Utgitt av Bakermestr e nes Landsforening. - Medlem av Den Norske Fagpresses Forening
REDAKTØR : INGENIØR LEIF LARSEN - Teknologisk Institutt, Oslo
P o s t a d r e s s e : P o s t
INNHOL O : SJ OFLE M ID LE R - BA KE R MES TRE NES CE NTR A L -
KO N TOR S V IRKSO MH ET - I N T E R NAS J ONA L BAKE R MOTE I P A RI SNYTT STIP E NDIEFOND FOR BAK E RE - R Å V ARE TILD E LING EN I SVE RIG E - BAKER OG KON DITOR MESTR ENES Ø STF O LD -SAMMENSLU T N I NG - BE RG ENS BA K E R MES T ERL AUG.
est yrer e n av Ham ar Ko op e rative Selskaps Bakeri har foranlediget at selskapet i det skriv til Forsynin g sdepartementet som vi refererte i vå rt forrige numm e r , h a r rettet et perfid an g rep p å de private bake ri e r , som etter dets mening tj e ner for meget . Det st Øtter sin p åstand ved å henvise til den regnsk apsove rsikt som bl e fr e mlag t p å å rsm øte t for Ham ar Kooperative Selsk a p, og som viser at selskap e ts bakeri m ed en omsetning p å kr . 443, 119 .85 h a r h att en nettofortjen es te p å kr. 68 00 2 .11. Da denne sak bl. a . er slått stort opp i Hamaravisene , vil nedenst ående ori e ntering fra Bakermestrenes Landsforenings Centralkonror sikk e rt være av stor interesse. Vi inntar den uten komment a rer - refleksjonene gjør seg selv.
ET APROPOS TIL «SJOFLE MIDLER»
En urans akelig og velvillig skj e bne h a r g itt oss i hendene et eksemplar av Hamar kooperative selskaps årsberetning og regnskap for 1948 (52. regnskapsår) , og det kan forh åpentlig interessere leserne å få litt nærmere detaljer om dette selskaps bakeridrifts fortjeneste som var oppgitt til kr 68 002.11.
Nevnte selskaps forretningsvirksomhet omfatter kjøtt - og bakeriproduksjon samt salg av kolonial , fisk , manufaktur , radio og elektriske artikler og møbelutsalg og 7 avdelinger. Den samlede omsetnin g er p å alle disse salgsenheter kr. 4 7 6 4 22 7 .28 hvorav bakeriproduksjonen er kr. 44 3 11 9. 85 alts å 9 prosent av det totale salg. Samtlige avdelinger og salgsgrupper er oppgitt med overskudd ved driften - nemlig samlet kr. 302 3 22 .4 1. Et noks å forbausende t a ll n å r man
har g io r t fu r o re i U. S. A. lages nå i Norge .
Hvetebakverk, med eller uten fett, holder seg ferskt fra den ene dag til den annen med en tilsetni ng av PALANT I på 7-9 gr pr. I. deigvæ,ke - eller ½ ~f av melvekten.
R e tur a v hvetebakverk wmgd es !
PALANTI har utpregede bakeforbedrende egenskaper - gir bakverket større volum og finere poring.
PALANTI muliggjør en langt mer rasjonell arbeidsordning i bakeriene.
PALANTI virker fettsparende i boller og hvetekaker når tilsetningen av Pal anti økes til ro-I 5 gr.
PALANTI er godkjent a, Helsedi re ktoratet.
PALANTI er prøvet også herhjemme og har va kt sensasjonell oppmerksomh et Begeistrede uttalelser foreligger fra en rekk e framtredende fagfolk.
PALANTI koster bare kr. 5 .35 pr. kg i sylindriske 5 kg bokser.
KOMMISJONÆRER OG VI I SELV STAR TIL TJENESTE :MED YTTERLIGERE OPPLYSNIJ\'GER
Tidligere F. C. Balling & Co
Tomtegaten 21 B, Oslo - Telefoner 416356 42 7420
Mel, Bakeriartikler en gros
setter opp mot nettooverskuddet i totalregnskapet. Dette viser nemlig kr. 130 482.97, og av dette beløp er kr. 60 000.- inntektsført ved salg på Heidmansgt. 1. Uten dette eiedomssalg ville nettooverskuddet ved handels og produksjonsnæringen bare bli kr. 70 482.97 eller 1,5 prosent av omsetningen, og av dette tall skulle etter Hamar
Arbeiderblads opplysninger - altså kr. 68.002.11være fortjeneste ved bakeriets produksjon. Det skal ikke særlig meget skarphet til å oppdage at det må være noget som her er stukket under stolen.
Vi går derfor på litt nærmere oppdagelsesreise i regnskapet, og nå finner man posten renter kr. 36.621.91, underskudd ved eiendommenes drift kr 9 890.09, avskrivning på inventar kr. 41.385.78 og renter av ansvarsinnskudd kr. 1 200.-, som ikke er kommet til utgift før bakeriets driftsoverskudd er beregnet.
