Postadresse: Poslbox 22 -19, O s l o Mj. Utg itt av Bak ermestrenes Landsforening.
Den økonotniske krises
virkning på håndverket. ·
En sv e nsk betraktning.
I siste numm e r av det utmerkede fagtidsskrift i vårt broderland - - Svensk Bageritidsskrift - finn er vi følgende artikk el som vi tillat er oss fl optrykke for<li den på en s l åen d e måte også de kker forholdene i vårt ege t land. Artikkelens forfatle i' er 1)a ga r e miistare John Land s tr øm, Sk ellcf td . «I d e fir e nordligste le n, som jeg har reist gjcnnem i d e siste 4 måneder og hesp5k t, sted for sted, har j eg g jort sø rgeli ge erfa ringer angående ovennevnte forhold. Innen all e fag som tilh ører håndverket og den mindr e industri har depresjonens virkninger gjort sig mer eller mindr e bem e rkbar. Man allikevel mi't man rn1r man skal være ærl ig innrømm e at disse g r e ner og int er esseg rup pe r har k l art sig best i d en ne hårde tid, tross d e t lan ge tidsrnm k r is en nu har varet. Og heldigst har det st e d og den by været som har huset m est mulig av disse erhvervsgrenc>r og sm å industrien. Mest frerntr e den<l e er og har krisens virkn in ger væ ret d er ln or storindustrien og skogsbruk har været den største interessen for stedet i det økonomiske liv.
Men i d et siste å r har allikevel d e t •r,i konomiske trykk gjort sig stadig mer gjeld e nde innenfor h å ndverket og d e n mindr e industri. D e tte har naturligvis gitt sig ty-
og" Baker m est r enes Lands sa mmenslutning"
32. ARGANG
I 11 n h o I Ll: Den økono1nis k e krises virkning p[t h:.indverkcl. - Urødfeil. - Et diskusjons1110tc 0111 hv eten1el og hveten1clkvnlit ct. - Os l o Hakermestres Fore n ing. - L' td rag av Oslo Bnkennestres For c nings:."trsber et ning. Norsk bn.kerli :°1ndb ok F orma ling nv knrdcn 1onunc. - Stor bnkcriut s tilliu g i I\jøhcnhavn til høs l<•n. - Sukk ersyke o~ clinbeti kerl.>rø<l. - (h·crsikt O\'Cr 1,ornn1nrke d et i npril 1!JJ3:LAnnon~ørf'ortc gnc lse. -
deligste utslag i at anta ll e t arbeidere i Yerksteder og fabrikker er blitt in ns krenket <)g at derved de arhci<lsl9is cs tall har st eg et.
I løpet av det s i ste halvår er det, srcrlig i n ær h eten av malmfeltene i :Korr1and, skredderfaget som har lidt n~i d. Hvor der før var en mester med 5- 6 arbeidere s itter nu mesteren a l ene. :Møbelsnekkeren og tapetsereren har gjort d e samme sørgelige e rfarin ger lnden skomakerfaget så vel som garverfage t h ar <len Øko nomiske krises v irknin ger været merkbare si d en valutakrisen inntr å dte. F ag som i leng s t e l a get har kunnet h ol d e oppe arbeiderantallet er hakerfaget og konditorfa ge t , men i det s iste å r er det også h er kommet til store innskrenkninger. D e tt e sørgelige faktum har sin gr unn i for e n stor d el at arbeidsløsheten inne n industri og skogsdrift har ska p t en mengde hjemmebakerier, startet av fru er, hvis menn er blitt uten arbeide på grun n av innskr e nkningene pft disse hold, og hvis fors ørge ls es muligheler d e rve d er satt ut av spill e t. Og for å p q>v e å redd e situasjonen har så <len kvinnelige kr aft tr å dt til, og søkt ft finne en e ksist e nsmuligh et ved å å pn e et hj e mm e bak e ri eller e n kafe. Ikke a lltid med held. M e n d e t er <log et forsøk. Den elektriske kraft har her været til god hj e lp id e t vedkommende so m har kjøpt elektrisk bakerovn eller stekeovn har plasert denne i d e t første, bes te lokale.
(Tl
DL. F. C. BALL! N G & CO )
TOMTEGATEN 21 8 OSLO
Følgen har været en illoyal og usund konkuranse til stor gene for fagfolkene og dette har skapt en hittil ukj ent stor arbeidsl øs het i disse fag . Forøvrig har det kvinnelige eleme nt skapt arbeidsløshet på e t flertall av de forretningsdrivende områder. Alt har bidratt til å forhøie antallet av mannlige arbeidsløse, særlig innen frisørfaget, hvor man finner en mengde mannlige arbeidsløse.
Foruten den Økonomiske depresjon er der nok mange andre grunner til de nevnte tilstand e, f. eks . de forhold som ligg e r i at det i vårt land er s å lett å bli «si n egen herre ». H eri er det atter et bevis for at det må bli vanskeligere å kunne begynne for sig selv og skape illoyal konkurranse, som så skaper en arbeidsløshet som elle rs ikke behØv et å forekomme. Andre forhold, som statsmaktene ikke er opmerksomme på, er hj elp til den mindre industri og håndverket. Hvis disse interessegrupper bare tilnærm els esvis var blitt påakt et slik som d e t har været tilfelle med storindustrien og jordbruket, vilde nok i mange tilfelle og mange steder forholdene ha tedd sig ganske anderledes lyse enn de nu gjør det. Men håndv erkeren har alltid måttet gå ut i livet m ed to tomme hender for å skape
TELEFONER 16 356 , 27 420
sig sin fremtid Dette har da også den svenske håndverker vist at han kan, tross alle livets vanskeligheter. Hvem har skapt byene? Hvem grunnla steder, byer og landsbyer? Hvem har frembragt alt det vi nu har i hus og hjem - ja, det vi går og står i'! Jo, håndverkeren. Han som bare gikk ut i livet med sin gode vilje og trangen til å forsørge sig og sine og bidra til sitt fedrelands opblomstring. Men har statsmyndighetene påaktet og søkt å understøtte disse næringsgrener på beste må te? Ja, efter mange, mange henstilling er har det lykk ed es å er holde no e, men ennu ikke tilnærmelsesvis hvad storindustri og jordbruk har fått eller i forhold til hvad disse har fått. Håndverket krever ikke gaver. Men hvad det krever og behøver er lettere renter. En l e ttere lånepolitikk og større lånefond til håndverkslån. D en hederlige svenske håndverker kommer sikkert fullt ut til å betale tilbake den hjelp han får.
Brødfeil.
Vannstriper i bn1d.
Vannstripedannelsen er en av de br9ldfcil som kundene i regel reagerer like -
Lysaker Møl les
bl. siktemel fremstillet spesielt for bakere.
Nytt! Oljefyring Nytt!
for såvel nye som for ombygning av eldre damprørovner og kanal. ovner leveres efter patentbeskyttet system.
