Fødselsdag e r - å rsmøter, s a mmenslutninger m . m .
om beste navneforslag til våre mel - typer, blandet siktemel og hvetemel.
:::
D e n 1. juni tar vi i bruk vår nyr e iste , tid s mes s ig ut s tyrte mølle som vil v æ r e en av d e mest mod e rne i land e t. Som e t ledd i h es tr e h e l se ne på å tilr e tt e leg ge produk s jon e n på b es t e måt e og y te den be s te ser v i ce, vil vi g j ø r e alt for at v år e produkt e r o gså fr e mtr e r i tiltal e nd e utst y r o g med v e lklingend e navn som e i· grei e {1 uttal e og l e tte å hu s ke. Vi oppfordr e r Dem d e rfor til å se nde inn Der es for sl ag til navn på v år e 2 hov e dt y p e r
] Bl a nd e t s ikt e m e l , vå r vanli ge t y p e s om e r e t v e lkj e nt produkt blant vå r e kund e r for s in s tabil e o g krafti ge k v alit e t o g s om fort sa tt v il bli frem s tilt s p es ielt for baker e
2. H ve tem e l e t , s om blir e t ly s t bak e mel , vil nå bli fullt ut konkurran se d y kti g, g arant e rt lufti g la g r e t , med g od hak ee vn e o g a v s tahil kv a lit e t s om kontroll e r es ved v å rt laboratorium.
D e to b es t e for sla g blir premi e rt med kr. 5 00 h ve r , d e fem n æ nn es t e i h ver g rupp e v il f å e n tr øs t e pr emi e p å kr. 10 0 - \ d e t s aml e d e pr e miebel ø p , kr. 2 000 , v il und e r e nhve r om s tendi d1 e t bli utb e talt ) . S kriv D e r es for s l ag med tr y kt e bok s t av er p å e t br eva rk , o g p å hak sid e n s k r iver D e D eres na v n , a dr ess e o g arbeid ss t e d o g send e r de t til L ys ake r Mø ll e, L ysak e r. D e kan g j er n e se nd e inn fl e r e for sla g, m e n la g e tt papirark for h ve rt navn e for sla g. For sla ge n e må væ r e po s tla g t se n es t lørdag 12. mai. De vil bli b e d ø mt a v e n jur y b es tåend e a v fru Chr. Kon gsØ r e s en. o g sa lgs s j e f K.on gsØ r e, b egge som r e pre s entant e r for L ys ak e r Mø ll e, r e klam es j e f H. P. S t æ hr I form a nn i O slo Salg s- o g R e klam e for e nin g) o g v å r kon sulent K nut Yran. R es ultat e t v il bli b e kj e ntgjor t i dett e blad og vinn e rne vil bli til s kr eve t clit-ekt e . L y kke til!
Me d ve nnlig hil sen
ORGAN FOR BAKERMESTRENES LANDSFORENING
MEDLEM AV DEN NORSKE FAGPRESSES FORENING
REDAKTØR:
Dr. techn. Arne Schulerud, Teknologisk Institutt , Akersvn. 24 c, Oslo - Tlf. 33 08 80
ANNONSER og ABONNEMENT:
KR. AUGUSTSGATE 23 - OSLO - TELEFON 336118
BAKERMESTRENES LANDSFORENING :
Kr. Augustsgt. 23, Oslo -Tlf. 336118-336614- Direktør Dawes priv. 446645
PRISSITUASJONEN
å er det vår, og rent meteorologisk sett betyr jo det lysere dager med løvsprett og blomsterprakt. Men våren 1956 var jo forlengst fra de ansvarlige myndigheters side forutsagt å skulle få sine mørke skygger av lønnsoppgjør og prisoppgang, og i takt med snesmeltningen vokste der, før krokus og blåveis, frem forordninger og bekymringer på det økonomiske værkart som nok har satt vårforhåpningene noe i bakgrunnen.
Det første som skjedde var den store endring i subsidiepolitikken som sprang som en bombe ved finansminister Mons Lids radiokommentar mandag aften den 19. mars, hvor det ble klart at nedskjæringen av subsidiene på en rekke nødvendighetsartikler medførte meget store prisforhøyelser på tre av bakernes viktigste råstoffer, mel, sukker og fett.
Allerede onsdag 21. mars var styret i Landsforeningen samlet og fremla samme dag sitt forslag til prisløsning for de maksimalprisbelagte brød- og bakervarer for Prisdirektoratet. Og da med det krav at prisforandringen måtte skje omgående og helst fra mandag 26. mars. Prisdirektoratet imøtekom vårt ønske på dette punkt og arbeidet raskt, slik at vi allerede fredag ettermiddag 23. mars mottok de nye prisbestemmelser og disse ble da samme dag ekspedert til samtlige medlemmer, samtidig som de nye priser ble kunngjort i dagspressen lørdag morgen, og gjort gjeldende fra mandag 26. mars.
De prisendringer som ble resultatet vil være kjent for medlemmene, men for ordens skyld gjentar vi dem her. De var følgende :
TRYGGHET
for at Der e s verdisaker befinner seg på et sikk e rt sted kan De ha når De le i er en boks i vårt moderne panserhvelv
fiÅnDV€RK€Rn€S SPAREBAnK
Øvre Slottsgat e 11 - nær Egertorget
einall, 1'iali,
TOMTEGATEN 21 B - OSLO
TELF : SENTRALBORD 414706- 416356-427420
FRITZØE MØLLER LARVIK
TELEFON SENTRALBORD 4400
Telegr. adr. : <STAFETT»
COLONIALVARER
MEL
BAKERIARTIKLER en gr os.
Bakerovner og Konditorovner
Magasinerende og direktefyrte i mur~ og jernkonstruksjon, alle størrelser leveres fra landets eldste og største spesialfabrikk.
AGDER OVN - INDUSTRI A/S, RISØR
Salgskontor: F. K. FINBORUD AJS , Chr. Kroghsgt. 30, Oslo Tlf. 421185-424391. - Telcgramadr.: Finboflcx.
Moss
Tefelon 2535 anbefaler sin prima GJÆR
Husholdningsbrød, rundstekt
)) )) )) Grovbrød
)) )) sammenskj. ))
Kneippbrød Vitaminbrød Hveteloff
)) Fullkornbrød, bergensbrød og grahambrød ........... .
Videre er det bestemt at for brød som ikke er nevnt ovenfor, må de priser som lovlig var gjeldende 17. mars d. å. ikke forhøyes med mer enn 8 °/ o; såfremt 8 0/o ikke er tilstrekkelig til dekning av merutgiftene til råstoff, må man innhente samtykke fra Prisdirektoratets distriktskontor eller Prisdirektoratet til ytterligere forhøyelse.
For inndekningen av merutgiftene på råvarene i den «fri sektor » var det da forutsetningen at bakeriene sto fritt med å foreta de nødvendige prisforhøyelser, og vi fikk Prisdirektoratets tilsagn om at evtl. stopp-prisbestemmelser ikke skulle hindre dette.
Kronprinsregentens resolusjon om midlertidig forbud mot forhøyelse av konkurranseregulerte priser og avanser er datert 23. mars, og gir bestemmelser om at forhøyelse av priser som er foretatt etter 17 mars d.å fra og med 28. mars d. å. straks må sette prisene ned til de priser som var gjeldende før 17. mars, og videre, at der til forhandlere ikke må gis større avanse i øre enn det som tidligere var gjeldende.
I henhold til prisdirektoratets forhåndsløfte fikk vi for ikke å bli rammet av Kronprinsregentens resolusjon Direktoratets skriftlige dispensasjon 27. mars sålydende
« I medhold av pgrf. 24 i lov av 26. juni 1953 om kontroll og regulering av priser, utbytte og konkurranseforhold, fastsettes :
Til forbr. forhandlere inkl. avg.
Bakere som står tilsluttet sammenslutning • som noterer priser for baker- og konditorvarer, kan for varer som ikke omfattes av bestemmelsene i pgrf. 2 og 3 i Prisdirektoratets kunngjøring av 23. mars 1956 og konditorvarer, inntil videre ta de priser som sammenslutningen har notert 27. mars 1956.
Denne bestemmelse trer i kraft fra og med 28 mars 1956. »
Innholdet av denne dispensasjon ble telegrafisk meddelt meldepliktige lokalforeninger.
Imidlertid er det klart at de distrikter som ikke hadde rukket å få sine priser fastsatt innen 27. mars ville falle utenfor rammen av disse bestemmelser. Vi fikk derfor en tilleggsbekreftelse som gjør det klart at dette ikke var hensikten, og som ga frist til 15. april med å melde inn nye priser , men dog slik at prisene kan settes i kraft straks. Her er ordlyden : «Prisdirektoratet viser til korrespondanse om denne sak, sist direktoratets brev av 27. mars 1956. For bakervarer som ikke omfattes av bestemmelsen i pgrf. 2 og 3 i Prisdirektoratets kunngjøring av 23. mars d. å., samt for kondito.rvarer, samtykker direktoratet i medhold av pgrf. 1 i Kronprinsregentens resolusjon av 23. mars 1956 i at de priser som var notert pr. 17. mars 1956 forhøyes til dekning av stigningen i råvareutgiftene ved prisoppgangen for mel, sukker og fett i mars d.å. Ved avgiftspliktig salg kan det gjøres tillegg for omsetningsavgift etter gjeldende regler.
ETABLERT 1 906
TELEFON 420128-414282
RÅDHUSGATEN 4 - OSLO
Veien til bedre varer og større fortjeneste går gjennom HOBART!
Når De anskaffer HOBART, har De lagt grunnen til øket fortjeneste gjennom bedre varer og mer rasjonell drift. HOBART ,arbeider grundigere og raskere.
