Redaktør og forretningsfører: Ing. Leif Larsen. N R • 5
Teknologisk Institutt, Oslo - Telefon 30880. M A I
Postadresse: Postbox 2249, Oslo Mj. 1 9 3 7
Utgitt av Bakermestrenes Landsforening 36. ÅRGANG
LAnDSSAMMEnSLUTnlnG
INNHOLD : Program og innkaldelse. - Tariffen vedtatt.Brødet og vår ernæring. - Litt om bakeriet på Island. - Overs ikt over kornmarkedet i april 1937. - Offisiell pristariff for Oslo.
Program og innkaldelse
til Bakermestrenes Landsforenings - (stiftet 27 juli 1898) - 24de landsmøte , og til Bakermestrenes Landssammenslutnings - (stiftet 21. september 1927)Ste landsmøte, som avholdes i Stavanger tirsdag den 15. juni 1937 kl. 10. 30 på Sola Strandhotel, Jæren, til behandling av nedennevnte saker, (NB. Buss til Sola for møtets deltagere avgår fra Victoria Hotell kl. 10 presis) og onsdag den 16. juni 1937, hvilken dag Stavanger Bagerlaug arrangerer fellesutfl ukt for landsmøtets deltagere med damer, se nedenfor.
Følgende saker skal behandles :
1. Beretning for virksomheten siden siste landsmøte.
2. Regnskap for Landsforeningens Understøttelseskasse.
3. Regnskap og budgett for Landsforeningen
4. Regnskap og budgett for Landssammenslutningen.
5. Regnskap for Bakerfagskolen.
6. Spørsmål om innpakning av brød . .
7. Planene om potetinnblanding i brød.
8. Opgaver i ka lkula sjon for håndverksbrev og for den fremtidige mesterprøve.
(Tl
DL. F. C . 8ALLI N G & CO.)
Colonialvarer - Mel · Bakeriartikler en gros
T O MTEGATEN 21 B - 0 S L O - TELEFONER 16 356 - 27 420
9. Diskusjon om Norges Håndverkerforbunds forslag til ny lov om håndverksnæring , de punkter som særlig interesserer bakerfaget.
10. Arbeidervernloven, referat om div. spørsmål.
11. Lønstariffene for svende og kjørere.
12. Brødprisene.
13. Reglene om omsetningsavgift, hvad er «butikksalg • ?
14. Bidrag til bakeriet på utstillingen i Oslo 1938.
15. Særskilt for Bakermestrenes Landsforening: Forslag til forandring av overenskomsten av 12 /2 1919 med tilleggsavtale av 31/7 1923 mellem De Norske Gjær- & Spritfabrikker A -S og Bakermestrenes Landsforening. Ifølge overenskomsten har Bakermestrenes Landsforening hittil oppebåret bonus 1 øre pr. kg. årlig av De Norske Gjær- og Spritfabrikkers samlede omsetning av gjær, til fordeling mellem Bakermestrenes Landsforenings og Oslo Bakermestres Forenings U nderstøttelseskasser. Dessuten er der ydet Landsforenmgens {og Land ssammenslutningens) medlemmer rabatt min st 6 0/ o p å gjær , og Gjærfabrikkene har tilsagt at i ngen forbruker kan ydes større rabatt enn nogen av Landsforeningens medlemmer. - Dessuten har overenskomsten klausul om uopsigelighet.
Trustkontrollrådet har nu - efter mottatt klage fra kjøbmenn - optatt til behandling spør smålet om o v erenskomsten skal nektes godkjennels e. Isåfald vil den bortfalle.
Efter forhandlinger mellem Bakermestrenes Landsforening og Trustkontrolldirektoratet v il der formentlig kunne opnåes den ordning, at Trustkontrollr ådet ikke griper inn , mot at o v erenskomsten først fra 1/i 1952 gjøres opsigelig med 6 måneders varsel. Vil gjærfabrikkene fri sig fra overenskomsten tidligere, skal selskapet ha anledning dertil mot kontant innløsning av de gjenstående terminer av bonusen til understøttelseskasserne kapitalisert.
Bestemmelsen om rabatt gjøre s gjeldende for handlende
Også neste programpost er foranlediget ved Trustkontrollkontorets krav 16 Forslag til forandring av Bakermestrenes Landsforenings Understøttelseskasses love således: § 3:
«Kassens formål er å yde hjelp til værdige trengende bakermestre, som er eller har været medlem av kassen , eller deres efterladte enke eller barn under 15 år . Medlemmer av kassen er : a) Bakermestrenes Landsforenings medlemmer,
b l. s i k te m e l fr e m s ti ll e t s p es i e l t f o r b a k e r e
Vi har et stort salg av følgende bakervarer:
Konditor margarin
Mester
Borgar " "
Borgars kunstsmult
og hvorfor?
fordi: Kvaliteten er god , BORGAR MARGARINFABRIKK AA
FREDRIKSTAD
J·C·PIENEtS
b ) andre bakeridrivende som innehar borgerskap som håndverksmester i bakerfaget og som har inntegnet sig som medlem av Understøttelseskassen og betalt medlemskontingent til denne kr 10. - årlig inntil sitt fy ldte 60 år , eller kr. 100.- en gang for alle •.
§ 6, 4 punktum:
• V ed konkurrance mellem flere ansøkere kommer den eller de - deres enke eller barn under 15 år - fortrinsvis i betraktning, som lengst har været medlem av Bakermestrenes Landsforening s Understøttelseskasse , idet der tillike ta s hens y n til graden a v ansøkernes trang • I den under programpost 1 ne v nte beretn ing vil der bli n æ rmere redegjort for sake n . 17. Valg.
