Redaktør og forretningsfører: Ing Leif Larsen. N R . 5
Teknologisk Institutt, Oslo - Telefon 30 880. M A I
Postadresse: Postbox 2614, Oslo St.H 1 9 3 8
Utgitt av Bakermestrenes Landsforening 3 7. ÅRGANG
I N N H O L D : Program og innkallelse.Brødets eldsts historie - Av Bakermestrenes Landsforenings historie i 40 år. - Ved 40 års jubileet. - Lærlingefagskolen i Oslo. - Utstillingsbakeriet på "Vi Kan" - Oversikt over kornmarkedet i april 1938
Progran1 og innkallelse
til Bakermestrenes Landsforenings - (stiftet 27. juli 1898)
25 d e lands mø t e og til
Bakermestrenes Landssammenslutnings - (stiftet 21. septbr. 1927)6t e l and s m øte som avholdes
t irsdag 14 d e j u ni 1938 kl. 9.30
1 restaurant « K ON GEN » ved Frognerkilen på « Vi-Kan-Utstillingen »s område, Oslo .
Bakermestrenes Landsforening har 27. juli 1938 bestått i 40 år.
Følgende saker skal behandles :
1. Beretning for virksomheten siden siste landsmøte.
2. Regnskap for Landsforeningens Understøttelseskasse
3. Regnskap og budgett for Landsforeningen.
4. Regnskap og budgett for Landssammenslutningen.
5. I forbindelse med poster 3 og 4 behandles følgende enstemmige forslag fra hovedstyret: a) Kontingenten for B. L. F. blir for B-medlemmer i Norsk Arbeidsgiverforening 71/2 ¼ 0 , for
Colonialvarer - Mel Bakeriartikler en gros
(TI D L. F C. BALL I N G & C 0 .)
TOMTEGATEN 21 B - 0 SL O - TELEFONER 16356 - 27 420
andre medlemmer i B. L. F. 5 °loo og for medlemmer av B. L. S. (utenfor N. A. F.) 7½ 0 / 00 , minstekontingenten uforandret.
b) B. L. F.'s og B. L. S.s inntekter (derunder renter til disposisjon av Særfondet) og inntil videre kr. 3000,- fra B. L. F. U. går hvert år inn i «Administrasjonskassen».
c) Utgiftene, derunder også til propaganda o. 1. formål bestrides så av «Administrasjonskassen».
d) Mulig underskudd fordeles mellem B. L. F. og B. L. S. i forhold til sum av kontingent- og renteinntekter for l).ver av disse to grupper.
e) Mulig overskudd fordeles på B. L. F. U. og de to grupper i forhold til B. L. F. U.s bidrag og de to gruppers innbetalinger, kfr. pkt. d.
f) B. L. S.'s hele gjeld til B. L. F. pr. 31. desember 1937 strykes.
g) Den foran nevnte nye ordning med utgiftsfordeling gjennemføres fra 1. januar 1939 (kontingentforhøielsen på basis av lønningsopgaver for 1938).
h) Hovedstyret fatter følgende beslutning m. h. t. praksis i saker om bevilgning av understøttelser:
«I B. L. F.s hovedstyres behandling av og beslutning i saker om bevilgning av understøttelser (kfr. B. L. F. U.s lover § 6) deltar en representant for B. L. S. som dertil er valgt av og blandt B. L. S.' hovedstyremedlemmer.»
6. Regnskap for Bakerfagskolen.
7. Beslutning om dieten og reisegodtgjørelsen for hovedstyrets medlemmer og andre ombudsmenn når de møter utenfor sitt hjemsted.
8. Referat av saken: Trustkontrollrådets revisjon av overenskomsten av 12. februar 1919 med tilleggsavtale av 31. juli 1923 mellem De Norske Gjær - og Spritfabrikker A/S og Bakermestrenes Landsforening.
9. Forslag til forandring av Bakermestrenes Landsforeningens Understøttelseskasses lover. (Denne post står i forbindelse med foregående programpost).
§ 3:
«Kassens formål er å yde hjelp til _verdige trengende bakermestre, som er eller har vært medlem av Kas se n , eller deres efterlatte enke eller barn under 15 år. Medlemmer av Kassen er: a ) Bakermestrenes Landsforenings og Landssammenslutnings medlemmer.
b) Andre som har eller har hatt borgerskap som håndverksmester i bakerfaget og som har drevet eller ledet privat bakerivirksomhet eller som fremdeles driver eller leder sådan virksomhet, når de har inntegnet sig som medlem av Understøttelseskassen og betaler medlemskontingent til denne kr. 40,- årlig inntil sitt fylte 60. år, eller kr. 300,- en gang for alle.
c) Som regel skal det være en betingelse for bevilgning av bidrag, at vedkommende baker-
Lysaker Mølles
bl. siktemel fremst i 11 et spesielt for bakere
D ' herrer konditorer
og bakere
anbefales vårt anerkjente produkt BAKO (ligner honning) samt krydderiblandingen KOLO for honningkaker.
BAKO og KOLO forhandles av firmaene: Søren lsvald, Oslo.
B. A . Minde AIS, Bergen. Chr. Christiansen AIS, Trondheim Nordnorsk Importkompani AIS, Tromsø.
Opskriftsbok med veile dning etc. tilstilles på forlangende.
Næringsmiddelfabrikken
AGAS, Fredriksstad
Ths. Gundersen
J·C·PIENEtS
mester har stått som medlem av Kassen min st i de siste 10 år før han trådte tilbake som aktiv bakeridrivende; dog kan Kassens styre ved enstemmig beslutning i særlige tilfelle dispense re fra denne betingelse » § 6, 4. punktum:
«Ved konk u rranse mellem flere ansøkere kommer den eller de dere s enke elle r barn under 15 å r - fortrinsvis i betraktning , som leng st har væ rt medlem av Bakerm estrenes Land sforenings Unders t øttelseskasse, idet der tillike tas hen syn til graden av ansøkernes trang. » (Forøvrig blir paragrafen uforandret).
10. Sta va nger Bakerlaugs medlem sfor hold.
11. Lovforandringer.
a) B L. S.' lover, § 3 A, skal lyde:
«Hv ert medlem har å underskrive en forpliktelse til å underkaste sig L. S.' lover og bestemmelser samt å opgi anta llet av de i det siste forløpne år beskjeftigede svenner og læregutter - faste såvel som hjelpetroppsfolk, vikarer o. 1. - og den til disse i åre t utb etalte lønn; fra opgaven undtas dog konditorsvenner og konditorlæregutter, forsåvidt bedriften tillike er medlem av Conditormestrenes Landsforening.
I medlemskontingent betales årlig forskuddsvis et beløp svarende til den prosentsats av årslønn for ovennevnte svenner og læregutter, som er vedtatt p å landsmøtet, dog minst kr. 10,-. »
b) B. L. F.s lover, § 4, 1. avsnitt, skal lyde så: (som L. S.' lover, § 3 A, se ovenfor) og dessuten: «B.-medlem i N. A. F. betaler til Landsforeningen kontingent efter samme sats som på landsmøtet er vedtatt for Landssammenslutningens medlemmer. » (Nuværende § 4 litera a utgår .)
12. Arbeidsutvalg.
Følgende beslutning foreslås inntatt B. L. S.' lover, § 4:
SØREN ISVALD
Etablert 1906
Spesialforretning en gros for bokerier & konditorier
Alle slags bakeri og konditorimaskiner fra de ledende fabrikker. - Kalor Oljefyringsan-
SKIPPERGT. 3 OSLO • TELEFON 20128 • 14282 legg. Baker og Konditorovner.
«Der oprettes et arbeidsutvalg til behandling av de saker som ikke nødvendiggjør behandling i samlet hovedstyremøte, men som er av den betydning at det må ansees ønskelig at avgjørelsen ikke treffes av formann og sekretær alene.
Arbeidsutvalgets medlemmer er:
1) formannen,
2) Et medlem, valgt av og blandt de medlemmer av hovedstyret som er tilsluttet N. A. F. 3) Et medlem av og blandt de medlemmer av hovedstyret som ikke er tilsluttet N. A. F. »
13. Bør «svenneplakaten » for bakerfaget revideres? (Forslag fra Halden Baker- og Conditormesterforening).
14. Referat om diverse saker.
15. Bestemmelse om stedet for neste landsmøte.
16. Valg:
I. Formann, felles for B. L. F. og B. L. S.
II. Særskilt for Bakermestrenes Landsforening:
a) et medlem av hovedstyret istedenfor hr. M. Rønning, Oslo, som efter tur og ønske uttrer;
b) og c) to øvrige medlemmer av hovedstyret istedenfor de efter tur uttredende: F. Martens, Bergen, og ]. A Krabseth, Fredrikstad.
Gjenstående er de herrer: Wilh. Hoff, Trondheim, og T. Omland, Stavanger, valgt senest 15. juni 1937.
d)-j) 7 varamenn for hovedstyret: De nuværende er de herrer: L. Rolfsen og A. Hansen, Oslo, N. Berven, Bergen, J. Wiig, Trondheim, Th . Meling, Sta v anger, Lindaas , Haugesund, og Bøhm, Drammen, samtlige senest valgt 15. juni 1937.
k) 2 representanter i H A. F.s styre.
l) 2 varamenn for disse.
m) 1 representant til N. A. F .s generalforsamling.
n) 1 varamann for ham.
o) 4 representanter til H. A. F.s generalforsamling (foruten de to styremedlemmer).
p) 2 varamenn for disse.
q) Underhandlingskomite for tariffrevisjoner, 4 medlemmer.
Etterstadgatens Bilverksted
Etterstadgaten 26, O sl o - Telefon 8 2152
Innehaver: Ivar B ø y u m
Utfører reparasjoner til rimelige priser
«REAO» mi xe r - verden s b este ELTEM ASKINER
cc G E M » smultringma skin BAKERIMASKIN ER - a ppar ater o g ve rktø i også BRUKT E m as kiner
JACOB SCHJØLBERGS MASKINAGENTUR
Oslo - Telefon 22915
r) 4 varamenn.
III. Særskilt for Bakermestrenes Landssammenslutning:
a) Viceformann istedenfor den efter tur (ifl. lo d dt r ekning) uttredende: Kr. Nilsen, Ålesund.
b) Et medlem istedenfor Rolf Andresen, Arenda l , som er avgått ved døden.
Gjenståen d e er de h errer: Chr. Lindahl, Oslo, Ho l te, Sandefjord, og R. Christensen, Fredrikstad, alle senest valgt 15. juni 1737.
d)-j) 7 va r amenn for hovedstyret, valgt 15. juni 193 7 . D e nuværende er de herrer: Leonh. Sivertsen, Kristiansund N, Emil Johansen, Sarpsborg,]. E. Bergh, Hamar, Vigulf, Tønsberg, Ivar Halvorsen, Sandefjord, Henrik Hernæs, Oslo, Amundsen, Drammen.
k) Underhandlingskomite (med varamenn) for tariffkonflikter.
l) Komite for sama r beide med B. L. F. under tariffkonflikter.
IV. Revisorer med varamenn
V. Valgkomite.
Hovedstyret anbefaler vedtatt av Landsmøtet følgende beslutning: «Til forberedelse av landsmøtenes valg på hovedstyre og andre ombudsmenn skal der fungere en særskilt valgkomite, som består av 4 medlemmer med 4 varamenn: 2 fra B. L. S og
Fredrik Edvordsen & Co. A/s
Spesiolforretning for bokerier og konditorier
KARL 12 GT 7, OSLO
Telefon 2658 2
Telegramadr.: Fr e drik
Autolux Elektroovner
direktevirkende og akkumu, lerende, leveres til rim. priser.