Med en viss stolthet sier å rsberetningen følgende :
« Vårt nye produksjonsbygg i Vestbyen er n å ferdig og i sin helhet tatt i bruk osv.».
Ordet produksjonsbygg må ta sikte på de to produksjonsbedrifter koop. selskap har , nemlig bakeri og kjØttavdeling, og stoltheten gir seg utslag i regnskapet hvor dette vidunderbygget er avskrevet med kr. 110.092 45. Denne avskrivning alene er 26 000 kr. større enn bakeriets og kjØttavdelingenes påståtte driftsoverskudd, og skulle man ta de før nevnte renter og avskrivninger på innventar med til utgift delvis også på bakeriet blir det et dundrende underskudd
ved bakeribedriften. Men uten å kjenne de lokale forhold ved selskapes driftsmåter skal vi ikke innlate oss på å vurdere dette i nøyaktige tall.
Vi skal bare nøye oss med den konklusjon at en renslig tallbehandling ikke tyder på at selskapets bakeridrift gir noen grunn til å kaste smuss på private bakeridrivendes fortjenester.
A.D.
Kontorsjef A. de C. Dawes tiltrådte sin stilling som leder av Landsforeningens Centralkontor den 1. mars. Man skulle ikke vente noen store resultater av kontorets virksomhet i løpet av den tid som er gått. Det tar jo tid til å etablere seg. Allikevel er det forbausende resultater kontorsjef Dawes allerede nå kan peke p å Han har da også arbeidet så å si dag og natt. Han har besøkt bakere, holdt foredrag og konferanser i Østfold og Vestfold, Skiensfjorden , Hedmark og Oppland, Buskerud og kysten rundt fra Kragerø til Bergen med besøk i alle byer på veien. Over alt er han mØdt med velvilje, og det gleder oss at de store ord vi brukte da vi i vårt februarnummer introduserte kontorsjef Dawes ikke er gjort til skamme. Han har vunnet bakernes hjerter - tillitsforholdet er opprettet, og det synlige resultat er at ca.
Stortingsgaten 28
Etablert 1906
Spesialforretning en gros for BAKERIER OG KONDITORIER
Kolo12ial e n g r os Kj e m is k laboratorium Krydder i m ø ll e
Alle slag s Bakeri- og Ko nditorima s kiner fra de ledende fabrikker.
RÅDHUSGATEN 4 OSLO TELEFON 420128-414282
Kalor og Vulkan oljefyringsanlegg . Dampkjeler , elektri ske og unnerf y rte. Bak e rog Konditoro v ner Verktøy etc.
Par is
I februar kom en invitasjon til v å r La ndsforenin g fr a den franske baker- og konditororganisasjon som ønsket to representanter til den intern baker- og konditorkongress i Paris den 7. til 10. mars. Tilbudet var jo unektelig fristende for det m å tte jo væ re litt a v en oppl evelse å få møte kolleger fr a en rekke av verdens nasjoner og samtidig f å se Paris. Konditormestrene hadde for tiden ingen representant som hadde anledning til å reise, og resultatet ble derfor at o.r.sakfører Børresen og jeg bestemt e oss for reisen Våre koners høyeste ønsker var jo 1 få komme til Paris så de måtte jo selvføl gelig f å lo v til å være med. Fredag den 4 mars startet vi, Børresen v a lgte fl y og var p å 6 timer nede i Paris , således at han p å eg en hånd et par dø g n uforstyrret av
l 00 n ye bak e re h a r brakt sitt medl e msskap i ord e n og ca. 160 andre vil sende inn sine anmelde lser snarest. Landsforeningen og den tidligere La ndssammenslutning har aldri hatt så høyt medlemstall som idag
Kontorsjef Dawes vil i neste nummer a v v å rt blad selv gi e n be retnin g om sin e reiser og J e resultater som hittil er oppn ådd.
Da kontorsjef Dawes m ø tte V es tfoldbakerne i Sandefjord var formannen i Vestfold Fylkes Bakerog Konditormestres Forbund, hr , D a niel Christensen , Horten , syk. Han sendte imidlertid følgende hilsen :
«Det var i 194 7 . Jeg sto og snakket med en mann p å den britiske industrimesse.
«Vi er et liret land» , sa jeg, «og m å begrense oss » «Liret» , sa h a n. «Jeg er skotte. Vi er 7 million e r og er ryggraden i det britiske verdensrike.»
oss , fikk anledning til å studere livet der . Fru Børresen, min kone og jeg valgte toget, som unektelig tok atskillig lengere tid , men som til gjengjeld ble en meget interessant reise idet vi skulle gjennem fem forskjellige land. Fra Oslo til Kjøbenhavn hadde vi et meget celebert reisefølge, idet våre nærmeste medpassasjerer v a r st a tsminister Gerhardsen, statsråd Evensen og redaktør Tranmel. I Kjøbenhevn hvor vi skiftet over til nordekspressen som skulle bringe oss direkte til Paris , hadde vi gleden av å få reisefølge med formannen for den Danske Bagerstands Fællesrepresentation, Georg Jensen og frue samt bakermester Aschengren fra Kjøbenhavn. Og i det selskap ble reisen alt annet e nn kj edelig og l a ngte kkeli g Danmark var snart pass e rt og før vi viste ordet av
D e nne episode k o m i mine tanker d a jeg h ørt e at Daw es skulle besøk e Vestfold. Med ønsk e t om a t hr. Daw es som sjef for bakernes Landsforenings kontor , og med en mulighet som dette gir til arbeide for h ø yning av bakernes økonomiske og sosiale standard , m å møte forståelse og tillit , rør jeg som fraværende f å ønske ham velkommen til Vestfold. Som beslektet skotte har herr Dawes god sans for bakernes utg ifter og ellers hvis det skulle være noen inntekter.
