INNHOLD: Litt om kalkulasjon - Stipendier. - Vestmarken , NR. 5 M A
Postadresse: Postbox 2249, Oslo Mj. by og land. - Oversikt over kornmarkedet i april 1 9 3 6 Utgitt av Bakermestrenes Landsforening. 1936. 35. ÅRGANG ....,...,._.,.,...,...,...,.,_....,____,_~...,...,.._.,,.....,____,_..,..,.._.,..,.~..,,..,,.._._,....rv--.,
Litt om kalkulasjon
Et foredrag, holdt i restfold Bakermesterfor. Av i\il. Smith-Sivertsen.
Direktør Gregersen ved Teknologisk Institutt, Kjøbenhavn, fortalte engang en liten sørgelig historie om familien Pettersen. Pettersens hadde drevet blikkenslageri i årtier og var usedvanlig flinke i sitt fag , og mange og fine var de svenneprøver som stod hjemme i leiligheten hos dem i annen etasje over butikken og verkstedet. De stod der i storstuen · og vidnet om høi håndverkskultur. Men allikevel, for Pettersen var det nu begynt å gå tilbake Først var det det at familien flyttet ned fra annen etasje til leiligheten bak kontoret. Det var fordi det var så praktisk å være nærmere kontoret, blev det sagt. Men så begynte auksjoner og eksekusjoner og snart forsvant både svennestykkene og møblene. På fremmede hender kom alt sammen Hvorfra var nu ulykken kommet. Jo, Pettersen, den siste av dem kunde ikke kalkulere, og det må man nu for tiden. Men Pettersen var gammel og mente at han måtte kunne drive forretningen som hans far og farfar hadde gjort det før ham . Som han sa: «Hvad vil det si å kalkulere? Der snakkes så meget om det nu for
tiden . Regne ut materialer og arbeidslønn, det kan vi alle sammen. Og så selvfølgelig legge noe til - til - det som kommer til, og så fortjenesten. Det gjør jeg også. Men disse her omkostningene. » Han var litt bitter. Men det er knuten. Omkostningene, det var dem som bragte ulykken inn over ham. For tiden står ikke stille. Og med moderne tider kommer krav til moderne forretningsførsel. Det å drive forretning er ikke lenger lett. Og det beror på svært mange faktorer om det i det hele tatt skal gå. Svært mange fler enn før i tiden. Og også da kunde forretningsførsel ha sine vanskeligheter. Nu kreves i våre dager som før først og fremst fagkunnskap for å drive en håndverksbedrift. Det er og blir det viktigste. Uten fagkunnskap nytter det nesten ikke å begynne f. eks. en bakerforretning. - Men en mann kan ikke bare gi sig til å bake og så sam le i lader det han baker. Han skal , også selge varene og til det kreves nu for tiden ganske andre forutsetninger enn før. Han må ha et utstrakt kjenn skap til forretningsførsel. Så viktig er TLF.20.6.50 + 20.7.50
dett e at myndighetene forlanger a t man s kal ha tilstrekk elig kjennskap til denne del av forretnin gsv irksomheten. H ar man kj en n s kap til forretning sfø r se l k an man komme langt og samme n med fagkunnskapen er det grunnlag for alle større forr etninger . Men jo større ens forretning blir, jo m er kreves av forretning sfø r se l og kunn s kap ; man m å også h elt ut behers k e administrasjonens vanskelige kunst , den som gir det full e herredømme over bedrift en , viden om den s utviklin g, om d en s rent a bilitet, de enkelt e l ed d s funk s jon er hvord a n de griper inn i hvera ndr e Og man m å kjenn e til k a lkul as jon , d enne form for v id en og bere g ning s om er blitt
~t av de viktigste hj el pemidler for admini s tr asjon en og for forr et ningsfør se len , k a lkulasjonen i alle den s avs kygninger. J eg sa at myndighetene var interessert i at a ll e forretning s menn kan kalkulere. Håndverksloven sier i denne forbindel se at man for å f å håndverksbrev må ha handelsskole ell er attest fra to troverdi ge menn at man har de nødvendige ferdigheter i kalkul as jonen s va nskeli ge kunst. Og d et blir s t a di g stre n gere krav i loven e i så måte.
Hvorfor er det så va n sk eli g å f å folk til å k a lkul ere? Først og frem st tror j eg d e t er fordi det strider mot tradisjonen å be skj eft ige s i g så meget ved det «kjøbmannsme ss i ge» s om vår tid kr ever. Den krev er det imidlertid. For av de tre poster materi a le, arbeidsl øn n og omkostninger, disse tre poster s om s kap er
produksjonsprisen og som a ll e er s teget i årenes l øp, har in gen prosentvis s t eget s lik som omkostning s pro se nt en , s om er skjult , så meget mer s kjult enn d e to and r e poster. Derfor m å d er kalkul e r es nu for t id en. Men dette betyr bokførsel og så trekker man et fortvilet s ukk , t en k mer bokf øri n g en n d e t vi h ar fr a før av. Et ver kt øi som faller d å r l ig i h ån d en blir a ldri likt og sån er d e t ofte med alt som har med føring av b øk er å gjøre. Det faller ikke lett i h ån den for håndverkeren.
H va d vil nu k a lkul asjon si? K a lkula s jon er det sa mme som regning. Man regner en vares ko s tende s om gru nnla g for en pris , a ltså er det prisberegning.
