Redaktør og forretningsfø rer: Ing. Leif Larsen. Teknolog isk Institutt, Oslo - Telefon 30 880.
Postadresse: Postbox 2614, Oslo St.H
Medlem av Den Norske Fagp r esses Forening
NR. 5
M A 1939
Utgitt av Bakermestrenes Landsforening 38. ÅRGANG
INNHOLD : 100 års jubileum - Litt om bakerovner. - Samlet oversikt. - Grensen.Hovedstyremøte. - Oversikt over kornmarkedet
100 års jubileum
Den 27. april foregikk i all s tillhet et bakerjubi-le um i Oslo. Bakermester L. M Rolf se n , Landsforeningens viseformann og O s lo B a-
kerlau gs formann, kunde den da g feire s itt firma s 100 års jubileum .
Den 27 april 1839 kunde de go de Christiania-borg ( re lese i dagens avis en meddelel se underte g net S. Ro 1 f s en. Han kunngjor,de at han hadde fått borgerskap so m bakerme s ter i b y en og at han s to d i begrep med å å pne et utsalg av «a lmindeli.ge christianiensiske brødsorter ». Når noen dager var gått og han var kommet igan g v ilde han også kunde motta bestillinger p å bergensk br ø d og thebr øi d «av udmerket bakning». Han bebuder at hvis han får g'O'd sø knin g efter dis se bergenske spesialiteter vil han se nere kunne cc prestere samme uten bestillin g». Han gi r uttr yk k for det h å b at han s ted se skal kunne tilfredstille enhver der v il hedre ham med sin søkning. Utsalget skulde å pnes i kj ø bmann Walters forri ge gård i Storgaten, inngang gj enn em gården.
S. Rolf se n , eller Sven Rolfsen som hans fulle navn lød kom fra Bergen og var sønn av Eiidsvollsmannen Jens Rolfsen. Det viste s ig snart at hans håp om å kunne tilfredss tille sine kunder ikke var forfengelig Forretningen vokste og efter noen års forløp bygget han egen gård på Egertorvet, · der hvor B ø nderne s Bank nu holder til, og flyttet forretningen dit. Han vant også hurti g en s terk posisjon blandt sine kolleger i byen. Ved S v en Rolfsens død gikk firmaet for en tid over til en slektning av ham , H. A. Brun, - en onkel av Landsforeningen s se nere formann av samme navn - men kom efter noen års forløp atter tilbake til Rolfsenfamilien, idet Sven Rolf sens nevø, b a kermester L a rs Rolfsen overtok forretningen og eiendommen på Ege rtorvet i 1885 Efter ham har firmaet sitt navn, L. Rolf se n. Ef ter Lar s Ro lfsen s d ø d i 1919 har bedriftens tradisj oner vært ført vi d ere av han s sø nn , den nuvæ rende innehaver, bakerm es ter Melchior L iljedahl Rolfsen. Efter at eiendommen på Ege rtor vet var blitt ove rtatt av B øn derne s Banak flyttet han til Grønland h vo r firmaets nye eiendom blev ekspropriert av kommunen i 1934 av hensyn til reguleringen i forbindelse med a nlegget av Grønlands torv.
Sam me år fl y tt et Rolf se n s Bakeri til sitt s tore tidsme ss ige anle.gg p å Dælenen ge n.
De for s kjelli ge innehavere av firma e t har også på annen måte g jort sig g jeldende i e n gra d som gjør dem fortjent til den posisjon de i tiden s løp har hatt blandt s ine kolle ger.
Firmaets g runnle g.ger, bakermester Sven
Rolfsen, er også s tifter a v Kristiania B akermestres Forening. Han var forenin ge n sdet nuværende O s lo Bakerlaugs - formann i de første vanskelige år.
Bakermester Lars Rolfsen var et fremtr edende medlem b å de av Kristiania Bak ermestres Forenin g og av Bakermestren es Landsforening. Han var med og stiftet sistnevnte. Han va r s jelden elskverdig og en ve nn ese l mann , og hans va rmhjer te thet ga Y s ig uttr y kk i s tore donasjoner til Bakerm es trenes U nder s t ø ttelse s kasse .
