Utgitt av Bakermestrenes Landsforening. Medlem av Den Norske Fagpresses Forening Redaktør: Overingeniør, dr. Arne Schulerud
INNHOLD: OMKRING DET NYE BRØDET. - DITLEF MARTENS A / S , BERGEN , 200 ÅR. - PÅ LA N DEVEIEN lGJEN. - VI FÅR FORSKRIFTER. - GENERALFORSAMLING I OSLO BAKERLAUG.VESTFOLDFORBUNDETS ÅRSMØTE. - ROGALANDSSAMMENSLUTNINGENS ÅRSMØTE. - HVA SKAL BARNET HETE? - BERGENS BAKERMESTERLAUG. -
Omkring det nye ·brødet
å er påsken overstått, og det er på tide å ta et overblikk over hvordan det er gått med det nye, holdbare brødet, hvordan det er blitt mottatt av publikum, og hvilke erfaringer bakerne har gjort. La det være sagt straks, at fremkomsten av den nye typen har vakt stor interesse, og skapt forventninger hele landet over, og dagspressen, som har viet saken megen omtale, har skaffet bakeryrket ad s killig publisitet. F Ørst forhistorien : Allerede før jul bragte direktør Dawes på bane spørsmålet om det skulle være mulig å lage en mere holdbar brødtype med henblikk på påskelukkingen, som man måtte regne med ville komme, og Bake- og mellaboratoriet ved Statens teknologiske institutt satte igang forsøk for å finne ut av dette. Man visste fra før at visse tilsetninger under egnende forhold kunne øke holdbarheten hos enkelte brødsorter særlig hvetebrød, og i alminnelighet var det så at jo rikere oppveiing, desto bedre ble også brødet. Man har også adgang til de eldningshemmende stoff er, som efter tidligere forsøk kan være meget virksomme i hvetebrød, mens de ikke ga noen synlig effekt i rugbrød. Nu er det grenser for hva man kan gjøre med hvetebrødet, jo mere man putter i det, dess dyrere blir det, og da saker som fett f.eks. er en normal bestanddel av loffen, kunne det bli vanskelig å få kompensasjon i prisen for en eventuell øket tilsetning. Helst burde man altså finne frem til en helt ny brødtype, et spesialbrød om man vil, hvor prisen kunne bli satt overensstemmende med omkostningene. Det lå nær å ta rugbrødet som utgangspunkt. Det er kjent at rugbrød blir saftigere hvis man kan øke veskemengden noe i deigen, og svenskene har lenge benyttet seg av dette med sine «skållingar» hvor endel av stivelsen blir
Bildet viser en kjeksovn i drift i Norge, hvor vi har anvendt
G.G.C.
Bedre kvalitet, enkel, renslig og hurtig produksjon.
Seksjonene leveres i c- 2, 4 og 6 lompers utførelse .
forklistret ved at noe av melet overhelles med kokende vann, så den blir vannsugende. Men brødet blir samtidig noe tyngre, og det var ikke meningen. Det heter også at bruk av sirup gjør brødet mere svampet, og det ble derfor satt igang diverse bakeforsøk med sirup og maltekstrakt, samt glykose, som jo er lite søt , fordi man ikke anså det ønskelig å lage et brød med altfor fremtredende søt s mak. «Ferskheten>> ble målt ved at der fra dag til dag ble skåret ut te rninger av brødene, og disse terningene ble pre s set sammen under et stempel som var belastet med en viss vekt. Det er klart at jo mykere brød, desto mer blir det sammenpresset. Men dessverre - ingen av brødene med sirup eller glyko se viste noen målbar forskjell fra kontrollbrødet, som var bakt uten tilsetning.
Ennu sto det igjen å prøve hvordan fett ville virke. Nye forsøk ble satt igang, og de viste at rug i langt høyere grad enn hvete påvirkes av fett. Det er ikke vanlig å bruke fett i rugbrød, og saken har ikke tidligere vært omtalt i faglitteraturen. Virkningen minnet meget om den som fremkalles av eldningshemmende stoffer i hvetebrød : Krummen blir mørere, mere kakeaktig, og samtidig blir brødvolumet betydelig størredette bidrar også til at brødet virker lettere og ferskere. Hvis man tar sammentrykkingen av brødterningene som mål for ferskheten, kan forskjellen på rugbrød uten og med fett fremstilles med noen enkle tall fra forsøkene :
1 d øgn
Uten fett . . . . 24 mm
Med fett . . . . 35 »
2 d øgn 11 mm 35 » 4
Videre forsøk ble satt igang med noen forskjellige fettsorter og med for skjellige fettmengder for å fastslå den minste fettmengde s om var nødvendig for å gi tilstrekkelig ut s lag.
Da alt var klart, ble prøver av brødene med og uten tilsetning, 6 dager gamle, bragt til Prisdirektoratet til demonstrasjon, samtidig som kal-
kylen ble fremlagt. Prøven falt helt overbevisende ut, og prisen ble godkjent.
Så fikk dagspressen opplysninger om saken, og «påskebrødet» ble omtalt i diverse aviser. Men dette med navnet var ikke så helt klart ennå, igrunnen hadde man visst ikke tenkt større på hva barnet skulle hete. Religiøst interesserte kret ser reagerte mot navnet påskebrød ( vi hadde en lignende affære f Ør krigen, da bryggerienes påskebrygg ble til vårøl.
Dette ga anledning til diverse avisinnlegg både fra journalisterog innsendere, og det er ikke tvil om at publikumsinteressen var meget stor. Etpar av disse artiklene var så underholdende at vi gjengir dem annetsteds i bladet. Enden på visen ble at brødet ble kalt feriebrød.
Det var nu spennende å se hvordan det nye brødet ville bli mottatt, av bakere såvelsom av publikum. Efter forhåndsomtalen i avisene lot det til at bakerne over størstedelen av landet ville gå inn for å bake det. Men hva publikum ville s i ? Vi ringer direktør Dawes for å høre hvilk e t inntrykk han har fått efterat påsken er omme:
- «Det er ikke så mange steder vi har hørt fra ennu, men de rapporter vi hittil har fått, tyder på at feriebrødet har vært en fulltreffer. Fra Vestfold meldes at folk var så begeistret for brødet at de ville ha det som en varig artikkel_, og at man skulle være tilfreds om man kunne få det istedenfor det vanlige husholdningsbrød, og fra Be rgen, hvor en av de store bedriftene til på ske hadde laget 60 ¼ feriebrød og 40 1);, vanlig langebrød, der ble det førsnevnte helt utsolgt, mens det vanlige ble liggende igjen. Det er interessant å legge merke til at de 20 Øres prisforskjell ikke synes å spille noen rolle for publikum, hvis de kan få en vare som de virkelig vil ha.»
- «Er det utsikter til at den nye brødtype kan bli permanent ?>>
- «Det er grunn til å arbeide for det.»
Tidligere F. C. Balling & Co.
Tomtegaten 21 B, Oslo - Telefoner416356
42 74 20
41 47 06
Kolonialvarer
Mel, Bakeriartikler en gros
DITLEF MARTENS A-S, Bergen, 200 0 ar
har en lengere historie bak seg enn firma Martens.