I. Særskilt for Bakermestrenes Landsforening :
a) Formann velges.
b ) 3 medlemmer av hovedstyret. De . efter tur uttredende er d 'hrr . Wilh . Hoff , T. Omland o g M. Rønning.
Gje nst ående er d 'hrr . : F. Martens, formann, valgt 21 /6 1934, og J. A. Krabseth , v algt s . d.
c) 7 varamenn for hovedstyret. De nuværende er d 'hrr. : Nic. Berven , Bergen, lng w Wiig , Trondheim, Arnt Hansen , Oslo. Josef A. Johannessen , Oslo , Th. Meling , Sta vanger , Lindaas , Haugesund , Bøhm, Drammen.
d) 2 representanter i H. A. F.s styre.
e) 2 varamenn for disse.
f) 1 representant til N. A. F s generalforsamling
g) 1 varamann for ham.
h ) 4 representanter til H. A. F .s generalforsamling (foruten de to st y remedlemmer )
j) 2 varamenn for disse.
k) Underhandlingskomite for tariffre v isjoner , 4 medlemmer .
I) 4 varamenn.
Hjalmar A. Amundsen, Oslo
I
Etablert 1901 - Telefoner: 21249 20243 25604
Anbefaler sin spesialforretning for BAKERIER OG KONDITORIER
Kolonial En gros Tekn. kem. Fabrik Syltetøifabrikk Krydderimølle
Bakeriinventar og verktøi Alle slags bakerimaskiner
II. Særskilt for Bakermestrenes Landssammenslutning :
a) Viceformann velges.
b) 5 medlemmer av hovedstyret. De efter tur uttredende er d 'hrr : Chr. Lindahl , Oslo og Kr. Nilsen, Alesund.
Dessuten uttrær hr. L. Rolfsen , Oslo , som er gått over som medlem i Bakermestrenes
Landsforening og hr. M. Sjuve , Drammen , likeså. Den 5. representant hr. F. Jørgensen, Arendal , er avgått ved døden .
c) 7 varamenn for hovedstyret. De nuværende er d 'hrr.: Karl P. Nordby og Einar Nordb y, Oslo, Leonh. Sivertsen, Kr.sund, N., Andresen jnr., Arendal. Christensen, Gresvik pr. Fr.stad , J. E. Bergh, Hamar og 0. Sørum, Lier.
Av disse er følgende ikke lenger valgbare, idet de er gått over til Bakermestrenes Lands~ forening: Karl P. Nordby , Oslo, Einar Nordby , Oslo og 0 Sørum , Lier d) Underhandlingskomite under tariffrevisjoner. e) varamenn.
III. Revisorer
IV. Øvrige valg, bl. a , :
Komite til utredning om forandring i svendeplakaten Komite for grensen mellem baker~ og konditorfagene.
Medlem av Teknologisk Instituts utvalg for Bakerlaboratoriet. Komite til forhandling med Statens Kornforretning.
18. Fastsettelse av tid og sted for neste landsmøte.
19. Eventuelle poster.
BRØD
gir styrke fil dagens yrke
Godt mel gir gode brød , bruk derfor vår blandsikt
<< 0 MEGA,,!
Samtlige lokalforeninger og enkeltmedlemmer er ved cirkulærskrivelse av 26. april 1937 anmodet om å anmelde sine representanter til Landssammenslutningen {Landsforeningen) snarest. Antallet av delegerte fra hvert sted er opgitt i nevnte cirkulære De lokalforeninger og enkelt= medlemmer som ennu ikke har sendt anmeldelse om deltagelse, anmodes herved om å innsende sådan anmeldelse uopholdelig
Foruten de delegerte er også alle andre medlemmer av Landsforeningen og Landssammen ~ slutningen velkommen til å delta i møt et , gjerne efter anmeldelse p å forhånd {dog uten stemmerett)
Hovedstyret ser med glede , at deltagerne i møtet tar sine damer med til Stavanger.
Under møtet tirsdag 15. juni arrangerer Stavanger Bagerlaug en utflukt for damene Møte ~ sted : Victoria Hotel , Stavanger, kl. 11 fm.
Anmeldelse om de damer, som kommer, imøteser vi derfor også med takk snarest og senest innen 1. juni fk.
Under møtet 15. juni gir Stavanger Bagerlaug 1u n c h for de fremmøtte representanter.
Kl. 19 samme dag gir Landsforeningen middag på S o 1a for de innbudne og møtende med damer. Også andre kolleger med damer har anledning til å tegne sig. Antrekk : G a 1a.
Onsdag den 16. juni er deltagerne med damer Stavanger Bagerlaugs gjester på en utflukt i Stavanger omegn, hvorunder bl. a. befares Håndverkerforeningens hjem , Alders Hvile • og Tou Mølle {lunch). Derefter -dampskibstur i Ryfylkefjordene hele resten av dagen og aftenen
Oslo , den 7de mai 1937.
