,
NDDSR BAR(DTIDINDI
Organ for Bakermestrenes Landsforening og Bakermestrenes Landssammenslutning
Nr. 5
1932
Redaktør og forretningsfører: Ing. Leif Lar sen Teknologiske Institutt, Oslo, telefon 63 658. Mai Postadresse : Postbox 2249, Oslo Mj. 31. årgang Utgitt av Bakermestrenes Landsforening.
Slutt op om organisasjonen.
I næste måned avholder Bakermestrene s Landsforening og Bakermestrenes Landssammenslutning sitt landsmøte, denne gang i Ålesund. V ed en sådan anledning ligger det nær å la tanken gå tilbake og studere det arbeide bakermesterorganisasjonene har ·utført i de 34 år som nu er forløpet siden landsforeningen blev oprettet. Årsaken til oprettelsen var den nød bakerhåndverket dengang var stedt i. Det var bakerloven av 1894 - denne lov som man kanskje idag ikke innser var av så inngripende naturmen som dengang betraktedes som et avgjort inngrep i bakernes fra laugsvesenets tid hevdvunne rettigheter. Trangen til sammenslutning var tilstede og blev utløst ved den innbydelse Bergens Bagermesterforening i 1898 sendte alle landets bakermesterforeninger til det første landsmøte av bakere den 27. juli 1898.
Tilslutningen .til landsforeningen var god dengang; landsforeningen var sterk, og apgavene lå klart i dagen. Og efter et seigt 8 årig arbeide bar ·den nye organisasjon sin første frukt - bakerloven av 1906, som for· faget dengang betegnet en stor vinning. Opga vene efter det store gjennembrudd i 1906 var like mange og like betydningsfulle som før. Men de lå kanskje ikke så klart i dagen, og dette førte da til en minskning i organisasjonens medlemstall. Krigsårene skapte riktignok opgaver klare nok, og vi er atter vidne til organisasjonens vekst. Men ennu er det ikke lykkes å samle alle, sikkert til ubotelig skade · for hele håndverket.
Vi ser i dag hvordan outsidere efterhånden trenger sig inn på områder som før var forbeholdt håndverkene, og dette gjelder ikke minst bakerne. Vi tror at en sterk or-
ganisasjon hadde kunnet avverge dette, og vi tror at forholdet kun kan avverges ved at alle landets bakere nu slutter op om sin · organisasjon. Vi har eksempler nok på hvordan en sterk organisasjon kan overta bakernes interesser og skape livsvilkår for alle. Vi behøver ikke gå lenger enn til Kjøbenhavn som har 700 organiserte bakermestre. Her drives håndverket av håndverkerne selv i ly av en sterk organisasjon.
Det er et tiltalende trekk ved alle håndverk at det ofte går i arv fra far til sønn. Det tyder på en aktelse for livshvervet som man sjelden ser annetsteds. Vi så det under laugsvesenet, og vi ser det den dag idag. Og dette faktum skulde nettop også mane til tilslutning til ' organisasjonen. Organisasjonen arbeider nemlig ikke bare for øieblikkets tarv, som de mange tror som ktin står tilsluttet når det gjelder deres eksistens i øieblikket. Organisasjonen arbeider for å trygge håndverkets fremtid - for å skape livsvilkår for de bakersønner som i tidens fylde skal overta sin fars forretning.
Slutt op om organisasjonen. Gjør den sterk. Det gavner dig selv, dine efterkommere; _og ditt fag.
Der er grunn til å minnes de menn som skapte den norske båkermesterorganisasjon.
Der kunnes nevnes mange, men vi vil idag bare minnes to - initiativtageren til det første lanclsmøte D. Ant. Brynildsen og landsforeningens trofaste medlem fra stiftelsesdagen til idag Nico lai Martens. Den siste fyller 22. mai 70 år, og der er således en spesiell anl~dning til å hylde ham i takknemlighet for hans innsats for bakerfage ts fremme i vårt land.
M a ·r sipa n masse er almindelig anerkjendt som den bedste. (Garanteres at indeholde 2/ 3 mandler og 1/ 3 sukkeq
NORSK BAKERTIDENDE
Nicolai Martens
Nicolai Martens fyller den 22. mai 70 år. Martens hører til en gammel velkjent slekt, som gjennem generasjoner, - mer enn noen annen, - har satt sitt adelsmerke på håndverket i sin a'lmindeilighet og da i første rekke på ba'ker,håndverket. Navnet Martens er for oss bakere inkarnasjonen av hederliighet, dyktighet, energi og fremsynthet; - kort sagt - alt som ved siden av pietetsfull tradisjonshundenhet dog alltid bærer fremti:den <i sitt skjød.
I slektskjeden Martens er det idag Nicolai som inntar hedersplassen - og ham ønsker vi å br,inge vår mest ufoTlbeholdne og fu1lt1tonende hyldest.
A'1le kjenner ham som den dyktige og innsiktsfulle håndvei-ker og fremskutte forretningsmann, - de fileste kjenner hans charmerende personHghet og en del av oss har dessuten den glede å kjenne ham som vår personlige venn.
Hele den Norsk,e bakerstand er idag uavkortet med på å overbriinge vårt avholdte æresmedlem vår honnør og takkgjennem vår hjertel1gste hilsen og gvatulasjon - fo:ribundet med våre inderligiste ønsker, - de ønsker som geburadagsbarnet idag selv måtte velge som sine høieste.
H. A. Brun.
Nicolai Martens
liv og virke faller i en periode hvor alle h å ndverksfag har undergått en rask utvikling. Fra den gamle patrialske håndverksdrift i laugstiden har håndverket gjennem de siste 50 år stadig utviklet sig ved hjelp av teknikkens fremskritt. Slik har det også vært i bakerfaget.
Den periode som herr Martens har levet og virket i, er derfor en meget interessant
og sine erindringer fra de svunne år Vi gir herr Martens ordet.
Min læretid i bakerfaget utstod jeg hos min far D. Martens senior., som hadde bakeri i den gamle eiendom på «Bryggesporen » i Bergen. Denne eiendom hadde rike tradisjoner i slekten , idet den kom i slektens besiddelse 8. mai 1753. Senere har familien Martens uavbrudt drevet bakerivirksomhet
\
epoke for vårt håndverk. Vi tror derfor at det ved denne anledning vil interessere våre lesere å høre litt om denne utvikling, og da herr Martens' bedrift nettop er et typisk eksempel på bakerhåndverkets utvikling henimot industriell storbedrift, har vi bedt ham meddele oss en del om bedriftens utvikling
her, inntil høsten 1913 da bedriften av plasshensyn blev overflyttet til ny eiendom i Rosenkratzgaten 3. Efter avlagt svenneprøve var jeg et par år i utlandet og reiste slik som håndverksvenner den gang gjorde fra
Nicolai Martens Foto fra ca 1900
Nicolai Martens
FRITHJOF RASMUSSEN
ETABLERET 1869
KOLONIAL- & MELFORRETNING EN GROS
STENERSGT. 24, OSLO
TELEFON
by til by, og arbeidet i ~l rekke forskjellige verksteder for å se og , lær~·,mest mulig Vi var tre håndverksvenneir som'. holdt følge, og at reise den g~ng .for•sitt hahdverk var både morsomt og i:1rerl.kt. Sel-v · om det mangen gang kunde være krni,pt rried kontantene, hadde man stort sett iHtid glade dager og blev alltid vist imøtekommenhet hvor man kom hen . Jeg betrakter det som et stort tap for håndverket, at det nu på grunn av forholdene er b litt så å si umulig for de unge å reise på sitt håndverk. Efter endt utenlandsophold, tok jeg arb eide hos min far og avla mesterprøven i 1882. Mesterprøver var den gang obligatoriske når man vilde ha sitt
borgerskap som håndverker. Jeg arbeidet så hos far til 1 / 5 1888, da jeg overtok bedriften som eneinnehaver.