Det kan være tvilsomt om ikke firmaet Martens egentlige historie kan føres enda lengere tilbake enn 1753, for den første Martens, nemlig Detleff l\1artens, kom fra Meldorf i Ditmarsken som soldat i 1720, og i 1723 tar han borgerbrev som mesterbaker og kjøper bakergården Kroken. I årene 1735-37 finner vi denne Detleff Martens som oldermann i lauget. Før Detleff Martens døde 1754, opplever han å få se sin sønn, Hans Kleinow Martens, som bakermester og eier av bakergården i Bryggesporden, og den 8. mai 1753 overtok han gården i Bryggesporden, og det er fra denne dag at firmaet regner seg som startet. I denne gården, som ble oppført i 1665, har det vært drevet bakeri helt frem til Hans Kleinow Martens begynte bakeri der.
Nicolai Martens
Den 8. mai feires det i Bergen et etter norske forhold sjeldent jubileum, idet firma Ditlef Martens A/ S runder hele 200 år. Til en håndverksbedrift å være kjenner vi ingen tilfeller som
ETABLERT 1906
TELEFON 420128-414282
RÅDHUSGATEN 4 - OSLO
Det er hele 7 generasjoner som har knyttet sitt liv til den lange utvikling av firmaets historie og det skal bli interessant å se den historiske oversikt som sikkert i forbindelse med jubileet vil bli utgitt. Her må vi vel kanskje nøye oss med å ta opp hovedgrunntrekkene.
Spesialforretning en gros for bakerier og conditorier.
Kolonial en gros
Krydderimølle
Kjemisk laboratorium
Verktøy etc.
Alle slags Bakeri~ og Konditorimaskiner fra de ledende fabrikker.
Kalor og Vulkan oljefyringsanlegg. Dampkjeler, elektriske og underfyrte, Baker~ og Konditorovner.
ueneste•
Wienermasse -
et godt og meget anvendelig produkt.
Det er den utsøkte fyllmasse til wienerbrød og terter.
Rørt ut med eggehvite gir den saftige og delikate marvposteier og fyrstekaker.
Riktige og gode råstoffer gir wienermassen de fordelier den har : God konsistens.
Vanskelig for å sukre seg. Avstemt smak.
Wienermasse leveres i spann på I O og 15 kg.
Pris kr. 4.50 pr. kg cif., inklusiv emballasje.
er aktivisert, tørket hønse-eggehvite Uovertruffen til marengs og skumboller.
100 gr Mareng-hvite til 1 liter kaldt vann,
ferdig til bruk etter 10 minutters svelletid. Gir ca. 20 % større volum enn rå hønse-eggehvite .
Marengs fremstilt med marenghvite tåler forholdsvis fuktig luft uten å slå seg.
kr. 25. - pr. kg.
Våre representanter og vi selv står gjerne til tjeneste med oppskrifter og nærmere opplysninger.
OSLO
Baker- og konditorartikler
Fridthjof Mart e ns
Bakeriet knytter sin historie i vesentlig grad til gården i Bryggesporden helt frem til 1913, men det må ha vært en serie dyktige og initiativrike ledere av bedriften for den sto ikke stille med å eie Bryggesporden, for i alt oppdager man at bakeriet på et visst tidspunkt er eier av hele 11 bakergårder. Den nåværende eier Fridthjof Ma1tens far, Nicolai Martens, er den som hadde planer om å reise en ny stor bedriftsbygning, og den 15. september 1913 sto den nye bygning i Rosenkrantzgaten ferdig. Det er den samme bygning som bedriften i dag holder til i, selv om det har foregått store ombygninger og forandringer i årene frem til i dag, men allerede i 1913 var det installert helautomatiske deigdele- og oppslagsmaskiner så alt lå den gangen til rette for storproduksjon av brød og kaker.
Fridthjof Mai-tens, som nå har den daglige ledelse, ble opptatt i firmaet i 1919 som medinnehaver og i 30-årene gikk man i gang med fabrikasjon også av kjeks og makaroni, og i et par år ble det også produsert flatbrød ved siden av bakervarer. 1
I 1930 ble firmaet omdannet til aksjeselskap, og i 1941 trer også Paul Ma1tens, Fridthjof Ma1tens sønn, inn som leder av bedriften ved siden av sin far.
Det ville føre for langt å gå i detaljer her om den nær sagt enorme utvikling som kjennetegner denne, etter norske forhold, meget store bedrift. En hver som har hatt gleden a,v å avlegge bedriften et besøk har selv kunnet konstatere hvor gjennomtenkt og korrekt hele bedriften er planlagt og drives. Man kan kanskje si at den i sterk
Paul Martens
BRUN WIENER FYLLMASSE
fremstilt på basis av 30 % kjerner og mandler samt 70 % sukker. Massen har fast konsistens og er beregnet på tilsetning av vann eller eggehvite (20-30 %) og eventuelt margarin og smuler.
God holdbarhet. Ypperlig smak og drøy i bruk.
Kr. 3.10 pr. kg cif. i kartonger a 25 og 10 kg.
På landeveien igjen
med koffert på medlemsjakt
Det er flytt meget vann i sjøen siden undertegnede fikk noen tid til overs til det som jo har vært en av de store oppgaver - å samle flere medlemmer til landsforeningen, men det så en tid ut til at arbeidspresset skulle avta så meget ved kontoret at det ble muligheter for å gjenoppta virksomheten ved besøk i de bedrifter som ennå ikke har kommet med i landsforeningen. Av de to distrikter i det sydlige Norge som ikke var bereist, valgte jeg denne gangen først å ta Vest-Agder fylke, mens Buskerud får vente til ut i mai måned en gang.
Det er så naturlig å starte en reise gjennom Vest-Agder fra Kristiansand S. og gå vestover. Det var jo litt som skulle gjøres i selve Kristiansand før man tar landeveien fatt.
Jeg må like godt fortelle med en gang at sjelden har vel min reise vært så begunstiget av værgudene som denne gang. Strålende vær og velvillige mennesker blir hovedinntrykket når solen skinner fra skyfri himmel dag etter dag.
Sammen med den dyktige, initiativrike og alltid like hyggelige formann i Sørlandsringen, herr GeheL, fikk jeg gått gjennom listen og fikk litt lokale råd og veiledninger. Så fartet jeg da rundt til de relativt få bedrifter i Kristiansand som ennå ikke var med. De ble det, på en enkelt unntakelse nær, og han er heller ikke uvillig,
grad er en industribedrift heller enn en håndverksbedrift på enkelte områder, men det finn es innenfor bakerfaget så Legrensede muligheter for overgang til industri at dette ikke kan frata bedriften karakteren av håndverksbedrift.
I dag omfatter bedriften et personale på ikke langt fra 400 mennesker, og at det har vært et godt forhold mellom bedriftens ledelse og bedriftens arbeidere vitner den kjennsgjerning at ikke mindre enn 4 funksjonærer har vært i bedriftens tjeneste i 40 år eller mere, 35 mellom 30 og 40 år og 25 mellom 25 og 30 år. Ved siden herav har 7 oppnådd pensjon etter 40 års tjeneste, 5 etter 30-40 år og 6 etter 25-30 år. Det er tall som sier mere enn mange ord om et godt forhold mellom bedriftens ledelse og dens arbeidere.
