Til de lokale håndverkerforeninger og faglige landssammenslutninger 93
Oslo Bakerlaug 95
Rogalandssa mmenslutningens årsmøte 96
OMSLAGSBILDE:
Helautomatisk oppslag av boller. 4
APRIL 1954
Det gleder os s å m eddel e at vi har ov e rtatt e n e forhandlingen for d e kj e nt e holl a nd s ke
BENIER maskiner .
BE N IER DEI G DELER har i å rti e r væ rt i to ppkla sse . Si s te mo d e ll e r y tt e rli ge r e utviklet o g har man ge ford e l e r.
Behandler all e d e i ge r m ege t s kånsomt - g ir nøyaktig e deigvekt e r - - høy tr y kk s oljefor s tøvning - lit e olj e forlm1k - sæ rli g s till e g ang - lett renhold - l e tt å betjene krever lit e n pl ass
BE N IER R UN DVIRKER g ir e t f ø r s te kla sses opp s la g m e <l h e lt rund e d e i gs t y kk e r fordi tromm e le n e r koni s k og har to s piral e r. Inn e b ygg et motorvift e fo r innblå s in g a v varmluft p å d e i gs t y kk e n e hvorved også kl e bri ge d e i ge r virk es ut e n s tr ø me l.
Pre s isjon og holdbarh e t bas e rt på å r e lan ge e rfarin ge r kj e nn e t eg n e r d isse maskin e r.
BENIER deigdelemaskin kr. 14.500.-
BENIER rundvirkemaskin » I 1.300.-
IIF. IIK. IIF li 11B () IIR IJ 11D
CHR. KROH G SG T 30 - OSLO
ORGAN FOR BAKERMESTRENE$ LANDSFORENING
MEDLEM AV DEN NORSKE FAGPRESSES FORENING
REDAKTØR:
Dr. techn. Arne Schulerud, Teknologisk Institutt, Akersvn. 24 c, Oslo - Tlf . 33 08 80
ANNONSER og ABONNEMENT :
KR. AUGUSTSGATE 23 - OSLO - TELEFON 33 61 18
BAKERMESTRENES LANDSFORENING:
Kr. Augustsgt. 23 , Os lo - Tlf 33 61 18 - 33 66 14 - Direktør Dawes priv. 44 66 45
Arbeidstid og mentalitet.
ra tid til annen leser vi i avisene om bakermestre og svenner som er tiltalt og dømt for overtredelse av loven om arbeidstiden i bakerier. At de blir dømt er det ikke noe å si på. Lovens bestemmelser er klare. Det er heller ikke så rart at endel mestre kan fristes til å begynne før tiden, og så lenge de arbeider alene, er det fullt lovlig. Selvsagt er det Ønsket om å få noe igjen for sitt strev, som driver dem. Vi må da gå ut fra at det er det samme motiv som ligger bak hos de svenner som medvirker til å bryte loven, de må formodes å få noe igjen i en eller annen form. Hvilke grunner de ellers kan ha er ikke godt å vite. Tvang eller press kan det ikke godt være - forsøk i den retning må være dødfødte, så godt som svennenes rettigheter er beskyttet.
Tanken om å arbeide før den lovlige tid er altså ikke fullstendig fremmed for alle svenner. Men hvis man ventilerer en slik tanke overfor deres organisasjoner, støter man på en mur. Det er absolutt nei, ikke snakk om en diskusjon. Og man vokter sine rettigheter med en slik nidkjærhet at det har forekommet, ifølge avisreferater, at svenner har stått opp midt på natten, alliert seg med en politimann og trengt seg inn i andre folks bakerier før lovlig arbeidstid for å knipe eventuelle syndere på fersk gjerning. En slik opptreden vil ikke alle finne umiddelbart sympatisk, eller, som en avis satte som overskrift over en notis om et slikt tilfelle : Enn angiveren da?
Hvor om allting er, juridisk har de full adgang til å gjøre det.
SPAR€BAOK
· Oslo Øvre Slottsgt 11
T elefo n sentralb o rd 4156 82
går det unna_
'Tdrrmelk
av helmelk skummet ~g av bakerienme k for l e er t g zmrende b d e del o m emid~ b k g er lettvint o rue a Gir verdihøyere b dnærzngs~ , e re sm k og øket holdb ha Den • ar et. utb gir større deig ytte O hold · d g bedre z ezgene
ALDR.I SUR. MELK
LEVERES I Priser : PAPIRSEKKER a Tørret helmelk k 2J og 50 kg Tørret k r. 5 40 k Fob s ummet melk
A/S DE NORSK'· ,. POSTBOKS 400 E MELKEFABRIKER OSLO TLF 41 71 8~
Men den tankegang som ligger bak , den skulle det ha stor interesse å vite litt nærmere om. Vi finner noen streiflys i Hamar Stiftstidende, i et tilsvar til direktør Dawes i anledning av en uttalelse i forbindelse med en sak om ulovlig arbeidstid. Vi hitsetter :
«Det forundrer oss at herr Dawes i sin freidighet i forsvaret av de ukollegiale lovbrytere tØr fremholde at <<det er mange bakerier som er basert på mesters arbeide om natten». - Spør Deres egen organisasjons medlemmer, herr Dawes, så vil De få svaret at det ulovlige nattarbeide har intet med produksjonsintensitet å gjøre, det hele er et utslag av hensynsløs konkurranse for å få varene først i butikkene !»
At det gjelder å få varene først i butikkene er kanskje ikke så rart, den som kommer først til møllen, får først male. Men når det hevdes at d e t tidlige arbeide ikke har noe med produksjonsintensitet å gjøre, så er det noe som ikke stemmer. Fra det mest kompetente hold, nemlig Norsk Baker- og Konditorforbunds Fagblad, har vi nemlig en henvisning til at det nødvendige tilretteleggelsesarbeide før kl. 6 utføres av mesteren selv ( i anledning av vår tidligere artikkel «Trenges der en revisjon av bakerloven ?»), og at presset tross dette er stort i morgentimene. Nå nei, det ville nok merkes på produksjonen om dette forarbeidet ikke ble gjort. Og her kommer en annen part inn, som ikke ble nevnt : Publikum, kundene. Man kan være enig eller uenig i folks trang til å forlange bakervarer tidlig ferdig, men den er nu der, og den lar seg ikke påvirke på kort sikt. Den tredje part er også uteglemt : Brødkjørene. De er direkte økonomisk interessert i at varene kommer tidlig ut, og da de ofte representerer en betydelig kundekrets, må mesteren tØye seg meget langt for å imøtekomme deres krav.