Forretningen var da av forho ldsvis beskjedne dimensjoner. Bakeriet var delt i to, det såkalte grovb akeri som lå i kjelleren og finbakeriet som lå i første etasje. Det samlede bakerimannskap utgjorde 10-12 svenner og drenger og den årli ge produksjon var ca. 3000 sekker mel. Maskiner fantes den gang ikke hos oss, og vel neppe i naget annet bakeri her hjemme. · Av ovner bruktes den gang direkte fyred e vedovner eller kullovner . På «Bryggesporen » hadde vi en av hver sort i hvert bakeri.
Nuværende fabrikkompleks.
Vil Ve siltre Vem
GOD
EPLEMARMELADE
OG GODT SYLTETØI KJØP DA FRA
A.S NORSK FRUGT-COMPAGNIE AV 1898
Maltexlraktfabrlken
vet at ren Maltextrakt fra fabi-i ken :VACUUM"
"VACU
UM 11 's rene Malfextrakt
egner sig oest til bakning av egte Maltkake lnd regi5treret TELEFON 16 329 STATSKONTROLLERT TELEFON 16 329
Straks efterat jeg hadde overtatt bedriften, var der en stor industriutstilling i Kjøbenhavn som jeg besøkte. På denne utstilling kjøpte jeg min første deigmaskin der var av dansk fabrikat og samtidig en gassmotor til å drive deigmaskinen. Dette var det første maskineri hos mig, og dermed holdt maskinene sitt inntog i bedriften. Senere skulde da utviklingen medføre at maskinene fulgt e slag i slag. I begynnelsen av nittiårene fikk jeg den første indirekte fyrte bakerovn. Denne blev levert av firmaet Rich. Lehmann, Dresden. Rørsystemet var det samme som det nu brukte ved indirekte fyrte ovner, ,inens derimot uttrekningen av hertene foregikk på en noget annen måte. Hertene blev nemlig trukket ut på et stativ der var montert foran ovnen. Dette var svingbart, og når brødet var halvstekt var det almindelig å dra herten ut og snu den slik at det brød som til å begynne med stod fremst på hert~rl, da kom innerst i vognen. Når man skul de svinge herten i ovnens annen etasje, måtte man pumpe stativet op. Dette skjedde ved hjelp av vannkraft. Omtrent samtidig fikk jeg de første deigmaskiner fra Werner & Pfleiderer. Det var 2 deigmaskiner av den såkalte Universaltype, og dermed blev den gamle danske maskin satt ut av drift. Det viste sig snart upraktisk å drive maskinene fra den gamle gassmotor med en mellemaksling, og jeg fikk da installert et eget lite elektrisitetsverk som var basert på det prinsipp, at en gassmotor drev en elektrisk dynamo som derved ladet et akkumulatorbatteri. Dette var før den tid Bergens kommune bygget sitt elektrisitetsverk, og det var et den gang nødvendig skritt i utviklingen for bedriften, å ha sin egen lille kraftstasjon.
Den indi re kte fyrte ovn som jeg hadde fått fra Lehmann i Dresden, hadde vist sig å være de gamle direkte fyrte ovner overlegen, og det varte da ikke lenge førenn jeg gikk til anskaffelse av ovn nummer 2, men denne gang fra firmaet Werner & Pfleiderer. Dette firmas ovner bød også på den store fordel fremfor Lehmannsovnen, at man slapp det vidtløftige og tungvindte pumpesystem med omdreining av herten, idet hertene allerede den gang var ordnet som nu, slik at hver kunde trekkes ut på hjul, og at fyringen blev mere jevnt fordelt over hele ovnen.
På denne tid begynte der også å bli sving på konditoriet. Allerede lenge før jeg bf:gynte, hadde der hos far vært laget forskjellige sorter småkaker. Dette blev den gang utført av bakersvennene, og nærmest som ·utfyllingsarbeide om eftermiddagene. I 1881 var konditoriet blitt skilt ut som egen avdeling, og der var bygget en egen liten ovn for konditoriet. Denne blev levert av Max Ketteren i Leipzig.
Forretningen gikk så gradvis fremover inntil eiendommens ramme blev sprengt, og jeg måtte se mig om efter en passende tomt for nybygning. Denne blev funnet like i nærheten av den gamle eiendom, og den nye bygning blev __ferdig og tatt i bruk høsten 1913.
Foruten bakeriet i den gamle eiendom på Bryggesporen, hadde jeg en tid et annet bakeri i drift spesielt om sommeren for avvikling av militære leveranser og om vinteren for skibsbrødbakning.
Arbeidsforholdene har i de år jeg har drevet forretning gjennemgått en meget stor forandring. I fars tid hadde man alle svenner, læregutter og butikkdamer i kost og losji. Hvad dette var for et apparat kan man
Med W eidemanns Ovn sparer De
1--2000 kr. årlig.
Nye konstruksjoner i Kanalovne
Rørovne
Talrike anbefalinger beviser at Weidemanns Universalovn
baker:
1. straks om morgenen, 2. uavbrutt hele dagen ved kun en opfyring , 3. alle norske brødsorter, 4. helt jevnt ensartet overalt , 5. med lite brenselsforbruk.
E nef or handl er for Norge:
F. K. Finborud-
Ettt. av A.s Johs. F inb orud Oslo, B ernt Ankersgt. 6
Ingen kjede! er nødvendig. Der er innbyggede dampapparater i ovnene. T e l ef.: 10187, 24391 Tlg.adr : Finboflex
lett tenke sig. Foruten å passe sitt eget hus og barn , skulde altså mesterens kone holde hus for hele bedriftens betjening. Da jeg begynte i forretningen , var det slutt på kosthold for svenner og læregutter. Imidlertid lå de allesammen i huset om natten på grunn
BAKERMESTRE
Min ingeniør kommer til Dem, gir Dem tegningsforslag, tilbud alltid gratis.
av arbeidstiden. Det samme gjorde butikkbetjeningen, og de hadde dessuten kosten også efter at jeg overtok forretningen. Senere bl~v jo også dette slutt, og i midten av 90-årene ophørte alt dette hos mig.
Arbeidstiden i bakeriene var i min første
JOH. BAUMANN co.
Mel, kolonialvarer og kunstsmult for bakere
tid vanligvis fra kl. 3 morgen og så holdt man på til utover eftermiddagen til 6-tid en . En «sammenhengende » arbeidstid kan man selvfølgelig ikke kalle det slik som arbeidet lå an den gang. Men de direkte fyrte ovner var det uundgåelig at der blev en v iss st a ns mellem bakningene, og da fant man alltid en anledning til å slenge sig p å traugslåget og ta sig en hvil , men selv om ikk e arbeids,tiden var effektiv, så var den t emmelig lang, og tillot iallfall kun en forholdsvis kort sammenhengende fritid. Om lø rdagene var •d en enda lengE: r. I min første tid vai:- det almin-. delig at vi innrettet oss slik, at vi om fredagen ikke hadde tørkebrød. Derved kunde vi slutte senest klokken 1 middag, og så b'e-' gynte vi på igjen -i 7-tiden om aftenen , og så var det å henge i til utpå lørdag e ft ermiddag.
Svenner og lærlinger bodde som sagt i huset og for å f å dem våkne og begynn e arbeidet i rett tid, var det almindelig at «vekterne » - altså datidens politi - efter avtale trakk i en klokkestreng som hang ute i gaten, og på denne måte vekket mannskapet. At det under disse omstendigheter kunde hende at uvedkommende laget «blind alarm» var nok uundgåelig.
Svennelønnen var da j e g overtok forret-
ningen ca. 15 kroner tiken på egen kost. · Arbeidsforholdene forøvrig var jo heller ikke d e beste hvad rum og bekvemmeligheter angår.