Ing. Leif Larsen har sunget hans pris i Bakertidende. De som kjenner herr Dawes samt ykker.
M å tte han lede bakern e et skridt frem på gulv e t.
De har gj e rne stått ved døren med luen i hånden ; g bø yet hodet for byr å kratenes skjeve smil.
VELKOMMEN!
Dani el Ch ristens en »
Lede rue az · Laudsformi11gc11 for bakere fra 16 land
Nr. 2 i 3 rekke: Georg Jensen, Kjøbenhavn. Nr. 5 i samme rekke: Arnt Hansen, Oslo. Bakerst til høyre: Alfred Henning, Stockholm.
V cd den 11kje11te soldats grav. Nr. 4 5. 6. fra venstre: Arnt Hansen, Alfred Henning, Georg Jensen.
KRISTIANSAND S.
CENTRALBORD TELEFON 4010
det var vi ved den tyske grense. Her virket alt straks grått og trist , og gjensynet med den tyske grønne uniform gjorde at man fikk en eiendommelig følelse av ubehag. Mørket falt n å p å så den del av Tyskland som vi nu passerte så vi ikke stort til. Først neste morgen da vi reiste gjennem Aachen ved den belgiske grense, fikk et litet inntrykk av hvordan store deler av Tyskland i dag så ut. Ruiner og ruiner så langt vi kunne se, men av og til sto der et uskadd hus midt i elendigheten ,som minnet om lykkeligere dager. Da vi på hjemveien ,passerte Tyskland fikk vi se Hamburg i forbifarten. Her var også ødeleggelsen enorm. Brente skipsvrak og forvridde heisekraner og sammenstyrtede hus var hovedinntrykket av byen. Gjenoppbygningen så man liter til , men gatene var ryddige og trafikken så ·ganske normal ut. Den belgiske gren-
KARL 12tes GT 7, OSLO
Telefoner : 42 65 82 - 41 62 29
Spesi':lforretning for 13.a ke1r.ie1r. o.g, :X0-ndil0-1r.ie,r.
se ble n å passert og steder som Liege og Namur minnet oss uhyggelig om de to store krige. Her i Belgia så vi også minner fra krigens ødeleggelser, men likevel virket landet trist og gr å tt på grunn av all industri som her er sentralisert. Det ene høye berg etter det annet passeres og til vår store overraskelse er det ikke naturen som har skapt disse , men menneskene. Det var nemlig slagghauger som i årenes løp har vokset til hele berg. Jeg måtte uvilkårlig tenke på Norge og følte meg glad og taknemlig over vår vakre natur. Fra Belgia reiste vi inn i Frankrik. Landet her virket rikt og fruktbart , men flatt og kjedelig. Vi hadde jo ventet å komme ned til våren og varmen, men sneen lå ennå på markene mens tåken gjorde sitt til for å gjøre landskapet grått og trist. Nå nærmer vi oss omsider Paris , idet bebyggelsen ble stadig tettere og ut på ettermiddagen var reisen vel over På stasjonen ble vi møtt av Børresen som brakte oss videre velbeholden frem til hotell Lucetia, hvor vi hadde fått værelser reservert av våre franske verter
Det viste seg også at kongressens møter skulle holdes på samme hotell, en stor behagelighet for de mange utlendinger som var samlet her. 16 nasjoner hadde sendt sine representanter og alle Europas land vestenfor jernteppet var representert foruten Argentina og Brasil. Det var jo litt av en oppgave å skulle organisere en slik internasjonal kongress, ikke minst på grunn av sprogvanskelighetene som måtte overvinnes, men det vil jeg straks si til våre franske verters ros, at de gridde sin oppgave med glans. Hel e arrangementet var vel forberedt og gjennemtenkt, og takke være en ualminnelig dyktig tolk ble også ele værste sprokvanskeligheter overvunnet. Hver tale og hvert innlegg de forskjellige representanter kom med ble oversatt på stående fot fra fransk til engelsk, italiensk og tysk.
Jeg skal her ganske kort prøve å gi en oversikt over programmet for m ø tedagene : Mandag 7. mars:
kl. 20: Felles velkomstmiddag.
Tirsdag 8. mars :
kl. 9,15: Fulltallig åpningsmøte.
kl. 10,40: Møter i arbeidsutvalgene
kl. 12,30: Felles frokost
kl. 14,30: Møter i arbeidsutvalgene.
kl. 16,30: Busstur for å bese Paris Aftenen fri.
