0 R G A N
LANDS~OA~NING
INNHOLD : Side
Velkommen til Oslo 85
Baker- og konditorklasse i Sandefjord 86
Generalforsamling i Oslo Bakerlaug 86
Beretn. om Oslo Bakerlaugs virksomhet 88
Telemarksammenslutningen 96
Oslo Bakerlaug 97
Slutt opp om husmorbrødet 97
Påskeegget I04
Uvisst med brødfabrikk ved Mjøsa I05
Kooperasjonen bygger brødfabrikker I 05
Butikkutstilling i London 106
Sl utt for britisk militærbakeri 107
Brødbaking i Frankrike 109
AGDER Expressovn
MED RULLENDE NETTBÅND INN OG UT
DIREKTEVIRKENDE MED AUTOMATISK TEMPERATURREGULERING
NETTBÅNDENE HAR 2 HASTIGHETER
OVNEN ER UTSTYRT MED INSPEKSJONS LUKER
PLASSBESPARENDE OG ARBEIDSBESPARENDE
Benytt anledningen til å se ovnen i drift under Landsmøtet i Oslo.
Specialforretning i ovner og maskiner.
KROHGSGT. 30 , OSLO Tlf 424391
0 RGAN FOR BAKERM ESTR EN ES LAN DSFO RENI NG
MEDLEM AV DEN NORSKE FAGPRESSES FORENING
REDAKTØR:
Dr. techn. Arne Schulerud, Teknologisk Institutt, Akersvn. 24 c, Oslo - Tlf. 33 08 80
ANNONSER og ABONNEMENT :
KR. AUGUSTS GATE 2 3 - 0 SLO - TELEFON 3 3 b I I 8
BAKERMESTRENES LANDSFORENING:
Kr. Augustsgt. 23, Oslo - Tlf. 33 61 18 - 33 66 14 - Direkt•r Dawes priv. 44 66 45
Velkommen til Oslo
et nye landsmøte står for døren. Igjen skal bakere med damer fra hele vårt vidstrakte land si hjemstedet farvel for å møtes med kolleger fra nær og fjern. Atter en gang skal vi drøfte våre felles problemer og hygge oss sammen etter dagens møter.
Mange år er gått siden Oslo sist var samlingsstedet. Med minner fra alle de strålende landsmøter vi har hatt i frisk erindring er det med en spesiell glede og forventning vi her inne ser frem til den store dag-, og gid det måtte vise seg at byen vår ikke bare er «jern og betong».
Som det vil fremgå av den orientering vår sekretær ga i foregående nr. av Norsk Bakertidende har vårt laug lagt opp et program som vi tror vil falle i alles smak.
I håp om at vi også denne gang skal få det riktig hyggelig sammen vil jeg på Oslo Bakerlaugs vegne ønske hver især:
«Hjertelig velkommen til Oslo.»
Med hilsen Halvor Brun oldermann.
Baker- og konditorklasse
ved yrkesskolen i Sandefjord
Det begynner å komme fart i yrkesskoleopplæringen. Som man vil erindre ble det for noen år siden satt opp en landsplan for yrkesskolevesenet, hvor det også var forutsatt en del klasse r for bakere og konditorer fordelt over landet. No e n av disse klassene er alt i full gang, og flere kommer etter. Nå melder også Sandar yrkesskole seg, og er klar til å sette undervisningen for bakere og konditorer igang cirka 10. august. Skolen er som de andre innen disse yrkene en verkstedskole og en forskole, og den underviser etter den såkalte B-plan. Dette vil si at lærlinger som har gjennomgått en slik skole er fritatt for å gå på den lokale lærlingeskole senere i læretid e n - dette er ellers obligatorisk for lærlinger så sant en lærlingskole finnes på stedet. For mesteren betyr dette at en gutt som tas inn etter gj e nnomgått yrkesskole ikke skal ha fri en dag i uken for å gå på skole. Lærlingen på sin side skal vite at de ti måneders yrkesskole godskrives med 14 måneders læretid.
Baker- og konditorklassen ved Sandar yrkesskole forberedes av et yrkesutvalg med representanter for yrkesskolens styre , og de stedlige mester- og svenneorganisasjoner, og skolen tar imot elever fra de tre fylker Vestfold, Buskerud og T e lemark Skolen er nybygget og rår over rummelige, lyse og moderne lokaler. Foruten verkstedene er det sørget for omkledningsrum, dusjer og toaletter, og man regner med å kunne skaffe rimelig husrum for utenbys elever.
Yrkesutvalget arbeider nu med å anskaffe det utstyr som trenges til baker- og konditorundervisningen. Det sier seg selv at man her tar sikte på å skaffe alt så godt og moderne som mulig Gode lærekrefter skal man også få Man regner med å kunne ta imot tolv elever. De som på forhånd har lærekontrakt vil bli opptatt først, men på den annen side, hvis det skulle være vanskelig å skaffe seg kontrakter, så vil skolen eller yrkesutvalget nok være behjelpelig med det, for det er stor etterspørsel etter arbeidskraft i de angjeldende fylker
For en del interessertes vedkommende kan dette være godt å vite . Det er jo liten vits i å gå inn på en skole hvis man ikke er sikker på å få lærekontrakt etterpå . Det viste seg ved en annen yrkeskole at man ikke fikk elever til baker- og konditorklassen, men da man averterte at man
garanterte lærekontrakter for alle som ble oppta~t, da kom også søkningen. Endelig skal man også huske på at lønning e ne for lærlinger i baker- og konditorfaget gikk kraftig opp ved siste oppgjør.
Generalforsamling i Oslo Bakerlaug
Fra protokollen hitsettes :
Generalforsamlingen i Oslo Båked;mg ble avholdt den 29. mars 1962 i Oslo Håndverks og Industriforening, Møtesalen . TiJstede var 46 medlemmer.
· Oldermannen Halvor Brun åpnet møtet med å minnes avdøde bakermest e r Rolf Rolfsen som var avgått ved døden siden forrige generalforsamling. Forsamlingen påhørte minnetalen stående.
Den på lovmessig måte utsendte dagsorden var følgende :
1. Årsberetning.
2. Regnskap.
a. Oslo Bakerlaug
b. Tariffkassen.
c. Gjørslies Legat.
d. Reinholdt Nielsens Legat.
e. Grefsensveien 12.
3. Oslo Bakerlaugs Understøttelseskasse.
a. Årsberetning.
b. Regnskap.
4. Fastsettelse av kontingent for 1962.
5 Valg ifølge lovene.
6. Eventuelt.
1. Årsberetningen:
Der var ingen be!Ilerkninger til beretningen.
Bakermester Eugen Gundersen ønsket Husmorbrødet diskutert på et særskilt medlemsmøte snarest. Oldermannen lovet at slikt møte ville bli avholdt. I forbindelse med beretningen opplyste oldermannen vedrørende lærlingekontrakter at der i 1959 var 24 registrerte lærekontrakter, i 1960 33, i 1961 33. Avlagte prøver var i 1959 12, i 1960 9 og i 1961 5 prøver.
2. Regnskap.
Referertes regnskap for Oslo Bakerlaug, for Tariffkassen, Gjørslies legat, Reinholdt Nilsens legat og Grefsenveien 12 . Samtlige regnskaper ble vedtatt uten bemerkning.
Foreslå revisjonsberetning fra E. Berges Revisjonsbyrå som anbefalte regnskapene gitt decharge.
Stockholm 18. mai - 3. juni
kan De se og få demonstrert disse maskinene:
FORGROVE NATIONAL
BW SG-maskinen pakker automatisk oppskåret brød polycthyelcne vokspapir eller transparent cellulose filmmed en hastighet fra 1500 til 2000 brød i timen.
Lett oms tillb ar for forskjellige pakningsstørrelser.
Kan også leveres uten skjæremaskinen.
FORGROVE «FLOWPAK» 84 j - en rimel ig pakkemaskin - lett oæs tillbar til forskjellige pakningsstørrelser - til pakning av kaker, rundstykker m.v. i polyethylene og transparent cellulosefilm.
Kapasitet: 1800-2400 pakninger timen.
Be om nærmere opplysninger hos representanten for BAKER PERKINS (EXPORTS) Ltd.
J. Randulf Bull & Søn, Rådhusgt. 4 - Oslo Tlf. 42 3213 - 42 35 60
3. Referertes Oslo Bakerlaugs understøttelseskasses regnskap og beretning hvilket ikke ga anledning til noen bemerkninger.
4. Fastsettelse av kontingent for 1962.
I henhold til forslag fra styret ble kontingenten opprettholdt uforandret for 1962. Forslaget ble enstemmig vedtatt.
5. Valg.
De uttredende styremedlemmer var: Harald Petterson, Kaare Nordby og Rolf Nordberg.