Henv. ing. Lied, Moss. Tlf. 1271
T re ff es Os 1o t lf. 2 4 7 5 7
Holm & Co. A/s
TRONDHEIM
Mel 09 Koloniol
En gros
Tclegramadr.: Hansholm
Telefoner: 137k , 237k, 2245
2 fra B. L. F. Valgkomiteen velges på det ene landsmøte og fungerer til og med det næste landsmøte, hvor minst 2 av den~ medlemmer - en fra B. L. S. og en fra B. L. F. - må møte. Formannen og viceformannen kan ikke være medlem av komiteen, som skal bestå av to medlemmer av hovedstyret, en fra B. L. S. og en fra B. L. F. og 2 andre medlemmer. Varamenn i hovedstyret er ikke utelukket fra valg.»
Valgkomiteen velges.
VI. Øvrige valg (eventuelle komiteer o. 1.).
17. Eventuelt.
Samtlige lokalforeninger og enkeltmedlemmer er ved cirkulærskrivelse av 7. februar 1938 anmodet om å anmelde sine representanter til Landssammenslutningen (Landsforeningen) snarest.Antallet av delegerte fra hvert sted er opgitt i nevnte cirkulære - De lokalforeninger og enkeltmedlemmer som ennu ikke har sendt anmeldelse om deltagelse, anmodes herved om å innsende sådan anmeldelse uopholdelig.
Foruten de delegerte er også alle andre medlemmer av Landsforeningen og Landssammenslutningen velkommen til å delta i møtet.
Vi må dog gjøre opmerksom på at det nu er meget vanskelig å skaffe hotellplass for deltagere som ikke tidligere er anmeldt, hvorfor sådanne deltagere anmodes om selv & sørge for sin innkvartering i Oslo.
Undet landsmøtets forhandlinger 14. juni gir Oslo Bakerlaug kl. 13.00 lunch for deltagerne. 14. juni formiddag arrangerer Oslo Bakerlaugs Dameforening utflukt med lunch for damerne. Møtested og -tid vil senere bli bekjentgjort.
Efter avslutningen av Landsmøtets forhandlinger gir Landsforeningen middag for deltagere med damer og øvrige innbudne i selskapslokalene i Restaurant «KONGEN», 2. etasje, tirsdag 14 juni kl. 19.30. Kontingent pr. kuvert kr. 10,- (for samtlige deltagere, de spesielt innbudne alen e undtatt) betales ved inngangen.
Antrekk: G a 1 a.
Oslo, den 25. april 1938.
F. Martens, form a nn
E. Malm
3 store O K I nyheter
GLASURMASSE O WIEIIERMASSE
(Chokolade)
b e h ø v e r i k k e t e m p e r e r e s og
derfor enestående som Chokoladeovertreki.: for allesla g s kaker , er g lansfull og b I i r
i k k e g rå selv i sollys ; den er tids- og arbeidsbesparende, letvint og økonomisk i bruk - Leveres i 5 kilos blokker.
en søt masse som med vanlig tilsetnin g av s ukk ;r anvendes som marsipanovertrekk på kaker , samt til kransekaker m m • Okipan har 1 / s sukkertilse tnin g , g aronteres fri for surrogater, jordnøtter. syntetiske s toller e ller lignende
en fyllmasse (Remons) for Wienerbrød som gir et delikat velsmakende kvalitetsbakverk, I I yte r i k k e u t under stekninge n Wienermassen tilsettes sukl...er efter ønske og så me get vann at massen blir smidig og er derfor drøi og økonomisk
Pris pr kg. kr. 2.00 -!- sukkeravgift. Pris pr kg. kr. 2.65 + sukkeravgift Pris pr kg. kr. 1.95. - Avgiftsfri.
OSLO KJEM" INDUSTRI -
Av brødets eldste historie
av
dr. phil. Sigurd Grieg.
Spørsmålet om kornsortenes oprinnelse er ennu under utredning. Nylig har den rus• siske arvelighetsforsker N. Vavilov innlagt sig store fortjenester av planteavlens eldste hi• storie. Efter hans opfatning er åkerbruket ikke begynt i Mesopotamien og Ægypten, men hos primitive folk som levet i f jellegne. Hvete og bygg ansees på grunnlag av arkeologiske vidnesbyrd for å være de eldste kornsorter. Hvetedyrkningen antas å ha hatt tre utgangs, punkter hvorav de to viktigste er Afganistan, Turkestan, Nordvest,India og Abessinia, mens det tredje område er Lilleasia. Der er tre hovedgruper av hvete i den eldste tid, men disses innbyrdes forhold og deres forhold til forskjellige arter av ville gressarter er ennu ikke klarlagt.
Som det ene oprinnelsesområde for byg g nevnes Abessinia og som det annet Sydøst• asia, det vil her si Himalaya med tilgrensende deler av Kina og endelig Japan . Innenfor disse to områder har to forskjellige grupper av bygg hjemme , men innenfor begge fore • kommer både to •radet og se k sradet bygg. De kulturformer av bygg som har spilt en rolle innenfor den europeiske kultur antas å til• høre den afrikanske gruppe.
Havren er ikke så gammel som folk i almin, delighet synes å tro. Den blev ifølge profes• sor G Hatt ikke dyrket av de gamle ægyptere eller av jødene og det er først i bronsealderen at den optrær i Mellem,Europa og Norden. Romerne lær.te å dyrke dette korn av keb terne og ger manerne. Havre har dog også
Telefoner: 21602 - 26282
vært kjent utenfor Europa nemlig i Persia, Kaukasien og i Volga,egnene, hvor den op• trådte som ukrutt i emmer. Havredyrkningen antas å være opstått derved at emmeren un ,; der sin utbredelse mot nord er bukket under for ukruttsplanten, havre, som klarte .sig he • dre under et barskt klima.
Rugen er også oprinnelig kommet inn i kul • turen som ukrutt. Hatt peker på at det er Lilleasia, Persia og A'rmenia som er ukrutts• rugens oprinnelsesområder. I disse egne op• trær rugen som ukrutt i åkrer med hvete og vinterrug og derfra har den bredt sig sam, men med hvete og bygg over Kaukakus og Syd,Russland til Mellem,Europa. Der nord hvor det var koldt klarte rugen sig bedre enn hveten og efterhånden utviklet den sig til en selvstendig kulturplante Efter all sannsyn• lighet er denne kornsorts utbredelse blitt fremmet derved at man i gammel tid brukte å dyrke planter av forskjellig art i samme åker for å sikre sig mot fullstendig missvekst. I middelalderen var det således skikk og bruk
Middelaldersk bakeri
NORSK ILDFAST STEN
FOR BAKEROVNE
P O R Ø S E b a ker ov n sfli ser svi r ikke b rø d e t
Lev ere s fr a lag e r
BAKEROVNE mure s b es t av BORGESTAD E-STEN
Fo rm sten og h v el vs ten fr a l ager
INNHENT PRISTILBUD
Fo re s pø rsle r og h e s til ~ lin ge r ent en di rekt e til
BORGESTAD
FABRIKKER
e ller t i l h o v ed repre- BORGESTAD P Å. se ntan te n fo r N o rg e :
H. M. H A N S E N
OSLO CEMENTSTØPERI A/S - OSLO
i England ådy rke rug som innblanding i hve, ten. Havre og rug er altså begge oprinnelig ukruttsplanter som er kommet under kultur ved å bli blandet med kulturplanter. Hatt fremhever at kulturplantene er et re • sultat av menneskenes utnytelse av naturen. De eldste åkerbrukere tok noen få av de verdifulde planter i sitt værn og skapte ad kunstig vei gode betingelser. «Ved dette sam • liv mellem mennesker og planter blev kultur •
plantene til - og mulighetene for menneskelig ernæring hundredobles, samtidig med at de plantearter, der inngikk i dyrkningen enten s om primære kulturplanter eller som ukrutt likeledes fikk deres livsmuligheter sterkt for• øket. Menneskene s avhengighet av kultur • plantene er stor, men kulturplantene s avhen , g ig het av menneskene er ikke mindre. De d y rkede planter har i v esentli g g rad satt de • re s e v ne til s elvstendi g s predning over st y r , o g om kulturen oph ø rte, vilde kun de ikke s pesiali s erte villformer av kulturformte kul • turplanter kunne leve videre» ( G Hatt 1937) Brødet er opstått i Orienten og det har slett ikke alltid utgjort et daglig næringsmiddel. Efter oldfundenes vidnesbyrd ser det ut til at folk i Palæstina og Syria først lærte sig til å fremstille brød i yngre stenalder samtidi g med at de gikk over til åkerbruket som hoved , n æ ringsvei. Vi vet i all fall at vill hvete er kommet for dagen i fund fra den eldste sten • alder (den såkaldte palæolistiske eller gam 0 melstenalderen) nettop innenfor disse omr å• der. Først ved overgangen fra det frie jegerli v til fast bosetning begynte folkene innenfor disse områder å dyrke korn for alvor . Man laget en deig av grovmalt korn og anvendte s å denne deig ved ba:kningen. Oftest blev det bakt uten noen tilsetning av gjær og folk brukte bare surdeig når brødet skulde holde sig i lengere tid (Lev 7, 13). Sikkert har disse åkerdyrkere på første stadium bakt på den måte som er beskrevet i 1. Kongenes bok (19 kap. 6) nemlig ved å legge brødet i den glød • ende aske På den måte kunde en nemli g bake i en fart når en fikk uventede gjester eller når en foretok brødofring ved høstens be gynnelse . Slik brød baker beduinene den da g i dag , det smaker imidlertid ikke særli g g odt og kan ikke s pises koldt. Senere g ikk man over til å lage baksteheller av brent ler eller man brukte en hvelvet skål av brent lere som blev lagt på sten med åpningen ned. Op p å skålen la man s å glødende gjødsel og efter at denne var fjernet blev deigen lagt på. Ved ut g ra v nin g er i Orienten har man funnet re s• ter av primitive bak e rovner De består ofte a v en rund g rop i jorden s om har en diameter a v 70- 100 cm Inne i denne blev det så an • bragt kvister eller møkk som blev antendt. N å r så ovnen var blitt ordentlig opvarmet blev deigkakene lagt ned enten på små kiesel< s ten eller de blev klint på ovnenes vegger.
Middel aldersk bakeri
e(2{J
vil M C anbefale sine fortrinlige
merker B. og C. margarin . Disse
merker har en stor bakekraft , og gir et sprøtt - velsmakende wienerbrød ...
A/s M AR.GAR! N CENTRALEN
Men også ved denne frem ga n gs m å te hadde aske og kull lett for å se tte s ig fast i dei ge n og for å få rent brød måtte man gå ove r til å bygge b akerovener som hadd e en fjern likhet med våre. Det blev nemlig laget e t s tort karr eller en ovn av brendt lere med p l ass til op• varmning i bunnen av g rub en s lik a t d e i ge n kunde holdes adsk ilt fra aske og kull. Dett e er bakerovnenes forløper. Overalt i Orienten var bakningen e n opgave for kvinnene , sæ rli g da for tr e llk vi nnene , s lik som det fremgår av 2. Sa muels b o k (13, 6 ff)
De første s por av brød i Europa h a r man
funn e t i de sveisiske pe[ebygninger fra y n gre s tenalder (ca. 2000 før Kr.) Bare i Robenhau , se nbopla sse n alene ble v det funnet o mkrin g 8 pund br ød. Dette bakverk ·best år av grovt og fint hvetemel. E nnvidere er det funnet hirsebr ø d b a kt med e n lit e n tilsetning av hvet e og linfr ø og endelig forekommer det en s la gs kaker av linfr ø . Brød et har of t est form av fla t e, runde kaker og det er da gjerne 4-5 torner i diameter. Hveten eller hir sen blev malt på en s tenhelle eller en annen fl a t s ten ved hjelp av en anne s ten so m tjent e so m kornknuser (såkalt «li gger og l øpe r »). Der•
Hjalmar A . Amundsen, Oslo
Etablert 1901 - Telefoner: 21249 :: 20243 :: 25604
Anbefaler sin spesialforretning for BAKERIER OG KONDITORIER
Bakeriinventar og verktøi :: Alle slags bakerimaskiner
efter blev deigen tillaget og brødet blev stekt enten i asken eller på varme stener.