Det heter videre i artikkelen :
« Vi bakersvenner på Hamar og våre kolleger ellers i landet, er viss om at våre arbeidsgivere er tilhengere av renslige tilstander når det gjelder respekt for arbeidstidsloven. De som bryter loven, eller de bakermestre som satser helsen sin gjennom stadig nattarbeide, er ukollegiale spekkhoggere som fortjener en smekk av myndighetene. Det er bare for personlig vinnings skyld de driver denne trafikken, og hensikten med den er bare å ødelegge for sin neste og berike seg på
dennes kundekrets. - Det er ikke bare i bakerfaget vi har stengnings- og luknin gsve dtekter, vi finner det ellers overalt i næringslivet. De s kal være til vern om standen og til vern 0111 individet. Og dette burde direktør en i Bakermestrenes Land sfore ning være den første til å erkje nne.»
«Ukollegiale spekkhoggere » - vi synes vi har hørt den g losen før. Den er s ikkert hen te t fra kla sse kampens ordforråd, selvom vi nåtildags hel s t finner det i kommuni storie nt e rte aviser. Er det mulig at det fremdel es er en utbredt oppfatning, dette gamle svart-hvite skjema som sier at alle arbeidsgivere er kapitali ster og kj e ltringer '?
Brodne kar i alle lande, det er så, men sk ulle det egentlig være nødvendig idag at man av prinsipp mistenker en mann fordi han er arbe id sg iver ?
Og svennene, er ikke de h elgarde rt imot overgrep o g utbytting etter det gamle skjema ?
I s in bok «Patienten og lægen» har Trygve BraatØy noen betraktninger i anledning av at to arbeidere, som skulle legge nytt gu lvbelegg i et rum på Ullevål Sykehus, tok si tt verktøy og gikk sin vei, fordi det å fjerne den gamle gulvlisten lå utenfor deres fagforeningsrestriksjon e r. Han siterer en uttalelse av Einar Gerhardsen i en stortingsdebatt om lignende problemer, og fortsetter: «Ikke med ett ord tØr Einar Gerhardsen i sitt disku s jon sinnlegg om arbeidsleder e innrømme at fagforeningens tradisjoner og bestemmelser er en vesentlig del av arbeidsledel se n og dermed har ansvar for «ånd og tone» på e n arbeidsplass; ikke minst i en travel gjenoppbyggingstid. Denne manglende erkjennelse skyldes politiske tradisjoner og hensyn. Ledende per so nli g het e r har i våre dager mer enn tidligere i hi storien fått s ine meninger og reaksjoner bestemt av e rfaringer som er vesensforskjellige fra dem de s kal ta standpunkt til. Einar Gerhardsen sier : «Jeg har selv i en menneskealder vært medlem av en fagforening » Men det å være (papir)«medlem av en fagforening» i denne for stand, har intet med å være aktiv på en arbeidsplas s og medoppleve «ånden og tonen» der; f. eks. den ånd og tone som etterlates når to middels bra arbeidere tar sitt verktøy og går fra en jobb d e uten vanskelighet kunne ha løst der og da. I d e n ut s treknin g Einar Gerhardsen og mange andre fagforeningsledere av idag har erfaringer fra arbeidsplassen, skriver erfaringene seg fra tider med s tor arbeidsløshet. Deres uttalelser i dag er reflekser og ekko av situasjoner som fremkalte forbehold som
Bakerovner og Konditorovner
Magasinerende og direktefyrte
1 mur- og jernkonstruksjon, alle størrelser leveres fra landets eldste og største spesialfabrikk.
AGDER OVN - INDUSTRI A/S, RISØR
Salgskontor: F. K. FINBORUD A/S, Chr. Kroghsgt. 30, Oslo Tlf. 421185-424391. - Telcgramadr.: Finboflcx.
den gang var god fagforeningsmoral. Men god fagforeningsmoral fra den gang kan lett bli skjebnesvanger moral idag.»
Ingen kan tvinge en mann til å ta overtidsarbeide eller begynne før vanlig tid mot hans vilje, og vi vet også at når der lovlig arbeides ekstraordinært foran de store høytider, så gis der tariffestet kompensasjon for det. Vi forstår og respekterer fullt ut de grunner som førte til at nattarbeidet i sin tid ble forbudt. Men er det egentlig nødvendig nu lenger å være så pinlig på vakt ? Personlig vinning, heter det - ja selvfølgelig. Ingen bakermester ville stå opp grytidlig hvis han ikke fikk noe igjen for det. Ingen svenn heller. Den personlige vinning kommer vi ikke forbj. De aller fleste av oss er ikke bedre situert enn at man har god bruk for de pengene man kan skaffe seg ved en ekstra innsats. Det er meget alminnelig at folk skaffer seg ekstraarbeide for å hjelpe på finansene, det skal til og med ha forekommet blant bakersvenner. Men at det skal være så utenkelig å åpne lovlig adgang
til en slik innsats innenfor den bedrift man arbeider i, det forstår vi ikke. Den mentaliteten er oss helt fremmed.
Også en salgspolitikk.
At de priser som fastsettes på bakervarene er strengt nødvendige for en lønnsom drift, er vel alle skjønt enige om. Men dessverre opplever man en og annen baker som går sine egne veier når det gjelder salgsmetodene. Hensikten er sannsynlig sikkert av den enkle tro at stor omsetning betyr fortjeneste uansett hva det koster både å produsere som å selge sine varer. Det man of te må beundre hos disse få, men særdeles kloke enveistraverne er deres mangel på logisk sans, og deres oppfinnsomhet når det gjelder å finne midler til å få stor omsetning. La oss nevne et eksempel som i all sin groteske komikk kan være farlig nok. Fra et av våre laug fikk vi opplysning om at en baker hadde funnet den geni-
BRUN WIENER FYLLMASSE
fremstilt på ba , is av 30 °/ o kjerner og mandler samt 70 °/ o suk k er. Levere!. i 2 kval i teter : Den ene med fast konsistens ber e gnet på tils etning av va n n eller eggehvite (20-30 ° / o) og eventuelt margarin og smuler, d en andre ferdig oppblandet til bruk.
GOD HOLDBARHET - YPPERLIG SMAK OG DRØY I BRUK
Nå til reduserte pr i ser:
Fast masse kr 3 oo pr. kg i kartonger a 1 0 og 25 kg, ferdiglaget masse kr. 2 60 pr kg i blikkspann a 16 kg.
som sikkert etter bli brukt av alle fagfolk!
Eltemaskiner
130-200-350-600 kilos.
Piskemaskiner
20-40-80-80 / 40 liters med alle hjelpeapparater.
Bollemaskiner, 36 og 50 deler. Deigdelere og rundvirkere. Nattautomatanlegg.
0 v ner
Mandelvalsemaskiner. Mandelskallemaskiner. Kavringskjærere. Av brekkerpresser. Platepussemaskiner. Rustfrie oppvaskkummer. » trau.
Måle- og blandebeholdere , med og uten elementer og tern10,;tat.
dan1pkj eler
Send oss også Deres forespørsel på andre ting.