Straks De ser HOBART røreapparaters planetrotasjon , forstår De hvorfor HOBART er kjent og foretrukket for hurtigere og grundigere arbeide. HOBART bearbeider alle porsjoner, selv de minste, like effektivt fordi HOBART-beholderen har sfærisk bunn.
Det finnes ingen dødpunkter.
I over 40 år har HOBART vært ledende i Norge, og i dag er mer enn 6.000 HOBART maskiner i drift her i landet. Navnet HOBART er en garanti for kvaliteten.
Henvend Dem til generalagenten for Norge:
BERKEL A/S
Tomtegaten 13, Oslo, tlf. 417003
Spesialforretning en gros for bakerier og conditorier.
Kolonial en gros
Krydderimølle
Kjemisk laboratorium
Verktøy etc.
AHe slags Bakeri- og Konditorimaskiner fra de ledende fabrikker.
Kalor og Vulkan oljefyringsanlegg.
Dampkjeler , elektriske og underfyrte. Baker- og Konditorovner.
Avlegg min spesialforretning i bransjen et besøk ved Oslo-oppholdet.
Iår flere nyheter.
Norske Bakeriartikler
Schweigårdsgate 51, Oslo (5 min. fra Østban en)
VÅRT DAGSVERK ER BAKVERK
Den faglige kongress i Stavanger.
Bakerfagets historie viser tydelig at faget har vært et sterkt tradisjonsbundet håndverk hvor tekniske hjelpemidler og forbedrede tilvirkningsmåter meget langsomt har maktet å få innpass. Denne treghet i utviklingen kan skyldes mange forhold, kanskje ikke minst at den økonomiske situasjon for fagets utøvere ikke har tillatt noen kostbar eksperimentering , for å finne frem til forbedringer i bakningsprosessen .
Man kan faktisk konstatere en absolutt stillstand på dette felt helt frem til århundreskiftet, og selv om de første 50 år av dette århundre gir oss nye ovnstyper og en viss utvikling maskinelt sett, så hang bakningsprosessen trofast ved de nedarvede erfaringer. Samtidig opplevet man to verdenskriger med restriksjoner og investeringsvanskeligheter som ikke ga noen mulighet for å søke nye metoder gjennomført.
Men var utviklingen langsom til ca. 1950, så er takten i disse få årene frem til i dag slått om fra hestens luntetrav til jetmotorens fartsforsering gjennom lydmuren Vi opplever en rivende utvikling, og ser et utall av muligheter åpne seg for en fremtidig bakeridrift, som på mange områder slipper taket i gamle tradisjoner og fordommer. Maskinene trenger seg frem til erstatning for meget av det som før var uom-
Det er forutsetningen at sammenslutninger som noterer priser for baker- og konditorvarer melder inn de nye noteringsprisene til Prisdirektratet innen 15. april d å. Med meldingen skal følge oppgave over prisene pr. 17 . mars d. å., samt en oppstilling som viser hvordan noteringsforhøyelsen er beregnet for de enkelte varer.
Det samtykke til midlertidig å nytte noteringsprisene pr. 27. mars d.å som ble meddelt i Prisdirektoratets brev av i går settes ut av kraft fra og med 15. april 1956 . . . »
Her har Prisdirektoratet bekreftet at man er innforstått med at prisforhøyelse på disse varer kan skje etter de retningslinjer, at prisøkningen gir en gjennomsnittlig dekning for hele sektoren og styret har ut fra dette henstillet til lokalforeningene å vise varsomhet ved prisendringene, slik at de blir foretatt p å en fullt forsvarlig måte.
tvistlig håndarbeide, og ovnene er på veien inn i en langt lettere betjeningsordning enn noensinde tidligere. Og i tillegg hertil kommer kjøling og frysing som, omenn som fremtidsmusikk, kanskje vil revolusjonere hele produksjonsordningen i bakeriene.
Mulighetene er mange, og den som har øynene åpne, og kan kunsten å lytte, vil finne mange utviklingssjanser for faget og for sin egen bedrift . Og skal man være ærlig, må man innse at det høyt oppdrevne tempo og den stigende mangel på arbeidskraft, i høy grad er en stimulans til å forenkle, rasjonalisere og organisere sin bedrift på et effektivt plan.
Det er hele denne tanke som ligger til grunn for den ide Paul Martens gjorde til sin kongstanke da han foreslo at Landsmøtet skulle kombineres med en Faglig kongress Det er hans grunnfestede overbevisning at man gjennom foredrag, demonstrasjoner og åpen diskusjon om de faglige problemer lettere vil være ajour med hvor langt man er kommet på de forskjellige områder og hva fremtiden gir muligheter for. Her skal videnskap og praktiske erfaringer gå hånd i hånd.
Det som er det forbausende er at når man tar for seg alle de områder hvor en Faglig kon-
Det som i denne omgang er skjedd, var vent e t, men hva som ikke var ventet, var at Regjeringens tiltak på dette felt skulle skje før vårens tariffoppgjør. Det vil sikkert i meget sterk grad komplisere forhandlingene mellom partene, og her har jo Landsorganisasjonens formann Konrad Nordahl klart sagt fra at den neppe vil bøye av uten konflikt. La oss håpe at det vil være mulig for forhandlerne på begge sider i vårt fag å finne en løsning som er tilfredsstillende for partene uten at det ytterligste skal bli nødvendig å ty til. A unngå visse lønnsforhøyelser i den foreliggende situasjon er vel neppe mulig og dette må jo igjen medføre nye prisforhandlinger. Spiralen bringer oss stadig oppover i pris og lønnsforholdene mens «kronen» fortsetter sin vei nedover mot «kronetter ».
-¾ J/ærnæi ~le
TELEFON 16 755 - TELEGR.ADR.: VALSEMØLLEN BERGEN
Komplett utstyr i et automatisk storbakeri .
Delemaskin for stort brød, rundvirker, gjærskap, langvirkmaskin og automatisk nettbåndovn.
WERNER & PFLEIDERER leverer utstyr for bakerier i hvilkensomhelst størrelse.
For Norge:
WERNER & PFLEIDERER A/S - OSLO - P - 1 - LESTREDET 75c - TLF. 463840
Lysaker Mølles
TELF. : SENTR.B. 33 38 74
leveres i 5 forskjellige farver og i sjokolade
OKI KRYMMEL !:ti
Oslo Kjemiske Industri
L'Orsa & Clausen
gress kan være til nytte, finner man at der er stoff nok til minst 20 landsmøter fremover i tiden, og det som derfor ble kongresskomiteens første vanskelighet var å finne det mest aktuelle stoff og det som samtidig egnet seg best til å åpne serien av faglige kongresser i bakerfaget i landet.
Komiteen valgte som motto for denne kongress: «Vårt dagsverk er bakverk», og har dermed nettopp ment å dekke dagsrytmen som et hovedproblem. Og hva byr så tiden på av aktuelt innenfor denne rammen? Jo, først og fremst er det kjøling og frysing som har erobret en bred plass innenfor næringsmiddelindustrien. Vi vet jo at vi nå kan få friske jordbær til julaften og ryper som en ivrig jeger stolt nedla en høstdag for 1 a 2 år siden opptrer som hovedrett på det samme julebord, mens «dypfryst» er dagens slagord når det gjelder storbyens fiskeomsetning. Og i kjølvannet av denne epokegjørende utvikling ligger bakerfaget og venter på kuldens bevarende virkning som en kontrast mot den sterke varme vi anvender i produksjonen. Dt eer en fascinerende tanke dette å la kuldegradene bli midlet til å bevare den tilstand varmegradene har frembragt.
Når det gjelder bakervarer er man langt fra ved veis ende på dette område, men eksperimenter og praktiske prøver har brakt oss en lang rekke erfaringer som det er verd å legge frem til orientering og diskusjon. Derfor har vi valgt å gi kjøleteknikken en bred plass i denne kongressen. Den åpner jo så mange muligheter for en hel omlegning i dagsrytmen, og ikke minst lettelser i morgenpresset. Kanskje vil den i en ikke altfor fjerne fremtid, gjøre oss uavhengig av det altoppslukende ferskvareproblemet.
Komiteen vil prøve å fremlegge for kongresdeltakerne ved foredrag, orienteringer og prøver de nødvendige opplysninger om fryse- og kjøleanlegg i forskjellige størrelser av bedrifter, den kjemiske prosess og de praktiske erfaringer. Og alt dette vil ta meget av første dag. Men det er ikke bare kjøleteknikken som er
i søkelysPl når det gjelder en regulering og tilpasning r. v dagsrytmen. Vi må også komme inn på til~r tningsstoffer, deigbehandlinger o. 1. som vjkti.ge dell i kongressens program. Alt dette sJ.-.al medlemmene få tilsendt i særskilt program såsnart alle ting er fastlagt.
Det er vårt håp at alle de som vil delta i denne kongress skal få personlig utbytte av den, og at det skal lykkes å sette det hele i scene i en form som vil være interessant og lærerik. Det er jo noe helt nytt dette, og som alt uprøvet, løper vi en viss risiko på feilslag i opplegget, men komiteen er besjelet av lyst og initiativ for at alt skal bli så vellykket som vel mulig og at ingen skal dra skuffet hjem.
Den Faglige kongress skal holdes forut for Landsmøtet, nemlig 28. og 29. mai i Stavanger Handelsforenings praktfulle lokaler. Første dag vil kongressen vare både formiddag og ettermiddag, med ca. 2 ½- 3 ti mers pause og annen dag vil den måtte avsluttet ca. kl. 13. Ved avslutningen av hver av de tre serier vil det bli arrangert en form for rundebordskonferanse med spørsmål og svar om de emner som har vært behandlet og ellers vil det bli sørget for de best mulige hjelpemidler for deltakerne.
