Utgitt av Bakermestrene s Landsforening. - Medlem av Den Norske Fagpre ss es Fo r en ing R e daktø r: siv i lingeniør L e i f Larsen - Teknolog i' sk Ins titu t t, O sl o Po s tadresse : Postboks 2614 - Oslo - Telefon 33 08 80
INNHOLD : S ITUAS JONEN - SAMMENSLUTNINGEN AV BAKER- OG KON DI TOR BE D RIFTER I MØRE OG ROMSDAL FYLKEOSLO BAKERLA U G.S GENERALFOR SAMLING OG ÅRSBERETNINGSKRIVELSE T I L P RI SMYNDIG H ETENE - PERSONALIA - MALTEKSTRAKT - BAKERNE I OSLO FO R 150 Å R SIDEN - GODT HÅP OM AT N ORGE FA R HJ EM NOK KO RN - PR I SLØSNING FOR OSLO
SITUAS JO NEN
Fra L andsforeningens formann
A R dette skrives nærmer vi oss det tidspunkt at i ndekstallet for mars vil bli kjent. Man regner n eml ig at dette vil skje omkring midten av denne måned. Som man vet er det dette tall som er det bestemmende for om, og i tilfelle hvilket, lønnstillegg som vil komme. D a indekstallet for februar allerede oversteg det tall som betinger et nytt lønnstillegg , må ma n gjøre seg fortrolig med at mars-indeksen vil gjøre tillegget effektivt. Etter avtalen mellom hovedorganisasjonene skal et eventuelt nytt tillegg betal es fra og med de n dag indekstallet for mars gjøres kjent.
D a vi som nev n t må regne med at der b li r lønnstillegg, har vi med dette for øyet, tat,t opp arbeidet fo r å oppnå en nødvendig kompensasjon.
D e prisforh øyelser vi fikk i desember ifjo r i forbindelse med at subsidieavgiften på ukke r ble opp h evet, ga mindre gjennomsnittlig dekning enn det minimumskrav vårt hovedstyre fremsatte. Virkninge n for bedriftene var også meget ujevn. Den m u l ighet som k u n n gjøringe n ga for be d re priser på finere bakverk og konditorvarer, har vi h ittil ikke fått noen nytte av. Situasjonen er da i dag den at der vistnok er bedrifter og kanskje e n kelte distrikter som har noe overskudd av driften , mens der omvendt dessverre er altfor mange bedrifter som går med direkt e und ers kudd.
Under disse for h o l d e r det k lart at bedriftene ikke tåler noen ny belastning.
Til vår Landsforen ing er hitt il innkommet noe over 150 regnskaper for 1950 fra bedrifter -h ele landet rundt. D ette er det ,største antall regnskaper vi noen gang har hatt til vurdering. D essverre mangler ennu regnskaper fra noen bedrifter som vi mener vi bør ha med for å ta et ti l st r ekkelig representativt utvalg. Dette vil bevirke en forsinkelse med å få i gang arbeidet om den nye prisløsning.
Kontorsjef D awes, som arbeide r med gje n nomgåe l sen av regnskapene , mener å kunne ha oversikten ferdig ti l 15. april.
eina/1, 1'JaG-G.
Tidligere F. C. Balling & Co.
Tomtegaten 21 B , Oslo - Telefoner416356
42 74 20
41 47 06
Kolonialvarer
Mel , Bakeriartikler en gros
I MØRE OG ROMSDALS FYLKE
En ny områdesammenslutning er dannet. Bakermestrenes Landsforening fortsetter å utbygge organisasjonen. Denne gang gjelder det bakerne i Møre og Romsdal.
Det var bakermestrene W. Lossius, Kristiansund, N., Bernhard Schistad, Molde, John Walderhaug og R eidar Kjersem, Alesund, som reiste spørsmJ.let om Landsforeningen ville ta initiativet til opprettelse av en fylkesorganisasjon for Møre og Romsdal. Bakermestrenes Landsforening imøtekom anmodningen, og sendte samtlige bakeridriYende i fylkene, ialt II6, en innbydelse til å delta i et møte i Molde den I. april i år. Landsforenin-
For å ta stilling til det priskrav vi mil. fremsette, er hovedstyret innkalt til mandag 16 . apri l.
Prisløsningen må blant annet ta sikte på følgende : dekning av et eventuelt nytt lønnstillegg. dekning av and r e økete utgifter som stadig påløper, spesiell hjelp for de bedrifter som nu går med underskudd, oppnåelse av et rimeiig overskudd.
Hovedstyret må ta stilling til hvordan man skal fremlegge priskravet, og om der kan tenkes forskjellige alternativer. Man må her blant annet ta sikte på en prisløsning som såvidt gjørlig vil hindre for stor svikt i omsetningen.
Man vil sikkert forstå at situasjonen både er alvorlig og vanskelig. Dette blant annet fordi bedriftenes økonomi er nokså forskjellig; fordi produksjonsstrukturen for bedriftene også er meget forskjellig og det under disse forhold er meget vanskelig å formulere et priskrav
gens formann, bakermester F. Martens, og kontorsjef Daw es som l eder av B .L.F.s kontor tilsa sitt nærvær. Samtidig med innbydelsen ble det sendt samtlige bakeridrivende en skrivelse fra Alesund Bakermesterlaug hvor man tok opp spørsmålet om å diskutere og søke å tilrettelegge endel priser som kunne bringe bedre balanse i økonomien for fylkets bedrifter. For å få et best mulig regnskapsmateriale som grunnlag for dette b le det også ordnet slik at kontorsjef Dawes allerede fra lørdag morgen var tilstede i Molde for å motta og bearbeide regnskaper, hvis resultater skulle fremlegges på møtet.
som på beste måte kan tilgodese de forskjellige bedrifters nødvendige behov, slik at økonomien kan bli trygget, og såvidt mulig ensartet.
Regnsk apsmaterialet for 1950 er det grunnlag vi har å bygge på. Som foran nevnt er det ikke mulig å ha dette analysert før 15. april.
Da spørsmålet deretter må vurderes av hovedstyret førenn priskravet kan formuleres vil der nødvendigvis gå noen tid etter at indekstallet for mars blir kjent og de nye lønninger skal :betales, førenn man kan vente et resultat av de f0t1handlinger vi må føre med myndighetene på basis av vårt ,priskrav.
Da vi er fullt oppmerksom på at mange bedrifter i dag har en fortvilet økonomi, vil vi selvsagt sette alt inn på å oppnå en avgjørelse så hurtig som mu l ig.
Det ville være å ønske at prisløsningen kunne foreligge når dette blir lest, i all fall håper jeg at forhandlingene på det tidspunkt vil være igang.
Bergen, den 9. april 1951. F" Marlen s.
Møtet ble holdt i Kneippbrødfabrikkens møtesal i Molde. Det var møtt 7 bakermestre fra Kristiansund 6 fra Alesund, 4 fra Molde, 3 fra landdistriktene i Sunnmøre, 5 fra Nordmøre, 9 fra Romsdal samt Landsfor en ingens formann og kontorsjef, - ialt 32 deltakere.
Møtet ble åp net av Landsforeningens formann, bakermester F. Martens som takket alle som h adde etterkommet innbydelsen. Herr Martens ga deretter en ori entering om Landsforeningens aktuelle arbeidsoppgaver og spesielt om utviklingen av prissaken. - Kontorsjef Dawes redegjorde for omrll.desammenslutninger i andre deler av landet. Han pekte på at det her hvor det bare var 2 lokale laug ville bli tilslutning av enkeltmedlemmer i større utstrekning enn vanlig ved slike områdesa mmenslutninger. Han fremholdt også at administrasjonen burde være så billig som overhodet mulig av hensy n til kontingentens størrelse, og understreket at en slik områdesammenslutning som man nå hadde til hensikt å danne i Møre og Romsdal ville få alle mulig støtte fra Landsforeningen, og at det derfor ville være naturlig at medlemmene også pliktet å stå som medlemmer av denn e organisasjon Kontorsjef Dawes meddelte at regnskaper han hadde fått inn for 1950 viste at det var behov for prisbedringer i fylket.
