ORGAN FOR BAKERMESTRENES LANDSFORENING
M E DLEM AV D E N NORSKE FA G PRESSES FORENI N G
REDAKTØR:
Dr. techn. Arne Schulerud, Teknologisk Institutt, Akersvn. 24 c, Oslo - Tlf. 33 08 80
ANNONSER og ABONNEMENT:
KR. AUGUSTSGATE 23 - OSLO - TELEFON 336118
BAK E RM E STRE N E S LA N DSFORENI NG :
Kr A ug usls gl. 2 3, Os :o - Tlf. 33 61 18 - 33 66 14 - Di re kt ør Da wes pri v 44 66 45
a man arbeidet med utformingen av den teoretiske del av lærlingutdannelsen for bakere sluttet man opp om normalplanen for lærlingeutdannelse, den såkalte B-plan. Denne plan forutsetter en forholdsvis bred opplæring i de almene fag, norsk og regning. For norskens del betyr planen en økning i timetallet i forhold til det som hittil har vært vanlig for bakere, og enkelte mestre vil kanskje stusse over at dette skulle være nødvendig - elev e n e har jo hatt norsk i syv år på folkeskolen, og de vil uten tvil spekulere på om ikke denne tiden kunne vært bedre anvendt. Her må man for det første være oppmerksom på at man har ikke noe valg Timetallet for norsk er fastsatt av Kirkedepartementet, og det kan ikke rokkes ved. Men for det annet, så er det dessverre et faktum at det mangen gang er sørgelig smått bevendt med elevenes ferdigheter i norsk, eller for å si det på en penere måte, at nivået er særdeles ujevnt. Der er mange som ikke har noen som helst vanskeligheter, men der er også mange som presterer en «rettskrivning » som ikke lar seg passe inn under noen av de 1001 varianter av 1938-normen som praktiseres i skolen i dag. Og hva verre er , de formår ikke å forme en setning på forståelig måte. Skriftlige besvarelser, også i de yrkesbetonte fag, er mangen gang så klønet oppsatt at man må spørre seg selv hva det egentlig er stakkaren har ment. I sannhet et nedslående resultat av syv års folkeskole !
Når det legges såvidt stor vekt på opplæringen i norsk, så skal vi huske på at denne norsken er ikke noe mål i seg selv. Det er ikke hensikten at gutten e skal l æ res opp til å skrive fullkomne stiler om
Når en bakersvenn er utlært har han som oftest små muligheter til å utvide sin horisont og sitt kjennskap til faget. Han blir øvet i de ting han holder på med, men hvis han ikke er altfor urolig i blodet, blir det innen rammen av den bedrift hvor han arbeider, selv om ledelsen sørger for å la folkene veksle mellom jobbene som traugsvenn, oppslager eller ovnsarbeider så at de holder alle sine ferdigheter ved like. Det er ingen tvil om at mange svenner har et sterkt ønske om å få luft under vingene en gang iblant, å komme ut og se andre forhold og få nye faglige impulser. Men det er vanskelig især for en familiefar å komme fra, og da han ofte ikke kan vente noen lønnsmessige forbedringer av betydning til gjengjeld for sine økede kunnskaper, kan man ikke forlange at folk selv skal ta de økonomiske byrder som vil følge med slike reiser.
Rett nok har vi noen få stipendier for bakersvenner, opprettet av institusjoner som produserer råvarer for bakeriene, og Norges Håndverkerforbund rår også over noen stipendier til hjelp for folk som vil reise inn f. eks. til kurser
ved Statens teknologiske institutt. Men det forslår så litet i forhold til alle de som gjerne vil komme ut og lære nytt. Derfor er det et gledelig tegn at Christiansands Dampbageri har tatt et initiativ her :
Ved en enkel høytidelighet i spisesalen på Dampbakeriet ble to av bakeriets bakersvenner tildelt hvert sitt stipendium på 1000 kroner. Det skal utdeles ett stipend for året, etter vedtak på generalforsamlingen, og dette tilfalt Egil Sørensen. Innstillingskomiteen som har bestått av direktør Carl Benestad, formannen i bakerlauget, Trygve Axelsen og bedriftens tillitsmann Birger Haugerud hadde imidlertid funnet at også bakersvenn Johan Skoge burde tildeles stipendiet hvorpå de besluttet å tildele begge det Skage vil muligens få stipendiet i vår, men i alle tilfelle til neste år. Det bør føyes til at stipendiatens familie får heve hans vanlige lønn mens han er borte, så at forsørgelsesbyrden ikke skal være noen hindring.
De erfaringer som bedriften har hatt i forbindelse med de studiereisene arbeidsfolkene har
en tur på landet, men opplæringen må betraktes som en trening i å bruke språket der hvor de virkelig har bruk for det, til å skrive en søknad, lese faglig stoff med utbytte eller forstå innholdet i en kontrakt. De trenger også øvelse i å uttrykke seg muntlig, å kunne gi en klar og grei forklaring på ting de kommer bort i under arbeidet. Det er stadig vekk elever som ikke av seg selv kan gi en sammenhengende fremstilling av hva som foregår under en eller annen prosess med tilknytning til yrket, ja, man kan nesten si at det er det vanlige Det de vet, må man hale ut av dem med stadige spørsmål, som i beste fall besvares med ja eller nei . En viss trening i å utrykke seg gir også en større ledighet i tankegangen.
For regningen gjelder noe liknende. En baker bør være sikker f.eks. i prosentregning, og han bør kunne regne om en oppskrift fra et større til et mindre stykktall eller omvendt i en snarvending og uten å regne feil.
Det er svært mange som ikke klarer dette på basis av den kunnskapsmengde de har suget opp i folkeskolen. Grunnene til dette kan være
flere. Det finnes jo gutter med små forutsetninger for det boklige, og det er det ikke noe å gjøre ved . De kan allikevel være vel skikket for praktisk opplæring og kan gjøre god nytte for seg ved det manuelle rutinearbeide. Andre, som kan ha lettere for det, har kanskje slengt gjennom folkeskolen med et minimum av innsats simpelthen fordi det var så meget annet som var morsommere, og det er først når de er vokst opp og skal lære et yrke at det går opp for dem hva de har forsømt. Disse får sin store sjanse under skolegangen i læretiden.
Det sier seg selv at det er en stor fordel å ha en svenn som kan bruke ikke bare sine hender, men også hodet. Og for svennen selv er det en stor tilfredsstillelse å føle at han er stillingen voksen, at han kan ta på seg nye oppgaver, og har forutsetningene for videre utdannelse hvis sjansene måtte by seg.
Opplæringsplanen er ennu under arbeide, og det er for tidlig å behanle den i sin helhet. Men når det gjelder betydningen av de almene fag, kan ovenstående betraktninger ha sin interesse.
foretatt har vært så gode at man gjerne vil fortsette med det, så disponent Kaare Albert.
- Det har mye å si for en håndverker at han kan søke seg ut - slik som håndverkerne gjorde det i gamle dager, og jeg synes ikke vi skal slutte med det. .....
