Landsmøtet 81
Landsmøtebyen i å r Tønsberg 82
Impuls til pluss 87
Rapport for bedriftssammenligninger i bakerfaget 89
Fellesreise til Munchen 93
Hilmer Hylander 94
Program og innkallelse til Bakermestrenes
Landsforenings 32 landsmøte 97
Østfold Baker- og Cond itormestres Sammensl utnings Årsmøte den 22. mars 1958 97
Oslo Bakerlaug 99
OMSLAGSBILDE:
Fra landsmøtebyen Tønsberg
MED DEIGDELER - RUNDVIRKER - HVILESKAP OG LANGRULLER
Beregnet for full rasjonalisering av produksjonen samtidig som det oppnås absolutt toppresultat av de ferdige varer - for alle deigsorter. Legg merke til hvor liten gulvplass anlegget tar.
Maskinene kan også plaseres på annen måte slik at de passer inn etter forholdene i bakeriet.
De bør se dette i drift ! Avtal tid for demonstrasjon av dette anlegg e ll er de enkelte maskiner.
CH R K ROHGSG T 30 - OSL O
TELEG RAMADR.: Fl NBOFLEX
TLF. 42 43 91 - 42 I I 85
ORGAN FOR BAKERM ES TRENE S LANDSFOREN I N G
MEDLEM AV DEN NORSKE FAGPRE S SES FORENING
REDAKTØR :
Dr. techn. A rne Sc hul er ud , Tek nolog i sk I nsti t ut t, Ake rsvn. 24 c, O sl o - Tl f 33 08 80
ANNONSER o g ABONNEMEN T:
KR AUG USTSGATE 23 - OSLO - T E LE FON 336118
BAKERMESTRENES LANDSFORENING:
Kr. Augustsgt. 23, Oslo - Tlf. 33 61 18 • 33 66 14 - Direktør Dawes priv. 44 66 45
et er gått to år siden norske bakere sist var samlet til landsmøte, og påny skal de møtes til utveksling av erfaringer og for å stake ut kursen videre frem gjennom krong l ete farvann. Ideen med en faglig kongress, som slo så godt an ved det forrige landsmøte i Stavanger skal forfølges videre. Bakeryrket er så mangesidig at man har stoff å ta av for mange slike kongresser, og man må velge ut en begrenset del for hver gang, om man vil ha hvert emne skikkelig belyst. I år er det utbyttet som står i brennpunktet, det man har igjen for sitt strev og hva man skal gjøre for å unngå unødig tap. Man har jo gjennom de utførte bedriftssammenligninger et omfattende sammenligningsmateriale å bygge på.
Den produksjonsmessige side av yrket får også sitt, dels gjennom referater om det nyeste nye på Miinchenutstillingen, og også gjennom en utstilling av hva våre hjemlige produsenter og forhandlere har å by på.
Dette siste ti l tak skylder vi Vestfoldsammenslutningens initiativ, og det står også helt i dennes regi. Det er meget verdifullt med en slik mønstring hvor bakere treffes, og vi vil håpe at den må få riktig stor deltakelse både av utstillere og av besøkende bakere, som her får en lettvint anledning til å komplettere sitt utstyr.
I det hele er det tydelig å merke at Vestfolds bakere ikke har skydd noen anstrengelser når det gjelder å skape en fullverdig ramme omkring kongressen og landsmøtet. Vi anbefaler at programmet underkastes et nøye studium, og er overbevist om at enhver vi l finne at her er et opplegg som på beste måte har tatt hånd om både arbeid og adspredelse . At det også er sørget godt for damene er lett å se . Og når dagen opprinner er det vår tro at riktig mange norske bakere vil innfinne seg og nyte fruktene av hva deres kolleger i Vestfold har lagt til rette for dem, og vi uttaler håpet om en riktig vellykket utstilling, kongress og landsmøte - landsmøtets program står på side 97.
Er det en tilfeldighet tro?, eller er det en bevisst tanke hos Bakermestrenes Landsforenings styre, når de denne ga ng valgte å legge Landsmøtet til Tønsberg.
Hvem vil fortenke meg at jeg spør - for i historiens harndom husker vi at nettopp Tønsberg og Slottsfjellet var den store kampen mellom << Birkebeinerne og Baglerne >>
I Kong Sverres dage bakte jo Birkebeinerne etter historien sitt brod av barkemel, altså et stadium som den moderne baker skulle ha grunn til å studere, og vi dere å trekke sa mmenligninger med hva man i moderne tid snakker om som brød, og selv om vi ikke får noen prøve på det berømte <<Barkebrødet >>, så tror jeg nok vi kan si med sangen at <<Bakerne er et gjennombarket folkeferd >> - når de kommer til disse historiske tomter.
La oss begynne med << Slottsfjellet >>hvor kampen mellom << Birkebeinerne og << Baglerne >> foregikk, der har man v irkeli g litt Norsk historie å se på.
Vel, det tårnet som er ført opp på Slottsfjellet nå , det er bare et minne om Tønsbergs 1000 års fest i 1871 , men man vil finne interessante ruiner fra tiden da Slottet lå der med tinder og tårn, murer og rondeller.
Man kan se t ydelige rester av Magnus Lagabøters teglka tell, br edst uene og Michaelkirken, og rundt hele fjellet kan man t ydelig følge den gamle ringmuren som gjorde dette fjellet til den sterkeste og solideste borg i hele landet - den ga ng.
Man kan se det for seg - datidens kampmidler bestod jo ikke hverken av fjernstyrte raketter eller lan gtre kkende kanoner - hvor vanskelig dette måtte være å innta selve fjellet, med den borg som dengang lå der. Det var jo en av Europas vakreste og sterkest befestede borger som va r oppført av Haakon Haakons ø n.
Men det so m kanskje interesserer når man kommer opp på toppen , er den herlige utsikt over byen under seg, og fjordene og åsene rundt. Man har godt utsyn, særlig fra toppen av tårnet hvor man har kartet over hel byen under seg og rundt omkring er store deler av det rike og fruktbare Vestfold, man kan sågar i klarvær ski mte fjellene i Telemark, og ser man mot øst,det er jo de som også gjør det - så vil man se over Oslofjorden helt til den Svenske grense, men heldigvis ikke lenger.
Tønsberg er Norges eldste by. Etter sagaen er den
grunnlagt av Harald Hårfagre i året 871, så det er gammel verdighet man på mange måter møter når man skal møte den sentrale by i Vestfold. Men den storhetstid som historien forteller om gjennom middelalderen, den har byttet karakter i det moderne Tønsberg. For Tønsbergs n åvæ rende storhet består i industrien og foretningene. Dens innbyggertall er tolvtusen femhundre innbyggere, og regner vi videre med tettbebyggelsen omkring, kommer vi nok opp i ca. tredvetusen, men den har ennå utover dette et handelsområde, slik at hele den aktivitet som utfoldes fra Tønsberg dekker femtitusen mennesker av Norges befolkning. Det er en aktiv by. Ikke minst har den fått sitt store ry gjennom Hvalfangsten, og når man vet hvilke store dyr det her dreier seg om, får man også et inntrykk av den storhet som naturlig følger innbyggerne i Tønsberg. Forretningsstrøket er omkring det tusen år gamle torv , og det strekker seg ned mot havnen og sydover til Nøtterøy. Den moderne bydel derimot, er vokst opp øst for den ga mle , og nord for Slottsfjellet. Selve byen omfatter jo idag også endel av Nøtterøy, og her ligger da en god del av en industri som Tønsberg støtter seg til, og Nøtterøy er jo et kapitel for seg selv, besunget som det er gjennom alle de slagermelodier og valsemelodier som kjennetegner den sommerlette dansen i ytre Oslofjord. Men vi har jo omgivelser her som vi neppe behøver å presentere, helt ut til <<Ve rdens Ende >> og det skal jo etter sigende være nokså langt , men ikke lenger enn at enhver seilerinteressert har vært innom denne plassen, og også en masse bilturister, fordi Nøtterøybroen forbinder øen med fastlandet.
