rets landsmøte i Trondheim blir vel det mest egenartede landsmøte i Bakermestrenes Landsforenings historie. Denne gang vil nemlig landsmøtet bli dominert av spørsmålet om en sammenslutning av Norges Conditormestres Landsforening og Bakermestrenes Landsforening. Derfor holder også NCLF sitt ekstraordinære årsmøte samtidig med oss, og vi får på denne måte sannsynlig hele tre former for landsmøte. Nemlig Bak ermestrenes Landsforenings ordinære årsmøte, NCLF ' s ekstraordinære landsmøte og når sammenslutningen blir bestemt, et konstituerende møte for den nye sammensluttede forening
Møtevirksomheten på de tre dagene landsmøtet skal vare, fra 25 til 27 mai, blir derfor ganske aktiv, og sikkert meget interessant. Men ved siden av møtene vil det også bli stor aktivitet i Trondheim i disse dagene. For en hver som kjenner trøndernes gjestfrihet, og deres enestående arrangementsevne rett, så kan man ikke et øyeblikk tvile på at det blir begivenhetsrike dager. Det er 10 år siden vi sist hadde vårt landsmøte i Trondheim og mange vil vel fremdeles minnes de begivenhetsrike dager man da hadde. Trondheim har jo en hvis klang i norsk lynne. Det er jo kroningsbyen - med Domkirken. Og la oss derfor håpe at de anstrengelser som nå gjøres for å få en sammensluttet forening, også skal krones med hell.
Å presentere Trondheim som by, skulle vel for de fleste være unødvendig. Domkirken er jo det sentrale, og alltid levende interessant å se. Men de har jo også Høyskolen, som er et samfunn for seg selv, i byen, med sitt egenartede studiemiljø. Her finnes gamle broer og nye
broer over elven, som forbinder øst- og vestsiden. Statuer som man kan beundre, hvor Olav Trygvasson, nok troner høyt på sokkelen. Skulle man få noen øyeblikk ledige, så er jo Munkholmen et historisk minne, og Rekve et interessant museum, hvor man kan få ideer om musikklivets utvikling. Men, la meg med en gang si, det blir vel ikke så store muligheter til å få plass til annet enn det som er lagt under arrangementskomiteens timeplan.
Vi har fått sjansen til å kikke litt på det program som trønderne har lagt opp, og kan fortelle at det blir teateraften i Trøndelag Teater, hvor «Tolvskillingsoperaen» skal oppføres . Det blir møte på Prinsen Hotell, og på Britannia Hotell, med lunsjer både for damene og herrene. Til slutt Landsmøtemiddagen, i Palmehaven på Britannia Hotell.
Damene skal få se ett av Norges største og mest imponerende pølsemakeri og slakterianlegg - og dertil få en omvisning på Erkebispegården og i Domkirken. Så tiden skal nok bli b e lagt for de tre dagene oppholdet varer. For en hver som akter seg til Trondheim i disse dagene, og det håper vi blir mange, så kan vi trygt si at de vil møte en gjestfri by, en vakker omegn, og et glimrende vertskap, som vil gå sammen om å gjøre Landsmøtet til en like minnerik begivenhet som den var for 10 år siden. Så ønsker vi vel møtt til det hyggelige Landsmøtet.
AD
Program
og innkallelse til
Bakermestrenes Landsforenings 35. landsmøte
HOTEL PRINSEN, TRONDHEIM
Tirsdag 26. og onsdag 27. mai 1964
SAKSLISTE : 26. mai 1964.
1 Valg av to møtedeltagere til å undertegne protokollen.
2 Beretning om Landsforeningen s virksomhet siden forrige landsmøte.
3 Regnskap for 1962-63 for : 82 a. Bakermestrenes Landsforening , samt disponering av overskuddet.
b Understøttel s e s ka ss en c Særfondet d. Reisekassen . e. Revisor og kontrollkomi tee n s b e r e tn ing f. Norsk Bakertidende
4. Forslag om sammenslutning av N C.L.F og B.L.F.; samt lov for den nye forening
5 . Valg av: 4 styremedlemmer. 2 varamenn
27. mai 1964.
Konstituerende Landsm ø te de n s a mm e n s luttede forening
1. Valg av dirigent .
2 Valg av to møtedeltakere til å undertegne protokollen.
3 Melding fra N C.L.F. og B.L.F om vedtak vedrørende sammenslutningen.
4. Melding fra N.C.L.F. og B.L.F. om utfallet av valg til styret.
5 Valg av: Formann og Viseformann .
6. Fastsettelse av kontingent for kommende periode, samt budsjett for 1964-65
7. Reise og diett regulativ for styret , representantskapet og delegerte i kommende periode.
8. Eventuelle forslag.
Oslo, 21. april 1964.
BAKERMESTRENES LANDSFOR E NING
Kaare Nordby , Formann A. d e C. Dawes D i r ektø r
Medlemsmøte i Oslo Bakerlaug tirsdag den 7. april
i Oslo Håndverk- og Industriforening , Rosenkrantzgaten 7 , i Laugsalen.
Disponent Stovner redegjorde om sveisning og krympepakning av plast for brød og kaker
Direktør Per Agnalt orienterte om Brød - Fakta' s arbeidsprogram, og viste lysbilder om br ø det ho s kjøpmannen - med kommentar : « Pr es entere s brødet riktig? »
Etter møtet var det felles s pisning
Eksempler fra vårt leveringsprogram:
3 typer eltemaskiner i tilsammen 8 forskjellige størrelser
er verdenskjente
Li te n eltemaskin
ROTEX RK 10 S, kjørbar, med avtagbar eltekar for 13 kg melinnhold
2 Hurtigeiter
ROTONDA 35 S og 50 S med 4 eltemetoder , 2 hast igheter , kjørbar , 2 stø rrelser for 35 og 50 kg me linnhold
3 Hurtigeiter ROTON DA 75 S og 100 S som ovenfor , men med kjørbart eltekar , 2 størrelser for 75 kg og 100 kg melinnhold
4 VIENNARA , robust eltemaskin for tunge deiger og store krav 3 størrelser for 150 kg , 250 kg og 300 kg melinnhold
Vi leverer fullstendig bakeriinnredninger! FORLANG BROSJYRE NR. F 1954
WERNER & PFLEIDERER
Martin Smith-Sivertsen 60 år
Den 29 april fyller en av Landsforeningen s mest markante skikkelser - Martin Smith-Sivertsen - 60 år.
Det skal vel godt gjøres å presentere en mann av Martin Smith - Sivertsens støpning, bedre enn han selv evner å gjøre det, når han opptrer i forsamlinger. Så impulsiv og dynamisk som han trer frem for sitt publikum, slik står han også for en hver av sine venner Han elsker ordet, og er en ordets mester - og han har denne eiendommelige sj armen som stråler ut fra alle impulsive mennesker. Det er derfor så karakteristisk hvor lite årene har satt sitt spor på ham. Noen grå hår ved tinningen er det ytre kjennetegn. I det indre finnes ingen. Han brenner med samme glød for sine ideer, i dag som for 20-30, ja nær sagt 40 år siden.
Det var Bergen som skapte ham , det er Bergen han markerer ved sitt lynne Til bakerfaget kom han jo tidlig - i og med at hans onkel drev ett av Bergens største bakerier Men forholdet ville at han også skulle komme til å bety noe i bakerlaboratoriet ved Statens Teknologiske Institutt , hvor han i mange år fikk kontakt - så v el med læ rlinger, svenner som bakermestre Det førte ham inn i den reelle organisasjonsoppbygningen og organisasjonslivets ideer og tanker , som besjelet ham , og besjeler ham sterkt den dag i dag
Under rasjoneringsperioden var ha n jo en meget interessert mann i deltagelsen av oppbygningen av rasjoneringsproblemene og systemene. Ved siden herav var han jo en ypperlig pedagog , en underviser av rang , som ikke lot noen av sine elever få
tid til å sovne under forelesninger, og jeg kan som samtidig lærer med ham , bekrefte at han var sine kulls store favoritt blant læ rerne
H a n s onkel, H er mann Smith -S ivert se n , begynte å trekke på årene, og trengte mer ungdommelig og mer pågangsrik kraft til å gå inn i bakeriet. Han fikk da sin -nevø tilbake til firmaet - og Bergen. S å ble han da bedriftsherren for det store bakeriet , men ga ikke opp sine mange intere sser i organisasjonen. S å lede s at han er i styret i BLF, han har vær t medlem av representantskap i BLF i mange perioder , og sist - men ikke minst - i en rekke år har han også væ rt visepresident i Norges Håndverk- og Industribedrifters Forbund - hvor han har nedlagt seg store fortjenester. Særlig var han sterkest engasjert i ombygningen av Norges Håndverker Forbund - for noen få år siden. I vår Landsforening er han med som grunnlegger av kalkulasjonssystemene og bokholderis ystemet - for bakerne Han var også initiativtager til at Landsforeningen fikk sitt eget kontor. Ellers har han i stort og små tt vært det våkne øye, og den verdifulle impul s til meget av det som har fulgt Bakermestrenes Landsforenings utvikling.
Ja , det var fagmannen og organisa sjo nsmannen - men Martin Smith-Sivert sen er jo langt mer , han er et menneske med et utall av interesser. Både på de humanitære plan , og når det gjelder ideer og tanker for alt som rører seg i livet og i tiden. Røde Kors har stått hans hjerte nær Han har ogs å høyeste æres tegn fra denne forening. Han er en elsker av boken, han er en elsker av god kunst i en hver forstand.
