Utgi , a k,;rmestrenes Landsforen in g - Medlem av Den Norske Fagpresses Forening ·: edaksion: Bakermestrenes Landsforenings kontor
Posta dresse: Kr. Aug us t sg t. 2 3. Te I e fon 33 61 18 . '<: -..H O LD : VELKOMMEN TIL MØRE OG ROMSDAL - PRO,'.' Ai\11 C:>G.INNKALLELSE TIL 29 LANDSMØTE - STATENS KORN"'JRRETNING - F MARTENS FOREDRAG 1946 - Al<SMØTE I ...,~ ~ ~OLD - NY SAMMENSLUTNING I TRØNDELAG - BERGENS "C}~MESTERLAUG - M. M
Velkommen til Møre - og Romsdal
AR landsmøtet for orges bakermestre i år er la gt ril vårt fylke, vil jeg på vegne av alle mine kolleger her ønske velkommen rri,l oss. Vi h åper d et m å bli et stort møre og at riktig mange må finne veien hit. Den kan for mange bli lang , men bc sværlig er den ikke. V åre nye hurtigruter - sjøbusser, bilrute r og jernbaner kan nåes av alle , og for de som nyner egen bil s å fører veier fra nord , syd og Øst frem, uten a,t det er nødvendig å g å ut av denne før man er fremme i Molde.
Alesund hadde landsm ø tet i 1936 og det er derfor bare en riktig rekkefølg e at det nu er Moldes tur. Stedet er så ,ideelt som man i dag kan Ønske der fo r en kongress. Rikelig med nye førsteklasses horeJ.ler - herlige omgi,yelser i en stors,lått natur og forhåpentl ig med et godt sommervær, slik at alt bn f å vise seg fra den beste side for våre gjester.
Møre og Romsdal fylke er et av landets største i utstrekning.
Dette gjør at utenom byene er bakerbedriftene spredt , og man har 1-ite:n kontakt med sine kolleger. V år sammenslutning vd prøve å r åde bot på de tte og -kan glede seg ved e n oppslutning og en interesse som ]over godt I feNesskap med alle i ]andet .for Øvrig håper vi at det-te vårt a11 beide vil bli ri] g led e og gavn for hele standen og skape sunne og gode forhold for bedriftene
Vi Ønsker alle bakermestre med sine fruer hjertelig velkommen - til arbeide og ril fest.
Sammens-lutningen av B aker- og Konditorbedri,i-fter i Møre og Romsd al.
NUMMER 4
Reidar Kj ersem, formann.
Program og innka1/else
ti I
Bakermestrenes Landsforenings 29. landsmøte
(stiftet 27!7- 1898)
som avholdes mandag 9. juni 1952 kli. 9 .3 0 og -tirsdag I 0. 1un1 1952 kl. 9. 30
på Alexandra Hotell, Molde
SAKSLISTE:
1. Valg av 2 møtede lt akere til å undertegn e protokollen
2 - B ere tning om L andsfore nin gens virksomhet perioden fra forrige landsmøte.
3 Regnskaper for : Bakermestrenes Landsforening, Understøttel ses k assen, Særfondet, Fagskolefondet.
4. Budsjett.
5. Forslag om at Fagskolefondet oppta s i S æ rfondet.
6. Svenneprøveplakaten; komiteens inn s tilling.
7. Yrkesskoler; komiteens innstilling.
8. Propaganda for øket b akervareforbruk. De møtende anmodes om før land smøtet gjennom l a u g og områdesammenslutninger å ta s tilling til spørsmålet. - Kfr. formannens artikler i « Norsk Bakertidende » nr. 3 og 4 / 1952.
9. Sukkerspørsmålet.
I 0. Forslag til endrede lover for B L.F
11. Fors lag til endrede sta tutt er for S æ rfondet.
12 Fors lag til endring i Under støttel s eskassen s lo ver.
13. Forslag til Reisekas s e for delegerte til landsmøtene.
14. Fors lag ti l stat utte r for Æres- og hederstegn 15 Reise- og diett-regulativ.
16. Fastsettelse av kontingenten for kommend e periode.
17. Valg :
I. Formann.
Il. Viseformann.
III. 3 styremedlemmer .
IV. 5 varamenn til styret.
V. 2 representanter til H.A.F.s styre , samt 2 varamenn.
VI. 2 represe n tanter til N .A. F .s ge neralforsamling , samt 2 varamenn.
V II. 5 medlemmer av underhandlingskomite for tariffrevisjoner, samt 5 varame nn for disse.
VIII. 1 representantskapsmed lem til Norges Håndverkerforbund for perioden I 95255 , s amt 2 varamenn.
IX Revisor , samt fastsettelse a v dennes lønn.
X. Eventue l t va lg av 1 1epresentant til B. L.F.s representantskap - jfr. lovforslagets pgrf. 12 , pkt. 2.
Oppne v nel s e av andre komiteer , utvalg etc. fores låes henlagt til styret.
18. Eventuelt.
Før avslutningen av møtet mandag 9. juni vil direktør Einar Høstmark i Norges Håndverkerforbund holde et foredrag om Håndverkerforbundets arbeid s oppgaver .
Os)o, 25. april 19 52
BAKERMESTRE ES LA DSFORE IN G
F. Martens, formann
A. de C. Dawes
S- EWEtt a,oald
ETABLERT 1 9 06
TELEFON 420128-414282
RADHUSGATEN 4 - OSLO
Statens Kornforretning
K ornmarkedet.
Man kan tale om tre faser i markedsutviklingen er ter kri•gen Den første av disse var preget av knapphet på korn med forsyningsvanskeligheter i store deler av verden. Kornpr,isene l å meget høye og omsetningen var regulert ved internasjon a l kontroll samti dig som det var tildels sterk rasjonering ,i importlandene Denne fase kuliminerte med kornkri;en i se songen 19 47-48.
Omslaget kom med gode avlinger i 1948 og 1949 som betegnet overgangen til en periode med roligere utvikling med bedre balanse mellom tilbud og etterspø rsel og fallende kornpriser.
Markedssitruasjonen sommeren 1950 lå meget gunstig an, da higen i Korea brøt ut. Vi fi~ da et markere omslag ril en ny fase som senere har gjenspeilet den internasjonale spenning som har r ådet og som har resultere i et nervøse marked med betydelig stigning i kornprisene.