Et utsnitt fra vårP rlPmonstrasjonslokalrr i Stor{:(aten 51.
leveres i 5 forskjellige farver og i sjokolade
OKI KRYMMEL !11
Oslo Kjem'ske Industri
TLF.: SENTR.B 33 38 74 L'Orsa & Clausen
ale løsning på sitt om se tningsproblem , at dagen hadde to priser, den ordinære pris f Ør klokken 15, men på klokkens tredje slag var han s butikk det rene realisasjonssalg med et nedslag på hele 33 % fra prisen ett minutt tidligere.
Det var å Ønske, at et slikt matemati sk geni selv fikk prøve verdien av sitt regne stykke ved at hans kunder, - pluss de han formådde å fravriste sine kolleger - beæret ham med en kundeløs butikk til det for ham så matemati sk beregnede klokkeslett hvoretter han fikk full kundestrøm til lukningsvedtektene krevet nøkkelen vridd om. D et er lett å konstatere at det ikke skulle ta så svært mange dagene før nøkkelen ikke kunne vris tilbake igjen, fordi regnestykket var blitt et så stor subtraksjonsforetagende a t subtrahenden var blitt dimensjonert langt over hva minuenden kunne tåle.
Slikt er ikke bare ukollegialt, men direkte dumt, og bare pinner til ens egen forretnings likki ste. Det ville være å anbefale at alle tar frem sine beste evner i alminnelig regning slik at faget blir spart for slike eiendommeligheter som det her omtalte. I det lange løp er sundt vett ensbetydende med sund forretningsdrift.
A. de C. Dawes.
Statens Kornforretning 2 5
0 ar.
Den lste juli er det 25 år siden Kornforretningen offisielt begynte sin virksomhet, men av praktiske grunner har man valgt å skyve tidspunktet for jubileet noe frem, til den 6. mai. Forut for opprettelsen hadde det gått sterke politiske stridigheter. Erfaringene fra det første
Rei. varemerke
DARRES GATE 3
kornmonopol, som ble opprettet under d en første verdenskrig og opphevet en tid etterpå, hadde ikke bare vært gunstige, og d e t var mang e, både blant bakerne og innen den private handel, som
så med skepsis på det nye statsdrevne foretagende. Det vidner om en viss rummelighet hos de ansvarlige myndigheter, at de til kornforretningens første leder tok en mann som aldri la skjul på at han prinsipielt var en motstander av monopoler. Det var et klokt trekk av direktør Jahn sen at han allerede før opr e ttelsen av kornforretningen søkte kontakt med bakermestrenes organisasjoner og forela dem sine planer, og han la an på å legge det hele slik til rette at de eventuell e ulemper av et monopol skulle bli minst mulige. Med slike menn ved sin s ide som direk-
Direktør Oskar Jahnsen, Kornforretningens f ørste sjef.
EMCE Makronpulver er ypperlig til innblanding i forskjellige slags masser - til fyrstekake, makroner, makronstenger, marvposteier etc.
Marvpos t eier
2 hg Emce Makronpulver
2 hg sukker
I hg eggehvite
Røres sammen og settes til svelling ca. I/2 time. Fylles halvt i fo rm foret med fransk tertedei g Stekes ved ca 220° C.
EMCE Makronpulver
5 kgs kartonger kr. 2,80 pr. kg cif. i 25 » papirsekker » 2,50 » » »
EMCE Makronpulver med man d I er
5 kgs kartonger kr. 3,80 pr. kg cif. i 25 » papi rsekker » 3,50 » » »
TELF.: SENTR.B. 33 38 74
OKI CHELLIES
pyntefru!-.:ter i alle farver for dekorasjon av kaker og is.
Oslo Kjemiske Industri
L'Orsa & Clausen
tØrene Johannesen og Hillestad, for henholdsvis den utenlandske og den norske avdeling, lykkedes det også direktør Jahnsen å bygge opp en forretningsmessig ledet institusjon, som gjorde de mange dystre spådommer til skamme.
Blant de heldige opplegg som ble gjort, var typeordningen. Blant de utall av melmerker som fantes på markedet var det ofte uråd for bakerne å orientere seg. Nu ble alle merker av nærstående kvalitet slått sammen til en type, og ved å kjøpe etter type visste bakeren alltid så noenlunde hva han fikk - ville han ha helt nøyaktig beskjed, kunne han også få analysen av vedk. mel ved å oppgi nummeret på sekken. Samtidig var antallet av typer s tort nok til at alle rimelige behov kunne tilgode sees. Ordningen fungerte utmerket til krigen kom - siden har det ikke vært mulig å få den gjenopprettet. En annen ting som må nevnes er forsøksavdelingen for norsk korn, som ved hjelp av et antall forsøksgårder i de forskjellige landsdeler har gjennomprøvet diverse kornsorter s skikkethet under vekslende klimatiske forhold , forskjellige bergingsmetoder m. v.
Dette blads lesere har sæ rlig g rnnn til å minnes at statens kornforretning på et tidlig tidspunkt etter overenskomst med BLF overtok den økonomiske støtte av Bakerlaboratoriet ved Statens teknologiske institutt, en støtte som frem : deles består. Også på andre måter har kornforretningen oppmuntret og understøttet forsøks- og forskningsvirksomhet. Direktør Jahnsen var således en av stifterne av Nordisk Cerealkjemikerforening, og den nære kontakt som siden har bestått mellom disse institusjoner tØr ha vært til glede for begge parter.
Da krigen begynte var der så meget korn i landet at vi i hele det første krigsår ikke hadde andre ulemper med hensyn til brødet enn de som fulgte av sammaling og rasjonering. De følgende års miserable melkvalitet skyldtes forhold som kornforretningen ikke var herre over. Tvert imot krevde det nok atskillig balansekunst og klok manøvrering å berge landets brødforsyning gjen-
DARRES GATE 3
nom denne vanskelige tid, og de menn som sto i spissen for dette arbeide fortjener å bli minnet med takknemlighet.
Etterkrigstiden har heller ikke vært noen dans på roser. Subsidieordningen og valutamessige hensyn har gjort Finansdepartementet til den bestemmende myndighet, og de unormale markedsforhold kan ha nødvendiggjort disposisjoner som ikke falt sammen med de faglige krav. Direktør Jahnsen, som etter fylte 70 år «fikk avskjed» av nazimyndighetene i 1944, tiltrådte etter myndighetenes Ønske igjen sin stilling ved frigjøringen, og la sin erfaring til i den f Ørste tid. lste juli 1947 ble han avløst av den nuværende direktør, Olav Rogna.
Statens kornforretning er blitt en meget omfattende virksomhet. Foruten import av korn og mel og fordeling av dette forestår den innkjøp
D i rektør Olav Hogna, øverste leder siden 1. juli 1947.
V år kvalitetsvare
i eplemarmelade blir foretrukket av alle våre kunder, selvom denne er dyrere. Man finner at den allikevel blir billigere i bruk.
Anbefaler ellers alt i syltetøy og marmelade samt sprøytegele.