Komiteen ønsker og håper at flest mulig av bakermestrene landet over vil finne veien til Stavanger som deltakere i kongressen Det er jo en forutsetning for at den skal bli både nyttig og vellykket at vi blir riktig mange. Det er plass til over 200 personer i Stavanger Handelsforenings festsal, og hver ubesatt plass er en tapt erfaring for den som burde ha besatt den. Ut fra dette er jeg så dristik på komiteens vegne å ønske: Vel møtt, til en fullsatt kongress . A. de C. Dawes
,_ Har De lagt merke til at den fyren som lover mest er den som gjør minst ?
,_ Mange mennesker liker den stillingen de har, de bare misliker arbeidet.
TYSKE "BERTRAM" ELTEMASKINER
3 STØRRELSER:
RIMELIGE PRISER
LEVERING FRA LAGER
Deiginn:hold i kg 100 175 i 250 Volum i liter . ... 140 230 330 I I
"BERTRAM" BOLLEMASKIN
MED AUTOMATISK VEKTINNSTILLING
som gjør maskinen ekstra lett å betjene .
Gir førsteklasses oppslag av alle deigvekter fra små kavringer til store rundstykker.
Deigtallerkener av spesialmateriale som ikke kan sverte deigen og ikke kleber.
RIMELIG PRIS LEVERING FRA LAGER
F. K. FINBORUD A-S
TELEGRAMADR.: FINBOFLEX
CHR. KROGHSGT 30, OSLO - TLF 4243 91 -42 11 85
Generalforsamling i Oslo Bakerlaug
Oslo Bakerlaug avholdt sin ordinære generalforsamling i Restaurant Georges torsdag 15. mars. Der var fremmøtt 35 medlemmer og møtet ble ledet av oldermannen, bakermester Hans Andersen.
Der fremkom ing e n bemerkninger til årsberetningen eller laugets regnskaper, og de av styrets medlemmer som sto på valg, ble enstemmig gjenvalgt. St y ret har følgende sammensetning:
Hans Andersen , oldermann .
Kaare Nordby, varaoldermann.
Sven Berg, skattmester.
Kaare Helgesen, bisitter.
Eugen Gundersen, » Halvor Brun, » Varamenn:
Martin Nordby jr
Helge Bøhren
Rolf Jacobsen.
Som delegerte til B.L.F.'s landsmøte i Stavanger ble oppnevn t :
Hans Anders e n, Eugen Gundersen, Sverre Berg, Helge Bøhren og Martin Nordby jr.
Forøvrig kom man inn på landsforeningens reisekasseordning for delegerte til landsmøtene . Etter avslutningen a v møtet ble der arrangert en enkel bespisning.
Vestfolds
årsmøte
Vestfoldforbundet holdt sitt årsmøte i Horten Handelsstands lokaler lørdag 17. mars under ledelse av formannen Georg Nordgrov. Tilstede var 45 medlemmer samt Østfoldsammenslutningens formann Aarst e in Bøckman og undertegnede som spesielt i n nbudte.
Formannen mindtes to i årets løp avdøde kolleger D Røsland og Thv. Johansen Årsberetning og regnskap ble godkjent.
Styret foreslo forbundets navn endret til Vestfold baker- og konditormestres Sammenslutning, hvilket ble vedtatt.
Formannen Georg Nordgrov hadde bestemt frabedt seg gjenvalg og som ny formann valgtes Leif Nielsen , Tønsberg. Styret fikk forøvrig følgende sammensetning : Viseformann Raastad, Sandefjord, sekretær Frantzen, Aasgårdstrand, kasserer Lars Jørgensen, Tønsberg. Øvrige sty-
remedlemmer Grinde, Horten, Sten Lund, Larvik og Kjell Sjuve, Holmestrand med Schrøder Jensen, Larvik og Nalum, Stavern som varamenn.
Som representant til B.L.F.s representantskap valgtes Carl Lohne Reiersen.
B.L.F.s formann Victor H. Holte orienterte kort om landsforeningens aktuelle arbeidsoppgaver.
Etter møtet var det et særdeles hyggelig bord med gode taler og ved kaffen fikk man oppleve en herlig rundtur i «Det farveglade Horten» med skjønne farvefotografier og et muntert kåseri av velferdsoffiser hr. Preus. Klokken hadde forlengst passert over i de små timer før hver fant hjem til sitt.
A. de C. Dawes.
Rogalandsammenslutningens årsmøte ble holdt i Stavanger 28. februar 1956. Der møtte bare 16 medlemmer samt undertegnede som særskilt innbudt. Møtet ble ledet av bakermester Jacob Hansen, Haugesund, da sykdom hindret formannen Alf Fredriksen fra å være tilstede.
Viseformannen ønsket velkommen og orienterte om at styret etter o. r. sakf. Ohm's fratreden som sekretær har ansatt o. r. sakf. Williumsen, Stavanger.
Årsberetning og regnskap ble godkjent.
Styret fikk ved valgene følgende sammensetning : Alf Fredriksen, Stavanger, formann. N. U. Lindaas, Haugesund, Hoftun, Saudasjøen, Gunleiv Bø, Varhaug og Bjørn Slettebø, Egersund.
Som varamenn til styret valgtes: Marcus Olsen, Stavanger, Jac Haanes, Haugesund, Saua, Vikedal, Haugstad, Vigrestad og _ Falkanger, Sandnes.
Som representant til B.L.F.s representantskap Erling Svendsen, Sandnes med Jac. Haanes og Olai Hauge som suppleanter.
Dir. Dawes ga deretter en orientering om Landsforeningens aktuelle saker.
Styret ønsket Dir. Dawes bistand til å aktivisere bakerne på Bryne og i Egersund for sterkere tilslutning til sammenslutninge n og det ble avtalt et slikt samarbeid.
A. de C. Dawes.
når De kjøper kavringekstrakt. Denne betegnelse dekker nemlig en hel varekategori. En kavringekstrakt kan være laget av dyre råvarer, en annen av billigere. Det er derfor vanskelig å sammenligne prisene på kavringekstrakter. Det avgjørende er virkningen i bakverket, og tillit til at fabrikanten lager en 100 0/o ensartet kvalitet !
ZEELANDIA Kavringekstrakt Bakefettblanding er en ren kavringekstrakt fremstilt etter den hollandske originalresept.
PALTEX Kavringekstrakt Bakefettblanding inneholder både ekstrakt og de rette fettstoffer, så man får både kavringekstrakt og fett i en oppvekt. Paltex er ikke alkalisk og anbefales derfor bl. a. til vitaminiserte kavringer.
BEGGE gir lette, voluminøse, finporete kavringboller som gjør at kavringene blir småsprøe, gylne og delikate.
Velg spesialisten - velg PALS for kvalitet og sikkerhet I
Skien Bakerlaug
Det har i en tid vært ønsket at man skulle f å til et møte mellom bakerne i Skien, etter at det en tid har vært svært liten oppslutning om laugsarbeidet. I den anledning fikk landsforeningen en anmodning om at undertegnede kunne delta i et slikt møte. Og dette ble da arrangert den 5 mars med særdeles god tilslutning, hvor bare 2-3 av laugets medlemmer var forhindret fra å møte.
La det være sagt med en gang Det var et positivt, interessant og verdifullt møte og med det særdeles gledelige resultat at mestrene i Ski e n kom i meget god kontakt med hverandre igjen . Dertil hadde jeg den glede på en rundtur å få hilse på en rekke av medlemmene og det ga meg det sikre inntrykk at det var kjekke yrkesutøvere og interesserte fagfolk som alle hadde viljen og lysten til et godt samarbeide p å sunn forretningsmessig basis
Jeg er glad for at jeg fikk delta i dette møte og jeg ønsker Skiensbakerne fortsatt godt samarbeide.
A. de C. Dawes.
Fredrikstad Bakermesterlaug
holdt sitt 44. årsmøte den 21. mars i Fredrikstad Håndverk- & Industriforenings lokale Årsberetning og regnskap ble godkjent. Likeledes ble rapport fra styret for Hjelpefondet fremlagt og vedtatt.
Valgene fikk følgende utfall:
Styret: oldermann Erik Pauslen, skattmester Karl Johansen og bisittere Arne Richvoldsen, Aarstein Bøckmann og Arnljot Wahl med varamennene Arne Treimo, Just Kleven og Willy Eriksen.
Hjelpefondets styre: Jens Børresen (formann), Reidar F Christensen og H. P. Gudesen med varamennene Asbjørn Kriken og Ragnvald Johansen
Prisnoteringsutvalget: Reidar F. Christensen (formann), Gunnar Koth Knudsen og Birger Johansen med varamennene Thorleif Falleth og Arne Richvoldsen.
Representant til Fredrikstad Håndverk- & Industriforening: Reidar F. Christensen med varamann Erik Paulsen.
Revisorer: John Johansen og Reidar F. Christensen, med varamann.
Festkomite: Ragnvald Johansen, Arne Treimo og N. Tandberg. Denne komiteen fikk også i oppdrag å utarbeide statutter for et ordensråd.
Som eneste sak til behandling forelå forslag til statutter for laugets Hjelpefond. Disse ble vedtatt uten nevneverdig diskusjon.
Årsmøtet ble avsluttet med bevertning og kollegialt samvær. Under dette ble det holdt flere taler. Således talte Erik Paulsen for lauget, dets stiftere og den samarbeidsvilje de hadde lagt for dagen . Reidar F . Christensen hyldet styret for dets innsats og rettet takken særlig til formannen.
Trøndelagssammenslutningen av baker -og konditorbedrifter
Årsmøte holdtes i Trondheim 24. mars under meget stor oppslutning fra medlemmenes side. Møtet ble ledet av formannen, bakermester J. Rostad, Orkanger.