Ved en kore omtale av produksjons- og omsetningsforholdene vil der være naturlig førsc å peke p å den vesentlige forandring som har funnet sted i fordelingen av produksjonen blant de stare eksportland. Der er Nord-Amer,ika som i denne rid har b året tyngden av eksporten både n å r det gjelder brød- og forkom. H vecehøscen i De Forente Stater har etter krigen å rlig vært over tusen mill. bushells, samtidig som Can ada gjennomgående ogs å har h a tt store avlinger. Den
Spesialforretning en gros for bakerier og conditorier.
Kolonial en gros
Krydderimølle
Kjemisk laboratorium
Verktøy etc.
Alle slags Bakeri~ og Konditorimaskiner fra de ledende fabrikker.
Kalor og Vulkan oljefyringsanlegg.
Dampkjeler, elektriske og underfyrte, Baker~ og Konditorovner.
sydlige halvkule derimot har i denne mistet meget av sin tidligere betydning for kornforsyningen, vesentlig som følge av den sterke reduksjon av produksjonen i Argentina, en utvikling som ti-I dels skyldes uår, ril dels innenrikspolitiske forhold. Samtidig er eksporten fra Sovjet og de tradisjonelle mindre kornei<sportland i Øse-Europa gått sterke ned.
I de europeiske importland har produks jonen etter krigen vist en jevn og rask stigning. Importbehovet h a r imidlertid 'forrsatr holde seg på et meget høye niv å, et forhold som sees i sammenheng med økning i folketallet og flytningen av store grupper av befolkningen som følge av de nye landegrenser.
Den overveiende del av verdens hveteomsetning foreg år for tiden gjennom den Internasjonale Hveteavtale som trådte i virksomhet fra sesongen 1949-50 og spenner over et cidsrom av 4 år. Avtalen omfatter nå 46 medlemsland og representerer et årlig kvantum på nær 16 mill. tonn. Omsetningen ha r hitti-1 skjedd td de fastsatte maksimumspriser som til dels har ligger betydelig under markedet for øvrig Avtalens maksiimumspris kalkulerer for tiden på basis av de regulerte frakter som gjelder i forsyningsfarten til Norge ca. kr. 63.- pr. 100 kg. cif.
Norge er som kjent rilsluttet Hveteavlen med 210 000 tonn pr. år. Med tillegg av det kornkvantum vi har mottatt under vår 3-'års varebytteavtale med Sovjet, som forøvrig utløp 1. jan. i år, har den alt overveiende del av vårt importbehov for hvete vært dekket. Avtalen med Sovjet omfattet dessuten en del rug
RESEPT
Danske wienerbrød
1 l i ter melk
100 gr gjær
250 < PALTEX Ba k efet t b l and i ng Kavringek st r akt
100 > farin
30 > LACTOALBUMIN 2} ell er 3 e gg
100 > vann
4 > FU ERTE Ka rd e mo mmeeks t rakt
Mel til passe deig
Til innrulling 1 kg ROLLE X Rullefett Bakefett1;,landing + 1/ 2 kg bordmarga rin , virket sammen l;iold blandingen i pass e konsistens . Rulles 2 x 4 . Rull ikke for meget Best e baketemperatur l 90 ° C.
RESULTAT : Sprøe og del ikate wienerbrød og fordelaktig kalkyle .
LACTOALBUMIN
einaJ,, 1'ia&G-
Ti dligere F C Ba l l ing & Co
Tom tegate n 2 1 B , Osl o - Telefoner416356 427420 41 4706
Kolonialvarer
Mel , Bakeriartikler en gros
og ibe grensede m e n g d e r er også l evere un de r a n d r e h a ndels a vtaler. D e n ove rv eie n de d e l av d e nn e ko rnarr e r imidlertid kj ø pe i d et å pn e m a rk e d , v e se ntli g fra No r d-Amerik a Ru gfo rbruk e r h e r i land et vis e r fo r Øvrig fortsatt n ed ga n g M e ns d e t e nn å i 19 20å re ne ble brukt lik e m ege t ru g so m h ve te til br ødko rn er forholdet i dag at h ve te r e pr ese nt e re r ca 80 ps t. a, v forbruker.
Situasjonen i d ag g ir få h o lde punkt er fo r r e fl eksjo ner over d e n fr e m t idi ge ut viklin g p å k o rnm a r kede r. Selv o m produksj o n so mk os tn i n ge n e h a r gje nn o mgå tt e n sterk sti g nin g m å k o rnpri se n e i d ag ka ra kr e-
r iseres som h øye. M ed d e n be t yd e li ge b e hov sø kin g
so m h a r funn e t s ted p å g runn a v srign•in g i folk e rall e c, og so m f ø l ge av d et o mfatt e nd e arbeid som gjør e s for b e dring a v e rn æ r i n g sforhold e n e i de asiatiske l a nd , e r d e r imid le rtid lir e som t a l e r for betyd e lige prisfall.
M a n sk a l imidl e rti d ikk e ut e lukke muligheten a v
e t sto rt ge n e r e lt fa ll i k o n j un k turene med betydeli g ned-
ga n g i pris e n e fo r a ndr e s to r e va reg rupp e r o g så vil
k unn e influ e r e p å k o rnpris e n e.
O s l o, d e n 25 m a r s 1952.
F. Marfens foredrag på landsmøtet den 21. Juni 1946
Fe/lespropaganda for øket brødforbmk.
Initi a ti v-rage r e n t il ar de nn e sak ras opp p å Lan d s-
m ø tet er hr. b a k e rm este r Vi cro r H. H o lt e , S a n defjo rd.
D a jeg va r m e dl e m a v d e n k o mit e d e r a r be id e t med d e nn e sa k i forbind e ls e m e d l a nd sm ø re t i Al e -
s u n d i 19 32 a nmod e t hr. Holte m eg o m å r e d egjø re for spø r sm å l et p å d e r,t e l a nd s m ø re .
J eg h ar dessverr e h at t liren rid p å m eg ril å u ta rbeide fo r edrage t , bl. a p å g runn av t a riff -forh a ndli nger som jeg n e tropp h a r d e lt a tt i . R e d eg jøre ls e n gjø r de r for ikk e fo rdrin g p å å væ r e urø mm e n de.
