Svensk Brødinstitutt tar initiativet i kariesspørsmålet 79
Bakermester Bernhard
Jorfald død 79
Det trådtrekkende brød 83
Kornpriser og brødpris 85
Villa med bakeri brent ved Hokksund 87
Fred rikstad Ba kermesterla ug 87
Fjæren og de fem høns 89
Generalforsamling i Oslo Bakerlaug 90
Vitabrødet i skuddlin;en 95
Emil Falchs Baker i og Konditori 75 år 97
60 år 97
Ka 1:efor midl i ngen kommer i gang 97
Fremmed lukt i fryserum 99
Salg av det komm. bakeri i Trondheim? 100
.. -
Vi bekjent g jorde i fjor e n navnekonkurran se for våre to meltyper , blandet s iktemel o g hve t emel , som n å produ se r es i vår nyrei s te tid s me ss i g ut s tyrte mølle. Vi vi l g jerne takke for den st ore intere sse s om er vist o g vi kan bare beklage at ikk e alle kan f å premie. Det har ikke vært lett å velge blant de mange g ode forsla g o g bl. a har vi m å ttet la ge en omfattende undersøkelse av ele n avn s om ble plukket ut i f ø r s te om ga ng. Det er nemli g s lik at man ikke kan lan se re et na v n hvi s det er brukt eller re g i st rert for bruk av andre firmaer i bransjen. Etter en del forundersØkel er h ar vi blitt s t åe nde ved en mindre g ruppe s om juryen så har fortatt premiering av.
B L ANDET SIKTEMEL
B la nt el e man ge go d e f o rsla g va r llr l de ss ve rr e in ge n som ski ll e seg klart ut til å fo f ø rst e pr e mien og d e t sam le d e µrcmicbcl p p d e les derfo r o pp i 10 l ike premi e r it kr. 1 00,-
Diss e h a r f å tl premie
1. LYSAl< E H HCG
:\l a r gi t Han se n , Bo k s 85 , Oppeg, rd
2 BA:\ ISE , I. F. :\[ad se n , P ro f. Dah l sgt. 8, Os lo.
3. SØLVA KS
:\[artin Hansen. W esse lsg t. 86 c. Slavun ger.
..J. :\'OHDLY S
Kari Chris ti a n se n , S ø ren Jaab æ ks vei 8, Oslo.
5 E:\!B L E:\1
H ara ld Pe tt ersso n , A / S Au g. O lse n.
G K ONGS:\IEL
Fra nk Larse n R op p es tacl , Ama li e
J esse n s ve i 15, H o rt e n.
7. S TAB IL
B a k e r H aa k o n Gundersen, St o r g l. lu. :\l oss
8. K0:-,1G EØR :\'
J o h ~ llanh c im , L e ira st. , Valdr es
9. LY S:\1 0
S igr id Aas, H a n s t ee n sg t. 7 Os l o
1 0 :\I ESTEH:\IEL
Alf Hin ge n , c / o Car l Breidin, N ord e rh ovsg t. 9, Os l o.
HVETEM E L
1. pr e mi e LYSAKS
.J o h s Ran h ei m. L e i ra st.. \'aldr es.
D e l l e fors l ag e r p r emie rt m e d kr
500 --, d e fo r s la4 som lå n æ rm es t opp lil f ø r step r e m ie n , n r f fj lgende
2. LYSAKS
Kai O lsen , Osk leve n 3 , Hald e n
3. L YSAKS
A lfred Sæ lh e r , c / o H. A. Ni lse n , SljØr d a l.
4. LYSAKS
Pa ul W anv i g, Dr. Sands Ye i 17 , Tr o ndh e im.
;) PLATL\ ' A
Osvald S o mm e r -Ras mu sse n , :\l ar k,·e ie n 5 1 , Os l o (j LY SA K EH HVET E Mar g it H ansen, Bo k s 85 , Oppegånl. so m e r til se ndt kr 100 ,- h ve r i tr øs t epremie.
Premi e n e e r trukk et ul ved l o ddtr eknin g blant fl e re lik e fo r s lag
Ut ka st en e ble bedø m t av en jury s om be s tod av reklam esjef IL P. Stæ hr (fo rmann i Os lo Salgs - og R e klameforenin g), vår reklamekon s t:-lent l{nut Yra n o g s om repree n t anter for Ly s aker Mølle, fru C hri s t ian Kon gsø r e, og salgss jef Kon gsø r e. \"i h å per s nart å kunne pre se n te re d e n ye paknin ger o ~ n av neuttegnin ger s om s ka i g jø r e navnene ve l kjent s om benevnel s en p å k va litet s melet De kan s tole på.
MED VENNLIG HILSEN
56. ARGANG
ORGAN FOR BAKERMESTRENES LANDSFORENING
MEDLEM AV DEN NORSKE FAGPRESSES FORENING
REDAKTØR :
Dr techn Arne Schulerud , Teknologisk Institutt , Akersvn 24 c, Oslo - Tlf. 33 08 80
ANNONSER og ABONNEMENT:
KR. AUGUSTSGATE 23 - OSLO - TELEFON 336118
BAKERMESTRENE $ LANDSFORENING:
Kr Augustsgt. 23 , Oslo - Tl f. 33 61 18 - 33 66 14 - Di re kt ør Dawes priv. 44 66 45
ma r s nummeret av S ve n s k B ageritidsskrift finner vi en meddelelse om at L a rling s namnden for Bagerier och Konditorier h ar sa tt i gang en undersø kel se for å finne ut om ikke de gamle , tradisjo nelle linjer for utd a nnel se n må re videres b å de i bakerier og konditorier. Det kan hende , heter det, at den gamle a ll ro und-utdannel s en må vi ke for en utdannelse efter mere s pe s iali ser te linjer , og en ingeniør fra A r bet s m ar knaden s Yrke s r å d er utpekt til å lede under sø kel se n
Man ha r i Sverige fra før eksempler på at til svar ende under søk el ser inn e n andre fag h a r ført til resultater som var uventet for h å ndverkerne s elv Det er blant annet referert en under søke lse bl a nt s meder , hvor mest rene helt til ganske n y lig var o v erbe vis t om a t utd a nnel se n burde s kje efter samme linj er som tidliqere, hvori en del foreldede a rbeid s oppqaver oq metoder inntok e n relativt b red pl ass.
Men det v iste seg her a t utviklingen har gått i en a nnen retning : I byene arbeider s medene ikke len g er så meget med hammer og s legge som med moderne sveiseverk t øy og a nnet mekanisert ut s t yr, og dette har ført til at ma n innen faget nu har tatt såve l m å let som måten for utdannelsen opp til re vis jon oq er i full qan1=1 med en 01nvurderin1=J.
Hos os s h ar man ny li g hatt opplæringen og kra ve ne ved svenneprøven oppe til re visjon Kan det nu med sikkerhet sies at vi dermed har fått en u t dannelse som er i pakt med tiden ? Stort se tt må v i vel si at kravene ikke er blitt s kjerpet , men s narere det mot sa tte . P å den a nnen s ide er der ennu så me get av det h åndverksmessige i behold , at man kan s p ørre om det so m forlange s er helt up to date , og om der i a lle bakerier er adgang til å gi den rent h å ndverk s me ss ige opplæring som kreves for p å tilfreds s tillende måte å best å prøven.
Ta for ek s empel en s lik tin si s om bakning a v tørkebrød Ka v rin~ kj æ rema s kiner er nu meget a lminnelig utbredt , og hvilken me s ter vil ta s eg tid til å s t å ved s iden av ma s kinen o~ trene lærlingene opp i s kj æ rin g for h å nd , m e ns bollene rett v ed s iden av g å r gjennem ma s kinen p å løpende b å nd bok s tavelig t a lt ? Fakti s k godtgjorde en rundspørring blant elevene i en kla ss e p å læ rlings kolen at ingen a v d e m noen s inne hadde sk å ret kavringboller , og da de s kulle prøve s eg ble bollene b å de klemt og hakket.
Det ligger n æ r å tenke s eg at der hvor man ·har deigdeler , rundvirker og utl a ngning s ma s kiner må h å ndopp s laget ta s vært liten plas s, og muligheten for en s ystematisk opplæring av guttene tilsvarende liten Spørs må let blir da om opplæringen , s lik s om den foreg å r i mange verksteder i dag , er
tilfred ss tillende etter de g a ml e h å nd v erk s me ss ige krav.
Er den det ikke , kan man s vare at det heller ikke er nødvendig der man har ma s kiner, men da melder s eg s traks et nytt s p ø rsmål : H v a s kal man da med en slik utdannelse ?
Peke·r ikke det hele nødvendigvi s hen imot en nyordning eller oppdeling, p å den ene side med bakeriarbeidere so m kan greie s eg med en ganske kort opplæring, og p å den annen s ide fag folk s om må ha en adskillig mer omfattende , og s ærlig teoretisk utdannel s e , enn den m a n har i dag ?
Vi ,har tidligere v æ rt inne p å s like tanker i Bakertidende Det er med intere ss e v i har notert os s at lignende ideer nu er under prøvning i vårt naboland
Kan man fryse bolle-- og wienerdeig?
En tinsi det har væ rt meget s nakk om i forbindelse med bruk a v fryserom er i •hvilken utstrekning gjærdeiger kan lagres i frossen tilstand , og hvor lenge de kan ligge I Amerika er der gjort noen forsøk med deiger til « roll s», noe som kan være både boller og rundstykker og til og med wienerbrødlignende . Det det gj a ldt v ar å finne ut om deigene kom be s t fra det om man s log dem opp før de ble s att til fry s ing, eller om det v ar bedre å fryse hele deigen og så tine den og sl å opp.