Direktør Benestad ville understreke det Albert sa. - Kan man bli et sted, i en eller annen bedrift, og man er fagmann på området, så ville det være rart om man ikke ser ting som vi har bedre. Men på den annen side så vil man like sikkert finne andre fortrinn ute, og de skal man ta med seg hjem, og gjøre seg nytte av dem.
Direktør Benestad foretok overrekkelsen av stipendiene, og etterpå hadde Bakerlaugets formann, Trygve Axelsen ordet.
- Det vil sikkert være en pekepinn for de andre bedriftene til å sende sine folk ut slik. Man har alltid bruk for å lære mer, selv om en har moderne maskiner selv.
- Det er meg en glede å lykkønske Dampbakeriet i dag, som kan sende sine folk avgårde slik, så Håndverkerlaugets formann, Helge Hod. ne. Hodne kom inn på vanskelighetene ved å få bedriftene til å ta inn læregutter i dag.Men ære være de som tar forpliktelsene ved det. Og når vi opplever at en bedrift på toppen av dette oppretter et hus-stipendiefond, så må vi tross alt ha grunn til å tro at også framtida bærer noe godt i sitt skjød.
- Så vidt jeg vet er Dampbageriet eneste firma innen håndverkerbransjen som har opprettet et slikt fond, sa Hodne.
bakermestre anlegger sak
mot elektrisitetsverket.
Mener de har betalt for mye etter ulovlig prisforhøyelse.
Bakermestrene i Horten har anlagt sak mot Horten Elektrisitetsverks styre, der de hevder at elektrisitetsverket har foretatt en ulovlig forhøyelse av prisen på den elektriske strømmen til bakeriene i tiden 1/10 1952 til 1/1 1954, og krever å få tilbakebetalt av elektrisitetsverket det beløp de mener å ha betalt for meget i dette tidsrommet.
Elektrisitetsverkets styre finner kravet uberettiget. Det har vært førf torhandlinger mellom representanter for bakermestrene og E-verkets styre for om mulig å komme fram til en forståelse, så saken kunne trekkes tilbake, men
dette har ikke lykkes. Partene har også vært innkalt til forliksrådet, uten at en der oppnådde noe resultat.
Bakermestrene vil i retten bli representert av o.r.sakfører Kurt Starre, og E-verket har bedt formannskapet om å få rådmannsfullmektig Finn Mjaaland som prosessfullmektig.
Undertegnede var så heldig å bli tildelt A/S Pals stipendium for året 1952. På grunn av private gjøremål kunne ikke stipendiet nyttes før nå i vinter.
I mellomtiden hadde jeg søkt og fått stipendium av fondet for Dansk Norsk Samarbeide, og dette ga meg anledning til å bo på Schaffergården i den tiden jeg var i København.
Min mening er at en ikke behøver å reise så langt for å lære, se og få nye inntrykk.
Jeg reiste derfor først til Stavanger Kneipbrødfabrik, som har egen stor avdeling for Conditori hvor disp. Omland ga meg anledning til å være 1 uke.
KARDEMOMME
INGEFÆR
HVITLØK
PEPPER
Vi produserer vaniljeessenser for forskjellige formål. For bakverk anbefales: Nr. 5124 VANILJEAROMA FOR STEKING
Den gir en utsøkt fin aroma i det ferdige bakverk og er meget økonomisk i bruk.
Telefon: 68 H 71
Spesia/ilel:
Vi anbefaler i dag :
Fruktrasp:
Citron og Appelsin
Dette er en ny kvalitetsmaskin, det er
VOLVAT ELTEMASKIN
Den har
1. tvangsdrevne, kjørbare gryter.
2. oljebad for alle roterende deler.
3. fullstendig innebygget motor og mange andre fordeler som yi gjerne gir Dem opplysning om.
Be om tilbud.
Stavanger
Grunnlagt 1855
Der ble laget mye prima bakverk, og arbeidslokalene er ideelle, så konditorm. Oftedal og svennene hans har et trivelig arbeidssted.
1. nyttårsdag gikk reisen over Kristiansand - Hirtshals. Min frue som har tegning og maling som hobby skulle gå et malerkurs i København samtidig, så vi brukte vår Commer varevogn på turen som gikk gjennom Danmark til København.
Det var just ikke rette tiden til å reise på, men en får reise når en har tid og anledning.
Det var kaldt vær og glatte veier, men fram kom vi da til København, hvor jeg tok inn på Schaffergården som Fondet for Dansk-Norsk Samarbeide eier. Her var det godt å bo, med plass til 40 stipendiater. Schaffergården ligger på Jægersborg i Gentofte 20 min. fra København i herlige omgivelser og er et ønskested.
Bakermester Svendsen ved Teknologisk Institutt i København hadde vært så elskverdig å skaffe meg plass i Conditoriet «La Glace » og i «Karl Petter »s Bageri & Conditori.
«La Glace » er et gammelt velrenommert konditori hvor herr Karl Hansen var konditormester. Han er en meget dyktig, hyggelig og forekommende kollega. Han og folkene der er jeg forøvrig meget takknemlig, de var alltid villig til å forklare og gi meg de oppskrifter jeg ønsket. Her var egne avdelinger for konfekt og is, hvor der ble fremstillet de fineste ting. Lagkaker var en meget stor artikkel, disse ble solgt over disk eller levert til restauranter ute i byen, men en stor del ble også servert i konditoriet. Danskene bruker mye fløte i lagkakene sine. Det har de god anledning til for prisen på egg og fløte var henh?ldsvis kr. 2.80 og kr. 4 .-
«Karl Petter »s Bageri & Conditori ligger i Østerbrogate, det er også en stor og allsidig forretning, de selger det vesentligste over disk, det var utrolig hva de kunne ekspedere i forretningen.
Gifler og horn er en meget stor artikkel i Danmark. Her hadde de en maskin som rullet ut gifler og horn, og det ble laget en masse. Endel av disse ble halvstekt og pakket i sellofanpapir og solgt, husmødrene kunne da steke disse ved behov og kunne til enhver tid ha ferske varer.
Under mitt opphold i København var der ingen dagkurser ved Teknologisk Institutt, men bakermester Svendsen ga meg instruksjon og
anledning til å bake horn, gifler og rundstykker som han bl. a. er slik en mester i.
Om kvelden var jeg tilstede på kveldskurs ved Instituttet hvor der ble undervist i baking av wienerbrød. Wienerbrød er en stor artikkel i Danmark, og danskene er eksperter på dette.
Fra København reiste jeg til Aarhus, Jyllands hovedstad. Her var jeg i Sweiserbakeriet, som eies og drives av bakermester Vogsgård. Om kveldene var jeg på den Tekniske Skolen hvor byens konditorsvenner ble undervist i smeisling og marsipan-arbeide.
I Aarhus hadde de en stor Teknisk Skole hvor der var eget bakeri og konditori. Her ble der undervist 4 kvelder i uken. Det er store fordeler de håndverkere har som har anledning til å nytte slike skoler. Det kan ikke vurderes høyt nok, det ser vi best som kommer fra småbyene.