Man skulle tro at eiere av en bedr ift som Martens bedrift ville ha hendene fulle innenfor
men det er private grunner som foreløpig holder ham tilbake.
Første dag i bil gikk turen over Vågsbygd og Søgne til Mandal og videre over Vigeland . og Lyngdal til Farsund, stadig avbrutt av stopp ved de bakerier jeg skulle besøke. Det var greie folk jeg møtte, og så å si alle ble medlem. Det ble sent før jeg rakk Farsund, og etter å ha gjennomgått dagens resultater, var det bare å krabbe til køys.
I min tid i landsforeningen har Farsund vært mitt mørke punkt fordi det er den eneste by i Norge hvor B.L.F. ikke har hatt medlemmer. Det er 3 bakerier i Farsund, og det er greie folk med utmerkede verksteder. Den første oppgaven neste morgen ble derfor å besøke dem alle 3, og med i landsforeningen ble de. Så nå kan ingen si at vi ikke representerer hele Norge når det gjelder byene.
Hyggelig var det å komme tilbake til Johansen i Selmer Ja cobsens bedrift og finne at han var den samme hyggelige og elskverdige vert som jeg lærte å kjenne ved mitt første besøk i Farsund i 1949.
Planen var å rekke helt frem til Flekkefjord via Lista hvor det er svært mange bedrifter. Det er overraskende å se hvorledes bakeribedrif tepe på Lista drives. Bedriftene er stort sett små, så å si alltid kombinert med annen handelsvirksomhet, og det er blant disse bakerier endel som man vel kan si har liten berettigelse. Det hender til og med at man treffer bakerier som baker noen
sitt firmas egne vegger slik som utviklingen må ha kostet arbeide og omtanke, men man treff er i denne historie om bedrif lens 200 år på den eiendomme li ghet at så å si alle generasjoner st erkt har vært knyttet til organisasjonene innenfor bakerfaget, som laugsoldermenn, som medlemmer av Bakermestrenes Landsforenings hovedstyre og nå sist Fridthjof Martens som Landsforeningens formann i 2 perioder, nemlig fra 1934-1938 og fra 1950- 1952. Så vel bakermester Nicolai Martens som bakermester Fridthjof Martens har også den høye utmerkelse som æresmed lemm er av Bakermestrenes Landsforening, og den som har interessert seg for å lese så vel det gamle bergen s ke laugs historie som B.L.F.s historie, vil være imponert over den dyktighe t, innsikt og arbeidsvilje Martensfamiliens medlemmer har opptrådt med. ( Forts. s. 92).
Fettsammensetningen i en rullevare må væ re s lik at fettet ikke renner av under stekingen eller trenger seg inn i porene så bakverket faller sammen. N å r De bruker VIENNA margarin, er De på den sikre siden. Den er spesialvaren for wienerbrød framfor noen annen margarin - smidig og glatt, og derfor lett å rnlle inn i deigen. VIENNA margarin kan for øvrig med fordel brukes til all slags bakverk , spesielt til mørdeig Den har en utsøkt fin smak , og er fremstilt av de aller beste råvarer.
få brød 2-3 ganger i uken, mens det på en annen side er bedrifter vel utviklede fagmessig som har en standard som fullt ut kan forsvares. En rekke av bedriftene viste seg også å være så små at de ikke kan betraktes som fagbakerier, men de bedrifter som man kan regne for gode bakerier, ble stort sett med i landsforeningen.
Først kl. 6 om ettermiddagen rakk jeg frem til Flekkefjord og ble elskverdig mottatt av min gamle venn, Håkon Grini, og hans elskverdige frue, som begge ofret meg all den elskverdighet som en farende svenn kunne ha krav på og vel så det. Hyggelig var det å gjenoppfriske bekjentskapet og snakke om problemene. Jeg ble der til neste morgen, og så gikk turen tilbake, men denne gang over Kvinesdal hvor det er utmerkede bakerier, og alle ble med i landsforeningen.
Dessverre hendte det at jeg kjørte bom fordi den kontroll som har vært med bakeriene ved sukkerrasjoneringsordningen neppe kan ha vært fullt tilfred ss tillende. Jeg oppdaget nemlig at bakerier som jeg hadde på min liste kunne være nedlagt eller på annen måte opphørt for opptil 3-4 år tilbake, og personlig innrømmer jeg at jeg fikk visse erfaringer som jeg ikke kommer til å holde tilbake hvis det uheldige en gang skulle hende igjen i min levetid at bakeriene kommer inn under en rasjoneringsordning. I et enkelt tilfelle kostet det adskillig tid, fordi det bakeriet jeg skulle forsøke å finne lå 3 mil opp i dalen, og når jeg kom dit oppdaget jeg at det var nedbrent for 2 år s iden, så ble det 6 mil ekstra kjøretur for bare å ha vunnet en erfaring.
Over noen sLikkveier som vel nødig blir befart av turister, kan man oppleve noen av de skjønneste partier på Sørlandet, og jeg fikk i rikelig monn anledning til å lære distriktet å kjenne. Vi klatret enkelte ganger opp åskanten på smal vei, og man må beundre sjåføren at ikke bilen ble sittende fast på noen av de trærne som nesten så ut til å stenge veien, men vakkert var det i vårstemningen. Man suger inn inntrykkene som en avkobling fra selve arbeidet ved reisen. Denne dagsturen endte i Mandal, etter at jeg hadde vært helt oppe i Kvås og Konsmo. Der kunne det ikke unngå å bli en av disse uforglemmelige aftener hvor man riktig hygger seg samm en med mennesker som har en lykkelig innstilling til livet som min venn, Hans Schmidt og bans elskverdige frue.
Siste dag kom jeg nesten helt ned til Lindesnes og så inn til Kristiansand hvor puktum for
turen skjedde ved å gjennomgå resultatet med den samme som jeg gjennomgikk reiseplanen med, nemlig Otto Geheb, og Geheb var som alltid ehkverdig og la noen rosende ord på toppen av innmeldelsesbunken, og de ordene tar jeg fryktelig gjerne med meg i takknemlighet til Geheb og til minne om hyggelige dager på reise gjennom VestAgder fylke.
Landsforeningen fikk ca. 25 nye medlemmer på turen, og det er jo ikke så svært mange bedrifter da som står utenfor i Vest-Agder, men jeg håper det ikke tar for lang tid før også de få som er utenfor finner veien til vårt samarbeid.