Valgkomiteen foresla samtlige gjenvalgt, hvilket ble enstemmig vedtatt.
Som varamenn valgtes: Knut Hernes 21 stemmer, Hans Engebretsen, 14 stemmer, Finn Christiansen 13 stemmer. Deretter hadde Olaf Michelsen 11, Håkon Hals 9 og Knut Østbye 6 stemmer.
Styret i 1962 vil deretter ha følgende sammensetning:
Oldermann: Halvor Brun.
Bisittere:. . A. Røed.
Kaare Strand, Harald Petterson, Kaare Nordby, Rolf Nordberg.
6. Eventuelt.
Under eventuelt redegjorde oldermannen for de arrangements som Oslo Bakerlaugs arrangementskomite foreslo i anledning landsmøtet.
Videre redegjorde direktør Dawes for den faglige kongress' program og dens motto. Direktør Dawes ga en orientering om det arbeide
B.L.F. hadde gjort med opprettelsen av et reklamefond, hvor der ble gitt opplysninger om den metode fondet ville bli etablert etter. Der
var fra forsamlingens side stor stemning for at ' fondet sattes i kraft så snart som råd er.
Oldermannen opplyste at han fra Oslo Kontrollnevnd hadde hatt henvendelse vedrørende Wienerbrød til pris 31 øre, idet Kontrollnevnda påsto at det var et fåtall bakere som bakte dette wienerbrød, og han henstillet til medlemmene at det blir bakt wienerbrød også til denne pris.
B.L.F.'s formann bakermester Nordby redegjorde om arbeidet med funksjonærtariffen og var interessert i å høre medlemmenes innstilling til spørsmålet om tillegg i forbindelse med tariffoppgjør. Dette ble diskutert.
Beretning
om OsloBakerlaugs virksomhet mellom generalforsamlingene 21. mars 1961 og 29. mars 1962.
Av beretningen hitsettes:
Laugets medlemstall pr. 17. mars 1962 var 77 bedrifter og 27 personlige medlemmer, i alt 104 medlemmer.
Styret:
Oldermann, bakermester Halvor Brun Nestoldermann, disponent A. Røed Skattmester, bakermester Kaare Strand
Bisittere:
Disponent Harald Petterson
Bakermester Kaare Nordby
Bakermester Rolf Nordberg
Varamenn:
Bakermester Knut Hernæs
Bakermester Finn Christensen
Bakermester Olaf Michelsen
UNIMIX- .eltemaskiner
HAAGEN & RINAU har med UNIMIX gått nye veier. Resultatet er eltemaskinen med de avgjørende fordeler:
* Ikke bare hurtig - elter ,
* men også intensiv-elter ,
* fordi UNIMIX har flere eltearmer
* som hele tiden arbe ider nede i deigen ,
* 2 hastigheter ,
* av skraper som holder grytesidene rene,
gryter av rustfritt materiale,
* kort eltetid,
* blander, knar , lufter kr a ftig ,
* større deigutbytte , finere poring .
* Eltearmene vippes opp v ed et håndgrep , eller automatisk , derfor lett å få deigen ut a v gryten . * Stille gang.
* Kjørbar på gumm ihjul. * Tar liten plass.
M as kin e ne har en e pokegj ø r e nde enkel
k ons truk s jo n m e d
FÅ BEVEGELIGE DELER
Dette betyr:
Enkelt vedlikehold
Rimelige drift somko stninger
Drift ss ikk erh et
Med andre ord:
For hvete , rug og bl a nding s deiger .
* St ø rrelser fra 40 kg deig
* Knar de minste deiger.
* Rimelig pri s.
* O verskudd av kraft
* HAAGEN & RINAUS kjente s olide utf ø relse.
KU I - 40 kg d eig
KU 4 - 320 k g d eig
I beretningsperioden har der vær avholdt 5 medlemsmøter, samt et møte arrangert i Lehmkuhls Kantine, og et møte i Oslo Conditorlaug, hvor Oslo Bakerlaugs medlemmer var innbudt, og hvor siviløkonom Herman Bryn holdt foredrag om:
«Tanker omkring det Europeiske Fellesmarked, og dets betydning for baker- og konditorfaget.»
Av selskapelige arrangementer har der vært arrangert en fisketur til Havna Hote!, etter innbydelse fra Vestfoldsammenslutningen, og en årsfest for Lauget i Shippingklubben den 9. desember 1961.
Programmet ved medlemsmøtene har vært følgende:
Den 18. april 1961 holdt dr. techn. Arne Schulerud foredrag om: Hva venter folk av brød, og hva kan brød gi dem.»
Videre viste direktør Dawes 2 filmopptak og lydbåndopptak fra 2 svenske salgsdemonstrasjoner.
I medlemsmøte 14. juni redegjorde direktør Dawes om resultatene av årets tariff-forhandlinger.
Den 11. september redegjorde diret<tør Dawes for avslutningen ' av tariff-forhandlingen og arbeidet med prisløsningen. Her demonstrerte også et firma «Kenguruposer» og pakkemaskin.
Den 10. oktober holdt o.r.sakfører Johan Storm Bull foredrag om: «Rettigheter til tegninger, tekst, fotografier m.v. som nyttes i reklamen.»
Den 20. februar 1962 orienterte direktør Dawes om «Husmorbrødet», og assisterende direktør Lars Aarvig ga en orientering om fellesordningen for tariff-festet pensjon.
Den 1. februar 1962 holdt Lauget et meget godt besøkt møte i Lehmkuhl kantiner, hvor direktør Rolf Kirkvaag snakket om dypfrysningens plass i fremtidens husholdning, hvoretter en rekke av Laugets medlemmer ga en orientering om anvendelse av kjølerom, bistått av dr. techn. Arne Schulerud, og der var adgang til diskusjon.
Firma Lehmkuhl holdt servering, og der vzr et særdeles hyggelig samvær.
Fisketuren til Havna ble ar/angert 30. sep-tem-
ber og 1. oktober 1961, med Vestfoldsammens lutningen som vertskap.
Arrangementet var, om ikke så solfylt som tidligere, så var det særdeles vellykket, og det var atskillig fisk som måtte opp på det tørre.
Oslo vant igjen siste napp i pokalen, og det er Laugets egen oldermann som strøk av med førstepremien, med en enorm fangst av havets rikdommer.
Utover disse arrangementer har Oslo Bakerlaug i samarbeide med Oslo Conditorlaug arrangert et spesialkurs i dessertkaker, ved Statens t e knologiske institutt, under ledelse av konditormester G. Kahler.
Der var 36 deltagere, og kurset ble delt i to, slik at der ble 2 aftener på hvert kursus. Alle dagene fra kl. 17-21.
Årsfesten ble i 1961 holdt i Shippingklubben med delta g else av ca. 50 medlemmer med damer. Festen var særdeles vellykket, om enn man må si at fremmøt e t var noe mindre enn man hadde ventet.
Sekretariatet har som tidligere vært ivaretatt av BLF.s kontor, der er avholdt 7 styremøter, og Laugets medlemmer har vært holdt a jour med spørsmål av interesse gjennom 24 sirkulærer.
Prisspørsmålet.
Prisarbeidet i 1961 var særdeles hendels es rikt. Man hadde i løpet av året ikke mindre enn 4 prisløsninger, således steg husholdningsbrød til forbruk e r med hele 16 øre i løpet av år e t.
To av disse prisløsninger skyldes avansebedringer til ele handlende, den første ble gjennomført 13. mars, og den annen ble gjennonmført 1. desember 1961.
De to øvrige prisløsninger gjaldt prisløsning i forbindelse med tariffoppgjøret, og den siste prisløsning gjeldende fra 3. november, gjaldt prislø s ning i forbindelse med melprisforandringer som skjedde 23. oktober 1961.
Prisløsningen i forbindelse med tariffoppgjøret inneholdt visse prisreguleringer på brødvarene, i tillegg hertil ble det gitt adgang til en 6 % forhøyelse på ikke maksimalprisbelagte brødvar e r, og 7 %s. forhøyelse på andre noterte vare s ort e r.
I tillegg hertil ble den tidligere § 2 med bestemm e lse om at man måtte ha godkjennelse for nye brødtyper, sløyfet, og derved fikk man adgang til å ta opp f.eks. melkeloff som ny artikkel på ny pris.
Viennara
den robuste deigknamaskin for de største krav.
Leveres i 3 størrelser for 150, 250 og 300 kg mel.
Rotonda S
hurtigknaeren med 4 eltemetoder, derfor mangesidig a.nvendbar.
Knatid 4- 6 minutter.
4 størrels·er for 35, 50, 75, og 100 kg mel.