Eftersom bedriften vokste blev to av naboeiendommene innkjøpt og ominnredet, men til tross herfor blev det efterhånden så knapt om plass , at det gikk så vidt at vi måtte ta gaten til hjelp til ekspedisjonsrum. Dette gikk spesielt utover den utenbys av.d eling. Landhandlerne omkring Bergen fikk sitt br ød tilsendt i pakkasser , og innenfor veggene på gamle Bryggesporen var der ikke alltid plass for kassene , og så havnet både kassene og ekspeditø rene ute på fortauget; sikkert til gjensidig forargelse både for publikum og oss. Våre arbeidere syntes iallfall sikkert at de hadde minst like stor rett til fortauget til arbeidsplass, som publikum på sin side syntes de hadde rett til fortaugct til promenade. Ja , slik var forholdene den gang , og slikt blev tolerert , og det er ganske underlig å tenke på, at dette ikke er lengere tilbake enn 30-40 år, når man sammenligner med de krRv som der nu stilles til lokaler og varenes behandling.
Omsetningsforholdene har også gjennemg å tt en stor forandring i disse år.
I fars tid foregikk det meste av omset-
ningen fra butikken på Bryggesporen. Dessuten levertes ikke så lite varer til de såkalte «korgekoner ». Disse avhentet varene i forretningen i sine medbragte kurver, og hadde sine utsl,tlgsplass er på torvet , almenningene og ved de mest trafikerte gatehjørner, hvor de arrangerte sin «butikk », oftest under et veldig eksemplar av en paraply. Viderelevertes noe varer til hvad vi her i Bergen kalte ~~høkere», nærmest mindre kolonialh,andlere s9m ved sid e n av solgte litt brød Kjøretøi~r hadde bakern e ikke dengang, og brødet blev-. lJragt fra bakeriet til høkerne i «kipei: » av de såkalte lønnedrenger. For dem som ikke kjenner uttrykket «kiper », kan jeg fortell;e .at dette var en kasselignende kurv av tlettverk som blev båret på ryggen. Lønnedr~ngene i de bergenske bakerier var en sl&,gs alt mulig mann for alt arbeidet utenfor bakeriet. De gjorde rent gulver og plass, og gate:µ, hugget ved og bar brød rundt til ku:µdene, og ellers hvad der kunde forefalle. Ordet «lønnedrenger» er vel kanskje nærmest dannet i motsetning til ordet «læredrenger ».
Ved siden herav blev der gradvis oparbeicfot en ganske betydelig forretning med handelsmennene i Nordland og Finnmark. Disse handelsmenn, som hver sommer sendte sine f1skeprodukt er til Bergen , på sine jaktefarmer, tok med sig nordover full last av kolonial-, manufaktur- og brødvarer. Det måtte spares på plassen ombord, derfor blev tønner og likkister som den ·gang blev kjøpt i B~rgen , fylt med holdbare brødvarer: kringler, sukkerkavringer og skibskavring.
I slutten av 80 årene begynte brødomsetningen å anta andre former, idet man da efterhånde n gikk over til å forhandle brød fra butikker som kun solgte baker og konditorvarer, og dermed kom omsetningen inn i · et helt annet spor. Samtidig medførte det mere bringning. Der måtte skaffes bedre hjelpemidler for utbringning og hestekjøretøier holdt sitt inntog i bakeriene.
Jeg håper det har lykkes mig her å gi leserne et inntrykk av fag~ts utvikling i tiden fra 80-årene og fr emover ved siden av en fremstilling av de skiftende arbeidsforhold i min egen bedrift eftersom tiden skred frem.
Vårt fag har i denne tid gjennemgått en sterk forandring som fors åvi dt har fortsatt i et enda sterkere tempo i de siste 20 år.Altså e f t e r den tid jeg her nærmest har fortalt litt om.
Også hvad arbeidsforholdene for den enkelte angår, har der vært en veldig utvikling og forbedring i den samme tidsperiode. Når man tenker på, at det ikke er mere enn ca. 40 år tilbake i tiden at svennene, både gifte og ugifte, måtte ha sitt nattelosji hos · mesteren, og man så sammenligner med hvordan forholdene nu er blitt, er det næsten ufattelig at det ikke er lengere tilbake til den gang alt var så primitivt innrettet.
De hygieniske forhold har holdt følge med den tekniske utvikling. Hvis man vilde vise et nutidsmenneske inn i et bakeri som det så ut for 50 år tilbake, vilde vedkommende sikkert korse sig over hvordan et slikt verksted så ut.
(TI D L. F. C. BALL I N G & C 0.) TOMTE
TOU MØLLE 1
STAVANGE R
K a pit a l og fonds k r. 4 800 000 00
An6efaler sine anerltjendte
M E L- 0 G A V F A L D S V A R E R
Hermed får jeg avslutte mine erindringer fra «gamle» dager.
Ja hermed slutter herr Martens sin fortelling - men vi må få lov til for vår regning å gjøre en tilføielse.
Hr. Martens slutter nemlig som leserne vil ha sett, sin fortelling fra «gamle » dager ved det tidspunkt da han av plasshensyn flyttet sin bedrift fra gamle «Bryggesporen».
Hr. Martens sier selv at utviklingen i bakerfaget har fortsatt i et enda sterkere tempo efter den tid, og det er både visst og sant.
Og slik har det også vært hos baker Martens i Bergen.
Og nettop fordi vi mener at billedet både av fagets utvikling i de siste 50 år og av hr. Martens' virke i sin bedrift blir ufullstendig om ikke de siste 20 år vies en omtale, tillater vi oss å supplere hr. Martens' fortelling med - ut fra de oplysninger vi sitter inne med i korte trekk å beskrive bedriftens videre utvikling. Denne er nemlig også typisk for fagets utyikling.
,,CALEFAX"
for baker ier til grisling og fyring anerkjennes som det be ste på mark edet
Ved Calefax-fyring opnåes den største besparelse i Tid - Arbeidshjelp - Brensel. 30--40 % besparelse i forhold til vedfyring.
Innstallert på ca. 150 bakerier her i landet til d'herrer bakermesteres fulle 'tilfredshet
F o r I a n g o p I y s n i n g e r.
A.s Norsk Calefax
Ekebergveien 3.
Telegramadr.: CALE FAX
T e I e f o n
8 2 5 6 5
Da firmaet i 1913 overførte bedriften til den nye eiendom Rosenkrantzgaten 3, var bakeriet utstyrt med 6 dobbelt-ovner l evert fra Werner & Pfleiderer. Det meste maskineri var også fra samme firma. Der var de den gang brukelige deiglagningsmaskiner. Dessuten var til storbrødfremstillingen installert en J usta med tilhørende Langroll, og et engelsk verkeapparat også l evert av Werner & Pfleiderer. Videre Rondo Spira for småbrød, og en del andre mindre - arbeidsmaskiner. I konditoriet var der en 2 etasjes kombinasjonsovn også fra Werner & Pfleider~r , og en rekke arbeidsmaskiner.
Allerede i 1917 viste dette materie ll sig å være forlite, og firmaet måtte gå til utvidelse , og bygget da på en ny stor fløi til fabrikken. Samtidig blev opsatt 4 dobbeltovner i bakeriet. Konditoriet blev flyttet og modernisert, og kapasiteten blev øket ved hjelp av en ny kombinasjonsovn.
Det næste trin i utviklingen var i 1923, da der på nytt skjedde en større utvidelse. Av nytt ovnsmateriell blev da anskaffet 2 dobbeltovner i bakeriet, en automatisk ovn for .
BAKERTIDENDE
småbrød samme sted, og en ny ovn i konditoriet. Samtidig fikk konditoriet kjølerum. Utviklingen gikk så jevnt fremover, og høsten 1927 blev der igjen planlagt forandringer og utvidelser. Imidlertid blev fabrikken straks før julen 1927 herjet av brand. Øverste del av fabrikkbygningen brente ned. I forbindelse med den påtenkte forandring og maskinelle utvidelse, blev da fabrikken påbygget et par etasjer. Av nytt materiell r denne byggeperiode kan nevnes en automatisk ovn for hvetebrød levert av Werner & Pfleiderer. Ovnens kapasitet er ca. 700 brød a. 1 kilo pr. time. Samtidig blev hele bakeriet modernisert, og deiglagningen utstyrt med en rekke nye maskiner slik ordnet at maskinene kobles .inn automatisk om natten for å ha deigene ferdige ved svennenes ankomst kl. 6 morgen. Senere er også forskjellig nytt kommet til. Således ifjor det siste nye i opslagsmaskiner for småbrød og stort brød.
