Generalforsamling i Ålesund Baker og Konditormesterlaug I 00
Oslo Bakerlaug 100
Sarpsborg og Omegn Baker og Konditormesterlaug I 03
Årsmøte i Vestfold Baker og Konditormestres Forbund I 03
Helge Gimle t I 05
Henry Moland 60 år 105
Dansk fremstøt for bakerihygiene I 07
Skorpen igjen I I 0
Helsesportkurs i løfting og bæring 110
Også et oppdrag 110
Forslag om et stort forbund for næringsmiddelindustrien 111
PISKE MASKINER
60 90 liter 15-27-40- -
LDett lr~t:g/::!~~etter rengj ø r_ingene g a I der mask111ene og De kan spy e un
Trinnløst gear er lett å bek] robuste gear Det en e og o det er meget og hastighet s omra tiene,stort.
Lynhurtig M d et enkelt 1 kjelen e fastspenne se a~astspenne s kjelen grep he ve s og
Enkel, robu 5 f :ons~:u::j::n ske få Ma s kinen er opp ygg er boltet til 1· nheter som lett utskifte ige e b t en overlegen • t Det e yr maskinstative · ale ve dlikeh g m1111m driftssikker et o ntuelle repa. r og eve hold s omkostn111ge . h ve r montør . kan utføres av en ras ioner
HJALMAR A. AMUNDSEN A/s
RRETNING FOR S p ES I ALF O KONDITORIER BAKERIER OG
0 I Telefon 42 02 43 - 42 12 49 Akersgt 1, s 0 •
Eneforhandler for Norge :
ORGAN FOR BAKERMESTRENES LANDSFORENING
MEDLEM AV DEN NORSKE FAGPRESSES FORENING
REDAKTØR:
Dr techn. Arne Schulerud, Teknologisk Institutt, Akersvn. 24 c, Oslo - Tlf. 33 08 80
ANNONSER og ABONNEMENT:
KR. AUGUSTSGATE 23 - OSLO - TELEFON 33 61 18
BAKERMESTRENES LANDSFORENING:
Kr. Augustsgt. 23, Oslo - Tlf. 33 61 18- 33 66 14 - Direktør Dawes priv. 44 66 45
Salget av bakervarer m. m. t skolene
et har i dagspressen vært adskillig diskusjon om det salg av wienerbrød, coca-cola m. v. som foregår ved mange av de høyere skoler - ved folkeskolene foregår visstnok ikke noe slikt salg . For a nledningen er naturligvis at man vil prøve å stenge den snarvei til tannråteangrep , som disse v arer kan tenkes å representere. Kanskje ligger det også til grunn en mistanke om at vedkommende varer ernæringsmessig sett er mindre heldige.
Det er et stort spørsmål hvor stor fare det egentlig ligger i at slike varer kan fortæres i et frikvarter Wienerbrød som er dekket av tykke lag med sukkerglasur kan være betenkelig , det er det ingen grunn til å legge skjul på . Men det finnes så mange typer av w ienerbrød , også slike hvor sukkeret spiller en ganske underordnet rolle. De inneholder som regel meg e t fett , og det har v ært fremholdt at fett i kostholdet kan nedsette tenden s en til hulldannelse i tennene. Så er det dette at wienerbrød bakes av hvitt mel. ja , man kan ikke godt lage dem a v noe annet. Og det er ikke forbudt ennu å la ge eller selge bakverk av hvitt mel. Tvert imot ser vi at Statens ernæringsråd ikke har funnet grunn tii ytterligere agitasjon for bruk av sammalt mel. på Hrunn av den større tendens til harskning som følger med de sammalte melsorter.
Wienerbrød inneholder hvetemel, egg , temmelig meget fett, og er således rikt p å næringsstoffer. Hertil kommer s å v ekslende mengder sukker Og coca-colaen - den er godkjent av v å re helsemyndigheter til salg h e r i landet, og den konsumeres som vi vet i store mengder i de fleste land verden over Kan hende at den på grunn a v sitt relativt store syreinnhold kan virke etsende på tennene ved o v erdreven bruk , men på den annen side v iser erfarin!=Jene fra de svenske forsøk v ed Vipeholm at sukker i oppl ø st form i mat og drikke ikke ga n oen ø kning av t a nnråten. Selvfølgelig er melk
bedre. Men det er ikke alle steder man har anledning til å ordne seg med melkesalg, og fremfor alt må man regne med at de hygieniske krav man må stille til salg av en så ømfintlig vare ikke bestandig vil bli oppfylt.
Vi kan så spørre, hvorfor dette salg ved skolene er kommet i stand, og hvilket behov det er for det. Vi vet at barn og ungdom med sin sterke aktivitet har et stort behov for lett tilgjengelige kalorier, og her kommer kullhydratene, dvs. stivelse og sukker, meget godt inn. Selvsagt bør skoleungdommen ha en god matpakke med hjemmefra, og de fleste har det vel også. Men det hender at en matpakke blir glemt, eller sulten melder seg sterkere enn brødskivene holder til. Da er det godt å kunne supplere litt i det store frikvarteret, foruten at det er hyggelig, naturligvis.
Det ville muligens fortone seg noe rigorøst å stenge denne adgangen til ekstra kaloritilskudd i løpet av en lang skoledag. Men det gikk vel an fra bakernes side å vise litt skjønnsomhet med hensyn til de varer som leveres, det vil i første rekke si å spare på glasuren, eller velge de ikke glaserte wienerbrødtyper. Kan hende var det også mulig å lansere noen nye typer småbakverk som kan fortæres uten smør og pålegg, noe som smaker og gir litt å tygge på , og hvor altså sukkeret bør spille en beskjeden rolle.
Orientering om lærlingloven
På Oslo Bakerlaugs møte den 9/3 ga oldermannen, bakermester Halvor Brun, en orientering om lærlingeloven i dens nye form og de erfaringer man hittil hadde høstet. Orienteringen var, som man forstår , myntet på forholdene i Oslo, men meget av stoffet har jo almen inetresse, så at vi gjerne vil vie redegjørelsen en nærmere omtale.
Loven selv var jo, som man vil erindre, meget omdiskutert blant håndverkerne, og det var mange som så på den med skepsis , fordi de regnet med at den ville pålegge de næringsdrivende flere bånd og forpliktelser og frata dem nødvendig frihet både med hensyn til opplæringen selv og det ansvar denne førte med seg. Erfaringene som er vunnet inntil dato viser imidlertid at denne frykt stort sett har vært overdrevet. Slik det har artet seg i praksis, har forholdene ikke vært så svært forskjellige fra det de var var før.
En merkbar forandring ligger i prøvenemndenes sammetsetning Disse bestod før av to mestre og en svenn, mens de nu består av en mester og en svenn, idet det tredje medlem oppnevnes direkte
av formannskapet. Denne tredje behøver forsåvidt altså ikke å være fagmann.
Der er også kommet til en del nytt i forbindelse med lærekontraktene og tilsynet med opplæringen. I Oslo skal man henvende seg til Arbeidsformidlingen om lærekontrakter. For kontrakten har man et eget formular , hvor lærlingloven er trykt på baksiden, og samtidig får man utlevert en opplæringsplan og en instruks for tilsynsmennene. Det heter nemlig etter lovens § 23, at i bedrifter med mer enn 5 arbeidere (funksjonærer) skal det oppnevnes tilsynsmenn, hvorav den ene utpekes av bedriftsledelsen, den annen av arbeiderne ( ev. bedriftsklubben). Disse tilsynsmennene skal passe på at lærlingkontrakt blir opprettet: at opplæringsplanen følges, at lærlingen deltar i pliktig yrkesskoleundervisning, at antallet lærlinger stemmer overens med det riktige forhold til antall utlærte arbeidere, og at det til lærlingsnemnda sendes inn årlige rapporter.
Med hensyn til lærlingkontrakten , så forlanges det at kontrakt skal oppsettes senest den dag arbendet begynner. Som kjent betraktes de første seks måneder av læretiden som en prøvetid, og det er de som har trodd at det er tidsnok å opprette kontrakten når prøvetiden er omme. Dette er altså ikke riktig.
Hvordan administrasjonen av opplæringen foregår, og hvilke funksjoner de enkelte organer har , fremgår av følgende :
1. Kirke- og Undervisningsdepartementet administrerer loven og fremmer kgl. resolusjon om faglig og stedlig virkeområde. Det fastsetter læretid, opplæringsplaner, fradragsregler og fagprøver.
2. Lærlingrådet gir råd til departementet om lærlingspørsmål. Det fører tilsyn med at loven blir fulgt, og avgjør dispensasjons- og ankesaker.
3. Riksyrkesutvalgene gir råd til lærlingrådet om lærlingspørsmål innenfor sine fagområder.
4 Stedlige lærlingnemnder godkjenner lærekontrakter og lærebedrifter, påser at lov og utfyllende vedtak blir fulgt, og fører tilsyn med prøvenemndene
5. Stedlige yrkesutvalg gir råd til lærlingnemndene om læreforhold i sine spesielle fag, inspiserer lærebedrifter, og kan overvære prøveavleggelser.