Seværdighetene li gge r jo ikke minst i Slottsfjellet, men også på << Møllebakken » - det som i sagaen het << Haugar ». Dertil har Tønsberg også Vestfolds fylkesmuseum som har samlinger fra hele landsdelens bygdekultur, og også fra sjøfarten og hval- og selfangsten. Her vil man finne en værdig samling av god Norsk bygdekultur, men samlingene fra hvalfangsten står jo også på plass, og foretiler om de svære dyr som fanges, og redskapene som ble brukt, både før i tiden og de som brukes i dag. Oppe på høydedraget under Slottsfjellet ligger de gamle stuene << Heistadloftet >> fra middelalderen , << H y nnestadstua >> fra sekstenhundretallet og << Vålehuset >> fra syttenhundretl;lllet. Låven fra Bøn i Hø y fjord er full av redskaper og kjøretøyer som i dag tilhører fortiden og historien .
Snack-barer, sodafontener og soft-ice har hittil vært lite kjent i Norge L ehmku hl's ingeniører kjenner dette marked fra U.S.A og a ndre land G j ennom samarbeid med l edende utenlandske fabrikker er vi s ta dig a jour med utv iklingen Våre spesialopplærte salgsr epresentant er kan derfor, ved besøk, gi Dem fors l ag til innredning, p l a nlø s nin g og val g av utstyr.
Rør everkets form og kraftige motor g ir god oppisking. Spesialautomatikk for røreverk og kjølemaskin holder oppisking og temperatur ved like
K raftig Frigidaire kjøl emask in gir kort innfrysingstid. Horis ontal frysesylinder gir enk l ere påfylling og avtapping.
K valitet i arbeid, materiell og k onstruksjon gir lettvint renhold.
G odkjent av Oslo H e /se r!id
Foruten kaffemaskiner og aedkjølte saftbland ere l everer vi drinkmixere, fruktpresser, glassvaskere, iskrem.:; kJ eer , fløteblåsere og popdogs.
Modell MFA Super
Krukker og pumper for syltetøy og saft. Sodamaskin Tappetårn for soda og vann. Kj ø l erom. Iskremk a binett. Skjevasker med rennende vann. Frigidaire kjølemaskin, type Meter Miser rotasjonskompressor med bare 3 beveg elige deler Toppl ate i rustfritt stål. All e råstoffer for isretter h ygien isk og riktig plasert Kr ever bare 1,2 5 m2 gulvplass L aget i samarbeid med Bastian Blessing, U.S A.'s ledende konsern i b ar - og restauran tutstyr.
25 servicestasjoner og et stort r eservede l slager er a lltid til Deres tjeneste. - Ved valg av kjøleutstyr bør De legge vekt på dette.
Til LEHMKUHL , postboks 1361 V, Oslo
Send meg:
Planløsnin gsforslag for:
Opplysninger om:
Navn: { f I I I I I l
Lehmkuhl soft-ice bar.
L ehmkuhl kafeteri a.
Lehmkuhl snack-bar
Lehmkuhl soft-ice frys er.
L ehmkuhl sodafontener
Nedkjølt saftblander.
L ehmkuhl kaffemaskiner
Lehmkuhl iskremkabinetter
Tilleggsutstyr som ...... .. .. ..
Adresse :
I otteroyhuset kan v1 stige inn til en fiskerfamilie ute ved kysten, og oppe ved seteranlegget er vi lan gt inne i fy lk et, der hvor skogen ennå står tett, og elgen rusler omkring. Skulle man bli s ulten av så mye god n orsk kultur, så kan m an også få god norsk mat på Fylkesmuseet, som vafler, lefse og rømmegrøt, a ltså få følelsen av å være til seters.
Vi er jo så heldig ved Landsmotet å møte Tønsberg på den vakreste årstid i de forste dager av juni, hvor våren hilser oss fra grønne bakker og nyskudte trær og forhåpentlig under en blå himmel med hele sommerens badeliv stående på terskelen til den vakre Vestfoldbyen og dens omgive lser.
Der vi l for al le Landsmøtedeltakerne sikkert bli sjanse til å se seg rundt og nyte de østlandske natursenerier som man her sikkert v iI bl i glad i.
Byens sentra le beliggenhet opp muntrer jo til et særdeles stort fremmøte , ved såve l den Fag li ge Kongress som .Landsmotet.
Avstanden til Oslo er jo ikke lang, det tar 2 timer med bil, eller flyr man så bruker man 20 minutter, og kommer man fra Østfold, så har man jo en behagelig fergetur mellom Horten og Moss og så 18 km fra Horten til Tønsberg. - Selv fra Stavanger kan m a n jo fly direkte til Jarlsberg flyplass på 1 time og 15 minutt er, mens de ovrige len ger bortliggende distrikter nok m å v ia Oslo for å komme frem til Tønsberg. Ett problem får sikkert Tønsberg når de skal ta imot hele den store norske bakerhæren , det er hotellene. Her blir det en ganske sterk spredning, fordi man må jo benytte nokså mange hoteller, men jeg er hellig overbevist om at alle vil finne seg til rette , og at den lokale arrangementskomite m ed den sjar merende og vitale Leif Nielsen i sp issen n ok vil sørge for at alle skal få forholdene så godt lagt til rette som overhodet mulig. Og skulle man få litt avsta nd inn til møtestedene, så tror jeg nok
bakerne tar dette med godt humor og overvinner de små vanskeligheter som busskjøring og annen transport gjør nødvendig. For til gjengjeld kommer sikkert de som blir plasert ut mot Asgårdstrand eller Nøtterø y til en så id y lli sk «te ltpl ass >> at man vil stortrives.
Det er jo mange problemer som melder seg når man skal arrangere et møte av den størrelse som et landsmøte i våre dager er blitt Ikke bare hotellene og hotellplassene, men også møtelokalene krever god plass , men her er Tønsberg i en særdeles heldig stilling. Vi får til disposisjon for den Faglige Kongress Festsalen i hotell <<Klubben •>, hvor og s å banketten etter landsmøtet skal holdes. Utmerket lokale , god plass til ganske mange mennesker, og ideelle forhold i koselige omgivelser. Selve Landsmøtet skal jo holdes på Teie Hovedgård, som er bystyresalen i Tønsberg. Det er en imponerende lys og vennlig sal, hvor deltagerne, se lv om de blir låst fast en lan g dag under møte i solskinn, vi l de ha g leden av det pene været, fordi her er nautren nesten trukket inn i salen , s å mange vinduer er det på bystyresalen på Teie Hovedgård , og vakkert dekorert er den, så forholdene s lik skal ligge særdeles godt til rette.
De mannli ge kommer sikkert til å misunne damene en opplevelse, nemlig å få se Grev Wedel Jarlsbergs gods, det er ikke så ofte der blir gitt tillatelse til å vise dette vakre gamle s lottet , men overfor bakerne har han kapitulert, og bakerne kommer sikkert også til å kapitulere overfor ham og Tønsbergs gjestfrihet og sjarm.
A.D.
Eltemaskinen type Gilbert er montert på helstøpt fundament. Motoren er innebygget i fundamentet
Driften er overført ved kileremmer. Derfor har maskinen særdeles rolig gange. Overføring til armen skjer ved snekke som løper i ojebad Karet roterer drevet av snekkedrev i oljebad
Maskinen har fastmontert trau som roterer på kulelager Dets volum er 90 liter, men ved denne konstruksjon med armenes bevegelse hele tiden i deigen oppnåes forholdsvis stor kapasitet
Karets form er sterkt kon Derved vil maskinen med fordel kunne bearbeide de minste deiger
Karet er utført i stål, innvendig og utvendig fortinnet. Armen er hårdforkrommet På maskinen er påbygget motorbeskyttelsesbryter Motorstørrelse : 1,1. hk. 220/50/3 vekselstrøm.
Maskinens plassbehov er 1, 05 x 0,70 meter
Maskinens nye eltearm, som nøye følger grytens bane , arbeider deigen særdeles hurtig Den knar blander og lufter deigen effektivt.
Maskinen har kobling som automatisk kobler ut motoren straks man løfter skjermen opp
OSLO - KRISTIANDSAND - BERGEN - STAVANGER - - TRONDHEIM
La våre høvlede produkter hjelpe til
Kakenes salgsverdi øker når De anvender
• Mandiflan
• Nøttiflan
• Mandilona
• Peaflan
• Apriflan
Pene store flak med ypperlig smak.
Aktuelle produkter, ypperlig egnet til dekorformål.
lite svinn, fordelaktige kalkyler.
Større fortjeneste - stadig fornøyde kunder
Prøv og bedøm selv!