I takt med de her nevnte forskjellige utvidelser, er fabrikkens kapasitet stadig øket. Som foran nevnt i hr. Martens' erindringer, var produksjonen da han overtok bedriften ca. 3000 sekker mel årlig. Nu er produksjo-=nen omtrent 10 ganger så stor. Det samlede personale som beskjeftiges i fabrikken inkl. administrasjonspersonalet, andrar til ca. 120 personer. Hertil kommer da alle dem som er beskjeftiget i de mange utsalg.
Det kan nevnes at i rasjoneringstiden under krigsårene, innstallerte Bergens Proviantering:sråd et større potetkokeri hos firmaet i dertil disponible lagerrum. I den samme periode drev hr. Martens inngående eksperimenter med tilsetning av klippfisk i brødet for å dryge brødrasjonene. Som bekjent hadde man deng~ng brødkort. Det lykkedes firmaet å fremstille et meget godt brød med
tilsetning av optil 25 pct. fisk . Dette var dengang meget kjærkommet, da folk på den · måte fikk så meget større kvantum på sine kort. (Fiskekvantummet gikk nemlig ikke inn i rasjoneringen).
Vi føier til at firmaet har sitt eget laboratorium, der er fullt optatt med undersøkelser og forsøk for bedriften.
Nicolai Martens vil tilbringe 70-års dagen i Stryn i Nordfjord. Postadressen er Stryn, Nordfjord . Telegramadresse N. Martens. Gjørva.
"• fu' ;t1"1(l!lnoli1° ,ii• l"<ll' <>I ·J'>'Qtivu. .., ., : ~ru mmJ~\ 0.11l fh1t1 -1.'i~-J~s. iubilæµn,,.,'l(lg 19~ Olll!i"l~t'ltJær L'l h dci1hc.> nJPi~::li!, vslo, <'fon ~2.J4n,w.r · t]alirnntdrene., · · '
q.A,_ ,.. ~'.tr:~
B. L. F.s adresse til Ditleff Martens N. S. ved 175 års jubileet.
fr is k
melk fra
Vi vil gjerne få lov til å henlede
Deres opmerksomhet på våre
bakekvaliteter:
"KONDITORI"- margarin
som nu leveres i en glimrende kvalitet1 bedre enn nogensinne og sikkerlig den beste konditorvare som hittil er fremstillet.
"PA TRI OT"-margarin
- _bakemargarinen til _ 9en populære mellempris - som vi likele_qes leverer i en aldeles
fortrinlig kvalitet1 - finere enn nogen margarin til lignende pris.
Begge disse kvaliteter egner sig fortreffelig til allslags bakverk.
De er ypperlig å behandle og "driver" godt.
Råvareblandingen og de spesielle tilsetninger betinger adskillig høiere priser enn hvad vi noterer for disse merker .
Program og innkallelse
til Bakermestrenes Landsforenings 22. landsmøte og til Bakermestrenes Landssammenslutnings landsmøte, som avholdes i Frimurerlogens lokaler i Aalesund mandag
d. 20. juni 1932 kl. 9 fm.
Følgende saker skal behandles :
1. Beretning for virksomheten siden siste landsmøte.
2. Regnskap for Landsforeningen.
3. Regnskap for Bakerfagskolen
4. Regnskap for Understøttelseskassen.
5. Regnskap for Landssammenslutningen
6. Budgett for Landsforeningen.
7. Budgett for Landssammenslutningen.
8. Referat og endelig beslutning i saken : Grensen mellem bakerhåndverket og konditorhåndverket.
I forbindelse hermed behandles forslag fra Conditormestrenes Landsforening om å få opført w i e n e r b r ø d på svenneplakaten for konditorfaget.
9. Forandring i svenneplakaten for bakerfaget, optagelse av bl. a. wienerbrød i prøven.
10. Referat om hovedstyrets og arbeidskomiteens arbeide for fellespropaganda for større forbruk av fagmessig bakt brød- og bakervarer. Bevilgning fra landsforeningen til denne sak.
11. Statens Kornforretnings brødutstillinger, spørsmålet om vår Landsforenings eller våre enkelte medlemmers deltagelse og even tuelt vilkårene herfor.
12. Referat om våre andragender om fo,randring i lov ene om arbeidstiden i bakerier og om dispensasjoner.
13. Utkast til love for Nordisk Bakerforbund (sammenslutning av Norges, Danmarks og Sveriges Bakermesterforeninger) og spørsmålet om vår innmeldelse i Forbundet.
14. Søksmål, med Landssammenslutningen som saksøker, i henhold til lov om utilbørlig konkurranse mot «hjemmebakerier », som urettelig bruker dette navn, til fradømmelse av navnet.
15. Valg.
a. 4 m e d 1 e m m e r a v h o v e d s t y r e t f o r B. L. F.:
Istedenfor M. Oanæs , som er avgått ved døden, hr. K. H. H. Hernæs, som har frasagt sig gjenvalg, samt de øv rige efter tur uttredende: Hr. H. A. Brun , formann, og hr. Wilh. Hoff . Formannsvalget foregår ved særskilt valg .. (Gjenstående er d'hrr: Joh. Kullerud, F. Martens og M. Samuelsen.)
b. S u p p 1 e a n t e r f o r B. L. F : Senest valgte er d'hrr. Reinh. Nielsen, (ikke lenger medlem), M. Helgesen, Trondheim, M. Rønning, Oslo , Lindås, Haugesund, Ingw. Wiik, Trondheim, T. Omland, Stavanger, samtliges funksjonstid er utløpet.
c. 1 s t y r e m e d 1 e m f o r B. L. S.:
Istedenfor hr. J. A. Krabseth, Fredrikstad, som har fungert lengst. (Gjenstående er d 'h rr.: Kr. Nilsen, Alesµnd og Chr. Lindahl, Oslo.)
KRO.NOLJE "'
DET MODERNE BAKERIFETT.
FORLANG OFFERT E, BROCHURER OC OPLYSNINGER HOS
KRONOLJEAGENTURET
DA0NNUiGltNSGATE·23 TLP-.25329. OSLO.
f 5.!E kis arbeide. Økonomiske og drif'tsiAre Lette å beljene.
Fabrikerer: flektriske Bakerovner Grisleovner ' Konditorovner
Ko 71binasjons= ovner og Damply.eler·. forlang ti loud
1B! JEJ JRl <Gr JEJ N
KORN, MEL OG FORSTOFFER
TELEGRAMADR. : RA GN AR - RIKSTELEFON 0720
STOREMØLLEN
d. 3 s u p p 1 e a n t e r f o r B. L. S. :
De nuværende er d'hrr .: K. P. Nordb'y og Einar Nordby, Oslo, samt Leonh. Sivertsen jnr., Kr.sund N. - Sa:µitliges funksjonstid er utl øpet.
16. Eventuelt: Lovforandringer . '
a. Landsforeningens love, forslag om en mere moderne redaksjon i § 4 b., § 10 og § 17, 2. ledd.
b. Understøttelseskassens love.
Detaljerte forslag om disse lovforandringer vil efter hov~dstyrets , behandling ·i!J I eventuelt bli fremlagt på La1:1dsmøtet . .
De fleste deltagere vil sannsynligvis ankomme til Ålesund senest søndag 19,: juqjf ~':ed middagstider. Vårt samlede hovedstyre har møte der s ø n da ·g 1 9. jun i k I. -17,~: ·
Under landsmøtet mandag 20. juni gir Landsforeningen kL 13-14 lunch i · Fi-~murerlogen for deltagerne.
Efter lunchen fortsettes forhandlingene til )d. 17. - Kl. 19 sam:ipe dag holder Landsforeningen festmiddag i samme lokal er for landsmøtets 'deltagere niect damer. An- . trekk: gala. .