F. Martens, formann.
E. Malm.
OSS AKTIEMØLLER
er utstyrt med et helt moderne og velutrustet laboratorium. Innkommende råvarer undersøkes med hensyn til deres tilstand , såsom fuktighet og friskhet, egenskaper som bakeevne, gjæringsevne, farve m. m. I laboratoriet forfølges også fremstillingen i de forskjellige møller, og sluttelig underkastes de ferdige produkter fortløpende de kjemiske analyser, fysikalske prøver og praktiske bakeforsøk som tilsammen gir kontrollen på produktenes jevnhet og godhet. Bruk derfor KORNMO hvetemel og hveteblandet RUGMEL fra
MOSS AKTIEMØLLER
Tarifforslage t vedtatt
Som bekjent utløp tariffene for bakerfaget l. mai iår og forhandlinger om nye tariffer blev optatt i april. Imidlertid viste det sig vanskelig å komme til noen enighet om ny tariff, - forhandlingene blev derfor avbrutt og megling optatt ved riksmeglingsmannen. Situasjonen var ikke særlig lys, Norsk Baker• og Konditorforbund hadde opsagt plassene til 8. mai og i Oslo måtte bakerne ta sine for• holdsregler, og opsigelsesvarsel blev gitt for, retningenes funksjonærer. Imidlertid lyktes det riksmeglingsmannen den 8. mai å fremsette et forslag som blev vedtatt av arbeidernes og arbeidsgivernes forhandlere og den 20. ds. forelå avstemnings, resultatet som viste flertall for forslagets ved• tagelse. Og dermed er arbeidsfreden i baker• faget sikret for 2 år fremoveer. Såfremt in, dekstallet i dette tidsrum skulde forandre sig er der adgan~ til indeksregulering.
Det vedtatte tariff,forslag angår bakerne i 30 byet og kjørerne i Oslo, Fredrikstad og Drammen. Dessuten er der vedtatt visse sær• avtaler for Oslo og Bergen. Det blir herefter
skala for læreguttenes lønninger. Det gjen• nemsnittlige lønnstillegg blir ca. 8 kr. pr. uke Tariffene vil bli inntatt i sin helhet i juli, nummeret i vårt blad.
Br ødet og vå r e rn æ r i ng
Et radioforedrag.
Det er vel neppe et problem i vår moderne tid som i den grad har vakt publikums inte• res.se som ernæringsproblemet. Det var pro• blemer som man ikke festet sig noe videre ved for noe hundre år siden i et hvert fall; man spiste det man hadde lyst til og det man syntes man hadde godt av og livet gikk sik, kert sin gang dengang som nu, og eventuelle ernæringsforstyrrelser la man mindre vekt på. Den moderne ernæringsfysiologi vil si at man la for liten vekt på dem, men ernæringsfysio• logien dengang var nu engang ikke så utviklet som den er idag. Men så, i forrige århundre opfant man kaloriene, en verdimåler for vår føde, og man fant også at vår føde må sam< mensettes slik at vi får en viss mengde av forskjellige nærings~mner, kulhydrater, fett og eggehvitestoffer. Den nye lære fikk be, geistrede tilhengere også utenfor ernæringsfy , siologiens krets. En husmor med selvaktelse , og selvaktelsen bestod ofte i å ha tilegnet sig den nye lære i en form som ellers ofte var kjemisk fri for ernæringsfysiologiske begre• per - serverte ikke lenger mat, men hun ser • verte kulhydrater, eggehvitestoffer og fett, og man spiste kalorier. Men det rare var at er • næringssykdommer, de overvant man ikke med kalorier. Våre fangstfolk led stadig un, der skjørbukens herjinger og nede i Sydasia herjet en annen ernæringssykdom, Beri,Beri. Men så opdaget man vitaminene, og fikk øi, nene op for mineralstoffenes betydning for våre næringsmidlers omsetning i organismen. Ernæringslæren lærer oss at dette er nødven, dige tilleggsstoffer, men læren om kaloriene og forholdet mellem næringsemnene har frem, deles full gyldighet. Det var imid lertid van, skelig for den usakkyndige å holde greie på både kalorier og vitaminer og mineralstoffer, så en moderne husmor serverer ikke lenger kalorier, men nu får vi først og fremst vitami, ner og mineralstoffer.
Det er hevet over enhver tvil at læren om kalorier, næringsemner, vitaminer og mineral,
Teknologisk l1nstitutt1
Oslo anvender
Weidemann 1 s rørovn
s 0\/~ER
for norske bakere
Denne ovn er konstruert spesiellt for norske brødsorter, og passer derfor for alle norske bakerier. Steamkjeler ikke nødvendig. Vi leverer patentdampapparater i stedet. De sparer mange tusen kroner ved å anvende våre ovner. Spør Statens Teknologiske Institutt i Oslo . Der anvendes vår spesial rørovn. Vi bygger alle typer ovner, og alle våre ovner er enestående økonomiske i drift, solide, uopslitelige, økonomiske.
Firmaet
J. H. Weidemann & Sønner
Representant
J. Bjørnstad, Tinghuset . Bergen
BROSJYRER - KATALOGER - TILBUD SENDES
salter har hatt en kolossal betydning for den moderne ernæringsforskning, men man kan vel trygt si at våre ernæringsproblemer på langt nær er klarlagt med de resultater som foreligger idag. Det forekommer derfor mig at det er litt farlig å la den ukyndige tumle med disse begreper slik som det gjøres, i den innbilte tro at man her står overfor klarlagte kjensgjerninger Det vil sikkert være bedre å overlate alt dette til de virkelige ernærings• forskere, og i tvilstilfeller rådspørre dem. Og så heller som i gamle dager la sig lede av sitt instinkt. For saken er nemlig den at tross læ• ren om vitaminer og kalorier gjelder det idag at spiser vi en variert kost av brød, kjøtt, smør, grønnsaker og frukt, så blir vi i regelen ikke syke, selv om vi ikke har anelse om be• greper som kalorier og vitaminer. Det er er• næringsfysiologiens opgave å ta stikkprøver av dette kosthold og være kontrollerende in• stans, og det er bare de som kan nyttiggjøre sig den moderne forsknings resultater. Vårt kosthold skal være blandet, det vil si det skal bestå av forskjellige n æringsmi dler. Vi har
n~mlig ikke noe næringsmiddel som alene dekker legemets behov - for de fleste men• nesker vil selv melk være utilstrekkelig,men de forskjellige næringsmidler i vårt kost• hold skal uftylle hverandre. Det vi mangler i et, bør vi få igjen i et annet og på den måte kan vi få tilfredsstillet vårt behov.
