0 R G A N
LANDS~ORbNING
INNHOLD:
Vel møtt på Lillehammer 85
Litt om landsmøtebyen 1960 87
Yrkesskolesaken 90
Brødet i England 97
Brødpropaganda i Belgia 99
Styremøte i BLF I OI
Pakning av bakervarer i plast 101
Program og innkallelse I 03
Har man nytte av å gå på kursus? I 03
Transport koster penger 104
Nytt fra Brødinstituttet I 08
Nordisk konditorkursus I 15
Bryllupskaken til prinsesse Margaret 117
Østfold Baker- og Konditorsammensl.
årsmøte I 17
Oslo Bakeria ugs gen.forsamling 118
Vestfold Baker- og Konditorsammensl.
40-års jubileum 119
Bakerinytt 120
Sommerens schlager gir etterspørsel hele året.
Ved valg av maskin t e ll e r r esu ltatene for se g selv. O ver 100 kondit orier og isbarer har va lgt vår maskin .
D e burd e også innr ede e t hjørne i Der es forr e tning for salg av sof t-ic e. Kontakt oss. Vi har maskinen og alt tilb e h ør. •
Vår maskin e r helatuomatisk og leverer stadig iskr e m m ed r e tt t e mp e ratur og konsist e n s
Kj e rn e n av rustfritt stål har et volum for 9
lit e r. D.v.s. at vår maskin har den største kapasitet til d e n rim e ligst e pris. Ca. 30 lit er ferdig is pr. tim e.
Modell cc e De 26 ,, 0 NY AV ARET!
H øyde til e k sp.d isk
Totalbre dd
950 mm
750 , D y bd e
620 , Soft-ic e ma skin e n le veres i for skj e lli ge farg e r.
Grunn e t serieopplegg og rasjonalis e ring i levera ndørens fabrikk , e r vi i dag i <l e n h e ldig e oms t e ndigh e t til å kunn e l evere D e m d e n billigst e maskin med d e n størst e kapasit e t: Veiledend e pris kr. 8 500 , - inkl. oms.avgift.
Eneforhandler:
HJALMAR A. AMUNDSEN AJ
Sp es ialforr e tning for B A KERlER og KONDITORlER Akersgt. 1 - Oslo
ORGAN FOR BAKERMESTRENES LANDSFORENING
MEDLEM AV DEN NORSKE FAGPRESSES FORENING
REDAKTØR:
Dr. techn. Arne Schulerud, Teknologisk Institutt, Akersvn. 24 c, Oslo - Tlf. 33 08 80
ANNONSER og ABONNEMENT:
KR. AUGUSTSGATE 23 - OSLO - TELEFON 33 61 18
BAKERMESTRENES LANDSFORENING:
Kr. Augustsgt. 23, Oslo - Tlf. 33 61 18 • 33 66 14 - Direktør Dawes priv. 44 66 45
Vel møtt på Lillehammer
Bakermestrenes Land,sforenings ,styre har lagt den Faglige Kongress og Landsmøtet 1960 tH LiHehammer. Vi håper ,styret har gjort et ,lykkelig valg.
Lillehammer er en liten by, men med sitt kosmopoliri,ske miljø er den •ingen s måby.
Innbyggerne setter s in ære ii å være gode verter for de tusener av gjester ,som til alle årets tider besøker distriktet.
Når nå landets bakermestre har satt hverandre -stevne i vår kjære by, vil Lillehammer Bakerlaug gjøre alt for at det skal bl.i et vellykket, og i aille dele givende landsmøte, og at vi 1skal få noen hyggelige dager ·sammen, til gavn for vårt yrke.
Vel møbt til arbeid og fest.
Lillehammer Baker- og Konditorlaug. Ole Kr. Myhre.
er ogsa penger
Er De oppmerksom på hvor mye tid og arbeid
De kan spare ved å bruke SUN MAID rosiner? De slipper vidløftig rensing, vask og tørking, - for de stenfrie SUN MAID rosinene er allerede ferdigbehandlet og klare for bruk
SUN MAID rosinersolmodnet i California er verdenskjent for sin høye kvalitet
SUN MAID rosiner leveres i fiberkasser ei 30 Lbs (13,6 kg netto )
Litt om landsmøtebyen 1960
bondesamfunns ånd og nyte naturens skjønnhet, som motvekt mot dagens oppjagede tempo, så er det rik anledning mellom hvite bjel'kestammer, ved smilende små vannliljetjern og opp tiI solide mørkbrente tømmervegger, i et heilnorsk miljø på den natuvskjønne plett som har navnet <<Maihaugen > >, - Et sted som intet i Norge kan måle seg med. - Her kan man plante sin solideste del i høvdingsetet, og føle storheten av å være odelsbonde, hersker i sitt eget lille kongerike . Her er sams pillet mellom natur og byggekunst helsveiset ved at slekrt:ledd på slektledd har levet seg inn i et miljø som forener arbeidets adelskap med skjønnhetsgleden.
For første gang ,i den 'lange rekken av landsmøter har Bakermestrenes Landsforening i år valgt å legge veien til - Norges turistby nr. 1 - Lillehammer, i dagene 13., 14. og 15. juni
Bare navnet Gudbrandsdalens hovedstad bærer i seg drømmen om nasjonal høytid og bonderomantikk blandet me d det høyeste i norsk bondekukur, og en pioner med interesse for å bevare for etterislekten all den skjønnhet, kunstnerglede og byggekunst som nettopp Gudbrandsdalen er så rik på, Anders Sandvig, har ettertrykkelig understreket deote ved, i Lillehammer, å ,samle all den skatterikdom ,som dalen gjemte. Og dette var så meget mer verdifullt fordi den erværdige gamle bondekultur nettopp da var på vikende front for nye tidsstrømmer, som ikke nettopp hadde romanti'kken og den stille ettertankes fred i sine strømhvirvler.
Men vil man nå meditere i det trauste Norske
fmrtuna
For den som har åpne øyne og kan gledes ved form og formsans, er det et evig oppkomme å øse av i de gamle gårder, som er plasert i terrenget akkurat slik de opprinneli g var bygget. Særlig er det vel trevirkets behandling man mest må beundre.
Tømmerets eventyr, møblenes soliditet, skurdens akantus-slynger på bygninger, skap og kister, og så ak husgeråd, hvor materia,let like natudig måtte hentes fra de store skogene.
Men det er også smijern, rosemaJing og klær med like høyt krav til soliidiitet og kvalitet. Der er intet i denne samling med standardstemplet << Made in - -». Alt har sitt eget preg av ,timevs slit, nøyaktighet og smak, som man bare kan bøye seg ,i ærbød g beundring for.
Og så rummer samlingen også håndverket og bondehåndverket i sin urform, langt fra maskiners tidsalder. For en sum av ettertanke om skapergledens mysterium og beundring for hånden som skaperverktøy.
Når jeg har taitt dis,se ,saml1ingene som utgangspunkt å diisse betraktninger om Lillehammer som landsmøtebyen 1960, så er det fordi jeg er så betatt av det paradoksale som ligger i at landsmøtets kongresstanke denne gaing er rasjonelle ideer om høy eHektiv1itet, stillet opp mot denne bakgrunn av svundne tiders kjærlighet til selve arbeidet og forakt for effektiviitet.
Men tross ak, ved nærmere ettertanke, kan ,ikke bakteppet for den fag1'ige kongress være mer velkomponert. Gammel tradisjon, nye veier, skaper sammenheng mellom fortid og fremtid.
Men Lillehammer er mer enn et beundringsverdig arsenal av gammel kultur i mer enn en forstand. Den er Birkebeinerbyen hvor norsk historie engang ble skrevet, da Haakon Haakonssøn ble båret over fjellet, og nordmenn levet av den fø11ste form for sammak brød, av hjemmeavlet bark. Dessverre er opskriften gått i glemmeboken, og jeg tror ikke engang LiHehammer kan oppvise et eksemplar av dette sagnomsuste bakverk. Det skyldes kanskje at det gikk unna som varmt hvetebrød.
Men minnene er legiio her, og Aulestad og Bjerkebekk har klang 1 i noliSk diktnings historie, ved kjente navn som Bjørnstjerne Bjørnson og Sigrid Undset. Og søker man etter motiver i bildende kunst, så er alle navn representert ved motiver fra Mesna og byen, og sær1ig er vel Fred,rik Colleot !kjent for sin evne til å gi Mesnaelven en hek egen karakter med sitt strømhvkvel-løp.
Siden vi er opptatt med byens omgivdser, så er det den nære ti'1knytning til 1høyfjellet som har skapt Lillehamme1iS ry som Norges fremste turistsentrum. Det er til og med dem som bare kjenner byen som <<Danmarks nordligste by 1>. Og veien hit har de .funnet fra alle verdens kanter, selv om dansk er nær ved å fortrenge læreboknormalen på disse trakter.
Sommer som vinter søker turi1stene hit for å nyte friluftsl,ivets gleder, og innbyggerit:allet ii LiUehammer kan ,selv ikke Stati.stisk Sentrnlbyrå gi oppl~ruinger om,
for det forandrer seg fra time til ,time, og er som regel mangedobbelt av hva det virkelig er, hvis det virkelig noengang er det det virkelig er.
Selve byen består av mnst en ilang gate, og noen gater som ikke er .fullt så fange, men liikegyldig om det er gate eller 1ikke, ,så er Lillehammer en typisk viHaby, med småhus med hager, bare iisprengt en og annen betongkubikk av moderne tegnebretts-struktur, for å forhøye charmen ved småbymiljøet.
V1i er heldige, vi skal innta denne Mjøsas <<Perle > >, på en årstid da hje11ketrærne står på sitt vakr-este og sommerens flora forskjønner et av naituren·s mesterverk, og får vi1 solen til å smile som den nødvendige prikken over ien, s-å spår jeg tre uforglemmelige dager i hjertet av norsk innlandsnatur.
Hva har så landsmøtet å by på? Av faglig stoff tror jeg å turde våge den påstand ,at det Vliil bli gitt deltagerne så meget positivt stoff, som det ved skohorn er mulig å få presset inn i den ramme av tid som er til dispooi:sjon til den Faglige Kongresis.
V skal vandre på rasjonaliseringens enemerker, og 1se hva dagens og fremtidens bakeri krever av pfan og utstyr. Vi skal prøve å ~i verdifulle tips om sa;lg og salgseffe1tivitet, om butikker, u-mtyr og betjening. Selv om VJi skal hente deltagerne i 011ienteringen også fra Danmark og Sverige ved ,siden av et norsk ekspertteam, så skal intet bli spa,m, for at de beste krefter som kan ~kaffes, skal bli benyttet, og de skal bekrefte kongre1-s ens motto, som denne gang er: «METODER SKAPER GODERi>.
Kongressen bJ.ir holdt ii Bankens Festivitetslokaler, mens selve landsmøtet tar ti:lhold i den nye Aula i Håndverkeravdelingen på Maihaugen.