Det ble enstemmig besluttet å stifte «Sammenslutninge n av baker- og konditorbedrifter i Møre og Romsdal fylke». Det ble også vedtatt lover for den nye sammenslutningen. Kontingenten ble foreløpig fastsatt til kr. 3. 00 pr. medlem av de lokale laug , og kr. 5.00 for enkeltmedlemmer.
Alesunds og Kristiansunds bakermesterlaug samt de øvrige 20 møtende fra Molde og distriktene ble innmeldt i sammenslutningen.
Til styre ble valgt :
For Alesund : Reidar Kj er em, varamann Erling Flem.
For Kristiansund N.: Olav Thingnes, varamann W . Lossius jr.
For Molde : Bernh. Schist ad, varam. fru Kl ara Outzen. For Romsd al : John Nedregaard, Andalsnes, varamann Olav Sølvik, Aukra.
For Sunnmøre : Ragnv. H ermandsen, Bratvåg , varamann Viggo Vatne, Vatne.
For Nordmøre : John Blakstad , Bakerfjorden , varamann Inge Vennevold, Sunndal søra.
Umiddelbart etter generalforsamlingen ble d et første styremøte avholdt, og styret konstituerte seg slik : Formann : Bakermester Reidar Kjer sem, Alesund. Nestformann : Bakermester Bernh. Schistad, Molde. Sekretær : Bakermester Erling Flem , Alesund.
Til forhandlingsutvalg til å forhandle med Priskontoret i Molde om en fylkesprisliste den følgende dag ble valgt : Bakermeste r Kjersem, bakermester Schistad, bakermester Thingn es og bakermester Hermansen.
Mandag 2. april ble det om formiddagen avholdt et møte hvor forhandlingsutvalget samt kontorsjef D awes var til stede, og man diskuterte retningslinjene for d e forhandling er man skulle føre med priskontoret. Man ville forsøke å komme frem til en ens prisliste for de viktigste artikler og å opprettholde de øvrige lokale priser uforandret. Man ble enig om å gå inn for å få hevet brødprisene, og der ble utarbeidet forslag til en prisliste for fy lk et.
Forhandlingsutvalget, samt bakerme ter F. Martens og kontorsjef Dawes hadde senere på dagen et møte i Pri skontoret og -herr Martens u ttrykte h åp om at det ville bli mulig å oppn å en ensartet prisløsning for h ele fylket.
Søt1-C!,11L :J,oald
ETABLERT 1 906
TELEFON 420128-414282
RÅDHUSGATEN 4 - OSLO
Reidar Kjersem , Ale sund. Sammenslutningens første formann.
Kontor s jef Dawes ga en oversikt over lønnsomhetssituas jonen for bakeriene i Møre og Romsdal og fremla det for slag til felles prisliste som var utarbeidet. - Prisinspek tør El vsaas medd e lte at man ville gå inn for å få g j ennomført en ,prisliste for hele fylket. Han ba om at Samm e nslutningen sendte inn sitt forslag, og Priskont ore t v ill e så t a saken opp.
Sty r e t vil nå fortsette arbeidet med prissaken, og vi h åp er at vi om ikk e altfor lenge kan få se de første res ult ate r a v samm e nslutningens arbeide.
D e t e r gl e d elig å kon statere at interessen for samling av a ll e l a nd e ts bak e re , for å løse de problemene som
Spesialforretning en gros for bakerier og conditorier .
Kolonial en gros
Krydderimølle
Kjemisk laboratorium
Verktøy etc.
Alle slags B a keri- og Konditorimaskiner fra de ledende fabrikker.
Kalor og Vulkan oljefyringsanlegg. Dampkjeler, elektriske og underfyrte, Baker- og Konditorovner.
nu truer yrkets lønnsomhet, er så levende som møtet i Molde gir uttrykk for. De 30 bakere som møtte representerte et større antall bakere i fy lk et, vesentlig medlemmen e i bakermesterlaugene i Alesund og Kristiansund. Men det st å r ennu igjen å få med resten av de bakeridrivende i fylket Vi tviler ikke på at det lykkes, og et nytt sterkt ledd i kjeden som binder land ets bakermestre sammen til felles tak vil derved være dannet. Vi gratulerer bakerne i Møre og Romsdal med organisasjonen og ønsker lykke i arbeidet.
OSLO BAKERLAUGS (JlllPliU/0-tuLWWJll/J
Oslo Bakerlaug holdt sin generalforsam lin g i H andelsstanden i Oslo den 29. mars, under ledelse av oldermannen , bakermester K aare Nordb y I a lt var det 40 tilstede.
Bakermester Nordby minnedes først l augets medlem, bakermester Ole Nordberg, som var avgått ved døden. Geneforsamlingen mintes ham ved I minutts stillhet.
Arsberetningen, som vi gjengir i utdrag på an n en plass i dette nummer, ble opplest av laugets nye sekretær, kontorsjef Dawes , og vedtatt uten bemerkninger. Foreningens regnskaper, regnskap og beretning om Und erstøttelseskassen, som nu er på kr. 262.700,00, og Gj ørslies legat som har en kapital på ca. 159.000,00 kr., ble opplest og godkjent. M. h . t. understøttelseskassen ble det opplyst at den i år er 46 å r gammel. D en har i de siste 20 år hatt en vekst på ca. 170.000 kroner.
Det ble deretter referert skrivelse til Oslo Kontrollnemnd og Prisdirektoratet angående prisene på bakverk i O slo, med en innstendig henstilling til disse myndigheter å ta saken opp snarest mulig Også denne skrive l se er gjengitt på annen plass i dette nummer.
Bakerovner og Konditorovner
Vi anbefaler våre bakerovner som også kan fyres elektrisk og/ eller med olje eller ved.
Forlang tilbud på denne kombinerte ovnstype som v1 har lang erfaring i å bygge.
AGDER OVN INDUSTRI A/S, RISØR
Salgskontor: F. K. FINBORUD A/S, Chr. Kroghsgt. 30, Oslo Tlf. 421185-424391. - Telegramadr. : Finboflex.
Lovene ble deretter revidert, og i det vesentlige vedtatt etter et forslag som var oversendt til medlemmene før generalforsamlingen.
Valgene ble i det vesentlige gjenvalg. Bakermester Rolf Onsrud, som nu går over i annen stilling, forlater styret og i hans sted ble valgt bakermester Rudolf Scharff.
Etter møtet samledes man til en supe, og her hyldet bl.a. oldermannen det avgåtte styremedlem, Rolf Onsrud, og takket ham for hans innsats gjennom en årrekke. Rolf Onsrud takket foreningen, og mintes med særlig glede de årene han hadde sittet i foreningens styre. Kontorsjef Daw es takket til slutt for maten.
OSLO BAKERLAUG
Foreningens medlemstall var pr. 31/12. 50: rno aktive pluss 16 passive medlemmer. Lauget har 2 æresmedlemmer: Bakermester W. B. Samson, utnevnt 5/12. 29 og overingeniør Leif Larsen, utnevnt 4/12. 47.
I 1950 har lauget fått 15 nye medlemmer hvorav 3 passive.
Styret bestod av følgende : Bakerm ester Kaare Nordby, formann. Helge Giml e, kasserer. Hans Andersen, Joh. Johansen, Einar Nordby, Rolf Onsrud.
Det har i året 1950 vært avholdt 1 ordinær generalforsamling, 1 mas semøte, 6 medlemsmøter, 12 styremøter, 2 tariff komitemøter. Dessuten har det vært arrangert skirenn og en tur. - Laugets medlemmer har ennvidere vært holdt ajour med spørsmH av interesse gjennom 30 sirkulærer fra Lauget og 21 sirkulærer fra Bakermestrenes Landsforening.
Ordinær generalforsamling ble avholdt 8/3. 1950.
Oslo Bakerlaugs sekretariat fortsatte gjennom året 1950 med h.r.advokat Børresen som sekretær, men sekreetariatet b1e i henhold til tidligere beslutning og etter
avtale med Bak ermestrenes Landsforening overført til eget kontor under kontorsjef D awes· administrasjon fra I. januar 1951, og fra denne dato fungerer kontorsjef D awes som Oslo Bakerlaugs sekretær.
Blant de saker som Laug et og styret har arbeidet med i årets løp kan nevnes : Prisforhandlinge11e.