6. Arbeids[ ormidlingen fører register over læreforhold i den enkelte bedrift.
7 Tilsynsmenn fører tilsyn med læreforhold i den enkelte bedrift.
@UJlna den originale intensive/ter
HURTIGELTEMASKIN
MED 2 HASTIGHETER
Leveres i alle størrelser for: 35-70-90-120
- I60-200-240-320-400 og 560 kg deig. med kjørbar gryte elter hel kjørbar maskin. Bearbeider selv de stiveste deiger, og like godt store som små deiger.
Går helt i oljebad så smøring er overflødig og trenger oljeskift først etter I0 -15 års bruk.
BE OM TILBUD - SE DEN I DRIFT!
F. K. FINBORUD A-S
CHR. KROHGSGT. 30 , OSLO TLF. 42 43 91
TEME
MAREN 20 B - 20/12 lit~r
PISKEOG RØREMASKINER
MAREN 25 E - 25/16 liter
MAREN 42 E - 42/25 liter
Fra 1. mars har jeg overtatt eneforhandlingen for Norge for de anerkjente danske piske- og røremaskiner maR€n som leveres i størrelser fra 10-90 liter.
<<MAREN >> -maskinene har gjennom 40 år vist sin sikkerhet og pålitelighet, idet den besidder følgende viktige egenskaper:
STØRSTE EFFEKTIVITET
USVIKELIG SIKKERHET
USEDVANLIG HOLDBARHET
DERFOR: maR€n OVERALT 1naR€n TIL ALT
INNBYTTER. BRUKTE MASKINER - SERVICE - DELER PA LAGER
Innhent tilbud og betingelser:
ENEFORHANDLER FOR NORGE: SØREN
RÅDHUSGATEN 4, OSLO
TLF 42 01 28 - 41 42 82
8. Kommunale prøvenemnder arrangerer og bedømmer fagprøver .
Blant ting som mestrene må passe på , er at det etter loven er de selv som skal gi melding om svenneprøver. I Oslo har man faste tider for prøveavleggelser, for bakerfaget april og oktober, og meldefristen er 1. mars og 1. september Hvis man ikke passer på dette må man altså vente ett halv å r til med prøven Meldingen skal skje på eget skjema, utarbeidet av Lærlingrådet, og den skal være bilagt med bevitnelse for at læretiden er fullført, med lærekontrakten, og med avskrift av eksamensvitnemål eller bevitnelse for at lærlingskole eller annen obligatorisk skole er gjennomgått , eller avskrift av eksamensvitnemålet.
Lærlingenes rettigheter er etter den nye lov klart fastsatt. En lærling kan blant annet insistere på å avbryte et kontraktsforhold , hvis han kan dokumentere at det er en velferdssak for ham ikke å fortsette i faget. Med hensyn til arbeidstiden gjelder det at lærlingenes arbeidstid regnes som summen av vanlig arbeide og skolegang , og den må tilsammenlagt ikke være lengre enn de utlærte arbeideres. I forbindelse med 45-timersuken må man altså være oppmerksom på hvor mange timer skoleundervisningen legger beslag på.
Lærlingene fikk med den nye lov utvidet sin rett til lønn under sykdom fra en til tre måneder. Mange mestre har reagert mot dette og været redde for den økonomiske risiko ved å påta seg lærekontrakter , men i praksis er det innført lempninger som reduserer byrdene betraktelig For det første bortfaller lønnsplikten hvis sykdommen er selvforskyldt eller en følge av grov uaktsomhet. For det annet, hvis sykdommen varer lenger enn en måned, har mesteren adgang til å søke full refusjon for sine lønnsutlegg i den overskytende tid ved henvendelse til lærlingnemnda på stedet.
Et viktig punkt gjelder lærlingenes muligheter for gratis tannpleie i læretiden. Så lenge barna går på folkeskolen er de på de fleste steder under skoletannpleien, og burde da ha sine tenner i bra forfatning når de slutter I tiden inntil de unge begynner i lære kan der jo bli en del huller, men hvis lærlingen får sine tenner reparert når han begynner i lære, får han gratis behandling i læretiden inntil fylte 18 år (ungdomstannpleien) I alderen 18-21 år får man i enkelte deler av la ndet refundert en betydelig del av utgiftene. Men forutsetningen er at tennene er i orden når han begynner i lære , og mesteren må da straks sende ham til tannlege og ikke vente. I så fall bortfaller nemlig rettighetene.
Det økonomiske ansvar en mester påtar seg med å ta inn en læregutt har i mange tilfelle vært overdrevet, men en realitet ligger det jo bak, og for å lette adgangen til å ta inn lærlinger er det bevilget et betydelig beløp til mestere som vil påta seg dette ansvar. I alt ytes kr. 600 for hver lærling , og tilskuddene gis helst til bedrifter med under ti arbeidere , med utbetaling i bestemte rater i læretidens løp . Søknader sendes Lærlingrådet gjennom Lærlingnemnda på stedet , på eget skjem a som fåes ved henvendelse til denne Bevilgningen er gitt for 1958 og første halvår 1959 , og den er ennu ikke utnyttet på langt nær. Bare ca ¼ av de lærlingkontrakter som er opprettet i 1958 har medført søknader om tilskudd, og ennu er bare utdelt vel halvparten av det antall tilskudd som bevilgningen dekker Alle som har opprettet lærekontrakter efter 1. januar 1958 eller gjør det innen 1. juli 1959 har altså adgang til å søke om tilskudd . Blir denne bevilgning ikke utnyttet , kan man bare trekke den slutning at håndverkerens frykt for det økonomiske ansvar ved å opprette lærekontrakter har vært overdrevet.
Håndverkets plass 1 næringslivet
en undersøkelse av håndverket s betydning i det moderne samfunn
Den 12. mars inviterte Norges Håndverkerforbund til en pressekonferanse, hvor også Norsk Bakertidende var representert. Foranledningen var presentasjonen av det verk hvis tite! er angitt ovenfor, og som er utgitt av Studieselskapet Samfunn og Næringsliv. Forfatter er magister Hjalmar Hegge , og boken , som er på 123 sider, koster 12 kroner.
Boken gir en rikdom av opplysninger om håndverkets stilling , og er oppmuntrende i sitt optimistiske syn på fremtiden for så vidt som forfatteren mener at det alltid vil være behov for solid håndverksarbeide , men på en betingelse: Det er ved å holde kvalitetskravet høyt at håndverket har sjansen til å hevde seg i konkurransen med den store industri og masseproduksjonen . Som en smakebit har vi fått anledning til å gjengi en oversikt over innholdet :
Er håndverket en foreldet produksjonsform som fører en hendøende tilværelse hos oss i våre dager ?
Det er enkelte som mener det , og denne oppfatning setter ofte preg på godtfolks holdning til faget.
Idag er folk så opptatt av en næringsgrens innsats i nasjonalproduktet Vi tar gjerne som gitt at hånd v erkets andel av produksjonen i samfunnet er både absolutt og relativt avtagende . Vi synes det må være slik i en tid med sterkt industriell ekspansjon Industrien som har seilt forbi så mange andre næringsveier må vel også ha akterutseilt det gamle håndverk.
Det er vel verd en undersøkelse om dette faktisk er riktig, og det er dette magister Hjalmar Hegge gjør i boken « Håndverkets plass i næringslivet » som Studieselskapet Samfunn og Næringsliv nettopp har gitt ut.
Hegge belyser utviklingen ved hjelp av statistikk. Nå kan man spørre om ikke hvem som helst kunne slå opp i vår utmerkede offisielle statistikk og konstatere sakens sanne sammenheng ? Men så enkelt er det nok ikke. All statistikk over håndverk lider av den mangel at selve definisjonen av håndverket er så mangelfull. og dette skyldes igjen at håndverket er så vanskelig å avgrense fra industrien.
De offisielle bedriftstellinger er de eneste kilder for vurdering av håndverkets utvikling i Norge i de siste decennier. Slike ble avholdt i 1936 og 1953. Men resultatene fra disse tellinger er ikke direkte sammenlignbare. Avgrensningen av næringsgruppene var ikke de samme i begge tellinger.
Et viktig arbeide for forfatteren har derfor vært å gjøre dem sammenlignbare ved å stille opp en holdbar definisjon som kunne tillempes på materialet Her har Hegge tatt opp kjerneproblemet i forbindelse med håndverk og statistikk , nemlig håndverkets kjennetegn og de avgrensningsproblemer dette reiser.
En populær inndelingsgrunn man har brukt for å skille mellom håndverk og industri har vært om et arbeid krevet maskiner eller ikke Dette kjennetegn er imidlertid ikke gyldig lenger. I det moderne samfunn finnes der knapt en håndverksbedrift som ikke benytter en eller annen maskin .