Tirsdag 21. juni kl. 10 av reise fra Storneskaien med dampskibet Nordalsfjord .4-)ikomst til Øie kl. 12 ½ Derfra biltur gjennem den bekjente NordangsdalentiJ'_Fivestadhaugen, hvor lunch serveres. Retur til Øie ca. kl. 16, hvor d e ltagerne tar iph '. på hotell - y Union. Her serveres middag, antagelig kl. 18. Avreise fra Øie kl. 22 med ankomst til Ålesund kl. ½ 1 natt til onsdag. Turen til Øie og tilbake , :;trrangeres av Ålesunds ijaker, ,.,, .,. ', me~tres Fore ning og samtlige deltagere er på denne t:ur Alesundsbak.~rnes .Jtj~stE) r. _ · ·.:,~} 'led landsm.ø.tet vil der efter innbydelse fra oss forhåpentlig også frem:ru-øte -representanter fra Sveriges og Danmarks Landsforeninger av bakermestre. Oslo, den 7. mai 1932.
H. A. Brun. Formann
· E Malm
Fra Ditleff
Eltemaskiner, Brødbakeriet.
Martens 1s, Bergen . ,
Ovrni)la ll en.
Automatisk ovn for finbrød.
Firmaforandring.
I M. Samuelsens bakeri i Bergen er der nu foregått den forandring at bakeriet fra 22. april - 30-års dagen for firmaets starter gått over til aktieselskap Firmaet tegnes
godt kjent at nærmere omtale skulde være unødvendig.
Nicolay Berven er født i 1890 og har allerede i 17 år vært mester i egen forretning. Han er for tiden formann i bakermesterforeningen i Bergen.
M. Samuelsen.
nu foruten av hr. Samuelsen også av hans to svigersønner Nicolay Berven og Søren Lynum, som er optatt i firmaet _ Samuel sens bakeri er meget godt ansett i B ergen, og vi håper at den forandring som nu er inntrådt må bli til gavn for de dyktige fagfolk som nu står i spissen for bedriften.
M Samuelsen, viceformann i B. L. F. er så
S. Lynum er født i 1899. Han var oprinnelig eslet til sjømann og har styrmanns- og skipsførereksamen. Imidlertid gikk han inn i bakerfaget, hvor han har tatt svenneprøve såvel som baker som konditor. Berven og Lynum har begge gjennemgått fagskolen ved Teknologisk Institutt og er dyktige og interesserte fagfolk.
Bakke Mølles Rugmel og Grøpsorter
som i kvalitet er de bedste den moderne mølleindustri kan frembringe, bør brukes av alle.
God bak e evne, stort ut bytt e !
BEMERK : Vi sender kun ut mel som er analysert og prøvebakt ved Bakerlabora~oriet, Statens Teknologiske Institutt.
Peter Larsen & Co., Oslo
Stenersgaten 10
Telefoner: 16 293 - 15 281 - 14 474.
-
N. Berven
S. Lynum.
BAKKE MØLLE V AKER
PARELIUS MALTE KST RA K 'T
Norsk maltekstrakt med garantert konstant diastaseinnhold.
Vi fører
,,Loffmaltetistratit"
Diastati sk kran 125 Lintnergrader. 15-25 gr. av denne maltekstrakt pr. 1. deig gir loff og rundstykker :
Gyllent5run, sprød sfwrpe - Stort volum - 'lin poring.
,,Aromat is fi . Malte ti s t ra tit"
for maltkaker og vørterkaker. Leveres i 2 kvaliteter, mørk og lys.
NB. Diastaseinnholdet i våre maltekstrakter er fastsat i samråd med Bakerlaboratoriet som også kontrollerer at diastaseinnholdet er konstant. -
Repr e sentant :
Anth. Johansen & Co. - Rådhusgt. 1-3, Oslo
Smørfabrikk.en
Bergen
Ørnen
l everer landkjendte margarinkvaliteter til bakeri- og condi-
T elegramadr. «Ørnen » toribruk.
Malt og maltpreparater.
Vår tid er rik på preparater som på en eller annen måte skal kunne bedre et mels bakeevne, gi større utbytte, befordre brødets fordøielighet og meget annet. Der er neppe tvil om at en stor del av disse bakehjelpemidler i svært liten grad svarer til hensikten Dels er de rett og slett humbug, dels fordrer anvendelsen et inngående kjennskap til råva-rene som det ikke er enhver baker gitt å besidde. Over alle disse hjelpemidler raker imidlertid en gruppe op hvis betydning spesielt for det gjærende bakverk er utvilsomdet er malt og maltpreparatene. Malt har sikkert i lange tider vært brukt som tilsetning til deigene - ikke minst ute i de gamle landsens bakerier. Og dog er det særlig i slutten av forrige århundrede at bruken av malt blir mer a lmind elig i bakeriene. Spesie lt efter at man lærte å fremstille maltekstrakt som inneholder alle maltens verdifulle stoffer og egenskaper har anvendelsen fått et godt skubb fremover. Maltekstraktene frem-
M. CHR. LUND A.S
SpesiaHorretning i kolonialvarer for bakerier og konditorier
Vårt Superior-Flor er best. Havnelageret - Tel efo n 11 595
Vi fører lager av:
SKIENS MARGARINFABRIK
Skiens Konditorvare, Skiens Ekstra Bakervare er best
frue Meieri
Storgt. 27, Stavanger
Centr.b Tlf. 4001 - 4002 - 4003
Alle leverandørers melkespand blir va s ket og sterilisert på meieriet . Vår melk, fløte, krem og smør anbefales til alle bakerier
A.s H. ler Jung & Co.
BERGEN
Alle sorter krydderier, baker- og konditorartikler
Telefon 3802 - 1414. Telegramadresse : Jungco Kontor og lager: Nordenfjeldskes bygn. Slotsgt.1 _
stiltes oprinnelig i Amerika, i begynnelsen av vårt århundre blev den først almindelig i Europa og i de siste 20 år har den fått innpass i praktisk talt alle europeiske bakerier.
Malten fremstilles som bekjent i almindelighet av bygg, sjeldnere av hvete. Kornet blir bl øtet i store jernbeholdere og får derefter - under stadig tilsyn - anledning til å spire. Når korn spirer blir der bruk for oplagsnæringen som i kornet vesentlig består av stivelse. Stivelse er imidlertid som bekjent et i vann uopløselig stoff og i den form det foreligger i kornet vil .det være til liten hjelp for den nye plante hvis det ikke kan gå over i en opløselig form ; som opløst i vann kan trenge frem til spiren og de steder h v or det beh ø ves. Der opstår derfor i kornet hvad man kan kalle biologiske krefter - diastatiske krefter - som har den egenskap at de kan omdanne den uopløselige stivels e til opl øse lig sukker, og dette kan altså i opløsning trenge frem til spire og rot. Diss e biologisk e kreftene er det som betinger kornets liv. Er kornet ophetet til over 70 ° så vil det «dre-
A 1 t i papir- & pappartikler for bakerier og konditorier
Poser fra egen posefabrikk
A .s Oslo Papirindustri
pes » - de diastatiske krefter kommer ikke til anvendelse Kornet kan ikke spire og ikke ·omdannes til malt. Når maltningsprosessen er skredet frem vil man i kornet istedetfor stivelse finne sukker - det såkalte maltsukker eller maltose - og man vi ( finne en b etydelig st erk ere diastatisk kraft enn i det oprind elige korn. Nu kan kornet t ør res og males til maltmel, ell er man knuser det, ' ekstraherer med vann, inndamper i luftfortynnet rum for å kunne få ekstra kten inndampet uten å bruke for h øie temperaturer og man har en maltekstrakt, meget rik på sukker og meget rik på diastase.