Stabiliseringslinjen i pri-spolitikken etter krigen lot seg etter årsskiftet 1949/50 ikke lenger opprettholde, idet den dermed forbundne subsidiering etter hvert slukte større beløp enn det finansielt kunne forsvares. Regjeringen foretok derfor en radikal omlegning av subsidieringspolitikken, som medførte vesentlige melprisforhøyelser og forhøyelser av prisene på fett fra 2. april 1950. I forbindelse hermed ble prisene på brød, som hadde væ r t holdt stabile, fo11høyet, således at :
Prisen på husholdningsbrød ble forhøyet fra 53 til 75 øre » » loff » » » » » kneippbrød » grovbrød
spesielle krav til margarinens innrullingsevne - dens smidighet og smak.
som De kan bruke til all slags bakst, er særlig godt egnet For tertedeig.
er det beste man kan få til fremstilling av «fy llm asse »
Pri s kr. 2.85 pr. kilo cif i 5 kilos kartonger og kr. 2.60 pr. kilo cif. i 50 kilos papirsekker.
e
EMCE MAKRON PULVER
.SKG
er fremstillet av utsøkte råstoffer og er særdeles økonomisk i bruk Dette pulver kan brukes alene , - eller sammen med kakao og man::llcr.
Pri s kr. 3 .25 pr. kilo cif. i 5 kilos kartonger og kr. 3.00 pr kilo cif. i 50 kilos papirsekker
e EMCE MASARIN
PULVER
SKG
vil gjøre D eres masariner 5aftige og holdbare og gi dem en sæ;preget velsmak
Pris kr. 3.90 pr kilo cif i 5 kilos kartonger og kr 3.65 pr kilo cif i 50 kilos papirsekker.
Samtidig med en sterk stigning i fettprisene :ble subsidieavgiften for fett opphevet.
D e nye brødpriser medført e en mindre reell bedring i brødprisene.
I tilknytning hertil oppnådde man i O slo en del mindre prisbedringer på de øvrige varer således :
Hvete- , vørter og selskapskake ble forb. fra 74 til 78 øre
Karvebrød og Bergensbrød » » » 46 » 51 »
Frøbrød og gjestebrød » » » 40 » 41 »
Wienerbrød » » » 13 » 15 »
Tørre kaker » » » 7 » 9 »
Samtlige fylte kaker ble forhøyet opp til 31 »
Omsetningsnedgangen fortsatte imidlertid utover året 1950 således at lønnsomh eten for bedriftene ikke ble :bedret, men tvert i mot svekket på tross av prisendringen i april.
Etter lønnsoverenskomsten av 14. oktober 1950 ble samtlige svennelønninger, i henhold til generell avta le mellom Arbeidsgiverforeningen og 1. 0. , gitt et ytterligere dyrtidstillegg med 18 øre pr. time, og øvrige lønninger ble gitt tilsvarende tillegg.
Under de prisforhandlinger som i denne forbindelse ble ført av Landsforeningen var det erkjent, og forøvrig også under hovedfo11handlingene mellom N.A.F. og 1.0 var det blitt understreket at bakerfaget nødvendigvis måtte ha prisbedringer som oversteg kompensasjon for dyrtidstillegget. De alminnelige prisforhandlinger for bakerfaget resulterte i at brødprisene ble ytterl"igere forhøyet således :
Husholdningsbrød fra 75 til 80 øre
Grov:brød » 67 » 75 »
Kneippbr ød » 5 7 » 65 »
Lo ff » 53 » 55 »
Disse prisforhøy~lser ga gjennomsnittlig noen reell bedring og reduserte misforholdet mellom prisene på brødvarer og de øvrige baker- og konditorvarer, men det viste seg at disse brødprisendringer for Oslos vedkommende i kke ga et ti l fredssti ll ende resultat. Dette var det forøvrig under Landsforeningens forhandlinger med Prisdir ektoratet, hvor også Oslo var representert, gjort oppmerksom på, og de nye prisbestemmelser holdt åpen muligheten for nødvenclige bedringer for de fleste av de øvrige baker- og konditorvarer.
Styret igangsatte straks forhandlinger med Kontrollnemnda og Prisdirektoratet for å oppnå de nødvendige prisbedringer for Oslo , men dette arbeide har ennå ikk e ledet til noe resultat , idet prismyndighetene etter sin vanlige taktikk først har krevet fremlagt og ana l ysert regnskapsmaterialet som klarlegger hvorvidt og i hvilken ul'st.rekning bedringer er nødvendig. Sådant mat eriale som med tydelighet viser at en vesentlig del av bedriftene i Oslo for tiden går med underskudd foreligger nå, og styret har satt alt inn på å få de nødvendige bedringer gjennomført hurtigst mulig.
Tariff situasjonen.
D en gjeldende tariff ble ved N.A F .'s og 1.0.s forhandlinger høsten 1950 prolongert, samtid ig som avtalen om dyrtidstillegg og ytterligere automatisk tillegg etter marsindeksen 1951 og halv automatisk indeksregulering etter indeksen for september 1951 ble avtalt.
D en pågjeldende tariff- og prismessige utvikling er betenkelig for bakerfaget, idet det erfaringsmessig viser seg at en sådan inflatorisk utvikling under den nåværende prisregulering medfører at de nødvendige prisbedringer kommer for lang tid etter omkostningsstigningen
SLO KJEMISKE
INDUSTRI L'ORSA & CLAUSEN
NÆRINGSMIDDELF ABRIKK
DARRES GATE 3
reg varemerke
Telefoner :
D I D R. A N D E R S E N & S Ø N A/s BERGEN
M ASKINAVDELINGEN
TELEFONSENTRAL 1 5090
TELEGRAM A DRESSE: GLA S "
Bolurl f Xon61torl
r.1.1•• : c •• ,,.1 1tna
60/ 30 liter.
DJdr. Anderaen & stln A/S , br.&!9•
P! rorespljrsel har v1 forntSyelun i at D A. pJ akaask.1ne.n .som vi ni har hatt 1 bruk J ca. 'J/4 Ar, arbeidu t il dr tull• tJllndah.et.
Den bar ørt beeyttet til alt forefallende Jl:ondJ torarbeJd ao• er vanlig for dhH aaaldner, o g det er OH en &lede i JruMe a1 at. deo st.lr tullt pl bØyde de andre ut.enlandak.e maak:1nn •1 har 1 •årt kondJtorJ Vire fol.il: bruker 1 d•1 fgrtr1nnl't'1s ru Dem. (.ø. ,601MI-J;;;,t~_..,._ { ..,._,61,.._,,.._, -
Dispensasjoner.
Herom har i årets løp på vanlig måte vært utsendt sirkulærer til medlemmene når dispensasjoner har vært aktuelle. Påskeaftenlukning ble også gjennomført i 1950 i overensstemmelse med den tariffmessige forpliktelse til å seøke påskeaftenlukning gjennomført.
S venneprøver.
har på vanlig måte vært gjennomført året 195 0
Til Oslo Håndverks- og Industriforening er sendt følge nde årsoversikt :
«Ve dr. L ønnsomheten
Den endring i produksjons- og omsetningsforholdene som gjorde seg gjeldende med nedgangstendensens i
1949 fortsatte gjennom 1950 og forverret seg sterkt etter frigivelsen av spisesjokoladen i april. Dette har igjen bevirket at fortjenesteforholdene også har forverret seg for de fleste bedrifters vedkommende. Dest er antagelig at 1950 viser det gjennomsnittlige resultat at næringen i sin helhet er på tapsnivå med de prisforhold bransjen arbeidet under i dette året. - De prisreguleringer som ble en følge av råvarestigningen på mel og andre artikler ved subsidieordningens opphør den 2. april ga ikke den nødvendige bedring av lønnsomheten. Dertil ble IS-øres <tillegget fra oktober gitt tilbakevirkende kraft, slik at der pågikk 7 ukers lønnstillegg før der ble gitt nødvendig prisbedring For Oslos vedkommende synes resultatet å være at brødprisforhøyelsene og opphøret av prisutjevningsavgiften for sukker og fett snautt har gitt dekning for IS-øres tillegget. Ut fra debte må man søke en ytterligere bedring av avkastningsforholdene gjennom fortsatte prisforhandlinger.
Størrelse
Et særlig fortrinn.
