13278
Bruk vårt Bi ø r ne m e I daglig
De har både øko nomisk og faglig fordel av det. Anbefales spesielt i det nye «krisebrød », da det gjør bakverket lysere, og mere holdbart. Forøvrig anbefales alt i bakeri ~artikler.
De bakere som bruker
Kornmo hvetemel
alene vet at det lønner sig. Hvis De ikke gjør det, forsøk det i Deres og vår interesse. Kornmo er bakernes hvetemel.
MOSS AKTIEMØLLER
Prøvenevnder :
Thor Svang og Hans Aamodt, varamann A Amunsen (bakerfaget).
Bøhm og Andersen ,varamann L. Ludviksen (konditorfaget).
Kalkulasjonskomite:
Ei nar Andersen og E. B Bakke for konditorf. og Fjerdingstad og Aamodt for bakerfaget.
Eventuelt:
Formannen refererte s krivelse fra Einar Andersen, som foreslår foreningens navn forandret til «Drammen & Omegns Baker & Konditorlaug ». Forslaget blev ved avstem• ning enstemmig vedtatt. Dog så lede s at nav• net ikke forandres før på neste genera lfor • samling 1941.
Formannen foreslo kr. 100.oo bevilget av foreningens kasse til hjelp til Finnland . En: stemmig vedtatt. Samtidig blev det blandt de tilstedeværende innsamlet kr. 150.oo til samme formål.
Efter at en del indre anliggender var blitt behandlet blev generalforsamlingen hevet. (sekr.)
Trekk av bakerfagets nyere historie i Norge
Ved dr. phil. Sigurd Grieg.
Efter reformasjonen blev bakerne i Norge organisert i laug. Den eldste norske baker: skrå vi kjenner er utferdi ge t for Bergen s bakere i 1597. Om laugenes oprinnelse fore• ligger det flere teorier, men for oss norske er det naturlig å minne om laugene s nære sam• menheng med de gam le religiøse gilder I Rouen, i London, i Vest,Tyskland så vel som i Danmark og Norge kalles de eldste laug for gilder, mens de annensteds kalles Innin g, Zunft, Amt eller metier. Laugene var preget av to faktorer som virket samtidig nemlig frivillig organisasjon og offentlig autorisasjon Et laug er som bekjent en g ruppe av hånd• verkere som er tilstått retten til å utøve en viss professj on i overensstemmelse med reg , ler som er utferdiget av kon ge makten eller de kommunale myndigheter. Ing en kunde bli svenn i et håndverksfag so m ikke hadde stått i lære hos en mester som var medlem av lauget og svennen skulde ha gjort svenne• stykke. Ingen kunde bli mester uten å ha utført et mesterstykke og dette skulde aner • kjennes av de. øvrige mestre. Fri konkur • ranse var et ukjent begrep, da alle pri ser blev fastsatt av laugets medlemmer For bakernes vedkommende blev prisene også kontrollert av de kommunale myndigheter .
GASSOPHETET INNSKUDDSOVN I STÅLKONSTRUKSJON
Den nye Zyklothcrm-gass-bakcrovnen i stå lkonstruksjon er økonomisk i drift, enkel å betjene, renslig og uendelig holdbar Ovnen kan også leveres i murkonstruksjon eller for c,ljefy r. Vi leverer forevrigt de mest moderne bakerovner for kull , gass-, o lje• og clcktr. fyring. Likeså bakeri• og konditormaskiner. Forlang ingeniørbesøk.
WERNER & PFLEIDERER A-S
Telefon 63840 - Oslo - Pilestr. 75 c.
Som det er blitt nevnt i tidligere artikler i «Norsk Bakertidende» blev nesten all baking i de norske byene i middelalderen utført av omvandrende bakstekoner som gikk omkring i husene og bakte for folk. En undtagelse danner dog de tyske håndverkere i Bergen som hadde sine egne laugsmessi g organiserte bakere.
I disse forhold inntrådte det en forandring i annen halvdel av 1500,årene de professjo, nelle bakere kom i arbeide i de fleste av de norske byene. Men de gamle vaner og skib ker hang seigt i. I 1597 klaget f. eks. bakerne i Bergen over at andre falt dem i næringen og i Stavanger er det i 1640,årene tale om «bakerne og andre som baker brød at selge» og det blir forbudt andre enn bakerne å bake «skonrogen brød til kjøbs» . Hertil kom den skarpe konkurranse som bakerne var utsatt for i form av innført brød. I begynnelsen av 1600,årene var det således i Tønsberg en skredder som innførte hvetebrød fra Rostock. Det har tydeligvis vært ganske anseelige mengder av brød som blev innført. I 1650-
VAKSDAL MØLLE BERGEN
Telegr.adr.: MØLLEN - Telefon 15010
54 blev det således til Bergen innført 201 tøn• ner pepperkaker og 5295 tønner hvetekav, ringer.
