Utgitt av Bakermestrenes Landsforening, Medlem av Den Norske Fagpresses Forening
Redaktør : overingeniør Leif Larsen• Teknolog i sk Institutt , Oslo
Postadresse: Postboks 2614 • Oslo • Telefon 33 08 80
INNHOLD : DEN NYE PRISSITUASJONEN - BAKERIENE OG KONDITORIENE I DAG - KONTORSJEF A de C. DAWES 50 AR - BAKERMESTER HERMAN N SMITH-SIVERTSEN 70 AR - A/S SMITH SIVERTSENS 60 ARS JUBILEUM - KOFFERTEN TAR TELEMARK OG ØST-AGDER MED FINKAM - SUKKERRIKE HALVFABRIKATA - BERGENS BAKERMESTERLAUG - VESTFOLD SAMMENSLUTN I NGENS GENERALFORSAMLING ØSTFOLDSAMMENSLUTNI GENS GENERALFORSAMLING
Den nye prissituasjonen
en 3. april 1950 vil bli litt av en merkedag i etterkrigstidens økonomiske po l itikk i og med den store reduksjon av subsidiene som trådte i kraft den dag. Samtidig ble fettrasjoneringen opphevet. Opphev e!sen av subsidiene på mel førte også til den største prisforhøye lse på brød vi kan huske , og selv om denne prisforhøyelsen medførte noen reduksjon i ta• pene på brødfremstillingen , ble den a llik evel av skuffelse etter de forhandlingene Bakermestrenes Landsforening i tiden før h ad de hatt med Prisdirektoratet.
Bakermestrenes Landsforening sendte derfor den 3. apri l fø lgende skr iv e lse til direktoratet :
«Vi r efererer til vårt arbeidsutva lg s ko n feranse den 31 /3 · med D eres direktør Gje ld svik, hvorunder vi drøftet det fore li ggende utkast til nye prisbestemmelser for baker- og konditorvarer.
Som påpekt under denne konferanse innebærer det fore li ggende fors l ag til ny e priser for de maksimalprisbelagte brødvarer dessverre ikke noen bedring som tilnærmelsesvis oppretter bedriftenes tap på disse brødvarer , selv om man bare legg er ti l grunn lønnsomhetsanalysene for de sterkt maskin e lt utbyggende bedrifter.
Prisdirektoratet medd el te oss at man ved prisfastsettelse n hadde regnet med følgende melb l andinger og me lm engder pr. enhet brød :
Rundst ekt hush.brød
Sammens kj v. »
Kneippbrød Grovbrød Hvetevannloff
Blandet sik tem el 795 gr 760 gr
Finsiktet hvetemel
1 47,5 gr
18 2,5 gr
400 gr
Sammalt rug 547,5 gr
Sammalt hvet e
44 2 ,5 gr Total mengde 795 gr 760 gr 590 gr 730 gr 400 gr
Ut fra disse forutsetninger h a r v , regnet ut at prisreguleringen g ir følg e nd e resultat for de forskjellige brødsorter, idet vi fra prisforhøyelsen trekker om set ningsavg ift av forhøyelsen o g ut e n tilsvarende forh øye lse av forhandlerrabatten som forutsatt i forordning e n:
Rundst e kt hu sholdning sb rød, re duk s jon
Sa mm e nskjøv et Grovbrød
Kn e ipbrød brød )) )) )) i tap 3, 92 ø re pr. brød » 4 ,6 6 » » » )) 2,98 )) )) )) 0 ,22 )) )) )) ))
H vetevanrrloff » » o,8 r » » »
Vi tillater o ss særlig å p å p e k e a t d e n foreslåtte n ye pris for kneippbrød ut fra ovennevnt e blandingsforhold og melmengde, kun bety r e n reel r eduks jon i tapet på d e nn e brødsort med ca. 0,22 ø re pr. brød, på tross av at d en n e brødtype p å forhånd var t ap brin ge nde n este n i samme u tstre knin g som d et va nlig e husholdnin gsb rød. Vi bemerker at hv eteva nnloff -p ri se n kun innebærer en reduksjon i tap av o,8r ø r e pr. stk., således at også denne varesort, som før d et s iste radikale prisn e dsla g var ment å h ø re til de varesorter som skulle g i komp e n sas jon for de øv ri ge tapbringende br ødp ris e r , fortsatt er tapbringe nde. Vi tillater oss derfor så inn s te ndi g vi kan å h enst ill e at pris e n e på kn e ipbrød og loff må bli g itt e n rimelig forhøyelse.
Vi bemerker også at Pri sd ir e ktorate t ve d beregningen av brødprisen har lagt til g runn spesie ll e melblandinger.
Bl a nt a nn et bl e det n ev nt for os s at kn eip brødpri sen var basert på m e lbl a nding av 75 % sa mmalt h vete og 25 % finsiktet hvete , likesom g ro v brødpri se n var basert på e n melblanding av 75 % sammalt rug og 25 % finsiktet hv e te Vi p åpe k e r at dir e ktoratet d a øye n sy nlig h ar basert sin beregning på d e n melblanding so m medfør er at de nye priser gir d e n gunstigste bedring for b ed rift ene. For-
h oldet er imidlertid i praksis det at m e lbiandingene e r forskjellige for de forskjellige dist rikt er og bedrifter. Så l edes v il vi nevne at eksempelv is grovbrød i meget stor ut s treknin g produseres ut e lukk e nd e av sa mm a lt rug og til dels b landet med finsiktet rug. For de bedrifter so m ikke h ar h vete i den utstrekning som Pri sdirektoratet r egner med i grovbrødet, gir den nye grovbrødpris e n direkte økning av tapet.
For de øvrige brødvarer, det vil si a l t mykt, gjæret bakverk i vekter fra 260 gr. pr. stk. og oppover, går v i, etter det fore li ggende fors lags ordlyd og vår konferanse , ut fra at h en s ikt e n er at disse skal tillat es forhøy e t kun med det tillegg i råstoff utgifter som de forhøyede me lpriser me dfører. For om muli g å f inn e en praktisk og ensa rt et g j en nomførin g av bestemmelsene tillater v i oss å foreslå at Prisdir e kto ratet hurti gst underretter de lok a l e priskontorer om at diss e varer ska l ti ll ates forhøyet etter fø lge nd e r etn in gs linj er:
For h ve rt anve nd t roo gr av de forskjellige melsorter tillates prisene forhøyet således : Finsiktet rug 2,24 øre, samma lt rug 2,35 øre, finsiktet h vete 0,53 øre, samma l t h vete 2, 03 øre. Dis se tall e r b asert på en nøyaktig utregning av melprisstigningen med till egg av omsetningsavg ift en på denne.
For de øvrig e bak er- og ko n d itorva r er som for tiden fremstilles i de en k elte bedrifter tør v i be D em instruere p ri sko ntor e n e om at det ska l tillates en forh øye ls e tilsvare nd e rås toffprisstigningen inklusiv omsetningsavgift D a det formentlig vil bli upraktisk med e t matematisk nøyaktig tillegg for h ver varesort, med derav følgende brøkdeler av øre, bes p res ise rt a t d en en k e lte be dr ift e ll e r l a ug må gis adgang t il å fordele prisst igningen på en prakt isk måte.
Vi h ar oppfattet D eres direktør Gjeldsvik dithen at
Bakerovner og Konditorovner
Vi a n befa ler våre bakerov n e r som også ka n fy res elek t ris k og/ ell er me d o lje ell e r ve d
Fo rl ang t il bu d på de n ne kombinerte ov n s t ype som vi h a r lang erfaring i å bygge.
AGD ER OVN INDUSTRI A/S, RISØR
Salgskontor: F. K. FINBO R U D N S, C h r. K roghsgt . 30, O slo
Tlf. 42 11 85 - 42 43 91. - T el eg r a ma dr . : P in bo f I e x.
prismyndighetene hadde under overveielse ikke automatisk å tillate den nevnte prisstigning på disse sistnevnte varer i full utstrekning, idet man hadde under overveielse ved fastsettelse av denne prisstigning å ta i betraktning den lille prisforbedring på de maksimalprisbelagte brødvarer som forslaget innebærer. Vi går imidlertid u t fra at denne tanke kun aktes gjennomført i d e dis t rikter og bedrifter hvor driftsresultat e ne for tiden ikke nødvendig, gjør at den lille prisbedring på brødvarer blir gjennomført ub es kå ret
For at prisreguleringen i forbindelse med de forhøyede melpriser ikke skal medføre katastrofale skadevirkninger for b e driftene, må vi derfor så inn s tend ig vi kan henst il le til Prisdirektoratet at fremgangsmåten for de lokale priskontorer må b l i den, at også de øvrige bakerog konditorvarer først får e n prisstigning som tilsvarer råstoffpr isstigningen og at priskontor e ne deretter behandler spø rsm å let om disse varer inn e n deres distrikter skal reduseres i pr is hvis bedriftenes aktue ll e driftsres ultater muliggjør dette.