Det er en hov edbetin ge lse for en forr etning at pri se n for l eve rt e varer settes s lik at a ll e utgift er dekke s og at der dessuten blir et passe nde overskudd. Dett e skal jo hel s t være s tort. Nu for tiden er d et hell er li te, med den sk ar pe konkurr a nse som bakeriene nu ar beider under. Desto viktiger e er d et å h a gre ie p å se l vko ste nd epris en og hold e ri ktig e og nøi aktige kalkyler. Publikum b ør h a sik k erhet for at de får va lu ta i vare n e for sine penger. Arbeidere , lev eran døre r og myndigheter h ar billig krav på å få s ine pe n ger h vad ente n det nu er lønn eller penger for l everte varer ell er for sk yldi ge avgi ft er og skatter. De ska l være sikret s ine penger ved at k a lk yl erne holder. Men først og og s ist er det for s in egen og for forre tnin gens skyld at man k a lkul erer. Go d e faglige kunns kap er, mod erne maskiner , god planl egn ing
Lysaker
(TI DL. F C. 8 AL L I N G & C 0 )
C
ILDFAST STEN
FOR BAKEROVNE
PORØSE bakerovnsflise r sv ir ikke brødet. Leveres fra lager
BAKEROVNE
Forespørsler og bestillinger enten direkte til mures best av BORGESTAD E-STEN
Normalsten, hvelvsten fra lager. INNHENT PRISTILBUD
B ORGESTAD FABRIKKER
BORGESTAD P Å. 'eller til hovedre , presentanten for Norge ;
H. M. HANSEN
TOLLBODGATEN B B 11 - OSLO
av arbeidet og samvittighetsfullt utført arbe id e er ikke nok i våre dager til at en bfdrift skal være l evedyktig og gi passende fortjeneste Det k an like godt komme til å gå som det gi kk familien Pettersen. Derfor kalkulerer man. Og man kalkulerer fordi en bedrift of te kan gi overskudd selv om den delvi s leverer varer som den taper p å når der bare er nok av tilsvarende andre varer med stor nok fortjeneste. Likeledes kalkulerer man fordi kalkulasjonen lærer bedriftsleder e n å kjenne sin egen produksjon og lærer h am å følge driften med kritiske øine. Og til s lutt k a lkulerer man fordi en gjennemført kalkula s jon i et fag e r av stor samfundsøkonomisk betydning ved at den holder varene p å et riktig pri s nivå og gir fagets utøvere et sam fundsm ess ig rettferdig utkomme. For nu å holde oss til vårt eget fag er det forbausende hvor ofte man se r ba keri er hYor der ikk e kalkul eres Dette h ører stel'kt ut. For der er jo prøyer i k a lkul asjon til håndverksbrev og uten k a lk ulasjon intet br ev Men det er virkelig sant a t man kan se eksempler p å at kalkulasjon s ferdigheten ligger langt under det laveste l avmål. Og det var da strengt tatt ikke meningen. Kanskje det er uriktig å si at der ikke kalkuleres. Men i et hvert fa ll
J·C·PIENEtS
kalkul eres der ofte galt og det er kanskje nes t en ennu verre enn slett ikke å kalkulere. Jeg tror man ofte i bakeriene siger s om så når det gje ld er å f å klarhet over en vares l ønnsomhet: Den og den utsalgsprisen har vi. Vi får si så og så meget til om omkostninger og fortjeneste! så kan vi ha så meget i råvarer og arbeidstid. For det er jo det eiendommelige forhold for bakerfaget i motsetning til de fleste andre håndverksfag at det må regne med en be s temt utsalgspris i de fle ste tilfeller. Når f. eks. en snekker skal levere et bord, beregner han jo først alle utgifter til råvarer og arbeid sl øn n og omkostninger; så legger han til fortjenesten og kommer på den måte til sin anbud spr is. Bakeren derimot m å altså regne omvendt. Og da er det -straks litt mer inn viklet og ennu mer nød ve ndig a t man arbeider omhyggelig med sin kalkyl e. Der for går det ikke å regne omkostningene på slump, man må gå frem efter en b estemt metode. Selvfølgelig vil jeg ikk e ben ekte at man erfa ringsmessig kan få en Yiss skjemati sk si kkerhet. Men denne får man ikke uten man i lange tider har vennet sig til nøiaktige k a lkyler. Jeg sa at bakerne regner ut fra motsatt metode av de andre h ån dverksfag, fordi det har faste utsa lg s pri se r. Men likevel , i tankegangen er .deres kalkylem å te den samme. Det er prisbereg-
Hjalmar A. ·Amundsen, Oslo
Etablert 1901 - Telefoner: 21249 :: 20243 :: 25604
Anbefaler sin spesialforretning for BAKERIER OG KONDITORIER
Bakeriinventar og verkføi :: Alle slags bakerimaskiner
ning, kalkulering av ordrer, ordrekalkulasjon. Hver varesort regnes so m en egen ordre, det være sig enten det er en bakers kaker eller en snekkers bord og stoler. Enkeltbestillingen legges til grunn for kalkylen. Fremgangsmåten blir derfor ofte den samme, bare at bakeren må søke å få alle sine poster inn under utsalgspri sens ramme, og derfor må kalkulere om igjen hvis omkostningene ved fremstillingen blir for store; akkurat som snekkeren må kalkulere om igjen hvis hans anbud ligger for høit. Der må i begge tilfeller spares inn på ett eller annet punkt.
Hvordan skal nu kalkuleringen legges an for å få det beste resultat?
Når en baker skal kalkulere sine varer blir det som nevnt svært ofte et spørsmål om erfaring. Erfaringen søker man å finne gjennem sine bøker fra tidligere år. Man legger foregående års produksjon og tall til grunn for sine beregninger i kalkulasjonen. Det det da gjelder er å samle sine utgifter p å hensiktsmessig måte. Det gjør man ved først å samle dem i to store grupper, de produktive og de uproduktive omkostninger. De produktive utgifter er de som vedrører produksjonen og den alene, råvareutgifter og lønn til dem som arbeider i verksedet. Mange regner her også med utgifter til brensel, men dette er et mer tvil somt spørsmål. Man kan si det er en sma k-
sa k , og forsåvidt er jo brensel til bakeriet, ovner og lignende noe som har med produksjonen å gjøre, men jeg finner det ikke hensiktsmessig. Da kan man også si at strøm til maskiner også bør h øre hen under de produktive utgifter. Men som sagt der er mange som kalkuler er med brensel under de produktive omkostninger.
Lik eledes er læregutters lønn gjenstand for megen strid. Noen vil at man ska l regne læreguttene som ar beidere som ikke er med i produksjonen og derfor skal regnes inn under de personer hvis lønninger hører med til de uproduktive utgifter. Med hvilken forretning kan med hånden på hjertet påstå at ikke l~regutten deltar i produksjonen. Iallfall delvi s. Jeg tror det blir få.
De uproduktive omkostninger kommer til å utgjøres av den store sekk hvori inngår alle salgs- og administrasjonsutgifter. Altså alle andre l ønninge r enn svennelønnene og eller s alle utgifter som forekommer i forretningen fra år til annet.