Hegge pav1ser her at det ikke gjelder graden av maskinanvendelse , men spørsmålet om hvilke funksjoner maskinene utfører Ved at maskinene overtar det kraftytende arbeide og de mer automatiske og mekaniske operasjoner ,...., fremmes nettopp det egentlige, håndverksmessige arbeide Dette har ført til at håndverket har kunnet øke sin produktive innsats i takt med den industrielle ekspansjon ,...., hvilket Hegge p å viser
Imidlertid må der trekkes en grense et sted mellom den maskinanvendelse som kan tillates i en håndverksmessig produksjon, og det som må kalles industri. Hvor går så grensen for anvendelsen av arbeidsmaskiner når man vil finne det avgjørende kjennetegn på at produksjonen ikke lenger kan karakteriseres som håndverksmessig ? Hegge fester oppmerksomheten ved at det avgjørende kriterium er produksjons-f ø rin g en. Den mer eller mindre automatiserte maskindrift er determinert ut fra sin konstruksjon Den håndverksmessige utførelse derimot , innebærer et nesten ubegrenset antall valgmuligheter under selve produksjonsprosessen, betinget av den utførende håndverkers faglige innsikt og ferdigheter. I motsetning til maskiner har håndverkeren frihet til å variere utførelsen, frihet til nyskapning og individuelle løsninger av de oppgaver som melder seg under produksjonen. Håndverkeren former eller « modellerer » hele tiden under selve produksjonsprosessen ut fra det helhetsbilde han har av produktet.
Den automatiserte produksjon vil som regel yte toppkvalitet innen det begrensede felt hvor den er suveren, nemlig på den standardiserte massefabrikasjons område. Kjennetegnet p å den håndverksmessige produksjon er imidlertid det kompliserte produkt som krever maksimalt smidig og variert produksjonsføring
Sine utledninger om den håndverksmessige produksjonsføring i motsetning til industriens arbeidsmetode, samler Hegge i denne setning : « Den hånd v erksmessige produksjonføring er individuell, kunstmessig og kvalitetsorientert. »
På bakgrunn av sine definisjoner og den bearbeidede statistikk påviser Hegge hvordan håndverkets prosentvise andel i de viktigste produk-
WI
e re :
I n I r
Yienna margarin er spesialvaren
• til wienerbrød. Yienna margarin er lett
I S ! : og gode innrullingsevne.
å arbeide med på grunn av sin smidighet
Dessuten gir den et sprøtt og
godt bakverk
FAVORIT er ikke bare en langruller men UNIVERSALMASKINEN for de mellomstore og små norske bakerier.
Hvorfor er alle som bruker FAVORIT så begeistret?
Fordi man med FAVORIT fremstiller førsteklasses varer på en enkel og tidsbesparende måte, og med en beskjeden investering får:
Rasjonell produksjon av brød!
* Uni versalmaskinen for bakerier uten deigdeler og rundvirker,
* men like god for maskinbakerier.
* Fin utlangning, selv uten oppslag.
* Enkel og hurtig innstilling.
* For alle vanlige brødsorter og vekter.
* Stor kapasitet.
* Kan lettvint betjenes av en mann - ilegg og utløp på samme side,
* men har også spesiell anordning for små varer.
* Tar liten plass, 90 X 70 cm.
* Kjørbar.
* Meget lettvint rengjøring.
* Ingen smøresteder, kulelager over alt.
* Solid konstruksjon.
* Driftssikker .
* Allikevel rimelig pris
Spør en av de mange FAVORIT-eiere om hvordan man skal rasjonalisere fremstillingen av brød - eller la oss fortelle Dem det. FAVORIT er en maskin De vil få full glede av!
Se etter navnet FAVORIT, den orginale, velprøvede hollandske kvalitetsmrskin med de mange finesser.
Ene forhandle~ for Norge:
TLF : SENTR.B. 33 38 74
OKI CHELLIES
pyntefrukter i alle farver for dekorasjon av kaker og 1s.
Oslo Kjemiske Industri
L'Orsa & Clausen
sjonsgrupper har utviklet seg mellom 1936 og 1953. Totalinntrykket er at håndverket har hevdet seg og fortsatt hevder seg godt sammenlignet med industrien. Enkelte håndverksfag er glidd ut av bildet, men nye er dannet i takt med den tekniske nydannelse og det faktiske forhold er at håndverket har økt sin andel av nasjonalproduktet omtrent i samme takt som industrien.
De tallmessige resultater av undersøkelsen vil ha stor interesse langt ut over håndverkernes krets. De vil bidra til en riktigere og rettferdigere plasering av håndverket i vår bevissthet.
I det avsluttende kapitel om « Håndverket i samfunnsteori og politikk» kommer Hegge nærmere inn på håndverket og samfunnsoppfatningen. Han påviser her hvordan det 18 århundres naive rasjonalisme ligger til grunn for den mekanistiske livsoppfatning også i våre dager , og hvordan enkelte huser den forestilling at samfunnet er et eneste stort maskineri hvor enhver detalj kan forutberegnes og hvor man derfor mener å kunne dirigere alle prosesser ut fra en sentral ledelse - når man bare kjenner « formlene ».
Det er derfor ikke så rart at mange mennesker lenge har trodd at det nyanserte , individuelt orienterte produksjonsliv - altså nettopp håndverketvar en anakronisme. Hegge mener at de nye erkjennelser som er i emning i filosofi og forskning - og som går ut på å overvinne det mekanistiske verdensbilde - vil gi en økende forståelse for den menneskelige faktors plass og betydning helt inn i produksjonslivets detaljer. Dette vil utvikle sansen og behovet for den kvalitativt orienterte og nyanserte produksjon og dermed en økende forståelse av den mindre bedriftsenhets sosiale og samfunnsøkonomiske betydning Man har trodd at den økonomiske utvikling måtte føre til større og større bedriftsenheter hvor håndverksbedriftene ville gå under. Det motsatte viser seg å være tilfelle. Hegge påviser til slutt hvordan et friere økonomisk klima vil styrke den håndverksmessige fagarbeiders prosisjon i samfunnet og han uttaler håpet om at en virkelig forståelse av småbedriften es og håndverkets kulturelle og sosiale og ikke minst samfunnsøkonomiske betydning vil våkne.
l91. varemerke
DARRES GA TE 3
Oslo Bakerlaug
holdt ordinær generalforsamling den 7. april. Programmet omfattet årsberetning, diverse regnskaper for Oslo Bakerlaug m.m., fastsettelse av kontingent, og noen mindre lovendringer. Styret ble gjenvalgt med unntakelse av at Joh. Johansen trådte ut og ble erstattet av disponent A. Røed. Av varamennene uttrådte M Nordby og Hans Andersen. Istedenfor disse valgtes K. Hernæs og Per Samson. Styret får i den kommende periode følgende sammensetning:
Oldermann: bakermester Hal vo r Brun
Varaoldermann : bakermester Sverre Berg
Skattmester: bakermester Rolf Jacobsen
Bisittere: disponent A. R øe d » bakermester Kaare Nordby 1> disponent H Petterson
Varamenn: bakermester Rolf Nordberg » bakermester K. Hernæs >> bakermester Per Samson
Om laugets virksomhet i den forløpne til hen vises til følgende:
UTDRAG AV BERETNING
FOR OSLO BAKERLAUG for perioden mellom general/ orsamlingene 25. mars 1958 og 7. april 1959.
Lauge ts medlemstall pr. 15. mars 1959, er 82 bedrifter og 25 personlige medlemmer, ialt 107 medlemmer.
Lauget har i beretningsperioden hatt følgende styre: Oldermann, bakermester Halvor Brun v. 25 / 3. 58
Det har i perioden vært holdt 6 medlemsmøter, ett besøk ved Fellesmeieriet, og ett ved bedriften A / S Lehmkuhl.
Hvetemel Moss
Telefon 2535
LAR V IK
SENTRALBORD : 4400
TELEGRAMADR.: «MØLLENE»
ETABLERT 1 906
TELEFON 420128-414282
RÅDHUSGATEN 4 - OSLO
anbefaler sin prima G JÆ R og ekstra kvalitet krempulver
Spesialforretning en gros for bakerier og conditorier. Kolonial en gros Krydderimølle Kjemisk laboratorium Verktøy etc
Alle slags Bakeri~ og Konditorimaskiner fra de ledende fabrikker Kalor og Vulkan oljefyringsanlegg Dampkjeler, elektriske og underfyrte, Baker~ og Konditorovner.
En høsttur til Lifjell Hotell i Telemark har vært arrangert, og videre har det vært forsøkt arrangert en tur til Havna hotell, men denne ble avlyst på grunn av manglende deltagelse.
Videre er der arrangert årsfest i forbinddse med Laugets 114-års jubileum på Holmenkollen Turisthotell, for medlemmer med damer. I denne deltok 70 deltagere, og festen var særdeles vellykket.
