Redaktør og forretningsfører: Ing. Lei f Lar se n.
Teknologisk Institutt, Oslo - Telefon 29880 P os tadresse: Postbox 2249, O slo M j.
INNHOLD: Bakeriforhold i Vesteuropa i midde lalderen. - J. L Tiedemanns Tobakfabriks stipen d iefond. - N oen syns pu nkter om kalkulasjon i bakerfaget.Re k la me fo r br ød - U t dr ag av å rsb e r et n i ng. - O m sylting. - Om set ni n gsskatt. - O slo B a ker mes t res
Utgitt av B akermestrenes Landsfor e ning. F o rening - Ove rsikt o ver ko rnmarkedet i apri l 1 9 35 34 ÅRGA NG ....,...,,._.,,...,...,...,.,,~~~..,.._~......,..,'Wl,J._..,.._.,....,...._,..,~--..,..-_,_....,..,._
Bakeriforhold i Vesteuropa i middelalderen
Av dr. phil. Sigurd Grieg.
«Mø llere og bakere er de siste der sulter ihjel.» (Dansk ordsprog).
I den eldre middelalders sosiale oplysning er det tre viktige l edd som k om til å få betydning for hånd ,·erket s st illing nemlig kongen, stormennene og kirken. Alt meget tidlig kom · håndverket inn under offentlig kontroll , særlig fra kongemakten s og kirkens side, og kirken vi l i dette tilfelle først og fremst si biskoppene. Først efter år 1300 vo kser det for alvor frem frie borgersamfund, ofte sty rt av h ån dv e rkere og kj øpmenn , og kontrollen med h åndve rket glir litt efter litt fra konge og geistlighet over til d e kommun a l e myndigheter eller endog til la ugsorganisasjonen. I Norge forløper he l e .denne utvikling lan gsommere enn i Vesteuropa, men den k an dog fø lges Den byordnin g vi finner i Magnus Lagabøters bylov fra 1276 og so m blandt annet gir bestemte regler for hvor de forskjel lige h åndver kere skulde bo, fortrinsvis da i Bergen , antas å være overført til oss fra England, og meget taler unekteli g for det. I
England kjenn es så ledes streder med håndYerkernavn alt fra slutten av 900-årene og det er mulig at ordning en der kan være en levning fra romertiden. De romerske h å ndrnrk svi rksom h ete r i provin sene yar om mulig ennu s terkere organisert enn i se l ve Hom og hadde d elvis et helt militært ti lsnitt. De tt e kan det dog ikke føres bevi s for. Si kk ert er det imid le rtid at se lve ordningen er meget gammel og har en vid utbredelse , selv om det kan være avvikelser i detaljene. I d e t gam l e Hom sy nes man å kunn e sp ore en lign ende ordning. Ialfall inntok fagforeningene de såkalte co llegia opificiurn, som kan føre sin oprinnel se tilbak e til republikkens tid, en aktet stilling i den senere k ei serti d. Men s næringslivet i d et vestromersk e rike forfalt mere og mer e i folkevandringstiden fortsatte korporasjonen e s itt liv i Konstantinope l. Fra omkr. å r 900 har vi fra denne by bevart den s. k. prefektens bok som b es tår av de ta ll rike forordninger som blev utferdi ge t av kei ser Leo den Yise (886---911) . Lm·boken s tiller håndverkskorporasjonen e ne s ten på alle
måter under stadsprefektens myndigh et og gjør he l e deres liv og rekruttering, valget av forstan dere, takster og ordensregler, av hengig av prefektens bestemmelser Blandt vedtektene finner man blandt annet den at en viss vare må selges på et bestemt s ted, på en bestemt ukedag, på bestemte tid er og til be stemt pris. Alle materialer innkjøpes av korporasjonene so m siden fordeler dem ef ter fastsatte regler. Når statsmyndighetene både i Rom, Konstantinope l og senere i andre byer satte så meget inn på å gjennemføre strenge bestemmelser om at håndverkerne skulde bo samlet og helst efter fag, så er grunnen se lvsagt den at dette lettet kontrollen med h åndver kernes virksomhet både for myndighetene og konsum entene Såve l varer som priser kan lettere kontrolleres når håndverkere innenfor sam me fag og handlende innenfor samme branche bor sam let enn når de bor spredt. De fleste håndv erke re og handlende i Paris bodde i 1200-årene sa mlet i og ved Hall ene La Halle des Chapeaux som man den gang kalte dem, optok hele det område som i våre dager ligger mellem Rue Saint Honore og hjørnet ved Saint Eustache. Hvert fag hadde sin særlige plass for sa lg av sine produkt er, der var såle des en egen hall for klædeh andlerne, en for hvitevarehandlerne, en for skinnerne o. s . v. Endelig hadde fiske-
hand l erne for havfisk og ferskfisk hver sin særlige plas s. I de nederlandske byer finner vi i middela lderen en utviklet næringslovgivning som sæ rlig tar si kte på å beskytte forbrukerne mot utbytning. Det gjaldt å hindre håndverkerne i å bruke sine organisasjoner til kunsti g å heve prisene. Ikk e alene blev det fastsatt maksimalpriser, men det var endo g forbudt å se lg e varer utenfor torvet. Ingen hadde lo v til å selge noe på annen måte enn fullstendig offentlig under k ontroll av borgerne og byens myndigheter Ennvidere blev det truffet energiske foranstaltn inger for å sikre borgerne den nødvendige mattilførsel fra byenes omegn. Alle håndverkere i byene, bakere , slaktere , snekkere, s kreddere, murere, smeder, pottemakere og kannestøpere var underk astet myndi ghetenes kontroll. Også i N eder l andene var det borgernes felles vel som dannet rettesnoren for myndighetenes næringspolitikk. Det gjaldt å s ikre borgerne varer av den best mulige kvalitet til den billig st mulige pris. Men samtidig måtte myndighetene ta hensyn til at hånd verk erne tjente tilstrekkelig til livets ophold , og at de blev si kret den nødvendige tilgang på arbeidskraft. Det blev ansatt offentlige kontrollører som hadde som s itt særlige arbe ide å inspisere h å ndverkerne til stad igh et. Byenes myndig-
J·C·PIENEtS
heter u tf erdiget en stad ig ti lt age n de re kk e av bestemme lser som h åndverk erne ha d de p l i k t ti l å fø l ge. Det b l ev for hvert fag foreskrevet hvi lket ver k tøi som sk ulde brukes, h vor dan rå: materia l ets kvalitetskulde være og ende l ig b l ev det gitt reg ler for hvordan arbeidet sk ul de utføres Falskneri og slurv blev straffet strengt, og for å lette kontrollen blev de forskjellige håndverkere inndelt i grupper efter deres erhverv. I virkelig h eten var l auge n e i Nederlandene i den første tid ikke annet enn et rammeverk , lwori byens myndigheter anbragte alle håndverkere klasse for k lasse . Laugenes tillitsmenn blev også i den eldste tid valgt av byenes myndigheter som også utferdiget d e . eldste laugskråer i N ederlandene. Men ti l gjengjeld for alt dette påtok byenes myndigheter sig å beskytte håndverkerne mot k onkurranse, først og fremst fra utenlandske håndverkere, men ogs"1 mot innbyrdes konkurranse b l ev håndverkerne sikret. Det rnr derfor forbudt å elge ti l lavere priser enn de som var angitt i de offisielle takstforordninger, å arbeide lengre enn det var fastsatt i vedtektene ell er å beskjeftige flere arbeidere enn det var bestemt i s tatuttene Nattarbeide rnr forbudt, ikke av hygieniske grunner, men fordi det blev betraktet som hemme l ig og kunde gi anledning til fus k. '
D'herrer
Bakermestre og Konditormestre!