Han s sø nn , Melchior L. Rolfsen , har i fullt mon tatt op arven fra fedrene, og så når det g jelder organisasjon s arbeidet. Han er for
Lars R o lf sen
D'herrer konditorer
og bakere
anbefales vår t anerkjente produkt BAKO
(ligner honni ng) • samt , krydderi blandingen KO LO for honningkaker
BAK O og KOLO forhandles av firmaene :
Søren Jsv1 ld , Oslo
B. A. Minde AIS, Bergen
Chr Ch ristiansen A l S, Trondheim.
No rdnorsk Importkompani A / S, T /' omsø.
Opskriftsbok med veiledning etc tilstilles på forlangende. ·
Næringsmiddelfabrikken
,AGAS, Fredriksstad
Ths
Gundersen
M. L. Rolfsen
t iden, i annen periode , formann i O s lo Bakerlaug, har i flere år vært viseformann i Bakermestrenes Landsforening, og er medlem av s tyret i Håndverkets Arbeidsgiverforening, foru ten andre tillidshverv.
Litt om bakerovner
De bakerovnstyper som anvendes mest i vårt land er de direkte fyrte ovner eller vedovnene, kanal.ovner eller underfyringsovner, rørovner, og magasinerende elektriske ovner.
De direkte fyrte ovner (fig . 1) kan regnes so m urtypen av bakerO'vner. Det er hvelvbyggede ovner hvor hvelv og herd danner meget kompakte magasin for varmen. Fyringen foregår på selve herden , hos oss fyres vesentlig med ved. D e kan også bygges for kullfyring og der må -da anvendes spesielle ris t er for denne fyring. Di sse ovner faller tungvinte fordi fyring og skyvning er avhengig av hverandre. Når fyringen er slutt, rakes aske og uforbrente bestanddeler ut og ovnen må feies med en våt visk før skyvningen kan foregå. Som regel kan et par skyvninger foretas mellem hver fyring. Det avhenger for øvrig av magasinets størrelse og bakverkets art. Baketeknisk sett har disse ovner et for bakningen gunstig temperaturforløp. Vi har her i regelen kraftig varme ved skyvningen, og temperaturen synker langsomt mot slutten av bakningen. Brensel sut nyttelsen ved disse
SØREN ISVALD
Etablert 1906
Spesialforretning en gros for bokerier & konditorier
Alle slags bakeri og konditorimaskiner fra de ledende fabrikker. - Kalor Oljefyringsan-
RÅDHUSGT. 4 • OSLO • TELEFON 20128 • 14282 legg. Baker og Konditorovner.
ovner er imidlertid ikke så bra , ,og meget varme går tapt i ma gasinet når ovnen er ute av bruk, f . eks. fra lør,dag til mandag . I de senere år er man i stor utstrekning gått over til å fyre disse ovner med oljefyring. Det har vist sig å være gunstig. Oljen utnyttes langt bedre enn kull og ved, idet den brenner uten sotning eller slagging. Oljefyring på disse ovner· blir derfor også meget ren sligere. Da oljen brenner med en intens varme, foregår opvarmningen meget hurtig, og betjeningen av ovnen faller derfor ogs å lettere.
Kanalovner (fig. 2) har den fordel fremfor de direkte fyrte ovner at fyringen foregår på
et spesielt fyrsted, adskilt fra bakeherdene Som regel anordnes to herder over hverandre . De varme fyringsgasser går i kanaler som ligger i de magasinerende stenmasser over og under herdene. Disse stenmasser mottar og magasinerer varmen. Fyringen m å som regel foregå dagen før ovnen skal brukes for at varmen skal utjevnes i magasinet. For øvrig er de store magasin ovnenes svakhet, idet ovnen blir lite elastisk, d. v. s. på grunn av det store magasin får man en altfor stabil temperatur i ovnen. Ved kanalovner kan man derfor ikke få det gunstige temperaturforløp i ovnen som ved de direkte fyrte ovner. Man
2
Fig.
mi derfor i høiere grad tilpasse brødtypene til ovnen - man må med andre ord innrette s ig efter ovnene, og det er ikke alltid heldig Rørovner (fig. 3) er en ovnskonstruksjon hvor varmen overføres til herden uten anv endelse av magasin . Rørovner bygges , i regelen i 2 etasjer Over og under hver herd legges rader av stålrør, og hvert rør er gjens veiset i begge ender og fylt til 1/.3 av sitt v olum med vann. Den ene ende av rørene føres gjennem en murvegg til fyrstedet og rørenes heteflate tilpasses avstanden fra selve fyren. Rørene ligger med svak helling mot fyren, slik at rørendene her alltid er fylt med v ann. Når rørene opvarmes, fordamper vannet, dampen a vg ir sin varme gjennem rørene til herden , kondenseres til vann, som atter
fordamper. På grunn av den høie temperatur står rørene under særlig høit trykk.