Som en følge av disse forhold var antallet av bakere ikke særlig stort i de norske byene i 1600,årene. I 1657 blev det bestemt at det skulde være 6 bakere i Trondheim og i Sta, vanger var det i 1604 to bakere og fra 1666 var det fem. I Drammen var det to bakere i 1665 og mellem 1661 og 1663 har det vært fire bakere i Christiania. I året 1657 blev det bestemt at Bergen sk uld e ha 16 bakere og i 1648 blev tallet fastsatt til 20. Både i Bergen og Tro ndheim var laugene lukket eller sluttet. En ny mester kunde da først nedsette seg når et av laugets medlemmer døde. Disse for, hold medførte at bakerne var forholdsvis veb stående folk
Bakerne var under langt strengere kontroll enn andre samtidige håndverkere. Av hensyn til brandfaren var det strenge regler for hvor , dan bakerovner og skorsteiner skulde være. Svært ofte klages det over at bakerne bakte undervektig br ød. Mulkten for dette var 8
ør tu g og 13 mark sølv foruten tap av brødet. I 1668 fikk således Isak baker i Stavanger denne straff «formedelst han 14 dager siden et grovbrød har for retten fremla som holder vel sin fulle vekt efter byloven, derefter et annet grovbrød av byfogeden hentet i hans hus som veier 12 lodd ringere».
Reidar Kjellberg fremhever at brødtakstene dengang blev regulert efter andre prin sipper enn nå. Man brukte den samme glideskala som hadde vært almindelig i de vesteurope, iske byene alt i middelalderen. Prisene var konstante. Bakerne bakte enskillingsbrød, toskillingsbrød og fireskillingsbrød, men vek: ten skiftet med kornprisene. I Bergen var det 6 menn som var opnevnt til å regulere brød: prisen efter innkjøpet av melet, i Stavanger blev det satt op skjemaer hvor vekten blev fastsatt efter en glideskale, med stigende kornpriser sank brødvekten.
I laugsartiklene av 1683 blev det bestemt at taksten på brødvarer skulde settes fire ga n ger i året. Det blev samtidig utarbeidet en stor tabell hvor prisen var utregnet i forhold til varierende kornpriser.
Det var tre bakerlaug i Norge nemlig i Christiania, Ber gen og Trondheim, men ut< vik lingen i disse var noe forskjellig. Ved et privillegium av 23. april 1744 fikk bakerne i Bergen større rettigheter enn noe annet laug i landet. Dengang var det 28 mestre i byen men tross store betenkeligheter gikk regj e: ringen med på å se nke antallet til 24 mestre. Hilmar Sfigum har vist at dette påbud ikke· blev overholdt s lik at det i 1758 var 29 mestre og først i 1776 var man nede i et antall av 24, men noen år senere i 1786 var tallet 25. Efter år 1800 slo den opfatning igjennem at retten til håndverksmessig baking var knyttet til 24 priviligerte bakergårder. Stigum peker på at denne opfatning delvis kan støtte sig til privi : legiets ordlyd. Dette førte til at Bergens bakerlaug ikke fulgte med i den almindelige laug so pløsning i 1869, men blev stående helt til 1894.
Med merkantilismen og den franske revolu: sjon kom nye og frie tanker inn, og synet på lau gsves enet blev et annet enn tidligere" Over alt i Vest,Europa reiste det sig i slutten av 1700, å rene en sterk opposisjon mot laugenes tyranni. Derfor se r vi at grunnloven av 17. mai 1814 i prinsippet fastslår nærings frihet. Alt i 1816 kom det første forslag om en reform av laugene og i 1824 forelå det første forslag fra regjeringen om laugenes ophevelse.