Når det gjelder arrangementene, så er jeg ikke den rette til å røpe alle de eksklusiive planer, og overraskeLser ,som LiUehammerbakerne pønsker på. Men alt dette er i de besite hender, det borger jeg for. Ikke minst fordi Lillehammer har sitt eget eksportorgan
Setter De pris på en rask og sikker ekspedisjon? Da er standens egen bank stedet. Alle banktjenester utføres.
BE NIER l<.omhinasjon
MED DEIGDELER - RUNDVIRKER - HVILESKAP OG LANGRULLER
Billedet viser aggregatet i drift i Fredrikstad Brødbakeri.
Skjær ned arbeidsutgiftene, spar tid og bedre kvaliteten med slik rasjonalisering!
Maskinene kan OHSå plaseres på annen måte slik at de passer inn etter forholdene i bakeriet.
Avtal tid for demonstrasjon av et av de manHe anleHH som nu er i drift også i Norge.
SPESIALFORRETNING I MASKINER IIF. IIK. IIF Ill I1B () IIR IJ IID
TLF. 42 43 91 - 42 11 85
CHR. KROHGSGT. 30 - OSLO
TELEGRAMADR. : FINBOFLEX
på dette felt, i Lillehammer og Omegns Tii,ltaks-rå•ds k-0ntor, hvis sjef er Arne Aulie er en kapa sitet på dette område, og skal ha hel det administrative apparat ,i sin hånd. Også innkvarteringen administreres av dette kontor, og kontoret har sikret ,seg det nødvendige antall senger på hoteller 1i Lillehammer og aHcr nærmeste omegn. Så innenfor en ramme av nær 300 deltagere skal ingen få langt å gå hjem til sit,t hotell li de lyse sommernetter, når ,arrangementene - etter gammel tradisjon - tar slutt i de små timer.
A finne veier over riksnettet til Lillehammer er en lett sak:
For dem s-0m skal trille frem ,i egen kjøredoning, er det ba,re å sette hjulene på Riksvei 50, så går det som nå·r hesren skal til stallen, man kommer reot til spilltauet.
Velger man å betro sJtt liv til offentl,ig befordningsmiddel, så overtar Norges Statsbaner som enerådende omsorgen, selv om du derved bidrar ti'l dr.ifosunderskuddet. Men den som riktiig viil nyte turen bør komme fra syd og stige av skinnegangen ved Bidsvold,
blotte sitt hoved med front mot den ærverdige bygning med berømmelse fra 1814. - Stige med sindet fyldt av pietetsføelse, ombord i 104 år gamle Mjøsas Hv,ite Svane <<Skibladner>> - og la skov;lene fra No-rges eneste hjulbåt dra seg på de ferske vover opp til Lhllehammer, mens man selv fordriver itiden med å spi,se innsjøbåtens ,standardiserte nasjonalkost: Avkokt faks og jordbær med fløte, og ellers nyte vårt ry som sjøfarusna,sjon så Langt rinnbildniing.skraften rekke-r.
Nå, det er dem som kommer fra distrikter som i! kke gjør det så enkelt å finne den b-rede vei, og det er Vestlandet. Enten må de om Oslo, eller iallefall Hønefoss. Men bilen ~ir sjansen t~l en ny opplevelse, den nye veien fra Gol ti'1 Mjøsa, en attraksjon man bøt' være oppmerksom på.
Det er sagt meg at Lillehammer ,som kongressby trekker mer enn andre steder, og det er jeg vmig til å tro. Skal vii derfor tippe med vårt optimistiske vertskap, at landsmøtet for første gang vil samle over 300 deltagere. Da vil jo Lillehammer, når den nå for fø11Ste gang arrangerer landsmøtet, ha god grunn til å s.i med skipper Worne: <<Vi kommer sent, men v!i kommer godt herr Kunsel. >>
A. de C. Dawes
YRKESSKOLESAKEN
et godt steg fremover
Den såkalte rekrutteringskomiteen under ledelse av sin energiske formann, bakermester Reidar Christensen, kan glede seg over god vind i seilene. Komiteen er et fellesorgan for bakermestre og konditormestre, med representanter for begge foreninger. Rekrutteringen til de to fag henger på det nøyeste sammen med adgangen til opplæring, og det er derfor naturlig at dette spørsmål er blitt
RASJONALISERING
Dette bilde fra et bakeri på Østlandet viser
DEIGDELER
RUNDVIRKER
HVILESKAP med klebefri skåler, og
LANG RULLER
anbrakt på et minimum av plass. Vi utarbeider gjerne forslag til den gunstigste løsning for Deres bakeri. Maskinene og hvileskapet ( eller hvilebånd) kan anbringes på mange måter, avpasset etter Deres behov og plassforholdene.
Komplette anlegg for rasjonell fremstilling av alleslags brødvarer, kaker, kjeks og knekkebrød.
Teleton: 416123 - 42 36 50
ett av hovedpunktene. Man har samlet seg om den tanken at opplæringen skal begynne med en yrkeseller verkstedsskole av ti måneders varighet, hvor det skal gis det første grunnlag i verkstedsopplæringen samtidig som det blir undervist i de almene teoretiske fag og materiallære. Disse ti måneders skolegang skal da godskrives med 14 måneder av læretiden, og det er på flere måter en fordel at lærlingen har all skolegang unnagjort og ikke behøver å være fri noen timer eller en dag i uken for å gå på skole.
Men forutsetningen er at disse skolene virkelig finnes, og her er det myndighetene har lagt ryggen til i en grad som man ikke hadde turdet håpe på. For baker- og konditorfagenes vedkommende vil det kunne bli skoler i Østfold, Oslo, Vestfold, Rogaland ( dvs. Stavanger), Hordaland (Bergen), Sørtrøndelag, Nordland (Bodø). På Gjøvik har vi alt en skole som har noen års erfaring å se tilbake på, og vi kan regne med at Troms blir nummer to. Som vi omtalte i novembernummeret er man i full gang med byggearbeidene i Breivika på Tromsøya, og her er det forutsatt en baker- og konditorklasse. Videre vil Agderfylkene kunne få en klasse ved den nye yrkesskolen i Kristiansand, og tegningene til verkstedet er allerede klare. Også for Møre arbeides det med skoleplaner, og selv om disse ikke er med blant de som står på den opprinnelige liste, vil man kunne regne med myndighetenes fulle støtte hvis de stedlige organisasjoner går inn for det. Det er opplyst at det arbeides for å få en skole i Ålesund. For Oslos vedkommende har man i mange år hatt klasser for bakere og konditorer ved Oslo Lærlingeskole, men her er det bare teoretisk undervisning en dag i uken. Oslo yrkesskole driver med nybygging, men verkstedslokaler for bakere og konditorer kommer ikke i betraktning før i tredje byggetrin som nok ikke kommer på noen år ennu Derimot kan man komme igang med verkstedsundervisning ved samarbeide med Statens
teknologiske institutt, som har stilt i utsikt midlertidig å kunne låne ut Bakerlaboratoriets lokaler i den utstrekning det ikke kommer i veien for egen kursvirksomhet.
Alt dette og mere til ble fremlagt på et møte som den samlede rekrutteringskomite, forsterket med en del andre inetresserte, holdt på BLF's kontor den 4. april. Her møtte konditormestrene Myhre, Bekkevold, Krane og Geheb, bakermestrene Reidar Christensen, Arnt Hansen, Halvor Brun og yrkeslærer Jacobsen fra skolen på Gjøvik, foruten direktør Dawes og Bakertidendes redaktør
Det ble fremholdt at alle interesserte nu måtte slutte opp om saken, for myndighetene vil rimelig nok ikke sette igang med å bygge før de er sikre på at fagfolkene har innsett nødvendigheten av skolemessig opplæring Man må altså selv ta initiativet, og alt tyder på at dette er friskt over alt. Det eneste man savner, er faktisk rapporter fra de stedlige organer om hvor langt planene på hvert enkelt sted er kommet.
Blant de ting som ble diskutert på møtet var kravene til lokalenes størrelse og utstyr. Selve verkstedet kunne passende ha en gulvflate på 100-125 kvadratmeter, men da må man ha garderobe i tillegg, så at med «tilliggende ytre rom» kan man ialt regne med 125-150 kvadratmeter gulvflate.
En slik ting som kjøle- og fryserom er meget ønskelig med den betydning disse har fått, men dette er selvsagt en bevilgningssak som myndighetene må ta standpunkt til. Forøvrig ble det på møtet lagt frem en liste over det nødvendigste utstyr av arbeidsbord, maskiner og håndverktøy til orientering.
Ved yrkesskolen i Østfold, som snart kommer igang, har man tatt sikte på ettårig fellesopplæring for begge fag. Fra konditorhold ble fremholdt ønskeligheten av å få separat opplæring for konditorene, men til dette ble det svart at myndighetene ved denne grunnopplæring vil ha mest mulig
anbefaler sin prima GJÆR og ekstra kvalitet krempulver
DET LEDENDE
VERDENSMERKET
- for sikker automatikk når det gjelder oppslagning
- først med polyethylen til maskinell brødpakking
felles for beslektede fag. Skillet får komme etterpå, når lærlingene etter skolegangen kommer ut i verkstedsarbeidet. Det var ellers stort sett enighet om at det i vårt land ville være vanskelig å opprettholde separat undervisning , for de færreste steder vil tilgangen være så stor at det lar seg gjøre å holde parallellklasser. Hvis læreren har håndverksbrev i begge fag, må dette være den beste løsning. Når den niårige almenskole blir gjennomført kan man regne med at undervisningsplanen for yrkesskolene blir revidert.
Når det gjelder lærebøker er det behov for en revisjon, fordi det materiale man har idag tildels er foreldet. Ved denne revisjon bør man bygge boken opp slik at den går fra det helt elementære og oppover i takt med den praktiske opplæring i verkstedet. I denne sammenheng skal det innhentes opplysninger om hva man har av undervisningsmateriell i våre naboland samt Nederland, og det ble nevnt at lærerne ved de enkelte skoler bør samarbeide om et felles system for undervisningen. Til å arbeide med en revidert lærebok ble nedsatt et utvalg bestående av yrkeslærer Jacobsen, konditormester Krane ( som skal stå for undervisningen i Troms) og Bakertidendes redaktør.
Det ble nevnt at det kunne være bra om det var adgang til videre opplæring henimot læretidens slutt, og her ble det henvist til de ordinære kurser som allerede drives ved Bakerlaboratoriet ved Teknologisk institutt. Disse kursene står åpne for folk med tre års læretid bak seg, og det er ikke så få som har gjennomgått et slik kursus for å perfeksjonere seg før de avlegger svenneprøven.
Et ønskemål kunne være en slags høyskole for fagene , i likhet med det man nu har fått i Sverige, men det later ennå til å ha lange utsikter hos oss. Også her vil imidlertid kursene ved Teknologisk institutt være en god hjelp.
Ennu en ting : De som skal bli faglærere burde
kunne samles til et spesialkursus ved instituttet til utdyping av de teoretiske forutsetninger for undervisningen.