Edv. Bjørn ru ds Maskinfabriks Uts·alg, Oslo
overfor, og dette er l ett forklarlig, for ved denne feil Tider ikke al e ne brødets utseende, men brødets smak er dårlig og dessverre er slikt brød tungt fordøi elig og kan forårsake mavetilfeller. Ved tygning av slikt brød danner det med det avsondrede spytt en klumpet masse som volder mave og tarmer ekstra besvær. Soni ved alle an-j dre brødfeil kan også her årsakene være flv forskjellig art. I fagkretser var man l enge av den mening at denne brødfeil i r ege l en opstår når deigstykkene ved skyvningen var rasket for meget, således at det ikke lenger klarte å holde stand mot støt, falt sammen og blev stående bredt og , lavt. Man har også forklart vannstr ip edannelsen således, at ved innvirkning av kullsyre har kleberen mistet sin oprin nelig e e lastisk e beskaffenhet. Den er ikke mere motstandsdyktig, likcoverfor det trykk som de øvre deler av bakverket danner. De porer som befinn e r sig i bunnflaten blir sammentrykket og derm e d ops t år vannstripen. De nye forskninger har imidlertid klart vist at vannstripedannelsen ikke foregår i ovnen, men først efterat brødet er kastet ut. Naturligvis kan begynnelsen av van nstrip edanne ls en skje allerede i bakerovnen. Den vesentligste årsak til denne brødfeil kan tilbakeføres til den altfor dårlig hevning av deigen. Såsnart deigstykket kommer i ovne1i begynner det vann som finnes i deigen å fordampe. En del av det fordamp e de vann blir avgitt fra skorpen idet den danner sig. En annen del blir med tiltag e nde ovnsvarme drevet innover i bakverket. Dette kan foregå ved hjelp av de fine kanaler hvorm ed de enkelte porer er forbundet med hverandre.
Er nu brødets kjerne utilstrekkelig hevet, som ofte er tilfelle ved utilstrekkelig rask, så treff er det fra bunden av brødet opstigende vann på et lite gjennemtrengelig d eigskikt som yder sterk motstand mot vannets fremtrengen. Vannet vil her avkjøles og blir sittende i bund e n av brødet. Dermed har man dannet begynnelsen til vannstripe, men vannstripen danner sig ennu ikke i ovnen, men først når brødet kommer ut av ovnen setter de av vann gjennemtrengte porer sig sammen og dan1~er klisne striper, alts å vannstripene. Er h eve n kold, og har den gått lite vil man ofte risikere disse vannstriper. Hvis ovnen dessuten er lite varm, vil vannstripene alltid forekomme. Vannstripedannelsen skyldes altså i regelen utilstrekkelig hevning av deigen. ben mangler den nødvendige kraftige drift. Det kan også være at mengden av hev e r for liten, hvorved· naturligvis likeledes deig e n får for liten drift. I heven blir eggehvitestoff ene i melet d elvis avbygget ved melkesyren. De blir halvt flytende og danner sammen med de friske eggehvitestoff er i m e Jet ved tilslaget e n kl e berlignende masse. Denne må ha en bestemt bindkraft for å holde den i deigen dannede kullsyre tilbake, således at d eige n kan drives op. Hvis imidlertid forholdet mellem kulls y re og deig er galt, så opstår mellem d e avbyggede eggehvitestoff er i suren og eggehvitestoff ene i melet e t misfol'.hold. Den kleberaktige masse blir for bløt og mindre motstandsdyktig. Kullsyren kan da undvik e og deigen h ever sig ikke så godt. Porene ved hundflaten trykkes da sammen til en stripe. Denne prosess skjer ikke bare ved anvendels e av for lite, m e n også ved for meget
BAKERMESTRE
BRUK KUN NORSK GJÆR SA
STØTTER DE NORSK INDUSTRI OG NORSKE ARBEIDERE
A.S DE FORENEDE BAKERES GJÆRFABRIK
MOSS
sur. En videre årsak er dessuten bakning av kleberfattige mel og av mel av grodde korn. Kleberfattige mel kan tåle en sterk opblåsning men derved formår ikke den ringe klebermengde å gi brødet den nødvendige fasthet under bakeprosessen. Deig av slikt mel flyter derfor 'lett ut. Slikt bakverk må for alt i verden ikke gjære for meget. Ved anvendelse av slikt mel holder man deigen stiv og sørger for en godt ophetet ovn. Deigens stivelse sveller under bakningen og fork listr er under bakeprosessen hvorved en bestemt mengde vann blir optatt og i regelen den mengde som er tilsatt ved deiglagningen. Gjør man deigen for løs, blir det for meget vann i deigen, idet alt vann ikke bindes ved stivelsens forklistring. Der blir altså ubundet vann tilbake i deigen og derved dannes vannstriper. Vannstripedanne ls en kan forhindres ved at der stadig sørges for en god hevning av deigen, at der i heven er en riktig drift, og at ovnen er tilstrekkelig varm og brødet blir i ovnen inntil det er helt ferdig.
Vannringer.
Den eiendommelige foreteelse som man kall er for vannring i krummen, står efter videnskapelige forskninger i nØie sammenheng med dannelsen av vanns trip er. Hovedårsaken til denne feil er altså ufull-
kommen h evning av deigen og knapp rask i bakverket. En utilstr ekkelig drift og gjæringsdyktighet kan også være frembragt ved en for kold deigføring. På den annen side kan årsaken være at forholdet mellem hev og deig er galt. Til eksempel når heven er for lit en i forhold til deigen. Komm er et ufullst endig rasket hakverk i varm ovn, så fordamper som nevnt ved ,op h ctn in gen e nd e l utover og endel innover. Den vanndamp som ef t er fys ikalske lover • drives innover, jevnt efter brødets form, vil på de kolde steder i deigens indre møte motstand, det vil si dampen komme·r på grunn av dårlig hevet og tildels sammentrykkede porer ikke igjennern, slår sig n ed og dann er en ring. Ring<lannelsen i br ødet opstår derved at vanndampen på grunn av ufullstendig poredannelse og dårlig hevning av deigen slår sig ned i det indre hvor den er drevet hen. Ved godt hevede deiger kan der d erfor ikke dannes mørk e ringer, fordi vanndampen gjennem de fine kanaler som forbinder porene med hverandre lett kan drives inn til centrum a, • deigen. Skal feilen undgås, må man sørge for e n god hev med god drift. Heven m:°1 i forhold til deigen ikke være mindre e nn 30 % Utsettes man ofte for siike fØr in gsfeil, så hør man ved tilslaget tilsette noe gjær e kstr a.
,
Kun d et b e ste er godt nok.
Spr e kker i skorJJPn.
Under hakningen . i ovnen forekommer det meget hyppig at skorpen sprrkker elk r river sig op. Er bakverket for lite gja:-ret, så gj9lr den samme innflytelse sig gjeld e nde som allered e tidliger e e r forklart. Den mangelfulle utvikling av gjæren i heven gjør at denn e ut v ikl e r sig i ovnen efterhvert som varmen tr e ng e r inn og å e r kan da plutselig danne sig meg et kullsyre De t trykk som denn e kullsyr e sammen m e d den damp som utvikler sig, utøver, forårsaker en spenning, som den ennu svake skorpe ikke kan motst å Gassen og dampen baner sig derfor m e d vold ut og river skorpen istykker. I slike tilfell e r opstår i a l mindcligh e t en stor revne, som ofte str e kker s i g langs hele brødet. Lettest dann e s s l ike sprekker når overvarmen i ovnen er for sva le Er derimot undervarmen svak , så river brødet sig særlig i bunden og •i enden av bakverket. D e t forekommer imidl ertid også at ovnst e mperaturen er riktig og gjæringen normal og tiltross h e rfor river skorp e n sig. Her kan feilen tilbakeføres ti l anvendelse av kleberfattig mel. Av erfaring vet man, at byggmel som jo e r meget kleberfattig har meget sterk tilbøielighet til å sprekke. Jo mindre kl e b e r d er er for hånd e n i mel, d es to mindre elastisk blir den und~r d e n f ø rst e innvirken av varme dannede hinde. D e n kan derfor ikke utvide sig og ikke motstå . trykket av; de dannede gassarter og damp e r. Skorp e n
e r altså ikk e tilstrekkelig motst a ndsdyktig og rives 1e tt istykker. Når surdeigen er rik1ig ført, gjæringen normal og bak erov nen riktig ophet e t, fi\r man sj elden disse lH'fJdfeil. Den første b e tingelse e r imidlert i d a t man anvender e t godt bakedyktig, kleberrikt mel. Er knapp rask årsaken, kan man stippe d eigemnen e før skyvningen. Derm e d får kullsyretrykk e t en naturlig utvei.