Laugets tidligere oldermann, Hans Andersen, ble overra[Qt en erkjentlighetsgave i sølv, og bakermester Arnt Hansen ble av B.L.F.'s formann dekorert med B.L.F.'s gullmerke som æresmedlem i Landsforeningen. Likeså ble ordenstegnene for << Den Gyldne Kringle >> utdelt til den n ye storkorsinnehaver og de n ye kommandører.
Der er avholdt 14 styremøter og 3 tariffkomitemøter. Laugets medlemmer har vært 1holdt ajour med spørsmål av interesse gjennom 30 sirkulærer.
Sekretariatet har, som tidli gere år, vært varetatt av B.L.F.'s kontor.
Blandt de viktige saker som Lauget og styret har arbeidet med i l øpe t av perioden, kan nevnes :
PRISSPØRSMAL:
I forbindelse med om!,egningen av subsidieordningen fikk man i april måned forhøyelse på marga rinprisen, på melk og fløte Prisdirektoratet ga, som en mrdlertidig ordning, adgan g til forhøyelse av den <<Fr i sektor>> med 5 °,'0 , og ny prisliste ble utferdiget gjeldende fra 21. april 1958, for disse varers vedkommende.
Den annen etappe i omlegningen av siubsidiene var opphevelse av ,subsidier på mel, som foregikk pr. 1. august 1958, og her ble det gitt tillegg på brødprisene svarende til melprisøkningen, samt i den <<Fri sektor>> den regulerin g som ansås nød ve ndig for deknin g av de ø kede melpriser. Tariffkomiteen utferdiget n y prisliste fra mandag den 4. august 1958.
Den siste etappe i prisendl'ingene skjedde fra mandag 27. oktober, idet resultatet av lønnsnemndskjennelsen av 1. september 1958, fikk sin løsning i forhøyede brødpriser, og også en meget beskjeden forhøyelse i <<Den fri sektor >> Denne sektor var i mellomtiden blitt bundet ved et erklæringssystem overfor Prisdirektoratet, hvor man gikk med på en forhåndsdiskusjon om prisendringer i denne sektor.
Prisdirektoratet valgte i denne prisløsning å tiHate en direkte fot1høyelse med 1 ½ % på varer i denne sektor, hvorved alle priser på lavere tall enn 34 øre, ikke fikk noen prisøkning.
Spesielle lofftyper:
Den i foregående år opptatte forhandling om priser
på spesielle lofftyper har til en viss grad fortsatt i år, idet Oslo Prisnemnd har hatt under overveielse å føre på vår offisielle prisliste, priser for spesial-lofftyper som <<Paris e rloff >> o.l.
Saken har vært diskutert i Oslo Bakerlaugs styre, som har funnet å kunne anbefale en løsnnig som kunne være tilfredsstill en de. Imidlertid er der fortsatt ikke kommet endelig svar på vår henvendelse, eller noen løsning fra Oslo Prisnemnd på dette spørsmål.
Råstoffsituasjonen:
Råstoffsituasjonen må b e trakte s som tilfredsstillende, idet markedet for tid e n ikke savner noen av de nødvendige råstoffer som faget har behov for.
Arbeidskra/t:
Etter at tariffavtalene var prolongert med noen mindre endringer fra 1. mai 1958, etter forutgående forhandlinger i februar s .å ., var det adgang til å kreve lønnsforhandlinger opptatt på indeksreguleringsbasis, såfre mt indeksen gikk opp 7 poeng, og krav om kompensasjon ble opptatt fra LO 's side. Imidlertid motsa tte Norsk Arbeidsgiverforening seg regulering av lønningene, og Regjeringen valgte tvungen lønnsnemnd for å løse sp ø rsmålet.
Lønnsnemndas kjennelse forelå pr. 1. september 1958, og gikk ut på en forhøyelse med 3½ 0/o for de aliminnelige tariffer, og 4 ° . ' 0 for funksjonærtariffene, ide t også disse ble koblet inn i samme indeksoppgjør. Etter denne re g ulering må det hengå 6 måneder før ny forhandling 1kan opptas, og da under forutsetning at indeksen stiger ytterlige re 6 poeng. Dette er imdlertid ikke skjedd inntil denne beretning skrives, idet sist offentligg jordte indekstall er 164, mens det kritiske punk t er 166 poeng.
Hertil kommer da at de forhandlinger so m var ført om reguleringer medførte visse endringer i subsidieordningen for melk og ost, som ska l bevirke en innsparing på 2 poeng.
Næringsorganisasjonen og Bondeorganisasjonen felles har gått inn for en frivillig reduksjon av prisene tilsvare nd e 1 poeng i indeksen. Samtidig har Landsorganisasjonen git t tilsagn om at de vil la krav om indeksregulering utst å til etter a~ indekstallet pr. 15. juni er kjent.
For funksjonærenes vedkommende er situasjone1J. at tariffene er oppsagt pr. 1. mai 1959, og der har vært forhandlet Of{) ny avtale, som imidlertid 'ikke har ført frem, og saken er henvist til tvungen megling.
Arbeidstidsf o rk ortningen til 45 timers uke:
Stortinget vedtok proposisjon om ny lov om forkor-
Halvautomatisk nettbåndovn <<SENATOR». 2 bakeherter med i alt 13.2 m 2 bakeflate. Til høyre etasjebakerovn <<MATADOR>> M 72/ 3 med 3 herter med i alt 7.2 m 2 bakeflate. Begge ovner har zyklotherm sirkulasjonsfyring. Egner seg for ethvert brennstoff. Ble vist på utstillingen i Mi.inchen sommeren 1958. , ..
Vårt store program for ovnsbygging gir oss mulighet til alltid å kunne tilby den riktige ovnstype for den til enhver tid forønskede ytelse. Etasjeovnene <<MATADOR >> har på grunn av sine store fordeler fremfor de tidligere ovnstyper vunnet innpass overalt. En moderne bakeautomat har vi i nettbåndovnen «SENATOR>>. Denne nye ovnen forener fordelene ved de pålitelige inskudds- og uttrekksovnene. Plassbehovet er litet, da man ikke behøver plass for uttrekkshert eller for skyvning. For spesielt store behov står våre <<Universal» nettbåndovner til disposisjon. Disse ovner leveres i forskjellige lengder fra 10 til 40 meter. Som energikilde kan man ha olje, gass, kull, elektrisk strøm eller trevirke. Energiforbruket er for alle disse ovner meget litet i forhold til ovnenes kapasitet.
tet arbeidsuke fra 48 til 45 timer, og samtidig endring i bakerloven til 45 timer inklusiv spisepause.
Oslo Bakerlaugs styre inntok det standpunkt at man ikke ville binde de enkelte medlemmer til en fast ordning for innkortning av arbeidstiden, men å overlate til bedriften å finne den løsning som de anså mest praktisk.
Imidlertid ba Bakersvennenes Forening i Oslo om et møte hvor de forela spørsmålet om å beholde den gamle arbeidstiden mot kompensasjon i fann.
Våre forhandlere fremholdt at man først og fremst her var avhengig av muligheten av om Departementet kunne gi slik dispensasjon.
Man ble derfor enige om samlet å foreta en undersøkelse av disse spørsmål i Departementet, og man søkte Kommunal- og Arbeidsdepartementet, Byråsjef Bangor, hvor man forela følgende to spørsmål:
1. Er der adgang for Kommunal- og Arbeidsdepartementet til ådispensere fra den i loven fastsatte arbeidstid?
2. Kan Departementet gi en fortolkning av spørsmålet:
Om 45-timers bestemmelsen må ansees som brutto arbeidstid? Altså inneholdende de vanlige spiseog hvilepauser, eller er der adgang, lokalt, til å lave avtaler som gjør arbeidstiden effektiv på 45 timer, altså spise- og hviletiden lagt utenfor arbeidstiden?
Spørsmålene er også skriftlig fomulert for Kommunal- og Arbeidsdepartementet, som i brev av 19. mars har meddelt at det ikke har særskilt adgang til å g i dispensasjon.
diskutert 'hva som er <<God forretningsskikk >> og de resultater man her har kommet frem til er alle medlemmene blitt orientert am.
Påskeaftenlukningen:
På skeaftenlukningen ble som vanlig også gjennomført i 1958, i henhold til tariffavtalen. Administrasjonsrådmannen har også meddelt at tillatelsen er innvilget •av Formannskapet for året 1959. .1; Svenneprøven og Lærlingeforhold:
I 1958 er registrert 14 lærlingekontrakter i bakerfaget i Oslo, hvorav 12 er godkjent, og 2 hevet. Registrerte lærlingekontrakter som er i kraft pr. 31 / 12. 58. er 24 bakerlærlinger.
Der er i 1958 avlagt 5 svenneprøver i bakerfaget.
T1il OHIF har Oslo Bakerlaug gitt u•ttaldse om svenneprøver og om godtgjørelse til prøvenemndas medlemmer.