Først ved tilsetning av gjær får brødet som bekjent større velsmak, men det ser ut til at dette tekniske fremskritt ikke er av meget gammel dato . Den romerske forfatter Plinius som døde i året 79 efter Kr. forteller nemlig i sin bekjente bok Historia N aturalis (18, 7) at spanjerne og gallerne anvendte øl/ets berme som surdeig og man har derav vildet slutte at germanerne på dette tidspunkt ennu ikke hadde lært sig å anvende gjær.
Bakningen foregikk i stenalderen og rime: ligvis langt ned i jernalderen på baksteheller eller ved hjelp av opvarmede sten. Hvorvidt bakerovner har vært i bruk i Europa i forhisto, risk tid er usikkert.
Det brød som kjenes fra pelebygnin ge n er hovedsakelig frem s tillet av hvete eller hirse. Hvetebrød nevnes i skaldekvadet Rigsthula som kost for folk av høvdingeklassen, mens havrebrød er kost for arbeidsfolk og treller. Bygg derimot var i vikingetiden bondemat. Gregor av Tour forteller i sin Frankerkrønike at det gja ldt som tegn på avholdenhet når en fornem mann istedet for hvetebrød sp iste byggbr ød. Dog ser vi at den fromme thi..iring, s ke kongedatter Radegund spiste rugbrød. Dette brød hadde omtrent samme utbredelse som ru gen, som fortrinsvis blev dyrket i ord: og Øst,Tyskland og i England Hos go terne i Donaulandene var derimot hirse meget anvendt i s tedet for hvete.
Gjennem kornavtrykk på lerkar kjenner vi de korn sor ter som blev dyrket i orden i old, tiden. I 1899 cllev tusener av lerkar fra Dan : marks s tenalder og bronsealder undersøkt. Det viste s ig da at bygg og hvete var de vik: tigste kornsorter i de nevnte tidsrum.. Hertil
kom så i den eldre bronsealder hirse og ved slutten av bronsea l deren kom også havren i bruk i Danmark. Kornet blev ikke bare nyttet til brød, men også til fremstilling av øl og vin. Vi må her nevne at i den danske ekekiste : g rav fra Egtved i Jylland fra eldre bronsealder er det funnet et litet spann av bjerkenever so m inneholdt en drikk for den begravede kvinne. Ved kjemiske undersøkelser er det lykkes å bes temme innholdet av denne 3000 å r gamle drikk, som viste sig å være en frukt: vin. Den var fremstillet av tyttebær (trane : bær) hvete, mosepors og honning. Av et an• net fund fra langt senere tid fra Juellinge på Lolland, fra 200:årene efter Kr., kan vise at de da ennu brukte å brygge denne drikk. Man har altså i oldtidens Danmark hatt en. fast vintype.
I jernalderen blir havre og b ygg de viktig: s te kornsorter. Da bygg trives best i tørt værlag og havren vokser så langt som hav : vinden bl åse r har man efter vårt kjennskap til oldtidens klimatiske forhold lov til å slutte at byg egentlig er et bronsealderskorn, mens hacvre er jernalderskornet .
I en svensk bygdebor g fra 400,årene efter Kr., på Boberget i Østergotland har man fun , net et brød som er sterkt forkullet. Det var av form som en bolle ca. 7 cm. i diameter og 4 cm. tykt. Ved under sø kelse av professor H . V. Rosendahl v iste det sig at det var bakt av grovmalet og grusblandet byggmel.
På Ljunge i Ostergotland fantes det i en v ikingegra v (fra 800- 1050 efter Kr.) rester av et forkullet brød som var 6 cm . i diameter. Det var bakt av erter og furubark og fragroen , ter av kvernstenen var blandet inn i deigen. Herav kan man alts å, slutte at erter har vært dyrket i vikingetiden og at barkebrød eller
Nu trenger De nettop
rettere tilsetning av bark i deigen slik som vi kjenner det fra Norge fra historisk tid har vær t brukt i Norden alt i vikingetiden
I Osebergfunnet fra midten av 800,årene fantes hvete og havre som lå i en av de små kistene, derimot fantes det intet spor efter brød. Dette kjenner vi derimot fra den sven, s ke vikingebyen Birka som lå på Bjorko i Malaren, som blev besøkt av misjonæren Ansgar som preket kristendommen der alt i 800,årene. Ved utgravningene av denne bys tomt blev det funnet noen små f late br ød som var trukket på tyne bronsetråder, men disse er ennu ikke nærmere undersøkt.
Brødbakningen var oprinnelig husmorens e ller trellkvinnenes l:lrbeid. Første gang en bakste}rnne som baker for salg omtales er i Mainz i året 870 efter Kr. I klostrene fantes det dog ennu tidligere professjonelle bakere Slike omtales alt i 700,årene efter Kr. og de kjennes fra omtrent samme tid fra angelsak, s iske konge , og høvdingeseter hvor det altså fantes virkelige hoff bakere Bakerhåndver • ket kan altså uten vanskelighet føre sine tra, disjoner tilbake til stena lder en.
Sigurd Grieg.
Av Bakermestrenes
Landsforenings historie i 40 år
Forholdene innen bakerfaget efter laugve , s enets ophevelse og bakerinæringens frigi , v else var ikke de beste . I visse henseender v ar bakerne fremdeles nødt til å rette sig efter forordninger fra laugstiden , mens de på den a nnen side gikk glipp av de særrettigheter laugvesenet gav dem. Konkurransen blev
v.a.11-&/tel4,4ete.11.e
større, og hertil bidro g ikke lit e a t mindre kj ø bmenn på håndverkssvenns borgerskap drev bakerforretning som bigeschaft. På grunn av konkurransen blev efterhånden ar• beidstiden forlenget og lønningene satt ned. Skillet mellem mestere og svenner var dess• uten i høi grad utdypet efter at mesterlaugene og svennelaugene var ophevet. I laugsvesenets tid hersket det patriarkale forhold mellem mester og svenn og det å være sve nn var en bestilling som der stod glan s av. Forholdet mellem svenner og mestre var dengang godt, men n æringsfri heten s innførelse bragte altså forandringer i dette, og bakersvennene sank efterhvert ned til å bli et proletariat for de flestes vedkommende henvist til å tilbringe s t ørsteparten av sin tilværelse i et evig slit i usanitære mørke kjellerbakerier Og forhol, dene var slett ikke bedre for de andre hånd , verks vedkome nde At svennene efterhvert sluttet sig samme n for å ivareta sine interesser og forbedre sine arbeidsvilkår, finner vår tid derfor forklarlig, selv om man også forstår den kamp som førtes fra mestrenes side mot de krav svennene efterhvert fremsatte. Sær • li g bakerhåndverket er i høi grad avhengig av arbeidsmetodene, og en omle gning av disse metoder krever tid og eksperimentering. Ba • kerhåndverket stod dessuten dengang på et lavere utviklingstrin enn håndverket idag, takket være teknikken og viden s kapen er ut " viklet til. De gamle bakere hadde således hel " ler ingen erfaring for om der virkelig gas bakemetoder som med den efterh å nden inn • skrenkede arbeidstid kunne gi konkurranse • dyktige varer.
Efter laugvesenets ophør, var der efterhån : den dannet bakermesterforeninger for ivare • tagelse av fagets tarv. I Kristiania oprettedes
NORSK BAKERTIDENDE
Henrik Ths. Nilsen. Dirigent 1. landsmøte 1898
H A Brun. 1925- 19 34. Æresme dlem 1934
H aa kon Hansen. 1904-1009, 1916- 1925. Æ resmedlem 1923.
W. B Samson. 1901 - 1904. Æresmedlem 1923
Fridtjof Martens. 1934-
S J Erdahl 1899-1901.
Aug Olsen. 1909-1916
D. Ant. Brynildsen. Nicolay Marfens. Æ resmedlem 1916. t 1933 Æ resmedlem 1923 t 1934.
Fortjente hovedstyremedlem mer gjennem 40 år
M. Samuelsen Æresmedlem 1934 .
Bernhard Jordfald. Æresmedlem 1930.
Joh Kullerud.
Hoff sen. Æ resmedl em 1934. Æ resmedlem 1925 t 1928
Wilh.
Kjøp
H v etemel Stjerne
fra TOU MØLLE
STAVANGER
sa får De et kraftig godt hvetemel
så lede s bakermesterforenin g allerede i 1844 og e fterhvert hadde de fle s te s t ø rre b ye r s in lokale forening. Tanken om en sa mmen s lut • nin g av di sse forenin ger i en landso r ga ni sa• sjo n va r nok nu og da i løpet av s is te halvdel av forrige å rhundrere oppe til drøftel se, men det er først i 1890 årene som følge av den lov • &trid so m da førtes at tanken for alvor kom • mer op.
Allerede i 1857 fikk vi vår første lov so m a n , gå r br ø db a knin ge n, idet det ble v forbudt å bak e sø n , og helli g da ger, og helli g da ge ne bl ev regnet fra foregående da gs aften kl. 9. U nd • tatt fra love n var n e ttene til annendagene jul, påske og pinse , sam t s kj ær t o r s da g og søn• dager som kom like foran jul og n y tt år. Lo• ve n var ut en tvil en reform, og den m o t stand den fikk fra bakermestrenes si d e var relativt liten. Ifølge de gam le b aker privile gier som en d a g j a ldt , f. e k s . i Kristiania, var b a k erne forpliktet til å s k a ffe ferskt br ø d også om sø nd agen. Denn e plikt bl ev d e her ve d l øst fra.
Imidlertid be gy nt e sve nnen e å røre på s ig for å opnå letelser i si ne arbeidsvilkår, sæ rli g g jaldt det arbeidstidens len g de . I 1872 h a dd e
man i den anlednin g den første baker s treik so m også førte til noen inn s krenkning i n a tt • a rbeidet. I 1876 hadde bak e r sve nnene i Kri • s tiania dannet s ine egne sy ke , ogunderstøttel< ses ka sse r o g denne forenin g gikk i 1880 over til å bli en fagforenin g til i vare ta ge l se av sven , nenes tarv. I 1880 be s luttet denne forenin g å ut a rbeide et for s l ag til lo v so m gikk ut på en vi d e re be g r e n s nin g av natt a rbeidet og g jen : nemførel se av en mak s imalarbeidstid på 12 timer Loven var for første ga ng oppe til behandling i Stortin g et i 1882, men blev sær • lig på grunn av prote s ter fra bakermestre fra hele landet oversendt regjeringen til utred • ning av saken. Disse protester er interes , sa nte, derved at det er første gang man kan tale om en amlet optreden av landets baker• mestre til ivareta g else av de gamle rettigheter . I 1882 fikk man den annen bakerstreik. Det var oprinneli g menin gen at denne s kulde etab ; leres over hele landet , men den blev stort sett be gren s et til Kri s tiania og fikk ingen særlig betydning. De fordeler sv ennene opnådde var relativt små.