Det synes også inn lysende at dette siste spørsmå ls avgjørelse nødvend igvis må trenge lengre tid s arbeide i de loka le priskontorer og det vil derfor kunne få katastro-
fale virkninger for bedriftene hvis man sku ll e gå den omvendte vei og vente med ny l oka l prisfastsette lse for disse varer, innt il de lokale priskontorer har fått undersøkt om det muligens i de enkelte distrikter ikke sku ll e være behov for fu ll kompensasjon for råstoffprisst igningen
Med det kjennskap vår landsforening har til den særde les betrengte s ituasjµn som en rekke distr ikter og bedrifter utover landet befinner seg i, må v i således så innstendig vi kan hensti ll e til Prisdirektoratet at vårt forslag h e r fø lges.
Med hensyn til forståelsen av forslagets § 4 om forhand lerrabatten bekrefter v i at det med de n ne bestemmelse ikke har vært direktoratets men ing å påtvinge en ordning med ørerabatt for de småvaresorter hvor sådan rabatt a ldri har vært praktise r t og prakt isk ta l t umu l ig kan gjennomføres. Vi forstår derfor bestemme l sen så led es at i distrikter hvor det hitti l har vært ørerabatt på de større varesorter og prose n trabatt på de mi n dre varetyper , kan denne ordning fortsatt opprettholdes , og i de distrikter h vor det h ar vært gje nno mført prosentrabatt skal man gå over ti l ørerabatt for de større varesorter tilsvarende hva prosentrabatten på de nå gjeldende priser
tilsier, mens prosentrabatt kan opprettholdes på konditorvarene og de øvrige mindre varetyper.
Når det gjelder overgangsbestemmelsene, i det tidsrom hvor enkelte bedrifter ennå er i besittelse av mel til gammel pris og hvor andre bedrifter i samme distrikter har påbegynt produksjonen etter de nye m elpriser, anser vi, som påpekt under vår konferanse, det foreliggende forslag til bestemmelser absolutt praktisk ugjennomførlig.
Den situasjon at enkelte bedrifter i samme distrikt skal selge sin produksjon til vesentlig lavere priser enn andre, er i baker- og konditorfaget helt umulig. Man har øyensynlig ved formuleringen av bestemmelsene bortsett fra det faktum at bakerienes og konditorienes produ ser te varer ikke er lagervarer. Om det så ledes eksempelvis ikke medfører uoverstige l ige vanskeligheter for en kolonialkjøpmann å holde tilsalgs margarin til vesentlig høyere pris enn naboforretningen, fordi han uten skade kan vente med å selge sin margarin til naboforretningen er utsolgt , er forholdet helt motsatt når det gjelder bakervarer. Hvis en bakeribedrifts produksjon ikke kan selges den dag den er produsert på grunn av at andre bedrifter i distriktet har samme vare til vesentlig lavere pris, blir hans produksjon verdiløs. Ingen bakeribedrift kan derfor risikere i nevneverdig utstrekning å produsere til de nye priser så lenge andre bedrifter i distriktet skal holde de gamle priser, idet han jo ikke på forhånd kan ha no~n mening om i hvilken grad behovet for bakervarer ikke kan tilfredsstilles av de bedrifter som ennå holder gamle priser.
Resultatet av overgangsbestemmelsen forsåvidt ville derfor , hvis bakeriene skulle overholde dem etter deres bokstav , uvegerlig medføre den skanda le at det i overgangstiden ville bli brødmangel med derav følgende run på bakerbutikkene så lenge de hadde varer, og den dermed følgende uro i befolkningen. Når bakeriene derfor faktisk er gitt valget mellom enten å bryte de forskjellige overgangsbestemmelser, hvis de er ment å skulle boksta-
S pesialforretni n g e n gros for bakerier og conditorier.
Kolonial en gros K rydderimø ll e Kjemisk laboratorium V erktøy etc.
Alle slags Bakeri~ og Konditorimaskiner fra de ledende fabrikker.
Ka lor og Vulka n oljefyringsanlegg.
Dampkjeler, elektriske og underfyrte , Baker~ og Konditorovner.
velig overholdes, eller å skape en situasjon som medfører brødmangel for befolkningen , vi vil derfor straks si fra at vi mener en må regne med at bakeribedriftene viser den samfunnslojalitet at de ikke praktiserer bestemmelsene i den form de foreligger.
Vi vil samtidig understreke at det selvfø lgelig ikke er vår mening at bedriftene hermed tilsikter å skaffe seg en konjunkturfortjeneste hvis deres mellager hold er noen dager lengere enn n ab obedriftenes, og vi er selvfølgelig forberedt på at de bedrifter som i noen grad av betydning får en konjunkturgevinst ved at prisene endres på samme tid i det enkelte distrikt, skal avlegge denne gevinst i form av at beløpet blir inndratt , men vi går på den annen side ut fra som en selvfølge at det ikke igangsettes noen straffaksjon på grunn av at bedriftene i det enkelte d istrikt velger å beskytte befolkningen ved å foreta prisendringene på samme tid, på et tidspunkt når et antall bedrifter av betydning for brødforsyningen er sluppet opp for sitt mellager.
Vi vil i samme forbindelse også p å peke at ovennevnte fremgangsmåte er den eneste praktikable også av den grunn at de enkelte varesorter jo vanligvis inneholder melblandinger og ikke som man synes å ha gått ut fra, bare av en enkelt melsort. Etter som den enkelte bedrift jo nødvend igvis sl ipper opp for gamle lagre av de forskjellige melsorter til forskjellig tid , ville derfor det foreliggende fors lag medføre, hvis det ble gjennomført, at det i alle distrikter i overgangstiden ville bli et virvar av forskjellige priser, varierende etterhvert endog i den enkelte bedrift.
Som påpekt vil overgangstiden også bli kort, idet bakeriene gjennomgående ikke ligger med mellagere for mer enn ca. 14 dager og de fleste for kortere tid. Den praktiske gjennomføring av et felles tidspunkt for prisforhøyelsen , avpasset for hvert enkelt distrikt , vil derfor i praksis ikke medføre noen fryktet konjunkturgevinst av betydning for den enkelte bedrift.
Det synes oss innlysende at de samme betraktninger
KJELL BUGGE AIS
KARL 12tes GT. 7, OSLO
Telefoner: 42 65 82 - 41 62 29
Spesialforretning for
må lede til at også prisene for de ikke maksima l prisbe lag te brødvarer i vekt fra 260 gr, må reguler es på samme tidspunkt i h vert enkelt distrikt. D a imidlertid se lv e prisene h er etter bestemmelsene må go dkj e nn es av J e enkelte priskontorer, tør vi be om D e res samtykke til at prisforhøyelsene kan fastsettes og settes i kraft etter O\'ennevnte beregning av melprisstigningens innflytelse på utsa lgsprisen. Hvis D e ikk e kan gi Deres samtykke hertil, må vi be om at de lok a l e priskontorer gis en kort fr isl til å ta standpun kt til de enkelte priser, og i sådan f orrn at prisen foreløpig kan settes i kraft hvis de lokal e pris:.:ontorer ikke har korrigert de innmeldte priser innen e n uk e etter at det lok ale lau g e ller den e nkelt e bedrift har innmeldt prisene. Hvis denne ordning ikke blir gje nnomført vi l , som det forståes, det nødvendige resultat bli at en retkke brødtyper må gå ut av produksjonen inntil vedkommende lokal e priskontor har fastsatt prisene.
Vi har O\'enfor knyttet våre bemerkninger ti l det oss forelagte utkast til ny e prisbestemmelser i d en form det er forelagt oss, men da vi ikke på forhånd har hatt anledn in g til å drøfte hv er ken r ea lit eten i e ller utformningen av bestemmelsene, således som finansministeren tidl igere hadd e g itt oss tilsagn om, vil vi sluttelig presisere hva vi også muntlig gjorde oppmerksom på under vår konferanse :
Utviklingen av omsetningen og dens sammensetning i baker- og konditorfaget har i den· senere tid,_ samme n med den omstendighet at bakeriene og konditoriene har vært pålagt den tyngende prisutjevningsavgift på sukker og fett og øvrige utgiftsøkninger, medført at et betydelig antall bedrifter i forskje lli ge distrikter er kommet på tapsnivå. Når land sfore ning e n hittil har kunnet mestre
AKTIESELSKABET
CHRISTIANSSAND S MØLLER
KRISTIANSAND S.