I et slikt blandet kosthold har brødet i ti• dens løp inntatt en dominerende plass. Brød vaT i overført betydning symbolet på all føde og ernæringslæren er ikke på noen som helst måte kommet til resultater som skulde kunde rokke dets posisjon, selv i et moderne kost• hold. Og dog er brødet på mange måter kom• met i miskreditt, særlig i vårt land - det inn ~ tar ikke lenger i folkets bevissthet den posi• . sjon det engang hadde, og den posisjon som det tross alt er berettiget til. Det kan skyldes så meget, men det skyldes først og fremst et ensidig syn på ernærin_gsproblemene i det hele som bygger mere på subjektive opfat• ninger enn på vitenskapelige kjensgjerninger. Og fordi ernæringsproblemene er så vanske• lige og igrunnen ennu ikke klarlagte i alle de•
TOU MØLLE
STAVANGER
Kapital og fonds kr. 4 800 000
Anbefaler sine anerkjente
MEL- og AVFALDSVARER
taljer , har legmannsskjønnet så lett for å få overtaket. La mig nevne et eksempel. Umid, delbart før folk begynte å beskjeftige sig med kalorier var der på landsbygden i vårt land foregått en omlegning av kostholdet. De bed, rede kommunikasjoner gjorde landsbefolk, ningen kjent med nye nærin gs midler, som kaffe, sukker og bakverk av fint mel. Det er forresten ikke riktig helt at landsbefolknin• gen var ukjent med fint mel før det nye kost• hold blev omlagt, for sikter i møllene var ikke ukjent i de gamle bondemøller før heller Fint mel var forøvrig kjent i Europa på Karl den stores tid , altså omkring år 800. Men det kan selvfølgelig være meget i at bruken av fint brød blev mere almindelig enn før For å få disse nye varer måtte bonden bytte i sine egne produkter, og melk, egg og smør gikk fra landsbygden til byen, mens kaffe, marga, rin, sukker og fint brød vant innpass. Og så begynte bøndene å få tannpine og så begynte vitenskapen eller rettere quasivitenskapen å arbeide. Og så la man sammen: Kaffe, suk, ker, hvitt brød: lik dårlige tenner. Men regnestykket var _ikke ferdig - man glemte nemlig å trekke fra melk, smør og egg. Men
D'herrer
konditorer
og bakere
anbefales vå rt anerkjente produkt BAKO (ligner honning) samt krydderiblandingen
KOLO for honnin gkaker.
BAKO og KOLO forhandles av firmaene: Søren Isvald, Oslo.
B. A Minde A / S, Bergen.
Chr Christiansen A IS, Trondheim.
Nord norsk Importkompani AIS, Tromsø.
Opskriftsbok med veiledning etc. tilstilles p å forlangende.
Næringsmiddelfabrikken AGAS
Fredriksstad
Ths. Gundersen
'
det halve regnestykke er ikke desto mindre lagt til grunn for en propaganda mot sukker og fint brød. Merkelig nok heftet man sig mindre med kaffen, men blev kaffen nevnt, så var det alltid i forbindelse med fint brød, såle, des at man aldri riktig visste hvilket som var værst av disse næringsmidler . Og hvad var nu feilen med det hvite brød? Jo, det inne • holdt for det første ingen vitaminer. Det er imidlertid galt. Med den utmalingsgrad vi bruker i vårt land inneholder også det hvite brød vitaminer, om enn i mindre mengde enn grovt brød. Med hvitt brød i et ellers noen• lunde fornuftig kosthold, behøver man imid , lertid ikke å frykte for mangel på de spesielle vitaminer som finnes i brød. Videre er det hvite brød fattigere på salter enn det grove brød. Det er helt riktig. Men kvaliteten av disse salter er av tvilsom fysiologisk verdi; den fysiologiske verdi av saltene er også stør• re i hvitt enn i grovt brød. For å få samme kalkmengde som et lite glass melk på % liters innhold, måtte vi sette tillivs 2 hele kneip• brød. Men enda fremholdes grovbrød som kalkkilde. Så forteller man at det grove brød inneholder mere eggehvite. Det er også rik<
tig, men det hvite brød inneholder mere for, døielig eggehvite, det vil si at størsteparten av den egehvite man finner i kornskallet er verdiløs fordi den i det hele tatt ikke kan ut • nyttes av vår organisme. Og så har man klipartiklenes mekaniske virkning på tarm• bevegelsen, som virkelig er det grove brøds store fortrin fremfor hvitt brød. Men derfor er det ikke sagt at vi bare skal spise grovt brød. Det er nemlig ikke alle mennesker som har behov for denne kunstige tarmirritasjon, spesielt ikke folk med kropslig arbeide. Imid• lertid har det hvite brød fått sitt mindrever, dighetsstempel. Man har til og 111ed ansett det fot skadelig, og uten noen som helst verdi som næringsmiddel. Da de bestanddeler som fin• nes i det hvite brød for 75 % s vedkommende går igjen i det grove, er det jo litt merkelig at det grove brød samtidig fremheves som særlig verdifullt. .