Herdene kan anordnes uttrekkbare, og dette letter i høi grad skyvningen. Fordelen ·ved disse ovnene er at de reagerer meget raskt på opfyring. De er derfor meget elastiske og temperaturforløpet under stekningen kan lett reguleres. Dessuten blir de økonomiske, da man ikke behøver å fyre mere enn man har bakning til. Magasinerende ovner må ha magasinet i temperatur, og dette krever nesten samme varme enten der skal bakes lite eller meget.
Rørovner fyres i regelen med kull, men oljefyring lar sig lett tilpasse også disse ovner
Rørovner forsynes ofte med en tredje herd s om utnytter fyringsgassene s om en kanalovn.
«Viennara» knade- og blandemaskine Denne maskin gir stort deigutbytte, bruker ~ite kraft og er på grunn av sin robuste bygning overordentlig holdbar. Leveres i 8 størrelser for deige fra 12 til 520 kg. Forlang vår bakerikatalog
WERNER & PFLEIDERER A-S
Telefon 63840 - Oslo - Pilestr 75 c
Elektriske ovner er ovner hvor varmetilførselen foregår vedl elektriske varmeelementer i rekker under og over hver herd. Da elektrisk dagstrøm er kostbar, og det derfor gjelder å utnytte nattstrømmen som ofte kan fåes betydelig billigere, bygges elektriske ovner som regel magasinerende som kanalovner, og varmeelementene avgir sin varme til magasinet. Ovnene blir derved like lite elastiske som kanalovnene. Men den elektriske fyring slår alle andre fyringsarter i renslighet, og de elektriske ovner tar betydelig mindre plass enn kull- eller vedfyrte.
For å . få greie på hvor meget av denne varme utnyttes til brødet, må vi vite hvor meget varme som behøves for å steke et brød. Ved forskjellige beregninger er man blitt stående ved at der til stekning av et brød medg å r ca. 250 kalorier . 1 kg. stenkull gir 7000 kalorier. Teoretisk skulde det derfor være mulig å steke 7000 : 250 = 28 brød med 1 kg. kull Selv med riktig gode ovner opnåes ikke på langt n æ r denne utnyttelse av brenslet.
hvetemel
De bakere som bruker Kornmo
alene vet at det lønner sig. Hvis De ikke gjør det, forsøk det i Deres og vår interesse. Kornmo er bakernes hvetemel.
MOSS AKTIEMØLLER
En stor del av den varme brenslet utvikle r går tapt i form av varme og uforbrent gass i skorstenen, en del tapes på risten i form av uforbrent kull, og en stor del tapes ved varmeledning og varmestråling. For å redusere disse tap må bakerovnen isoleres meget godt. Forbrenningen bør dessuten foregå med gunsti g lufttilførsel. Og ovnens fyrsted, ikke minst spjeld o.g fyrdører må være i god stand. Av nedenstående tabell vil vi se varmeutnyttelsen og varmetapene spesifisert for d e ovner vi har omtalt:
Av denne tabell i forbindelse med tabellen ove r varmeverdiene av forskje lli ge brennmaterialer kan vi slutte oss til hvor meget av disse brennmaterialer som må anvendes for bakning av 1 kg . brød ve d forskjellige ovnssys temer
1 kg. br ød behøver til stekning:
Utnyt tels e i prosent 8 36 24 36 60
Kaloriforbruk 3115 690 1040 690 430
Stegk ull i gr - -· 145 95 -
Ve d i gr
Olje i gr.
1036 - 350 230 -
I - 69 - -E lektrisitet i K .Wh , - - - 0 50 '
Disse t abe ller refererer sig til sammenlignende forsøk ved forskjellige ovner. Slike forsøk kan gi e n del avvikende resultater. Utnyttelsen av bakerovnene spiller således en større rolle for enkelte ov nst yper enn for andre, og dette må alltid tas i betraktnin g.