N å r s a ken tas opp , e r d e t for å h ø re m e dl e mm e n es
me n i n g om -ikk e n å tid e n e r inn e for i f e ll esska p å o ppta arbeider for å m o tvirk e d e n n e d ga n g i br ød -
o msetni n gen som a ll e re d e k a n m e rke s ett e r kr ig en ,
e n n edga n g som s a nn sy nli g vis vil ø ke e tter hv e rt so m
d e r bl i r øket til ga n g av a ndr e n æ rin g smidl e r. So m
fe rsk fis1k , fersk kj ø r,r, g rø nn sa k e r , frukt o g sj o kol a d e.
T ilb akegangen i br ø do m se tnin ge n v a r b egy nt l e n ge
fø r d e n siste kri g og va r ikk e n oe fenom e n i Nor ge
a lene I 19 32 ibl e d e t p åstått a t t ilb a k ega ng e n i Nor ge
va r ca 20 pst. Ifø lge s t a ti st isk e und e r sø kelse r so m
Sosialsty r elsen i Sve ri • ge avs lutt et i 1934, va r til ba k e-
ga n ge n i o m se tnin ge n av b r ød og mel 2 1 pst. i tiden 1924-34 .
B a k e riindustri e n s int e rn a sj o n a le org a nis a sjon « La
F e d e ration int e rn a tion a le d e l a Boularger ie i n dustrie lle » i Wien kunn e allered e omkri n g 19 30 med d e l e at br ø dfor1bruket vi s t e e n falle n de te n dens i he l e ve rd e n. Erter St a tistisk C e nrralbyr å s oppgave v a r ti l b a k e-
ga n g en i B e r ge n fr a 19 12-1 3 til 1927 - 2 8 he l e 2 1,5 6 pst.
å r o m se tnin ge n av fag b a k t br ød h a r ø ket unde r k ri ge n tiltros s fo r at imp o rt e n av m e l h a r min sket , vi se r d e t a t hj e mm e b a kin ge n h a r a vtatt und e r krigen. Ar sa k e n h e rtil m å vel søk e s i vanskel ighere n e for husm ore n m e d å f å kj ø p e r ås toffe r , de n r e lat i vt la n ge e ksp e di sjonstid , tids spill e t o g d epressjo n en m ed å s t å
i kø e r D e r bl e mindr e oi d , mor og lyst ti l ·å ba k e
hj e mme , n å r det kunne unn gåes, for vi k a n vel p ås t å at k øe r for e kom p ra kti sk t a lt ikke i b a k e r butikk e n e.
Ett e r hv e rt som der blir l e ttere å f å kjøpe r å stoffe r , ikøe n e forsvinner , t a r e ndel husmødre opp igjen hje m -
m eba kin ge n m e d d e n f ø l ge at det tblir t i lb akega n g i
b ak e rn es o ms e tnin g o g n å r - som nevnt - der
når de er laget av riktige råvarer. Bruk et krempulver som jevner seg godt og gir en fast, delikat og holdbar vaniljekrem. Velg krempulveret som er fremstilt av og for spesialister:
blir letter e adgang til andre n æ rin gsmi dl er, vil tilbakegangen bli meget merkb ar, likesom ette r forrig e ve rdenskri+g.
Sosialt Tidsskrift for mars 19 34 skriver:
« Ser m an på forbruket av brødkorn, dvs. rug og hve te i hele l a nd et (Norge), viser også dette nedgang. Forbruket a v rug og hvete pr. innbygger var i 1910 •ti lsammen 188 .1 kg. mot 144.1 kg. ,i 1932».
Med andre ord en tilbakegang på ca. 23 pst. i løpet av 22 å r.
•Jtg hadde h åpet at jeg i Statens Kornforretning k unne ,f å p å liteli,ge oppgaver over korn- og melforbruk:t til menneskem at gje nn om en lengere periode, slik at de nte !kunne vise kurven før , under og 2tter såvel den forrige som denne verdenskrig. Dessverre kan ikke Kornforretnin ge n skaffe pålitelige tall, idet statist ildrene over bøndenes eget forbark er upålit elige, og en feilvurd er in g på dette punkt vil ha owrordenitlig stor betydning ved !bedømmelsen av totalforibruket.
Av egen e rfarin g regner jeg imidlertid med som si kkert at forbruket vil gå ned etterhånden som a ndre varer blir tj.]gjengeli g i større utstrekning. Jeg regn er også med at publikums b eh ov for anskaffelse av klær og rbohave er så stort og vil trekke så mange penger av d e n enke ltes bud sjett når muligheten for anskaffelser er til stede at der må spares på .1ndre konti.
Forbruket av d e friere bakeri- og konditori-artikler m å man da re g n e med vil gå tilbake.
Fra a ndr e nærin gs midd el-bra nsj ers side rn a en vente å møt e øket konkurranse i form av .fel!csrekl a mekampanjer. Jeg minn er om H avremøllenes store felleskampanj e for ø k et omsetning, n orske melkeprodusenters vellykkede felleskampanje for de-
res produkter , og sist men ikke minst den stort anlagte fellesreklame for «Spis m er frukt».
I 1938 under Melkeprodusentenes fellespropaganda gikk det såv•idt a,t brødet bl e mistenkeliggjort. Blant reklamemi dl e n e va r der n e mlig en !brosjyre som het: «Reisen til H e lse l and ». I dette helseland er alle mennesker sunne og friske fordi de spiser sunn og nærende mat. I brosjyren var det hvite brødet satt i klasse med sirup og kjærlighet på pinn e og i en ill:nsirasjon var det hvite brød avbi ld et b ak l ås og lukke i en fengselscelle.
Bakermestrenes Landsforening m å tt e g jøre henvendelse til Melkeprod use nte n e og fikk stoppet denne for bakerne så usmakelige r e klameform Episoden er tegn på a ndr e bransjers agg res jonslyst og signal til de bakeridrivende om å opp ta e n opplysningsvirksomhet om brødet for å holde sk a nsen.