Beretning og regnskap ble referert og godkjent.
Ved valgene frasa formannen seg gjenvalg, og som ny formann ble valgt bakermester Arne Hegdahl, Steinkjer.
Revisorer: Harald Johnsen og Henry Nilsen , Stjørdal.
Formannen takket for den tid han hadde ledet foreningen. Han ønsket Ame Hegdahl til lykke som ny formann og med arbeidet med foreningen til beste for vår stand.
Hegdahl takket for den tillit som var vist ham ved at han var valgt til foreningens formann og brakte bakermester Rostad foreningens takk og hyldest for det gode arbeid han har utført for foreningen i den første og vanskelige periode han har ledet den.
Flyturen Oslo-København er en reise i seg selv, men her var den bare som å ta trikken til jernbanestasjonen i forhold til det som foresto. I SAS-restauranten på Kastrup ble vi tatt hånd om på beste måte, mens den store DC-6B ble gjort klar til avgang, og fikk herlige danske smørbrød - det siste av hjemlig mat på lange tider.
Ved 8-tiden om kvelden så vi Københavns rader av lys forsvinne under oss, og så bar det inn i mørket med kurs mot nord-vest. Det ble opplyst i høyttaleren at vi fløy i 5000 meters høyde over en kraftig storm , men vi merket ingenting til den. Lyset i kabinen ble dempet , man la seg bakover i stolene, og om man ikke sov så meget, så satt eller lå man i alle fall meget behagelig.
Utpå morgensiden, henimot seks, ble vi purret for landing på Grønland. Det ble gjort oppmerksom på at dette var en militær base, så man skulle la fotografiapparater bli omborden ganske overflødig foranstaltning, for det var mørkt som i en sekk. Vi så noen rader av farvede lys, en stor flate, og rundt skimtet vi et høyt fjell, det var det hele.
og Montana. Gradvis ble det mere fjellformasjoner, og sneen ble sparsommere. Et steds nordpå så vi en stor canyon.
Så var det skyet en stund, men så lysnet det, og der lå Saltsjøen i Utah som et helt hav, grønn og glitrende i soldisen Dypt nede så vi Salt Lake City, men snart forsvant alle tegn til menneskelig virksomhet, og det var bare ørken, innrammet av Rocky Mountains snedekte tinder i det fjerne. Sletter hvor vinden hadde blåst opp sanddyner som bølger på havet, brunsvidde fjellknauser med sparsomme ørkenplanter, hist og her et uttørret elveleie. Her kunne man nok drive atombombeeksperimenter uten å genere noen !
Captain's dinner ble servert, og så fikk vi den første føling med Los Angeles, «the smog». Ordet er kombinert av smoke = røk - og fog = tåke, og er blitt den største plage for denne solskinnets by. Den ligger omgitt av fjell som holder vinden tilbake, og «the smog » fremkommer som følge av fabrikkrøk og ekshaust fra millioner av biler .
Nå så vi den som en tett gulbrun sky foran oss. Tett var den, men ikke verre enn at vi kunne se bakken. Vi gikk ned mellom noen Det var minus ti grader, opplyste flyvertin- snekledde fjell, og oppdaget at landskapet unnen da vi steg ut, så det virket ganske hjemlig, der oss var blitt grønt. Så begynte bebyggelsen. vår siste vinter tatt i betraktning. Vi gikk rett Brede gater med et mylder av biler, og hus, hus, inn i en buss som kjørte oss ca. 50 meter til en hus. Der så vi flyplassen foran oss, tok bakken liten restaurant hvor vi fikk en kopp kaffe, og rullet sakte bortover runway'en, mens etpar samt beskjed om å stille klokken tilbake 3 tikaniner tumlet uanfektet bortover gressmatten. mer, så at vi igjen hadde kl. 3 om natten. Vi var fremme 32 timer etter avgangen fra Litt etter avgangen fra Grønla nd fikk vi kaffe Oslo, men skulle vi regne etter klokken som vi og wienerbrød, så ble lyset dempet og det var måtte stille tilbake fra siste gang, var det knapt natt noen timer igjen. Vi ventet og ventet på et døgn. morgendemningen, som kom uendelig langsomt. Det heter jo at allting går så fort i Amerika , Ettersom det lysnet, begynte vi å skimte land- men sannelig ga de seg god tid både til å granska?et under oss, svære ødemarker med skog ske våre pass og vår sparsomme baggasje, så og islagte vann og elver. det drøyde ganske lenge før vi slapp ut og fikk
Da dei var helt lyst, giklcvi ned i Winnipe9-,---hilse på Mr. O1-e- Jordheim, eieren- av- Barbara og fikk beskjed om å stille klokken 4 timer til- Ann Baking Co. Mr. Jordheim er gammel hembake. Men nu var det da morgen i alle fall. Det sedøl og dro over til U.S.A. for nærmere firti var snefokk og vind, så vi foretrakk nesten år siden, men ennu behersker han det norske Grønland, men det var godt og varmt i vente- språk forbausende godt når han først kommer rummet. igang. Og at han ikke har glemt sitt gamle
Nå var vi blitt sultne for alvor, og lunsjen land er tydelig. Han var hjemme i 1950 - da kom da også en stund etter avgang, mens vi endel av Oslos bakere fikk anledning til å hilse fløy over svære, snedekte akervidder i Dakota på ham - og en gang siden. Og da fru Norge
RASJONALISER DERES PRODUKSJON!
Forelegg Deres behov for oss
De vil bli forbauset over disse maskinenes prisbillighet, i forhold til det arbeid de gjør .
Vi leverer maskiner for det individuelle behov, for hel- eller halvautomatisk produksjon.
Deigdelemaskiner, Rundvirkemaskiner, Oppvirke og langrollemaskiner, Hvilebaner
•
Automatiske bakerovnsanlegg
Cycleovner - Doble Lapovner som er meget plassbesparende og Tunnelovner, temostatstyrte, med eller uten automatiske raskeovner i alle størrelser.
Billigst i drift. - Billigst i anskaffelse. - Innhent pristilbud. -
DIOR. ANDERSEN & SØN A/s, BERGEN
TELEGRAMADR.: GLAS ADM.: FORENINGSGT B
TELEFONSENTRAL 15090 FABRIKK: NYGÅRDSGT. 6
Pedegree deigdelemaskin - den mest skånsomme for deigene. Forsynt med oppt'irkebånd.
Automatisk bakerovn med selvtømming.
VIT-AD BAKEFETTBLANDING
Originalvaren for fremst illing av V IT-AD-brød
BORGARS BAKEFETTBLANDING
- 50 0/o emulsjon -
MESTER MARGARIN
Al I round-typen med stor anvendelighet. Kan brukes både som wienerog butterdeigvare .
DRIV MARGARIN
Rullevaren for butterdeig Har riktig seighet og gir ypperlig driv i deigen .
KAKE MARGARIN
Den riktige margarin for småkaker og formkaker.
WIENER MARGARIN
Særlig lett å arbeide med - gir fyldig , saft ig bakverk.
var på sin flytur til Los Angeles i vinter bodde hun hos ham.
At han med glede ville vise oss s in bedrift var for så vidt ikke mer enn vi hadde ventet, men at han også møtte oss på flyplassen vitner om en elskverdighet utenom det vanlige. O g det var herlig å stige inn i hans elegante bil og bli kjørt den lange veien helt til hotellet.
Vårt første inntrykk da vi kom ut var palmene, og så det herlige milde klima som gjorde alt yttertøy overflødig.
Så var det bilene. Det sies at Los Angeles har fem millioner av dem, og vi tror det så gjerne. Og hvilke biler ! Best det var passerte vi store parkeringsplasser smekkfulle av dem , overspent med tett i tett av mangefarvede vimpler. Det var bare en blikkfanger, for alt dette var brukte vogner, ett eller to år gamle, som var til salgs. Hver især av disse ville vakt oppsik t hjemme, og prisene ikke mindre ! Det later til at man helst skal ha ny bil hvert eller annethvert år. Vi hørte om en som kjøpte ny bil høsten 1955, en måneds tid før 1956 - modellene skulle sendes på markedet, og han fikk 1000 dollars prisreduksjon av den grunn.
Men ettersom vi kjørte forsto vi hvorfor hver familie i Los Angeles gjerne har to-tre biler Avstandene er uhyre, trikken har de utryddet , og bussnettet er dårlig utviklet. Når så mannen i huset kjører sine 40-50 kilometer til arbeidsstedet om morgenen, er husmoren og resten av familien helt hjelpesløse uten egne vogner, om de skal et sted hen.
Los Angeles vokser hurtigere enn noen annen by i Statene, og man regner med at den vil bli den største av dem alle om en ti års tid. På grunn av jordskjelvrisikoen har man ikke lov å bygge høyere enn 12 etasjer, og dette er bare gjort i noen konsentrerte forretningsstrøk . For det meste er gatene bekranset av hus i to, høyst tre etasjer, og så har vi boligstrøkene. Folk vil helst ha sitt eget hus, og så gror det opp massevis av dem, helst bungalower, mil etter mil, hele Hardangervidda full av dem. Spansk, japansk, schweizisk, meksikansk stil om hverandre i babylonsk forvirring taler sitt tydelige sprog om det virvar av raser og nasjoner som møtes her i metropolen på Pacifickysten.
Neste morgen møtte Mr. Jordheim opp igjen og tok oss med til bakeriet, som ga oss en første føling av hvordan bakervarer produseres i U.S.A. Hvor stor bedriften er etter amerikanske forhold skal være usagt. Det kan være nok å
nevn e at da Jordheim overtok den i 1933 hadde den 5 biler. I dag er det 217, blant dem endel svære som hus, beregnet på transport av varer til fordelingssentralen hvor de vanlige bilene kunne hente dem for leveranse til hver sine distrikter.