Der er her ikke bare mangel på logik, men også på viden. Og det er nettop uvidenheten om brødet som i høi grad bestemmer publi• kums opfatning idag. Brødet er kulhydrat• kilde og brødets kulhydrater er først og fremst stive lse som i brød foreligger i en form som gjør den lett optagelig og utnyttbar i vår organisme . Det er ikke riktig at stivelse, så• ledes som det ofte fremholdes, er verdi l øs bestanddel av vår føde. Tvertimot. Stivelse og sukker danner hovedmassen av de kulhy• drater vi idag får i vårt kosthold. Og vi tren• ger meget kulhydrater, normalt ca. 5 ganger så me get som vi trenger av eggehvitestoffer og ca 10 ga n ger så meget som vi trenger av
fett. Derfor har brødet som kulhydratkilde s in store betydning i v å rt kosthold . Men ah sjonen mot brød stiller andre næringsmidler istedet, og i dene aksjon fisker reklamema • kerne for andre produkter i det rørte vann Spis frukt, heter det, spis grønnsaker, men spis for alt i verden ikke brød, særlig ikke fint brød Har De noen gang tenkt på hvor meget De må konsumere av disse andre næ• ringsmidler for å få like meget næring som i et kg. brød? Av epler må De spise 6 kg., av bananer 4 kg , av appelsiner 7 1/2 kg., av agur• ker 18 kg. og av kål 8½ kg. Regner De så ut prisen på disse næringsmidler, vil De komme til svimlende kostholdsbudgetter, og De vil forstå hvilken betydning brødet har på grunn av sin billige pris. Nu er det ikke min mening å motarbeide anvendelsen av frukt og grønn• saker. De tilfredsstiller også spesielle behov i vårt kosthold, men de kan ikke erstatte brød. Nu, efterhvert som vår viden om kosten vi lever av utdypes, begynner det også å bli mere og mere klart at det før nevnte regnestykke som ga til fasitt tennenes forderv , ikke kan være riktig . Professor Schøtz har vist at barn slett ikke behøver å få dårlige tenner om de spiser meget sukker - til og med rene slikke , rier, - når kostholdet ellers er i orden. Og professor Langfeldt har konstatert at der ikke er mangel på de spesielle vitaminer som i særlig mengde finnes i grovbrød, selv om vi idag spiser betydelig mere finbrød enn grow brød. Derimot mangler vi D ,vitaminer, de vitami ner som sæ rli g finnes i melk og smør, og som har sæ rlig betydning for opbygningen
• Spes 'ialforretning en gros
Søren Is vald
• Etablert 1906
for bakerier og konditorier.
Direkte import av alle
oversjøiske varer, verktøi og
inventar. - Krydderimølle,
kjemisk laboratorium, sylte•
tøikokeri.
Alle slags bakeri• og konditori•
maskiner fra de ledende europeiske
fabrikker.
«KALOR» oljefyringsanlegg.
SKIPPERGT 3 • OSLO , TELEFON 20128 • 14282 (Levert over 200 anlegg i den siste tid).
a v kalksubstanser i legemet, skjelett og ten, ner . Og professor Langfeldt mener at dette er den primære årsak til tennenes forderv . Det har altså ikke noe med brødet å gjøre. Det er mangelen på melk og smør som skaper dårlige tenner, altså de produkter som bøndene sen• der fra sig. Nu, det skal ikke benektes, at de resultater professorene Schøtz og Langfeldt er kommet til har vakt strid, men de argumenter som er ført mot undersøkelsene synes ikke å være så godt underbygget . Så vi kommer for• h åpentlig påny dithen at brødet, både det g ro v e og det fine, atter får den posisjon, også i folkets bevissthet, som det har krav på , som det y pperlige næringsmiddel det er.
Men brødet virker fetende , s ies der - og fete mennesker er ikke moderne i vår tid . Det er imidlertid det man spiser for meget som avsetter sig som fett. Man skal imidlertid spise s vært meget brød før det virker fetende. Br ø d er en energikilde likesom bensin i en motor Jo mer energi som utfoldes, jo tyngre arbeide som utføres, desto mere brød kan konsumeres. I et fornuftig levevis med sund kost og god mosjon behøver man ikke å fryk• te for at brødet, likesålitt som andre nærings , midler, skal virke uheldig på ens korpus. Men brød er ikke nasjonal kost, fremholdes det. Råstoffet for brødet er jo for en vesentlig del av utenlandsk oprinnelse, så det vil være na• sjonaløkonomisk fordelaktig å senke brødfor• bruket.
V~I - man får ha den mening man vil om dette. Man har imidlertid neppe tatt i be• traktning at brødet nettop er en betingelse for gode avsetningsmuligheter for noen av våre landbruksprodukter, . smør ' og ost. Syn• ker brødkonsumet, vil det automatisk med• føres at bøndene vil ha van~kelig for å få
solgt disse varer. Man kan muligens anvende disse produkter på annen måte i kostholdet , men man skal være klar over at vi mennesker nu engang er vanedyr og en omlegning av kostholdet fra det vi er vant til vil volde store vanskeligheter. Dessuten skal man være klar over at forsåvidt vi ikke vil sette tillivs en kilo poteter pr . dag, så må vi, hvis brødet skal elimineres, gå til import av langt kost• barere næringsmidler til erstatning for brø• dets kulhydrater. For en vesentlig del er det også råstoffet - kornet •- som blir importert , og melfremstillingen og brødfremstillingen setter tusener i arbeide. Det er også et mo • ment som har bet y dning når brødets rent na• sjonaløkonomiske forhold skal drøftes. Selve bakningen hviler på tusenårige tradisjoner . Det er først og fremst bakerne som har nyttig , gjort sig eldre tiders erfaringer, og deres bake, rier er innrettet med dette for øie. Derfor er der alltid forskjell på det brød som er bakt i bakerier og det som er bakt i hjemmene. Nu vil ikke jeg angripe den bakning som foregår i hjemmene, men jeg vil gjerne si litt om den tendens som har gjort sig gjeldende og som går ut på at det hjembakte brød er sundere enn det bakeribakte.