Onsdag 9. mars:
kl. 9, 15 : Møter i arbeidsutvalgene.
kl. 11: Fulltallig unionsmøre.
kl. 12, 15: Avgang fra hotellet i buss til Versailles.
kl. 13: Fellesfrokost i Versailles.
kl. 16: . Besøk på det historiske Versailles.
med den f nye typen p ER ettsmak D LE fettem I . k . en tett e f Id . u sion -100 o ra teristisk . ' Y ,ge kons 1/, fri for I og gJør p ER L istensen er per ig egnet bod E fettem I særlig kak a e til u s1on res ne kunder er garnering og ,fyll ,n , ny '.ype ypemulsjons ov samstemmige om d g . Selv va,e mest Oppblandet :rlegenhet både hva kva~n nye p ERLE fett· 4 liter ferd i g pisket gir 1kilo PE't og smak angår B g masse. LE fettem I
A R E K R, u s1on 1.65 PR K I LO netto fob. Oslo
Øvre Slottsgate r r, Oslo
Telefon sentralb. 41 56 82
BENYTT STANDENS EGEN
BANK TIL ALLE DERES
BANKFORRETNINGER
kl. 17,30 Mottakelse av handelskammeret i Versailles.
kl. 18,15: Tilbaketur til Paris. Aftenen fri
Torsdag 10. mars:
kl. 9, 15: Generalforsamling.
kl. 11,15: Avslutning av møtet
kl. 13: Offisiell bankett.
kl. 17 ,30: Mottakelse av Handelskammeret Paris.
kl. 20,30: Aftenfest i Palais de Chaillot
kl. 20,45: Forestilling i Teatersalen.
kl. 23,45: Valg av bakerdronning i Paris.
kl. 24: Valg av bakerdronning i Frankrik, deretter stort ball i Palais de Chaillots lokaler.
I forbinnelse med onsdagens program kan jeg nevne at vi bl. a. under bussturen i Paris bekranset den ukjente soldats grav under Triumfbuen. De forskjellige representanter fra de fremmede nasjoner fikk så beskjed om å skille lag med de andre, idet vi skulle i høytidelig audiens hos selveste presidenten av Frankrik monsieur Auriol. Etter at vi hadde tatt oppstilling i slottets audienssal kom presidenten inn og holdt en sikkert meget god tale til oss. Han fortalte bl. a. a t han hadde grundig kjennskap til bakerfaget da han
selv var sønn av en baker. Hans liketille vesen og den rolige og naturlige måten han opptrådte på, gjorde at han helt uvilkårlig vant alles sympati. Etter svartale fra vår formann tok presidenten seg en rundtur og trykket hver især av oss i hånden idet vi nevnte hvilket land vi representerte. Deretter kom tjenerne med champagne og de lekreste dessertkaker. Dette møte hos presidenten blir nok sikkerlig et av de innslag i disse begivenhetsrike dager man sent vil komme til å glemme.
Siste møtedag var torsdag den 10. mars og fredag middag gikk reisen hjemover igjen . Det hadde vært en begivenhetsrik uke, så full av nye inntrykk av alt det imponerende man så i Europas flotteste by, samtidig som man hadde det meste av dagen opptatt med anstrengende møter og middager. Hvilket utbytte har man så hatt rent faglig sett , og har disse internasjonale kongresser noen interesse for Norge i fremtiden? Jeg var i sterk tvil før jeg reiste, men jeg var glad da jeg var dernede over at Norge ikke var det eneste land av Vesteuropas nasjoner som ikke var representert. Vi knyttet kontakter som sikkert vil komme oss tilgode i fremtiden, og vi hørte om hvilke vanskeligheter de forskjellige land hadde å kjempe me<l når det gjaldt prisspørsmål og konkurransespørsmål og mange flere problemer, alt sammen saker som vi alle kjenner så godt til her hjemme, men som hver nasjon har løst på sin spesielle måte. Etter forslag fra Sverige vil nå alle disse spørsmål bli samlet på et skjema og sendt hver deltakernasjon til besvarelse. Det materiale man derved får vil bli helt korrekt og kan da igjen gi grunnlag for videre bearbeidelse
Jeg noterte meg en del ting fra diskusjonen me<l kolleger fra andre land som muligens kan være av interesse:
I Holland er det to atskilte prisansettelser For fint hvetebakverk og annet finere bakverk fastsettes prisene av bakerne uten inngrep fra myndighetene. For hushol<lningsbrødet derimot er det myndighetene som fastsetter prisen på grunnlag av arbeidslønninger.
I B elgict har blir tØrrscoffvekten av brød lagt til grunn for brødvekter og prisansettelser.
De Østerrikske bakere fører en strid kamp med industrien. Allerede før krigen fantes i Østerrik Europas største brødfabrikker.
I Lttxemburg selges både fritt og subsidiert meldet siste er rasjonert.