Blæredannelsen.
Blæredannelsen viser sig p å to forskjellige måt e r, e nt e n som store og uregelmessige porer, som e r opstått ved en ansamling av den und er bak e prosess e n dannede kullsyre, eller den viser sig som e n gassdannelse und er skorpen, e ll e r også på begge måt er . Bl æ rene i skorpen e r særlig påtagelig ved den st e rke brunfarvning som ser ut som mørke flekker, som skorpen derved undergår. Den sterke farvning av blærene i skorpen skyldes at skorpen over hlærene er b e tydelig tynn ere enn p å andre steder i bakverket , og d e rfor l e ttere påvirk es av varmen. Eft e r bakning e n og avkjølingen av brødet gir disse bl ærer i regelen efter, synker inn og skaller av. Blæredanne l sen kan forhindres når man passer på ikke å gjøre deigen alt for kold og ikke anvender h ev som ikk e er «gå tt » tilstr e kk e lig En kraftig drift i h eve n vil aldri føre til en ung d eig og d e d ermed forbundne mangler bl. a. h eve dannels e r. Da hyppig også bløte d eige r fører til hl æ redannelsr, hør man undg :'11 l øse d eiger.
Mel, kolonialvarer og kunstsmult for bakere
Et
diskusjonsmøte om hvetemel og hvetemelkvalitet.
bl ev forleden avholdt. ved univ ers itetet i Hall e a. S . und er l e d el se av professor dr . R ØmP r fra pl an t eav ls-in s lilntt r ls kornlaboratorium. Besøket var lan gt over forve ntnin g s tort, over 200 person('.r. Se l v om fl er t a ll et ve l n ok bestod av landbrukere og frøavkre, d eltok også man ge m ylll c r e, bakere og kornkjemikere. En del av d e 20 foredrag og di sk u sjonen derom blev da også referert i b a k er pr esse n Efter at h v,e tearea l et i Tyskland er vokset med 40 pst. og d er ifjor for første ga n g fremkom overskudd av hvete, har l a ndbruk et plutselig fått interesse fo r h vetens kvalitet. En hedre kvalitet av hv e te m el et vil kunne bringe det i de s ist e år s t erkt av ta ge nd e forbruk op igjen ell e r i d e t minste, hvis d e nuv æ r e nd e Økonomisk e forho ld i kke s kuld e b e dr e sig, forhindre y tt er li gere nedgang, så at h vete br ø d med mere fremgang vil kunne k onkurrere med a ndr e fødevar,er. Hvete av dårlig kvalitet vil und er d e nuværende forhold overho d et lilsisl hli us e l ge li g so,m hryidkorn.
D et førs l e foredrag av ingeniør Df'uischR e nn er (\Vien) fremhevet a l ame r ikanerne o pn:h- en høi hakverkskvalitet med deres kraftig arbeidende e lt emaski n er og deres g lut e nrik e hvete. Han har opnådd en kvalit e tsforbedring ved å blande Man itob aungarsk vV.-me l me d jugoslavisk, men d en n e bl an din g kr ever l engere g j ær tid, så at man dermed komm er i konflikt med det tyske n attbakerifo rhud. Direktøren for Mø ll ernes Fagskole i Dippoldiswalde m en te, at en hedre b akeevne hos melet oftere blev fremkalt ved t il setning av tysk sommerlivete e nn med utenlandsk hvete;
en bedømmelse eft e r h e ktolit e rvekten av ut e nland s k e og t yske sort e r va r d e rfor ikke rikti g Drfftsl eder P e f z old (Magdeburg) bebreidet, ef ter n øie å ha defin e rt hak ee vn e n, landbruk er n e, at d e i den siste lid ved av l e n mer hadd e se tt p å utbyttet e nn på kvalit e t e n; for øvrig var d e r i Sy dtys kland i 650 m. hØideniv å gjo rt resultatrike forsøk m ed å bring e den t ys k e \V.kvalitet n ro,r op til d e n ut e nlandsk e Om sam m e nh e n ge n m ell em mdkvalit e t, baknin g og br ø df eil handl e t foredrag av dr Fz·itsch og av e nglenderen K e nt-Jon e s (Dover), d er for kvali t e t sbedøm rn els e n till egg.er Maltose-tallet og så l e d es den diastatisk e styrke og d e ns v irknin g stor betydning. I diskusjonen bl ev d e.t n ev nt, at man i England e r gå tt ov e r til å anv e nde rnultoseta ll e t. I Sv erige hol der Planteavlsstas jon e n Sval Øf stadig fast ved bakeforsøket som det beste til å konstat ere rncl e ts bakeverdi, m e ns man i Hall e m e ner, at dr R e. rlin er's prøvning av utbl ø tnin gsevnen (Klcberque ll zahl) e r lik eså god. D e nn e og Brab end e rs appa r a t er er anven d e li ge i storbaker i et. Dr. P e lsh e nk's skrågjæringsm eto d e, so m er ut arbe id e t til å benytte ga n s k e små ;me n gder til hur'ti g b es t e mm e ls e av g lut e ninnholdet, ut g11 1· ikk e fra hveteme l , men fra hv e teskd.
Med rette point e rt e bak e rm es te r Lubig fra Bonn, d e n motsetning , a t man h er p å m ø tet g jord e propaganda for kvalitet, m e n s bak e r e n av s t a t e n tving es til iblanding av potetesme l. B å d e l a ndbruk e r e og kornforsk e r e uttalte da også, at d e tt e p åbud s l e tt ikk e er i landbruk e ts inter es se , m e n ut e lukk ende gavner pot e t es m e lindus tri e n. H va d angår Sojame l , bl ev det fasts l ått, a t kun landbrukshØiskolen e for e tar forsøk d erme d, m e n ikk e landbruksforeningene, ti mulig h e t e n for Sojabø nn e ns
STATENS TEKNOLOGISKE INSTITUTT
MIDDELTHUNS GATE 17, OS LO , TF:LF:GR AI)R · TEKNOLOGEN
Det nye NOREX-bakepulver, som er uteksperimentert under vår kontroll, har felgende spesielle egenskaper:
Meget langsom fordrift: Selv meget lose deiger kan stå i timevis uten risiko for utæsning. Bakverket faller derfor heller ikke sammen i ovnen.
Rikelige mengder virksom kullsyre: Bakverkets volum blir stort, formen pen og poringen meget jevn.
Ingen innflytelse på bakverkets lukt og smak: Flere av de i handelen forekommende bakepulver - særlig de som har lan~som fordrift - gir bakverket en snerpende smak. Dette er undgatt ved det nye NOREX-bakepulver.
Ingen innflytelse på bakverkets farve: Det nye NOREXbakepulver bibeholder eggenes friske gule farve i bakverket.
Efterlater ingen skadelige stoffer i bakverket: Flere bakepulvere efterlater forbindelser i bakverket som i storre mengder virker skadelige på den menneskelige organisme. Det nye NOREX efterlater kun forbindelser som organismen har behov for og oftest får for lite av.
På grunnlag av de foretatte prover kan Bakerlaboratoriet anbefale det nye NOREX-bakepulver som et i enhver henseende fijrsteklasses produkt.
statens
Bakerlaboratoriet
!$,J.?P frisk
melk fra
Skum m e t
MELKEFORSYNINGEN OSLO
dyrkning i et klima som Tysklands er mer e enn tvilsom. Et medlem fra inslitu ltet for markedsforskning og et fra landbruksministeri e ts forskningsav(leling foreslo, at bakerne skulde sette skummetmelk til hv etebakverke t i stedet for vann, og man fikk det inntrykk son1. om der allerede var en forordning om tvangsanvendels e av skummetmelk under forberedelse, hvad landbruket da også har krevet. Bakerifa g lærer Leulner (Bonn) ønsket, al møllerne på sekkenes et ik ett sludde angi formalingsdatoen, da behandlet (bleket) mel efter en viss tids l ag ring mistet noe av sin hakeevne igjen. En mØlierifagmann fra Frankrike opregnet, hvad de:n franske regjering har gjort for å støtte hveteprisen. TollforhØielse, innmalingstvang, temporær eksport (tollgodtgjørelse for utenlandsk korn, når melet derav eksporteres i løpet av 3 måneder), premier, kontingenter og oplagring. I dårlige h Østår kunde, mente han, alt dette nok bevirke hØiere hvete-· pris, men efter god høst neppe forhindre d ens nedgang.