De fire viktigste poster i kalkulasjonen blir efter dette følgende. R åmateria ler , arbeidsl ønn, driftsomkostninger og til sis t fortjenesten. De to førstneYnte, arbeidslønn og råmaterialer er lette å bestemme. En baker går alltid ut fra at h an m å skaffe sig sine bestemte opskrifter til fremstillingen av varene,
Ha kvalitet i kikkerten -
og han vet noenlunde tiden som er nødvendig for utførelsen av et bestemt arbeide. Driftsomkostningene skal vi derimot se er vanskeligere å bestemme. Fortjenesten er en skjønnssak. Men vi skal se litt på hver av de forskjellige poster som jeg har nevnt her. ,
1. Råmaterialene er som sagt greie nok. Det er bare det å bemerke at da bakerens varer som før nevnt nesten alltid har en bestemt utsalgspris må han innrette opskriftenes rikhet og tyngde efter denne, idet han alltid må sørge for at de ikke overskrider en maksimumsprosent av utsalgsprisen. Erfaringen må gi ham dette maksimum. Gjennemsnittlig ligger det nu ved ca. 45 pst. av sa l gsprisen, men varierer selvfø lgelig for de forskjellige varesorter, idet man dog må gå ut fra et felles maksimum se l v om dette sku ld e bli overskredet i enkelte tilfelle.
2. Arbeidslønn. Under posten arbeids lønn regnes altså i kalkylen bare med arbeids lønn for direkte produktivt arbeid under varens fremstilling. nette vil for håndverksbedrifter si det arbeide som utføres under produksjonen av svenner og arbeidere i verkstedet, men også det arbeide som utføres av mesteren når han deltar i produ k sjonen sel v. Alt hans øvrige arbeide som ikke hører inn under verkstedet og ikke består i direkte bearbeidning av råvarer som f. eks. kontorarbeide, arbe id sledelse etc. henregnes til uproduktivt arbeide. Utgiftene hertil medtas under uproduktive om-
kastninger, driftsutgiftene. For en mester er det vi ktig at det arbeid han utfører under produksjonen blir bestemt og beregnet med en timelønn som da hensiktsmessigst settes lik den lønn svennene i verkstedet har. Det går ut over kalkylens logiske opbygning hvis mesterens produktive l ønn skulde gå inn i fortjenesten som man enkelte ganger ser blir gjort, da derved denne blir uforholdsmessig stor og gir dårlig oversikt over forretningens gang. Likeledes vilde inntrykket forrykkes helt hvis denne l ønn gikk inn under de uproduktive utgifter. Produksjonsutgiftenes prosentvise forhold til hele regnskapet vi l da i de fleste tilfelle hvor det ikke er snakk om maskinmessig og fabrikkmessig drift bli helt skjevt og galt. I store bedrifter hvor der kanskje ikke er tale om chefens deltagelse i det daglige verk stedsarbeide spiller det selvfølgelig ikke så stor rolle, men det er jo de færreste bakeribedrifter som er av slike dimensjoner. For ikke å tale om inntrykket overfor andre mennesker hvis man lot mesterlønnen gå inn i fortjenesten og verden trodde det alt sammen virkelig var effek tiv fortjeneste. En bakers lodd er nu likevel engang fra før av å stå i det store publikums bevissthet som store forretningsmenn som tjener penger som gress.
3. Driftsomkostningene omfatter all annen lønn enn den produktive, altså butikkdamers , kontorfolks, chaufførers og andre funksjonærers lønn, dernest alt indirekte materiale og
OSS AKTIEMØLLER
er utstyrt med et helt moderne og velutrustet laboratorium. Innkommende råvarer undersøkes med hensyn til deres tilstand, såsom fuktighet og friskhet, egenskaper som bakeevne , gjæringsevne, farve m. m. I laboratoriet forfølges også fremstillingen i de forskjellige møller, og sluttelig underkastes de ferdige produkter fortløpende de kjemiske analyser, fysikalske prøver og praktiske bakeforsøk som tilsammen gir kontrollen på produktenes jevnhet og godhet. Bruk derfor KORNMO hvetemel og hveteblandet RUGMEL fra
MOSS AKTIEMØLLER
a lle an dre variable driftsomko s tninger. Fremgangsmåten og m å let under kalkulasjonen må da bli å få di sse utgifter , drift s utgiftene fordelt riktig på hver enkelt rnres kalkula s jon sskjema. Til dette har der i tidens løp vært forsøkt mange for s kjellige metoder og igjen alltid forskjellig for de forskjellige håndverk sfags vedkommende . Jeg tror at for bakerier er den så kalte prosenlYise fordeling den mest hensiktsmessige og det er da også d enne som brukes av de offisielle in s tan se r , og den s om står i H åndver kerforbundet s s må kalkul asjonshefter . Denne prosentvise fordeling av omkostningene går ut på å samle alle uproduktive utgifter i lopet av året gjennem regnskapene og fordele dis se efter en viss m å lestokk på hver enkelt ordre, eller for å tale mer faglig, på hver enkelt opveining.
Bruken av den prosentvise metode er da basert på at man enten anslår sån noenlunde hvilke utgifter man kommer til å arbeide med i året som kommer. Dette gjelder især nye forretninger. Ellers tar man utgiftene for forrige år hvor man har regnskaper å holde sig til. Hertil anvendes det man kaller et driftsbudgett som er grunnlaget for kalkylen.
EBVi tører tølgende kvaliteter i bakevare
D I P L O M MARGARIN
BAKEVARE A MARGARIN
BAKEVARE B MARGARIN
BAKEVARE C MARGARIN
Garantien ior J!l god margarin.
Dette opsettes nettop fordi det er så vans k eli g å bestemm e den nøiaktige sum for driftsutgiftene før ved termin ens avs lutning Budgettet er et over s lag over kommend e termins virk som het , ba sert på foregående års erfari nger for de forretnin ger som a llerede h ar vært i lengere tids virksomhet, og på antagelser for de nye starte nde bedrifter. Om setnin gen fastset tes først så nøie som mulig og ut giftene avpasses derefter alt efter regnskapserfaringene. En igangværende forretning har di sse erfaringer og har det derfor meget lett ere En ny forretning må da der ingen erfaringer er å bygge på, stadig kon tro ll ere at omsetningen og utgiftene står i et riktig forhold til hverandre, «prøve om bud get tet hold er» . Gjør det ikke det må nytt budgtet opstilles og utgiftene om mulig min s k es.