Den 17 juni 1885 fikk m a n da den lov som var resultatet a v sve nnene s arbeide fra 1880 . Loven setter visse betin ge lser for na ttarbeide , men va r i det hele g itt en meget moderat form, så lede s at den for me s trenes vedkom • mende neppe har la g t dem noen alvorligere hindrin g iveien for den den ga n g almindeli ge ut øve lse av h å ndverket Rikti gnok blev al : mindelig baknin g forbudt i tiden 6 em . til 3 morgen, men i den tid kunde man tørke kav • rin ge r o g skibsbr ø d og le gg e hev og sur. Loven v akte imidlertid in ge n blidere følelse ho s sve nnene og allerede 5 år se n e re ned sa tte d e e n komit e for å f å love n forandret Det lo v• forslag so m frem.satt es av denne komit e den 13 februar 1892 og som fores lo s tore inn• s krenknin ger i natt arbeide og a rbeidstid , k an man s i er den dir e kt e årsak til dannel se n av e n l a nd so r ga ni sas j o n av b a k ermes tre , for iva , retagelse av b akernes interesser. Før Stortin • ge t tok s tandpunkt til sve nn enes n ye forslag : innh e ntet d e utt a l el s er fra såve l sve nner som mestre over hele landet. Som h e lhet b etrab tet, protesterte b a k ermes tr e n e mot d e t inn • grep i der es h å nd ve rk so m den nye bak e rl ov v ild e bli, se l v om man n ok kan si a t menin • ge n e ellers var delt e . På d e n a nn e n s ide dr ev sve nnene e n intens ag it as j on og kamp for s it t forslags ve dta ge lse. Bl. a. bl ev der i 1892 ar•
SNltL FYRINGSOLJE
rangert demonstrasjonstog, hvori deltok 6 a 7000 deltagere, med deputasjon til sta t smini• steren o. s. v. Loven blev drevet igjennem og trådte i kraft den 14. juli 1894.
Den voldte til å begynne med mange van• s keligheter. Der blev fra svennenes side fore , tatt mange anmeldelser for overtredelse av loven. I 1895 vedtok Kristianiabakerne med tilslutning av bakere i Bergen, Drammen , Fredrikstad og Tønsberg en protest, og i s amme forbindelse var det endog at tanken om en fellesoptreden av alle landets bakere for første ga n g kom op. I Kristianiaforenin • ge ns bestyrelsesmøte den 21. mars 1895 , be , s luttedes det nemli g i anledning av en hen • ve ndelse fra Fredrik s haldsbakerne, å sende disse et sva r, hvori det heter at man tror at e n direkte henvendelse fra de samlede ba • kere over det ganske land er påkrevet, hvor • for man har satt s ig i beve ge lse for å få en så dan istand. O g spranget herfra til en land s, sa mmen s lutning av bakere var ikke s tor og det s kulde heller ikke vare len ge før spørs• målet kom fore.
Imidlertid viste det s ig at loven av 1894 i s in daværende form var umulig. Stortinget
var derfor allerede i 1897 nødt til å foreta lempninger, men selv med disse forandringer var loven et alvorlig inngrep i bakermestre • nes interesser.
Det var fra Trondhjem tanken om et lands , møte av bakere først utgikk. Den 11. juni 1895 utsendte Trondhjems bakermesterfor • ening et cirkulære underte gnet av Otto An• dersen, Wilh. Hoff og M. C. Wider ø e, og fore, s lo avholdt landsmøte i Kristiania i anledning bakerloven.
Cirkulæret fikk den beste motta ge lse over• alt, og fra alle kanter innløp sva r so m gav tanken s in tilslutning.
På et m ø te i Kristiania den 29. august blev det be s luttet å sende Trondhjems b a kerme • s terforenin g en skrivelse, hvori det bl. a ut • tale s at Kristiania Bakerforenin g efter g run • di g overveielse ikke finner å kunn e realisere tanken om e t landsm ø te for tiden . D erimot tror man å komme til et fyldi ge re re s ultat ved p å cirkul æ rer rundt til alle landet s b yer å sa mle under s krifter på en erklæring. Der ut, tale s videre muligheten av et m ø te så tidli g til neste år at dette s amtidig kunde tjene til bekreftelse av innsendte prote s ter, o g til
Deltagerne det første land s m øte Bergen 1898.
Landsmøtet Bergen 1898. Utf lukt til Askøen.
dannelse av Norsk Bakermesterforbund.I denne s krivel se som er underte gnet av for• man nen, bakermest e r H. Hansen , ne v ne s for førs te gang tank en om oprette l sen av en la ndsforenin g av bakere.
Imidlertid kom tanken om å henlegge lands, møtet til Bergen op blandt Bergensbakerne. I september 1897 foreslo bakermester D . Ant. Brynildsen på direksjonsmøte i Bergens Bakermesterforening at der skulde innbydes til Landsbakermøte i Bergen 1898. Forslaget blev enstemmig vedtatt og der besluttedes å sende forespørsler til de forskjellige byer. Det heter i skrivelsen der er undertegnet av formannen, Henrik Th. Nilsen, at et sådant fellesmøte av bakere føles å være høist på• krevet på grunn av de stadig mere og mere tilspissede forhold innen standen. Der hen • vises til den nye bakerlov, som betegnes som en forhånelse mot bakermestrene, og som krever en protest, der vil bli enn mere virk. ningsfull når den utgår fra et fellesmøte.
Sk ri vdsen vant tilslutning i alle byer. I Kr is tiani a ble v den behandlet og vedtatt på møte den 28. oktober.
Bergensforeningen besluttet på generalfor• sam lin ge n den 29. april 1898 at Landsmøte sku ld e holdes 27., 28. og 29. juli sa mme år, og der utgikk innbydelser til 49 byer.
D e saker som foreslos fremlagt til behand• ling var :
1) Loven av 6. august 1807 om innskrenk. ning av arbeidstiden i bakerier m. v. Forslag til forandringer av samme, - og i forbindelse dermed Loven av 14. juli 1897 om lukning av bakernes butikker juleaften.
2) Forslag til sammensl utnin g av landets bakermesterforeninger under et fellesstyre.
Den 27. juli 1898 kl. 10 fm. trådte da dette landsmøte sammen i Frimurernes hus i Ber• ge n. Til diri gent valgtes formannen i Ber• gensforeningen Henrik Th. ilsen og til vice• dirigent Kristianiaforeningens formann Au • g u s t Olsen. Bakermester D. Ant. Brynildsen - initiativtageren til møtet - innledet med et ypperlig foredrag, hvor han redegjorde for bakerhåndverkets stilling i de siste 20 år, og de lover som efter påtrykk av svennene sta• dig hadde la g t hindringer i veien for fagets harmoniske utvikling. På den annen side fremhevet innlederen det uinnskrenkede natt , arbeides ulemper for bakeriarbeiderne, men man burde kunne lempe sig på begge sider .
VAKSDAL MØLLE
BERGEN
Telegr.adr.: MØLLEN - Telefon 5010
Fra Bergens Ba ge rm es teres Fore nin g forelå forslag til ny bakerlov. Man va r blitt enige om kun å ta med krav so m ansåes abso lutt påkrevet, ikke mere og ikke mindre, men sa mtidig hevde disse krav med kraft og enig• het. De krav om forandring av loven som det nye forslag innebar , var da først og fremst adgang for mestrene til å arbeide om h ellig, aftenene innti l kl 8 afte n , d ernes t a d ga n g til for en høist to mann til foruten å arbeide med hev og sur utenfor den fastsatte arbeidstid også å arbei d e med ovnsfyring og deiglag : ning, således at alt var klart til svennene når de møtte om mor gene n. Der krevdes dess• uten di spensas jon fra forbudet mot nattar • heide i en noe større utstrekning enn loven av 1897 fastsatte, såle des nettene til faste• lavnssøndag, dagen før skjærtorsdag, påske• aften, pinseaften og nyttårsaften m. fl. med minst 6 timer hvil efter forutgående bakning. En paragraf i loven av 1897 som mestrene fant spesielt uheldi g var paragrafen om at bøter for overtredelse sku lde tilfalle svenne• nes understøttelses , og sykekasser. Denne paragraf førte til et velutviklet spionerings, sys tem , og mestrene mente i mange tilfelle
O BA R T - M A S K I N E R for Conditorier og Bakerier
OSLO
å kunne bevise at bøtene gikk i fagforenings, kassene . Dette ønsket man også å få for, andret.
Stort sett kan man si at det nye forslag helt ut respekterte de fordeler bakersvennene hadde opnådd; de forandringer man foreslo nødvendiggjortles av hensynet til håndver • ket selv og det s utviklin g. Såvel fra Kristiania som Kristiansand var der fremsatt lignende forslag. Det var lett å komme til enighet og det forslag som landsmøtet senere sen dte inn til Stortinget, hadde tilslutning fra alle lands • møtets deltagere.
Den neste sak på landsmøtets program var da dannelsen av Landsorganisasjon. Innlede, ren her var møtets dirigent, bakermester Henr Th. Nilsen Han omtalte de forhold so m g jorde kravet om en sammenslutning av bakermestre aktuelt og omtalte utførlig for, h o ldene i andre land , spes ielt Danmark , Tysk, land og England og like så de bestrebelser so m n e ttop samtidig hadde reist sig innen h å nd • ver k s kretser for dann e lse n av en l a nd s,
arbeidsgiverorganisasjon. Det g eneralmøte som senere på sommeren s kul de holdes av Håndverksforbundet skulde behandle dette som spesiell sak, og spørsmålet var om man s kulde utsette dannel se n av bakermestrene s land so rganisasjon til re s ult ate t av dette gene, ralmøte forelå. Man enedes om straks å be • s lutte dannel se n av Bakerme s trenes Land so r• ga nisa s jon og det ble v overlatt Kristiania • foreningen å utarbeide utka s t til lover, og forøvrig ivareta land sorga ni sas jonens inter • esser inntil organisasjonen på m ø tet i Kris'ti • ania neste år hadde vedtatt lover og valgt centralstyre.
B ehandlingen av det planlagte lovforsla g angående helligdag so rdnin ge n s utvidelse til juleaften blev utsatt , og m ø tet blev avsluttet med ø n s ket om at den nye organisasjon måtte bli til gav n for faget.
Dette s kjedde den 29. juli 1898.
Efter be s lutnin g av møtet blev lovfor slaget til n y bakerlo v før det oversend t es Stortinget forelagt alle landets bakere Overalt fikk det
RAGIIAR FOSSUM
MUR MESTER
Jernbanetorvet 4 v Oslo - Telefon 22291
Specialitet: Reparasjoner og nyopførelse av bakerovner.
stor tilslutning og over 500 bakermestre fra hele landet gav ved personlig underskrift lov• forslaget sin støtte.
Forslaget blev innsendt til Stortinget av det første landsmøtes styre den 5. oktober 1898. Det blev vedtatt til fremsettelse av represen• tanten F. C. Pral og straks oversendt Social• komiteen. Odelstinget vedtok med en del for, andringer hvad arbeidstiden angikk det lov• forslag som var innlevert fra landsmøtet, mens Lagtinget kun gikk med på de for; andringer i loven som angi:kk mestrenes per• sonlige arbeide helligdagsaftenene og likeså den paragraf om bøtene hvorefter disse her• efter skul de tilfalle kommunekassen og ikke sve n nenes syke, og understøttelseskasse. Selv om res u ltate t av behandlingen av det første landsmøtes lovforslag ikke svarte til alle de forhåpninger man hadde gjort sig så var der dog opnådd så meget at man hadde grunn til å være fornøid. Men ennu stod meget tilbake.