A/S HALVARD DRÆGNI HERMANSVERK
MELET SOM GÅR INN OVERALT
A/S HÆGGERNÆS VALSEMØLLE - BERGEN
Moss
Telefon 2535 anbefaler sin prima GJÆR
bl. siktemel fr em stillet s 'f) es i elt for bakere
ETABLERT 1906
TELEFON 420128-414282
RÅDHUSGATEN 4 - OSLO
og lagring av norskavlet korn, står for siloer og tørkeanlegg, administrerer korntrygd og diverse andre trygder, og nu også kraftformonopolet. Men takket være en dyktig funksjonærstab, hvorav mange har vært med siden starten, fungerer det hele upåklagelig.
Det er gjerne så, at når noe går galt hos bakeren, får melet skylden, og derfra er veien ikke lang til kornforretningen. Det er ikke så få ganger bakernes representanter har møtt opp med sine klager over melkvaliteter eller andre forhold, men de er alltid blitt møtt med velvilje. Kornforretningen har sett det som sin oppgave å holde nær kontakt med bakerne, og den har også vært lydhør i den utstrekning det gjalt ting den selv var herre over. Vi tror derfor vi har den norske bakerstand med oss, når vi fremfører våre lykkønskninger til jubileet.
Hvor meget betyr brødets innhold av vitaminer og mineralstoffer i forhold til hele kosten?
Ett av de viktigste ankepunkter mot det fine mel er at en s tor del av kornets vitamin- og mineralstoffinnhold fjernes når kliet og de ytre lag av kornet tas vekk. For å møte denne innvending har man i flere land slått inn på den linje å tilsette det hvite mel de manglende stoffer i så store mengder at innholdet kommer på linje med det som finnes i sammalt mel. Det kan gjøres på flere måter, enten ved at møllene blander im. angjeldende stoffer, eller, som det tildels praktiseres i USA, ved at tilsetningen overlates til bakerne selv. For å sikre en riktig tilsetning leveres preparatene i tablettform, med angivelse av hvor mange tabletter som skal brukes til deiger av visse størrelser. Disse bestrebelser har de ame-
Spesialforretning en gros for bakerier og conditorier.
Kolonial en gros Krydderimølle Kjemisk laboratorium Verktøy etc.
Alle slags Bakeri- og Konditorimaskiner fra de ledende fabrikker.
Kalor og Vulkan oljefyrin~sanlegg. Dampkjeler, elektriske og underfyrte, Baker- og Konditorovner.
rikanske helsemyndigheters støtte. I en felleserklæring fra ernæringsavdelingene ved National Research Council og American Medical Association heter det således at man fastholder de retningslinjer som ble fastlagt i 1941 og 1946, da erfaringene har vist at virkningen har vært god. Man støtter altså prinsippet om at spesielle næringsstoffer kan settes til enkelte hovednæringsmidler, både for å sikre en god ernæring og motvirke mangler i kostholdet hos brede befolkningslag. Blant de hovednæringsmidler som nevnes er mel, brød, maisprodukter, hvit ri s og de amerikanske frokostretter som går under fellesnavnet «cereals.»
Til det såkalte «enriched bread» skal settes de tre B-vitaminer thiamin, riboflavin og niacin, samt jern, med fastlagte Øvre og nedre grenser. I tillegg hertil kan man også bruke kalk og vitamin D.
Imidlertid finnes der også såkalt «super helsebrød» med ekstra tilsetning av eggehvitestoffer og kalk, og den amerikanske bakeriindustri har Ønsket å få mere nøyaktige svar på spørsmålet : Hva er den virkelige nytte, hvis der er noen, av å bruke slikt «superbrød» i det gjennomsnittlige amerikanske kosthold ? Har det noen særlige fordeler fremfor vanlig brød, når man tar i betraktning det som den øvrige kost gir av næringsstoffer?
Det er bevist at forsøksdyr vokser meget hurtigere på en diet av slikt spesialbrød og vann, enn når de får bare alminnelig brød og vann. Men, spør man, hvor fin nes det menneske som er hnevist til å leve bare på vann og brød ( vi ser da bort fra den gamle fengselsmeny, som man forøvrig anser som en så hard påkjenning at den bare serveres noen få dager ad gangen.)
For å få svar på disse spørsmål har American Institute of Baking i samarbeid med Fleisch-
margarin - og De vil avslutte den med tilfredse kunder.
mann Fund Research Commitee lagt opp et forsøksprogram, hvor man bygger på den forutsetning som forøvrig vitenskapen lenge har gått inn for, at siden rottens fordøyelseskanal er noenlunde lik menneskets, så behandler den også maten på noenlunde samme måte, vitamin for vitamin. Og husmødrene, som vokter ost, kjøtt og brød mot laboratorierottenes nærgående, ville slektninger, går på sin side ut fra at mat som er god for menneskene, er nettopp det som rottene helst er ute etter.
Opplegget er slik gjort at man skal lage to grunndieter, en som representerer en typisk amerikansk gjennomsnittsdiet, og en som e1: typisk for dårlig amerikansk ernæring Tre grupper av rotter skal få hver av disse grunndieter, og det er bare brødet som skal være forskjellig. Innen hver diet skal en gruppe få standard «enriched» hvitt brød, en annen skal få sammalt, og den tredje skal få «super helsebrød», med ekstra innhold av eggehvitestoffer og kalk. Siden brødet er den eneste variable, vil enhver forskjell med hensyn til vekst, trivsel og forplantningsevne kunne føres tilbake til brødet.
Etter vår mening ville det hatt stor interesse om man også hadde tatt med en fjerde gruppe, med hvitt brød uten vitamintilsetning i det hele tatt. Men det later til at vitaminisert, «enriched», brød er så alminnelig derover at det uten videre regnes som standardkost. Det man vil få svar på, er altså om sammalt brød, eller vitaminisert brød med ekstra tilskudd av kalk og eggehvitestoffer , virker annerledes enn det van li ge.
Også hos oss har spørsmålet om vitaminisering av hvitt brød med B-vitaminer og jern vært fremme, og det har også vært beha11dlet av State11s ernæringsråd. Man kom imidlertid til at med den høye utmaling vi for tiden har, 80 1/c- , er det ingen nødvendighet for å gå til slike forholdsregler, da man mener at man får nok av de nevnte stoff er med brødet som det er, pluss det øvrige kosthold.
Disponent Martin Smith Sivertsen
fyller 50 år den 29. april. Han gikk i lære i sin onkels forretning i Bergen og arbeidet der en tid , inntil han ble ansatt ved Bake- og mellaboratoriet ved Statens teknologiske institutt. Her innla han seg særlige fortjenester ved at han sammen med direktør Dawes utarbeidet det kjente kalkulasjonssystem for bakeribedrifter. I 1944 vendte
• MASKINER, OVNER og VERKTØY samt INVENTAR for Deres
bakeri leveres av oss
Kvalitet - Rimelige priser
DIDR. ANDERSEN & SØN A-S BERGEN
Telegr.adr. GLAS - Telefon 15090
FRITZØE MØLLER
LARVIK
TELEFON SENTRALBORD 2300
~,roR.MS
C) CHEM.JABORATORIUM
Etablert t 897
OSLO
Telefon: 68 H 71
BAKERIARTIKLER
Spesia/ilel:
ESSENSER
Vi anbefaler i dag :
Vaniljearoma for is Vaniljeessens ekte Vaniljeessens alm.