CENTRALBORD TELEFON 4010
den voksende mi snøye med disse forhold , har det vært fordi landsfor eningen har kunnet g i det bero I igen de svar at spørsmålet om en oppretting av lønn somheten har vært til stadig drøft e l se med Pri sdi r e ktora tet og at man har ment å h a hatt et berettiget h åp om at en oppretting :tv lønn som h eten skulle kunne gjen nomfør es.
D et nå for e ligg e nd e utka st ti I nye prisbestemmelser innebærer , selv om det gjennomføres etter de retningslinj er v i ovenfor har t rukk et opp, så lit en bedring for de hårdt betrengte bedrifter at v i nå vil presisere at vi ikke l enger kan ta ansvaret for at bestemmelsene blir lojalt etterfulgt av våre medlemmer. D ette så meget mere som hele forskyvningen i prisnivået etter vir oppfatning l ett kan medføre at hj emmeb:1kninge n igjen får en oppblusning og at omsetningen derfor går ytte rlig e r e tilbake. Vi frykter derfor for at Pri sdirektoratets forutsetninger for lønnsomhetsberegning en av de nye priser ikke vil holde st ikk , og det er som forøvrig også tidligere påpekt vår oppfatning at en holdbar ordning me<l e n rimelig minimumslønnsomh et hos de alminnelige Yeldrevne bedrifter ikke lar seg oppnå ved e n g jennomført detaljprisregulering i baker- og konditorfag e t.
Vi vil derfor gjenta vårt forslag om at den detaljerte prisfastsett e l se kun inn s kr e nke s til å omfatte hovedbakervarene og at de enkelte b e drift e r og laug under ansvar ette r de generelle prisbestemmel se r g is adga ng til å kalkulere sine varer. Målet må være at hoYedbrødtyp e n e tillat es omsatt til regningssvarende priser.
Vi må derfor innvarsle at vi hur t igst mulig må søke opptatt forhandling med Prisdirektorat et om reel prisbedr i ng, og vi går ut fra at spørsmålet i alle fall senest kan komme til realit etsbe handling når det regnskaps-
OPPSKRIFTER ~ED
J{d/Ja,~AlfEll
Smørkrem
300 g MELBA matfett
17 5 « sukke r
3 egg
25 <.<. vann
Vaniljesmørkrem
500 g MELBA matfett\
300 <.<. mel is j piskes
500 <.<. van iljekrem tilsettes
\ta\iensk smørkrem
350 g sukke r \
150 <.<. va nn l kokes
8 eggehviter piskes og tilse tt es det kokte sukker, siden ibl a ndes
300 <.<. MELBA matfett, godt.
\\
MELBA matfett er M C , vare . Den har s nyeste s . og sm I en delikat pesoal- e ter lett i nøytral sm k ~kpiskin gsevne er ;;i~~!n. Med sin sto:e onom1sk i 6 k matfett · d glimrend ru samtidig s sær eles e resultater om den gir,
Har De Kr . 2,09 pr . kg . cif.
k først prøvd i ke noe bedre enn . den - finner De
VI PRESENTERER
VÅRT RAFFINERINGSANLEGG
HVOR MARKOL OLJENE BLIR TIL
Fmnstdles a,-, A S JOHAN C. MARTE NS & CO ., Be,grn •
( Bakerovner - Konditorovner 'I
Forlang ti I bud !
ryi a nb efa ler ,, are elektriske
utfrekksovner - faste ovner - dampkjeler
STAVANGER ELEKTROINDUSTRI
materiale som i d isse dager inng å r fore li gger i Pri sclirek- Frøbrød
torat et. Gj es tebrød I d e n nye sit u asjon som n å er oppst å tt vil vi i si rkul ære redegjøre for våre med lemme r om bestemmelsenes innhold og for vå r oppfatn in g av h vo rl edes de kan praktis e res. Til f ull orientering for våre medlemmer a kt er vi også i «Norsk Baker t idende» å offe ntl igg j øre nærværende s krivelse.»
Da fettras jonering e n er opphevet bortfal l er tilbak ebetaling e n av d e dire kt e subsidier for fettets vedkommende.
D et er imidlertid bestemt at konditoriene og bakerne h e rett e r ska l betale tilbake subsidene fo r s ukk e r et t er kr.
0.96 mot nu kr. 0 75
Så hurtig som mulig trådte Oslo B a kerl a ug T a riffkomite sam m e n for å behandle prisene for Os l o , og Oslo
Bake rlaug s styre har derett e r i sa m arbe id e m e d O s lo
Conditorlaug oppnådd fore l øp ig god kj e nnel se fra Oslo
K ontrollnemnd på de baker og konditor va re r som d et ikk e er fastsatt priser for i P risd irek toratets kunngj ør in g av 31. mar s i å r. Pri sta riff en for Oslo ser nu således ut :
Vekt Til de Fra stekt handlende utsalgene øre øre øre
Ugrisl et rugbrød 1040 66 75
)) )) 520 36 42
Grovbrød 1040 58 67
)) 520 3 I 37
Kn eippbrød 780 48 57
Hv eteloff 520 45 53
)) 260 24 29
Hv etekake 520 69 78
V ørte rkake 520 69 78
Selskapskak e ' 520 69 78
K arvebrød 52 0 44 51
Bergensbrød 520 44 51
Franskbrød 65
Rundst ykk e r 65
Vørterkak e, små 65
H vetebo ll er ) vekt i deig
Hv ete br ød ) 1000 g r 30 stk.
Skonrokk er pr. 80
Kavrin ger » Wienerbrød Tørre kak e r uten fyllmasse
Fylte kak er Jul e kak e r, alm inn e li g
Pris e n e er g jeld e nd e fra 17. april 195 0
For annet m ykt g jær et bakve rk fra 26 0 gr og oppover tillates gitt tillegg i de n ug j e l dende prner pr. a nvendt 100 gr mel så l edes :
Finsikt et rugmel 2, 24 øre
Sammalt ru g 2,35 »
Finsikt. hv ete me l 0,53 »
Sammalt h ve te 2,03 »
For andre varer tillates g itt till egg pr. a nv e ndt 100 gr.
Finsiktet hv eteme l 0,53 øre
Margarin
Sukk e r l 2,50 )) 10 , 25 ))
For d e ikk e maksimalpri sbe lagt e brødvarer, på li ste n fra og med hvetek a k e til og med gjestebrød, inn ebærer de nye priser at d e t e r g itt tillegg for disse varer t ilsvarende melprisstigningen , id e t do g pr is st ig nin gen for hv ete kak e, vørterkake og selskapskake er beregnet gje nnom s nittlig for di sse 3 varesorter for so m tidligere å opp rett hold e samme pris for dem.
For d e på l isten a nført e varesorter fra og med franskbrød e r prisendring kun foretatt for wienerbrød , tørr e kak e r og fylte kaker, id et d e n sa mled e nødv e ndi ge prisfor h øye l se er va lgt la gt p å disse varesorter. Wi e ne rbr ø dprise n e r forhøyet m e d 2 øre, tørr e kaker med 2 øre og for fy lt e kakers ved kommend e e r prisen på fylte kak e r m ed kremfløte opprettholdt og også g jo rt gjeldende for ,111 dre fylt e k a ker, således at disse sistnevnte har fått e t pri s tillegg p å 5 øre.
For d e distrikt e r som h ar prosentkjørertariff m ed d e n kla usul at prisstigning på brødvarer ikke skal medføre forhøyet fortjeneste for prose ntkj ørerne under stre ker vi, at prosentfortjeneste n for brødvarenes ve dkomm e nde kun ska l beregnes på basis av d e ti d li gere brødpriser.
N år det g jelder forhandlerrabatten h e nvise s til Prisdirektoratets kunngjøring av 3 1. ma rs 1950 § 4 som lyder.
« V ed sa lg av baker- og kond itorvarer ti l forhandl e re og stø rre forbrukere sk a l g is samme rab att i øre pr. vareenhet ette r fradrag av 6¼ 1/4 so m den som er van l ig ve d denne kunn g jørin gs ikrafttr e den .»
D isse bestemme ls er reiser ingen problemer så l enge
ba ker- og konditorm es trene s pris e r er uforandr e t. Som det fremgår av b es temmel se n e i kunng j ør in g nr. 1398 , v il ba k e r - og konditorm est rene i a ll e tilfelle i noen tid framover m åtte hold e d e gam l e pri ser på g runnl ag av de n åvæ rend e billig e innkjøp på beholdning e r.