Den 18., 19. og 20. juli 1899 trådte det annet landsmøte sammen i Kristiania. Der var denne gang fremmøtt 34 deltagere fra 22 for • skjellige steder i landet Møtet som lededes av dirigenten fra Bergensmøtet Henr. Th. Nilsen med S. J. Erdal, Kristiania, som vice• dirigent, behandlet som første sak forslaget til forandring av bakerloven som altså ikke hadde vunnet det behør i Stortinget som man ønsket. Møtet vedtok derfor en resolusjon til Stortinget hvori man bestemt fastholdt sitt krav om forandringer av bakerloven av 1897, og beklaget at lovforslaget ikke hadde vunnet større sympati. Derefter vedtok man lover for den nye landsforenin g, vesentlig overens• s temmende med et forslag utarbeidet av Kri • stianiaforeningen. Foreningen døptes Bager • mestrenes Landsorganisation. På møtet i Kristiania valgtes derefter det første hoved • s tyre eller centralstyre som det den gang kal • tes. Dette kom til å be s t å av W. B. Samson og S. J. Erdal, Kristiania, Henrik Th. Nilsen, Bergen, Otto Andersen, Trondhjem, Anton Pedersen og Th. L. Haarr, Stavanger og J. Johannessen, Porsgrund. Til formann valgtes derefter S. J. Erdal, Kristiania.
Tiden fra 1899- 1907 blev en arbeidets tid for den unge landsorgani sas jon Det var først og fremst bakerloven som var på tapetet. For, handlings'fundamentet var et av bakermest. rene Brynildsen og N. Martens utarbeidet for,
bland sikt
NASJONAL LØVE
hvetemel
Kvalitets mel g lf kvalitetsbrød
M. G. RI I S Ø EN BERGEN
slag som på det tredje landsmøte i Stavanger i 1900 enstemig var bifalt som grunnlag for et forsla g som blev sendt Stortinget. Dette forslag kom op til behandling i begynnelsen av 1903, som imidlertid ikke førte til noe idet behandlingen av saken blev utsatt. Imidlertid var det tegn so m tydet på et omslag i s'tem• ningen også i Stortinget, og ved valgene i 1903 blev bakermester D Ant. Brynildsen, en av forslagsstillerne til den nye bakerlov, innvalgt på Stortinget. Dette var selvfølgelig den beste støtte forslaget kunde få og der blev da også optatt til behandling og med noen få foran• dringer vedtatt den 20. mar s 1906. Loven vakte imidlertid sterk motstand fra svennenes s ide som på et l an dsmøte utarbeidet et ar• beidsreglement som skulde sette lov en ut av kraft. Mestrene nektet se l vfølge li g å god ta dette med det resultat at man i 1906 fikk s treik i bakeriene over hel e l andet. Mestrene gi kk imidlertid av med sei ren , og svennene blev nødt til å res pektere loven
I denne kamp hadde Bakerme s trene s Lands, forening en utmerket støtte i Arbeidsgiver, foreningen. Spørsmålet om innmeldelse i den, ne forening var tatt op p å land s møtet i Dram,
Bakermes~renes Landsforenings 1. hovedstyre, 1899
St. fra v.: A. Pedersen, Stavanger. J. Johannessen, Porsgrunn. Otto Andersen, Trondheim. Sittende fra v. : H. Th . Nilsen, Bergen. S. I. Erdahl, Oslo Ths. Haarr, Stavanger. W. B. Samson, Oslo.
Hovedstyret ved 25 års jubileet
St fra v.: Bernh Jordfald. Kristiansund N. Wilh. Hoff jr , Trondhj e m. K. H. H Hernæs, Kristiania. M. Oanæs , Stavanger J. Kullerud, Hønefoss. M. Samuelsen , Bergen Sittende fra v : N Martens, Bergen. Haakon Hansen, Kristiania. W B Samson, Kristiania. Adv E. Malm, sekretær, Kristiania.
St. fra v.: Adv. E. M.alm, Oslo. A rnt Hansen , Oslo F. M.artens , Bergen. Kr. Nilsen , Å lesund. Omland, Stavanger. J. A. Johannessen, Oslo. Sittende fra v .: M.. Rønning, Oslo. J. Kullerud, Hønefoss H. A. Brun, Oslo. M.. Samuelsen, Bergen J Krabseth, Fredrikstad. Wilh. Hoff , Trondheim
Hoved s tyret 19 34
Bakermestrenes Lands sa mmen slutnin g s ti ftet 1927.
Bakermargarin
Kunstsmult
og Olje
BORGAR MARGARINFABRIKK Aft FREDRIKSTAD
men 1901 og vedtatt på landsm ø tet i Trond, heim i 1902 , efter at forenin ge ns daværende formann W. B. Samson hadde innledet dis • kusjonen . Innmeldelsen blev foretatt mot en stemme. For øvrig tok landsforeningen op en rekke andre sa ker til behandling i denne tid . Lærekontrnkter og tariffer var stadig oppe til behandling, og interessen for Landsforenin , gen og dens opgaver var meget stor. Den vesentligste opgave var imidlertid i og med bakerloven av 1906 løst - nu gjaldt det å finne n ye samlende opgaver. P å landsmøtet i Kristiania i 1907 tok man op spørsmålet om underst ø ttel ses ka sse, og ved henvendelse til gjærfabrikker og miargarinfabrikker fikk man en ba s is for en jevn utb yg nin g av en slik in • stitusjon. Omkring 1910 var det tariffspørs• målene som var i forgrunnen, man forsøkte bl. a. å få landstariff. Ellers forløp de nærme , ste år før krigen ikke uten rivninger med svennene og her hadde man d a den beste støtte i Arbeidsgiverforeningen. Bakerloven var fremdele s den store anstøtssten for sven, nene og da tariffoverenskom s ten i 1913 utløp, kom spørsmålet o m arbeidstiden i bakeriene
atter op til behandling Svenneforbundet hadde allerede i begynnelsen av å ret inn se ndt et forslag til hy bakerlov som forutsatte 48 timers uke og forbud mot nattarbeide mellem 6 aften og 6 morgen. Lovforslaget vakte sterk protest fra Landsforeningen. Under !lønsforhandlin ge ne i mars og april samme år blev spørsmålet om arbeidstiden tatt op for alvor, det forlangtes 56 timers arbeid s uke , og da statsråd Castberg, som alltid hadde væ rt en tal sma nn for arbeidernes intere sser truet med å ta op det nye lovfor s lag til be , handlin g i Odelstinget hvis bakermestrene ikke bøide sig for svennenes krav, måtte man under press finne sig i å gå med på svennenes forlangende.
Krigsårene 1914--1919 bragte adskillige for, styrrelser og ulemper for bakerne. Førs t fikk man jo adskillig stigning i melprisene med annullering av kontrakter og adskillige pro , sesser i- den anledning. Det blev dessuten satt i kraft brødsalg efter vekt - en sak som bakermestrene s terkt hadde frarådet da sa• ken tidli ge re var tatt op, og det blev fastsatt maksimalpri ser Disse lå blandt annet i Kri , stiania så lavt at de ikke le v net bakerne noen fortjene s te, og de besluttet derfor i fellesskap ikke å ta hensyn til disse men holde sig til de priser som tariffkomiteen fastsatte. De pro• sesser so m av den grunn blev følgen blev imidlertid efter hvert henlagt , og bakerne s samhold kunde også her notere en smukk seier. Loven om arbeiderbeskyttelse var også oppe til di s kusjon i krigstiden. Da bakerfa ge t va r satt p å listen over sundhetsfarlige fag, blev det fra foreningens side protestert sterkt mot de byrder den påla bakerne. Dessverre nyttet det ikke - loven blev vedtatt og blev i åre ne fremover en stadig kilde til strid med myndi ghetene Først ca. 15 år senere med , gav myndi ghe tene at bakerfaget ikke var å regne so m s undhetsfarli g - uten dog å s tr y, ke faget av fortegnelsen over sundhetsfarlige bedrifter Fabrikktilsynsloven reiste også s tore b ø l ger og førte til en nedsettel se av ar, beids tiden til 54 timer pr. uke. Ellers var ra s jonerin ge n av mel og bakervarer som blev satt i ga n g i 1917 en sa k so m gav anledning til adskillige forhandlinger med myndi g hetene Verre var det imidlertid at myndi ghetene gav efter for sve nnene s s tadi ge utfall mot baker • loven av 1906, og i 1918 fikk vi den midler , tidige lov , som se lv om den bygger p å loven
Vil De sikre
Dem
· 'il;.,fy,te 11.allkage
· llvtt1lrenMa1texiroklfra
• rabriken VACUUM" ___, ,.. lndregl!.treret
God eplemarmelade og godt syltetøi
kjøp da fra: Als Norsk Frugt:::Compagnie av 1898
AiS Maltextraktfabrikke",,
VA CUUM"S rene
maltextrakt
egner sig best til bakning av ekte maltkake
Tlf : 82515 • STATSKONTROLLERT - Tlf .: 82516
av 1906 satte de for bakerme s trene mest be , tydningsfulle bes temmel se r ut av drift.
Men Land s forenin ge n kunde ikke bare no , tere nederla g i denne tid. Bakerne s eksistens v ar i det hele tatt avhengig av forholdet til myndighetene, og her hadde landsforeningen e n stor opgave , ved forhandlinger so m i de fleste tilfelle gikk i bakerne s fa vø r. Nevnes kan således bestemmel s en om at alt brød ved sa lg skulde være minst 12 timer ga mmelten bestemmelse som efter forhandlin g ene hur , tig blev ophevet igjen. Landsforenin gens stil< ling var derfor også me ge t go d og i 1919 hadde den et medlemstall på ca. 250 og dens for • mue var ca. 75 000 kroner - hvorav 30 000 kroner i understøttelseskassen.
Landsforeningen hadde v ist s in beretti g else og stod vel ru s tet til de opgaver efterkrig5: å rene innebar.
Og efterkri gså rene blev også en vanskelig tid. Omsetnin gen gikk tilbake , priser og løn : ninger s te g, og særlig omkring 1920- 21 var det s tore arbeidsikonflikter . Landsforeningen s medlemsta ll gikk ned og s p ø rsm å let om for : e ningens best å en i eller utenfor Arbeid sg iver , foreningen var stadig oppe til disku s jon I 1925 løstes di ss e spørsmål ved dannel s en av Bakermestrene s Land ssa mmen s lutnin g som o mfatter Bakerme s trene s Land sfo renin g, hvis me dlemm er fremdele s er medlemmer av Ar ; beidsg i verforeningen, o g de ss uten direkte med lemm er som ikke ø n s ker å s t å til s luttet Arbeids giverfor eni n ge n. Ordnin ge n av dis se s pørsmål voldte en del s trid - så led es s tod bakermestrene i Vestfold und er s in dykti ge fø rer bakerme s ter Chris tian se n len ge utenfor o r ga nisa sjo nen Tidene v is te imidlertid at La ndssammen s lutnin ge n hadde s in s tore op : gav e i sa marbeide med Land sfo renin ge n , og også Vestfold s bakerme s tre s luttet s i g i 1936 til denne forening.