KSBÅND
er særlig egnet når materialet skal kjøles eller varmes under trans, porten - kjøling av bær, frukt, smør, sjokolade etc. - steking av kjeks, kaker etc.
Sandviksbåndet er glatt og tettstrekker seg ikke.
Leveres plant eller trauformet.
Dhan tilbake til Bergen, hvor han gikk inn som disponent i onkelens forretning.
Martin Smith Sivertsen er kjent i vide kretser for sine vitale interes ser både innen- og utenfor bakerfaget, og det er da også blitt lagt meget beslag på ham innen foreninger og organisasjoner. Han er således for tiden formann i Bergens Håndverks- og Indu striforening og nestoldermann i Bergens Bakermesterlaug. I Bakermestrenes Landsforening har han vært styremedlem siden 1952.
Vi sender ham våre beste lykkønskninger til jubileet
STYREMØTE I LANDSFORENINGEN
Landsforeningens styre var samle t til møte 17. og 18. mars til behandling av en rekke saker, hvorav vi spesielt vil nevne : Medlemsforhold.
En del bedrifter som var meldt opphørt, ble strøket som medlemmer av landsforeningen.
Regnskap.
Der forelå regnskap for Landsforeningen og dens forskjellige fonds.
Tariffrevisjonen 1954.
Styret drøftet bedriftenes krav ved årets tariffrevisjon og trakk op linjen for de kommende forhandlinger.
Arbeidstiden for konditors ve nner.
Den tvist som vi nevnte i februar -nummer et var oppe til fornyet behandling, og man ble h er e nig om å innby en rekke firmaer til å gi opplysninger av interesse for et eventuelt fastsettelsessø k s mål om konditorene s arbeidst id.
M ar kedsanaly sen.
D en i februar-nummeret nevnte markedsanalyse vedr. baker- og konditorvarer forelå ferdig utarbeidet, og propagandakomiteen redegjorde ut fra analysen for sitt syn på mulighetene for å propagandere for et økt forbruk. Vi viser forøvrig til komitetens innstilling som i nærmeste fremtid vil bli sendt til samtlige medlemmer.
«Norsk Bakertidende».
A.S MYRENS VERKSTED
Bentsebrugata 20 - Oslo - Telefon 3718 20
På grunn av de forhøyede trykningspriser så man seg nødsaget til å forhøye abonnementsprisen for bladet fra kr. 10.- til kr. 15.- pr. år fra og med 1954.
Avgiftsplikt for kokosboller.
Vi viser her til meddelelsen i mars-nummeret,
hvor vi på side 71 gjorde kjent at Finansdepartementet hadd e besluttet å belegge kokosboller fremstillet av baker- og konditorbedrifter, med sukkeravgift. - Da styret mente det kunne være tvilsomt om departementet h a dde lovlig adgang til nå å pålegge avgift på disse bollene, besluttet man å forelegge spørsmålet for Justisdepartementets lovavdeling til uttalelse.
Oms etning av tomsekker.
I forbindelse med styremøtet ble d e r arrangert konferanser både med representanter for Norsk Mølleforening og med Statens Kornforretning, for om mulig å finne frem til en ordning hvorved man kunne skaffe bedriftene kompensasjon for det tap bedriftene påføres ved at man ikke lenger får avsatt de ledig e •papirsekk ene til en rimeli g pris. - Det vil derfor nå bli gjort forsøk på å finne frem til en annen sekke s tØrrel se som vil være lettere omsettelig f.ek s . til emballering av jordbruksprodukt er.
Båndlagte midler.
Styret besluttet å gjøre en fornyet henvendel se til Finansdepartementet for om mulig å få frigitt midlene.
Råvaresituasjonen.
Av de foreliggende opplysninger fremgikk at det er muligheter for en forholdsvis tilfredsstillend e import av ro s iner , og at der muli ge ns også vil Lli importert en d e l korinter. Med h ensyn til mandler, er det noe me r usikk e rt hvilke kvanta som vil komme til landet - Som meddelt i februar-nummeret, har landsforeningen gjort henvendelse til Norges Colonialgro ss is ter s Forbund, Import ørutvalget for å s ikre at import e n av disse varesorter først og frem s t kom mer hakerog konditorbedriftene til gode
Studiereiser.
Der hle oppnevnt e n komite IJestå e mle av Wilh. Hoff, Trondh e im , Kaare Hel gese n, Oslo , Fritz Bøhm og direktør Da wes til å ta seg av arbeidet med eventuelle studiereiser for bran s je n til Sveit s og eventuelt også til U.S.A.
Valutakvoten for import av bakerimaskiner. Da s tyret var av den oppfatning at valutakvoten for import av hakerimaskiner for tiden var altfor liten, ble der i forbindelse med styremøtet avholdt en konferan se i Handelsdepartementet. Det ble fra vår side fremhevet at det på grunn
av den utilstrekkelige tilgang på arbeidskraft og på grun n av de utilstrekkelige priser på Lrødvarene var av største betydning at bransjen i større utstrekning fikk an lednin g til å rasjonalisere produksjonen ved anvendelse også av maskiner av utenlandsk fabrikat. - Landsforeningen har deretter gjort en skr iftlig henvendels e til Departementet, og det er vårt håp at vi vil oppnå den Ønskede økning i valutakvoten.
Landsmøtet.
Styret hadde også oppe til be handling arrangementet av land s møtet i Trondheim i juni.
«Donut s» på løpende bånd.
De fleste som leser amerikansk fagpresse kjenner til «Donut s» Det er en s lags smultringer, s om fremstilles etter spesielle resepter og i spesielle maskiner som er utviklet av Dougnut Corp. of America AB. Forpackningss e rvice i Lun<l er s kandinavisk agent for maskin e n , so m e r i ferd
col
e
en kan plaser es nest en hvor som h elst. Da den arb eide r helt automatisk, b ehø ve r bare en person f y lle deigtanl,cn o g bringe bort det ferdige bak ve rk. Samme p e rson kan også sukr e ell er på annen m åt e etterbehandle ringene
Fig 1. Den lill
Lin
n-Donutmaskin
På T rabias solmettede jord
på Sicilia, vokser fruktene til vår nye populære
~ PALERMO ~
SU KAT
Rikelig med so l og varme gu dis se frukter deres særpregede smak og kraftige aroma.
Vår Palermo sukat er Llitt en fulltreffer fordi det har lykke:; o:;:; å få frem den friske og kraftige smak av de eteriske oljer også i den ferdige sukat. - Hvis De ikke allerede bruker den , hør De gjøre et forsøk straks.