I første tilfelle ble altså deigene ført og slått opp som vanlig , men i annet ble deigen bare gjort vekk og umiddelbart bragt inn i fryseren. ( Den vil nok raske litt opp før den fryser , me s t hvis den ligger i tykke lag s om kulden s ent trenger inn i, men det blir ikke s å meget h v is deigen ikke har fått ra s ke opp før den s ettes inn.)
Så fikk alt s å b å de opp s lått bakverk og deig ligge i fryseren, og por s joner ble tatt ut etter 2 , 4 , 8 og 12 uker s lagring. Det vi s te seg da at det oppslåtte bakverk i hvert tilfelle ga det dårligste resultat , men at deigen som var lagret som sådan fremdeles ga brukbart bakverk etter 12 ukers lagring . Det var helt klart at ra s keevnen også her var nedsatt , men dette spilte forholdsvi s liten rolle i forhold til det det betydde at bak v erket hadde stått s å lenge i oppslått stand
Di ss e forsøkene gjelder alt så langtidslagring av gjærdeiger i fryserom , og i alminnelighet vil det vel ikke være behov for å lagre opp s lått bakverk eller deig i fryserom i s å lang tid . Men for kortere
perioder , over et par tre dager , kan det nok forekomme , og i lø pet av den tid behøver man ikke frykte for at raskeevnen skal tape s eg merkbart. Og da blir det vel helst og så opp s låtte varer man vil sette inn Alt småbakverk kan sette s i fry s eren med godt resultat , men det er ikke like lett å få det til. for alt lønner det seg d å rlig å ta det rett ut av fryseren og sette til rask, det v il ne s ten uvegerlig gi et ubrukelig resultat. Poenget er at bakverket må få tine ved lav temperatur. det må altså være helt igjennem opptint før man begynner å la det raske. Dette greier man bes t v ed å flytte platene fra fryserommet til kjølerommet ( det forutsettes altså at man har begge deler) dagen før det skal stekes. Da får man de rette betingel s er, s å at alt kan tine uten at det blir noen nevne v erdig rask i bakverket. Rasken kommer n å r det helt opptinte bakverk settes inn i ra s kerommet.
Selvfølgelig spiller det ogs å en rolle hvilken temperatur man har i kjølerommet. Er denne forholdsvis høy, får man en viss grad av rask allerede her, og det hender at varene kan være så pass opprasket om morgenen at man kan sette dem rett på ovnen Noe man her m å være p å vakt mot er uttørking , slik at bakverket s korper s eg. Er der en moderat skorpe , så er det jo vel kjent at man kan bløte den opp ved fuktighet , b å de i dampskapet og i ovnen. Særlig når det gjelder va rer s om er såpass opprasket fra kjølerommet at de ikke trenger turen innom dampskapet , kan ma n oppn å meget ved å
SVENSK BRØDINSTITUTT
tar in itiativ i kariesspørsmålet
Bakere og møllefolk har store felles interesser, heter det i en notis i Svensk Bageritidsskrift. Den s tørste er å få frem det best mulige mel og br ød med hensy n til smak og næringsverdi. Men b egge parter er i like høy grad interessert i at brødforbruket blir så h øyt som mulig , og dessuten å gi forlbrukerne mest mulig korrekte opplysninger om varene. De svenske bakere s organisasjon og K varnforeningen har h att en « brødkomite », som h ar gjort alt de n har kunnet for å tjene disse interesser, men de økonomi ske midler s tod ikke alltid på høyde med oppgavene
Man venter seg derfor meget av et nytt organ s om nu er opprettet under navn a v « Br ø dinstituttet » . Hovedinteressene bak dette organ er de mølleforetagender s om er til s luttet Saltsjokvarn og Mårten Pehrssons Val s qvarn samt Mjolforsaljning A JB og Sveri,ges Bageriidkareforening Antagelig vil også Svenska Lantmannens Riksforbund bli representert.
Stort sett kommer det nye institutt til å få samme oppgaver som den tidligere komite , men instituttet vil få muligheter for å gjøre en vesentlig større innsats Der skal blant annet ansettes en mann som skal besørge alt løpende arbeide.
En av de første oppgaver man har tatt seg for å utrede, er brødets forhold til tannråteproblemet Svenskene er i så henseende adskillig mere utsatt enn vi, fordi de bruker så meget søtt brød. De har jo sukker og sirup i en vesentlig del av brødsortene , og etter de sterke indisier man nu har mot s ukker, er det ikke annet å ve nte enn at tannråteforskerne er betenkt . Rett nok er ikke denne saken helt klarlagt ennu. D et må ansees som bevist at konsentrert sukker, brukt ofte og under visse forutsetninger, befordrer tannråten, men det er ikke bevist at s ukker virker på samme måten når det finnes i moderate mengder i brød , skjønt det unektelig er en del som taler for at det kan være så. Man har imidlertid ikke satt seg til å vente på løsningen av dette problem. En svensk kariesforsker, laborator Strålfors i Malmø, har nemlig funnet ut at om melet tilsettes kalsiumfosfat i en mengde på to prosent , så nedsattes tannr åtehyps kyve i damp. Dampen kondenseres ekstra lett på de temmelig kalde varer og gir her et dekke av fuktighet som sikrer en smidig overflate og en god oppgang i ovnen.
pigheten ho s s tore grupper av s kolebarn til det hal ve De s ven s k e mø ller o v e rv eier derfor nu å g å til en slik til s etnin g a v kal s iumfosfat til s itt mel, men denne s ak har mange s ider. Det er fø r s t den økonomi s ke , da det heter at til s etningen v il fordyre melet med 3-4 prosent , hvilket for hele landet vil bety en utgift på I 0- I 2 millioner om året og for det enkelte individ mellom 1,50 og 2 kroner årlig. Dette lar seg nok h ø re, hvi s man s amtidig s parer inn en så betydningsfull del p å tannråtekontoen, som forsøkene s kulle gi grunn til å tro . Hos os s løper utgiftene til tannbehandling opp i mellom ett og to hundre millioner i året , og det er nok ikke mindre i Sverige. Men da sku lle man jo også helst være sikker på at det som forsøkene har vist også holder i praksis. En anne n sak er om man kan oppnå samme resultat på billigere måte , nemlig ved bruk av kalsiumkarbonat , dvs. pul,verisert kritt eller kalsksten. (Vi minner her om at vi hadde en s lik til s etning hos oss under krigen , men i langt mindre grad, nemlig 0,4 prosent kalkstensmel til brødmelet.) Og så kornmer ennu en viktig faktor til, nemlig om tilsetningen kan gjøres uten at det på noen måte kan virke helseskadelig. Sant nok, så trenger vi daglig både kalk og fosfor , men den foreslåtte tilsetning vil bringe inntakene opp på et adskillig høyere nivå enn vi er vant til. Sannsynligvis går det helt fint , men man m å naturligvis vite det helt s ikkert.
På denne bakgrunn har Brødinstituttet gjennom s in vitenskapelige rådgiver , professor Zott erman . henvendt seg til Kgl. Medisinalstyrelsen og bedt om en uttalelse om hvorvidt en tilsetning i henhold til laborator Strålfors' undersøkelse er praktiserbar og tilrådelig, og på grunn av den store interesse saken har vakt hos a lm enheten, •håper man at en utredning må kunne fremlegges så s nart som mulig
Bakermester · Bernhard Jorfald død
Den 21. mars fylte BLF's æresmedlem , Bernh ard Jo rfald , 95 år. Dagen måtte han tilbringe på sykehus som følge av et armbrudd , og det er vel dette som i han s høye alder har ført til at han avgikk ved døden bare en uke senere.
Bud skapet kom tross alt overras,kende, for Jorfald hadde hatt den lykke å være åndsfrisk og i god vigør 1helt til det siste. Dette viser også det kulturhistoriske verk « Fra V å gebakken til Øvervåge n » som han ,har utgitt , og som handler om bydelen Vågen i Kristiansund som han gjennem størstede len av sitt liv har v æ rt knyttet til. Også bakerfaget har han behandlet i hi s torisk perspektiv ,
bl. a. festskriftet ved Kristiansund Bakermesterforenings 40-årsjubileum i 1938.
Og baker har Jorfald vært med liv ""og sjel gjennem 1hele sitt lange liv. Etter avsluttet læretid og videre utdannelse i Oslo, begynte han i 1890 egen forretning i sin barndoms bydel under meget beskjedne kår, en forretning som han med stor dyktighet arbeidet opp og ledet gjennem vanskelige
perioder i byens historie Han var tidlig på det rene med organisasjonens betydning , og da Bakermestrenes Landsforening ble stiftet i 1898 var ,han straks med, og var ved 50-årsjubileet den eneste gjenlevende av stifterne.
Fra første stund var Jorfald et interessert medlem, og han bl 'e da også i 1907 valgt inn i styret I denne stilling satt han uavbrutt i 23 år, inntil han i 1930 efter dette sammenhengende og verdifulle arbeide :for organisasjonen bestemt frasa seg gjenvalg i 1930 Han ble ved sin fratreden under landsmøtet i Trondheim sterkt hyllet for sin inn s ats , og ble enstemmig utnevnt til foreningens æres medlem
Også i det offentlige liv i hjembyen var J or fald en meget benyttet mann . Han har vært medlem av bystyre og formannskap i flere perioder, medlem av overformynderiet, og fra århundreskiftet frem tii 1940 medlem av Spareskillingsbankens direksjon. Også i Kristiansunds håndverkerforening har han vært meget virksom
Personlig var Jorfald et meget sympatisk menneske med ly s t humør , lett å omgås , samtidig som det stod re s pekt av ham. Med ham har den norske bakerstand tapt en god mann.
Winkler helautomatisk bollemaskin
modell
Derby 307
I forbindele med fri lis tin g av baker i ma skin e r
ønsker· vi å gjøre oppmerksom på at vi foruten å ha de godt kjente
Winklermaskiner også representerer de beste fabrikker for alle andre maskiner innen bransjen , og at vi fra nå av vil bringe disse på markedet.