Di v erse spørsmål:
Oslo Bakerlaugs fane var i en elendig forfatning, idet hele toppen av fanen var defekt.
Man har derfor •sørget for å få forarbeidet ny fanetopp, og man har samtidig helt nytt futeral til oppbevaring av fanen. Den er nu i førsteklasses stand.
Oslo Bakerlaugs administrasjonsandel til BLF's kontor har ifølge avtale av 1950, vært kr. 5.000,- pr. år. Styret har, på Landsforeningens anmodning, erklært seg villig til å forhøye bidraget til kr. 5.500,- pr. år.
Under programposten «Verksted og Fabrikk> i Norsk Rikskringkasting, den 26. januar i år, var programmet om bakerfaget. Det besto av et intervju mellom programsekretær Fredrik Fostveit og dr. techn. Arne Konkurranseforholdene: Schulerud, samt et orienterende foredrag om bakerMan kan vel si at konkurranseforholdene •stort sett faget ved direktør Dawes. har vært gode mellom Laugets medlemmer. Der har Den 2. februar, var der under programposten <<Yrkesimidlertid vært oppe visse forhold som styret og endel rettledning >>et program om bakerfaget med et intervju interseserte medlemmer har behandlet, og man har av yrkesrettleder Kai Larsen i Karl P . Nordby's bakeri.
1924
GRUNNL.
Programmer under medlemsmøter:
V ed medlemsmøtene har der vært forsøkt en rekke forskjellige programmer.
I et medlemsmøte holdt hr. ing. Schønheyder foredrag om ferden over Atlanterhavet ved Vikingeskipet.
Videre har herr Gunnar Fadum ved A / S Kneippbrødfabriiken, holdt et meget interessant kåseri om Monte-Carloløpet i 1955.
Videre er det før nevnte lydbånd fra de to programposter i radio blitt spilt, og direktør Dawes har holdt et foredrag om hvilke slutninger man kan trekke av bedriftssammenligninger, og om kalkyleforhold.
Videre er der demonstrert <<Brødkanon > >, en innpakningsmaskin for brød i plastposer.
Oslo, 19. mars 1959.
OSLO BAKERLAUG'S STYRE
Halvor Brun
Oldermann.
A. de C. Dawes.
Arsmøte z Østfoldsammenslutningen
Østfold Baker- og Conditormesteres sammenslutning har en tid arbeidet for å etablere en yrkesskoleklasse for bakere og konditorer ved en av skolene i Østfold. Det har vært noen diskusjon om hvilken av disse burde komme på tale. Klassen er imidlertid nå besluttet henlagt til Fredrikstad, hvis myndighetene gir sin godkjennelse.
Denne melding foreligger fra Østfold Baker- og Conditormesteres Sammenslutning som hadde årsmø te i Halden lørdag 7. mars.
Formannen, Aarstein Bøckmann, åpnet møtet og ønsket særlig velkommen Bakermesternes Landsforenings formann, Kaare Nordby, direktør A. de C. Dawes og formannen i Vestfoldsammenslutningen, bakermester Lei! Nielsen, Tønsberg.
Årsberetningen viste at Sammenslutningen har hatt flere viktige saker til behandling i den forløpne periode . Regnskapet ble referert og godkjent.
Da den sittende formann ikke ønsket å motta gjenvalg, samlet medlemmene seg om bakermester Asbjørn Skoglund, Sarpsborg, som ny formann. Varaformann ble Reidar F. Christensen, Fredrikstad (gjv.). Det øvrige styre består av Trygve Andreassen, Moss, Reidar Lindquist, Sarpsborg, Per Johnsen, Halden og Hans Pedersen, Spydeberg.
Til noteringsutvalg ble valgt Birger Jdhansen, Fredrikstad - formann, Caristen Westerlin, Moss, Al'f Han, sen, Halden, Anker Jenseg, Sarpsborg og Arnold Dahl, Rakkestad, med følgende varamenn: Erik Paulsen, Fredrikstad, Ole Fredriksen, Moss, Hillmar Johansen, Halden, Egil Johannessen, Sarpsborg og Henry Bråthen, Rakkestad.
Revisorer: Egil Johannessen, Sarpsborg og Karl Aug. Karlsen, Halden.
Medlem til Bakermesternes Landsforenings representantskap: Aarstein Bøckmann, Fredrikstad, med Johan Berg, Halden og Egil Johannessen, Sarpsborg som varamenn.
Ordensråd Einar Pedersen, Halden - formann, Henrik Larsen, Moss og Karl Johansen, Fredrikstad.
Den uttredende formann, Aarstein Bøckmann, ble hjertelig hyldet for sin innsats for Sammenslutningen. Han fikk en velfortjent takk for en aldri sviktende interesse for varetagelse av medlemmenes tarv.
Den nye formannen, Asbjørn Skoglund, Sarpsborg, takket for den titllit som var vist ham og pekte i en tale på de oppgaver Sammenslutningen sto foran, og som man i fellesskap måtte løse.
Fredrikstad Bakermesterlaug
holdt sitt 47. årsmøte den 4. mars i Fredrikstad Håndverk- og Industriforenings lokale. Årsberetning og regnskap ble godkjent. Ukeledes ble rapport fra styret for Hjelpefondet fremlagt og vedtatt.
Valgene ble hurtig avviklet med gjenvalg over hele linj ,en. Styret består av: Oldermann Reidar F. Christensen, nestoldermann Gunnar Koth Knudsen, skattmester Karl Johansen og bisittere Arnljot Wahl og Ragnar Solbrækken.: Varamenn: Thorleif Falleth, Arne Treimo og Ju st Kleven. Hjelpefondets styre: Formann Jens Børresen, Birger Johansen og John Johansen. Varamenn Asbjørn Kriken og Ragnvald Johansen. formann, samt Gunnar Koth Knudsen og Thorleif Falleth med Francke Gullichsen og Arne Richvoldsen som varamenn. Festkomite Formann Asbjørn Kriken, Ragnvald Johansen og Arne Treimo. Komite for å utarbeide statutter for et ordensråd: Karl Johansen, formann, samt Normann Tandberg og Ragnvald Johansen .' Som representant til Fredrikstad Håndverk- og Industriforening valgtes Reidar F. Chistensen med Erik Paulsen som varamann. Revisorer ble John Johansen og Johan Soli.
Etterat en del indre anliggender var behandlet, ble møtet avsluttet med festlig s,amvær.
Fler og fler velger LEHMKUHL
kjøle- og fryserom,
Bakermester Syver Nilsen, Aros, har Lehmkuhl kjølerom, fryserom og frysebokssentral. Fryserommet ben yttes til hvetekaker , vørterkaker, b oller og finere formkaker. Endel brød fr yses so m deig. Om kvelden flytte s disse over i kjølerommet, og neste morgen kl. 0600 gå r disse rett i ovnen - derved spares meget tid om morge n e n.
Kneippbrødfabriken A / S, Oslo har Lehmkuhl fryserom.
Fryserommet benyttes for deiger for formloff og annet formbrød, og brukes for neste dags produksjon. Derved kan stekingen begynne tidligere, 'og dagen kan utnyttes langt mer effektivt.
Med et LEHMKUHL kjøle- og fryserom kan DE bestemme tiden. De kan planlegge på len g re sikt - produsere til lager - la steki ngen være den første arbeidsoperasjon om morgen e n - få varene ut tidlig og ha et rimelig ettermiddagsutvalg så sent som mulig.
Til LEHMKUHL, postboks 1361 v, Oslo send meg nærmere opplysninger om:
[] Frysing av brød og bakervarer.
[] LEHMKUHL fryserom.
[] LEHMKUHL kjølerom
Navn:
Adresse :
Generalforsamling i Ålesund Baker
Oslo Bakerlaug
og Konditormesterlaug
Alesund Baker -og Konditormesterlaug avholdt sin ordinære genralforsamling i Håndverkernes lokale den 10. mars d.å.
Møtet ble ledet av Oldermannen Olger Olsen Huse og 16 medlemmer var tilstede.
Arsberetning og regnskap ble vedtatt uten bemerkninger og valgene ga følgende utfall.
Oldermann Kristian Nilsen jun. ny, etter Olger
Olsen Huse som frasa ,seg gjvalg. Styremedlemmer
Karl Molnes gj.v., Odd Leira ,gj.v. Varamenn i styret
Martin Walderhaug gj.v ., Anton Hagen ny. Revisorer
Herbert Nilsen ny Martin Walderhaug ny. Valgkomite
John Walderhaug gj.v. Karl Blindheim, gj.v. Representanter til Fylkessammenslutningen Olger Oh,en
Huse, Karl Molnes.