Under e n konf eranse m e d P1isdir e ktorat et bl e det spurt hvorl e des sti llin ge n ble, n å r pri sfo rhøyel se n ble t illa tt for d e bake r- og konditorm es tren e som hittil h a dd e innrømmet en prosentvis raba t t ved sa lg ti l h and l ende.
Pri s dir e ktoratet svarte på dette a t men in ge n med best e mmels e n e i § 4 ikk e er å tv in ge de baker- og kondi torm est re d et her gje ld er, til å gå over t il å beregne de handlendes rabatt i kroner og øre pr. stk. D e baker- og konditorm estre som h ar g itt d e h a ndl ende prosentvis rabaLt' vil fortsatt h a adga n g ti l det. B este mmels e n e i § 4 i kunngjør i ng nr. r 398 fører imid lertid til at d e n prosentvise ava n se da m å omr egnes ved prisfor h øyelser s lik at øresrabatten pr. st k. g j e nnom gåe nd e blir d e n samme som tidligere. E11 Jlik omreg11i11g ka11 bare gjen11 0 111f øres med godkjenning av det Jtedlige priJk o11t o r. N orges K jøbmann sforbund er gjennom Pri sd ir ek to ratet orient e rt om dett e.
BAKERIENE OG KONDITORIENE i
dag
Norsk Conditortidende h a r i sitt s iste nummer to artik le r: « D et ko ste r ikk e mer!» og «Skomaker bli ved di n Jes t! » som vi ikke uten videre kan l a ubesvart D e n første art ikk el går ut på å verve m e dl e mmer til Norg es Cond itorm estres La nd sfore nin g Det e r ikke no e å si på det, hvis art ikkel en h adde være m e re n e utral i si n form , og var fremkomme t for etpa r år siden. Artikk e le ns ov erskrift , og h ele innholdet ellers , viser imid l ertid tyde l ig at d e n tar s ikt e på de ny e m ed lemm e r Bakerm es tren es La ndsforening har kunnet verve i det s is te å r, me d meget arbe id e og store omkostninger. D e t er dette arbe ide
Norsk Conditortiden d e nu benytter a nl ed nin ge n til å prøve å s kumm e fl øte n av. D et er ingen ti)ta lende form for m e dlemsverving.
D e n a nnen artikke l e r e n kritikk over O s lo Bake rlau gs
å rs oversikt til O s lo H åndver k s og Indu stri forening, idet oversikten ogs å b erø rer frem s tillingen av konditorv a r e n e i d e t forløpn e å r. Vi komm e r t ilb ake til den nedenfor.
D et er ing e n som ka n h a no e n berettiget tvi l om at bakeryrket og kondi to ryrket er to h elt forskjellig e yrker.
Det er hell e r in gen som be høv er å tvile på at Norg es Cond itoDmestres L andsforening h ar sine store oppgaver, og deres arbeide for å holde en h øy standard n å r d et gje l der det nor s ke konditoryrket er all ære verdt - Nu er forholdet det at det i dag ikk e er et bakeri i dette landet som ikke o gså dr1ver kondit or i D e t største anta ll av med lemmene i N o rges Co ndi tormestres L andsforen in g driv er bak e ri , bar e et mindr e a n ta ll e r spesialkonditori er.
All e m e dl emme n e i Bakermestrenes L a ndsfor en in g driver konditori.
Stortin gs gaten 28
Sentralbord: 4 2 06 5 0
Begynn den nye dag med Dag-Ny E bakervare-margarinog De vil avslutte den med tilfredse kunder.
RANDERS - DANMARK
CYKLOTERMOVN
Mønsterbeskyttet - Pat e ntanmeldt
LEVERES MED FASTE HERDER OG
UTTREKKSHERDER FOR FYRING MED OLJE ELLER GASS
HURTIG OG ENSARTET SAKNING
BRENSELSBESPARENDE
FRITTSTÅENDE ELLER INNMURT
Generalrepresentanter for
Norge: Birger Bruset h A/S
H. H eye rdahls g at e 1 - Osl o -Tl f. 423633
2 X 9 platers cyklotermovn i standard utførelse med varmtvannsbeholder og damputvikler.
Da krigen kom i 1939 b l e det av begge landsforeninger nedsatt et fe ll es kriseutvalg. Utviklingen viste at det var nødvendig å arbeide sammen - det gjaldt cia hverken baker- eller konditoryrket, det gjaldt bedri f len e. Dette kom enda kraftigere frem ved de prisforhøyelser som fulgte da krigen var et faktum også i vårt land. Da ble prisene på konditorvarer øket mens bakervarene ikke fikk pristillegg - tvert imot - prisene på brødvarer ble til og med redusert. Økningen i prisene på konditorvarer var kompensasjonen for de stadig tapsbringende prisansettelser på brødvarer. Dermed hadde også myndighetene knesatt det prinsipp at det her var tale om bedrifter , ikke ensidig bakerier eller konditorier. Det var Bakermestrenes Landsforen ing som først og fremst måtte ta opp arbeidet med prismyndighetene, - det var den som hadde argumentene for forhandlingene ved å kunne dokumentere de tapsbringende brødpriser, men før alle viktigere forhand li nger ble oppdukkende nye spørsmål alltid forelagt representanter for Norges Conditormestres Landsforening. Nu hører man ofte fra konditorhold kritikk over at bakernes forhandlere i d isse prisspørsmål også handler på konditorenes vegne. Hånden på hjertet 1 hvilken positiv innsats ville konditorene kunne gjøre ved disse forhandlingene? Spesialkonditoriene og de mere
konditorbetonte blandede bedrifter er ikke de mest nødlidende idag, og prismyndighetene er oppmerksom på dette. Vi tror at de forhandlere fra Bakermestrenes Landsforening som har tatt seg av prisene på brød og konditorvarer likeoverfor myndighetene, har gjort et bedre arbeide enn det ville være mulig om bakerne og konditorene hadde forhandlet hver for seg. I og med at kake- og brødprisene står i sammenheng med hverandre, og bedriftenes konditorier er de som holder de blrndede bedrifter over vanne også i dag , er det også fullt berettiget av Oslo Bakerlaug i sin årsoversikt å nevne de forhold som har betydning for beJriftenes lønnsomhet, og det er det Oslo Håndverks og lndustrifo:ening ønsker opplysning om. Vi kan ikke annet enn å {~rbauses over Norsk Conditortidendes reaksjon i dette tilfelle. Vi ville ikke reagert det spor om Oslo Conditorla11g i sin oversikt hadde omtalt brødvaresituasjonentvert imot , det ville være helt riktig i og med at minst 90 % av Oslo Conditorlaugs medl e mmer ogs å driver bakeri. Det riktigst e ville være at disse årsoversikter ble gitt av Oslo Conditorlaug og Oslo Bakerlaug i fellesskap. Det fremgår ikke direkte av artikkelen , men vi vet at konditorenes re~ksjon over bakernes tiltatt e forhandlingsrettigheter også gjelder r å varetildelingen e Vi er fullt
Nå lønner det seg enda bedre å bruke maskinhjelp
Mandel va lse111askin 3 valser, 280 X 14 0 111111 diam. Kan lever es stra k s.
Elekt r isk koker for iskrem og syltetøy Kan leveres s t raks.
Kjøp i god tid før feriene. D e øker produksjonen og høyner kva lit eten. Kan leveres st raks.
En stor hjelp til so mmeren. 0,6 m' Kan leve res s trak s
Hver "',.'!-3',in hor 2 '{_l~1<e or0eid1mtl/er , Ru 1/ iNaAd11, /uff&J 09 beha ndles skånsom! \
D eig d elemaskin for rug og h vete K a n leveres s t raks.
Rustfri arm o~ ka r 20 0 , 350 on 600 kg dci~J
20 liter p å lager. 40 ;, >, >, 80 :, lev mai.
V
åre pr Iser har ikke steget og v1 kan levere endel fra lag er Ø0-llema1kine ,,__
l etJeffl lil:
Be rnh. Jorfald , Kristiansund N.