WILLIAM LYSEBRAATE A/2
THERESEGT . 41 , OSLO - TELEFON 46 82 10
PISKEMASKIN D·A·4
KAPASITET
1 kjel størrelse 36 liter med motorkraft 1 HK, 220 / 50 / 3 vekselstrøm med motor1beskyttelsesbryter.
L: KS I l<A li fSTYR
Kjel, størrelse 24 liter med piskeredskaper. - Kjøttkvern, grønn•sakskjæremaskin (mandelkvern), passermaskin, kaiff e kv e rn, dryppbeholder, slipestein, boksåpner m. m"
SPEED
3 hastigheter med automatisk clutch og frig ,ear mellom hver hastigh e t, som forhindrer brekkasje på tannhjulene und e r gearing.
SMØRINC
Gearet går i oljebad med automatisk sentralsmøring, planetdrevet på kulelager.
PLASSBEHOV
Gulvplass 71 x 53 cm. Høyde 130 cm. Nettovekt ca. 230 kg.
P ED I GRE E deigdeler
Pedigree deigdelemaskin skånsomme for deigene.
MØLLEN SOM MALER
Øaliemølle
TELEFON 16755 - TELEGR ADR. : VALSEMØLLEN - BERGEN T ø R R M E L K
Vi leverer førsteklasses tørrmelk to typer fra et av Skandinavias mest moderne an • legg , Hedmark Tørrmelk :
Skummetmelkpulver:
120 kg eller mere
Under 120 kg
Helmelkpulver - 28, 0 / 0 )elt:
120 kg eller mere.
Under 120 kg
pris kr. 3 80 pr. kg
• pris kr 4.05 pr kg
pris kr. 6.7 5 pr k\:I
• pris kr. 7.00 pr kg
Melkepulveret leveres i sekker a 40 kg c.i.f . nærmeste skips-, jernbane- eller bussstoppested.
Ved større faste leveranser kon melken etter avtale fremstilles med den fettprosent som ønskes.
Den nøyaktige kontroll som _ følger produbjonen sikrer en jevn kvalitet og et lavt bakterieinnhold.
Bestillinger mottas enten direkte eller gjennom våre stedlige agenter
TLF.: SENT R B. 33 38 74
OKI KRYMMEL
leveres i 5 forskje lli ge farver og i s jo kola d e
Os l o Kjemiske Industri
L' Orsa & Clausen
DET TRADTREKKE N DE BRØD
Denne feil ved visse, ikke sure brødsorter skylles e n bestemt bakterieart, s om er kommet inn i deigen og som ikke drepe s v ed stekningen av brødet. B akterie ne v ok ser og formerer seg først og framst i det i ndre av brødet , som i utpregede tilfelle blir deigaktig som om det ikk e var ordentlig gjennomstekt, det får en lukt som minner ste rkt om katteurin og når en bryter de forandrede deler av br ø det fra hverandre, ser en som regel fine , tynne, klare tråder mellom brudd s tykk ene. I a ndre tilfelle er br ø det lite forandret , det s er helt no rma lt ut og det er ikke trådtrekkende, men det har en litt kvalm lukt og s ma'ken er ikke helt frisk. For å kunne vokse og formere seg krever bakteriene n æri ng og en viss fuktighet. F. eks. kavringer blir derfor ikke angrepet av di ss e bakteriene og som regel ikke den t ør re s te , ytre del av brødet I f. ek s. loff opptrer feilen ikke eller sje lden At vanninnholdet i den er relativt la v t er viss tnok hove dgrunnen. Endelig krever bakter ie ne en viss va rmegrad for å kunne vo ks e. Det er derfor især om sommeren at feilen k an bli en plage. H vis en avkjøler brødet hurtig e tt er b a kingen og oppbevarer det p å et koldt ste d , kan feilen som regel ikke vise seg selvom b a kte riene er tilstede , fordi den utvikler se g så lang somt at b rø det som regel blir s pi s t før det er noe å merke .
I hjemmene blir imidlertid br ø det ofte oppbevart i varme kj ø kkener , især i sommerhal våret. Det er derfor på denne årstid at denne feil ved br ø det isæ r viser seg.
Bakteriene tåler d år li g syre , og av den ska l det ikke meget til for å holde feilen borte fra br ø det. Se nedenfor.
Bakter ie ne k a n komm e til br øde t direkte fra det mel s om brukes , men det k an da være så få av d em a t feilen som regel ikke opptrer. Annerledes h v is de f år anledning til å formere seg f. eks. i sprek ker i arbeidsbordet, i børster , spa nn og a ndre s tede r i bakeriet. P å den måte kan deigen bli s te r kt sm ittet og en har s pillet gåe nd e.
Som e n vi l forstå, er derfor renslighet i b a keriet - ved si den av avkjø lin g av b rø det hurti g etter at
DA RR ES G ATE 3
det er bakt - et middel til å få has på dette onde . Til vask av arbeidsbordet og andre ting som m å holdes rene. kan a nbefale s å bruke vann ti lsatt eddiksyre. En kan bruke den alminnelige, sterke ca. 35 % syre, som en f å r i butikkene og fortynne den s om til husho ldnings bruk , eller ufortynnet til spes ie l t arbeid s bordet. Meget billige re er å bruk e den ennå sterkere syre, som fås i forretnin ger , som nedenfor angitt for melkesyrens ved kommend e En må da tilsette tilsvarende mere va nn så den får den passende s t y rke Gjenstander av jern, og metall s om kan ska de s av syre må s ky lle s etter behandlingen . Meget viktig er ikke bare å vas ke og rengjøre bøtter , børster o . lign., men å s tille eller hen ge dem så de tørker hurtig etter bruken
En kan videre gjøre brødet s urt ved å bruke surdeig, men det går som be.kjent ikke ve d mange brødtyper. En kan endelig tilsette br ø det melkesy re , s om en s terkt må anbefale framfor f. eks sa lt sy re , s om og så er blitt brukt, men som i motsetning til me l kesyren ikke forbrenner i organi sme n. Det er helt un ø d ve ndig å bruke den meget dyre . kjemisk rene melke syre, s om fås p å apotekene. En anbefaler den 80 eller 90 % sterke mdkesyre, s om fås i forretninger som Tollef Bred a l A / S og Nerlien s kjemisk-tekni s ke A / S , O s lo - 5-6 kr pr. kg.
En kan anbefale å set te 0 , 1-0 3 % melkesyre til det va nn som brukes til deigen En kan f eks. beg y nne med 0 ,2-0.3 % n å r varme n beg y nner å komme og ta mindre uto ve r h øs ten , event. se nere , h v is feilen viser seg.
Foruten rengj ø ringen av de enkelte ting i bakeriet, kan det selvfølgelig være n ø dvendig å t a en ho ved rengj øri ng av b å de rom og inventar u nde r bruk av syre, eve nt. i forbindelse med f. eks. kalking.
Det trådtrekkende br ød synes ikke å framkalle noen sy kelighet ho s dem som unntakel s esvis ha r s pi st av det *
Vi har mottatt ovenstående artikkel av veteri n ær
Ola v Skar , og vi takker forfatteren for den inter-
Rea varemerke
ENERADENDE
PA DET NORSKE MARKED:
Uskollede , hele mandler
Hele , uskollede hasselnøttkjerner
I kart o ng e r a 12 kg) pr kg kr. 11 70 (kart o nger a 5 kg) ... .. . .. . .. .
(papir sekk a 25 kg) » )) )) 11 50 (papirsekk a 25 kg)
( o rig i na Ise kk i, 45 4 kg ) » )) » 11 00 ( o rig ina ls ekk a 80 kg)
Skollede , ren sorterte mandl e r
(kart o nger a 5 kg)
(kart o r ger a 12 kg)
( papir se kk a 25 kg) .
MANDIFLEX , 50 % mandler og 50 %
Skollede, røstede hasselnøttkjerner
)) )) 12.95 ( kart o nger a 5 kg)
)) )) 12.75
)) )) 12.50
NØTTI FLAN, høvlede hasselnøttkjerner
(kart o nger a 4 kg) aprikoskjerner , skollet og hakket
(kart o nger a 5 kg)
( kart o ng e r a 15 kg)
MANDIFLEX EKSTRA PRIMA , ditto , 100 % rensortert
(kart o nger a 5 kg) .
( kart o nger a 15 kg)
MANDIFLAN , høvlede ma ndl e r
(kart o nger a 4 kg) .
10.70
)) )) 10.50
PEAFLAN , høvlede jordnøtter ( kart o nger a 4 kg)
}) 11.20
}) )) 11 00
13.00
MASSER:
BRUN WIENERFYLLMASSE (uoppblandet)
( kart o nger a 10 kg)
FERDIGLAGET WI ENERFYLLMASSE
Høvlede, søte a prikosk jern e r ( blikk s pann a 16 kg) (kart o nger a 4 kg)
)) )) 8 50
APRI FLAN, høvlede apriko skjerner
MAKRONMASSE FOR BAKING OG WIENERFYLL (kart o nger a 4 kg)
)) }) 9.10 I kart o ng e r a 10 kg) 9.00 (kart o nger " 10 kg)
MANDILONA , høvlet spe sia lp ro dukt for dekor PERSIPAN BAKEMASSE (kart o r-ger a 4 kg)
}) )) 9.30 ( kartonger a 10 kg)
Utnytt alle muligheter til fortjeneste. Bruk våre halvfabrikata, og spar tid og penger.
esse han har vist vårt blad . Problemet med de trådtrekkende bakterier er evig aktuelt, og d e t trenges sta dig opplysning p å dette felt.
Foruten melke sy re, som forfatteren anbefaler kan man også komme til målet ved å bruke br ø dsy re av samme so rt som ble brukt under krigen , e ller man kan bruke en natthev som i den varme å rstid lett f år en tilstrekkelig syreg rad - men man må da være for si ktig så det ikke blir for meget av det. Sur s mak i br ø det m å man som kjent unng å.
