NORSK BAKERTIDENDE
Utgit a v; ,, Bakermestr enes Landsforening "
Nr 5 - 29. årgang
Mai - 1930
9Jfel og 9Hel er to ting.
MIN ERFARING ER
BJØLSENS MEL
ER BEDST OG BØR BRUKES ALENE :: ::
[}{vete blandet fR u g mel
[}{vete mel "fK oh in o or" '
MARSIPAN-MASSE
og De vil bli tilfreds!
PELLERIN
80 øre pr. 1/z kg.
er alltid av samme høie kvalitet
HOBART
har faat guidmedalje ved de utstillinger den har dcltat i. Den er anerkjendt som den: mest sanitære, - mest driftssikre, mest økonomiske
og derfor i længden den billigste Indhent offerte og vi vil tilstille Dem referencer i massevis fra bakere og konditorier.
A/S VAN BE R K E L S Patent. Tomtcgatca 13 - Oslo
FRITZØ E MØLLER
Telegramadr. •Møllerne• . Telefon 34. 334. Hvedemel. BL Sigtemel. LARVIK
Ultveits Snekkerifabrik
Indeh Interiørarkitekt Ingvar Ultveit. Specialfremstilling av indredninger f,. møbler. Dekoratør og tapetserverksted.
Sagveien 21. Telefoner : 70197, 14194
Benyt Essentser fra " H. A.
J.. Buchholdt
Derved sikrer De Dem et godt Resultat.
Landets ælds.te Firma i Branchen.
T elegr.adr «Buchholdt». T elef 14 717
Keysersgate 3, Oslo.
Lager i Bergen : A.S H. ter ]ung S- Co.
NORSK BAKERTIDENDE
Utgi tt av " Bakermestrenes Landsforening"
Nr. 5 1930
Redaktion: Baker m est r e nes Lan dsfor e n i n gs Hovedstyr e Redaktø r Ing Leif Larsen, Tekno l ogis k I ns t it utt, Os l o f elf 64 676 Abonnement kr. 2.40 p r år tegnes ved p os t a n st al t en e e ller i eksp Ekspedisjon: A/S J. Rose Deist, Mun k ed.v n 3 b O s l o. Tlf. 2432 0 Mai 29 årgang
In n hold: S pi s mere brød. - Blikkenslager Pet t ersens tes t amente - Me nn
Bakerme ster Smith Sivertsen. - Bakermes t er Samuelsen Os l o Baker m es
lfor
e
mlin g. Fra Å lesund - Marked soversikt.
Spis me re brød .
Det er dessverre et faktum at b rØdkonsumet i de siste år stadig er gått tilb ake. Såvel bakere som m øllere har merket d et i sine bedrifter; det er et tidsfenomen som henger sammen med en ny innstilling og omlegning , ikke minst når det g j el der vår f Øde. Der kan pekes på mange årsaker til denne nedgang i brØdforbruket. De stadig mere og mere brukte elektriske bakerovner og den dermed tiltagende hjemmebak nin g ffi.r ofte skylden for dette forhold, men vis stnok med urette. Det kan neppe bestri des at man i mange hjem forsøker sig med bakning til eget behov, men man må også være klar over at slik bakning som rege l inn s tilles når man innser at brØdet b l i r la n g t l ettere og mere bekommelig når det er fr emstillet fagmessig i tidsmessige baker ier. At den agitasjon som drives for mere hj emm ebakning er overdreven viser dessuten de s tadige husmorartikler om dette emne i dagspressen. Vi citerer som ekse m pel en art ikkel i A-Magasinet med overskrift «Vårt daglige brØd », undertegnet Byfruen «Så h ar vi rugbrødet. l kg. rugmel koster 36 Øre o g av gjær går der ·med for 10 (/>re De f å r t o brØd av 1 kg. mel, og d e ve ieræ hve rt go d t og vel 1 kg. Altså to brØd for 46 Øre.»
Artikkelen trenger ingen komment a r
Et annet forhold som sikkert er a v s t ø rre betydning er imidlertid den sam m enh engend e arbeidstid som nu mere og mere a v -
lØser de n d e lt e, og midd a gsmaten inntas av de n grunn b et y d elig s enere enn fØr Mange s l Øifer d erfor d et tidlig ere aftensmåltid . A t d et har h a tt b etydning for bqt>dproduksjon en og minskningen i brØdforbruket er sikk ert nok
Imidl e rtid e r d et ogs å et annet moment s om m å tas i b etraktning. Det er den omle gn ing a v kos t en som er resultat av en inte ns pr opag a nda for andr e f Ødemidler , f. eks frukt og r å kost. Ingen kan imidlertid ha nog et imot at frukt kommer til å innta en stor pl as s i v å rt kosthold , m en innførelse n a v frukt og r å kost er i hØi grad en fØlge l'!,V en in te ns a gitasjon som dri ves mot v å re a lmind elig e br ødtyper av folk som y nder å k alle sig ernæringsfysiologer, men hvis pås ta nder ell ers h v iler p å en meget sviktende vi d e nsk ap elig basis Typisk for situasjonen er e t tilsva r til den artikk el av professor I saac hs en s om vå rt blad idag inneholder, l5 0m dr. Sopp har f å tt optatt i Tidens Tegn for 12 . mai iå r. Dr. Sopp regner sig her som en av vå r e st ø rste e rn æ ringsfysiologer og citere r for (/>vrig andre ernæringsforskere s om for l a gsbokhandle r Mittet og havregryn sgr oss ere r Bj Ørk. Og det verste er at s lik e artikler tas fo r godt av det store publikum , og de sluk es r å dt av husmØdre og hu ss t ell-l æ r erinn e r. Professor Isaachsens a rtikk el har selvfØlg elig falt dr Sopp tungt for b r y s t et , vå r t sikt e d e mel er doktoren en torn i Øie t , og i sin ive r og ubekj entskap
med forholdene forlØper han sig på den fornØieligst e m å te . Han slutter nemlig sin artikkel med at alle ernæringsforskere er enig i, at det mel som inneholder mest mulig av kornet undtatt skallet, er det beste i ernæringsmessig henseende . Dr. Sopps anfy\rsler faller her helt sammen med professor Neumanns, som på grunnlag av inngående undersøkelser finner at mel som bestå r av 70 pct. av koret , er det best e - de resterende 30 pct. er skall og uten verdi som menneskefØde. Men dr Sopp synes. ikke engang å ha kjennskap til at vårt finsiktede mel nettop er en 70 pct. utmaling som inneholder de mest verdifulle bestanddeler av kornet. ogs å salter og vitaminer. Det fine mel som dr Sopp og konsorter raser mot, brukes ikk e hos oss; såpass burde en mann som beskjeftiger sig med våre ernæringsforhold vite. Det sammalte mel inneholder derimot hele skallet og er også efter dr. Sopps påst a n d mindreverdig Det bØr nu settes en stopper for den agitasjon som har vært drevet mot vårt almindelige finsiktede mel. Det kan bare skje gjennem oplysningsarb eide, og publikum må få Øinene op for at vårt alm i ndelige brØd er den i forhold til næringsverdien både billigste og beste fØde. På det grunnlag bØr agitasjonen tas op.