Borgar s bak e kvalit e t e r har en egenskap om D e b or væ r e oppmerk som på. De t e r d e b es t e merker s om finn es n år d e t g j elder å få
god smak på båkverket.
Der er tatt spesielt hensyn til smaksvirkningen ved fr e ms tilling e n såve l av Mester bakemargarin som av Driv bakemargarin. I till egg til d e tt e er begge disse merker uovert r ufne også når det gjelder bak e te kni sk e ege nsk ape r:
De er smidige og l ette å rulle ut, har riktig s m elt e punkt for s t e kning e n så bakverket får riktig forhold mellom s prøhet og safti g h e t, - og d e l1ar god hevevne.
for wi e n e rvare .for butt e rd e ig
Vedr. Rdstof /tilgangen.
Råstofftilgangen har vært vanskelig, idet der ikke er g itt faget noen bedring på den allerede før for snaue t ildeling av sukker, og -tilgangen av øvrige råstoffer har vært minima l, bortsett fra hovedråstoffene mel og fett.
D et er derfor va n s k e li g for faget å komme opp i de kval itetsforbedri n ge r som vi l være nødvendig for å møte konkurransen fra and r e næringsmidler.
V edr. Arbeidsforholdene.
Konkurranse- og arbeidsforJ1oldene i faget var ti l fredsstillende i 1950. D en mangel på arbeidskraft som tidligere bar gjort seg gjeldende har avtatt noe, men er ennå ikke kommet over på et tilfredsstil l ende nivå, da tilgange n på n ye l æ rl in ger av ymse årsaker har vært for liten gje n n o m e n årrekke og fremdeles er lite tilfredsstillende.»
OSLO BAI( ERL AU GS
Lk.do-elu tiL l{J.)Ci li1t tj fl di{Jltete l1.1!.,
D e n p ri sløs nin ge n som e n h ar fått h a r v ist seg å være meget l ite t il fredssti ll e n de for de større byer. Sæ rl ig i
Osl o kan den ko mme ti l å bety en katastrofe for ma n ge bed ri fter. O slo Bakerl aug har forgje\'eS henvendt seg,
A nb efa l er forøvrig m i n e:
Koni s ke Kakeut s tikker s ett Kam w iener s p ol e r
Ho ll a nd s k e K av rin g fo r mer
N ye mod e ll e r i K ake fo rmer
Sukk er br ø d se tt 5 d e ler
I s form e r : 1 lit e r , 1½ liter, 2 li te r.
Kr a n s ek a keform er Kr a n s ek a kekur v er
R e tt e s t e n ge r O va le fo rmer
F i rk a ntfo r m e r L in se for me r
A l l e f o r m e r n y e m o d e l l e r.
med sitt materiale til Kontrollnemnda og Prisdirektoratet, uten å bli hørt. Den 16. mars sendte lauget like lydende skrivelser til Oslo Kontrollnemnd og Prisdirektoratet, hvor lauget innstendig henstiller at noe må gjøres, og ber om svar på dette innen 15. april. D a de nn e skrivelse av etpar Osloaviser er sl ått opp med overskrif ter om a t bakerne truer prismyndighetene, har O slo Bakerlaug be dt oss offentliggjøre brevet I det redaks j one n avsluttes 10 april er det intet svar innløpet på denne skrivelse: *)
O s lo Kontrollnemnd, ved Priskontrollsjef R udolf M onn, Prisdirektoratet, ved D irektør Øistein Gjelsvik.
V cdr. Prisbestemmelser for bakervarer i Oslo.
P risdirektoratet ga i kunngjøring nr. 1560 nye p r isbestemme lser for bakervarer med for h øye lse av p r ise n på de enkelte hovedbrødtyper, samtidig som den t ilp l ikte d e prisutjevningsavgift for sukker er bortfa l t fra n ovember måneds utgang. Videre er der i § 3 bestemt at a n d r e baker- og konditorvarer enn de i § 1 nevnte ska l de pris-, vekt- og kvalitetsbestemmelser som gjelde r ikke endres uten samtykke av Prisdirektoratets distriktsko ntorer eller av vedkommende Kontrollnemnd.
I den diskusjon mellom våre o r ganisasjoner og P ris~) Løsning foreligger i det bladet går i trykke n .
Se også side 95.
O eigdelere n l ev e r es i tre stø rr e lse r : 7 cm , 10 c m og 15 cm av ~ sta nd me llom h julene som ka n r e guler es til de n ø n s kede b re dde
K. B. MAGN USSEN
Bjørn Stallaresvei 13, Oslo, tlf. 3807 13
P 20 (20 l iters)
Kort leverings t id.
P 40 (40 liters)
Spiralskårne tannhjul gir stille gang Kjeler og verktøy av rustfritt stål. P å lager
llv•r ~O,.#in har 2 ~_l~ke arb11idm,t1/v , llu ,,,{ l,/01tdu, Mm og ~hand/-, uåA,_I
, ' / ' H~k/, prtu,s, slrdlu Of IHa!W id~• Jcrani9 I \ I
D en ideelle maskin for all e so m bruker både r ug - og hvete-deiger.
Ru stfri arm og kar. 200, 350 og 600 kg deig P å lag er.
Dt!r k 2 •ll,nlttpr. fi91VrM ,,,~r han d#n , ,,~ Karnl rohrer lvangsm•••i9 molsafl tl#i H, t , d• i9•n blir j •vnf Norb, i def
P 80 (80 liters) P å lager
Boll em askinen som alle roser. Tnnhent beskrive lse 36- og 50 -de ling p å lager.
Kavring sk jæremaskin P å lager.
D eigdelemaskin for rug og hvete
Slått sammen til 0.6 m 2 •
Pusser platene på begge sider og holder dem rette. Fetter ov ersiden. Lev . 2-3 mdr.
Småkakemaskin. 10-18.00Q stk. pr. time Kakenes tykkelse og vekt og avstanden mellom de enkelte kake - rekk er kan reguleres. Stort utvalg av sjabloner.
Kjørbart oljefyringsanlegg Ingen montasje. Gunstig lcilighetskjøp p å lager.
Halvtran sportabel clektr. ovn. Hert, sider og hve!v av ildfast mur. Alle størrelser.
Elektrisk koker for isk rem og syltetøy. P å lager
Mandelvalsemaskin. P å lager .
P å lager: RUSTFRI VASKEKUMMER PLATEPUSSEBORD
MALE - OG
BLANDEBEHOLDERE
For l evering : RU'3TFRI TRAU
DAMPKJELER
RØROVNER
TRALLER
Murt elektr. ovn med snertevarme. Uttr ckks- og innskuddsherter. Alle stø rr else r.
En ny mann i bakeriet
kan nok bli imponert over de gode resultater av NORE X bakepu Iver. De mer erfarne, som kjenner sitt fag og sitt bakepulver, tar det som en selvfølgelig ting Leveres blikkbokser a 3 kg .
NOREX SPECIAL
DET MODERNE FOSFATBAKEPULVER
direktoratet som g ikk forut for ovennevnte priskunngjøring ble det klarlagt at en priskunngjøring som den som ble gi,tt ikke ville innebære tilstækkelig bedring for enkelte distrikter og i første rekke gja ldt dette forholdene i Oslo.
I henho ld til bestemmelsen i § 3 henvendte Oslo Bakerlaugs Tariffkomite seg til O slo Kontrollne mnd den 13 desember 1950 med et for slag som gikk ut på fø[. gende forhøyelser :
A. Spesialbrød som graha,m, melkebrød , fullkornbrød, helkornbrød etc. gis det enkelte firma adgang til å fovhøye de nåværende priser med 5 øre.
B. Skonrokker (hvete, rug og kneipp) : En forhøyels e på 5 øre pr. 80 gr.
C. Tørre småkake r forhøyes med I øre pr. stk.
D Kak e r fylt ette r ste knin gen, opp med 4 øre. - D e øvrige art ikler i denne prisklasse beholdes uforandret
E. Rund stykker forhøyes med 2 øre fra 1 2 til 14 øre.
Som begrunnelse for denne søknad fremla vi for Kontro lln emnda vurdering av den bedring s om priskunngjøring nr. r560 ga, for 23 rbedrifter basert ,på bedriftenes produk sj onsopp gave for septembe r måned 1950 D et
viste seg da h er at gjenno msnittli g ga prisbedri n gen, inkl. opp h eve lse av s ubsidieavgiften e n bedring p å 2 ()t, hvilket etter de analyser som vi tidligere hadde gjort ov.e rfor Prisdir ektoratet, svarte til den lønnsøkning som var e n følge av 18-øres till egget etter overenskomst mellom Norsk Arb eidsgive rfor e ning og L. 0.