Kornpriser og brødpris
Kornprisene h a r falt betydelig over 1hele verden d e n s iste m å ned e n , og et resultat av det er a t de dan s ke bakere h ar sa tt n e d prisen p å b rød. Et tokilo s rugbr ø d er blitt 8 øre billig ere.
Kontor sjef Yngve F ri is i St a ten s kornforr et nin g bekrefter på Arbeiderbladet s spørsmål at ogs å
Norge importerer korn billigere n å enn i januar
- Som et eksempel kan jeg nevne , sier han, at ifølge noteringene p å Winnipeg bør s, ko s tet kanadisk rug den 1. ja nuar 134 cent. Den 18. i s amme m å ned var pri se n steget til 137 cent , men i dag er den falt til 119 cent , alts å en nedgang p å ne s ten 15 prosent
Staten s kornforretning kj ø per mange t ype r rug for å blande dem sa mmen , slik at vi 1får et tilfredss tillende br ø d . Vi kj ø per sv ensk rug, ru ss isk rug , argentinsk rug - og tidligere har v i og så kj ø pt kanadi s k rug . Men den har vi sjaltet ut ford i pri s en er for h øy, s elv etter det sterke fallet i de siste ukene
- Kan vi vente at pri se ne på br ø d skal falle og så i Norge ?
- Neppe V åre pri ser er jo s ub si diert , s lik at brø d i Norge s elges under ko s tpri se n . De ss uten har vi i flere år holdt kon s tante priser p å korn , s lik a t fluktua s jonen e på markedet ikke kommer direkte til uttrykk i vå r sa lg s politikk Men sta ten s p a rer jo en god del penger p å et s likt prisf;ill. fordi s ubsidie!beløpene blir mindre
« Varden » , Skien , har og så vært oppmerk s om på prisfallet på br ø d i Danmark :
- Hvordan s tiller sa ken s eg ho s os s, kan og så vi ve nte pri sfa ll p å br ø det ? V i retter s p ø r s m å let til formannen i Bakerlauget i Skien , 'hr . G. A. Danielsen
- Nei , det har jeg svæ rt va n s kelig for å tro Landsforeningen har nemlig sø kt om å få kompensas jon for omko s tningene ve d at funk s jon ærtari f-
V.åt t ~dmd
Norges egen avl av brødkorn strekker ikke langt. Den alt overveiende del av vårt brødkornbehov må importeres. Statens Kornforretning står for importen og sørger for A kjøpe de kva1iteter og typer som passer til mel for norske forhold.
K o rn kjøpes fra så å si alle verdens kanter De viktigste eksportlandene er :
U S A , Canada, Sovjetsamveldet Argentina, Australia ,
I handelsmøllene blandes kjøpekornet med n o rsk korn til en kornblanding som danner grunnlaget for vårt brødmel.
Foruten sammalt mel er våre meltyper blandet siktemel (rugmel) og siktet hvetemel..
I tillegg til det norskmalte siktede hvetemel , kommer det også en del importert amerikansk siktet hvetemel. Det blir ved ankomsten til landet kontrollert av Bakerlaboratoriet at kvaliteten av dette importmelet ikke skille r seg vesentlig fra det norske
S tavanger
Grunnlagt 1 855
del bes le mel!
Nu på Friliste
PRODUCER
elektriske pakkemaskiner
Pakker brød og allslags bakverk. Fra 800 til 1800 pakker i timen .
Pakkelengder fra 9 cm til 45 cm, omstilles på seku nder.
Papirb esparelsen alene betaler maskinen. Pri ser fra ca kr. 18 000 , - til ca kr 30 000,inkl. om s.av g.
Br ødkuttere (Slicers) ......- Friliste ......- le veres separat eller montert i pakkemaskinen. Priser fra ca kr 3 500 ,- til ca kr. 6 500 ,- inkl. oms avg
Gellman Manufacfurering Co.
Rock I s l a nd , Illinois , U S.A.
Enerepre se ntant for Norge :
A/ s THRANE & CO.
Jembanetorvet 11, O s lo Tlf. 42 65 61......-42 05 33
- I 60-200-240-320-400 og 560 kg deig. med kjørbar gryte eller hel kjørbar maskin. Bearbeider selv de stiveste deiger, og like godt store som små deiger.
Går helt i oljebad så smøring er overflødig og trenger oljeskift først etter I 0 -15 års bruk
BE OM TILBUD - SE DEN I DRIFT !
K. FINBORUD A-S CHR KROHGSGT 30 , OSLO TLF 42 43 91
fen e r gått opp Det har vi e nn å ikke få tt innkalkulert i prisene på b akervarer. De ss uten kommer det te til a t det har vært stigning på båd e s ukk er og gjær, og heller ikke dette er innkalkulert i de n åvæ rende priser Og så pri sen på elektrisk strøm er ste get. Da kan man va n ske lig tenke seg at br ødvare ne kan falle. Tvertimot sk ulle man heller anta at det ble s tigning.
Men h vis kornprisene har gått så mye ned ? ,-, Norge kj ø per jo inn mel for lang tid fremover, så det tar tid før virk ningene av prisfallet på ver den sma rkedet blir merkbart ho s oss.
Det er altså slik å forstå , at så lenge vi har subs idiering vil fall i kornprisene ikke gi seg noe uts lag i brødprisene , det er Staten som sparer penger , og det kommer os s bare indirekte t ilgode Kornforretningen figurerer idag som et undersk u ddsforet ag ende , fordi subs idiene føres opp på debet si den Men det er ikke alle som er enige i de n ne linje . I avisene i Bergen har det vært endel inn legg om dette , og det er de som tar til orde for at man bør forlate underskuddslinjen, og gå over til å drive på forretning s messig ba sis, dv s. å la subsidiene på br ø dmel falle og til enhver tid selge varene til kostpri s.
Dette v il gripe så forstyrrende inn i hele vårt system med indeksreg uleringer og så videre at vel neppe noen i dag kan tro at et slikt forslag vil h a noen s janse til å bli tatt alvorlig . Men at de subsidierte brødpri s er ikke bare har heldige sider , peker en an nen innsender i en Bergens-avis på. Han er s lå tt av hvor meget godt brød som er å finne i søppelkassene , og lurer p å om folk ikke vet å v urdere brødet etter fortjeneste. H vis subsidiene falt vekk og br ø det skulle ,betales etter hva det virkelig koster ville det nok ibli mindre sløsing, mener vedkommende Og det kan det jo være noe i.
Villa med bakeri brent ved Hokksund
Bake rmester Arnt Solbergs hus på Loesmoen utenfor Hokksund , Øvre Eiker, ble nærmest totalska det ved brann Huset var ført opp i halvannen etasje med stor muret kjeller h vor det er bakeri. Ilden ble oppdaget av en av bakersvennene, da han kom p å arbeidet ved femtiden. Ba,keriet er bortleiet til bakermester Olaf Kruke og eieren og hans hustru var bortreist . Hokksund Brannvesen kom til s tede med sin nye utrykningsbil.
Da man brøt seg inn i huset, var det fullt av rø yk og brannfolkene måtte bruke røykdykkerutstyr for
å gjennom sø ke hu se t etter mu li ge til tedev æ rende . Man visste da ikke a t hu se t h a dde s tå tt ubebodd , og det ko stet b ra nnfolk e n e s tor e a n s trengel s er før d e h adde kommet gjennom h e le hu se t.
Det brant såvel i b a keriet so m i de to a nd re eta s jer , og det ble s tor va nn ska de og røykskade Eiendommen var as surert i Norges B ran nka sse for 110 .000 kroner , mens b akerie t var assurert for kr . 16.000
Skaden s omfang er betydeli g såve l p å eiendommen s om på innboet.
Brannen har begynt i bakeriet. Det va r elektrisk fyrt , og strømmen ble s luttet ve d termo s tatbryter .
Brann årsaken er ikke brakt p å det rene, men man antar at det må ha vær t en feil ved dette anlegget.
Fredrikstad Bakermesterlaug
Fredrikstad Bakermester laug h ar holdt s in 45. generalforsamling i Fredrikstad H å ndverk - og Industriforenings l oka le. Årsberetning og regnskap ble opple s t og godkjent. Likelede s ble regnskap for Hjelpefondet fremlagt og vedtatt.
Tre styremedlemmer va r p å va lg. Formannen , Erik Paulsen , ønsket avløsning, og i hans ste d ble valgt Reid ar F Christen se n Også Aarstein B øckmann motsatte seg gjen va lg h vo rfor Ragnar Solbrækken ble va lgt som nytt styre medlem. Arnljot W ahl ble gjenvalgt. D e øvrige i styre t er Arne Richvold se n og Karl Joh a nsen. Varamenn : Arne Trei mo, Ju st Kleven o g Willy Eriksen.
Forøvrig fikk va lgen e fø lgende utfall : Hjelpefondet s styre: Jen s Bø rre se n , formann , samt Birger J ohansen og John Johan s en. Varamenn : Asbjørn Kriken og R ag nvald Johan sen. Representant til Fr .s tad H å nd v erk - og Ind for. : Reidar F. Ohri s t e n s en Varamenn : Erik Paulsen. Noteringsutvalg : Gunnar Koth Knudsen , formann, samt Bir ger J o hansen og Thorleif Falleth . Varamenn : Francke Gullichsen og Arne Richvoldsen.
Reviso rer: John J ohanse n og Joh an Soli. Varamann: Francke Gullichsen.
Festkomite : A s bjørn Kriken, Ragn v ald Johansen og Arne Treimo.
Etter møtet var det en h yg gelig til s telning, hvorunder den avgåtte formann , Erik Paul se n , ble overrakt blomster som en takk for uegennyttig og energisk innsats for laugets interesser.
