Ny, liten bakerimodell under prøvn ; ng i U.S.A. __ 100
Halvbakt b r ød I OI
Fransk brødpropaganda 101
Bioteknologi I 03
Internasjona l konferanse om nattarbeid i bakeriene I 04
Peter Larsen & Co A / S 100 år 110
volumet
ningene ned
o deme slagsopp/egg leder idag oftes t til pesiali se ring - produksj onst>olume t m å o pp g o mk ost ningene ned. D ette medfore r at naskinparken må være formålstjenlig sa m t ytterst vel planlagt. Har De da tenkt p å at selv o m flere bland e maskiner ka11 gi høyer e pr od uksj onsvo lum , kan d ette også medføre fler e satser og tømmi11g e r, f o rleng et rengj øringstid oy uj ev ner e kvaliteter.
F o rut e n m e re tid for overvå ki11 g samt krav p å større g u l vplass enn med en stor bland emaski11 f. e ks. med en PLANET SV 200 / 260. D e nn e både pisker. bland e r og e lt e r og s ist , m en ikke mi11st også s pare r p e ng e r. PLANET SV 200 / 260 f ab riker es av BLOMQVIST i Sod e rtalj e og e n efo rhandl e r i NORGE e r F K. FINBORUD A / S
Chr. Kr og hs gt. 30 - OSLO. Tlf. 42 43 91 - 42 1 I 85.
ORGAN FOR BAKERMESTRENES LANDSFORENING
MEDLEM AV DEN NORSKE FAGPRESSES FORENING
REDAKTØR:
Dr. techn. Arne Schulerud, Teknologisk Institutt, Akersvn. 24 c, Oslo - Tlf. 33 08 80
ANNONSER og ABONNEMENT:
KR. AU G US T SG AT E 2 3 - 0 SLO - TELEFON 3 3 6 I I 8
BAKERMESTRENES LANDSFORENING:
Kr. Augustsgt. 23, Oslo - Tlf. 33 61 18 - 33 66 14 - Direktør Dawes priv. 44 66 45
Bedriftslederskole
Bakertidende nr 10 for 1961 redegjorde vi for resultatet av det initiativ som var tatt av Norske Håndverks- og Industribedrifters Forbund for å skaffe bedriftslederne en bedre utdannelse. Det ble nedsatt en komite bestående av rektor ved Oslo tekniske skole, E. Einarsen, og lederen av den bedriftsøkonomiske linje ved Statens teknologiske institutt, Hans Hauge. Komiteen kom med forslag om en slik skole, som fortrinnsvis burde legges til S.T.I.
Innstillingen ble tatt til følge, og arbeidet med å utforme skoleplan og undervisningsopplegg har foregått under hr. Hauges ledelse. Dette arbeide er nå kommet så langt at det første kursus tenkes igangsatt ved Teknologisk institutt fra høsten av.
Vi spør hr. Hauge hva han mener om betydningen av en slik skole.
Det er en kjennsgjerning, er svaret, at det er på det bedriftsøkonomiske område det oftest klikker for lederen. Vi ser altfor mange eksempler på at dyktige folk setter igang med en liten bedrift. De gjør godt arbeide, vinner terreng, men når foretagendet vokser blir det for stort for dem, de mister oversikten. De kan ikke kalkulere godt nok, de forstår ikke å bedømme regnskaper, og før eller siden kommer de lett i vanskeligheter. Hensikten med den nye skolen er nettopp å gi lederne av bedriftene de kunnskaper de mangler på disse områder.
Arbeidet med undervisningsplan og opplegget av skolen er overtatt av konsulent Guntvedt ved instituttets bedriftsøkonomiske avdeling, og vi ber ham fortelle litt om hvordan undervisningen vil bli.
- Skolen skal i sin helhet omfatte tre trinn som skal gjennomføres i løpet av et vanlig skoleår. Vi akter å gå i gang første august, og elevene vil så være ferdige til neste sommer. Det blir heldagsskole med seks daglige timer, og den faller i tre trinn. Første trinn omfatter en generell
Snehvit Hvetemel
For bed re brød og godt humør
opplæring i lederfagene og vil strekke seg til jul. I annet trinn, som begynner straks over nyttår, får elevene hver sin hovedoppgave hentet fra deres eget fag, og hvor de skal bruke det de har lært på første trinn. Dette vil gå over 1 ½ a 2 måneder, og sirka første mars kan de så gå løs på tredje trinn, som er beregnet på videregående faglig opplæring .
- Hva er så fagkretsen for første trinn?
- Den blir på en måte nokså handelsskolepreget. Det er hensikten at skolen skal gi kunnskaper nok til at elevene kan løse både handelsog håndverksbrev, og vi må regne med at temmelig mange av elevene har for små kunnskaper når de begynner. Alt i alt skal vi ha 60 timer bedriftsledelse, 300 timer bedriftsøkonomi, 110 timer kontorarbeide, forretningskorrespondanse og kontororganisasjon, 20 timer planlegging og budsjettering, 70 timer næringslovgivning, 20 timer innkjøps- og salgsarbeide, og 20 timer planlegging og rasjonalisering.
Dette første trinn er altså generelt, beregnet på bedriftsledere fra alle bransjer, mens hovedoppgaven på trinn 2 henter sine emner fra de enkelte elevers fagområder, og tredje trinn i dette første skoleår tar sikte på næringsmiddelindustrien, fortrinnsvis folk fra kjøttbransjen.
Det er veterinæren, konsulent Haugum ved STI's næringsmiddelavdeling som har opplegget av den faglige undervisning for tredje trinn, og uten å ga i detaljer kan vi nevne at fagkretsen her vil omfatte faglig teori, bakteriologi og hygiene, kjemi og særlig kjøttkemi, arbeidsledelse,
kjøle- og fryseteknikk, rasjonaliseringsteknikk, varmelære og elektroteknikk, samt lover og forskrifter av interesse for kjøttbransjen.
Med en slik utdannelse bør lederen av en næringsmiddelbedrift kunne stå rustet til å mestre sin oppgave på alle felter, og den vil gi ham en sikkerhet som de fleste i dag vil savne. Vi kan ikke fri oss for tanken om at det må være et stort behov også innen bakerfaget, ja, vi tar konditorfaget med i samme omgang. Vi minner om at skolen er lagt opp med en generell del og en supplerende del som er spesielt faglig betonet, og vil med det samme nevne at en teoretisk faglig tredje del kan legges opp ved Bakerlaboratoriet like så vel som det kan lages faglig kurs for kjøttbransjen. Hvis tilstrekkelig mange interesserte melder seg, og dette bør skje snart, vil man ta opp arbeidet med en videregående teoretisk / faglig opplæring også for baker- og konditorfagene.
Pass på temperaturene!
Vi hører av og til om bakere som har fått vanskeligheter med å bake godt brød når de har skaffet seg nye ovner. Det kan være ovnens feil, at for eksempel dampen ikke når frem til alle deler av ovnen så godt som den burde. Men svært ofte ligger løsningen ikke i ovnen selv, men i ett moment som bakeren ofte glemmer å ta i betraktning: De nye ovnskonstruksjoner er så godt isolert at de avgir lite varme til omgivelsene
I og for seg er dette naturligvis utmerket. Enhver ovnskonstruktør i våre dager vil anstrenge seg til det ytterste for at hans ovner skal vise god varmeøkonomi, det vil si ha minst mulig varmetap til omgivelsene og det lavest mulige strømforbruk for å få varene stekt. Flere av de moderne konstruksjoner har også forlatt systemet med varmemagasin og gått over til utelukkende direkte oppvarming. Dette vil si at de kobles inn la oss si en time før de skal brukes og blir stekeklare i løpet av denne korte tid. Når bakingen er slutt kobles de så ut igjen helt til neste morgen.
KLIPPES UT!
Til W. P. Norsk A.s
SENATOR
en ny halvautomatisk ovntype, termostatstyrt med det patenterte syklontermsystem og innebygget kaldtvannsteam, uten rør og murstein.
Gjennomprøvd.
Tidligere levert: ca. 90 i Skandinavia, ca. 200 i Tyskland og ellers over hele verden.
Leveres i tre forskjellige størrelser: 13,2 - 16 og 20 m 2 samlet herteflate ( tilsvarer ca. 50 - 65 og 80 platers kapasitet). Ovnen kan leveres med olje-, gass- eller elektrisk fyring.
Rasjonell i drift. Ovn med ca. 80 platers kapasitet, med oljefyring, brennstofforbruk: ( For 8 timers drift ii 300 arbeidsdager( fra kr. 3-4.500 pr. år, inkl. oppvarming av steam.
Betjening av ovnen med automatisk planke ( se bildet) direkte på nettbåndet som stikkerutenforovnen. Tømming hurtig og effektivt ved utkjøring av nettbånd.