WERNER&. PFLEIDERER
Pilestredet 75 - Oslo - Tel. , 695295 . Telegramadresse Wepeno
Den siste prisløsning skyldtes den store endring i melprisene som ble gjort gjeldende fra 23. oktober, hvor hvetemel gikk opp med 13,- kr. og blandet siktemel med kr. 7,50. Her ble det gitt adgang til forhøyelse på brødvarene, men ikke adgang til å forhøye veiledende prislister på andre artikler.
Ved slutten av året diskuterte myndighetene en prisstoppbestemmelse, og i den forbindelse hadde man kontakt med Prisdirektoratet som ønsket at Oslo Bakerlaug på sin veiledende liste skulle føre inn en veiledende forbrukerpris på wienerbrød. Man kom her til enighet med Prisdirektoratet om å sette en veiledende pris på 31 øre for alminnelig wienerbrød i vekt 30 til 35 gram.
Det er imidlertid tatt forbehold om at denne notering ikke omfatter spesialwienerbrød, eller wienerbrød i andre vekter enn de ovenfor angitte
Til gjengjeld har man hatt den forutsetning at wienerbrød til 35 gram i alminnelighet føres i markedet av bakeriene.
Tariffoppgjøret.
Årets tariffoppgjør hadde et ganske dramatisk forløp, idet det forslag som forhandlerne ble enige om og som de anbefalte ved avstemning ble forkastet av Forbundets medlemmer.
Man kom derfor over til megling hos meglingsmannen, som fremsatte et nytt forslag bygget på det tidligere anbefalte forslag, men med den endring at ikrafttreden ble satt til en uke senere enn i det først forkastede forslag, og at man fikk gjort gjeldende et garantert tillegg utover minstelønnssatsen for de som hadde vært henholdsvis 4 og 8 år i samme bedrift. Dette forslag ble vedtatt og trådte i kraft fra 13. juli. Den nye tariff inneholdt kr. 40,- i tillegg til lønn for svenner, samt endring i klesgodt-
gjørelsen fra kr. 30,- pr. mnd. til kr. 36,- pr. måned. Videre inneholdt den en radikal endring i prosentkjørernes avlønning, idet man gikk over til dagsaktuelle priser, med beregning av 5 % provisjon for brødvarene, mens man opprettholdt 9 %s. provisjon for de øvrige varer.
En ting til som er verd å bemerke ved årets tariffoppgjør er at en videre bestemmelse for trekkrettighet for inntil 4 ½ time for påskeaften som fridag bortfaller i den nye avtalen.
Påksaftenlukningen.
Påskeaftenlukningen ble i 1961 gjennomført som tidligere år i henhold til avtalen, og formannskapet har også for 1962 gitt tillatelse til påskeaften! ukning.
Gjærstreiken.
Der inntrådte ved forhandlinger om lønninger . i gjærindtistrieri : konflikt som munnet ut i en streik. Imrdlertid ble der sørget for import av sven sk og dansk gjær, slik at bakeriene ikke led noe vesentlig under streikesituasjonen.
Man fant også at den imporerte gjær var av meget god kvalitet.
Landsmøtet 1962.
Oslo Bakerlaug har stilt seg som innbyder til BLF s landsmøte i 1962.
Der er nedsatt en arrangementskomite bestående av Halvor Brun, A. Røed og direktør Dawes.
Komiteen har utarbeidet et program for landsmøtet, og styret har bevilget av Gjørslies Legat inntil kr. 15.000,-, med det forbehold at komiteen såfremt deltagerantallet blir større enn beregnet, får anledning til å komme tilbake til evt. tilleggsbevilgning.
A så godt ...
men så er det også PALSAN-anslag i denne kaken - anslaget med den gode, fyldige smaken . Med P ALSAN blir kakene saftige, lettspiste og lekre.
Tilfredse kunder gir økt salg - gå inn for PALSAN !
Om de bruker PALSAN-PULVER eller PALSAN-KREM blir resultatet like godt.
Det er enkleredet går fortere med PALSAN!
« Volkswagen kommer til der andre må melde pass» sier bakermester Haakon Hals i A. Hansens Bakeri, Oslo.
«Når vi i dag feirer 100 års-jubileum i bakeribransjen, kan vi se tilbake på en rivende teknisk utvikling, ikke minst i transportsektoren. I gamle dager diltet hestene bedagelig rundt omkring med brødvognene, men nu når minuttene teller kan det kun satses på det absolutt påliteligste og mest moderne materiell. Her har vi valgt Volkswagen, og den har bestått prøven med glans. A/ltid villig, rask i trafikken, rommelig og allikevel kommer den inn alle steder. Og det er viktig så trangt som det er i byen i dag.»
VOLKSWAGEN kommer til sin fulle rett på alle veier og på ethvert budsjett. Volkswagen varevogn har stor kapasitet, 4,8 m 3 og vel 700 kg nyttelast. Karosseri helt av stål - lastedør på en eller begge sider. Spesialinnredninger enkle å montere - sideflatene gir god gratis reklameplass.
VOLKSWAGEN
Importør: Harald A. Møller A/S, Stortingsgt. 30, Oslo
Avtal demonstrasjon med nærmeste VOLKSWAGEN-forhandler •••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••
VW SMÅBUSS
Småbussen har god plass for 8 voksne • og rikelig av b agasje.
VW PICK-UP
Åpent lasteplan 4,2 m', låsbart varerom under lastep lanet pi 1,9 m'.
VW KOMBI
Varevogn eller Småbuss. Seter hurt ig i montere og demontere
VW 5-SETER PICK-UP
Alt-i-ett, -vo gnen lastebil og personbil med plass til 5
Reklamespørsmdl.
Styret har fått forelagt noen danske plakater for reklame, som har vært anvendt, og Margarincentralen har interessert seg for spørsmålet om å lave noe tilsvarende plakater til bruk her. De har således tilbudt landets bakere 3000 plakater gratis, som Oslo Bakerlaugs styre har mottatt med takk.
«Husmorbrød».
Fra 27. februar lanserte man, etter overenskomst med Norges Husmorforbund,en ny brødtype med varedeklarasjon.
Brød~t ble ført i markedet nevnte dato, etter at medlemmene.forutgående hadde fått full orientering om opplegget, og de enkelte bakere måtte da .avgi erklæring om å følge oppskriften og kun å pakke brødet i standardemballasje.
Ved starten var det påmeldt 470 bedrifter fra hele landet, og pr. 16. mars er der påmeldt 770 bedrifter. I dette tall er Oslo så å si fullstendig dekket, idet det er et meget lite antall fra Oslo som ikke baker Husmorbrødet.
Husmo~brød ble i starten en enstående suksess såvel her som andre steder, og bakerne hadde sin fulle hyre med å dekke behovet de første dagene.
Hvorledes det videre vil bli mottatt vil man først kunne se når det har gått noen tid.
Yrkesskolene.
Man har hatt henvendelse .fra rektor Torgård ved yrkesskolen på Sogn, og der vil være adgang for bakerfaget å melde seg på de siste byggetrinn, hvilket er gjort.
Den påtenkte ordning med en midlertidig yrkesskole under Teknologisk synes ikke å kunne gjennomføres for øyeblikket.
Andre saker.
I spørsmålet om parkeringsvanskeligheter for innlevering av varer, tok man fra Oslo Bakerlaugs side opp konferanse med politi-inspektør Karlsen ved trafikkavdelingen, for å se om man kunne få de mest urimelige forhold bedret. Man møtte stor imøtekommenhet fra politiinspektørens 'side, som lovet å gjøre sitt beste, det ble da invitert til å orientere om de vesentlige urimeligheter. Noen av disse forhold er blitt bedret, aridre steder synes det meget vanskelig å få en annen ordning på grunn av trafikktettheten.
CARDAMIN
JUNO a/s
Lilletorget. - 0 SLO
BAKERIARTIKLER EN GROS NÆRINGSMIDDELFABRIKK
i de't hele tatt kan man vel si at det blir en sak som myndighetene må ta alvorlig på, hvorledes det skal bli mulig å få innlevering av varene ordnet i utsalgsstedene, idet trafikken vel i Oslos sentrum spesieit er nær ved å bryte sammen.
Ulovlig hdndverksvirksomhet ved Dampkjøkkenet.
Dampkjøkkenet opptok produksjon av rundstykker uten at de var dekket av håndverkslovens bestemmelser.
Man tok dette spørsmål opp skriftlig med Dampkjøkkenet, og forholdet er bragt til opphør.
Fra OHIF har man hatt henvendelse vedrørende svenneprøvebedømmelsen og utarbeidelse av nye skjemaer for svenneprøvebedømmelsen, i stedet forgjeldende protokoller. Disse skjemaer er til avgjørelse i Departementet, og vil bli tilstillet prøvenemndene såsnart akseptasjonen foreligger.