Forsøkene viser at den direkte fyrte vedovn fyrt med ve d utn ytter varmen meget s lett. Ved ol/efyring st iger virknin gsgra den med nesten det femdobbelte . Efter ve dovnen kommer
kanalovnene, -derefter rørovner og så elektri s ke ovner. For øvrig vil prisen på brenn.materia~ene ;spille en s tor rolle. Prisen på elektrisk s tr ø m v il dreie sig om 2 øre pr. KWh. For 2 øre får vi altså 864 kalorier, d. v s 432 kalorier for 1 øre. Prisen på stenkull er ca. 3 øre pr. kg., som gir optil 7000 kalorier. For I øre stenkull får vi derfor 2 333 kalorier Vi måtte altså ha en 5 ganger så s tor utnyttelse ved en elektrisk ovn som ved en kullfyrt før det blir like økonomisk å bruke elektrisitet som kull. Men her er ikke medregnet de store fordeler vi på andre måt er vil ha ved elektrisk fyring - so m lettvintere betjening, større renslighet og plassbesparende.
(Fortsettes.)
Samlet oversikt
over de almindelige dispensasjoner fra den midlertidige bakerlov av 4. juni 191 8 til overtids- , natt - og søndagsarbeide, som gjelder inntil videre.
Vi tror, at medlemmene av Bakermestrenes Landssammenslutning og Landsforening har interesse av å ha e n samlet opstilling over
Ut~økt.e rovoreren
overlegen kvolitet
Et viktig ledd i fremstillingen av kvalitetsprod uktet Freia Marsipanmasse er den omhyggelige sortering av mandlene. Kun utsøkte mandler brukes til
MARSIPAN MASSE
Garantert 2/3 mandler , 1/3 sukker - Leveres alltid frisk.
A/S FREIA CHOCOLADE FABRIK
VARE. MERKE
Hjalmar A. Amundsen, Oslo
Etablert 1901 - Telefoner: 21249 :: 20243 :: 25604
Anbefaler sin spesialforretning for BAKERIER OG KONDITORIER
Bakeri::invenfar og verktøi:: Alle slags bakerimaskiner
alle de dispensasjoner, som nll - april 1939gjelder.
Vi hitsetter derfor denne fortegnelse, som bakermestrene bør opbevare til fremtidig bruk :
1. Almindelig dispensasjon til sur- og hev/egnin g og ovnsfyring på søn- og helligdager av 11 oktober 1918: til «å foreta s ur- og hevlegning og ovnsfyring på søndager og andre helgedager i tiden mellem kl. 6 og kl. 8 em.
Brukt Vannrorsovn
Komplett armatur og rør til 2 X 20 platers ovn.
Billig til salgs.
Et av de beste tyske merker.
Henvendelse
Tillatelsen er betinget av, at arbeidet i det nevnte tidsrum fratrekkes i ve dkommende arbeiders arbe idstid den følgende dag med sin dobbelte lengde. »
2) Alminde/ig dispensasjon angående arbeidet bakeriene , utstedt av Socia ld epartementet 19. oktober 1918:
«Departementet tillater at der arbeides i bakeriene natt til juleaften fra kl. 10 aften, når arbeidet avsluttes kl. 2 mrddag juleaften og på betin ge lse av at arbeiderne er villige til å utføre nattarbeide o.g at arbeidet i ne vnte tid s rum inndeles i 2 skift a 8 timer .»
3) A lmindeli g dispensasjon av 11. april 1919 fra Socia/departementet:
«Me d hjemmel i siste avsnitt i § 1 i den midlertidige lov av 4. juni 1918 om arbeidstiden i bakeriene tillates landets bakerier inntil videre tirsdag og onsdag før skjærtorsda g, p åskea ften og de to virkedager før juleaften å anvende overtidsarbeide i 2 timer pr. dag utover den i lovens § 1, 2net avsnitt nevnte lengste arbeidstid av 9 timer.
«T illatel sen meddele s på betingelse av, at arbeiderne er villige til overtidsarbeide og at dette utføre s innen det i loven bestemte arbeidsdøgn.»
4) Dispepnsasjon av 10/4 1924 for p åskeaften. Socialdepartementet tillater inntil videre de bedrifter som er tilsluttet Bakermestrenes Landsfor e ning å holde arbeidet i bakeriene i gang fra langfredag aften kl. 10 til påskeaften kl. 2 em. på betingel se av at arbeiderne er villige til å utf øre nattarbeide og at lovens bestemmelser om arbei1d s tidens len g d e og hviletid overholdes.
Heloutomoti~ke bokerimo~kiner
Fr. Winkler
Willingen-Schwarzwald
,,Fix"
Automatisk, lett instillbar utlangningsmaskin for rug-, hvete - og kneippbrød etc.