Etter Generalforsamlingen ble det servert smørbrød og kaffe. Reidar Kjersem benyttet anledningen og rettet velvalgte ord til den avgåtte Oldermann Olger Olsen Huse for hans gode arbeid i styret. Sekr
.1oldt et godt besøkt medlemsmøte den 9. mars. Direktør Dawes holdt et foredrag om bedriftssammenligningene, og kom særlig inn på kalkylenes betydning for et godt resultat. Med de knappe fortjenstemuligheter man har er det meget nødvendig å passe godt på. Har man satt opp en bestemt resept og basert sin kalkyle på den, så må den også overholdes. Med andre ord, man må ikke slumpe med råvarene, men veie opp de riktige kvanta, og man må også påse at man får det riktige antall stykker ut av porsjonen, ellers svikter ethvert kalkylegrunnlag, og man mister oversikten.
Laugets oldermann, Halvor Brun, behandlet visse sider av lærlingloven, og ,særlig de som har interesse i forbindelse med lærlingenes skolegang og 45-timers uken. Vi kommer nærmere inn på dette annetsteds i bladet.
Der var en del spørsmål i forbindelse med begge foredrag.
Ny modell OPPVIRKE- OG
KEMPER
l LANGRULLEMASKIN
Type BW VI
De bør prøve K EM P E R· før De kjøper langruller. Resultatet er vi sikker på.
KEMPER LANGRULLER ei- i dag plasert såvel i de større, so·m i mindre bakerier Alle roser maskinen, fordi den gir bedre oppslag med jevnere p'oring på alle brødtyper - også hveteloffen. Årsaken ligger i maskinens konstruksjon, som gir adgang til en nøyere innstilling for bearbeiding av deigen. La oss få demonstrere maskinen for Dem. Den originale KEMPER er uovertruffen.
& ·søN A/5
OSLO - TELEFON 331389
Sarpsborg og Omegn Baker og Konditormesterlaug
Den 21. februarifeiret Sarpsborg og Omegn baker og kondit:ormesterlaug sitt 60 års jubileum i Håndverkerforeningens ldkaler i Sarpsborg, hvor formannen Asbjørn Skoglund ønsket velkommen, og i første rekke da gjestene, fm l.Jandsforeningen formannen Kaare Nordby og direktør A. de C. Dawes , og fra Østfoldsammenslutningen formannen Aarstein B øckman.
Etter et kort møte med behandling av beretning, regnskap og gjenvalg av styret samt øvrige nødvendige valg, hadde man et hygelig bord sammen hvor det var overrekkelse 1av blomster til Sarpsborg og Omegn baker og konditormesterlaug fra Bakermestrenes Landsforening ved Kaare Nordby, og fra Østfoldsammenslutningen ved Aarstein Bøckman.
Lauget er jo ikke så stort i medlemstall, men har en rik tradisjon i bakerfaget i Østfold, og det er et solid laug hvor nær sagt alle medlemmer deltok i 60 års feiringen.
Norsk Bakertidende ønsker Lauget fortsatt hell og lykke og arbeidskraft i kommende år.
A.D.
I o Arsmøte i Vestfold Baker- og Konditormestres Forbund
ble avholdt i Sandefjord Håndverkerfot<bunds lokale , lørdag 14. mars med 34 medlemmer tilstede.
Formannen Leif Nielsen åpnet møtet, og ønsket medlemmene velkommen og da i første rekke æresmedlemmene, bakermester Daniel Christensen, Horten samt direktør Dawes fra Bakermestrenes Landsforening, Aarstein Bøckman fra Ø stfoldsammenslutningen og bakermester Hansen fra Telemarksammenslutningen
F•ormanen mintes i noen velvalgte ord to trofaste medlemmer som var gått bort siden siste årsmøte.
Etter å ha brakt en hilsen fra barkermester Holte og bakermester Nordby gikk man løs på en alminnelig dagsorden med en fyldig beretning •samt regnskap så vel for Sammenslutningen ,som for Bakermestrenes
Landsforenings avholdte landsmøte i Tønsberg.
Det ble valgt følgende styre:
Formann Leif Nielsen, Tønsberg
Viseformann Bj. Raastad, Sandefjord.
Kaserer Lars Jørgensen, Eik.
Sekretær Per Bjune Frantzen, Asgårdstrand samt øvrige styremedlemmer:
Winkler bollemaskin modell Regina
Eneste halvautomat som både deler rundvirker og langvirker
Brød er god mat
Det er en selvfølge for alle i familien at brød er med i det daglige kosthold - både fordi det er godt og fordi det er økonomisk. Husmoren stoler på bakeren i så måte. Hun vet at det kreves fagkunnskap og gode hjelpemidler for å g jøre bakingen rasjonell. Hans erfaring og hans maski ner gir sammen med Vaksdal mel grunnlaget for helsemessig kosthold og god husholdningsøkonomi Han vet at det er Vahdal som lager Snehvit Hvetemel.
A·S VAKSDAL MØLLE - BERGEN
Kjell Sjuve, Holmestrand.
Sten Lund, Larvik.
Arne Grinde , Horten.
Som varamenn valgtes Schrøder, Jensen og Nalum
Som revisorer valgtes A:schim og Aaser, og varamann Samuelsen
D er ble besluttet at prislister skal betales etter behovet, og ellers ble kontingenten som tidligere.
Etter møtet var det et fellesbord med en rekke hyggelige og muntre taler, og direk t ør Dawes orienterte om en rekke a1kt uelle problemer i Landsforeningen, hvoretter man hygget seg sammen ut i de små timer.
A.D
tHelge Gimle
Helge Gimle er død. Vi vet at han for en tid tilbake ble rammet av en alvorlig syk dom , så alvo rlig at det lenge stod om livet. Men vi hadde også den glede å høre at h an kom seg , og de som besøkte ham i hans vakre hjem da han feiret sin 70-årsdag for et halvt å rs tid siden, fant ham frisk
og opplagt , så vi kunne håpe å ha ham blant oss i mange år ennu.
Og så skulle det allikevel skje. Savnet vi l bli st ort høs dem som stod ham nærmest, og ho s alle s om skattet ham som fagmann, venn og kunstner. Et fint menneske har forlatt oss.
60 år
Bakermester Henry Moland, Ha svik.
Hvis det ikke fantes offentlige dokum e nter i form av dåpsattester, som bekrefter sannheten av overskriften her, så ville jeg nekte å tro at noe så ungt som Henry Moland fyller 60 år den 11. mai. Men jeg bøyer meg for d ok umentasj onen, og når det her er tale om en mann som helt igjennom er ett stort smil, så kan jeg bare smile tilbake igjen og ønske til lykke med 60 års dagen, og håpe at det solskinn som Moland alltid strør om seg vil rekke for mange årtier fremover. Med dette ønsket vil jeg gjerne bringe Moland våre gratulasjoner.
A. de C. Da wes.
RASJONALISERING
Etter to års perfeksjonering i bakerbransjen påtar jeg meg oppdrag av enhver art innen teknisk rasjonalisering som privat konsulent.
Ing. Knut Sti g
Ro senkra n tzg t. 7, 4.etg. , O sl-0
Tlf. 41 22 32
leveres i 5 forskjellige farver og sjokolade. Oslo Kjemiske
TLF.: SENT B 33 38 7 4 L'Orsa & Clausen
va rem
Mere
holdbart husholdningsbrød
Bruk PALS Bakefettblandinger i Deres husholdningsbrød, og i alt hvete-gjærbakverk.
HUSHOLDN INGSBRØD:
Benytt Deres vanlige resept og tilsett 15-20 gr. PALS Bakefettblanding pr. liter deigvæske. Legg merke til at heven kommer raskere og at skorpedannelsen blir betydelig redusert. Det ferdige brød får: sprøere skorpe jevnere og saftigere krumme større volum og en betydelig økt holdbarhet. Til brødtyper som skal ha ekstra lang holdbarhet, f. eks. til påskeferie o. I., anbefaler vi å øke mengden av bakefettblanding til 50 a 100 gr pr. liter deigvæske.
HVETEBAKVERK:
PALS Bakefettblandinger er selvskrevne alt hvete-gjær-bakverk. Studer våre reseptforslag i vår nye reseptbok.
PALS Bakefettblandinger gir D em anled11i11g til d oke kvaliteten i Deres bakverk og samtidig spare p enger!
REGQ Piskemaskin
Med trinnløs regulering.
Størrelser fra 12 til 100 liter.
Vesttysk kvalitetsprodukt.
Kort leveringstid.
TOR K. JENSEN
BÆRUMS VEIEN 211 - BEKKESTUA - TLF. 53 23 56
Dansk fremstøt for bakerihygiene
I Danmark er det nylig fra helsemyndighetenes side utsendt en ny veiledning for renhold i bakerier, som på enkelte hold er blitt oppfattet som unødig streng og besværlig å følge. I den anledning ble der arrangert et stort møte, hvor der var innbudt representanter for helsevesen, levnedsmiddeltilsyn, pressen, Københavns sundhedskomm~sion m.v. foruten baker- og konditormestre fra hele Stor-København. De sistnevnte var møtt opp i meget stort antall og fulgte fremstillingen med stor interesse.