Vi anbefaler Dem våre bakemargarinkvaliteter:
BED STE• Kvalitet • Margarin
SPE C IAL •Kvalitet • Margarin
0 S L O •Kvalitet• Margarin
P R I M A •Kvalitet• Margarin
Disse k v aliteter er fremstillet på helt videnskapelig grunnlag efter egen metode.
Aug. Pellerin fils & Co. A/s
Grunnleggerne a v marga r i nindustri en i Skandinavien
II
Plassen tilater oss i k ke her å gi en oversikt over l augsvesenet utv i k l ing i Vesteuropa, men vi skal i stedet se nærmere på en enkelt side av de offentlige kontro ll foranstaltninger, nem l ig takstforordningene som særlig fikk betydning for baker fa get. En fø l ge av t aks t ene var at enhver form for gjensidig og fri konkurranse b l ev forbudt ut fra den kir k elige opfatning at handel i og for sig var en umoralsk l evevei og at fortjenesten derfor ik ke skulde være større enn at den sikret hån d verkerne et rimelig utkomme. I Vesteuropa b l ev prisene fastsatt for hele lauget og ethvert medlem hadde plikt til å overho l de den omforenede pris. Det var de Is minim u ms- de ls maks i malpriser. De siste bl ev dog oft est kun satt på levnetsmidl er, d a man fryktet for at en prisopskruning på disse varer sku l de føre til sosia l uro. Vi finner derfor maksimalpriser på brød, kjøtt, fis k , fjær k re, øl og vi n, hvorved enten den bestemt e pris på den pågjeldende artik kel var fastsatt ell er hvorved den høiest tillatte fortjeneste bl ev bestemt. Brødtakstene b l ev i almindel ighet fastsatt på den måte at brødets ve k t varierte efter ko rnpr i sen. Det var a lt så en sl ags gl i d e-
Hjalmar A. Amundsen, Oslo
Etablert 1901 ·- Telefoner: 21249 "' 20243 "' 25604
Anbefaler sin spesialforretning for BAKER I ER OG KONDITORIER
Kolonial En gros "' Tekn. kem. Fa b rik
Syltetøifabrikk "' "' "' "' Krydderimølle
Bakeriinventar og v erkføi ::: Alle slags bakerimaskiner
t a k st. Do g sy n es m a k s im a lpri se n es b e t y dnin g kun å h a vær t rin ge, da l a u ge n e oft e n ekte t å ov erho l de d e m. H ertil kom at pri se n bl e v fas tsa tt under m e d virknin g a v d e int er esse rt e n æring s driv end e b a k er e, fi sker e, sl a kt er e o . s . Y. bi s t å tt av off e ntli ge tj enes t em enn , s om s kul d e ove r vå k e a t b es tem m el se n e i ve dt ekten e bl ev ove rho ldt. At h å nd ve rk e rn e se l v d eltok i t a k sering en av va r en e va r un ekteli g en s va kh et , m en m a n m å tt e j o p å den a nn e n s id e s ikr e i g sa kkyndig bi s t a nd M en s tak s tene p å m a t va rer s pill er en s tor r oll e i d e ves t e urop e isk e ta riff e r sy n es de å h a vært av mindr e b et ydnin g i Norge. Dette hen ger muligvi s s amm e n m ed a t nor sk e b y folk i s tor ut s treknin g va r se lvforsy n ende i 1100- og 1200 - å r en e Vi ve t f ek s. at borgern e i Os lo i midde la ld eren b å d e h a dd e kuer og b y m a rk , og n oe lign end e m å h a vært tilf ell e i B e r ge n.