I Italia klages det sterkt over utmalingsgraden på hvetemel som er 80 prosent. (Hos oss 85 prosent). Italienerne har imidlertid altid vært vant til et særlig hvitt mel til sitt velkjente småbakverk.
I Argentina er alt brød over 200 g. prisregulert. Arbeidstiden er 24 timer pr. uke i bakeriene, men
' ' Il...--.,=.-. ..
hver baker har plikt til å forbake minst 80 kg . mel pr. uke.
Og så var det Frankrik hvor den lange pariserloffen (pane riche) dominerte måltidene som før krigen. Vi forstod at brødforbruket i Frankrik er over dobbelt så stort pr. individ som i Norge. Det var fantastiske mengder som forutsattes konsumert til alle måltider.
Norge var sammen med Luxemburg det land som hadde det minste antall medlemmer i sin landsforening (ca. 500.), men etter mine erfaringer fra denne kongress, tror jeg absolutt at Norge bør være med i det arbeide som nå er grunnlagt i Paris for fremtidig kontakt og samarbeide mellem verdens utøvere av v å rt yrke
Arnt H ame n
A.S Margarincentralen har i disse dager opprettet et fond for bakersvenner som har tenkt å gå videre i sitt yrke med egen forretning som mål. Et liknende fond er opprettet bl. a. for konditorer. Det er gledelig at der fra en av b akeryrkets største leverandører blir vist yrket en slik oppmerksomhet. I en tid som e r preget av spesialisering er det av stor betydning at særlig de som skal føre yrket videre får anledning til å se hvordan yrket drives i andre land, og utvide sine kunnskaper og sitt syn på yrket som helhet. I gamle dager skjedde dette ved svennevandringen~, hvor svennene fikk arbeide seg gjennem de land som hadde noe å gi. Denne anledning har man ikke lenger. Skal man idag ut må det skje for oppsparte penger, og de fleste av de yrkesmenn som idag skal starte egen bedrift har ikke råd til det. Det er ikke tvil om at dette har gått ut over yrkets standard, som delvis
nok er kompensert ved supplerende skolegang og kurser, men disse kan ikke gi det utsyn som en får ved å studere yrket andre steder - fortrinsvis i utlandet.
A.S Margarincentralens stipendiefond gjør det mulig for dyktige svenner å få den avslutning på sin utd a nnelse som et utenlandsopphold betyr.
Det skal i år utdeles 5000 kr. som forutsettes delt på fem svenner. Den første utdeling foregår allerede i mai . Vi viser til annonse på annet sted i vårt blad.
A / S Margarinsentralens stipendiefond for bakersvennene har følgende statutter :
§ 1. Fondet er opprettet for å gi vordende bakermestre anledning til videreutdannelse i sitt yrke fortrinnsvis ved opphold i utlandet.
§ 2 Når fondet har midler til disposisjon, utdeles hvert år i april / mai måned stipendier til bakersvenner. Utdelingen av stipendium, herunder ogs å fastsettelsen av hvert stipendiums størrelse og eventuelle særlige felter videreutd a nnelsen bør ta sikte p å, foretas av en komite bestående av:
Formannen i Bakersvennenes Landsforening. En representant oppnevnt av Norsk Baker- og Konditorforbund.
A / S Margarincentralens adm. direktør.
§ 3. For å kommen i betraktning må søkeren tilfredsstille de krav man stiller for å få borgerskap i bakeryrket i henhold til Håndverkslovens § 3. (Svenneprøve, tilsammen 6 års arbeide i yrket og vitnesbyrd om at ansøkeren har den nødvendige ferdighet i bokførsel og kalkulasjon)
Søknadene må oppgi referanser og ledsages av vandels- og dyktighetsattest fra arbeidsgiver, samt avskrifter av vitnesbyrd for avlagte eksamener og gjennomgåtte kurser.
Søknadene stiles til Stipendiekomiteen , adresse
A / S Margarincentralen, Oslo, og må postlegges innen en frist som vil bli kunngjort bl. a. 1
~fle111askim•r
Norsk eksportartikkel.
Patentert .
Rug og hvete eltes på hver sin ideelle måte. Rustfri eltearm og kar.
Kileremmer , kulelagre , snekkedrift og oljebad gir nesten lydløs gang.
2 00 kilos maskiner , l evering 2 mån eder
150 » 600 » » »
/30/le111aski11er
Norsk eksportartikkel. » )) 3 » frt1 l agf!r
Deler og slår opp til kavrin ge r, boller , skonrokker og rundstykker.
Knivsystem av rustfritt stål.
Stor kapasitet.
Rengjørin g p å n oen minutter.
l<.avri11gskjære111aski11er
Skjærer flott og feilfritt , kavring og skonrokk.
Lettvint mating. Sorterer over - og understykker.
Maskinen kan slåes sammen og kj øres vekk, da tar den bare o,6 m~ plass.
Kapasitet: r 5 ooo boller i timen
Lereri11g: fra l ager.
f)iskemaski11er
Norsk eksportartikkel. Patentert.