Alt i alt - som organisasjonsmenneske - som fagmann - som privatperson, et overskuddsmenneske , for hvem intet som rører seg i livet, er uvedkommende. Han engasjerer seg i alt som faller i hans vei.
Livet er rikt for den som finner de rike tanker. Livet er verdifullt for den som finner verdiene. Martin Smith -S ivertsen er som menneske rik og verdifull. Når øyeblikkets impuls l øper av med ham , kan h an gnistre. Det er så - men, så kan også hans hjertelag varme når det er noen som trenger ham
Som' talsmann for « Norsk Bakertidende » s lesere kan jeg gratulere ham med innsatsen hittil og ønske h am alt godt for årene som kommer Og som venn har j eg også en takk å si for mange års vennskap og samarbeide
A. de C. Dawes.
TIPE tralleovner
De mest effektive
o vner for ALT brød
som bakes på plater, sammenskjøvet og fr istående brød, f ormbrød, småvarer, kaker, tørkebrød
Levert til 100 bakerier i Sverige, Danmark og Norge.
Tl PE'S TRALLEOVN
REVENT
skjærer radikalt bort tidskrevende arbeide og betjenes med to enkle håndgrep.
Hvordan? Jo , De kjører inn HELE trallen i ovnen og stiller i nn tidskontrolluret på ønsket steketid Når tiden er ute , ringer en klokke og De ruller hurtig og lettvint trallen ut av ovnen Brødet går fra oppsl a g til ekspedisjon i samme tralle , uten
TIPE REVENT
TIPE REVENT
omplassering. Det er lett å tenke seg hva dette sparer på en arbeidsdag På ca 6 m2 kan De plassere en Tipe tralleovn som rommer 40- 60 plater, eller mer
Et pålitelig termostatsystem sørger for nøyaktig varmeregulering
Innebygde dampapparater. Spesial-traller bl.a for sammenskjøvet brød.
sparer tid, arbeide, brensel, plass. For olje, gass eller elektrisitet. Lettvint regulering av ønsket temperatur.
TIPE 's konstruksjon er banebrytende - en fullt uteksperimentert ovn i førsteklasses utførelse.
har reversible luftstrømmer - forutsetningen for jevn bakning. Ingen vending av traller eller plater. Se TIPE i drift og bli overbevist.
Husmorbrødet i ny utgave
Br ø d er ikke fetende mat, sier bakermester Bekkevold i Gj ø vik Husmorlag .
Under det siste møte i Husmorlaget i Gjøvik ga bakermester Wilhelm Andresen en inngående oversikt over de kornsorter som nyttes til brødbaking og den formaling som brukes til de forskjellige sorte r.
Bakermester Erik Bekkevold tok for seg melet og bakingen av brød og gjennomgikk de forskjellige brødtyper Brødet misbrukes , sa Bekkevold bl. a for det brukes oftest som et underlag for mer eller mindre pålegg. Dette er feil, sa han . Brød er et næringsmiddel og det er ikke noe i at man legger på seg av brød Verre er det ofte tykke smørlag man bruker mellom brødet og pålegget.
I sydligere land bruker man brød til alle måltider , og det merkelige er at her har man praktisk talt ingen med hjerteinfarkt og beslektede hjertesykdommer. Men så bruker de olje i stedet for at vi bruker herdede fettstoffer på brødet.
Han kom til slutt inn på det meget omtalte husmorbrød som fra først av ble bakt etter en oppskrift fra Norges Husmorforbund Denne oppskrift egner seg ikke til massefremstilling og man har nå kommet fram til en ny type som bakes av rug. Nettopp rugen gir brødet dets gode smak , noe s om alle som har spist det nye brød , vil være enige i
Etter demonstrasjonen var det anledning til å stille s pør s mål til de to bakermestre , og mange av husm ø drene var da fremme med sine problemer. Bl. a. kunne Bekkevold fortelle at i alle brødsorter hvor det v ar nyttet hvete , v ar formalingen meget høy Og han anbefalte på det varmeste å prøve det nye rugbrødet som er kommet i handelen under
ESSENSER
navnet husmorbr ø d , noe helt annet enn det første vi hadde på markedet
Ovenstående utmerkede referat fant vi «Velgegeren » , Gjøvik , og vi gjengir det som et eksempel på hva bakerne kan gjøre for å vekke oppmerksomhet omkring brødet og gi husmødrene riktige informasjoner om dette utmerkede næringsmiddel.
Bare på -ett enkelt punkt, omtalen av husmorbrødet , vil vi gjerne utdype teksten som kan være litt snau og derfor muligens kan misforståes : Det er riktig at man nu kan lage sitt husmorbrød med rug, og den kan brukes både som sammalt og fin - det kan for eksempel gi et utmerket og velsmakende brød om man bruker natthev av blandet siktemel. Av hen syn til bakeevnen vil man i praksis alltid bruke blandinger av rug og hvete, men blandingsforholdet står det bakeren fritt å velge Det eneste han må passe på er at summen av sammalte sorter , rug plus hvete , må være 73 prosent av melblandingen slik som deklarasjonen lyder på. Fra flere hold har vi forøvrig fått høre at de bakere som har funnet frem til en god kvalitet av sitt husmorbrød kan melde om stigende salg
Frøbrød forkastelig mat?
Under overskriften : « Uthulede frøbr ø d er forkastelig mat » , brakte « Sandefjords Blad », den 18 mars , et referat fra foreldremøtet i Sandefjord folkeskole Til min forbauselse leser jeg i artikkelen : « Elevene bruker lommepengene til innkjøp av frøbrød som hules ut og som fra tannlegehold ble betegnet langt mer kariesfremmende - enn f ek s. en melkesjokolade. Frøbrød kommer inn under kategorien : slikkerier Det er ventet at skolens ledelse vil tillate frøbrød beslaglagt. Boller, kjeks
SPAR ARBEIDSKRAFT
Automatisk brødoppslag
KEM PER brødoppslag arbeider
selv stendig - sikker på alle
d ei ger - maskinene er kjørbarespa rer plass - og rimelig i an skaffelse .
De får den mest positive utt alelse fra Deres kollega, so m har dette anlegget.
KEMPER transportable anlegg med 2 hastigheter
MODERNE MASKINER LØSER DERES PROBLEMER
FORM - TEKNIKK - KVALITET
B~ØKN UNIVERSALMIXER
hvis konstruksjon og egenskaper alle vil bli begeistret for.
Trinnløs gear gir Dem muligheter selv å bestemme hastigheten og gjør maskinen ypperlig og velegnet både som pisker og elter.
Leveres med og uten hjelpetrekk for mølle etc.
Leveres i størrelsene 15, 17, 40, 60, 100 og 150 liter.
og loff - i det hele tatt hvitt brød, er det mest usunne barn kan spise.»
En slik salve mot en brødvare synes jeg ikke kan stå uimotsagt. Det kan heppe herske tvil om at mellommåltid-spising, ikke er av det gode. Fra tannlegehold hevdes sikkert dette med rette. Men, derfra til å gå så langt som denne karakteristikkfra tannlegehold - er vel å skyte langt over målet. Jeg har også forelagt uttalelsen for en av våre aller fremste eksperter på området, professor Nicolay Eeg Larsen , ved Odontologisk Institutt, som betegner uttalelsen som helt misvisende Brød er sunn mat , og kan ikke på noen måte karakteriseres som kariesfremmende .
Man kan jo også stille seg spørsmålet om karies er mer fremtredende i land som England og Amerika - hvor hovedbrødet jo kun er hvitt brød, bakt av finsiktet hvetemel. Står disse land dårligere i bildet, enn f.eks. Norge? A betegne frøbrød som slikkerier, kan vel ikke være veloverveiet. Frøbrød er jo en brødtype bakt av hvitt mel - hvis hovedbestanddel er hvetemel og litt fett, samt melk, og har ikke noe med slikkerier å gjøre.
Det vil være hensiktsme ssi g om tannleger, før de gikk til offentlig uttalel se om s like s p ørs må l , satte seg bedre inn i emnet enn det tydelig er tilfelle nu, slik at publikum fikk korrekte opplysninger om de ting som det blir uttalt noe så nedsettende om , uten faktisk reell bakgrunn .
A. de C. Dawes , Direktør i Bak e rme strenes Land sforening
Vi er hjertelig enig i den korrek s so m direktør Dawes fant det påkrevet å gi den som hadde innrykket det omtalte inserat i « S andefjor d s Blad ».
Tvert imot vil vi se det som en s tor fordel om skolebarna i større utstrekning bruker s ine lommepenger til brød istedenfor til sterkt s ukkerholdige slikkerier , som etter all erfaring må ansees som hovedårsaken til tannråtens herjinger. Når vi har tatt dette inn i «Bakertidende » , er det i h å p om at bakerne hver på sitt sted står p å va kt mot den slags misvisende uttalelser og rapporterer dem til BLF's kontor eller undertegnede , så de kan bli behørig imøtegått.