Videre har man når det gjelder prøvenemndene også komet til enighet med Oslo bakersvenners forening vedrørende tredje medlemmer i prøvenemndene. - ·
En del avismeldinger om forurensninger særlig i helkornmelet tok man opp med Bjølsen, og de forhold som her var påtalt er blitt rettet på fra Møllens side.
Kontorgodtgjørelsen for Oslo Bakerlaug til BLF har styret, på grunn av den sterke prisøkning, gått med på å øke med kr. 1.000,- pr. år.
Der er også fra styrets side undersøkt forholdet ved salg fra kantiner i Regjeringsbygget, og dette har ikke medført noen henvendelse fra Lauget, da forholdet ikke kan sies å være i strid med gjeldende bestemmelser.
Likeså har Oslo Bakerlaug gjort henvendelse til BLF. vedr. import av honning.
Til Læregutthjemmet har styret bevilget kr. 200,- for årene 1961 og 1962.
Andre arrangements.
Dr. techn . Arne Schulerud hadde i Kringkastingen ~t radioforedrag om brødets plass i kostholdet, som var særdeles godt oppbygget, og Oslo Bakerlaug fant å henlede publikums oppmerksomhet på foredraget ved å avertere i Osloavisene.
Der er også fra Oslo Bakerlaugs side gjort en henvendelse til Helsedirektoratet med anmodning oin å få uttalelse fra ernæringseksperter om brødets verdifulle egnskaper. Til dette har Helsedirektoratet henvist til det som ble foretat i forbindelse med publikasjonene omkring Husmorbrødet, og mener at dette vil være tilstrekkelig.
Så langt det har vært mulig har medlemmene på best mulig måte holdt a jour med utviklingen, og har fått orienteringer om saker av betydning . Enhver henvendelse fra medlemmenes side er blitt best mulig besvart. Oslo, den 16. mars 1962.
OSLO BAKERLAUGS STYRE
Halvor Brun (s.) oldermann.
A. de C. Dawes. direktør.
Fredrikstad Bakermesterlaug
Fredrikstad Bakermesterlaug avholdt 12. mars d.å. sitt 50. årsmøte. Årsberetningen som viste at lauget har hatt et virksomt arbeidsår, ble opplest og vedtatt. Likeledes ble regnskapene for lauget og Hjelpefondet godkjent.
Valgene fikk følgende utfall:
Styret:
oldermann: Reidar F. Christensen
n.oldermann : Gunnar Koth Knudsen bisittere: Arnljot Wahl
Thorleif Falleth.
Ragnar Solbrækken varamenn : Arne Treimo
Erik Paulsen.
Hjelpefondets styre:
Birger Johansen, formann
John Johansen
Asbjørn Kriken.
varamenn : Ragnvald Johansen
N oteringsutvalg:
H. P. Gudesen.
Birger Johansen, formann
Gunnar Koth Knudsen
Thorleif Falleth.
varamenn: Aarstein Bøckmann
Revisorer:
Arne Richvoldsen .
John Joh ansen
Johan Soli
varamann: Normann Tandberg.
Representant til FHIF:
Reidar F. Christensen
varamann : Erik Paulsen.
Festkomite:
Asbjørn Kriken, formann
Ragnvald Johansen
Arne Treimo.
varamenn : John Kleven
Ordensrdd:
Birger Kleven.
Reidar F. Christensen, form. H. P. Gudesen
John Johansen
varamann: Just Kleven.
Valgkomite:
Erik Paulsen, formann
Asbjørn Kriken
Arne Treimo.
T elemarksammenslutningen
Telemark Baker- og Konditormestres Sammenslutning holdt sitt tradisjonelle vårmøte i Skiens Kaffehus 21. mars, ledet av formannen P. A. Hermansen, Brevik" Som representant til representantskapet på landsmøtet i Oslo 23. mai ble valgt P.A. Hermansen med D.A . Danielsen, Skien og Kaare Skau Knutsen, Porsgrunn, som varamenn. Som delegerte til landsmøtet ble valgt Sverre Hem, Skotfoss og P. A. Hermansen med Bjarne Wierød Pedersen, Porsgrunn og Chr. Thronsen, Skien. Videre var det demonstrasjon av Kenguru-pakkemaskin ved S. Hammer, A/S Papirindustri, Oslo, og en orienetring om vektloven og prisbestemmelsene for baker- og konditorvarer ved prisinspektør Sveinung Rindebakken ved Statens Pristilsyn avd. Telemark. Telemark Baker- og Konditormestres Sammenslutning skal engang i mai arrangere en fisketur med en av Breviksferjene.
Oslo Bakerlaug
Lauget holdt medlemsmøte torsdag 5. april. Aftenens foredragsholder var konsulent Kaare Stehdal, som redegjorde for begrepet varedeklarasjoner. Denne sak er blitt aktuell innen bakerkretser, siden husmorbrødet er underlagt ordningen med varedeklarasjoner. Vi kan si det slik at en varedeklarasjon har som oppgave å gi kjøperen opplysninger om en vares sammensetning eller egenskaper, og systemet begynner å bli ·' mer og mer utbredt innen de forskjellige bransjer.
Det er vanlig fremgangsmåte at når det er fremsatt ønske om å få begynne med varedeklarasjon for en bestemt varesort, så nedsettes først et utvalg med sakkyndige representanter for alle interesserte parter. Dette utvalget diskuterer så hvilke opplysninger som kan meddeles kjøperne under begrepet « Varefakta », og hvpken form deklarasjonen skal ha. For noen varers vedkommende, for eksempel tekstil, kan det foruten opplysninger om selve vareslaget (ull, silke osv.) også være aktuelt å gi opplysninger om varens behandling og hva den tåler, f.eks. vaskeanvisninger. For matvarenes del vil det som oftest bare bli tale om å meddele hva de inneholder, men det er allerede utarbeidet en del deklarasjoner, f.eks. for middagshermetikk. Og som vi nylig har meddelt, så er det nu også nedsatt et utvalg for å forberede varedeklarasjon for mel.
Deklarasjonen virker som en garanti overfor kjøperen, og Hovedkomiteen for varedeklarasjotier må derfor også påse at garantien overholdes. Dette medfører at komiteen må sørge for kontrollundersøkelser, gjerne ved stikkprøvekontroll, som foretas etter overenskomst ved egnede undersøkelsesinstitusjoner. De som er interessert i å bruke Varefaktamerket, må derfor betale en avgift som går til å finansiere denne kontrollvirksomhet.
Etter foredraget var det en diskusjon omkring husmorbrødet, hvor ovennevnte og andre spørsmål ble behandlet.
Slutt opp om husmorbrødet!
Det har nu gått så vidt langt tid siden vår nyeste brødtype fikk sin gloriøse start, at enkelte inntrykk begynner å skille seg klarere ut. At det meldes om tilbakegang er ikke annet enn
man måtte vente. Det som var uventet, var at interessen til å begynne med var så enorm at vel alle undervurderte salgsmulighetene den første tiden.
Når nyhetens interesse er over faller naturlig nok en del mennesker tilbake til de brødsorter· de har brukt før. Noen har ikke likt Husmorbrødet særlig godt, andre sier de er blitt lei a; det - men mange har også git uttrykk for sin begeistring og vil gjerne fortsette med å bruke det.
Dette merkes også på bakerienes omsetning. Tendensen kan sies å være at de bakere som selv interesserer seg for den nye brødtypen og legger an på å bake et godt brød, de har beholdt en god omsetning, men de som er likeglade eller negativt innstilt har mest fått merke tilbakegangen
Finnes det virkelig negativt innstilte bakere? Å jo, det gjør det, men vi undres på om ikke dette i mange tilfelle skyldes at de ikke har forstått eller har misoppfattet hensikten ll)ed det' hele. Det har vært sagt av enkelte : Når det først skulle lanseres en ny brødtype , hvofor da ikke lage noe virkelig godt, noe som publikum liker?
METEOR
STEKEBORD
FOR FLATBRØD, LEFSER, LOMPER, ETC.
BORDETS MÅL 2 x 1 METER
EFFEKT 20 KW
PRODUSENT:
MAGNUS A. ENGMARK
STORGT 51 - OSLO
løp ikke rundt, stå ikke • I
Få
Dem en postgirokonto da kan De ordne
Også De - som så mange andre - har bruk for postgiro!
Også for Dem vil postgiro bety en verdifull besparelse av tid, arbeid og penger - så sant De bare har egen konto og utnytter systemet på den riktige måten.
HVORDAN?
Postgiro forenkler alle utbetalinger. I og med at pengene står på Deres konto , har De bare å fylle ut et kort , dvs. De gir ordre til Postgirokontoret om å sende eller overføre det
beløp det gjelder. Kortet legger De bare i nærmeste postkasse - og den er åpen døgnet rundt!