Disse maskiner står meget !10yt både med hensyn til konstruksjon , kval i tet og arbeidsmåte.
Rustfri kjeler og verktøy.
Rim e li ge priser.
::w liters maskiner , fr l'er i 11 g 3 111 /i 111: d c r . --10
"Ca/e/ax" o/je/yri11gsa11/e~79
fn gen m ontasje - bare e n stikkontakt.
Sparer arbeid og renho l d Skåner hertflisene.
Lett å friske opp temperaturen mellom hvert skjøv - det gir bedre varer.
Meget driftsikre.
Flere hundre anlegg b ruk.
/~usl/ri vaskeko111111er
Mønsterbeskyttet.
Spesialutførelse for bakerier og konditnrier.
Brekker ikke løs fra ve gg en .
Riktig størrelse. Romslig uten for s tort forbruk av varmt vann.
INDUSTRI L'OFU:;A L\'. CLAUSE N
NÆ R INGSMIDD E LFA BR IK K
Vi anbefaler vare anerkjente b a ke ri a r
I vårt forrige nummer hadde v1 en redegjørelse, tatt fra Svensk Bakertidsskrift, for den nyordningen som man har fått fra 1. mars i Sverige når det gjelder ti lde lingen av sukker og fett til bakeriene. I mellomtiden er rasjoneringen av fett opphevet for bakeriene i Sverige, så tildelingssystemet gjelder bare sukker. Som nevnt i vår forrige artikkel skjer tildelingen på basis av leverte varer som inneholdt sukker og fett i 1948, således at det pr. 1000 kr. produsert vare ble levert 40 kg. sukker. Vi hadde vanskelig for å forstå at de t te var noen forbedring, idet den nye tildelingen jo i høy grad måtte være avhengig av tildelingen i 1948. Vi forela derfor dette spørsmål for Sveriges Bageriidkareforenings konsulent i tildelingssaker, bakermester G. Øster , som elskverdigst har sendt oss en orientering.
Av denne hitsetter vi:
«Som det muligens er kjent har vi fra den 25. mars fått fettet fritt, hvorfor det nye tildelingssystem bare kommer til å gjelde sukker.
Med hensyn til sirup så har dette produkt helt siden i 1 august 1942, da det ble innført standarisering av mykt husholdningsbrød, vært basert på bakerienes egne oppgaver over hver enkelt måneds produksjon av slikt
Norsk Bakertidende og Norsk Baker- og Konditorforbunds fagblad.
I søknadene må det redegjøres for hvilket av de averterte stipendier som søkes og hvorledes det tenkes nyttet.
§ 4. Stipendiatene gir erter hjemkomsten en beretning til sripendiekomiteen.
brød. I henhold til Livsmedelkomisjonens bestemmelser lages følgende typer av mykt husholdningsbrød som skal inneholde sirup:
Grovt rugbrød med dels 3 og dels 15 deler sirup pr. 100 deler vann.
Grov rugkake med 10 deler rnup pr. 100 deler vann.
Grovbrød (kavring ) med 30 deler sm1p pr. 100 deler vann.
Samtlige disse rypene bakes av rugmel , enten sammalt eller siktet, såkalt samsikt. Endelig det såkalte YR-brød , som er den brødtype som produseres i størst utstrekning og som inneholder 50 % hvetemel og 50 % rugmel eller samsikt og 30 deler sirup pr. 100 deler vann.
De bakerier som lager husholdningsbrød er pliktige å føre produksjonsjournal over denne produksjon , og ved søknad om tildeling av sirup skal det vedlegges utdrag av denne journal , som viser det antall kg brød som produseres av hver type. På grunnlag av disse oppgaver får man da siruptildelingen etterskuddsvis , men bakerne har et såkalt startlager av sirup som muliggjør denne ordningen. Noen bekymring for sirup til husholdningsbrød har vi således ikke. I husholdningsbrødet inngår ikke sukker eller fett.
Med hensyn til sukker og fett til andre brødtyper har derimot tildelingene under hele rasjoneringstiden være basert på forbruket i 1939 . Størrelsen av tildelingene har i årene variere noe, avhengig av forsyningssituJsjonen. I de seneste år har tildelingene av fett utgjort 55 % og tildelingen av sukker 70 % av forbruket i 1939. Også de fleste erstatningsmidler , som for en viss dels vedkommende inneholder sukker eller fett, h;1r
VÅRT RAFFIN E RINGSANLEGG
HVOR MARKOL OLJENE BLIR TIL
F"' " 't il l<> a,·, A . S JOHAN C . MARTE NS & CO . , B"g"' •
vært rasjonert og således bare kunnet kjøpes innenfor rammen av de fastsatte tildelinger. Mot anvisning på l kg. fett har man f. eks. fått 2 .5 kg. fetterstatningsmiddel som inneholder ca. 30 % fett osv.