Anker Brestrup , Stavern
] 0. Jørgensen , Eik, Slagen pr. Tønsberg
Th. Wiig , Trondheim
P. Heidenstrøm , Narvik
Hommelvik Samvirkelag, Homm e l vik
A / S Melbo Dampbakeri , Melbo
N. Lie-Niels en, Bergen
Olaf A. Roald Eftf., Roald
Peder Eidheim , Ørstav ik
0. Hegdahl, Steinkjer
N . J. Fredriks e n , Skien
Orsta Elektriske Bakeri , Ørstavik
Arne Johannes e n , Sandnes
Arne D ahl, Trondheim
Joh Lillegaard & Sønner A / S, Bodø
Kneippbrødfabriken A / S, Oslo
Produksjonslaget Samvirke, Strømmen
Ullev å l Samvirkelag , Oslo
Risto Fabrikk er, Drammen
Buskerud & Akershus K avr in gfabrikk, Asker
John Fredriksen & Co ., Seilebak pr. Fr.stad
2 typer : 36 -deling 50 »
Delekniver av rustfritt stal qppslagstall er kner av herd et lc:ttmetall
Levering : Omgående
KUNDENE SIER:
« Dette er den beste bollemaskin vi l~ar prøvd. D en er helt utmerket. »
<<Den er bedre enn noen jeg har sett tidligere. »
«J eg er strålende fornøyd. Den er bedre enn den utenl andske maskin.en jeg har fra før. »
«Vi skulle egentlig hatt en utenlandsk maskin, men <<Reinskou »-maskinen er en glede li g _ overraske lse . Vi er helt ut fornøyd, og vi er imponert over at en så god maskin kan fabrikeres i Norge. »
Konstruksjon : A /S BAKERIMASKINER
Fabrikat : KONGSBERG VÅPENFABRIKK
s kj e ll og lign e nd e k a eso r t er s till es d et s p es ie ll e kra v til m a rga rin e n s innrulling se vn e - d e n s s midigh e t o g s m a k
s om De k a n bruk e til a ll s la gs b a k s t , e r sæ rlig god t e gn e t fo r t e rt e d e ig .
oppmc:rksomme pa at tilJc:lingen av råvarene, dvs. sukker, fett og mandler osv. har størst betydning for bedri/le11e.1 konditori, men dermed også for deres økonomi , fordi det er råvarene som indirekte skaffer kompensasjone n for de tapsbringende brødprisene. Vi er e ll e rs ikk e kjent med at Bak ermestrenes Landsforening, når det gjelder tilde lin gene noensinne har handlet i strid med Norge s Cond itorm estres Landsfor e ning eller bak deres rygg, men vi er kjent med at Conditormestrenes Landsforening på egen hånd har forhand l et med forsyningsdepartemen tet, først og fremst for å oppnå sær( ordeler for spesia lkonditorien e 1
Når det gje ld er samarbeidet mellom bakerne og konditoriene, et samarbeide som allt id må foregå mellom disse, på tvers av at det gjelder to forskjellige yrker, søkte Bakermestrenes L andsforening, straks det opprettet sitt sentralkontor, samarbeide med Norges Conditorm est res L.andsforening. Forutsetningen var at sentra lkontoret utad , i forhold til og i forhandlinger med myndighetene , sku ll e representere begge fag. Utgiftene til d e nne tjeneste sku ll e de le s forholdsvis ( i forhold til svennetal let) mellom d e to landsfore,1inger. Samarbeidet ble avslått. flakermestrenes Landsforenings Centralkontor tok så opp den annen del av sitt arbeide, å verve m ed l emmer t il Bakermestrenes Land sforening. Etterhvert som navnene på de nye medlemmer ble publisert i Arbeidsgiveren , f ikk disse fra Nor ges Conditormestres Landsforenings sekreta ri at en skrive lse som kunne tydes slik at de var forpliktet ti l også å være medlemmer av denne forening for de konditorsvenner de hadde. D a dette ble kjent protesterte Bak ermestrenes L andsforening mot denne form for medlemsverving. Siden Bakermestr e nes Land sforeni n g i 1903 b le tilsluttet Arb eidsg iv erforeningen har den også i Arb eidsgiverforeningen kunnet hefte for medlemmenes konditorsvenner, og det h ar ikke vært noen forandring i dette forhold etterat Conditormestren es Landsforening ble stiftet i 1917. -D et ble for noen måneder siden opptatt forhandlinger
me ll om Bakerme st renes Landsforening og Norges Conditormestres Landsforening om denne sak, og man b l e foreløpig enig om et fors la g - et gentleme n s agreement - hvoretter de med le mmer av Bakermestrenes L andsforening som h adde inntil 3 konditorsvenner sku ll e stå fr itt om de ogs å ønsket å stå tilsluttet også Nor ges Conditormestres Landsforening , mens de som hadd e over 3 konditorsvenner skulle forpliktes t il det. D et skulle dessuten i Norsk B akertidende og Norsk Conditortidende agiteres for tilslutnin g til begge foreninger. Forslaget ble i N. C. L. møtt med et motforslag hvor anta ll et 3 konditorsvenner ble redusert til r. V ed behand lin gen av dette forslag ble det imidl ertid plut' se li g trukket t il bake og N. C. L. s forhandlere fast holdt plikt for alle bakeridrivende i B L. F. å være medlem også i N. C. L. hvis de i det hele tatt h ad d e konditorsvenner. D e avslo igjen et tilbud om samarbeide gjennom Centralkontoret, og også et forslag om tilbud om samarbe id e med bidrag på basis av svenneta ll , således at utg ift ene pr. konditorsvenn ho s de medlemmer av B.L.F som ikke stod tilsluttet N. C. L. , sku ll e godskrives N. C. L.s bidrag til kontoret. Derm ed fant B. L. F ikke å kunne gjøre annet enn å henvise sake n til Norsk Arbeidsgiverforening.
Og til slutt - når Norsk Conditortidende i sin artikkel blant de positive t ilt ak nevner opprettelsen av fagsko l en for konditorer på T ekno lo g isk Institutt , kunne den også ha nevnt at Bakermestrenes Landsforening etter søknad fra Conditormestrenes Landsfor e ning har gitt ro.ooo kr. til deae formål. D ette er ikke sagt for å red u sere Conditormestrenes L a ndsfor en in gs fortjeneste av dette tilbak, men for å vise at B akermestrenes Land sforening på a ll e måter ønsker samarbeide med konditorene og deres organisasjon. Den går så lan gt som å mene al posilil'e /i/lak li/ yrkenes og bedriflenes f re111111e er 1(//lftlig 11/e11 al de/le sama rbeid blir en reali!et. Vi må i a llfall i dag forsøke å se bort fra prestisjespørsmål. Det gjelder a l vorligere ting enn det.
J(ontorsjef A. de C. Daw es
50 0 ar.
N å r e n m a nn f e irer å r vil hans venner gjerne være m ed å ønsk e ham tillykke. Og når h an passerer de runde tall s kal han f e ir es , og man leter med l ys og lykte etter al t som kan fr e mheve hvilket storartet menneske jubilanten er. De god e sider blir overdimensjonert og de dårli ge blir re du se rt - eller helt enkelt oversett. Hvilken j ub il a nt h a r ikk e følt glorien vokse lys og varm om sitt h o d e, n å r h a n s v e nner mere eller mindre tvinges til å g jøre e n g uddom ut av ham. Ut fra disse betraktninger be kl age r v i at vår og all e bakeres venn Arthur D awes fy ller 5 0 å r d e n 14. mai d e tte år. Vi beklager det fordi d e n fall e r sa mmen med en bedrift som ikke behøver å ov e rdim e nsjon e re s for å gi utøveren den anerkjenne l se som li g g e r i at Bakerm estr e nes Landsforenings med lemstall i disse dager passer e r 1000. Ja , i skrivende stund mangl e r de t 1 3 p å dette firesifrede tall, men kontorsjef D: tw e s mener at d et e nnå må være r 3 bakere igjen blant
<len norske bakerst a nd som han ikk e har funn e t , og !iJ.n finner dem nok - om ikke til jubileumsdag e n så s ikk e rt til landsmøtet e n måned etter.*)
Hvordan kan det h a seg at en enkelt mann i løpet av et år kan øke Bakermestrenes Landsforening s m c <ll e,nstall med over 200 %, til det største i bakeror g anisasjonenes historie i dette l and? Det behøv e r ikk e vi sv are på her, hver enkelt av de nye medlemm e ne , so m kanskje for et år siden ikke hadde tenkt på å g å inn i Landsforeningen , men siden har truffet Arthur Daw es , vil gi svaret. Hver enkelt av dem vil være sjarme1t av Arthur Dawes person li ghet, men i tillegg til d e t - og det er det vesentlige - er de imponert over d e t ov e rve ld ende kjennskap denne mannen har til bakerne og deres problemer. D et g ir tillit , og skaper tillitsforhold. Overalt hvor han er komm et har h an vunnet bakerne for seg, og de som enkeltvis er kommet til ham med spesiell e problemer har han særlig tatt seg av og hjulp e t med rå <l og dåd. Ved høytideiige an l edninger taler Arthur D a w es svært ofte om vennskap. Det er vel ikke så ualminn eli g i en sluttet krets. Men Arthur Dawes største gl e d e ligge r i å praktisere vennskapet Alle Arthur Dawes venn e r , og de er mange, står i gjeld t il ham - uegennyttig og oppofrende øser han av sitt hjertes vell , og han le gg er først og fremst an på å tjene s ine venner. Derfor blir han også utnyttet av s in e venner , kanskje mere enn de ofte har rett til.