La oss nu gå ut fra at dette drift sbu d gett holder. Det gjelder da å fordele som nevnt driftsutgiftene på de en k elte kalkyler. Dette gjøres på følgende måte. H ar en bedrift regnet sig til uproduktive utgift er for året med en sum f. eks. kr. 6000.- , sammenligner man dette beløp med et annet for produksjonen karakteristisk beløp , f . eks. summen av ut-
SØRENISVALD
Skippergaten 3 • Oslo
Anbefaler: Bakerovner, bakerimaskiner av alle slags, verktøi, inventar. Kolonial, krydderier, Flex, Crisla, «Maro»•produkter, «K. B.» maltextrakt, Kalor oljefyring m.m.
Innhent tilbud. Rimelige betingelser.
betalte arbeidslønninger i samme tidsrum eller summen av råvarer + arbeidslønn i dette tidsrum. Arbeidslønn og råvarer er da kanskje i dette tidsrum kr. 15 000.-. Da blir driftsomkostningene kr. 6000.- fordelt på de kr. 15 000.- altså i prosent 40. Denne prosent kalles driftsprosenten eller omkostningsprosenten. Hvis man nu i samme forretning i samme tidsrum alltid vilde legge firti prosent av råvarer + arbeidslønn, som utgjør de produktiYe utgifter, til disse utgifter i hver kalkyle, vil man få med her et så stort beløp av bedriftens driftsomkostninger at disse alt ialt vilde bli dekket i løpet av dette tidsrum, som f. eks. et år. Driftsomkostningene kan altså beregnes i prosenter av råvarene og arbeids,._ lønn. De kan også regnes bare i forhold til arbeidslønnen, det er forsåvidt likegyldig når man bare passer på alltid å bruke den samme form for beregning av utgiftene, altså ikke en gang i forhold til lønninger og en gang i forhold til både lønninger og råvarer.
Denne omkostningsprosent eller driftsprosent Yarierer med summen av driftsomkostninger, lønninger og råvarer fra år til år og bør derfor a lltid kontrolleres hvert år når regnskapene foreligger.
Går nemlig i en godt ledet bedrift de uproduktive utgifter op, er det som oftest som folge av at bedriften går fremover og da øker de produktive utgifter samtidig, og de øker forholdsvis meget mer slik at driftsprosenten vil heller gå nedover enn opover. Går nemlig en forretnings produksjon op til det dobbelte trenges dobbelt så meget rå varer som før og nesten det dobbelt svennelønn i timer, men administrasjonsutgiftene øker meget langsommere og stadig langsommere jo større utviklingen i forretningen er.
Driftsomkostningene kan deles op i en hel rekke forskjellige ledd. Jeg skal nevne de viktigste:
DISPONENTEN FOR ET AV DE STØRSTE BAKERIER i Oslo -
vi kjenner ham ikke personlig - uttaler til oss : ,,I 30 år har jeg forsøkt de forskjelligste midler mot serisser og kakerlakker, men et så effektivt middel som ,,SOL KAKERLAKPULVER"
har jeg ennu ikke truffet på.Dyrene søker ut til pulveret - serissene dør øieblikkelig og kakerlakkene efter 2 a 3 timer, -
Vi har jo et av landets største bakerier og blir selvfølgelig med kasser, sekker og annen emballasje tilført disse ubehagelige dyr. - Vi må derfor alltid ha pulveret for hånden. - Deres firma kan godt referere til mig og jeg vil gi ,,SOL KAKERLAKPULVER"
min beste anbefaling. -" ,,SOL KAKERLAKPULVER"
koster kr. 4.50 pr. literboks og leveres i 1-3 -5 liters spann -
A.S SOL HANDELSSELSKAP
RÅDHUSGATEN 6 - OSLO - TELEFON 25645
1. Indirekte materialer, emballasje o. 1.
2. Uproduktiv lønn som jo er en av de største enkeltgrupper.
3. Feriepenger. Feriepenger gjelder ferie og helligdagspenger, ikke bare for kontorfunksjonærer og andre som går inn i de uproduktives rekker, men også feriepenger for arbeiderne i ver kstedet Disse skal jo ha s in lønn allikevel for den tiden de har ferie og man kan ikke belaste produksjonen dobbelt op ved å legge feriepenger ogsi til produksjonsomkostningene.
4. Leie av lokaler, både verksteds- og andre lokaler.
5. Opvarming og renhold. Her regner jeg også de før omtalte utgifter til brensel i verkstedet.
6. Elektrisk kraft til hele bedriften.
7. Kontorrekvisita, disse kan dog også regnes med i det indirekte materiale, men det er ikke praktisk.
8. Salgsutgifter. Dette er utgifter ved distribusjonen av varene og det direkte salg og herunder kan man nesten også regne en post som ellers ofte går for sig selv, nemlig reklame.
TOU MØLLE
S
TAV ANGER
Kap it al o g fo nd s k r. 4 800 00 0
A nb ef al er sine ane rkje n te MEL- og AVFALDSVARER
9. Vedlikehold av alle slags.
10. Forsikring og Trygdekasse, poster som nok forstår å gjøre sig gjeldende i en uhyggelig grad på budgettet.
11. Til slutt er det en hel del poster som assuranse og amortisasjoner, skatter og renter både av egne og andres penger, især det siste. Dessuten en hel del diverse utgifter som hver er å finne i forretningens bøker og som må få sin plass mellem de uproduktive omkostninger ved forretningens drift.
Alle disse grupper kan nu igjen sorteres inn under tre store. Først de faste driftskonti som husleie, avskrivninger renter etc. Så de proporsjonale utgifter som opvarmning forsikring og trygdekasse elektrisk kraft o. s. v. de som øker proporsjonalt med forretningens økning. Så de degressive utgifter, det vil si de utgifter som ikke stiger eller synker proporsjonalt, men langsommere eftersom utviklingen går den ene eller den annen vei, som for eks. ekstrahjelp, kontorutgifter, reklame etc.