Jeg/vi er interessert i nærmere opplysninger om Senator, ovennevnte størrelse. Navn:
Adr .,
Dermed blir det selvsagt ingen spillvarme som kan varme opp bakeriet. Hva man enn kan si om de gamle, og uøkonomiske ovner med større varmetap, så sørget 4e i alle fall for å holde en noenlunde jevn og ganske høy temperatur i bakeriet. Nå bortfaller denne varmekilden. Selv en ovn som er helt eller delvis innkoblet om natten kan med sin gode isolasjon avgi for lite varme til å holde bakeriet varmt. Og med direktefyrte ovner, som er utkoblet en stor del av døgnet, får vi til og med et bakeri som blir kaldere og kaldere utover natten. Men det er nettopp i disse siste nattetimene man har bruk for e n del varme i bakeriet. Enten man har natthever stående, eller man har deiger som gjøres vekk på nattautomat, så må de ha en viss varmegrad om de skal utvikle seg normalt. Ellers blir de ikke modne, og gjæringen vil henge etter. Når så klokken slår seks, og arbeidet begynner, er det fremdeles kaldt i bakeriet. Maskiner og arbeidsbord er kalde, og de avkjøler også deigemnene som passerer. Dette går til og med ujevnt , for de første stykker av deigene blir mere avkjølt enn de senere. Hva så? Jo, selvfølgelig skal emnene presses frem i dampskapet. Men mulighetene til å gjøre dette er sterkt overvurdert. Deig er en dårlig varmeleder, og selv om man holder det badstusystem som er så altfor alminnelig, så hjelper det i virkeligheten svært lite. Varmen trenger nemlig ikke inn i det indre av brødemnene. All den damp som man er så villig til å tro på, slår seg ned på de kalde overflater og gjør dem klisset og våte, så emnene kleber til brettene. Og sigerask får man likevel, brødvolumet blir li tet og paringen ujevn.
Det er de bakere som ved nyanlegg har forsøkt seg på å spare tørrvarme i raskeskapetdet varmer vi opp med damp, eller stim, for å
bruke et populært fremmedord. Men det er en uheldig oppvarmingsmåte ! Dampen slår seg ned på de kalde vegger og ditto tak, kondenseres og renner eller drypper ned på gulvet, skader bygningsdelene og gir grobunn for muggvekst, for ikke å snakke om den skade overdreven damping gjør på selve varene . God rask får man hvis deigen er passe varm, og raskeskapet har en temperatur på 35-40 grader. Den fuktighet som trenges, er ikke så stor at det skal vær e noen synlig skodde. Tørrvarmen er det ves e ntlige, og luften trenger ikke å være mere fuktig enn at emnene ikke skorper seg. Det skal ikke stort til å klare dette . Vi har sett anlegg hvor varmen i raskeskapet kommer fra ett eller to varmerør nede ved gulvet , og oppå disse rør ligger langstrakte vannbeholdere. Det vannet som fordamper fra disse gir fuktighet nok, men selvsagt kan det være en fordel å legge inn en dampledning også, så man kan regulere fuktigheten etter ønske.
Men vil man ha førsteklasses varer, må man også sørge for at selve bakeriet er varmt nok. Selvsagt får man ikke denne varmen gratis, men man sparer så mye strøm med de nye, økonomiske ovnstyper at man må kunne spendere de varmeovner som skal til for å gi bakeriet en skikkelig temperatur. Disse ovnene må naturligvis være regulerbare, så man kan tilpasse seg etter årstider og utetemperaturer.
Her skal man ikke arbeide i blinde. Man bør skaffe seg et veggtermometer på et strategisk punkt i bakeriet, og gjerne ett i dampskapet også, og man må se på disse termometrene og eventuelt følge med i værmeldingene så man kan møte de værforandringer som vil virke inn på temperaturene inne. Med litt erfaring lærer man snart å regulere seg inn så man kan holde
FRIGOTERM La
får sving på saftsalget
Lysende topp tiltrekker oppmerksomheten og stimulerer kjøpelysten
leveres i rustfritt stål med beholder og lokk i glassklar hårdplast. Lett å h olde ren , delikat utseende
lite plasskrevende 12 -18 - 24 liter. - men stor kapasitet:
FRIGOTERM saftkjøler arbeider etter sirkulasjonsmetoden som gir bedre og jevnere kjøling. Saften blir godt blandet og luftet uten at fruktpartiklene blir slått i stykker og uten at det er fare for skumdannelse.
FRIGOTERM saftkjøler er også godkjent for salg av melk
FRIGOTERM SAFTKJØLER STIMULERER KJØPELYSTEN ,......., ARET RUNDT !
Ring eller skriv og be om nærmere opplysninger.
Til A/S FRIGOTERM, Grensen 5, Oslo
Vennligst send nærmere opplysninger om FRIGOTERM saftkjøler.
Navn:
Adresse:
noenlunde jevne temperaturer i bakeriet. Veggtermometre er ganske billig, og elektriske varmeovner er heller ingen stor investering i forhold til den nytte de gjør.
Hvor varmt skal man så ha det? For bakeriets del vil vi si at alt som er under 20 grader er av det onde. Omkring 25 grader er bra, men det klarer seg nok også om det går ned i 23. For varmt skal det heller ikke være, la oss sette strek ved 30 grader, men dette er man jo ikke herre over iden varme årstid. Og i dampskapet som sagt helst ikke over 40 grader. Normale deiger, som er godt utviklet og ikke for kalde, vil raske lett og naturlig under slike forhold , og kvaliteten av varene blir god.
Overholder man dette, og ikke er så slipphendt med dampen som mange bakere dessverre er, så vil man oppdage at man slipper ubehaget med kondens på veggene, bakingen går lettere, og man får bedre produkter. Og la termometeret være lederen !
Europas mest moderne bakeri
I januarnummeret av Food Manufacture står en artikkel som vi har fått tillatelse til å gjengi, og som beskriver det som sies å være det mest moderne bakeri i Europa. Det ligger i England, i utkanten av Coventry, og tilhører foretagendet Mothers Pride. Det har kostet 12 millioner kroner, og ble åpnet siste høst av lord Rank, styreformann i Ranks Havis McDougall Ltd. Bygningen dekker en grunnflate på cirka 7 mål, og gir et godt billede av den britiske bakeriindustri i dag. Det nye anlegg skylder sin opkomst at de tidligere lokaliteter på grunn av øket omsetning ble for trange, og at videre utvidelser her var umulige.
ESSENSER DRESSING PYNT
KONDITORI . margarin spesialvaren for butterdeig!
Den gir stort utslag i bakverket, er smidig og behagelig å arbeide med.
KONDITORI margarin
er s p e s i a I v a r e n for b u t t e r d e i g, men foretrekkes også i mange tilfeller til wienerbrød.
KONDITORI MARGARIN
Spesialvaren for butterdeig!
Det fi nnes to produksjonslinjer, hvorav den ene er fullstendig automatisk og behandler brødet helt uten berøring av menneskehender, og til sammen har disse to linjene en produksjonskapasitet på 4000 brød i timen. Temperatur og relativ fuktighet i lokalet holdes konstant for å sikre den ideelle atmosfære til å skape brød av toppkvalitet.
Melet kommer i femten tons tankbiler og blåses automatisk over i den ene av to siloer som hver rommer 48 tonn. Siloene betjenes av kompressorer, de er plasert i et tårn hvor det også finnes et kontrollrum hvorfra man dirigerer såvel innblåsing av mel fra bilene som videreleveringen til eltemaskinene. I dette tårnet er avsatt plass til ytterligere to siloer når dette skulle trenges . Der er også en vanntank på ca. 80 kubikkmeter.
SENTRALBORD : 4400
BESTILLINGSTELEFON : 4419
Melet fra siloene passerer sikter og veies så ned i eltemaskinene. Vekttallene for det mel som faktisk tilføres trykkes på en veieseddel, og melet går så ned i maskinen. Eltemaskinene er high speedmaskiner, og deigene derfra tømmes ned i kar hvor de får den ønskede hviletid. Karene løftes så og tippes over i trakten til dele•maskiner og rundvirkere, hvorpå deigemnene går inn i hvileskap før de føres videre til selve produksjonsavdelingen. Deigrummet er adskilt fra resten av bakeriet, og både temperatur og fuktighet er automatisk regulert. Det automatiske luftkondisjoneringssystem skifter luften ti ganger i timen. Det er særlig viktig å regulere luftfuktigheten i deigrummet, og for å hindre fuktigheten fra å forsvinne er det i taket lagt et lag polyethylen mellom de asbestplater som utgjør takkledningen. Mellom deigrum og bakeri er det et kontrollkontor med glassvegger så man kari følge hele driften, og hvor dessuten det faktiske antall brød som produseres kontrolleres i forhold til medgått deigmengde. Fra deigrummet går deigemnene på transportbånd til en automatisk utlanger som også legger emnene i formene. Disse stilles så sammen i riktige antall og føres til raskeskapet, hvor rasketiden kan reguleres mellom 40 og 60 minutter, hvorpå de via en U-formet g·ansportinnretning føres over til gjennomløpsovnen, som er ca. 17 meter lang.