Første taler var fabrikkinspektør Scharnagl, som uttalte håpet om at alle bakermestre som hadde mottatt de nye reglement nu også hengte det opp på veggen, og at det ble studert og brukt istedenfor bare å være til pynt når helseinspektøren kom på besøk. Foranled-
ningen til det nye reglement var at der var innløpt klager fra publikum, og det man særlig tok sikte på å få bedret, var de høye kimtall (bakterier, mugg o.l.) som fantes særlig i de forskjellige kremer m.v. Slike høye kimtall kunne ha følgende årsaker: Råvarene, dårlig rengjøring, dårlig lagring av råvarer og ferdigvarer, dårlig renhold av lokalene, og endelig dårlig personlig hygiene.
Disse ting er det mange bakere og konditorer som er uvitende om, og det har særlig betydning at de unge som rykker inn i fagene får god opplæring i de hygieniske spørsmål. For først å ta en ting som røking på arbeidsplassen, så var dette 1som rimelig er strengt forbudt, men det burde sørges for at der i de ytre rom var mulighet for å ta en røyk i pausene. Plassmangelen
Telegr. adr.: «STAFETT>
TOMTEGATEN 21 B - OSLO
TELF.: SENTRALBORD 41 47 06 - 41 63 56 - 42 74 20
COLONIALVARER
gjør ofte et skikkelig renhold vanskelig, derfor må i alle fall lokalene holdes ryddige for alt uvedkommende så det er lett å komme til.
De varer som brukes til fylling og pynting av kaker er svært ømfintlige for forurensning med bakterier, og her klikker det ofte både med hensyn til hygieniske forhold på selve arbeidsplassen og oppbevaringen av varene selv og eventuelt tiloverblevne rester.
Neste taler var en stadsdyrlege, som først forklarte hvordan det var gått til at dyrlegene var kommet inn i billedet, skjønt det tilsynelatende var nokså forbausende at de skulle ha noe med bakerier å gjøre. Men saken var at kjøttet var det næringsmiddel hvor man først ble oppmerksom på faren ved bakterieforgiftninger, og dette var jo dyrlegenes opprinnelige virkefelt. Derfra var veien ikke lang til melk og fløte, som også er meget farlige smittespredere. Utviklingen førte da naturlig med seg at veterinærene overtok en større del av næringsmiddelkontrollen, særlig det som hadde med bakterier og forurensninger å gjøre. Som eksempel ble nevnt en kontroll hos en melkeleverandør utenfor København, hvor det var blitt klaget over dårlig kvalitet av mdken. All ting var tilsynelatende i orderi, fjøset var pent og luftig, melkemaskiner med tilbehør og spann $å bra ut. Men så tok man ut en suksessiv rekke prøver av melk fra en ku under sterile betingelser, og så etterat melken hadde passert melkemaskinen , melkemaskinspannet, og etter silingen av melken. Da kom det for en dag at de pene redskaper var fullstendig overgrodd med bakterier, så at de ga melken et kimtall på over en halv million pr. gram. Så ble alle redskaper omhyggelig vasket og skoldet med damp, så at alle bakterier ble drept. Dermed falt melkens bakterieinnhold til ti tusen pr. gram. (En uinnviet vil kanskje mene at dette også er et svimlende høyt tall, men når man tenker på at hver bakterie ikke er mer enn et par tusendels millimeter lang, vil de fullstendig unngå oppmerksomhet hvis man ikke har metoder til å påvise dem. Helt bakteriefri matvarer kan man ikke få uten at de nedlegges hermetisk, men et bakterietall på ti tusen for melk er meget tilfredssoillende). Dette eksemplet viser altså hva melkekontrollen kan utrette i praksis.
Det er nu uten videre klart at når melken kan forurem;es så sterkt ved uhygienisk behandling under melkingen, så er den ikke mindre utsatt under arbeidet i bakerier og konditorier, og fløten samt kokte kremer i samme klasse. Men også her kan man oppnå like gode resultater ved et tillitsfullt samarbeide med helseinspektørene og vel å følge deres veiledning. Forutsetningen er imidlertid at alle som steller med melken og fløten har en viss forståelse av hva saken gjelder,
og det er ikke så lett overfor ting som ikke sees med det blotte øye. Men det er noen svake punkter som man må ha oppmerksomheten rettet på, og det er piskeriset og sprøyteposen. Fløtepiskere eller emulgeringsmaskiner med skarpe hjørner eller fordypninger er vanskelig å rengjøre, og glatte, avrundede kar er første forutsetning for et go dt renhold . De moderne, syntetiske vaskemidler er gode nok til å fjerne fett og den ski tt man kan se, men de virker ikke bakteriedrepende. Enten må de rengjorte redskaper skylles i en oppløsning av et bakteriedrepende middel, eller de må skoldes med damp. De redskaper og kar som tåler det kan man putte inn på ovnen en tid, for varmen dreper alle kim. Og så må naturligvis både råvarene, de ferdige produkter og eventuelle rester oppbevares så kjølig som mul,ig, for alle bakterier vokser langsommere jo lavere temperaturen er. Sprøyteposer av stoff bør endelig kokes i vann i fem minutter etter vanlig rengjøring og så henges opp til tørk. Etter en slik behandling kan man trygt bruke dem om igjen.
Under diskusjonen fremkom forskjellige momenter, også fra bakere som viste at de var med på notene. En av dem fremhevet hvor meget lettere det var å sørge for skikkelig renhold når man hadde nok av kar, bretter, sprøyteposer og annet, så det ikke betød noe avbrekk i arbeidet å ta en del av dem ut til vask Hvor det var me get å gjøre ville det lønne seg å få tak i rengjøringskoner fremfor å belaste svennene med rengjøringsarbeidet, som under travle forhold ikke kunne bl,i annet enn en kattevask. Slike koner burde også ta en daglig rengjøring og spyling av selve bakeriet, som derved kunne holdes rent og fritt for støv.
Det var også en mester som klaget over svennenes manglende sans for personlig hygiene. Man må nesten passe på at de bruker dusjbadet, sa han, og med hensyn til røkingen burde det være adgang til å bøtelegge de som overtrådte forbudet mot røking på arbeidsplassen
Ovenstående , som vi har hentet fra et referat i Københa v ns Bager og Konditorblad, gir en uvilkår_lig lyst til å spørre seg selv 1hvordan det egentlig står til her hjemme. Hvordan er det for eksempel med reglementet for rengjøring i bakerier? Henger det på et lett synlig sted, som det s1kal, og er det så fritt for støv at man kan lese det? Forekommer det ofte at kremfylte kaker er lite holdbare, blir fort sure eller får en dårlig smak? Overholder alle påbudet om å vaske hendene etter besøk på WC? Vi hadde for et par år tilbake en artikkel i Bakertidende, bygget på to beretninger fra henholdsvis Christiania Sundhedskommision og Oslo Helseråd med femti års mellomrom, og som vis te at den hygieniske standard i hovedstadens bake-· - .=-, - - - -
IIQ)JIDQ)
Kva Iitetsmaski nen fra Schweitz
Har STØRRE V ALSEAPNING enn andre kjevlemaskiner med tilsvarende valsebredde, og brukes derfor også til INNRULLING AV FETT I WIENER- OG BUTTERDEIGER.
Leveres i 12 standardmodeller. Rondo er den mest utbredte frem- og tilbakegående kjevlemaskin.
Se den i drift I Be om tilbuµ og referanser.
SPESIALFORRETNING I MASKINER
IIF. IIK. IIF li 11B O IR IJ IID
,,
rzln iet1111,"
Den hypermoderne langrullemaskin
for større og mindre bakerier
* Tar alle deiger.
* Pen verk og endestykker
* Intet strømel.
* Tar liten plass - kjørbar på 4 hjul.
* Lett å betjene samt rengjøre.
Kan betjenes av en mann, ilegg og utløp på samme sted.
Den beste og billigste langruller på markedet.
ENEFORHANDLER FOR NORGE:
SØREN ISVALD
RÅDHUSGATEN 4, OSLO TLF. 42 01 28 - 41 42 82
rier hadde gjort store fremskritt i løpet av denne tiden. Men at rensligheten i bedriftene landet over ligger på et noe forskjellig nivå er noe vi fremdeles må regne med, og annerledes blir det neppe heller før betydmingen av hygieniske arbeidsforhold blir alminnelig erkjent. Vanskeligheten ligger naturligvis i at folk uten bakteriologisk skolering har vanskelig for å forstå farene ved den skitt som man ikke ser, og da er det heller ikke lett å innse hvorfor man skal arbeide ,så pinlig renslig. Men vi kan være enig i den tanke som ble fremsatt på møtet i København, at renslighet i arbeidet bør være et viktig ledd i opplæringen av de unge, og at eksemplets makt betyr overmåte meget. For, som en bakermester der nede uttrykte det. Som mesteren er, så følger ham hans svenner.