Anvendelesen av malt og maltpreparater krever kjennskap til maltens styrke d. v. s innholdet av dens diastatiske kraft, og den krever en absolutt kjennskap til malte ns virkninger i det hele for at utbytt et av anvendelsen kan bli best mulig Likes å nyttig
Æ gt e Ananas sy I tetø i anbefales som d et beste av alt syltetøi.
cSpecialist i syltetøier og essentser I Telef 72 274.
som maltpreparatene kan være for bakeren som er fullt fortrolig med dens virkning, likeså skadelig kan den bli i hånden p å den , ukyndige baker, som utelukkende setter den til som smakstoff.
Maltens gagnlige virkning i br øddeigen beror p å tre ting: Den befordrer gjæringend e n gir brødet en penere skorpe og saftigere krumme - og den gir br ødet en karakteristisk smak.
Gjæringen beror på at der i melet finnes tilstrekkelig sukker. Stivelsen kan nemlig ikke forgjær e s i den form den foreligger i kornet. Da kornet bare inneholder små mengder forgjærtbart sukker vilde en deig hurtig gjære ut hvis der ikke i melet samtidig fantes midler til å fremstille nye sukkermengder stivelsen. Melet inneholder den samme diastatiske kraft som malten, men i betydelig mindre styrke enn denne. Efter-
Kristiania
Meieribolag
Oprettet 1871
Eldst - Best
hvert som gjæren forbruker det forgjærbare sukker vil der altså dannes nye sukkermengder, men i almindelighet vil gjæren forbruke mer sukker enn melet kan danne og man kommer til slutt til en tilstand hvor alt sukker er opbrukt - gjæringen stagnerer. Tenker man sig nu at man har tilsatt deigen maltekstrakt som har en 10 ganger større diastatisk kraft enn selve melet så vil sukkeraannelsen begunstiges og efter d en mengden av maltekstrakt som er tilsatt kan gjæringen holdes gående praktisk talt uendelig. En deig som er tilsatt maltekstrakt kan der-
for ikke gjære ut. Hvad dette har å si på et mels bakeevne er innlysende. Maltekstrakten inneholder altså selv sukker og den gir årsak til dannelse av nye sukkermengder i deigen. Da skorpens farve er avhengig av karamelldannelse på grunn åv den sterke varme er det klart at jo mer sukker desto mer karamell. Stivelsen kan også karamellisere, men da den er uopløselig i vann vil karamelliseringen her bli ujevnere. Anderledes er det med alt i vann opløselig sukker som fordeler sig jevnt over hele deigens ovnflate og gir årsak til en jevn pent brunet skorpe.
Årsaken til at brødets krumme ikke er deiget er at stivelsen forklistrer under bakningen og opsuger vannet i deigen. Jo mer stivelse desto tørrere krumme. Stivelsens forklistring er av overordentlig stor betydning for krummen og brøddannelsen i det hel~ tatt. tatt. Setter man til maltekstrakt vil diastasen omdanne en del av stivelsen til sukker. Dette kan ikke forklistre - stivelsesgehalten er blitt mindre - og krummen av den grunn saftigere. Her ligger en av maltanvendelsens største fordeler - men også • dens største farer. Setter man nemlig til for meget maltekstrakt vil altfor meget resp. all stivelsen omdannes til sukker og brødets krumme blir deiget. Det samme vil skje om man lar maltekstrakten virke altfor lenge og spesielt hvis deigen er altfor varm. Den diastatiske krafts virkning er nemlig i høi grad avhengig av varmen, dens virkning er størst ved ca 65 ° C. Ved høiere temperatur ødelegges den diastatiske kraft og en av maltens mest verdifulle egenskaper er gått til spille.
Den maltekstrakt som anvendes i bakeriene er av to slags, den diastaserike og diastasefattige. Den diastaserike er fremstillet på en sådan måte at en stor del av de sukkerspalten~e enzymer er i behold. Den diastasefattige er som regel ophetet så høit at all eller praktisk talt all diastase er ødelagt. Begge sorter har sin anvendelse.
Den diastaserike anvendes til loff og rundstykker, i det hele i · deiger hvor man ønsker å utnytte distasens virkning. Den annen anvendes som smaksstoff i maltkake og vørterkake og tilsettes i forholdsvis store mengder - 75-100 gr. pr. 1. Hvis man anvendte diastaserik maltekstrakt i så store mengder vilde resultatet bli en fullstendig forsukring av melets stivelse med et derpå følgende
Hja _ lmar · A . Amundsen Oslo.
ETA B LERT 1901
TELEFONER: 21 249 - 20 243 - 25 60 4
Anbefa le r sin sp e s ialforretning for bakerier og konditorier
KOLONIAL EN GROS TEKN. KEM. FABRIK
SYLTETØIFABRIK - KRYDDERIMØLLE
'Ball.eriinventar og verll.tøi. 'Ballerimasll.iner alle slags
ubrukbart bakverk. Den diastaserike malt- Fabrikken kan imidlertid også fremstille ekstrakt tilsettes i mengder fra 15-25 gr. maltekstrakt til spesialbruk med diastase~ pr. 1. og vil da i høi grad bevirke bedre bak- innhold inntil 7-800 grader. Så vidt vi erverk. farer leveres maltekstrakten til en pris som , Som man vil forstå er mengden av diastase er lavere enn prisen på den importerte maltav stor betydning. Den er årsaken til at de ekstrakt, et forhold som også skulde bidra to forskjellige maltekstrakter f. eks ikke må til å gjøre maltekstrakten populær i vårt benyttes om hverandre, og grunnen til at land. Ved siden herav leverer da fabrikken maltekstrakt i vårt land - i motsetning til også almindelig diastasefattig maltekstrakt. f. eks Danmark - ikke har vunnet den po- Denne fremstilles forresten av en rekke fapularitet som i dette land henger sammen brikker her i landet og anvendes til maltkake . med at man aldri har hatt garanti for at .og vørterkake. maltekstrakten m . h. t . diastaseinnhold har Der må bestemt advares mot å anvende vært helt konstant. Der må nemlig en otn r - diastaserik maltekstrakt til maltkake. Den hyggelig kontroll til og denne krever både diastaserike maltekstrakt er kun bestemt for utstyr og sakkunnskap. hvetemel.
Den er for så vidt en glede å konstatere at en norsk fabrikk nu har tatt op fremstilling av maltekstrakt med garantert diastaseinnhold. Den maltekstrakt den nu fremstiller har et diastaseinnhold av 125 grader d. v. s. en diastasemengde som skulde egne sig utmerket for bakerier. Diastasegehalten er fastsatt i samråd med Bakerlaboratoriet.
CENTRALBORD: Bispegit. 16 b 81930
HOVEDKONTOR: BygdØ Alle 1 41810
Hj emm e baker iern e.
I vår leder i forrige nummer forekommer: følgende:
Hjemmebakerier i lovens forstand er bake-
Mark
KJØLEANLEGG
Fabrikat Brown Boveri
er levert til en rekke av landets konditorier, bland! annet til:
G Møllhausen, Oslo 5 anl.
W B. S a m s o n,
R i t z Kon dilo rier, -
Vi står til tjeneste med planer o g overs l ag.
A.S KJØ LEAUTOMA T
AKTIESELSKAP
PETER MURER
KONGENSGATE 5 · Oslo · Telefon 16499.
rier som utelukkende drives av en enkelt husstand uten betalt hjelp. Vi er gjort opmerksom på at hjelpen nødvendigvis ikke behøver å være betalt -.) : lønnet. Hvis et sådant hjemmebakeri driver med gratis hjelp er det også ulovlig.
Som et a propos til vår artikkel hitsetter vi idag en artikkel vi har klippet ut av «Idrettsliv». Som alle respektable aviser har også dette foretagende en kvinneside redigert av ingen mindre enn Johanne SeebergJ ohansen. Artikkelen har overskriften: «Nytt hjemmebakeri i Bogstadveien », og lyder:
«Fru Wendelbo-Eng har i disse dager åpnet et lste klasses hjemmebakeri i Bogstadveien 13, vis a vis Rosenborg kino. - Innredningen er holdt i rosa farver, norske vakre møbler, norske gardiner fra Nydalen, til og med norsk bakerovn , H ønefoss elektriske bakerovn. Og slike norske varer! Du store verden for noen deilige kaker og bakst. Fru Wendelbos mor var en av de 2, den annen var Strands hjemmebakeri, som begynte
Forlang Van den Berghs
Bakervare
BMARGARIN
- en glimrende ru11 evare ypperlig egnet til butterdeig.