Lettere inkasso. Utestående penger kan De kre v e inn ved innbetalingskort, inkassasjon eller oppkrav over postgiro Pengene går rett inn på Deres postgirokonto
Bedre oversikt med postgiro! Etter hv er postering får De et kontoutdrag fra Postgirokontoret med full oversikt over innog utbetalinger. De overlater således til Postgirokontoret å holde orden på kontoen - De selv bare kontrollerer at alt
kø, kast ikke bort tiden I
stemmer. - De v et til enhver tid hv or meget som s t år inne p å Deres konto '
Postgiro er billig Betaling til andre kontohavere er g rat i s Har mottakeren ikke konto , koster det bare
35 øre ,~ uansett be løp
Gå på posthuset og få åpnet en konto i dag! Der får
De åpningsblankett og alle nødvendige opplysninger
Husk - postgiro gjør det også lettere for andre å nå
Dem - og det betyr meget for Deres goodwill!
Hanseat
21 m2 bakeflate
3-ET ASJES, HALVAUTOMATISK NETTBÅNDOVN
Hertene uttrekkbare 80 cm med herthøyder 33 - 75 og 117 cm
Ovnen utføres oljefyrt eller elektrisk oppvarmet med helautomatisk temperaturregulering
Vi gir forslag på moderne, arbeidsbesparende ovnstype, passende for enhver produksjonsstørrelse
FORENINGSGATEN 3 - BERGEN - TELEFONSENTRAL 15090
En slik innstilling bygger på sviktende grunnlag, for finnes det overhodet en brødsort som alle mennesker ville foretrekke? For det· annet må det være tydelig for enhver at bestrebelsene for å tekkes publikum ikke har ført frem Folk vil ha hvitere, mere svampet brød - de har fått det. De har forlangt varmt brød i butikkenede har fått det også, i en grad som har ' gått ut både over brødkvaliteten og over bakerne selv, i form av et stadig hissigere morgenjag. Men er brødkonsumet blitt større av den grunn? Tvert imot.
De som først reagerte på dene utglidning var ikke bakerne, men ernæringsbevisste forkjempere innen ledelsen i Norges Husmorfor<bund . Aller ede for noen år siden ble det formulert en oppfordring, rettet til Bakerlaboratoriet; Kan vi ikke få et brød , med mest mulig sammalt mel, og forøvrig rikest mulig på viktige næringsstoffer? Henvendelsen førte til at det ble nedsatt et samarbeidsutvalg, med representanter fra Husmorforbunet og fra BLF, hvor bakermestrenes deltakere kom med følgende invitt: Si oss hva dere vil ha, og de norske bakere skal levere det. Som et resultat av dette ble det ved Bakerlaboratoriet gjort flere prøver som ble innsendt til vurdering. For fullstendighetens skyld kan vi opplyse at det blant prøvene også var noen som var lag et av bare sammalt mel, men dette fant husmødrenes representanter dog var for tungt og tett til å kunne bli salgbar vare. Efter oppfordring fra en av Husmorforbundets representanter brakte Bakertidende i 1959 en artikkel «Godt kneippbrød» med ca. 15 % fint hvetemel, uten at dette dog førte til noe som helst.
Men da Husmorforbundet siste høst holdt sitt årsmøte ble det vedtatt en henstilling til næringsmiddelindustrien om mest mulig å innføre varefakta for matvarer, hvor kneippbrød og grovbrød særlig var nevnt ( gjengitt i Bakertidende nr. 10 for ifjor). Dett e satte ny fart i sakene, særlig da ernæringsfysiologen professor Eeg Larsen påpekte det uheldige i at folk lot seg villede av betegnelsen «sammalt brød» om brødsorter som ifølge den alminnelige utglidning kunne inneholde mere hvitt mel enn sammalt
Også han fremmet kravet om en varedeklarasjon for brød.
Da det samtidig bl e holdt et kurs i Oslo angående kosthold for eldre mennesker, var anledningen der. Til disse dagene ble det bakt og prøvet et par varianter av en brødtype som burde kunne tilfredsstille både de ernæringsinteressertes og publikums krav. Disse ble bedømt av et stort antall mennesker gjennom flere dager. Resultatet ble altså husmorbrødet, og det er følgelig ikke noen uprøvet vare som ble sluppet ut på markedet den 27. februar.
Dette er grunnlaget. Det nytter ikke overfor dette å komme og si at hvorfor ikke satse på vitabrød, som er en god type som folk liker?
Uten å ville si noe ondt om vitabrødet, så må vi minne om at dette bare inneholder ca. 25 % sammalt mel mot husmorbrødets 73. Gjennom sitt høye innhold av sammalt hvete har dette siste som oppgave å skaffe folk mere B-vitaminer, som en del mennesker får i minste laget av. De A- og D-vitaminer som er tilsatt vitabrødet, kan ikke erstatte kornets B-vitamin er, nei, de to brødsorter kan overhodet ikke samm e nlignes
Det er på det rene at ikke alle mennesker vil spise husmorbrød, men det er også på det rene at det alltid vil finnes mange som vil lytte til de ernæringssakkyndiges råd og holde seg til denne · brødtypen, vel å merke hivs den er god. Og her kan bakeren selv utrette meget, hvis han vil holde på en kundekrets. Han står fritt med hensyn til bakemåten, og selv om oppskriften er den samme, så kan man påvirke typen ganske meget
-M A R G A R I N
til småkaker og formkaker
Trio margarin selges utelukkende til bruk i bakerier og konditorier. Trio margarin har en frisk, god smak, førsteklasses forkortningseffekt og oppiskningsevne. Den gir derfor utmerket resultat i deiger og rørte masser. Vårt prøvebakeri er behjelpelig med de oppskrifter De måtte ønske.
gjennom den fremgangsmå te som velges. Vil folk ha det tett og kompakt, kan brødet bakes rundstekt med litt snau rask, og vil de ha det lettere, så kan det bakes i form med større rask. Ønskes en mer utpreget aroma kan man bruke natthev, og dette kan også på en heldig måte motvirke tendenser både til smuling og til trådtrekk. Endelig spiller det en rolle for brødets karakter om den sammalte hveten velges med grovere eller finere struktur.
Tilslutt bør bakermesteren også sørge for å informere sit salgspersonale. Vel står varedeklarasjonen på posen, men det kan være kunder som ønsker mere direkte opplysninger. Det fortelles om ekspeditriser som har fortalt kundene de merkverdigste ting, og det kan ene og alene skyldes at de ikke har fått noen som helst orientering av sin sjef om den nye brødtype de skal selge. Personalet bør ha så pass varekunnskap at de kan fortelle en interessert kunde om hva det er som skiller husmorbrødet fra de andre brødsortene. Hvis mesteren interesserer seg for å lage et godt brød, og også klarer å gjøre sitt personale interessert , så er meget vunnet.
Og en ting til: Vær ikke for «snille» overfor kunder som vil ha varmt husmorbrød. Dette med varmt brød er en av de uskikker som har sneket seg inn, og som ikke minst har hatt en kjedelig virkning på arbeidet i bakeriet med jag og mas i morgentimene, og jag og mas for å få brødet ut i butikkene. En av hensiktene med husmorbrødet er nettopp å prøve å motarbeide denne uskikken. I og med at det pakkes i vanndamptett emballasje, md det være fullstendig avkjølt når det pakkes, ja, det bør ikke selges før dagen etter at det er bakt - hvilket har Norges Husmorforbunds fulle tilslutning. Nå som den første hektiske etterspørsel er overstått bør man ha tid til også å tenke på dette, og så holdbart som dette brødet er, lar det seg meget godt gjøre. Man bør også prøve å forklare kundene at dette er det sunneste og beste.
Endelig bør man være lydhør overfor de lokale husmorlag, og gjerne stille prøver til demonstrasjon. Det ville for eksempel stimulere interessen, om et husmorlag fikk anledning til å se og sammenligne husmorbrød fra de forskjellige bakere. Dette ville gi kundene anled-
ning til å velge, og for bakerne ville det anspore til en sunn sportslig konkurranse om å lage det beste brød - foruten at kontakten mellom bakeren og hans kundekrets ville bli bedre.