Oppsamlin g en av midler til propaganda og opplysningsvirksomhet for bakervarer kan trygt betegnes som den største begivenhet i bra nsjen s historie.
Id ag presenterer vi oss under n a vnet:
BRØD-FAKTA
Opplysnin g skont o ret for b ak ervarer.
Samtidig føler vi trang til å g i alle de bærende, by gge nde krefter vår honnør for utrettelig innsats, fr a ideen ble unnfan g et til den n å er blitt en realitet
I egenskap av fondets arbeidsutvalg håper vi de t skal lykkes oss å innfri alle de forventnin g er som stilles til Brød - Fa kta o g realise re fondets må lsetnin g : større fo rbruk av b 3ke r varer
BRØ D- PAKT A Arbeidsutvalget
Bakermester Kåre Nordby /orm~,,,,.----a -L C .ffei7
Bakermester Direktør Halvor Brun T Martinsen J t\.~~ ./U .\.""-
Disponent Han s Hal vorsen , '7'h- 7
Direktør O.r.s akfører Helge ~Orsa
Brød,fakta's råd
Rådets funksjon består i å trekke opp retningslinjene for BrødFakta' s virksomhet og føre kontroll med disponeringen av fondets midler. Rådets medlemmer er følgende:
VARAMENN FOR NORSK MØLLEFORENING: Di s p one nt H K. Meide/I, Lanil<. Di sp o n ent A lf S. Krogh , Moss.
VARAMENN FOR BAKERMESTRENES LANDSFORENING:
/3al<amester Chr. Jørgense n , Are ndal. Dis/Jonent H ara ld Petters o n, Osl o. Bal< e rm es ter Orm r Hel gesen, Tron d h eim.
Dispone nt Kaare Dahl , Shien. :'\1.\1.
Dis/Jm1<•nt A l, As tad, Sra, anger. :'! .KL.
Bakermester l3jarn<.' Land , ·i l,, N otodden
Direl<tor l,m Hald, Bergen ?\".\ 1.
Dispont?nt K cw rc· Alh,·rr, K risriansand S.
Bal, e rme ster Pa11I Martens, Bergen
Di s ponent H. F. Hal .-orscn, Oslo. Y\ 1.
llal<,·rn1<·sta Hal.-nr Brnn, Osl/J.
/3al,<'rm,·st<'r Kaan.' No nlh", 0 , /o
Dird<tor Tl, eo G. Martin se n, Oslo. N.\ f.
Genera l sd,r. Helge L'Orsa, O s l o. N.M.
Dirc..'i<r"r A. de C. Dau·e.-:, Oslo.
Bal,<'rmester Han s Sørum, Lier.
NYTT og NYTT IG
FRA BRØD-FAKTA
nr. 1
Baker--NYTT
er Brød,Fakta's middel til kontakt med alle landets bakerbedrifter og øvrige deltakere. Det vil h v er måned gi orientering om aktuelt salgs, arbeide, om planer, program og detaljer, råd og vink om utnyttelsen av det materiell som utarbeides, ideer og forslag til fellestiltak i de enkelte distrikter og til den enkeltes akt ivitet innenfor sitt salgsområde.
Det vil sikkert være en rekke av Deres forbin, delser som kan ha fordel av å få Baker,NYTT regelmessig Vi ber Dem derfor overveie hvilke av Deres forhandlere eller andre i Deres salgs, apparat som bør ha det og sende oss en full, stendig og nøyaktig adresse,liste over disse som gratis og regelmessig vil få tilsendt « Baker, NYTT» fra oss. Som De ser har vi forsynt Baker,NYTT med huller i ryggen for å lette innsettingen i en fast mappe.
Baker,NYTT blir nummerert fortløpende og vi sørger for til strekke lig opplag til etterbestillinger så langt det er mulig. Men for alle parter v il det være en fordel at «abonne ntlistene» blir mest mulig fullstendige fra starten.
Med venn lig hilsen
KEMPER ANLEGGI
KEMPER ELTEMASKIN KEMPER SIKTEMASKIN Spør Deres
Steketiden er ca. 30 minuter, og brødene går til et apparat som tømmer formene. Formene går igjen tilbake i sirkulasjon etter avkjøling. Brødene avsettes stående på et nytt transportbånd, hvorfra de føres over på et luftkondisjonert avkjølingsanlegg med hengende hyller. Her vandrer de i tre timer, hvorpå de automatisk føres til skjæreapparat og pakkemaskiner. Hele denne produksjon skjer uten berøring av menneskehender. Foruten denne helautomatiske produksjonslinje finnes også en annen med lignende kapasitet, men som er fleksibelt innrettet så man der kan håndtere plater for baking av
rundstykker, frittstående brød med mere. I alt kan denne ta hånd om hele 30 forskjellige sorter brød, så den kan levere alle de typer en husmor av i dag måtte forlange. Bakes det rundstykker, kan denne linjen levere 7000 pr. time.
De ferdige og avkjølte varer føres på vogner ut til lastehallen, som kan rumme ca. 100 biler. Denne hallen kan minne om en fotballbane, i alle fall er det ca. 40 me.ter mellom de svære stålsøylene som bærer takkonstruksjonen. Det finnes ingen generende søyler i midten. Det er lagt inn dampradiatorer som henger ned fra taket, og dørene åpnes og lukkes automatisk, så det ikke blir noen generende kulde i vintertiden.
Administrasjonen er samlet i en egen blokk foran produksjonsbygningen Det står ikke hvor mange mennesker som har sitt arbeide i denne
Telefoner:
42 64 88
42 48 30
CARDAMIN
JUNO ats
Lilletorget. - 0 SLO
BAKERIARTIKLER EN GROS NÆRINGSMIDDELFABRIKK
bedriften, men en del må det jo være, siden det i administrasjonsbygningen er innrettet et kjøkken, to kantiner, et terum og førstehjelpsrum. Hvis det blir for liten plass, er det adgang til å bygge på en etasje på kontorbygningen.
Proteinhysteri i U.S.A.
Vi er ikke fri for hysteri i forbindelse med ernæringsspørsmål hos oss. Vi finner folk som går inn for særskilte kostholdsprogrammer , en overdreven frykt for kjemikaliebehandling av maten og så videre , for ikke å snakke om fluortilsetning til drikkevann. Iblant ser vi også reklame for visse typer av næringsmidler eller preparater som grenser inn imot legemiddelområdet, som tillegges virkninger hvis verdi kan være tvilsom - men stort
ROLLFIX
frem- og tilbakegående kievlemaskin
* Bå ndbredde 52, 60 og 80 cm, rikelig for våre plater
* Stor valseåpning, egner seg for alle deiger.
* Praktisk og lettbetjent fotsjalting hvorved begge hender blir fri. Sparer tid.
* Automatisk regulering av båndenes hastighet. Båndet som tar av går alltid hurtigere. Deigen hverken brister eller folder seg.
* Låsbar innstilling med endestopp gir jevn deigtykkelse.
* Solid, pen utførelse.
* Tar liten plass .
* Kjevler alt som går an å kjevle , tykt eller tynt , jevnt og fint, endog innrulling av fett i wiener- og butterdeiger.
* Innebygget motor og maskineri, ingen smøring. SKF kulelagere.
* Solide bord som lettvint slås opp
* Kjørbar eller stasjonær.
* Flere modeller for motor- og hånddrift, bordlengde etter ønske.
* Leveres om ønskes med langrulleanordning for brødvarer og med andre hjelpeapparater.
* Meget rimelig pris.
Leveres nå også som bordmodell
Eneforhandler for Norge
sett har vi klare regler å gå etter, og våre helsemyndigheter har sjelden noen foranledning til å gripe inn.
I USA er det tydeligvis verre, og dette er på et vis merkelig, for så vidt som man også der har en meget streng næringsmiddelkontroll. Men det later til at reklamen for « helsebringende» næringsmidler og kurer med vidunderpreparater har ganske fritt spillerom, og det viser seg at folk er meget villige til å bite på. Et eksempel på dette er den propaganda som visse interesser i de senere år har drevet for bruk av proteinstoffer, eggehviteholdige matvare r i kosthol det Ett utslag av dette ser vi i de såkalte høyprotein-brød , hvor brødets naturlige eggehviteinnhold er forøket ved tilsetning av hvetegluten , store kvanta tørrmelk, soya og så videre.