Der b ""
" T
Automatisk dele- og rundvirkemaskin for boller, rundstykker etc
Agent for Norge:
E. R. Osmund s en
Telefon 63840 - Pilestredet 75 c
Provisjon til videreforhandlere
5) Dispensasjon av 919 1937 for medlemmer av Bakermestrenes Landssammenslutning , Landsforening og Conditormestrenes Landsforening: til inntil videre å beskjeftige kjørerne med å bringe ut varer inntil kl. 18 jule-, påske- og pinseaften på betingelse av at lovens arbeidsti,dsbestemmelser for øvrig overholdes og at arbei,derne er villige til å utføre helgedagsarbeidet.
Dispen sasjone n gjelder kun (er bare nødve ndig for) kjørere som er ansatt i den produserende baker- eller konditorbedrift og som utelukkende lønnes med fast lønn. - De kj ø rere derimot, som er knyttet til utsalgss teder for baker - og konditorvarer, er efter Arbeidsgiverloven § 15, nr. 1, litr. d undtatt fra loven s søn- og helgedagsbestemmelser, således at dispensasjonen ikke var nødvendig for disse sistnevnte kjørere.
Kjørere som ikke utelukkende er lønnet med fast lønn (provisjonskjørere) går heller ikke inn under arbei1dervernlovens arbeidstidsregler.
Dispensasjonen må antas å ,gjel de allslags
VAKSDAL MØLLE BERGEN
T el eg r.adr.: M Ø L LE N - Telefon 15010
·utbringning, ,ikke bare ved kjørere, men også f. eks. ved visergutt, sykkelbud e. I. - Se herom Arbeidsrådets beslUJtning av 28. juni 1937.
6) Dispensasjon av 2419 og 21 110 1937 samt 1913 1938.
(cfr. skrivelse fra Social,departementet til Oslo Conditorlaug av 12/ 4 1938.) til arbeide inntil 3 timer på søndager og almindelige helligdager, og inntil 5 timer på konfirmasjonssøndager.
Dispensasjonen gjelder medlemmer av Bakermes1trenes Landsforening og Bakermestrenes Landssammenslutning og Conditormestrenes Landsforening og omfatter: «så danne arbeider, som nødvendigvis må utføres på søn- og helgedager, såsom fylling av fløtekaker og andre bløte kaker, glasering, fremstilling av iser o. 1. arbeider so m eUer vanlig tidligere praksis i konditorfaget blev utført på søn- og helgedager.»
Ifølge Socialdepartemen tets skr ivelse til Bakermestrenes Landsforening av 3/ 12 1938 omfatter dispensasjonen ikke de i arbeider-
evil M. C. anbefale sme fortrinlige merker A, B og C margarin. Disse merker har en stor bakekraft, og gir et s.prøtt ·- velsmakende wienerbrød ...
A/s MARGARINCENTRALEN
vernlovens § 16 pkit. 1, 2. avsnitt nevnte helligdager, nemlig tiden mellem kl. 15 juleaften til 2nen juledag kl. 22, og fra kl. 15 onsdag i påskeuken til langfredag kl. 22, og fra kl. 15 dagen før påske- og pinsedag til 2nen på s keog pinsedag kl. 22
7) Ifølge Socialdepartementets skrivelse til chefinspektøren av 9/ 2 1939 er «landets bakerier inntil videre tillatt «å begynne arbeidet kl. 4 om morgenen følgende da ger :
a) onsdag før skjærtorsdag , b) pinseaften, c) f astelavnslørdag.
Alt på betingelse av at arbeiderne er villige til å utføre nattarbeide, at arbeidstiden for den enkelte arbeider ikke blir over 8 timer, og at det i størst mulig utstrekning inntas ledige svenner til å utføre arbeidet.»
Dispensasjonen er gitt på foranledning av Bakermestrenes Landssammenslutnings andragende av 22 111 1938.
Leilighet~kjøp
Eltemoskiner, brukte, men omhyggelig og fullstendig reparert på eget verksted. Ser ut som nye, og goronteres som nye. Alle gryter fortinnet.
Artofex
for 300 kg. deig
3 gryter
Kr. 3000.-
Werner & Pfleiderer
for 300 kg . deig.
2 gryter
Kr. 2400.-
Hobomfo
for 250 kg. deig.
4 gryter .
Kr. 2000.-
Bertrom
for 250 kg. deig.