Blikkenslagermester Petersens testamente.
Av direktør Gunnar Grege rsen.
Teknologisk institutt, Kjøbenhavn
Blikkenslagermester Petersen - ja, slik kalte vi ham, selv hadde han en kort tid yndet å kalle sig fabrikant - fabrikant F. S. Petersen blikkenslager Petersen var dØd. Han var min onkel og hadde grandonkels gamle forretning nede i Borgergate. Og grandonkel stod i mine gutteår som et av de faste punkter i tilværelsen: hans soliditet ,
Velsmakende fet Kremfløte
anbefales fra
C. TUFTS MEIERIER
hans grun nmurte velstand, hans pene, velholdte hjem i 2 etasje
Han hadde arbeidet sig op fra to tomm e hender til det han var - det hadde grando nk e l. Han var kommet hertil fra JyllanJ - med snekke fra Århus til Kalundborghadde så gått resten av veien og hadde fått ·arbeide her i byen som svenn. Og derefte r nogen år senere etablert sig med 20 riksdaler som startkapital - det var det minst mulige -, men med en ukuelig vi.lje og stor dyktighet i sitt fag og et fortrinlig sett ve rktØi - borte i i Borgergate i bakbygningen Han hadde slett ikke råd til å la sig opta i lauget; det kostet dengang. Me;.1 som åre ne gikk og a rbeidet kom, og dermej . overskuddet gjennem det ca. 16 timers daglige slid , nådde han frem til laugsmester og anseelse, og selv om han aldri nogensinnc blev nogen «prom inen t» mann i lauget, ble v han dog ansett, ja, utov er kretsen anse~t som typen på «den gode, gamle håndverksmester». Han kjØpte eiendommen, hvor han bodde i bakgården, og flyttet inn i 2. etasje. På dØ re n var messingplate, og over po rten til det efterhånden utvidede verksted i bakgården stod, da jeg var gutt, på et gammelt, eftc)rhånden litt gullikt skilt, med sorte gotiske bokstaver navnet: S. N. Petersen (slik h ett han nemlig), blikkenslagermester . - Det var ham, som onkel hadde arvet forretningen efter. Men forresten hverken navn eller titel. I stedet for å sette et «EfterfØlger » bakefter S. N Petersen, hadde onkel den dristighet , syntes vi, å pille det gam l e skilt ned og sette op e t , hvor hans navn: F. S Petersen , stod , og under s to d der ikke blikk enslagermester, men fØrst «fa brikant », senere endredes det til »etablissement». Han trodde det var finere. - Forresten var han en bra mann, vant til at det gikk av sig selv på gammel maner, - når man bare var ordentlig og flittig. På et punkt lignet han imidl ert id på det nØieste sin far, det var med å merke sitt ar- ·
Mangeaarig leverandør til de fleste større bakerier i Oslo, Freia Chocoladef abrik Hjemmenes Vel m. fl. og T
Referance : Hr con dit or Si m S o 1 berg o v e r 1 0 0 u t s a 1g.
D N N () Il_ SI-i. l~ S l J li_A'l~ ~_,,AJJ 1-l. IK A.s, <lSL(l
Efter personlig besigtigehe uttaler en italiensk ekspert: « Verdens mest modet'ne og sanitære anlæg i sit slags»
Herrer Bakermestre:
Det er os en tilfredsstillelse at kunne meddele, at fabrikationen av vor prima sukat «TOSKANA>> iaar kvalitetsmæssig falder usedvanlig heldig ut. Den blir klar og fin, med grønt og gyldent s kjær, helt fri for bløte og skrumpete stykker, og med fin,fin aroma. Forlang derfor av Deres leverandør vor sukat «TOSKA N A». De faar da den best mulige kvalitet, støt:.:r norsk industri, - og vi garanterer at De blir fornøiet.
" ' -· : •' Ærhø digst
DEN NORSKE- SUKATFABRlK A / S OSLO
beide med sine forbokstaver, som han i det hele tatt næsten aldri brukte sitt navn helt ut. «S. N. P. » stod der på farens, «F. S. P .» på sønnens arbeider, som forøvrig hvad soliditet, fortrinlig utførelse og gode materialer angikk var ganske det samme som tidligere.
SelvfØlgelig så vi også op til onkelomenn på en annen måte. Han var sådan litt mere innenfor rekkevidde. - Men da jeg var begynt å bli en stor gutt, omtrent student, var jeg klar over at den forskjell som var mellem ham og hans far, var ikke så liten, ja, måtte være endog dypere enn vi fØrst trodde.
Det var således et slag for oss, da haa fiyttet ned fra den store 2. etasje til en hmgt mindre leilighet i fØrste ved siden av porb::n
Elektriske
Bakerovner - Dampkjeler
Varmtvannsbeholdere
o/s Per Kure
NORSK MOTOR- OG DYNAMOFABRIK OSLO
BERGEN· TRONDHJEM - HAMAR
SKIEN
og efterhånden solgte stuemØblement et«Det er for å være nærmere kontoret,~, sa han Men da også alle de deilige gamle messing- og kobber-t emaskiner, som hadd e vært grandonkels stolthet, kom under h ar,:1meren, så forstod vi at det ikke bare var «fo r å se dem pryde f. eks. kunstindustrim useP.b eller hvad det nu var, der var gitt som grunn, men for å klare noget , som ikk e vri,r så godt. - Imidlertid, firmaet hadde jc mange gode venner og gode forbind el se " og onkel var jo flittig, det måtte da kunne gå, mente jeg. -
Arene ·gikk - jeg blev kandidat .
Og nu begynte min egen reis et id ute - · rundt om. Jeg så sjelden noget til forretning og innehaver. Men nettop derfor blev tilbakegangen fra gang til gang synligere for mig. Hjemmet, som min stillferdige tante holdt omhyggelig rent og pent, gjorde ikke lenger det inntrykk av solid håndverkerhygge. - Nei, langt fra! - Så rent og ordentlig det var , var det umulig å skjule det falmede plysj , det stoppede rips og de forvaskede antimakassar.