I Frankrike finn e r v i en d el t a k s t er innt a tt i Phillip d en IV 's for o rdnin g a v 7d e juli 1307 . For m øllern e bl ev d e t lik es om i Nor ge fas t sa tt en b es temt m a l elønn. Br ød s ka l se l ges eft er v ekt og ved ut føre lse n av br ød s ku et sk a l en d el bor gere s om ikk e tilh ør er b a k er fage t d elt a
sa mm en m ed de ed s Yorn e b a k er e. Ordonn a ns en om fa tt e r imidl e rtid kun n ød ve ndi ge nærin gs midl er so m br ød , korn og fi sk , d en s i s te vare blir ( formod entli g a v h en sy n til de lan ge fa s tetid er ) utf ørli gs t b eh a ndl et. Kj øtt omt a les ov erhod et ikk e og fj æ rkr e kun l eili g h et sv i s Også i England finn er Yi i 1200- å ren e pri skontroll , s ærli g m ed m a t va r er Br ød va r d en a rtikk el s om m y ndi g h et e n e f ør s t og fr em st fa nt det n ød ve ndi g å fø r e k ontroll m ed De t vis te s ig imidlertid umul i g å få fa s t sa tt ufor a nd erli ge prise r Tid en s m enn sy n es å h a anf ørt a t hvi s jordbruk er en hv ert å r n e dl a d en sa mm e a r'i:>eid sm engd e p å s in jord burd e h a n h a den sa mm e fortj en es te, og d e t kund e h a n ikk e f å m ed mindr e h an fikk en h øie r e p r i s n å r h øs t e n va r s vikt end e. Alt hv a d man d erfor kund e g j ør e ved lo vg ivningen hj elp mr å sø k e å hindr e enhv e r s p ekul as jon i ko r n og enh ve r un ødv endi g innbl a ndin g a v m ell emm enn I dokum ent er fr a Lond on fr a tid en m ell em 1291 og 1307 omta l es ed svo rn e bor gere, s om s kuld e kontr oll er e a t in ge n s ol g te s itt k orn ti l en p r i s s om ov er s teg de t m a n a n så for rim eli g, og London s m yndi g h et er va r r ed e til å s traff e me d ga p es tokk ell er br e nn emer kni ng enh ve r fo rbryt else i r e tn in g a v pri s op skruin g I 1300å r en e bl ev en ma nn sa tt i ga p esto kk en for å h a gått om k r i ng på torvet og fr embu d t h wte ti l e n p r is so m l å 2 d . o ver d en d avære nd e tonpri s For å b egrense brødpr i en s st i g ni ng bl eY det i kk e fo rsø kt å i n n føre en ufo ra nd erli g n or m, me n k un en gl ides kala lworefter ve kt en av en f jer din g b rød skuld e srnre t il pr ise n på en k va r t hY e te. En s lik b r ød ta k st bl e,· i En gl a n d off en tli ggjort for første gang i 12 0 2 so m en natu rl ig følge av He n rr lI ' s myntreform og R ichard II 's fors kr ifter om må l og vek t. I en se n er e gje n tagelse bl eY det tr ukk et et skill e rne ll em de fors k je lli ge br ød s or ter og de r es Ye kt-
Kun det beste er godt nok
forhold bl ev n øie fik se rt. D en Yikti gste av di sse takstforordninger er e n øl- og br ødt a k s t som i a)mindeli g h e t henføres til H enr y III (12161272) . Den g ir nøiaktige for skrift er for brødet s rn ktforhold og forhold til kornpri se n. Hvis en baker O\'ertrer takstforordningen sk a l h a n mulkt eres og hvis sv ikten i br ødet s Yekt er stor, s k a l h an ubønnhørlig se ttes i gapes tokk en. I en sa mtidig forordning som k a ll es Judi~ cium Pilloriae b es t emmes det a t ek s lovli g opnevnte menn i hv er by s k a l ha overopsyn med m å l og vekt, d e skal forh ør e s i g om ton-prisen på hvete d en sis t e tor vda g og fastsette brødprisen efter t a k s tforordnin gens bestemmelser. H åndhe ve l sen av takstene bl ev snart en d el av d e kommun a l e myndigheters viktigs te funk s jon er. I en forordning utferdiget av Edvard II ( 1307-27) ble v d et be s tem t a t emb edsmenn en e i byen e s om i s tilling s medfør s kulde se tt e pri se n på næring s midler, ikke m å tt e h a ndl e med s lik e varer hverk en en gros ell e r en detalj så l en ge d e var knytt et til dis se e mbed er. Når b a ker en overtråtte prisfors krift ene bl ev d e d ømt til å trekkes g j ennem byen i rakkerens s luff e. D enne form for s kams traff for b a kere ble v første gang pålagt av Lord Mayor i 1283 og bl ev ikke avs kaffet før under H enr y VI' s regj er in g (14 22-61 ) Mens kj øttpri se n ikke blev kontroll ert , bl ev d et do g forordnet a t s la kt ere so m so lg t e b ed erve t kj ø tt s kuld e straffes. I London var sl a kt er n e und er opsyn av kontroll ører , hvi s plikt d e t var å bring e b ed erve t kj øtt til May oren og oldermannen. D en anklagede hadd e r ett til å be'
gjære «inhi sis jon » aY en jury som s kuld e utta le s i g om kj øtte t s til s tand, og lwi s det blev er kl æ rt ub r uk elig bl e Y sl a kt eren satt i gapest okken og kj ø ttet br ent foran h a m [ T ys kl and ble,· d et også fas lsatt tak ster på hå ndYerksprodukter fortrinsYis dog på mat,·arer. I Augsburg Yar det borggreyen, som rar bi s kopp eli g funksjonær , som hadde opsyn med h å nd rnr k er n e Han straffet bakere so m b a kt e und erv ektig br ød med b øter, men tredje ga n g d e ov er tr å dte for s krift en e bl ev d e s tr a ff et på hud og l:iår Br ød et bl ev so lgt for en fa s t pris, e t rnnlig brød ko stet en d e n a r , et dobb eltbrød to d en arer Så vel fremstilling so m sa l g av an dr e størrels er var forbudt. Forandret br ødpri sen sig blev norm a lbr ød et gjort s t ørre eller mindre. Denar-br ø d et s pris blev fastsatt efter d en til enhver tid gje ldend e kornpri s. D e tt e skjedd e ved d en s k. bak epr øve, h vis a nordning i Augsbur g var oyerdratt borggreven Ved d enne bl ev ut sa l gsprise n på br ødet fastsatt, lik el ed es møll ere n s l ønn . D erimot var kornpri sen i h øi grad foranderlig, hvilk et førte til at b a k eprøven s t ad ig m å tte gje nta s . For å s ikr e a lm enh eten mot m i s b ru k blev de ansvarlig e bak er e e dfe s tet og und er ka s t e t andre former for kontroll. Den eld s te brødtakst fr a L i ibe ck s kri ve r s ig fr a 1255 og er a lt så noe eldr e enn den eldste nor k e t a k s tforordning fra 1282. Efter d en hib s k e forordning blir br ødprisen fastsatt av b yens øvrig h e t i overenss t emm else med de gjengse kornpris er . I s tad sretten av 1294 tru es de b a k ere som se l ge r for s m å eller d å rlige br ød med s tr a ff
JASON
er mid l et mot vanskeligheterne
JASON inneholder samme næringsstoff so m melet.
JASON har spesielle baketekniske virkninger av stor verdi for brødets kvalitet.
JASON øke~ brødutbyttet og fordyrer ikke.
III
I Danmark synes bakerne i middelalderen ikke å ha vært synderlig ansett. Alt i det 13. århundre blev de nektet adgang til Sct. Knuds- og Sct. Eriks-gildene , s ikkert av den grunn at man anså dem for å være tilbøielige til å bedra sine medborgere ved å selge dem dårlig eller for dyrt, d. v. s. for smått brød.
