Redaktør og forretningsfører: Ing. Leif Larsen. Teknologisk Instftutt, Oslo - - Telefon 63658. Postadresse: Postbox 2249, Oslo Mj Utgitt av Bakermestrenes Landsforening.
Pofefer
Inn s tillin ge n fra komiteen for utr edning av spørs m å let om anven d e ls e av pot e ter i brød fo r eli gger nu. Inn s tillin ge n går ut på å anbefa le at d e r innbland es i a lt 4 pct. potetLørrs toff i det vanlig~ brødmel såvel av rug som -av h vete. Av -de 4 pct. s kal h a lvparten væ r e potetmel og halvparten p 9 tetvalsemel. Innblandingen ska l foregå på møllene , og komiteen tar bestemt avstand fra anvendelse av k ok t e poteter i bakerien e.
Potettørstoff er imidl e rtid i foredlet form dyrere enn kornmel. Potetmelfabrikkene regner å kunne l evere potetmel til e n pris av 30 øre pr. kg og R omeda l Brenneri kan l evere potetvalsemel til en pris av 26 øre pr. k g. , a lt basert på en potetpris av 2 kr. pr hl. d. v. s. ca. 3 kr. pr. 100 kg. Selv om man nu und e r visse forutsetninger m å gjøre regning m ed ø k e t br ø dutb y tt e på grunn av pot etva lseme le ts va nnsu ge nd e egens kaper , vil m a n a llik eve l måtte pår eg n e et ga nske stort s ta ts til s kudd for å i verk se tt e melblandingen , hvi s denne ikk e ska l fordyre brødet for konsum ent ene. Komiteen regner m ed at der ved en eve ntu e ll til se tning av 4 pct. potetprodukte r v il medgå ca. 5 0 ,000 ton r åpo t eter I forhold Lil h vad der anvendes av pot e ter til industrielt bruk er dett e e t ganske s tort kvantum. I fo rhold til land ets sa mled e potetproduksjon e r det imidl ertid bar e en t yve nd e del , id e t å r s produk s jon en av poteter i vårt land for
o g «Bakermestrenes Landssammenslutning » 1 9 3 4
33. Å RGANG
IN N H O LD : Poteter i brødet. - Bakermestrene holder l and~møte i Os l o rn .--21. juni 193..l Referat av hovedstyremøte. - Pot e t e r og potetprodukters innflytelse på bakv e rk e ts kvalit et og på brødutbyttet. - Oversikt over kornmarkedet apr il 1934 - Annonsørfortegne lse.
tiden utgjør en million ton. Til d enne tyve ndedel må s taten yde en støtte p å 1 ,5 million kroner d v. s. samme beløp som bønderne selv får for råpoteten e Rikti gnok vil m a n på d e eventuelt ø kede arealer få bruk for st ø rr e arbeidskraft og man har beregnet den økede arbeidsinntekt til ca. 3 / 4 million kroner , men d en støtte so m gis komm er først og fremst de spesielle potetdistrikter tilgod e og di sse e r beliggende vesentlig på Østland et. Der er således nepp e særlig s tor sannsynlighet for a t staten vil gå med p å en statsstøtte som komm e r ganske b eg r ensed e di s trikt er til gode. Sak en kommer s anns yn li gv i s op i Stortinget i den nærm es te fremtid. I og med a t samblanding en vil gjelde alt m el og foretas ved møllene vil alle bakere bli s till e t likt. Efter de forsøk so m er foretatt e r d er h eller ingen grunn til å frykte noen særlig nedgang i bakverkets kvalitet ved tils e tnin ge n. Bak ern e s kuld e d e rfor kunn e ta sa k en med ro foreløbig .
Komit ee n har best å tt av direktør 0. Hillestad (formann), gårdbruker P. L. Alhaug , bakermestrene Håkon Hans e n og Kasper Andresen og ingeniør L e if Larse n.
Bakerlaboratori e t har efter opdrag fra komiteen utført en hel rekke und er sø k elser ved anvendelse av poteter i br ø d. Vi inntar i dette nummer fra innstilling e n den b er etning som er avgitt vedrørende dis se fo r sø k
(TI
Colonialvarer - Mel Bakeriartikler en gros
TOMTEGATEN 21 B 0 S L O - TELEFONER 16 356 - 27 420
Bakermestrene holder landsmøte i Oslo 19.-21. juni 1934.
Referat av hovedstyremøte.
Bakermestrenes Landssammenslutnings og Landsforenings hovedstyre holdt møte i Oslo 3. og 4. mai 1934, under ledelse av formannen , hr. H. A. Brun. 17 herrer var tilstede, deriblandt også Land sfo reningens æresmedlem , hr. H. Hansen.
Formannen åp net møt e t med e n minnetale over Landsforeningens nylig avdøde æresmedlem , Nic. Martens , Bergen. Avdødes søn, hovedstyrem ed lem hr. F. ~fartens, takket for all sympati fra Landsforeningens og kollegers side, som var vist hans fars minn e.
Blandt de sa ker , som hovedstyret på møtet behandlet, kan her nevnes:
1) Årsregnskaper for 1933 for Landssammenslutningen og Landsforeningen, Unders\øttelseskassen og Fagskolen i revidert stand , fremlas og blev approbert til fremleggelse på landsmøtet.
2) Overensstemmend e med hovedstyrets tidligere drøftelser var der utarbeidet forslag til visse forandringer i B. L. F .s Understøttelseskasses love. Man besluttet imidlertid f. t. ikke å fore-
ta noen formel lovforandring, men vedtok isteden følgende direktiv for hovedstyrets praksis inntil videre med hensyn til utdelinger av kassen:
« Kassens formål er å yde hjelp til verdige trengende bakermestre eller deres efterlatte enke eller barn under 15 år.
Det skal dessuten være en betingelse for bevilgning av bidrag, at den , som selv eller hvis enke eller barn søker, har stått som medlem av Landsforeningen eller Landssammenslutningen minst i de siste 10 år før han trådte tilbake som aktiv bakeridrivende.
Har ansøkeren - eller hans (hennes) far, ~or eller mann - nok vært medlem , men ikke så lenge som 10 år, kan dog Landsforeningens og Landssammenslutningens samlede styre med minst 2 / 3 flertall dispensere fra sistnevnte betingelse. Likeså hvis ansøkeren - eller hans (hennes) far , mor eller mannoverhodet ikke har vært medlem, men har fått bidrag i siste år (efter de tidligere regler .)»
Lysaker Møl les
D L. F C. BALL I N G & C 0 )
3) Der blev vedtatt forslag til endel forandringer i Landssammenslutningens og Landsfo reningen s love , som hov e dsa geli g går ut på dels å modernisere lovene, d el s å fordele repr ese ntasjonen innen hov e dstyret likelig m ellem de to lik es till e d e grupper innen Landssamm e n s lutningen: Me dlemmer i Norsk Arbeidsgiverforening og medlemmer utenfor denne.