Fra Aarhus gikk turen videre til Nykøbing -Mors som er vennskapsby til Flekkefjord. Her ble vi mottatt på det aller beste av konditormester Krabbe og frue. Danskene er kjent for sin gjestfrihet, og dette var ingen unntagelse Nykøbing er en by på ca. 8000 innb. og ligger ved «Limfjordens vande». Byen er kjent for sine østersfiskerier, her er også et større jernstøperi.
Herr Krabbe's Conditori ligger i sentrum, og er byens største, med butikkbetjeningen er her et personale på 17 stk. Varene som ble fremstillet var 1. klasses med en variasjon og allsidighet som en sjelden ser.
Herr Krabbe og frue tok oss med rundt så vi fikk besett vennskapsbyen og omegnen. Vi var bl.a. ute og så en stor gammel dansk bondegård, og det var meget interessant. Her hadde de utenom den øvrige besetning 300 svin. Låvebygningen var oppført av norsk tømmer. Siste dag vi var i vennskapsbyen reiste vi en tur til Herning, en by som ligger 9 mil fra Nykøbing, og kjent for sine tekstilfabrikker. Her besøkte vi herr Krabbe's søster og svoger, konditormester Thv. Sørensen og frue, de driver konditoriet «Trianon». Restauranten som er 1. klasses hadde flere store avdelinger, og her var installert fjernsyn. Herr Sørensen og frue var som alle de andre dansker vi kom sammen med, meget hyggelige mennesker.
Jeg mener det er av stor betydning at håndverkere får anledning til å komme ut og høste erfaringer. Det gir nytt mot og interesse" Det er ikke nok at eksperter reiser ut og kommer hjem og skriver i fagbladene.
lskremporsjonerere i forskjellige størrelser og alle sorter essenser for iskremfabrikasjon får De hos
ENEBAKKVEIEN 64 c - OSLO - TELEFON 67 09 80
Stortingsgaten 28
(Forts. fra nr. 2.J·
Vi har også eksempler i stor målestokk på at anrikning av næringsmidler med livsviktige stoffer har gitt høyst positive utslag. I USA er der store områder, navnlig i sydstatene , hvor en fattig befolkning hovedsakelig lever på vitaminfattige cerealier. Her herjet tidligere mangelsykdommer, særlig pellagra, som hvert år krevet mange dødsfall og alvorlige sykdomstilstander. Det ble derfor påbudt å berike det hvite mel med de tre viktigste B-vitaminer samt jern. Etter 12 års erfaring rapporterer nu de amerikanske helsemyndigheter at pellagraen og de andre mangelsykdommer er så godt som utryddet, og de går varmt inn for at programmet må føres videre. Disse e rfaringer er et tungtveiende argument mot dem som mener at de syntetiske vitaminer ikke er likeverdige med dem som finnes i naturen . Man kan nok si at vitaminiseringen av næringsmidler er noe overdrevet, blant annet fordi den er noe som ligger godt til rette for reklamemessig utnyttelse. Men det er ingen grunn til å ta standpunkt imot vitaminisering i og for seg. Det er uhyre liten risiko for overdosering av vitaminer, mens de vitaminiserte næringsmidler kan være et avgjørende pluss i avgrensede miljøer hvor kostholdet av økonomiske grunner eller av uforstand ligger i underkant av det ønskelige. Det man må gardere seg mot er den svindelmessige eller usakkyndige reklame som forespeiler folk n o e mer enn de virkelig får. Derfor er det nu under utarbeidelse forskrifter for vitaminisering av næringsmidler, hvordan de skal betegnes og hva de må inne-
Flere av de kollegaer vi ble kjent med på turen venter vi besøk av her i sommer. Utveksling av håndverkere er et viktig ledd i vennskap og forståelse mellom folkene.
Denne turen ga ogs å støtet til at vi satte i gang en modernisering og oppussing av vårt bakeri og konditori.
Tilslutt vil jeg rette en hjertelig takk til A / S Pals for stipendiet. Mange takk.
Med hilsen
William Skalstad. Flekkefjord 3. april 1955
holde for å dekke disse betegnelser. Våre helsemyndigheter benytter seg selv av vitaminisering der hvor man finner det av betydning for å fremme folkehelsen. Det er således påbudt at margarinen skal tilsettes A + D-vitaminer, fordi man på grunn av vårt klima og levesettet forøvrig anser det viktig å ha sikkerhet for at behovet blir dekket. Derimot har man ikke funnet det nødvendig å påby vitaminisering av fint hvetemel slik som det praktiseres i våre naboland. Vår utmalingsgrad på 80 0/o ligger så høyt at en tilstrekkelig stor del av kornets innhold av disse stoffer kommer med i melet.
Da det først ble kjent at noen av vitaminene var ømtålige stoffer, ble det åpenbart at de gamle konserveringsmetoder var lite hensiktsmessige. Hermetikkindustrien var i søkelyset under den første del av vitaminenes epoke, fordi man trodde at hermetiseringen ville virke ødeleggende slik at hermetikk var ensbetydende med «død mat ». Senere har det vist seg at denne oppfatning var feilaktig. Når luften ikke har adgang, kan vitaminene meget bedre tåle varmen, og ikke minst norsk forskning har gjort meget for å finne frem til de metoder som gir best sikring mot ødeleggelse.
Det er ofte ønskelig å kunne oppbevare råv arer i så nær naturlig tilstand som mulig, eller å forlenge holdbarheten av ferdiglagete matvarer. I tillegg til kjølelagring har vi fått dypfrysingen, som har meget stor rekkevidde. Man kan som kjent ikke fryse livet av de skadelige bakterier, men ved tilstrekkelig lave temperaturer hindres de i å formere seg, og deres livsvirksomhet blir sterkt nedsatt. Samtidig reduseres reaksjonshastigheten for enzymatiske nedbrytningsprosesser og kjemiske omsetninger. Endel slike har vist seg mere seigli v et enn man skulle tro Harskning av fettrike næringsmidler kan forekomme ved langtidslagring selv om de lagres temmelig koldt. Harskningen er ett av de store problemer innen næringsmiddelindustrien. Man har funnet en del stoffer som kan hemme den, men ennu er det mange uløste oppgaver på dette felt. En annen erfaring man har gjort, er at visse typer av bakterier har vist seg kulderesistente i forbløffende grad. Studiet av denne kryofile bakterieflora er blitt et nytt forskningsfelt innen bakteriologien. I prak-
., T1: 11 Eri 1 l~ll I
.ll:11,J 1 r,.,1. R Il I" .,r,, .,:
MAN DIFLEX,
garantert 50 o/o mandler og 50 o/o av-bitrede aprikoskjerner (hakkede)
Kr. 8,30 pr. kg i kartonger a 15 kg
Kr . 8,45 pr. kg. i kartonger a 5 kg.
Anvendes til kransekaker og annet mandelbakverk.
høvlede mandler.
Kr . n,40 pr. kg. i kartonger a 4 kg .
Anvendes som dekor og til marsipan ( sammen med Apriflan)
RI FLAN,
høvlede , avbitrede aprikoskjerner.