I og for seg er det ikke noe galt i dette, folk har på ingen måte vondt av å spise mye eggehvitestoffer. Det er jo også disse stoffene som må til for å bygge opp vår kropp og holde den ved like. Dette var noe som vitenskapsmennene for lenge siden ble oppmerksomme på. Den svenske kjemiker Berzelius , som levet sist på 1700-tallet, var på det rene med at maten inneholdt kvelstoffholdige substanser som var så nød v endige for vekst og trivsel at han kalte dem for protein etter det greske ord «proteios », som betyr «på første plass».
Ordet ble adoptert av en hollender som het Mulder i 1838, og gjennom ham har det vunnet alminnelig utbredelse. Men nå er det så at protein er ikke det eneste livsnødvendige vi trenger i like grad forskjellige mineralstoffer , vitaminer, og noen fett syrer foruten den alminnelige kalorigivende kost Meget av <lete, men ikke alt, kan vi skaffe oss gjennom proteinholdig mat, og så må vi ta i betraktning at slike proteinrike næringsmidler er dyr mat. Med de kunnskaper vi har idag har fysiologene kunnet regne ut hvor stort kvantum eggehvitestoffer et voksent menneske bør ha pr. dag, og det er satt til ca 70 gram. Med dette skulle alle rimelige behov være dekket, og man vinner ikke noe ekstra ved å spise mer protein enn det som svarer til dette .
Men det er nettopp det disse «ernæringsinteresserte » kretser i USA vil ha folk til å tro. Ett poeng, som agitatorene spiller på, er den falske forestilling at protein ikke inneholder kalorier, med andre ord at om du bare spiser eggehvitekost, så risikerer du ikke å legge på deg . Dette er rivende galt, for protein gir like mye kalorier som stivelse og sukker , og til en mye høyere pris Allikevel, misbrukt på den rette måten er det et godt salgspoeng.
Det er jo heller ikke bare produsentene av egge-
hviteberikede næringsmidler som profiterer på disse forestillingene. Det ligger også penger i dette å skrive og selge bøker og hefter om ernæringsspørsmål til folk som er interessert i slike saker, men som ikke har faglig bakgrunn nok til å vurdere dem Et godt eksempel på en slik virksomhet la lederen for det amerikanske Institute of Baking frem på en pressekonferanse i forbindelse med en kongres s ifjor sommer, og det er ganske illustrerende for hvor freidig det kan gås frem. En foretaksom herre hadde satt seg til å lage en bok om proteinholdig næring, som kostet en dollar pr stk. og ble solgt på dørene av energiske selgere . Selv hadde han skrevet syv kapitler, og for å gi boken en autoritativ bakgrunn hadde han føyet til ti andre av anerkjente vitenskapsmenn. Dette er avhandlinger som disse folkene virkelig har skrevet og publisert andre steder, hvorfra forfateren har samlet dem opp og puttet dem inn sammen med sitt eget. Og det han lover folk er ikke dårlig. Hva skal man si om dette :
«Sett at det var noe du kunne spise som kunne gi deg alt du ønsker i verden, i det minste på det fysiske område. Det ville være vidunderlig, hva ? Bare tenk deg at dette noe ville bygge opp dine muskler og gi deg forbløffende energi og utholdenhet Sett at det ville gjøre deg vakker, bristeferdig av vitalitet - du ville nok gjerne vite om denne maten og gjøre den til en del av din diet, ikke sant ? Særlig hvis du visste at denne maten ville gjøre deg immun mot sykdommer, føye år til ditt liv, gi deg vigør på dine gamle dager , og gjøre deg « rødblodet » gjennom hele livet Hvis du er en kvinne , ville det være herlig å vite at denne maten ville gjøre svangerskap tryggere og gi barna en bedre start i livet. Enten du er mann eller kvinne, så ville den gjøre ditt seksualliv rikere og holde din sex appeal i pari eller høyere Og hvis denne maten som vi skriver om kunne forvandles i ditt legeme til vitaminer og hormoner, fin hud, vakre negler, og skinnende glansfullt hår, så ville du finne det ennu mere vidunderlig.»
« Forfatteren » går videre med å antyde at denne maten faktisk finnes , og naturligvis er det protein Og hans forlegger presenterer ham som «en verdensberømt autoritet i ernæringsspørsmål». Hvem er han så i virkeligheten ? Man finner ham ikke i fortegnelsen over amerikanske vitenskapsmenn , av den enkle grunn at han er vektløfter av profesjon. Og formålet med boken er å fremme salget av forskjellige tilskuddsvarer til den daglige diet , og det undrer ikke at navnene på disse preparatene omfatter både «høy» og «super»,
MODELL PF. 400
• kapasitet 40/20 liter
• leveres med to beholdere i fortinnet eller rustfritt stål
• har strømlinjet formgivning : lett å gjøre ren - lett å holde ren
• har gear, clutch og bryter i ett og samme håndtak
• er utstyrt med et effektivt sentralsmøresystem
• fremstilles av verdens ledende fabrikant på området
• DETTE ER BARE EN AV DE MANGE HOBART MIKSERE
MED KAPASITETER FRA 5 LITER
TIL 140 LITER
Benytt et spesialfirma - da er De sikker! Vi har mange års erfaring
Universal miksere med hielpeapparater - kiøttkverner - hurtighakkere • kiøttsager - potetskrellemaskiner - biffmaskiner - oppvaskmaskiner - kaffemøller - butikkvekter • oppskiærmaskiner - brødskiæremaskiner - industrivekter - kontrollvekter - lagervekter HO BART - verdens eldste og største produsent av bakeri-, storkjøkken- og oppvaskmaskiner
I virkeligheten er det ikke noe behov for slike ekstra tilskudd av protein, for det amerikanske kosthold er mer enn rikt nok på eggehvite likevel. og det er for den saks skyld det norske også. Normene for det ønskelige daglige behov er satt så høyt at man har en rikelig sikkerhetsmargin, og mangeltilstander på grunn av for lite eggehvitestoffer er ukjent hos oss ( at det finnes for lite eller ufullstendig protein i kostholdet hos fattige folk i utviklingslandene er en helt annen sak, som FAO's kampanje mot sult prøver å rette på).
Det legges vekt på en v iss nødvendig tilførsel a v dyrisk eggehvite ( kjøtt , fisk, egg, melk og ost) , men den behøver ikke å være så svært stor . I virkeligheten kan man dekke en meget stor del av sitt eggehvitebehov med brød, når man bare har en liten forsyning av dyrisk eggehvite ved siden av.
Den amerikanske boken som vi siterte gir et krasst billede på hva som virkelig kan presteres når det gjelder usaklig reklame Heldigvis vil slikt noe ikke kunne publiseres hos oss. I de bestemmelser som vårt helsedirektorat håndhever er det uttrykkelig forbudt i reklame for næringsmidler å forespeile helsemessige fordeler av noen art.
Bakernytt - Bakernyttig
« Norsk Bakertidende » for mars måned inneholdt en lederartikkel med overskriften « Brødpropagandaen begynner ». I denne artikkel er det dessverre innsneket seg en beklagelig trykkfeil. I og med at det i første linje stod : « Fra og med dette nummer vil » osv. Ordet dette er det dessverre kommet inn istedenfor ordet neste , og begynnelsesordene skulle derfor vært : « Fra o-g med neste nummer ». De som derfor søk te etter det nevnte bilagsblad i marsnummeret fant naturlig nok ikke noe slikt bilag Det vedligger imidlertid i dette nummer som det v ar ment å sik tes til. og vi håper som lederartikkelen ga uttrykk for , at man vil finne dette meddelelsesmiddel fra BRØDF AKTA som et verdifullt orientering sm iddel om sa lget av bakervarer i fremtiden.
Vestfoldsammenslutningens generalforsamling
Vestfold holdt sitt årsmøte i Sandefjord på Park Hotell den 30 mars. Tilstede var 30 medlemmer samt fra B L. F direktør Da w es
Møtet ble ledet av sammenslutningens formann Erland Alfheim , som mintes to avdøde medlemmer , nemlig bakermester Hauge , Larvik , og bakermester
Fredrik Jørgensen, Tønsberg. Forsamlingen påhørte minnetalen stående
Den fremlagte årsberetning og regnskap ble vedtatt uten bemerkninger. Ved valgene ble de sittende medlemmer av styret gjenvalgt
Styrets formann er Erland Alfheim Den eneste forandring som skjedde i styrets sammensetning var at Kjell Sjuve fra Holmestrand som hadde frabedt seg gjenvalg , ble erstattet med Darre Grønlie fra Holmestrand
Det ble også under møtet referert en hilsen fra sammenslutningens æresmedlem Daniel Christensen, og møtet sendte Christensen blomster som hilsen.