D ente så meget mer som brødforbruket i Norge er under halvparten av hva den e r i e nkelte andre land i Europa. Eksempelvis li gger Be lgias forbruk på 273 kg., Frankrike på 250, Holland , Tsjekkoslovakia og Ungarn på 201 kg., mens Norges brødforbruk pr. person og år var 123 kg. (T a llen e er fra ingeniør Larsens brosjyre 1934-1935).
Tar en i betraktning den store ti1bakegang i brødforbruket, vil e n fellesreklamekampanje for øket brødforbruk ikke gå ut over andre bransjer, men tjene ti l å demme opp for tilbakegangen, i gunstigere tilfe ll e 1je n e til å gjenvin ne tapte markeder .
Hva har vår La ndsfor eni ng tidligere foretatt seg med fellesreklame?
Landsmøtet 1932 i Alesund vedtok enstemmig å gå <inn fo r en fellesreklame for større brødforbruk sammen med Norsk Mølleforenin g. Reklamekam-
er h o1,eclkra ci til vaniljelrrem
Vårt k rempulver er frem t·1 disse kra s I t med v for øyet. 6 konsistens U ir glatt, fin · sedva n1·19 drøyt · b 1 ruk. Pris i
k
panjens kostende ble anslått til ca. kr. 50 000.-, hvorav Mølleforeningen skulle skaffe tilveie halvdelen og baker.mestrene halvdelen.
Bakermes1trenes andel var tenkt utredet på den m å te at de tilsluttede byer betalte en prorata- ,indel utregnet på grunnlag av det samlede gjærforlbruk hos deltagerne i vedkommende by. Etter den oppsatte bereg ningsmåte ville der falle et bidrag på kr. 100.for en årsomsetning av kr. 100 000.-.
Der var nedsatt en komite og arbeidet ble igangsatt.
I sirkulæret av oktober 1932 fra Bakermestr e nes Landssammenslutning til lokalforeningene og enkeltmedlemmene om felles propaganda og reklame for større brødforbruk finnes et interessant moment som belyser lØnnssomheten av den foreslåtte fell e sreglame:
Jeg siterer sirkulærer:
«Når et bakeri med en 1årsomsetning av ·kr. 100 000 får sin omsetning øket kun med 200 kr. pr. år , blir bedr,iftens bmtto-overskttdd for året (altså omsetningsbeløpet minus råmaterialforibruket) følgelig øket med ca. 100 kroner. Omkostning ene for vedkommende b edrift blir imidlertid s-ikkeflt ikke nevneverdig påvirket om omsetningen øker med dette lille beløp 200 kr. Dette vil si at bruttoavansen - de nevnte 100 kr. er et rent oversk11dd. M. a o.: Der kreves ikke større stiigning i årsomsetningen enn det ubetydelige beløp kr~ 200.- for helt å skaffe dekning for de kr. 100.som en bedrift av den tenkte størrelse betaler som sin del av reklameutgiftene.»
Avsnittet slutter med følgende :
«De her oppstillede tall viser både hvor billi g en sådan reklame blir og hvor sikkert man rna kunn e regne med ar reklamen fører frem til målet.»
Resultatet av den planlagte kampanje svarte dessverre ikke ~j,J forventningene. Da det kom til stykket skaffet bakerne ikke pengene og planen falt bort.
Irnidlenid skrev ingeniør Leif Larsen i konferanse med Landsforening,en 2 brosjyrer.
Den ene: «Brødet og dets plass i vår ernæring » korn først ut i 3000 eksemplarer og utsendtes til alle bakere, aviser og andre interesserte.
Senere korn brosjyren ut i et nytt opplag på 15 000 , bl. a. på foranledning av MøHeforeningen.
Senere skrev ,ingeniør Larsen en mindre brosjyre: «Vårt daglige brød». Denne ble distribuert av Landsforeningens medlemmer som kjØpte brosjyren hos Landsforeningen til en pris av kr. 8.- pr. 100 stkr. Begge brosjyrer var av opplysende art.
En skjematisk fremstilling av de forskjellige næringsmidlers næringsverdi i forhold til prisen ble trykr
p å en scor pl a nsje b e tegnet p å opphengning i brødutsalgene.
I 19 37 gikk Bergei:isbakerne og Bergensrnøllene med bidrag .fra et par ma-rgarinfabrikker samt gjærog spritfabrikkene i gang med en fellesreklame for ø k e t brødforbruk. Kampanjens oppgave var først og fremst å skape en ny innstilling ril brødet .for derigjennom å oppn å et større forbruk. Kampanjen kostet ca. 18 000 kroner og bakernes andel innkom ved friviHig tilbakeholdelse av gjærrabatten.
Både i England og i Amerika (USA) har der vært drevet store og flerårige fellesreklamekampanjer for øker brødforbruk. Også der er det bakerne og møllerne som går sammen.
Sverige har hatt sin store reklamekampanje. Srøret henil var de store kornoverskudd. Bakerne hadde som gjennomgangsslagord: «Spis fagbakt brød».
Jeg nevnte England: I 193 7 sikret Bake11rnestrenes Landsforening seg utgivelsen i Norge, · Srverige og Danmark til en engelsk bok eller !hefte med originaltiden «Slim» som oversatt betyr «slank» eller «smekker>l • Boken er utgitt av en engelsk dame, Elisabeth Loring , som går inn for en slankediet eller en avmagringskur basert på å spise 450 gram brød, 100 gram sm~,r og 400 gram melk pr. pr. dag i 3 uker, hertil et glass appelsin- eller tomatsaft. Poenget ved Lorings diet er at den rehabiliterer brødet nettopp på det punkt hv o r det blir sterkest angrepet , nemlig for påstanden om at brød virker fetende. Boken ga et sånt inntrykk at Bakermestrenes Landsforening i 1938 besluttet å gå inn for en reklame for ideten i form av utgivelse av boken oversatt til norsk.
Utgivelsen ville den gang komme på ca. 10 000 kr. med et opplag av 30 000 eksemplarer.
Tanken var å distribuere den i bokladene gjennom et forlag for dets regning og under vår garanti mor eventuelt tap.
Gjærfabrikkene betahe en del av de ufgifter vi hadde med planleggelsen . Det videre ar,beide ble stoppet av krigen.
Hva kan vi argumeme re med i en felleskampanje?