(Fra Dan.~k Baker- og J{ondilorlidcmfr.)
Oslo Bakermestres Forening.
avholdt sin ordinære genera lforsamling 10. mai 1933 i Oslo. 30 herrer var fremmøtt. Formannen herr Josef A. Johannessen åpnet generalfm;saimlingen med minl1(~or<l over de siden siste generalforsamling avdøde medlemmer, d'herrer A. Christiansen og W. Eid.
Derefter blev behandlet: Årsberetning, som enstemmig blev vedtatt. Likeså regnskaper for Tariffkomi-
leen, Foreningen og Gj Ørs li es Lega I. D echarge blev e nst e mmig bevilget for samtlige regnskaper. De efter tur uttredende medlemmer av styret: Formannen, herr Josef A. Johannessen, kassereren, herr Arnt Hansen, og h err Ludv. R. Solberg, blev samtlige gjenvalgt. Som varamann til styret blev gjenvalgt den uttredende formann H. Hulteng. Som revisorer blev gjenva lgt d'herrer M. Hønning og S . Mortvedt.
Jo.wi, f A. Johwuiess<'':
Forman n en i Oslo Bakermestres Forenings Unders lØlte ls eskasse, herr Haakon Hansen, gay en mundtlig :°irsberet ning om Kassens virksomhet og oplcste regnskape t, som utviste et overskudd kr. 5 .382,44. · Kassens samlede formue pr. 1 / 1 1933 ulgjorde kr. 99.733,65. D echa rg e for regnskapet blev enstemmig gitt.
Samtlige Understøttelscskassens o mbudsmenn blev gjenvalgt og som nytt medlem av komiteen til assistanse for styret ved utdeling av julegratialer blev valgt herr Chr. Lindahl istedenfor avdøde A. 'Christiansen. Som varamann for Lindahl blev valgt herr Ottar A. Haug.
Kontingenten til tariffkomiteen blev besluttet redusert med 20 prosent for de kontingentbelØps vedkommende som overstiger kr. 20,-
.Ennvidere gav generalforsa1JJlingen formannen fullmakt lil å fortsette silt arbeide med å få istandbragt et emblem for O.B.F.s medlemmer. Dessuten blev der foretatt valg på den såkalte «kalku1asjonskomite», som kan gi erklæring til Auksjonsforvalteren i Oslo om kyndighet i bokholderiet og kalkulasjon for ansøkere om håndverksbrev. Valgt blev d'herrer Arnt Hansen, Einar Nordby og Strømme Berg.
Ennvidere drøftet generalforsam l inge n forskjellige spørsmål av foreniligsmessig eller kommersiell in tercsse for bakermestrene i Oslo. Forøvrig hen vises til nedenst å ende årsberetning.
Utdra g a v
Oslo Bak e rme stres Forenings å r sberetning
for tidsrumrnet siden generalforsam lin gen 26 / 5 1932 til generalforsam l ingen 10. mai 1933.
For e ningens mcdlemsla ll er (j[) (herav 6 passive medlemmer). :VIedlemsantallet har forøvrig i de siste år været jevnt stigende. Det var således
ScHEE~!!.!.Mow1NcKEL A·S
OSLO
TELEFON 2198'! ClrnTHALBOHD
MEL & KOLONIAL TILBAKEHBRUK
22 / 5 1928: 41
22/ 11 1928 : 18
12 / 6 1929 : 54
14 / 11 1929: 60
13 / 5 1930: 62
19 / 111930: 61
28 / 5 1931: 61
26 / 5 1932: 68
Styret består av d'herrer:
1. Bakermester Josef A .Johannessen, formann, valgt senest 28 / 5 1!)31.
2. Bakermester M. L. Rolfsen, viceformann, valgt senest 26 / 5 1932.
3. Bakermester Ludvig R. Solberg, valgt senest 28 / 5 1931.
4. Bakermester H. Giirgcns, valgt senest 26 / 5 1932.
5. Bakermester Arnt Hansen, valgt senest 26 / 5 1932.
6. Bakermester Hans Anders e n, valgt 2G / 5 1932.
Suppleant e r:
l. Bakermester H. J-folleng, valgt senest 28 / 5 1931.
2. Bakermester Gunnar Samson, valgt senest 26 / 5 1932.
:I . Bakermester A. Kn u tse n , valgt senest 26 / 5 1932.
Tarifforeningens m e dlemstall er del samme som pr. 26 / fi 1932, nem l ig 77.
Tarifforening e n best å r av føl g ende herrer:
FRITHJOF RASMUSSEN
ETABLERET 1869
KOLONIALø 6. MELFO RR ETN IN G EN GROS
STENERSGT. 24, OSLO
TELE FO N ER :
1. J ose f A. Johann essen, formann, 2. M. L. Rolfs en, 3. H. Giirgens, 4. Ludv. R. Solberg, 5 Arnt Hans e n ,
6. Hans And e rsen,
7. A. Christiansen, Grefsen, valgt 1931
8. Karl Whi e , « 1931
9. Aug. L. Olsen, 10. Al e xander Hansen , 11. Rolf Onsrud,
12. Disponent S. Mortvedt, 13. Kr. Hole,
1 4 . Ottar A. Haug, 15. Einar Nordby, 16. Strøm, S uppl e ant er:
1. Gunnar Samson, 2. H. Hulteng, 3. A. Knuts e n, 4. Harald Johnsen , 5. Peder Olsen
· 1931
1930 1930 1930 19;31 1930 1mw 19;31
Årsfest holdtes 7 / 12 193 2.
Jul et r efes t holdt es 3 / 1 1933.
Blandt de saker, som foreningen og slyrct har arbeidet med i å r e ts l 9i p, kan n evnes:
Brødpris e n e.
Prisen på 1 kg. yrisl e l rnybrØd var pr. 31 / 12 1929 41 Ør e og e r siden forandret sål e des:
Medlemsmøter er a v holdt: .J/10, 27 / 10 , 24 / 11 1932, 11 / 1 , 1/3 193:t
Generalforsamlinu avholdtes 20 / ;i rn:12.
Tariff komitem øter er avholdt 27 / 10 103 2 og 2 /5 1933.
Pris e n p å hvetemelkeloff, hvetekaker, vørterkaker, selskapskaker og rosinbrØd var pr 11 / 11 1931 38 Øre, som den fremd e les er.
Der bl ev vedlall og trykt nye lover for Oslo Bak crme slres U nd ers tøttels e skasse.
Lik eså n ye skjemaer for ans~1kninger . Omkostnin ge r ve d olje( yring blev saminenli g net med omkostningene med e l ektrisk fyring.
D er blev konf e rert med Oslo Frihandleres Forening om rabattsalsene på chokoladevar er.
Kontroll e n m e d << hj e mm e bak e rier » er fo r tsatt og samarb eid e optatt med svenn enes organisasjoner.
På medlemsmøt e 4/ 10 1932 holdt ingeniør Leif Lars e n for e drag om sin reise i England, Frankrike o g Itali e n sommer e n 1932, bl. a. til bak eriutstilling e n i Rom.
Innregistr e ring av firmanavn eller særlige navn for bak er- og konditorvarer i ,registret i Styr e t for d e t Industrielle R e tsvern.