Saken ble behandlet i Oslo Kontrolln emnd med det resultat at vi i Konbrollnemndas skrivelse av 21/12 50 fikk melding om a-t Kontrollnemnda «for tiden » ikk e fant å kunn e foreslå endring i bakervareprisene, me n man var villig til å komm e tilbake til saken n å r man hadd e fått inn et a ntall avs lu ttede regnskaper for 1950 fra bakerier i Oslo
Straks over nyttår ble der fra O slo Kontrollnemnd gitt en oppg ave over et anta ll bedrif,ter som ble anmodet om s n arest å sende inn reg nska psoppgave r. Til O slo Bakerlau g a nmod et vi om å få kopier samt produksjonsopp· gave for h ele 1950 for
1. De rbrødtyper som var forhøyet p ri smessig iflg. kunngjøring nr. 1560, samt
2. Oppgav e over produksjonsmengden av de varesorter som var foreslått forhøyet i vår skrive ls e til Oslo Kon tro lln emnd av 13/12. 50.
En nøy aktig analyse av disse oppgaver forelå den 2r/5. 51 i « P. M. » til Oslo Bakerlaug utarbeidet av kontorsjef A. de C. D awes. De tte «P. M .» bl e tilstillet Oslo Kontrollnemnd i sk rivelse herfra av 23 / 2. 51, og i det påfø lgende møt e mellom våre forhandlere og Oslo Kontrollnemnd mandag den 26/2. 5r gjentok vi vårt forslag om pris ebe dringer som fremsatt i brev av 13/ 12. 50.
D e analyserte regnskaper viser i hovedtall at de 32 bedrifter hadde en produksjon på nær 22 millione,r kroner. Av disse bedrifter hadde, når der var vurdert lønn ti l mester etter de av P risdirrektorart:et anvendte satser, hele 26 bedrifter underskudd ved å rets drift, mens kun 6 bedrifter var p å et beskjedent overskudd Gjennomsnittlig viste bedriftene et underskudd på 2.8 %- D en bed.ring som ble gitt i d esember ved Prisdirektoratets kunngjøring nr. 1560, fratrukk et økningen i lønnsutgiftene ved r8 ør es tillegget, var kun r 2 % gjennomsn itt lig for disse bedrifter. Fremdel es ville derfor bedriftene etter bedringen reelt være på et gjennomsnitt lig underskudd ,på r ,6 % av produksjonsverdien, og den bedring som man hadd e for es lått sva rer etter våre ana l yser ti l a,t bedriftene gje nnom s nittlig får e t overskudd på driften svare nd e til ca. 1 % av produksjonsverdien.
Sa ke n har n å versert i O s lo Kontrollnemnd fra 23. februar uten at man er kommet til noe r es ultat, og bedriftene som g j e nnomsnittlig er kapitalsvake kan ikke fortsette å driv e sin næring und er de eksisterende pris-
3 produl~t er •I C oppklasse
Makronette Spesial.
God o marvposteier er en virkelig publikums tre ffer , og gode blir de med Makronette Spe sial. Egner seg også ypperlig til linsemakroner, da vaniljekreme n ikke koker ut. Besk jedent sukkerforbruk.
Kr. 3.00 pr. kg. i 25 og 50 kilos sekker.
Kr. 3.40 pr. kg 5 kilos kartonger.
Masarinpulver. ,.,~~ l
Gir gode og safti g e m asariner. Greitt og lettvint i b ruk.
Kr 3.65 i 25 og 50 kilos sekker.
Kr. 3 .9 0 i 5 kilos kartonger.
Lactoalbumin nr . 2.
Gir saftige og holdbare bunner og rulade r. God piskeevne. Tidsbesparende. Anvendes også i mørdeiger , wienerbrød, rørte masser og va nnbakels. Reduser er eggkontoen betydelig.
Kr. 5.15 i 25 og 50 kilos sekker.
Kr. 5.40 i 5 kilos kartonger.
forhold. D et e r utå le lig for n æringe n s ut øvere ikke å kunne f1l en nødvendig og minimal prisbedring som det her er tale om for å skaffe bedriftene l evelige vi lk å r, og vi har sterkt fremholdt for O slo Kontrollnemnd n ødvend ig h ete n av a t bedrin ge n skj edd e s traks, da vi som va lgte •tillitsmenn for bake rn e vanskelig ka n ta ansvaret for den utvikling som er rådende.
D et er vår oppfatning so m vi ogs å h a r flltt bestyrket under forhandlingenes gang at prismyndighetene m å h a væ r t oppmerksom på at den pågående underskuddsdrift nødvendiggjør prisbedring. Vi kan ve l si rett ut at stemningen blant våre m ed l emmer for tiden er meget amper på grunn av ,p ri s forholden e og man opple ver stadig fordyrelser av r åst offer og drif,tsomkostninger, som y,tte rlig ere tjener t il å forverre driftsresu l tatene økonomisk, o g gjør det ved forslaget ti l siktede overskudd på 1 % illusorisk.
Vi m å derfor inntrengende henstille -ti l Oslo Kontrollnemnd og P.risdirektoratet at de undersøkels er som prismy ndighete ne ak,ter å foreta omkring d e gitte r eg nskaper blir fors e rt , slik at et ,resuJ.tat av prisforh a ndlingene k an fore ligg e i aller nærmeste fremtid og se nest innen 15. apr il.
P å medlemsmøte i O slo Bakerlau g den 16. ds var der krevet at man nå måtte f1l e n avgjørelse om diss e spø rsmål innen denne dato, d a man ellers vi lle finne andre midler, og prisordningen vil da stå i fare, hvilket vi meget ville beklage, såve l av hensyn til prismyndighetene som til vå r organisasjon og de firemt idige forhandl inger som skal føres mellom oss.
Vi har funnet det rikitig å gjøre Oslo Kont,rollnemnd og Prisdirektoratet oppmerksom på disse for ho l d, slik a t de <:r på det rene med at vi meg e t ville !beklage om vt•terligere utsettelse sku ll e få kjedelige ko nsekvenser for forholdet mellom myndighetene og bakerne.»
tFrk. Ester Ba strup
En melding fra Bangkok har brakt den sørgelige nyh et a,t frk. Ester Bastrup er avg å tt ved døden. Frk. Bastrup var datter av Camillo Basbrup i Kristiansand , en av Bakermestrenes La ndsforening s stiftere. Hun ble i ung al-
der disponent for Ghristiansands D ampbakeri som fa ren an la i slu tten av forrige århundre, og hun ledet denne bedriften med stor dyktighet, b lant annet gje nnom de vanskelige krig så r. M e n dypt re li giøs som frk. Bastrup var g ikk h e nnes interesser i andre retninger, og da krigen var slutt , og det ble an led nin g til å r e is e ig je n , ga hun ledels en av Christiansands D ampbakeri fra seg, for å fø lge si n mesters ord om å gjøre alle folk til hans disiple. N å r ma n betenker at frk. Bast rup ikke var frisk - hun led av sukke rsyke - forstår man kanskje den oppofrelse som ligger i å reise ,til ukjent land for å vi rk e for andre.
Som leder av et av l andets største bakerier kom frk. Ba trup i kontakt med bakerstanden, og mange vil hu ske h enn e som det e lskeli ge menneske hun var. Hun de ltok for siste gang i l a ndsmøt et i Bergen i 1946.
Vi lyse r fred ov e r f.rk. Bastrups minne .
9 0- ÅRS JUBILEU M
A. H ansens B akeri, O slo
O slos e ldst e bakeri, A. H a n se n s B akeri, va r 90 å r den 19. ap ril.