Red
HASTER
HASTER
Grunnet innskrenkning i vårt produksjonsprogram tilbyr vi Dem et
Komplett tørkebrødanlegg
fra en av de beste Zwieback- og honningkakefabrikker i Nederland.
a) 1 Bakerovn - Fabr. «DE BOER» , lengde 12 meter
b) 1 Bakerovn - Fabr. «DE VUURSLAG», lengde 15 meter
c) 1 DERBY automatisk deig-deler og rundvirkemaskin : Fabr. «Winkler»
d) 1 INFRA gjæringsbane foruten kjevlebane og oljetrykkapparat.
e) 450 bakeplater for 40 former samt 10 vogner med svingbare hjul.
Dessuten er vi også villige til å overlate eventuelle interessert reflektant vår arbeidsmetode og våre resepter, og det er også mulig å få anledning til å benytte vår firmabetegnelse.
På grunn av plassmangel er snarlig avgjørelse ønskelig
Brev sendes, om mulig på tysk, under: mrk. nummer: 4 - 11826 til annonseburo:
VAN DER WAAL PUBLICITEIT
Proveniersplein 4 - ROTTERDAM • 4 - HOLLAND
Lett på lokketså finner De hemmeligheten!
Så lett, så sprø, så fin butterdeigs-bakst får De bare med Konditori mar'1 garin !
, A/S Marga r incentralen Spesialvaren for butterdeig l
BRISTOL matfett fra BORGAR
smørkrem
Bristol matfett er laget av de fineste råstoffer for å få frem den høye kvalitet De krever som fagmann
Bristol matfett er spes i allaget for smørkrem
Bristol matfett g i r en lett og delikat smørkrem som smelter på tungen
BRISTOL MATFETT
Nye erfaringer med mugghemn1.ende midler
De ferdigpakkede bakervarer h ar sti lt økende krav til holdb ar h et, og tendensen til muggvekst p å de pakkede varer er blitt et problem for mange. Dette problemet lar seg ikke til[ redsstillende l øse uten aktiv m edu irknin g fra bakerens s ide Når vi har under stre ket d et te , s kylde s det at de kjemiske mugghemmende midler vi har adgang til å bruke ikke kan hind re muggveksten, men bare forsinke den i større eller min dre grad. Det er derfor avgjørende at baker varene før de pakkes behandles så hygieni sk og renslig so m mulig for å holde den uunng åe lige muggsmitte nede på et minimum.
All slags mugg forplanter se g gjennom de såka l te sporer, som kan lignes med mikroskopiske frø. De finnes i støv og i luft, og natur l igvis mest i dårlig rengjorte lokaler h vor mugne varer har ligget . N år sporene s lår seg ned p å en egnet grobunn , det vi l s i en matvare s om har tilstrekke lig fuktig overflate , gror de opp til n ye muggkolonier som raskt brer seg og til slutt smelter sa mmen ti l en «s kog » av mug g over det he le.
P å t ørr e fl at er gror muggen ikke , og derfor ser vi at s ideflatene på sammenskjøvn e br ø d lettere mugner enn den g la tte , tørrere overskorpe. Men også på denne k an muggen gro hvis den blir fuktig. I en del av den moderne pla s temballa sje får vi en slik fuktig atmosfære som direkte understøtter muggvek s ten, og sæ rlig ille blir det hvis brødene pakkes før de er helt avkjølt. Vi kjenner en del tilfelle i påsken, h vor kundene klaget over at feriebrød som var pakket va rmt i plast mugnet på kort tid. I d en første , h ektis ke tid b le ogs å en hel del husmorbr ø d ø delag t av mugg av samme årsak, noe som nok har medvirket til å bringe husmorbrødet i ufortjent miskreditt.
Emballa s jen har nemlig ganske stor innflytelse p å de pakkede varers holdb ar het mot mugg. Alminnelig pap i r er porøst og s lipper straks vanndamp igjennom. V are ne tørker ut , men de mugner ikke lett. Cellofan s lipper til en viss grad også vanndamp igjennom, enda den ser helt tett ut Ved flere dager s l agri ng i cellofanpakning får man et visst vekttap, men tenden se n til mugning er ikke så utpreget. Polyethylen derimot er ganske t ett mot vanndamp, og pakningene letner neppe ett gram ved en uke s lagring Derimot er de sterkt utsatt for mugg h v is de ikke er omhygge l ig behandlet
Ennu et moment h ar bet ydni ng : Muggen vokser
ra .i t!I~A i 3 .~ ,', 1
Whirlcool
- en NY saffkjøler
De bør saf se på!
Enhan dsbe tje nt ta ppe kra n g ir raskere serverin g
Moto rdekslen e er enkle å d e mont e re fo r vask og vedl ikehold
Beh old er fo r sa ft e r utfø rt i acr y l- pl ast, kj ø lesy lin de r og rø rve rk i høyg lans po ler t rustf r itt stål
Rol igg å ende rø rv erk g jø r kj øl eren ideel for b å d e saft og melk
Kjø le re n er ins p iser t o g godkjent av el.verk o g he lsemy nd igh e te r
Tekniske data : Kapas it e t 26 liter
Høy de 61 cm, b re dd e 4 0 cm, d ybd e 43 cm 1/ 5 HK se a l un it, ter mos tat utsty rt FRIGOTERM /Whirlcool melkekjøler stimulerer kjøpelysten - året rundt
Fyll ut kupongen - e ll er ri ng om nærmer e opplysn ing er
b e t y d e lig l a ng s omm e re ved lav e temperatur e r . Kj ølig oppb ev aring k a n derfor forleng e holdbarheten m e g e t ves entlig .
Ser ma n bort fr a p a piret, blir v alget mellom cellofan og polyeth y le n en avveining av h v a s om teller me s t , uttørring eller faren for muggvekst , og la det være sagt at h v is man iakttar all mulig renslighet, lar v arene dampe fr a seg før pakkingen og ikke lagrer dem unødig v armt, kan faren for mugg v ekst holdes innen rimelige grenser også v ed polyethylenpakking, men det krever som sagt bakerens aktive med v irkning å overholde disse betingelser .
I noen år har det v æ rt tillatt å bruke sorbinsyre og propionater som mugghemmende midler , i mengder p å henholdsvis 0 ,2 og 0,5 prosent av melets vekt De har tidligere vært prøvet på B akerlaboraetoriet , og resultatene var at begge ha d de en viss hemmende virkning , mens de stod nokså likt i sin virkning hvis begge ble brukt i de angitte maksimaldoser.
Høsten 1963 ga Helsedirektoratet tillatelse til at en gruppe konserveringsmidler, kjent under samlebetegnelsen parahydroxybenzoesyreestre , også kunne brukes som mugghemmende midler i mengder på opptil 0 , 1 prosent av melets vekt i baker- og konditorvarer. Det finnes flere typer av disse estre , tilpasset forskjellige slags næringsmidler, og et par av dem er også oppført som særlig egnet for brød
Bakerlaboratoriet hadde interesse av å prøve disse nye midler , og forhandleren stilte velvillig prøver til rå d ighet Det ble lagt o pp en prøverekke som samtidig skulle belyse flere spørsmål, nemlig en sammenligning av de to preparaters virkning , tilsetningsm å ten for preparatene, og dessuten å vise hastigheten for muggveksten ved sterk og svak smitte, og ved pakking av brødene henholdsvis i cellofan ( som slipper noe vanndamp igjennom) og i polyethylenfilm ( v anndamptett) .
Ifølge foreliggende engelske forskrifter skal preparatene løses i vann og tilsettes deigvæsken, men da det ene var lite oppløselig måtte man koke det opp med hele vannmengden og kjøle den av før deiglagingen For å unngå denne tungvinte fremgangsmåte ble det derfor prøvet også å til s ette stoffene i pulverform , godt b landet i melet.
Det ble laget grovbrøddeiger av sammalt rug og
h ve t e, t ilsat t h veteme l til 30 pro sen t in n h o ld , t o for h ve rt av d e to prep a r a t e r s om ble til sa tt henhold sv is s om pul ve r og oppl øs n ing , og d er til en kontroll p r øve ute nnoe mugghemm e nde m iddel. Br ø dene ble b a kt s ammenskj øv et , og for å få s terk infeksjon ble begge sideflater på noen brød av hver b a kning strøket med vann som var utrørt med mugg . De ø vr i ge brød fikk ligge til avkjøling på bordet i et rent lokale , bare utsatt for den «naturlige » luftsmitte. Både sterkt og svakt smittede brød av hver deig ble pakket henholdsvis i cellofan og plast , og fikk ligge i et rom ved ca. 22 °. Brødene ble inspisert daglig , og mugg v eksten uttrykt ved følgende skj ø nnsmes s ige grader ing :
0 Ingen mugg
Små, spredte kolonier
2 F lere , godt synlige kolonier
3 Temmelig tett muggvekst
4 Helt o v ergrodd
Resultatene er sammenfattet i tabellen.
Antall døgn
Prep. A } bl. i mel
Prep. A } oppi. i vann
Prep. B } bl. i mel
Prep . B oppi. i vann
Ingen tils. } }
Prep. A } bl. i mel
Prep. A } oppi. i vann
Prep B } bl. i mel
Prep . B } oppi. i vann
Ingen tils }
Sterk muggsmitte 3
Cellofan 0
Plast 1
Cellofan 0
Plast 0
Cellofan
Plast 2
Cellofan 0
P last 2
Cell o fan 3
Plast 3
Svak muggsmitte.