Det ville være bra om noe kunne gjøres for å sikre seg at de guttene som går yrkesskolene også fortsetter i det fag de har slått inn på. Ifølge den erfaring man har idag gjør de fleste dette , men noen er det jo som faller fra, går til sjøs eller går restaurantveien for eksempel. Den enkleste måten å sikre seg på vil da være at de bedrifter som er interessert i lærlinger henvender seg til skolene en tid før avslutningen og skaffer seg kontakt med guttene på denne måten.
Nu er det vår!
Malti kavringekstrakt er spesialvaren for kavringer, - men den kan også med fordel brukes i andre gjærdeiger , f.eks loff og wienerbrød
Til kavringdeiger tilsettes 200 g Malti kavringekstrakt pr. I deigvæske
Malti kavringekstrakt er rik på fett og kulhydrater, samt på andre stoffer som gjør kavringene meget sprø Den medvirker ogs å til å gi bakverket en delikat kulør
EMCE BAKER & CONDITORSERVICE
står g jern e td tjen este med oppskrifter.
Halvautomatisk nettbåndovn <<SENATOR>>. 2 bakeherter med i alt 13.2 m 2 bakeflate. Til høyre etasjebakerovn <<MATADOR>> M 72 / 3 med 3 herter med i alt 7 .2 m 2 bakeflate. Begge ovner har zyklotherm sirkulasjonsfyring. Egner seg for ethvert brennstoff. Ble vist på utstillingen i Miinchen sommeren 1958.
Vårt store program for ovnsbygging gir oss mulighet til aHtid å kunne tilby den riktige ovnstype for den til enhver tid forønskede ytelse. Etasjeovnene <<MATADOR>> har på grunn av sine store fordeler fremfor de tidligere ovnstyper vunnet innpass overalt. En moderne bakeautomat har vi i nettbåndovnen <<SENATOR>>. Denne nye ovnen forener fordelene ved de pålitelige inskudds- og uttrekksovnene. Plassbehovet er litet, da man ikke behøver plass for uttrekkshert eller for skyvning.
For spesielt store behov står våre <<Universal» nettbåndovner til disposisjon. Disse ovner leveres i forskjellige lengder fra 10 til 40 meter. Som energikilde kan man ha olje, gass, kull, elektrisk strøm eller trevirke. Energiforbruket er for alle disse ovner meget litet i forhold til ovnenes kapasitet.
Brødet i England
«The Observer» har nylig hatt en større artikkel om brødet og utviklingen innen brødindustrien i England Den står gjengitt i «Bakers' Review» for 15. april. og selv om forholdene der over ikke på noen måte svarer til våre, så har det likevel sin interesse å se litt på de fakta som legges frem fra vårt naboland på den annen side av Nordsjøen.
Det innvarsles til å begynne med at man snart kan vente en økning i brødprisene fra en halv til en penny ( 3 ½ til 7 øre) som følge av det siste lønnstillegg i bakeriene , men det fremholdes at dette, som bare for få år siden ville vakt stort oppstyr, idag later til å gå ganske upåaktet hen. Dette heter det, er et tegn på den økende alminnelige velstand, som tillater folk å bruke mere penger til å kjøpe mindre brød for - og nedgangen i brødsalget har vært meget betydelig : En gjennomsnittsperson spiser over et kvart kilo mindre brød i uken idag enn bare for noen få år siden. Før krigen var gjennomsnittet 87 kilo pr . år, toppåret 1947. da det var stort matknapphet , lå på vel 90 , mens tallet ifjor var 78 kilo. Den brødsorten som har vist det sterkeste fall er «standardloffen», den vanlige hvite formloff , som har gått ned med hele 19 prosent de siste tre år.
Til gjengjeld har det vist seg stigende interesse for noe som er « annerledes » og for diverse slags spesialbrød. Den fettrike , søte amerikanske lofftypen vinner frem, forskjellige « patentbrød » og så videre. Til og med brød av sammalt hvete, «brunt brød » er det nu en viss interesse for , selv om det ikke utgjør mer enn høyst fem prosent av det hele , og det fremheves at folk tar dette brødet fordi de tror det er sunt, ikke for smakens skyld !
Det finnes til og med folk som er så uengelske at de interesserer seg for mørkt rugbrød , som de slaviske immigrantene hadde med seg etter krigsårene.
Den fabrikkmessige, industrielle brødproduksjon har nu overtatt hele 70 prosent av markedet. Subsidieordningen under krigen var sterkt til fordel for denne produksjonen , og siden papirrasjoneringen holdt opp i 1952 har fabrikkene kunnet gjøre videre
fremstøt med oppskåret og innpakket brød, som oppgis til 45 prosent av alt det brød som selges.
Men innen industrien er det flere grupper som kjemper Den største er Allied Bakeries , som har kjøpt opp en rekke virksomheter, og som ikke gikk av veien for selv å importere mel fra Canada, da de ble uenige med de britiske møllerne om melprisene.
Men de store engelske møllekonsernene begynte da , hal vv eis i selvforsvar, å kjøpe opp alle de bakerier de kunne få tak i, uansett prisen. Ett konsern s ies å h a brukt 6 millioner pund til dette , et annet hele 20 millioner eller den nette sum av 400 millioner norske kroner. Allied og di ss e to dominerer tilsammen en tredjedel av markedet , mens kooperasjonen holder 16 prosent. Og « hjørnebutikkene», de uavhengige bakere, som før krigen stod for mer enn halve brødsalget , er falt ned til snaut en tredjedel og går ut av dansen som selvstendige virksomheter med 5-600 om året.
De store konsernene ( unnt a tt kooperasjoner ;) hadde seg imellom blitt enige om en felles maksimalpris da priskontrollen opphørte i 1956 , men denne ble ad rettslig vei brakt til opphør siste november. De hadde satset på standardloffen, men fikk en ubehagelig overraskelse da folk begynte å g å trett av den , salget falt og inntektene minket, mens råvareprisene steg og lønn s utgiftene ble tredoblet Det var av denne grunn den siste lønnsforhøyelse nu har gitt ut s lag i brødprisene .
Men så tok man seg sammen. Mens industrien for fem å r siden brukte 100 .000 pund om året til reklame , så er beløpet nu blitt ø ket til en million, og de s tore konsernene har hver især gått inn for egne slagord eller betegnelser for sine produkter. Og dette hadde virkning. Det berettes at et bakeri , som var blitt kjøpt av Allied Bakeries, øket omsetningen med 25 prosent da det gikk over til å pakke sitt vanlige brød i Allied's omslag ! Slagordene henspiller dels på sunnhet og helse , dels på slike ting som « fersk til siste skive» , men det rareste er « Wonderbread » med tilføyelsen « Ikke dyrere enn vanlig brød » - og så er det vanlig brød ! M å let for brødindustrien er å kunne distribuere sine produkter over hele landet , men dette støter på den vanskelighet at tre fjerdedeler av husm ø drene , etter en undersøkelse man har gjort, fremde-
Når De lar disse fire merkene spille opp i Deres verksted, kan De være sikker på suksess.
På hvert sitt felt gir disse mer~ ker maksimum av ytelse for minimum av anstrengelse.
les vil ha sitt brød varmt eller i alle fall nytt Kjøreomkostningene gjør også sitt til at de fleste bakerier ikke med fordel kan kjøre lenger enn ca 60 kilometer vekk fra produksjonsstedet. Her står forøvrig kooperasjonen i en særstilling , som den allikevel frakter store mengder varer i kjempemesssige tranportbiler over hele landet og da også kan ta brødet med.
I Skotland er denne utviklingen kommet lenger Her er det noen få svære brødfabrikker i Glasgow og Edinburg som lager det meste standardbrød i landet , og de små bakerne har innrettet seg på å selge fabrikkbrød. Selv produserer de bare spesialbrød , kaker , og varmt morgenbrød til den skotske frokost, og dette er kanskje en fornuftig ordning når først galt s k al være.
Fcrøvrig later det til at man i England har hatt stor nytte av sitt Flour Advisory Bureau, som m å antas å være et slags parallell til det svenske Brødinstitutt. Dette er en s entralinstitusjon for hele landet og står i like grad til tjeneste for storindustrien og den individuelle baker, og det heter nylig at man nu har klart å stanse nedgangen i brødforbruket. Dette er en utvikling som naturligvis ogs å mølleindustrien er meget interessert i.
Kan hende er det engelske opplegg mere reklamebetont enn det svenske, s om setter den saklige opplysning i første rekke . Den engelske reklamen er anlagt etter moderne synspunkter og har scm mål å få alle mennesker til å spise flere og tykkere brødskiver , for å si det rett ut. Man legger vekt på å stå i nær kontakt med det daglige li v og få husmødrene til å innse hvor appetittlig det ferske brød er , og hvor meget det kan brukes til. Det utgis for eksempel oppskrifter hvor brød er en vesentlig bestanddel.
Ellers brukes farverike plakater beregnet til vindusreklame, og store annonser i dagsaviser og ukeblader. Det finnes billeder a v v akre piker som spiser brød, mens teksten forklarer om næringsverdien Billeder av slanke unge damer i badedrakt skal motvirke den feilaktige forestilling at man blir tykk av brød Man gjør ogs å bruk av berømte personer, hvor teksten lyder : Brød er grunnlaget for din livskraft ! Her må naturligvis de sportsbevisste engelskmenn også gjøre bruk av fotballstjernene , og kjente personer engageres til opptreden i fjernsynet. Og , ikke å forglemme , Brødpropagandakontoret har engagert et antall ernæringssakkyndige og mateksperter , som holder foredrag, leder diskusjonsmøter eller arrangerer demonstrasjoner Opplegget i det hele er blitt betegnet som meget vellykket.
Brødpropaganda • I Belgia ?
I det belgiske fagblad « Le Patron Boulanger » finner vi en spissartikkel med overskrift «Stoff til ettertanke », som tar sterkt til orde for at det bør settes inn en fellespropaganda for økt brødforbruk. Det pekes først på det arbeide som bakermestrenes organisasjon har utført for å forbedre fortjenestemulighetene for brød (som vi tidligere har omtalt i Bakertidende) , og det vises til hvor meget en fast tømret organisasjon, som bakerne mannjevnt slutter opp om, har å si for å oppnå slike resultater.
Men så fremholdes det meget sterkt at man må ikke slå seg til ro med dette, s iden prødfcrbruket er så sterkt nedadgående. Dette er ikke noe enkeltstående fenomen, vi kjenner det her hjemme, og det angis at nedgangen over Europa som helhet siden krigen kan settes til 5- 15 prosent. Men i Belgia har det vært særskilt ille , skal man tro en statistikk som er gjengitt Etter denne s kulle brødforbruket pr. innbygger pr. år i 1909-14 ha vært 197 kilo. i 1934-38 140 kilo , i 1952-53 107,5 kilo, og i 1958 79 kilo !