Spesialisten pd høvlede produkter
pyntefrukter i alle farver for dekorasjon av kaker og i s
TEL F. : SENTR . B. 33 38 74
L'Orsa & Clau s en
Ja , slik lyder den fengende appell eller mottoet for den faglige kongress som skal holdes i forbindelse med landsmøtet. Forrige gang lød det som man vil erindre <<Vårt dag sve rk er bakverk), noe som viser at den ga ng var det den produksjonstekniske side ved baker y rket som va r i forgrunnen. Nå gjelder det hva man får ut av det som produseres, og man har her et g odt g runnlag å by gge på i og med den rapport over bedrift ssammenligninger som nettopp er utsendt, og so m vi skal komme tilbake til på et annet sted i dette nummer.
Men la os s be gy nne med begy nnelsen : Mennene bak arbeidet. Medlemmer av kongresskomiteen er Paul Martens , direktør Dawes, Ernst Hedman og Arnulf Grinde , Horten - den sistnevnte har hatt oppgaven med å være kontaktmann i Vestfolddistriktet. Det tyder på en kledelig beskjedenhet blant medlemmene at ingen av dem har tatt sikte på å få utpekt noen formann , og det viser også at initiativ og arbeids vi lje har vært til stede hos samtlige når arbeidet har kunnet gå så g latt fra hånden. Men vi gjetter neppe me g et feil n år vi tipper at en vese ntlig del av trådene har vært samlet på Landsforeningens kontor.
Vi har derfor opps ø kt direktør Dawes og bedt ham fortelle litt om den fa g li ge kongress og opplegget for den.
- Det har lykke s å f å i stand et arrangement slik at deltakelse i kon g ressen kan kombineres med besøk v ed en utstillin g som blir arrangert av den stedlige bakermesterforenin g i T ø nsberg , forteller direkt øre n Man re g ner med deltakelse her av fremtredende firmaer innen maskin- samt kjøle- og fr ysebransjen, og antagelig også emballasje og utstyr, så det skulle bli litt av hvert å studere.
Denne utstillin ge n åpner allerede søndag den 1 . juni kl. 13 , så de so m er tidli g ute kan besøke den allerede da. O g om kvelden arrangeres en sammenkomst for bakeridrivende med damer, så m a n kan treff es og f å en pr at om tin g av felle s interes se.
- Men de so m k o mmer se nere ?
- Utstilligen er også å pen manda g ettermiddag, da m an tar pa use i forhandlingene, og forøvrig er den åpen hver ettermiddag så lenge k o ngresse n og la nd sm ø tet varer, d vs til og m ed torsdag den 5 6.
R.eg v;,remerke
DARR ES GATE 3
- Men så var det altså selve kon gressen. H va kan De fortelle om den ?
Den åpner mandag 2. juni kl. 10 , sier di r. Dawes. Vi håper på en riktig stor deltak e lse, m en selv o m der kommer temmelig mange , så skulle der bli plass nok i den store salen p å Klubben Etter de offisielle velkomsthilsener får man først en redgjørelse for alt n yt t som er vist på Munchenutstillin ge n ved tre innlegg fra folk som har vært der og simpelthen e tt er oppdrag har konsentrert seg om hvert sitt omr å de. En tar maskiner, den annen ovner, og den tredje di verse utstyr m. m Etterpå er det meningen å f å istand en di s ku sjo n om disse tingene.
- Men er ikke ig runnen rapporten om b edrifts sa mmenligningene det viktigste ?
- Det kan man godt si, og vi håper g jennom denne kongressen å få vakt almen interesse om d enn e sake n, slik at også de som ikke direkte har deltatt i sammenli g ningen med oppgaver og så videre kan lære seg til å finne frem sine eg ne tall og analysere sin egen bedrift, så de kan se hvo r de s tår i forhold til de t all so m undersøkelsen har bra g t for d agen. D e viktigste h e r er naturli gv is for den enkelte å finne frem til hva man mister inntekt p å , for under sø kel se n har vist at sva kheter er der nesten i hver e neste bedrift Et sted er kanskje kjøringen uforholdsemessi g kostbar , et annet sted er rabatt og svinn for høyt og så videre. Det kan jo være at forholdene li gg er slik an at man er n ø dt til å avfinne seg med disse svakhetene, men hvis de kan rettes, er første betin ge lse at man lærer å finne d e m frem, og det er det vi håper at denne diskusj o nen om bedriftssammenli g nin ge ne skal hjelp e til.
- Hvordan skal så denne di s ku s jonen le gges opp ?
- Den første forutsetnin g en er at deltakerne kjenner rapporten og materialet i den. Derfor er det vi har satt så meget inn på å f å den tr ykt og ut se ndt i go d tid, så at alle som ø ns k er å d e lta k a n bli kjent med d e n før diskusj o nen be gy nner. D e t har he le tid e n vært forutsatt at de so m var v illi ge til å inngi sine regns ka pe r til a nal yse s kulle , æ re anonyme, og d et v il da heller ikke bli o pp g itt hve m so m er h vem Men det er for at ikke di skusjonen ska l inn s krenkes ti l de <<innv ie de » at rapporte n sende s ut til s tud ium for alle. ~amm e n ligner m a n så m e d s ;ne eg ne tall ka n det g odt være man finner n oe å un dres over , og det e r cia full ;idgan g
0
/:J
1,19- JANNE er en lit en høyeffektiv dampgenerator, som første r e kk e anv e nd e s bakerier og konditorfor.
0 /::Jng-JANNE veier 18 k,g. og plassbehovet er bar e 70 X 40 X 30 cm Den monteres på en hyll e nettopp der D e trenger den D et lbehøves ingen kostbare rørinstallasjoner m e d medfølg e nd e varmetap. D e t er ofte billig e re å anskaffe e n AngJ ANNE e nn å legge opp rørledning e r fra e t s e ntralvarmeanl e gg.
0 /:J
1,1 g- JANNE er l e ttstelt og starter hurtig, gir varme bare e tte r no e n minutt e r samt e r så bHlig i anskaffelse og drift at De , dersom det b ehøves p å fl e r e steder inn e n D eres bedrift bare anskaffer e n på hv e rt sted.
0 ;::J
11 g- JANNE fremstilles nu også i to større ls e r for varier e nd e strøm med elektrisk oppvarmning eller for gass eHer parafin.
Bakermester G. Gundersen, Røa, uttaler s e g uoppfordret om d e n lille dampkjelen hain kjøpte :
«Det er nesten ikke til å fatte at den lille kjelen kan yte så meget damp som den gjør. Jeg har den tilkoblet til varmtvannet, og på den måten kommer aldri trykket ned på null, men gir kontinuerlig damp, slik at jeg nu aldri står opprådd for damp til mine raskeskap Sammen med min høytrykkskjele gir den en ideel dampblanding også til ovnene, slik at mine varer nu er meget penere enn tidligere da høytrykk alene gir for tørr damp og ikke gir varene den riktige glans.
Selv alene gir den nok damp til 12 platers ovner
og da det kun tar 2 minutter å kjøre den opp til fullt trykk igjen slik at man aldri står uten damp, som man risikerer med en høytrykkskjele når den er helt nedkjørt Med hensyn til varigheten av kjelen kan jeg selvfølgelig ikke uttale meg da jeg jo ikke har ha.tt den lenger enn et par måneder, men jeg kan iallfall uttale at mine svenner og jeg selv er behagelig overrasket og ikke for noen pris vil unnvære den Jeg kan trygt anbefale den til mine kollege r etter nu å ha prøvet den gjennom julestria. »
Statens T e knologiske Institutt har gitt følgende analys e :
«Tiden som går med til oppfyring av dampgeneratoren til 1,5 atm trykk er : bryterstilling 1 ca. 60 minutter » 2 » 20 » » 3 » 10 »
På bryterstilling 1 gir dampgeneratoren tilstrekkelig damp til vårt raskerom ca. 6 rna og vil sikkert kunne gi damp nok til mye større rom uten at en behøver høyne strømforbruket
Under skyvning av loff og rundstykker gir den mere enn nok damp til vår 6 platers ovn når den står på bryterstilling 3 En vil skjønnsmessig be-
dømme dampmengden tilstrekkelig til en 12 platers ovn. En må passe på å sette bryterne på 3 noen minutter før en skyver i ovnene. Stenges dampen helt i 3 minutter etter skyvning i ovnen, vil vi få tilstrekkelig damp til ny skyvning
Damptrykket synker under skyvningen til under 1 atmosfære, en får da lavtrykksdamp som gir bakverket glansfull skorpe
Den automatiske vanntilførsel gjør at dampgeneratoren er lett å betjene, den tar dessuten liten plass og er ideell til bruk i mindre bakerier .» REPRESENTERT
til å stille s pørsmål og på annen måte gi sin mening til kjenne
- Og det tekniske arrangement, om man kan kalle det så?