Påskeegget
Vi vil ikke nekte våre lesere en liten , men etter sigende sannferdig beretning som vi fant i et mellomeuropeisk blad. Først får vi skyte inn at skikken med å gi hverandre påskeegg er temmelig utbredt i en del land, og det legges ofte stort arbeid på å utstyre dem. Noen egg kan være så fint malt at de er rene kunstverker å se til. Videre får vi opplyse at man ikke feirer påsken så vel og lenge som her - fem dagers sammenhengende fritid som blant annet de norske bakere stort sett unner seg ville være utenkelig. Og så til saken :
Det var en sjef som kom på kontoret en skjærtorsdags morgen. På skrivebordet stod et påskeegg som var noe for seg selv. Det var et alminnelig, hvitt hønseegg, men det var skrevet noe på det, med fin skrift og i spiral rundt egget nedover, så mannen måtte dreie det rundt og rundt før han fikk lest det. Høyst ærede hr. sjef, stod
det, tillat meg som Deres funksjonær på denne måten å be Dem om noe som jeg ikke våger å legge frem personlig Var det mulig å få en ekstra fridag i tillegg til de tre høytidsdagene?
Jeg håper at De hittil har vært tilfreds med meg, og jeg lover Dem at jeg skal komme godt uthvilt tilbake fra ferien og ta igjen den tapte tid med dobbelt flid, være presis og alltid til tjeneste. Jeg liker mitt arbeide, føler meg vel i firmaet, og jeg har, hvis De tillater meg i all respekt å si det, en ideell sjef . Jeg håper De ikke tar min anmodning ille opp, men innvilger min bønn. På forhånd takk, og gledelig påske !
Under teksten var det malt en blå fiolbukett.
Da hans kvinnelige sekretær kom inn, viste sjefen til påskeegget: Et fortryllende innfall av Dem? Damen rødmet og nikket.
Vel, sa sjefen, en så god ide må belønnes, De skal få Deres fridag.
Han ble gående og tenke på dette ut over dagen. Det var fikst funnet på, i grunnen. Fikst hode på den piken Hun har nok tenkt på hvordan hun skulle få det til, og en sekretær som kan tenke er et plus for en sjef . Det er ikke alle som er så heldige, og det var egentlig grunn til
Melkens tørrstoff øker næringsverdien -
Laboratorieprøver viser at FELLESMEIERIETS
I
A/L FELLESMEIERIET
Schweigaardsgt. 34, tlf. 681960, OSLO
ligger gunstig an, både når det gjelder oppløselighet, vanninnhold og renhet.
Fellesmeieriet leverer både helmelk med forskjellig fettinnhold og skummetmelk-pulver i 40 og 25 kgs sekker, med plastsekk innerst forat pulveret skal holde seg tørt og rent.
å være stolt over sekretæren. En prektig pike, faktisk. Dette kunne være moro å vise kollegene. Da kontortiden var slutt puttet han egget i lommen og tok det med til sin stamkafe for å vise det frem. Men da kom han til å sperre øynene opp, for fem av vennene satt der allerede med hver sitt beskrevne egg. Det var den samme skrift og ord for ord den samme teksten Bare den sjette i kretsen hadde ikke noe egg.
De andre rakte ham eggene og oppfordret ham til å lese.
Det behøves ikke, sa han og lo godt. Jeg kan den. Som der vet forhandler jeg kontorutstyr , og nå før påske fikk jeg dette egget ut til salg Det er ti tusen sekretærer som har hatt slike egg på bordet til sine sjefer idag.
Men hvor kom ideen fra?
Jo, det var min egen sekretær. Hun fant på det ifjor!
Uvisst med brødfabrikken for distrikter ved Mjøsa
Bladet Gudbrandsdalen forteller :
Planen om en felles brødfabrikk for Mjøsbyene Hamar, Lillehammer og Gjøvik med deres naturlige distrikter er foreløpig lagt på is, men realiseringen vil tvinge seg fram i løpet av 10~15 år, sier formannen i Bakersammenslutningen for Hedmark og Oppland, konditormester Erik Bekkevold i Gjøvik til Stiftstidende
Betydeli g distrikt.
Det var meningen at fabrikken skulle forsyne et område som i dag har en befolkning på 60 000 -65 000 mennesker. Av disse regner vi med at 20-25 prosent kjøper - eller vil komme til å
kjøpe - brød fra de kooperative bakerier. Det blir så cirka 45 000 mennesker igjen til å avta brødet fra en eventuell fabrikk.
Utkjøringsomkostningen øker stadig, og jo mer grisgrendt befolkningen bor, jo dyrere blir det. Med den knappe avansemargin vi i dag har på brød, viste de beregninger vi foretok at det ville bli ytterst vanskelig for ikke å si umulig å få en slik fabrikk til å bære seg.
Standardisering.
Opprettelse av en brødfabrikk forutsetter også en viss standardisering av brødtyper, og det medfører vanskeligheter. I vår bransje må vi satse på folks smak.
Vi kan derfor si at i dag er ikke tiden moq.en for å begynne en stor brødfabrikk for dette distriktet, men det kan likevel slås fast at en slik fabrikk vil tvinge seg fram i løpet av en 10-15 års periode.
Hvor en slik fabrikk vil bli reist, er det umulig å spå noe om i dag. Både Hamar, Lillehammer og Gjøvik har vært på tale, og alle tre byene har sine spesielle fordeler. Men foreløpig er det altså ikke fattet noen beslutning om å realisere planene.
Kooperasjonen bygger brødfabrikker
Landslaget for samvirkelagenes produksjon arbeider med plarier om storbakerier. Man er nå kommet så langt at det er oppnådd enighet om et storbakeri i Strømmen, et i Bergen og antagelig også ett i Trondheim, hvor det arbeides for fullt med saken. Det er forutsetningen at disse tre bedrifter skal bygges og drives av NKL. Etter hva det opplyses skal de dimensjo-
og annet utstyr.
neres for en produksjon på minst 2 millioner pr. år, og de skal kunne forsyne de enkelte sain: virkelag innen en radius på fire-fem mil fra produksjonsstedet med bakervarer.
Men det er også andre planer. Blant- annet overveier man å bygge store bakerier ",bl.a. i Orkladalføret, i Verdal og i Mo i Rana.
Til siste tar vi inn en notis som har stått i Telemark Arbeid erblad , som er interessant på grunn av de synsmåter den bringer med hensyn til arbeidstiden i bakeriene: ··
- Planene om en større brødfabrikk et sted i Nedr e Telemark er ikke ny innenfor kooperasjonen, sier bakermester Harry Haugen i Produksjonssamvirke til Telemark Arbeiderblad. For tiden er den mer aktuell enn noen sinne, og det som gjenstår riå er nærmest å bestemme størrelsen og stedet den skal ligge. Vi kommer i første rekke til 'å bygge på samvirkelagene i Skotfoss-Langesund-området, men det er også planer om å få med noe av Vestfold, sier Haugen.
Noe av d e t som hindrer anlegg av en størr e fabrikk er bakerloven.Denne bestemmeratarbeidstiden i bakerier skal være fra kl. 6 til 13.30, og
\! "ARTOFEX" sve :t siske kvalitets-eltemaskiner i alle størrelser
dette er lov og kan ikke omgås. Den er imidlertid basert på forhold som n å ikke lenger er h e lt aktuelle, og det er mulig det kan bli gitt dispensasjoner. En fabrikk for brød vil bli et dyrt anleg g, og det bør helst være slik at en kan utnytte kapasiteten ved skift om nødvendig.
En annen side av saken, er at bakerne begynner å bli mangelvare i Telemark. Det gjør seg særlig gjeldende i Porsgrunnsområdet der folk heller foretrekker å arbeide på Hydro, men også andre steder i fylket er det vanskelig om bakere. Ved Produksjonssamvirke har en i de senere år måttet hente folk fra andre l a ndsdeler, sier Haugen.
De nye brødmaskinene kan ha en meget stor kapa sitet og det er ingen ting i veien for å sette opp en ovn som kan forsyne opptil 10 000 mennesker med daglig brød
Butikkutstilling i London
Vi gjør eventuelle Englandsfarere oppmerksom på at det skal holdes en sto r butikkutstilling , « The Shopshow » i Olympia, London , fra 28. mai til 1. juni.
Alle
slags
moderne
bakerimaskiner fra de ledende fabrikker
Innhent tilbud og betingelser
Rådhusgt 4 - Oslo - Tlf. 41 42 82 - 42 01 28
"M AREN " p iskemaskiner i størrelse fra 10-90 liter
Det hevdes i prospektene at denne utstillingen vil interessere enhver som har med detaljsalg å gjøre uansett bransje, fra hjørnebutikken til stormagasinet. At selvbetjeningssystemet vies stor oppmerksomhet behøver vi knapt å nevne. Man skal vise nyeste nytt på alle felter, butikkinnredninger og utstyr, samt alskens hjelpemaskineri i forbindelse med butikksalg, fra prislapper og papirposer til kjøledisker, salgsautomater med videre.
Samtidig med utstillingen skal holdes en konferanse som er åpen for alle besøkende , med foredrag av ledende eksperter i moderne butikksalgsteknikk.