Brødbakeriet var i en bygning, finvarene ble laget i en annen tvers over veien. Men tomten kunne ikke utvides, så man gikk med planer om å få en annen tomt og bygge nytt for nødvendige utvidelser.
Det var ikke så få forskjellige brødsorter som ble bakt, deriblant også endel av sammalt hvete, som var malt fin som mel. Men alle ble bakt i form, s å fasongen var den saiµme, noe som naturligvis letter skjæring og pakking i høy grad.
Imponerende var det å se eltemaskinene med sitt slagverk av roterende horisontale armer Vi s å en maskin bli å pnet, og en deig på flere hundrede kilo ble kastet, som en ball på disse armene før den ble vippet ut. Deigkarene er tre-fire meter lange og tilpasset maskinene.
Oppslaget gikk, ja med amerikansk fart rett i formene, som fikk st å til rask en knapp time. Bakingen foregikk på en gjennomløpsovn, som fors å vidt var etter kjente prinsipper, men dimensj o nene var noe for seg selv.
Formene, koblet sammen i enheter på fem, ble påsatt og tømt for hånd over på et transportbånd , men ellers gikk alt automatisk Brødene ble så satt på traller til kjøling, og de sto slett ikke lenge, fra tre kvarter til halvannen time alt etter hvor varmt det var i bakeriet.
Det var nesten utrolig å se hvor fint disse brødene, som ennu var ca. 35 grader varme, kunne skjæres. De er helt svampet og har ingen fast skorpe, kunne klemmes sammen som ingen ting, men det var ikke den minste deformasjon å se etter skjæringen. Brødene sages over i en operasjon av en tett rekke parallelle båndsagblad med bølgeformet egg, som går med svær hastighet, og så går det skårne brød rett i pakkemaskinene som er rene tekniske vidundere. Ferdig pakket var disse brødene i forskjelligfarvet sellofan med fine etiketter den rene øyenslyst og vitner om den høyeste hygieniske standard.
Finbakeriet var ikke mindre modernisert. Vi så en maskin som laget «rolls » De minner om wienerbrød, men det er det ikke, for de er nærmest laget av bolledeig, som automatisk valses ut til et bånd, bestrykes med syltetøy og rulles
sammen til en lang sammenhengende stang, som deretter kappes opp i skiver. Vi merket oss at en god del av disse ble halvbakt etter prinsippet «Brown and serve », for at husmødrene selv kan bake dem ferdig, og vi forsto at dette var en stor artikkel.
Eller det helautomatiske donut (smultring) aggregat, hvor ringene stanses ut i fullkommen fasong, vandrer gjennom fettbadet, vendes automatisk når de er halvveis, kommer ferdigbakt ut og så etter behag kan tromles med tørr melis, dekkes med melisglasur, eller gis andre overtrekk.
Pakkingen av disse varene er også automatisert så langt det lar seg gjøre. Det sto noen damer ved et transportbånd og la ringene i esker, men resten gikk maskinmessig - ingen billig affære. Bare den maskinen som lukket eskene kostet 70 000 kroner i norsk mynt, men det må til, sa J ordheim.
Det er vanskelig med arbeidskraft i Amerika også, i alle fall faglært, og så må man ty til maskiner som kan betjenes av mindre kvalifisert personale.
Allikevel er det nok ingen dårlig jobb å være baker i U.S.A. Som en av funksjonærene bemerket: Jordheim selv har det nok i større målestokk, men ellers har de det samme som ham: Eget hus, bil, ice-box og televisjon. Det gjør det også lettere at all ting kan fås på avbetaling, til og med uten kontantutlegg i første omgang.
Så er det jo ikke å undres over at en del skandinaver er i tjeneste i Barbara Ann . De drar over alene, om ett år eller to får de familien over, og så blir de der. Vi hilste på en av dem, som hadde vært der i mange år. «Men jeg har bevart mitt bergensk når jeg treffer nordmenn, » sa han.
Det er mange norske i Los Angeles, men det er ikke så lett å treffe dem på grunn av de store avstander. Ved Mr. Jordheims hjelp fikk vi hilse på den norske konsul, Ulstrup, som inviterte oss til en aften i den norske sjømannskirken i havnebyen San Pedro, hvor det anlø- per 30-40 norske båter i~månederr. Kirken ligger like ved innløpet til dokkene, og sjømannspresten Stensnes holder et våkent øye utover. Hver gang en båt er for inngående lar han høyttaleren spille «Ja, vi elsker», og hilser med flagget, og inviterer så guttene på norsk til et besøk . Det må bety meget for sjøfolkene å finne dette stykke Norge midt ute i det fremmede, et sted
hvor de kan få norske aviser og høre nytt hjemmefra, få ordnet alle sine affærer og treffe andre norske. Konsulen, som er president for kirken, deltar med liv og sjel i dette arbeidet. Det er også av hensyn til båtene at konsulatet er i San Pedro og ikke i selve Los Angeles. Hver uke arrangeres en hyggeaften i sjømannskirken, og disse kveldene er også samlingssted for en hel del av de fastboende Vi hilste på folk helt oppe fra Beverly Hills, 50 -60 kilometer unna, som regelmessig pleide å komme til disse møtene (bilene igjen !) Og her snakkes det bare norsk. Derfor er det vel også at så mange av de fastboende har bevart sproget upåvirket. Vi møtte folk som hadde bodd i U.S.A. i firti år, og som fremdeles snakket uten aksent. Barna er det naturligvis verre med. De må jo gå på skolen, og i omgangen med de andre barna kommer engelsken uunngåelig inn. Men vi hørte da en 11 årig pike, tredje generasjon var det visst, synge en norsk sang.
Denne kvelden traff vi endel norske marinegaster, som hadde vært i San Pedro et par måneder i forbindelse med overtakelsen av to orlogsfartøyer. Noen danske og svenske sjøfolk var der også, foruten mange fra den norske koloni. Og vi fikk kaffe og ekte norsk julekake. Programmet vekslet med allsang, musikk og underholdning, og man gikk slett ikke av veien for en munter historie.
Har noen en hilsen å bringe hjemmefra, så meget desto bedre, og vi etterkom med glede oppfordringen til å si noen ord, det var jo ikke mange dagene siden vi reiste fra Oslo.
Det var hyggelig å treffe sammen med så mange landsmenn, og vi fikk det sterkeste inntrykk av det verdifulle arbeide som ydes for de norske på disse fjerne steder.
Ellers er folkelivet i Los Angeles utrolig broket. Foruten hvite av alle avskygninger er der temmelig mange svarte ,og man ser mange ansikter av tydelig japanske eller kinesisk opprinnelse. Det finnes ennu et Chinatown, bygget opp i sin -kinesiske stiH sin tid og--fremdeles bevart, og nu en turistattraksjon av rang. Og ikke å forglemme Hollywood naturligvis, med film- og televisionstudios, og filmstjernenes palasser på Beverly Hills. Men som han sa mannen som tok oss rundt på sightseeing. «Jeg misunner ikke stjernene deres 100 000-dollars villaer. Mitt hus kostet 12000, og jeg måtte betale på det i 25 år, men det er i alle fall mitt. »
<e
KREMMASKINEN ,,Cream-Master"
Modell 30
For 2-6 1. fløte.
Modell 35
For 1-3 1. fløte.
«ORIEAM-MASTER» AUTOMATISK FLØIBBL.~SER med røreverk -
har hatt en enorm suksess i en rekke land, bl. a. Sv€rige, Danmark, Tyskland og Sveits. Dette skyldes at «Cream-Master» er noe nytt og bedre. På grunn av den patenterte utførelse gir «Cream-Master»:
Stort utbytte, f. eks. volumstigning fra 3 til 9 liter, allikevel :
Fast, holdbar og aromatisk krem som ikke renner av, selv etter flere timer.
Jevn, fin konsistens, bedre enn i noen piskemaskin og større utbytte.
Med «Cream-Master» kan De bruke en blanding av fløte og melk og allikevel få en fin krem som står meget godt.
Ingen fare for smørdannelse. Betaler seg selv i løpet av kort tid.
Beholder og underdel med kjølerom utført i rustfritt stål. ,...- Enklest mulig betjening og renhold
Be om IJruksanvisning
og IJrosjyren «Hvorfor gir Cremodan og Cremodan S 49 bedre iskrem? »
CRENIODAN
CREMODAN iskrem-emulgator
som gir jevnere konsistens, fyldigere smak og større volum på kortere tid . Vi minner også om Cremodan S 49 som er en Yei avpasset kombinasjon av l'mulgator og stabilisator.
I tillegg til den vanlige Crcmoclans mange gode egenskaper har Cremodan S 49 den fordel at den motvirker krystallvekst ved lagring.
Den 4. mai 1956 fyller Landsforeningens viseformann 50 år.
Kaare Nordbys navn vil være kjent av de fleste av Landsforeningens medlemmer fra sin aktivitet og interesse for bakernes organisasjonsarbeide. I første rekke er det Oslo og Oslo Bakerlaugs medlemmer som i en rekke år har nydt godt av hans sterke personlige initiativ i foreningsarbeidet. Han satt som laugets oldermann fra 1950 til 1954 og har senere vært dets varaoldermann. Som Bakermestrenes Landsforenings viseformann ble Nordby valgt i 1952 og har siden innehatt denne ansvarsfulle post.
Ved siden av alt dette har han også sin velkjente bedrift Karl P. Nordby å passe på, og det skal med en gang sies at det er en mønsterbedrift, helt på høyde med tidens krav til et moderne bakeri med alle de hjelpemidler som det har vært mulig å skaffe . Mange er de kolleger som har besøkt dette bakeriet for å lære nytt, og lært verdifulle ting, for Nordby har alltid holdt sin dør åpen for kollegaene. Og nettopp dette er symptomatisk ved hele hans personlighet. Man kan si det slik at Kaare Nordby er rund i alle dette ordets betydninger og levende interessert i kontakten med sine fagfeller.