- Etter åpningsmøtet bl ir forsamlingen delt i to g rupper. Og mens den ene diskuterer driftsomkostninger går den annen løs på salgsomkostningene. Deretter bytter man om, så at alle deltakere får være med på begge diskusjoner. Det er heldigvis to saler på Klubben, så dette lett lar seg gjøre. Vi vil også sørge for at diskusjonen blir tatt opp på lydbånd, så at samtli g e innlegg blir tilgjengelige for alle De samlede referater vil være til salgs for kr. 25 ,-
- Hvor lenge vil så kongressen vare ?
- Diskusjonene og kongressen avsluttes tirsdag den 3. juni ved 13-tiden med en lunsj for de deltakende herrer Ettermidagen kan nyttes til videre besøk på utstillingen, eller de som ikke skal være med på landsmøtet kan reise hjem La meg til slutt bare føye til at det også er sørget for underholdning for deltakernes damer, som mandagen får en busstur til Tjøme med lett servering, og tirsdagen en utflukt til Jarlsberg. Dessuten blir der mandag kveld middag for deltakerne med damer, med dans.
- Dette var sannelig noe for enhver smak. Så regner dere vel med stor deltakelse ?
- Vi har budsjettert med 130 betalende deltakere, avgiften er kr. 25,- pr. mann Men vi ser jo gjerne at det kommer flere !
be dri ftssammen ligninger i bakerfaget
Som et ledd i arbeidet med studiet av produktivitetsforholdene i bakerfaget ble det våren 1957 satt i gang en undersøkelse av fe m ti bakeribedrifters regnskaper, supplert med en del særlige opplysninger som ble innhentet for anledningen Tiltaket kom istand ved et samarbeid mellom Norsk Produktivitetsinstitutt, Norges Håndverkerforbunds produktivitetskontor og Bakermestrenes Landsforening, og til å forestå arbeidet ble der oppnevnt et råd med følgende medlemmer:
For BLF bakermestrene Kaare Nordby og Bjarne Landvik, direktør Dawes og dr. Schulerud.
For NPI ingeniør J. 0. Jenssen.
For NHP konsulent Stig , konsulent Hauge Som teknisk leder ved bedriftssammenligningen fungerte siviløkonom Herman Bryn, og det er denne siste som sammen med direktør Dawes har sørget for innsamling og bearbeidelse av materialet. Det hele ble
overført på hullkort , og den s tatistiske analyse utført på hullkortmaskiner i Stati s tisk Sentralbyrå På basis av dette utarbeidet så hr. Bryn en rapport, og en forenklet, eller la oss si popularisert, utgave ~v denne ved direktør Dawes er det nå som er under trykning. Hensikten med denne bearbeidelse er å legge det omfangsrike mater iale frem i en slik form at det skal kunne forståes og vurderes av de bakeridrivende selv, at de skal kunne finne frem til sine egne tall og sammenligne dem med rapporten s , så de kan se om de ligger uforholdsmessig høyt med noen av sine utgifter , om produksjonen pr. mann ligger lavt osv. så man kan peile seg frem til de felter hvor det først og fremst lønner seg å legge arbeide for å bedre sine regnskapsmessige resultater. Rapporten danner også grunnlaget
Folieformer av aluminium for :
FROSNE PRODUKTER
DELIKATESSER
BAKERVARER FERDIGMAT
FLORVAG PR BERGEN
Grunnlagt 18 55 del besle mel!
for en betydningsfull del av programmet for den faglige kongress, nemlig som opptakt til en diskusjon om alle de her behandlede faktorer som tilsammen har en så avg jørende innflytelse på lønnsomheten. Denne dikusjonen vil tjene som en vekker, og vi tviler ikke på at den vil bidra til å gjøre det lettere for mange å få sine øyne åpnet for de muligheter til bedre resultater som ligger i en nøye gransking av egne regnskaper, nå da man gjennom denne rapport har fått tallmessige holdepunkter å sammenligne med.
Forutsetningen for å få fullt utbytte av en slik diskusjon er jo at rapporten blir best mulig kjent, og derfor settes alt inn på å få den ferdigtrykt og distribuert i god tid før den faglige kongress.
Vi sitter med et eksemplar av det stensilerte forslag til rapport foran oss, og allerede en rask gjennomblading sier oss at her er det samlet et materiale som kan gi et vell av opplysninger. Det er ikke for meget sagt at undersøkelsen vil få betydning langt utover bakernes krets, for det er første gang et håndverksfag er blitt underkastet en slik analyse, og de innvunne erfaringer må regnes med hver gang et nytt fag skal tas opp til gransking på produktivitetsmessig basis.
Den stensilerte rapport er på 18 sider tekst pluss en
del grafiske billeder og tabeller, og bakerst finnes en kortfattet redegjørelse for hvordan de enkelte poster og prosenttall er fremkommet for de deltakende bedrifter, samt angitt middeltallene for hele materialet. For dem som ikke selv er med i materialet er det adgang til å fylle ut med egne tall på det første ledige ark, så man kan se hvordan man ligger an i forhold til middelen eller i forhold til de kodenummer som i størrelsesorden passer med den som bedriften selv har. Derved er det fort gjort å peke ut de poster som ligger uforholdsmessig høyt.
De bedrifter som inngikk i undersøkelsen, femti i alt, er valgt i forskjellige størrelsesgrupper og passende geografisk fordelt over landet. Bare de tre nordligste fylker lot det seg ikke gjøre å få med, først og fremst av økonomiske grunner. Der er representert bedrifter med omsetning under eller inntil 250.000 pr. år, opp til omsetninger på over 2.5 millioner årlig, og med maskinelt utstyr fra ganske litet og til vel mekaniserte anlegg . . Der er oppgaver over antall ansatte i produksjon og salg, butikker, kjørevirksomhet, ovnstyper, fordeling av de enkelte vareslag og meget mer enn vi kan komme inn på her.
Forholdene veksler meget fra bedrift til bedrift, og
(
Tr oss al draktene e r ganske like , m es t p å HENNE vi dog kikk e. Hun e r denne scenens 1.lfislingu e ll , kas s "ap1wra/ e l fyller hun så l e ll !
HUN EH: h e lautomatisk lett å rengj ø re ut e n nykk e r og tøv
H U ~ HAH: helsveisel kjern e r e tt arbeidslrnydc hoy kapa s it e t
Fin e anbefalinger har hun også. Hun \'ar den fors t e som hi e lestet , cct
STATENS MASK INPROVNINGAH, AKA.RP STA TE:\'S 11\'STIT U T F0R FOLl{Hi\.LSAN , TOl\JTEBOOA
Vil O e e i e h e nn e ·? Sp ø r da f11rs t e ll er disse papirl'r. D e er , ·erdif ull e for O em. O e får e n uparti s k uttal e lse som \'il hj e lp e D em hYis Oc har flere maskiner å , e i ge m e llom . S e lv om h e nn es hj e rt e er kaldt so m is , g ir hun D e m den mykeste, h e rli gs t e iskrem D e n oe n s inn e kan ønske. Hvis hun vinner D eres forlrolighct , arbeider hun trofast for D e m og h e nn es underhold e r minimalt.
l\J e n V Æ R FORSIKTIG ! L a Dem ikk e llll'e a , d l'agerl y tr e e ll er andre na, n ! Hun h e t e r « e D e » o g int e t annet. L a h e nn e Yi sc s in t' papi rn fors t. s:'t D e k a n væ r e s ikk e r. Henn e s m e rk e ser u l som dette
SE H \' I C I·: 1-: \ ' \ L I T I•: T HJ A LMA R A . AMUNDSEN A . s .
Spesi a lforrdnin g for 11 , ll{EH/Trn or; /{() N !)l'J'()/(rnN
lager jeg på denne måten :
1 liter melk
150 g sukker .
200 g~TRIO margarin
8 egg
150 g gjær
10 g IRIS Kardemommepasta (ekte hollandsk)
2 kg FAVORIT margarin
ca. 2 kg mel til passende konsistens
Sukker og egg røres litt og tilsettes melken og gjæren, som røres ut. Videre kardemommepasta, fett og mel. Deigen arbeides ikke for meget, og holdes passe stiv i forhold til FAVORIT margarinen, som skal rulles inn i deigen 1x3, 1x4 og 1x3. 2 kg FAVORIT margarin klappes gjerne ut i en flate, som legges på deigen og pakkes over. Det er viktig at m~rgarinen kommer godt ut til alle ' kanter under den første rulling. Denne oppskrift kan se kostbar ut, men det blir tilsvarende mer ut av den ferdige deigen , så man har råvarene igten med renter.