Vår sukat føres av Baker- , Conditor- og Kolonialgrossister.
Den gode sukat til den rimelige pns.
En ypperlig sukat for honningkaker.
HANS CLAUSSENS FABRIKER - OLDERNES PR. BERGEN
OPPRETTET 1902
For • • 1sp1nner
NF A Vaniljearoma nr. 2327
Dos : 1.4 g pr. 1. mix.
Kr. 21.- pr. I.
For konditoris
NFA Vaniljeekstrakt nr. 2325, garantert ren, av utsøkte Bourbon vaniljestenger.
Dos : 3 g pr. 1. mix.
Kr. 22. pr. L
Vi har alt i smaksstoffer.
Be om prislisten for Bakeri / Konditori.
elloniifruhloroma
SKIEN
med å erobre det svenske bakerimarkedet. Fler og fler bakerier anskaffer Donutmaskiner. Det svenske primærfirmaet, Diwongs bageri i Lund, er således i ferd med å installere en større maskin. Reaksjonen har vært positiv overalt, og alle tegn tyder på at man kommer til å få en jevn avsetning av dette nye bakverk.
Donuts er noe av et universalbakverk i USA. De brukes først og fremst som kaffebrød, men er også umåtelig populære blant barna, som mellommat med et glass melk. De anvendes også som grunnlag for de mange fantasifulle etterretter med iskrem, vanlig krem og alle slags frukt etc., som den amerikanske. husmor eksellerer i. Donuts har også vunnet et stort marked i USAder konsumeres 8.000.000.000 pr. år.
Grunnen til denne fremgang i USA må søkes i det faktum at Donuts beholder sin gode smak i flere dager, i motsetning til vanlige ringer som r.ok også er gode, men bare i noen timer etter at de er bakt. Doughnut Corp. of America har konstruert en serie helautomatiske maskiner og har også utviklet de spesielle mixkonsentrater som bakerne så blander med mel, sukker og vann i bestemte forhold. Tross den knivskarpe kon-
HVIS DU SKAL RÅDE
Traller i alle størrelser. Eget spesialverksted.
DIOR. ANDERSEN & SØN A/s BERGEN
TELEFON 15090 TELEGRAMADR.: GLAS
kurransen i USA har man klart å holde rna rkedet - årsomsetningen 1952 var ikke mindre enn 287 millioner dollar, hvilket tyder på at Doughnut Corporations «Know-how» ikke er så lett å løse. At de har satset atskillig på eksperimenter og forsøk fremgår av at deres laboratorier sysselsetter ikke mindre enn 300 personer.
Maskinutrustningen : Donutmaskinene finnes i fire størrelser med kapasitet av 480, 960, 2400 og 4800 Donuts i timen. Alle maskintypene arbeider etter samme grunnprinsipp : Deigen blandes i en vanlig vispemaskin og helles i deigtanken. Tanken lukkes hermetisk, og når maskinen startes, skaper et kompressoraggregat overtrykk i den. Gjennom en ventil, som arbeider etter samme system som en bilventil, presses deigen støtvis ut i form av ringer. De havner direkte på et bånd i smultbadet, som de passerer på nøyaktig 90 sekunder. Når de er halvveis, vendes de automatisk. Smultbadet er naturligvis termostatregulert og holdes på 198° C.
HINOO HVETEMEL
Funn for fagfolk
ETEMEL
Selve Donutmaskinene kan så kombineres med ett eller flere till eggsaggregater som gjør det mulig å variere sluttproduktene. Man kan for eksempel sukre eller krydre ringene i spes i elle sukringstromler, eller gi d e m et glasur - eller sjokoladeovertrekk i en «Gla ss ing and Coating rna-
BL.
SIKTEMEL
Fig 2. En pakning, sp !'S il'lt tilr<'ll<:lagt jor distribusjon a v Dontas, <'r utformet av AB Åkerlund & Rausing, Lund. Esken kan l egges sammen og kan brukes fl e r e ganger. Dl'lt er av kartong, innvendig kledd med a/11111iniumfolie. Dl't finnl's ogs11 en forbrukerpakning a 6 stk. a v i okset kartong. 111/'d 1•i111/11 ru- r!' llulos!'a ce tat.
chine», som brukes i kombinasjon med en kjøl ebane. Man kan også koble til et tredje aggregat som belegger ringene med koko s rasp, hakked e mandler, knuste nøttekjerner o. 1. Sluttproduktet kan altså varieres på mange måter, og det er ikke tale om en helt standardis e rt produksjon , hvert bakeri har sine spes ialiteter.
Samtlige ma skiner kan koble s sammen så d e danner en komplett produksjonslinje som arbeider etter det løpend e hånds prinsipp For s torproduksjon finnes en spesiell maskinkombinasjon som kall es The Streamlin e d Donut D epartment som samtidig fremstiller en rekke ulike Donut s, sukrede, sjokoladeb e trukn e, g la se rte osv. i et antall av 1200 pr. tim e D e nne ma skinlinjen betj enes av bare en mann. For de so m arbeider i mindre s kala, kan e tt er be handlin ge n naturligvi s utføres manuelt, og man bruker da bar e selve Donutsmaskinen til forming og koking av ringen e
Vi har fått tilsendt en pn6ve av sli ke Donuts, pakket i damptett pla s ts toff. De var ved ankomsten s ikk ert over en uke gamle, men fremdeles i meget god s tand. Også h e r hjemme har d e t vært spørsmål etter Do1111t s ma skiner, me n me d
TERTER OG POSTEIER
KONDITORI -~ tiden er inne. Nettop i den varme årstiden kommer alle KONDITORI - margarinens ypperlige egenskaper særlig til sin rett.
· Foruten til tertedeig er KONDITORI margarin utmerket også til wienerbrød.
De har alltid garanti for full verdi - med
var anstrengte valuta-situasjon er det for tiden utelukket at der kan gis valutalisens for dem, ennsi da for import av den spesielle råstoffmix som skal til. Men det er grunn til å ha saken i erindring, når det en gang blir lettere tider.
TIL
DE LOKALE HÅNDVERKERFORENINGER
OG FAGLIGE LANDSSAMMENSLUTNINGER
Norske Annonsørers Forening har henledet vår oppmerksomhet på de «fagfortegnelser» eller «kalendre» som henvender seg til de næringsdrivende for å få dem med i registret mot tegning av annonse. Som bransjeregister blir mange av disse foretagender svært lite tilfredsstillende, idet de i realiteten bare blir annonsørfortegnelser.
Særlig nevnes en såkalt «Nordisk Handelskalender». Om denne publikasjon skrev «Aftenposten» i sin Bank- og Børs-spalte den 27, november 1951 følgende : «Fra tid til annen slås det innen næringslivet til lyd for at man skal søke å rense opp i all den mer eller mindre berettigede kalendariske og annon semessige virksomhet som utnytter de forskjellige bransjer. Det er ingen virksomhet av ny dato at mindre «forlag» eller boktrykkerier spekulerer i forretningsstandens trang til publisitet, til stor skade for de sunne foretagender som for eksempel Norges Handelskalender og Svensk Industrikalender. Di sse fyller et stort behov, idet de omfatter samtlige firmaer uansett annonser.