Norsk Bakertidende benytter anledningen til å ønske Bakermester Nordby tillykke med de
femti år og vi føler oss overbevist om at hans navn i fremtiden vil bli nært og sterkt knyttet til Landsforeningens historie.
A. de Dawes.
Bakermester Daniel Christensen æresmedlem av Vestfoldsammenslutningen.
Ved en liten, men minnerik høytidelighet ved Vestfoldsammenslutningens årsmøte i Horten 17. mars ble bakermester Daniel Christensen, Horten utnevnt til Æresmedlem av sammenslutningen og tildelt riddertegnet av den Gyldne Kringle.
Han er dermed sammenslutningens eneste nulevende æresmedlem.
A presentere Daniel Christensen for leserne kan gjøres i et enkelt ord: Hederspasja. Men det er fristende å legge til noen rent personlige betraktninger om hans karakter og lynne. Daniel Christensen er lyriker og naturelsker av sinnelag og har en egen fascinerende evne til å la dette lynne slå over på sitt fag og dets organisasjon i Vestfold, som er hans hjertebarn, ved å ha vært ildsjel for samlingstanken og kvalitetskravet blant sine fagfeller. Det er alltid en glede å få en prat med Christensen, han finner alltid de verdifulle ord, og selv om han nu p.g.a. sin alder har trukket seg noe tilbake fra aktivt organisasjonsarbeid så er han levende interessert og alltid ajour med tingene.
I dette tilfelle er det to som bør gratuleres, nemlig Vestfoldsammenslutningen og Daniel Christensen, de er begge vel undt den æresbevisning et slikt æresmedlemskap innebærer.
A. de C. Dawes.
Romerike Baker- og Konditorlaug
avholdt laugsmøte i Lillestrøm Conditori 20. mars 1956.
Følgende ble da valgt til delegerte til landsmøtet i Stavanger: Bakerm. Helge Hauer, Sørumsand, bakerm. C. Pettersen, sen., Nittedal. Varam. Bakerm. K. R. Grønby, Lillestrøm, bakerm. Pettersen, jr., Nittedal.
Som representantskapsmedlem for Akershus fylke ble valgt konditorm. Olav Skarrud, Lillestrøm. Varam.: Bakerm. Rudolf Ruud, Kløfta.
Konditor Alf Nicolaysen fyller 80 år søndag 6. mai.
Nicolaysen begynte i lære i 1890 hos C. J. Johansen i Halden. Johansen var en 1 klasses
Selvfølgelig
,,DET SIKRE MEL"
håndverker, og hos ham fikk Nicolaysen en solid utdannelse.
Etter utstått læretid kom han til Jens Larsen i Tønsberg , hvor han arbeidet som svenn i ca 1 ½ år, derfra til Gustav Bøhm i Drammen et års tid, så til M. M. Larsen i Arendal, og så til B. J Fossum i Akersgaten i Christiania. Hos Oscar Heidemann i Sarpsborg var han ca 2 år. I 1898 slo han seg sammen med en blikkenslager og en pølsemaker, og disse 3 svenner loffet landeveien fra Christiania til København. Han var også en tid i Hamburg, men arbeidet det meste av tiden i København, inntil han i 1905 ble kalt hjem til Norge på grensevakt.
Nicolaysen har vært Den Norske Amerikalinjes første konditormester , og var senere en tid salgsrepresentant for Kronoljeaganturet og for van den Berghs margarinfabrikk .
I 1934 startet Nicolaysen sin egen forretning, som han på grunn av høy alder og uførhet trakk seg tilbake fra i 1952. Herr Nicolaysen nyter sitt otium på Adamstuen sykehjem , Oslo, men tilbringer 80-års dagen hos sin datter i Gråstenveien 30, Lamberts e ter, Oslo.
Maten er halve føa
Landsforeningen for Kosthold og Helse som ble stiftet i fjor høst er tydelig en forening som allerede på barneskostadiet akter å sette sine spor i kostholdsopplæringen. Nu er det vel engang slik at det er en meget begrenset interesse hos det brede lag for å studere tabeller og vitenskapelige avhandlinger om hele alfabetets vitaminskala og kalorisifre. Den som skal sette pekefingeren advarende i været, og være skolemester for hva man bør spise, eller ikke må spise, har lett for å bli sett på med sur mistillit som en lysslukker i den kulinariske gledesverden. For hvem minnes ikke med vann i munnen, den utsøkte meny i matadorens jubileumsmiddag hvor man fråtset i alle de retter som en ernæringsekspert ville sette sitt Fare-stempel på, for å komme trekkende med rå gulrot og tranflaske, og lære en om vitaminenes ufeilbarlige nødvendighet.
Men bordets gleder har også sin hverdag, som heter «sikringskost » og «den slanke linje » og disse to skal ha til hensikt å sikre velvære og arbeidseffektivitet ved at vi alle skal føle oss som en nyopptrukket flaske selters når vi går til vår daglige dont. Og her er det vi må sette oraklet inn med begrepet ernæringsfysiologien. Studie på studie har dynget opp en rikdom av erfaringer som foreningen for Kosthold og Helse ser det som sin oppgave å spre kjennskap om. Det gjelder å åpne døren til menigmanns mottakervilje for denne vitenskap ved å finne en almen form og her er veiene mange.
Nu har man valgt bokformen: romanen, eller for å nytte forfatterens eget uttrykk: Et nyttepoetisk åndsverk og forfatteren er ingen ringere enn Hans Geelmuyden med bistand av en strekens mester i tegneren Hammarlund og dette åndsverk har fått tittelen «Maten er halve føa».
Det skal stort talent til å gjøre tung vitenskap om til humørfylt lesestoff og det skal virtuositet til å skape rammen som samtidig fengsler, underholder og belærer. A svøpe inn vekttabeller og sykdomsstatistikk i underholdningslektyrens klededrakt vil lett ta bort det skreddersydde snitt, og selv om Geelmuyden har tråklet vatters etter alle kunstens regler og så har det ikke lykkes å skjule svakhetene, selv om mange av opplysningene både har verdi og er interessante.
På de 100 sider boken omfatter får vi i en lettlest form servert oss maten ikke bare som halve føa, men som mer en halve helsa og alle de personer som opptrer har fått seg tildelt en rikelig porsjon ernæringsproblemer fra fødselen til graven, men forfatteren har ikke glemt å smile humørfyllt til maten som skal holde liv i oss - mens pekefingeren vinker advarende for at den ikke skal ta livet av oss.
En særlig stor glede er det å følge Hammarlund i hans frodige fantasi når det gjelder å anskueliggjøre ved herlige overdrivelser resultatene av alt det vi har spist eller forspist oss på. Det er lett strek om tung kost.
Min mening er bare en enkel manns mening om boken, og jeg har derfor et godt råd: les den selv, så kan De selv avgjøre om dens verdi. Den koster bare kr. 10,- og det må man innrømme er en billig advarsel mot feil ernæring.
Til slutt et lite spørsmål i margen. Jeg er kanskje litt enfoldig når jeg spør. Det sies at Italia, Japan og Storbritannia tilsammen har 185 mill. innbyggere og Amerika skal visstnok også ha noen millioner som alle sverger til bakverk av finmalt mel, men som motvekt kommer Norge med 3,3 mill. innbyggere og forherliger grovmalt mel til alt sunnhetsfremmende bakverk ? Kanskje har minoriteten alltid rett - og for bakeren kan det vel gå ut på ett, bare folk spiser brød, i en utstrekning som gjør det mulig å leve også for ham. ·
AKTIESELSKABET
C
: ,,- I<' '(I"
He, kao V,eooa ma,gano gi Dem sjaoseo t,I et yppe,lig resultat, som ytterligere vil befeste Deres gode renome hos kundene. Vienna margarin er meget godt egnet for wienerbakst, og er utmerket også til tertedeiger Med sin velkjente smidighet og i nnrullingsevne er Vienna margarin særlig god å ha nå i den kalde årstid
VI E---N MARGARIN
Def skal bli interessant å følge Landsforeningen for Kosthold og Helse i dens videre arbeide; den har store og mange oppgaver å løse og den trenger all den oppslutning som kan skaffes. Et personlig medlemskap koster bare kr 10,pr. år, mens større bedrifter som er interessert nok bør betale noe mer. Men slike opplysninger vil man bli fullt orientert om ved noen ord til foreningen under adresse Elisenbergvn. 12, Oslo.
A.
de C. Daw es
Østfold Baker- og Conditormestres sammenslutning
holdt 24. mars d. å. sitt 19 årsmøte i Moss Håndverkerforenings lokale. Formannen, Aarstein Bøkcmann, åpnet møtet, og hilste særlig velkommen de innbudte, nemlig Bakermesternes Landsforenings formann, Victor Holte, direktør A. de C. Dawes og Vestfold Baker- og Konditormestres Sammenslutnings nåværende og tidligere formann, d'hrr. Leif Nielsen og Georg Nordgrov.
Årsberetningen viste at Sammenslutningen har hatt nere viktige saker til behandling. Enkelte prisansettelser og siste høsts prekære strømsituasj on har krevet m ege t arbeide . Likeledes har indre anliggender som kontingenten til Norges H åndve rkerforbund vært inngående drøftet. Videre har Sammenslutningen arbeidet med opplysningsmøter og faglige kurs.
R egns kapet ble referert og godkjent.