D a Bakermestrenes Landsforening for vel et å r sid e n averterte etter sekretær i heldagsstilling , var vel de fle ste informerte klar over at det ville være vanskelig å komm e utenom Arthur D awes. I mange år hadde han vært kontorsjef i en av l andets mest kjente bakerier. I mange å r var h an L a ndsfor eningens konsulent i prisspør s m å l , og han h adde et kjennskap ti l problemene innen bakerfa g et so m ingen annen. Han utarbeidet regnskapssystem og
,:, ) Han har funnet dem i det bladet g å r i trykk e n. D e t 1000 medlem ble bakermester 0. Konningen, Drøbai<. anbefaler
(]J o-lu,n a i kin tundo itka
0-IJ a o h.tekket
30-delig ~ samme inndeling som Deres gamle avbrekker.
Enkel og lett å betjene.
Lydløs gang.
Solid , driftsikker utførelse.
Norsk maskin bedre og billigere enn mange utenlandske.
Spør Deres kolleger som har kjøpt den og be om spesia l tilbud fra oss.
Leveres nå fra lager.
li
DIDR. ANDERSEN & SØN Afs MASKINAVDELINGEN BERGEN
kalkulasjonssystem for bakere - i samarbeide med ba- Dawes på gaten, og han later som h an ikke kj e nn er D em, k ermeste r Smith-Sivertsen - holdt kurser for mestre for så har De forklaringen ovenfor. Begg e brødr e n e feirer å sette dem inn i disse , og underviste ved lærlingesko- sin 50-å rsfest - eller skal vi si 100-årsfest - sa mm e n len e. Med sin store arbeidskraft og arbeidsglede får han i Restaurant Te ll e, Oslo, på jubil e umsdag e n 14 . nui tid til alt, og i dag vis e r konkrete tall resultatet av hans I950 arbeide i Landsforeningen, resu l tater som man ikke turde drømme om den gang man ansatte ham, selv om man var fullt klar over han s kvalifikasjoner.
H ans fremtidige oppgave blir å styrke å oppholde det bygg han nu har reist , et byggverk som står som et monument o,,er ham selv. Og ha n vil klare det fordi byggver ke t e r r e ist på tillitens og vennskapets sikre grunnlag.
Vi bringer kontorsjef Dawes våre beste lykkønsk n inger til 50-årsdagen, og gratu l erer samtid ig med det flotte resultat han hittil har nådd i sitt arbeid for den norske bakerstand. Det er resultater som gir vide fremtidspers pektiver.
Ar t hur Dawes har en tvil li ngbror, Karl D awes, som l ig n er ham svært. Vi nevn er det fordi det ikke er ualminnelig at man tar feil av dem Skulle De derfor møte
Bakerme ste r Herm an Smi th-Sivertsen 70 å._,_
En av Bergens mest kjente b a k ere, og en av d e sto re koryfeer i det bergensk e h å ndv e rksliv , bake rm ester H erman Smith-Sivertsen er 70 år den q. mai i å r. Han e r sønn av bak ermester Martin Smith-Siv ertse n ( den e ldre) , hvis bakeri h an overtok ene ledelsen av i I 912. Han er st u dent fra I898, studerte en tid ved universitetet og ble cand. phi los., men har siden I900 ofret seg for bak erfaget. Etter at han i I9I2 overtok sin fars bak e ri h ar han arbeidet det opp med stor faglig innsikt og dyktighet, til et av de største i landet - det nest største i B ergen.
Bakermester Herman Smith-Siv ertsen har alltid væ rt et arbe idsjern av de sjeldne Han har ogs å in te re sse rt
STRENG ØKONOMI - TOPPKVALITET -
2 fordringer so111 er m ere nød!'endige enn n oensinne.
PALS BAKEFETTBLANDING
fyller dis.re fordringer i sjelden g rad . 40 øre pr. kg
billi gere enn hord111 c/'/'garin , 111en c1 llik e1 ·el 01 •erl eg n e r es ultat er i l off, rnndstykker, h1 eteho ll er og h1•etekaker. D en krewe f ag 111 cn111 og gode øk o nom b ruker
PALS BAKEFETTBLANDING
STØRRE VOLUM FINERE PORING LAVERE PRIS
V åre kommisjon ære r og vi selv står til tjeneste med opp l ysninger og resepter.
seg svært for organiseringen av h å ndv e rk et, og foruten å h,1 u tført et meget gGdt arbeide i B e rgens B a k ermesterlaug, h vor h an i flere år h a r væ r t formann, har h an i mange år s itt et i sty ret for Be rge n s H å ndv e r ks og Indust ri forening, fra 1932 til 19 40 som fo r e nin ge n s formann.
H a n h a r a lltid vært ste rkt in teressert i sos ia l e tiita k , og va r i si n tid sje len i Småindustrisaken i Bergen.
P e rso n li g e r b a k e rm ester H er m an Smith-Sivertsen e n
sja rm e rend e personlighet fo r a ll e som komm er ham inn på li vet. D et er imid lertid ikke a li e som gjø r det, for han biter ofte k raftig fra seg når h an synes h an har rett ti l det. H an er en mann med utpregede og bestemte meninger, med sine meningers mot, og det skal man respektere H an er en populær sk ikk e lse blant h åndve rk ssta nde n i Ber gen Vi sender h am våre beste øns k e r for dage n.
Als Smith-Si ve rt se
n s
60-åu fu.6-iLewn
A / S Smi t h Sivertsens bake ri er og kondi tor;e r feirer 6. m ai 1950 sitt 60 å r s jubi l e um. Firma et skulle ha f e iret s itt 50. å r s jubileum i 1940 med en stø rr e fest for funks jon ære n e; imidlertid kom krigen og det ble intet av festlikhold elsen. Firmaet benytter nu 60 års dagen t il å ta ig j e n det forsømte. Firm aet b l e startet i Co r t P ihl ssm ug 5 av bakermester M a r t in mith Sivertsen. 1 1900 trådte dennes sønn H e rm an Smith Sivertsen inn i fi rm aets ledelse. Firm aet gjennomgi kk en rivende utvikling. 1914 g ikk det over t il a k sjesels k ap, samt idi g som den sto r e fab rikk og kontorbygning i Kon g O scarsgate b le bygget. Firmaets se nior sjef døde i 1928. I 1944 trådte Martin Smi t h Sivertsen jnr. stiftere n s sø nn esø nn inn i firmaets lede l se. Firm aet er nu ett av l a nd ets stø r ste i bransjen og h ar en meget stor produksjon so m går sål'e l til by e n s kon s um som d e omliggende landdi st rikt e r. D e r e r ca. 2 ro funksjo n æ r er og arbe id e r e i dag i I irm aet. A v disse h ar en stor del a ll erede vært i firmaet i årtie r og ved jubileet vi l der b li utdelt medalje for lang og tro tjeneste til ca . 30 kvinner og menn so m h ar væ r t i 30 å r eller derove r og f re rrnlclc s e r i i'irm aet.
!(OFFERTEN
tar T e ]e mark o g Au s t-Agder m e cl finkam
D et har s in e sva kh ete r å stje le seg ,nn i et fylke for å finkjen11ne di st rikt et og sø ke å snakke n1 ed alle den, som e nnu ikk e e r blitt våre med lemmer. Tid e n er ko stbar og av erfa rin g ska l man h e lst ikk e forstyrre e n n:tti g bakermester i fredags- og lørdagstrave lh eten, cia kunne
Bruk MESTER BAKEMARGARI N
for wienervare
nlJn risiker e at h a n lellere viser tenner av sinne enn av smi l, og det e r velviljen og forståe lsen jeg er ute etter. Det bl i r derfor g j erne de 4 første ukedagene som kan benyttes og tidlig ska l kofferten og jeg være på l a nd eveien s kal v i få en pral med I 5 - 20 mestre før de går til fagets tradisjonelle middags l ur. D et hender nok derfor at man farer forbi de lokale ti l lit smenn som det kunne vært nyttig å få e nd e l opplysninger av, men koff e rten n1J se r på å kol)lm e frem. - Vi har meget og langt i\ bereise - skal vi få fylt i oss de innmeldelser som e nnu venter,» s ier min ly se svinelærsvenn. Og da den e r min « H arvey» så m å j eg be for oss begge om unns kyldning for de vi viste uhøflighet mot ved å fare døren forbi , - e n annen gang stikker vi innom.