Kr. 8,oo pr. kg i kartonger a IO kg.
Kr. 8 , 10 pr. kg i kartonger a 4 kg.
Anvendes som dekor og til marsipan ( sammen med Mandiflan).
høvlet spesialprodukt for dekor ( ikke for masser).
Kr. 7,5 0 pr. kg i kartonger a 4 kg. Gir
TLF.: SENTR.B 33 38 74
lewres i 5 forskjellige farver og i sjokolade
Oslo Kjemiske Industri k•& · varemerke
L'Orsa & Clausen
sis gir det seg utslag i bruk av lavere temperaturer i fryserommene.
Lav temperatur er også viktig i forbindelse med den fysikalske side av dypfrysingen. Det er som regel fordelaktig at frysingen skjer så raskt som mulig, ellers risikerer man at cellevevet sprenges. Ved frossen fisk kan dette føre til at en del av vevsaften renner ut under opptiningen, så fisken blir tørr og fliset etter kokingen. I større fryserier er det ofte fordelaktig å ha et eget frysekammer med meget lav temperatur, og så overføre varen til det egentlige lager, hvor temperaturen kan være noe høyere .
Dypfrysingen kan tillempes for nær sagt alle slags matvarer, kjøtt, fisk, meieriprodukter, frukt og grønnsaker. En nyhet er at også brød kan bevares ferskt i dypfrossen tilstand. Når et brød blir gammelt skyldes det ikke en uttørring, men at den modifikasjon av forklistret stivelse som er karakteristisk for den ferske tilstand bare er stabil over 50°. Ved vanlig temperatur går stivelsen over til en annen modifikasjon, som kjennetegner «gammelt » brød. Hvis man dypfryser et helt ferskt brød, fikseres den labile itlstand, og det vil fremdeles være ferskt hvis det hurtig tines opp like før bruken. Metoden er i ferd med å vinne innpass i norske bakerier.
Dypfrysingen åpner store muligheter, men for å utnytte dem kreves der store utlegg i form av et velutviklet nett av større og mindre fryseenheter med passende fordeling utover landet: Det er grunn til å spå at den vil få en stor del i den fremtidige matvaredistribusjon, hvis den da ikke får en konkurrent i form av sterilisering med atomspaltningsprodukter. Det hevdes nemlig at man på denne måte skal kunne få en så effektiv sterilisering at matvarer pakket i luft- og vanndamptett plastfilm kan lagres ved værelsestemperatur i mange måneder uten å ta skade. Man må i alle fall først gardere seg mot at steriliseringen ikke er for effektiv, ennu vet man vel ikke nok om de forandringer som atomstrålingen kan frembringe i plante- og dyrevev.
DARRES GATE 3
Når det gjelder gjennomvarming av matvarer har man fått en ny metode ved bruk av høyfrekvensapparater. De fleste næringsmidler er dårlige varmeledere, og i en vanlig stekeovn tar det derfor lang tid før de er gjennomvarmet. Bringes derimot stykkene inn mellom de to poler i et høyfrekvent elektrisk felt, hvor strømmen skifter retning f. eks 15 millioner ganger i sekundet, bringes molekylene inne i varen i svingninger som omsettes i varme. Man får en samtidig oppvarming gjennom hele tverrsnittet og blir helt uavhengig av varmeledningsevnen, så at den nødvendige tid kan reduseres til 1/ 3 eller 1/4 av den vanlige. Prinsippet har lenge vært brukt ved diatermibehandlingen, men nu har det lykkes å utbygge det i teknisk målestokk. Fra en beskjeden begynnelse, f.eks til oppvarming av dypfrossen mat i passasjerfly, er metoden utviklet så langt at man har begynt serieproduksjon av bakerovner etter dette system. Høyfrekvensoppvarmingen gir ikke høy nok temperatur på overflaten, men hvor man har bruk for bruning, kan man oppnå det ved å kombinere den med infrarød stråling .
Som et ledd i konserveringen, eller for å spare plass og dødvekt under transport og lagring, har man ofte bruk for inndampning av væsker. Man kan bruke vakuum, som vel er mest anvendt, eller man kan fryse ut en del av vannet som iskrystaller og skille det fra. Ved kombinasjon av begge deler, ved frysetørring, kan man også få de mest ømtålige stoffer overført i pulverform uten at deres egenskaper på noen måte er forandret når de senere spes opp med vann. Konsentrerte sitrussafter er en stor handelsvare, og med de moderne metoder kan de konsentreres slik at intet går tapt, hverken av C-vitamin eller smaks- og aromastoffer. Det er helt igjennom høyverdige produkter.
De fysikalske metoder for konservering av næringsmidler byr altså særdeles gode betingelser for å bevare ømtålige bestanddeler, og de tilfører heller ikke organismen noe som kan kalles fremmed. Derimot er det på sin plass å
A/s~llm~fe
TELEFON 16 755 - TELEGR.ADR.: VALSEMØLLEN BERGEN
WERNER & PFLEIDERER
Automatiske bakerianlegg
Besøk vår stand i hall C og E på bakeriutstillingen i Hamburg 27-5 - 6-6 1955.
For Norge: WERNER & PFLEIDERER A/S - OSLO PILESTREDET 75c- TLF. 463840
vise en viss forsiktighet når det gjelder kjemiske konserveringsmidler og andre stoffer som brnkes for å lette produksjonen eller gi varene et penere utseende, blekemidler, kunstige fargestoffer m. v. Det er ikke nok å forvisse seg om at et stoff ikke er giftig, man må også ha sikkerhet for at det ikke kan virke skadelig ved lang tids bruk. Derfor er lovgivningen på dette område meget tilbakeholdende. Av hensyn til den offentlige næringsmiddelkontroll er det også ønskelig at et tillatt stoff skal kunne identifiseres ved kjemisk undersøkelse, og tendensen går i retning av å innskrenke antallet av stoffer som tillates brukt. Utforskningen av slike stoffer og deres eventuelle toksisitet er langvarig og så kostbar at den knapt kan utføres for mindre samfunn. Derfor er det gledelig at det er etablert et samarbeide mellom de nordiske land her, både med hensyn til felles lovgivning og fordeling av forskningsoppgavene
Det kunne være fristende å reise spørsmålet om det her hjemme kunne være behov for en samordning av lovgivningen på næringsmiddelområdet. Den egentlige næringsmiddellov, som sorterer under Sosialdepartementet, trådte i kraft 1/ 1 1935. Den har til oppgave å beskytte publikum mot helsefarlige stoffer og forfalskninger av matvarer, og skal påse at fremstilling og omsetning er hygienisk betryggende. Den har også forholdsregler mot villedende reklame og skal sikre at varene er det de gis ut for, og den har forskrifter med deklarasjon om sammensetning av matvarer innen flere grupper. Egentlig burde en slik lov omfatte alle næringsmidler, men en rekke varer er undergitt, særlover, som sorterer under andre departementer. Det virker eiendommelig at næringsmiddelloven har forskrifter med definisjoner om sammensetning av melk og diverse meieriprodukter, mens margarinloven sorterer under Landbruksdepartementet. Om en samordning ikke lar seg gjennomføre, så er det i alle fall nødvendig at de forskjellige organer holder kontakten med hinannen så den høyre hånd vet hva den venstre gjør.