Br ØdfJris en i f o rho ld t i l kalori er.
Da kjemiker Leif Larseri i 1934-35 utga sine 2 førnevnte brosjyrer: «Brødet og dets plass i vår ernæring» og « Vårt daglige brød» stod poteter som nr. 1 med brøde t som en god nr. 2, hva prisbillighet angår. Prisene som var lagt til grunn var tatt fra Statistisk å rbok 193 4. Poteter var oppført med 10 øre pr. kg., rugbrød med 3 3 Øre.
Prisene har forandret seg siden 1936 og basert på Bergens statistiske kontors opplysninger om butikk-
SOM DEKKER ET STORT BEHOV
Vår nye FAVORIT margarin var knapt kommet på markedet før de første begeistrede uttalelser kom inn . Flere betegnet den som en fulltreffer _ andre uttalelser gikk ut på at ingen annen margarin hadde gitt så saftige og sprø wienerbrød.
Når De først har prøvet den, er vi overbevist om at denne ypperlige spesialvaren også vil bli
Pris kr. 1,89 pr. kg. cif. leveres i 1 / 1 kilos stykker.
/3ollemaski ner
« Reinskou » -maskinen er en kvalitetsmaskin konstruert spesielt for deling og oppslag av kavringer og alle slags småbrød.
Med denne maskin blir produksjonen av disse varer mer lønnsom
Dele - og oppslagssystemec er in nebygget - Lett renhold - Enkel betjening
Kniver av rustfritt stål. Deig-tallerkner av herdet lettmetall.
Deler nøyaktig . Bedre oppslag enn håndarbeid Stor kapasitet.
På lager.
Ved fremstillingen av Mester Bakemargarin og Driv Bakemargarin tas der særlig hensyn til smaksvirkningen - disse merker står i særklasse .
Og når det gjelder baketekniske egenskaper finner De ingen bedre . De er smidige og lette å rulle ut, har riktig smeltepunkt for stekningen , så bakverket får riktig forhold mellom sprøhet og saftighet og de har god hevevne
BAKEMARGARIN BAKEMARGARIN
for wiener vare for butt erd eig
Bakerovner og Konditorovner
Mag as inerend e og direktef y rte
1 mur ~ og jernkonstruksjon, alle størrelser levere s fra landets eldste og største spesia lfabrikk:
AGDER OVN - INDUSTRI A/S, RISØR
Salgskontor: F K. FINBORUD A/S, Chr. Kroghsgt. 30, Oslo Tlf. 421185-42 4 391. - Telegr amad r. : Fi nbo flex.
prise n pr. 15 /5 i år, er brøder rykker opp på førsteplasse n. Brød for 51 øre stk. (104 0 gram) og poteter 38 øre pr. kg. gir henholdsvis ca. 43 00 og 2200 kalorier for 1 krone. Brøder er i dag på førsteplassen hva prisbillegher a ng å r og gi r allikevel dobb elt så mange kalorier som nr. 2 - potetene - i re!<ken. Er anner m o ment er ar brødforbruket er lite i Norge. · Derre kom jeg inn på tidligere, men gjentar ig je n ar brødforbruker i Nor ge før krigen var under halvpaanen av hva der var i eenkelre andre la nd i Eur opa.
Fremholde for lntsmoren den fritid hun f å r ved å la fagbakeren bake brøder.
D en slanke linjen.
Her har vi er kraftig middel i den e nge lske boken «Slim ».
Utvidet anvendelse av smørbrød til selskaper.
Pengerikeligheren vil formentlig avta fremov e r og medføre en forenkling i selskapeligheten. Tid e n er da inne å slå ril lyd for å øke servering av smørbrød på bekostning av varme matretter, n oe som både (:r sunnere og billigere.
Øket anvendelse av brødretter til middag en.
Kokebøken e inn e hold er oppskrifter på brød servert på forskjellig vis. Oppskriften e distribueres via brødsalgene.
Ifølge telegram i avise n e siste onsdag står Storbritannia foran brødrasjonering. Hvis en sådan meddelelse er riktig , er den oppsiktvekkende i b e traktning av at ,Scorbr i cannia ikke har hatt rbrødrasjonering under hele krigen og b eg ivenheten vil neppe bli uten fø lger for brødomsetnin ge n h e r i lander.
Jeg mener ar vi bør ta standp,:mkr ril fellesreklame for øker omsetning, for å stå rustet den dag da om-
setningen av næringsmidler er frigitt. Tilveiebringelsen av p engene og organiseringen av fellesreklamen rar erfaringsmessig lang tid.
En kampanje bør erter mitt skjønn ikke bare legges an som en reklamek a mpanje på vanlig m å te med tekst og billedstoff.
Som før n evnt har brød væ rt mistenkeliggjort, bl. a. i den reklame som Norsk e Melkeprodusenters Landsforening opptok i 1938.
Alle erindrer også fra dagspressen enkelte Jegers og tannlegers innstilling mot der ,fine brød
En kampanje fra vå r side m å derfor i første rekke ta sikre p å opplysning om brødets næringsverdi sammenlignet med andre næringsmidler og motgåe lse av misrenkeliggjØrel'sen av •brøder.
Som konklusjon p å disse uttalelser foresl å r jeg at landsmører nedsetter er utvalg som undersøker mulighetene for en fellespropraganda og eve ntuelt forberede denne
Komiteen bør ha anledning til å supplere seg.
Forutsetningen bør være ar komiteen kan fremlegge et forslag og budsjett ril neste landsmøte.
D enne redegjørelse gjØr ikke fordring p å å være uttømmende , men jeg h åp er den k a n gi tilstrekkelig orientering for landsmøtets deltagere n å r man skal treffe avgjørelse om en komite som foreslått bør nedsettes.
Å rs møte i Ves tfoM s amm e n slutning
ArsmØte i Vestfold sammmenslutning fant sted den 10. mars under ledels e av formannen, hr. Georg Johansen, og undertegnede n ød gleden av å være tilstede p å vennlig innbyd e lse av · sammenslutningen.
Der var fremmØrt ca. 55 medlemmer fra fylk ets forskjellige distrikter og den gjensidige vennskapsforbindelse med Øsrfold ga seg utslag i Joh. Ber g , H a ldens ruvende og smilende skikkels e
margarin - og De vil avslutte den med tilfredse kunder.