Dette var den tredje store gruppe av momenter ved kalkylen , driftsutgiftene. Den siste
og fjerde gruppe, fortjenesten, er kanskje ikke rent kalkylemessig å regne med de andre da en kalkyle like meget gjelder selvko stendepri se n som utsalgsprisen. Men til sist er det jo varens utsalg s pris man skal ha fatt i og derfor tar jeg ogs å fortjene s ten med her. Fortjenesten, dette hellige begrep, som skal være trø sten for strevet i forretningen, for alle ergrelser og alle anstrengelser, er av en meget skiftende og usikker natur. En fast regel for enhver k a lkyle må det jo være at en vare ikke selg es und er eller for sin kostendepris. Som før nevnt kan jo dette forekomme, men det er mer et reklamemoment hvorved man ved å selge en vare billigere enn den skal være, sø ker å h eve omsetningen på så mange flere a ndre varer. Men som regel skal utsalgsprisen ligge høiere enn kostendeprisen . Denne forskjell i pris er det som kalles fortjeneste Den beregnes ofte ved kalkylen som et procentvi s tillegg til kalkylens selvkostende. Hvor stor fortjeneste man skal fastsette avhenger så meget av forskjellige faktorer, markedsprisen, konjunkturer og konkurranseforhold. Fortjenesten er ikke bare regnet til å gå i mesterens lommer, men skal allikevel være hans trøst. I hans lommer skal først og fremst hans lønn gå; den som han beregner sig som bedriftsleder og som arbeider i verkstedet under summeringen av kalkylens selv kostendeposter.
Fortjenesten derimot skal benyttes til: Gjeldsavdrag, slik at bedriften kan bli gjeldfri og frigjøre kapital til andre foretagender i samfundet. Dernest skal den brukes til utvidelser, enten i form av nye maskiner som gir større produksjonsmuligheter, eller større lokaler og bedre lokaler.
Og til slutt skal fortjenesten brukes til fondsoplegg for å ha reservekapital til de dårligere tider som så altfor ofte viser sig å komme efter de gode da der er noe fortjeneste å snakke om. For aksjeselskaper må fortjenesten også gi det ekstra renteutbytte som aksjeeierne venter sig utover den almindelige rentefot som er tatt med i kalkylen for den kapital som er satt i foretagendet.
En fullstendig kalkyle kommer efter dette til å se slik ut:
Først finner man ut hvor meget der skal til av råmaterialer til den vare man skal fremstille. Dernest beregner man den arbeidstid som vil være nødvendig for å utføre det arbeide som skal til for å bringe råvarene i ferdig tilstand til salg fra verkstedets side.
Det er her likegy l dig om det er en eller mange som arbeidet med varen, alt omregnes
det beste engelske SPECIALFETT til Wienerbrød & Butterdeig OKI
Eneforhandlere:
:1! OSLO KJEM. INDUSTRI ..J
N. VASKEGANG 2 - TELEFON 21602 & 26282
til enkelte arbeidstimer, 3 mann i fire timer vil si tolv timer arbeidstid a så og s å meget pr. time . Disse to poster er da de produktive utgifter, de som har med selve fremstillingen · å gjøre. Så finner man ut hvor meget man skal ta med i driftsomkostninger ved hjelp av sitt engang utregnede driftsbudgett hvor driftsprocenten er regnet som den procentsats de beregnede uproduktive omkostninger utgjør for året av de produktive lønninger, eller lønninger + råvarer. Til slutt regner man en passende fortjeneste i procent av summen av de produktive og uproduktive utgifter, eller med andre ord av selvkostendeprisen.
Dette er kalkylen i store trekk som jeg synes det lønner sig best for bakerbedrifter å føre den. Se l vfølgelig er der mange andre metoder å gå frem efter og især på handelsskolene går de meget frem efter andre metoder enn de her nevnte. Men det gjelder jo for hvert fag å tillempe sig de metoder som er mest hensiktsmessige for ved k ommende fag. Og da tror jeg at denne procentmetode er nokså lettfattelig og både uttømmende og effektiv nok for bakerienes kalkulasjon. Det gjelder bare at man alltid kalkulerer likt. For en forretning som et bakeri med dens mange forskjellige varetyper vil det sikkert alltid vise sig hensiktsmessig å lage sig såkalte kalkulasjonsskjemaer , en for hver varesort enten trykt med felles fortekst eller skrevet a l mindelig. Hvert lite blad eller skjema
inneholder Yarens navn og dato for hver gang kalkyle har funnet sted, med den nøiaktige opskrift, og den tid som beregnes for å gjøre arbeidet ferdig ; alt beregnes p å en enhet i mengde, f. eks. en liter til wienerbrød , en se kk ti l husholdningsbrød, o. s. v. Ny kalkyle utføres så hver gang en av hovedpostene forandres, det være sig arbeidslønnen eller råvarene eller driftsprosenten, når bare forandringen e r så stor at det vil ha en merkbar innflytelse på utgiftene. Er det en helt ny sort det gje lder , la oss si en ny kakesort man vil innføre, må man først på skjemaet foreta en forhåndskalkyle for å danne sig en mening om varens lønnsomhet. Et slikt overslag kan selvfølgelig ikke gjøre krav på hel nøiaktighet. Man vet jo på forhånd ikke hvor lan g arbeidstid der medgår ell er hvor stort utbytte man får. Når så arbeidet er ferdig, og den eventuelle vare produs ert kan man foreta den egentlige kalkyle ell er kontrollkalkylen for å få den nøiaktige pri s fastsatt. Man har jo da den fullstendige oversikt over a ll e produksjonsutgifter. Noen fortjeneste på råvarer må man huske a ld ri å_ beregne da kalkulasjonens hensikt bare er å fastslå varens fremstillingspris.
( Forts.)
Nu er bakernes vanskeligste tid kommet.
J4SON
er den beste hjelp mot frafaldent brød.
jason fordyrer ikke, men gir bedre kvalitet.
Stipendier
Fra Norges Indu str iforbund har vi fått følgende meddelel se angående J. L. Tidemanns Tobaksfabriks stipendiefond. Stipendieutdelingen 1936
Av dette fond der bleY oprettet av fabrikkeier Joh. H. Andresen i anledning av J. L. Tiedemanns Tobaksfabriks 150-årsj ubileum i 1928, er nettop utdelt stipendier for 1936. Stipendiekomiteen best å r s om det Yil vite s av forretningsføreren i Arbeidernes faglige Land sorganisasjon, adm. direkt ør for Teknologisk Institutt og adm direktør for Norges Industriforbund. Efter å ha gjennemgått de 76 ansøkninger som iår forelå til behandling, har s tipendiekomiteen besluttet å tildele følgende ansø kere stipendier:
1. Nils Danelius Danielsen, Stavan ger, 27 år, litografisk trykker, blev tildelt et stipendium på kr. 1 000 til videre utdannelse i det litografiske fag i Tyskland.
2. Halvor Peter Durban-Hansen , Oslo , 27 å r , typograf, bl ev ti ld elt et stipe ndium på kr 1 200 til studiearbeide i T ys kl an d, Frankrike, Belgia, Holland og England.