Allerede ordsprogene viser dette, selv om dog ingen av dem går så vidt som det gamle hollandsk e ordsprog som sier at «100 møllere, 100 bakere og 100 skreddere er det samme som 300 tyver », så sier dog et dansk ordsprog at «Naar man kommer en Møller, en Bager og en Skrædder i en Sæk og ryster den, er den første der kommer ud en Tyv » Andre ordsprog er mer preget av lun humor enn av ondskap, som når det heter «at Møllere og Bagere stjæle ikke man bringer dem det» , eller «Møller e og Bagere er de si dste der sulte ihjel».
I Slesvigs gamle Stadsret fra ca. 1200 finner man særlig høie avgifter for bakerne i motsetning til andre håndverkere, og der er ekstra straffebestemmelser for de bakere som baker dårlig br ød. Den som gjør det s k a l b øte 9 skilling til byen, og undlater hans oldermann å påse det skal denne ytterligere bøte tre mark.
Som det var i Slesvig var det også i Roskilde . Den danske håndverkshistoriker 0. N yrop gjør opmerksom på at det i Roskilde Stadsret av
1268 heter at hvis en baker fa lskelig lager slettere eller mindre brød enn fastsatt er, skal han f ørs t bøte 9 s killing, annen gang 3 mark og tredje gang ha sin rett s om baker forbrudt for et år, dessuten skal det brød som finnes hos ham gives til de fattige. Lignende straffer kunde anvendes overfor andre håndverkere , sæ rlig bryggere, men bakerne stod i en særstilling fordi de foruten de vanlige straffer også skulde «pines med legemlig Pine som kaltles Støde ».
· I Nyborg Stadsret fra omkr. 1272 var straffen for bakere bøter eller fengsel, men i Haderslev Stadsret av 1292 heter det, at den baker der tredje gang finnes skyldig, ikke bare s kal bøte 3 mark til kongens ombudsmann og se sin ovn bli brudt ned, men også skal sitte på byens kag (a ltså straffepelen på torvet, hvor forbryterne blev pisket). Dette er en skamstraff likesom n år de engelske bakere skulde trekkes gjennem byen i rakkerens s luff e.
Når man gikk strengt frem mot bakerne så sky ldte s dette ikke minst , at de i mange byer dannet ringer eller sammenslutninger for å holde konkurransen nede, så de derved lettere kunde utnytte sine medborgere. Bakerne i Roskilde og Holbæk Yilde således gj ennemføre at ingen skulde få lo,· til å bli baker i disse byer, uten først å ha kj øpt sig inn i lauget Yed
FRITHJOF RASMUSSEN
ETABLERT 1869
KOLONIAL~ & MELFORRETNING i EN GROS
STENERSGT. 24, OSLO
TELEFONER: 107 6 4, 2 7 4 5 7, 2 3 7 6 5
å betale hele 31/2 mark. Men dett e ser vi de øv rig e borgere motsette sig i stadsrettene, og nye baker e hadde efter disse lover kun å betale en halv mark til kongens foged T bi s kop Johanne s Krags stadsrett for Kjøbenhavn aY 1294 heter det derfor og~å at det skal være en]:iver baker tillatt å bake så ofte han vil og at de bakere som forhindrer ham deri s kal bøte 3 mark til bispen, 3 mark til kong en og 3 mark :; til den som blev forhindret i å bak e.
Ogs å i Danmark fant men det nødvendig å . utferdig e brødtakster, hvori det lik esom i andre ; land bleY bestemt at brødet s kuld e h a en bestemt vekt og at prisen skulde stå i et bestemt
ILDFAST STEN
FOR BAKEROVNE
PORØSE
bakerovnsfliser svi r ikke brødet. Leveres fra lager.
BAKEROVNE
· mures best av
BORGESTAD E-STEN
Formsten og hvelvsten fra lager. INNHENT PRISTILBUD
Forespørsler og bestillinger enten direkte til
BORGESTAD FABRIKKER
BORGESTAD P. Å.
eller til hovedre, presentanten for Norge ; H. M. HANSEN
TOLLBODGATEN 1 s OSLO
forhold til kornprisen. Brød taksten ble\ · gitt av borgerm es ter og råd og blev visstnok oftest respektert, men sl ett ikke alltid. 1 15(i8 måtte bakerne i H elsingor innrømme at deres brocl hadde store mangler, både med hen syn til wkt og godhet. De betalte en bøte og lovet ;°\ forbedre sig . Men i 1577 var det galt fatt igjen. slik at byen s s tyre fant å måtte ophevc Helsingo rs bakerlaug. Lik edan gikk det i Flensborg i 1595 , men få- år efter var bakerl augenP a llikevel i virksomhet både i Hel singor og Flensborg.
Efterhånden fikk bak erne en mere aktet still ing i samfundet og deres laug rangerte bar e efter brygg ernes og gullsmedenes og så ledes o:ver mange andre håndverkere. At man fant bakernes arbe id e slitsomt, fremgår a Y det gamle ordsprog som s i er «Bliv ikk e Bager, hvis du ikke kan taale Heden )) , men at man sat te pris på bakernes produkter viser ordsproge t om at «Man ma a hellere føde Bageren end Apotekeren », og at håndverket var lønnso mt viser ende li g det gamle ord om at «Det er Synd at give Bagerbørn Hvedebrød » Alt dette er l ett å forklare , men hvorfor hullene i franskbrød i Danmark kalles for bagersjæler vet jeg ikke
Meddelelser fra Norges Industriforbund.
J.
L. Tiedemanns tobaksfabriks stipendiefond
Stipendieutdelingen 1935.
Av dette fond der blev oprettet av fabrikkeier .Joh H. Andresen i an ledning av J. L. Tiedemann s Tobaksfabriks 150 års jubileum i 1928, er nettop utdelt stipendier for 1935. Stipendiekomiteen består som det vi l vite$ av forretni ngsfør eren i Arbeidernes faglige Landsorganisasjon, adm. direktør for Teknolo g isk
Institutt og adm. direktør for Norges Industriforbund. Efter å ha gjennemgåt.t de 73 ansøkninger som iår forelå til behandling, har stipendiekomitcen besluttet å tildele følgende ansø kere stipendier:
1. Leif Hodne , Stavanger, 31 år, installasjonsmontør, b l ev tildelt et stipendium på kr. 1000.--, til studier av motor- og dynamoYikling Yed fabrikker i Danmark og om mulig i Sverige.