I forbindelse m ed disse lovforandringe r optok hr. H Hansen d e t spørsmål , som også tidlig e re har vært drøftet inn e n hov edst y ret , n e mlig hvorlede s man best s kal formulere den nær e forbindelse
m e llem Landsforeningen og Lands sa mm e n s lutningen und e r tariffrevi s jon e r.
Under debatten om dette spørsmål var samtlige talere enige om at d e t ikk e hadd e noen innflytelse på den enkelte baker s m es t e rs solidaritet om han stod til s lutt e t N. A. F . . eller ei.
ILDFAST STEN
PORØSE
, BAKEROVNE
Forespørsler
og bestillinger enten direkte til
FOR BAKEROVNE
bak erovnsfliser svir ikke brødet. - Leveres fra lager.
mures best av BORGESTAD E - STEN
Formsten og hvelv sten fra lager . INNHENT PRISTILBUD
BORGESTAD FABRIKKER
ell er til hoved- BORGESTAD P. A. representanten for Norge:
H. M. H A N S E N
TOLLBODGT 1 b - OSLO
4) Kjeks- , knekkebrød- og makaronifabrikkers kjøp av mel til billigere priser enn bakerne betaler. Man refererte de skrivelser og forhandlinger som var utv eksle t og ført mellem h oveds t y r et og Statens Kornforretning og vedtok ordlyden av den skriftlige forest illin g til Landbruksdepartementet, som nu var utarbeidet og som går ut på: principalt: at den nuværende praksis foran dr es derhen a t kjeksfabrikkerne må betale sa mm e pris som bakerne for det mel, som de bruker til samme s lag s varer som bakerne , s ubsidi ært: a t loven om landets kornfo~syning § 14 .f?randres derhen at den · nuværende praksis kan ophøre.
5 ) Fastere regler for grensen mellem bakerog konditorfaget som håndverk.
Man refererte en skr ivelse fra hr . Haakon Hansen til hovedstyrets sam tli ge m ed l em m e r av april 1934 , hvilken skrive l se hr. Ha~sen også hadde til st ill et Conditormestrenes Landsforening Sk rivelsen anbefaler en gjenoptagelse av det
(J;t har spesialfabrikk for inn, redning av moderne baker::: og konditorforretninger. Eget arkitektkontor. Forlang tilbud og referanser.
Oslokontor: PRIN SENSGT. 6 V. TE LE F O N 12 186
Repr esentant i Oslo: HARALD SNEKKENES
arbeide , som hadde pågått i årene før 1930 , men som da var stoppet op, fordi bakermestrenes og conditormestrenes Landsforeninger ikke kunde bli enige om e n formulering av grensen med hensyn til visse varesorter.
Efter en inngående debatt besluttet hovedstyret igjen å søke samarbeide med Conditormestrenes Landsforening for om mulig nu å opnå en ordning av dette spørsmål som kunde tilfredsstille begge fags utøvere
Man opnevnte samtidig repres e ntanter som eve ntuellt kunde forhandle med Conditormestrene, nemlig d'hrr .: Haakon Hansen, Chr. Lindahl , Josef A. Johannessen , F. Martens og Joh. Kullerud.
6) Revisjon au bakerlovene
.Efter de drøftelser som på møter av hovedstyret og lokalforeninger var foregått , s iden BLF. i juni 1932 androg Sosialdepartementet om e n revisjon av bakerlovene og efterat man hadde innhentet de fornødne oplysninger fra innland og utland til besvarelse av bl. a. bakersvendenes hovedorganisasjons bemerkninger til Bakermestrenes forslag.
vedtok man den ende lige ordlyd av de avsluttende bemerkninger, som nu blir sendt Sosialdepartementet fra Bakermestrenes Landsforening og hvori BLF fastholder nødvendigheten av visse endringer i de nuvær ende lo ve om arbeidstiden. Den utr edning, som hoved styret nu sender Sosialdepartementet, vil senere b li inntatt i Norsk Bakertidende.
7) Forberedelse av landsmøtet 1934 og valg.
Der blev på møtet referert innbydelse fra Oslo Bakermestres Forening til å henlegge landsmøtet til Oslo i midten av juni 1934. Hov edsty ret mottok med takk innbydelsen og fasts(lft e l cmdsmøtets avholdelse i Oslo i dagene tirsdag 19. til torsdag 21. juni 1934- Såvel formannen hr. H. A. Brun som viseforinannen hr. M. Samuelsen og hovedstyrets mangeårige medlem hr. Joh. Kullerud, hvis funksjonstid nu utløp er, erklærte bestemt tro ss hen stillinger , at de ikk e så sig istand til å motta g jenval g. På Landsmøtet vil derfor bli valgt såvel n y formann som viseformann , samt flere nye medlemm er av hov eds ty r et.
FRITHJOF RASMUSSEN
Kun det beste er godt nok
En bok om honn i ngkaker.
Som tidligere meddelt har Teknologisk Institutt , Kjøbenhavn, begynt utsendelsen av en serie små håndbøker «Konditorens Fagskrifter. » Som den første i rekken foreligger nu «Honningkaker og Brune kaker. »
Honningkakebakningen har i de siste årtier hatt et veldig opsving i Danmark, helt ukjent for oss her i Norge hvor honningkakebakningen er meget mer sjelden, og i almindelighet kun strekker sig til enkelte spesialtyper som også er sterkt sesongpreget. Det er et spørsmål om ikke her er noe å gjøre for den norske fagmann; i Danmark har i allfall honningkakeindustrien tatt et veldig opsving, og der lages forresten alle almindelige kakesorter , allslags lekker konfekt og småkaketyper av honningdeig.
«Honningkaker og Brune Kaker» er skrevet av Baker L. N. Nielsen, som er en av Danmarks mest kjente eksperter på dette område. Boken er på korte 30 sider og gjennemgår greit og klart deiglagningen og behandler i denne forbindelse de råstoffer man bør velge til honningdeig. Dernest behandles g l assering og pyntning av kakene og t i ls lutt gis en rekke opskrifter av de mest anvendte og populære kakesorter av honningdeig, såvel som forsk j ellige typer honningkonfekt. Boken avsluttes med 5 sider illustrasjoner hvor leseren ved anskuelige klicheer får et tydelig inntrykk av de beskrevne sorter.
Vi anbefaler boken på det varmeste til alle som har interesse av honningkakebakning. Boken fåes ved henvendelse til Tekno l ogisk Institutts forlag, Kjøbenhavn.
Poteter og potetprodukters innflytelse på bakverkets kvalitet og på brødutbyttet.