STØ TT VÅ RE A N NONSØRER !
wienerbro " ::. ' 1
lager jeg
på denne måten: ' \
1 liter melk
150 g sukker
100 g MELANGE margarin t, egg
150 g gjær
10 g IRIS Kardemommepasta (ekte hollandsk)
2 kg FAVORIT margarin
ca. 2 kg mel til passende konsistens
Suk ~er og egg røres litt og tilsettes melken og gjcir"en, · sqrn røres ut Videre kardemommepasta, fett og ' mel. Deigen arbeides ikke for meget, og holdes passe stiv i forhold til FAVORIT margarinen, som skal rulles inn i deigen 1x3, 1x4 og 1x3 . 2 kg FAVORIT margarin klappes gjerne ut i en flate, som legges på deigen og pakkes over. Det er vikt ig at margarinen kommer godt ut til a lle ' kanter under den første rulling. Denne oppskrift kan se kostbar ut , men det bl ir tilsvarende mer ut av den ferdige deigen, så man har råvarene igjen med renter.
FJÆ R EN OG DE FEM HØ lVS
Bakerne i Østfold har klag e t over melkvaliteten , dvs. over ujevn melkvalitet. Dette får så være, men den måten avisene har tatt denne nyheten opp på kan gi stoff til mange refleksjoner. En avis har som overskrift : Østfold bakerne klager på melet fra Sovjet(!). Som kjent importerer vi ikke et melfnugg fra nevnte land , og det fremgår da også av arti kkelen under at det er ikke melet, men kornet derfra som har vært ustabilt. Men det kommer øye nsynlig så mye rart derfra at det skader ikke om man er litt slepp hendt med overskriften, eller hva ?
Denne n yheten har gått sin rundgang fra avis til avis og er kommet helt til Vestlandet , men her er det blitt til - ifølge Bergens Tidende : - Melet fra USA har ofte vært av dårlig kval-itet. Slik heter overskriften der. Så , der fikk de sitt de også , likevekten er gjenopprettet og n øytraliteten berget. For direkt ør Storleer har, fremdeles i'følge B T. , sa gt at han ikke kan skjønne det ska l være noen grunn til klage over melkvaliteten, som skal være temmelig jevn fra alle møller.
Dette h ar BT ikke riktig fått til å stemme, og så har man gått til bakerhold i Bergen , og der var det altså man fant anledning til å lufte sitt gamle nag til det amerikanske importmel. For melet fra de norske møller er stabilt , heter det på Vestlandet.
Men det er det a lt så ikke på Østlandet ifølge bakerne i Østfo ld Og den kjernen er det nok i det , at h v eten ( altså kornet!) fra So vjet har vært ujevn med noen slemme blotningstendenser iblant.
Dette har man ikke kunnet gardere seg mot, men kornet må brukes , og møllene slipper på så liten
Drammen & Omegns Bakermesterforening
har holdt generaiforsamling den 20. ds Beretning og reg n skap ble opplest og godkjent.
Valgene fikk følgen de utfall :
Leif Thoen , formann , ikke på valg, Finn Amundsen, viseformann, ny , Fredrik Knudsen , kasserer, ny , Thor Svang , styremed lem, ikke p å va lg , Odd Gabrielsen , sekretær, gj .v alg .
Foreningens økonomi er god og fondets midler s om har passert kr. 10.000,- vil, når det nye håndverkerbygget blir satt igang , bli plasert i dette. Foruten at det ble be v ilget kr. 50,00 til Dram-
pro se nt sa t s som de bare kan I hvilken utstrekning dette k a n ha s pilt inn vet vi ikke.
Og imens fort setter Bakerlaboratoriets uttalelse til Forbrukerrådet , den som man ikke har avgitt , å vandre rundt i av isene , nå sist i Verd e ns Gang
Men vi har i a lle fall oppsporet samme nhengen Man h ar i det hele ikke henvendt seg til Bakerlaboratoriet (hvis l eder til og med er medlem av Hovedkomit e en for varedek lara sjoner under Forbrukerrådet og deltar i møtene der) , men på annet hold fått adgang til å se de analysebevis som fire ganger årlig utarbeide s ved laboratoriet. Di sse, so m omfatter alle landet s handel smø ller , gir kva l iteten i s tore trekk, og di sse s tore trekk viser ganske ri ,ktig at det norskformalte mel er av bra og jevn kvalit et, meget jevnere enn h va importmelet i lange perioder har vært.
Men dette utelukker jo ikke at der innimellom kan ha vært forandringer som ikke er blitt påvist , det må jo i tilfe lle følges fra uke til uke , og hertil kommer de svingninger som sky lde s at melet kan ha høyst forskjellig a lder n år det blir brukt.
Vi fastholder altså at melet er stort sett er bra, men at visse svingninger kke kan unng ås. Om man blander mel fra to møller er det jo alltid en viss s janse for at svingni ngene kan motvirke hverandre, og det er ikke noe å s i på at bakerne gjerne vil ha den sikkerheten som ligger heri Når det ikke går så glatt å få det til, spiller det nok en stor rolle at tran sporten av melet koster så uendelig meget mer enn før krigen. Men denne lille oversikten viser altså h va der kan komme frem når avisene får en fjær under behandling .
men Vanførelag va r det ingen spesielle saker til behandling Det har i året vært avholdt 6 medlem smø ter og 2 styremøter. 2 møter er blitt avlyst Fra distriktet h ar det vært ytret ø ns-ke om å få b låst liv i Områdesammenslutningen og man ,har vært innes på tanken å få dir Dawes til å aktivisere dette.
D et har fra foreningen vært fremsatt forslag på landsmøte om å protestere mot alt det arbeide som blir pålagt oss av Stats- og kommunale myndigheter
Møtene har dessverre hatt dårlig Nlslutning og det er å håpe at dette vi l bedre seg.
Odd Gabrielsen, sekr.
Generalforsamling i Oslo Bakerlaug
Oslo Bakerlaug avholdt si n ordinære generalforsamling i Restaurant Georges ma ndag 25 mars.
Der fremkom ingen bemerkninger til sty ret s beretning for det forløpne år og styre t rble gitt ansvarsfrihet for samt lige regnskap.
Fra styret ble der fremmet forslag om en forhøyelse av kontingenten, b å de t il lauget og til Tariffkassen , og etter e n inngående dr øfte lse ble styrets forslag vedtatt med stort flertall.
Av styrets medlemmer sto d K aare Helge sen, Sverre B erg og Halvor Brun på valg. Bakerme s ter Helgesen hadde bestemt frasagt seg gje nvalg , og i hans sted ble bakermester J o h Joh a n se n innvalgt som med l em av styret. Sverre Berg og Halvor Brun ble gjenvalgt. - Som va ramenn til styret ble va lgt: Martin ordby, Rolf J acobsen og Rolf Nordberg
Etter avs lutningen av ge n era lfor sam lingen var medlemmene sam let til en enkel bespis ning
Av årsberetni n gen hit settes :
Fore nin gens med lem stall er pr. 25 mars 1957 : 88 bedrifter og 19 personlige medlemmer, i alt 107 medlemmer. La u get har ett æresm edlem , bakermester W B. S amson, utn evn t 5/12. 1929.
D et har i perioden vært avholdt I ekstraordinær ge ner a lfor sam li ng . 4 medlemsmøter, 2 instruksjonsaftener vedr. Skat t av årets in ntekt , 1 bedriftsbesøk , 15 styremøter og 2 tariffkomitemøter.
I an ledning laug ets stifte lses dag ble der arrangert et j ulebo rd for medlemmene, og 5. februar ble der arrangert et enkelt se lskapelig samvær for medlemmene med d amer.
Laugets med lemmer har vært holdt ajour med spørsmål av i nter esse gjennom 17 sirkulærer.
Sekretariatet har i likhet med tidligere år etter avta le med B akermestre n es Land s forening vært ivaretatt av B .L.F.'s kontor
Av de viktigste saker som lau get og sty ret har ar beidet med i løpet av perioden kan nevnes :
P risspørsmål.
Som n evnt i forrige beretning, hadde landsforeningen gjort henvendelse til Pri s direktoratet med anmodning om pri kompensasjon for de økte lønninger som ble e n fø l ge av tariffoppgj ø ret for funksjo nærene i mai 1955 , samt for en del andre omkostning sø kninger. Di sse forhandlinger førte ikke til noe positivt resultat, idet myndighetene ut fra den aktue ll e si tua sjon ikke fant å kunne gå til prisforhøyelser på de mak s imalprisbelagte br ødvar er.
I mars 1956 bl e bransjen påført n ye ut gif ter , idet omlegningen av subsidiepolitikken førte til prisforhøyel se r for mel. sukker og margarin. Det ble derfor fra l a nd sfore nin gen rettet en ny henvendelse til Pri s direkto ra t et med anmodning om nødvendig priskompen sasjon. Resultatet av disse forhandlinger ble at de maksimalpri s belagte bakervarer fra 26 mars bl e tillatt forhøyet, sam tidig som det på visse vilkår ble gitt adga ng til en noenlunde tilsvarende regulerin g p å de øvrige artikler.
I møte 22 mars be s luttet Tariffkomit ee n å gå in n for en forhøyelse på gjennomsnittlig 5 ¼ i den « fri se ktor », og man fa s t sa tte en del n ye priser på finere baker varer, gje ld ende fra 26. mars.
Ut fr a de lønn sregu leringer som ble en følge av tariffoppgjøret våren 1956 måtte landsfore ningen a llerede i juni gå til nye prisforhandlinger, og der ble fastsatt nye maksimalpriser gjeldende fra 28 juni. - Den prislø s ning som ble gitt ga en dekning p å ca. 3 %, men imøtekom dog ikke fullt ut de fremsatte kr av.