Formannen åpnet møtet med en vakker minnetale over foreningens gamle m edlem , bakermester W C. Ghristensen , Horten , og over,ingeniØr Leif La rsen. Han ga uttrykk .for hvor sterkt bakerne hadde føle seg knyttet til overingeniør Larsen og pointerte at alle som var kommet i forbindelse med ham hadde satt ,pris på ham og vunnet ham som venn.
Beretning og regnskap gikk greitt fra hånden. Ved valgene gjenv,algtes enstemmig som formann Georg Jdhansen, Tøns<berg, og som viseformann bakermester Jørgen Andersen , Sandefjord Som øvrige styremedlemmer valgtes følgende: Bakermester Samuelsen , Horten.
Varamenn lble: Kjell Sj,uve, Holmestrand, A. Grinde, Horten, Sten Lund , Larvik, Victor H. Holte, Sandefjord og Leif Nielsen , Tønsberg. Som kasserer gjenvalgtes Lars Jørgensen og som sekretær Wes-tgård.
Revisorer ble K. A~him , Horten , og E. Aaser, Horten.
Der ble ovedatt styret etter innstilling fra de lokale l aug å oppnevne delegerte til l a ndsmøtet i Landsforeningen, likes å representant og varamenn til B.L.F.s representantskiap.
Der utspant seg endel diskusjon om forskjellige lokale saker og tilslutt ga formannen undertegnede ordet ,til en redegjørelse om pris- og forsyningssituasjonen.
Tilslutt samledes medlemmerne om et veldekket bord med ursøkt mat og riktig hyggelige taler som ku lminerte i at Berg Ifra Halden takket med sl u ttsatsen at den som hadde noe å klage på maten h adde ikke fortjent å være der, og derfor sier jeg meg enig, for er det noen som forst å r seg på god mat så er det vel Berg. Jeg har mange kilo igjen til det nivå. Men jeg føyer for egen regning ril en takk for det jeg fikk komme og .for den hyggelige tonen man ønsker meg velkommen og på gjensyn med
A de C. Daw es.
F RA L A NDSFORE NINGE NS FORMANN
Fremtidig stoff til Bakertidende
Ved ing. Larsens plutselig bortgang er vår Landsforening kommet i den stilling at vi sdv må ta hånd om utgivelsen a•v «Bakeritidende» inntil vi påny kan b ringe mgivelsen inn i faste former.
Landsforeningen er økonomisk ansvarlig for bladet , og det er derfor av stor betydning for Landsfore ningens økonomi at bladet regelmessig kan komme
ut. Hvis ikke vi-I der bli svikt i annqnseinntekten e , og det vil lbli misnøye blant leserne
Men skal vi fortsatt kunne bringe bladet regelmessig til leserne , m å der ogs å skaffes tilstrekkelig og leseverdig stoff.
Både vårt kontor og vårt arbeidsutvalg er så sterkt belastet med arbeide for Landsforeningen, at det vil være meget vanskelig om disse organer alene kan skaffe nok stoff til bladet.
Jeg vil der'for med dette rette en inntrengende henstilling t•il leserne, og først og fremst da til laug og områdesammenslutninger , om å være oss behjelpelig med å skaffe stoff. I denne for,bindels-e vil jeg nevne at det også vil være av interesse at man får referater fra møter som holdes.
Artikler som innsendes må selvsagt bli gjenstand .for en viss kritikk. Der kan være saker som den enkelte innsender kan mene at det er riktig å fremme , men hvor arbeidsutvalget kan være av den oppfatni ng at saken :ikke egner seg, eller ikke er moden for offentliggjørelse. Vi må derfor nødvendigvis ra det forbehold at ikke alt innsendt stoff uten videre kan bli inntatt i bladet
Vær vennlig ikke å la denne appell gå i glemmeboken, men søk etter evne å hjelpe arbeidsutvalget slik at vi ,ikke alene må holde b ladet gående.
F Martens
Ny s ammenslutn i ng i Trøndelag
Vi er på uobygnin gsstadiet i Landsforeningen når det gjelder den indre organisasjon I takt med behovet for mer distriktsvis samarbeidning av prisordningen og forbindelsen mellom bakerne har det skutt fart med områdesammenslutningene i de senere år , og begge Trøndelagsfylkene har i lengere tid vært interessert i en ordning av spørsmålet Landsforeningens formann, hr Manens og 1Undertegnede var til en forl:iåndskonferanse i Trondheim om spørsmålet forrige hØst, og forslag til lover ble den gang utarbeidet
Man har etter dette fra alle hold fått uttrykk for at det var ønske om å komme i gang. Trondheimsbakerne mente dog at de ikke burde slutte seg direkte til men istedet samarbeide med det nye o rgan. Når Trondheim inntok dette standpunkt var det særlig fordi de mente at de kanskje viHe stå hindrende for de riktigst mulige pr-iser for distriktet.
Med Trondheims B akerlaugs assistanse ble der den 20. mars arrangert et mØte i Trondheim hvor 22 bakerimestre møttes tross de tildels meget lange og tungvinte reiseforhold det hød p å å komme til et slikt møre Landsforeningens formann, hr. Martens og
TUV 30 W bakter ;edrepende lam Fe montert i anr atur RUT 130 egner seg spesielt ti I overflatesteri Iiser ing og benyttes derfor over trar.spcrtbånd i nær ingsmiddelindustrien, til fylle- og tappemaskiner (f. eks. i bryggerier) , og ellers i est-, egg-, kjøtt- og kjølelagere, i meierier, ba:..:u;e r , samt overalt hvor det gjelder å holde et stoff fritt fcr og beskyttet mot bakterier.
TUV 30W, lampe kr. 68 ,RUT 130, armatur « 121,50
TUV 30 W lampen montert i armatur RUV 130 benyttes hvor in direkte bestråling er n!Zdvendig av hensyn til beskyttelsen av mennesker eg dyr. Str å lene blir i denne 2rmatur kastet i en retning og vil sålec!es i nnen denne strålesektor drepe de l:ak ter ier som s ' rkulerer i lu :t en uten å virke skadelig på hud og øye
TUV 30W lampe, kr. 68,RUV 130 , armatur « 130,60
TUV 30 W lampen montert i montas jeli st MRU 130 benyttes pa steder hver full utstrål : ng er t ilr :i del ig. De bakteriedrepence str åle r k2s tes i alle retninger og reflekteres.