Cellofan 0
Plast 0
Cellofan 0
Plast 0
Cellofan 0
Plast 0
Cellofan 0
Plast 0
Cellofan 0
Plast 0
et kvalitetsp rodukt til glas erin g av kake r og is.
T a ll e ne v is er for det før s t e h v or meget det har å si at mugg s mitten f ø r p a kk ing blir så liten som mulig. D e n f ø rste s y nlige mugg opptr å dte allerede e tter tre dager n å r s mitten v ar sterk , og hadde br ø dene væ rt pakket varme eller ligget v arme r e ville den kommet ennu tidligere, til tross for de mugghemmende midler. En v iss hemning har disse imidlertid gitt , hvis man ser på rubrikken for de prøver som ikke hadde f å tt noen beskyttende tilsetning
Ved svak smitte holdt alle i tre døgn selv om ingen preparater var tilsatt , og etter fire døgn v ar ennu de fleste muggfri.
Sammenligner vi de to preparater A og B , sees at preparat A jevnt over hadde en noe bedre v i rkning enn B . Med hensyn til tilsetningsmåten sees at man nok vi l f å den største virkning hvis man løser opp det mugghemmende middel i vann før det tilsettes deigen , men selv om det blandes tørt i melet gir det en ganske tydelig virkning. Denne fremgangsmåten vil nok de fleste bakere finne mest praktisk, så meget mer som det beste av de to preparater er tungt oppløselig i vann
Endelig kan vi trekke visse slutninger om de to innpakningsmaterialer cellofan og polyethylenplast. Det er tydelig å se , særlig ved lengre lagring av de svakt smittede brød , at mugningen inntreffer hurtigere og vokser sterkere i den vanndamptette plastpakning enn i cellofanen som tillater en del a v den innestengte fuktighet å slippe ut .
Som konklusjon på artikkelen vil v i fremholde at det for tiden ikke finnes noe mugghemmende middel som kan gi innpakkede bakervarer full beskyttelse. Riktig anvendt kan de imidlertid sinke muggens fremkomst et døgn eller to , men for å mestre problemet er en gjennomført renslighet i bakeri og pakkerom en ufravikelig forutsetning. Dertil må brødene ikke pakkes før de har slått av seg dampen og er avkjølt og de bør lagres så vidt mulig i kjølige rom.
Lovhe/ alte steketider
I d e t ko mm uni stis k e Ø s ttysk lan d h a r man diverse lo ve r og forordn inge r p å næringsmid d e lo mr ådet , som s kal si kre en ø konom is k fr e ms till in g av kvalitet s- og helseme ss ig rikt ige m a tvar e r En a v disse omfatter bakerv a rer , og den e r n y lig komm e t i re v idert utgave Den skal væ re tilpa ss et teknikkens nyeste ni v å og tjener som ledet rå d , tekn isk retning s linje og an v isning for b a keriindu s tr ien. D et er fa s tsatt v isse stand a rder , s om ikk e s kal hemm e frem s krittet , men sikr e at produk s jon e n ikke ø kes p å bekostning a v k va lit e ten.
Ett av de felter forordn i n ge n s lå r n e d p å er s teketidene for brød Grunnen til dette e r a t li t e n kapasitet eller kravene til øket produksjon har ført til at steketidene har hatt tendens til å krype nedover , inntil 20 prosent under det som a nsees som det beste og det som forordn ingen nu krever .
For at man ikke skal v ære i t v il gir forordningen først en def i nisjon av det som kommer inn under begrepene brød, spesialbrød. delikatesse og d ietbrød, og omtaler særskilt alle de br ø dsorter som for tiden tillates fremstilt for salg. og h v ilke meltyper som skal brukes til de enkelt e s orter . Videre får man vite hvordan man skal g å frem for å få tillatelse til å fremstille spesialsortene Pumpernickel og knekkebrød er unntatt , d a de skal dekke s av egne standarder Som vi ser , er det ikke stort spillerom for det pri v ate initi a ti v .
En egen paragraf oppstiller kra v ene til k v aliteten av råstoffer , tilsetninger og hjelpestoffer
Det interessanteste er imidlertid de oppførte minste t illatte steketider for de forskjellige brødtyper Det heter seg at disse er oppstilt på grunnlag av vitenskapelige undersøkelser, og at de ikke under noen omstendigheter må under s krides , selv ikke om det skulle ha økonomiske konsekvenser . Det må ikke forekomme at brød ved den statlige autoriserte prøvning ikke oppfyller de k v alitetsmes -
MUGGHEMMENDE MIDLER
Parahydroxy-benzoesyre-esterne er mugghemmende midler som av Helsedirektoratet er tillatt anvendt som tilsetningsstoff for næringsmidler under gruppe V ( Baker- og konditorivarer) i mengder inntil 0.1 gr. pr. 100 gr. mel.
Denne gruppe omfatter produktene av type NIPAGIN A2 , NIPAKOMBIN A2 og NIPAKOMBIN B, som leveres utelukkende av NIPA LA BO RAT ORIES LTD., Cardiff.
Agent for Norge: Max E Schneider A/S, Oslo, Skippergt. 14 , tlf. 410451, som kan skaffe prøver og tilsvarende detaljerte opplysninger.
Disse stoffer er også å få hos Tollef Bre dal A/S, Oslo. _
BAKER ELLER FORRETNINGSMANN
Ja, - det er et viktig spørsmål, men et spørsmål som vel skulle være lett å besvare. Skal man kunne drive et godt bakeri - en god forretning - må man vel være begge deler. Både en god bakermester og en dyktig forretningsmann. En god bakermester må man være fordi forretningens fremgang er avhengig av kvaliteten på de produkter man skal drive forretning med. Og vareutvalgets dybde og bredde er avhengig av fagmannens fantasi og skapeevne avveiet mot forretningsmannens sans for forenklet produksjon og større serier. Som fagmann må man tilrettelegge arbeidsprosessene i bakeriet, som forretningsmann vurdere innkjøpene av produksjonsutstyret. Og når det gjelder vurderingen av forretningens strukturelle utvikling er det forretningsmannen alene som har det avgjørende ord. Hvorledes er mitt faste anlegg utnyttet? Hvor meget mer må jeg selge for å få den maksimale utnyttelsesgrad av menn og maskiner? Hvor meget vil det koste meg å øke omsetningen og hvorledes skal jeg gjøre dette?
Skal jeg velge å øke salget gjennom videreforhandlere eller skal jeg utbygge et nett av egne utsalg? Hvor-
ledes er utnyttelsesgraden på transportmidlene? Hvor ligger de største tapskildene? osv. osv
Når vi nevner dette her, er det fordi disse spørsmål vil forlange et svar av hver eneste bakermester i dette land. I andre land kan man registrere en utvikling i retning av en strukturendring i bakerinæringen. Det blir færre og større enheter. Brødfabrikker med rasjonell produksjon og landsomfattende distribusjon av merkevarer blir mer og mer alminnelig Og slike store bedrifter kan sikkert utmerket godt ledes av dyktige forretningsfolk med hjelp av bakermestere.
Hva vi vil med dette?
Resultatet av Brød-Faktas arbeide er avhengig av at hver enkelt baker i dette land vier sin oppmerksomhet på spørsmålet om større forbruk, dvs. større salg av brød De bakermestre som vet å utnytte de muligheter for større omsetning som alltid er tilstede og som støtter Brød-Faktas arbeide vil ha størst mulighet for å overleve i den tilspissede konkurranse vi nå går inn i.
Hvem vil lede utviklingen i tiden fremover?
Forretningsmannen eHer bakeren - eller den som er begge deler? Tiden vil vise det -
Brød-Fakta
sig e min s tekrav fordi steketiden har v æ rt for kort.
D e t er regnet med bakerovnstemperaturer i områ d e t 2 I 0 til 250 grader, og steketidene for grovt r u g br ø d er satt til 50 minutter for frittståen d e ettki lo s brø d , og 60 for sammenskjøvet For fint rugb r ø d og blandings b rø d med samme vek t forlanges h e n h oldsvis 40 og 55 minutter , brød av sammalt hvete , ett kilo og bare b akt i form , 55 minutter. For fri ttst å ende hveteloff på 500 gram er minstetiden 3 0 minutter .
H v is gjennomføringen av disse tider skulle føre ti l generende stort fall i den produserte mengde m å m a n i samarbeide med myndighetene i vedkomme n de d istrikt søke utveier til at befolkningen p å a ndre m å ter kan få det kvalitetsmes s ig riktige brød de har krav p å, og, h eter det, det kan h erved forekomme at de statlige kontorer må sørge for å redu s ere sine krav til produksjonskapasitet og bringe dem på linje med de faktiske mulig heter ( ! ) , med andre ord, man få f å kartet til å stemme med terrenget.
H v ordan kontrollen med steketidene skal gjennomf ø re s i bedriftene sies det intet cm, men det finnes formodentlig i alle bakerier folk som er så innforlivet med partidisiplinen at dette ikke byr noen vanske lighet D et fremg å r imidlertid at brødet fra de forskjellige bakerier er underkastet kvalitetsmessig prøvning.