Spørsmålet om tilblanding av pot e ter i brød.
Ti/blanding av skumm e t m e lk i br ød.
Bakermestr e n e s Landsforening var re- : presentert i e n komit e som Landbruksdepartement e t hadd e n e dsatt ang å ende dett e spørsmål. Sak e n bl e v d e rfor drøftet p i'i flere møter i v å r for e ning og uttalelser gitt om våre m e dl emmers opfatning ti l komiteen, som i mars 1933 utsendte sin innstilling med opfordring til bakerne i størst mulig utstrekning å tils e tt e skummet melk til brødet, eft e r e n s æ rlig billig pris av 3 ½ Ør e pr. liter for d e t y tt erlig ere forbruk, som den enkelt e bak er g å r til.
Fell e spropaganda for størr e br rJ dforbrnk.
På Bakerm e str e n es Land sforenings landsmøte i ,Ål esund 20 / 6 1932, hvor vår forening deltok med 5 r e pr e s e ntanter, blev det besluttet å opfordr e samtlige lokalforeninger til å tegne and el er, forholdsmessig ansatt efter gjærforbruk e t, for at Landsforeningens medlemm er kund e still e kr. 25.000, - til disposisj o n for e n så dan fellespropaganda. D e t h a dd e l y kk e s å opn å tilsagn fra Norsk Møll e for ening om ogs å å yde ~t beløp kr. 25 000 , -- og fra Gjærfabrikkene kr. 10.000,- til s a mm e formål,
Mowinckels Krydderier
Ekte - Gode - Friske Førsteklasses formaling
Stort assortert lager av
HVETEMEL
Tørrede frukter, sirup, sukker, etc
A/s J. E. MOW INCKEL , BERGEN
lik e som fl er e andr e institusjon er o g firma er kund e ve ntes å gi bidrag.
For Oslos v e dkommende blev sak e n b ehandl e t p å flere styre- og m e dl e msm Øle r. Da d e t :,i midl ertid ikke lykk e d e s å sa~nl e e nst e mmi g tilslutning - sål e des nektet e n størr e b e drift blandt våre medlemmer å vær e med - måtte planen iallfall for eløbig opgis for Oslos vedkomm e nd e D erm e d har sak e n måttet stilles i hero inn e n Landsfor e ningen iallfall for d e nne ga n g.i
P å m e dl e msm ø t e t 24 / 11 1932 blev d er til møt e t o v erf ø rt i radio et for e drag av 'ing e ni ø r L eif Lars en om tilblandin g av m elk i br ø d
L ønnslarif( e n e for svennm e, bl e v e ft er forhandlinger gj e nn em hov e dor g anisasjon e n e ytterligere prolong ert 1 å r til 30 / 4 1935 og samtidig blev d e t b est e mt at d e n ind e ksregulering på 2,98 % reduksjon , som ifølge hakertariffen av 1931 trådt e i kraft 9 / 1 193, skulde ophØr e D e eft er s torkonflikt en av 1931 tariff e st e d e lønning er l ø p er alts å fremdeles uforandr e t inntil 1/5 1935.
KR Y D D ER MØLLEN
Særskille dispensasjoner for Oslo For medlcmrner av Oslo Bakermestres Forenjng blev der efter vår forenings ansøkning gitt følgende særskilte dispensasjoner, i tillegg til de for bakerfaget almindelige, som fremdeles gjelder:
1) Fastelavn: arbeidet blev tillatt påbegynt kl. 22 fredag 24 / 2 1933 på betingelse av at nattarbeide utføres av et nytt skift arbeidere som blev inntatt for anledningen, under nødvendig veiledning eller assistanse av bedriftens faste arhei derc.
2) Påsken: arbeidd hkv tilfall p:°1hcgynt kl. 4 morgen onsdag i påskeuken uten betingelser.
3) Pimen: arbeidet hlcv tillatt påbegynt kl. 2 morgen Pinseaften, uten betingelser.
På medlemsmøter blev bl. a. referert følgende spørsmål: Bakerlovens revisjon, - hjelpetroppslønn, - nattarbeidsøkt, 9 timer uten lønnstillegg, p!ikt til nattarhcide ved dispensasjoner. Kledesgodtgjørelse til hjclpelropp.
FellcsPmblem (or medlemmer av Oslo Rakermeslres Foreni11y.
Efter inilialiv av v,1r forenings formann, herr hakermester Josef A. Johannessen, er planen om et sådant fellescmblem optatt og utkast til emblem jnnhentet fra forskjel-, lige hold, hvorcfer der vil bli arbeidet videre med denne sak.
Bi l ligere pris på jslcveranscr ved fellesbestillinger av flere bakere samlet.
Fløt emaskinen
Svenneprøven, reglene for e ksaminasjonen i teori.
Under diskusjonen om disse spørsmål på styremøter blev der uttalt ønskeligheten av ved leilighet å få utarbeidet en moderne spørsmålsbok til bruk for lærlinger til vei-. ledning ved disses utdannelse og ved prøven.
Vi gav uttalelse til Handelsdepartementet, Oslo Håndverks- og Industriforening og Auksjonsforvalteren i Oslo om anvendeligheten av flere bestemmelser i håndverksloven, (bl. a. ang. spørsmålet om dispensasjon fra kravene til praksis for erhvervelse av håndverksbrev).
Vi tilskrev Norges Handelskalender nwc1 krav om, at dennes fagfortegnelse for bakeridrivende blev forandret således, at medlemmer av Oslo Bakermestres Forening og av Tariffkomiteen blev inntatt særskilt og samlet, og at fortegnelsen forøvrig hlev korrigert.
Kjeksfabrikkenes wwendelse au billigmel i konkurranse med bakern e .
Efter henstilling fra Landsforeningen anstiller vår forening undersøkelser om utstrekningen av denne konkurranse i Oslo~ ' Tariffkomiteen hchandlet på sine møter hl. a. endel rapporter om angivelig undersalg. Disse tilfeller blev undersøkt.
GjØrslies Legat.
Legatets samlede formue pr. 31/12 ·1932 utgjorde kr. 108.446,15, som er anbragt i de i regnskapet nevnte verdier. Av Legatets renteavkastning for 1932 hlev der i hen-
VAKSDAL MØLLE BERGEN
(JØ ,
Telegr.adr. : MØLLEN Telf. 5010
hold til statuttene bevilget kr. 717,[}2 til Oslo Bakermestres Forening til anvendelse til foreningens beste.
Vår forenings årsfes t blev holdt d. 7 / 2 1932 i C iro, hvor ca. 90 damer og herrer deltok.
Under festen hlev der foretatt ordenspromosjon i Ordenen «Den Gyldne Kringle » So 11J nye riddere blev utnevnt d'herrer M. Rønning , H. Gurgens og Ltt<lv. R. Solberg.
Foreningens tradisjonelle jul e, trofest b l ev avh'oldt :t januar 1933, under stor tilslutning.
Foreningens kortaftener b l ev avholdt med ca. 14 dagers mellemr u m såve l i 2 . h a l vår 1932 som i ele passerte må n eder av 1933.
Den 30 august 1932 arrangerte vår for ening en biltur til Stor e Reistad gård i Lier.