Den egentlige forskjell på poteter og mel er at potetene ikke inneholder de for bakeevnen viktige spesielle eggehvitestoffer. Baketeknisk sett kan man derfor ved bedømmelse av potetenes verdi som baketilsetningsmiddel utelukkende ta hensyn til stivelsen. Stivelsesgehalten i poteter er ca. 16 pct. og i tørrede potetprodukter med ca. 15 pct. vann 75-85 pct. I mel er det 60-70 pct. stivelse.
Stivelse kan generelt sett foreligge i to for. mer. Uforklistret stivelse, det vil si stivelsens naturform , og forklistret stivelse. Den uforklistrede stivelse er uopløselig i vann og har ringe vannsugende egenskaper. Når denne stivelse sammen med vann ophetes til ca. 65 ° , undergår den en forandring, den «forklistrer » og får sterkt vannsugende egenskaper samtidig som den mister sin karakteristiske form. Denne vannsugende egenskap beholder den forklistrede stivelse selv om den tørres.
Ved bakning foreligger stivelsen i deigen i uforklistret form. Deigens evne til å holde vannet skyldes eggehvitestoffene. I baker-
ovnen vil imidlertid egg e hviten avg i vann, id e t den und e rg å r visse forandringer på grunn av varmen. Dette vann vil da bindes av st ivels en, idet denne som nevnt ved t emperatur omkring 65 ° går over til den vannsugende form og denne vannsugende ev n e e r så stor at d e t ferdige bakverk fø l es betydelig tørrere enn deigen, til tross for at vanninnh oldet i det ferdige bakverk bare er 10-15 pct. mindre. Ofte formår ikke eggehvitestoffene ved deiglagningen å ta op så meget vann so m er nødvendig for å mette stivelsen id e t denne forklistrer. Bakv e rk et fø l es da meget tørt og smuldrer lett. Til s~tt e r man deigen forklistret stivelse i en e ll e r annen form, vil man foruten det vann som melets egge hvites toff e r suger op kunne tilføre deigen mer vann uten at dens konsist ens d er m ed blir for l øs. Dette overskudd av vann blir bund e t av den forklistrede stivelse. Nå r mel e ts egen stivelse ved stelmingen forklistrer, finn es det i deigen tilstrekkelig m engde r vann for en tilfrelsstillende m e tning av m el e ts stivelse og risikoen for at bakv erket s kal bli for tørt e r da betydelig mindre . Av den g runn blir det til dels anvendt forklistret stivelse
vann i tillegg til det som melets eggehvitestoffer allerede har bundet. Denne stivelse vil forklistre sammen med melets egen stivelse og det vil derfor i forhold til tilsetningens mengd e kreves mer vann til metning av stivelsen. Det vann som er opsuget av eggehvitestoffene vil da i regelen være for lite og bakverket blir tørt og smuldrende. Forsøk med poteter i brød er tidligere utført ved Landbrukshøiskolen, idet professor Knut Vik under d e særlig store ernæringsvanskeligheter i 1918 foretok en del prøvebakinger med hvete- og rugmel tilsatt poteter, bygg og havre. Forsøkene viste at potetene lar sig anvende så vel i bakverk av sammalt hvete som av sammalt rug Ved en tilsetning av 5 pct. potettørstoff i forhold til melvekten, d. v. s. 21 kg. poteter pr. 100 kg. mel, blev bakverket heller bedre enn uten tilsetning. Ved en tilsetning av 10 pct. potettørstoff motsvarende 45 kg. poteter, minket bakverkets volum ub e tydelig, men brødets kvalitet var ellers tilfredsstillende . Ved større tilsetninger blev bakverket noe tungt og småporet. Professor Viks forsøk med poteter omfattet ikke bakverk av finsiktet rug- eller so m tils e tning til melet i bakeri ene. Denne hvetemel. er i regelen fremstillet av ris eller mais og produkt e n e b en e vnes ris- resp ektiv e maisbakemel. Potetvalsemel har samme ege nskaper og kokte poteters anvendelse til baking på l ands bygden beror i stor utstreknin g på det forhold at den forklistrede stivelse bind er de 8 0 pct. vann poteten e inn e hold e r , og dette vann til fø res deigen i till egg til det vann melets e ggehv itestoffer suger op. Tilse tt e r man deigen uforklistr e t stivelse, f. ek s pot etmel, vil man ikke kunn e tils e tte noe
Bakerlaboratoriet ved Statens Teknologiske Institutt har i den senere tid på foranledning av nærværende komite utført en rekke sammenlignende forsøk med tilblanding av kokte poteter , potetvalsemel , potetmel, malt sago og blandinger med potetmel og potetvalsemel i det almindelige brødmel for å bringe på det rene de spesielle forhold som man må ta i betraktning hvis disse produkter skal anvendes i det vanlige brødmel. Angående disse forsøk foreligger der egen beretning, og her
Als ANDFOSSEN BRUK
PAPEMBALLAGEFABRIKKER
Telegramadres s e: «EMBALLAGEN OSLO
Telefoner: 20002 - 22002
Anbefaler:
BØLGEPAPESKER Til pakning av: Bløtkaker - Kran seka ker - Kringler - Kavringer - Skonrokker Etc.
HVITE KAKEESKER Til pa:kning av : Småk aker etc. for salg over disken Obs Ny mØnsterbesk spesialmodell.
SALGSKONTOR: N. VOLDGATE 5 & 7 OSLO
skal kun medtas de hovedresultater som kan være av betydning for komiteens innstilling. Forsøkene har omfattet så vel hvete- som rugbakverk av fint og sammalt mel. De anvendte bakemetoder har vært lagt så nær som mulig op til dem som brukes i bakeri ene. For rugens vedkommende c-r 1/2 av deigen anvendt som hev. Heven er en fordeig som bakerne lar ligge 16-18 timer for at gjærog syredannende bakterier skal få anledning til å utvikle sig. Når en deig ligger, vil den imidlertid bløtne. For å få en bearbeidbar deig må derfor denne bløte deig tilsettes mer mel. Dette mel må regnes sammen med det annet mel i deigen, derfor vil en bløtning av deigen alltid betinge et midre brødutbytte når det tas hensyn til alt det mel som er tilsatt. Når det i utbyttetabellene i de følgende :mgis «Brødutbytte uten liggetid », vil det si at bakverket er formet umiddelbart efter at deigen er laget. «Brødutbytte 1 ½ time liggetid» vil si at deigen har ligget 1 ½ time
Da den herunder er bløtnet. er det tilsatt mer mel til deigen har fått normal konsistens, og dette mel er medregnet i brødutbyttet. På samme måte er «Brødutbytte hev » bestemt.
a) Potetmel.