Emballasjen spiller en stadig større rolle for næringsmidler, og det er mange krav som stilles til den fullkomne emballasje. Den skal ha tilstrekkelig mekanisk styrke og være tett nok til å beskytte innholdet. Samtidig skal den ta seg godt ut og kunne påtrykkes reklame eller opplysninger. Emballasje som skal brukes om igjen
må tåle rengjøring og bruk av desinfeksjonsmidler ved høyere temperatur. \ Det er ikke lett å finne emballasje som fyller alle disse krav. Melkeflasken fyller kravene til rengjøring og beskyttelse av innholdet, men den er tung, skjør og utnytter plassen relativt rårlig. Ennå har man ikke funnet noe som er bedre, ihvertfall til en rimelig pris. Plastindustrien skaper stadig nye produkter, men de tåler dårlig de høyere temperaturer. Derfor holder melkeflasken fremdeles stand, likeså hermetikkboksene av jernblikk eller aluminium For faste og pulverformede varer som ikke skal opphetes har plastproduktene åpnet for en revolusjon. De kan lages som ganske tynne filmer med stor mekanisk styrke, de er kjemisk indifferente, og de kan gjøres luft- og vanndamptette så tørre varer kan oppbevares uten å miste sin sprøhet, og fuktige uten at de tørker inn. De kan brukes alene eller kombinert med papir , metallfolie eller kartong, og vil sannsynligvis kunne oppfylle alle våre ønsker.
Den utvikling som næringsmiddelindustrien har nådd, er et resultat av forskning og systematisk arbeid. De fleste større næringsmiddelbedrifter har sine kontrollaboratorier, mer eller mindre utbygget.. Men forskningen krever ofte større utlegg enn den enkelte bedrift kan makte, og derfor er det blitt skapt endel bransjeinstitutter til å ta seg av forskningsoppgavene for enkelte industrigrener. Allikevel trenger vi et sentralt institutt for næringsmiddelforskning, et uavhengig organ som kan formidle kontakten mellom de enkelte bransjeinstitutter med opplysninger av felles interesse, så at dobbeltarbeid kan unngås. Det bør også kunne ta opp større oppgaver av generell natur, og stå til rådighet for den del av næringsmiddelindustrien som ikke er dekket med egne forskningsorganer.
Det er å ønske at vi må få et intimt samarbeid mellom alle som befatter seg med de forskjellige sider av ernæringen
Et næringsmiddels saga er ikke slutt når det kjøres ut av fabrikkporten Tre proof of the pudding is the eating, og bedømmelsen av dette krever medisinsk sakkunnskap, noe som hos oss dekkes av Institutt for ernæringsforskning ved Universitetet i Oslo. Næringsmiddelkjemikeren må se lenger enn bedriftens område, og fysiologen vil ha nytte av kjemikerens sakkunnskap Også her vil et sentralt institutt for næringsmiddelforskning kunne gjøre nytte som formidlende og medvirkende organ.
Som konklusjon på denne oversikt over stillingen idag vil jeg si at vår ernæring ikke er så ille som mange vil ha det til. Der kan gjøres feil, men summen av riktige erfaringer øker jevnt. Den stigende levealder og bedrede almene helsetilstand taler sitt tydelige språk, og jeg tror ikke på ele dystre spådommer om at menneskeheten skal degenerere som følge av denaturert mat og feilaktig ernæring.
Derimot melder det seg adskillige betenkeligheter, når man skal legge kvantitative mål på fremtidens ernæring. Vi står overfor det faktum at jordens befolkning øker hurtigere enn matproduksjonen, og ennå har ingen maktet å snu denne utvikling. I tillegg kjemper man med en skjev fordeling, og verdenshandelens økonomer har ikke funnet en form som tillater bruk av overskuddslagrene av matvarer der hvor de virkelig trenges.
Vi må også ta i betraktning den rovdrift som drives på nær sagt alle jordklodens resurser, og som før eller siden vil fremtvinge en omlegning av hele vårt levevis. Hvert år tappes jordbunnen for store kvanta av de viktigste plantenæringsstoffer, fosforsyre og kali, som via vannklosettene føres ut i havet. De tilgjengelige leier av disse mineralgjødningsstoffer er ikke ubegrenset, og i det lange løp kan det være fare for at der vil inntreffe en periode med fallende avkastning av jordbruket, så at man må se seg om etter nye muligheter til å supplere matforsyningene Innen de tre hovedgrupper av næringsstoffer, kullhydrater, fett og proteinstoffer, er det ikke utelukket at i alle fall sukker og fett kan fremstilles syntetisk i stor skala. Jordgass og mineraloljer er nærliggende råstoffer, og den dag kan komme da man vil synes at det er sinnsvakt sløseri å bruke slike verdifulle stoffer til brensel.
Proteinstoffer er det meget tvilsomt om man vil kunne fremstille i laboratoriet, og desto viktigere blir det å ta vare på naturens egne proteinkilder. Ved husdyrproduksjonen får man en dårlig utnyttelse av planteproteinene, og dette kan betinge en forskyvning av ernæringen på mere vegetabilsk basis. Men ettersom jordbunnens mineralrikdommer går ut i havet , blir det derfra vi må hente en vesentlig del av vårt proteinbehov . Visse alge - og planktonarter har vist seg som effektive proteinprodusenter, og mulighetene for å utnytte dem som næring er allerede under utforskning. Plankton spises også av fiskene, og en planmessig skjøt-
sel av fiskeriene vil være nødvendig i proteinforsyningens tjeneste. Allerede nå har en rekke av de underutviklede land et stort udekket behov for billig protein. Vårt eget sildemel som er en høyverdig proteinkilde, brukes nå bare til dyrefor. Det måtte være en oppgave å utvinne oljen på en slik måte at resten av silden lot seg bruke til menneskeføde.
Stilt overfor disse perspektiver må man si at den viktigste fremtidsoppgave blir å erstatte den nåværende rovdrift med en rasjonell utnyttelse av de resurser vi har. Teknisk er oppgaven sikkert mulig. Det avgjørende blir om menneskeheten kan enes om det samarbeid som må til for å løse den .
Vi kan ikke nekte oss å gjengi et par smakebiter på hva det kan leveres ved skriftlige prøver i yrkeslære :
«Når et korn begynner å spire, så oppløses eggehvitestoffer seg så det vil bli mye, men dersom stivelse, det blir det mindre av. Den mengde druesukker som finnes melet er nemelig for liten til gjæren vis den skal arbeides i deigen enn ca 1 a 2 timer. »
En annen uttrykker det slik:
«ved kornet spire foregår det at kimen setter i gang me en ny plant og fra den bryter det fram spire og rot. Det er i bra og lage deig av spiret korn for det vil gå varmt på lageret og da blir brød rått.»