På grunn av tidsnød redegjorde undertegnede i telegramstil for de mest aktuelle saker som var oppe i øyeblikket.
Deretter gikk man over til hyggelig, selskapelig samvær hvor også bakerlaugets medlemmers fruer var med, og det ble en belivet og hyggelig aften som varte ut til de små timer. A.D.
Lille Ol e på 4 år kom inn til mor mens hun var traveit opptatt og spurte :
- Du mamma, er det melketenner de som er nede ?
- Ja , svarte mor
- Da er det vel brødtenner som er oppe da 7 spurte han stolt.
Lille Per er blitt uvenner med kameraten sin og etter et friskt slagsmål skilles de Lille Per tuter hjerteskj æ r en de - Hvorfor gr åte r du slik ? spurte den s nille damen som hadde sett det hele .
- Det var den beste kameraten min , svarte lille Per. - Du få r nok en annen. - Ikkje så han - faren er konditor og moren har sjokoladebu tikk
Bakerovn ble /raktet hel
Karmøybladet kan fortelle om en ikke helt alminnelig transport av en bakerovn, som skulle leveres til firmaet Carl Lundberg & Søn i Kopervik. Vanlig er det jo at ovner monteres på det sted hvor de skal brukes, men i dette tilfelle ble ovnen gjort ferdig hos produsenten i Stockholm. Grunnen til dette var at leveransen var blitt forsinket, og da det hastet med å få ovnen i bruk satte man den likegodt sammen i verkstedet. Men transporten ble litt utenom det vanlige.
Det store kolli, som veiet seks tonn, ble bragt inn i en jernbanevogn i Stockholm, og derfra gikk det greit frem til Stavanger, hvor vognen
Oppskrifter
Fyrstekake I:
500 g EMCE Kransekakemasse
50 g egg (1 egg)
100 g farin
50 g eplemos
Masariner:
500 g EMCE Kransekakemasse
300 g TRIO margarin
100 g farin
Fyrstekake li:
500 g EMCE Kransekakemasse
100 g farin
50 g eggehvi te Arbeides sa mmen Fylles i mørdeigforet e former.
150 g egg (3 egg)
100 g melk
100 g mel
Alt kjøres sammen i maskinen til en let t masse. Fylles i små eller store mørdeigforete former.
Ønsker De flere oppskrifter, henvend Dem til EMCE Baker og Conditorservice, Aj S Margarincentralen, postboks 1381, Vika - Oslo.
EMCE Kransekakemasse er ferdig
lil bruk!
Hele det tidskrevende forarbeide til kransekakebakingen er faktisk unnagjort.
Massen består av malte mandler, hvorav halvparten skåldet, sukker og eggehvite ferdig blandet, rystet og klar til å sprøytes 1 nng ene
Leveres plastposer a 5 kg kartonger a 10 kg
EMCE Kransekakemasse er også ypperlig til fylte kakesorter og gir disse en fyldig og saftig konsistens.
Kransekakestenger og ·ringer:
Massen sprøytes direkte i fettede og melede stenger eller nnger. ca. 180 ° C ( ca. 8 min.) Stekes ved
Halvbakt brød
En innsender i Aftenposten nevner de halvstekte rundstykker som er i handelen, og spør om ikke noe lignende kunne gjøres med vanlig brød. Det måtte være e n stor fordel i påsken, mener vedkommende, å kunne ha halvstekt brød i huset som husmoren kunne steke ferdig i sin egen ovn og ha ferskt brød e tt e rsom det trengtes. Inseratet e nd er med et spørsmål til bakerne: Har dere forsøkt noe sånt?
Vi kan svare, og også meddele de bakere som ikke måtte kjenne til det, at det god t lar seg gjøre å beh a ndle også stort brød p å samme måten som de halvst e kt e rundstykkene. Metoden ble praktisert av et storbakeri i Oslo for en del år siden for å få mer e husholdningsbrød ferdig tidlig om morgenen, og gikk ut på følgende: Utpå dag e n, når den egentlige produksjon var unnagjort, bakte man opp det brød som skulle halvstekes Det ble slått opp på vanlig måte , men ovnene kunne være litt kaldere enn vanlig. Vi kan ikk e si nøyaktig hvor lang steketiden var men da det tar ca. 20 minutter før ovns- , varmen har trengt h e lt igjennom 1040 grams brød, måtte den være noe lenger enn dette. Poenget er at brød e ne står så l enge inne at de ikke er rå deig igjen i det indre, mens de på den annen side tas ut før skorpen har fått kulør. Brødene ble satt på bretter i et fuktig dampskap over natten og bakt ferdig neste morgen straks arbeidet beg ynte .
Skal slike halvbakt e brød leveres til publikum, må behandling e n bli noe annerledes. De tåler jo svært lite så l enge de er varme, og må derfor avkjøles godt før de underkastes noe større håndtering. Vi skulle tro at forsiktig pakking i vanndamptett plastfolie ( polyethylen) måtte være bra, og forøvrig måtte brødene behandles som «sperregods» og ikke stables i større mengder eller stuves brutalt i kasser. Man må selvsagt være oppmerksom på faren for mugning , arbeide renslig og støvfritt, og lagre brødene så kjølig som mulig. Noen dagers holdbarhet skulle man i alle fall kunn e regne med under disse forhold. Det er all grunn til å tro at slike brød vil virke ferske og tiltalende, når de blir bakt ferdig i husmorens ovn.
Fransk brødpropaganda
Franskmennene er store brødspisere , blant annet som følge av at de spiser br ø d til varm mat Men brødforbruket har vært i nedgang, der s om andre
steder. Ved siden av har det fra forskjellig hold vært rettet kritikk mot brødet slik som det bakes idag , en kritikk som må ansees som uberettiget og ofte har gitt seg de underligste former . Det hele er desto rarere , som den franske næringsmiddellovgivning ikke tillater noen som helst form for kjemikaliebehandling av melet eller deigene , så at det forslitte argument om det « giftige » brød ikke har kunnet brukes
Man har både på bakerhold og p å saklig vitenskapelig hold lenge vært på det rene med at noe burde gjøres, og man er kommet til at det beste grunnlag man kunne bygge på måtte være å ta opp alle sider ved brødnæringen til vitenskapelig granskning for å fastslå brødets sanne verdi, og på grunnlag av dette kan man så legge an et objektivt , positivt opplysningsarbeide som kunne orientere publikum og sette den falske kritikk på plass.
På dette grunnlag ble det for en del år siden nedsatt en stor og allsidig kommisjon under ledelse av en kjent vitenskapsmann, professor Terroine . Her fantes både medisinske autoriteter , mel- og brødkjemikere, og representanter for praktisk virksomhet innen mølleri og bakeri, og ikke å forglemme hveteprodusentene. Resultatet av denne kommisjonens arbeide ble nylig fremlagt i form av et verk på sirka tusen sider, fordelt på to bind. Bakerlaboratoriet har fått et eksemplar av dette verk, men så omfangsrikt som det er blir det ikke lett å gi noen rask vurdering. En oppregning av titlene for hovedkapitlene gir likevel et inntrykk av hva verket omfatter :
Brødforbruket og mulige årsaker til nedgangen i dette.
Hvetekvaliteter.
Lagring og oppbevaring av hvete.
Formaling til mel.
Definisjon av brød .
Sammensetning og kvalitet av de meltyper som er bestemt til fremstilling av de vanlige brødsorter.
Spesialbrød og cerealieprodukter
Elting.
Gjæring
Stekning.
Salg og distribusjon av brød
Det er Komiteen for brødpropaganda som har stått for utgivelsen, og i mai er det meningen å legge verket frem for offentligheten, det vil i første instans si pressen, ved en større konferanse. De franske bakermestres organisasjon har ved sin formann , Paul Gringoire, erklært seg rede til å følge
"rrJirkeLig Lekre wienerbrød aLiJå !"
Ja, når wien erbrødene er så g ode, bef ordrer de bdde apprtillen - og kjærlig heten Vil De gjure D e r e s kunder like tilfredse? Kjærlig heten kan vi ikke g i Dem oppskriften pci, men her er den nye og virkelige oppsiktsvekkende ,vienerbrød-oppsknften
Fordeig:
1000 g Vann
100-150 » Gjær
150 » Farin
10 » Salt
300 » Egg
50 g Palsankrem
150 » Rollex Rullefett Bakefettblanding eller D.N. Wienervare
ca. 2200 » Mel
Td i1111rulli11g :
3000 g D.N. Wienervare
Rulles 2 x 4 + 1 x 3
Bakes med knapp rask på 220- 230 ° C .