Tilgangen på erstatningsmidler har altså gjort det mulig for bakeriene å øke sin produksjon. I det minste av slike brødtyper hvor det ikke er fastlagt en minimums kvantitet av fett eller i visse tilfeller sukker. Den brødtype hvor fettinnholdet har vært fastsatt av myndighene er mykt kaffebrød, men kavringer , småkaker og konditorvarer kunne produseres etter hver enkelts muligheter hva angår råvarer. Imidlertid har bruken av erstatningsmidler ødelagt kalkylene og tildels også kvalitene.
I tillegg til de rasjonerte erstatningsvarer har det vært meget stort forbruk av kondensert melk og kunsthonning som er brukt til erstatning for sukker, men som har vært 3 til 4 ganger dyrere enn den ekte va re. Bakeriene har altså kunnet øke sin omsetning i større eller mindre grad ved å anvende erstatningsvarer , men på bekostning av det økte utbytte og kvantiteter. En undersøkelse som vår forening foretok blandt ca. 80 firmaer viste også at tildelingene i forhold til omsetningen varierte sterkt. Da Livsmedelskommisjonen i siste halvdel av foregående år mente å kunne stille ytterligere kvoter av sukker og fett til bakerienes forføyning, og da samme myndighet var overrent med søknader om økte tildelinger, anså man det nødvendig etter 9 års rasjonering å få i stand et nytt grunnlag for tildelingene, og man la da bruttoomsetningen i kr. i 1948, av slike brødtyper hvor sukker og fett inngikk til grunn.
Med noen få unntagelser har de svenske bakerier såkalt blandet produksjon og dette gjorde det mulig for oss å foreslå Livsmedelkommisjonen å fastsette tildelingene av sukker og fett til bestemte mengder pr 1000 kroners brutto produksjonsverdi. Ikke alle bakerier får sine tildelinger Økt ved det nye system.
Det kan til og med hende at noen får reduksjon, men gjennomsnittlig får alle sammen likt i henhold til sin omsetning. Et bakeri med en omsetning av brutto 10000 kroner i måneden av slike brødtyper hvor det inngår sukker, får altså en månedstildeling av 400 kg sukker (40 kg. sukker pr. 100 kroner) osv.
At rasjonering av fett nå er opphørt er vi selvfølgelig meget glad for. Vi er imidlertid urolig for at den såkalte hjemmebaking skal øke , da også husmødrene kan få kjøpe fett i ubegrenset mengde. I de seneste dager har vi forhandlet med livsmedelskommisjonen og priskontrollnemnden som samarbeider bl. a. når det gjelder vår næring, om en opphevelse av det enda gjeldende forbud mot å rulle fett i deiger, hvilket umuliggjør bl. a. produksjon av wienerbrød. Denne brødtype vil vi nu gjerne få mulighet for å kunne produsere og få en passende pris for. Den beste kvalitet av kaffebrød, som vi nu får produsere, har en normalpris av 11 øre i Stockholm og 10 øre utenfor Stockholm , med en vekt av 32½ gr. For denne pris kan vi ikke lage et ekte wienerbrød.
Publikum. vil selvfølgelig heretter stille store krav til oss når det gjelder kvaliteter, men prisene er allerede hårdt presset og priskontrollnemnden tillater for tiden ikke noen forhøyelse av prisene.
Øaket- o(J X().11-ditMm e_Jftre/lUJ
Ø S,T FOLD~ JJim m tfLlLutnin.(J-
N å r det gjelder bakernes tilslutning til Landsforeningen er det ikke akkurat oppløftende å ta opp statistikk. 25 % tilslutning er ikke meget å vifte med når det gjelder landet som helhet , selv om det ser ut som at tallet nu er sterkt voksende. Det er imidlertid distrikter som er gledelige unntagelser, hvor interessen for en samling av bakerne har vært og er
for å gi vordende bakermestre anledning til videre utdannelse i sitt yrke, fortrinsvis ved opphold i utlandet, har A/S Margarincentralen opprettet et stipendiefond. Av fondets midler vil det for året 1949 bli utdelt kr. 5 000.- fordelt på 5 stipendier a kr. I 000.For å komme i betraktning må søkeren tilfredsstille de krav som stilles for å få borgerskap i bakeryrket i henhold til Håndverkslovens § 3. (Svenneprøve, tilsammen 6 års arbeid i yrket og vitnesbyrd om at ansøkeren har den nødvendige ferdighet i bokførsel og kalkulasjon.)
Søknadene må oppgi referanser og ledsages av vandels- og dyktighetsattest fra arbeidsgiver samt avskrifter av vitnesbyrd for avlagte eksamener og gjennomgåtte kurser.
Søknadsskjema fåes tilsendt ved henvendelse til A / S Margarincentralen.
Søknadene stiles til Stipendiekomiteen, adresse A /S Margarincentralen, postboks 105, Oslo ,og må postlegges innen 14. mai.