MANEDE NS RI M :
Skal brødet bli prima og kaken herlig er Klimaks og Lysaks helt uunnværlig
GRUNNL. 1924
dette gjør sitt til at ikke alle linjer har kunnet trekke like klart opp, likesom det nok må sies at en nærmere gransking av materialet iblant brakte for dagen at enkelte opplysninger ikke kunne være riktige. Om dette er det da også tatt behørig forbehold, men selv når slike ting er skilt fra blir det nok igjen til at en rekke meget betydningsfulle slutninger har kunnet trekkes. Ser man for eksempel på nettoresultatet er det en klar tendens til at en produksjonsverdi på over 530.000 kroner gir regneskapsmessig overskudd, men derimot er ikke sagt at de som ligger under denne sum behøver å ha underskudd - det er mange individuelt forskjellige resultater innen denne gruppen. Vi finner variasjoner, innen hele materialet, med et råvareforbruk mellom 34 og 54 prosent, og dette kan peke hen på slike ting om at råvarene ikke veies nøyaktig opp, eller at der veies av for store deigemner - det er mange huller hvor fortjenesten kan lekke ut !
I gjennomsnitt har de femti bedrifter en fordeling på ca. 44 prosent brødvarer, 25 prosent bakervarer og 27 prosent wiener- og konditorvarer , naturligvis med store avvikelser fra bedrift til bedrift. Vi får opplysninger om melforbruk, om produksjonsverdi pr. svenn pr. år, såm for hele materialet gir et gjennomsnitt på kr. 81.729, men om svinger mellom meget høye tall for for de mest mekaniserte til lave verdier for de bedrifter som har lite maskinelt utstyr.
Den geografiske beliggenhet c.:r også vurdert, dvs. mellom Østlandet for seg og Vestlandet/ Trøndelag for seg, og undersøkelsen avdekker flere interessante forskjelligheter her. Dette går også igjen i fordelingen mellom de enkelte typer brødvarer, hvor f. eks. Vestlandet har noe mere husholdningsbrød og Østlandet noe mere loff, mens salget av sammalte brødtyper overraskende nok ligger så høyt som omkring 30 prosent for begge. Det er såvidt vites første gang der er fremkommet noe materiale som belyser hvor meget sammalt brød som selges i dag.
BESTILLINGSTELEFON 53.77.78
SENTRALBORD 53.31.95
Andre ting som er belyst er den bebyggelsesmessige beliggenhet, i større eller mindre byer og i distrikter , ovner og fyringsomkostninger, maskinelt utstyr, kjøling og frysingens anvendelse, som innen det undersøkte materiale må sies å være meget utbredt , idet ikke mindre enn 21 av de 50 har både kjøle- og fryseanlegg.
Og så har vi hele salgsapparatet, de forskjellige former for distribusjon og salg- forhandlingsvarer og servering, rabatter og svinn, lokalenes størrelse og meget mere.
I det hele omfatter rapporten en slik fylde av opplysninger at det er ugjørlig å gjennomgå det hele her. Vi kan bare slutte med å uttrykke vår beundring for det enorme arbeide som herrene Bryn og Dawes her har utført, og anbefale rapporten til et flittig studium for alle som interesserer seg for forholdene innen faget og for sin egen bedrift fremgang.
Landsforeningen sendte i januar, til samtlige medlemmer, en orientering om felle reisen til Internasjonal bakeriutstilling i Munchen, og til dette har det meldt seg en rekke deltakere, både med tog og med fly Men det er fremdeles plass for de som måtte ønske å være med Det gjelder jo å få med så mange deltakere at man nyter godt av høyeste rabattsatser. Oppnår man nemlig 25 deltakere med cog, koster reisen bare kr. 486,- pr. deltaker, alt inklusiv, med avreise fra Oslo den 18. mai om kvelden, og tilbakekomst fra Munchen den ·24 mai om morgenen.
De av våre medlemmer som ønsker å delta på turen, bes melde seg absolutt snarest til kontoret.
BAKERI - FAGUTSTILLING
MUNCHEN 15 . - 26 . MAI 1958
IO UTSTILLINGSHALLER: Bakerovner - Drivkraft - Kull - Gass - Strøm Fyringsol·1e B k · k. Ut t d - a erimas mer - s yr og reskap for bakeri og konditori • K1øleanlegg og frysemaskiner - Bakemidler og -hjelpemidler • Bakefett Gjærprodukter • Melkeprodukter • Melprodukter · Næringsmidler - Holdbare bakervarer - Deigvarer Krydderier J I og essenser - spu verMarmelade· Konfektyre · Hermetikk· Sjokolade og søtsaker - Kaffe - Te - Kakao • Vin Brennevin Fruktdrikker. Pakkemas~iner og. innpakningsmateriale - Butikkutstyr - Ute- og innebelysning Gul vbelegg • Salgs- og musikkautomater • Radio- og f1ernsynsapparater • Kontor- , Reklame- og Dekorasjonsutstyr. Faglitteratur, fagtidsskrifter. FAG- OG FESTSAMMENKOMSTER/INTlcRNASJONALE MØTER
Opplysninger : Næringsorganisasjoner , konsulater, reisebyråer og « Verein fur Handwerks-Austellungen und Messen e.V.», Theresienhohe 14, Munchen 12.
Også i Norge er Hilmer Hylanders navn kjent og s kattet innen vide kretser. Det er ikke så få norske bakere som i tidens løp har deltatt i bakerkurser på Hantverksinstitutet i Stockholm, og de, og alle andre som har vært innom det svenske Bakerlaboratorium i tidligere år vil huske Hylander som en fengende personlighet, alltid glødende opptatt av det som rørte seg innen faget, og med en sjelden evne til også å gjøre andre deltaktig i sin viten og sin begeistring.
Hylander var utdannet som apoteker, og han arbeidet også innen dette yrke i en årrekke, inntil sviktende helbred t vang ham til å finne en beskjeftigelse så han ku nn e bli fri for de stadige nattevakter og andre påkjenninger. Det mest nærliggende for ham var kjemien, og slik gikk det til at han som en av pionerene kom inn på det felt som skulle bli hans øyesten, bakerikjemien og dens tillempning i det praktiske bakeri. Som lærer på dette område hadde han sjeldne forutsetninger gje nn om den interesse han selv var fylt av, et smittende hum ør som måtte bryte isen hos de mest innesluttede og få d em til å delta med liv og lyst, og en høyt utviklet praktisk sans
Blant sine mange ferdigheter hadde nemlig Hylander også evnen til å bruke sine hender, og han var ikke så lite av en kunsthåndverker som har laget mange vakre arbeider i tre og metall. Et varig minne har han satt seg ved en nydelig utført formannsklubbe, som han i sin høye alderdom hadde forarbeidet og forært til Nordisk Cerealkjemikerforening.
Denne foreningen er i seg selv et monument over
Hylanders initiativ og interesse, det var nemlig han som sammen med avdøde direktør Jahnsen i Statens Kornforretning tok initiativet til å stifte denne forening. Tanken hos dem begge hvilte på den erfaring at de forskjellige prøvelaboratorier ikke talte det samme språk, det vil si at ett og samme mel kunne bli forskjellig bedømt. Deres kontakt resulterte i at der i 1931 ble sammenkalt et møte i Stockholm, hvor et dusin nordiske cerealkjemikere ble enige om å danne en forening. Hylander hadde den tilfredsstillelse å se hvordan den i løpet av ganske kort tid vokste til en organisasjon som vakte oppmerksomhet langt utenfor ordens grenser, og hvis kongresser har vært forum for fremleggelsen av forskningsresultater fra alle verdens kanter. Få har derfor mere velfortjent mottatt foreningens æresmed lemsskap
Så vital som Hylander var, kunne han ikke slå seg til ro ved oppnådd aldersgrense. Han fortsatte å ha sin gang på Hantverksinstitutet, hvor han hadde virket i så mange år, og var stadig engasjert som kurslærer. Så sent som siste høst - han nærmet seg da de 85 - møtte han opp på teknologkongressen i Stockholm, merket av alderen, men interessert og klar som alltid.