Det som må påtales er de «fagfortegnelser» eller kalendrer som utgis på basis av betalte innrykninger. Resultatet kan bare bli en karikatur av en fagfortegnelse. Som et eksempel på .dette kan nevnes «Nordisk Handelskalender», som de danske utgivere har klart å holde liv i helt siden 1903. Det kan nevnes at mens Oslo Telefonkatalogs fagregister inneholder fortegnelse over 156 boktrykkerier med stort og smått, har <<Nordisk Handelskalender» bare 2 - to - navn. Våre blyantfabrikker har ikke villet betale prisen for å komme med i dette «register», og er derfor ikke nevnt, og hvis vi slår opp på papirfabrikker finner vi hverken Borregård eller Saugbruksforeningen. Av Oslos 48 musikkforretninger e~· bare 6 med i fortegnelsen.
Pet er grunn til å advare forretningsstanden mot disse publikasjoner.
Pomosi1l_J
er nå igjen å få!
Skriv etter oppskriftshefte
SIGURD ECKLUND
Spesialartikler for Bakerier og Konditorier
C h r. Kro h g sg t. 3 0 - 0 s I o
AKTIESELSKABET
C HRISTIANSSANDS MØLLER
KRISTIANSAND S.
CENTRALBORD TELEFON 4010
ALT I PAPPEMBALLASJE
som : Conditoresker - firk . kartonger for is - Iskrembegre - Sylinderesker av papp og av papp-blikk .
Nyhet :
PLIOFILM , i poser og ark for pakking av kjeks, småkaker etc.
SARPSBORG PAP- & PAPIRINDUSTRI A-S
Sarpsborg N. Vollgt 9, O slo , Tlf 42 12 22
WINKLER DEIGDELEMASKIN
Den id ee lle <lei e ma s kin for så vel r e ne hvetedeiger so m
blandin gs dei ger, da d e n
behandl e r deig e n m ege t s kån som t. Ma s kinen arb e ider n e mlig uten s kru e r.
Absolutt n øya ktige d e igvekter og minimalt oljeforbruk. Still e gang.
Skal D e anskaf j e ?
Deigd e lema s kin
Rundvir1er
Langruller
Bollema s kin
e ller annen ma s kin.
Se e n WINKLER-ma skin i bruk før De bestemmer
Dem.
THERESEGT. 41, OSLO - TELEFON 468210
Direkte fra fabrikk.
Middels stor, og meget moderne utstyrt margarinfabrikk, kan tilby smeltevare (god o g lettsaltet husholdningsmargarin) til en netto pris av kr. I.BO pr. kg. cif.
Tilbudet gjelder inntil 50.000 kg, som fordeles blandt de kjøperne i kystbyene som Jørst melder seg.
Fast ukentlig forsendelse , og ukentlig oppgjør ved bank- e ller postgiro forut se ttes. Kjøperne forpliktes til å gi stoppordre med 3 ukers varsel. Kvaliteten garanteres fersk og av før s tekla sses kvalitet. Stykkene er datostemplet for at kjøper kan kontrollere dette.
Leveran se i 24 kg kartonger, 1/ 2 kg stkr. eller kompakt.
Bill mrk. «Felles fordel ved årsabonnement».
c1,naJ,, :f'J4.I,
TOMTEGATEN 21 B - OSLO
TELF.: SENTRALBORD
414706- 416356 - 427420
I oktober 1952 skrev Norske Annonsørers Forening i et sirkulære : «Foranlediget av at Nordisk Handelskalender søker representanter for tegning av annonser, gjør vi oppmerksom på at «Norges Industri» 31. januar 1951 hadde en «anmeldelse» av boken hvor det bl. a. heter : «En del grupper innen de næringer boken er angitt å omtale mangler totalt og ved stikkprøver i de som finnes konstaterer vi at helt avgjørende bedrifter og firmaer i betydelig utstrekning mangler. «Kalenderen» fortoner seg derfor som annonsørfortegnelse - utarbeidet etter initiativ av og til glede for forlaget, men ikke for andre.»
Nylig averterte publikasjonen etter annonseakkvisitører med løfte om god provisjon.
Vi ber våre medlemmer være på vakt mot foretagender av denne art. Retningslinjen for slike håndbøker bør være at alle firmaer innen en bransje oppføres med samme utstyr, og at enkelte firmaer mot betaling til verket ikke skal kunne fremheve seg på bekostning av de øvrige.
Oslo, 13. mars 1954.
Med hilsen
Norges Håndverkerforbund
Einar H østmark.
( adm. direktør)
COLONIALVARER
Telegr . adr.: c:STAFETT:.
MEL
BAKERIARTIKLER
en gros.
Helge Riis kontorsjef.
Oslo Bakerlaug
holdt generalforsamling mandag 29. mars under ledelse av formannen, bakermester Kaare Nordby. Av årsberetningen fremgikk at det i den forløpne periode har vært en livlig møtevirksomhet og et større antall styremøter. Blant saker man har arbiedet med kan nevnes prissaken, råstoffsituasjonen og tilgangen på arbeidskraft. Denne er for tiden meget liten, og lauget har
som man vil erindre utgitt en brosjyre til utdeling i avgangsklassene ved folkeskoler , framhaldsskoler og realskoler. Da mangelen på husrom er en av de vanskeligheter som møter læreguttene, har man tatt opp arbeidet med å se seg om etter et passende internat e. 1. til bruk for disse. Beretningen til laugets llO års jubileum er nu ferdig fra forfatterens hånd og innlevert til trykning.
Årsberetningen samt regnskapene for lauget ot diverse fonds og legater ble fremlagt og godkjent. Man vedtok etter styrets forslag en mindre forhøyelse av kontingenten.
Bakermester Nordby hadde uttalt ønske om å tre tilbake fra formannsstillingen. I hans sted ble den tidligere viseformann, bakermester Hans Andersen, valgt til ny oldermann.
Hans Andersen vil være kjent i bakerkretser landet over for sin varme interesse -for faget og sin kloke og helhjertede deltakelse i organisasjonsarbeidet, han er således medlem av BLF.'s styre. Den nyvalgte oldermann var grunnet sykdom forhindret fra å være tilstede, men den kraftige applaus som hilste hans valg, ga uttrykk for at oppslutningen om ham var enstemmig.
Det vakte også stor tilfredshet at den avgående formann hadde samtykket i å fortsette som medlem av styret, og med den sammensetning det nu har fått, har man den beste garanti for at laugets arbeide vil fortsette i det samme sikre spor som hittil.