Siden et velstekt brød er så meget bedre enn et dårlig stekt b å de med hensyn til krummens elastisitet , bedre smak og fordøyelighet og brødene s evne til å t å le transport uten å miste fasongen , så har de fleste bakerier allerede av seg se lv innsett h v or viktig stekningen er o g gjennomfører derfor ogs å de riktige steketider
Transp ort o g d istri b usj o n innen b akeriin d ustrien
Mangen baker har neppe klart for seg hvor stor de l a v arbeidstiden medgår til transport innen bedriften Mel og andre råvarer skal tas imot og legges på lager , og derfra transporteres videre til b akeriet . D e ska l b r i nges opp i e l temaskinen , deigene skal frem til o ppslagsmaskineri eller arbeid sbord , bringes inn i raskerom og derfra ti l ovnen , og de ferdige varer skal bringes vekk fra bakeriet og helst avkjøles før de pakkes og er klare ti l å gå til butikkene.
H v is alt dette skal gjøres med hånden er det ikke lite tid som medgår til dette i og for seg uprodukti v e arbeide. Derfor gjelder det i ethvert bakeri
HOGANAS
BYGGE-
KERAMIKK - gir flere fordeler ...
• skaper trivsel og arbeidsglede - er :
• dekorativ og slitesterk • hygienisk
• økonomisk og vedlikeholdsfri
UTE - til fasader , inngangspartier , vindusbrystninger , balkongfronter, spesielle utsmykninger m m
INNE - til industrigulv og allslags veggbekledn i ng, hv o r utseende , styrke og sanitære hensyn er avgjørende Glisikre fliser reduserer også risikoen for arbe i dsulykker
De fleste Hogan ås-fliser er klima- og frosts i kre - samtlige har stor holdfasthet mot mekaniske påkjenn i nger Hoganåskvaliteter i fors k jellig format , struktur og farge g i r Dem og Deres ark i tekt alle valgmuligheter ! Be om ut fø r li ge opplysninger og bro s j yr er i dag
0A/S ILDFAST
Ht1GAN S- BILLESHO L MS A B
Fr Nansens pl. 9, Oslo Tlf 42 07 54
Repr for Trønd e lag og Nord -No rg e :
NICOLAY BUCH
Fjordgt. 19, Trondhe i m Tlf 21 O45
Til A/ S ILDFAST, Fr. Nans enspl. 2 ,Oslo 1
Jeg / v i ønsker ut en forpl ikte l se nærmere opplysn i nger om Hoganås Byggekeram i kk t i l f øl gende form ål:
Nav n : Adresse :
at man har greie transportveier hvor avstandene fra ett stadium: til det neste ikke er lengre enn nødvendig , og at de forskjellige transporter ikke kolliderer med hverandre Ved ombygning eller nyanlegg av bakerier er d /sse hensyn noe som nøye må overveies ved planløsningen.
Skal man sammenligne den interne transport ved håndarbeide i forhold til tr ansport med mekaniske hjelpemidler, vil man se ~t disse midler, transportpånd, rullebaner, pneumatisk meltransport og hva ~et kan være, krever adskillige omkostninger i anskaffelse, og disse omkostninger skal forrentes og irmortiseres uansett om det er meget eller lite som transporteres med dem Derfor må man i hvert tilfelle avveie hva manuell transport vil koste i forhold til mekanisert
Det er innlysende at tankbiltransport av mel letter arbeidet i bakeriet i meget høy grad, og at man innsparer megen tid til lemping og stabling av sekker, åpning og tømming av sekkene og så videre. På den annen side er det klart at et slikt anlegg koster penger, og at man må ha et anlegg av en viss størrelse for at det &kal kunne forrente seg. Lignende synspunkter kan legges opp for enhver form for transport. Det er klart at i små bedrifter vil manuell transport være det billigste fordi den foregår uten kapitalutlegg som skal forrentes og amortiseres , men jo større mengder som transporteres , desto mindre blir det utlegg som skal belastes hver enhet. Ved økende mengder stiger omkostningene ved manuell transport , dvs. arbeidslønn, meget sterkere enn omkostningene ved mekanisert transport, og når man kommer til en transportmengde av en viss størrelse når man omsider et punkt hvor manuell eller mekanisert transport koster like meget. Er transportmengden større , vil mekanisert transport bli det billigste. Skal man overveie anskaffelsen av mekanisk transportutstyr, må man innen den enkelte bedrift prøve å finne ut hvor dette balansepunktet ligger , ved å studere sitt transportsystem og veie utgiftene ved den ene eller annen løsning mot hverandre.
Uansett om selve transporten skjer for hånd eller med ' mekan"iske hjelpemidler, spiller selve arten av de beholdere som varene legges i en stor rolle. Det er bra om f.eks brødkasser rommer en del, men d!!t må ikke være så meget at de blir tunge å håndtere eller så det går ut over varene Dimensjonen~ p~ kasser til brød og konditorvarer har ofte vært ti'lfeldige, men det er ikke tvil om at noe kunne vinnes ved et -nærmere studium av hvordan idealkassen , burde være. For det første materialet, tre , fiberplater eller plast og forholdet til støt , og slag 96
samt evnen til å tåle varmt vann og rengjøring. For det annet dimensjonene , b åde i forhold til de varer som skal pakkes og med hen syn til plastutnyttelsen i bilene Tomkas sene må naturligvis ikke være for tunge i forhold til innholdet. Lette ståltrådkurver kunne naturligvis ha meget for seg, men de bør ogs å kunne stables, og slike å pne strukturer gir ingen beskyttelse mot støv og forurensninger . Forøvrig er man ved undersøkelser i utlandet kommet til at en full transportenhet ikke bør veie mer enn 15 kilo.
Det betyr naturligvis en rasjonali se ring hvis man kan pla s ere ka ssene med va rer direkte i butikken es reoler og selge fra disse , så man slipper omlasting Dreier det seg om konditorvarer , hvor leveransen i ett enkelt utsalg eller av en enkelt varesort ikke er stor nok til å fylle en kasse, kunne man ordne seg med innsatser som dekket f. eks en halvpart eller en fjerdepart av kassens grunnflate, og ta ut disse mindre enheter i butikkene, etterat de var pakket ferdig i sentralekspedisjonen etter bestillingslister. Kasser eller innsatser som skulle presenteres i butikkene måtte naturligvis ha et presentabelt utseende og alltid holdes i førsteklasses stand , men de ville nok bety en innsparing av tid. Transport- og distribusjonsomkostningene er for de større bedrifter blitt en utgift som veier stadig tyngre. Ennu henger man meget fast i gamle vaner og innarbeidet praksis, uten å tenke på om noe kunne g jø res lettere. Men at det er meget å gjøre , og meget å vinne ved å ta hele transport- og distribusjonsproblemet opptil systematisk studium , kan det ikke være tvil om.
Oslo Bakerlaugs generalforsamling
den 16. mars 1964
Generalforsamlingen ble holdt i Klosterborg Selskapslokaler
Tilstede var: 35 medlemmer
Møtet ble ledet av oldermannen Alf Røed, som først i en kort minnetale mintes avdøde bakermester Eyolf Brun og bakermester Ottar A . Haug. Forsamlingen påhørte minnetalen stående.
Det var ingen bemerkninger til dagsordenen, som hadde følgende program :
1. Årsberetning
2 . Regnskap
3 Oslo Bakerlaugs Understøttelseskasse
4 Fastsettelse av kontingent for året 1964
5 . Valg ifølge lovene
6 Eventuelt.
1 . A rs beretnin ge n .
Ars ber e tningen v ar på forh å nd se ndt ut til Laugets me dl e mmer , og ble referert av direkt ø r Da w e s.
Det va r ingen bemerkninger til beretningen og den n g odkjentes .
2. Regnskap
D e t ble referert regnskap for:
a ) Oslo Bakerlaug
b ) O s lo Bakerlaugs Tariffkasse
c ) Gjørslie ' s Legat
d) Reinholdt Nielsen ' s Legat
e ) St ipendiefondet
f) Gref s enve ien 12
Videre ble referert revisjonsberetning fra E Berg e ' s Revisjons Bureau .
Det var ingen bemerkninger til de fremlagte r egnskap , og regnskapene ble gitt decharge.
3 Oslo Bakerlaugs Underst ø ttelesekasse.
Direktør Da w es refererte årsberetning og regns kap for Oslo Bakerlaugs Understøttelseskasse. Det fremkom ingen bemerkninger til regnskapet
4 . Fast s ettelse a v kontingent for året 1964.
Styret foreslo at kontingenten ble uforandret som foregående år Forslaget ble enstemmig vedtatt
5 . Valg.
De uttredende medlemmer av sty ret , ved denne generalforsamlingen var:
Disponent Harald Petterson, bakermester Kaare Nordby , bakermester Knut Hernæs
Valgkomiteen foreslo de uttredende medlemmer gjenvalgt. Styret i 1964 v il da ha følgende sammensetning : Oldermannen A. Røed , Styremedlemmer : bakermester Halvor Brun , bakermester Kaare Strand , disponent Harald Petterson , bakermester Kaare Nordby , bakermester Knut Hernæs
LARV:! K
SENTRALBORD : 4400
BESTILLINGSTELEFON: """19
Som v aramenn ble v algt :
Hans Engebretsen , Finn Christensen, K. B. Johannessen .
Som revisorer gjenvalgtes :
M. Kobbeltvedt og Carl Giirgens.
Til BLF's Representantskap for periode n ,1964 ~ 1966 valgtes:
Disponent A Røed, bakermester Knut Hernæs ."