Skorpen igfen
I Bakers' Review finner vi en notis om en innflytter til en engelsk by, som i fortvilelse ,skrev til stedets lokalavis og klaget over at han ikke kunne få tak i brød med god skorpe der i byen.
En tid etter skrev han påny til bladet og takket for den hjelpen han hadde fått gjennom brev fra flere av avisens lesere. Nå fikk han det gode brød med ordentlig skorpe som han likte, og samtidig hadde han gjort flere hyggelige bekjenskaper gjennom brevvekslingen. Men han slutter med å si at det alminnelige inntrykk han hadde fått, var at de fleste syntes å mene at det ikke var annet å gjøre enn å godta det brød som bakeren nå engang hadde. Det er kanskje derfor brødsalget er gått så ned i de senere år, sier han.
Helsesportkurs i løfting og bæring
Belastningssykdommer i det menneskelige begevelsesapparat som folge av ,feilaktig muskelbruk, er altfor utbredt.
Kunnskaper om riktig bruk av bevegelsesapparat er lite utbredt. Det samme gjelder de grunnleggende prinsipper for trening og helsesport.
Kampen mot belastningssykdommene må føres ved innøving av riktig arbeidsteknikk og muskelbruk, ved aktiv trening av teknikk, styrke og utholdenhet.
Ved utgivelsen bl.a. av bøkene <<Idrett og alder>> og <<Teknikk og trening i løfting og håndtering>> har man fått de teoretiske hjelpemidler som trenges for iverksettelsen av den praktiske opplæring.
Norges BedrHtsidrett,sforbund og Statens Ungdomsog Idrettskontor har i felleskap utarbeidet kursplaner for veiledere og for deltakere i helsesportskurs i løfting
og bæring. Det omfatter de mest elementære arbeidsoperasjoner, som derfor angår alle.
Kursplanene er drøftet av dr. Birger Tvedt, overlege Arne Bruusgaard, dr. Otto Johansen, dr. K. Lange Andersen og idrettskonsulentene i Oslo og Akershus, Stein Johnsen og Knut Enevold.
Vi oppfordrer til organisering av slike kurser over hele landet.
Kurs for veiledere omfatter 20 timer. De som har gjennomgått slikt kurs, eller andre kvalifiserte, kan lede kurs for deltakere på 4 timer, på de forskjellige arbeidsplasser, i de enkelte yrkesgrupper og ulike organisasjoner.
Norges Bedriftsidrettsforbund har oppnevnt et eget utvalg for helsesport under hvilket kursene administrativt sorterer.
Bedriftsidrettens kretser og lag vil i den utstrekning det er mulig, være behjelpelig med organiseringen av kurs. Det bør dannes lokale kurskomiteer og etableres samarbeid med stedets leger, bedriftsleger og idrettsleger, arbeidstilsynet, de lokale instruktører og fylkets idrettskonsulent.
Alle henvendelser om kurser, bøker til deltakerne og rapport fra kursene, skjer til Norges Bedriftsidrettsforbund, Utvalget for helsesport, Torggt. 2, Oslo. <!Helsesport for alle>> er vårt mål.
Oslo, den 10. februar 1959
Norges Bedriftsidretts/ orbund
Oscar Olsen, (sign.) form.
Statens Ungdoms- og Idrettskontor Rolf Hofmo, (sign.) sjef.
Også et oppdrag
I Sandefjords blad finner vi følgende, som vi tar oss den frihet å gjengi:
For noen tid siden fikk postmesteren i Sandefjord et noe usedvanlig oppdrag fra en norskamerikansk dame, bosatt i Montana, US. Oppdraget vil fremgå av brevet som en (med tillatelse) gjengir på <<originalsproget>>:
<<Kjare Postmaster:
Enclosed please find check for dollar 3.00. Will you please ver saa snil og give the check to a god BAKER SHOP botik, and please ask the baker to bake a birthday cake for my aunt (navnet følger her).
Tante will be 75 years old on (dato) 1959. Please have the birthday cake delivered that morning
Ingen vispit krem, ver saa snil, no whipped cream please, as the cake should last several days, if necessary. The cake should be meget beaudful.
·t.J
I ~iJÆ~., i?il~
-lt\~ ,-
MEL gir et bedre resultat
Kanskje dollar 3.00 vil vere for meget for en kage. Tre cake shoul not be kolosal stor, too large, as Tante is not a Hollywood star Har lust at Tante og Onkel skall spice kagen, og ikke dance paa den. Tralalalal ! Kjob smaa blomster, vist der er nogen penger some er ikke spenderet, og tusen tak!>>
Forslag om et stort forbund for næringsmiddelindustri en
I en redaksjonsartikkel i medlemsbladet til Norsk baker- og konditorforbund blir det tatt til orde for en sammenslutning av fagforbundene i nærings- og nytelsesmiddelindustrien.
Det vil i tilfelle gjelde Norsk nærings- og nydelsesmiddelarbeiderforbund, Norsk kjøttindustriarbeiderforbund, Norsk tobakkarbeiderforbund og Norsk baker og konditorforbund. Samlet kan det bli et forbund på 25 000 medlemmer.
Det heter blant annet i artikkelen:
<<Vi tror denne gruppe lønnstakere, tvers over forbundsgrensene, bør sette under debatt spørsmålet om
punkt - som kanskje var berettiget - bør en radikalt revidere med det for øyet å skape en representativ enhet for å løfte lønnsvilkårene opp fra den fornedrelse de befinner seg i og som de etter alle solmerker å dømme må avfinne seg med inn i framtida. Vi har i dag på mange felter i næringsmiddelsektoren et kunstig prisnivå hv,ori en sterkt medv,irkende faktor er de lav,e løninger blant næringsmiddelarbeiderne. På bekostning av deres levesett blir matvarepriser for en stor del holdt nede, prisene er i denne sektor under nitid kontroll, så dersom en med et slik omkalkulerte de rådende priser med et lønnsnivå opp mot det som rår i industrien for øvrig, ville antakelig vår avlegse levekostnadsindekser gå ,av gjengene.
Det å være <<sterk>> i dagens organisasjonsterminologi er å være «mange>>, fra øverst til nederst blir de skjøvet til side om den organisatoriske sammenslutning er tallmessig liten eller oppstykket.
Vi klarer aldri å bryte urettferdigheten før vi blir en så stor enhet at vi blir hørt - det vil si at man på alle hold blir nødt til å høre på oss. Med sin egen framtidige velferd for øye bør landets næringsmiddelarbeidere diskutere sammenslutningsspørsmålet fra denne en organisasjonsmessig konsolidering for å oppnå en vinkel.>> tallmessig større tyngde. Tidligere inntatte stand- ( Arbeiderbladet).
Bakeribygning
tilsalgs
For ein interessert bakar er moderne bakeri i drift rimelig tilsalgs Eldre bygning, godt vedlikeholdt - 6 leiligheter - 1 ledig - 1 time frå Bergen, sentral plass ved jernbanestasjon, stort veikryss og kai. Fast leigeinntekt. Dyktig bakar er sikra arbeid. Prisforlangende 7 5.000,
Leif Konglevoll
Tlf. 7 9905 TRENGEREID
Elektrisk bakerovn 2 x 4 pl., transportabel, gammel type, men i full orden, samt Calefax oljefyringsanlegg i full stand billig tilsalgs. Henv.
H. HALVORSEN
BAKERI KONDITORI
HVITTINGFOSS TLF 24
ror klient selges:
Et J. H. Aggregat for boller med deigdeler og rundvirker. Aggregatet er av senere type - ubrukt efter full overhaling på fabrikken - som nytt. Selges meget rimelig.
Henvendelse
DIDR. ANDERSEN & SØN Afs
BERGEN
TELEFON 15090
For konkursbo selges:
Elektr. bakerovn (Agderovn), avbrekkermaskin, piskemaskin m/ kjele (Hobart), og forøvrig utstyr og verktøy til konditori (bakeri). Likeså ny iskremmaskin << eDe 1> , samt glassdisk, kjøleskap, kafemøbler i stål, alt i utmerket stand. Konditoriet har vært drevet i nye leiede lokaler. Adgang til fortsatt leie er mulig.
Henv.
0. R. SAKF. H. HERMANSEN
SKOTTERUD - TLF Kongsv. 5330
Soft-lee anlegg
brukt, men i god stand ønskes kjøpt.
AJ Sortland Bakeri f5 Conditori
Sortland
Dixicone
silikonbehandlet spesialpapir for stekning av kaker
Ekstra tykt, kan brukes 8 a 10 ganger .
SIGURD ECKLUND
CHR KROHGSGT 30 - OSLO - TELEFON 416230
Norg es eg,en avl av brødko m strekk.er ikke langt. Den alt overveiende del av vårt brødkombehov må derfor dekkes vied impol't. Statens Kornforiretning Sltår for 'impo11uen og sørger for å kjøpe de ik.vali:teter og typer som pass eT til mel rfo,r norske forhoM.