Firmaet er grunn lagt av bakermester Arnt H a nsen , so m var født i Kvikn e i 1831, tok svenneprøve i Trondhj em i 1857 og .to k borgerskap i Kristiania i 1861 ette r å ha arb eidet so m svenn den meste tid ette r sve nneprøven Arnt H a nsen s første bakeri lå i en av d e nu nedrevne gårder p å Jernb a netorve t i Oslo, men a ll e rede 6 år et ter flyttet forretningen itil hjørn et av Pile st r ed et og Universiit etsgaten. «Hansen i Pil es tred et» var firmaets navn på folkemunn e i e n årrekke, og f.remdeles eksisterer et av utsa lge n e for forretningen på det ttadisjonsrike ste det Arnt H a nsen død e i juli 1889, og ebte rat h a ns dyktige hustru Thon a hadde drevet bakeriet 3 år etter mannens død, o verto k Arnts sønn, H aakon .bake ri et i 18 92. H aak on H ansen var en foregangsmann i sitt fag, ikke bar e som organisasjonsmann - h an h ar satt sterk e spo r i Bake rmestrenes La nd sfo renin gs h istorie -, men også som fagm a nn H a n hadd e øynene åpne for tekniske fremskritt, og h a ns forretning b le mod e rni sert o g utvidet, og stod i å rene etter å rhundre skif.tet som det mest moderne bakeri
i Kristiania. I 1913 bl e bakeriet flyttet til Bogstadvn. 54 h vor det fremdeles er.
Haakon Hansen døde i mai 1941, og bakeriet ble så o ve ntatt av hans -sønn Amt Hansen jr. , som siden 1927 h a dde vært juniorsjef i firmaet. Hans eldste sønn Haakon Hansen jr. er nu, som 4 generasjons representant, kn yittet til firmaet.
A. Hansens bakeri har i !I.renes løp hatt en rekke inte ressarnte oppgaver. Det har deltatt i utrustningen av kjente polarekspedisjoner, og ,ært med på uteksperimente ring av militæ,rbrød, for å nevne noen av oppgavene.
Firma:et beskjeftiger i dag ca. 7 5 personer, hvorav 25 bakere.
Ved 90 årsjubileet, som ble feiret på Frognersæteren ble 6 bakere og funksjonærer , som ha,r væ,r,t i firmaet i over 30 å r tildelt Det Kgl. Selskap for Norges Veis medalje for lang og tro ,tj,eneste. Disse 6 var : Bakers vennene Johan Jerud, Mandius Hovda og Knut Grude , konditor Gunnar Næs, -sjåffør Olav Reidar Andresen, og bestyrer inne Signe Gundersen.
Tidligere har konditor Johan Haug og bakermester Johs. Larsen fått samme medalje. Bakermester Johs. Larsen er fremdeles i full aktivi te t.
MALTEKSTRAKT
e.fl e.fUrpn k iLde
I våre to artik l er om -ensymer, er det redegjort for ensymenes karakter. Mange har sikkent reagert litt overfor den slags «vitenskapelige » artikler , og kanskje ansett det hele for å være temmelig likegyldig, men det er galt. Når en deig ligger for å bli moden, når en deig rasker, når den flyter ut, og når brødet blir deiget og frafa ll entdet er ensymene som er årsaken Det er ikke for meget sagt at bakning består i en regulering av ensymenes virksomhet. Vanligvis merker man ikke ensymene under alminnelig bakning. D e virker, men bakeren er innstillet på deres virksomhet. Men forsøk å ødelegge ensymene på en eller annen måbe, for eksempel , ed å varme opp melet til ca. 100 ° før bakingen Resultatet vil bli en ,temmelig død deig, som ikke løsner og ikke rasker. For
TOU MØLLE
Stavanger
Grun n lagt 1 8 55
del bes le mel I
både løsningen av deigen og det sukker gjreren må ha for a,t deigen -skal kunne ,raske er avihengige av de oppiøsningsprosessene som skyldes ensymene. Men e-nsymene ødelegges ved ,temperaturer mellom 70 og 90 ° C. Derfor finnes ingen ensymvi,rksomhet med påfølgende oppløsning i det ferdige bakverk.
P å den annen side vi l et overskudd av e-nsymer påskynne opp løsningen i en deig, og der merker en den annen side av ensymenes vLrksomhet, med utflytende deiger og deiget ,bakverk. D et er en kjent sak alt såkalt råberget mel, eller rettere mel av råberget kom, gir meget dårlig bakverk . Råberget korn er spiret korn, og ved spiringen dannes ·s,tore mengder ensymer. Her blir oppløs-
Stortingsgaten 28
AKTIESELSKABET
CHRISTIANSSANDS MØLLER
KRISTIANSAND S
CENTRALBORD TELE FON 4010
ningen i deigen for sterk, og skal en bake slikt mel må en ta sine forholdsregler. Syring, for eksempel, stopper den oppløsningen som resulterer i deiget brød. Derfor syret man brødet l angt sterkere i Norge under krigen enn norma l t, fordi melet da inneholdt for meget e ns ymer. D et er ikke så sjelden at man behøver noe mere ensyrner i melet. D erved får man en raskere modning av deigen, og gjæren får mere sukker slik at gjæringen blir bed re. Faller bakverket rtørt vil en ekstra tilsetning av en symer gjøre det saf,tigere, ja, man kan faktisk få ba k verket så saftig eller så tørt man vil hvis ensyminnholdet, og for så vidt også ensymvi rkningen kan reguleres . Ensymene i kornet sitter i de de ler av kornet som ligger nærmest skallet. Jo , finere me l et er utmalt desto mindre ensymer er det i melet, og desto større behov for tilsetning av ensymer vil det være.
Ensymer kan altså tilsottes melet, og ki lden for disse ensymer er kornet selv. ·Når korn sp ir er dannes, som før nevnt, store mengder ensymer. D ette nyttes bl. a. av bryggeriene som malter kornet, d.v.s. l ar det spire, og de ensymene som da dannes utnyttes siden til oppløsning av bestanddelene i kornet. Stive lsen omdannes da t il sukker man fitr den såkalte vørter, og denne er utgangspunktet for øltilvirkningen. V ørteren blir alltid før den gjæres kokt slik at alt som heter ensymer blir ødelagt. Men sålenge vørteren ikke er kokt inneholder den store mengder ensyrner. Hvis vørteren inndampes ved så lav temperatur at ensymene ikke skades får en et konsentrat av \ ørter som kalles maltekstrakt, og som kan inneholde større eller mindre mengder einsymer. En slik maltekstrakt kall er en diaJ/ttse ri k maltekstrakt, også ofte « loffekstrak,t», og det er denne som er vår beste ki lde for e nsymer, når ensymer behøves for å få et bedre bakverk.
Denn e diastaserike maltekstrakten må ikke forveksles med den maltekstrakten som anvendes til ma l tkake r og vørterkaker. D e likner hverandre fullstendig og har samme smak, men den som anvende som smaksstoff i vørterkake er helt fri for ensymer. Vørte ren er i dette tilfelle kokt før inndampingen, slik at alle ensyme r er ødelagt. Tilbake blir bare maltsukkeret og andre s u kkerarter. D enne maltekstrak,ten kan d erfo r anvendes på samme måte som vanlig sirup i store mengder i deigen. Den diastaserike maltebtrakten derimot må anvendes i meget små mengder - høy st 30-50 gr pr. liter - og den må anvendes med den ytterste forsiktighet - e ll ers øi.idelegger den mere enn den gagner.
Den diastaserike maltekstrakten kan ha et høyst varierende ensymi nnhold D ette kan man måle på forskje ll ig måte, og ma,n taler om at maltekstra kt en h a r e n styrke på så og så mange Lintnergrader. D ette er en gammel betegnelse, og gir uttrykk for mengden av de
anbefaler sin prima GJÆR
Kredin B<!kefettbl a nd ing kan brukes alene el ler sammen med margarin Kr e din Bakefettblanding er en 50 % vann-i-fett emuls jon med stor varmes t abilitet. Den er øk ono misk meget fordelaktig i bruk og gir god bakst med fin konsistens og delikat gyllenbrun kulør KRED/11
Etablert 1897
Telefon: 68 34 71
Telegr.adr.: «Stormlabor•
BAKERIARTIKLER
Spesia/ilel:
ESSENSER
ensymene som danner sukker i d eigen, og løs e r opp stive lsen - i siste tilfelle blir bakverket saftig eller deiget, a1t etter virkningsgraden. For å angi omtrentlig virkningen etter de -såka lte Lintnergradene kan nevnes at i m elet har en ensymvirkning som kan variere mellom IO og 50 Li,ntnergrader. I første tilfelle vil bakverket ha tendens til å bli tørt fordi det er for liten oppløsning, og deigene modner langsomt. I annet tilfelle har bakverket tendens til å bli litt for saftig, ligger -tallet over 50 blir bakverket mere eller mindre deiget. Opplø s ningen er altså for stor.