Som varamenn :
Disponent Harald Petterson, bakermester Rolf Jacobsen, kontorsjef Hans Engebretsen , bakermester B. Bratsberg.
Som delegerte til BLF's Landsmøte 1964 valgtes : ·
Harald Petterson ' Kaare Strand
Hans Engebretsen
Eugen Gundersen
Martin Nordby
6. Eventuelt.
Under eventuelt tok Knut Hernæs opp spørs- , målet om man fra Oslo Bakerlaugs side kunne være interessert i annonser i «Aftenposten» , i kontakt med Brød-Fakta.
Direktør Agnalt som var til stede som gjest,
svarfe · at det var van s kelig for Brød-Fakta å engasjere ·seg i _ lokale reklamel<ampanjer
Oldermannen takket de fremmøtte for deltagelsen i generalforsamlingen . Generalforsamlingen slutt.
Etter Generalforsa~fingen ble det servert en praktfull middag for deltakerne. Ved bordet holdt oldermannen en tale for lauget, og Landsforeningens formann Kaare Nordby , hilste Oslo Bakerlaug fra Landsforeningen. Til slutt takket direktør Agnalt for maten Etter bordet hygget man seg sammen t de ·usedvanlig intime og hyggelige lokaler , som Klosterborg har å by på. Alle syntes å trives særdeles godt.
Laugets medlemstall pr. 16. mars 1964 var 64 bedrifter og 33 personlige medlemmer , i alt 97 medlemmer
Styret har bestått av : · ·Oldermann , disponent A. Røed Nestoldermann , bakermester Halvor Brun Skattmester , bakermester Kaare Strand.
Det har i beretningspereioden vært avholdt 7 medlemsmøter , hvorav 2 som fellesarrangement med Oslo Conditorlaug
Videre har det vært holdt 5 styremøter Av selskapelige arrangementer har det vært arrangert en fisketur de11 14 . og 15. september, samt et julebord i forbindelse med laugets års - fest den 4/ 12 Festen ble holdt i Biltmore. Programmene ved medlemsmøtene har vært føl~ende :
Den 9 mai holdt direktør Rogstad en orien -
Snehvit Hvetemel
tering om tariffoppgjøret , og direktør Dawes redegjorde om prislønsningen av 9. mai Den 13 august - medlemsmøte sammen med konditorene og tariffkomiteen - redegjorde direktør Dawes om prisløsningen som gjordes gjeldende fra 19. august.
I medlemsmøte den 18. 9. holdt glassmester Bjørn Winther Larsen en orientering om Oslo Håndverk- og Industriforening. Det var en orientering om HIF's uke - Fag og Fremtid. Medlemsmøte den 15 10. holdt direktør Agnalt en orientering om Brød-Fakta , og tannlege Eidsgård ga frimodige ytringer om brødet og tennene
I medlemsmøte den 12. 11 fortalte dr techn Schulerud om faglig fra Colombia, og man hadde program om Husmorlagenes brødmøter ,_.., med lysbilder og spill som følger lysbildene.
I medlemsmøtet den 22 . januar 1964 ble der på teknologiske institutt, demonstrert maskiner fra Didr. Andersen.
- eller kontakt våre representanter som vil bistå Dem med råd og veiledning .
BAKERNES OG
KONDITORENES SPESIAL - LEVERANDØR
DANSK FLORMELIS :
gjør det lettere for Dem er kritthvit og ekstra fin
•.. og så kan den tåle det nordiske klima
Deres leverandør kan skaffe DANSK FLORMELIS i 25 kg solide pap i rsekker som er lette å håndtere
I medlemsmøtet den 12 . 2. holdt dr. Schulerud en reiseskildring med farvefilm, og det ble vist Kornforretningens film - Vårt Daglige Brød.
Fisketuren til Havna ble arrangert 14. og 15. september - og samlet dessverre liten deltagelse Også denne gang gikk Vestfold av med seieren - og annet napp i den nye Borgar-pokalen
Årsfesten ble holdt i form av julebord den 4. desember i Biltmore - med meget god deltagelse .
Pri s- og tariff spørsmål :
Tariffoppgjøret 1963 førte til en økning av lønningene, med 9,00 kr pr uke, for voksne mannlige arbeidere . En forholdsvis tilsvarende økning for funksjonærer. I forbindelse med tariffløsningen , fikk man etter Stortingsbeslutning en utvidet subsiedieordning, som medførte et nedslag i melprisen på kr. 11,-. Og henholdsvis 2 og 3 kroner for blandet siktemel og rugmel. Med den følge at Prisdirektoratet fastsatte nye maksimalpriser for brødvarer - tilsvarende nedslaget i melprisen. Det ble derfor ført langvarige forhandlinger med prismyndighetene , og etter møtet med statsråd Trasti i juli , fikk man den endelige prisløsning , som først gjøres gjeldende fra 19. august.
Videre skjedde det i forbindelse med margarinprisforandringen , en forhøyelse den 2. desemberog årets siste prisløsning kom i romhelgen, med en prisforhøyelse, gjort gjeldende fra 2 januarp g a. økningen i sukkerprisene.
Etter dette fulgte en høyning i avansesatsen til de handlende , med tilsvarende forhøyelser av detaljprisene, den 2. mars.
Tariffkomiteen har vært innkalt til møter i den utstrekning, som det har vært nødvendig, av hensyn til disse prisendringer .
I prisoppgjøret av 19. august valgte Oslo B akerlaug å ta ut av sine veiledende lister, fylte kaker- fylt før og etter stekningen - smultringer og små vørterkaker. I følge be s temmelsene var man da fortsatt bundet til den s ist noterte pris. Dette medførte en kontroll ved Oslo Prisnemnd, hvor det ble påpekt visse prisvarianter. Oslo Bakerlaug tok derfor opp med Prisnemnden og med søknad til Prisdirektoratet, spørsmålet om at bedriftene kunne stå fritt når det gjaldt prisfastsettelsen av disse artikler Vi oppnådde å få tillatelse til, at den enkelte bedrift står fritt med hensyn til fastsettelse av prisene, for fylte kaker før og etter stekningen, samt smultringer. De p å bud som kontro ll nemnda
Eventyrlig godt
En fest
hadde sendt ut, behøvde man da ikke etterkomme. Råstoffsituasjonen må betraktes som fullt u t t ilfredsstillende, og markedet er dekket for det nø dvendige råstoff.
Påskeaftenlukning :
Påskeaften ble gjennomført l ukning som ti dl igere år, i henho ld ti l gje ldende avta le
Av andre saker kan nevnes at styret har anbefalt domsnemn d fo r bakerfaget Videre at det er til læreg u tt h jem me t, bevilget kr 100 , - til Alders Hvi le - kr. 20 0 ,Og til Dameforeningen er det ti l ju letrefes t bevilget kr. 800,-.
Et spørsmå l om ut il børlig rek lame har vært r e ist, og man forela dette spørsmå l for o.r.sakf. S to rm B ull , som ga uttale lse i saken, og påpekte at d e t forhold Os lo Bakerlaug h adde reist, v ill e b li å anse som utilbørlig rek lame . Av andre ting kan nevnes at de t i fjernsynet d en 25. 3 1963 , ble s endt et program - Vårt D ag lige Brød-.
Medlemmene har vært holdt å jour med u tvi klingen - gjennom 14 sirkulærer - og e ll ers på best mulig måte vært orientert om saker som k an ha vært av betydning Enhver henvendelse fra medlemmenes side har blitt best m u lig tatt va r e på.
Oslo, 10. mars 1963.
OSLO BAKERLAUGS STYRE A. R øed (s) Oldermann A de C. D awes
Direktør
Drammen og Omegns Bakermesterforening
Generalforsamling har vært avholdt i Drammen og Omegn Bakermesterforening , og styret har nu denne sammensetning :
Formann : Erik Dahl.
Viseformann : Gravdahl.
Sekretær : N. Fr øs haug.
Styremedlem : J Rasmussen
Varamann : Stangjordet.
Festkomite : T. S va ng , H. Sørum , F Amunds en.
V a lgkomite : F Amundsen , Kjell Thoen
Delegerte til B L.F .s landsmøte : R. Mathisen , Kongsberg Kjell Thoen , Drammen.
J . Ra s mussen, Drammen.
Varamen : F Amundsen Frank Gabrielsen
H Sørum
Representant til B L.F .s Representantskap: Erik Dahl. Varamenn : Kjell Thoen , H Sørum
Aret har vært preget av en rekke prisforandringer som skyldes, dels innsprøytninger av subsidier i forbindelse med tariffre v isjon , dels stigning i r åvarepriser.
Under eventuelt kom bakermester H. S øru m inn
på medlemskapet i Landsforeningen , h v or h an mente at når v i sto tilsluttet Drammen og Omegn Bakermesterforening sku ll e vi obligatorisk gå in n i Landsforeningen. Formann Erik Dahl og Finn Amundsen ga Sørum sin tilslutning , men ikke at det skulle være obligatorisk.
Vi ble enige om at saken måtte henlegges til et senere møte
Normann Fr øs hau g, sekretær
Arsmøte i L arvik
Larvik og omegn baker- og konditorme s terlaug s årsmø te ble avviklet på Villa Farris Lauget har meget god tils l utning fra standen, faktisk I 00 % Årsmøtet gjenva l gte hele styret som består av :
Formann Karl Walderhaug, Viseformann R. U nne b erg, Sekretær : Svend H. Svendsen , Kasserer Helge Sørum og Styremed lem Schrøder J ensen.