Vi kom frem til søndag 5. mars hvor jeg etter il ha fått se en halv time på årets H o lm e nkollr en n , fulgtes med kofferten på toget til Skien for å ta standkvarter på
Høy ers hotell i noen dager, og travelt blev det fra mandag morg en til torsdag aften da jeg flyttet opp til Notodden Fra kl. 8 om morgenen til kl. 8 om aftenen bilte j eg rundt i hele nedre Telemark, i Skien , Por sgrunn, Brevik, Sta t h elle, Lang esund og Kragerø med omliggende og mellomligg e nd e distrikter, ja selv opp til Ulefoss, Bø og Lund e rakk vi og med l emmer ble det overalt. Jeg min tes med g lede og stolthet min s j åfør i de dagene, hans hobby i liv et var jakt og h e le hans j ege rinstinkt våknet un<ler vår spennende eksped isjon V eiene var ofte dårlige men frem kom vi og som regel vanket det de nød, ·endig e underskrifter der vi kom. Selvfølgelig h e nd e r det at vi ikke er h e lt enige n å r samtalen begynne r , men den slutter alltid med at vi er det og vi har gjerne v okst talemessig i styrke n å r vi skilles. Fra Notodden t il Rjukan skal man fare varsomt s lik som isen enkelte ganger hadde herj et med veien, og det tar tid det ble ph ss t il et smørbrød unde r vesten før toget t il Os l o sta rtet D et ble 50 medlemmer på de 5 dagene og jeg er g lad for de bekjentskap jeg h ar gjo rt og for det kjenn-
skap jeg har fått til bedriftene, elet er ikke allri<l stor e bedrifter, m e n det er mange triv e li ge og gode ve rk steder og svært mange bruker oljefyr på gamle vedovner , men det er også kommet inn e ndel elektriske ovner. For mindre verksteder synes e n hal vtra n spo rtabcl T 2 og ril pl:ttcrs ovn å ha vunnet sterkt' innpas s
Et oppdrag brakte meg ti l Ar enda l l ør dag <l en r 8. mars og fristelsen til å snakke med godtfolk i Au st Agder var simpelthen ikke til å motst å, så mandag, ti rsdag og onsdag var jeg igj en på 4 so lid e gummihjul i Lillesand , Grimstad, Ar e ndal , Tvedestrand og Risør, samt Eydehavn og andre distrikter i fylket og vi fikk 27 nye medlemmer h e r av de 3 r j eg besøkte Dermed e r al l e bybedriftene i fylket med , unnt att 2 i Grimstad som ikke var tilstede, m e n som i telefonsamtale h ar lov e t å sende sine innmeldelser inn straks.
D et mål som var v!lrt foreløpige ønskemål var rooo bedrifter med som medlemmer og vi står nu lik e oppunder dette mål, idet vi har n!lcld 987 og ba r e mang ler 13 for å runde dette tall. forh åpent lig skal det lykk es oss i neste numm er av b l adet å bringe et bilde av nr. 1000 og roor - så er det magiske eventyrtallet symbolsk for Bakerm estre nes La ndsfor enings eventyr.
A. de C. D{//l' es.
SU KK ERRIKE H ALVFABRIKATA
Herr R edaktør.
I den senere tid er vi bakere tilbudt en hel del sukkerrike halvfabrikata i form av «wienermasse», «glassurpulvere», «Kavringekstrakter» m. 111. Tilbudene komm e r fra bedrifter som e r h elt n ye for oss - det ser ut som elet er nystartede bedrifter som har fått kjemp estore tilde lin ger av sukker fra departementet. Bortsett fra at
SLO KJEMISKE
reg varemerke
Telefoner :
Central bord 4216 02 42 6282 414073
disse stoffene inneholder sukker, er de svært ofte temmelig middelmådige som bakehjelpemidler. Vi tilbys wienermasse fylt med kjeksbrudd , glassurpulvere som ser ut som iskrempulver som skal se lg es ut etterat de nye iskremforskr ift ene er trådt i kraft, og kavringekstrakter som ·fører til utflytende deiger og delvis ødelagt bakverk . Alle inneholder sukker, og bakerne tilbys ubegrensede mengder av dem. Hvordan kan dette være mulig? I en tid da bakerne kjemper for å holde det gåe nde , da vi tigger og ber om å få øket våre sukkertildelinger for å bedre vårt snart fortvilte sti llin g, slum pes det ut tonnevis av sukker til dårlige halvfabrikata som bakerne kunne lage meget bedre selv og til langt billigere priser, om de hadde fått sukkeret direkte. Det er også ofte konservesfabrikker og iskrempulvertilvirkere som står bak disse elendige råvarene. Hvis disse bedriftene har så meget sukker at de må benytte seg av bakernes nødstilstand for å få avsatt det til hø yest mulige priser , så er det nu all grunn til å henlede myndighetenes oppmerksomhet på forholdet. Er det ikke også grunn for våre organisasjoner åta affære?
K. U. L.
Vi underskriver fullt ut K.U.L.s krav om at det nu må bli slutt på disse sukkerholdige halvfabrikata som i dag veltes ut over bedriftene til grove priser. Det er så meget uheldigere som virkelig gode produkter, hvis fremstilling bygger på årelange erfaringer, drukner og forsvinner i dette hav av dårlige etterligninger. D et er mulig at Departementet har gitt disse bedriftene sukker i god tro og i god hensikt. Det har regnet som så at konditorene og bakerne dermed ad omveier får et verdifullt tillegg til sine kvoter. Hvor meget bedre ville det ikke være om dette s ukker var gitt dem direkte i form av ekstratildelinger en gang i mellom .
Baker.mestrenes Landsforenings Centralkontor har nylig innsendt et P. M. til Forsyningsdepartementet angående sukkertildelingen til konditorier og bakerier. I dette tas det også avstl\nd fra det overhåndtagende salg av sukkerholdige halvfabrikata. Det er grunn til å tro at denne hepvendels e vil 'føre til en bedring av sukkersituasjonen for konditori er og bakerier i den nærmeste fremtid. Vi h åpe r at det også vil bety at den usunne speku iasjon disse bedrifters nødstilstand dermed vi l forsvinne.
R ed.
BERGENS BAKERMESTERLA U G
Ved Bergens Bakermesterlaugs årlige generalforsamling nektet formannen , bakermester S. B. Lynnum bestemt å motta gjenva lg Som ny formann valgtes derfor bakermester Martin Smith-Sivertsen , som i noen år har fungert som viseformann. Viseformann ble S. B. Lynum og bakermester Paul Martens gjenvalgtes som kasserer.
Lauget har for tiden 14 medlemmer, men samarbeid e r ellers gjennom Tariff-foreningen med de andre bakerier i Bergen som hittil har stått utenfor lauget Forut en 3 kopperative bakerier er det 14 andre bakerier som står utenfor.
I det forløpne år er det holdt 7 medlemsmøter, og 4 massemøter. I 3 av disse deltok også representanter fra Bergens Conditorlaug og Vestlandsk Bakerforbund. Styr~tt har dessuten holdt en rekke møter. Årsberetningen omtaler ell ers laugets arbeide for å bedre prissituasjonen , som i ethvert tilfelle delvis ga resultater, men ikke p å l angt når slike at de kan rette opp de katastrofale følger beslutningen av I. november 1948 om tilbakebetalingen av subs idi ene har fått. Lauget hadde en representant , revisor Karl Bakke, ved det kurset B L.F. arrangerte i bokholderi og kalkulasjon for bakerier i Oslo ifjor , og revisor Bakke har siden holdt et kursus for bakermestr e
Bakerme ster M. Smith-Si v erlseu
Øvre Slott sgate 11, Oslo
Tel efon sentralb. 4I 56 82
BENYTT STANDENS EGEN
BANK TIL ALLE DERES
BANKFORRETNINGER
i Bergen. Ellers omtaler årsberetningen lønnsforhandlingene i året som gikk, som vil være kjent fra de orieneringer som er gitt i Norsk Bakertidende tidligere Man får av årsberetningen det bestemte inntrykk at Bergens Bakerm esterlaug, tross det at det ennu ikke h a r formådd å samle al l e bakere i l auget, arbeider meget godt. Den holder disiplin i rekkene , og i denne henseen de står de fleste forretninger utenfor lauget la st og brast med lauget"s medlemmer.
Vestfoldsammenslutningens generalforsamling
ble holdt 29. mars i Tønsberg und er l ede l se av hr Daniel Christensen, Horten Hele 60 deltagere hadd e funnet veien til H åndverkerforen in gens lokale Fra Østfo ld møtte Johan Berg og Pedersen og fra Landsforeningen kontorsjef D awes.