3. Yngvar Evensen , Fredrikstad, 22 å r , annenmode llør ( ved skofabrikk ), blev tildelt et s tipendium på kr. 1 200 til s tudium og studiearbeide i Tyskland.
4. Eilif Adelsten Pedersen , Oslo, 26 år, sveiser, blev tildelt et stipendium p å kr. 700 til studiearbeide ved svenske bedrifter for å sette sig inn i s veisning og viderebehandling av rustfritt stål.
Stipendiene skal i h en hold til fondets statutter anvendes til st udiearbeid e i utlandet.
Vestmarken - by og land
(Forts. fra forr. nr.)
Så et besøk p å den gam l e arbeidsp lass, men nu må jeg prøve på å fatt e mig i korthet, hvi s vi ska l nå å komm e en tur på landet også
anbefaler:
KALOR OLJEFYRINGSANLEGG fremstillet av den tyske spesialfabrikk «Baum>>. I de siste år er der i Norge solgt over 100 av disse anlegg. De kan innstalleres på alle bakeriovner, og har helteffektiv for ~ brenning, = derfor bedre økonomi og driftssikkerhet.
Se «KALOR» i arbeide før De bestemmer Dem. Innhent tilbud Vi står gjerne til tjeneste med råd og veiledning. Rimelige betalingsbetingelser .
Alt importert mel er analysert og prøvebakt. Deres grosserer har resultatet. Forlang analysebevis ved kjøp av met.
Statens Kornforretning.
Stor prisnedsettelse
Den første norske lærebok om vårt daglige brød
Norsk Bakerbok av ingeniør Leif Larsen på ca 300 sider med ca 150 illustrasjoner , fåes nu kjøpt for halv pris kr. 7.50 (tidligere kr. 15.-) + porto og opkravs-
gebyr kr. 1.05. Ved innsendelse av bokens kostende samtidig med bestillingen sendes portofritt.
Da res·toplaget er meget begrenset bedes bestillingene innsendt snarest til:
A. M. Hanehes Forla·g
Rådhusgt. 24 , Oslo
«Viennara» knade- og blandemaskina
Denne maskin gir stort deigutbytte, bruker lite kraft og er på grunn av sin robuste bygning overordentlig holdbar. Leveres i 8 størrelse r for deige fra 12 til 520 kg. Forlang vår bakerikatalog
WERNER & PFLEIDERER A-S Telefon 63840 OSLO Pilestredet 76c
BA R T - M A S K I N E R for Conditorier og Bakerier
Mester var fallen i krigen, det visste jeg på forhånd. Forretningen føres videre av enken med støtte av de voksne barn, som hjelper til både i bakeri og butikk. God fremgang. 3 swnner, 2 lagerfolk og 3 ekspeditriser, - ikke tid til læregutter, erklærer unge Hiitten kategorisk. Hertil kommer så «den mekaniske bakersvenn », som innstilles på ur om aftenen og som om morgenen har lagt deigen og støtt den om ved arbeidstidens begynnelse. Omsetning på en lørdag 700-1000 Mk. (Forbud mot søndagsbakning.)
Efter aftensmaten kommer kaffen på bordet og konjakk - deutscher W einbrand,og hvis der så hadde vært kjøpt for 50 Pf. fløte til kaffen, kunde situasjonen like _så godt ha forekommet nesten hvor som helst og på en eller annen restaurant og være glemt igjen, men fløten blev heldigvis spart. En boks kondensert melk på bordet, 2 huller i lokket med en spiker, og ryster man boksen litt over sin kaffekopp, og samtidig rystes man sammen i familiekretsen og får en hyggelig aften ut aY det.
En liten intim restaurant og bar som «Charlotte Cherie» er noe av det mest luksuriøse og raffinerte man kan ønske sig. Maken finnes neppe i rikshovedstaden. Navnet aleneman er et skritt nærmere Paris enn Berlinog det merkes, selv om naturligvi s ingen her , ikke engang overfor sig selv, vil innrømme muligheten av det, men fullt og fa s t tror på at hvis der er noen likhet, er påYirkningen iallfall gått i motsatt retning.
Neste dag en tur på landet, så langt ut på landet som det er mulig, op i «Die Eifel». Et eiendommelig, rikt avvekslende landskap. De små sjøer, «Maar"ene, finnes der ikke make til andre steder, det er utbrente vulkankratere, og denne merkelige oprinnelse gjør at man i dem har målt de største sjødybder i Tyskland, inntil 74 meter. Og denne gamle vulkanske jordbunn daner et underlag her, som gjør hele egnen til et sant Eldorado for naturforskere av enhver avskygning, zoologer, geologer, botanikere o. s. v. .T eg leser i den stedlige avis at der i den vestlige del, det såkalte kalkgebet, f. eks. er funnet ikke mindre enn 22 forskjellige arter viltvoksende orkider.
Oppe på en bakketopp ligger den lille kirke, opefter kirkens ene langside har gjeteren bygget sin hytte, og utenom gjeterens søppelhaug må man for å komme til kirkedøren. Et litt ualmindelig syn, men det virker egentlig ikke frastøtende, som man som nordboer uvilkårlig synes at de mange handelsboder gjør der meget ofte er klinet opefter de katolske kirker her sydpå. Det er et syn man dårlig kan venne sig til.
Her løper man dog ikke, som ved Kølner Domen, noen fare for å glemme det primære for den ytre prakt - tvertimot, denne ytre, intime forbindelse mellem gjeterens hytte og kirken virker snarest i all sin primitivitet som en alvorlig og kraftig forberedelse. Det første inntrykk er nesten av noe gammeltestamentlig, hvilket jo for øvrig i denne forbindelse er ukorrekt.
OSLO
BAKERMESTRE:
Den helt norskbyggede Kanalovn er kommen. Følgende ford el er fremheves:
Billigere i anskaffelse enn utenlandske illi gere i drift edre konstruksjon. ovner.
Den l everes med:
S teama nor dning so m g jør s teamkj el over fl ødi g Varmtvannstilbereder. Au tom atis k lystending Forniklet steamrør. R økforbr ennen d e ristesystem. Spesiell metode for isolasjon.