A. de C. Dawes.
VI FÅR FORSKRIFTER FOR TILSETNING
AV VITAMINER OG MINERALER TIL NÆRINGSMIDLER, OG OM REKLAME I FORBINDELSE HERMED
Det er efterhånden blitt en sann vrimmel av næringsmidler og preparater, hvor der reklameres med høyt innhold av vitaminer og andre livsviktige stoffer, en reklame som ikke alltid er like godt saklig begrunnet. For en tid siden holdt overlege Broch et foredrag i kringkastingen, hvor han gikk kraftig til felts mot dette, kanskje vel kraftig, syntes enkelte. Det var i alle fall nok til at Verdens Gang henvendte seg til Helsedirektoratet for å få myndighetenes syn på saken, og vi hitsetter :
- De spørsmålene som her har vært drøftet, er vi fullt oppmerksom på, og de har i vinter vært behandlet av en komite, opplyser overlege Mellbye i Helsedirektoratet i en samtale med VG. Komiteens medlemmer har vært professor Natvig, professor Nicolaysen, forsøk sleder fru Qviller Werenskiold og overlege Mellbye.
- Vi har utarbeidet et forslag til forskrifter om vitaminer med hjemmel i næringsmiddelloven, og disse forskriftene er blitt behandlet i næringsmiddellovutvalget. Etterpå vil departementet ta realitetsstilling til forslaget, og vi håper å ha dette arbeidet ferdig i løpet av relativt kort tid, sier overlegen. Vi forsøker her å fastsette krav til sammensetningen av vitaminproduktene og hvorledes de skal deklareres og reklameres.
- Hvilket behov er det for ekstra vitamintilskudd ?
- Den kosten som de fleste nordmenn har i dag, er tilstrekkelig når det gjelder vitamintil-
Bakerovner og Konditorovner
Magasinerende og direktefyrte
1 mur- og jernkonstruksjon, alle størrelser leveres fra landets eldste og største spesialfabrikk.
AGDER OVN - INDUSTRI A/S, RISØR
Salgskontor: F. K. FINBORUD A/S, Chr. Kroghsgt. 30, Oslo Tlf. 421185-424391. - Telegramadr.: Finboflex.
førselen, dog slik at visse grupper av befolkningen som gravide, dietgivende og barn kan trenge et tilskudd av vitaminer utenom dem de får i den vanlige kosten. Likeledes kan et liknende tilskudd være aktuelt for befolkningen i NordNorge på visse tider av året.
- Hva synes de om reklamen for disse preparatene?
- Grunnen til at vi har tatt opp saken i Helsedirektoratet er at vi er forarget på en del av reklamevirksomheten. Befolkningen her i landet har etter hvert fått et ganske godt grunnlag for å sette sammen føden, og vi som sitter med næringsmiddelkontrollen, finner det meget vesentlig at de varer som blir utbudt, blir avertert og deklarert på en solid måte, så befolkningen får de stoffe~· som er angitt.
Disse opplysninger har den største interesse også ·for bakerne, idet man jo mange steder har tatt opp produksjon av lirød med tilsetning av vitaminer og fremstilt brødtyper som har slått godt an hos publikum. Når nu myndighetene har tatt saken opp, er det sikkert ikke i den hensikt å legge noen vanskeligheter i veien for de næringsmiddelfabrikanter som ønsker å tilsette vitaminer. Det er jo livsviktige stoffer, som ikke kan gjøre noen skade selvom man kommer til å få litt mer enn man strengt tatt har bruk for, mens de gjør underverker der hvor kosten har for lite av dem, det blir da helst ved ensidig kosthold. Slike tilsetninger er i og for seg selv heller ikke fremmed for myndighetene, vi erindrer at brødmelet under krigen var tilsatt kalk, og at margarinen idag, efter henstilling fra Statens ernær in gsråd, er vitaminisert. Men det man må bort fra, er den uvettige bruk av slike tilsetninger, det har jo f.eks. ingen ide å tilsette
en matvare et Ømtålig vitamin, som ødelegges under prosessen, og så efterr " drive stor reklame for denne tilsetning. Det er å føre folk bak lyset, selvom fremstilleren er i god tro. Det er disse utvekster man vil til livs, og det er det de nye forskrifter tar sikte på. Når disse foreligger ferdig , skal vi komme tilbake til saken.
Generalforsamling i OSLO BAKERLAUG
Oslo Bakerlaug avholdt sin ordinære årlige generalforsamling 24. mars i restaurant «Georges», hvor 33 medlemmer var tilstede. Møtet ble ledet av laugets oldermann, bakermester Kaare Nordby
Av den fremlagte årsberetning fremgikk at lauget har 117 medlemmer, og at der siden generalforsamlingen i 1952 hadde vært avholdt 5 medlemsmøter, ] 0 styremøter samt et tariffkomitemØte.
Beretningen behandlet forøvrig det arbeide lauget hadde utført vedr. priser , tariffspørsmål, elektrisitetsforsyningen etc. og det fremgikk at lauget hadde utarbeide en brosjyre for utdeling til gutter i framhaldskolens og realskolens avgangsklasser, for om mulig å stimulere til økt tilgang av lærlinger i faget. Bakermestrenes Landsforening har bestilt 15.000 eksemp l arer av brosjyren for utdeling gjennom lauge11e og områdesammenslutningene.
Etter anmodning av Landsforeningen hadde lauget ved månedsskiftet april-mai 1952 tatt seg av arrangementet ved et besøk av skotske bakermestere.
Styret fikk ansvarsfrihet for de fremlagte regnskap.
Re i~ o u =----------~---=""
NORfK A ORIKAT
I løpet av få år har vi levert over 400 norskbygde « REINSKOU » eltemaskiner. Spør Deres kolleger som har « Reinskou » -maskinen om hvordan de er fornøyd.
Det er en kjent sak at en eltemaskin skal ha drev på gryten for å arbeide effektivt . « Reinskou»-maskinen kan De også kjøre begge veier så alle deiger blir bearbeidet på den mest hensiktsmessige måte .
Den spesielle form p å armen og armens bevegelse gjør at hele deigen arbeides jevnt og hurtig.
Gryten og armen er utført i rustfri materialer. De sparer utgiftene til 'fortinning. og De unngår sverting av deigen
G JE N N O M F Ø R T KVA LI T E T - allikevel rimelig pris.
200-350-600 kilos - på lager.
SESONGEN STÅR FOR DØREN!
Iskrem som er fremstillet med Cremodan får bedre konsistens - smak og utseende.
Cremodan letter fremstillingen og sikrer førsteklasses kvalitet.
Crernodan kan leveres med eller uten stabiliseringsrniddel.
Cremodan Iskrem-emulgator kr. 8.- pr. kg cif. Cremodan S 49 Emulgeringsog stabiliseringsmiddel
» 10.75 » » »
levert i 3 kgs kartonger .
Alle opplysninger om riktig bruk av Cremodan får De ved henvendelse til Emce Baker og Conditor Service enten direkte eller gjennom vår representant.
CREMODAN
Eneleverandør i Norge
TELF.: SENTR.B. 33 38 74
OKI KRYMMEL
leveres i 5 forskjellige farver og i sjokolade
Oslo Kjemiske Industri
L'Orsa & Clausen
Etter generalforsamlingen består styret av følgende :
Bakermester Kaare Nordby, Oldermann
» Hans Andersen, varaoldermann
» Sverre Berg, skattmester
» Rudolf Scharff
» Kaare Helgesen
» Joh. Johansen
Etter at den foreningsmessige del av dagsordenen var ferdigbehandlet, holdt direktør Dawes et interessant kåseri om den gamle by omkring 1840-50 under titelen «Det lille Christiania» og i et etterfølgende kåseri med titelen «Bakerforhold i det lille Christiania» ga bakermester Einar Møinichen morsomme og intressante glimt om forholdene innen bakerfaget fra 1750 -1850.