Merkverdig
Det svenske blad «Konditorn » forteller om en forunderlig misforståelse : En mann i tysktalende land fikk en gang tilsendt en kake som via formidlingstjenesten var bestilt i Sverige, men levert av en lok al konditor. Kaken var fin, den, men midt iblant dekoren fantes en særdeles naturtro kopi av en kjempemessig jeksel. utført i marsipan. Intet under at mannen spekulerte til det gikk rundt for ham. Men etter en del brevveksling kom forklaringen :
Kremkake heter jo på tysk Terte mit Sahne, men under formidlingen var dette ordet blitt misoppfattet eller feilskrevet, så det stod Zahne. Og det betyr jo tann !
Kan hende har den tyske konditor også undret seg. Men han gjorde iallfall sitt beste for å oppfylle ønsket !
Hva kreves det av bakerfruen?
Hun skal se ut som en ung pike. Opptre som en lady.
Tenke som en mann. Arbeide som en hest.
Slutt for britisk militærbakeri med tradisjoner
Den 27. februar kl. 14.15 ble flagget strøket på det engels ke militærbakeri i Aldershot, og anlegget ble offisielt erklært nedlagt. Med dette sluttet en mer enn hundreårig tradisjon.
ventyrlig godt n fest å bake med L MØLLE EN
Det første bakeriet ble bygget i 1855, på en tid da prins Albert la planene om å anlegge en militær treningsleir i det flate hedelandskapet . Det fikk straks sin oppgave i forbindelse med Krimkrigen, men allerede etter to år brente det ned. Skaden var omregnet ca. 40 000 kroner, en uhyre sum dengang. Bakeriet ble straks gjenoppbygget, og en av de første gjester var dronning Victoria.
I 1859 ble det utnevnt en ny bakermester og melinspektør, og han prøvde et revolusjonært grep med å installere en eltemaskin som nettopp var blitt patentert. Om denne het det meget anerkjennende at den gjør på 20 minutter det som tar 45 med håndkraft. Men myndighetene så ikke med blide øyne på dette tiltaket , og maskinen ble kastet ut igjen. Motivet for de høye militære var at bakerne skulle trenes opp for arbeide i felt under primitive forhold. så de fikk lære seg å henge i. Det fikk de sannelig også. Militæravdelingene økte i antall, og mer og mer brød trengtes det. Det ble trenet opp massevis av bakere som etterpå ble sendt til alle deler av det verdensomspennenåe britiske imperium, hvor de sannelig fik slite under anstrengende forhold i krig og fred.
Autoritetene kjempet virkelig for å holde mekaniseringen borte fra bakeriet og motsatte seg alle fremskritt. Det ble fastslått at mannskapene skulle trenes for krig, og «i et militærbakeri må man være meget forsiktig med å innta maskineri som kan gjøre bakerne for avhengig av mekanisk hjelp og uskikket til sin viktigste oppgave, å bake brød i felten.»
Fremsynte menn så naturligvis løsningen i å lage mobile feltbakerier med alt nødvendig utstyr, men det tok mange årtier før det første rullende bakeri ble satt på veien og kjørt avsted.
Imens måtte bakerne i Aldershot slite som før, elte for hånd i gamle tretraug og bake i vedfyrte ovner utendørs i all slags vær mens de trenet for krig.
Arbeidstiden ville vakt raseri idag, og disiplinen var jernhård. Forekom det forseelser, så var militærfengsl e t ikke langt unna.
Da boerkrigen brøt ut ble det klart at det trengtes et nytt bakeri , og de nåværende bygninger ble reist i 1900-03. Melet ble fraktet frem langs en kanal, og heist opp på loftet i de treetasjers bygninger med rep og talje for hånden. I mellometasjen var deiglagingen, og ovnene i første etasje. Det var tyve av dem, og de var koksfyrte.
Et nytt trekk ved bakeriet var en gymnastikksal. En eldre høy offiser hadde funnet ut at arbeidet med deigelting for hånd ikke var nok til å holde bakerne i form, og derfor ble hvert skift i bakeriet innledet med en times gymnastikk.
Inni den nye bakeribygningen fortsatte bakerne med sitt håndarbeide, og utendørs arbeidet de med sine Robinson-ovner som ledd i treningen.
I 1909 begynte myndighetene å lure på om det likevel skulle være fordelaktig med noe mekani-
sering, og det ble nedsatt en kommisjon til å se på saken. Men de mest hardkokt e medlemmer holdt fast ved disiplin og h ardt arbeide fremfor mekanisering og innsparing av penger.
Det måtte en verdenskrig til for å få disse stabukkene til å innse at tiden hadde løpt fra dem. Mangelen på arbeidskraft førte til at maskiner ble install er t i e n fart, men samtidig ble det også utdannet tusenvis av bakere som ble sendt til alle den første verdenskrigs fronter. Produksjonen i bakeri e t ble drevet opp så høyt som 90 000 brød i 10 timer. I 1917 ble det foretatt en omkostningsberegning som viste at arbeidslønnen pr. 100 pund br ød var 3 sh. 6 d. for håndarbeide, mot 1 sh. 2 d. ved maskinbaking.
Da krigen sluttet slo sparekniven ned, og bakerstaben sank ned til nesten ingenting. Samtidig skulle det vises den strengste økonomi med driften: Koksask en skulle rakes ut og siktes så det uforbrente kunne nytt es , og stavene i fyrristene skulle skrapes ren for slagg hver e n este dag.
Den jernhårde disiplinen bl e gjeninnført, og bakerne, som begynte klokken fire om morgenen, måtte stadig kikke etter om mesteren var i dårlig humør, for den minste forsyndelse ble
Nu er apparatet kommet som erstatter de vanlige, plasskrevende og kompliserte, måle- og blandebeholdere.
Dette apparat leverer automatisk og med stor nøyaktighet tilslagsvann efter innstillt temperatur og mengde. Kan også kobles sammen med nettautomat.
Vi står gjerne til tjeneste med alle ytterligere opplysninger.
A.s Akerselvens Maskinverksted
Tlf. 33 32 95 OSLO Wm. Thranesgt 77
strengt straffet. Klokken åtte skulle ait være klart for inspeksjon og parade. Hver minste krok ble undersøkt etter skitt eller melstøv, og fantes noe slikt betydde det flere timers ekstra rengjøring.
For denne sure tilværelsen fikk en utlært bak er 2 sh. 9 d. om dagen, eller ca. kr. 2,75. Noe av det verste var å ta det varme brødet ut av ovnen med hånd, med derav følgende brannblemmer. Til utdannelsen hørte nu også militær opplæring, som foregikk andre steder. De som var ferdige for etok alskens krumspring for å bli sendt hvor som helst på kloden, bare ikke tilbak e til Aldershot og kommandersersjantdisiplinen der.
Dette systemet fikk en brå slutt da den annen verdenskrig brøt ut. Det uhørte hendte at kvinnelig arbeidskraft overtok, og kvinnene kunne man ganske enkelt ikke kommandere. Det viste seg ikke nødvendig heller. Med kvnner til å ta hånd om maskineriet steg produksjonen til 100 000 om dagen, noe som ekspertene hadde ans e tt for en umulighet. Og bakeriet arbeidet for fullt gjennom hele krigen, samtidig som tusener av bakere ble utdannet til arbeide ved de mange fronter. Fredelig var det også, for ikke en eneste bombe falt i nærheten.
Etter krigen kom myndighetene til erkjennelse av at det gamle anlegg ikke var noen lønnsom affære. Allikevel ble driften fortsatt, og så sent som i 1950 ble ovnene ombygget til oljefyring. Men private firmaer bygget nye, automatiserte fabrikker som laget brød til halve prisen, og en bestemmelse måtte tas om man skulle fortsette med den uøkonomiske produksjon, modernisere den dystre gamle bygningen, eller la det hele gå på skraphaugen.
I februar ble bestemmelsen tatt og gjennomført, med «en siste parade». Her møttes mange som hadde vært med i gamle dager og som hadde steget til høy rang, og her stod bakermesteren, den siste i rekken, med et bord med utvalg av alle tenkelige typer av brød, bakt for siste gang.
Men rundt om stod alt utstyret til det moderne feltbakeri, ovner på hjul, kraftige dieselmo-
tordrevne maskiner, og det aller nyeste: Det luftbårne bakeriutstyr til bruk for fallskjermtropper. Og mens trommene slo retretten, og de gamle kamerater hevet sine glass mot den mørke fabrikken, rullet en hestedrevet vogn fra 1903 forbi, fulgt av det nyeste motoriserte feltbakeriutstyr.