Det er et rikt og virksomt liv som nå har fått sin avs lutnin g. Mange er de som med ve mod har hørt om Hilmer Hylanders bortgang, men alle vil bevare hans minne i takknemlighet .
hadde medlemsmøte den 17 april. Til behandling forelå prissituasjonen, og deretter ga direktør Dawes en orientering om resultatet av bedriftssammenligningene innen bakerfaget.
En usedvanlig solid og driftssikker vest -tysk
kvalitetsmaskin
* Nøyak,t'iig del'ing
* Perf.ekt oppslag
* Stort vektområde
* Arbeider i o:lj,eib-ad
* L ett å gjø ,re ren
* Penit utseende
* Lyd'løs gang
* Tar 'lit•en pl1asLS (50 x 52 cm)
Kr . 5.700 ,- inkl . emb.
med kjeler og verktøy i rustfritt stål
I V i leverer maskiner i følgende størrelser:
20 - 20 / 12 liter
30 - 30/15 »
40
45 - 45 /25 »
50
65 - 65 /35 »
80 - 80/40 »
95 - 95 /45 »
100 -100/50 »
Tlf. 41 61 23 - 42 36 50
I er en kombinasjon av en bordmargarin og
1 en bakemargarin.
Som B O R D M A R G A R I N - har den god smak - er lettsmeltelig - gir god kreming
Som B A K E M A R GA R I N har den - smidig konsistens - god bakeevne
Med B B B M A R G A R I N baker De
e t kvalitetsprodukt til glasering av kaker og is.
TLF .: SENTR B 33 38 74 L' Orsa & Cla use n
Program og innka ll else til Bakermestrenes Land forenings
32 . landsmøre
pri T e i e Ho ve d gri n/ , T ønsb e r,e,, onsdaf!, 4. til 6 juni 79 'fil.
SAKSLISTE :
1 Valg av to møtedeltakere til å undertegne protokollen.
2 Beretning om landsforeningens virksomhet siden forrige landsmøte.
3 Regnskap for 1956-1957 for :
a ) Bakermestrenes Landsforening, samt st y rets forslag til disponerin g av overskuddet
b) Understøttelseskassen.
c) Særfondet.
d) Reisekassen
e) Revisors og kontrollkomiteens beretnin ger . f. Norsk Bakertidende.
4. Forslag om lovendringer :
a) Representantskapets forslag til endring i § 7 punkt 8 f og § 7 punkt 9, samt § 10 punkt 1 og § 12 punkt 2. Samt st y rets forslag til tilføyelse i § 7 punkt 8.
b) B akermester F. Martens forslag til endring i § 12 punkt 3 c og § 12 punkt 6 g.
5. Fastsettelse av kontingenten for kommende periode, samt budsjett for årene 1958-1959.
6 Reise- og dietregulativ for kommende periode.
7. R ekrutteringskomiteens innstilling.
a ) Formann.
b) Viseformann
c) 3 styremedlemmer.
d) 3 varamenn til styret, konferer representantskapets forslag til lovendring § 10 punkt 1.
8. Valg av:
9. Eventuelt.
Oslo, 25. april 1958
BAKERMESTRENES LANDSFORENING
!; ,tor H. Holt e formann.
A. de C. Da we s. direktør.
DARRES GA TE 3
Sammens l uc n ings Årsmøte
den 22 . mars 1958
Øs tfoldsammenslutningen holdt sitt å rsm ø te 22 . mar s i Sarpsborg.
Tilstede var 30 medlemmer, o g som representanter for Landsforeningen møtte Landsforeningens viseformann Kaare Nordby og direktør Dawes , og for Vestfoldsammenslutningen møtte som sammenslutningens g jest Vestfoldformannen Leif Nielsen.
Formannen bakermester Bøckmann ønsket velkommen og rettet særli g en hilsen til gjestene.
Den fyldi g e beretning om virksomheten i løpet av å ret ble lest av sammenslutningens sekretær herr Arntsen
Beretningen var sterk positiv, og tok for seg alle de saker som hadde være oppe og som hadde ført til gode konkurranseforhold og kollegiale forhold i hele Østfold. Der var ingen bemerkninger til beretningen.
Deretter ble regnskapet referert. Der utspant seg endel diskusjon om utstillingen i Fredrikstad , og de tiltak som Østfoldsammenslutningen der hadde gått inn for.
Til deknin g av utgiftene ved utstillingen hadde man lånt av et tidligere avsatt fond, og forsamlingen besluttet å godta en kontingentforhøyelse på 5,- kr. pr. medlem til fordel for fondet, slik at underskuddet kunne dekkes igjen.
Valgene hadde følgende utfall : Formann : Aarstein Bøckmann, Fredrikstad, gj.v Varaformann : Reidar F. Christensen , Fredrikstad. Noteringsutvalg :
Birger Johansen, Fredrikstad, formann
Carsten Westerlin , Moss.
Alf Hansen, Halden.
Anker Jenseg, Sarpsborg Arnold Dahl, Rakkestad.
Som varamenn for disse : Erik Paulsen, Fredrikstad. Ruud Hansen , Moss.
F ort s. s. 104
Moss
Telefon 2535
ETABLER T 1 90 6
TELEFON 420128-414282
RÅDHUSGATEN 4 - OSLO
anbefaler s10 prima GJÆR
Spesialforretning en gros for bakerier og conditorier.
Kolonial en gros
Krydderimølle
Kjemisk laboratorium
Verktøy etc
Alle slags Bakeri- og Konditorimas-kiner fra de ledende fabrikker
Kalor og Vulkan oljefyringsanlegg. Dampkjeler, elektriske og underfyrte, Baker- og Konditorovner
I forbindelse med Bakeriutstillingen i Munchen 15 . - 26. n1a1
ø nsker vi herved våre kunder velkommen til følgende sta nd s:
Spesialfabrikk for bakerimaskiner- og ovner
Stand 3/4 og 9/12 Halle C.
Spesialfabrikk for pneumatiske sikte- og melanlegg
Spesialfabrikk for hel- og halvautomatiske pakkemaskiner for brød
Stand 28/29. Halle D.
Theresegt. 41 - Oslo
Tlf. 46 82 10
av beretningen for perioden mellom generalforsamlin g ene 15. ma rs 195 7 og 25. mars 1958 hitsettes : Laugets medlemstall er pr. 25. mars 1958: 85 bedrifter og 21 personlige medlemmer , i alt 106 medlemmer. - Laugets æresmedlem, bakermester W. B. Samson a vgikk ved døden den 11. desember 1957, og ble bisatt den 14. desember, hvor laug e t ga ham sin s iste honnør med fanehilsen.
Lauget s medlemmer har vært holdt ajour med spørsmål a v interesse g jennom 1 7 sirkulærer. - Sekretariatet har som tidligere å r, v ært varetatt av B.L.F.'s kontor.
Av de v iktigste saker som Lauget og styret har arbeidet med i løpet a v perioden kan nevnes :
Styret har i peri o den hatt føl ge nde sammensetning: Pri ss pør sm ål :
Oldermann: bakerm. Hans Andersen, gj.v. 15 / 3. 56.
Varaolderm .: )) Sverre Berg, gj.v 25 / 3. 57.
Skattmester : >) Halvor Brun, gj.v. 25 / 3. 57
Bisittere: )) Joh. Johansen, gj.v. 25 / 3. 57.
)) Kaare Nordby, gj.v. 15 / 3. 56
)) E Gundersen, gj v. 15 / 3.56.
Varamenn: )) Martin Nordby, gj.v 25 / 3. 5 7
>) Rolf Jacobsen, gj.v. 25 / 3. 57.
)) Rolf Nordberg, gj.v., 25 / 3. 57
Det har i perioden vært avholdt 5. medlemsmøter, ett fellesbesøk ved Teknologisk Institutt, en høsttur til Sunne i Varmland, og en årsfest i forbindelse med Laugets 113-års jubileum, 19 styremøter og endel konferansemøter.
Laugets 113-års stiftelsesdag ble feiret onsdag den 4. oktober 1957 med en selskapelig sammenkomst på Holmenkollens Turisthotell for medlemmer med damer. Der deltok i alt 70 medlemmer, og festen var særdeles vellykket.
Høstturen til Varmland ble arrangert lørdag den 12. og søndag den 13. oktober 1957. Der deltik 48 deltagere, i det ikke mindre enn 7 personer hadde meldt frafall på grunn av <<Asia >>syken. - Turen hadde som spesiell attraksjon en omvisning på <<Rottneros >> Herregård og på Selma Lagerløf's eiendom <<Mårbacka».