TOU MØLLE
Stavanger
Grunnlagt 1855
Reg. varemerke
DARRES GATE 3
Etter generalforsalingen var det selskapelig samvær med en enkel middag.
Vestfoldforbundets årsmøte
Det var liv i Tønsberg Håndverk- og Industriforenings lokale da Vestfoldforbundet den 7. mars holdt sitt årsmøte under ledelse av Georg Nordgrov. Til stede var 40 medlemmer, hvor i blant Landsforeningens formann, herr Holte, og videre møtte også fra Landsforeningen, som spesielt invitert gjest, direktør Dawes.
Herr Nordgrov åpnet møtet med å hilse så vel medlemmene som Landsforeningens formann og direktør Dawes velkommen.
Det ble opplest en grei og fyldig årsberetning om forbundets virke, som ble vedtatt uten noen bemerkninger. Regnskapet viste et godt resultat, og kassereren fikk kompliment for god innkas-
NYHET!
Kompressor til bruk i bakerier og konditorier. Dette robuste, lille anlegg er bygget med varighet og sterk påkjenning for øye. Ingen tannhjul , kompr ess oren er -kobl e t direkte til den elektri~ke motor.Kap 150 •lbs. trykk. Benyttes bl.a : til fetting av plater og former, brukes til brød, boller og wienerbrød.
Alle anlegg leveres med garantiseddel og utførlig bruksanvisning.
Større -kompressoranlegg kan også leveres. Begynn i dag med de nye ideer! Gummi bakesjabloner med oppskrifter gir Dem mange gode og nye , velkomne variasjoner i forretningen. Brosjyrer sendes på forlangende. Anbefaler også : halvkuleformer m/ oppskrifter (nyhet) - ,tørkestativ for sprøyteposer - papirsekkestativ for avfall - automatisk ka kesprøyter - små piskeog eltemaskiner - alt i former - terte3pole - hollandske kavringformer (aluminium) - spesielle smørekniver - alt i syltetøy - essenser - pyntesaker m.m. Be om opplysninger og brosjyrer.
0 Ml
KONDITORI- OG BAKERIART!KLER
Dronningensgt. 21. Oslo - Tlf. 42 00 28-56 32 69
Prøv den i dager
og sammenlign kvaliteten på Deres wienerbrød med hva De tidligere har hatt. Spør også Deres kunder hva de mener!
OSLO KJEMISKE INDUSTRI
C0RSA a, CLAUSEN N ÆRINGSM IDD ELFABRIKK
OKl'S VELKJENTE SPESIALITETER
W I EN ERMASSE , KAR DEM OMME-AR O MA, KRYM MEL , GLA SU RMASSE , ESSENSER & AROMAER, PULVERE, CHELLIES, PYNTEFRUKTER.
TELF.: SENTR.B. 33 38 74
sering av kontingenten. Man ble enige om å opprettholde den nå gjeldende kontingent også for dette år.
Vedr. Bakermestrenes Landsforenings reisekasse for delegerte til landsmøtene var det en del diskusjon om forbundets mulighet for å dekke hele beløpet, men man fant, ut fra det foreliggende regnskap, at sammenslutningen så seg i stand til fullt ut å betale kontingenten til reisekassen.
Styret ble pålagt å bearbeide lovene og komme med et forslag herom til neste generalforsamling.
Ved valget ble som formann gjenvalgt bakermester Georg Nordgrov, Tønsberg, og som nestformann bakermester Jørgen Andersen, Sandefjord. Som øvrige styremedlemmer valgtes : bakermestrene Asbjørn Pedersen, Larvik, Kjell Sjuve, Holmestrand og W. Samuelsen, Horten. Som suppleanter for styret valgtes : bakermestrene K. W. Larsen, Holmestrand, Arne Grinde, Horten, Sten Lund, Larvik, Victor H. Holte, Sandefjord og Leif Nielsen, Tønsberg. Som kasserer gjenvalgtes Lars Jørgensen.
Neste årsmøte ble henlagt til Larvik, og det Lle overlatt styret å bestemme tiden for møtets avholdelse.
Etter møtet ble det holdt en usedvanlig vellykket torskeaften. Ved bordet talte herr Nordgrov for sammenslutningen og dets arbeide og rettet en hilsen og takk til Landsforeningen og dets formann og direktør Dawes. Herr Andersen
holdt en usedvanlig og morsom lovtale for forbunde t s formann, Nordgrov. Bakermester Holte ga en interessant utredning om Landsforeningens arbeidsoppgaver, og direktør Dawes trakk i s in tale inn Landsforeningens arbeide med prisspørsmål.
Festen fortsatte med munter stemning og med et utall virkelige gode historier ut i de små timer.
A. de C. Dawes.
Rogalandssammenslutningens årsmøte
Rogalandssammenslutningen holdt sitt første årsmøte i Stavanger den 25. februar under ledelse av bakermester Alf Fredriksen og med deltakelse av 22 medlemmer. Fra Landsforeningen deltok også formannen, bakermester Victor H. Holte, og direktør Dawes.
Årsberetningen og regnskapet ble vedtatt uten debatt.
Styret for kommende år fikk følgende sammensetning : Alf Fredriksen, Stavanger, formann, Erling Hansen, Haugesund, Bjørn Slettebø, Egersund, Gunleiv Bøe, Varhaug, og S. Hoftun, Saudasjøen. Man besluttet å opprettholde kontingenten med kr. 10.- pr. år.
Etter møtet var det fellesmi dd ag, hvorunder Landsforeningens formann, herr Holte, i et interessant foredrag redegjorde for de vesentligste
Lysaker Mølles
bl. siktemel fremstillet spesielt for bakere
DARRES GATE 3
LAVl
elba matfett ! - Bare navnet er tilstrekkelig a!lbefaling for de bakere som en gang har prøvd denne utsøkte varen. Vil De lage smørkrem i toppklasse, da er det nettopp MELBA matfett De trenger. Delikat , nøytral smak, ualminnelig fin konsistens og enestående opp-piskingsevne - dette er noen av de egenskaper som vil gjøre MELBA matfett til en selvskreven favorit også i Deres bakeri. Med sitt lave smeltepunkt bør varen oppbevares kjølig.
av Landsforeningens aktuelle arbeidsoppgaver, og direktør Dawes ga en orientering om prissaken og utviklingen av denne. Det utspant seg en livlig og interessant diskusjon om enkelte spørsmål.
Det var jo synd at ikke flere fant anledning til å delta enn bare 22, men det er ting som tyder på at den minimale deltakelsen ikke ga noe uttrykk for den interesse man omfatter sammenslutningen med, og man får håpe at de årlige møtene i sammenslutningen ett~r hvert får flere og flere interesserte deltakere.