Prøvebakingen er foretatt med iblandinger av 3,5 og 10 pct. potetmel i de vanlige handelskvaliteter av rug- og hvetemel.
Som nevnt i innledningen til dette kapitel , vil potetmel, som bPstår av praktisk talt ren stivelse. ikke ha noen vannsugende egenskaper. Man kan derfor ikke vente noen øking av brødutbyttene ved tilsetning av potetmel til vanlig bakerne!. Dette bekreftes også ved forsøkene Ved tilsetning av potetmel ti] rugmel synker brødutbyttene fra 142, 0 uten tilsetning av potetmel til 141, 4 ved 10 pct. tilsetning - heven her ikke tatt i betraktning. Da heven imidlertid bløtner noe mer ved øket tilsetning av potetmel , synker det totale brødutbytte fra 140, 8 uten tilsetning til 139, 6 med lO pct. tilsetning. Ved en 3 pct. tilsetning er synkningen i brødutbyttet praktisk talt umerkelig.
For hvetens vedkommende er forholdet del samme. Deigutbyttene synker her fra 156 uten tilsetning til 149, 7 med 10 pct. tilsetning. Synkningen i utbyttet gjør sig også gjeldende ved sammalt mel.
Potetmeltilsetningen har liten virkning på melets gjæringsevne så lenge tilsetningen ikke
overstiger 5 pct. Ved 3 pel. og 5 pct. tilsetning merkes så vel i hvete mel som i rugmel e n svak øking i kullsyr eprod uksjonen Ved 10 pct. tilsetning nedsettPs gjæringsevnen betraktelig når deigen ligger leng e r enn 2 tim e r Tilsetning av potetmel har ved de tilsetningsmengder som er anvendt ved forsø• kene liten innflytelse på deigens bearbeidbarh et. Det skjer riktignok c>n fortynning av de i melet værende proteinstoffer , men det norske handelsmel er såvidt proteinrikt at det ikke merkes noen vesentlig forskjell i deigens elastisitet. Ved forsøk med Farinograf , som meget nøiaktig registrerer deigens konsistens og elastisitet, kan man dog påvise en forskyvning i elastisiteten ved 10 pct. po · tetmeltilsetning i hvetf'. For deigens bearbeidbarhet spiller imidlertid selv en såvidt stor tilsetning liten , rolle.
Stekningen volder heller ingen vesentlige ulemper. Så vel skorpe som krummedannelse er normal, likeledes bakverkets poring. Hvetebakverkets volum sank betydelig ved l O pct. tilsetning av potetmel. Ellers merkedes ingen forskjell.
Holdbarheten av bakverket var normal ved 3 pct. tilsetning av potetmel så vel i rug - som i hv e tebakverk. I bakverk av sammalt mel hadde man god holdbarhet også ved 5 pel. tilsetning. Ved 10 pct. tilsetning var imidlertid holdbarheten mindre god , bakverket blev hurtig tørt og smuldrede.
Krummens vanninnhold i rug- og hvetebrød var:
Rug: Hvete:
Ved 0 pct. potetmel 45 , 1 43 , 4
3 )) » 45, 1 43 , 3
» 5 » )) 44 , 9 43 , 3
» 10 )) )) 44, 9 43 , 1
Variasjonene i vanninnhold er således relativt små - årsaken til den ringe holdbarhet ved større tilsetninger av potetmel skyldes derfor sannsynligvis det overskudd av stivelse som bakverket kommer til å inneholde , uten at der samtidig optas mer vann i deigen for metning av denne stivelse idet den under stekningen forklistrer.
b) Potetvalsem e l.
I potetvalsemel er potetenes stivelse forklistret. Potetvalsemelet har derfor sterkt vannsugende egenskaper, og den mengde
Eft e rfølger av A/ S Johs. Finborud Etabl. 1883.
Anbefaler sin spesialforretning engross for Bakerier og Conditorier:
Kolonialvarer engross
Bakerovne - Piskemaskiner
Spesialfett "Flex" og "Ciro"
s I o
Bernt Ankersgt. 6 - Telef. 10187 og 24:391
Eneforhand l er:
De mest anerkjente og holdbare PisLe- og DøremasLiner
fra spesialfabriken Wodschon & Co.
Undersøk priser og betingelser!
Rør- og
Kanalovne
Flere tusen anlegg i drift. Tilbud m. m. gratis.
Eneforhandler: f li f • I J li. 10 horn
Telefon 24 391 - Oslo - Tl.gr.adr.: Finboflex
er ikke bare god - eller bedre men Jef LeJsfe fil WienerLrøJ og BufferJeigl
Er sta_ndardvaren.Mange søker å efterligne den.
Fagmannen foretrekker den Eksperter har til tilkjent den gullmedalje.
Bruk "FLEX" og bli tilfreds!
Eneforhandl er :
Be rnt Ankcrsgt. 6 , Oslo - Tlf. 24391 - 10187
Bernt Ank e rsgt. 6 , Oslo - Tlf. 24391 - 10187
va nn man kan til se tt e deigen øker med tils e tning,s m e ngd e n Forklistret stivelse har imidl e rtid l e tt for å omdannes til d e kstrin og sukk e r und e r innflyt e ls e av d e fermenter som melet inn e holder Når deigene d e rfor ligger , vil de bløtne , id e t stivelsen idet den forsukr es, frigjør det vann d e n h a r optatt. Forutsetningen for at man utnytt e r '. potetvalsem ele ts vannsugende ege nskap e r i et høi e re brødu tb y tte blir d e rfor at deigec li gge r i så kort tid so m muli g .
Alt rugbakv erk fremstilles med h ev som
li gge r i ca. 18 tim e r I d e nne tid vil h eve n hvis den er til sa tt pot e tval se mel , bløtn e sterk e re e nn e n h ev ut e n sådan tilsetnin g , og forsøkene på Bakerlaboratoriet b e kr ef t e r d e lt e. Av d e n grunn vil pot e tvalsem el i h eve n ikke føre til no e n øking i brødutb y tt e t for d en del av melet s vedkommende som anvend es til hev. Og selv efter 1 ½ times li gget id vil en deig som tilsettes potetvalsemel bløtne s t e rkt. Hosstå e nd e tabell viser utb y tt efo rholdene for ru gme l tilbland e t 3, 5 og 10 pct. potetvalsemel:
Mengde pole l- Brødutbytte uten Rr ød utbyl t e l ½ t. Brødulhylle
Brødutbylle 1/2 hev , va ls eme l liggetid ligg e lid Hev 18 I. % tilsla g
,3 5 » 144 , 6
7 10 )) 147 , 3
Av tab ellen fremgår at skal man blande· potetval se mcl 1 brødmel , således at dette komm e r i hev , vil s ti gnin ge n i brødutb y ttet bli meget lit e n Hertil kommer at på Ves tlandet ligger d e ig ene 1½ tim e efter tilslaget. Man vil av den grunn h e r ikke kunne regne med noe ø kin g av brødutbyttet.