Hermed kommer Belgia inn på annenplassen blant de europeiske land og ov~rgåes bare av Frankrike (i Belgia er den prosentiske nedgang siden 1952-53 ca. 25.5 prosent, mot Frankrikes 29 ,9 prosent)
Dette , hevder bladet , gir all mulig grunn til straks å sette inn effektive mottiltak , det vil si i første rekke å stanse nedgangen Det siteres her en ekspert som hevder at selv om forholdene ennu ikke har stabilisert seg, så kan man vente at de vil gjøre det i løpet av de nærmeste år. Brødet har så store muligheter i forbindelse med forenkHngen av matlagingen at det snart vil finne sin uunnværlige plass Mot dette hevder bladet at s aken er nok ikke fullt så enkel. Det nytter ikke bare å sette seg ned og vente på at tingene skal ordne seg selv , og når man har oppnådd positive resultater i USA , Sveits.
Italia , England og flere land , så skyldes det bare gjentatte anstrengelser og et stort og nytt propagandaapparat overfor offentligheten
Tanken om en slik bredt anlagt propaganda i Belgia vil snart bli tatt opp til nærmere drøftelse. Det fremholdes at dette er en sak som ikke bare angår brødet og dets tilvirkere, men også alle tilknyttede bransjer - vi finner her tanker som sterkt minner om dem som førte til dannelsen av det svenske brødinstitutt Det fremholdes endelig at forut s etningen for å kunne utrette nce er tilstrekkelige pengemidler, og hvordan dette skal ordnes , det gir i sannhet noe å tenke på.
A.S RIST O' S Coolec
"Den mest solgte og mest populære
saftkjøler , Norge så vel som i U.S.A."
Den kjøpeinspirerende saftselgeren
• Hurtig servering uten spill
• Saften serveres leskende kjølet
• God fortjeneste
• Den hvirvlende saften synes i beholderen og skaper kjøpelyst
Plassbehov 430 X 380 mm
TESTETPRØVET
VALGT
av verdens største forretninger
Kontakt ossel/er en av våre forhandlere for demonstrasjon FORHANDLERE:
DIDR. ANDERSEN & SØN A / S SVERRE ENGAR HAKON LUNDE BERGEN DRAMMEN STORKJØKKENAVD OSLO
MELITTA MASKINAKSJESELSKAP BERNHARD MOE OSLO TRONDHEIM
NORDSTRØM & NORDSTRØM OSLO
eneimportør for Norge
BOKS 35, DRAMMEN - TELEFON 83 60 90
Styremøte i BLF
ble holdt den 5. april. Det ble blant annet redegjort for dt! løpende prisforhandlinger , men her var det lite nytt å melde. Det later til at myndighetene foreløpig foreholder seg avventende på grunn av bebudede nye prissubsidier på margarin og melk samt mel.
Et annet punkt som vakte en del diskusjon var det utkast til ny forskrift om brødvekter som forelå til uttalelse Her var det forutsatt at bare kneippog vitabrød kunne selges med 780 grams vekt. Flere av styrets medlemmer fremholdt at det var flere brødtyper som lå vel tilrette for denne vekten, da 1040 gram etter tidens smak ga for store enheter. Man ble enig om i sitt svar å gi uttrykk for dette , men hadde ingenting å innvende mot at kneipp- og vitabrød bare kan selges med denne vekt.
Det ble referert at det i statsråd er oppnevnt en komite til revisjon av midlertidig lov om arbeidstiden i bakerier av 4. juni 1918. Formann i denne komiteen er direktør Olav Hindahl , og for Kommunal- og Arbeidsdepartementet møter byråsjef Bangor. Videre deltar direktør Rogstad og bakermester Kaare Nordby, mens svennene er representert ved forretningsfører Dahlberg og o.r.sakf. Halden. Komiteen vil sannsynligvis bli konsetituert i nær fremtid, og styret diskuterte hvilke retningslinjer som bør legges til grunn ved revideringen.
Som kjent opprettholdes maskintollen på de typer av bakerim askiner som kan lages i Norge. Hvis dette gjennomføres konsekvent kan det bety at tollen opprettholdes hvis det en gang er blitt bygget en enkelt maskin her i landet. og dette er åpenbart urimelig. Nu eksisterer det en appellinstans, og det er hensikten å søke kontakt med denne etteratt man i samråd med forhandlerne har brakt på det rene hvilke maskintyper som særlig generes av tollen.
Det ble redegjort for spørsmålet om kontroll med vitamininnholdet i Vitabrød. Etter at de nye forskrifter om vitaminisering av næringsmidler er trådt i kraft forlanger helsemyndighetene at vitaminiserte varer skal holde visse mål, og dette skal kontrolleres på produsentens bekostning. Nu er vitaminanalyser meget kostbare, og BLF. har derfor sammen med de tre firmaer her i landet som fremstiller vitaminisert fett til bakeribruk opptatt forhandlinger med Helsedirektoratet om på hvilken måte en kontrollordning kan bygges opp på billigste måte. Når resultatene foreligger, vil Bakeri-
tidende komme tilbake til saken med en fullstendig redegjørelse
Som alle bakere vil vite har BLF. gjennom mange år ført forhandlinger med Statens kornforretning om kjøregodtgjørelse for mel til ikke møllebyer. Dette kravet har det ikke vært mulig på noen måte å få gjennomført. Derimot har Kornforretningen fra 1. april innrømmet en kvantumsrabatt på 1 krone pr. 100 kilo mel ved uttak av minst 2 tonn, når dette tas ut på en gang. Man hadde bedt om en slik rabatt i ikke møllebyer som en slags kompensasjon , men ordningen er altså gjort gjeldende uansett. På en måte kan det sies at man har fått mer enn man har bedt om, men på den annen side må det sies at ulikheten blir bestående fremdeles. Det er derfor tvilsomt om det blir ro om saken, men så meget er sikkert at videre kommer man ikke foreløpig.
Forøvrig diskuterte styret opplegget til den faglige kongress og landsmøtet, hvor programmet i sine hovedtrekk ble gjennomgått. I den forbindelse ble også regnskapene for BLF . med budgettforslag og tilknyttede organisasjoner behandlet.
Pakning av bakervarer i plast
Interessen for standardpa,kning av bakervarer har jo stadig vært stigende, og ikke minst har plastprodusentene og vokspapirprodusentene vært meget opptatt av spørsmålet om standardpakning av bakervarer.
Det har vært gjort en rekke forsøk på å finne frem til praktiske pakkemetoder efter forskjellige fremgangsmåter, nå kan man jo i ,stor utstrekning diskutere spørsmålet om pakning, fordi det medfører en fang rekke problemer wm ikke er •løst, men det er inter ess ant å følge de forsøk man gjør for å Iøse den tekniske side av spørsm å let, og her hadde jeg anledning til å se en pakkemaskiin lansert ved e t Erfagruppemøte -som kapasitetsmess,ig og systemmes1sig var noe helt n y,tt, og mege t interessant.
Dens metode var i en dobbeltbrettet plastfilm hvor man kunne putte bakervarene inn og fikk dem varmeforseglet og kappet slik at den lå tett til varen, og altså på den måte skreddersydde pakningen.
Det hele foregikk på et stativ hvor rullen matet maskinen kontinue r lig, og med en hensiktsm e ssig ti-lføring av v arene kunne man derved oppnå en meget rask pakningsmetode. Det ble oppgi tt at man kunne pakke 1000 stk. i rt imen, og så v idt jeg kan ,skjønne er dette tallet ikke overdrevet, altså ville man spare både i plastmengde og ·i arbeidstid ve d en slik pakkerneFort s s. 103.
Program og innkallelse til
Bakermestrenes Landsforenings
33. landsmøte
Sandvigske Samlingers Aula, Lillehammer
Onsdag 15. juni 1960.
Saksliste:
1. Valg av to møtedeltagere til å undertegne protokollen.
2. Beretning om Landsforeningens virksomhet siden forrige landsmøte.
3. Regnskap for 1958-1959 for :
a. Bakermestrenes Landsforening, samt forslag til disponering av overskuddet.
b. Understøttelseskassen.
c. Særfondet.
d. Reisekassen.
e. Revisors og kontrollkomiteens beretning.
f. Norsk B ake rtidende.
4. Fastsettelse av kontingenten for kommende periode, samt budsjett for 1960-1961.
5. Reise- og diettregulativ for kommende periode; for styret, representantskapet og delegerte.
6. Valg av:
a. Formann
b. Viseformann
c. 3 styremedlemmer.
d. 3 varamenn til styret.
7. Eventuelt
Oslo, 8. april 1960
BAKERMESTRENES LANDSFORENING
Kaare Nordby Formann
A. de C. Dawes Direktør
tode. Såvidt jeg kan skjønne er dette system som denne pakkemaskin lanserte noe av det beste som hititl har vært ført i markedet til en rimelig pris.
NaV1net på maskinen var: <<Polyma tie>>.
Ny DEIGDELE og RUNDVIRKEMASKIN
med direkte koblet /lensemotor
Vi søker dyktig forhandler for salg av våre maskiner , også eltemaskiner , deigdelere , langrullere, rundvirkemaskiner o.s.v
DAUB &. VERHOEVEN
TILBURG - HOLLAND
Har man nytte av å gå på kursus?
Siden Bakerlaboratoriet .:ed Teknologi,sk ·institutt fikk sine nye loka'ier er muhglretene for å drive dfek1:!iv kursvirksomhet vesentlig bedret, og interessen for de kurser som anordnes har også vært meget ;stor. Det kan være flere '1:!ing ,som bidrar itil dette. For det første har man ved opplegget slakket på den tidligere stive rammen, som begrenset fagområdet t ,il det strengt bakerimess•ige. 51:!orparten av bedriftene i landet er jo blandede bedrifter hvor skil-let mellom fagene ikke kan opprettholdes skarpt. Det er da rimelig at når folk fra sl,ike bedrifter fø1.1st koster på seg en reise ,inn til Osl o for to uker og et tilsvarende langt fravær fra arbeidsplas,sen, så vil de også ha mest mulig valuta for sine utlegg. Derfor ihar man i den senere itid gå tt ,inn for kombinerte kurser som behandler både baker- og konditorvarer. For de s1istes del enga:sjeres dyktige konditorer som faglige lærere.
En annen ting som er nytt, er den representative samling av maskiner som blir demonstrert og brukt under kursene, takk et være forhandlernes positive holdning og v,illighet tii-1 å låne ut nye modeller iti1 disse formål. Og endelig kommer fryse- og kjøleteknikken til, som bør være av like stor interesse for begge fag.
Men hva mener ,så kursdeltakerne 1selv om det de
lærer? Det er ofte ikke lett å få dem til å utta'1e seg under selve kursene, selv om de blir spurt om det. Noe får man kanskje høre, men for det meste er det Liten direkte reafosjon. Men nå er det en del fagfolk 1som av Norges Håndverkerforbund har fått stipendier til å delta, og disse skal til gjengjeld sende ,inn til Håndverkerforbundet en beretning om sine !inntrykk . Vi har fått an'ledning til å se et par tre srlike beretn,inger, og skal her gjengi !litt av hva de gir uttrykk for.