De op gave r som bakerme s trene s organisa • s jon har hatt i den se nere tid har ikke g itt sig
sæ rli g voldsomme ut s la g. Arbeid s konfliktene og konflikter og forhandlinger med myndi g: hetene er ordnet til gje n s idi g tilfred s het. E t av de spørsmål so m sæ rli g har vært fremme har vært s pørsm å l om g rensen mellem baker , og konditorfaget. Dett e s pørsmål s tår frem : deles uløst , og har forøvrig ikke gitt årsak til noen dypere misstemnin g mellem de to nær : beslektede fa g. Bakerfa gs kolen bl e v oprettet i 1925, efter et å relan g t arbeide av Landsfor , eningen og dens mangeårige formann H å kon Han sen. I januar 1928 blev bakerlaboratoriets virkso mhet etablert. En o pgave som også gjen ta gne g anger ble v tatt op var kampen for håndverksrettighetene mot de såka lte hjem • mebakerier. Her har bakermesteror g anisasjo , nene kunnet notere en s mukk s eir idet de «hjemmeb akerier» so m p å g runn a v s ine ar : beidsforhold efter p å tryikk fra bakermestrene måtte o rdne s ig med h å nd verke r e med bor : ge rskap, i re gelen alltid kom til å li gg e under i konkurransen med de a lmind elige b akeribe, drift er. Br ø dforbruket s min s knin g er imid , lertid også et s pørsm å l so m har væ rt til be , h an dlin g i Landssammen s lutningen, og da s pørsmålet om en reklamekampanje ikke fikk den tilslutnin g man vente t har man fors ø kt å arbeide for et øket br ø dforbruk ad andre veier - blandt annet ved oplysningsarbeide om brød og brødvarers betydnin g for ernæ : rin g og fo lkeh else.
Av de menn so m har s t å tt i spisse n for bakerme s trene s organisasjoner i di sse 40 å r b ø r først og frem s t ne v ne s bakerme s tren e Haakon Han se n og W B. Samson. De har nedla g t et s tort arbeide i de vanskelige g runn , leggende å r , og har hell er ikke spa rt s ig n år det har gjelt å kon so lidere foren in ge n s st il : lin g og g j ø re den til et krafti g våpen for den norske bak e rstand. Bakermester H. A. Brun har en s tor del av æ ren for L a nd ssa mmen s lut , ningen h vis beretti ge lse nu er så klar for alle både i og utenfor Arbeidsgiverforeningen. Formann i jubileum så ret er F. Marten s. Han
Stabilt mel
og kraftig mel
det er tidens løsen
- det er vårt løsen.
B
ruk derfo r
mel fra
SKIENS AKT I EMØLLE
efterfulgte H. A . Brun som formann i 1934 og har i de år han har virket med liv og sjel gått op i sitt virke. Han er sikkert en av de mest aktive formenn Landsforeningen og Lands• sammenslutningen har hatt
Men også andre må nevnes. Bergenserne D. Ant. Brynildsen og N . Martens nedla et stort arbeide i organisasjonens tjeneste. Begge er nu døde, men det verk de var med å bygge op vil deres navn alltid være knyttet til. Bern , hard Jordfald er en av de få gjenlevende av Landsforeningens stiftere. Han satt som med, lem av hovedstyret fra 1907 til 1930 og er nu foreningens høit fortjente æresmedlem. Nev, nes m å også de andre gjenlevende æres med • lemmer Jak. Kullerud som var medlem av hovedstyret fra 1917 til 1934 og M. Samuelsen, som var medlem av hovedstyret fra 1923 til 1934, de siste 9 år som viceformann i Land s• forening og Landssammenslutning.
Foreningen går inn i jubileums å ret sterkere enn noensinne. Medlemstallet er s tørre enn det noen ga ng har vært og interessen for for • eningen og dens arbeide er stadig stigende. En rekke opgaver venter også på sin løsning ,
og foreningen har idag både menn og midler til med styrke å gå inn for løsningen av disse, til den norske bakerstands gavn .
Ved 40 å r s ju b ilee t
LITT OM ARBEIDET OG MENNENE I DE A R SOM SV ANT
Det er 40 år si den vår Landsforening ble v s tiftet. Et 40 års,jub ileum hører jo ikke til de s tore jubileer , og 40 år er jo for såv idt heller ikke noen lan g levetid for en forening. Men 40 år markerer allikevel et avsnitt, og beret • tiger til et tilbakeblikk, og til å fortelle om litt av det der har vært arbeidet med, og om de menn som har stått fremst i arbeidet.
Landsforeningen stiftedes i Bergen, og for • anledningen var spørsmålene omkring baker• loven. Dette er spørsmål som den hele tid siden foreningens stiftelse har vært aktuelle for bakerne
Vi arbeider som bekjent for tiden under den såkalte «midlertidige» bakerlov av 1918.
Denne er, hvad forbud mot nattarbeide an -' går, en av de strengeste europeiske lover. Det er ganske klart at en lov som forbyr ethvert arbeide om natten , og som derved vanskelig, gjør ferdiggjørelse av bakervarer i de tidligere morgentimer har vært gjenstand for megen kritikk og sterk diskusjon. Stort se tt tror je g nok at såvel svenner som mestere har funnet sig tilrette med at nattarbeidet i si n alminde• lighet er avskaff et.
Derimot tror je g at man s t adig blir mere klar over n ø dvendi g heten av å kunne stå noe friere de ' da ge r hvor arbeids , mengden er større enn normalt. Dette har da også nød , vendiggjort dis pen sas joner , og det vil de sik• kert være til fagets be s te om man nu iallfall kom så langt at de mere tilfeldige disp e n sa, sjo ner , som i de senere år har vært g itt , kom inn under genere lle - faste former.
Men den s t ad ig kortere salgstid i butikkene, som følge av kommunal luknin gsve dtekter, er det mange s ted er - og da sæ rli g om lør , da ge ne - blitt overmåte vanskeli g å f å varene ferdig tidsnok.
Enhver som har s in beskjefti gelse i faget og som skal leve av det, m å ikke glemme at bakningen har lett for å bli overtatt av hus , mødrene, hvis der blir gjort altfor man ge vanskeligheter for fagbakerne, o g da går det
uvegerlig ut over beskjeftigelsesgraden i fag, bakeriene.
Ved siden av arbeide omkring bakerloven , har Landsforeningen også til stadighet måtte beskjeftige sig med spørsmål angående hånd , verksloven og arbeidervernloven, idet di sse lover p å mange m å ter griper inn i bakeri • virksomheten.
I foreningens første år var der o bli gatorisk medlem s kap til Norsk Arbeidsgiverforening. Senere e r dette forandret, slik at foreningen også optar medlemmer for hvem det ikke passer å s t å tilsluttet NAF. Dett e er et av de s p ø rsm å l so m har va kt mest di skus jon blandt _ medlemmene Perso nli g hold er jeg ub etin ge t på Arbeidsg i ve rforenin gen, men det må med• g is at man ved å opgi kr ave ne om obligatorisk medlemskap i NAF h ar fått medlem s tallet v esentli g øket - og dette har ikke gå tt ut ove r til s lutningen til NNF.
· I alle s p ørrs m å l av faglig art er det n a turli g, v is av s tor bet y dnin g at foreningen repre se n , terer flest mulig medlemmer, fordelt over det hele land.
Hittil har medlemmene av Landsor ga ni s a • sjonen vesentlig vært rekruttert fra byene Det er imidlertid te gn til at også landdistrik • tenes bakermestre beg y nner å interess ere sig for organisasjon , i forståelse av at organisa , s jon er grunnlaget for ordnede økonomiske forhold, som igjen er n ø dvendige for å bringe faget opover, og høine medlemmenes sociale posisjon. P å Vestlandet er der nu en rekke s tørre lokale sammenslutninger av bakerne i distriktene . Di ss e lokalforenin ge r er i g jen sammensluttet i en fellesforening. Vår Land s, forening har allerede vært i kontakt med di , s triktsbakerne , men det er ennu for tidli g å ha noen mening om på h v ilke omr å der og i hvilken ut s treknin g sama rbeide k a n finne s t e d . Je g h a dde so m formann i vår L a nd s• o r ga ni sas jon den gle d e å være til s tede ved d e t ves tlandske bakerstevne so m ble v holdt i Ber ge n 8. m ai i år, og h vor di s trikt s bakerne s orga ni sas jon blev d annet. D er bl ev fra begge s ider gitt uttr y kk for ø n s ket o m sa marbeide i den ut s trekning som forholdene måtte til< late.
De s iste å r h a r omsetningsmessig ikke vær t gunstige for b a ker s ta n d e n. D e s terkt ,s ti ge nde priser har g jort at folk har holdt sig tilb a ke , likesom det har fri stet til øket hjemmeb a k • ning .
mange tusen kroner årlig. Spør vår representant i : Oslo,
A /S Ansgar Hanssen. Tordenskjolds plass 3. Telefon: 27213 Bergen, Hr. J Bjørnstad , Fosswincke lsgaten. Telefon: 16549. Mange hundre anlegg fremvises i drift.
Brød, som ikke er bakt av sammalet mel , har også på mange måter vært mistenkelig , g jort , både i skrift o g tale, hvad der og så utvilsomt har virket nedsettende på omset< ningen.
Landsforeningen har lenge arbeidet med å få i stand en fellespropaganda for bakervarer for å motarbeide den nedad gå ende tendens i omsetningen.
Det har imidlertid dessve rre ikke ly kkes å f å bakerne til å bidra med de n ø dvendige be • løp. Av foreningens ordinære bud getter har do g vært anvendt så me get so m ho ve dstyret ar funn e t forsvarlig - i det vesen tli ge til ut< givelsen av 2 bro sjy rer , som er s krevet av b a kerikjemiker Leif Larsen, dette fagblads redaktør . Bros j y rene , som o mhandler brødet og det s plass i e rn æ rin ge n , vil være le se rn e bekjent, og har ut v ilsom t virket go dt ved å sp re oplysning om brødet s mange go de egen• s kaper, og om det s billi ge pris i forhold til a ndre n æringsmi dler
Hr . Lar se n h a r eller s også vær t b aker s tan , den s bes te hjelper ve d å imøtegå d e man ge e n s idige angrep som br ø det fra forskjellig hold i de siste år har vært utsatt for
I H. Weidemann & Senner. Kj•benhawn Spør Statens Teknologiske Institutt Oslo. Der anvendes vår moderne rørovn. Alle ovnstørrelse r leveres , nyeste utstyr, dampapparater m m. Bygges spesielt for norske brødsort er. De sparer
~~ORMS
OSLO
Telefoner: 11057 - 21557
Telegramadr: Stormlabor
Alt • I bokeriortikler
Spesialitet: ESSENSER
Et av de spørsmål som har kommet sterkt i forgrunnen i vår forening, og som har lagt meget beslag både på tid og krefter, har vært å skaffe ordnede tariff.forhold med bedrifte• nes arbeidere. Undtatt et par lokale streike• foreteelser, har bakerfaget stort sett vært for, skånet for arbeidsstans i over 30 år. Der er sikkert mange som vil si at freden både den ene og den annen gang har vært kjøpt for dyrt. Imidlertid må man ikke glemme hvad en kamp koster. Omvendt kan man natur• ligvis i sin fredsvilje gå så langt i innrømmel• ser at det får uheldige følger for varenes pris• nivå, og derigjennem skade omsetningen. En• hver bakermester unner sitt personale de best mulige levevilkår Men hvis utgiftene for fag, bakeriene blir så høie og brødet derigjennem så dyrt at det i for sterk grad frister til hjemmebakning, så er man kommet derhen at det i like høi grad går ut over de arbeidere og funksjonærer som mente å opnå fordelene, som det går ut over bedriften ,selv.