TOMTEGATBN 21 B - OSLO
'I'J!LP .: SBN1'RA.L80RO it i7 06 - il 63 56 - i2 74 20
I forbindelse med omlegging av subsidieordningen i juli 195 7 fulgte endel reguleringer av prisene på brødvarer, mens prisene på de øvrige varesorter ble holdt uforandret, idet der i dette var ment å kompensere den lønnsøkning som var blitt en følge av tariffavtalen for funksjonærer. I det materiale som man kontrollerte til belysning av om inndekkingen var tilstrekkelig, fant man at kompensasjonen var noenlunde tilfredsstillende for en rekke bedrifter. - Prisordningen innebar en gjennomsnittlig 3 %'s senking av prisene på brødvarer, mot en noe større reduksjon av innkjøpsprisene på mel og margarin. Med hensyn til prisene på spesial-lofftyper, deriblant <<Pariserloff », etc., har man i en lang rekke konferanser og forhandlinger ført med Oslo Prisnemnd og Prisdirektoratet, ennå ikke kommet til en endelig løsning, men etter at Prisdirektoratet hadde bestemt at << Pariserloff >> skulle gå inn under brødvarer, søkte man Prisnemnda om en fast pris på <<Pariserloff», ført på den offisielle prisliste for Oslo. Søknaden herom er ennå ikke ferdigbehandlet av Prisnemnda og Prisdirektoratet, og saken står derfor foreløbig i bero.
R åstoffsituasjonen :
Råstoffsituasjonen må betraktes som stort sett tilfredsstillende, idet der i markedet for tiden ikke savnes noen av de vesentlige råstoffer som faget har behov for.
Tde9r. adr .: «STAPBTT,
en gr os .
BORGAR MARGARIHFABRIKK A/ L
FREDRIKSTAD - OSLO
Bordmargarinens smaksdannende evne og bakervarens smidighet er forenet i Basen margarin, som særlig er beregnet på innrulling i wienerbrød.
BORGAR MARGARINFABRIKK All FREDRIKSTAD - OSLO
Dette er Borgars nye spesialvare for fremstilling av smørkrem og annen fettholdig kakefyll - gir sikkerhet for et førsteklasses resultat.
Arbeidskraft :
Tariffene for sve nner , kjørere etc. utløper pr. 1 mai 1958, men der ble opptatt generelle forhandlinger a ll erede i januar meJlom N.A.F. og LO. om et forsla g for ge nerell lønnsøknin g.
Forslaget har vært ute til avstemning, og de av forhandlerne anbefalte forslag er vedtatt I realiteten innebærer det nye forslag som skal tre i kraft fra l. april 1958 - en tre års tariffavtale med indeksre g uleringer uten 1ønnshøyninger unntatt for de lønnsmottagere som ligger under en inntekt på kr. 216, - pr. uke. Disse skal etter forslaget ha 18 øre pr. time, eller kr. 8,64 pr. uk e i tillegg, dog ikke utover << taket •> kr. 216, -. De øvrige har intet krav på tilleg g. I avtalen inngår også spørs målet om arbeidstidens nedsettelse hvorom der foreligger forslag til Stortin ge t , dog skal dette spørsmål senere behandles i denne ber etning. I en rekke tilfelle h ar der fra svenneforeningens side v ært reist lokale lønnsaksjoner eller anmodninger om lønnsbedringer. Styrets Oldermann og Varaoldermann har hatt endel konferanser med svennenes organisasjoner om disse spørsm å l, og resultaet har vært at såvel anmodningene som eventuelle aksjoner ikke h ar vært satt i kraft e ll er vært aktiv isert. Tilgangen på faglig arbeidskraft er fremdeles snau, men visse ting t yder dog på at til ga ngen ikke er fullt så vanskelig som for.
Lauget kjøpte eiendommen Grefsenveien 12 til overtagelse 1 112 1956, og den har senere vært under Oslo Bakerlaug ' s drift.
Styret har behandlet en rekke spørsmål vedrørende eiendommens drift, bl. a er der foretatt en leieforhøyelse fra sommeren 195 7, i henhold til Stortingets vedtak med 11.11 ° ,0
Gårdens forrentnin g synes å ha vært brukbar. Regnskapet for eiendommen har vært ført ved sekretariatet , og herrene Hans Andersen og Einar Nordby har vært tilsynsutvalg for eiendommen. - Som fagrevisor har styret valgt E. Berge 's R ev isionsbureau.
Omsetning a.: ledige papirsekker:
Fra Glomma Papirfabrikk har man o msendt ett tilbud til La u gets medlemmer om fast leverin g av ledi ge papirsekker etter 30 øre pr. kg.
Saken er blitt g jort kjent for medlemmene gjennom sirkulære, og kontakt e r etablert mellom mottager og leverand ør direkte.
Lønnsomh e t e n i bak e ri ene i O slo-o mr åde t :
Etter et medlem smøte, hvor man diskuterte 1ønnsomhetsnivået og hvor der falt en rekke uttalelser med ø nske om å få bedret lønnsomhetsforho ld ene ble der
samtlige medlcmrncr , og d ette regnskapsmateriale hie a nalysert i gr upper.
Resultatet av undcrsokclsen viste at man vi ll e hn visse vanskeligheter med å f å myndi g hetene til å gå inn for noen økning av prisene, på det nåværende tid spunkt, selv om resultatet i seg se lv ikke kan bete g nes so m særl ig godt.
Konkurran se/o rhol de11e :
Stort sett har konkurranseforholdene mellom Laug et s medlemmer vært go de. De saker som har vært oppe har styret behandlet , og Oldermannen sa mmen med direktør Dawes tatt dem opp til nærmere behandling, og man er i de vesentlige spørsmål komm et til or dninger som har vært tilfredsstillende.
Margarinrabatten :
Margarinfabrikkene annonsere på slutten av arc.:t 195 7 en k va ntumsrabatt e tter uttak på 20 tonn m a rgarin eller bakefettblandin ger pr. år.
Denne ordning fant Laugets styre lite tilfredsstille nde, og man fikk en ko nferanse med de interesserte Margarinfabrikker hvor man fremholdt dette s tandpunkt som også til godeså de mindre forbr uk ere, og bad margarinfabrikk ene ove rveie en annen og bedre ordning. Etter dett e kom margarinfabrikkene tilbake med en gradert rabattordning som ble satt i kraft. Et se nere medlemsmøte uttalte ønske t o m at rabatten s kulle være lik for alle.
Saken ble deretter ove rlatt til Landsforeningen , men resultatet av spørsmålet om margarinrabatten er blitt at Prisdirektoratet har inntatt det standpunkt at margarinra batten ikke skal oppre ttholdes overfor bakerne , men tilfalle prissubsidiefondet , hvoretter tilbudet om kvantumsrabatt er tni~ket tilbake fra margarinfabrikkene.
Arb eids tidskomit eens innstill in g og proposisjo11 0111 /01: om kortere arbeidstid :
Den nedsatte arbeidstidskomite fremla sin innstilling om forkortet arbeidstid fra 48 til 45 timers uk e i 1957. Komiteen konkluderer med forslag om å nedsette arbeidstiden også når det gja ldt bakerlovens bestem mel ser, men her var flertallet i komiteen for en nedsettelse til 45 timer s effektiv uke, altså at spisetidene skulle falle utenfor arbeidstiden, mot nå i bakerloven at spiset iden faller i ar beidstiden.
Mindretallet i komiteen stod på nedsettelse ei! 45 eimer inklu sive spisepause. - Departementet har i proposisjonen til Stortin ge t fores lått mindretall ets innsti llin g lagt til grunn.
I de tidligere nevnte tariffoppgjør er der forusatt innsamlet endel regnskap idet man ba om oppgave fra ve dtak av Departemente ts innstilling propos1sionen
PRESSING
DELING
En av ROTA maskinenes mange fordeler er enkel rengjøgering av kniven som lett kan las ut av maskinen.
VIRKING
med Werne r & Pfleiderers halv - og helautomatiske ROTA maskiner i solid konstruks jon og vakker utførelse , og med enklest mu li g bet jen i ng :
3 helt uteksperimenterte typer står til rådighet:
I ROTA. M
Standardmaskin , hvor pressing , deling og virking utføres med motorkraft ved betjening av to små håndlak Ytelse opptil 8000 stk./time
2 ROTAMAT
Ytelse opptil 10000 stk /time.