H err bakerme s ter 0. Blindheim, i\.le sun d utta l er :
«Murmester Olsen l everte so mmeren 1935 nye kanalovner til mitt bakeri. Ovnen e er p å tre s tekeherder med til sa mmen 5 6 plater samt en 8-pl a t er s marengsovn . Jeg er meget tilfr eds med an l egget, ovne n e ste ker j evnt og er ualmindelig økonomisk i drift. Den økon omis ke drift skyldes sikkert murm Olesens metode for isola s jon. Arbeidet er godt og solid utført og jeg kan derfor utt a le min overordentlige tilfr ed shet med ovnen e.
Jeg a nbefaler murme s t er Ole se n s K ana lf yr in gsov ner til min e kolle ge r. »
sign. 0 . Blindheim
Støtt norsk arbeide Innhent off erte
E. BERDll111
Telefon 2279
OLESEN
MURMESTER
Jeg bes øker kondito rie t p å det lill e torv , i den nærmest liggend e kj øbs tad , det er en «Krei so rt », hvilket i innbyggernes bev issthet hev er den e t godt stykke over en almindelig land sby.
Det er go de kaker den konditor lager, allsidig. H er er «Kind er-Na h r -Zwi eba ck » pakket i h a lvt gje nnem si kti ge pergamentposer, og fin fylt sjo kolade av ege t fa b r ik at s om spesialitet.
Her er a kkevit, lik ører og bittere fremstilt efter gamle nedarvede recepter. Og fra avlå s te bok ser og po ser blander me s ter selv urt ete for mave- og nyrelidel ser. Denne gamle kon s tell asjo n: Apoteker-konditor, man trodd e at d en var helt utd ød, og der e r vel hell er ikke mange skudd tilbake.
For øvrig preges forretningen av en faglig ku nnen og en se rvi ce, som p å sin vis ikke står tilb ake for «Wien am Rin g » tross den s tor e for skjell på vir ksomh etenes område Tal til fru en på fransk eller enge lsk, og De vil bli und er h oldt i samme sprog; kniper det med for ståelsen, så se nd bud eft er Simon jun. og spør på dan sk , så vil De få et srn r på , om ikke feilfritt, så dog for ståe li g dansk. Det opnår D e n eppe se l v i «Wien am Ring »
Aalesund
Lune og hum ør prege r famili e n s medlemmer og viser at nerv ene ikke er så tynn slitte h e r, so m de ofte blir i s torbyene. Krigen har dog også satt spor i dette hjem , hvor man har vært utsatt for en fler å rig besettelse , så familien ikke engang var herre i sine egne s tuer eller kunne tale fortrolig med hverandre innenfor fire vegger.
«Ja , vi holder jo litt p å de gamle tradisjoner h e r i Eifel, » forteller konditoren. «Byen her er f eks. det enest e sted i Tyskland , hvor den gamle middelalderlige skikk «Gesinnenmarkt» ( Tjene s tefolkmarked) ennu holdes i liv e. Annen juledag m øt er tjenestefolkene op p å tor ve t, og forpaktere, forvaltere eller godseieren selv kommer og fe s ter folk til det komm end e å r. Ofte kommer de lan gveis fra , helt fra omegnen av Køln, Koblenz eller Trier, m en også fra de nærmeste grenseegner mot Luxemburg, Belgia og Frankrike »
Ja , en und er li g bl an ding av nytt og gammelt k a n man op l eve her. Den ene aften l ød sirener , so m vars l et s ko gbra nd , en fare ma n a llt id er på va kt overfor her. Folk stim let sam men. Vogner og br a ndmannskap kom frem, mere ell er mindre civ ile i an trekk et, og helt som en tegneserie av Wilhelm Bu sch vir-
PETER LARSEN &CO.~
anbefaler
RUGMEL OG GRØPSORTER fra
BAKKE MØLLE
God bakeevne - stort utbytte
ket det, da «Brandmajor en », uten h vern det naturligT is ikke kunn e foregå, mere enn halvfull ble v h alt ut fra s itt s ta mbord og bok s tavelig k as tet op i d en ene vogn. Så s uset «Sprøiten » avste d - uten s lan ger - men med sager, ok ser , h a kk er og spa der. Heldigvis v i s te det s i g i d e tte tilfe ll e å være blind alarm, og «B ra.n dm a joren » kund e snart efter l esses av Yed stambordet igj en og fortsette slukn ingsa rb ei d et der.
Kort tid efter inn vi et by en s itt svømmes tadion. Ungdommen tr ene s , og tren es h å rdt. Til krig ell er fred? Hv ad Yet jeg! Men man spor si g sel v: Hvorfor synger disse fred eli ge a rb eid stropper , som fra ar beidsleiren h er utenfor hver morgen kl. 7 marsjerer forbi mitt vindu ut til dere s fr e deli ge veia rbeide , så disse sanger med den sta di g ti lbakevendende s trof e: «Di e F r a nzosen wo ll en wir n ieder sch l age n » (sy nge m å de naturligvi s, d a d e i ntet orke s ter har )
Små ting , men a llik evel, man kan ikke undgå å bemerke dem, der er noe som s kurrer litt.
Så går turen fra Tri er inn gje nnem Mo seld a l en, so m i st or s l ått h et, men vel nepp e i teatralsk roman tikk , k an sies å overgå se l ve «Vater Rhein »
BAKERMESTRE
Ved en av de sm å stas jon er kommer en Winger ( Vinbonde ) inn i kup ee n, hvor je g ell ers h ar vært ganske a l ene, ut en den sedva nlige «H ei l Hitl er » hil sen. Je g ,for sø ker å in nl ede en sa mtale. «Nu blir d et snart bedre t id er for l a ndbruket , n år Hitl er ri kti g får organ i sert det hele »
«H va d kj enner De ti l det? » k om det li tt avv i se nde.
«Nå , nei såmenn, jeg ment e bar e »
«Nei, byen e, min herre, fa b ri kk ene, «Leketøisindustrien » ( h va d d ette ord camu fler er, kan enhver t en k e s ig ), der s k ummer de ve l nok fl øt en. Vi h a r i d e s iste 2 år o ve rhod et ikk e kun et se l ge v in en, og for korn og kveg k a n vi ikke engang opn å produksjonsprisen. »
«H vorfor d yrk er De d a egentlig Deres jord? »
«Ja , hvorfor ! For at min familie og jeg s elv k a n få noe å s pi se og drikke. Å av l e noe som h els t for å se lge d et, hvad enten man forsøker i Kain s eller Abel s næring sve i , er bare forbundet med tap , og det blir såmenn i kk e b edre i vår tid. - D et er den forbannede krig s s k yld !»