Den samme karen forteller :
«i nattheve kan det bli alkehol og syrer og eddike, for vist en lager nattheve for varm blir det mye alkohol og eddik, i løpet av liggetiden forandrer det seg mye når vi setter til vann begyner eggehvite og svelle opp og stivelse omdanest til sukke, så gjæren kan få noe og leve av. »
En tredje:
«Når korne spirer da er det mye Enzymer og korne daner stives og stivesen som blir danet under spiring bli det anet sukker men for å det omdant må man hvente til solen går ned og akurrat da solen gårned bli ved hjelp av ensymer bli stivese omdanet il Druesukker.
Hvist man skal bake av et drlig mel som er raberget da bli brød <leget og klisen og ikke stet i hetat.
JIHA tar alle deiger. Deler absolutt n øy aktig La v innsugningshastighet gir meget skånsom behandling
Særdeles kraftig konstruksjon Førsteklasse s materialer, nøyaktig arbeide. Deigtrakt i rustfritt stål. Stille gang.
Gunstig form på deigstykket gir pent og godt oppslag i rundvirkeren Bemerk den lange virkebane
Arbeider uten strømel. Lett renhold. Lett å betjen e .
På grunn av den sammenbygde form tar deigdeleren og rundvirkeren liten plass. Bemerk at maskinene plaseres helt inntil hverandre.
Eget service-verksted med erfarne folk. Lager av reservedeler.
JIHA er en lønnsom investering. Norsk kvalitet~produkt - ingen lisens.
JIHA deigdeler
JIHA rundvirker
Vi anbefaler også JIHA langruller. mer med oss
kr. 15.000.-
kr. 10.000.Diskuter Deres rasjonaliseringsproble-
LARVIK
Øvre Slott sgt. 11 - Oslo
Tel e f on sentra lb o rd 4156 82
TOMTEGATEN 2 1 B - OSLO
TELEFON SENTRALBORD 2300
Telegr. adr .: «STAFETT »
TELF : SENTRALBORD COLONIALVARER
BAKERIARTIKLER
414706 - 416356-427420 en gros.
Magasinerende og direktefyrte i mur ~ og je rnkonstruksjon , alle størrelser leveres fra landet s eldste og største s pesialfabrikk.
Salgskontor: F K. FINBORUD A/S, Chr. Kroghsgt. 30, Oslo Tlf. 421185-424391. - Telcgramadr.: Finboflcx.
Moss
TdeEon 2535 anbefaler sin prima GJÆR
Det kommer av at det råberget mel inholder mye ensymer.»
Dette var tre mann fra en og samme klasse Stort sett er tankegangen riktig, og det blir ikke ved bedømmelsen tatt hensyn til at språket er dårlig, men det er ille at man skal måtte spekulere på hva det egentlig er de har ment. Vi er enig i at norskundervisningen burde være unnagjort i folkeskolen. Erfaringen viser bar e at det er ikke alltid nok.
i Bergen på skolebenken 1g1en.
Atter har Konditorgruppen i Bergen vist at de har initiativ til å arrangere kurs for sine medlemmer. For noen år tilbake arrangerte de et kurs i dekor ved konditormester Brustad, denne gangen ble det Statens Teknologiske Institutt de måtte ty til.
I Bergen, som mange andre steder i Norge, er der ingen fagskole for konditorene, og å reise til Oslo på kurs er jo et økonomisk spørsmål for seg. Gruppen søkte kontakt med St. T. I. og her møtte de velvilje og interesse med en gang. Etter en del korrespondanse ble kurstiden satt fra 17/ 1-27/ 1, 1 uke teori og 1 uke praksis med 3 timer hver kveld.
Dette kurset omfattet d i verse masser, kremer og annet konditorarbeid eter sveitsisk mønster. Siste undervisningskveld arrangerte Hægger-
Kur sd e ltak e rn e soml e t til t e oretisk und e r v i s ning
Til den teoretiske undervisningen ble der leiet et klasserom på Bergens Tekniske skole. Denne del av kurset ble ledet av overingeniør Schulerud og omfattet material-lære, samt en omvisning på Hæggernæs Valsemølle Til den praktiske del av kurset hadde Hæggernæs Valsemølle stillet sitt laboratorium og prøvebakeri til vår disposisjon. Som leder av dette kurs hadde St. T I. sendt verkstedsleder Claussen.
Bak er m es t e r Cfou se n o g kj e mik e r J o hann ese n fra H æ gg e rn æs Va l se m øll e
næs Valsemølle en tilstelning for samtlige deltakere. Under denne tilstelningen forlangte møllens direktør, herr Hald ordet og uttrykte sin glede over at han hadde kunnet hjelpe oss med undervisningsrom til dette kurset, samtidig ønsket han oss velkommen igjen en annen gang. Gruppens formann takket direktør Hald og St. T. I., ved herr Claussen for den velvilje de hadde vist oss. Til kurset hadde det tegnet seg 15 deltakere og jeg tror trygt jeg kan si at samtlige var vel fornøyet med både opplegg, undervisning og lærerkrefter.
Kjell Throndsen. sekr e tær.
Det hender i blant at en mester utvider ved å bygge ut sin serverings v irksomhet , og hvorfor da ikke gjøre det med litt festivitas ved å pningen, slik som elet meldes fra Kongsberg: Forleden dag åpnet bakermester Rolf Mathisen sitt n y e konditori i by e ns sentrum i nærvær av en rekke innbudte . N å r d e t gjelder kafeer, restauranter og konditorier har Kongsberg hatt en rivende utvikling, når en tenker på forholdene for en del år siden og i dag. Og det nye tiltaket som har få tt navnet «Rolfs Kond i tori », føyer seg pent inn i rekken a v de andre b e vertning ss te d e r.
er et hovedkrav til en margarin som skal brukes i rullete deiger. Denne egenskapen finner De i utpreget grad i Konditori margarin. En smidig og velsmakende margarin som gjør bakverket lett og gir god hev. Konditori margarin egner seg til al I slags bakst, sær Iig ti I butterdeig.
Fra bakermester Mathisen og frues side er det ikke spart på noe for å gjøre det nye stedet smakfullt og pent og de har hatt god støtte i arkitekt Arne Tidemansen Ruud.
Det var da også synlig tilfredshet hos de mange innbudte som var tilstede ved åpningen og de har siden fått følge av mange andre som har vært oppe og «forsøkt» konditoriet.
Som seg hør og bør ved en innvielse var det en rekke taler etter at sjefen hadde ønsket velkommen, bl.a. uttrykte ordfører A. M. Thorsen sin glede over den tilvekst som byen her hadde fått. Det var blitt et vakkert sted som byen og turistene nok ville sette pris på. Direktør Dawes ga sin uforbeholdne anerkjennelse og det samme gjorde Jens Storfossen. Johan Tunold-Hansen, (på vegne av personlige venner). Redaktør A. E. Hansen- som hadde kjent familien i over 50 år, hyldet det initiativ og tiltak som sønnen til hans gamle venn, avdøde baker A. Mathisen, her hadde vist. Til slutt takket rådmann Friis for innbydelsen.