Foruten å ivareta medlemmenes interesser i forretningsmessige spørsmål, stod det me; get tidlig klart for de ledende, at det var maktpåliggende å hjelpe trengende stands• feller. Vår forenings Understøttelseskasse er:, ikke minst takket være de Norske Gjær, & Spritfabrikker A/S, blitt satt i stand til hvert år å yde understøttel ser til en rekke tren • gende .standsfeller eller deres efterladte
Blandt publikum synes det ofte å være en almindelig opfatning at bakerfaget er et lønn , somt yrke Dette er nok desverre ikke riktig. Der er altfor mange bedrifter som ikke kan gi et rimelig utkomme til sin innehaver, og dessuten en passende rente av den kapital som er nedlagt i bedriften. Når man ser de mange ansøkninger fra gamle mestere, eller
deres efterladte, om bidrag fra Understøttel• seiskassen, bekrefter det dessverre også at der er altfor mange som efter en lang arbeids, dag ikke har klart å legge sig nok tilbeste til se lvpensjonerin g.
Desto nødvendigere og mer kjærkommet er det at man har en Understøttelseskasse som kan støtte til.
I en notis som denne kan kun medtas en ganske kort oversikt over et fåtall av de saker vår organisasjon har arbeidet med På uen • delig mange områder har organisasjonen i de år som er gått vært til medlemmenes hjelp og støtte. Samtidig har den ved sitt arbeide vært til nytte for enhver mester i dette landenten han har vært medlem eller ei. Vår or• ganisasjon har kunnet glede sig over en sta, dig vekst, men der er langt igjen før alle ba• mestere har sluttet op om vår organisasjon Måtte det snart gå op for enhver baker, at han hører hjemme i den organisasjon som ar• beitler for hans vel.
Når jeg her har omtalt noen av de opgaver som foreningen har hatt gjennem de siste år, er det naturlig også å nevne et par av de menn som i første rekke har båret dagens byrder.
Alle som kjenner Landsforeningens hi• storie, vet at den mann som fremfor noen har æren av foreningens fremgang, er vårt kjære æresmedlem Håkon Hansen Han har vært med like fra starten. Han har stått som fore• ningens formann lenger enn noen annen. Han har ved sitt arbeide i De Norske Gjær, og Spritfabrikk A / S en stor del av æren for at vår Understøttclseskasse gjennem tilskudd fra Gjærfabrikkene er blitt den institusjon som den nu er.
Han er far for vår fagskole, og han har også nu vist at hans interesse stadig er like levende
for bakerfabet, ved å påta sig hvervet som formann i komiteen for Utstilingsbakeriet i Oslo iår.
Ingen har som ham ofret tid, krefter og in• teresse for bakerstanden, men så har han også til gjengjeld hele den norske bakerstands takknemlighet og kjærlighet.
Ved siden av ham må nevnes et annet av våre æresrp.edlemmer: W. B. Samson, som også gjenem alle år har vært n virksom kraft i og for organisasjonen. Som mangeårig medlem av hovedstyret og som formann har han med aldri sviktende interesse gått inn for standens interesser. En ildsjel og en arbeids• kraft som aldri har spart sig når man trengte hans asistanse. Ved siden av Håkon Hansen har han også sin store del av æren for den støtte Gjærfabrikene har ydet vår Understøt, telseskasse.
Den tredje av de bakermestere jeg gjerne vil få nevne ved denne anledning er vårt æres, melem H. A Brun i Oslo Hr. Brun har stått som foreningens formann i 9 år, og det var i hans formannstid at der blev åpnet adgang til å bli medlem, selv om man ikke stod tilsluttet NAF. Hr. Brun, som selv alltid har vært med, lem av NAF, og forstår den fulle betydning herav, s·å det slik at de faglige interesser vilde bli best tilgodesett ved at flest mulig sluttet op omkring Landsforeningen. Men han var også klar over at det for mange bakermetere, iallfall på det tidspunkt ikke passet å gå inn i NAF.
Den tilslutning foreningen senere har fått, synes å bekrefte at hr. Bruns syn var riktig. Medlemstalet er øket sterkt, og dermed fore • ningens innflydelse utad.
Jeg kom inn i hovedstyret i hr. Bruns for • mannstid, og vil alltid med glede tenke tilbake på vå re sammenkomster til arbeide og til fest, under hr Bruns elskverdige og humørfylte ledel s e.
Blandt de menn jeg vil nevne er der en som rikti gnok ikke er baker av utdannelse, men som i høi grad er blitt det av erfaring, og det er v å r kjære og nidkjære sekretær g jennem 21 å r, advokat Erling Malm.
Han har gjennem disse mange år med sta• dig skiftende formenn og styremedlemmer bevaret kontinuiteten og vært det faste punkt i bakernes ofte ganske gjærende tilværelse.
Han kjenner fagets menn kanskje bedre
,,V.i J!,o,,.,,,_
ul:4~
Vår leveranse til bakeriet og kondi, toriet omfatter:
1 vannrørsovn for oljefyring, med 2 brødiherter og 1 kon d itorhert, alle å. 20 plater, 1 grisleovn, 1 damperum, 1 sikte, og blandeanlegg med 2 siloer, 1 sekkebankemaskin, 1 eltemaskin for 185 kg. deig, med 3 gryter,
1 Dr. Teichmanns deigdelemaskin med sugende stempler, 1 Dr. Teichmanns langrullemaskin, 1 dele, og opslagsmaskin for småbrød, 1 kavringskjæremaskin, 1 platepussemaskin , 1 kjøleanlegg for wienerbakeriet.
2 planet•piskemaskiner, med 1 mandel, rive•, skjære, og snittemaskin, 1 mandelskallemaskin, 1 3,valset mandelmaskin, 1 kjørbart bord for pussing og opbeva • ring av plater, 1 transporttralle for brukte plater, Samtlige brød, og platetraller.
Under utstillingstiden vil en av vårt firmas representanter alltid være å treffe i bakeriet, og vi står med glede til tje, neste med demonstrasjon.
De bakere som bruke r
Kornmo
hveteme l
alene vet at det lønner sig. Hvis De ikke gjør det, forsøk det i Deres og vår interesse. Kornmo er bakernes hveteme l.
MOSS AKTIEMØLLER
Advoka t Malm.
enn n oen a nn en, og h ar væ rt vå r go d e stø t te, medarbeider og rådgiver g j e nnem a ll e år. Til slut t vil jeg uttale ,det h åp at vår o r • ganisasjon må vokse og tri ves, a t d en a lltid vi l finne menne som vil på ta s i g da ge n s a r • heide, og a t vårt fag må h ev de sig ø k o n omisk og socia lt.
Ber ge n i mai 1938. F. Martens.
Lærlingefagskolen
i Oslo
13 . mai avsluttet Bakerlærlin ges kolen ve d Teknisk Aften s kole i O s lo s itt 3. v irke å r , 2. kulls ele ve r av la avgangseksamen som alle be, s tod. Det var ialt 16 elever i avga n gsk l assen, og resultatene må ansees å væ r e meget gode. Oslo Bak e rlau g hadde også i år, opsatt 2 po• kal e r til de elever som h a dd e d e beste resul• tater og ellers hadde vist godt fremm ø te og sto r interesse Den ,store pokal blev tildelt bakerlærling Leif Johnsen, ansatt hos sin far, bakermester Johnsen , Grefsen. Den lille po• kal tild eltes b ake rl æ rlin g Odd Prytz, ansatt i L R o lf se n s b akeri. Avgangsek s amen om fat, tet te o reti s k og praktisk yr k es lære og yr ke s• øko n omi m ed kalkulasjon. Ce n sor var baker ; me s ter H å kon Hansen.
Til eksamen i 1. å r s kl asse - s kolen er so m bekjent 2,å ri g - fremstillet det sig ialt 23 elever. Herav ble v e n sy k und e r e k sa men og en hadde lovli g forfall. Eksamen so m o mfatt e t fagene orsk med korr es pond a n se, re gning, kjemi og fy s ikk blev bes t å tt av 17 elever L æ rlin gef agskolen i O s lo s kulde derm e d ha trådt s ine barne s k o. D essve rre har man inn• trykk av at intere sse n , n å r man be gy nner på s kolen , ikke er så s tor so m ø nskeli g kan væ re. Første år omfatter almendannende fa g - d e har forhold sv is lite med se lve y rket å g j øre og fler e av elevene har ikke f å tt ø inene op for at de almendannende fag so m nor s k og re g• nin g har s in s tore bet y dnin g n å r det gje lder ens fremtidi ge virke selv om de ikke dir e kte omhandler dei ge r og ovner. Kjemi og fysikk er forutsetningene for forståelse av den yr k es, l æ re so m do se re s i annet å r av kur se t. Nu kan det jo se l vfø lge li g væ r e s tritt nok m ed 2 timer s eks tra s kole ove np å d et a lmind elige da gsa rb ei de , m e n bakern e i Oslo s lipper alli• k eve l billi gere e nn mange a ndre fags l ærlinger som m å gå inntil 4 år på Af t e n sko le i lære• tiden. At de har bruk for de almendannende fag f år også e l evene e rfarin g for i 2. skoleår, og h er er intere sse n også sæ rd eles god. Når vi også iår tar d e nn e sak op er det for å legge me s ter e n på hj er t e at de i l æreg utt e n es og fage t s interesse bør sørge for at lærlin ge ne søke r sko l en - i henhold til h ån d verks loven er d e t forøvrig forpliktet til det - og at de ikke ut e blir fra under visn in gen i d e n tro at de ikke har bruk for d e n .
Ne s te s kole år begynte 15 september. Nye
elever møter da på Teknisk Aftenskole i Møl , lergatens skole i Oslo 2. klasses elever møter på Statens Teknologiske Institutt.
Elevene i avgangsklassen holdt den 10. april en belivet avskjedsfest med damer. Under f es ten blev det sunget flere for anledningen forfattede sanger og vi hitsetter en av dem , skrevet av en av pokalvinnerne, bakerlærling Odd Prytz, som derved beviste at han og så er dyktig i andre tin g enn de so m ang å r hans fa g
Læreguttens vise.
Mel. : Blandt de svarte fjelle op i nord Me ll em hvite vegger i et bakeri der har jeg min jobb og henger trofast i , ifra sola står op og til arbeidstidens slutt, oc1 mitt navn er «O la », «Tek no » læregutt. "
Livet i et bakeri e r ikke lett læregutten får'ke gjøre mange sprett.
Alltid er det noe gær'nt for det må jo lære gutten svi, De'kke greit å jobbe i et bakeri.
Blandt de beste stunder som vi gutter har er når vi på jakt i lager:kjeller'n drar.
V i s lakter kakerlakker og vi fanger store mus.
D'er så mange ville dyr i baker'ns hus.
Ellers steller jeg jo da med litt av hvert, jeg må høvle av og rette ut en hert. Jeg pusser tusen plater, feier trapper, hent er øl, Lengter til den dag da de må hente sjøl.
Engang blir det slutt med min elendighet jeg skal vise alt hvad jeg om faget vet. Tørke kavring, bake brød ja, passe rask og gjøre vekk, og så skyve uten at der blir en sprekk.
Når så prøven vel er greid og overst å tt , har vi glemt de slag og spenn som vi har fått. Verden ligger for dig her med gleder for din gamle venn jeg er utlært, være lovet, jeg er svenn.
0. P.
Vi leverer de mest moderne baker ovne r for kull- , gass-, olje- e ll e r elektrisk fyring.