Som en almindelig karakteristikk av forho l den e i bakerfaget i Oslo i 1932, uttalte vi i vår beretning ved årsskiftet hl. a. fø l gende:
Omsetningen i bakerbu t i k kene av alle slags varer har i de senere år været kjen-
nelig mindre e nn før, e t forhold som fremd eles vedvarer og iallfall ikke er bedret i 1932. Melprisene har stort sett ho l dt sig uforandr et h el e å r e t, r eg ulert av Monopolet (Statens Kornforr e tning). Utsa l gsprisene p å br r1 d - og bak erva r er er derfor ogs:~ stort sett d e smmne ved utgangen av 1932 som ve d åre ts begynnelse. Imidlertid er fl er e av bakerienes utgiftsposter stegelJ D e tte gjelder både andre råstoff e r og hj elpeartikler enn mel og almindelige driftsutgifter. Arbeidslønningene har derimot været uforandr e t d e f hele år, idet tariff e n med svennene, vedtatt høsten 1931 efter den store arbeidskonflikt , da h l ev gjort gjeldende for hel e å r e t 1932. Bakerfaget har derfor heller ikke i å r arbeidet under l e tt er e vilkår e nn de siste\ d å rlige å r.
Oslo, d. 2. mai 1933.
J. A .Johann e ss e n , formann.
E. Malm.
I.C.PIENEtSØN AKTI ESELSKAB
Kakebrikker
Æsker
Pakninger
leveres i alle stør• reiser og utførelser med og uten trykk.
Ed. B. Giertsen •;s
Æskefabrik - Bergen
P.A. Lundberg Als
Mek . Verksted
Oslo Nordbygt. 52
Etabl. 1875 - Tclegr adr Palund - Telf. 80 179
LDampkjeler til bakerier Specio
elt anbefales vår type 1. B. med 1 kv m heteflate, der alltid føres på lager -
asJoner utføres!
Norsk bakerhåndbok.
Arbeidet med bakerhåndboken går stadig fremover og den blir ferdig i den nærmeste fremtid. Som før nevnt vil boken bli p å vel 300 sider, rikt mustrert og innbundet i so lid linbind. Den blir ingen opskriftsbok, men vil ikk e desto mindre bli en uvurd erlig opslagsbok for bakere. Det er bare husmødre som tror at bakning bare er opskrifter.
Boken skrives for norske baker e og b ehandler først og fremst de bakemetoder og mellypcr som brukes i vårt eget land. Vi gjØr opmerksom på dette for<li der tilbys bakerne utenlandske håndbøker, skrevet av folk som ikke kjenner de spesielle forhold i vårt land. Selv om enkelte av disse bøker er meget interessante vil de dog ikke kunne gi fyldestgjørende forklaringer på mange av de vanskeligheter som ofte daglig opstår i norske bakerier. Delte gjelder ikke minst våre bakemetoder for rugbrød.
Vi hitsetter her innholdsfortegnelsen for bakerboken.
Brødets historiske utvikling.
Vårt brødkorn.
- Kornets og n1clets beslan<ldclc. En oversikt.
Kornets opbygning.
Melfremstillingen.
Formalingsprodnktcnes sammcnsc:tn in g.
Melets bakeevne og anvendhar hcl , og deres bedømelse.
Lagring og behandling av mel.
Våre almindeligste mellyper.
Ukrutt, skadedyr og infeksjon korn og mel og deres bekjempelse.
Gjær og bakterier.
Oversikt over bakeprosessen.
Deiglagning og deigbearbeidning.
Bakerimaskiner.
Deighevningen, deres forutsetning og teknikk.
Grisling og stekning.
Bakerovner, t y per og utnyttelse.
Forskjellige bakehjelpemidler, <lercs anvendelse og virkemåte.
Almindelige og spesielle r åvarer, deres bedømmelse og virkning.
BrØdfeil og deres avhjelp.
Brødets opbevaring. Brfi<linfcksjon og dens bekjempelse.
Brødtyper ut e og hjemme.
Moderne bakerianlegg.
TOU MØLLE
STAVANGER
Kapital o,s fonds kr. 4 800 000 00
I,.Anbefaler sine a n erkj end le MEL- OG AVFALDSVARER
Brødets n æ rin gsver di og u tnyttclse d e n menneskelige org anism e.
Kalkulasjon i bak erfage t.
I diss e da ge r uts e nd es subskripsjonsinnbydelse og prøv es id e for Norsk Bakerbok. Bokens pris i bokhandelen blir kr. 1 5..
Forlaget tilb y r imidlertid h a k er e som b estiller bok e n straks 20 % p å d e nn e pris. Vi till a t e r oss derfor å anbefale alle å utfyll e d e t b es tillingskort som fØlger s ubs krip s jonsinnb y d e ls e n og inns e nd e d e t til Han e h es , Forlag, R å dhus ga t e n 24 , Oslo snarest muli g Såfremt D e ikk e skulde ha fått s ubskripsjonsinnb y d e l se n h e r vi Dem tilskriv e forlaget eller vår e k s p e di s jon Når boken er utkomm e t · v il ckn d a hli sendt pr eft erkr av
Formaling av kardemomme.
Et spørsmål som ofte har meldt sig for bak ern e e r om el e skal kj ø p e h el e ll er m a lt kard emomm e Som regel er det d en malte som er mest a n ve ndt , d a jo dette er det e nkl es te. Som . bekjent har d e n i hand el e n
DEN HELT NORSKE MARGARIN
,,EKKO" OG "ORO" (Kr. 1.10) (Kr. 1.05)
HELFET OG PASSE HÅRD , DERFOR DRØIEST
PATENT & MØNSTER B ESKYTTET for e komm e nd e fer digmalt e kard e momm e ik k e a lltid været h e lt tilfr e dsstill e nd e. Eller har kanskj e kard emomme n ved motta ge ls e n været utm erk e t, men ved h e n• s tand i d år li g tillukk et boks, s trak s tapt sin flue aroma. Så har man kanskje enga ng man var riktig uh e ldi g , besluttet å kj øpe h el kard emo mm e og male se lv. D e tt e skulde være ga nsk e en k elt, man kund e g r eie sig med en litt stor k affekver n , man tørret kard emomme n godt i ov n en og så g i.kk d e t ga nsk e g l a tt. Litt tungt var d et
NORSK FABRIKAT
ILDFAST STEN
FOR BAKEROVN E PORØSE
bakerovn s fliser sv ir ikke brød et Lev e res fra la ger
BAKEROVNE
mure s b est av BORGESTAD E-STEN
Form,ten og hvelv s ten fra la ger INNHENT PRISTILBUD
Fore spø rsler og bestillinger enten direkte til
BORGESTAD FABRIKKER
BORGESTAD P Å
eller til hovedre , presentanten for Norge : H M. HANSEN
TOLLBODGATEN le - OSLO
jo for læreguten å dra kvern e n , og s æ rlig fort gikk det ikke h eller, men så fikk man jo en billig og helt f Ørsteklasses kvalit e t. Ja, er nu dett e så helt sikk ert ? Det kan nemlig med sikkerh e t fastsl ås at kardemommen ved tørrin gen har tapt 15 til 20 % av sine verdifulleste bestandd ele, og når hertil kommer at kardemomm en ikk e blir særlig finmalt, så smaken såled es ikk e blir tilstrekkelig j ev nt fordelt i massen, blir dette neppe noen fordelaktig forretning. For å f å formalt kardemomm e tilfredstillende mått.e man før bruke store, kostbare maskin er som d e t ikke vjJde være r e gningssvar ende for en bak er å anskaffe. Det var derfor et l e ng e følt savn som blev avhjulpet da Øst e nstads niv ersal-"'.\1 Ølle for ca. 2 å r siden blev bragt i handelen. Denne møll~ som arbeider efter nogenlunde samme prinsipp som d e store kr y dderim ø ll er, har ved sin sindri ge konstruksjon ikke tapt noe i effektivitet overfor d en meget større og dyr e re maskin. Denn e mølle kan også med sm å forandring er brukes til såvel smuleformaling som til mandl er. Østenstads Un i versal-Mø ll e som
nu praktisk talt er innf f4rt i alle større bakerier i Oslo, e r patent- og mønsterbeskyttet. Møllen er helt norsk og fabrikeres av Østenstads kem. Fabrik, Ås st.
Stor bakeriutstilling i Kjøbenhavn til høsten.