3 gryter.
Kr. 1800.-
Ab. Oslo
Grensen
Vi har denne ga n g bedt om bakermester Haakon Hansens mening om grensen mellem bakerfaget og konditorfaget. Haakon Hansen har vært med både i Bakermestrenes Landsforening og KondL tormestrenes Landsforening fra starten av
Når De spør om min mening med hensyn til s killet meUem baker- og konditorfaget , s ier herr Hansen, og om min tro på muligheten av endelig en gang å få etablert et såda nt skille , skal jeg for søke, så go dt je g kan å gi min mening til kjenne
For det første mener jeg, at det bør forsøkes ennu en gang på en fellesbeslutning, da vi jo representerer t o fug ifølge sve nn eplakaten
D e tt e sk ulde kunne or dne s n år forhandlerne ikk e vilde se sig blind på bagateller og ikke la egeninteresse ne få overhånd. Så'nne pirkerier vil kunne drive myndighetene så langt , at de tar saken i si n egen hånd o g tr ekker skillet so m de synes. Slik gikk det i Østerrik for ca. 4 år siden. Bakerne og k onditorene kranglet, som hos oss, om enkelte ubetydelig -
Stabilt mel
og kraftig mel
det er tidens løsen - det er vårt løsen.
Bruk derfor mel fra
;1~ Uibv.111 -
s it' L
FYRIN G SOLJE
heter. Ministeren og hans ekspedisjonssjef ledet det siste møte mellem partene, som ikke førte til noen enighet. Men neste dag overreskede's partene med at skillet blev dekretert i regjeringspressen som en fullbragt kjensgjerning, og der stod de, lange i ansiktene ute av stann til annet enn å rase. Den trøst de fikk bestod i at der ifølge håndverkslovgivningen va r ,anledning til på en rimelig måte å lære begge fag, og inntil de selv ha-dde kvalifisert sig i fagene fikk de holde kvalifisert hjelp . Hvis ikke øinene hos oss kan åpnes for fornuftige forhandlinger risikerer vi akkurat det samme hos oss med den samme begrunnelse.
For det annet mener jeg, at vi ikke må se bort fra forholdene som de nu har utviklet sig hos oss. Småkaker, hvoriblandt sorter som tidligere komiteer har trettet om, selges nu fra såkalte k~kefabrikke::- , og se lges i massevis over hele landet, til kjøpmenn, landhandlere og bevertningssteder. og går både bakernes og kc:mditorenes nese forbi. Isservering skjer i ne s ten annenhver port eller bod . Bløte kaker, som sku lde være konditorenes særbegunstigede eiendom, lages av alle kokeglade
damer over hele landet, takket være de deilige opskrifter i dags- og ukepresse og undras således fagets utøvere, mens disse tretter om forståelse av skillet mellem baker og konditorfaget.
Min mening er: Få en ordning istand så hurtig som mulig, og se litt stort på det fra begge hold. Vi må ikke glemme utviklingen. Nes ten ingen bakerbedrift kan undvære kakebakningen, og denne nødvendighet v il føre til at man underkaster sig læren i begge fag Utviklingen kan videre bringe det med sig i fremtiden at fagene ikke strides om forståelsen av hvem er hvem , men de glir av sig se lv over i hverandre . Vi som representerer beg ge fag, men som har bakerfaget so m hovedfa g forstår godt den annen part, men ser også hvordan utviklingen går i retning av at spes ialkonditorene utvikler s ig til rene restaurantvirksomheter. Den ideelle utvikling i fullkommengjørelse av konditorfa get følger vi med glede og beundring, - den annen, restaurantvirksomheten, li gge r helt utenfor vår interesses fære .
Og så til slutt må man ikke tape av syne den toleranse som må vises likeoverfor be -
Bjørn Piske- og Røremaskin
er moderne, kraftig og solid konstruert. Det er i Deres e g e n interesse å prøve en Bjørn Maskin før De tar bestemmelse om kjøp av Røre, og Piskemaskin. Leveres i følgende størrelser: 16-20-25 -40-60 og 90 liter.
drifter på landet og småsteder, som ingen levebetinge1ser får hvis kakefabrikkene kan selge deres produkter, og bakeren forbys å bake de samine varer.