Så dØde tante - stille som hun hadde levd - og så onkel!
Nogen tid fØr, da jeg var p å vei op til Borgergate for å se til ham - han hadde skrantet - som forretningen, s å fikk jeg vite at han var bragt på hospitalet . - D et var en venn av ham, en annen gammel blikkenslagermester, jeg traff i porten, som fortalte mig det. - Jeg så mig om i gården. «Jeg synes det er så stille,» sa jeg. «Ja , her er nemlig ikke noget å bestille. » «Det var da merkelig, » utbrØt jeg. «Måskje blir det anderledes når han kommer fra hospitalet. »
Svaret var: «Tror det ikke! Det ser ikke godt ut! Enten kommer han p å kirkeg ården - i beste fall - ellers på - Alderstrøst! - fattigvesenet! »
«Alderstrøst? Fattigvesene,t? Onkel? » - jeg var lamslått.
- - Men han kom ikke på Alderstrøst. Nu ligger han på Assistents . En liten
Marsipanmasse
er almindelig anerkjendt som den bedste.
(Garanteres at indeholde 2/3 mandler og 1/3 s ukker)
krets av familie og venner fulgte ham til hans triste hvilested ved siden av grandonkel, grandtante og tante.
- Det syntes mig å ha vært en trist livsskjebne. - Trist fordi jeg uten helt å dra konsekvensen, uten helt å forstå hvad som var i vente, burde ha visst det. Der dukket op for mig forskjellige bemerkninger onkel lot falle om den gamle tid og den nye. Først full e av bitterhet over de endrede forhold, derpå trist håplØshet over , at det ikke «blev til nog e t » det hele tross flid og arbeide.Jeg husk er særlig en leilighet da jeg kom og forstyrret ham mens han satt på kontoret og grublet - han så plutselig op på mig og sa med en blanding av bitterhet og nysgjerrighet : «Hvad vil det si å «kalkulere » ? De snakker så meget om det . Regne ut hvad materialene er og arbeidslønnen, det kan vi da alle sammen. Og så selvfif>lgelig legge noget til, sådan til - til hvad der ellers kommer til - og så avansen Det gjØr jeg ogs å - men, æh - disse her omkostninger -».
' Jeg begynte å holde et lit e foredrag for ham om kalkulasjonens prinsipper og regnskapsførsel. - Han rystet trett på hodet: «Nei , det forekommer mig nu for innviklet,» og det gjorde det visst også. Men feilen var min! - Jeg forstod slett ikke, at for å tale til en h å ndverker om hans håndverk og hans · daglige arbeide, må man tale hans sprog
· Men det var onkels testamente vi skulde tale om. Han efterlot sig nemlig et testamente , eller rettere to; det ene offisielle, der bestemte at den smule han eiet, skulde gå til den av hans nevøer som satt dårligst i det - han var blikkenslagersvenn.
Og så et annet «testamente», et brev, skrevet det siste år han levde, på et tidspunkt da jeg var langt borte i utlandet , skrevet til mig, fordi jeg nok allikevel var
den innenfor familien som han holdt mest av, og som visst også forstod ham best , selv om - det skal villig innrømmes - det i denne sammenheng ikke betyr meget Brevet skal jeg ikke trette Dem med, det er både for langt og for personlig, men det slutter: «Jeg vet du interesserer dig for håndverket! Du kaller det «produksjonen ».
Det vil vi nu ikke slåss om. - Men det skal du ikke gjØre, legg dig efter handelen . - Det er der man tjener penger. - Det , som har vært min ulykke, er nok, at jeg aldri riktig har visst hvad de tre ting kostet mig , som jeg leverte, hvad enten det nu var en større reparasjon , hvor en svenn og en gutt var blitt jaget frem og tilbake i byen, eller det var noget jeg skulde lage til byggeselskapene. Ærl ig håndverksarbeide vet jeg at jeg har gjort, og jeg har ikke gjort fars håndverkernavn skam, men det er trist at jeg nu sitter her og har spist op alt det som han hadde skrapet sammen, ja, og mere til, nemlig alt det jeg skulde ha tjent. Der må være noget galt der. »
Det brev gav mig litt å tenke på, og s å gikk jeg nogen tid efter hen til hans gamle venn, Francke hett han, og viste ham brevet. Je.g var litt oprØrt - slett ikke på onkel, men på verden som hadde behandlet ham så ilde. FØrst satt vi og snakket litt sammen om den avdØde. Francke eide båd~ grandonkels og onkels svennestykke - fra auksjonen - to meget smukke arbeider . Vi stod og så på dem, vendte og dreiet dem; det var begge to ting som mindre imponerte den tilfeldige beskuer ved verdien, enn fagmannen
«A lodde hvitblikk er en kunst, » sa Francke stille og så på arbeidet. «Ja, » sa jeg , «begge kunde den, der er ikke forskjell på de to stykker arbeide. » Jeg stod med dem begge i hånden og hadde vendt bunnen i v æret på dem. Så kom det fra Francke gan -:~: e
Bakere!
Den beste Maltkake fåes ved bruk av MOSS MALTEXTRAKT
Forhandler i Oslo: BILLE GODELL, Skippergaten 27.
stillferdig: «Jo, der er oven i kjØpet en meget stor,» og så pekte han på de to merker: «S. N. P. » og «F. S. P.» «Ja,» innvendte jeg med et lite smil, «der er forskjellen da heller ikke så stor.» «Jo,» sa Francke og så alvorlig på mig, «for «S. N. P .» betyr «store nok priser» og «F. S. P.» betyr «for små priser». Det, som var Deres avdøde onkels, . min gode venns svakhet, var at han aldri forstod kalkulasjonens kunst
- Deres grandonkel forstod den, men den gang var den også lettere.»
Jeg la nu brevet frem, og den gamle herre nikket, tårene stod ham i Øinene. Han foldet det sammen og sa: «Ja, hvad sa jeg.»
Jeg betraktet dette testamente som et, hvor jeg er eksekutor og de danske håndverksmestre legatarer, d. v. s. de av dem som trenger, de ti l stedeværende altså gans ke undtagne . Hvor skavanken ligger? Den var lett nok å se. Den er iØinefallende.