Valgene fikk følgende utfall :
Formann Aarstein Bøckmann, Fredrikstad (gjenv.), varaformann Erik Paulsen, Fredrikstad (ny)
Det øvrige styre best år av: Johan Berg, Halden, Harald Hovind, Moss, Hans Pedersen, Sp ydebe rg og Egil Johansen, Sarpsborg
Som medlem av Bakermestrenes Landsforenings repres en tantskap ble valgt Aarstein Bøckmann med varamenn Egil Johansen og Johan Berg.
Noteringsutvalget ble gjenvalgt med:
Reidar F. Christensen, Fredrikstad, formann . Carsten Westerlin , Moss , Per PederseQ, Halden og Anker Jenseg, Sarpsborg, med varamenn Birger Johansen, Fredrikstad, Olaf Mellum, Sarpsborg, Alf Hansen , Halden og Trygve Andreassen, Moss.
Revisorer er Karl Karlsen, Halden og Einar Lindquist, Sarpsborg, med Karl Johansen, Fredrikstad og Henrik Larsen, Moss, som varamenn.
Som delegerte til landsmøtet i Stavanger i år ble valgt Erik Paulsen, Fredrikstad, Harald Hovind, Moss, Asbjørn Skoglund, Sarpsborg og Johan Berg, Halden
En del indre anliggender ble så behandlet.
Under den bevertningen som fulgte etter møtet ble det holdt en rekke taler. Aarstein Bøckmann takket for det gode samarbeide innen Sammenslutningen. Reidar F Christensen hyldet Bakermestrenes Landsforening for dens innsats og for dens beredvillighet til å delta i distriktets store og små saker. Victor Holte hadde anerkjennende ord å si om Østfoldsammenslutningen og redegjorde for øvrig på sin klare og konsise måte om forbundets aktuelle saker. Georg Nordgrov overrakte Sammenslutningens æresmedlem, Johan ijerg, blomster og etter dennes takketale og Leif Nielsens avslutning trådte ordensrådet i virksomhet. Under utfoldelse av stort seremoniell ble Aarstein Bøckmann og Henrik Larsen utnevnt til riddere av «Den gyldne Grislekrok ».
Mange bakere overfølsomme for mel
Under en doktordisputas av «bakersnue » og bakeres overfølsomhet mot mel erklærte professor dr. med. Poul Bonnevie at København har 1000 bakerier for meget, - det er små-bakeriene hvorav mange ligger i bakgårder. Man burde heller gå over til det svenske system med færre, men større og bedre utstyrte bakerier. Hygienen i bakeriene burde forbedres, lokalene burde være bedre utluftet og støvfrie, og bakerne burde bære ansiktsmasker under arbeidet. Allerede i oldtiden hadde de slaver som bakte brødet for de gamle romere bind for nesen for at «det ikke skulle dryppe i melet ». En femtedel av bakerne er overfølsomme overfor mel. Det som irriterer kan være stivelseskorn som svever i luften i bakeriene og setter seg i nesen, selv om de ikke når helt ned i lungene Det irriterende moment kan også skyldes eggehvitestoffer i melet. Det er opptil 5 millioner bakterier i hvert gram hvetemel. Det spilpel ikke så stor rolle, for når forbrukeren får brøde·t, er det stekt og bakteriene drept. Men bakere som går og snuser inn melstøv hele dagen, bør derfor i fritiden opholde seg mest mulig i friluft.
BOR 'GAR
Det er Borgar og de andre andelsfabrikker
som har foranlediget at bonusen for 1955 ble 5 øre pr. kg.
BEDRE BRUKE BORGARS
Til ovenstående har vi lyst til å. knytte noen små bemerkninger. Om der er 1000 bakerier for meget i København kan vi ikke uttale oss om. Vi vet at produksjonen av stort brød er konsentrert i noen få store fabrikker, og at finvarene er forbeholdt de mindre, håndverksmessige bedrifter. M~n uttalelsen er interessant som et ledd i diskusjonen om den hensiktsmessige størrelse av bakeribedriftene. Skal det gå dit hen at det hele tilslutt blir industri, eller har håndverket fremdeles sin plass ? I alle fall kan man vel være enig om at de små, trange og gammeldagse verksteder som er uhygieniske og dårlige arbeidsplasser ikke vil etterlate noe savn om de forsvinner.
De oppgitte bakterietall, opptil fem millioner pr. gram, kan synes høye for en legmann. Det er dog ikke sjelden å støte på næringsmidler som kommer så høyt opp, og for melets vedkommende vet vi at de mikrober som forekommer, i regelen er helt harmløse. De innbefatter også syredannere som trer i virksomhet når man skal lage en surdeig, og de er jo direkte nyttige. Bakterietallet i mel vil sikkert være meget avhengig av kornet og hvordan det har vært behandlet. Særlig høyt vil det bli når det har vært fuktig vær under innhøstningen. Da er også faren størst for at melet blir befengt med trådtrekkende bakterier, og de utryddes som bekjent ikke selv om brødet blir stekt, slik som tilfellet er med de andre sortene
Forøvrig kan vi underskrive alt som står i artikkelen.
80 å,.
89:kermester G. Rønning, Nannestad , fylte 80 år 16 mars. Herr Rønning er født i Nannestad og begynte 16 år gammel i bakerlære hos Johan Hansen. Grønland 9, Oslo. Etter læretidens slutt arbeid~t han i Oslo og på forskjellige kanter i landet Begynte i 1918 eget bakeri i Nannestad som han ove~drog til sin sønn i 1948.
Herr Rønning er en av pionererne i arbeiderbevegelsen i hjembygden og er følgelig benyttet i omtrent alle kommunale tillitsverv , så det er lagt mye beslag på hans tid som ble tilovers fra slitet i bakeriet
Vi gratulerer
Medarbeidere
Innpakning av brødvarer
(Forts. fra forr. nr.) li.
FAGTEKNISKE SPØRSMAL.
Produksjonsordningen i bakeriet .
Alt arbeide i bakeriet er underlagt Bakerloven av 1906 og Bakerloven av 1918. Ifølge den siste lov, kan arbeidet i bakeriet først påbegynnes kl. 6 morgen. I de følgende 10 timer skal varene produseres. kjøres ut og selges. Bakermestrene har ifølge loven ikke adgang til å la sine ansatte svenner arbeide utover 8 timer pr . dag eller sammenlagt 48 timer pr. uke.
Med det antall varesorter som bakeriet i dag produserer , medfører dette et særdeles ster,kt morgenpress i verkstedet for å få varene tidligst mulig ut til forhandlingsstedene og kundene Meget få av de artikler bakeriene produserer har oppbevaringsmulighet. De skal selges ferske, og publikum forlanger brødet så å si varmt når det kjøpes i butikkene Skulle man legge inn en avkjølingstid på 2 timer for brødet før pakningen kan foregå , vil dette forsinke utsendelsen slik at det ville være umulig å få brødet ut til salgsstedene og kundene før -langt på dagen , hvilket ikke stemmer med husmødrenes innkjøpsrytme . Dertil vil en rekke av de brødvarer som blir produsert komme så sent ut fra produksjonsstedet at det overhodet ikke ville være mulig å selge dem samme dag. Man skal nemlig også huske at i tillegg til selve hviletiden for å få brødet nedkjølt. kommer innpakningstiden for brødvarene før de kan bli ekspedert: 1tt. Det vil derfor være helt naturlig om innpakning av brødvarer skulle bli alminnelig fra produsenten at brødvarene blir bakt dagen forut for salg.et. r
Dette skulle i og for ~"eg være gjørlig såfremt brødet kan holdes mer ferskt enn ved uinnpakket brød.
Litt om bakerovner og produksjonsgangen.
Det er en viss sammenheng mellom produksjonsordningen og bakerovnenes avsteknin9smuligheter som det i denne forbindelse er nødvendig å se litt nærmere på .
La oss først oppholde oss litt ved de ovnstyper som er i bruk her i landet. Vi har 4 slike, nemlig :
1. Direktefyrte ovner m/ faste herder.
2. Indirekte fyrte ovnei:. m/ faste herder.
3 Indirekte fyrte ovner rri / magasin, m f faste herder .
TOU MØLLE
Stavanger
Grunnlagt 1855
kval tet
del bes le mel I
e,roR-MS
C) CHEM.JABORATORIUM
Etablere 1897
OSLO
Telefon: 68 H 71
BAKERIARTIKLER
Spesialilel : ESSENSER
, V i anbefaler i dag :
Nøtteoljepasta.
Ren naturvare .
.igjennem
••. er et selvfølgelig krav til motoren man må stole på under alle driftsforhold. Og navnet gir garanti for kvalitet i en NEBB motor. Den er k;ent for robust konstruksjon, enkelt vedlikeho!d og lang levetid - en kvalitetsmotor A V norsk produk~ion FOR norsk produksjon.
OKI CHELLIES
pyntefrukter i alle farver for dekorasjon av kaker og is
Oslo Kjemiske Industri
TLF.: SENTR.B. 33 38 74 L'Orsa & Clausen
4. Mamutovner ( gjennomløpsovner).
Blant disse er gruppe 2 «rørovner» , som må fyres med kull, gass eller olje, mens de øvrige ovnstyper kan fyres med elektrisitet, gass, olje eller fast brensel. Vi skal ikke her komme inn på skilnaden i konstruksjonen av de forskjellige ovnstyper da dette ikke tjener sammenhengen i det her foreliggende spørsmål. Men det er av interesse å merke seg at ovner med magasin ved hver avstekning avgir så store varmemengder at ovnen utover dagen blir «kaldere» og derfor, etter et begrenset antall stekninger, ikke har tilstrekkelig temperatur til stekning av stort bakverk, mens de direkte fyrte ovner kan «friskes» på slik at de bedre kan tilpasses behovet. De blir hva vi kaller mer elastiske.