De diastatiske maltekstrakter som forekommer i handelen har Lintnergrader •som kan variere mellom I 50 og 800. Foi" anvendelse di:rek•te i deigen bør styrken ikke være over ca 300 Maltek-st-ra~ter med Lintnergrader på 800 anvendes til spesialformål. Av de vanlige diastaserike m atekstraktene mellom I 50 og 300 Lintner grade r brukes fra 10-5 0 gr pr. liter i deigene, først og fremst i hveted eiger. Tilsebningen vil av hen ge av maltekstraktens Lintnergrad og melets kvalitet. Det er av meget stor betydning at man kan stole på den maltekstrakten som anvendes, at den alltid hold er samme Lintnergrad Det var Kongens Brygghu s i Københa v n som for over 20 å r siden brakte loffmalt eks,trakt med garantert diast ase innhold
på markedet også i Oslo. Siden e r flere kommet etter, men det se lges dessverre ennu loff ekstrakit:e r og diastaserike maltekstrakrer hvor styrken ikke oppgis. I høyden oppgis bare det antall gram pr. liter som s ka l anvendes i deigen, m en dette -e r ikke tilf redss,tillende , for det er melets kvalitet som avgjør mengden av maltekstrakten. Bak eren må sdv finne ut mengden av maltekstrakt som passer for forholdene i hans bakeri og det melet han bruker. Men det fomts ette r at han kan -stole på maltekstrakten han kjøper. D et advares derfor mot å kjøpe diastaserik maltekstrakt eller !of /ekstrakt, hvo r sty rke n i L intenergrader ikke er angitt. Sl ike maltekstrakter kan , med e11kefle mel ødelegge mere enn de gagner. Det advares ogs å bestemt mot å anvende diastaserik maltekstra~t i makkake eller vørterkake. Det er den spesielle vørterkakeekstrakten som er dias,tasefri, som skal anvendes til dette bruk. På den annen side må det forlang es at leverandørene også er seg sitt ansvar bevisst når d et gjelder sa lg eller leveranse av maltekstrakt. Et tilfelle fra den siste tid er karakteristisk for forholdene. En bedrift har i å rrekker levert utmerk et vørterkakeeks,trakt. Imidlertid lever-tes et parti for en tid siden, som bakeme hadde den største møye med Vørterkaken ble tung og deiget. D et vi ste seg at den siste sendingen vørterkakeeks,t,rakt var sterkt dias·tati-sk, og adskillige bakninger ble ødelagt. Slikt bør ikke forekomme. Forlang garanti for at den maltekstrakt -som anvendes i bakeriene 1holder en bestemt mengde diastase, oppgitt i Lintnergrader. For vør,terkakeeks,trakten m å d ias-taseinnholdet være o.
HOVEDSTYREMØTE
Bakermesit renes Landsforenings Hovedstyre er innkalt til møte 16. og 17. april. På programmet står bl.a. P rissaken, Forsyningsspørsmålene, Påskeaf,tenlukkingen, Subsidieavgiften på sukker , Propagandasaken, og Landsforeningens •regnskaper.
Referat fra møtet vil bli inntatt i vårt neste nummer.
FYTINSYREPROBLEMET
Artikkelen om fytinsyren som ble nevnt i vårt forrige nummer må dessverre utst å r til neste nummer av mangel -på plass
KULLRØK
I en bok av forfatteren Zolontinsky påstår denne at man ogs å i de kapi ta li st iske landene har renseanlegg for kullrøk fra fabrikkskors·tene, hvilket er usannhet. Det-te gjøres bare i det sosialisitiske sovjet-fedrelandet. I de kapitalistiske landene finnes det heller ingen former for arbeidervern. Hvor slike finnes eksisterer de bare på pa,piret. (Trud, Sovjet).
B ak e rn e I Oslo for 150 0 ar sid en
I r8or var det folketelling i Christiania. D et va r første gang et manntall ikke bare oppga folks navn, men også deres a ld er, erverv og bosted. Ved å gå gjennom l is tene får en derfor også litt ,rede rede på bakerforholde ne i byen - 5 å r etter at det 7-8 mann sto re bak erla ug var oppløst og faget gjort fritt for hvem som h el st. Byen h a dde 4070 innbyggere , og bygrensen gikk fra det nåværende Skansen mot Karl Johans gate, for så omtr e nt å følge denne til Bjørviken, hvor Østbanestas jon en ligger nå Imidlertid hørte forstedene Storgaten, Fjerdinge n , Vaterland, Sagbanken, Gr ensen, Møllergaten , Hammersbmg og Vik a med si n e 5153 i,nnbyggere med til bye n s forva1tning. Forstedene den gang var nærmest s lumkvarterer i motsetning til nutidens pene villabyer. Inne i selve byen bodde den -største bakermesteren, Ja· coh Bøllin g i Tollbodgaten. H an hadd e 6 svenner og 9 læregutter i kost og losji. Foruten d isse bodde 2 gamle svenn er der, en p å 90 og 6n på 94 år. Noe særlig a r· beidsføre var disse 2 sikkert ikke, det var ve l heller å reg ne som en form for patriarka l ske tiders ald er domspensjo n
I samme gate drev også byens eneste konditor, «sukke rba ger» Poul Casparie, med I sve nn og I gutt.
I Skippergaten arbeidet I svenn og I læregutt for den 22-å rig e enken etter bakermester Bus ch
En annen bakermester Bu sch drev i Vestre Kvarte r ve d hjelp av 2 læregutter.
I N edre Slottsgate bodde Bernt Fri ed ri chson - byens nest største baker. Han h adde 3 sve nner og 3 lægegutter i arbeid.
I Øvre Slottsgate eide enken etter baker Kro g en gård Hun drev ikke bakeri, men l eide ut til lo sje rend e.
Ute i forsted ene finner vi 3 mestere. I Storg ate n Jørgen Holm med 2 svenn er og 3 gu tter. I ha ns hu s bodde også den 75-åri ge, rik e e nk e n ette r bakermester Quist Antakelig har Holm o vertatt Quist' s bakeri. I Stor e Vognmannsg a•ten drev Gerard G ylik med I læregutt, og i Elvegat e n Joha.n Schiøberg med I sven n og h el e 4 læregutter.
Bortsett fr a «sukkerbageren>> finner vi altså 7 bakere tituler,t som mest ere og med 13 sve nn e r o g 23 l æregutt e r i arbeid Men i tillegg til dis se kommer 9 bakeridrivende i forstedene uten mestertitel. For det meste var det sm åfolk u ten hjelp, ,tils ammen h ar de 2 sven ner og 5 læregu,tte r. D e fleste var vel a rb e idslø se svenner som kunne begynne for seg selv da l a uget ble oppløst. Foruten å bake var 2 av de 9 også vertsholdere, 1 var kj øpman n Søren Wang i Store Vognman n sgaten drev foruten sin kra mbod ogs å «bageri tillige» med 3 l æreg utt e r, men uten svenn. En kan va nsk elig tenke seg at kj øpma nn en kuone gi gu.btene no en sæ rli g lærdom i faget, men h a n fikk sikkert billig arbeidshjelp.
3 bakersv e nner bodde ute i for s ted e n e, m e n d et ser ikke ut ti l at de h adde fast a rb e id i noe bakeri. En bodde i Møllerg aten og arbeidet og så som møllersvenn (Nedre Foss Mølle) D e 2 andre var antakelig overtallige hjelpetroppsarbe idere.
Også datid e ns hjemmebakeri e r turde etter laugets opp· lø s,ning vedkjenne seg sin nær ing I forste dene firnner vi nemlig hele 14 baker- eller kurvekoner. De bakit e hjemme og solgte fra kurv rnndt ,til hu skunde r.