Men hvor vanskeligheten ligger ved å få den fjernet og hvordan denne vanskelighet skal gripes an, det er humlen . Alle vet vi at kreftskaden i håndverket er «F. S. P.», for små priser.
Vanskeligheten ved å få håndverket til å kalkulere bunner i tre ting :
1) Det strider mot tradisjonen å beskjeftige sig så meget med det «kjØpmannsmessige», som tiden krever. Den krever det , ti av de tre poster: Materiale, arbeidslønn og om kostninger, som skaper prisen ( d. v. s. produksjonsprisen) og som alle er steget i å renes lØp, har ingen procentvis stigning i den grad som omkostningskontoen, der er så skjult, langt mere skjult enn de to fØrste.
Det gjelder om å banke det ,nn i håndverkerne, at det er langt verre å kalkulere i våre dager - men det er minst likeså nødven dig.
(Forts. side 83).
Menneske nes tenner i ga ml e dage. Av professor H. Jsaachsen
I «T. T .» sommeren 1928 gjorde jeg i et par artikler opmerksom på at der ikke foreligger noget eksperimentelt bevis for e lle r er nogen sannsynlighet for at finmalingen av kornet spiller nogen rolle i den tilbakegang i tennenes sundhet man kan konstatere de siste årtier. Artiklene blev k ritisert i avisen av tannlægene doktor Joh . Brun og J onn Nilsen , som hevdet at jeg tok feil.Ifjor sommer gav jeg en videre utformning av spørsmålet i august-heftet av Norsk Magasin for Lægevldenskapen. Der kom jeg også inn på det argument til fordel for hypotesen om skadevirkning av finbrØdet, levert av grovbrØd-tilhengerne, at folk i gamle dager, især i oldtiden og forhistorisk tid, var omtrent fri for hule tenner, jeg gjorde opmerksom på at den anskuelse m å modifiseres efter de senere tiders a merikanske undersøkelser av alle skaller fra de tider , hvorav det fremgår at tannsykdommer og tannpine ikke var så altfor sjelden selv i d en tidligste oldtid, «det er berettiget å tvil e på ; om der nogensinne har vært en tidsperiod e i disse land (Frankrike, England , Egypten) hvor menneskene ikke har hatt tannverk ens forbannelse over sig».
Siden har amerikanerne fortsatt undersøkelsene, særlig på mumier fra Egypten , Peru og Meksiko, ved hjelp av x,stråler , videst kommet i denne retning er Roy Moody ved Universtty of Southern California.
Den prehistoriske innbygger på Hawai led av tannsykdommer , især av hvad der er ,ka lt «den mest moderne tannlidelse» pyrrhoe.
«Men ingen rase led i oldtiden i den grad av tannsykdommer som !nea-stamm en i Peru.» De balsame rte de dØde som egypter-
Møre Kjøpmænds
Aalesund: Tlf.1037k -1047k' 23/k-1092. Tlgr.adr.: l<JØPMÆND. Molde: Tlf. 382. A a I es u n d.
Hvetemel, sirup, sukker, rosiner, smult, kokosmasse, mandler , sukat, · essenser , krydderier, salt.
Bien utfører
mange
Henders Arbeide
Eltemaskinen « B I E N >> er fineste presi, sjonsarb eide og u u nd værlig for bakere, konditorier, slakterier, hoteller, hospitaler samt alle større kjøkkener. «BIEN» er utstyrt med alle tenkelige nye forbedrin, ger, svikter aldrig og kan betjenes av en, hver «BIEN» s elektromotor, som kan tilsluttes almindelig lysledning, føres i for, skjellige strømstyrker. La oss sende Dem nærmere oplysninger.
Forhandlere søkes.
HANS L.LADSEN &Cl ·
V. VOLOGATE 6 - KØBENHAVN
HOLM & CO.
- TRONDHJEM -
Colonial og Hvetemel en gros
Telefoner 13 7 k - 2245 Telegram a dr. : « Hanshohn •
Als CHR. JOHNSEN
TROND HJEM
Anbefaler alt til bakerfaget henhørende.
Telef. 7,4 - 2166 - 523 I. Telegramadr. «Import ».
Egg!
Garanterte nylagte, preserverte og kjølelagrede egg anbefales
Trøndelag Eggcentral Trondhjem
I N G. 0 L A F M Ø Q K
Aut. Elektr Installatør
Norbygaten 5. Tele fo n 8 144 3 Utfører : Elektr. Bakerovnsanlæg, Motor, og L y san• læg , Ringeledningsanlæg, H ustelefonanl æ g , Stigeledninger , Etc.
STORMS
CHEM. LABORATORIUM
Telef. 11057 Telegr .a dr. Stormlabor.
OSL O
Alle sorter Essenser.
Desuten: Agar,Agar, Bakepulver, Chokolade, lak, Citronolie , Farver, Glykose, Hornsalt, Kardemomme, Kremortartari, Krempulver, Man• delolie, Marcipanlak, Roscnolie, Sukkerkulør , Tørret eggehvitte, Vaniljestænger, Vaniljesukker, Etc. Etc.
Konserveringsmiddel S C L. for konser, vering av : Saft, Syltetøi og Marmelade
Alle sorter essentser
M111111 11111111M Wienerbrødfyll =Telefon= §12214 § Bringebærblanding IT11111111111111IT Jordbærblanding A prikossyltetøi Annanasblanding Æblemos · fra !!111111111111111! ~Telefon~ 72274~ iil I11111111111 lji
ØRNULF HELLUM
-. er bedst , billigst og drøiest. I
ne, og ved x-gjennemstråling fant Moodie «at en stor procent av innbyggerne i midlere alder mistet alle sine tenner · av pyrrhoe Hundrer av skaller er funnet uten tenner og med merker efter sykdommen».
«2000 år fØr Kristus praktiserte indi anerne i New Meksiko tannuttrekning for tannsykdommer . Caries (hule tenner) fikk ofte sterk utbredelse, så kinntennene bl ev redusert til tynne skall med huller rekkend e langt ned i røttene »
«En undersøkelse av ~00 skaller av 300 indianere fra Kalifornia viste at 1 indian er av 4 hadde cariØse tenner .... »
«Oldtids-egypterne synes ikke å ha brukt tannuttrekning, uaktet deres tenner vise r at de stundom må ha lidt kvaler (agonies ) på grunn av tannlidelser Mumier har tydelige tegn på tannlidelser »
Som jeg derfor fremholdt også i artikkelen i Magasin for Lægevidenskapen - hypotesen om de eldre tiders udelt friske tenner holder ikke stikk. Og de mange tilfell e av hule tenner og pyrrhoe fra de gamle dager har ikke finmel som årsak.