Ovnenes størrelse kan avpasses etter bakeriets behov. Man skal dog bemerke at gjennomløpsovner kun egner seg for de bedrifter som har en meget stor produksjon av brødvarer og derfor er lite anvendt. Det alminnelige er ovner med faste herder (innskuddsovner) og såkalte uttrekksherder Forskjellen i arbeidsmetoden mellom disse to typer er at man på innskuddsovnen må skyve brødemnene med en dertil egnet «stake» , mens man på uttrekksherder kan plasere brødemnene direkte på uttrekksplaten før denne skyves inn i ovnen til avs tekning.
P. g a. den store ,fordampning a v vann som foregår under stekningen, regner man med at det trenges en varmemengde på ca. 200 til 400 kalorier pr. kg brød. Den temperatur ovnen må ha ved avstekning av stort brød er noe avhengig av om bakverket er frittskjøvet eller sammenskjøvet og varierer fra 230 til 260 grader Celsius.
Man regner med at ovnen plassmessig kan utnyttes ca. 30 % bedre ved sammenskjøvne og formbakte brød enn ved frittskjøvne brød. Til gjengjeld vil tidstapet i steketid ved sammenskjøvne og formbakte brød også være ca. 30 % i forhold til frittskjøvne brød. ·
Komiteen savner muligheten for å skaffe oppgaver over hvilke ovnstyper som er mest anvendt, men driftsøkonomiske hensyn skulle tilsi at magasinerende ovner er i flertall, uansett fyringsmiddel. Da disse ovner, som tidligere nevnt , er de mest
Res varemerke
DARRES GATE 3
uelastiske, er disse best egnet til å steke av brødet først på dagen, og byr derfor på liten mulighet for omlegning av produksjonsgangen.
Den liggetid som enkelte deiger krever vil også skape et problem ved omlegning av produksjonsrytmen , men dette problem kan løses ved teknisk utstyr som imidlertid krever nye investeringer
Skulle man med henblikk på standardpakking måtte gå inn for salg av dagsgammelt brød, ville det være ønskelig å henlegge brødproduksjonen henimot arbeidstidens avslutning. Men dette vil ved en rekke bedrifter, av ovenfor nevnte grunner, ikke være gjørlig med de ovnstyper de i dag rår over.
Rent hygienisk er ovnsbestanden i Norge ikke tilfredsstillende ved innpakning, fordi brødene må bringes vekk fra ovnen helt manuelt og må derfor berøres med hendene. Det er bare gjennomløpsovner hvor brødene kan føres på bånd direkte fra stekningen til evtl. pakkemaskin som fullt ut tilfredsstiller det hygieniske krav. Tar man i betraktning at slike ovner har en stekekapasitet på opp til 1500 brød pr. time, er dette for norske forhold en lite andvendbar ovnstype.
Formbakte brød.
Komiteen vil hevde at innpakning ideelt sett bør føre med seg overgang til formbakte brød fordi disse er bedre egnet til formålet.
Det er på det rene at formbrød er raskt å fremstille uansett bakeriets størrelse, fordi det ikke stiller så store krav til formingen. Det har også den fordel at «rasken » kan holdes til maksimum og derfor ikke blir deformert under skyvningen i ovnen. Det er under forutsetning av at man bruker formene i seksjoner på 5 stk lettere å skyve, men til gjengjeld har man et merarbeide i bortstabling av formene, uttakning av brødet fra formen og dertil kommer at det tar tid å fette formene. Den fettmengde eller fettemulsjon som medgår pr. brødform regnes til 4-5 gram og vil bety en merutgi'ft på ca. 1 øre pr. brød.
Sammenskjøvne brød forekommer i 2 varianter; sideskjøvet og dorgskjøvet. På innskuddsovn vil disse typer ta omtrent dobbelt tid å skyve som
formbrød. Sideskjøvet vil si sammenskjøvet på langsidene og fri ende, mens dorgskjøvet er skjøvet sammen i alle 4 sider. Selv om disse fasonger ikke er så ideelle for standardpakning som formbakte brød, vil man måtte si at de er egnet. Man skal imidlertid her være oppmerksom på at disse brødfasonger kun egner seg for bestemte brødtyper og kun er lokalt utbredt og neppe vil oppnå popularitet på de steder man er vennet til frittskjøvne brød.
Bakerienes lagerkapasitet.
Å skyve bakningen av brød til dagen før det skal selges vil igjen føre med seg spørsmålet om lagringskapasiteten hos bakeriene.
I dag er bakeriene innredet på å ekspedere sine varer så å si direkte fra ovnen til kunden. Men ved å forskyve bakningen en hel dag, betyr dette et be hov for lagerplass som bakeriene i Norge i dag ikke har. Å bygge ut en lagerplass som dekker en hel dags bakning av brød vil jo være en ganske omfattende affære og medfører tildels store bygningsmessige forandringer i bakeriene
Omsetningsstrukturen.
Med den ujevne befolkningstetthet og de særegne vei- og kommunikasjonsforhold her i landet, må nødvendigvis omsetning av bakervarer få et lokalt tilpasset preg. For det overveiende antall bedrifter vil salg fra et eller flere egne utsalgssteder være den alminneligste form for brødomsetningen i de fleste distrikter Ofte er butikken knyttet til produksjonsstedet, og her har da bakerne ingen utkjøringsproblemer. Men de bedrifter som kvantitativt har det største salg vil til denne salgsform som regel også ha knyttet et salgsmarked som kun kan nåes ved hjelp av transportmidler. Mange steder nyttes buss, jernbane og dampskipsforsendelse men i stor utstrekning også salg og ombringelse ved egne biler.
Som videreselgere nyttes da gjerne frihandlere og kolonialforretninger og landhandlerier som selger brødvarer. Salget til disse kan foregå ved direkte ordreopptaking eller ved såkalte prosentkjørere.
Den overveiende del av brødsalget skjer gjennom egne utsalg, frihandlere og kolonialforretninger, og en mindre del skjer ved omførselshandel.
Med den rasjonaliseringstendens som i dag er sterkt fremme i detaljhandelen, er såkalte selvbetjeningsforretninger kommet sterkt i forgrunnen , og da særlig i kolonialbransjen. mens den ennå ikke har hatt innpass i frihandlernæringen. Disse
selvbetjeningsforretninger er naturlig sterkt avhengig av standardpakkede varer, heri også brød, og dette ville være en absolutt nødvendighet så fremt det skulle vise seg at frihandlerne går over til selvbetjeningsmetoden , men med det minimale brødsalg som for tiden skjer gjennom kolonialbransjens selvbetjening, berettiger dette ikke til noe krav om en generell standardinnpakning av brød eller andre bakervarer.
(Forts )
Svensk knekkebrød blir verdensartikkel.
« Swedish Crips » er en av de nyeste lekkerbiskener, som man for 10 cents stykket kan kjøpe i 65 tusen amerikanske konfektautomater. Hvis forsøket får et heldig utfall og begynnelsen ser lovende ut så vil snart alle Amerikas 175 000 automater være fylt med svensk knekkebrød . For disse «Swedish Crips » er ikke annet enn små stykker av det kjent svenske knekkebrødet, overtrukket med et tynt sjokoladelag. Dett~ vil kunne føre til at amerikanerne snart vil spise mer brød enn de hittil har gjort.
Det fremstilles daglig mer enn to tonn av disse sjokoladebrødene. Allerede for en tid siden ble det svenske Vasaknekkebrødet eksportert til Amerika og var til salgs i spesialforretninger nesten over hele landet. Ideen med å gi det et sjokoladeovertrekk er imidlertid helt nytt, og de svenske eksportørene vil sikkert av full hal s s ynge en varia s jon av en gammel sang :
« Den som gudene vil hedre får daglig knekkebrød og lever bedre. »
Hvis amerikanerne lærer å sette pris på det svenske knekkebrødet, vil sikkert også snart russerne spise det. I år skal svenskene levere tre store helautomatisk knekkebrødbakerier til Sovjet-Unionen De skal etter planen settes opp i Moskva og vil etter svenskenes mening bli de mest moderne knekkebrødfabrikkene i verden med en kapasitet på 18 000 kilo hver om dagen , tilsammen 54 000 kilo
Russerne ser ut til å være meget interesserte i knekkebrød. Flere delegasjoner, en sogar med en viseminister i spissen, har studert fremstillingen av brødet, før handelen på 6 millioner kroner kom istand. Maskinene skal sikre Sovjet-Unionen en brødsort , som der i landet neppe vil overtrekkes med sjokolade, men som i russernes øyne har sin s tørste verdi i det faktum at det holder se-g så meget lenger enn vanlig hvitt brød .
Norges egen avl av brødkorn strekker ikke langt. Den alt overveiende del av vårt brødkornbehov må importeres. Statens Kornforretning står for importen og sørger for å kjøpe de kvaliteter og typer som passer til mel for norske forhold.
Korn kjøpes fra så å si alle verdens kanter. De viktigste eksportla,ridene er : U.S.A., Canada, Sovjetsamveldet , Argentina, Australia,
handelsmøllene blandes kjøpekornet med norsk korn til en kornblanding som danner grunnlaget for vårt brødmel.
foruten sammalt mel er våre meltyper blandet siktemel (rugmel) og siktet hvetemel
I tillegg til det norskmalte siktede hvetemel. kommer det også en del importert amerikansk siktet hvetemel. Det blir ved ankomsten til landet kontrollert av Bakerlaboratoriet at kvaliteten av dette importmelet ikke skiller seg vesentlig fra det norske.
4,~~ HINOO HVETEMEL
Etter en fullstendig ombygging av vår mølle til det pneumatiske system, anbefaler vi vårt
K O H I N O O R hvetemel med sin jevne, pålitelige og høye kvalitet.
For de bakerier som kan finne dette mel for kraftig til spesielle formål, anbefaler vi vårt