Ved ett kurs ,i 1958 hadde man engasjert bakermester Svendsen fra Teknologisk inst1itutt i København 1til å demonstrere dansk wienerbrød. !Dette viste seg å være et populært ti'ltak, og flere ga uttrykk for at de hadde lært meget av dette.
En deltaker .fremhever de maskiner han fikk se, og nevner de arrangerte besøk ved bedriftene. Man søker jo å gjøre ,sl,ike besøk til en del av undervisningen. I de bakerier man ser vil det alltid være noe å ta med for en fagmann, og ri fabrikkene for råvarer og halvfabrikata finnes det spesiali!ster som kan gi førstehånds opplysninger.
At kjøle- og fryseteknikken er aktueH blir nevnt av
samtlige. En deltaker skriver at man ved hans bedrift hadde planer om å anskaffe et slikt anlegg, og at han derfor hadde ,særlig nytte av både forelesningene og de praktiske demonstrnsjoner.
En deltaker fremholder som sitt ønske at det gjerne kunne være Litt mere prakti,sk arbeide ved kursene. Det kan alkid være noe nytt som man ,selv virl forsøke seg på, og det er det fuU adgang tiil. Arbeidet i verkstedet er 1lag,t opp etter en 1såvidt elastisk plan at det er mu'Lig å gi plass for sl,ike ønsker. Lettest faller det naturl igvis hvis det kan bli sagt fra på forhånd, 'Så man kan innrette seg deretter.
Og så takker vi for de innkomne meningsytringer!
Transport koster penger
Tid er penger, heter det. Men transport krever ,tid, og derfor kan man si at transporten også koster penger. Og ved produksjon og omsetning av varer er transporrten en særlig tyngende faktor, fordi den øker utgiftene uten å ti'lføre varene noen ny verdi.
Det finnes bedrifter hvor transporten løper opp i
LEHMKUHL's
*
Uansett disktype brukes de samme grunnseksjoner.
*
Overbygget bestemmer om det ska l være betjent eller selvbetjent kafeteria, innebygget eller frittstående. *
For is- og snackbardisker brukes de samme grunnseksjoner enten det skal være sodafontene, iskremkabinett eller smørbrødbuf fet.
I Til LEHMKUHL, postboks 1361, Oslo V. N.H 8/60 : : Send meg nærmere opplysninger om
Betjente kafeteriadisker
Selvbetjente kafeteriadisker : D Is- og snackbardi,ker :
Kunde sid e
hælvparten av totalomkostningene. Hvor meget det kan utgjøre ,i bakerier er det ikke godt å s,i på stående fot, ,så meget mer som hele opplegget ,er ,så ytterst forskjeH:ig. Det hele står og faHer med om arbeidsgangen er fornuftig lagt opp, om det er god flyt i tingene, så det går en jevn og ikke unødig fang linje fra råvareinnrak og oppveiing, elting eller blanding og del<ing, oppslag, rask, steking og viidere til pakking og ekspedisjon ,dier ut i butikken. Ja, transporten er ,igrunnen ikke sluu med dette, for i buvikken 1ska1 [ varene transporteres av ekspeditri,sene, bretter 'Stilles på plass og etterfylles, varer hente1s fra di:sse, pakkes :inn og leveres ,vil kundene, og fra ekspedisjonene s kal de pakkede varer transporteres ut ti'l bilene , og bilrutene legges opp med mirnst mulig kmkveier, mens sjåførene ved hver stopp skal bære varer inn i butikkene. Tomgods skal hentes og bringes ti,lbake ti'1 ekspedi1sjonen.
H Vl1s man ,gir ,seg 1vi1 l å ,studere alt dette nærmere vil antagelig mang en baker bli forbauset over hvor meget tid som går med på denne kontoen.
I mange voksende forretninger utv,ikler det hele seg ved det vil s,i at man avser plass til
fremstilling av nye artikler der hvor det ,i øyeblikket faller seg, og utviddser foregår der hvor man kan få s'1ått huU på en vegg. Dit inn putter man kanskje noe produksjon som trenger mye råvarer, og dis1se må bæres lange veier. Da hadde det vært mere rasjonek å '1egge :inn i det nye rummet en virksomhet som 1ikke krevet så mye transport, men det er ofte så at s Eke utvidelser skjer tilfeldig uten tanke på at hele opplegget for den interne transport da bør vurderns på ny. Hvis for eksempel et arbeidsbord stilles slik at man må gå fem meter mer enn nødvendig, og man gjør denne tuæn frem og ivilbake fire ganger i ~men, 1så blir det 160 meter ,i løpet av en arbeidsdag. Og det blir temmelg mange kii!ometer ,i årets <løp, og tunge kan de bli hvis man hver gang har noe å bære på.
Den beste oversikten over hensiktsmessigheten ved plaoseriingen av maskiner og arbeidsbord får man ved å skaffe ,seg en planvegning av lokalene i passende målesrokk, og med ,dører og vinduer, søyler og annen veggfast innredning ,inntegnet, i det hele ak 'Som <ikke kan flyttes. Så klipper man ut pappsjablonger i riktig målestokk svarende til grunnflaten av mask,iner, ar-
nye Kafeteriadisk består av "byggeklosser"
De kan bygge den selv I
En «skreddersydd» spesiallaget disk passer ikke bedre enn en «byggeklossdisk» og en «byggeklossdisk» er rimeligere.
Be om nærmere opplysning~r om denne revolusjonerende kafeteriadisk - en større nyhet enn de første kafeteriadisker .
Betjeningsside
Selvbetjent innebygget kafeteriadisk med kjøleseksjon, varmseksjon og buet kassa.
På Trabias solmettede jord
på Sicilia, vokser fruktene til vår populære
·~ PALERMO ~
SUKAT
Rikehg med sol og varm e glf diss e frukter der es særpregede smak og kraftig e A roma. ,,
Vår Palermo sukat er blitt en fulltreffer fordi det h ar lykk es oss å H fr em den friske og kraftige smak av de eterisk e oljer også i den ferdig e sukat.Hvis De ikke allerede bruker den, bør De gjøre et forsøk straks.
Vår sukat føres av Baker-, Conditor- og Kolonialgrossister
Den GODE sukat ril den RIMELIGE pri,
HANS CLAUSSENS FABRIKER
En ypp erlig sukat for honningkak e r
OLDERNES PR. BERGEN
OPPRETTET 1902
beidsbord og flyttbart inventar, og plaserer dem på forskjeJ,J,ig måte for å finne ut hva som er mest hensiktsmessig. Her må man selvsagt ta hen •syn til nødvendige åpne arealer, som •stakeplass foran ovnen, plass til å åpne dører og så videre. Om man vil kan man legge planen på et bord, stikke knappenåler fast på alle <<s trategiske punkter» og legge en tråd fra nål til nål langs hele arbeidsruten for en prosess. Da kan man faktisk måie ut lengden av den veien en har å gå, og kan på denne måren finne den korteste veien meget Jetterc enn om man skulle stå med tommestokken i verkste::let.
Samtidig må man være oppmerksom på alle de arbeidsoperasjoner som ,skal foretas i dagens løp og passe på at de ikke kolliderer med hverandre. «Transportrutene» må holdes klare, og ik,ke blokeres av traller og annet inventar. Sliikt må man finne en hensiktsmessig plass for når de ikke er i bruk. Et li-tet poeng i forbindelse med traHene: hvis hjulene sitter på innsiden av rammen istedenfor utenpå tar de mindre plass ved forbikjøring og når de skal srilles ved siden av hverandre.
For å lette arbeidet bør man prøve å unngå løfting så meget som mulig. Kan det gjøres, så bør alt som skal
flyttes så vi,dt det går an holdes i samme høy,de hele tiden. Det er for eksempel bedre hvis man må seilte fra ,seg en bør, å 1sette den på et hord enn på gulvet, hvor man må bøye ,seg og løfte den opp påny når den skal viidere. Det fonner seg ,selvsagt å få med seg mest mulig på en gang fremfor å fly frem og tilbake med småting i mange vendinger. -
I butikkene vil det utvilsomt lette arbeidet for ekspeditrisen, hvis hun på en gang får vite alt det som kunden skal ha, så hun kan bringe det samlet frem på disken fremfor å løpe etter hver enkelt ting, når varene kanskje står like ved siden av hverandre. Dette krever takt, naturhgvis, for det er 1ikke sikkert at kunden er med på notene, og det kan ofte være at varene skal diskuteres, eller det kan være sjanse for et ekstrasalg. Men hvor det er tale om rutinemessige ekspederinger burde det kunne gjøres. I større butikker vil det være bra å ha forsyning av innpakningsmater>ialer på flere steder.
Den faglærte arbeidskraften bør brukes der hvor den faglige dyktighet kommer til sin rett. I et bakeri hvor produk1sjonen er så stor at svennene er beskjef,riget til siste time lønner det seg cikke å bruke dem til rengjøring, for eksempel.
Nytt fra Brødinstituttet
Fra det svenske Brødinstirt:utt har vi nylJig mottatt noen nye rapporter. Disse rapportene, som går under titelen <dnfo1:mation från Brodinstituteti>, er dermed gått inn i sin tredje årgang, og de gir som alltlid mange intersesante opplysninger omkring brødspørsmålet i videste forstand.
Føt1st får vi vite at instJituttet har flyttet inn i nye rommelige ,lokaler hvor det ,finnes møte- og undervisningsmm, utstilling og et mindre prøvekjøkken. Samtidig er overdtirektør Haraid Wik ved Statens Hantverksinstitut gått inn som ny << ,styrelsesordforande>>, mens den tidligere, direktør Hj. Carlborn, som hadde frasagt seg gjenvalg, fortsetter som viceordforande.
V,idere finner ,v,j en ar,tJikkel •som energiomsetning og kost, som forøvrig er heri.tet fra en bok <<A11betsfysiologi >> (Tidens forlag, pris sv. kr. 6,25). Den er skrevet av en kjent arbeidsfysiolog, profess,or Hohwi.i Christensen, og dosent Per-Olof Astrand, begge ved Gymnasti,ska Centra~institutet - den siste var forøvrig fysiolog for den svenske -olympiatmppen til Squaw VaHey. Det viser •seg at mennesket selv i foUstendig hviletilstand har behov for en viss energiproduksjon for å holde maskineriet igang og legemstemperaturen ved like.