Professor Widmark i Lund har arb e idet med spørsmålet blØtt kontra hårdt br Ød Han fremholder også at ernæringsfysiologisk kan man ikke tillegge den ene brØdsort noget særlig fortrin fremfor den annen«Både det sammalte og det finsiktede brØd har sine fordeler , det torde være uriktig fo r sterkt å ta parti for den ene sort på bekost - · ning av den annen· »
BrØd bakt med vann er fysiologisk sett et særdeles ufullstendig næringsmiddel, innholdet av organiske og uorganiske materialer for opbygning av kroppsvev er mangel-
fullt. Rotter ern ært på bare «va n nbrØd » st a ns er sn a rt i vekst, ikke s j el d e n dØr de p å fall e nde fo rt. I e t r ottefo r søk med vannbrØd, brØd bakt m ed ha lv t va nn , ha l vt me l k og med bare m e lk Øket fØrste gruppe på 130 dager 20 gram pr dy r, anne n g ru ppe 2 ½ g anger s å meg e t , tred j e gruppe 5,3 ga n ger så meg e t. D e t e r e n ganske en kel sak å rette p å brØdet s store ma n g l e r ved hjelp av skum- · m e t me lk, e n te n ved bakningen e ll er ved «m elk og brØd ».
BrØdsp Ør s må l et er derfor ikke et spørsm å l om fint ell er grovt brØd - uten i gansk e sp e si e ll e til fe ll e som på l ange sjøreiser, Ne d mas s ebe sp i s n i n g f. eks. i fengsler m. v. - men om bl Øtt e ll er hårdt brØd, og om man vil forandre ogs å det meget ufullstendige g r o ve brØd til et e rn æri n gsfysio l ogisk verdifullt brØd . En e ie ndom me l ighet ved ta nn caries vil treng e sig m e r o g mer fr em i forskni n gen: D e t er p åfa ll e nd e, h vorda n - form o d entli g - mottageli g h e t en for sykdom m e n er u like i samme familie In ne n en b a rneflo kk hvor e n gutt kan v ære te mm e li g m edta tt av cq,r i es, kan hans s øs t e r , som e ll ers k n apt er så «sund » som han, gå helt fri. Lykkes det å f å litt r ed e på dette, er meget vunnet for m enneskehete n H. Jsaachsen. i T i dens Teg n .
Bakermester Herman Smith Sivertsen.
Bakermeste r Herm a n Smith Sive rts e n , Bergen, fylte 50 å r d en 17 ma i. Hr S mi t h Sive rtsen g ikk som un g m a n n in n i s in far s forretning , s om h an sen er e over t o k og h a r
Stopp før De bestemmer Dem!
Se først «Giant mixer».
Fagfolk som kjenner «G iant » s å vel so m til s va rend e andre maskiner sier : « Giant» er abs o lutt den be st e på markedet i da g». «G iant » har 4 h as tigh eter, d e r , for kraftig til alle slag s deiger og st o r pi s ke e vn e. De behøver ikke v æ re fo r sikti g med en • Gi ant» «Giant» er en kjempe. «Giant>s gearanordnin g vil overb e vise Dem « Gian t> fabriker es av TheCentury Machine Co., Amerika Gullmedalj e Bergen sutstillingen 1928.
LIBERG & CO.
Rådhusgt. 21 - Oslo Te 1e fon 2 2 8 7 9
Forlang
Van den Berghs Bakervare
B.
- en glimrende rullevare, ypperlig egnet til butterdeig.
Hjalmar A. An1undsen, OSLO
Anbefaler s in
Specialforretning for Bakerier & Conditorier
Ægte Radeburger llerdflliser føz·es paa Lager
En flink baker bruker gode saker: KONDITORVARE
EXTRA BAKERVARE
Fra Skiens Margarinfabrik A;S
E. B. AAM ODT
Tomtegaten 3 - Oslo.
Sirup - Sukker - Rosiner - Sukat - Mandler , Smult - Friske og tørrede Frukter.
Telefoner: 145 80 - 16279 - 16367
MASKINER
For Bakerier, Konditorier og Næri ngsmid delbranchen o. I. Jacob Schjølbergs Maskinagentur.
Kirkegaten 14,16, 18 - Oslo. Telefon: 22915.
Brukte maskiner billig.
Bakke Mølles Rugmel og Grøpsorter
som 1 kvalitet er de bedste den moderne mølleindustri kan frembringe, bør brukes av alle.
God bakeevne, stort utbytte 1
BEMERK: Vi sender kun ut mel som er analy, sert og prøvebakt ved Bakeriabora, toriet, Statens Teknologiske '. nstitut.
Peter Larsen & Co., Oslo
Stenersgaten 10
Telefoner: 16293, 15281 , 14474.
drevet op til å bli en av de største be<lrifter i bran chen, ikk e bår e i Bergen, men i hele landet. Foruten å være en fremragende dyktig forretningsmann har Smith Sivertsen også fått tid til å ofre sig for sin organisasjon. Han var således i sin tid aktivt medlem av Bakermestrenes Landsfor ening; senere har han m ere ofret sig for den lokal e bakerstands interesser og er for tiden formann i de bak eridrivendes faggruppe i Bergen. Han har også vært medlem av styret for Bergens H åndverkerforening.
Bakermester M. Samuelsen,
Bergen, feiret sin 60 årsdag 20. april sistleden. Bakermester Samuelsen begynte 15 år gammel i lære hos bakermester D. Ant. Brynildsen og fortsatte efter endt læretid en stund som svenn i samme bak eri. Senere arbeidet han i en årrekke som mestersvenn i
en rekke bakerier inntil han i 1902 etablerte sig i egen e iendom i Lyder Sagensgt. 20 , Bergen. Ved sin energi og fremragende dyktighet ha r hr Samuelsen oparbeidet sin bedrift til en av Bergens best anskrevne . Hr. Samue ls ens elskverdige og likefremme karakter og store faglige innsikt har gjort ham meget skattet mellem kolleger, og man har frem gjennem å rene lagt sterkt beslag på ham i foreningens tjeneste. Foruten a kti v tjeneste i den lokale · bakerforening , hvor han har vært formann, er han et inte r e ssert m e dlem av Bakermestrenes Landsforening, hvor han siden 1923 har vært medlem av hovedstyret - siden 1925 som fore ningens viceformann. Ved sitt rike initiativ og sin store interesse har han her utført et godt arbeide. Særlig har understøttelseskass en og bakerfagskolen ligget h a ns hjer te nær.