Dm11 c oppskrift 111d De prøl'c. Bedre ,vim erbrød h"'r Deres ku11dcr ikke smakt. M ed di sse J111enc rbrød vil D i: øke Deres aw eelse - og Deres omset11i11g
OSLO Telf. 69 48 95
Bakernes og konditorenes spesialleverandør.
de råd og anvisninger som komiteen har gitt. men dette bl ir ikke vanske lig . da konklusjonen klart faller ut til fordel for brødet slik det idag presenteres i Frankrike Og det virker også oppmuntrende n år man k an sitere en uttalelse som denne fra en medisinsk a utoritet : « Legen anser brød som et næringsmiddel av høyeste verd i .» En annen setning ka s ter et avsløren de lys over arten av den propaganda mot brødet som har vært drevet : « Antage lsen at brød sk ulle fremme a lkoholi sme og kreft mangler ethvert vitenskape lig grunnlag .»
Det er de som har hevdet at br ødet av idag ikke har sa mme ver di s om før i tiden , og til s t øtte for dette påstår de at de hvetesorter som for tiden dyrkes sk ulle vær e av ringere kvalitet enn i gamle dager , men imot dette blir det slå tt fast, på grunnlag av kontrollerte undersøkelser : « Hv a angår kvaliteten av de typer av h vete som for tiden d yrkes i Frankrike. er det ikke noen grunn til å tro at br ø det ikke sku lle væ re like så godt som før i tiden eller at det ikke sku lle ha samme nær ingsverd i , heller tvert imot .»
Med h ensyn til formalingen fremholde s det at man idag maler en ren og renset h vete i motsetning til tidligere, og formalingen er i seg se lv skånsom, så man ikke under malingen får noen sterk oppvarmning av malegodset som kunne forringe k leb erkva liteten . Teknikke n tillater også at man kan ta ut av kornet hele dets melinnhold uten at det blir blandet med ufordøyelige cellulosepartikler fra skallet ( gad vite hva den franske kommisjon v ille s i om sammalt mel ?)
Den gjær som nu brukes er rendyrket og tilpasset folks s mak , og den tillater en kontrollert gjæring i motsetning til den tidligere s urdeig føring. h vor utfallet iblant kunne være mindre godt. Og med hensyn til kjemikaliefrykten sies det at de kjemiske substanser som i andre land innføres under brødfabrikasjonen hverken er tillatt eller tålt i Frankrike Dette er iallfall et greit og renslig standpunkt , se lv om man nok kan synes at holdningen kan være overdrevent avvisende. De ti lsetninger som gjør påviselig nytte , og som man med s ikkerhet v et er uskadelige , burde kunne tillates uten betenkning . Kommisjonen avsluttet sitt ar beide i 1960 , på
samme tid som det Frankrike ble innført full frihet for møllere og bakere til å disponere so m de vil le Dett e har gjort det lettere å innrette produksjonen økono mi s k , man kan bruke ar beidstiden etter behov , og de bebreidel ser som var blitt rettet mot bakerne for hastverksarbeide og dår li g stekning har mistet sitt grunnlag
Det hele munner ut i en oppfordring til å hold e fast ve d det gode franske br ø d , med fin krumme og gyllen s pr ø d skorpe som har gjort dette brød kjent verden over Og bakernes organisasjon oppsummerer de krav som bør stilles for å få lage t dette gode brød : « Et godt brød bør være vel utviklet, passe st ekt og beh agelig saftig. For å klare dette , må man ha et mel med god bakee vne og dernest et visst mål av faglig dyktighet ho s bakeren, som må kunne sørge for riktig eltning av deigen. en god deigf øring. og tilstrekkel ig stekning av brødet. Med andre ord , som også kan gjelde ho s oss : Kvalitet først og s ist !
Bioteknologi
Igjen et nytt ord. Vi fant det i Svensk Bageritidsskrift her forleden . og vi vet ikke om ordet som så dant har funnet innpass i Norge ennu skjønt det som dekkes av ordet er kjent nok og så hos oss I og for seg omfatter det a ll e bestrebelser for å utnytte den menneskelige muskelkraft best mulig det vil si uten un ødig spill av krefter og uten feilaktige belastninger av muskulatu r og skjelettdeler.
Det er u tro lig mange innen arbeids livet som går omkring med muskelsmerter , stramninger og knu -
OKI GLASURMASSE
Oslo Kjemiske Industri
ter, vonde rygger med mere, som lett kan unngås hvis man bare er oppmerksom på det i tide. Og «i tide» er ikke det samme som at man sørger for å få massasje på trygdekassens regning når smertene først har meldt seg, nei, man skal fra begynnelsen av lære seg riktige arbeidsstillinger som ikke fører til all denne elendighet. Det drives en god del instruksjon på dette feltet nu. Vi erindrer blant annet at skogsarbeidere har oppnådd store resultater når de har fått instruksjon om hvordan de skal stå og hvordan de skal føre seg og bruke sine muskler under arbeidet. Og for folk med stillesittende arbeide er dette like viktig. Riktig konstruerte stoler som ikke innbyr til feilstillinger averteres fort vekk, og vi kjenner også til større kontorvirksomheter som anordner avslapningsøvelser eller gymnastikkpartier for sine folk for å motvirke uheldige stramninger
For folk med tungt arbeide er det særlig ryggen som er utsatt, og det er utrolig mange som i sine litt eldre dager er plaget av dårlige rygger. Her kan en rettledning i tide være en god hjelp, og slik rettledning burde faktisk gis i større utstrekning enn det gjøres. Det er et eiendommelig misforhold
mellom dette at det investeres for titusener og hundretusener i maskiner, mens det ikke ofres noe på å skjøtte den fineste arbeidsmaskin av alle, nemlig mennesket.
Men ryggen bør man altså passe på, særlig i forbindelse med tunge løft. Folk som har hatt et ryggattak av en eller annen sort, lærer seg fort til at de ikke skal løfte med krum rygg. Man skal gå ned med bøyde knær og ryggen rett , og når man så reiser seg er det det kraftige lårmusklene som besørger løftet, ikke de svakere ryggmuskler. Dette bør alle lære seg, og helst før smertene er et faktum. Heller ikke skal man løfte i forvridd stilling.
Det gjelder også å sørge for tilstrekkelige hvilepauser - jo tyngre arbeidet er, desto lengre. Ved studier av folk som arbeidet med tunge løft ble det funnet at arbeidseffektiviteten var størst når halvparten av arbeidstiden var hviletid ! Endelig må man også huske på at kvinner i og med sin fysikk er meget mindre skikket til løfting enn menn - man har funnet ut at om man skal være trygg, bør kvinner ikke løfte mer enn halvparten av vanlige mannsløft . Men det beste er naturligvis om man sørger for å innrette arbeidsplassen slik at tunge løft eller bæring over lengre strekninger unngåes mest mulig.
I mange bakerier har det vist seg at transporten innen bedriften er unødig lang og tungvint. Bæring av melsekker, lemping av deig opp i en høy delemaskin er eksempler på slike belastninger som man bør sørge for å gjøre minst mulig. Det viser seg nok at bioteknologien, for igjen å bruke dette fine ordet. har mange oppgaver. Den omfatter ikke bare rettledning for den enkelte person . den bør faktisk begynne med planleggingen av arbeidsplassen.
Internasjonal konferanse om nattarbeid
i bakeriene
I « Næringsmiddelarbeideren » nr. 3 har Johan B Magnussen skrevet en artikkel med ovenstående tite!. Da den har interesse ogs å for «Bakertidende »s lesere, gjengir vi den med tillatels e fra bladets redaksjon. Red.
En av de ting som er i brennpunktet for bakerne, er arbeidstidslovgivningen for bakerfaget, idet vi i nær framtid må regne med at Stortinget skal ta stilling til ny lov om bakerivirksomheten i Norge.
Innstillingen om revisjon av lovene om arbeidstiden i bakerier ble avgitt den 29. august 1961 av bakerlovkomiteen. som ble oppnevnt ved kongelig resolusjon av 11. mars 1960. Komiteens innstilling er sendt Kommunal- og arbeidsdepartementet. Det
ODENSE MASSENE HAR ALT
Når dyktige fagfolk over hele verden foretrekker ODENSE-massene, er det selvfølgelig fordi det lønner seg å bruke dem. De skulle også holde Dem til ODENSE, så er De sikker på et godt resultat.
Fremstilt av:
Forhandles og fares på lager av: BORGA
Oslo Fredrikstad
og av Borgars agenter og salgskontor
BRISTOL matfett fra BORGAR
Bristol matfett er laget av de fineste råstoffer for å få frem den høye kvalitet De krever som fagmann
Bristol matfett er spesiallaget for smørkrem
Bristol matfett gir en lett og delikat smørkrem som smelter på tungen
er ennå ikke fremmet proposisjon i saken. Loven vil bevirke en redusering av den nåværende bakerloven, som kategorisk forbyr nattarbeid i bakerier som utføres av svenner. Til gjengjeld gir loven adgang for eieren selv til nær sagt å arbeide ubegrenset, med unntak av søn- og helligdager .