Margarinfabrikk
Skøyen pr. 0 slo.
for 30 år siden denne virksomhet til glede for alle som setter pris på den hjemlige smak av det vi spiser. - Og at fru Wendelbo-Eng vil få glede av sitt nye tiltak fikk vi bevis for ved et besøk i lokalet, - hvor det var stappende fullt av tedrikkende og kakespisende både damer og herrer. - På Bristolteen torsdag vil publikum få se hennes bakerverk. - I gratislotteriet blir der ekstra denne gang 2 store kaker. - Vi er sikker på at dette hjemmebakeri er hilst med stor glede særlig av Bogstadveiens befolkning. Det er festlig å se hvor selverhvervende kvinnen er nu for tiden. »
Ja, i sannhet - det er «festlig » å se kvinnene skape arbeidsløshet for hundreder av familieforsørgere : Nu vet vi også at hjemmebakeriene vil ha eneretten på fremstilling av norske varer hvad bakverk angår. Hvor lenge skal dette vare !
DETTE ME . RKE
DERES MERKE
Dette merk'e garanterer Dem et lett avbeide og et vellykket resultat Velg
hveteblandet rugmel fra Moss Aktiemøller
Menneskets tenner i gamle dage.
Det er et gammelt argument for anvendelse av grovt brød at folk i gamle dager
ILDFAST STEN
FOR BAKEROVNE
PORØSE
bakerovnsfliser svir ikke brØdet. Leveres fra lager.
BAKEROVNE
Forespørsler og bestillinger enten direkte til mures best av BORGESTAD E-STEN
Formsten og hv e lvst en fra lager. INNHENT PRISTILBUD
BORGESTAD FABRIKKER ·
B O R G E S T A D P A.
eller til hovedre presen tan ten for Norge: H. M. H A N 5 E N T O L L B O D G T 8 b , 0 S L 0
Våren er bakernes sæsong
Nu er tiden inne til å avertere
Amerikanerne fortsetter undersøkelsene, særlig på mumier fra Egypten , Peru og Meksiko ved hjelp av x-stråler Videst kommet i denne retning er Roy Moody ved University av Southern California.
Den prehistoriske innbygger på H a w a i i led av tannsykdommer, særlig av hvad der nu kalles «den mest moderne tannlidelse », pyrrhoe.
--.- da man muligens spiste mere grovt brød menneskene ikke har hatt tannpinens for- hadde tenner som praktisk talt var fri · bandelse over sig. for huller. Efter de senere tiders amerikanske undersøkelser av hodeskaller fra tidligere tider trenger imidlertid dette syn å modefiseres, idet det fremgår at tannsykdommer og tannpine ikke var sjeldent selv i den tidligste oldtid Det er berettiget å nære tvil om de noensinne har vært tidsperioder i de land hodeskallene skriver sig fra (Frankrike, England og Egypten), hvor
BAKER- OG KONDITOROVNER
Vi har i mange år levert elektriske baker- og konditorovner, dampkjeler og varmtvannsbeholdere for bakerier og konditorier De b ø r derfor ikke anskaffe elektriske baker- eller konditorovner før De har henvendt Dem til oss. Komplett referanceliste sendes på forlangende.
F ø rste bakerovn levert i 1915
Første konditorovn levert i 1923
BERGEN TRONDHEIM HAMAR SKIEN
Men ingen rase led i oldtiden i den grad av tannsykdommer som Inc a - stamme n i Peru. De balsamerte de døde som egypterne, og ved x-gjennemstråling fant Moody, at en stor procent av innbyggerne i sin beste alder hadde mistet alle sine tenner av pyrrhoe. Hundreder av skaller er funnet uten tenner og med merker efter sykdommer.
2000 år f. Kristus praktiserte indianerne i N e w M e k s i k o tannuttrekning for tannsykdommer. Caries (hule tenner) fikk ofte sterk utbredelse, så kinntennene blev redusert til et tynt skall med huller som rakk langt ned i røttene » - En undersøkelse av 300 skaller av 300 i n d i a n e r e f r a Kalifornia viste, at 1 indianer av 4 hadde cariøse tenner
Oldtids-e g y p t e r n e synes ikke å ha brukt tannuttrekning, uaktet deres tenner , viser, at de stundom må ha lidt kvaler (ago-
KU N ST S M U L~T
er uovertruffet såvel til fetning av deiger som til kokning av smultringer, bakkels etc.
DRØI I BRUK
Brukes av bakere i d e f 1 e s te k u 1 t u r 1 a n d
nies) på grunn av tannlidelser Mumier har tydelige tegn på tannlidelser
Hypotesen om de eldre tiders udelt friske tenner holder ikke stikk. Og de mange tilfeller av hule tenner og pyrrhoe fra gamle dager har ikke f i n t m e I som årsak.
Professor Widmark i Lund har arbeidet med s p ø r s m å I e t b I ø t t k o n t r a hårdt brød. Han fremholdt også, at ernæringsfysiologisk kan man ikke tillegge den ene brødsort noe særlig fortrin fremfor den annen: «Både det sammalte og det fintsiktede brød har sine fordele. Det turde være uriktig for sterkt å ta parti for den ene sort på bekostning av den annen
Brød bakt med vann er fysiologisk sett et særdeles ufullstendig næringsmiddel. Innholdet av organiske og uorganiske materialer for opbygning av kroppsvev er mangelfullt. Rotter, som bare fores med «vannbrød», stanser snart i vekst, ikke sjeldent dør de påfallende hurtig. I et rotteforsøk med vannbrød, brød bakt med halvt vann, halvt melk og med bare melk økedes første gruppe på 130 dager med 20 g. pr. dyr, annen gruppe 2 ½ gang så meget, tredje gruppe 5,3 ganger så meget. Det er en ganske enkel sak å rette på brødets store mangler ved hjelp av skummet melk, enten ved bakningen eller ved «melk og brød».
Brødspørsmålet er derfor ikke et spørsmål om fint eller grovt brød - uten i ganske spesielle tilfeller som på lange sjøreiser, ved massebespisning, f. eks. fengsler m. v.men om b I ø t t eller h å r d t brød, og om man vil forandre også d e t m e g e t u f u I Is t e n d i g e g r o v e brød til et ernæringsfysiologisk v e r d i f u 11 t brød.
Anbefalt av Bakerlaboratoriet.
REPR.VED
ANT H. J 0 HAN S E N & C 0. Rådhusgaten 1/ 3, Oslo.
HAR DE OGSÅ LEST ANNONSENE
De gir man g e gode råd
Dette merke garanterer jevn , ren vare, riktig kon • sisfens, prima kvalitet.
SLummei JørmelL
v iser s i g efter foretag ne forsøk å være meget fordelaktig til bakeribruk. Leveres -ka sser a 5 0 kilo.
¾ DE NORSKE MELKEFABRIKER, Oslo
TELEFON 25 297
En eiendommelighet ved tanncaries vil trenge sig mere og mere frem i fors kni n gen :
ries, kan ha n s søster, som ellers neppe er så «frisk» som han, gå he l t fri. Lykkes det å f å litt re d e på d ette, er mege t vu nn e t for menneske h e t en.
D et er påfa ll en d e, h vordan fo rmode ntli g -: mottage lighe t en for . syk d ommen er forskjellig i samme familie. I en barneflo k k, h vor en gutt kan være temmelig medtatt av Ca - (Efte r en ar t ikkel av prof. Isaachsen) .