I møte 26 juni drøftet Tariffkomitee n prisendringer p å de li stefør te artikler, og man ened~s om en del forh øye ls er gje ldend e fra 28. juni.
Arbeidskraft
Tariffene i faget utløp 30. apri l 1956 , og de nye taritfer , som utløper 30. april 195 8, innehar 1ønnstil1egg både for svenner, lærlinger og s jåfører.
Ekspedisjonsper sona let og funksjonærene ble fra 15 . mai gitt et reguleringstillegg på 4 % på grunnlag av tariffen s indeksreguleringsbestemmelse.
Tilgangen på faglig arbeidskraft er fremdeles for liten , men d et er dog ting som ka n tyde på at tilgangen n å ikke er full t så va n s kelig som den har vær t i tidlig ere år.
Kj øp au eie ndom.
I forrige beretning ga styret uttrykk for den oppfatning at de ledige midler lauget disponerte burde p laseres i en passende eiendom i O s lo , og at man derfor vi lle søke å finne et pa sse nd e prosjekt.Generalforsamlingen be s luttet spørs må let om plaseringen av l a uget s midler ut sa tt til behandling p å et medlemsmøte.
Man mottok tilbud på kj ø p av Grefsenveien 12 , her, og etter at saken var blitt s tyrebehandlet, ble spørs m å let om kjøp av eiendommen fremlagt for medlemmene p å ekstraordinær generalforsam ling 3.
RUNDVIRKER . .
Pris kr. 9. 700. -
Gir FINT OPPSLAG med UTMERKET SPENN og BARE EN VERK
Egner seg for alle vanlige deiger og vekter. - Lydløs gang, tar liten plass.
Kombineres lettvint med deigdeler, utløp hvor De ønsker det
De må se BAMA før De bestemmer Dem !
BBB MARGARIN
er en kombinasjon av en bordmargarin og en bakemargarin.
Som BORDMARGARIN
- har den god smak - er lettsmeltelig - gir god kreming
Som BAKEMARGARIN har den - smidig konsistens - god bakeevne
V\ed BBB MARGARIN baker De
OKI CHELLIES
pyntefrukter i alle farv er for dekorasjon av kaker og is
O s l o Kjem i ske Industri
TELF. : SENTR.B. 33 38 74 L'O r sa & Clausen DA
mai. Gener a lfor sam ling e n ga s in t il s lutnin g til kj øp av eiendommen .
St yre t sl utt et deretter kontrakt om kjøpet på kr. 475 .000 , - + omkostninger og med overtagelse I. de sem b er 1956 . - Til kjøpet er a n vendt kr. 83.6 25 , - av Gjørs li es Legats mid ler samt kr 10 .000 , - fra O s lo Bakerlaug, h vorfor d er er uts tedt en obligasjon i e ie ndomm e n med 4. prioritet p å kr . 94 .000 ,.
Herrene Han s Ander se n og Einar Nordby er oppnevnt som tilsynsutvalg for gården, og reg ns kapet er lagt opp av og føres ved laugets sekretariat.
Om se tnin ge n av ledige sekker.
Fra en reikke av l a uget s medlemmer mottok m an henvendel se r ve dr. vanskelighetene med å få avsatt ledige papir se kker , og d a man fra Norwegian Paper Mill A /S i Drammen mottok tilbud p å kjøp av s ekker til en pris av 22 øre pr. kg ble dette gjort kjent for medlemmene ved et si rkul ære. - Det meldte seg imidlertid kun et par bedrifter som va r intere sse rt i tilbudet, og det er derfor ikke blitt til noen regelm essig av henting av papirsekkene etter denne ordning
Vekten på vitaminisert brød.
Styret mottok opplysninger om at enkelte b edrifter opprettholdt vek t en 680 gr på vitamin isert br ø d i s ted et for å b e n ytte 780 gr som fastsatt i priskunngj ø rin ge n Grunnen til dette var opprin n elig at prism y ndighe te n e ville tillate benyttet 680 gr i de tilfelle h vor man h a dde lager av poser som ikke ville være s tor e nok til brød i 780 gr's vekt, men etter foretatte forsøk var det blitt brakt på det r e n e at man kunne pakke også 7 8 0 gr's br ø d i de gamle posene - St yret fant det uheldig at d et bl e 'benyttet to vekter av samme br ødtype og dermed til forskjellige priser og hen sti lte i et sirk ul ære til med lemmene å benytte kun 780 gr v it ami ni sert brød
Reklame for å søke å s timul ere sa lget av rund s tykk er.
Styret h ar ar beid et med spørsmå let om å søke å
ES GATE 3
a nimere til økt kjøp av rundstykker p å lørdager , for oppfrisking til frokost sø nd ag, og man har ,i nnhentet forslag til en plakat for distribusjon blant l a ugets medlemmer.
D a ma n ikke var helt tilfreds med det mottatte utka st til plakat, ble man enige om de n ø dvendige e ndring e r , og d et forut se tte s at tiltaket v il kunne gjennomføres i forhold sV1is nær fremtid.
Om v is nin g p å Bj ø lse n Val se m ø lle.
Den 7 no vember va r lauget s medlemmer innbudt til omvisning p å Bj ø lse n Val semø lle med etterfølgen d e be sp is ning , - et tiltak s om viste seg å være meget populært. - Der deltok vel 50 av lauget s medlemmer.
Skatt av å rets inntekt . I forbindel se med overgangen til « Skatt av årets inntekt» fr a 1 januar 1957 fant styret det riktig å gi medlemmene en orientering om de nye bestemmelser, og det ble derfor arrangert et kurs over to aftener, hvor o .r.saHø rer Torjus Aarnes og sekretær P er Hir s ch ga en meget grundig og detaljert redegjørelse for de s pør s må l s om ville melde s eg for b edr iftene ved den nye skattetrekksordningen.
P åskeaf t e nlukning e n
P åskea ftenlukningen ble som vanlig gjennomført også i I 956 i henhold til tariff av talen , og det er p å det rene at lukningen påskeaften v il bli gjennomført også i 1957
For edra g p å medlem s m ø t e r.
P å medlemsmøtet 29. oktoiber ,holdt dr techn Arne Schulerud et foredrag om « Inntrykk fra en rei se i Amerika ».
O s lo. 11. mars 1957
O slo Bak e rlau g for s t y r et
Han s Fr Andersen, Oldermann.
A. de C. Dawe s
FRITZØE MØLLER
LARVIK
TELEFON SENTRALBORD 4400
TOMTEGATEN 21 B - OSLO
TELF.: SENTRALBORD
414706 - 41 63 56 - 42 74 20
Moss
Telefon 2535
ETABLERT 1 906
TELEFON 420128-414282
RÅDHUSGATEN 4 - OSLO J-tah-ile O-[J
ER VÅRE ANERKJENTE MELVARER
SKIENS AKTIEMØLLE
COLONIALVARER
Telegr. adr .: <STAFETT»
MEL
BAKERIARTIKLER
en gr os.
anbefaler sin prima GJÆR
Spesialforretning en gros for bakerier og conditorier.
Kolonial en gros
Krydderi mølle
Kjemisk laboratorium
Verktøy etc.
Alle s lags Bakeri ~ og Kond itorimaskiner fra de ledende fabrikker.
Kalor og Vulkan oljefyringsanlegg.
Dampkjeler , elektriske og underfyrte , Baker ~ og Konditorovner
ÅRSMØTE
i Vestfold Baker- og konditormesterforening Baker- og Konditorme stere i Vestfold ihar hatt års møte. Etter m øtet var de 33 medlemmene so m var tilstede sa mlet til en enke l middag. Leif Nie1 ~ · se n, T ø n sberg, ble gjenvalgt til formann. De øvrige styremedlemmer ble : Bjarne Rå sta d, Sandefjord, viseformann, Per Bjune Frantze n , Åsgårdst rand, sekretær og Lars Jørge n se n , Tønsberg, kasserer .
Styremed!. : Arnulf Grinde, Horten, Sten Lund , Larvik, Kjell Sjuve, Holme strand. Varamenn til sty ret : Schrøder Jen se n , Larvik , og Hans Na s lum , Stavern.
Re visorer: Konr a d Aschim, Horten, og Erling Aaser, Hort en.
Målsøy kommune garanterer ikke for bakeri når driftskalkyle ikke foreligger
M åsøy kommune s t yre be h andlet på s iste møte e n søk nad fra Atle Skorpen om garanti for 10.000 kro ne r til innkjøp av ut styr til b akeri. I sø knaden ble det ne v nt at ve l 23.000 kroner vi lle gå med til formålet. ,_., Kom mu n estyret vedto k å s ende søknaden tilbake , idet man forutsatte ny beh a ndling så s nart driftskalkyle ble lagt ved sø knaden.
Vitabrødet i skuddlinjen
Denne overskrifte n har ikke s tått i noen avis, O\l heller ilk e h ar der i d a~s pre ss en s t ått noe om dette emne. så vidt vi vet. For det er oss s elv som begynner s k yti ng e n dennegang. La gå at den innti l videre har karakter av et varselssk udd , men vi har funnet d et p åkrevet å avfyre det.
Sak e n er jo at Vitabr ø d , eller lignende navn, he n s piller på vi t aminisert brød og av det kj ø pende p ublikum også oppfattes som såda nt. De første forsøk ble gjort før krigen, men det var i åre ne ette r krigen vi fikk den brødtype som er blitt så popul ær i dag. Vi erindrer at den kom istand so m et spesia lbrød , so m etter Prisdirektoratets bestemmelse skulle inn e hold e for 6 øre v it ami ni ser t bakefett bland i ng ( det var nu også et må l for vi tamininnhold!), og på grun n av denne dyrere oppveining s kulle det veie 6 80 gram til adskillelse fra va nlig k n ei ppbr ød på 78 0. Senere er vita brødet s v ekt ma nge steder øket til 780 gram, me n finne s det noe n be stemmelse om at tilsetningen av v itamini se rt fett må økes tilsvarende ? Prisen på dette fettet
har jo også forandret seg, og hvordan brødets vitamininnhold ligger an i dag i forhold ti l hvordan det var da t ypen ble lansert, er det visst ingen so m har tenkt på.