Denne minsteenergien •svarer til ca. 1 kalori i timen pr. kiilo legemsvekt, eller 1 kalovi ,i minuttet for hele kroppen. Dette ,skulle da ,svare til 1500-2000 kalorier i døgnet etter kroppsvek,ten. (Her er det riktig nok en ting vi i1kke forntår: De politi,ske fanger ,i de tyske tv:angsleirer under knigen -fikk en <<kost>> ·som etter hva vi har hørt ,lå langt under dette, helt nedimot 800 -1000 kalorier, og enda ble de tvunget til å gjøre arbeide. Mange av dem strøk med temmelig fort, men de som overlevde den kritiske tiden, klarte fakti sk en slags tilpasnfog. Vi har aldri •sett noen sakkyndig forklaring på dette). Men la oss holde fast ved de angitte ta:11 for grunnomsetningen. Man regner da for folk med stillesittende arbeide 2000-3000 kalorier (det siste er
vel noe høyt for en kontorslave og kan lett gi de ekstra kiloene man er så redd .for), mens flertallet av indust11iarbeidere kan sies å ha et kaloribehov mellom 3000 og 4000 kalorier. Tyngre industri, bygningsarbeide, gruvearbeide og en del landarbeide ligger mellem 4000 og 5000, mens skog,sarbeide som det mest kalorikrevende settes mellom 5000 og 6000 kalorier. AHikevel tror Vli ,skogsarbeide ville være en noe for hårdhendt avmagringskur for de fleste!
Men sikkert er det jo at hvis man produserer mere energi enn det som svarer til kaloriene i den maten man spiser, så tærer man på sine egne reserver, og man går ned i vekt. Hviis dette fortsetter gjennom lengre tid, kan kroppen ikke lenger levere nok, og den uunngåelige følge blir at arbeidsevnen nedsettes. Det viste •seg i de krigsherjede land, og det v,iser seg fort vekk i de land hvor næringstfrlførslene jevnt over er for små, at arbeidseffektiviteten Egger lavt, og dette lar seg ikke rette opp uten at man får mere mat. Ordtakene om at visse folkeslag i de tropiske land er dovne har altså ofte sin naturliige årsak, og det er så visst ikke noe å laste dem for.
Under våre forhold volder det ikke lenger noen vanskelighet å s,kaffe seg all den mat man har behov for. Med grunnkosten skal man ha visse daglige kvanta av eggehvites•ooffer, mineralsaiter og vitaminer, men di,sse mengdene stiger 1ikke i takt med et øket kaloribehov, og vel er det. De eggehvfrerike næringsmidler, kjøtt, fisk, egg og melk er blant de dyreste, men det er altså kke nødvendig for en tungarbeider å spise v,esentl1ig mer en andre av denne dyre kosten. Den ekstra energi får :man ,i billig form gjennom fett, poteter og brød. Sædig brødet er velegnet som energikilde, fordi kullhydratene, ,sukker og stivelse, ligger så vel 11il rette for forbrenning i organismen. Det fremholdes i denne forbindelse at virkningsgraden i form av muskdenergi er ca. 10 ° 1 0 større ved forbrenning av kullhydrater enn av fett. Det som underholder forbrenf).ingen er ,surstoff.et i den
Telegr . adr.: «STAFETT»
TOMTEGATEN 21 B - OSLO
TELF.: SENTRALBORD 41 78 66
COLONIALVARER
Dimensjonene er:
Bredde X Dybde X Høyde - 575 X 980 X 1305 mm eksklusive ben. Den leveres med innstillbare ben høyd e 75 mm.
Vi presenterer Dem her for 11år 10 liter iskremfryser. som fremstiller bløt° " iskrem og g 10r det helautomat isk i' og Softomat ic er t samt id ig innrettet så i kremen kan oppbevares '. 1 frysesylinderen og på den måte holdes ved konstant automatisk styrt temperatur
GRAM SOFTOMATIC har frysesylinder på 10 liter og en kapasitet på ca 40 liter bløt iskrem pr. time Fremstillingen er fullautomatisk , og kremen kan oppbevares i frysesylinderen ved konstant automatisk styrt temperatur.
GRAM SOFTOMATIC er fremstilt av rustfrie materialer og er utvendig brennlakkert. Den har innebygget vannkjølt kjølemaskineri og trenger kun tilkobling av vann og elektrisk kraft.
Bløt iskrem egner seg til alle formål. Den er lettvint å ha med å gjøre ved anretning i porsjonsglass garnert med syltetøy, friske bær eventuelt dyppet i sukker og med vafler dekorativt anbrakt i kremen. Den kan brukes som fyll i sammenrullete sprø pannekaker, eller som ingrediens i leskedrikker eller cocktails ,......, og naturligvis ikke minst til salg i vafler, kjeksbegre, pappbegre, kartonger eller lagt mellom store flate isvafler.
G R A M S O F T O M A T I C er pen å se på, lett å arbeide med og gir «valuta» for pengene. DI
Et nytt produkt i høyeste Pals-klasse ! Spar tid og penger, la Palsankrem gjøre arbeidet!
De oppnår
SOM BETYR
SOM BETYR
Bemerk den sensasjonelt lave pris! Palsankrem har et forbausende stort anvendelsesområde
luften man pusiter inn, og kuUhydratforbreningen -leverer også en større kalovimengde pr. liter forbrukt surstoff. Dette kan ,spiHe en rolle ,ved meget ,store arbeidsprestas joner, hvor tilfør,selen av '->Ul'stoff gjennom blodet til de arbeidende musklene kan bli den begrens e nde faktoren. For toppidrettsfolk ved særlig krev-ende 1innsatser for eksempel skulle dette sette kullhydratene på første pla,ss. Vi ser da også at f.eks. druesuk,ker er meget populært ved konkurranser. Ved lettere og middels tungt •arbeide, dvis. nesten alle vanl1ige former for kroppsarbeide, forbrenner kroppen både kullhydrater og fett i et forhold som i hovedsaken regU'leres av •kostens sammensetning. Dette er gunstig for dem som på grunn av tungt kroppsal.'beide har ,stor energiproduksjon, for fett gir mer enn dobbelt så mange kalorier pr. vektenhet som kullhydratene. En fettrik kost fyHer mindre i nistepakken og maven (og :smør på brødet og fete pålegg går da godt sammen). Meget vannholdig kullhydmtkoot, som poteter og grøt, fyller tilsvarende mer og metter mindre i lengden. Høye kaloribehov tilsier derfor mere fett, men helt uten kullhydrater kan man ikke være, fordi en normaI fettforbrenning er avhengig av at det også forbrennes kullhydmter. Og newesystemet kan bare omsette kullhydrater.
Det er meget viktig at blodsukkermengden holdes
konstant (omkring 0,1 % glukose). Ved langvarig arbeide, hvor legemets kullhydratreserver i lever og muskler oppbrukes hvis man den hele t id går uten mat, kan det tilslutt !inntreffe at blodsukkermengden synker, man kan få synsforstyrrelser el-ler til og med miste bevis·stheten. Men denne formen for trebthet kan snart avhjelpes hvis man tar en pause og spiser kullhydraiter, ,sukker eller brød. For den normale trivsel under arbeidet er det derfor viktig at man ·ikke tar for lange økter, men deler op dagen med passende spisepauser.
Brødlinstituttets folk har også fått anledning til å se på SAS flykjøkken på Bromma, og har git en reporta sje med titel <<Flygsmorgåsar i jetåldern >> Her får V'i høre at det bakes 2000 wienerbrød om dagen og 'lages 2000 smørbrød. Men dette er bare en liten del av SAS samlede viirksomhet, for lignende kjøkken finnes også bl.a. i Roma, Istanbul, New York, Athen, Tokio, Sanciago i Chile, Los Angeles, i alt 18 steder fordelt over hele jordk-loden, :så selskapet kan holde fersk :skandinaV1isk mat på alle sine fly.
Bromma-kjøkkenet har åtte bakere , :som arbeider håndverksmessig med wienerbrød og finere bakverk og brødv•arer, mens det egentlige matbrød kjøpes inn fra andre produsenter. Her gjelder ikke arbeidscidsbestemmelsene som ellers, man er således i fuH sving kl. 4 om morgenen for å få varene ferdige til flyenes
De mest 1noderne
BAKERIMASKINER
fra de ledende fabrikker
"HOKUMA" Robottmaskin 3 hk, 17 liter
Rustfri beholder
"UNIKUM" Langrullemaskin For brøddeiger
Innhent tilbud og betingelser:
Rådhusgt. 4 - OS L0 Tlf. 42 01 28 - 4142 82
Type M 60 Spesial
Valsebredde 620 mm
ROULE'ITE Kjevlemaskin M. 60 SPESIAL med pat. skjæreverk og utskiftbare skjærevalser løser Deres produksjonsproblemer
Den kjevler alt som kan kjevles
Den skjærer opp wienerbrød, mandelkubber, tebrød, m m i forskjellige størrelser og vekt
Kan leveres med sprøyteapparat med 9 forskjellige sjabloner
Kan monteres til langrullingsbord for utlanging av brød, fletteloff og pøls erundst y kker
Den nye rullemaskinen strør og ruller sammen den utvalsede deiglengden.
ROULE'ITE betal e r seg fortere enn De aner.
M/60 STANDARD
Valsebredde 620 mm
De får fem MASKINER I EN
Kjevler
Skjærer
Sprøyter
Langruller • Strør og ruller rullader
Ett nytt arbeidsbes parende tilleggsaggregat.
M/60 SPECIAL montert til et 4 meter langt bakebord.
Man kjevler og skjærer ca. 500 stykker på 25 sekunder .
ROULE'ITE er n ettop p den suksessmaskiner D e trenger.
B e om tilbud og referanseli ste a llerede i dag.
10, ØREBRO
12 22 28
avgan g. Det lages to typer av s må, runde h ve tebrød, de s om kal1es <<rollis >> på enge1sk. D en ene typen har •hård, s prød skorpe og er bere g net til servering tidlig om m org enen, mens de ennå er helt ferske. Den andre sorte n har myk ,skorpe og blir varmet opp av flyvertinnen r i en liten elektrisk ovn o mbord - disse serveres da varme til måltider senere på dagen.
T ,i[ de egentlig smørbrødene bruk es del,s h v it formloff, dds sve nsk <<kavring >> (s urs ø tt grovbrød), men også endel m ørkt rugbrød av dan sk type - d e tte ,siste er jo s pesiel t egnet til for skjelli ge sla gs dansk smørbrød. Di,sse s mørbrødene, som er nærmere beskr ev et ii reporta s jen , e r lekre og forseggjort på alle m åte r. De gjø-
res fullt ferdige i kjøkkenet og •settes i en <<fryslåda >> , så holder d e seg absolutt ferske til det øyeblikk de serveres. Varme s mørbrød varmes opp ombord , i flyet, det går på et øyeblikk i ovnen. O g det går som en rød rtråd gjennom det hele: K valitet av brød og andre bakervarer må være absolutt på topp, det er i lengden den beste reklame!
Husk
å melde adresseforandring I
Det er fortjenesten • VI alle lever av
Vårt firma har gjennom flere år forsøkt å imøtekomme den stadig stigende interesse fra bakerhold om en rasjonell og rimelig plastpakking av brødvarer. Vi startet med « Brødkanonen », fortsatte ifjor med « Økonomiserien » som er meget rimelige poser i tynn kvalitet i en rekke standardstørrelser og kom i januar iår med « Polyrull » som er økonomiseriens poser levert i avrivingsruller.