Brødbaking i Frankrike
Vi kjenner alle «pariserloffen», som har fått en viss popularitet her hjemme, skjønt mesteparten av det som lages hos oss ikke når opp mot den ekte vare. Dette skyldes dels forskjell i deigføringen, dels også at franskmennene har et annet mel enn det vi bruker.
De norske bakere som har sett eller arbeidet med fransk hvetemel vil vite at det er et slapt og svakt mel, ja mange ville ikke betenke seg på å kalle det et dårlig mel. Ikke desto mindre er franskmennen stort sett fornøyd med sitt mel, og klarer også å lage godt brød av det.
Her skal vi huske at storparten av brødbakingen i Frankrike fremdeles foregår etter håndverksmessige metoder. Det finnes ca. 55.000 bakerier i landet, og de fremstiller et stort utvalg av sorter, som alle sammen er bakt av det hvite hvetemel. Men sortsutvalget går riktig nok tilbake, da den lange pariserloffen vinner mer og mer terreng.
Som hevemiddel bruktes tidligere surdeig, men nå er det bare gjær. Denne byr ingen pro-
E~TRELLA STANDARD
for kontinuerlig drift
- en sikker investering som gir kontinuerlig fortjeneste!
ESTRELLA ST AND ARD
fra Frigoterm, sveitsisk kvalitetsprodukt med stor kapasitet og enestående fordeler :
* Kontinuerlig drift
* 10 liters mixbeholder
* Tappekapasitet 40 liter pr time
* Lettvint renhold
Det er ikke bare stor kapasitet og kontinuerlig drift som gjør ESTRELLA Standard til en så sikker investering
ESTRELLA Standard har innebygget visp som pisker luft inn i mixen før frysingen. Det sikrer lett, jevn og behagelig konsistens - den riktige Soft-lee-kvalitet som foretrekkes av de fleste
ESTRELLA Standard er kompakt og renholdsvennlig konstruert. Bare 4 deler skal demonteres ved rengjøring. Alle deler som kommer i berøring med mix eller ferdig is er utført i rustfritt stål og kan rengjøres med kokende vann.
Tekniske data :
* Helautomatisk pressostatstyrt fryseaggregat, ¾ HK
* Røreverksmotor 1 HK
* Tilslutning 25 amp. 3-fas. - 220 volt
* Høyde 129 cm , bredde 50 cm, dybde 79 cm
ESTRELLA Standard for sikker drift og kontinuerlig fortjeneste I
Skriv eller ring om nærmere opplysninger eller benytt Dem av v å r kupongservice.
Til A/S FRIGOTERM
Vennligst send meg uforbindtlig nærmere opplysninger om ESTRELLA Soft-lee-frysere.
Navn :
Adresse :
Tlf.:
blemer, da de bare finnes noen få gjærfabrikker som fører omhyggelig kontroll, så kvaliteten er jevn. Og deigføringen er karakteristisk: Det brukes for det meste en meget løs deig, som attpå til arbeides minst mulig for at det ikke skal utvikles noen u ø nsket strevhet. Men liggetiden er lang, og d eigen skal være kald, 22-25 grader.
Melkvaliteten har man i de senere år viet stor oppmerksomhet. Det er utelukkende fransk hvete som formales, og som følge av klimaet er hvet , n ofte fattig på diastase, så melet får lav gjæringsevn e Derfor brukes en del malt som hjelpemiddel, men melforbedrere av kjemisk art er ikke tillatt og har aldri vært det.
Det finnes ca. 5000 møller i Frankrike. En stor del av dem er små, og de er teknisk sett meget primitive, men til gjengjeld er møllerne dyktige fagfolk som fullt ut tilfredsstiller den lokale kundekrets. De store møller ligger på et produksjonsnivå på 1000 tonn i døgnet.
Melproduksjonen er ikke bestemt av det tekniske utstyr, men av kornets hektolitervekt. Det er lovbestemt at utmalingsgraden skal være hektolitervekten minus 3, og dette er for så vidt logisk som det tyngre korn gir mere mel, men på den annen side hevdes det at korn med høy
Eventyrlig godt
En fest . å bake med .S VAKSDAL MØLLE BERGEN
hektolitervekt gir mel som er mørkere og mindre vel ansett enn mel av korn hvor hektolitervekten er lav. I praksis har det gjennomsnittlige melutbytte etter denne beregningsmåte ligget omkring 75-76, men nylig har man av økonomiske grunner måttet heve melutbyttet til hektolitervekt plus 2, dvs. omkring 80 % Det er blitt vanlig å sikte melet meget fint, da slike mel raskere tar opp vannet og dermed letter arbeidet i bakeriene. Så å si alle bakere bruker eltemaskiner. For tiden er man meget interessert i hurtigeltere, fordi den raskere bevegelse
Postboks 115
SANDAR YRKESSKOLE Sandefjord Telefon
66 962
Baker-og konditoravdeling.
Såfremt det blir gitt bevilgning og søknaden er stor nok, vil det bli opprettet baker- og konditoravdeling. Skolen er 1 årig og tar til ca. 10. august.
Søkere som allerede er i lære, kan også tas opp. Skolen er behjelpelig med å skaffe hybel.
Skoleplan og søknadsskjema fåes ved henvendelse til skolen.
Søknadsfrist 15. mai.
av deig e ne gir god lufting, og den luften som eltes inn virker oksyderende på melets gulaktige farvestoffer og gir et hvitere brød ( vi må huske på at kunstig melbleking ikke er tillatt).
Da hele melproduksjonen er basert på egne avlinger, vil både hvetekvalitetene i seg selv og de skiftende klimatiske forhold gi seg utslag i store variasjoner i melkvaliteten. Derfor ofres det nå meget arbeide på best mulig å utjevne disse differenser. Fremfor alt gjelder det å få bort de hvetesorter som gir de dårligste meldet er jo ofte slik at hvetesorter som gir høyt utbytte av korn, slett ikke gir mel som kvalitetsmessig står på høyden. Dette motarbeider man ved en prisgradering av kornet i henhold til dets e vne til å gi godt bakedyktig mel, for denne evne er i ganske høy grad sortsbetinget. En fransk forsker har utviklet et eget prøveapparat for deigegenskaper, alveografen, som er godtatt som standardprøveapparat ved alle hveteundersøkelser. Man går da ut fra en basispris for hveten, som svarer til et bestemt tall fastsatt ved prøvningen. Partier som kvalitetsmessig når over dette tall får pristillegg. Nå ville dett e være ugjennomførlig i praksis, da det i alt omsettes noe sånt som 1 million hvetepartier om året, men på grunnlag av erfaringen gis de høyere priser for bestemte hvetesorter som man vet pleier å gi høyere tall. Dermed har man allerede i løpet av fire-fem år praktisk talt fått sjaltet ut de dårligste sortene, og tilsvarende hevet brødmelets gjennemsnittskvalitet.
Som nevnt skjer mesteparten av brødbakingen fremdeles håndverksmessig i ganske små bedrifter, brødfabrikkene har bare hånd om 10 prosent av omsetningen. Og de franske bakere er flinke. I sine små verksteder forstår de nær sagt å overvåke hvert enkelt brød og utligne de
små feil eller uregelmessigheter som vekslinger i melkvaliteten kunne fremkalle, og de arbeider så å si hele dagen for til enhver tid å kunne by sine kunder friskt, nybakt brød til alle måltider.
Tilsalgs
Elektrisk steamkjel 15 Kw., damptrykk 5 kg pr. cm2, automatisk koplingsur etc.billig til salgs.
RAUFOSS KONFEKSJON A/S Flekkefjord.
Langruller Unicum
Fabr ikkny januar 1961 rimelig tilsalgs
ODAHLLS CONDITORI
TØNSBERG Telefon 11127
A/s
PAPIRLAGER,
STAVANGER
Deres navn kan preges i brettene
V.å!it
6M..drnd
Norges egen avl av brødkorn strekker ikke langt. Den alt overveiende del av vårt brødk"ornbehov må derfor delkkes ved import. State'I15 Kornforretni ng står for importen og sørger for å kjøpe de kvali:teterr og typer som passer til meil for nons'ke forhoiJd.
Ko1rneit kommer vese'Il'tJi.g fra : U.S.A.
Canada Sovjetsamveldet ATg•entina
HandelsmøUene finner fram titl ko ,rnb'lan eltinger som danner grunnl1aget for vår,t brodme,1.
Våre melltyper er bl.a. siktet ihV'0'1:•emel, s ammailt hV1etemel i fionslk.jei}}åge ,granuleringer, blandet silkrtemel og saimmairt rugmel.
Bakernes ege:t laboratoTium vetl Sita!tens Teknologiske InsrtHutt undeirsøk.er kvaliteten av de:t meilet som omsettes.
* RON RUGMEL
- Funn for fagfolk -