Det fortell es a t det er bakere som har gitt en go d dag i a lt som heter vitaminisert fett og bruker vanlig bakefettbl a nd ing. I s l ikt brød finnes overhodet ingenting av det A + D-vit ami n som brødet s kulle inneholde , og hvi s man se lger et s likt brød under navn av Vit abrød eller noe annet so m leder tanken hen på v it aminer, vi l det uten videre kunne
Folieformer av aluminium for:
FROSNE PRODUKTER DELIKATESSER
BAKERVARER FERDIGMAT
% FLORVÅG VERK
FLORVÅG PR BERGEN
BORGARS MESTER UTTALER:
Del lønner seg å bruke
• KAKE - margarin
(HUSHOLDNINGSTYPE)
For det første er det spesialvaren for småkaker - formkaker - julekaker,
for det annet Qr den som alle Borgars varer kjent for å sette god smak i bakverket,
for det tredje har den særlig god oppiskningsevneog så koster den bare kr. 2.34 pr. kg
Mester'n anbefaler ellers alle Borgars bakerog konditorvarer, hver for sitt formål :
Mester bakemargarin - Wiener bakemargarin - Driv bakemargarin - Borgars bakefettblanding - Vit-AD 50 % og 70 % for vitaminisert brød - Dorte matfett, olje og vanlige råstoffvarer.
ra mme s av N æ ring s middelloven s bes temmel s er om vill e dende reklame . Man kan formodentlig , hvis d e t ikke kommer i konflikt med Prisdirektoratet s b es temmelser, lage et s likt fettholdig kneippbrød som ikke er vitaminisert, men da må man finne et a nnet navn på det.
Hva det annet punkt angår, om vitaminmeng den i dag er mindre enn forutsatt da brødet :, ble giodkjent, så er dette for øyeblikket bare en prismess ig sak. Men som vi tidligere har bebudet, har Sos ialdepartementet under arbeide forskrifter for vit aminis erte matvarer og reklame i forbindelse med sa lg av slike varer. Det vil bli forlangt at for å få lov å bruke betegnelser som henspiller på vitaminisering, så må varene også oppfylle visse mins tekrav men hensyn til innholdet av tilsatte vitaminer Disse forskrifter er, såvidt vi er.farer, ikke s å langt unna Og når de kommer må det også skapes klare linjer for vitabrødet
Emil Falchs Bakeri og Konditori 75 år
Et velrenommert firma innen baker- og konditorbransjen i Steinkjer , Emil Falch , feiret 1. april 75 å rs-jubileum. Det var den 1. april 1./382 at Emil Falch, firmaets grunnlegger startet i den gamle Gjemlegården. I dag er det dennes sønn, Osv Falch som eier det nye forretningsbygget i S vein Jarls gate - den tredje forretningsgården firmaet har bygget.
Emil Falch fikk s·in læretid som baker i 'Karlsøy i Troms , og etter et opphold i Kristiansund, var han en tid med og lærte seg militærbakstens finess er ved Gravrokk i Melhus Militærbakingen hadde Falch gjennom 30 å r i Steinkjer, og et utall s tomp er bl,itt lempet ut fra firmaets ovner.
I 1900 kjøpte Falch en gård i Sverres gate , den n å værende Skolegata , men dagen ,før det skulle holdes takst, brente eiendommen ned Det var under den .førs te Steinkjer-brannen. I 1940 ble bygget påny lagt i aske, og firmaet fikk - som så mange andre friste en kummerlig tilværelse i brakke i 15 år. I fjor ble så den nye prektige gården i Svein Jarls gate tatt i bruk - i bygg som gir plass for et moderne bakeri og utsalg ·og dessuten en forretning i manufakturbransjen.
Den nåværende eier, Osv. Falch , overtok firmaet i 1919. Hans far hadde da drevet i faget i 37 år , og Osv Falch kan nå se tilbake på 38 års ledelse av forretningen. Osv. Falch kom inn i ba kerlæren i 1908. ,....., Det var i den tida at 5 skillingskaker og ei kringle gikk for 13 øre! sier firm aets eier.
- Men driften før og nå kan ikke s ammenlignes , sier han. Alt var hånddrevet da, tungvint var det , og flisen var ikke alltid hyggelig å fyre med. ,....., Og bakervarene ?
,-, Det var litt forskjellig. Jeg husker min far bakte vannkringle og skonrokk, det var kosten som ble brukt ombord på jektene.
I dag sysselsetter firmaet Emil Falch seks per. soner.
60 år-
Bakermester Ingvald •Bore, Bergen , fylte 60 år lørdag 23. mars Han er fodt i Jelsa i Ryfylke , og begynte allerede i 1911 i bakerlære ved Grænsens Dampbakeri, Stavanger ,....., I 1919 begynte han med bakeri på Stokkaveien i Stavanger. Dette drev han til 1924 , da han flyttet til Stord. Her drev han Lervik Dampbakeri, som han opparbeidet til Vestlandets største distriktsbakeri. - I 1949 overtok Ingvald Bore Ferd. Bruns bakeri i Bergen , og driver dette nå sammen med en sønn og en svigersønn. Bakeriet på Stord er overtatt av sønnen Garmann. Ingvald Bore er meget interessert i faget sitt. Han var i sin tid med og stiftet Vestlandske Bakerisamskipnad, der han var formann noen år. Nå er han med i Bergen Bakermesterlaug.
Kakeformidlingen kommer gang
BUer 'inii,tiativ av Norges Conditormestæs Landsfor ening er det organis•e:rt en kake.formidling for levering av konditorvarer på !forskjellige steder i .Jandet, 'likhet med 'bloms.tertele•gr•af,en Ordningen vil tæ i kraft sannsynligvis fra 10. april, forteHer sekretær Knut Beverfelt i Landsforeningen til Morg•enposten.
Det ,er videre start,et en internasjonal kakeformidhng, under den intema,sjonaJ.e konditorme:ster-organisasjons ledelse, og senere vil man kunne telieg,rafere konditorvarer over store de.Jer av v erden, førs og fremst 'i Europa, der 12 land ,er med på O'rdningen.
- Hovedhernsikten med Norsk Kake.formidling - ,eller !Kak,eformidlingen - ,e:r å venne publikum til å bruke kondi1torvar,e,r 1som gaver, sier sekretær Beverf.elit . - Denne skikken var jo st1erikt i hevd tidlig,er,e, og ,enkelte steder i landet, som ;i Østfold, er den ,ennå alminnelig. M•en v;i søker altså en hel Ten•essans,e, om Jeg 1skal si. Dessuten ,er det naturlig også vår,t mål å gi publikum bedre 1 s ervice, 1likesom vi håper art: t:i.J,tak,et viil skape ytberJi.gere good-will for faget.
LEHMKUHL FRYSEROM
for bakerier og konditorier
K u ndene setter pris på fryser o m, service:
1 ) Mange ber om dypfryst brød
2) Husmoren behøver aldri spørre forgjeves etter ovnsferske varer, selv ikke før de store hø yt ider.
3) Hun kan alltid få noe ekstra til en uventet anledning
Baker- og konditorbedr iften tjener på riktig bruk av fryserom :
1 l Mindre svinn
2) Aldri utsolgt.
3) Utjevnet produksjon, mindre overtid og ekstrahjelp.
4 ) Bedre utnyttelse av ovner og maskiner.
5) Enklere produksjonsplanlegging
6) Enkler e transport
7 ) Større utvalg.
8) Mer tilfredse kund er og større salg.
l\'.ler enn 40 baker- og konditorbedrifter har anskaffet KJØLE- og FRYSEUTSTYR fra LEHMl{UHL etter Bakermestre n es Faglige Kongress i Stava n ger
Baker- og konditormester Ivar Føreland i sitt Lehmkuhl fryserom. Føreland har og så Lehmkuhl aI1beidsbord og Lehmkuhl kjøJ.erom i sin bedrift.
Til Lehmkuhl , Nedre Vollgt 3, Oslo
Send nærmere opplysninger om :
D Lehmkuhl fryserom. Lehmkuhl kjølerom
D Lehmkuhl arbeidsbord.
0 Lehmkuhl konditordisk.
D Lehmkuhl kombinasjonsdisk.
D Lehmkuhl kafeteria Navn Adresse
Lehmkuhl kjølebuffet
Me d et LEHM K UH L F R YSERO M er det D e s om bes te m mer tid e n , IKKE t id en som be stemmer D em .
L e hmkuhl kjøle- og fryseanlegg er utstyrt med
KJØLEMASKINER
Frigidaire har erfaring gjennom produksjon av mer enn 20 mill. kjølekompressorer.
Fremmed lukt • I fryserom
Det er mange spørsmål som melder seg i forbindelse med isolasjon og innredning av kjøle- og fryserom. Ett av dem er hvordan man skal unngå fremmed lukt som kan sette seg i varene og skjemme dem. Det er ikke så sjelden man hører klager i forbindelse med slik lukt, og da den alltid henger sammen med de materialer som er brukt ved bygg ,ingen, skal vi vie disse forhold en nærmere omtale
Hovedsaken ved utbyggingen av fryserom er at man får en god isolasjon, og dette vil igjen først og fremst si at man får bygget rommet på en slik måte at isolasjonen kan holdes fri for fuktighet. Det er flere isolasjonsmaterialer som kan komme på tale, og disse i seg selv er det som regel ikke noen generende lukt ved. Men når det gjelder å hindre fuktighet fra å trenge inn , så er det særlig fuktigheten fra vegger og giulv utenfor, eller bak, isolasjonen, man er på vakt mot For å tette godt mot fuktigheten her er det vanlig å smøre vegg- og gulv-flater med varm asfalt før isolasjonen legges på. Dette lukter jo kraftig i varmen, men med asfalt forholder det seg shk at den lukter mindre jo kaldere den blir.