Når vi nu har lansert POLYMATIC Brødpakkemaskin*) tror vi å ha funnet Columbi egg for bakerbransjen. De som hittil har sett maskinen er meget begeistret og flere firmaer har allerede bestilt den. POL YMATIC pakker brødene i plast fra rull i «skre ddersydde» poser som lages samtidig med pakkingen. Pakkingen går derfor meget hurtig fordi brødet ikke skal puttes inn i posene . Plastforbruket skjæres også ned i og med at posene kan være trangere. Maskinen pakker alle sorter brød. Nedenfor gir vi en sammenligning mellom ferdige poser og samme posestørrelser fra POL YMATIC :
POLYPAK Økonomiserie eller POLYRULL avrivnings-
Samme posestørrelse fra POLYMATIC Brødpakkemaskin. P 2. poser. P 2.
15 X 25 cm.
15 X 30 » 17 X 25 » 17 X 30 » 17 X 35 » 17 X 40 » 20 X 40 » 20 X 42 » 22 X 45 » Kr 30.- pr %0 » 34.50 » » » 33 00 » » »
Pris pr. kg Kr
13/50 125.55 = 6666 poser = 19.00 pr. % 0
13/50 150.66 = 6666 » = 22 60 » »
13/50 125.55 = 5888 » = 21.32 » » 13/50 150.66 = 5888 » = 25.58 » »
13 /50 175 50 = 5888 » = 29.80 » » 13/50 200.88 = 5888 » = 34 . 12 » » 13/50 200.88 = 5000 » = 40 17 » » 13 /50 210 .00 = 5000 » = 42 .00 » » 13/ 50 226.50 = 4545 » = 49 84 » »
Som De vil se , reduseres prisene med ca.½ ved å bruke POLYMATIC og reduksjonen blir enda større ved at posene gjøres trangere og at pakketiden pr. brød reduseres drastisk. De oppgitte priser er BRUTTO og kan skjæres ned med 20 % som er den kvantumsrabatt vi gir ved samlet bestilling på Polypak plastslange i ønskede dimensjoner . Slangen kan også leveres med trykk. Demonstrasjon og alle opplysninger om POL YMATIC Brødpakkemaskin :
KJELL KARLSEN
OSLO / SAGVEIEN 23 F. TELEFONER 37 66 14 - 37 62 60
DISTRIKTSREPRESENTANTER :
Trøndelag : Arnold Haabeth, Trondheim - Møre og Romsdal : Aasmund Myklebust, Ålesund
Hordaland: Ragnar Sundsbak, Bergen - Agder: Daniel Eide, Kristiansand S
*) pat s økt.
HELAUTOMATISK BRØDOPPSLAGSANLEGG
bestående av deigdelemask.in «PRIMA» med rund- og langrullemaskin «PERFEKT»
Anlegget er til fremstilling av runde og lange brød av blandete hvetedeiger såvel som rene rugdeiger. « Prima » arbeider uten snekke og deler deigen meget nøyaktig, og er derfor også særdeles godt egnet for rene hvetedeiger. Deigrester etter endt arbeide er helt ubetydelig
« Perfekt» virker ut de lange deigemner med eller uten avslutning. Anlegget har stor kapasitet, rolig gange , bruker lite strøm, og er lett å rengjøre.
Tallrike referanser inn- og utland.
Vi ber våre norske Winkler-kunder som trenger erstatningsdeler til de av oss leverte Winkler-maskiner, vennligst å gjøre henvendelse direkte til vårt firma i Villingen. -
Vi søker samtidig et godt innført firma til å overta vår representasjon og til å ·ta vare på Winklers kundetjeneste i Norge. Skriftlig ansøkning med oppgave over referanser utbes til:
Fr. Winkler K. G.~
Spesialfabrikk for bakerimaskiner og bakerovner
Villingen f Schwarzwald, V est Tyskland
NORDISK KONDITORKURS
Tiltaket med nordiske konditorkurser har vakt stor interesse i de skandinaviske land Det første ble holdt i Sverige, og denne gang var det Norges tur. Arrangør var Norges Conditormestres Landsforening i samarbeide med Bakerlaboratoriet ved Statens teknologiske institutt. De store undervisningslokaler som man nu råder over egner seg utmerket både for treningskurser, hvor deltakerne selv kan være med på arbeidet , og for demonstrasjonskurser
Det program som var lagt opp for det nordiske kurs hørte til den siste kategori , og med dette følger at man ikke er tvunget til å begrense deltakerantallet slik som når deltakerne selv skal medvirke. Allikevel var det med en viss spenning man imøteså kurset, da det viste seg at ikke mindre enn 43 interesserte hadde meldt seg Ville alle kunne se ordentlig , slik at de hadde utbytte av sin deltakelse? Løsningen ga seg , da formannen for arrangementet, konditormester Arne M y hre , fikk skaffet til veie et stort speil som ble montert i skrå stilling i taket over demonstrasjonsbordet. Dette vi s te seg å fungere utmerket , ja, det var de som mente det var en fordel å se demonstrasjonene i speilet. så man kunne se håndbevegelsene rett ovenfra Og var det noe som skulle tegnes eller s kri v es , så snudde tilhørerne sine stoler nitti grader og hadde fullt utsyn til den store v eggta v len i lokalet .
Programmet åpnet med en demonstrasjon av dansk wienerbrød, som ble frem s tilt av en ekspert på området , hr. Aage Hansen fr a K øbenhavn , assistert av instituttets bakermester Clausen.
Kursets hovedlærer, konditormester Rolf Bjerke, holdt så sine innledende foredrag i ett av instituttets auditorier, og så fikk man et kjølig forfriskende innslag da disponent Arne Sveberg , Lillehammer, kåserte om iskremfremstilling og de alminneligst forekommende feil ved iskremen . Han begynte med å gjennomgå hvordan man «bygger opp » en iskrem ut fra et antall gitte råvarer og kravene om et bestemt innhold av melkefett og tørrstoff i den ferdige vare, og disse beregningene løftet de tilstedeværende konditorer opp i høyere matematiske sfærer som knapt hadde besøkt siden skolealderen. Der forekom både ligninger og x og y , og flere uttalte etterpå at dette var jamen noe man kunne trenge å sette seg bedre inn i Etter foredraget ble det demonstrert iskrem a v fire forskjellige fabrikater, og deltakerne fikk pr ø ve seg som dommere etter det vurderingsskjema som brukes ved slike bedømmelser.
I mellomtiden var det dukket opp to friske unge herrer, de svenske konditormestre Nils Bondesson og Karl-Erik Janson, som i stillhet begynte å forberede neste dags demonstrasjoner i forsøksbakeriet, som er mindre og helt adskilt fra det store undervisningslokalet. Deres emne var «Tips om småbitar til vardags och fest », og det var en mengde raffinerte småsaker som ble lagt frem. Og så kom sist men ikke minst Rolf Bjerke igjen med sine suverene opplegg for nyere dekorasjonsmetoder , med en avstikker innom karamellarbeidene, hvor han også nyter internasjonalt ry
Egentlig var det meningen at kurset skulle gått over hele uken 28. mars til 2. april, men det er erfaringsmessig slik at når uken går mot sin slutt med øket travelhet, da får man en uro i blodet og gir seg til å søke til sin egen bedrift. Derfor ble programmet trykt sammen så pass at man fikk avsluttet kurset i løpet av fredagen , og så møttes man til en festlig avslutningsmiddag i Håndverkerens lokaler. Her fikk deltakerne utdelt sine diplomer, og de aktive fikk sin vel fortjente hyldest for innsatsen
Med dette kurset er båndet sterkere knyttet mellom det tidligere bakerlaboratorium , som nu er så sterkt utvidet, og konditormestrene. Det er håp
Brukte eltemaskiner
1. Ideal E 200, 2-armet fo r ca 225 kg deig, med 2 kjørbare gry ter.
2 R ei·nskou E 3 for ca. 200 kg . deig, med 2 kjørbare g ryter.
3. W ern er f5 Pleiderer fo r ca 160 kg. deig, med 1 kjørbar gry te
4 En " Drehhebel" maski·n, enarmet type, ca. 250 kg. deig med 1 kjørbar gryte.
5. Bertram eltemaskin for ca. 212 kg. deig med 2 kjørbare g ryter.
STORGATEN 51
Telefon 41 61 23 - 42 36 50
Brød er god mat ....
Det er en selvfølge for alle i familien at brød er med i det daglige kosthold - både fordi det er godt og fordi det er økonomisk Husmoren sto ler på bakeren i så måte. Hun vet at det kæves fagkunnskap og gode hjelpemidler for å gjøre bakingen rasjonell. Hans erfaring og hans maskiner gir sammen med Vaksdal mel grunnlaget for helsemessig kosthold og god husholdningsøkonomi. Han vet at det er Vaksdal som lager Snehvit Hvetemel.
A·S VAKSDAL MØLLE - BERGEN
om at forbindelsen kan bli ennu bedre I en tale uttrykte konditormester Myhre håpet om at det må lykkes å få ansatt en konditor i fast stilling ved instituttet, både for å a s sistere ved kursene, og for å kunne drive den forsøksvirksomhet som fagfolk i praksis så vanskelig k a n finne tid til. Ikke minst på kjøle- og fryseteknikkens område er det meget å gjøre, og en del prøver av frosne varer, som ble lagt frem under kurset , virket meget overbevisende.
Rektor Hauge ved Teknologisk institutt , som var invitert til middagen , s tilte seg meget positivt til tanken, og vi kan bare uttrykke håpet om at det ikke må vare lenge før man kan få en slik tilvekst til staben som i en betydelig grad vil øke avdelingens slagkraft og arbeidsmuligheter
Bryllupskaken til prinsesse Margaret
Det later til at alt s o m har med kongelige personer å gjøre fremdeles er godt stoff. Dette har i alle fall en engelsk kondiormester fått erfare etterat hans tilbud om å forære en bryllupskake til den anstundende h ø ytidelighet er blitt akseptert på høyeste hold Nu er Ron Adams, som han heter, ikke noen alminnelig du s inprodusent, det fortelles at han har vunnet ikke mindre enn 1100 priser for sitt håndverk , så han m å antas å ha de nødvendige kvalifikasjoner. Men han hadde neppe drømt om at det ville bli s å nt opp s tuss da nyheten ble kjent.
Da han innfant seg i bedriften om morgenen, fant han at den al1erede i timevis hadde vært beleiret av korrespondenter fra verdenspressen samt representanter for kringkasting og fjernsyn foruten avisfotografene Og siden har hans telefoner ringt i ett kjør, brever og telegrammer fra hele verden har strømmet inn. Kolleger , gamle venner og helt ukjente har sendt gratul as joner , og ikke å forglemme forretningsfolk og r å varele v erandører
Betitlede mødre har anmodet ham om også å lage kaker til deres d ø tres bryllup , og håpefulle husmødre har sendt inn forslag til resepter. Dameklubber og husmorforeninger har bedt ham om å arrangere demonstrasjoner eller i det minste tale på deres møter.