A. de C. Dawes.
Hva skal barnet hete l
Aksjonen mot navnet «påskebrød» på den nye brødtypen fikk en journalist i Morgenavisen, Bergen, til å komme med følgende utbrudd :
Det ser ut for at bakerne skal henges hvordan de enn steller seg. Når de stenger påskeaften, får de høre adskillig om det fra ymse illesinnede personer - slike som vi. Men når de så gjør seg umak med å hitte på et ekstra holdbart brød, som skal døyve sulten i deres fravær, så får de i hodet en protest mot at dette brødet blir kalt påskebrød.
Da vi leste om den protesten, truet den forhåndenværende påskebolle, et Øyeblikk med å sitte oss fast i halsen. Den måtte selv redde situasjonen ved å minne om, at den gjennom generasjoner har båret dette sitt navn uten protest. Vi svelget den så uten å kjenne noe blasfemisk derved.
Men påskebrød er altså av grunner det vil kreve håndfast assistanse å forklare oss - åpenbart verre enn påskeboller, og vi tØr enn yttermere bringe fram ord som påskebrun, påsketur, påsketrafikk, påsketog, påskeferie, påskerenn og ja, resten får stå over til en dag vi har god plass.
I et tappert forsøk på å resonnere rolig, nøkternt, fornuftig og logisk over dette problem, er vi kommet fram til at påske ikke bare er en høytid, men et tidsbegrep. Og ikke før er vi kommet dit, før det går opp for oss at det er spildt umak, da det her overhodet ikke er noen etterspørsel etter rolig, nøktern, fornuftig og logisk resonnement.
Vi kjenner ikke påskebrød-protestanten personlig, adressen er for øvrig Arendal. Men kommer han innom her, er vi når som helst villige til å snakke tingen over med ham ved en kopp kaffe og en skive julebrød.
Ja i håp om at det ikke blir oppfattet som banning, vil vi ta enda drygere i : julevørterbrød.
Fra Aftenposten henter vi det efterfølgende : Aftenposten innbød til en liten navnekonkurranse om det nye brødet, og folk har lagt «geniknollene» i bløt og sendt oss en mengge forslag. Flere hundre har foreslått «feriebrød», og om• trent like mange holder på «ukebrød». Men ellers har forslagsstillerne latt fantasien løpe og både avlagt kristenfolk og bakerstand elskverdige visitter.
Bakerne drar men stiller vikar,
skriver mannen som mener at «vikar» er et godt og treffende navn på nybrødet. «Påskestomp>> skriver bestemor i Grefsenveien, og hakk i hæl følger «påskeblings» og «påsketygge» til og med «påskehygge». Den rasjonaliseringsivrige holder på «P.-brød>> og «B. F.-brød» - muligens utlagt bakerferiebrød - står også smukt i stil med tidens strømlinjetendenser.
«Streikebrød» skriver en. Men vi iler med å opplyse at bakersvennenes reise ingenting har med streik å gjøre. Det er tvert om med formannskapets velsignelse de drar tilfjells. Derimot dekker «bakersfri» og «bakerskvile» utvilsomt situasjonen, likeså «kravbrød» for det er jo ikke alle, som kan gi en god dag i kundeservicen og kreve fri.
«Ferskenbrød» har mange foreslått, og vi finner også variantene «ukesfersken», «vekesfersken» og «gammelferskem>, «Mørbrød», skriver en som synes at skipsreder Mørland bør ihukommes. «Vårt Landsbrød» skriver en annen.
«Polarbrød», «Kontiki-brød, «tidsbrød», «lagerbrød» og «gjemmebrød» peker alle på holdbarheten «Levebrød» tyder iallfall ikke på at forslagsstilleren tror man dør av det. «Tanngodt>> og «kjakabrød» har flere tilhengere, det samme gjelder «husmorbrød» og husmorglede», mens bare en har husket at prisdirektøren har gjort det 20 Øre dyrere enn vanlig brød og hedret ham med forslaget «Thagaard-brød». «Jotun» og «fjellbrød» foreslåes ikke av folk som frykter at brødet skal bli hårdt, men av dem som synes at vi hver dag bør glede oss over at bakersvennene har det fint på vidda. «Toppbrød» og «solbrød» er likeledes diktert av kjærlig omsorg for den stand som kan sole seg på topp og tinne, 87
KON SERVESFABRI KK
lnnreg. Varem
Til konditorbruk anbefales benyttet «RA U MA))'s eplemarmelade, bringebær, og jordbærsyltetøy.
Telefon 65 - 420 - MOLDE - Telegr. adr. «Rauma>> Vi har 40 års erfaring.
En ga ns kun de - AI/tid kunde.
7drrmelk
av helmelk og au skummet melk for baker i ene er et glimrende bindemiddel og er /pttuint å bruke.
Gir høyere næringsverdi, bedre smak og øket holdbarhet. Den gir større deigutbytte og bedre hold i deigene.
ALDRI SUR MELK
LEVERES I PAPIRSEKKER å 25 og 50 kg
A/S DE NORSKE MELKEFABRIKER, POSTBOKS 400 OSLO TLF. 41 71 85
V år kvalitetsvare
liÅUDV€RK€Rnes
SPAR€BAOK
i eplemarmelade blir foretrukket av alle våre kunder, selvom denne er dyrere. Man finner ut at den blir billigere i bruk og kakene blir saftigere. Fører ellers alt i syltetøy og marmelader for bakere og konditorer.
A/S HALVARD DRÆGNI HERMANSVERK
mens andre fortsatt sliter asfalten. Fullt så bakerbegeistret er ikke han som foreslår at det mørke brødet skal døpes «skoftebrød», det ly se «LO-ff», og at begge deler skal skjæres opp i «svennestykker. Hvilken av partene <<furtekake» tar sikte på, er ikke oppgitt.
«Mesterbrød», «solistbrød» og «ekspertbrød» kan bare spille hen på at det er sjefen selv som står for baksten. «Stridsbrød» vet vi alle hva sikter til. Navnet «fredsbrød» er fromt ment å skulle bilegge tvisten, og den som har dristet seg til å foreslå «kongebrød>> og «prinsessebrød» forsvarer seg med at « dette jo er et fullverdig produkt».
En mann som har sendt oss hele 12 forslag, meddeler generøst at han skjenker eventuelle premier til bakernes fellesferiefond. En annen som synes «det er blitt litt stusslig efterat Hallesbyfeiden stilnet av» mener at Aftenposten bør få Vårt Land til å sette igang en aksjon mot julebrødet, og skriver : «Jul bør ikke forekomme i brød, ingen annen høytid heller forresten».
En peker på Bergensbrødet og mener at tiden er inne til å få et <<Oslobrød>>. Forslag som «kraftbrød», «sportsbrød», «vitabrød», «posebrød» eller <<påsebrød», «turbrød», «reisebrød» og «hyttebrød» lyder festlig og tyder på at folk korner til å stikke det med seg i sekken den morgenen de drar. Men «bybrød», «hjemmebrød>> eller «heimebrød», «tålmodsbrød», «hybelbrød>> og «ungkarsbrød» bare lyder grått og bedrøvelig. Ingen chanse for dem -?
En foreslår «nynorskbrød», en annen «langbakst» og en tredje «bondebrød», det siste med den begrunnelse at «enhver gammeldags bondekone mestrer kunsten å bake brød som holder seg godt i 8 dager minst>>.