I vårt intervju med bakermester W. B . Samson i marsnummeret blev antallet av spesialko~ditorier i vårt land opgitt til 4--5 stykker. Vi er gjort bekjent med at dette ikke er riktig idet det i Bergen skal være ca. 20 spesialkonditorier. Men Bergen står i denne henseende sikkert i en særstilling.
Hovedstyremøte
Bakerme-strenes Landsforening og Landssammenslutn ing holdt hovedstyremøte mandag 22. mai. Samtlige hovedstyremedlemmer og s uppleantene fra Oslo møtte. Av æresmedlemmene deltok herrene Haakon Hansen, Vv. B. Samson, Bernh. Jorfald, H. A. Brun og Joh. Kullerud. Dessuten var direktør Rich. Osmundsen og ingeniør Larsen til stede.
Av de saker som blev gjennemgått kan nevnes: Regnskapene som godkjendtes. Spørsmål om fellesreklame ved utgivelse av en brosjyre, oprettelse •av ernæringsinstitutt ved universitetet .og en redegjørelse for saken av direktør Rich. Osmundsen Videre behandledes spørsmål om forandringer av svenneplakaten, spørsmål om lærlingenes arbeidstid og undervisningstid, godkjennelse av in-
NASJONAL LØVE
En kvalitetsvare
De alltid kan stole på.
Kvalitetsmel g 1 r kvalitetsbrød
blandsikt hvetemel M. G. RI I S Ø EN B E R G E N
N. Vaskegang 2
PETER LARSEN &CO.~
anbefaler
RUGMEL OG GRØPSORTER
fra BAKKE MØLLE
God bakeevne - stort utbytte
strukser for organisasjonens tjenestemenn, forsåvidt de ikke må forelegges neste landsmøte, fastsettelse av tiden for neste landsmøte, og endel andre saker.
Møtet sluttet med en supe på Bristol for møtets deltagere.
Tiltagende anvendelse av Pektin .i hollandske bakerier
Det hollandske baker'blad skriver, at forbruket av Pektin er steget betydelig i den senere tid. Pektin er jo også et av våre beste gelemidler, som er fremstillet av de edlste råstoffer fra epler og andre lignende frukter, og fåes i handelen i pulverform. Man må ikke forveksle Pektinpulveret med gelatin- eller agarpulver, da disse .gelemidler er fremstillet av mose, alger og den såkalte Islandsmose. Som det rene og fine næringsmiddel Pektinpulveret er egner det sig utmerket til al slags gele til fruktkaker og terter, og det har den store fordel at -det kan tåle ovnsvarmen.
Etter en rolig periode i begynnelsen av måneden har det i den siste tid vært en sterk aktivitet på kornmarkedet med økede kjøp både til Østen og forskjellige europeiske land. Reaksjonen på børsene har imidlertid vært liten. Noteringene har i de siste dager trukket seg litt oppover i Winnipeg og noe mer i Chicago som også har vært påvirket av mindre gunstige meldinger om vårhveten.
Den tiltagende virksomhet skyldes delvis det regulære sesongmessige behov, men henger også for en del sammen med den politiske situasjon og ,de forholdsregler som er tatt i flere land for å sikre seg reservebeholdninger.
Den økede etterspørsel etter tonnasje førte til en betydelig stramning på fraktmarkedet og da spesielt fra La Plata hvor det
Spesialitet: ESSENSER
Telefoner : 11057 - 21557
Telegramadr: Stormlabor
Vil De sikre Dem God
Tel efone r: 825 15 • 824 10
~fy.te Maltkage
Lavt! 1f rtn Mallextrakl fra
fabriken.YACUUM" , lndregl!.trerel. ·
kjøp da fra:
A/SMaltextraktfabrikke",, VA CUUM"S rene maltextrakt
egner sig best til bakning av ekte maltkake Tlf.: 82515 • STATSKONTROLLERT. Tlf.: 82516
ble betalt bet y deli ge premier over minsterate ne.
Vi gjengir en del noteringer :
Hvete : ¼: I¼: 29/4:
Winnipeg pr.mai 60 7/s C. 60¾ C 63 C Chicago )) )) 67 7/s C 69 1/s C 73 3/s c. Buenos Aires » )) p.p. 7 04 p .p 7 04 p p 7 01
Belgia med hvete mot gummi og tinn for å s kaffe en reserve av disse råstoffer.
Rug:
Winnipeg pr.mai Chicago )) )) 41 5/s C 411/2 C. 42¾ c.
39¾ c 40 3/8 C. 41 1/s C.