Philips TUV bakteriedrepende lamper har dokumentert sin store effektivitet ved forskjellige formål f.eks i bakteriologiske labor a tor ier, biok jemisk og farmasøytisk industri, sykehus, forsamlingslokaler, venterom, skoler, kino o s.v
Bakteriedrepende lamper reFresenterer et helt nytt arbeidsfelt for den elektrotekniske bransje , og vår konsultasj o nsavdeling vil derfor på dette , som på andre omr åder, bistå med råd og veilednin g uten omkostninger.
Be om brosjyrer og nærmere data.
SLO KJEMISKE
INDUSTRI L'ORSA & CLAUSEN
NÆRINGSMIDDELFABRIKK
DARRES GATE 3
Vi anbefaler våre anerkjente bakeriartikler
FRUKTKONSENTRATER - ESSENSER - AROMAER
hans trofaste -følgesvenn ved slike anledninger , nemlig undertegnede , var også tilstede.
Som møters dirigent valgtes bakermester \Villy Hoff, Trondheim , som ga meg anledning til en kort orientering om områdesammenslutningenes arbeidsoppgaver og om erfaringer fra de allerede eksisterende områdesammenslutninger.
D ererrer ga hr. Martens en orientering om Landsforeningens viktigste arbeidsoppgaver, idet han særJ.ig kom inn p'å pris-, forsynings- og tariffspørsmål. Han omtalte også spørsmålet om propaganda for øket bakervareforbruk , endring i svenneplakaren o. l. Hr. Martens fikk sterk applaus for sier foredrag.
Man vedrok deretter lover for sammenslutningen og ved avstemning om stiftelse av Trøndelagssammenslutningen ble dette enstemm ig vedtatt.
Som konstitusjonskomite med oppdrag å forberede valget av s•tyre og sammenkalle til møre herom innen l måned valgtes:
Bakermesrfer J. Rostad , Orkanger, som formann og som øvrige medlemmer bakermester Arne Hegdahl, Steinkjær, og E. Bjerke , Alvdal.
Hr. Rostad takket for tilliten og erklærte at han skulle gjøre alt som var mulig for at komiteen skulle oppfylle sitt mand at innen den fastsatte frist.
Hr. Manens lykkønsket distriktet med det nye organ og uttalte håp om at .sammenslurni ngen ville bli til like stor glede og gavn for distriktet som den
hadde vist seg å være i andre distrikter hvor slike sammenslutninger var kommer i gang.
Og så var den hasrverks · fiyggelige middag med derpå følgende natt på rog for formannen og hans reisefører ril nye oppgaver og muligens også nye reiser.
A. de C. Dtt1l' es .
Bergens Bakermesterlaug
Den årlige genera-Horsamling i Bergens Baker•• mesterlaug avholdtes den 22. januar 1952.
Av år sberetningen gjengis nedenstående utdrag:
Ved valgene på forrige generalforsamling ble bakermester Martin Smirh Sivertsen valgt ril oldermann, P a ul Manens gjenvalgres som varaaldermann og som skaremester valgtes AudV'in Ellingsen. Som varamenn for styret gje nva lgres Egil Berven og som ny Adolf Johannessen. Som revisor gjenvalgtes R asmusse~.
Siden forrige generalforsamling har det vært holdt 6 medlemsmører og 4 massemøter, hvortil samtlige bakeridrivende i Bergen er blitt innkalt. I 3 av disse mører delrok også representanter fra Bergens Conditorlaug.
Styrer har holdt en rekke konferanser til forberedelse av saker for de nevnte møter og ril drøfre l~e og avgjørelse av forskjellige spØrsm iH av interesse for faget.
Det sier seg selv at de fleste av de saker lauget har behandlet i likhet med de foregående år, i hØy
bl. siktemel fr em stillet spesielt for bakere
ESSENSIELLE DATA
CONDITOR-ESSENSER
I. IRIS-Conditoressenser er fremstillet av et utvalg av de beste råvarer som finnes på verdensmarkedet.
2 . En essens skal tjene til å understreke den gode smaken av egg, sukker, fett osv .
3. Vær oppmerksom på de muligheter for variasjon de forskjellige essenser gir. Større variasjon bakevarene kan gi større sa l g.
4. Bruk heller for lite enn for meget essens .
5 En god essens kan ikke dekke over bismak fra dårlige råstoffer. V ær derfor like omhyggelig ved va lget av de øvrige råstoffer.
CHRISTIANSSANDS MØLLER
KRISTIANSAND S .
CENTRALBORD TELE FON 4010
g rad er blitt preget av den ved og etter krigen oppståtte situasjon. Dette gjelder spØrsmål om lønn, arbe idstid , transportforhold, forskjellige restriksjoner og va nskeligheter med ervervelse av de for faget nødvendige stoffer og driftsmidler, i særlig grad elektrisk kraft og lys, og · sist, men ikke minst, prismyndighetenes holdning. ·
I samarbeid med Bakermestrenes Landsforening har man hatt et vanskelig og meget stort arbeid for om mulig å gå rettet på de urimelig lave priser som for ma,nge bakeriers vedkommende var likefrem kata strofale.
Man har ved alle prisdiskusjoner i den senere tid gå tt sterkt inn for fri prissetting for finere bakervarer og kondicorvarer , og det er meget gledelig at man endelig har oppnådd dette. Imidlertid er forholdet dessverre fortsatt det at de maksimalpris.belagte brødvarer selges til tapbringende priser og at tapet foresatt må dekkes ved salg av finere bakervarer og konditorvarer.
Rabattsatsene ti-I forhandlere har i årets IØp undergå tt noen endringer og forhøyelser.
Til morsdagen den 1 l. februar 195 i tok man imot bestillinger i den utstrekning man hadde varer og mannskap , men der ble ikke gjort noen forhåndsrek lame.
Man ble enige om ei! fastelavn 1951 (4. ·februar ) i likhet med de tre foregående år å fremstille: En sort hetevegger 14 øre , kremboller 15 øre , og fylte fastelavnsboller 31 Øre. Man besluttet å stille bedriftene fritt om de Ønsket å fremstille berlinerboller til 26 øre.