For hvetem el e t s vedkommede øker d e igutbyttet fra 156 ut e n tilsetnin g til 158 ved 3 pct. tilsetning , 159 , 5 ve d 5 pct. tilsetnin g og 163 ved 10 pct. tilsetnin g. Eft e r 1 ½ tim es liggetid synker deigutb y ttet til henholdsvi s 155, 5 , 156, 155 , 5 og 154 ,r Da hvetedeigene i almindelighet må ligge 1 ½ tim e før opslag , vil man nepp e kunn e re g n e med noen øking i brødutb y tt et for hvet e m e is vedkommende ved tilsetning av pot e tvalsemel.
For d e s ammalt e melsorters vedkommende blir forholdet m ellem utbytt e n e som for d e finmalt e angitt.
Så vel for hvete som for rug g jeld e r det at tils e tning av potetvalsemel i høi grad øker gjæringsevnen. Den stadige omdannelse av forklistret stivelse til opløselige kullhydrat er medfører imidlertid at deigene blir s lim e t , samtidig som d e bløtn er s terkt ve d større til~etninger e nn 3 pct. Mens bearb e idningen av deigene med 3 pct. tilsetning ikk e volder synderlige ulemp er , e r disse så vel ved s iktet mel av rug som av hv e te ved s tørr e tilsetning e r gans k e fø lbar Dette g j eld e r særlig når dei gene har li gge t e n tid. Forholdet e r betydelig bedr e for de sa mmalt e melsort er s vedkommende.
Potetval,se meltil se tnin ge n g jør bakverk aY siktet mel mørk e r e Ved e n 3 pct. tilsetnin g
er mørkningen ubetydeli g i rugbrød , ~ner fremtredende i hvetebrød. Ved 5 og 10 pct. tilsetning er mørkningen særlig i hvetebakv e rk ganske stor. Ved 3 pel. tilsetning fåes e n betydelig øking i hvetebakverkets volum. 5 pct. tilsetning bevirker en nedsettelse av volumet i forhold til mel uten tilsetning, og ved 10 pct. tilsetning er volumet lite.
Bakverkets utseend e er for øvrig temmelig normalt ved 3 pct. tilsetning. Ved 5 og 10 pct. tilsetning nar skorpen så vel i hvetesom i rugbakverk tendens til å bli mørk og bløt. Brødets krumme er for øvrig ganske tilfredsstillende , muligens noe for svampet i hvetebakverk ved 10 pct. tilsetning.
Bakverke~s holdbarhet e r meget god ved alle tilsetninger. Vanninnholdet i krummen i rugbrød og hvetebrød var følgende 1 time e ft e r baking:
Rugbakverk Hvetebakverk: Ved 0 pct. 45 , 8 43, 5
» 3 » 45, 9 43 , 7
» 5 )) 46, 2 43, 9
» 10 )) 46 , 8 4:4 ,4
c) Kokt e pot e t e r.
Forsøke ne er utført p å samme m å t e som angiH for potetmel og pot e tvalsemel med tilse tninger på 10-2 0 og 33 pct. kokte potet er sva rende til henhold sv is 2 , 4 4, 8 og 8 pct. tørrs toff Potetene bl ev på forhånd skrellet og kokt. Ved skrellingen blev 18-20 pct. av d e n s amlede potetvekt fjernet. Vanninnholdet i de kokte potet er var 76 , 1 pct.
Likesom potetvalsemel inneholder kokt e pot e ter forklistret stivelse. I potetene har d e n
Hjalmar A. Amundsen, Oslo
Etablert 1901 Telefoner: 21 249 :: 20243 :: 25604
Anbefaler sin s p e si a I f o r retning for BAKERIER OG KONDITORIER
Kolonial En gros :: Tekn. kem. Fabrik
Syltetøifabrikk :: :: Krydderimølle
Bakeriinventar og verktøi :: Bakerimaskiner alle slags
imidlertid a ll erede bundet vann, og dette komm e r i till egg til det vann melets eggehvite-stoffe r optar når potet e n e tilsettes deigen. O gså h e r vil denn e forklistrede stive ls e ef ter hånd en omdannes til sukker og miste sin vannsugende ev ne , og denne egenskap er m e r fremtredenc;le ved poteter enn ved potetva l seme l. Ved beregning av utbyttene er disse beregnet på tørrstoff, <1 v. s. mel + potettørrstoff. Utbyttefor h o ld et for rugbakverkets vedkommende fremgår av følgende t abe ll :
Kokt e pote t e r Brødutl>yttc ut e n Brødutbytte i Brødutbytte 1/2 h e v Brødutbytte ' li ggetid hev 18 t. 2/2 Li Islag 113 h ev uten poteter , % tils l ag m e d poteter
Bløtningen av deigen er større når deigen ligger enn for potetvalsemel. Derfor v il også poteter i heven medføre en synk ning i brødutbytt et. Settes heven uten poteter således at disse ut elukkende tils ettes ved tilslaget , blir utb y tt efo rhold e n e langt gunstigere.
For hv e t e ø ker deigutbytt e t fra 156 ut en tils e tning til 158 med 10 pct. pot e t e r , 159 ,5 med 20 pct. og 161 ,5 med 33 pct. , beregn e t på tørrstoff. Ve d deigens ligging i 11/2 time synker deigutbyttet til h en h o ldsvis 156, 155, 155 og 152 Man kan således heller ikke ved kokte poteter regne med ok e t utbytt e i hvetebakv e rk , da hv e t e deigen e som r egel må ligge i 1½ tim e
For øv ri g gj e ld e r for kokt e pot e ter det samme som er anført for potetvalsemel. Bløtning en og forslimingen av deigene e r ennu mere utpreget , samtidig som gjæringsevne n øker i b e ty delig grad.
For bak verket gjelde r det at krumm e n ikke mørkner , så ledes som ved anvendelse av pot e tvalsem e l. Farven blir gu lli g ved økende til setning. Skorpen har ved 20 og 33 pct. tilse tning tend ens til å bli skjoldet og mørk.
.Man kunde ikk e konstatere n oen volumfor. økelse i hv e t ebakve rk ved 10 pct. tils etn ing a, poteter. Ved 20 og 33 pct. mink e t volumene. Bakverkets holdbarhet er m ege t go d ved alle til se tnin ger.
Vann innh old et i bakverket var fø l gen d e:
U t e n M-ed 10 pel. 20 pel. 33 pel. t il setning: poteter poteter : poteter: Hve te 43 ," 44, 0 44 , 4 44, 8 Hug 45 , 4 45, 9 46, 3 47 , 1
U tb yttefo rhold ene for sammalt mel er analoge d e angitte for sik t et mel. Også ved potettils e tning er imidl ertid deig e r av sammalt m el l ett e r e å arbeide med enn deiger av fint m el , id e t deigen e ikke klisse r i sæ rli g utpr eget grad.
d) Sago.