2. Sverre Karlsen, V. Aker, 26 år, sto lst ille r, blev tildelt et stipendium på kr. 1300.-, til s tudiearbeide i S, eits.
3. Joh B. Mikalson, Korsvoll, 43 år, maskinsetter, blev tildelt et stipendium på kr. 1000.-, til studium av moderne innredning av trykkerier og arbeidsordning i boktrykkerfaget m. v. i England og Holland ell er eventuelt i U. S. A.
4. Helge Gunerius Opsand, Oslo, 27 år, kon-
I TOU MØLLE
STA VANGE R
Kapital og fonds kr. 4 800 000
An bef a ler sine anerkjente ,MEL- og AVFALDSVARER
ditor, blev tildelt et stipendium på kr. 1300.til studium av hotellkonditori i Sveits. Stipendiene skal i henhold til fondets statutter am·endes ti l studiearbeide i utlandet.
Noen synspunkter om kalkulasjon i bakerfaget
( Av et foredrag i Stockholms Bageriidkareføiening.s møte 6. mars 1935, av disponent Olle Erikson, Stockholm).
(F ra Svensk Bager i tids skrift).
Det nuværende virvar i priser og rabater på brødmarkedet beror s ikk ert på en del bakere. manglende kundskap i kalkulasjon, hoYedsagelig da n å r det gjelder å f å oversikt over alle sine omkostninger. Å sette op en kalkyle er kanskje ikke så vanskelig når det gje ld er å regne omkostningene ved råvarene, men det er meget vanskeligere å beregne alle de øvrige omkostninger. En tidligere almindelig brukt metode ved kalkulering var å regne en bakers timeløn til omtrent 1.40 samt le gge så og så meget på for brensel, ly s og diverse på må få.
PISKE- OG RØREMASK ( N
MAREN
Størrelse fra 10 til 90 liter 2 kjelestørrelser til hver maski n
MAREN
10 liter og 16 liter kan kobles direkte på lysnettet, m i n i m a 1t strømforbruk.
DEMONSTRERES
på forlangende uten kjøpetvang
SMØRESYSTEMET
Patentbeskyttet.
SMØRESYSTEMET
bestemmer en maskins levetid
Når De har sett MAREN, forstår De hvorfor den ikke slites.
Eneforhandler for Norge:
HJALMAR A, AM UNDS EN
AKERSGATEN 1 - 0SLO
TELEFONER : 21249 - 25604 - 20243
Fullkom• men i alle deler Anskaffelsen lett overkom• melig
Disse omkostninger har nok som oftest blitt beregnet i underkant i frykt for å se vir keli gheten i øinene. En annen metode som har vært praktisert lenge var å legge 100 % til rå vareomkostningene og så være fornøiet med denne dekning av omkostningene En gang i tiden har dette kanskje vært riktig, men tiden står ikke stille, alt beveger sig og ikke minst forandrer bakerens omkostninger sig i det stadig stigende jag i konkurransen. Jeg skulde ha lyst til å vite om noen kan si mig i hvilket forhold mine rå vareomkostninger kan stå til mine øvri'ge utgifter. Hvorfor s kulde mine omkostninger til lønn, transport, brensel m. m. bli mindre fordi om jeg anvender margarin istedenfor smør, skummet melk istedetfor nysilt, eller andre varer på samme måte? Hvis f eks. en opskrift, som inneholder smør kommer på 1 kr. og 100 % til dette gir 2 kr. skulde altså mine omkostninger være dekket med 1 kr. Hvis samme opskrift med margarin skulde komme ned i 75 øre, skulde efter den samme metode mine omkostninger i dette tilfelle kun være 75 øre. Kan dette være riktig i en tid da både lønnen er større enn før, og bilen har erstattet hesten, ell er når travelheten
MAREN NR. 3. 90 /42 LITER
om morgenen gjør det umulig å få fulle lass ved transporten og efter at vårt moderne sundhetspoliti får husere med alle sine moderne krav til disker, innpakning og a ll e andre moderne påfunn? Nei, det gjelder sandelig ikke bare å kunne bake og se hrnd ingrediensene koster, det gjelder også å se, hvilke omkostninger jeg virkelig arbeider med. Heller i kk e kan jeg si hvis jeg selv arbeider med i bakeriet: ,, det gjør jeg mens jeg ven ter på at noe annet skal bli ferdig, » - eller lignende. Jeg må nok minst regne med almindelig l ønn også for mig selv og ikke bare regne med at det er jeg som skal ha fortjenesten. Den kan i ' det tilfelle helt utebli, og det er kanskje noe mine d amer og herrer har fått erfare og som derfor ikke behøves påpekes her, men bør likevel erindres. Der er en annen måte å kalkulere på og det er det jeg vil kalle «merproduksjon for samme omkostninger ». Jeg har et lysende eksempel på hvor det kan bære hen. En knekkebrødbaker i byen A tenkte at «hvis jeg bare kan selge så meget mer, kan jeg jo få fremstillet det for samme pris, altså blir det meget billigere pr. kg. og så kan jeg reise til B. og se l ge det 5 øre billigere. Følgen mr at bakeren
i B. t e nkt e likedan og rei s te til A. og s olgt e s i tt br ød 5 ø re billig er e der , og så stod b a keren i A. der og bl e v va n s k elig a v med sitt br ød i s in eg en hjemby. En tid efter tenkt e h a n a t h a n vel fikk selge br ødet like billig hjemm e s om borte, og så stod han der og hadde selv presset prisen på hele produksjonen med 5 øre t a kket være sin såk a lte merproduksjon.
For å komme tilbake til vårt hovedt em a vil jeg bare p å peke noen fakta som jeg er s ikk er J)å a t de fleste allerede kjenner til , men kan s kje mange ikke riktig har s att sig inn i En arb eiders lønn er gjennemsnittlig efter d en siste offisielle opstilling kr. 71 92 pr. uke, altså pr. 71/2 times arbeidsdag 1.72 kr. i timen. Regner man så det sykebidrag som i mange tilfelle m å utbetales pr. år samt hjelpelønn ved sykdom og ferier, videre de diverse forsikringer, som m å utbetales for personalet, så kommer vi til ,en timelønn som sikkert heller ligger over enn under 2 kr. timen. Nevµer man dette tall for -en arbeider, tror han d e t ikke og der er kan·kje mange av de her tilstedeværende som heller ikke har reflektert over muligheten av <lNte.