Københavns Bagerlaug, Københavns Kd nditorfor eni ng og Københavns Brødfabrikk er arrangerer i tiden 22. september til 1. oktober e n bakerulstilling i Tivoli i Køb e nhavn. Hele Tivoliområdet blir s till et til disposisjon for utstillingen.
Foranledningen for utstillingen er at Røbenhavns Bagerlaug iår feirer 250 års jubileum
Utstillingen vil bli me ge t interessant og by publikum den best e anledning til å se hvordan det daglige brød fremstilles. Der installeres således moderne rugbrød og finbrødbakerier som holdes i drift og konditorforeningen deltar med fullstendige konditorier hvor publikum får anledn in g \.:il å se demonstrert kak eba kning, is-sk ulptur, isanretninger o. 1.
Det er utstillingens formål å vise h vor stor betydning bakere og konditorer og rugbrødsfabrikker har for l andbruket i Danmark idet bakerhåndverket er store forbrukere av de viktigste produkter som landbruket frembringer, og derfor en faktor i dansk økonomi.
Det statistiske og praktiske område vi l f å en særlig avdeling.
Publikum vil gjennem utstillingen få et innblikk i hvor stort arbeide og h vor mange prosesser e t bakverk gjennemgår f Ør det er ferdig for salg, og likeså hvilken betydning hygienen spiller i det moderne bakeri og konditori.
Der vil bli anledning også for utenlandske firmaer å delta i utstillingen. Int eresserte vil få nærmere oplysninger om betingels e n e herfor ved henvendelse til utstillingens kontor h vis adresse er: Bagerog Konditorutstillingen i Tivoli 1933, Bernstorffsgade nr. 2, København.
Vi skal ved e n senere anledning komme tilbak e til denne utstilling.
Stabilt og kraftig mel
det er tidens løsen -
og det er vårt løsen .
Bruk
derfor mel fra SKIENS AKTI EMØLLE
Sukkersyke
og diabetikerbrød.
S ukk e rs y k e n er e n stoffskiftesykdo m som i mod e rne tid h ar grepet om sig i e n uh yggelig g rad. Til be kj empning nv sykd ommen har ernæringen f å tt den alt overskyggende be tydn i ng . Det gje ld er å gi pnli en ten fØde som ikke inneholder sukker; for bak e rstanden har dett e fått s in betydning da d e t er blitt d e ns sak å frems tm e et bakve r k som ikk e inneholder for m eget sukker. D e t bakverk og d e m ed isiner som s ukkers yke tr e ng er ska l kun forlenge der es lev etid men kan ikke v irke helbredende. Sykdommen beror på e n forstyrre l se i kulh ydra tstoff s kift e t. Stivelse og d e t derav dann ede sukker finnes næsten utelukk e nd e i vegetabiler. Omdann e ls en til sukker .begynner allerede i munn e n ved hjelp av spyttet. · D et dannede sukker går gjennem blod e t til l evere n, h yor en de l p å ny omdann es til a n imalsk stivelse, glyk oge n, som efter som l ege m e t tr e n ger d e t, avg i s til l egeri1e t som dru es ukk er for så ved hj e lp av su r s toff et fra ·ån dedr e tt e t :1 for-
« Viennera» knade og blandemaskine. Denne maskin gir stort deigutb y lte, bruker lit e kr:ift og er p å grunn av sin robuste bygning overordentlig holdh a r. Leveres i 8 slørre i ser for deige fra 2 til 52 0 kg. F or lan g y(1r h akrrika t alog.
WERNER & PFLEIDERER A / S
Telefon 1;3 810. 0 SL 0 Pil es tr edP t 7n ('.
br e nne fullstendig. D e sukkersyke - hvis antall ,er stadig vo ksend e - må passe p å ikke å ta inn for meget sukker, s lik at d e r ikke opstår no e oversk u dd. D e tt e kan påv ises i urin e n Lægen fastse tt er d osene D e n lys k e spesialist, prof essor C von Nom<, d en, har so m m å l eenhet innført e n »h ve tebrødenhet», 12 gram kulh y drater . Efter dett e er så alle kulhydratholdige lcvne d smidlcr omregnet og o p s till e t i tab ell er. H ar den syke fttll love til :"t sp ise 5 e nh e te r
M. CHR. LUND A.s
Spesialforretning i kolonialvarer for bakerier og konditorier
\' {1rt Superior - Flor e r h es t. H avne l agrre l - Tt'lcfon 11 59:"i
\'i fører l ager av: SKIENS MARGARINF ABRIK
Ski e ns Kondit orvare, Skiens Ekstra 13akervare er best.
B a kk e Mø ll es Ru gme l o g Gr øps ort e r
s om i kvalitet er de be s te den moderne mølle , industri kan frembringe, bør brukes av alle.
Go d b akeevne, stort utb y tt e !
BEMERK!
Vi sender kun ut mel som er analysert og prøvebakt ved Bakerlabatoriet - Statens Teknologiske Institutt.
P eter Lar sen & Co. Oslo
Stenersgt. 10 .
MØLLE V AKER
pr. da g, vil d e t te si at han ikk e m å overskride 5 X 12 = 60 g r. kulh y drat e r, lik egyldig i hvad slags mat. Men disse 00 g r. har man a ll er e d e i 180 g r. poteter ell er 300 gr. e pl er, og i 220 gr. rugbr ød ell er 250 gr. grovt, klidholdi g h ve t e br ø d , mens den syke, h vis d e t l o t s ig g j ø r e kun de spise G00 g~. hass eln ø tter e ll er mandler pr. dag. Bake ri e ts opgave blir da å fremstille e t bakv e rk som kan s till e d e n sy k es sult ut e n at d e n ordinerte kulhydratm e n g d e overskrides. Man m:å da e nt e n utdra sukkeret av d e a lmind e li ge matvar er, (d e tt e s kj e r ved <liab e tik e r-fruktkons e rv es, h vor s uk -1 ker e t er uttrukk et ved kokevannet, so m held es ut og erst a tt es med til sa tt kunstig søtstoff) ell er ved hakningen forhØie cggehvit.cinnhold e t for å f å kulhydr a tm engden
Telefoner: 16293 , 15281 14 474
n e d . Nu blir imidlertid a lmind e li g gj æ rbr ø d m e d så hØi egge hvit e prosent tun g t, lit et og seigt. D e rfor er man gått e n a nn e n vei og fremstiller brød av g lut e nm e l (aleuronat) uten gjær ell er s urd eig.
(Fo rt sell e s).
Oversikt ove r kornmarkedet i april 1933 .
Allerede fra begy,unelsen av m å n e d e n inntrådte d er en støere t e nden s p å kornmarkedet, og som det vil sees av n e d e ns t åe nd e noteringer, fa nt der i månedens l Øp sted e n ga n ske betydelig prisop ga ng , særli g for Chi cagos ved komm e nd e :
Ale xan der Erikse n B Co ., OSLO
anbefaler som specialitet sm udmerkede
Agent for Bakere og Konditorer i Oslo :
til Bakerier og Konditorier
Rugmel, Hvetemel, Sirup og Salt FRITZØE
T elegr.adr.: «Møllerne»
Telefon: 34 - 314
HVETEMEL , BL. SIKTEMEL Larvik
BAKK(
Vil De sikre Dem God eplemarmelade og godt syltetøi" kjøp da fra: A; s Norsk. Frugt-Compagnie av 1898
1 Ægte Maltkage
Lavet afren Maltextrakt fra A/s Maltextraktfabrikken-VAC
lnd reg i 5treret.