Bakerlaboratoriets forsøk har også omfattet til set nin g av malt sago, fremstillet av pot e ter , og avfa ll smel fra potetsagofabrikasjon. Ved forsøk i Farinograf og Fermentograf viste
TOU MBLLl 1
STAVANG ER
Kapital og fonds kr. 4 800 000
Anbefaler sine anerkjente
MEL- og AVFALDSVARER
DEN
HELT NORSKE MARGARIN
,,EKKO" og "ORO"
H Elf ET OG PASSE HARD, DERFOR DRØIEST
det sig ikke å være noen forskjell på disse to produkter. Sago fremstilles ved å la potetmel med det vanninnhold det har idet det forlater centrifugene efter en opdelingsprosess , tørre i tromler. Herved forklistrer en del av stivelsen, men da vanninnholdet er lite , blir mesteparten av stivelsen uforklistret. Dette mel er tilsatt i mengder av 3,5 og_ 10 pct. av den samlede melvekt. Det viser s/g at vannopsugningsevnen i dette mel e r t emmel i g nær vannopsugningsevnen i rug- og hvetemel. Deigens bløtning er ubetydelig - i heven omtrent som for pot e tm e l. Utbyttet av rugbakverk vil fremgå av · følgende opstilling:
Tilsetning Brødutbytte Brødutbytle Brødutbytt e av sagomel: H e v. 18 t. ½ hev , % tilslag:
0 142 138, 4 140 , 8
3 142 137 , 9 140 , 6 5 142
137 , 5 140 , 5 10 142 136 , 2 140 ,1
Gjæring en vis er en svak s ti gn in g, sær li g for rugde'.igens ved komm ende.
Deigens bearbeidning er l ett og a dskill er sig ikk e fra deiger av ublandet mel.
Bakverket viser heller ingen vesen tli ge forandr in ge r på grunn av tilsetningen , heller ikke bakverkets holdbarhet. For hvetens vedkommende fikk man svak vo lum øking ved 3 og 5 pct. tilsetning.
Den sago som er anvendt ved Bakerlaboratori e ts forsøk var r el ativ t lit e forklistret. For utb yttet vilde det være en fordel om forklistrin gen var gått litt l e n ger. Dette kan opnåes ved å forklistre (krystallisere) potetmassen med et noe høiere vann innhold , og de potetmelfabrikker som fremstiller sago , vil sannsynligvis kunne gjøre dett e uten no en særlige eks tr aforansta ltnin ger.
e) Blandinget av potetm e l og potetvalsemel.
Bakerlaboratoriet har også foretatt en del forsøk m ed blandinger av potetvalsemel og potetmel som tilsetning til deigene. Utb yt t e-
For hvet e notertes samme deigutbytte for forholdene for rugbakverk fremgår av hosalle prøver. stående tabell:
VAKSDAL MØLLE BERGEN
Telegr,adr.: MØLLEN Telf. 5010
"Viennara" knade- og blandemaskina
Denne maskin gir stort deigutbytte, bruker lite kraft og er på grunn av sin robuste bygning overordentlig holdbar. Leveres i 8 størrelser for deige fra 2 til 520 kg. Forlang vår bakerikatalog.
Telefon 63 840. OSLO Pilestredet 75 c
Potetvalsemel Potetmel Brød ut bytt e Brødutbytc Brødutbytt e pel. per: Hev 18 t. ½ h e v., % tilslag 0 0 142 , 0
, 4 140, 8 l +1
Utbyttetallene og volum av hvetebakverk vil fremgå av nedenstående:
Ut e n tilsetning l pel. potetv.m e l 1 1 pel. potetmel
Deigutbytte 158, 0 159, 0
Volum 1060 1120
Bearbeidingen av disse deiger viste sig å være lett, bløtningen var temmelig normal, og holdbarheten viste ingen vesentlig forskjell i de forskjellige prøver I så små mengder vil potetmelet nærmest virke indifferent , og tilsetningen av potetvalsemel er samtidig så liten at den ikke får noen vesentlig betydning for bløtningen av deigen
f) Brabæks potetmel med myse.
Brabæks potetmel er fremstillet av poteter eller potetmelmasse med eller uten myse , som e r tørret på varme valser under samtidig virk-
p e t. potetv m e l 2 pel. potetv.mel 2 pel. potetv.mel 2 pet. pot e tmel 1 pel. pot e tm e l 2 pel. potetmel 159 , 0 ' 160, 0 160, 0 1100 1160 1100
ning av en sterk luftstrøm. Herved kan tørketemperaturen nedsettes betraktelig. M.elets egenskaper vil være avhengig av tørketemperaturen og hvorvidt tivelsen foreligger i rå t: ller vannsugende (forkli s tret ) form.
Forsøksleder Øverby i State n s Kornforretning har foretatt en undersøkelse av 4 forskjellige prøver av dette mel. Herom er der avgitt beretning. Beretningen konkluderer med følgende:
1. Tilsetning av tørket potetråstivelse øker deigutbyttet. Økingens størrelse er in-
J·C·PIENEtS
n en v isse g r e n se r a vh e ngi g a v forkli s trin gsg r a d e n Ved sa mtidi g til se tnin g ay m yse r e du se r es ø kin ge n.
2 . I m en g d e r inntil 5 p e l. b e virk e r ikk e noe n a v d e und e r sø kt e produkt er p å ta g eli g forandrin g a v brødkvaliteten Ved s tørr e tils e tning e r d e t t endens t i l dårliger e porin g, lik esom brød e t da tar smak av p o t e ttil se tnin gen
3. De und e r sø kt e p røve r h a r ikk e for å r sak e t in fe k s j o n av tr å dtr ekk e nd e b a kt e ri e r i b rø d et.
g ) Inf eksjon p å grunn a u pote ttils e tning
I potet e ne s s kall l e v e r forskj elli ge jordbakt e ri e r , hvi s s por e r ikk e tilintetgjør es ved opv a rmnin g , o g s om d e rfor l e tt gå r ov e r i d e for skj elli ge pot e tprodukt e r En a v di sse bakte ri ea rt e r , B a kt e rium m ese nth e ricu s, vil brø d finn e sæ rli ge ut v iklin gs muli gh et e r og g ir å r sa k til d e n inf e k s jon s om k a ll es tr å d -
tr e kk e nd e b rø d. Br ø d e t k a n v e d d enn e b a kt e ri einf ek s j o n g j ø r es u s pi se li g i l ø p e t av 24 tim e r. Ve d d e fo r sø k s om e r for e t a tt m ed kokt e pot e t e r o g pot e tvals e mel ogs å i v å rt land , h a r d e t vi s t si g v a n sk eli g å hold e in fe k-
s j o n en b o rt e - d e rim o t optr e r d e n m e r e s j el-
d e n i fo rbind e l se m e d p o t e tm el so m e r r e n se t
En glimrende rulleva re ypperl i g egnet t i l bu tt erdeig .