Det som karakteriserer det fagbakte brød fremfor det mes ,te av det hjembakte er at det er mere porøst og gjennemgående lettere. Det metter ikke i den grad som det hjembakte. Men det betyr ikke at det er mindre nærings , rikt; det fagbakte brød inneholder pr v:ekt, enhet akkur~t lik~ meget næring som 'det hjemmebakte. Dets porøse form gjør det imidlertid lettere tilgjengelig for fordøielses• veskene, det fordøies altså gjennemgående:: hurtigere, derfor er det for å bruke et frem, med uttrykk lettere bekommelig. Bakerne leg,
ger også mere an :rå et bedre utseende av brødet enn hjemmebakerne kanskje behøver å gjøre. Utseendet av et næringsmiddel, hvor , vi dt det er delikat eller ikke, har nemlig stor betydning for fordøielsen. Det er bevist ved de epokegjørende undersøkelser som russeren Pavlow utførte for endel år siden. Fagbaker: nes arbeide går ut på å utnytte alle de mulig, heter som foreligger i mel og i deig. Han er ansvarlig likeoverfor publikum samtidig som det forretningsmessig sett er av betydning for bakerne å holde den best mulige kvalitet. Hus : moren utnyter bare delvis de muligheter som foreligger i mel og deig. Forholdene i et kjøk, ken er nu engang ikke de samme som forhol• <lene i et bakeri, rent baketeknisk sett, og en elektrisk komfyr tilfredsstiller ikke i alminde, lighet de fordringer man må sette til en baker, ovn. Husmoren vil alltid være amatør når det gjelder brødbakning. Hennes bakverk vil nok - vesentlgi ut fra privatøkonomiske b~trakt, ninger - tilfredsstille en familie, men det vil sjelden kunde tilfredsstille et publikum. D a ba-keren utnyter råstoffene i en ganske annen grad enn husmødrene vil det vel også nasjo, naløkonomisk sett være mest fordelaktig å overlate bakning av brød til fagbakerne, spe, sielt hvis vi skal hefte oss ved at brødkornet er importert. Når vi er på moen lærer vi at vår geværtype er den beste i verden . Det be : tyr ikke at den er det, men at soldatene skal tro at den er det, for å få tillit til sitt våben Når jeg sier at det norske brød, fra norske bakerier, er det beste i verden, så er det ikke noe jeg vil ha Dem til å tro alene, men det er en kjensgjerning. Reis bort fra landet en tid og kom tilbake. Det som kanskje fryder Dem mest ved hjemkomsten er den første frokost, eller aftensmåltid med godt norsk brød. Det er synd at brødkonsumet i vårt land lig: ger så lavt. Det er mindre enn i de fleste an• dre land i Europa. I land som Italien, Frank, rike og Belgien spises dobbelt så meget brød pr. individ pr. år som i Norge Og mens brø• det i vårt land forhånes og rakkes ned - det gjelder kanskje særlig hvitt brød heves det i andre land, hvor det hvite brød dominerer i høiere grad enn hos oss til skyene. For brød er sund næring enten det nu er grovt eller hvitt. Og brødet gir kraft i høiere grad enn de fleste andre næringsmidler. Dertil er brø: det det billigste næringsmiddel, ofte· selv i konkurranse med poteter. Br ødet fortjener
IILDFAST STEN
FOR BAKEROVNE
PORØSE bakerovnsfliser svir ikke brødet. Leveres fra lager .
BAKEROVNE
Forespørsler og bestillinger enten direkte til mures best av BORGESTAD E-STEN
Normalsten , hvelvsten fra lager INNHENT PRISTILBUD
BORGESTAD FABRIKKER
BORGESTAD P. Å. eller til hovedre, presentanten for Norge: H. M . HAN S E N
TOLLBODGATEN B Bli - OSLO
ikke alene den plass det har i kostholdet i dag, det fortjener en større plass, og der er ingen saklig underbygget hindring for at det i frem• tiden blir hvad det var - halve føden.
Dødsfall
Idet bladet skal gå i trykken innløper der meddelelse om at professor M P. Neumann , Institut fiir Backerei, Berlin, avgikk ved dø: den 23. mai og blev begravet 26 mai. Vi skal nærmere omta le professor Neumann og hans betydning for det moderne bakeri i vårt neste nummer .
Litt om bakeriet på Island
Man hører i grunnen så sjelden noe fra Island, ja, man vet knapt, hvorledes menne• skene lever deroppe på den gamle sagaø. Men nu har vi nettop fått noen oplysninger av en gammel bakermester, som har bereist øen, og vi -skal her gjengi litt av hvad der er blitt fortalt oss, skriver Dansk Bageri og Konditortidende.
VAKSDAL MØLLE
BE R GEN
Telegr.adr : MØLLEN - Telefon 5010
«Viennara » knade- og blandemask i na Denne maskin gir sto r t deigutbytt.e, bruker lite kraft og er på grunn av sin robuste bygning overordentlig holdbar. Leveres i 8 størrelse r for deige fra 12 til 520 kg. Forlang vår bakerikatalog
WERNER & PFLEIDERER A - S Telefon 63840 OSL O Pilestredet 7 5c
Alt importert mel er analysert og prøvebakt. Deres grosserer har resultatet. Forlang analysebevis ved kjøp av mel.