Formannen ble valgt til å representere lauget ved landsmøtet i Trondheim i slutten av mai. Sannsy nligvis vil også flere av medlemmene ta turen til landsmøtet for å skaffe seg nye impulser ,,MAREN" piske- røre- og eltemaskin
I NY HYPERMODERNE UTFØRELSE
1. Fra 10-90 liter
K jele og verktøy event uelt i rust fr itt stå l
2. Sentralsmøresystem
3 . Automatisk clutch
Hindrer enhver ge ar b eska d i gelse
4 . St ø rste e ff e k tivitet
S . Used vanlig kraftig
6 . Ubegrenset levetid
7 . Hundrevis "Maren-maskiner i arbeide landet rundt
Larvik og omegn baker- og konditormesterlaug kunne på sitt årsmøte utnevne bakermester Asbjørn Pedersen til æresmedlem . Bakermester Pedersen har gjennom en årrekke arbeidet iherdig til beste for lauget Han var formann for 1940 til 1952 og senere også et par år. Under krigen hadde han en meget vanskelig oppgave på grunn av de mange restriksjoner okkupasjonsmyndighetene hadde forordnet , og flere ganger måtte bakermester Pedersen møte for retten Pedersen er laugets fjerde æresmedlem. Eneste tidligere gjenlevende æresmedlem er bakermester Fr. Sørensen.
En gang i løpet av april skal Norges Husmorforbunds gruppe i Larvik sammen med lauget arrangere et møte, der baker- og konditormestrene demonstrerer sine produkter.
Fredrikstad Bakermester/augs årsmøte
Fredrikstad Bakermesterlaug har holdt sitt årsmøte. Beretningen viste at det i det siste året har vært urolige forhold på prissektoren, vesentlig som følge av ustabile råvarepriser. Videre har lærlingespørsmålet vært viet stor oppmerksomhet med flere konferanser med yrkesskolen. Vi nevner også at stadsveterinær Tuff har holdt to foredrag for kjørere og betjening i bakeriutsalg og konditorier om hygiene i forbindelse med behandling av næringsmidler .
Valgene fikk følgende utfall :
Styret: Oldermann Thorleif Falleth , nestoldermann Gunnar Koth Knudsen, besittere : Birger Johansen, Ragnvald Johansen og Asbjørn Kriken.
Varamenn: Arne Treimo og Erik Paulsen.
Asbjørn Pedersen ble æresmedlem
hos Larvik-bakerne
Bakermester Asbjørn Pedersen er utnevnt som æresmedlem av Larvik og omegn baker- og konditormesterlaug ,......., Utnevnelsen skjedde på årsmøtet , og med det har et av foreningens mest aktive medlemmer fått sin fortjente påskjønnelse.
Bakermester Asbjørn Peder s en satt i en årrekke som formann i foreningen, bl. a under de vanskelige krigsårene og også da foreningen feiret sitt 50 års jubileum i 1951. Det var han som da haqde hovedansvaret for den meget hyggelige markeringen av jubileet.
Selv om medlemmene i lauget nå har vist at de setter pris på bakermester Pedersens innsats, er det ikke dermed sagt at han ikke lenger er aktivt
med. Han leder den daglige drift av sin forretning og fremdeles er han formann i lærlingenemnda. Det er ikke få som har utført sitt svennestykke under overoppsyn av Asbjørn Pedersen.
Det var stor begeistring blant kollegene på årsmøtet for at denne trofaste mannen i foreningen nå fikk sin påskjønnelse. Med denne utnevnelsen har man to æresmedlemmer i lauget. Bakermester Fr. Sørensen er den andre av foreningens nåværende æresmedlemmer.
Borgar Margarinfabrikk A/L
har hatt representantskapsmøte og generalforsamling.
De uttredende styremedlemmer, formann kjøpmann K. Asbjørnssøn, Oslo, kjøpmann Finn Saugstad, Sarpsborg, og kjøpmann Walther Larsen, Mjøndalen, ble gjenvalgt.
Varamennene, kjøpmann Oddvar Sande, Bergen, og bakermester Kaare Strand, Oslo, ble også gjenvalgt.
Som nye medlemmer av Representantskapet iste-
,,CONA" KAFFETRAKTERE
den h elt ideelle løsning for alle serven·ngsbedrifter
,, CONA " kaffetraktere får stadi g større innpass på restauranter, kafeer , snackbarer, kantiner , sykehus etc. - i det hele tatt på steder hvor man til enhver tid ønsker å servere virkelig god kaffe
Det delikate utseende gjør " CONA " til en pryd for bedriften Den er et ypperlig blikkfang som stimulerer kaffesalget .
,, CONA " gir bedre kaffe og større fortjeneste
FRIGOTERM
G re nsen 5 - O s lo - Sentralbord 33 14 85
Vennligst send meg nærmere opplysninger om ,,C ONA" kaffetraktere
Navn
Adresse Tlf
denfor dem som etter v edt e kt e ne ikk e ku n n e g jenve lge s, ble va l gt :
Kj øpmann Knut Stordalen , Por s grunn
» Kr . Saga , Skien
» Sigurd Han s en , Arendal
» Normann Haugland, Kri s tian s and
» Henrik Johannesen , Mandal
» Erl. Smed s vig Hanssen, Flekkefjord
» Arne Fos s e , Sta v anger
» Ole Han s en Bergen
Det fremg å r a v å r s beretn ingen a t se ls k ape t i de siste fem år har gjennomf ø rt e n sys tem a ti s k utbygning av sine fabrikkanle g g me d en sa mlet in v estering på 5,5 millioner kroner Det er tatt opp flere artikler utenom margarinen , så kalte plu ss produkter, og flere er på trappene S a lg e t av di sse b e tegnes som meget oppmuntrende.
Larviksbakern e kan konstatere bedre salg av bakervarer igjen
Hu s m ødrene slutter m e d å kj o pe ut e nlan ds ke v arer.
Vestfold h ar i den senere tid blitt o ve r s vømmet av utenland ske bakervarer til lavere pri s er enn de norske, men på årsmøtet til Lar v ik og omegns baker - og konditorme s terlaug ble det opplyst at det nå s er ut til at husmødrene har begynt å k jøpe norske baker varer igjen. Nor s ke baker va rer kan n å tilbys omtr ent til samme pris som de utenlandske, sier formannen i foreningen , Karl Walderhaug, til « Østlands-Posten ». Dette , s ammen med at husm ødrene når det kommer til stykket vi l vite hvor gamle bakervarene er , gjør at vi kan konstatere bed re sa l g igjen
Grunnen til at man n å har et bedre konkurranseutgangspunkt er at etter de siste br ø dforhøyelse fikk Kjøpmannsforbundet forbedret sine avansesatser slik at man ligger noenlunde likt med utlandet. ,....., Den store prisstigningen på baker varer man har vært vitne til den siste tiden er vi imidlertid lite begeistret for , pre s iserer formannen . ....- Vi er interesserte i stabile priser med en god omsetning. St adige prisstigninger fører ti l ustabil omsetning Dette er til liten fordel for bakerne
Pri ss tignin gen er imidlertid et utslag a v ø kning i rå varepri sene. Når sukkeret s tiger i pri s f.ek s har dette meget å si for baker v arene Pri s ene må da gå i væ ret til tross for at man gjerne hadde sett en mer s t a bil pris på varene
( « La rv ik Mor g ena v is » )
en ny lan devittning .. .
Elektriske nettbåndovner
Vi har den store glede å presentere våre moderne El VA elektriske nettbåndovner. Med dette produkt har norsk industri gjort en ny landevinning, og vi er stolte over å kunne meddele at ovnene driftsmessig og bakerteknisk står fullt på høyde med de beste utenlandske
Under konstruksjon og fabrikasjon av disse nettbåndovner har vi valgt utelukkende å gå inn for beste sort materiell og høyeste faglige standard i utførelsen.
Allikevel ligger våre priser rimelig an i forhold til utenlandske
ovnsfabrikata
Vi tilbyr gunstige betalingsvilkår og hurtig levering Vi står til tjeneste med utarbeidelse av prosjekter
Ved kjøp av en norsk ovn vil De kunne dra nytte av vår servicetjeneste.lang garanti.
I tillegg til disse ovner leveres også automatiske raskeskap , varmevekslere, transportanlegg og annet spesialutstyr
Får Kongsberg brødfabrikk
om ikke så lenge?
Det har i lengre tid vært på tale å sette i gang med brødfabrikk på Kongsberg , ja, allerede for ett år siden ble de første forberedelser gjort, idet en av byens bakere søkte kontakt med de andre bakerne og foreslo at de sku11e gå sammen om opprettelsen av en brødfabrikk Saken vakte ingen nevneverdig tilslutning den gang og har ligget på is, inntil tanken ble tatt opp for kort tid siden. Nå har det igjen vært holdt møte i anledning saken, og en har gode forhåpninger om at bakeriene i Kongsberg og Numedal, ca . 7 i tallet, vil gå sammen om en felles brødfabrikk
- Det er klart at slik det drives i dag , foregår brødbakingen altfor urasjonelt, sier en baker til oss , og det er også så altfor vanskelig å få nye , unge folk inn i yrket. Den måten brødbakingen foregår på flere steder, med fabrikk og fryseanlegg så det kan kjøpes dypfrosne brød i forretningene , er den eneste rette, da vil det jo til enhver tid bli anledning til å få kjøpt ferskt brød.