- A/ S VAN DEN BERGH 'S MARGARINFABRIK
S koy e n p r Os lo
p å e n g an s k e a nn e n o mh yggeli g m å t e e nn f. e k s pot e tvals e m el o g d elvi s o gså e r s vovls y rli ngb eh a ndl e t. Inf eksjon optrer ikk e hvis b a kv e rk e t e r til s tr ekk eli g s urt og kan fors åv idt l e tt b e kj e mp es , m e n b y r e t ell e r s s p es ielt fa r e m o m ent ve d a n ve nd el s e a v p o t e tprodukt e r. P o te t va l seme l fr e m s till es av: u skr ell e d e pot e t e r , o g s k a ll og fr uk t k jøtt s t a mp es s amm e n e ft e r k o ki nge n , id e t p o t e t s k a ll e n e fø r s t f j e rn es und e r tø rr ep rosesse n D e t e r muli g a t m a n v e d r ås kr ellin g av pot e t e n e og grundi g sk y llin g før tørk e pro sessen kan gj ø re inf e k s jon s far e n mindr e fo r d e tt e pot e tprodukt s v edkomm e nd e, m en m el e t tø r ve l da bli for k os tb a rt å fr e m s till e K okt e pot e t er s om eve ntu elt sk a l a n ve nd es i b rø d ut e n t ø rrin g
b ø r også skr ell es o mh ygge li g fø r k o kin g.
F o r å brin ge p å d e t r e n e inf ek s j o n sg r a d en
i d e b a k epr øve r Bak e rl a b or a t o ri e t h a r arb eid e t m ed , bl ev b a k ve rk e t fra d e fo r skj elli ge for sø k opb ev art 3 d øg n , d el s i a lmind eli g
Yæ r e l se ve d c a 18 °, d el s i te rmo s tat ve d
28 ° Sy r eg rad e n i ru gb a kv e rk e t har ved forsø k e n e væ rt 3 , 8 • In fe k s j o n e n vil fr e m gå a v
n e d e n s tåe nd e t a b ell:
PETER LARSEN &CO.:
anbefaler
RUGMEL O G G RØP S ORTER
fra BAKKE MØLLE
God bakeevne - s t o r t u t b y t t e • Bemerk!
Vi s end e r kun ut mel som er analysert og prøvebakt ved Bakerlaboratoriet, Statens Teknologiske Institutt.
Adr. STENERSGT. 10 - Tlf. 16293 - 15281 - 14474
Brød uten tilsetning
3 pct. potetmel
5 )) ))
10 » 3 )) 5 ))
10 » to » 20 »
3;3 » pot e tvalsemel
kokte pot e ter
3 » sagomel
5 ))
10 » ))
l » potetvals e mel + 1 pct. potetmel
1 » + 2
2 )) +
2 » » + 2
Av tab ell e n frem gå r at man har den største fare for infeksjon ved potctvalsemel. Infeksjonen optrer lett e re i hvetebakverk enn i rugbakverk , antagelig fordi det siste alltid er mere surt. Ve d 2 pct. tilsetning av potetvalsemel s y nes risikoen for utvikling av tråd-
Nei Ne i
Nei Nei
Nei Nei
Nei Nei
Svak Ja
Ja .Ja Nei
Nei Nei
Nei
Nei ei Nei Ja
.Ta .Ja Ja
Nei Nei Ja
Nei Nei Ja
Nei Nei Ja
Nei Nei
Nei Nei
Svak Nei
.Ta Svak
Ja Ja
Nei Nei
Nei Nei
Nei Nei
Nei Nei
Ja Svak Ja Ja Nei Nei
Nei Nei Ja .Ja
Nei Nei Nei Svak
Nei Nei Nei Svak
Ja Ja Ja Ja ,Ja .Ta .Ta Ja Nei Svak Nei Svak
Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei
Nei Nei Nei Nei Nei Nei
Nei Nei Nei Nei Nei Nei
'Nei Nei Nei Nei Nei Nei
Ne i Ne i Nei Nei Nei Nei
Nei Nei Nei Svak Nei Nei
Nei Nei Nei Svak Nei Nei
t r e kkende bakterier minimal.
Nei Nei Nei Nei
Nei Nei
Nei Nei Nei Nei Nei Svak
Fa r en for utvikling av trådtrekkende bakterier er efter Bakerlaboratoriets undersøkelser meget liten når syregraden i bakverket er minst 5 ,0.
I I Mel oq Lolonial Hl LaLerLruL I
Oversikt ove r kornma r ked et i april 193 4.
De første uker av april bragte et ganske sterkt fall i noteringene · på Chicagobørsen, som imidlertid i månedens siste 8 - 10 dager tok sig godt op igjen. I Winnipeg var der ikke nevneverdige fluktuasjoner i hveteprisen , mens rug derimot i løpet av måneden falt endel. De tidligere vedtatte lovbestemmelser for minstepriser i Argentina er fremdeles i kraft, og såvel noteringene i Buenos Aires som de effektive priser på Platahvete har fortsatt praktisk talt ligget stille.
Prisforskyvningene i månedens løp fremgår i store trekk av nedenstående tall: Hve te, 2 / 4 19 / 4 3014
Winnipeg pr. mai 67 7/ 8 c, 64 3 / 8 C. 65 J / 8 c Chicago 86 1/8 c 74 3/4 C 80 1/2 C
lluenos Aires P P 5,8/l P.P. 5,77 P.P 5 , 77 Rug.
Winnipeg pr mai 47 5 / 8 c. 41 t/8 C. H 3/4 C Chicago > > 57 7 /8 c 51 3 / 8 C 55 c.
I Konada er der falt regn , hvilket efter de foreliggende rapporter har att jorden i god stand til vårarbeidet , som nu er i full gang; i enkelte distrikter er der imidlertid behov for mere nedbør. M. h. t. arealene for den nye hveteavling rapporteres der fra konferansen i Rom, som forøvrig omtales nærmere annetsteds, at disse kan ventes innskrenket med ca. 15 pct., altså noe mere enn nevnt i vår forrige rapport. Innskrenkningene skal i stor grad skyldes frykt for gresshoppeskader , likesom også mangel på brukbare landbruksmaskiner og godt såkorn skal gjøre sig gjeldende. Ifølge de siste beregninger skal omtrent 14 mill . acres være alvorlig utsatt for ·gresshoppeødeleggelser; det samlede hveteareal i Kanada iår anslåes til ca. 22 mill. acres. Værforholdene i de nærmeste uker vil forøvrig være avgjørende for hvilket omfang gresshoppeskadene vil få. Der meddeles at hvetebeholdningene utgjør ca. 225 mill. bush.; herav holder myndighetene ca. 180 mill. bush. som er erhvervet efterhånden for å støtte markedet.