Vassels bakeri, Herand, er flyttet inn i nye lokaler. Forretningen ble grunnlagt av Øyvind Vassel i 1896, og sønnen, Nils Vassel, ble opptatt som kompanjong i 1940. Men bakeriet var blitt for trangt, og da det ble mulig å bygge etter krigen ble det reist et 3 etasjes nybygg i mur, som blant annet rummer lokaler for rikstelefonen. Bakeriet derimot måtte vente, fordi man ikke hadde strøm til full elektrisk drift som var forutsatt. Denne strømmen fikk de fra Jondal i år, og bakeriet kunne flytte inn i de nye lokaler 1. april. Bedriften er utstyrt med en 2 x 9 platers ovn, og både bakeri og ekspedisjon er holdt i hvitt, med tiltalende og sanitært utstyr. Vassels bakeri leverer til bygden, og sender også etter bestilling til handelsmennene i bygdene omkring.
Malm samvirkelag kunne forleden ta i bruk de nye bakeriet som ble påbegynt i juni i fjor. Det er satt opp som et tilbygg til samvirkelaget" og det gamle bakeriet vil bli revet. Maskinene er av nyere dato, og er flyttet over til nybygget.
Børsa Samvirkelag har hatt årsmøte og på møtet ble spørsmålet om bygging av nytt bakeri drøftet. Helsemyndighetene har krevd at bakeriet må enten legges ned eller så må en bygge nytt. Det kan bli tale om tilbygg til den gamle forretningsgården eller nybygg ved Børsa bru. Styret fikk fullmakt til å arbeide videre
med saken og legge den fram på et ekstraordinært årsmøte.
Møllearbeidernes Aktiebakeri holdt ekstraordinært årsmøte under ledelse av formannen, Ragnar Jacobsen. Til behandling forelå spørsmålet om en sammenslutning med Moss Kooperative Bakeri. Saken har vært behandlet på et tidligere årsmøte, men stemmeforholdet var ikke klart i henhold til aksjelovens bestemmelser. Det var derfor at et nyt årsmøte måtte innkalles. Forslaget om en sammenslutning ble vedtatt med 142 stemmer mot 6, en stemmeseddel var blank.
- Saken er nå formelt i orden? Moss Arbeiderblad retter spørsmålet til styrets formann, Ragnar Jacobsen.
- Ja, nå er sammenslutningen en kjennsgjerning. Det nye selskapet skal konstitueres om kort tid og til dette møtet har medlemmene i begge selskaper adgang. Vi skal nå drøfte når dette møtet skal holdes. Vi har forelagt avstemningsresultatet fra Møllearbeidernes Aktiebakeris årsmøte for formannen i Moss Koop. Bakeri's styre, Jørgen Kr. Jakobsen som varmeget tilfreds med vedtaket. Så snart vi har fått konferert om saken vil det konstituerende årsmøte i det nye selskapet bli innkalt, sier han.
Det var meningen at bakeriforretningene i Vadsø skulle holde stengt påskeaften i år som vanlig. Stadig nye loddebåter strømmet imidlertid til byen, og dørene hos bakerne sto ikke hverken Skjærtorsdag eller langfredag. Natt til påskeaften måtte to av byens bakere legge opp et større antall brød, og før forretningene var stengt ved middagstider påskeaften, var alt som het brød og kaker revet bort.
Tromsø Baker og Konditorlaug. hadde årsmøte onsdag 23. februar. Ved valgene ble Rolf Holm oldermann etter John Pedersen. Ivar Nøstmyr ble gjenvalgt til sekretær og Thorleif Pedersen ble ny kasserer. Årsberetning og regnskap ble godkjent, og regnskapet viste at laugets økonomi er ganske god. En av de saker som lauget har arbeidet meget med er merkingen av melsekker. Som ordningen nu er, leveres melet til lagrene i Nord-Norge fra gq
TELF. : SENTR.B. 33 38 74
pyntefrnkter i alle fan•er for dekorasjon a,· kaker og is Oslo Kjemiske Industri
L'Orsa & Clausen
flere møller uten at møllenes navn er påført sekkene. Det er bare en kodemerking som er uforståelig for bakerne, og dette gjør det selvsagt umulig for dem å få ett bestemt mel om de så måtte ønske . Dette har vakt megen irritasjon, blant fagfolkene, og hr. Holm, som nylig har hatt en koi:feranse om saken med Statens kornforretning bemerker ikke uten en viss bitterhet at selv for til kyr er merket, men ikke det mel som går til menneskeføde.
Saken vil bli videre behandlet på et stort møte for bakere og konditorer fra hele Nord-Norge som er planlagt i Tromsø i august eller begynnelsen av september, og hvor man regner med fra 40 til 60 deltakere. Det vil bli lagt opp et bredt program for møtet, med foredrag om maskiner og moderne innredning av bakerier og konditorier. En håper også å få noen konditorer oppover fra Oslo for å demonstrere nye kakesorter m.m.
Baker .... og konditormestrene i Indre Østfold.
hadde årsmøte på Central Hotell i Rakkestad 29 / 1 under ledelse av formannen, bakermester Pedersen, Spydeberg.
Han ønsket samtlige velkommen og holdt derpå en minnetale over avdøde bakermester Berg, Askim, som er foreningens stifter og var sjelen i arbeidet fra starten av. Etter minnetalen var det ett minutts stillhet.
GATE 3
Derpå gikk man over til dagsordenen og behandlet beretning og regnskap som ble vedtatt uten merknader.
Ved valgene ble bakermester Pedersen gjenvalgt til formann. Forøvrig består styret av: Bakermester Braathen, Rakkestad, Østereng, Trøgstad, Andresen, Mysen og Berg, Askim. Årsmøtet behandlet deretter ett par interne saker, bl. a. ble det vedtatt å sette i gang et kurs for foreningens medlem~er fra høsten, i garnering og marsipan. Til dette kurset blir det også høve for svennene å være med.
holdt årsmøte på Morterud gård og pensjonat 10. mars. Valget fikk følgende utfall. Formann Wilhelm Andresen, Gjøvik, varaformann Jacob Jacobsen, Raufoss, sekretær og kasserer Paul Granum, Gjøvik, styremedlemmer Sverre Narum, Raufoss og Odd Grindal, Nygard. Varamenn Erik Bekkevold og Sverre Bjørge, begge Gjøvik. Valgkomite: Knut Wessel Andresen, Raufoss, Odd Grindal og Harald Jensen, Gjøvik.
Revisor Harald Furuseth, Eina
Etter årsmøtet var det fellesmiddag og kameratslig samvær med forskjellig underholdning.
holdt sitt 43. årsmøte den 8 . mars i Fredrikstad Håndverk- og Industriforenings lokale. Årsberetning og regnskap ble opplest og godkjent.
Spesialforretning en gros for bakerier og conditorier.
Kolonial en gros
Krydderimølle
Kjemisk laboratorium
Verktøy etc.
Alle slags Bakeri- og Konditorimaskiner fra de ledende fabrikker.
Kalor og Vulkan oljefyrin~sanlegg. Dampkjeler, elektriske og underfyrte. Baker- og Konditorovn~r.