Br ø dfabrikkplanene på Kongsberg er ennå ikke kommet så langt at de står foran gjennomføring omgående , og det er i dag for tidlig å si hvor denne brødfabrikken skal ligge , om det skal bygges en helt ny fabrikk eller om ett av de nåværende lokaler skal benyttes Når det gjelder finansieringen , så mener de interesserte at den siden av saken sikkert vil ordne seg. I hvert fall skulle Kongsberg og i første rekke den nedre delen av N urnedal være et passende område for en god og inntektsgivende brødfabrikk ( «Laagendalsposten » ).
Melsiloen ned gjennom taket
Egenartet arbeidsmetode lykkelig pr øve t ved F ø relands bakeri.
En nokså eiendommelig form for monteringsarbeid foregikk i Ivar Førelands bakeri i Kristiansan d . Føreland har ved Einar Øgreys mekaniske verksted i Vågsbygd fått bygget en melsilo som skulle plaseres på loftet i bakeriet. - Siloen er en ganske svær affære, beregnet for 7 tonn mel og med en vekt i seg selv på 1.5- 2 tonn Under normale omstendigheter ville man ha måttet sveise sammen delene av en slik silo på stedet, men i dette tilfe1le valgte man en annen utvei.
Siloen ble bygget ferdig på verkstedet, men for-
led en begynt e man å fjerne taktekket og bjelkene over bakeriet. Da hullet i taket var stort nok, sto det også en ve ldig kran på plass på gaten utenfor. Da så siloen ble kjørt fram på en la ste bil , lø ftet denne kranen fundamentet og den store si loen på pla ss gjennom taket. Det hele var gjort på noen få timer. '
Forretningssammenslutning
To bakeriforretninger i Sauda, firmaene Einar Eidsvåg og Svein Håland , gikk fra 1. mars sammen i en ny bakerforretning som får navnet Sauda Bakeri. Grunnen til sammenslutningen er rasjonalisering av driften og investeringer som er forbundet med dette . Firmaet har kjøpt eiendom av Arne Aano i Sauda sentrum. Eiendommen skal ombygges , og nye ovner og maskiner s kal insta1leres.
Internasjonal bakeriutstilling
Den kjente internasjonale bakeriutstilling - IBA 1964 - blir holdt i Dortmund i Tyskland fra 11. til 21 . september iår. Den er den sjette i rekken av utstillinger som har vært arrangert siden 1949 i Køln, Stuttgart , Hamburg , Munchen og Frankfurt, og mange norske bakere som har be søkt disse tidligere utstillinger vil erindre den mangfoldighet av nyheter og inntrykk de har hatt å by på. De har dekket arealer på ca . 40.000 kvadratmeter og omfattet 250 til 300 utstillere hvor 15 nasjoner har vært representert. Besøkerant a 1let har ligget rundt 150.000.
Den kommende utstilling byr på maskiner og ovner, hjelpemaskineri og innretninger, redskaper og tilbehør, pakkemaskiner og redskaper, butikkog kafeinnredninger samt butikkutstyr , bakehjelpemidler og tilsetningsstoffer , søtva rer og drikkevarer. Utsti1lingen vil mønstre a lle nyheter på det
inte rna s jonale marked og vise den si s te te kni s ke utvi kling på bakeriområdet. Det har allerede meldt seg diverse utenlandske organisasjoner som besøke nde, og byen Dortmund , som er en fremtredende in dustri- og handelsby, har sikkert også ting a v interesse. Den nåes lett med bil resp jernbane , og næ rmeste flyplasser er Diisseldorf og Køln, som begge ligger ca. 80 kilometer borte og har direkte forbindelse pr bil eller jernbane.
Shoppingsenter i Bergen
Et nytt shoppingsenter er nylig åpnet i Bergen. Med sine tre tusen kvadratmeter skal det være det største i Norge, og det første planlagte senter i Bergens-området. D et har et varemagasin som er en av Bergens største butikker, og dessuten finnes en grillbar, dame- og herrefrisør , taanlege, selskapslokaler og en bankfilial.
Kafeteriaen, som er innrettet som grillbar etter amerikansk mønster, eies av D itlef Martens A / S og har plass til 70 gjester. Navnet er Grilletten, og den drives av A / S Bevertning, som er et datterselskap av Ditlef Martens A/ S. Styreformann er direktør Paul Martens
S e r v eringen v il bl a nt ann e t bl i :
Sm ø rbr ø d , k a ker , wienerbr ø d.
Soft - ice
Hamburgers og grillp ø lser o . I.
Lun s j - og middag s retter fra grill og kj ø kken
Softdrinks fra Soda Fountain , kaffe , te , o. I.
Det er meningen å holde rimelige priser , særlig på varmrettene for å kunne tilby alle dem som gjerne vil ha det , en lunsj - eller middagsrett i god kvalitet og hyggelig prisniv å.
Grilletten vil kunne ta bestillinger p å smørbr ø d til s elskaper og lignende.
Der finnes også et lite selskapsrom med plass til ca. 30 gjester , hvor man kan ta imot småselskaper, klubber , foreninger og lignende.
Det heter i den utsendte pressemelding at det ble foretatt en grundig markedsundersøkelse før tiltaket ble satt i gang, dette gjelder forøvrig hele shoppingsentret. Så snart man har samlet en del erfaring vil man overveie på hvilken måte man kan gå videre med flere lignende virksomheter i Bergens-området.
Utstyret er naturligvis det mest moderne .
Neu!
Backereimaschinen-F a brik
DAUB & VERHOEVEN N.V., TILBURG - HOLLAND
Soft-ice-rnaski, 1
Eskimo med 2 frysere, ubetydelig brukt. Selges rimelig. sucht tilchtige Wiederverkaufer auf eigene Rechnung oder auf Kommissionsbasis, zwecks Einfi.ihrung neuer Produkten
A. FREDRIKSEN, BAKERI - KONDITORI FLEKKEFJORD
SANDAR YRKESSKOLE
Forskole for bakere og konditorer
Nytt skoleår for bakere og konditorer begynner 10. august.
K u rset kan søkes av både jenter og gutter.
Sko l en varer ca . 10 mndr. og gir 14 mndrs . læretid.
En kan søke stipend fra Statens lånekasse.
S ko len hje l per ti l med å skaffe hy b ler.
S øknad om op p tak ved skolen sendes innen 1. juni, til
S AN DAR Y R KES S K OLE, S andefjord, telefon 66962.
Interesserte b es fylle ut og sende nedenstående til skolen .
Vær vennlig å sende ........ stk. søknadsskjema og plan til :
(navn)
( adresse)
PETER LARSEN & CO A/S
Norges egen avl av brødkorn strekker ikke langt. Den alt overveiende del av vårt brødkornbehov må derfor dekkes ved import.
Statens Kornforretning står for importen og sørger for å kjøpe de kvaliteter og typer som passer til mel for norske forhold
Kornet kommer vesent lig fra :
U S.A.
C ana d a Sovjetsamveldet
Australia
Argentina
Frankrike .
Handel smøllene finner fram til kornblandinger som danner grunnlaget for vårt br ø dmel.
V åre meltyper er bl.a.:
H veteme l Sammalt hvetemel
Rugmel, 85 % rug og 15 % hvete
Sammalt rugmel.
Bakernes eget laboratorium ve d Statens
Teknologiske Institutt under søker k va liteten av det melet som omsettes.
Med dette tjener De penger
Dette er et karosser i. Det har kassefasong Og en kasse er praktisk når det dreier seg om en transport. Det er mange slags «kasser » : Kartonger , trekasser , esker De passer til hverandre og i hverandre Derfor var kassen forbildet da den praktiske VW Transporter skulle ut i livet. Den er rommelig (4 ,8 m3 ) og gir plass til meget
(lasteevne opptil 1000 kg - to utgaver : Volkswagen 1200 Transporter , lasteevne ca 825 kg , Volkswagen 1500 Transporter , lasteevne ca 1000 kg) - har m a o. stor transportkapasitet. Slik hjelper den Dem å tjene penger , hver gang De laster og losser den Det skjer lett og raskt , fordi den har de 1,17 m brede dobbeltdører på siden.Dessuten har den en 1 ,23 m bred dør bak
Med dette sparer De penger
Dette hører med når De kjøper kassen Det gjør den bevegelig , og er også karakteristisk (motor bak , seter for fører og to ledsagere foran) K ort sagt: D et gjør kassen til en VW Transporter. Spare , det betyr for det første å slippe rimeligere - fra innkjøp , bensinutgifter og forsikringspremier. Spare kan også bety å unngå utlegg i det hele tatt. I dette tilfelle slipper De å betale
Volkswagenimportøren i Norge : HARALD A . MØLLER A/S · Oslo 1
for alt det den ikke har : En VW Transporter har hverken radiator , vannslanger eller vannpumpe (luftkjølt). Heller ikke har den noe langt ex h austsystem , og ingen kraft- og plassstjelende mellomaksel (hekkmotor). Det den ikke har , trenger De aldri reparere. Og det er saktens en fordel.