En annen utgiftspost som mange kanskje heller ikke er fullt på det rene med er hrnd ])ilomkostningene går til. Når jeg bare nevner at en bil med chauff ør koster ca. 5 øre pr. minutt , begynner man kanskje å forstå hvor ~ for en baker nu fortiden så vanskelig får -e ndene til å møtes.
Omkostningene for en bil fremgår av nedens tåe nde:
Lo nn ti,! chaufifør en _4.mor ti,se 1'.i n g kr. 3900.• 1000.~r. 4900. - kr 16.- pr d ag
S k a tt , Jor s iikring, garia.s je » 2.Dr ift so mko stning e r » 2 50 • Gum mi og r epa m s jo n e r 3 .50 •
Sum kr 24.- p r. d ag
:M en hvorledes s kal j eg bære mig ad for å f å ,e k sakte s ifre for diss e og alle andre omkostn inger. Ja, om dette e r kanskje· m ening ene ,d elt e Vår komite har i a llfall gått inn for en me tode som syne s å f å stadig st ørr e utbred el se blandt de fagmenn som har pr øve t d en eft er min anvisning. I ethvert fall an se r jeg d et for bedre i det minste å ha et syst em n å r man skal gjøre op sin kalkyle, enn bare å ta den på må få og være fornøiet med det resultat man derved kommer til, bare ved tanken p å at man engang har hatt pennen i sin hånd
for å f å fred i s in sa mvittighet. Hvi s no en annen h a r e t s ystem s om virkelig gir all e s ifr e korrekt så er det bra , og det er derfor ikk e min m ening at alle s k a l regne på den m å t e som jeg skal gjøre rede for i det følgende. Derfor vil jeg kalle det en av måtene å k a lkulere på.
Problemet blir å kunne fordele og beregne alle omkostninger , som direkte er medvirkende ved forarbeidelsen av de forskjellige bakervarer. Tiden er en faktor som vi alltid m å regne med, og det synes mig derfor lemp elig s t å forsøke å forandre utgiftene til utgift er pr tidsenhet , for å få en større del av omkostningene tillagt de varer som det tar lengst tid å forarbeide og en mindre del på de Yar er som man kan lage hurtigere. Siden kan det være en smaksak om jeg vil arbeide med timer eller minutter som tidsenhet. De fleste av vå re varer har dessverre ikke den omsetning at de tar så lang tid som timer, derfor anser jeg minutter for å være den rette enhet å arbeide med F ørst må jeg altså ha rede p å hYilke utgifter jeg virkelig m å regne med i bedriften. Til grunn for denne beregning har jeg hovedboken. Fra hovedboken henter jeg postene for lønninger, brensel og lys, skatter og forsikringer, leie, transport samt diverse omkostninger av alle slags. Hvad som ikke b ør medtas er derimot rabattkonto for forhandlerrabatt, hvis denne føres særskilt, samt naturligvis heller ikke utgifter for filialer som er å betrakte som selvforsørgende. De førstnevnte utgifter nedsummeres og summen divideres med 300, hvilket antas å være antallet arbeid sdager pr . år. Den fundne kvotient divideres med 6 , s om regnes for effektive arbeidstim er pr. dag. Dette kan kanskje forekomme enk elt e
VAKSDAL MØLLE
BERGEN
«Viennara» knade- og blandemaskine
Denne maskin gir stort deigutbytte , bruker lite kraft og er på grunn av sin robuste bygning overordentlig holdbar. _ Leveres i 8 stø r relser for deige fra 12 til 520 kg . Forlang vår bak erikatalog.
Telegr.adr .: MØLLEN - Telefon 5010
en merkelig arbeidstid, men Yær forsikr et om at lwis alt upr od uktivt arbeid e, som rengjør in g av lokal er, border, plater og annet innventar, mal i ng av m a ndler , krydder , bl a nding av s mør og mel , s iktning , k rem koknin g og a lle de a nd re tusen ting s om forekommer i et b ak er i, fratrekk es den ordinære arbeid s tiden, kommer vi ganske tett inn p å 6 timer s effektiv ar beidstid. Den s is te kvoti ent divideres så med 60, som utgjør ar b eid sm inutt er pr. time. Den siste kYotient divideres så med antallet av ansat te arbeidere. Result a te t av dette blir d et så ka lte kallwlctsjonssiffer , som viser b a k er i et s utgif t er pr. m an n og minutt.
D e tte kan sy nes å være en gans ke omstende1ig og b es værli g fremgangsmåte, men er den engang gjort, f. ek s e n gang om å ret ell er ved eventuelle forandringer i driften, er den mege t bekvem å arb eide med.
Når jeg så se nere sk a l gjøre en k a lk yle, tar jeg helt enkelt dette k a lkul as jon ss iffer og multipliserer m e d a rbeid s tid en for en mann , ell er med den sammenlagte ar b eid s tid, hvor fl ere m a nn har delt att i arbe id et. Ved arbeidstidens utregning m å jeg n atur li gv is ikke gl emme ve kk g jør i ng og s t eknin g Dette kalkul as jon s -
WERNER & PFLEIDERER A-S
Telefon 63840 OS L O Pilestredet 7 5 c
s iff er er se ld ølgelig forskjellig for In ert b akeri og beror helt på arbeidet s art. Det h ar imidl ert id vist s i g ved fors øk i fl ere bakeri er av finbak e ritypen med forskjelli g s lags arb eid at s iff eret ligg er omkring tallet 8. I en del bak erier litt over og i en del noe under dett e s i ffer . I et spes i a lb a keri m ed for det m este s tore br ødtyper kommer sifferet antage lig til å l igg e noe l avere , ka n skje så l avt som 6.
Reklame for brød
I vår t bl ad h adde v i for en tid si den en s erie a rtikler om br ødet og d ets næringsverdi. Det er nu tatt særtry kk av di sse art ikler som vil bli se ndt til læg er, tannl æger, av ise r og andre interesserte. H v is noen av Bakertiden-des le se re ønsker sæ rt r y k ket k an det fåes ved henv e nd else til vår ekspedi s jon.