Her hjelp er a lt så hv er ken Hitler eller Staun in g.
Vil De sikre Dem God eplemarmelade og godt syltetøi kjøp da fra: A/s Norsk Frugt::Compagnie av 1898
'il;,fy,le Mal! kag, A/S Maltextraktfabrikken
Lawt al rtn Malltxtrakl lra fabnken.YACUUM" .. lnd regi ~treret.
Oversikt over kornmarkedet i april 1936
I de 2-3 første uker av apri l var prisene en del s tigende på sam tli ge kornbørser. Der kom imidlert id et tilbake s lag, og prisene l å ved månedens slutt stort se tt noe lavere enn ved dens begynnelse I Argentina har såvel hv e te - om maisnoteringene gjennem hele måneden ligget praktisk talt på de fastsatte minstepriser. - Vi gjengir en del noteringer , hvorav markeds b evegelsene i april fremgår :
H vete
¼ I 8/4 30/4
Winnipeg pr. mai. 81¼ c. 83 5/s c. 79 7/s C.
Chicago . mai 96¼ c. 101J/s C. 99 1/s c.
Buenos Aires mai P P. 10.05 P.P. 10.06 P.P. 10.00
Rug
38 7/s c: Winnipeg pr. mai 42 1/ 4 c. 431/2 C. Chicago 52 ¼ c. 543/s c. 50 ¾ C
Fra Kanada meldes at vårarbeidet som fø lg e av det kolde vær er blitt et par uker forsinket. Der er av mynd i ghet ene rettet henstillinger til farmerne om ik k e å utvide hvetearea l ene. Eksportforretningene h ar fortsatt vært gans k e betydel ige, og der for elig ger nu fra fors kj ellig hold beregninger hvorefter landets hvetebeholdnin ger yed overgangen til den nye sesong vil være bragt ned på ca. 125 mill bush. , hvilk et er det l aves te gjennom en lengere årrekke. Til nærmere bel ys ning av dette forhold , som un d er den nu være nde markedssituasjon er av megen inter esse, g jengir vi de offi sie ll e beregn in ger vedrørende Kanadas hvetebeholdninger i d e foregående år:
egner sig best til bakning av ekte maltkake Tlf .: 16329 - STATSKONTROLLERT - Tlf .: 16329
Det k anad is k e hvetemonopols engageme nts er likeledes betraktelig redusert, idet de nu antagelig ikke utgjør mere enn ca. 135 mill. bush . sammen li gnet med 250 mill. bu s h ved årss kiftet. Som det vil sees har forho ld ene forandret sig sterkt s id e n ifjo r. - S kib sfa rten på Montre a l blev iår åp n e t a ll erede d e første dager av apri l , hvilket er noen uker tidligere enn vanlig. - Det k an nevne s at de direkte s kibninger fra de R anadiske s j øer iår øiensy nlig blir av stø rre omfang enn tidligere. I De Forente Stater publisertes i b egy nnelsen av måneden det første offisielle overslag for den nye vin t erhveteavling. Den blev a n sl å tt til 4-93 mill. bush., hvilket viser en betraktelig n e d gang fra d e i vår m arsoversi kt gjeng itte privatoverslag. Der h ar vært meldinger om
VAKSDAL MØLLE
BERGEN
Telegr.adr.: MØLLEN - Telefon 5010
W-El-ET
SOM
BRUKES
DET ~EVNE
OG LETBAICTE
MEL FRA
tørke og delvis sandstormer i de viktigste vinterhvetedistrikter, hvilket har anrettet noen skade. I slutten av måneden falt der imidlertid en de l r egn, hvorved utsiktene øiensyn l ig har bed r et sig . - Vårarbeidet blev iår utført noe senere enn vanlig; arealet for vårhveten bl ir an t agel ig noenlunde som ifjor.
Den i vår forrige markedsoversikt omtalte nyordning, nemlig den såkalte «Soil Conservation and Domestic Allotment Act », går i store trekk ut på følgende: Med frivillig tilslutning av farmerne skal betydel i ge arealer, der nevnes minst 30 mill. acres, som nu anvendes t il dyrkning av de såkalte «jordforringende» produkter, såsom korn, bomull, ris etc., fo r fr emtiden anvendes til dyrkning av de så k a lt e «jordforbedrende» artik l er, nem l ig f. ek s. gress, 'grønnsaker, erter o. a. Planen forutset t er at hver farmer må innskrenke arealene for de førstnevnte produkter med ca. 15 pct. og utvide area l ene for de sistnevnte artikler tilsvarende. Der er vedtatt detal - · jerte bestemmelser angående den godtgjørelse som farmerne i den anledning skal få utbetalt ; denne godtgjørelse varierer en del for de forskjellige distrikter. Stort sett ligger den imidlertid på $ 10.00 pr. «overført» acre. I tillegg hertil får farmerne $ 1.00 pr. acre for det samlede areal som anvendes til dyrkning av «jordforbedrende» produkter. Godtgjørelsen utbetales av et offentlig fond på 470 mill. dollars, som i sin helhet er disponibelt for utbetaling iår. Den nye ordning blev imidlertid vedtatt så vidt sent at den for inneværende år neppe vil få større tilslutning. Man regner derimot for neste å rs vedkommende med en tilslutning av ca. 80 pct. av landet s farmere.
I Rnsslancl er vårarbeidet blitt forsinket som følge av det kolde vær i begynnelsen av måneden Der er imidlertid senere falt adskillig regn, hvilket efterfulgtes av varmere vær, og dette har oiensynlig hatt en gunstig innvirkning både p å vinter- og vårav l ingene.Ifølge nylig publiserte opgaver utgjorde befolkningstilveksten ifjor ca. 4 millioner og folkemengden opgis nu til ca. 173 millioner. De i den s enere tid fremkomne meddelelser om landet s stigende behov for forskjellige landbruksartikler , i første rekke for korn- og melvarer, er således helt forklarlig.
I tilknytning til hvad vi tidligere har anført angående den statistiske forandring på kornmarkedet gjengir vi de pr. 1. apri l d. å. utarbeidede opgaver over «World's Visible Supplies », som ytterligere belyser d en utvikling som har funnet sted:
På bak grunn av den sterke nedgang som h ar funnet sted i de sa mlede verdensbeholdninger vil den videre utvikling for de nye avlinger p å den nordlige halvkule i ennu sterkere grad enn vanlig være bestemmende for prisforholdene fremov er.