Pressing, deling og virk i ng foregår automatisk ved motorkraft ved betjening av en enkel trykknapp.
3. ROTA H.
Pressing foreg å r med hå ndkraft. Deling og virking foregår med motorkraft ved enkel betjening av et hå ndtak
Maskinfabrikk og ovnsbyggere Stuttgart.
I Norge: WERNER & PFLEIDERER A/S
PILESTR 75 C - Tlf 46 38 40
TELEGRAMADR .: OSMUND
til ny arbeidstidsbestemmelse også når det gjelder bakerloven - her har forhandlerne forutsatt en gjennomføring av 45 timers arbeidsuke fra 1. mars 1959. Stortinget vil ta standpunkt til proposisjonen i løpet av vårmåndene.
Bakerloven :
Disp ensasjonen fra bakerlovens arbeidstidsbestemmelse ble gitt på Laugets anmodning etter samarbeid med Oslo Bakersvenners forening for natten til Kongens bisettelse.
Påskeaftenlukningen :
Påskeaftenlukningen ble som vanlig også gjennomført i 19 5 7, i henhold til tariffavtalen, og er også meddelt innvilget av formannskapet for året 1958.
Håndverklovens revisjon :
Under forslaget om ny håndverkslov har Departementet nedsatt en komite til å vurdere behovet for. en håndverkslov. Der er oppnevnt en komite, såkalt <<Fleischerkomiteen > >, hvis oppgave det er å vurdere behovet for en håndverkslov, og hvilke fag som har behov for samme.
Norges Haandverkerforbund har rettet en henvendelse til såvel landsforeningene som til de lokale foreninger om dette spørsmål, og den komite som Landsforeningen har valgt til å arbeide med denne sak har følgende medlemmer :
Bakermester Kaare Nordby
>> Hans Andersen
>> Halvor Brun
Direktør A. Dawes.
Diverse henvendelser til B. L. F.
På Laugets anmodning har Bakermestrenes- Lands- · forening opptatt følgende spørsmål til beharrd:I.iin-g: ::
1. Frigivelse av bundne midler.
SENTRALBORD : 4400
TELEGRAMADR.: «MØLLENE »
2. Kredittordningen ved et kredittinstitutt for bakerfaget.
3. Spørsmålet om tollfrihet for maskiner i bakeriene.
Luknings vedte kter for Campingplass er :
På Administrasjonsrådmannens anmodn l ng har Oslo Bakerlaug uttalt seg om spørsmålet vedrørende lukningsvedtektene for campingplasser med sikte på å holde oppe på søndager for salg av næringsmidler.
Horisontal e prisa vtale r :
Prisdirektoratet har sendt Oslo Bakerlaugs Tariffkomite til uttalelse spørsmålet om endring i bestemmelsene om horisontale prisavtaler, idet der er diskutert to alternativer :
a. Fullstendig oppgjør med prisa v taler.
b. Adgang til å gi veiledende prisavtaler.
Oslo Bakerlaug har gitt sin tilslutning til B.L.F.'s syn som går ut på at man vil anbefale at der gis adang til veiledende prisavtaler, altså i realiteten den form for avtaler som nå i mange år har vært praktisert gjennom Oslo Bakerlaugs tariffkasse.
Andre spørsmål :
Der har i styret vært oppe en rekke forskjellige saker vedrørende Laugets og fagets arbeide. Blant annet har man på medlemsmøtet diskutert spørsmålet om fellespropaganda, uten at medlemmen fant å ville gå inn for slik ordning nå.
Videre er der også di skutert trafikkforholdet i den indre bykjerne, uten at styret vil gå inn for å diskutere spørsmålet før der foreligger en ny utarbeidet plan.
Vedr. Laug e ts ord en << D en G yldne Kr ingle>> :
Ved Bakermester W. B Samsons død stod ordenskapitlet uten Stormest e r , og s tyret gjorde derfor henvendelse til Ordenens K o mmandør og Riddere om å foreslå en ordning. Ridderne har på et fellesmøte be:;luttet å innstille : at Ba kermester Arnt Hansen blir
ny Stormester, og tildeles Storkors, og at følgende Rid- Som revisor valgtes : dere blir forfremmet til Kommandører : Karl Hansen, Halden ved siden nv den Bakermester Hans Andersen gjenstående Ei nar Lindquist Einar Nordb y Kaare Nordby Eugen Gundersen.
Programmer på medlemsmøter :
Ved siden av de fagmessige og laugmessige saker som er blitt dskutert på medlemsmøtene, har ingeniør Jergan holdt et foredrag om : <<Gjærpro duksjonen og g jærens utvikling. >>
Generalsekretær Heiberg i Turistforeningen holdt foredrag under titelen :
<< Til fjells med beksøm, bikkjer og hest. » Foredraget var ledsaget av lysbilder.
Oslo, 18. mars 1958. OSLO BAKERLUAG for styret Hans Anders e n Oldermann.
A. de C. Drtwes.
Generalforsamling ble holdt 25. mars St yret består nå av :
Oldermann : bakermester Halvor Brun
Varaolderm .: )) Sverre Berg
Skattmester : )) Rolf Jacobsen
Bisittere : )) Kaare ord by disponent Harald Petterss on bakermester Johan Johansen
Varamenn : )) Hans Andersen
)) Martin Nordby
)) Rolf ord berg
Østfold Baker - -Forts. fra s 97.
Hilmar Johansen, Halden.
Egil Johansen , Sarpsbor g Braaten , Rakkestad.
V;1ramenn :
Henrik Larsen, Mos s.
Karl Johansen, Halden.
Til medlem av B.L.F.'s representantskap for kommende periode , valgtes enstemmig :
Aarstein Bøckmann, Fredrikstad.
Varamenn for ham :
Johan Berg, Halden.
Egil Johansen, Sarpsborg .
Som delegerte til årets landsmøte i Tønsberg, ble valgt:
Reidar F. Christensen, Fredrikstad.
Hans Pedersen, Spydeberg.
Trygve Andreassen, Moss.
Per Johnsen , Halden
Som varamenn :
Asbjørn Skoglund, Sarpsborg.
Ole Fredriksen, Moss
Johny Berg, Askim
Egil Johansen , Sarpsborg.
Som Ordensråd for den <<Gyldne Grislekrok >> , valgtes :
Einar Pedersen, Halden, som formann.
Henrik Larsen , Moss.
Karl Johansen, Fredrikstad.
Der forelå forslag om mestersvenners adgang til å delta i møter i sammenslutningen, og det var full e nighet om at dette va r ønske lig. Derimot var man av den oppfatning at mestersvenner ikke kunne ha stemmerett når vedkommendes far personlig møtte , men at sø nnene kunne møte med stemmerett, når hans far hadde forfall.
A.D.
For salg av en patentert, ny bakerimaskin med revolusjonerende elteteknikk for middelstore og sto re bakerier, soker vi en innf ørt represent an t med påvise Iig gode salgsresultater og egene selgere.
Vi demonstrerer denne maskinen på Den Interansjonale Bakeri-Fagutstillingen Munchen 1958 i hall D , stand 16
RICH . HOFHEINZ & CO ., Maschinefabr ik, Haan / Rhld ."
kNorges egen avl av brødkO'm strekk.eir ikke 1-angt. Den alt overveiende del ,av vårt brødkornbehov må derfor dekke:s ved import. Sta'terus Kornforretning står for importen og sørger for å kjøpe de kvialiteter og typer som pa!.5!Ser til me1l for noTISke forhoOd.
Ko ir net kommer vesenitlig fra : U.S.A.
Canada Sovj,etsamvieldet Arg e ntina
Handelsmøllene finner frem hl kornblan diing,er som danner grunnl,ageit for vå,rt brødmel.
V å, re meiltyper er bl.a. sikitet hvietemel, samma,lt hvetemel i forskjellige gran u leringer, blandet sikitiemel og sammal,t rugmel.
Det importeres også noe hvetemel av en ,type som så vidt mulig sva rier til noriskmalt, sikte1 t hv e1emel.
Bakernes eget laboratorium ved Sitaitens Teknologiske Insititutt undeirsø kier kvalliteten av d e t me1let som om.s,eHes .
Er det ledende merke i handelen.
Med sin jevne, pålitelige og høye kvalitet kan man alltid være trygg for et godt resultat.
For de bakerier som kan finne dette mel for kraftig til spesielle formål, anbefaler vi
S O F T Hvetemel svak type. Funn