Ved valget på styre fraba Birger Johansen seg hestemt gjenvalg. Som ny oldermann ble en~temmig valgt Erik Paulsen. Videre ble Aarstein Bøckmann gjenvalgt, mens Arnljot Wahl ble nytt styremedlem. Det øvrige styre består av Karl Johansen og Ame Richvoldsen. Varamenn: Arne Treimo, Birger Kleven og Jens Børresen
Som representant til Fredrikstad Håndverkog Industriforenings representantskap ble valgt Erik Paulsen med varamann Reidar F. Christensen Medlemmer av noteringsutvalget ble Reidar F . Christensen (formann), Gunnar Koth Knudsen og Birger Johansen med varamenn T. Fallseth og Ame Richvoldsen. I Understøttelsesfondets styre sitter nå Jens Børresen (formann), Just Kleven, Reidar F Christensen, H. P. Gudesen og Willy Henriksen med varamenn Asbjørn Kriken og Ragnvald Johansen. Revisorer er John Johansen og Reidar F. Christensen og festkomite Ragnvald Johansen, Ame Treimo og N. Tandberg.
Etterat en del indre anliggender var behandlet, ble Birger Johansen overrakt blomster av den nye formannen. Han takket for det solide arbeide Johansen hadde nedlagt for lauget, for hans aldri sviktende interesse og energi, og for den dyktige måten han hadde ledet lauget på i sin formannstid. Birger Johansen takket på sin side for samarbeidet med styret og ønsket Erik Paulsen hell i sitt nye verv.
Årsmøtet ble avsluttet med bevertning og kollegialt samvær.
Årsmøte
Trøndelagssammenslutnin--
gen av baker-- og konditorbedrifter.
Ordinært årsmøte holdtes 30 mars 1955 i Trondheim med god oppslutning fra medlemmenes side.
Møtet ble ledet av formannen ,bakermester J. Rostad, Orkanger.
Beretning og regnskap ble referert og godkjent.
Valgene hadde sådant utfall : Formann: J. 0. Rostad, Orkanger.
2 styremedlemmer Nord-Trøndelag: Ame Hegdahl, Steinkjer og Petter Nervik, Verdal.
2 styremedlemmer Sør-Trøndelag: Olaf Dahl, Røros og E. Thoresen, Hommelvik.
2 varamenn Nord-Trøndelag: Osvald Falck, Steinkjer og John Johnsen, Sakshaug.
2 varamenn Sør-Trøndelag: E Bjerke, Alvdal og R. Andersen, Malvik.
2 revisorer: Harald Johnsen og Henry Nilsen, Stjørdal. På møtet holdt distriktssjef Halvorsen ved Norsk Arbeidsgiverforening en utredning om aktuelle tariffspørsmål. Under eventuelt brakte bakermester Olaf Dahl, Røros, i forslag at foreningen holder møte med festlig samvær på Røros 18. og 19. juni f. k. Forslaget fikk god mottagelse, og styret vil søke arrangementet gjennomført.
Johan Berg, Halden, æresmedlem, Aarstein Bøckmann, Fredrikstad, gjenvalgt til formann.
Østfold Baker- og Conditormesteres Sammenslutning holdt sitt 18. årsmøte i Halden Haandverkerforenings lokale 25. mars. Det var et godt fremmøte. Særlig innbudt var formannen i Bakermestrenes Landsforening Victor Holte , Sandefjord, og direktør A. de C. Dawes " Oslo
Johan Berg.
Årsberetningen viste at Sammenslutningen har hatt flere store saker til behandling i den forløpne periode, og at den fortsatt står overfor oppgaver som vil kreve arbeid og innsats.
Aarstein Bøckmann, Fredrikstad ble gjenvalgt som formann. Til ny varaformann ble
valgt Olaf Mellum, Sarpsborg. Det øvrige styre består av oldermennene i de øvrige tilsluttede laug, nemlig Johan Berg, Halden, Erik Paulsen, , Fredrikstad, Hans Pedersen, Spydeberg og Harald Hovind, Moss.
Som medlem av Bakermestrenes Landsforenings representantskap ble valgt Aarstein Bøckmann, Fredrikstad, med varamenn Asbjørn Skoglund, Hafslundsøy og Johan Berg, Halden.
Til noteringsutvalg ble valgt Reidar F. Christensen, Fredrikstad (formann), Carsten Westerlin, Moss, Per Pedersen, Halden og Anker Jenseg, Sarpsborg, med varamenn: Birger Johansen, Fredrikstad, Olaf Mellum, Sarpsborg, Alf Hansen, Halden og Trygve Andreassen, Moss.
Revisorer er Johs. Børke, Halden og Einar Lindquist, Sarpsborg, med varamenn Karl Karlsen, Halden og Henrik Larsen, Moss.
Endel indre anliggender ble behandlet. Særlig var spørsmålet om å trekke bedriftene i indre Østfold med i sammenslutningens arbeide, oppe til behandling, og i den anledning var det interesse for å legge et møte til indre Østfold så snart som mulig.
Et meget populært innslag under møtet var utnevnelsen av bakermester Johan Berg, Halden, til æresmedlem. Han tok i 1938 initiativet til å rekonstruere Sammenslutningen, som var blitt stiftet i 1929. Forsøket lyktes, og fra 1938 var Johan Berg i 15 år Sammenslutningens formann. Hans innsats i denne tiden kan ikke overvurderes. Med en enestående interesse og altomfattende energi tok han seg av store og små saker. Med sikker hånd arbeidet han for å få dannet en organisasjon, som kunne være en virkelig støtte for fylkets bakermestre. Det vil føre for langt å gå nærmere inn på de merkesaker han har båret frem til et heldig resultat. Han har vært, og vil forhåpentlig i lang fremtid fortsatt være en sentral skikkelse innen fylkets bakermesterstand. Det skal også nevnes at han med heder har deltatt i en lang rekke av Bakermesternes Landsforenings landsmøter. Årsmøtets deltagere hadde videre stort utbytte av den orientering BLF's formann, Victor Holte, kunne gi om aktuelle saker. Han svarte også inngående og detaljert på spørsmål som ble stillet.
Under den bevertningen som fulgte etter møtet, ble det holdt en rekke taler, således for Sammenslutningen, for Landsforeningen og for Johan Berg .
KRISTIANSAND S.
CENTRALBORD TELEFON 4010
I O liters «Gra hm» Iskremfryser
u / kompressor, ubet. brukt til salgs - kr. 4.000.
Bill. merk. «Full garanti »
Brukt steamkjele
Fabr. Halvorsen & Sønner 1948 20 kW, 80 I høytrykk
Brukt konditorovn
Fabr. Nor-Ill 1938, 8 kW, 3 x 6 pl.
Begg e i god stand, billig li/slags.
HALDENS ARB.HANDELSFORENING Piskemaskin
Merket «Co nsul » 100 I. for elektr. drift, med alt tilbehør og i tipp topp stand, tilsalgs. Henv. til A / S DRAMMEN GULDLISTEFABRIKER Tlf. 1809 - 1255
AVERTER I BAKERTIDBNDE !