IAlt arbeide i bakerier og konditorier forbudt søn~ og helligdage efter 20. mai
Innhent tilbud på:
l{jøleanlegg
Hovedstaden Reykjavik har i løpet av den siste menneskealder oplevet en veldig utvib ling. Den talte ved det tyvende århundres begynnelse neppe mer enn 4000 innbyggere, men har nu omkring 30.000. Her er setet for det islandske bakerlaug, som alle bakere på hele den store, vidstrakte øy tilhører. I selve Reykjavik er der en del bakerier. Det er mindre bedrifter med 1 eller 2 svenner og undertiden litt annen hjelp, som alle har de• res gode utkomme. - Butikkene er gjennem• gående små og utstillingsvinduene fremviser ikke noe særlig, der er som oftest ikke noe i dem. På disken står, som i enhver forretning i Reykjavik, en telefon, som står til fri av• benyttelse for enhver, kunde eller ikke kunde. Fra butikken fører i regelen et par trin ned i bakeriet . Eltemaskiner finnes ikke, og baker• ovnene er av gammeldags konstruksjon. Der fyres med kull, som innføres fra England og Polen. Der benyttes amerikansk hvetemel, som innføres over England, og grovt rugmel fra Danmark. Korn vokser ikke på Island, skjønt klimaet er meget mildt på grunn av Golf strømmens innflydelse. Men sommeren er kort, den varer bare fra begynnelsen av juni til august. Det meste av denne tid står solen riktignok også på himmelen hele døgnet
Smør, fett og egg innføres fra Danmark. Tyskland leverer sukkeret. - Alle disse varer er forholdsvis billige, da det er liten toll på dem. - Bakerne må alltid ha et rikelig forråd av disse varer, da der ofte er lang tid mellem tilførslene utenfra.
Av brød blir fremstillet rugbrød av rent, grovt rugmel, altså riktig gammeldags grov • brød Vekten varierer fra 4 til 6 kg På de mindre plasser blir der bare bakt en eller to ganger om uken. Der bakes franskbrød på 1 og 2 kg. i likhet med de engelske langbrød. Runnstyker har i den senere tid også funnet inngang. Kakebakeriet ligner det kjøbenhavn • ske, kanskje ikke så rikholdig, men da der
Bakerovner
Oljefyring N attautoinater
Maskiner fra AKTIESELSKAPET
RADHUSGT. 1-3, OSLO - TLF. 24698 - 25238
ikke spares på smør og fett, er kakene av en utmerket kvalitet og meget velsmakende. Festbakverk fremstiller bakeriene i alminde• lighet ikke, det holder husmødrene ennu i hevd. Islenderne er tro mot tradisjonen. Ved juletid blir der i enhver islandsk husholdning bakt hvetebrød med mange rosiner i. Ethvert medlem av familien får et slikt brød. Panne• kaker er alltid på lager i enhver husholdning og blir mange steder bakt for en hel uke av gangen. Man spiser dem med smør på til kaffen. Om et meget sparsommelig menne• ske sier man på Island: «Han har ennu panne• kaker fra ifjor!»
Arbeidstiden begynner omkring kl. 8. Hast eller jag kjenner bakerne på Island ikke, det blir nådd alsammen allikevel. - Det verste onde bakerne har å kjempe med, er den ut• strakte kreditgivning. Det er en gammel inn• grodd vane hos befolkningen, som menes å stamme fra det danske monopolherredømme, hvor bøndene og fiskerne fikk utbetalt deres tilgodehavende hos den danske stat i en slags check eller bons. Men tross den langsomme betalingsmåte har bakerne på Island som sagt deres gode utkomme.
Der finnes nu mange bakerier omkring i de andre byer på Island, befolkningen har jo overalt i byene vokset meget i de siste 30-35 år. Akureyri på nordsiden av øya, ved den av isfjell omgitte Øfjord (Eyjarfjord), er med sine 3500 innbyggere den neststørste by på
IPETER LARSEN &CO.~
, an b efaler
RUGMEL OG GRØPSORTER
fra BAKKE MØ ·LLE
God ba keevne - s t ort utb yt te
Island. I slutningen av forrige århundrede ha dd e de n bare omkring 600 innbyggere. D er fi nn es nu flere moderne bakerier og byen har en b ety d elig h an d e l. - Her åpner den island• s k e vi dund erverde n s i g. Vill roman t ikk og grøn n e e n ger veksler med trøsteløse lava• marker, og d e varme kil d ers ånde stryker hen over det d ys t re landskap. - Et par dagsrei• ser t il h est fra A kur eyri inn i landet ligger Reykjahild, som me d sine 600 innbyggere er den enes t e større by i det indre av Island . Her finnes også en bakermester, som forsyner den lille, ensomme bys befolkning med bak• verk. Det mest interessante, man her treffer på, er at man baker brød med jordvarmen . Der finnes varme kilder i nærheten av byen, hvor jordens varme i en meters dybde når 100 ° C. Her foregår bakningen på den måte, at man fyller rugbrødsdeig i en fast tillukket lerform, graver den ned i lavajorden og fyller hullet igjen med jord og sten. Efter ca. 30 timers forløp er brødet bakt. Det har en tem• melig ty k k skorpe, men er ellers utmerket.
Det kunde fortelles meget om denne eien• dommelige øy og dens storslåtte natur, og ikke mindre om dens særpregede befolkning, som tross alt fører en rik og interessant til• værelse. D en islandske befolkning er, i mot• setning til den alvo rl ige, ville og skjebne• svangre natur, sympatisk og vennlig og lett å
BAKEROVNER
Forhandler: Peder Fjæres Eftf . A.s
sl u tte venns k ap med. Overalt er kaffen den obligate ve n nskaps d rikk, og det er utrolig s å hurtig ma n l ærer å forstå hinannen ved en god islandsk kopp kaffe.