Sammen med svenneforeningen søkte og fikk man av Bergens formannskap an ledning til å holde ]uk-
SIGURD ECKLUND
(SNEKKENES & ECKLUND A/ S)
Sp esialarti k ler fof
Bakerier og Konditorier
C h r . K ro g hs g t. 3 0 - 0 s I o
Telefon 41 62 30
ket påskeaften. I den anledning henstillet man til hvert enkelt medlem å innskrenke brødkolleksjonen i den utstrekning de selv fane det nødvendig for å skaffe publikum tilstrekkelige forsyninger og 'å sørge for å ha rikelig med kavring i utsalgene .
Man etablerte også som i fjor formidlingssentral ved sekretariatet, hvonil de bedrifter som måtte ha for lite brød kunne henvende seg og eventuelt få anvise hvor de kunne få komplettere sine beholdninger.
Man besluttet å stille medlemmene fritt ved fremsci'lling æv sirupsspekiulatier og peppernøtter som solgces fra 3. desember.
Man enedes om også i år å forbake best julebrød - med henholdsvis 25 og 50 gr. sukat - og moe innlevering. Til et julebrød 520 gr. stekt innlevertes:
100 gr. stenfie rosiner og 50 gr. sukker.
Til 1040 gr. julebrød levertes inn:
J00 gr. ,sukker og 200 gr. stenfri e rosiner.
Man afl!befalte å fr.emstiHe julevØrte_rbrød mot innlevering av 100 gr. st e nfrie rosiner og 100 gr. sukker pr. brød a 1040 gr. i stekt tilstand Man anbefalte følgende oppveining pr. liter foruten gjær og deigvæske: 4 00 gr. rosiner , 400 gr. farin , 350 gr. sirup , 25 gr. krydder , ca. 2, 3 kg. mel.
I tiden 14 . april til 7 . mai så Bergens Elektrisitetsverk seg nødsaget til å gå ca natc:utkobling av den elektriske strøm for en flerhet av bakeriene. Dette medførte at inan i den nevnte tid måtte omlegge arbeidstiden og opphøre med fremstillingen av flere varesorter og gå til kollegial fordeling av prodiukSJOnen.
Som nemnd ti-! bedømmelse av bokholderi - og kalkulasjonskyndighet hos dem som søker nærings-
Ti I salgs
Ubrukt elt e ma sk in , « Ideal » - st ø rrelse E-30 0 - med 2 kj o rbare , ro terende g ryter er tilsal gs
H en v endd se : Jo h L ,1•ri1111 f5 Co. , Laksevåg, Ber ge n.
brev, er forrsatt oppnevnt Egil Berven og Paul Martens.
Lærlingeloven av 14 juli 1950 , som for lærlingeutdannelsens vedkommend e avløser håndverkslovens bestemmelser , ventes satt i kraft i nær fremtid. Man venter da at nye prøvenemnder vil bli oppnevnt. Man har derfor besluttet å foresl å at der som nå oppnevnes to nemnder for bakerfaget i Bergen og at hver nemnd får to mestre og en svenn med •to mestre og e n svenn som varamenn.
Som mestre foreslåes i 1. nemnd: Martin Olsen og Paul Manens samt Ingvard Dahle og Arthur StØrksen, og i 2 nemnd: Einar Wulf og Jacob D ahle samt Egil Berven og Adolf Johannessen.
Vi minner påny om at læreguttene plikter å gå på teknisk aftenskole Etter yrkesloven , som trådte i kraft 1. juli 1945 , er læreguttens arbeidstid begrenset til 48 timer uke n tlig, inklusiv skoletiden. Angående dette spørsmål henvises til «Bakeritidende» nr. 10 / 1946: « Lærlingenes arbeidstid og aftenskolen».
Bakermester Ellingsen har ve1ve1ligst fortsatt undervisningen ved aftenskolen.
Samarbeidet med Bergens Condirorlaug i spørsm å l av felles interesse for laugene har vært fortsatt. Samarbeidet med det vå ren 19 38 stiftede Vestlandske Ba,kerforbund som ble innstillet i okkupasjonstiden , ble gjenopptatt ved krigens slutt, og foregår fremdeles.
Man har i 1951 gitt innstillinger til understØttelser av Landsforeningens UnderstØttelseskasse til 3 t-idligere medlemmer eller disses enker, likesom der er bevilget kr 400.- av vå rt laugs understØttelseskasse
Bergens Haandværks- og Indus t riforening og dens H å ndverkeravdeling har f å tt nye lover. Dette vil medføre at også laugest lover m å revideres. Man finner imidlertid å m å tte st•ille saken i bero, da det er bebudet endringer i Jov for orges Håndverkerforbund.
Lauget har nu 14 medlemm er.
Etter valgene består det nye styre av: Paul Manens oldermann , Martin Smith Sivertsen , varaoldermann , A. Johannnessen , kasserer. Suppleanter : Egil Berven og Olav Lie Nielsen. Etter generalforsamlingen var der selskapelig samvær.
FRITZØE MØLLER
LAR V IK
TELEFO N SENT R A LBORD 2300
Piske- og røremaskin
( Didr. Andersen),
lite brukt, selges rimeli g Stor kraftig rnaskine, egnet seg utmerk e t for bakeri som savner eltemaskine.
G Joh11.1c 11 , Ba keri - K onditori , Stjprdal.
TILS ALGS
En svi n g bar hurti g ko ker , 3 0 I., av rustfritt st l , ubet y deli g brukt , 6 0 pund s tr y kk - billi g tils.1l gs Bill. mrk. « Steamk o k e r » send es Nor k Bakertidend e , p ostb o ks 2 614 St. H.
Oljefyring ,,!(alor " komplett og i god stand og
Kjøttkvern
( fo rk ro mm ed ) fo r ti l k o blin g pi skema skin t ilsa lg s. J\. F r cdrik.1t•11, telefon 2546, F lekkefjord.
PA GR UNN AV PL ASSMANGE L
må d essve rre fo rtsettel se n av artikk e len « Brød o g mel und e r k rig e n ut s t a til n es t e nummer.