Noen holder på «hverdagsbrød», andre på «festbrød», noen på <<Ønskebrød», andre på «nødbrød, mens den romantiske anlagte fabler om «vårbrød» og «lykkebrød» og «gullbrød» og «briljantbrød>>. Og så har vi «høytidsbrød» og «helgedagsbrød», «7-brød» eller «syvdager~brød» og «8-brød» og «åttedagersbrød».
Alt går an. Men «borgerbrød» og «folkebrød» vil vi bestemt protestere mot, for det minner vederstyggelig om bunnen av alt; uniformering og ensretting, jernteppe - o skrekk !
Les annonsene!
SPISEFETT - TEKNISK FETT
/or martJaYin O-fJ u1pemdUJ.iYien
SANDAR FABRIKKER A/s
SANDEFJORD TLF. 3232
Bergens Bakermesterlaug
Beretning for 1952.
Fordi Bergens Bakermestres Tarifforenings medlemmer har vært de samme som vårt laugs medlemmer, og begge styrer har bestått av de samme herrer, har alle saker vært behandlet på felles møter i begge laug. Der har kun vært f Ørt en forhandlingsprotokoll, nemlig Bergens Bakermesterla ugs.
Årets generalforsamling holdtes 22. januar. Som oldermann valgtes Paul Martens, som varaoldermann valgtes Martin Smith Sivertsen og som skattmester valgtes Adolf Johannessen. Da Smith Sivertsen senere ble valgt til viseformann i Bergens Haandværks- og Industriforening og som sådan ikke kunne være varaoldermann hos oss, ble 4 juni Johannessen valgt til varaoldermann og Smith Sivertsen til bisitter. Som varamann for styret gjenvalgtes Egil Berven og som ny Olav Lie Nielsen. Som revisor gjenvalgtes Rasmussen.
Siden generalforsamlingen har vært holdt 6 medlemsmøter og 2 massemøter hvortil samt -
lige Lakeridrivende i Bergen er blitt innkalt. I et av disse møter deltok også representanter fra Bergens Conditorlaug.
Styret har holdt en rekke konferanser til forberedelse av saker for de nevnte møter og til drøftelse og avgjørelse av forskjellige spørsmål av interesse for faget.
Som meddelt i årsberetningen for 1951 oppnådde vi etter et enestående godt arbeid fra vår landsforenings side særlig takket være landsforeningens formann, herr bakermester F. Martens - at Prisdirektoratet gikk med på en rekke prisforhøyelser fra 7. januar 1952 på de maksimalprisbelagte vareslag. Envidere oppnådde vi fri prissetting på alle finere bakervarer og konditorvarer ( unntatt tebrød og sukkerkavringer som kommer inn under listen av maksimalprisbelagte varer).
De nye lønnsforhøyelser etter tariffforhandlingene pr. 1. mai 1952 i forbindelse med diverse prisstigninger på råvarer, emballasje m.v. nødvendiggjorde ytterligere vareprisforhøyelser, som delvis ble imøtekommet av Prisdirektoratet fra 1. juli 1952 for den maksimalprisbelagte sektors vedkommende. Men dette ga kun dekning for den merutgift som lønnsøkningen betød for denne sektor. Vi måtte derfor samtidig også forhøye prisene på flere av de artikler som er underlagt fri prisdannelse. Fra 1. september øket sukkerprisen betydelig ved at subsidiene bortfalt. Dette betyr en ganske stor utgiftsøkning for bedriftene. Landsforeningen arbeider med spørsmålet om hvorledes man kan bøte på dette. En ytterligere prisforhøyelse på de artikler som er underlagt fri prisdannelse, må befryktes å bli nyttesløs, fordi omsetningen vil synke tilsvarende. Styret overveier hva man kan gjøre for å overvinne disse vanskeligheter.
Styret vil på ny minne om nødvendigheten av at alle bedrifter avlegger omhyggelige regnskaper - særlig fordi det i de konferanser våre forhandlere har hatt med Prisdirektoratet har vist seg at uensartet bokholderi og utilstrekkelige oppgaver har vans~eliggjort og forsinket forhandlingene. Vi minner om at Landsforeningen anbefaler revisor Karl Bakke i firmaet Vestlandske Revisjonsselskap som særlig kyndig i det bokføringssystem bakeriene hør nytte.
Vi fant heller ikke i 1952 å burde oss krav fra arbeiderhold om ikke å arbeide påskeaften. Sammen med svenneforeningen søkte og fikk man av Bergen Formannsskap an-
ledning til å holde lukket påskeaften. I den anledning henstillet man til hvert enkelt medlem å innskrenke hrøkolleksjonen i den utstrekning de selv fant det nødvendig for å skaffe publikum tilstrekkelige forsyninger og å sørge for å ha rikelig med kavring i utsalgene. Vi etablerte også som i fjor formidlingssentral ved vårt sekretariat, hvortil de bedrifter som måtte ha for lite brød kunne henvende seg og eventuelt få anvist hvor de kunne få komplettere sine beholdninger.
Fra 1. februar opptok man salg av Nansenbrød 520 gr. stekt pris kr. 1.10 ( fra 1/ 7 kr. 1.15) pr. stk.
Fra 1. februar opptok man likeledes salget av sunnhetskavring a 7 øre pr. stk.
Fra 9. oktober opptok man salget av store vørterbrød, vekt 1.040 gr., pris kr. 3.- pr. stk.
Man enedes om å anbefale fra 17. november å fremstille bestjulebrød :
a. 1000 gr. b. 500 » stekt, pns kr. 4.- pr. stk. » » » 2.- » »
Av juleartikler ble man ellers enige om å oppta fremstilling av skillings- og julekjeks som solgtes til en pris av kr. 7.50 pr. kg for sirupsspekulasjer ( uten mandler) og peppernøtter samt kr. 10.- pr. kg for berlinerkranser og hjortebakkels.
Bakermestrenes Landsforenings landsmøte holdtes i Molde i dagene 9. og 10. juni. Av våre medlemmer deltok herrene F. Martens, Paul l\!Jartens og Einar Wulf. Bakertidende for juni 1952 har gitt referat fra møtet, hvor F. Martens valgtes som representantskapets ordfører og hvor man blant annet drøftet spørsmålet om en felles propaganda for øket brødforbruk. Her ga Paul Martens en oversikt over saken og belyste de forskjellige propagandamuligheter. Man besluttet at landsforeningens styre til neste landsmøte eventuelt skal legge frem en plan med budsjett. Våre medlemmer har erklært seg interessert i at landsforeningen arrangerer en felles-propaganda som nevnt, og er villig til til Øyemedet å yte 0.5° / oo - dog opp til 1 O / oo - av et års omsetning - å erlegge over en rimelig frist.
Som nevnd til bedømmelse av bokholderi- og kalkulasjonskyndighet hos dem som søker neringsbrev, er fortsatt oppnevnt Egil Berven og Paul Ma1-tens - sistnevnte som formann.
Som vår representant i Lærlingeskolens yrkes-
utvalg for bakere, har vi gjenvalgt bakermester M. Smith Sivertsen.