E ltemaskin er, dele - og opslagsmaskiner, nattautomater, piskemaskiner, melsikter, sekkebankere, plate pussere etc. etc
WERNER & PFLE IDE RER A-S
Te lefon 63840 - Oslo - Pilestr 75 c.
Utstillingsbakeriet på «Vi Kan»
Ved landsutstillingen i 1914 var det plan: lagt et arbeidende bakeri på utstillingsterren , get og Bakermestrenes Land sfo rening med sin daværende formann, Håkon Hansen, nedla et stort arbeide i den anledning. Da rna • skinene og ovnene var bestilt kom det imidler , tid en kurre på tråden - bakeriet måtte op• gis og Landsutstillingen måtte til slutt betale en klekkelig erstatning til Landsforeningen for kontraktbrudd.
Allerede i 1936 tok Oslo Bakermesterfore • nin g - nu Oslo Bakerlaug - op tanken om et arbeidende bakeri tpå «Vi Kan»:Jutstilingen iår. Det blev nedsatt en komite bestående av bakermester Håkon Hansen som formann, samt bakermestrene Samson sen., Hans An, der sen, M. Rolfsen og Josef A Johanne ssen. Som mester ved det oprettende bakeri blev ansatt Martin Smith,Sivertsen - bakerme s ter ved Bakerlaboratoriet.
Bakeriet disponerer lokaler på omkring 110
Moderne gasovn i stå lkonstruksjon
PETER LARSEN &CO.~
anbefaler
RUGMEL OG GRØPSORTER fra
BAKKE MØLLE
God bakeevne - stort utbytte
m2, beliggende like ved utstillingens hoved• inngang. Gjennem store vinduer kan publi• kum følge brødfremstillingen.
Bakeriets eneleverandør av maskin og ovn er A/S Bakerimaskiner, disponent Egil Rein• skou, som ikke har skydd noen anstrengelse når det har gjeldt å gjøre bakeriet så hensikts, messig og moderne som det er mulig med de midler og lokale man råder over. Dessverre var ikke alt iorden da utstillingen blev åpnet men det skyldes forhold og uheldige omsten• digheter som igrunnen ikke kan legges noen tillast. Bakeriet var imidlertid i full drift ved åpningen, og den største skuffelse var igrun• nen at Hans Majestæt på grunn av forsinkelse ikke fikk tid til å stikke innom bakeriet, noe man hadde håpet på. Når dette skrives er bakeriet i full drift og vi skal gi en kort be• skrivelse av bakeovnene og maskinene.
Bakerovnen er en 3 X 20 platers innskudds• ovn, rørovn av Haagen & Rinaus fabrikat. Tredje høiden vender inn mot og brukes av konditoriet som ligger vegg i vegg (eller ovn i ovn) med bakeriet. Fyringen foregår med et Enterprise oljefyringsanlegg, levert av ing. Schneider. Apparatet, som forøvrig er av lig• nende type som de som tidligere er levert bl. a. til Dahls og Reidar Helgesen s bakerier i Trondheim og til Bakerlaboratoriet , arbeider fortrinlig. Det er forøvrig forbausende at et såvidt lite anlegg kan arbeide helt tilfredsstil• lende på en så stor ovn. Muringen av ovnen bød på adskilig vanskeligheter. Den blev opført før husets vegger var opført, tildels i sterk kulde. Derfor tok også muringen av ovnen lenger tid og måtte utføres meget forsiktig. Selve opmuringen er fagmessig sett helt fortrinlig og murm,ester Hedemark har her utført et meget vakkert arbeide Grisle•
ovnen er elektrisk, av Uninors (0. W. Grim• nes') fabrikat. Det er også montert et kom• plett oljefyringsanlegg av Weberwerkes fa, brikat. Bakeriet har også sikte og blandean• legg Tarista av Kaiser og Reimelts anerkjente fabrikat tilsluttet to siloer med en kapasitet på ca. 600 kg. hv.er . Det var også meningen å anbringe sekkebankemaskin, en maskin som i løpet av sekunder banker tomsekkene helt fri for mel, men på grunn av plassen måtte den sendes tilbake. Knamaskinen er en Haagen & Rinaus Internasjonal på 185 kg. deig. Denne maskintype er tidligere beskrevet i vårt blad, som en av de beste knamaskiner på markedet. For større bakverk har man dr. Teichmanns deigdelemaskin. Også denne maskin har vi beskrevet tidligere i vårt blad. På grunn av sin konstruksjon bearbeider den deigen me• get skånsomt, og deler rugdeig like godt som hvetedeig i nøiaktig størrelse fra 250 til 1650 gr. For utlangning av rugdeig finnes også en Teichmanns langrolle. For opslag og virking av småbrød finnes en Habamfa halvautoma• tisk dele, og virkemaskin. Bakeriet har dess• uten kjøleskap spesielt innredet for avkjø" ling av opslått bakverk av Sønnichsens fa " brikat, platepussemaskin fabrikert av 0. Jen" se n, Gjøvik og kavringsskjærer av John Holmstrøms fabrikat. Nevnes bør også at en del av gulvet er belagt med jernfliser av A/S Bakerimaskiners type, som har hevdet sig sær::lig godt i konkurranse med annet gulvbelegg i bakerier og andre bedrifter.
Som man ser har bakeriet et utstyr, som er et moderne bakeri verdig. Ved siden av ba " kermester Smith,Sivertsen er det 4 utvalgte svenner. Bakeriet leverer alt brød til utstillin , gens restauranter og har , som rimelig kan være, meget å bestille med det. Dessuten ba "
kes wienerbrød, bl. a. alt det wienerbrød som serveres i konditoriet.
Utstillingen skyldes samarbeide mellem en rekke interesserte parter som ved tilskudd i form av penger eller varer har muliggjort op• rettelsen av det arbeidende bakeri. Foruten hovedleverandøren, A / S Bakerimaskiner må nevnes Statens Kornforetning, Bjølsen Valse, mølle, Margarincentralen og Bakermestrenes Landsforening som har garantert for et større beløp.
Bakeriet blir forhåpentlig en av attraksjo• nene ved Vi Kan•utstillingen og såvidt man kan dømme er publikum meget interessert. Men så ligger der også et stort arbeide bak ·det bakeri som nu drives dernede. Man går neppe de andre kommitemedlemmers ære for nær når man her fremholder Håkon Hansen som den drivende kraft. Med en interesse som en ungdoms har han arbeidet for å få bakeriet best mulig - uten å tenke på at han som 73, åring ikke kan vente å ha ungdommens kraft
Han blev innrømmet etpar timers frist før han av sin læge blev beordret tilsengs på ut• stillingens åpningsdag, for å overvære åpnin•
gen - drømmen fra 1914 som først nu, 24 år senere skulde opfylles. Vi ønsker ham god bedring, og håper at han frisk og kjekk får opleve utstillingsbakeriets suksess, både som en reklame for bakerfaget, og med hensyn til økonomi.
Alle som erindret Kristiansunds bakerme:: sterforenings 40 års stiftelsesdag takkes hjer:: teligst.
LEONH SIVERTSEN, form.
Oversikt over kornmarkedet i april 1938
De gode utsikter for de nye avlinger i Nord, Amerika har i den forløpne måned vært den fremherskende faktor på kornmarkedet. I de første 2-3 uker stimulertes markedet av be, tydelige engelske hvetekjøp og det vakte stor
f. eks til Landsmøtet, må De benytte anledningen til å se det arbeidende bakeri på «Vi kan»•utstillingen. Legg spesielt merke til AnfoRaskeskapet, som representerer det absolutt nyeste på området. Skapet demonstreres av bakermester Smith , Sivertsen . Dette Anti<Raskeskap er levert av oss, men vi har også meget annet nytt på området å vise Dem f . eks. Frigoplate Frostplater, Mills iskremfrysean• l egg o.m a.
Kom innom i Munkedamsveien 35 når De kommer til O s lo. Elektrisi tetsfirmaet
Telefo n 13935 - Ce ntr a lb o rd
W-El-ET
SOM B R UKE S
DET .J EVNE OG LETBAKTE MEL FRA
CHRISTIANSSAMDS H~LLER
op merksomhet da det fra offisielt engelsk hold blev meddelt at re g jerin ge n i hemmelig , het hadde foretatt innkj ø p av forskjellige livs , fornødenheter, hvoriblandt hvete, for å sikre det nærmeste b e hov ved en muli g kri gss itua • sjo n. Det foreligger ellers in ge n p å litelige op , ly s nin ge r angående omfanget av disse kjøp . Vi gjengir nedenfor de vikti gs te noteringer :
Hvete : Winnip e g
Chicago Buenos Aires
Rug : Winnipeg Chicago ¼:
Re g jeringsoversla ge t for vinterhvete i
U.S . A. pr . 1. april 1938 lød på 726 mill . bu. sam menlignet med fjord å rets finalover s la g p å 686 mill. bu. Det blev i måneden s løp meldt om e n kuldebølge, men bortsett fra Texas h vo r d e t er konstatert en del fro s tskade, gå r de fle s te meldin ge r ut p å at s kadevirkningen i de øvr ige di s trikter har vært liten. Fra Oklahoma meld es om betydeli ge ru s t s kader , men ellers har v interh ve ten fortsatt utviklet s ig gun s ti g, hvilket også kommer til uttr y kk i d e priva te eksperters ove r s la g pr. 1. mai som i g jennemsnitt lyder p å 743 mill. bu. Såingen av vårhve ten er til en d ebragt under tilfred s, s tillende forhold, men mange di s trikter tren • ge r sna rli g nedb ø r . I Kanada pågår vårar bei det, so m imedlertid i de vestlige provinser delvis er blitt forsinket p å' grunn av s n efa ll. Man regner med n oe n reduk s jon av arealene
I Europa har vå ren i de fle s tee land vært tørr og kjølig så vå r seden har gjennemgå , ende fått en dårli g s tart. Vinterseden har s tort se tt klart s ig bra, men tren g er nedbør Landene langs Middelhavet har len ge lidt un , der t ø rke. Det er så lede s d å rli ge meldinger fra Syd~Frankrike og de franske be s iddelser i Nord~Afrika. I den nordli g,e del av Italia, hvor dette land har noen av si ne viktigste korndistrikter, har t ørke og fro s t i forenin g anrettet betydeli g s kade. Her har man del v is m å ttet pl øie om h ve teakrene og omlegge til mai s, og man må gå ut fra at landet i å r vil f å en s terkt redusert avling. I Russland s tår vin, terseden bra, mens vårarbeidet er forsinket på gr unn av ugunsti ge væ rforhold. Iføl ge de offisielle opgaver var det tils å dde areal pr . 25. april 78,3 mill acres mot 93,6 p å sa mme tid s• rum for ett år siden. Den n ye indiske avlin g v il iføl ge det første offiselle overslag bli p å 10,34 mill. tonn so m antas å gi e t e ksportover , s kudd p å ¾ mill tonn. I A rgentina, so m sta • di g har væ rt tilbakeholdend e i s ine s al g, li g, ger forholdene go dt tilrette for så ingen av den n ye hvete og man reg n e r med utvided e arealer. Fra Australia foreligger revidert over, s lag over siste hv e t eeav lin g, som øke s til 180 mill. bu. ( 4,9 mill. tonn). Eksporten har vært meget livlig Vårarbeidet har vært forsinket på gru nn av en le n gere tørkeperiode, men man har i den siste tid fått en del regn h vor• ved si tu asjo nen har bedret sig b e trakteli g. Oslo, den 6. mai 1938.