I det offentlige liv ha r ogs å hr. Samuelse n vært meget benyttet Han ha r vært m'3d·1em av formannskapet i Bergen og i en årr ekke av Bergens overskattetakstkommis jon.
Vi ledsager disse oplysninger med de b er,t e gr?-tulasjoner til bakermeste r Samuelsen og Ønsker ham alt godt i de år som kommer , så vel for ham selv og hans forretning som for hans virke for sin stand.
Oslo Bakermestres Forening
avho ldt sin vårgeneralforsamling 13. mai sistleden
Å rsberetning og regnskaper blev vedtatt, likeså e n lovforandring som åpner adgang
BAKER MEST RE.
Bruk kun norsk gjær saa støtter De - norsk industri og norske arbeidere. -
· for bakermestrenes sønner, som er tilknyttet sin fars bedrift i ledende stilling, til å være med l em av foreningen, valgbar til dens hverv på samme måte som andre medl emmer Da der i Oslo finnes en rekke særdeles dyktige og i n teresserte yngre bakermestre, som er sønner av de respektive firmaers eldre innehavere, setter man store forhå pninger til den n e lovforandring i retni n g av å få også disse yngre herrer aktivt inn i foreningslivet, hvor de hittil har vært anvist e n mere beskjeden rolle som «passi v e » medlemmer , hvis arb e idkraft foreningen s om regel kun direkte nØd godt av i forskje lli ge sel skape li ge hverv , som kunde være nytt i ge og krevende nok i sig selv , men som allikeve l i lengden ikke gir tilstrekkelig plass for den unge arbeidskraft som her venter å få komme til.
Ge n eralforsamlingen , som har vært meget godt besØkt, foretok dereft e r v a l g. De r blev endel forandringer b l andt styr et s og de andre ombu d s medlemmer.
Eft er va l g e ne består styr e t nu av :
J . Ba k erm . 2 Marius RØnning , formann.
H Glirgens, kasserer.
Stian Kristensen 3. 4. 5. 6 L u dv. R. So lberg. Josef A. Johannessen.
Arnt Hansen.
Sup pl e ant er : 1. Ba k er m H a ns Andersen. 2. La r s Ro l fsen . Som revisorer blev valgt d'h r r . K. H. H. Hernæs og Gunnar Samson.
Styret i Understøttelseskassen består efter valgene a V fØlgende herrer:
1 Bakerm. Haakon Hansen , formann 2 Marius Rønning, viceformann.
3 Ludv. R. So l berg 4. Ha n s Ko lb erg. 5. La r s Ro l fsen.
Kun Maltextrak t fa br iken
Varamenn : 1. B a k er m K. H H H e rn æ s.
2. J ohan Hans en . 3. Einar N or db y.
E fter va l g enes avslutning rettet foreninge n s fo r ma nn , h r. M. R Ønning , under forsa mlin ge ns st e rk e a pplaus en varm takk til de uttr e d e nde medlemmer av sty ret, d'hrr.
A. Ch risti a n sen (for e nin ge ns m a ngearig e viceformann ) og I. B. Str øm , s a mt til Understøtte ls es k a s sens m a nge år ig e formann , hr. N. J o h a n sen , idet d i ss e herr e rs funksjo n stid var utl øpet og d e a ll e hadde beste m t u ndsl å tt sig for å motta gjenvalg.
D ' h rr . A . Christiansen og N. Johans en takket beg g e fo r behagelig samarbeide i en
Største erfaring
og over 25 års praksis i s ukatfabrikasjon Derfor kan vi garantere at vår sukat er det beste som kan skaf, fes. Ingen baker eller kon • ditor bør nu kj ø pe annet enn nor sk
"GREGORJ" SUKAT
Hans Claussens Fabriker 1902 B ergen 1930
årrekke og ønsket de nye tiltredende lykke til deres hverv
Derefter holdt hr. ingeniør Leif Larsen foredrag: Beretning· om en studiereise våren 1930 til Danmark og Tyskland
Foredraget blev påhØrt med den største interesse av forsamlingen og varmt applaudert. Fra Ålesund.
Hr . redaktør.
Såvidt jeg vet er dette fØrste gang der i fagbladet står naget om eller fra Ålesund
Bakermesternes forening hersteds holdt sin 33. års generalforsamling den 25 . mars s istleden, det er derfor kanskje ikke av veien at vi lar høre fra oss.
Der kunde være mange ting å skrive om,
og kanskje ting av almen interesse fra vårt 33-årige arbeide, men derom muligens senere.
Denne gang skal jeg innskrenke mig til å gi nogen orienterende bemerkninger eller oplysninger om byen, foreningen og generalforsamlingen.
Ålesund, oom ligger her ute ved h avets rike kyst og Øser av dets dybder, kveite, flyndre, storsild, MØre-hyse, og nu i denne tid MØre-torsk, har en befolkning på omkring 18 000 innbyggere . I Ål esund er der 26 bakerier i drift. Av disses innehavere er 17 tilsluttet vår forening , og av disse er omkring halvparten tilsluttet den nye, Bakermesternes Landss a mmenslutning.
Generalforsamlingen var ganske bra besøkt, og der rådet en god forståelse . Til formann valgtes Herman Nilsen istedenfor Kristian Nilsen , der bestemt frabad sig gjenvalg. Øvrige medlemmer av styret er Lars Hofseth (innehaver av Ålesunds elektriske
B E G E N
Harald Madsen
C. Ege & Co.s Eftf.
Telegrafadresse: ~Ekko Bergen
Importeret Hvedemel
Sukker, Sirup, Rosiner, Sucade
Bergens
Meieribolag
Melk, fløte og kremfløte Mottar daglig nymelket varm melk.
Tlf. 1161, Eksp. 2537
BjørsvigsMelforretning
Halfdan Irgens
- Bergen -
an.befaler prima Melvarer fra Bjørsvigs Mølle og lma importert Hvetemel.
MOHR & GIERTSEN BERGEN
Hvetemel, Sirup, Krydder, Rosiner, Sukat, Essenser, Smult . Rikstelefon 0647 k.
Forsøk vor bakerimargarin Conditorvare og Bakerva:i;e
A/s Smørfabriken V IK ING
Bergen
1 H. ter Jung & Co.
Bergen
Alle sorter krydderier, baker~ og konditorartikler
Telefon 3802 Telegr.adr . Jungco
Kontor og lager : Nye Sandviksvei 56 a
Mathiesen & Gjertsen 3/s
Bergen
Pakpapir og alle papirartikler for bakerier og konditorier
Poser fra egen posef abrik.