Arsberetning og regnskap vedtokes.
Ved va lgene fikk styret følgende sammensetning : Formann Joh ansen, Tønsberg; viseformann Andersen, Sandefjord. Øvrige styremedlemmer K. W Larsen , Holmestrand, Asbj Ped erse n , Larv ik , Samu e lsen , Horten
~'J'OR.MS (!> CHEM.JABORATORIUM
OSLO
Etablert I 897
Telefon: 68 34 71
T elegr.adr.: «Storm la bor»
BAKERIARTIKLER
Spesialifef: ESSENSER
Som kasserer valges Jensen , Horten, og til supp lea nter til sty r et : Leif Ni elsen, Tønsberg , Victor H. Holth , Sandefjord, Mauritz Olsen, Sundbyfoss, Lohne Reiersen , Larvik.
Det var endel diskusjon om forskjellige saker og kontorsjef Dawes ga en redegjøre ls e om aktuelle spørsmå l som er under behandling i La nd sfore ning e n
Etter møtet var det et flott fellesbord som også oppnådde en stor popularitet ved at det ikke be lemret bakerne med ytte ri igere utgifter.
Østf oldsam n1 ensl u tningens generalforsamling
Den 11. mars 1950 ble sammens lutning ens generalforsam l ing avholdt i H åndverkeren i Halden
Der var møtt deltagere fra samt li ge byer samt fra indr e Østfo ld i alt 50 deltagere. Som innbudte fra V estfold møtte bakermester Vi ctor ;lf. Holte og for Landsforeningen kontorsjef Da ~es. • , ·
Mø tet ble led et av sammens lutningens populære formann Johan Berg , Halden. Av den oppleste årsberetning fremgikk det at der på all e områder var utført et e n ergisk
Bakerinesler f ohan B erg.
a;beide i fylket og H~,e positive tiltak lykkelig gjennomfø rt.
Regnskapet ble opplest og gitt ansvarsfrihet.
Formannen , og det sittende styre gjenva lgtes enstemmig. .:
Tanken om et fordelingsutvalg for varer som det kom utilstrekkelig av i marke?, vakte en frisk og interessant diskusjon og etter at man hadde samme11arbeidet et fors lag fra Christensen ; Gresvik ' og Berg , Askim , ble det fattet beslutning om å sende forslaget til Hovedstyret.
Likeså et forslag om delegertes reisegodtgjørelse til Landsmøtene, med en utjevning av byrdene herfor ved e n ekstrakontingent på de enkelte laugsmedlemmer.
Etter møtet som ble meget greit avviklet var det et usedvanlig vellykket fellesbord, hvor særlig Østfolds hederskronede bakermester Nils A. Nilsen vakte begeistring ved sin morsomme tale om gam l e dager. Konkurransegalskap og med sin oppmuntring til de unge om ikke å gjøre disse feilene opp igjen, men å stå sammen om fremtidens oppgaver til beste for vårt håndverk. Et festlig innslag var promosjonen hvor det ble 5 nye riddere av sammenslutningens orden <,Den gylne grislekrok». Det ble N il s A. Nilsen, Johan Berg, Kvaleseter og Christen samt ordenens egen stormester Pedersen som leder gle delig overrasket med denne høye orden, hvor det muntre innslag ikke var glemt eller gjemt.
CHAMPION KAKEMASKIN
lite brukt , komplett med motor og 5 sjablo nger.
Billett mrk. « Champion » til Norsk Bakertidende , Bok s 2614 , Oslo.
I. C. Piene &Son A/ s
Trondheim
Lo ss iu s bakeri og konditori i nye lokal e r
Ett av de største og eldste bakerier i Kristiansund, Lossius Bakeri og Konditori , flytter i disse dager inn i nye moderne lokaler. Bakeriet ble ødelagt ved Kristiansunds meningsløse bombardement i april 1950 og i 10 år har bakeriet drevet i et brakkebygg i Langveien.
Butikklokalet er meget smakfullt innredet og holdt i pen;, l yse farger. Pakkrommet - som er bak butikken - er stort og luftig samtidig som det g ir anledning til gjennomført rasjone ll drift.
Bakeriet ligger i et lamellbygg, som er utstyrt med moderne maskiner. Det er stort, lufti g og sanitært, og veggene er i ½ høyde belagt med hvite fliser. Siloordningen var så sinnrikt utstyrt at det er ganske umulig for «fremmedlegemer» å finne fram til melet. 4 nye elektriske ovner produserer 600 brød i timen.
K onditoriet er utstyrt med elektriske ovner og alt det moderne utstyr som finnes på området for å kunne tilfredsstille se lv det mest kresne publikum.
Ny, moderne heiseanordning sørger for lettvint transport av varene mellom lageret i 2. etasje og bedriften i 1. etasje.
I kjelleretasjen er også lagerrom for de varer so m et
mod e rne bakeri og konditori a llti d må h a for hånden. Vid ere er det h er garde rob e- og sp iserom for bedriftens persone ll , og bad for arbe id e rn e.
Bedrift e n d ispo n e re r nu 510 g u l vkv m til s in v irksomhet. Forleden arra n ge r te inn e h ave ren en festlig tilste l ning for si n e a r be id e re i bedriftens sp isesal i an ledning overflyttingen til ny e lok a l er. B åde arbe ids g iver og arbeidere takket for sa marb e idet so m hadd e bestått und e r d e kumme rli ge forhold i brakkebygget, og begge parter uttr ykte ønsket om at det gode samarbe id et ogs å vi ll e fort sette nå når e n kom over i moderne lok a ler.
Landsn10 tet på Gei lo
12 (9(j 13. fllflli 1950
Vi minner o m at a lle so m ønsker å delta i l a nd smøtet i år, s narest må sende melding h erom til kontorsjef A de C. Dawes , Ce ntralkontoret , Kong e n sgt. 33 , Os l o Og så va lgte delegerte må fy ll e ut og sende inn de tilstillede slipp er.
Hvis et tilstrekkelig antall ønsker å reise med tog tra Oslo sø ndag morgen r r. juni v il C e ntralkontoret sørge for at der blir r eservert en vog n slik at alle får hy ggel ig reisefø lge.
A.D.
IBLEMARK BAKER ~ OG KONDITOR ~ MESTERF0RE N ING DANNET
Skiensfjordens Bak e rlau g - en forrning som h ar b estått i en årrekke, er n å oppløst, og istedet er det st iftet en ny forening : T e l em ark Bak e r - & Kondi torm este rforening.
Søndag, r 6. apr il , var 40 baker- og konditorme st re fra h e le Telemark sa ml et p å Grand Hotell i Ski e n , hvor denn e foreningen ble stiftet.
Bakermester Ol af V ndvik fra Skien bl e va lgt til formann D e øvr ige i sty ret er: baker Bryhne, Pors g runn , konditor H eP manse n , K ragerø, konditor Tormo dse n , L anges und , og baker Bj a rn e Landvik , Notodden For.eningen har også et ar beidsutvalg som best år av ro medlemmer.
P å møtet drøftet e n videre prisene på bakervarer og det er meningen å sette seg i forbindels e m e d myndigh ete n e for å få e n p risju ster ing
BAKERMST,RENES LANDSFORENING
CENTRADK0NTOR
Baker m estre ne s L a ndsfor enings Centralkontor v il få lok al er i Norsk Arb e ids g iv e rforenings nye by g ning i Christian Augusts gate i Oslo. I a lt v il kontoret l egge beslag på 3 rom i dette bygg, r s j efs - og ar b e idsut va lg srom, ekspedisjo n skontor og r rom for se kret ær. D et
siste er de l t, slik at det også bli~ plass ti l et arkivrom D et e r forutsetningen at lokalene s ka l tas i bruk senest r. august, og Centralkonto r ets administrasjon vi l da bl i bygget helt ut. D ermed er man rede t il å ta fatt p å opp· gavene med friske krefter ti l gavn for den sto re organisas jon Bak e rmestrenes Landsforening n u er blitt Inntil innflytningen i de nye lokaler vil kontoret fremdel es holde til hos Florelius & Ullsteen i Kongensgt. 33. Herr Ullsteen fortjene r en va11m takk fordi h an i r ½ å r har ov e rl a tt Centralk o nt o ret et av si n e egne k o n torer, uten å ber eg ne seg leie av L andsforeningen D et er et eks e mp e l på samfun n sånd i disse bo l ignøde n s tider og en gest overfor den norske bakerstand som ikke skal glemmes.
B akermest renes La ndsforening
Se kr e tariat : Hieronymus Heyerdahlsgt 1, IV, O slo