Alt tidligere var håndverkerne begynt å føle vanskelighetene ved den vo ksende opposisjon mot laugene. I 1821 ser vi således at Christi: ania Bakerlaug ber Stortinget om igjen å sette laugsartiklene av 1693 i kraft. Lauget klager over at høkerne og marketendere tar arbeidet fra dem. c<Thi hvo skulde købe brød naar de fleste av dem som skulde købe det de selv bager til udsalg»
Regjeringsforslaget av 1824 fremkalte en s torm av protester fra håndverkerne over hele landet: Dette førte til ny utsettelse og først i 1839 blev loven om laugsvesenets op: hevelse endelig vedtatt av Stortinget og sank: sjonert av kongen. Laugene blev ikke ophevet straks, det blev fremdeles laugstvang for nye mestre, men det blev utrykkelig bestemt at ingen nye laug skulde oprettes og at de gamle skulde opheves n år den siste av de mestre som levde i 1839 var død. Slik kom en hel rekke lau g til å fortsette helt til 1869 og som nevnt blev Bergens bakerlaug først ophevet i 1894. Håndverksloven av 1839 innførte dog
DEii BESTE M4RG4Rl111
nykjernet og kontrollert leverer
KJØKKENFORSVNINGEN Al s
TtLEFON 71876
PRØI/ DEii
enkelte reformer. Håndverket p å bygdene blev frigitt og læret va n gen blev ophevet slik at i fag hvor det var lau g kunde enhver bli svenn som fant en mester som var villig til å ha ham . I fag hvor det var laug skulde man fremdeles utføre mesterstykke for å få bor • gerskap, mens det i andre fag bare blev krevet ferdighet i tegning og attest for duelighet fra to troverdige menn Endelig var det også noep fag hvor man kunde få borgerskap uten videre bare man kunde skrive og regne noen • lunde feilfritt.
Den uheldigste følge av lau gsvesenets op, hevel se var den sterke tilbakegang i den fag, li ge dyktighet som den utstrakte næringsfri, het bragte med sig . Til tross for den nye tid man levde i fulgte håndverkernes utdan • nei se stadig de gamle linjer, hvilket blandt annet medførte at læreguttene ofte blev mis, brukt til annet arbeid enn det rent faglige, s lik at de ikke fikk høve til å besøke tegne, skolene eller andre aftenskoler. Den lange arbeidstid, i almindelighet 12 timer daglig virket sløvende både på læregutter og sven, ner slik at det blev liten tid eller kraft igjen
til annet enn å gå på vertshus. Det ser vi best av Albert Kjørboe Trapnes' skildringer av arbeidsforholdene i Christianias bakerier så sent som i 1860,årene.
Det heter hos Trapnes: «D a jeg senere kom til Kristiania, fikk jeg først den riktige forståelse av hvilken tung trist livsgjerning jeg hade viet mig til. Her begynte for alvor den lange mørke natt som jeg vel med rette kan kalle «nattarbeidets mørkeste tid ». De fem før ste dager i uken gikk man i gang kl. ti om kvelden, altså p å den tid da andre ustraf c fete mennesker gikk til sengs, og uten noen ordinær hviletid holdt man det gående til middag neste dag . Lørdagsbakningen begynte fredag eftermiddag ved 4- 5,tiden og fort • satte uavbrutt til ut på eftermiddagen lørdag . Man kan lett regne sig til hvad det blev igjen a vdøgnet til hvile og fritid under de forhold Fritid til virkelig rekreasjon og til underhold , ning av verdifullere art blev der ikke. Den adspredelse man kunde få og som i all fal l de yngre absolutt trengte til for i noen grad å bøte på den triste tilværelse var da å søke de tarveligere forlystelser, som dansesalonger og
Hjalmar A. Amundsen, Oslo
Etablert 1901 - Telefoner: 21249 :: 20243 :: 25604
Anbefaler sin spesialforretning for BAKERIER OG KONDITORIER
Bakeri:inventar og verktøi:: Alle slags bakerimaskiner
W-El-ET
SOM BRUl(ES
DET .1EVME
OG LETBAKTE MEL FRA
CHRISTIAMSSAMDS HdLLER
lignende og det hendte desverre ikke så sjel: den at de iherdigste i denne sport gav avkall på enhver hvile og gikk like fra moroa og til arbeidet i bakeriet.
Var arbeidstiden lang var til gjengjeld løn: nen liten og lett. Foruten kost og losji som alle hadde på stedet den tid fikk nyutlærte svenner 7 mark og mestersvenner 8 å 10 mark uken. Når man med en sådan fortjeneste skulde klæ sig noenlunde anstendig, sørge for vask av alt sitt tøi og ha utlegg til alle andre små fornødenheter blev det ikke meget igjen hvorfor man kunde skaffe sig noe av livets gleder.» (Farts.)
Bakermestrenes Landss ammenslutnings landsmøte
Av forståelige grunne vil det planlagte Landsmøte i Bergen 4. og 5. juni måtte utset• tes. Idet dette skrives er det ennu ingen ordi, nær postforbindelse mellem Oslo, Bergen og Trondheim, og kommunikasjonene stiller sig også hindrende i veien for noe landsmøte den aller nærmeste fremtid .
Offisiell pr is t a riff for salg av bakerv a rer i Oslo .
Priser for brødvarer, bakt av det nye mel. I. Større brødsorter
Vekt stekt
Grislet rugbrød ........ 1040 gr. -))- ........ 520 »