Vi skal ikke her komme nærmere inn på hva forslaget til ny lov innebærer , men skal i stedet se hvordan forholdene er i Europa. Det viser seg at det bare er to land i Skandinavia som har ratifisert konvensjon nr. 20 av 1925 som forbyr nattarbeid mellom kl. 11.00 og kl. 5.00 morgen Det viser seg videre at jo lenger sør en kommer i Europa, jo svakere er arbeidstidslovgivningen når det gjelder bakerfaget. Det er helt alminnelig med toskiftsordning, og arbeid både fra kl. 4 ,00, kl. 5 .00 .- sogar også kl. 2.00 og kl. 3.00 på natten. Det er disse ting som bevirket at vår internasjonale IUL innbød til konferanse den 29 og 30 januar i Geneve. Konferansen omfattet representanter fra bakerier og konditorier og møllearbeidere. I konferansen deltok 22 representanter fra 12 land i Europa og som hovedpunkter på konferansen var det satt opp som pkt. 1 : Nattarbeid i bakerier i de europeiske land som kommer inn under IUL ' s virkeområde. Pkt. 2 : Internasjonal arbeidsorgani-
sasjons konferanse om aktuelle saker vedr. nærings- og nytelsesmiddelindustrien. Som dirigent for konferansen valgtes enstemmig Alfred Shatanick, som er formann for det vesttyske næringsmiddelarbeiderforbund
De forbud som gjøres gjeldende i konvensjonen av 1925, omfatter alle personer , bedriftsinnehavere så vel som arbeidere, som er beskjeftiget i bedrifter med framstilling av baker- og konditorvarer osv. I henhold til konvensjonen er alt arbeid mellom kl. 11.00 aften og kl. 5.00 morgen forbudt. Det er full anledning for de enkelte arbeidsgivere og arbeiderforbund å ta opp forhandlinger hvoretter myndighetene i de enkelte land gir de dispensasjoner som de finner nødvendig , spesielle dispensasjoner foran store høytider osv.
Av de 105 land som kommer inn under ILO's område , er det hittil bare 15 stater som har ratifisert konvensjonen For Skandinavias vedkommende er det bare Finland og Sverige som har ratifisert avtalen . Hvert 10. år er det anledning til å foreta endringer i konvensjonens innhold , og et av spørsmålene ved denne konferansen var da om vi ved fristens utløp i 1967 skulle stille krav til endringer i konvensjonen.
Det var uhyre vanskelig rent generelt å drøfte
"Artofex" sveitsiske kvalitets- eltemaskiner i alle størrelser.
"Unikum" langrullemaskin for alle brød-deiger
"Maren" piskemaskiner i størrelse fra 10-90 liter
De mest moderne bakerimaskiner fra de ledende fabrikker
Innhent tilbud og betingelser:
4 - Oslo - Tlf, 42 01 28 - 41 42 82
en ny landevinning ...
Elektriske nettbåndovner
Vi har den store glede å presentere våre moderne EL VA elektriske nettbåndovner. Med dette produkt har norsk industri gjort en ny landevinning, og vi er stolte over å kunne meddele at ovnene driftsmessig og bakerteknisk står fullt på høyde med de beste utenlandske
Under konstruksjon og fabrikasjon av disse nettbåndovner har vi valgt utelukkende å gå inn for beste sort materiell og høyeste faglige standard i utførelsen.
Allikevel ligger våre priser rimelig an i forhold til utenlandske ovnsfabrikata.
Vi tilbyr gunstige betalingsvilkår og hurtig levering. Vi står til tjeneste med utarbeidelse av prosjekter.
Ved kjøp av en norsk ovn vil De kunne dra nytte av vår servicetjeneste.-
Lang garanti.
I tillegg til dis5e ovner leveres også automatiske raskeskap, varmevekslere, transportanlegg og annet spesialutstyr.
spørsmålet nattarbeid i bakerier , idet utgangsstillingen var så vidt forskjellig. En tenker da eksempelvis på Frankrike, hvor det er 35 000 bakeribedrifter, Nederland med om lag 8000 og Danmark med om lag 5000 bakerier Dette må nødvendigvis tas hensyn til idet man ikke kan drøfte arbeidstidslovgivningen uten å ta med de som arbeider i faget Videre plikter man også å ta hensyn til store og moderne bedrifter hvor det er foretatt omfattende investeringer med sikte på større produksjon pr arbeidsenhet.
I den omfattende diskusjon hvor representanter for de respektive land ga uttrykk for sin mening, ble man snart klar over at alle i prinsippet var imot nattarbeid , men at de var oppmerksom på den industrielle utvikling man hadde også i bakerfaget. Representantene tok sterk avstand fra innføring av tre-skiftordninger , som jo automatisk vil innføre nattarbeid. Det var en alminnelig oppfatning at det ville være bedre med to-skiftordninger , f.eks. i tida kl. 6.00 om morgenen til kl. 23.00 om kvelden , framfor at arbeidet skulle begynne f.eks. kl. 4.00 eller kl. 5.00 på natten, som jo betyr innføring av halv natts arbeid Vest-Tysklands representanter gikk sterkt inn for endring av konvensjonen De hadde også stilt krav til den vest-tyske regjering at arbeidet skulle påbegynnes først kl. 6 .00 morgen i bakerier, og de hadde den vest-tyske landsorganisasjons støtte i dette kravet
Konferansen besluttet at spørsmålet om nattarbeidet i bakerier tas opp som særskilt sak for IUL's kongress som holdes i Stockholm i juni måned 1964.
I tilknytning til behandling av ovennevnte sak besluttet konferansen å sende en resolusjon til den belgiske regjeringen med anmodning om at de ikke måtte endre forbudet mot nattarbeid i bakerier og konditorier i Belgia
Under behandling av dagsordenens pkt. 2 fikk man en orientering av representanten fra ILO , Borek Zofka, som er IUL's kontaktmann i ILO.
Det gikk fram i Zofkas rapport at Det internasjonale arbeidsbyrå vil innkalle til en internasjonal konferanse den 9. til 20. desember 1963 i Geneve. I denne konferansen vil 20 land bli innbudt, og for Skandinavias vedkommende vil det bli Sverige som kommer til å bli representert. Hvert land vil få to representanter fra Landsorganisasjonen, to fra arbeidsgiverne, to fra regjeringen. I tillegg til det vil vi da kunne få de vanlige tekniske rådgivere. Det var full anledning for land som ikke får delegerte, å sende observatører såfremt de enkelte forbund gjennom sine regjeringer får anledning til det.
Denne konferansen skal i første rekke behandle aktuelle spørsmål innen næringsmiddelsektoren, også medregnet drikkevareindustrien. En regner med at man spesielt skal behandle nattarbeid i bakerier og konditorier og også belastningsspørsmålene, da det ifølge rapporten viser seg at man kan ha belastninger på opptil 100 kg's vekt også for kvinner.
Det var med stor glede og takknemlighet at representantene mottok meldingen om denne konferansen, hvor en rekke aktuelle spørsmål for nærings- og nytelsesmiddelsektoren vil bli behandlet.
Til slutt må jeg som 'representant for NNN gi uttrykk for vår taknemlighet overfor ILU's styre når de tar opp disse spørsmål som en motvekt mot arbeidsgivernes krav om innføring av nattarbeid i bakerfaget. ___ J. B.M.
Fra Japan fortelles at skolebarna i de siste 13 år er vokset med gjennomsnittlig 95 millimeter. Men det er store variasjoner omkring dette gjennomsnitt , således sies det at en trettenåring i T okio er sir ka 5 sentimeter høyere enn sine jevnaldrende fra provinsen.
Grunnen til dette skal være det forandrede levesett som særlig i byene har kommet inn etter krigen , og en av de viktigste faktorer er at man har gått over fra den tidligere risspising til å bruke brød av hvete
Tidligere har vi vært vant til å regne med japanerne som små mennesker, men fortsetter det som hittil, skulle det bli slutt med dette om ikke altfor lang tid.
En noe bedugget herre ringer på fengselsporten en natt og spør om han kan få snakke med den fangen som hadde gjort innbrudd hos ham forleden.
Det lot seg nok ikke gjøre, men hva ville han egentlig ?
- Jeg ville bare ' sp ørre åssen faen han klarte å komme inn µten å vekke ·kona ?