En eldre dame skriver og anbefaler ham å bruke rosenvann i mar s ipanen , og en annen vil vite hvorfor han ikke vil bruke ro s iner Til stadighet reker det folk omkring verkstedet for å se det sted hvor bryllupskaken skal bli til.
Reklame har han fått i lange baner Men det han ønsket seg mest , var allikevel ro til å kunne begynne p å selve arbeidet.
Østfold Baker- og konditorsammenslutnings årsmøte Østfoldsammenslutningens årsmøte ble holdt på
Mysen lørdag den 26. mars , hvor det var møtt frem 20 deltagere , samt bakermester Kaare Nordby og direktør Dawes fra Landsforeningen.
Etter at bakermester Fondgaard hadde ønsket velkommen til Mysen, åpnet formannen, bakermester Asbjørn Skoglund møtet ved først å minnes avdøde medlem, bakermester Johan Berg Halden, og bakermester Karl Johansen, Fredrikstad, som begge hadde betydd meget for Østfoldsammenslutningens virksomhet .
Der ble fremlagt en meget omfattende og velskrevet beretning, samt regnskaper, som vedtokes uten bemerkninger.
Vel valget ble bakermester Asbjørn Skoglund gjenvalgt som formann, og bakermester Reidar F. Christensen som viseformann.
Styret består forøvrig av : Ole Fredriksen, Råde.
Per Johnsen , Halden
Einar Lindquist, Sarpsborg .
Tr. Fongaard , Askim.
Noteringsutvalg : Birger Johansen, Fredrikstad.
Carsten Westerlin , Moss
Alf Hansen , Halden.
Anker Jenseg , Sarpsborg.
Henry Bråten, Rakkestad.
Varamenn :
Erik Paulsen , Fredrikstad . Ole Fredriksen, Moss.
Hilmar Johansen , Halden .
Egil Johannessen , Sarpsborg
Arnold Dahl, Rakkestad.
Revisorer :
Karl Karlsen , Halden.
Egil Johannessen, Sarpsborg .
Varamenn:
Henrik Larsen, Moss
Aarstein Bøckman, Fredrikstad
Medlemmer til BLF's representantskap : Asbjørn Skoglund , Sarpsborg.
Varamenn:
Egil Johannessen , Sarpsborg.
Erik Paulsen , Fredrikstad
Delegerte:
Rolf Olsen, Halden.
Asbjørn Skoglund, Sarpsborg.
Odvar Ahlsen, Moss.
Kolbj Knudsen, Fredrikstad.
Varamenn:
Herman Andresen, Mysen.
Birger Johansen, (ev Erik Paulsen) , Fredrikstad.
Hilmar Johansen, Halden.
Egil Johannessen, Sarpsborg.
Etter valget orienterte bakerm. Kaare Nordby om aktuelle saker, som Landsforeningens arbeid med å komme inn på den nye kjøregodtgjørelse for matmel , samt arbeidet med rasjonaliseringsrapporten.
Direktør Dawes orienterte deretter om behovet for kontroll i bakeriene.
Etterp å var der selskapelig samvær , og et hyggelig bord , hvor der ble holdt en rekke taler, og man hadde det hyggelig ved kaffen, inntil hver begav seg tilbake til sitt hjemsted A. D
Oslo Bakerlaug s generalforsamling
Oslo Bakerlaug holdt sin årlige generalforsamling 30. mars i Oslo Handelsstands lokaler.
Der var 32 medlemmer tilstede .
Oldermannen , Halvor Brun , åpnet møtet med å minnes de avdøde medlemmer :
Tore Foss, Helge Gimle , Fritjof Andresen og Alf Nicolaysen.
Der var ingen bemerkninger til årsberetningen og de fremlagte regnskaper.
V el valget ble styrets sammensetning følgende :
Oldermann : Halvor Brun
Viseoldermann : Sverre Berg .
Ø v rige medlemmer av styret :
A Røed, Harald Petterson , Kaare Nordby , og Rolf Nord berg .
Som varamenn til styret valgtes :
Knut Hernæs, Kaare Strand, Ola Hellebostad Til valgkomite :
Hans Andersen, formann, Rolf Jacobsen og Martin Nordby.
Som Oslo Bakerlaugs medlemmer av det nye representantskap i Bakermestrene s Landsforening , valgtes:
Halvor Brun og Sverre Berg , og som varamenn: A. Røed, Harald Petterson, Rolf Nordberg og Kaare Helgesen.
Som delegerte til BLF' s landsmøte 1960 : Sverre Berg , A. Røed , Harald Petterson , Rolf Nordberg og Rolf Jacobsen
Varamenn : Kaare Strand, Helge Bøhren ,
Knut Hernæs, Kaare Helgesen og Einar Nordby.
Etter generalforsamlingen var der middag, hvor samtlige deltok, og hvor oldermannen takket de uttredende styremedlemmer for godt samarbeide, og ønsket de nye styremedlemmer velkommen til arbeidet i styret.
Bakerme ster Kaare Nordby hilste Lauget fra BLF .
Sverre Berg takket oldermannen for innsatsen i de forløpne år, og Eugen Gundersen avrun det det hele med å takke for maten.
A.D.
Vestfold Baker- og konditorsammenslumings 40 års jubileum
I forbindelse med årsmøte i Vestfoldsammenslutningen lørdag den 19. mars, markerte Sammenslutningen sitt 40 års jubileum
Generalforsamlingen var kort og fyndig ledet av formannen bakermester Leif Nielsen , og da han fraba seg gjenvalg, ble som ny formann valgt : bakermester Stein Lund , Larvik.
Bakermester Kaare Nord by og direktør Dawes samt formannen i Østfoldsammenslutningen, bakermester Asbjørn Skoglund, deltok som gjester ved møtet og den etterfølgende jubileumsmiddag, som ble holdt i Grand hotell s hyggelige selskaps lokaler og damene var med.
Der var over 70 personer tilbords , og festen var særdeles vellykket.
Formannen , bakermester Leif Nielsen, holdt en inspirert og morsom tale for Sammenslutningen, og takket Landsforeningen for samarbeidet.
Formannen i Bakermestrenes Landsforening, bakermester Kaare Nordby, hilste og overrakte vakre blomster fra Landsforeningen , og bakermester Asbjørn Skoglund kom med blomster fra naboen : Østfoldsammenslutningen.
Bakermester Sten Lund takket den avtredende formann Leif Nielsen for det utmerkede arbeid han har nedlagt som formann, og direktør Dawes hadde det ærefu lle og vanskelige verv å tale til det smukke kjønn.
KAKEBRETTER
(PA P P S KÅL ER)
SENTR B. 33 38 7 4
Fåes gjennom papirgrossister og papirhandlere over hele landet
Telefoner:
42 64 88 42 48 30
a/s Lilletorget. - 0 SLO
BAKERIARTIKLER EN GROS NÆRINGSMIDDELFABRIKK
i alle farver for dekorasjon av kaker og is.
Til slutt takket Daniel Christensen på en morsom måte for det hyggelige bord .
Bordet var under en utmerket ledelse av aftenens toastmaster W. Samuelsen, og der var sanger for såvel bakerfaget som damene.
Hva det enn kan komme av, synes det vanskelig å finne melodien, når damene skal hyldes på vers. Etter bordet var der kaffe, og så fulgte dansen til langt på natt. Akkurat denne natt ble jo kort, fra før, på grunn av at klokken ble satt 1 ....- en time frem, og derfor tok man så mange flere av søndagens timer i bruk , før man endelig fant hver til sitt.
Alt i alt, en særdeles hyggelig og vellykket feiring av jubileet. A. D.
KONDITOR
En hums og ærlig, flink konditor kan få fast plass. En stor pen leilighet ledig.
Gode betingelser kan oppnås.
Bl. mrk.: «Større industri på Vestlandet » .
Tl LSALGS
LEIEG.i\RD i Oslo, 4 etasjer , med 23 leiligheter og 3 butikker, selges sammen med
IGANG V ÆRENDE BAKERIBEDRIFT, med produksjonslokaler i leiegårdens bakbygning, fullt utstyrt med maskiner og inventar. Varene omsettes nå gjennom 3 egne utsalg. Gjennomsnittlig årsomsetning siste tre år kr. 316.000 ,-.
Videre opplysninger ved henvendelse til
SAKFØRERFORENINGENS EIENDOMSMEGLERKONTOR A / S
Stortingsgaten 12, VI, Oslo, tlf. 42 68 40
TIL SALGS
En deigdeler Denier, ubetydelig brukt. En rundvirker, Akerselvens fabrikat, er i nyoverhalt stand.
4 moderne brødtraller, 1 forsterket pannetralle og ekspedisjonshyller i stålkonstruksjon , plass for 2000 brød, samt diverse bord o.a. bakeriutstyr. Vannbeholder med nattautomat ubetydelig brukt.
THORS BAKERI OG KONDITORI Kingosgt. 1, Oslo - Telefon 37 73 57
1. Steam.kjel 36 kw. i overhalt stand med automatisk vann føding.
2. Bakeritrau 200 X 60 cm. avdelt i 3 rom, utført i jern, beslått innvendig med aluminium ( trauet er kjørbart).
3. Eldre kavr:ing skjæremaskin.
Alt særs rimelig tilsalgs.
Henvendelse
GRÆNSENS DAMPBAKERI. Stavanger.
DAMPKJELER TILSALGS
1 .stk. dampkjele (høytrykk 7 'kg) med tilhørende reguleringsbrytere for 2-8-12-20 kW .
1 stk. dampkjele (lavtrykk ½ kg) med bryterskap. Regulerbar for 2-6-12 kW.
Begge kjeler kan sees i bruk ,til slutten av mai måned, og selges meget rimeJ,ig.
H. M HANSEN & SØNN
Sandefjord - Tlf. 65000
80 LITERS KJELER
for røre og eltemaskin samt kjeletraller kjøpes.
FABRIKEN ELGEN A/ S
Økern - Oslo - Tlf. 21 10 84
Era-blert 1897 Telefon: 683471
BAKERIARTIKLER
Spesia/ilel:
Norges egen avl av brødkorn strekker ikke langt. Den alt overveiende del av vårt brødkornbehov må derfor dekkes ved import. Statens Kornforretning står for importen og sørger for å kjøpe de kvaliteter og typer som passer til mel for norske forh 01ld.
Kornet kommer vesentlig fra : U.S A. Canada Sovjetsamveldet Argentina
Handelsmøllene finner fram til kornblan dinger som danner grunnlaget for vårt brødmel.
Våre meltyper er bl.a. siktet hvetemel, sammalt hvetemel i forskjellige gran ulcring er, blandet siktemel og sammalt rugmel.
Det importeres også noe hvetemel av en type som så vidt mulig svarer til norskmalt, siktet hvetemel.
Bakernes eget laboratorium ved Statens Teknologiske Insititutt undersøker kvaliteten av det melet som omsettes.
Vi anbefaler i dag : Bakepulver