I Statene har tørt og kaldt vær hatt dårli.g innflytels e p å vinterhveten og s inket såingen av vårhveten. Det første offisielle overslag over vinterhveten .lød på 549 mill bushels mo't fjoråret s 686 mill. og 560 mill. som gjennomsnitt for siste 10 år. Med den sterke reduksjon i vårhvetearealet er det lite sannsynlig at årets avling vil bli større enn de 700 mill. bushels som regnes n ø dvendige for 1 å rs forbruk innenlands. Imidlertid regner ma n med et overskudd av gammel høst på c a. 275 mill. bushels (ca 7 mill. tonn) og etter en llttalelse fra offisielt holl vil det i kommende sesong bli eksportert 100 mill. bushels (ca. 2,7 mill. tonn) idet der eventuelt vil bli bevilget de nødvendige eksportbidrag. I denne forbindelse kan nevnes at der også er fremkommet forslag om å etablere en bytteforretnin g med England, Holland og
Også i Kanada har våren hittil vært kold og skipsfarten på de store sjøer og St. Lawrence floden kunde av den grunn først åpnes i sl utten av måneden - 2 uker senere enn oprinnelig beregnet. Såingen av vårhveten er i full gang og forholdene ligger forholdsvis goidt til rette men gjennomgående trenges mer nedbør. Arealene blir sannsynligvis noe mindre enn i fjor.
Spørsmålet om minsteprisgaranti for hvete og et forslag om støtte til hvetedyrkere er for tiden under behandling i nasjonalforsamlingen og vil bli nærmere omtalt så s nart det foreligger en endelig avgjørelse .
Av de meldinger som foreligger fr.a de
Kjøp
Hvetemel Stjerne fra
c:5fnbefaler
Konditorikrem, fløte og nysilt melk
sa får De et kraftig , godt hvetemel
Herfra kommer det kjente hvetemel og r ugme l malt under streng sanitær kontroll.
AKTIESELSKABET
CHRISTIANSSANDS MØLLER
europeiske land fremgår det at 1det fremdeles bare er Jtalia og Ba l kan l andene med Romania i spissen som har lovende utsikter. Over mesteparten av Europa har det vært en periode med usedvanlig kaldt vær og i hele Vest-Europa synes utsiktene å være under det normale.
Om situasjonen i Sovjet-Unionen er det rnnskelig å danne seg noen bestemt mening. Et rykte vil vite at ,der har vært betydelige fros t skader i de viktigste vinte r hvetedistrikter Ukraine og Krim. Såingen av vårhveten er langt fremskredet.
På den sydlige halvkule er vårarbeidene i gang. Man regner med en red u ksjon i hvetearealene i Argentina for sannsynlig, men meget vil avhenge av regjeringens prispolitikk. Et forlydende vil vite at der av staten er ydet lån på i alt 6 mill. pesos til farmere som til gjengjeld forplikter seg t il omlegging av sine hvetearealer til gras.
Vi skal her i korthet referere et par nye vedtak av den engelske og belgiske regjering i forbindelse med spørsmålet om reservelagring av korn og mel.
AUBURN ST OK E R
Spesielle typer av kullstokere for bakerovner La våre ingeniører utarbeide et forslag for Deres bedrift
HAUKELID & FIVE Als
STORTINGSGATEN 30
Den engelske plan går ut på at beholdningene skal spredes best mulig over hele landet og fortrinsvis ,der hvor melet skal brukes. Provianteringsdepartementet vil bl. a. treffe avtale med de bakerier som er v illig til å gå til ekstra lagring av mel i tillegg til de ordinære beholdninger og betaler herfor en lagringsgodtgjørelse som noenlunde ·tilsvarer kr. 2pr . 100 kg. pr. år. Hvis en krig bryter ut bortfaller lagringsarrangementet automatisk og bakerne disponerer melet fritt. Der vil bli ført tilsyn med l agrene.
Den belgiske plan går ut på et arrangement med ide ordinære kornimpartører om en ekstraordinær lagring i Antwerpen av 75000 tonn korn. De forskjell ige importører lagrer et nærmere bestemt kvantum mot en fiksert godtgjørelse og får eneretten til å selge korn til møllene. Lagringsgodtgjørelsen blir å inkludere i prisen Staten fører til enhver tid kontroll med de lagrede beholdninger og rulleringen av disse. Der eksisterer også en ordning med de belgiske møller om en reservelagring av 80 000 tonn.