Samtid ig er d er utarbe i det en mi ndre br os jyre om br ød til utdeling bl a ndt b a kern es person a l e ell er til kunder. Bro s j yren er p å 8 sider i om s lag og er ut a rbeid e t av ingeni ør Leif Lariie n Den s korte kapitl er h ar følgend e overskrift er : Menn es k e t s organisme må t ilf o-
H O B A R T - M A S K I N E R for Conditorier og Bakerier
BE RKEL S PÅT ENT
res d en rette mat i den riktige sammense tnin g. Menneskets organisme trenger mere en ergigfvende enn opbyggende næringsemner. Hvor mang e n ær ingsemner får man i 1 kg. brød i forhold til a nnen mat? Hvor mange næring senheter f år m a n for 1 kron e av brød og annen mat? Br ødet s sammensetning. Grovt eller fint brød? Nor dmennene s pi ser lite br ød. Øket b rø dforbruk b ety r øket sa lg av smø r , ost og melk. Hertil kommer en gra fi sk fr ems tilling av h vor mange kalorier man får for 50 øre av brød og av annen mat.
Bro s jy ren selges til Bak ermes tr en es Landsforenings med lemm er til en pri s av 8 kr. pr. 100 s tk inkl. porto. Der er også utarbeidet en plakat over br ødets næring sve rdi sa mmenlignet med a ndre næring s midler , til ophengning i bak er butikk ene. Såvel plak a t som bro s jyr e k an bes till es hos Land ssa mmen s lutnin ge n s sekr etær , herr a dvokat Malm , Karl J ohansgate 27 , Os lo.
Utdrag av årsberetning
f or Bak eridriv endes Fagg ruppe i B er gen.
Siden forrige generalforsamling 13. febr. 1934 har der vært holdt 8 styremøter og 4 medlemsm øter , hvor man har drøftet forskjellige faglige spørsm å l.
Sama rbei det med Conditormest re nes forening i spørsmål av felles interesse for foreningene har vært fortsatt Fra 1. juni 1934 har man ny overenskomst med Conditor-
mestrenes forening vedrørende priser, størrelse og leveransebetingelser for konditorbakverk.
Da konditorene i de senere år er begynt å fremstille mere og mere bakervarer, blir konditorenes rett til å holde oppe en time lEi°nger (fra kl. 7-8 afte n) generende, hvorfor man gjentagne ganger har drøftet hva-d der kan gjøres for å utjevne dette misforhold. Dette misforhold blir der nu muligens anledning til å rette på da der foreligger forslag om forandringer i lukningsvedtekten for Bergen.
Som i forrige årsberetning meddelt arbeides der med spørsmålet om å igangsette en større propaganda for øket brødforbruk. Arbeidet ledes av Bakermestrenes Landsforening, og våre medlemmer har tegnet sine forholdsvise beløp hertil.
For om mulig å demme op mot det overhåndtagende tiggeri til utlodninger av e nhver art, har næringskorporasjonene nedsatt en komit e so m vil utarbeide regler for motarbeidelse av nevnte uvesen.
Ved gassv es enet har de senere år gjentagen vært holdt bakedemonstrasjoner, og også på annen måte vært agitert for hjemmebakning. Man gjorde i den anledning sammen med Baker- og Konditors vennenes forening forestilling overfor gassverkets vedkommende for å søke stanset denne for bakeriene skadelige virksomhet - men forgjeves. Man overveier nu hvad der kan foretas i sakens anledning.
OSLO
PETER LARSEN &CO.~
anb efa l e r
RUGMEL OG GRØPSORTER
fr a
BAKKE MØLLE
God bakeevne - stort utbytte
Bemerk!
Vi sender kun ut mel som er anal ys ert og prøvebakt v ed Bakerlaboratoriet , Statens Teknolo g Institutt
På foranledning har Bergens B akermesterforening i desember sistle den t il Bergens H åndværks- og Industriforeni n g avgitt uttalelse om vårt fags stilling for tiden . Vi har her u nder oplyst at året har vært meget vanskelig
D et er en kjensgjerning at brødforbruket i de senere år er gått betydelig ned over hele verden. Forbruket her i landet er dertil i stor utstrekning omlagt fra de bedre varer som skaffer mest arbeide og best fortjeneste, til varer som skaffer mindre arbeide og mindre fortjeneste. Dette har øket arbeidsledigheten. De høie skatter tynger voldsomt på bedriftene. D e kommunale verkers sterke opfordring til hjemmebakning ved salg av stekeovner o 1. på avbetaling, ved avholdelse av bakekurser og utdeling av opskrifter, har også gjort sitt til å redusere omsetningen for de ordinære håndverksbedrifter.
Om sylting
Teknologisk Instit u t i Kjøbenhavn har hatt den gode ide å u t gi en del små skrifter vedrørende baker- og konditoryrket under titelen Kanditorenes Fagskrifter Vi har tidligere omtalt bøkene om Honningbakning og Chokoladearbeider. Nu kommer en ny om kort tid som heter Sylteboken og er utarbeidet av Laboratoriefors t ander Henry Loft ved Bage- og Mellaboratoriet i København Hr. Loft har tidligere i fagpressen levert verdifulle artikler om dette emne og vi er derfor overbevist om at boken er bra. At den utfyller et lenge følt sa v n blande bakere og konditorer er der ingen tvil om. Boken vil altså omfatte syltning av de i bakeri og konditori almindeligst anvendte frukter , og i særlig grad behandle så v anskelige emner som konservering av frukter, fremstilling a v bakerimarmelader , geleer og meget annet. Pri sen p å disse skrifter er meget lav, og Sylteboken . kan bestilles gjennem v år ekspedisjon eller ved direkte hen v endel se til Teknologisk Institut s Forla g, Hagemann sgade 2, Københa v n N.
OSLO
STORGT. 9
BRILLIANTER, PERLER GULLSMYKKER, SØLVARBEIDER FRA EGET VERKSTED-UNDERSØK
V Å R E MEGET RIMELIGE
P R ISER - UTVALG SENDES
Vil De sikre Dem God eplemarmelade og godt syltetøi
kjøp da fra: A/s Norsk Frugt==Compagnie av 1898
·•1 Ægte Milltkage
laver af ren Martmrakl fra , fabriken YACUUM" _, lndregi!.treret
AiS Maltextraktfabrikken "VA CUUM"S
Omsetningsskatt
Regjeringen har fremsatt proposisjon om omse tningsskatt fra neste budgettår. Forslaget går ut på en skatt på 1 pct. av alle va rer som selges over disk og 1 pct. av alle varer som selges fra grossist. Skatten vil selvfølgelig skape komplikasjoner, ikke minst for bakerne og brødprisene. Da loven imidlertid ennu ikke er vedtatt av stortinget - at den blir vedtatt i en eller annen form kan man gå ut fra - skal vi på dette tidspunkt avholde oss fra nærmere kommentarer. Vi skal imidlertid komme tilbake til saken straks ef;er at loven er vedtatt av stortinget.