Statens Teknologiske
Inst itu·tt:
Utdrag av analysebevis n r. 2729 Ready bakepulver
Bakeforsøk: Ved prøve med optil 24 timer gammel ganske løs deig, konstatertes at deigen fremdeles viste god hevning,
Praktisk prøve: Bakepulveret blev ved laboratoriets konditor prøvet i en rekke almindelige bakesorter Bakepulveret viste sig herved A være i besiddelse av egenskaper som man meget sjelden finner hos almindelige bakepulver. PA grunn av sin specielle 'Virkemåte - det æser ikke ut i deigen - kan det erstatte hornsalt i bakverk hvor dette før har vært enerådende f.
Ready Bakepulver har derfor egenskaper som savnes hos de fleste andre i handelen forekommende bakepnlver. Det har en sær -
ek s. i tyske julekaker. Man undgår herved den ubehagelige lukt og smak som alltid følger bakverk bakt med hornsalt.
Den samme virkning gjør det også mulig A spare adskillige egg i bakverk hvor eggtilsetningen har til formål A gjøre deigen mere plastisk.
I det bakverk hvorav laboratoriet har anvendt bakepulveret har det · således vært mulig A spare 40-60 o/o av den almindeligst anvendte eggmengde
deles fi n h eve-evne, gir bakverk med stort volum og god form, og er efter _ l ab!'ratoriets prøve å dømme meget driftssikker.
Ove r s ikt over kornmark edet i april 1932
All erede fra månedens begynnelse var hvetemarkedet preget av fasthet, og noterin g ene såvel i Winnepeg som Ch icago steg til midten av måneden me d 10- 1 5 procent . Prisene fa'lt imidlertid jevnt res t en av måneden, og prisene lå ved månedens slutt nogen lunde som ved månedens begynnelse. I rugprisene som i første halvdel av måneden lå nærmest uforandret, fant der imidlertid sted et kraftig fall i slutten av måneden Bevegelsene på de forskjellige børser vil fremgå av nedenstående n oteringer :
Hvete. 1 / 4. 12/ 4. 30 / 4. Winnepeg
pr. ma,i 60 % c. 65 1/4 c. 59 1/s C Ohicago
pr. ma,i 53 ½ C 60 1/s c 54 ½ c Buenos Aires
pr. ma,i P P. 6 ,60. P.P. 6 ,91. P.P. 6,83. Berlin
pr. ma,i M. 267 ½. M.270 ½. M.280,Rug.
Winnepe.g
pr. m a,i 49 ¼ C. 49 % c. 40 C 9hicago
pr. ma,i 47 % C. 47 C 36 ¾., Berlin
pr ma,i M 199, - M 194 ¼ M.195, -
Baker- og Konditorfarver
I Kanada har der i de senere uker vært sterk nedibør, hvorved utsiktene for den nye hveteavling i meget stor grad skal være bedret. Nogen oversikt over det hveteareal som i:år blir tilsådd foveligger ennu ikke.I statene publisertes den 8 april en offisiell rapport, hvori den nye vinterhveteavling blev beregnet til 458 millioner bushels (foregående års avling utgjorde 787 milil. bush. og gjennemsnittet aiv de <foregående 5 år 619 mill. 1bush ), likesom ruga,vlingen i samme rapport blev beregnet til 45 millioner bushels (foregående års aviling utgjorde 33 mill bu s h .. ) S om det vil sees har de abnorme klimatiske fonhold som S t atene hadde i vintermånedene, vært meget uheldige for vinterh veteavli ng en som ifølge ovenstående rapport vil ligge mere enn 300 millioner bushels lavere enn f j orårets. Der har imidlertid vært gunstige værfonhold i de siste uker, og d~r er grunn t il å tro at det endelige resultat vil v i se sig å bli ibedre en n hva d den offisielle rapport .gir u ttrykk for. De samtid ig offentliggjorte privatovers l ag lå forøvrig noget høiere en n den offisielle rapport, nemlig på VAKSDAL
NORSK BAKERTIDENDE
ca. 500 millioner bushels. - Efter de foreliggende meldinger kan man vente nogen økning i vårhvetearealet selvom riktignok vårarbeidene øiensynlig iår er noget forsinket som følge av værforholdene. - Skulde vinterhveteavlingen faille ut nogenlunde som antydet ovenfor, vil det være ensbetydende med en sterk statistisk hedring på hvetemarkedet. Den forholdsvis $terke opgang i begynnelsen av måneden var utvilsomt forårsaket a,v r apportene om den nye vinterhveteavlirrg hvis videer utvikling nu følges med den største interesse. - På den syd~ige halvkule har forar,qeidene til de nye avlinger aUerede i nogen tid pågått under meget gode værforhold.Fra Argentina meldes at arealene sannsynligvis vil bli øket endel. - I India har værforholdene i den senere .tid bedret sig, og den nye avling menes å ville bli . like stor som fjorårets og a:v god kva l itet.
I Europa har værforholdt:me gjennemgående vært gunstige i de senere uker, og utsiktene for vJnterhveteavHngene har stort sett bedret sig. Efter den oversikt man foreløbig har vil de nye europeiske avlinger sannsynligvis bli noget mindre enn fjorårets. Særlig skal værforholdene i Polen og Tyskland • ha vært mindre gode. - Fra Russland er der fremdeles sparsomme oplysninger; det ser imidlertid ut som om hveteavlingen har greid overvintri.ngen forholdsvi s godt Våra~beidene ser imidlertid ut til å være kommet sent igang iår, likesom der ska'l ha vært store vanskeliig1heter med såkorn og landbruksmaskiner. - Russland her heller ikke i april måned såividt det ~an sees solgt pevneverdig korn for eksport. - Der foreligger meldinger om at Russland har kjøpt en del kanadisk og australsk hvete for prompt skiibning til Vfadivostock, hvlil1ket har vakt adskillig opmerksomhet på kornmarkedet.
Som ventet er ihvertfall i enkelte europe 0 iske land behove:t for import av hvete steget i de senere uker. Frankrike har således øket
iblandi!llgsprosenten av utenlandsk hvete til 45 prosent, likesom Italia har forhøiet prosentsatsen i den nordlige del av landet fra 40 prosent t;i1 l 50 prosent (i Syd-Itaiia ufoTandret 60 prosent) _. I Tyskland har man også måttet gå til vi,sse lempninger i importrestri~sjonene . Der er således gitt tillatelse til å importere tollfritt 200 000 tonn hvete som skal anvendes som ihønsefor. Likeledes er importollen på hvete i månedene mai og jumi redusert fra M. 250,- til M. 180,- pr . tonn, likesom tvangsmalingsprosenten for inntenlandsk hvete fra 1. mai til 15. august er reduse:m fra 97 prosent til 70 prosent; til begge disse bestemmelser er knyttet tbetingelser aiv forskjellig art. ·
Den sterke sviktning i Statenes nye vinterhveteavling og det noget tiltagende importbehov fra Europa side vilde under noget mere normale forhold efter all sannsyriliighet vært ensbetydende med sterk prisopgang, særliig tatt i betraktning det lave nivå kornprisene nu ligger på. Kornmarkedet er imidlertid, som de øvrige varemarkeder, kommet helt under innflytelse av den sterke depressjon som gjør sig gjeldende ihele verden over og som i april ytterligere er skjerpet som følge av Kreuger-katastrofen. Importlandenes kjøp er presset ned til et minimum og er preget av den største forsiktighet, samtidig som det spekulative element på de forskjellige børser i lengere tid så å si har manglet helt UtvikHngen av de nye avlinger på den nordlige halvkule viil imidlertid bli fulgt med den største opmerksomhet fremover. Skulde disse falle uf vesentlig dårligere enn fjorårets og således forholdet mellem eksportoveIBkudd og importbehov b1i mere avibaJla,nsert enn nu, vil dette sclvfølgelå.g kunne frigjøre kommarkedet fra den depresjon det nu lig,ger under for og bringe kornpriser som står i et rime~ ,ligere forihold til produk,sjonsomkostningene. Oslo, den 9. mai 1932.
Statens Kornforretning,
ALEXANDER ERIKSEN & CO.
FR. EDV ARDSE N .
Rosenkrantzgt. 3, Oslo. Tel~fon 26 582.
Bake ri art ikle r , Bake rimaskiner Kolo nial en gros .