Hvete: l!J: 24!4; ~0/4: Winnipcg
pr. mai 501/2 c. 60 c. 5 9 1/ 2 C. Chicago
pr. mai 54 3 , s c. 69 5 /s C. 70 7/s C. Buenos Aires
pr. mai P.P. 5.08 P P. 5.29 PP. 5.10 Berlin
pr mai M. 211 :-.1. 210 1/2 M 208 1/! R ll g: Winnipeg
pr. juli 36 1/ 2 c. 41 ¾ C. 40 7/s c Chicago
11r. juli 4[ 3/4 C. 50 c 48 7 /s c , Berlin
pr. mai i\f. 16\Jl h M. 168 1,'4 :\1. 166
Noteringene i Bu enos Aires har nærmest ligget uforandret.
1 Der foreligger nu bedre oversikt over vinterhveteavlingen i Statene. Denne har, so m nevnt i våre tidligere rapport er, lidt sterkt und e r den langvarige tørkeperiode , og blev i begynnelsen av mån ede n av de private statistikkere ansl å tt til ca. 370 mii- , lianer bushels. I d en offisie ll e rapport som publisertes kort tid ef t er p å, blev imidlertid utbyttet anslått til kun ca. 334 millioner Jrnshels, hvilket opgis å være den minste avling Stat ene har hatt siden 190G. I slutten av mån e d e n kom d er adskillig nedbør, hvilket skal ha rett et noe på utsikten e Arbeidet i vårhvetedistriktene er i den senere1 tid blitt forsinket som følge av regnvær. Der for e ligger meddel e lse om at «Federal Farm Board »s samtlig e hvetcengagements e r avviklet. I s lutt en av måneden blev den meget omtalte «Farm Relief Bill » vedtatt. Loven inneho lder meget vidtrekkende b estemmelser med henblikkpå effektiv hjelp til farm erne; den tar således bl. a. sikte på å hitføre betydelig hØiere hv etepriser, slik at det nuværende misforhold mellem industriartikler og l andbruks pr odukter blir utjevnet. Der knytter sig sikkert sterke forhåpninger til dette nye tilt ak fra myndighetenes side.
Også i Kanada er arbeidet med den ny e vårhveteavling blitt forsinket som følg e av mindre gode værforhold; første offisi-
egner sig best til bakning av ekte maltkake Telf.: 16 329 STATSKONTROLLERT Telf. 16 329 elle rapport publis eres i begynnelsen av mai.
Fra Argentina har d e r i den senere tid været foretatt ganske store eksportsalg til priser som har ligget lavt i forhold til de øvr i ge eksportmarkeder Kvaliteten av den siste avling er betydelig bedre enn tidligere antatt. - Fra Australia som aller e de har so lgt en vesentlig del av sitt e ksportov erskudd, foreligger der meldinger om manglende nedbør; der skal av denne grunn ha funnet st e d en ganske sterk reduksjon i arealene for den nye avling. - Ifølge offisiell rapport anslåes India s nye hveteavling, som innhøstes i mai, til ca 43 mill. qrts , sammenlignet med fjor å r e ts avling p t1 ca. 42 mill. qrts ; d e n nye avling vil i likhet med fjoråret neppe levne noe for . ksport.
Heller ikke i Europa har de klimatiske forhold i d e n forløpne måned været h e lt lil.fredstillende, idet der h ar været lf)rke og delvis koldt vær over store distrikt er; d e r er imidlertid i de sisle dager av m ån e den kommet adskillig nedbør. D e sist publiserte ove rslag bekrefter d e tidli gere formodninger om at vinterhvetearealene i Euro pa ( eksk l. Russland) ligger litt hØiere enn foregående år ; vinterrugarealene anslåes derimot noe lav ere enn fjorårets. Med den sterkt forserte anvendelse av hjemmedyrket korn begynner nu beho l dningene i de forskjellige e uropeisk e land å avta sterkt; d er meldes således om særlig små beholdninger i England og Italia. Der vil utvilsomt bli behov for adskillig oversjøisk hv e te i de nærmeste måneder, særlig hvis de nye europe isk e avlinger skulde bli noe senere enn vanlig. - Der foreligg er ennu ikke tilstr e kkelig oversikt over hvorledes vinterkornet i Russland har greid overvintringen; værforholdene skal imidlertid i e nkelt e distrikter ha været mindre gunstige Vint e rhvetear ea lene ligger ifølge en nylig publis e rt beregning ca. 13 % lavere en n fjorår e ts, likesom også vinterrugar e -
Det er hyggelig med trofaste kunder
Vi har mange takket være den høie og jevne kvalitet som Norsk Hvetemel og Bl. Rugsigt fra vår mølle alltid har kunnet rose sig av.
~ktiese)s~het eM""Jf f·anssan s o e" s)
CHRISTIANSSAND S.
alene ligger noe lavere. - Ifølge fagpressen skal R ussland i disse dager ha foretatt innkjøp av ganske betydelige kvanta argentinsk hvet e.
Der har på alle varemarkeder og fondsbørser i de sener e uker været betydelig verdistigning - Prisstigningen i De Fore nt e Stater skyld es naturligvis i forste rekke at Amerika d e n Hl. april forlot gullstan darden; denne opgang influerte også på prisene i Kanada og delvis på de øv~ rige markeder. Stigningen i kornprisene har imidlertid været sterkere enn fallet i dollarverdien; d ette er forsåvid t naturlig nok i betraktning av at der jo i de siste par må n e der har funn et sted en ganske s t erk omleg ning av d e rent m arkedsmcssige forho ld p å kornmark ede t. Den ganske be t yde lig e prisstignin g som har funnet sted må så l e d es sies fl være godt underbygget. - Værforholdene i d e nærmeste uk er vi l bli av overordentlig stor betydning for de n ye høstr es nlta ter på hele den nordlige halvkul e; sehsagt vil også den Yidere ver denspoliti ske utvikling i s terk gra d vir k e inn p å prisforhold e n e i de n æ rme s te måneder. Osl o, d en 8. mai 1933. Stat e ns J{ornforr e tning.
FR. EDVARDSEN
Rosenkra ntzgt. 3, Oslo Telefon 26 582
Bakeriartikler
Bakerimaskiner
Kolonial en gros.
Annonsørfortegnelse
mai for Norsk Bakertidende, Oslo.
Hj. A. Amundsen. Bjølsen Valsemølle. Bjørnruds Maskinforre tn. Baumann &. Co. H. A. ]. Buchho l dt. Dohrns Baker&. Konditor, artikler A.'S.
De Norske Gjær, og Sprit, fabriker. Forenede Kulimport ører A /S. Fr. Edwardsen. Alex. Eriksen. Søren l svald.
Ørnulf Hellum
Kr.a. Meieribolag. Kokskompaniet A IS. Kiellands Fabriker. A /S Per Kure Lysaker Mølle. Peter Larsen A /S. M. Chr. Lund A /S. P. A. Lundberg. Me lk eforsyningen. M olt zau &. Co. Norsk Frugtcompagnie av 1898 A /S. Maltextraktfabriken Vacuum
Mustad &. Søn. O slo Papirindustri A /S. Parclius A /S. Fri th jof Rasmussen. Sørbye &. Skatt urn Storms Kjem Laborator.
Schee Aas &. Mowinckel. Snekkenes &. Ecklund. Einar Staff. A /S Vaskebjørn Øs ten stad Kjem Industri. \'verner S.. Pfleiderer A /S
Bergen, Edw. B. Giertsen. Hæggernæs Valsemølle. I. E. Mowinckel & Søn. Albert Mohn &. Sønner. Ragnar E Næss. Vaksdal Mølle Smørfabriken Ørnen.
Trondheim . I. C. Piene S.. Søn. Stavanger . Stavanger Margarin A /S Tou Mølle.
Øvrige land.
A /S Borgestad Christiansands Møller. Forenede Bakeres Gjær, fabrik, Moss Drammens Margarinfabrik. Fritzøe Møller. Moss Aktiemølle. Skiens Ak t iemø lle