Oslo Bakermestres
Forening
holdt generalforsamling 22. mai. Styrets årsberetning, som vil bli inntatt i neste nummer av vårt blad samt regnskapene blev ve dtatt. De for valg stående styremedlemmer, formannen, hr. Josef A. Johannessen, kassereren, hr. Arnt Ha nsen og Ludvig R. Solberg gjenvalgtes. Forøvrig består styret av M. L. Rolfsen, viceformann, H. Giirgens og A. Knutsen. Foreningens medlemstall er 67, herav 5 passive, det samme som i 1933.
MATHIESEN & GJERTSEN A.S
Bergen
og alle papirartikler for bakerier og konditorier. Poser fra egen posefabrikk.
rene maltextrakt
egner sig best til bakning av ekte maltkake Tlf.: 16329 - STATSKONTROLLERT - Tlf.: 16329
Oversikt over kornmarkedet i april 1935
I første halvdel av måneden var markedet fast med jevnt stigende verdier på alle børser. En medvirkende årsak til den faste tendens var i første rekke rapportene om vinterhveten i Statene og dårlige utsikter for vårhveten både i Statene og Kanada, samtidig som der fant en livlig eksportvir k somhet sted I annen halvdel av måneden viste markedet en svakere tendens, dog uten større nedgang i de effektive priser for hvete. De effektive priser for rug har bare vist ubetydel1ige fluktua sjoner De vi ktigste noteringer var:
H v ete ¼ l 6/4 30/4
Winnipeg pr. mai 85 c. 89¾ c. 88 3/s C Chicago Pr. mai 94¾ c. 102 5/s C. 98 7/s c. Buenos Aires pr. mai P.P 7 04 P.P. 7.37 P P. 7.09
Rug
Winnipeg pr mai
49 3/s c. 54 7/s c. 50 3/s c. Chicago pr. mai 54 3/ c. 61¼ c 57 C.
Fra Kanada forelå der offisiell opga ve over beholdningene pr. 1. april. Opgaven l ød på 283 mill. bu sh. hvete sammen lign et med 304 mill. bush ifjor. Broomhall regner det gjenværende eksportoverskudd til 23.9 mill. qtrs. og antar at importlandenes samlede behov for resten av sesongen vil utgjøre 18.2 mill. qtrs. Kanadl:l, r å der således over 30 pct. mere enn d e t samlede importbehov. Det forlyder at den
B. A. Minde A.s
Etablert 1900
BERG EN
Bakeriartikler og Krydderier
Landets eldste spesialforretning i branchen Alltid konkurransedyktig
Telefon 11005 - 14198
• et godt mel
• et ievnt mel
• et lettbakt mel
melet nettop for Dem
k a nadi ske regjering har kjøpt over 200 mill. bush. hvete og har så ledes fu ll kontroll over markedet. Regjeringens prispolitikk har gitt a nlednin g til a d s killi ge komm entarer i fagpressen Det fremholdes at Kanada i tiden utover til den nye hø s t har en god anledning til å få redusert sine store beholdninger, en an lednin g som dog for en s tor del Yil Yære aYhengig av den prispo li tikk som føres, idet kjøperne i størst mulig grad vi l h old e s ig til de billigere krnliteter. Utsiktene for såningen av vårh vete ynes stort sett å l igge gun tig an, dog kl ages der fra enke lt e h old over for liten fuktighet.
Statene s offisie ll e rapport over vinterhveten pr. 1. april Yar meget pessimistisk, den l ød på 435 mill. bush De private ek sper ter s overslag var som nevnt i foregående oversi kt 496 mill. bu s h. Ne db ør har senere bedret si tuasjo nen i fl ere distrikter mens tørkeskaden andre ste d er sy nes uoprettelig Gjennemsnittet av de private ans lag pr. 1. mai er på 451 mi ll. bush. I Yår hvetedistriktene har man hatt regn og uts ikt en e betegnes som gode.
P å denn e s id e av Atlanteren ligger forholden e noe uensartet an. Nord-Afrika, Span i a, Syd- Frankri k e og Italia har hatt t ørke og regner allerede med reduserte avlinger. Italia har vært i markedet for betydelige kvanta fransk hvete og har efter et forlydende også kjøpt 200 000 tonn argentisk hYete på kornpensasjonsbasis. Fra Polen meldes om betydelig is- og frostskader mens derimot Donaulandene rapporterer gode utsikter.
I Russland synes forholdene å uhikle sig gunstig. Arbeidet med Yårhveten er i full gang og det tilsådde areal opgis pr 20. apri l til 31.32 mill. ha. (34½ pct. av det p l an l ag te area l for vårhvete) mot 21.51 mill. h a. på samme tid ifjor.
~ktiesels~bet •d~lf;•·Jf 'It!!:. . ant., ., lo et1 'llesfian!!RI STIAN SSAND s.
I India synes det 3. offisielle owrslag på 10.3 m ill. tonn mot 9_5 mill. tonn ifjor å sk ul de Yære m ere enn t il stre kk eli g til å dekke l andets eget b eho v.
T A us trali a og Ar gentina driYes Yårar beidet · under normale for hold. I Australia Yente s arealene ;l bli b ety delig mindre enn ifjor.
OpgaYe o,·er «Worlds Yisible s uppli es » viser ater en betydelig red uk sjon i beholdning en e og tallet er det l aves t e som er noter t siden 1928
Reservene s krumper således inn og det vil i sterk e r e grad enn før være utsiktene for deri nye a viing som blir avgjørende for ma r kedet s videre utvikling.
Oslo, d en 8 . mai 1935. Statens Kornforretning.
Boerol Melkesyre:
Er det alsidigste og beste hjelpemiddel som står til bakerens rådighet. I Tyskland anvendes Boerol-Melkesyre i mange tusen ba kerier og anvendes regelmessig av brødfabrik kene; også i Norge og Danmark har det stor utbredelse
Solid firma med forbindelser blandt bakerne søkes t il innførelse og salg i Norge.
Interesserte bedes henvende sig
C. H. BOEHRINGER SOHN A . G. Melkesyrefabrikk, grunnlag t 1885. Nieder-Ingelheim a / Rhei n Deu t schland