Man har i det vesentligste gitt sin tilslutning til et på forannevnte landsmøte vedtatt forslag til ny og utvidet svennesprøveplakat. Forslaget behandles nå av myndighetene. Etter lærlingeloven skal vårt håndverk ha et stedlig yrkesutvalg. For vårt fags vedkommende har vi foreslått Audvin Ellingsen og Olav Lie Nielsen med Egil Berven og Einar Wulf som varamenn.
Vi minner på ny om at læreguttene plikter å gå på teknisk aftenskole. Etter yrkesloven, som trådte i kraft 1. juli 1945, er læreguttenes arbeidstid begrenset til 48 timer ukentlig, inklusiv skoletiden. Angående dette spørsmål henvises til Bakertidende nr. 10/ 1946 : «Lærlingene" arbeidstid og aftenskolen». Bakermestrene Dahle og Ellingsen har velvilligst fortsatt undervisningen ved aftenskolen i henholdsvis yrkeslære og kalkulasjon.
1. og 17. mai er som bekjent å betrakte som helligdager. Man har ikke funnet det hensiktsmessig å søke dispensasjon til nattarbeid i de to uker disse dager faller. Fra enkelte hold har vært uttalt ønske om at man søkte å foranledige at man kan få selge også disse dager. Skulle det være noen interesse blant medlemmene for at man søker å få tillatelse hertil bes styret underrettet snarest for at saken kan opptas til behandling. Hører styret intet fra medlemmene i sakens anledning går man ut fra at spør s målet ikke interesserer.
Samarbeidet med Bergens Conditorlaug i spørsmål av felles interesse for laugene har vært fortsatt. Samarbeidet med det våren 1938 stiftede Vestlandske Bakerforbund som ble innstillet i okkupasjonstiden, ble gjenopptatt ved krigens slutt, og foregår fremdeles.
Man har i 1952 gitt innstillinger til understøttelser av Landsforeningens UnderstØttelseskasse til 3 tidligere medlemmers enker, likesom disse er bevilget understøttelser kr. 375.av vårt laugs understØttelseskasse.
Et av Paul Martens på grunnlag av de eldre avtaler utarbeidet forslag til nye foreningsavtaler, vil i år ble opptatt til drøftelse.
Lauget bevilget i sin tid kr. 1.500.- til innredning av et håndverkets rom i Bergens Haandværks- og Industriforening. Rommet er tatt i bruk i år og beløpet er betalt.
På foranledning ga vi i november Bergens Haandværks- og Industriforenings Håndverker-
avdeling sådan uttalelse om bakerfagets stilling i 1952 :
«Lønnsomheten.
Det er vanskelig på dette tidspunkt å uttale noe bestemt om bedriftenes regnskapsresultater, fordi de aller fleste slutter av sine høker pr. 31 / 12. Det er imidlertid uten videre klart at økonomien er bedre i 1952 enn den var foregående år, da den utvilsomt lå vesentlig under det som nå ansees riktig og forsvarlig.
Ved prisreguleringene på våre artikler omkring nytttårsskiftet 1951 / 1952 og likeledes ca. 1/ 7. 1952 ble oppnådd noen bedring av økonomien. Etter denne tid er bestemmelsen om oppheving av sukkerrasjoneringen med samtidig opphevelse av subsidiene, kommet pr. 1/ 9. Den økete pris på sukker betyr en ganske stor utgiftsøkning for bedriftene.
Ved reguleringen ved nyttårsskiftet 1951 / 1952 ble oppnådd at alle andre varer enn de såkalte «indeksartikler» ble frigitt fra prisreguleringen. Den omstendighet at de viktigste varer såsom de store brødsorter, tebrød osv. fremdeles er maksimalprisbelagt, og til sådanne priser at de ikke gir tilfredstillende lønnsomhet, gjør det fremdeles vanskelig ved hjelp av prissetting på de andre artikler å oppnå regningsvarende drift. Hertil kommer sterkere konkurranse med bedre tilførsel av andre varer som skal konkurrere om husmorens penger.
Omsetningens størrelse er av helt avgjørende innflytelse på lønnsomheten, idet man kan regne med at ca. 25-30 % av de samlede utgifter er faste kostnader.
Råstoffer.
Utenom frigivelsen av sukker fra rasjoneringen er det også litt bedre tilgang på andre råstoffer, såsom sirup, rosiner o.a.
Arbeidsforholdene.
Beskjeftigelsen i faget har vært tilfredsstillende. Særlig for de større bedrifter gjør begrensningen i læreguttskalaen at det ikke er mulig å oppnå tilfredstillende tilgang på yngre arbeidskraft til erstatning for dem som går ut på grunn av alder, overgang til annet yrke, eller andre grunner. En mindre bedring i dette forhold ved tarifforhandlingene kan bli en delvis hjelp her.»
Styret.
C HRISTIANSSANDS
MØLLER
KRISTIANSAND S.
CENTRALBORD TELEFON 4010
DAMPKJELE
En god som ny lavtrykk dampkjele, 100 liter (brukt 1½ år) selges fo r kr. 500.-.
Baker A. Lindberg
Telefon : Kapp 425
ISKREM FRYSER
«Gra hm », 10 liter ubet. brukt 2 og 4 formers pinnetanker tilsalgs.
Bill. mrk. «Ga ranti >>.
( Forts. fras. 77).
Like meget so m bedriften kan karakteriseres som en foregangsbedrift i like høy grad må man bruke den samme karakteri stikk om eiernes personlige innsats på det faglige og organisasjonsmessige område.
Det vil på firmaets jubileumsdag strømme tanker og hilsener til bedriften og d ets inn ehavere for all den dyktig innsats og i takknemlighet for hva de enke lt e har ydet til hele standens beste .
Vi benytter anledningen til å br ing e firmaet vår ly kkønskning. 200 år har ikke dempet arbeidsviljen eller gjort firmaet til et gammelt firma, og vi føler oss overbevist om at lik e megen livskraft som de 200 års hi storie for teller om vil være knyttet til kommende generasjoner i Martens-slekten og bedriftens historie.
A. de C. Daw es
FRITZØE MØLLER
LARVIK
TELEFON SENTRALBORD 2300
BaLermeslre
3 stkr. rørovner, fabr. <<Be rtram » hver med 2 uttreksherter a 18 pl. er tilsalgs for utrivning i nødla,gt bakern i Trondheim. Ovnene er i prima stand. Prisbilbud sendes Kontor & Bwtikkutstyr A/S, Søndre ga,te, Trondheim.
OLJEFYR
Et mege t godt Børnerud s Oljefyr med to brennere og 1500 liter s oljetank se l ges for kr. 1.200.-
Baker A. Lindberg
Telefon : Kapp 425
BAKERMESTRENES LANDSFORENING
Kr. Augustsgt. 23, III, Oslo - Tlf 33 61 18-33 66 14
Direktør D awes privat - 44 66 45
NORSK BAKERTIDENDE
Reda ktør, dr. ing. Arn e Schulerud.
Postadre sse : Teknologisk Institutt , Ak ersvn. , 24 c, Oslo