OS LO - TEL E F ON 219 8 3 CENT RA L BORD
l De Forente Stater publisertes 10. april åre t s første offisielle overslag for vinterhveteavlingen , lydende på 492 mill. bush. (fjorårets avling utgjorde 351 mill., gjennemsnittet . de foregående 5 år ca. 558 mill.) Værforholdene i vinterhvetedistriktene har stort sett vært normale, og de privatoverslag som foreligger ved månedens slutt fa ll er sammen med ovenstående rapport. I vårhvetedistriktene klages der derimot over manglende nedbør. Kornnotering e ne har vært preget av d e samme sterke usikkerhetsmom enter som de øvrig e større varemarkeder i Statene; forøvrig skal der ha funnet s ted meget betydelige tvan gs likvida s joner av spek ulasjons engage111.ents, hvilket øiensynlig e r den direkte årsak til det sterke fall i midten av måneden.
Skibningene fra Argentina har fortsatt væ rt store. Ifølge den foreliggende statistikk er der i tiden 1 / 8 1933 til 30 / 4 1934 skibet 96 mill. bush. Den eksportkvote, som i inneværende kornår tilfaller Argentina i henhold til den internasjonale hv e teoverenskomst , utgjør 112 mill. bush. Ifølge fagpressen ska l der være innledet underhandlinger med d e 3 andre største eksportland , nemlig De Forente Stater, Kanada og Australia , om å få «låne » i dett e kornår 30 mill. bush. hvete av disse lands kvoter mot tilbaker eg ul er ing i løpet av de 2 efterfølgende år.
Fra Australia m e ld es at de nye hv e tcavlin-
Ung ,mann
30 år, m ed 1-årig Treider , 3 års kontorpraksis, bestyrt bakerforretning i fl er e år , ønsker fremtidsplass. Har hand elsbr ev samt håndverksbr ev i bakerfaget.
Bill. inns endes dett e blads eksp. mrk. << Bak e rm es t e rsøn. »
Det er hyggelig
trofaste
med kunder
Vi har mang e takk e t være den h ø ie og
jevne kvalit e t som NORSK HVETEM E L og
Bl. RUGSIGT fra vår mølle alitid har kunn e t ro se s ig av.
~ktiesels~het •de:\f;.. }{ ~sfianssant, •lo eti \U!3
C H RISTIANSSAND S .
ger sannsynligvis blir redusert med ca. 25 pct. ; der le gges i s tor utstrekning om til saueavl.
Den n ye h ve tehøst i India faller godt ut; d e n anslåes til ca. 46 ½ mill. qrt s. mot ifjor ca. 44½ mill. og i 1932 ca 42 mill.
I Europa har der i noen tid i fl e r e av d e s tørr e land vært sterk tørk e, som skal ha anr e ttet b e tyd eli g skade. Særli g e r d e tt e tilfelle i Romania , Ungarn og Tsj e kko s lovakia , hvor tørk en skildres som d e n værste i d e siste 100 å r. - Der foreligger ennu ikke noensomhelst ov e rsikt over de anrettede skader; forø-vrig vil selvsagt værforholdene i de nærmeste uker i stor grad være avgjørende for avlingenes videre utvikling. Værforholdene i Russ l nnd har ø iens y nli g vært normal e .
I Tyskland e r d e r vedtatt e n r ekk e n ye b es t e mm e ls e r ; hele den tyske mølleindustri er så l edes lagt fullstendig inn under statens kontroll med d etaljerte kvotebest e mm elser for hv e r e nkelt bedrift samt lovm ess ig e forskrift e r m h. t. m elt ype r etc. Samtidig e r der inntil vider e e tabl er t utfør sel sfo rbud for d e lav e re melkvaliteter og for avfa llsmel. D e vedtatte lovb es t emmel se r tar s ikte på å sikr e møll eindu s tri e n tr ygge r e arbeidsforhold og herv ed også s kape bedre k å r for d e n innenlandske kornproduksjon og kornhand el. Som e n b es tr e b el se i samme r e tnin g må sees den b e tydelig e l e mpnin g som har funn e t sted i det i leng e r e tid b es t åe nde forbud mot nattarbeide i bakeriene
Den int e rn as jon a le hvet ekonf e ran se , som i mån edens l ø p er blitt avholdt i Rom , har dr øf t e t forskjellige muligheter for å bedre forhold e n e p å hv e temark edet. Særlig opmerksomhet vakte e t forslag om en a lmind elig ned -
settelse av utmalingsgraden for hv e tem el til 60 pel , hvilket beregnes å øke hv e teforbruket betraktelig; likeledes forelå der bl. a. forslag om e n minsteprisavtale mellem ek s portland e n e. Konferansen skal ha nytt møte i mai.
Oslo , den 8. mai 1934.
Statens Kornforretning.
slutningen på artikkelen «H æ r ens problem e r » må utst å av m a ng e l på pla ·s.
Annonsørfortegnelse
Norsk Bakert i dende for mai 19 3 4 . Oslo.
Hjalmar A. Amund se n Andfo ssen Bruk A / S A / S Bakerima s kin er.
Bjølsen Valsemølle A / S. De Nor ske Gjær- & Spritfabrikker A / S F K. Finborud
Ørnulf Hellum Søren Isvald.
Anth. Johansen & Co. Kokskompaniet A / S. Kronoljeagenturet
Kristiania Meieribolag
Peter Larsen & Co. A / S P A. Lundberg A /S. Lysaker Mølle
0. Mustad & Søn. A / S Norsk Frugtcompagnie a.v 1898
A. Parelius A / S. Pellerin Fil s & Co. A / S. Frithjof Rasmus sen. Harald Snekkene s Sche e-Aas & Mowinckel A / S. Snekkene s & Eklund A /S Einar Staff. · Star Musikverk sted Storm s Kjem . Laboratorium Ulsteen Hand elscompagnie A /S
Vacuum A / S.
Van den Bergh A / S. Werner & Pfleiderer A /S
Bergen.
Didr. And erse n & Søn A / S. Hæggene s Val se mølle A / S. Vaksdal Mølle.
Trondheim.
I. C. Pien e & SØn A / S.
Stavanger.
Stavanger Margarin A /S Tou Møll e.
Øvrige land.
Christian sa nd Møller A /S Drammen s Margarinfabrik A /S