De Øvrige styremedlemmer er Sverre Berg (gjenvalg), Halvor Brun og Eugen Gundersen (nyvalg).
Som medlemmer av BLF's representanskap valgtes Hans Andersen og Kaare Nordby, med varamenn Arnt Hansen og Kaare Helgesen. Delegerte til landsmøtet ble Hans Andersen, Sverre Berg, Halvor Brun, Eugen Gunderesn og Johan Johansen.
Det var også en rekke andre valg, . på revisorer, kalkulasjonskomite samt diverse andre
komiteer og utvalg. For en stor del ble de sittende tillitsmenn gjenvalgt.
Før møtet ble hevet, ble det rettet en varm takk til den fratredende oldermann for det store og oppofrende arbeide han har nedlagt i lauget og for de resultater det har ført til. Etter generalforsamlingen samledes man til en middag, sorp var vel fortjent etter de langvarige forhandlinger. Også her bragte flere talere sin hyldest til oldermannen og hans styre, og der ble sendt en hilsen til den tiltredende oldermann med Ønsket om snarlig bedring.
ROGtLANDSSAMMENSLUTNINGENS ÅRSMØTE
ble avholdt i Stavanger den 10. mars d. å. under stor deltagelse fra medlemmenes side.
· Årsberetning og regnskap ble godkjent i sin helhet.
Som formann gjenvalgtes bakermester Alf Fredriksen, Stavanger, og de øvrige styremedlemmer valgtes overensstemmende med de fra distriktene fremlagte forslag. Det var også valg på delegert~ til årets landsmøte i B.L.F. Som sådan ble valgt Jacob Hansen, Haugesund, Gunleiv Bøe, Varhaug og S. Hoftun, Saudasjøen og som suppleanter for disse : 0. Gunnarshaug, Haugesund, Falkanger, Sandnes og Kolbein Kolbeinsen, Kopervik.
Som representanter til det nye representantskap valgtes :
Oscar Svendsen, Sandnes og som varamann Olai Hauge, Haugesund og Jacob Hansen, Haugesund.
Undertegnede, som var tilstede som representant for landsforeningen, ga en orientering om de forestående tariff-forhandlinger og den akti1elle situasjon for bakerfaget.
I forbindelse med møtet var det arrangert en omvisning på Tou Mølle, hvor de administerende ledere i bedriften med elskverdig imøtekommenhet viste oss alle de tekniske og nye detaljer etter møllens O]Ilbygging. Det var et imponerende vakkert anlegg, og alle som deltok var sterkt interessert i å se den nøyaktige behandling melet får på sin vei gjennom møllen.
Etter omvisningen var det tilbake til Stavanger igjen, og som elskverdig vertskap fungerte Tou's direktør og kontorsjef, møllebestyrer osv. i en middag hvor det deltok ca. 70 bakere. Maten var upåklagelig på Atlantic, men selv om maten
kanskje vil bli glemt, så vil neppe direktør Mår's tale ved bordet lide en slik skjebne. Den var inspirerende i sin form og ga uttrykk for et syn på kunden og selgerens samspill som tydelig fortalte at det var gullkorn mølleindustrien arbeider med i Stavanger.
Bak€rtnester Fredriksen takket, på Rogalandssaml!lenslutningens vegne, vertskapet for den strålende måte de hadde ofret både tid og omtanke på bakerne, og undertegnede fikk i oppdrag å takke for maten og fikk også anledning til å uttrykke sin glede over å ha fått anledning til å være «snyltegjest» ved en så hyggelig omvisning og middag.
Det er mitt inntrykk at denne forening mellom· leverandører og kunde ved et slikt årsmøte har sin store misjon. Det fører de to parter sammen i en form som gjør det mulig å skaffe det best mulige samarbeide, samtidig som at årsmøtet derved også ble et stevne av stor faglig verdi.
Oslo, 6. april 1954.
A. de C. Dawes.
Endel foreningsnytt må grunnet plassmangel utstå til neste nummer.
· «JH» deigdelemaski,n og rundvirker for boller tilsalgs :
WILLIAM L YSEBRAA TE A / S
Theresegt. 41 - Oslo - Tlf. 46 82 10
Eltemaskin
350 kg deig m/1 ekstra gryte «Haagen & Rinau» meget lite brukt, i prima stand - selges eller byttes i mindre maskin.
Bill. mrk. «Eltemaskin».
lskremfrysere
En 12 I. «Ski» iskremfrysedisk m/herderom samt kompressor.
En 14 I. «Gram» iskremfrysedisk m/ ispinnetank, 3 herderom et lite modningsrom samt kompressor , begge i førstekl; sses stand, selges meget rimelig.
Norges egen avl av brødkorn strekker ikke langt. Den alt overveiende del av vårt brødkornbehov må importeres. Statens Kornforretning står for importen og sørger for å kjøpe de kvaliteter og typer som passer til mel for norske forhold.
Korn kjøpes fra så å si alle verdens kanter. De viktigste eksportlandene er :
U.S.A .. Canada, Sovjetsamveldet. Argentina. Australia
handelsmøllene blandes kjøpekornet med norsk korn til en kornblanding sor.1 danner grunnlaget for vårt brødmel.
Foruten s ammalt mel er våre meltyper blandet siktemel (rugmel) og siktet hvetemel.
I tillegg til det norskmalte siktede hvetemel. kommer det også en del importert amerikansk siktet hvetemel. Det blir ved ankoms ten til landet kontrollert av Bakerlaboratoriet ilt kvaliteten av dette importmelet ikke skiller seg , e s entlig fra det norske
ESamle t norsk gJ
• . ærind us tri.
'fahrikke,kunne
D mange sma · gJ· øre
fl tode. e t seg nythg n av gjæueg me "d ikke h v e, ot tcknik, ld fremstHlmge . t i e imidle,t, • kjemien, og ·1
I Notge ho t . • langt inn ' on g frem,ktittene pa i· 1918 kom de~ t1 e&n · itivt mva 'd og G t på et pnm J"æt ken, omta e'. De nornke Jæ ·,k• thundte. d e laget sm g menslutnmg. f ing et ble utv ~almne og husmø ".;'•minerende som ~•p:tfabrikker A/Sde.Egra:le fabrikker ble
S deigen var • men en fl c av selv. = d i tusen at, . let og et . den hat vætt et mesk fra h1em- :edlagt. kom det tydehg la et nå også giret av Undet vetdenshk1kgendeet er for vårt land g · n k re ss - k ly e kan mebryggmgeO. kom utenlands p fikk f em hvil en dustri som Om kring 187 kort tid etter .r h en samlet gJærlil g som lager l og a a ·ærbehov, o d hande en, Porsgrunn. dekke landets gJ den lages noe ste gjær I sk gjærfabrikk '. d "ft rundt like god som vi en not f h "kim ' n en giret Sna,t i.om nye a tnskatp konkuna_nse i vetden. i landet. Unde . egen arbeids- om h av dem sm uta,heidet ve,