Peter Larsen & Co. A/S, 100 år
På vårt bord ligger der med posten idag en delikat liten trykksak som forteller om firma Peter Larsen & Co. A / S. gjennom 100 år.
Det er en meget tiltalende trykksak som forteller om hvorledes den 17 år gamle Peter Larsen, bondegutt fra Skjeberg i 1852 kom til kjøpmann From i Grensen som betjent, og hvorledes han med sikte på å komme videre skiftet over i andre stillinger for å skaffe seg mest mulig erfaring og kjennskap til kolonial- og melhandelen. Etter i 11 år å ha skaffet seg denne innsikten startet han sitt eget firma i april 1863. Det var den 16. april hvor han kjøpte sin prinsipal Mathesons forretning på Jernbanetorvet.
Møllevirksomheten begynte han ved å forpakte Ullern Mølle i 1868 men allerede i 1872, kjøpte Peter Larsen halvparten av Bakke Mølle i Nydalen for 14.500 spesiedaler, og senere kjøpte han også den andre halvparten.
Ved en brann i 1875 på Jernbanetorvet ble forretningen totalt skadet og man flyttet over i Stenersgaten 10, som firmaet bygget som egen gård og som firmaet fremdeles eier.
Et kuriosium ved Bakke Mølle som Peter Larsen & Co. A JS. fra 1890 eide alene er, at den ble anlagt av Hans Nielsen Hauge i 1811, samme år som han slapp ut fra sitt berømte fengselsopphold.
Det er ikke litet av Oslo byhistorie som følger et firma som Peter Larsen & Co. A / S.' utvikling. og det avspeiler seg også i utviklingen her hvorledes veksten av byen og veksten av mel- og kornhandelen har tatt til.
Firmaet ble jo i 1933 overtatt av Bjølsen Valsemølle etterat Peter Larsen jr. døde 36 år gr1mmel.
Da hadde jo allerede Bakke Mølle stått i den røde hanes segl ikke mindre enn 3 ganger . I 1941 stanset driften ved Bakke Mølle, og eiendommen ble solgt til Christiania Spigerverk og produksjonsutstyret ble da overført til Nedre Foss Mølle A / S. som Peter Larsen hadde inngått driftsavtale med. Og det er slik bedriften driver idag, det er i samarbeide med Bjølsen og ved drift av Nedre Foss Mølle.
Heftet inneholder også presentasjon av firmaets funksjonærer , og velkjente representanter ute blant bakerne. Det er en glede å se firmaet presenterer sitt 100 års jubileum ved en markering av hvilket team-work et firma har. Såvel funksjonærer som ledere går inn i boken som et sammensveiset fotballag, hvis oppgave det er å stå i forsvar og i angrep på markedet.
Vi benytter anledningen til å bringe firmaet Peter Larsen & Co. A / S. vår hjerteligste gratulasjon med 100 årsdagen, og at fortsatt deres innsats vil være merkbar i Oslo og Østlandsområdets melhandel.
Firmaet feiret sitt jubelum torsdag den 25. april.
A. de C. Dawes.
Så smiler v1 litt!
Gutten og stiftsprosten.
Gamle stiftsprost A. kommer verdig og høytidelig nedover gaten på sin aftentur. Han får øye på en liten gutt som står på tå og strekker seg av alle krefter for å nå en klokkestreng. - « Jeg skal hjelpe deg , jeg , gutten min,» sier gamleprosten vennlig og dermed ringer han kraftig på dørklokken. Gutten ser beundrende på prosten, men så kommer det i stor iver : - «Skynd dæ mainn, no gjeild det å spring.»
Pappa spurte Nils hva han hadde imot skolen. - « Ingenting, » svarte Nils. «det er lærerne jeg ikke liker. »
Ønskes kjøpt
Inntil 3 stk. gryter til Reinskou eltemaskin E.5., innhold 440 ltr eller ca 360 kg deig ønskes kjøpt H. Sørum Maskinbakeri
Lier - Tlf. 84 63 88
På 17. mai-feiring.
Ola var reist til byen sammen med kjæresten sin for å feire 17. mai og følte seg riktig som kavaler.
- «Vil du ha appelsin el' vil du kjør med trikken, Petra? Idag sjøtte æ itj pæng.»
- Kulden skal etter sigende slå seg. Det har den godt av. Sorry i Ap.
- Ordet «samvittighet» er gått av bruk. På nutidens sprog heter det «hemninger».
( Hjalmar Søderberg).
- En gentleman er en som forlanger meget av seg selv, men som venter lite av andre.
Konfucius.
Østfoldsammenslutningens generalforsamling
Den 23. mars holdt Østfoldsammenslutningen sin generalforsamling i Sarpsborg. Tilstede var 24 medlemmer, og såvel formannen i Bakermestrenes gir et bedre resultat
Landsforening Kaare Nordby, samt direktør Dawes var tilstede. Møtet ble ledet av sammenslutningens formann Asbjørn Skoglund som åpnet møtet med å minnes avdøde Arnljot Wahl. Fredrikstad.
Det er alltid en glede ved Østfoldgeneralforsamlinger å høre sekretæren Erling Arntzen berette om bakerfagets stilling, slik han formulerer seg i årsberetningen fra styret. Det er en form for årsberetning som kunne stå som modell for en rekke av de sammenslutninger som vi har. Den er formet som en kavalkade over fagets utvikling, og problemer gjennom året, og gir et utmerket bilde av de ting som er av interesse. Det var da heller ingen bemerkninger, annet enn rosende, til denne beretning.
Regnskapene ble godkjent og der ble også forelagt en gruppelivsforsikring som var kommet istand med forsikringsselskapet Brage. Valgene fikk følgende utfall :
Birger Johansen, Fredrikstad - formann , Carsten Westerlin, Moss, Øivind Wille, Halden, Kristian Halvorsen, Sarpsborg, Henry Bråthen, Rakkestad.
Varamenn: Erik Paulsen , Fredrikstad, Ole Fredriksen, Moss, Alf Hansen, Halden, Egil Johannesen, Sarpsborg, Arnold Dahl , Rakkestad.
Revisorer:
Karl Aug. Karlsen, Halden, Odd Johansen, Sarpsborg.
Varamenn: Trygve Andreassen, Moss, Ole Sandstad, Greåker.
Ordensråd:
Einar Pedersen , Halden - formann ,
En EDE
Soft- lee - maskin 20 I (to tilitere) rimelig tilsalgs.
Erling Østby 4
,/2
Sandvika - Tlf. 54 02 36
Arnold Dahl. Rakkestad, Reidar F. Christensen, Fredrikstad
Valgkomite : Einar Pedersen, Halden formann, Erik Paulsen , Fredrikstad , Odd Johansen, Sarpsborg , Trygve Andreassen, Moss , Arnold Dahl. Rakkestad
Lovkomite: Anker J en seg, Sarpsborg, Reidar F. Christensen, Fredrikstad.
Etter møtet var der et bord med enkel og god servering. Under bordet redegjorde Landsforeningens formann Kaare Nordby for de problemer man hadde arbeidet med i faget i året, og direktør Dawes ga en orientering om arbeidet med fellesreklamesaken.
Tilbud ønskes
Tilbud ønskes på brukt, men god piskemaskin ca. 40 I.
Karl Walderhaug
LARVIK
Nye - Lefse- og Kråtekakemaskiner tilsalgs
Flatvalsemaskin, steketakke 120 X 120 cm, eltemaskin, kjevler m.m.
Stort parti fine esker, Kråtekaker, 10 str fine klisjebilder, ytterkartonger m.m., samt klisje.
Alt nytt og ubrukt. Grunnet inntruffet sykdom. Fint verksted Volda. Gratis første tiden. Fin fremtid.
1000 elever og stort opland. Alt etter ønske her eller fraflytting Fine betingelser bys.
Ingebrigt Fremmerlid
Norges egen avl av brødkorn strekker ikke langt. Den alt overveiende del av vårt brødkornbehov må derfor dekkes ved import. Statens Kornforretning står for importen og sørger for å kjøpe de kvaliteter og typer som passer til mel for norske forhold
Kornet kommer vesentlig fra:
U.S.A. Canada
Sovjetsamveldet Argentina
Handelsmøllene finner fram til kornblandinger som danner grunnlaget for vårt brødmel.
Våre meltyper er bl. a. siktet hvetemel, sammalt hvetemel i forskjellige granuleringer, blandet siktemel og sammalt rugmel.
Bakernes eget laboratorium ved Statens Teknologiske Institutt undersøker kvaliteten av det melet som omsettes.
4,~~ ~HINOO HVETEMEL
& det ledende merke i handelen.
Med sin jevne, pålitelige og høye kvalitet kan man alltid være trygg for et godt resultat.
For de bakerier som kan finne dette mel for kraftig til spesielle formål, anbefaler vi