Oversikt over kornmarkedet i mars 1937
Kornmarkedet har i den forløpne måned vært preget av sterke .fluktuasjoner. Den stigning som har vedvart i hele mars, fort• satte i begynnelsen av april. Omkring den 10. inntrådte en sterk reaksjon som varte de nærmeste 14 dager, hvorefter der fulgte en periode med sterke svingninger.
Rugprisene har gjennem hele m åneden vært vel hevdet.
Vi gjengir endel noteringer:
H v ete :
Chicago Winnipeg Buenos Aires
Rug: Chicago Winnipeg
Det med sterk interesse imøtesette offisi • elle overslag over vinterhvetehøsten i State ,
er brennpunktet og det økonomiske barometer. Mo ~ derne vannrørsovner og elektriske nattfyringsovner (for spillkraft) med oljefyringsanordning for snertevarme og grisling er de billigste i drift og gir det fineste bakverk. OSLO Norsk arbeide.
;-: Vil De sikre Dem G~,~ , eplemarmelade og godt syltetøi ; kjøp da fra: A/s Norsk Frugt::Compagnie av 1898
n~ forelå den 10 april og lød på 656 mill. bu , hvilket noenlunde tilsvarer middeltallet av de i vår mars•oversikt refererte privatoverslag. Tilsvarende tall ifjor var 493 mill. bu. og fi• naloverslaget 519 mill. bu. Situasjonen for vinterhveten har ytterligere bedret sig i må• nedens løp, hvilket også kan sies å være til• felle med vårhveten.
Hvis intet uforutsett inntreffer skulde Sta• tene få en stor avling og der kan regnes med et forholdsvis betydelig kvantum for eksport. Der rapporteres allerede en rekke forretnin• ger i vinterhvete. Regjeringen har kunngjort at det er en mulighet for at det nye farmer• pr6gram, som også innbefatter planen om av• lingsforsikring, foreløbig vil bli trukket til• bake av økonomiske grunner.
Fra Canada foreligger sparsomme meldin• ge r, men man antar at vårarbeidet skrider normalt frem Der har vært regn og gode betingelser for såningen i en reke provinser, fra andre meldes at man trenger regn snarest.
Fra Europa meldes delvis om mindre gode utsigter. Dette gjelder særlig Frankrike, Po • len og NordsTyskland hvor det har vært uheldige værforhold. Lignende meldinger foreligger også fra Holland, Belgia og Eng• land. Fra Italia foreligger der optimistiske meldinger tiltross for at man frykter endel s kader på grunn av den sterke nedbør i mars.
Brukte bakermaskiner tilsglgs
1 Justa .
1 Rondo - delemaskin for stort brød.
1 Rondo Staffelverk - dele, og opverkemaskin for småbrød.
Alle fahrikat Werner &. Pfleiderer
DITLEF MARTENS A; s
BERGEN
Fra Balkan er der stort sett gode rapporter , særlig fra Romania, og i Ungarn ser det også endel lysere ut.
Av meldinger fra Russland får man det inntrykk at vinterseden gjennemgående står meget godt. · Vårarbeidet har lenge ligget sterkt tilbake, men man har i løpet av første halvdel av april øiensynlig gjort gode frem• skritt. Pr. 15. april var der således ifølge den offisielle statistikk tilsådd 49 mill. ha . mot 35 mill ha. pr. samme da g for 1 år siden.
, Fra India meldes at årets hveteavling offo sielt anslåes til 10.5 mill. tonn mot 9.5 mill. tonn for 1 år siden. Man regner med å få et eksportoverskudd på ¾ a 1 mill. tonn.
De siste opgaver over Argentinas eksport viser at der i tiden 1. januar til 15. april er ek • spo rtert 3.371 mill. tonn hvete, og den videre eksport er foreløbig beregnet til 0.95 mill. tonn. Forberedelsene til såingen for kommen• de sesong pågår og man regner med en bety• delig ø kning av arealene.
Et revidert overslag over Australias siste avling viser en økning på 326.000 tonn (149 .579 .000 bushels mot 137.400.00). Også i dette land regner man med økning i arealene.
Oslo, den 4 mai 1937
Statens Kornforretning.
MØRE KJØPMÆNDS ENGROSFORRETNING
Offisiell pristariff for salg av bakervarer
I. Større brødsorter med lovbestemte vekter. Vekt Til de Varer stekt • handlende 1. Grislet rugbrød .............................
og landsbrød
Ugrislet rugbrød
Kneippbrød ¾ • n 0,36
JI. Mindre brødsorter med priser fastsatt av Tariffkomiteen.
Hvetemelkeloff
Hvetekaker
Vørterkaker
Selskapskaker
Karvebr ød
Bergensbr ø d Frøbrød Gjestebrød
Små formloff
Franskbrød Rundstykker
Vørterkaker, små
Hveteboller
Hvetebrød Skonrokker
Kavringer som boller
Julekaker
Wienerbrød Småkaker
Smultringer
Knepkaker
Topper
Cakes og tertehorn
Tyske julekaker og plum
Fylte kaker
gr.
Vekt i deig ca. " n " " n "
Ovenstående priser trådte i kraft fredag 9. april 1937.
De nye melpriser blev fra 28. ds. pr. sekk: Hvetemel: 35.50, do. sammalt: 25.50. Rugmel, hv~tebl.: 30.50, sammalt: 20 .-.