TELEGRAMADRESSE: VALSEM O'LLEN
TELEF0N:O994 -4354 anbefaler
sine prima Mel varer 6YLAGER
bakeri) , der fungerer som viceformann og kasserer, og undertegnede som sekretær.
Jeg vedlegger en prisliste, der i grunnen er en måler for vår forenings arbeide og som ·jeg tør be inntatt i bladet , hvis De kan avse plass.
Siden det er fØrste gang Bakertidende hØrer noget fra vår forening, vil vi ikke undlate å fremføre en dypfØlt takk til de menn som har stått i spissen for bakerstan- . dens interesser her i landet. Såvel vi i Alesund som de i Tønsberg og andre steder har nydt godt og hØst et frukten av andres arbeide, vi har fått det som i søvne, mens vi sov var der andre som arbeidet, både på organisasjonens og på lovgivningens område, og blandt disse menn står i spissen vår mangeårige hØvding Haakon Hansen, som også vi vil være med å lykkønske på hans 65-årsdag, selv om det kommer noget post festum. Hr. Haakon Hansen! Idet vi Ønsker dig en lys og god livsaften, vil vi si dig
Takk, for tunge tak du tok, takk, for mangen umak og krok,
takk, for du til statsråd, storting gikk , takk, når du av kollega utakk fikk, du gav ei op, du sa ei stopp , fØr dine krefter sa , nu er det nok!
Ålesund den 10. april 1930.
Karl F'lem.
Efterskrift.
Kjære Bakertidende! Jeg holdt rent på å glemme å si dig takk for alt det gode du har tildelt oss, dine lesere , i alle disse år, du har vært og blir en kjærkommen gjest. Velkommen igjen. D S.
Oversikt over kornmarkedet i april måned 1930.
Vi skrev i vår forrige rapport at prissvingningene i mars var mere normalt preget enn tidligere i sesongen og tilfØiet at dette muligens kunde tydes derhen at nivået var nogenlunde innstillet i forhold til situasjonen. Utviklingen i april har stort sett bekreftet dette. Måneden begynte med e n min-
Vi anbefaler vore specialiteter
i bakerisyltetøier: Eplesyltetøi, bringebærsyltetø :, jordbærsyltetøi , sviskemasse, thebrødfyll, aprikosmarmelade, alliancesyltetøi, Regal, Plenar,
Telef 65 Telegr adr «RAUMA " MOLDE Superier etc.
dre stigning , m e n i siste halvdel falt prisene, således at disse gjennemgående k o m ned p å d et lav este niv å for m a rs måned , bortsett fra arg e n tinsk hvet e, som delvis p å grunn av stlgningen i den argentinske p e ngekurs og delvis på gru n n av mindre salgs -
Hvete.
Winnipeg
press har holdt s ig ca 20 / - pr. tonn hØi e r e en n de laveste pr i ser hvortil m an kund e kj1ipe i mar s. P r isbevegelsen i m å n e d ens lØ p vil fremg å a v n e denst åe n de opgav e . som r ng ir noteringene d e n 1. a pril , 5. april tn1fi n edens hØi este pri s ) o g 30 a pril :
pr mai
Chicago pr ma i Buenos Aires · pr. juni
Rug.
Chicago : pr mai
Ber 1in rr. mai
Berlin rug var den 4. april oppe i mark 193 - men e r senere g ått tilbake For hveten har der på den annen side vært en omv endt utvikling i Berlin , idet d en n e ved m ånedens begynnelse var notert i mark 273.og har senere stadig steget og n ådde d en 30. april mark 297 .-. Denne stigni ng sk yldes delvis den tyske tollforh Øie ls e og delvis den såkalte tvangsmaling av tysk hvete , d. v. s. samtlige tyske møller er forpliktet til å bruke minst 50 pct. tysk hvete i blandin gen ved fremstilling av hvetemel.
April har ikke bragt no gen nyheter av betydning for bedømmels e av den kommende hØst Fra Washington fikk man den 10. april den fØrste offisielle r apport med c ondisjonstall fro vinterhveten , rugen og havren pr . 1. april. T a ll e n e var for vinterh veten 77,4 mot 82,7 pr 1. april ifjor For rugen var t a llen e henh o lds vis 82 og 84 ,9 og for havren 71 ,7 og 81,2. P å grunnlag a v disse tall er utby ttet av vinterhveten ans l ått til 550 million e r bus he l s. Det e ndeli ge hØst utb y tt ~ ifjor v ar 578 million er bushe l s Denne ra pport og likeledes en del m eldin g er fra vinterhvetedistriktene om tyk k e i m inedens lØp har imidlertid ikke form ådd å bringe pris e ne op, idet de store beholdnin ger har øv e t et fortsatt trykk. Europa h ar også i april måned kunnet n Øie sig med forholdsvis liten import , og melding ene fra d e forskjellige europeiske land går ut p å at d er
1/ + 30
1103/a C. 1113/8 c . P P 10 15
655/g C. Mark 17 3.5/1 30 30/+ 30
117¼ C. J0 51/4 C 115 7/~ C. lOP/s c. P P 10.35 P P 9 90
69 1/2 c 59 C Mark 18 41/4 b'lark 172 .-
g j en nemg åe nde er gode utsikt er for d en kom mend e hØRt . - Frankrike har fortsatt væ rt selger av h vete og hvetemel i forholdsvis store post er til m eget konkurranse dy kt ig e p ris e r . D eri mot ser det ut som Russland har trukket sig tilb a k e som ekspor tør. Det e r mulig at man fremdeles kan få kj Øpt mindre partier hv ete og muligens by gg, m en r ug a v gamme l hØst skal ikke l e nger vær e å f å.
Med hensyn til marked ss ituasjonen h ar man inntrykk av a t der stort sett er en avventende holdning både hos s e lg ere og kj Øpe r e Den videre utvikling vil helt av h e ng e o.v meldingene fra de fo r skje lli g e kanter om den nye hØst. S å fremt der skulde tilstø te a lvorli ge u h ell et eller annet sted , m å m a n være forberedt på stigning i pris e ne , ide t n ivået n u antagelig m å sies å være innstillet på en normal utviklin g. På den annen sid e er det i kke ute l ukket at nivå e t med en norma l utvikling for den nye hØst kan bli e nd a lavere , og skulde det vise sig at man både i N @rdameri k a og i Europa skulde få en stor hØst , vil man sikkert kunne regne med la ve kor n priser gjennem hele det komme n d e kornår.