På festningen va r det bakeri for de militære. Bakeren bodde selv ute i Vaterland , men svennen bodde ved ba-
B ru k GJ Æ R
f r a b a k e r ne s
ege n f abr i kk
• A/L Ø STLANDETS G J Æ R FA BRIKK
e r e t an d e l s l ag av b akere og kjøpmenn Alle bakere kan bli an d e l s havere, og de r ved få hånd om frem stillin gen av et av sine vi k t i g ste råvare r
• A/L Ø STL A NDET S G J Æ RF A BRIKK
h ar nytt moderne an l egg, med utm e rket tekni s k utstyr, se nt r a lt b el iggende i La r vik
• A/L ØSTLANDETS GJ Æ RF A BRIKK
l evere r fø r te kl as es ba k erigjær, med meget god drift, og ut me rk e t ho l d b a rh et
A/L ØS T LAN DET S GJ ÆRF ABRll(I(
LARVIK - T E L EF O 2610
keriet på festningen. Når det var kornmangel og høye priser, fikk festningsbakeren utlevert korn fra magasinet og skulle bake billig brød itil fattigfolk .
D et ser ikke ut som for h o l de ne utvi kl et seg slik som myndigh ete ne h adde ventet da de i 1796 o pp løste l auget .
D e hadde h åpet ( og også fåbt .ti lsagn om) a,t kjøpma n nsstanden og de store korn h and lere sku ll e sette i gang brødbaking Innen det gam l e rbyområdet var bakermestrene ennu enerådende, og utover i de fattigslige forstedene var det som vanlig småfolk som hadde ,tatt opp konkurransen. D ebte kan visstnok ha svekket mestrenes økonomiske forhold, men skaffet sikkert ikke fattigfolk brød i årene med kornmmgel. O g dette var jo nettopp ti lsiktet ved laugsoppløsningen
Einar M øinichen.
Godt håp om at Norge f_,å l(. hj em. n ø-le krJ-1n
- D et er stor mange l på både land- og sjøtransportmidler i korneksportlandene, og flere importland er engste lig for ikke å f å de bestilte kvanta korn . Hva Norge
angår h a r man h åp om at det ska l l ykkes å få hjem det kjøpte korn , sier direktør Joh an n essen i Staten s Kornforre t ning iti l Morgenposten . Som situasjonen er må det sies å være en fordel aJt vi _ikke e r av hengig av bare ett enkelt ekspor.t:laind, men ha-r icjøpt båd e i U.S.A. , Canad a, A ustra l ia og Sovjet. Norge er riktignok ett av d e land som er mest avhengig av kornimport , men p å den annen side er det jo ikke så store k va nt a det dre ie r seg om. Vanskelighetene i forbindelse med verdenssit uasjonen , prisforholdene og rt ransporten er store, men hi tti l har kornladningene kommet no enl und e regelmessig, o g man h åper det beste for framtiden.
En oversikt over første h al vår av seso ng en r. a ugust 1950 - 31, juli 1951 utgitt av «Corn Trade News » viser at omtre n t 5 5 pst. av det di sponible kvantum hvete for e ksport allerede var skipet. D e gjenværende kvanta di sponeres av U.S A med 35 pst., Canada med 32 -ps-t., Australia 20 pst. og Argentina 10 pst., og ,resten fordelt på bl. a. USSR og Frankrik e.
Det amerikanske eksportforbud for korn er ikke opphevet:, men det h a r i det siste l ikeve l blitt skipet hv ete ti l land som går inn under I.W A -avta l en. H vo rd an U S.A. v il forholde seg videre, er ikke h elt klart, men det er
opplyst fra Was hington at regJenngen pi grunnlag av innkomne oppgaver fra importland ene forsøk er å ½:omme fr a m til et lisoossystem s om kan sikre den best mulig fordeling av de kvanta hvete so m ennå ikke e r skipet i inneværende sesong. Denne situasjon og d et faktum a, t man n eppe vil kunne disponere hverken land- eller sjøtranspoo tmidler nok i tiden framover, h ar fø11t ,til et merkbart pris fall på hvete på børsene i U S.A Også i Canada er
det en følbar mangel pi ,tra,nsportmidler, og i Engl and frykter man for a,t de kanadiske eksportører vil ha vanskelig for å levere de kva,nta Engl and har kjøpt, til fastsa,tt tid.
D e forhold som hersker i Nord-Amerika, har ført til at importlandene i større grad enn tidligere forsøker å komme i bet,raktning på andre eksportmarkeder.
Prisløsning for Oslo
Prisdirektorate t h a r nu tatt sta ndpunkt ,til det krav O slo Bak e rlau g har fremsat,t angåe nde prisene på bakverk i Oslo. Det krav om 5 øres forh øye lse p å -spesialbrød som en håp e t på kunn e direktora,tet ikke gå med på. D erimot f ikk en no en bedr ing på endel annet bakverk. Vi inntar ne denfor den nye prisliste for Oslo. D enne omfatter og å d en nye forhøyelsen av omsetningsavgiften, men
Vekt - stekt
Ug risl et rngbrød 1040 gr » )) .. .. . ... ... ... 520 ))
ikke d et nye 17 øres ,lønnstillegget Forh a ndlingene om prisøkningene i an led n ing 17 øres tillegg et vil bli opptatt sna,rest. Bakermestrenes Landsforening sabte seg - straks indeksen forelå - i forbindelse med Prisdirektorartet , men detite må først ta seg av endel andre prissaker i forbindelse med indeksregu leringen.
Priser for Til Engrospris Til prov regn. handlende + oms. avgift forbruker 43 øre 70 øre 78 øre 83 øre
Grovbrød . 1040 » ))
520 »
Kneippbrød ' 780 »
Hvetevannloff
520 )) » 260 »
Hvetekaker ................. . . . 520 ))
Vørterkaker )) ))
Selskapskaker » ))
Karvebrød » ))
Bergensbrød )) ))
Frø brød 260 ))
Gjestebrød » ))
Fra nskbrød 65 ))
Rundstykker )) ))
Vørterkaker , sm å )) ))
Hveteboller Ve~t i deig
Hvetebrød . 1000 gr
30 stk.
Skonrokker pr. Bo gr
Kavringer . )) 160 ))
Wienerbrød ca. 3 2·5 gr
Tørre kak er ,
Fy lte kak er .
Julekaker, alminn eli ge 1040 )) )) )) 520 )) » )) 260 ))
HJALMAR Å. ÅMUNDSEN A/s
.{JJNBEFALER SIN
F O R R ET N I N G for BAKERIER
SPESIALOG KONDITORIER
Kolonial en gros
Teknisk kjemisk fabrikk
Syltetøyfabrikk
Krydderimølle
B a k e r i i n v e n t a r og v e r k t ø y
Alle slags bakerimaskiner
Iskremfrysere
Kjøleanlegg
GODE RAD FOR FORENINGSME DLEMMER
Ta aldri imot valg til tilliitsmann. Kom ihu at det er lebtere 11. kritisere enn 11. gjøre noe selv.
Hvis du blir oppfordret til å uttale deg om et spørsmål, så si at du har i,ntet 11. anføre. Etter møtet skal du fontelle alle om hvordan du hadde tenk,t deg saken.
Gjør aldri mere enn nødvendig. Hvis andre arbeider og henger i, så betegn deres arbeide som klikkevesen.
Hvis du ikke blir krevet for kontingent så betal ikke.
Hvis du blir krevet, så bli sint og tru med utmeldelse.
Ta imot hva du får av foreningen, men gi aldri noe selv.
Hvis noe gll.r galt er det sekretærens skyld . La ham få høre det.
Fra amerikansk itidsskrift vj Svensk Bageritidsskrift.
Hurtigfryser
Gram , 10 l. ubetydelig brukt , selges.
Bill. mrk. «Leilighetskjøp » til Norsk Bakertidende, Boks 2614, O slo St. H.
1 Piskemaskin 10 I.,
Hollandsk, litt brukt , meget effektiv se lge s rimelig
Konditor ERIK BEKKEVOLD, Gjøvik
1 Emulgator
Vibe Mølle , selges rimelig.
Konditor ERIK BEKKEVOLD , Gjøvik
Eldre Bakermester
(Håndverksbrev), drevet i ca 30 år, har hatt egen baker- og konditorforretning, ønsker beskjeftigelse , eller leiet bakeri s nare st. Ekspedisjonen anviser .