Det finnes mange typer av asfalt , men det byr ikke på noen vanskel1igheter å finne asfalt som er praktisk talt luktfri ved driftstemperaturene for kjøle- og fryserom. Man bør betinge seg, når man slutter kontrakt med et isolasjonsfirma om bygging av slike rom , at luktfri materialer benyttes.
Når isolasjonsskiktet er lagt på og godt utluftet , kommer turen til den innvendige kledning i rommet, og dette er en sak som byr på mange problemer. Det finnes mange utførelser, men vi har inntrykk av at de bygningskyndige selv ennå ikke er helt enige om hvilken som er den beste. Saken er at det i praksis er ugjørlig helt å hindre at noe foktighet i dampform trenger inn i isolasjonen, og denne dampen vil kondensere seg der hvor det er kaldest, det vil si mot veggene inn mot fryserommet. Det må altså være muligheter for utlufting, slik at fuktig luft som er kommet in, også kan slippe ut igjen. Ellers risikerer man, som man har sett det i dårlig byggede fryserom, at isolasjonen nærmest innerveggen er blitt en eneste isblokk, og da er den ,ikke mye verd lenger .
Denne utluftingen kan man ordne på mange måter. Brukes en porøs innerveggkledning ordner saken seg selv. Panel og vanlig murpuss, lagt på netting , er ek s empler på slike.
Man kan også bruke en helt tett kledning. Det kan f. eks. komme på tale å kle vegger og tak med aluminiumsplater, men da må man sørge for at veggen får «puste» ved å perforere platene langs veggens over- og under-kant.
Av hygieniske grunner er det ønskelig å ha glatte vegg- og takflater, hvor skitten ikke lett fester seg, og som er lette å holde rene. Mugg gror heller ikke så lett på slike flater.
Derfor kan det undertiden være ønskelig å male flatene med eller uten tilsetning av mugghindrende stoff.
Ser vi så på hvilke muligheter der er for at der kan oppstå generende .fremmed lukt i rommet, er der ganske mange å velge mellom.
Den kan, om enn sjelden, skrive seg fra isofa.sjonsmaterialene selv, eller fra den asfalt som er brukt til å stryke bakveggene med, 1hvis der ,ikke har vært brukt ordentlige materialer.
Så kan det være tale om det treverk som er i bruk i rommet, enten det nu er panel ,på veggene, eller hyller og reoler. Furu med sitt store innhold av harpikser er ikke egnet. Gran er da adskillig bedre Best er selvfølgelig virke av løvtre, men dette er kostibart.
Som en tredje og siste gruppe av muligheter har man den mahng og lakk som kan ha vært brukt. Mange av disse har en _ lukt som henger lenge i. At nymalte rom lukter er noe som alle vet, og at et malt fryserom må luftes godt ut ved vanlig temperatur før man tar det i bruk er også selvsagt. Men det er stor fors-kje11 på hvor lenge lukten henger i for de forskjellige ma'lingslag, og noe avhenger også av hva malingen eyentuelt er fortynnet med. Brukes f.eks. petroleum (parafin) kan lukten av denne henge lenge i.
Det finnes spesialmalinger som skal være luktfri etter en viss tid, og som er beregnet på matevarelagre. V ,i kan ikke gå nærmere inn på disse , men vil bare peke på at hvis slike brukes må man nøye følge den bruksanvisning som er gitt, tiden for utlufting osv .
Men så helt lett er det ikke, dette med malinger. Se for eksempel på de kjente frysebokser for iskremsalg, som ofte er hvitlakkerte inni. Det er flere firmaer som fabrikerer sliike, og noen av dem har vist seg helt bra, mens andre har hatt en svak , men vedhengende lukt som har holdt seg i lange tider. Det kan vel sies at man i dag ennå ikke har tils trekkelig oversikt over dete feltet.
I hvilken grad varene tar til seg lukt, avhenger naturligvis først og fremst av hvor lenge de står inne. Men må være forberedt på at der alltiid vil være noe lukt i et fryserom, så lenge det er nytt , og er den ikke for fremtredende, må man simpelthen prøve seg frem med hvor lenge man tør la varene stå -uten at de tar skade. Det avhenger også av va~ renes natur hvordan de 1foDholder seg. Mest utsatt er fløte og fløtekrem, dernest kommer fett-holdige vater i det hele, mens fettfattige ting, såsom brød , er mindre utsatt.
I forbindelse med nye fryserom bør man for sikkerhet s skyld innrette seg på ikke å la noen varer s tå lenger enn høyst nødvendig, og så kan man øke på etterhvert.
Det har vært på tale å beskytte varene ved å pakke dem inn før de settes i fryseren VanJiig papir er lite verd i en shk sammenheng. Plastfilm kan hjelpe for en kortere tid , men i det lange løp er den heller ikke helt sikker, etter forsøk som er foretatt. Det eneste som er helt trygt er å legge varene i blikkbokser med tettsluttende lokk, men dette tar jo adskillig plass
Det er som vi har sett et vans,kel,ig spørsmål dette med hvordan lukt i fryserom skal forhindres .
Det kan løse s, for det er mange slike rom i drift i dag som er helt tilfredsstillende eller er blitt det etter en tids bruk . Men det er også mange rom som ikke er blitt bra, og som har påført sine eiere store tap i .form av varer som har måttet kasseres.
Skal man bygge fryserom , står man seg derfor p å å gå til isolasjonsfirmaer som har erfaring på dette område , og at man diskuterer saken igjennom med dem, så man i den grad det lar seg gjøre sikrer seg garantier mot generende lukt.
Salg av det kommunale bakeri i Trondheim ?
T1rondheim formannskap foT€slår for bystyret ait: finansrådmannen gis myndighet til å oppta f.orhandlinger om salg av Trondheim kommunaie bakeri. Det skal først opptas forhandlinger med a ,r,beidstakeme ved bakeriet om overdrag,else. Der,som disse forhandlinger ikke rfører til noan rtiJ.rfr,ed:ssti.;llende overenskomst, kan det tais opp forhandlinger med andre inter,esserte.
Da denne saken forelå til behandling li bystyrert 13/12 1956 ble dm vedtatt å utsette saken og 1 s1ende den tilhake til formannskapet 1:il ny beµanchling. Utsett~lsesfors1ag,et va,r motivert med at det iillilen bale.er.i.et ble arbeidffi med en
-rasjonaliseringsplan som tok sikte på omlegging av ,tr ansport,en og andre linnskr,enkning,er som tiilsammen skulle redusere driiftsutgiftene med ca. 100.000 kroner.
Da regnskapet for første halvår 1956 - 57 forelå, viJSte dette ,et underskudd på 60,100 kroner ute111 avskrivninger.
Det fremlagite driftsbudsjertt 1957- 58 viser en utgiftsøkning i forhold til inneværende år på oa . 285.000 kroner uten noe aV1skrivning til tros,s for den bebudede innsparing. Samt,idig er regnet med en -in:nte ktsstigning p å ca 290 000 kroner som delvis er base1it på forventet prisstigning.
Denne prisstigning har det vi:st seg ikke kan påregnes, da prismyndighet,ene har avslått søknad fra Bak,erlauget om pri,sforhøyelise. Bakedets styre her ,erklært •att det ikke ,er d. s itand til å i.egge frem et reelt budsjetforslag for kommende år og da dessuten de pla111,lagte ,rasjonaliseringstiltak <ikke rha•r lykkes, sluttet styreit seg til finansrådmann,ens innstilling om ,salg.
BAKERIUTSTILLINGEN I MONCHEN
omtalte vi i forvige nummer , men ,her var årstallet ikke kommet med. Vi skynder oss derfor å opplyse at det er i 1958 , altså ne s te år, at utstillin11en s kal holdes
Kunne vi lese våre medmenneskers tanker om oss, ville vi snart være kurert for det meste av vår ,innbilskhet.
Bakeri og familieleilighe t på Øst~ eller Sørlandet ønskes leid , eventuelt kjøpt. Oppgi siste års omsetning.
Bill. mrk. «BAKERI »
Krumkake r f o r iskrem
En hendig demonstrasjonsmaskin for steking av iskjeks, 'billig til salgs. En persons betjening.
DAHL , Uelandsgt. 14
Tlf. 33 75 66
HJALMAR Å. ÅMUNDSEN A/s
OSLO
Etablert 1901 - Telef : 421249-420243 - 425604
NB EFALER SIN
F O R R ET N I N G fo r SPESIALBAKERIER
OG KONDITORIER
Kol o nial en gros
Teknisk kjemi sk fabrikk
Syltetøyfabrikk
Kr ydd ermølle
Ba k e r i i n v e n ta r og v e r k t ø y
Alle s l ags bakerima s kiner
Essense r, K a k e pa pi r
Alle s l ags b akerk l ær
"BERTRAM" BOLLEMASKIN
ME D AUTOMATISK VEKTINNSTILLING
som gjør maskinen ekstra lett å b etje ne
Gir førsteklasses oppslag av alle deigvekter fra små kavringer til store rundstykker.
Deigtallerkener av spesialmateriale som ikke kan sverte deigen og ikk e kleber.
RIMELIG PRIS
LEVERING FRA LAGER
F. K. FINBORUD A-S
TELEGRAMADR. : FINBOFLEX
CHR. KROHGSGT 30, OSLO TLF 42 43 91 - 42 11 85
4,~~ HINOO HVETEMEL
Er det ledende merke i handelen.
Med sin jevne, pålitelige og høye kvalitet kan man alltid være trygg for et godt resultat.
For de bakerier som kan finne dette mel for kraftig til spesielle formål, anbefaler vi