Os l o , den 2 mai 1930
Stat ens kornforr etning.
Blikkenslage rm es ter Pettersens tes tamente . (Forts. fr a side 74).
Nu, omkostn ingsk ontoe n : hvor f år man den fra? - Svaret er: Fra bokf Ør ingen.Og n år man har sagt det , så drar håndverkerne et dypt og fortvilet sukk: BokfØring !
G jØr det ikke, ti her er vi ved et punkt av aller største betydning.
2) Der ligge r nemlig en feil opfatte ls e til grun for den miskre ditt bokfØringen er kommet i , og det er denne , at bokfØring er kjedsommelig. - Det er galt! De r i ktig fØrte bØker er en roman , en ytterst interessant roman. Og selv om håndverkerne innve nder: «Men vi skriver ikke romaner,» så svarer jeg: «Få bare en eller annen bokho lder, din datter , din hustru eller en an n en til å f Øre dine bØker . - Men da romanen dreier sig om dig og ditt, s å bØr du kunne lese den og forstå den! - Du må a lts å l æ r e bokfØr·ing. - P røv en dag å lese en side ned, det e r uhy re intere s sant. Je g taler her av erfari n g, fo r der finnes neppe en mere omfatten de bokfØring enn den Teknologisk Institu tt har og må ha. Det er nemlig b Øker f Ørt for 6-8 avdelinger , der hver for s ig optrer som en forretning, og jeg kan derav l ese, fo rutse , skjØnne o s. v. hvorledes de t gå r - Jeg har rett! - - Men så spør D e m i g : Hvorav kommer det da at bokfif}ring er k ommet i slik miskreditt? Svaret er: Det v il et v erktØi alltid, som ikk e faller godt i hånd e n .
;;;;==='llllllllllllllllllllillllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllll lllllllll llllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllll~
Anskaff Hønefossovn!
Fors la g, Beregninger og Priser på elektriske Bakerovnsan l egg utfører A/ s Hønefoss
Elektriske Bakerovn• og Maskinfabrik
Kontor: l<onowsgt. 9, Oslo.
Telefoner: Te l egr adr.: 81 473, 82 582, 82 282 «MUSCULUS» Oslo
§fillllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllUIIII
Og den bokf Ørin g, der som regel stilles an eller anbefales, ja oven i kjØpet meget oft e fØres - de tilstedeværende stadig undtagne - stammer fra h a ndelen - er ene handelsbokholderi, ikke engang tillempet til, for slett ikke å ta le om skapt for h å ndverket , som vår er det. -
3) Vår bokfØring er for omfattende, blir det sagt! - Det er mulig at den for den e nkelte er for omfattende, men s å kan man jo stryke de konti som gir oplysninger man
I
Høiesteretsadvokat E. Malm I
Karl J ohansgt. 27, Oslo
Procedure for alle retter. Øko• nomiske ordninger. - Formues • bestyrelse. Eiendomsomsætning.
THORVALD GRAN Ysl
Etableret 1892
TØNSBERG Telegramadr GRAN
KOLONIAL, MEL & BAKER VARER ENGROS
TELEFONER : NR 80 - 318
ikke trenger til - eller vil undvære -, men ikke flere. Ti en bokfØring ska l gi de nØdven di ge oplysninger, eUers duer den ikke!
So m a lltid på Teknologisk Institutt er det fagmanne n der bØr ha ordet; for å bedr e kalkulasjonen må d er tre faktorer til: en dreven kalk ul ator, en bokho ld er og - en agitato r
De hører i Øieblikket på den siste og skal ganske kort hØre de to andre bakefter - - Jeg slutter nu, idet jeg gjØr opmerksom på, at henne i Borgergate er onke l s skiit tatt ned. Hans arving er jo selv blikkens l ager og en dyktig liten fyr. Jeg tror at han vil ha hell med sig. For jeg så forleden, at han hadde fått grandonkels gamle sk ilt op og fØiet til bakefter: «EfterfØl ger», og så ganske sm ått nedenunder med røde boksta ver: «Inn eha ve r K. K. Petersen»; han hetter nemlig Karl Kristian Petersen. Det skulde g l ede mig, om grunn leg gerens «S. N. P.», «stor e nok priser», efter de triste erfaringer med sin sønns «F. S . P .», «fo r små priser », nu kunde få en opreisning g j ennem efterfølgeren K. K. Petersen, h vis forbokstaver jeg l eser: Kan kalkulere Petersen!
0. M. TANNE
Høiesteretsadvokat
Tele fon 13 12 7 Grænsen 17, O sl o
Norsk Bakertidendes ekspedisjon er nu flyttet til nye lokaler i Munkedamsveien 3 b , 2 . et asj e , Telefon s om før: U320 .
Redaktør: In ge n iør Leif Larsen
MOS.S AKTIEMØLLER
navnet er landskjendt.
Vårt hveteblandede rugmel er også lands~ kjendt. -~ Byens og distriktets beste bakere bruker det.
Jf7dS4'-MllJi
PATENTERTE BAKEROVN
Konstruert for ele\d:risk, gass, olje og vedfyring, · er den eneste i sitt ·slags.
Transportabel mindre baker og konditorovn.
Grisleovn muret og transportabel.
Raskeskap ( egen type) Dampkjeler.
Varmtvannbeholdere.
Forlang prisoverslag og referanser.
Johs. Finboruds ·Eftf.
{F. K. Finborud)
Bernt Ankers gt. 6 - Oslo.
Telefoner :
Kontoret 24 391 • Lager 10 187 , Bolig 59 020
er ikke bare godt - eller bedre men det bedste til WIENERBRØD og BUTTERDEIG.
11111111~1;1~~1~1:111111111111111111111~1~;:t~l~IIIIIIIIII
til chokoladeovertrek til smørcreme 111111111111111111111111:_illllllllllllllll~lilillllllllllllllll:_illllllllllllilllllltllll til røreting og skjærebrød ii11111111111111111111111111111111111111111111IT 16 liter - T y pe A - 3 ltastighcter
piske::, røre:: og deiglegg:: nin gs maskiner Type B
4 hastighete\ 1 størrelser 20::27 ~40 og 80 liter.
ENEFORHANDLERE FOR NO~GE: HEYERDAHL &. CO. A/s
Etablert 1872 OSLO Tdef.: 12759 - 15046 Jernba netorvef 11