Stipendiekomiteen, som består av Forretningsføreren i Norsk Baker- og Konditorforbund , Formannen i Bakermestrenes Landsforening, A /S Margarincentralens adm. direktør
behandler søknad e ne , og resultatet vil deretter bli kunngjort i dette blad
A / S MARGARINCENTRALENS STIPENDIEFOND
lev_ende, og forrest i rekken av disse står Østfold. Østfoldbyene Fredrikstad, Sarpsborg og Halden har lokale bakermesterforeninger som har virket i ca. 50 år. I begynnelsen av 1930-årene forsøkte bakermester E. Kristiansen, Tønsberg, Vestfoldbakernes dyktige organisator - på den tid riktignok mot Landsforeningen - å danne en Østfoldsammenslutning som sammen med organisasjonen i Vestfold skulle danne grunnstammen til en ny Landsforening. Slik gikk det imidlertid ikke, heldigvis - Vestfoldbakerne sluttet tidlig opp om den daværende Landssammenslutning, og de bakere - særlig fra Fredrikstad - som stod tilsluttet Landsforeningen ble denne tro. Men tanken om samarbeide mellem alle bakere i Østfold var stadig fremme.
I 1938 var bakermester Johan Berg blitt formann i Halden Bakermesterforening. Under en tur til Bjølsen Valsemølle samme år fremkastet han i bussen på hjemturen tanken om samarbeide mellem Østfoldbakerne. De eksisterende bakermesterforeninger i Halden, Sarpsborg og Fredrikstad gikk da sammen i Baker- og Konditormestrenes Østfoldsammenslutning som straks tok arbeidet opp for å koordinere fellesinteressene og opptre samlet overfor myndighetene
i alle saker som angikk yrket som helhet I prisspørsmål har sammenslutningen således overlatt alle forhandlinger med prisinspektøren i Østfold, og samarbeidet har vært så bra som situasjonen overhodet tillater det. Men så kom krigen, og sammenslutningens arbeide ble delvis mørklagt for å unngå innblanning fra nazistene, hvilket også lyktes.
Men etter krigen trådte de frem i lyset, og under Johan Bergs førerskap har sammenslutningen vokset sterkt. I 1948 ble det - atter på Johan Bergs initiativ - dannet nye foreninger i Indre Østfold med 20 medlemmer og i Moss med 8 medlemmer. Ved Landssammenslutningens opphevelse den 1. januar gikk Østfoldsammenslutningen praktisk talt samlet inn i Landsforeningen, som nu har ca. 70 % av alle bakerne i Østfold innen sine rekker. Det er et resultat som avtvinger den største respekt, og som i første rekke tjener bakermester Johan Berg til stor ære.
Interessen for bakerorganisasjonen fremgikk klart av det møre kontorsjef Dawes holdt med bakerne i Østfold i Sarpsborg den 8. mars, hvor 60 bakere med interesse fulgte den interessante utredning om pris-
situasjonen. 11 dager etter hadde Østfoldsammenslutningen sin generalforsamling i Fredrikstad og selv møtet her var noe mindre - vel 40 hadde innfunnet seg fra alle kanter a~ fylket - så var interessen stor og stemningen høy
Formannen, bakermester Johan Berg, hilste velkommen og rettet en særlig hilsen til representantene fra Moss og Indre Østfold, som for første gang var tilstede på sammenslutningens møte.
Sekretæren leste deretter årsberetningen Viktige begivenheter hadde funnet sted innen sammenslutningen i året som gikk. Den hadde arrangert Landsforeningens landsmøte på Larkollen, som trods været ble en stor begivenhet for alle som var med , og den hadde øket sitt medlemstall som nu er 90, og opprettet foreningene i Indre Østfold og Moss. Styret i det forløpne år har vært : Bakermester Johan Berg, formann, Reidar F. Christensen Gressvik, nestformann, H. Pedersen, Spydeberg, Fr. Andreassen , Moss og Age Dahl, Sarpsborg.
Beretning og regnskap godkjentes
Ved valgene ble Johan Berg gjenvalgt ved akklamasjon. De andre medlemmer av styret velges av de tilsluttede foreninger, og følgende fungerer for neste år:
Johan Berg, formann
Einar Pedersen, Halden
Gunnar Koht Knudsen, Fredrikstad H Pedersen , Indre Østfold
Sverre Halvorsen, Fredrikstad .
Etter forhandlingene holdt kontorsjef Dawes et kåseri om organisasjon, hvor han bl. a. også redegjorde for Bakermestrenes Centralkontor og dets oppgaver. Deretter redegjorde overingeniør Leif Larsen for grunnlaget for sukker- og fett-tildelingen og den regulering av kvotene som fant sted i hØst.
Og så gikk man til bordets gleder, med gjødkalvstek og karamellpudding og taler og sang og høy
stemning slik som Østfoldbakerne kan arrangere det (jfr. Landsmøtet i sommer). Ved bordet ble bakermester Berg sterkt hyldet av sine kolleger ved Reidar F. Christensen og overrakt en praktfull blomsterdekorasjon som takk og anerkjennelse. Atter fortsatte festen med underholdning av ymse slag - sang av Reidar F. Christensen og Henriksen og Pedersen, Halden. Fiolinspill av Tandberg, Fredrikstad, deklamasjon av Dawes og A. W. Johansen , Sarpsborg m. m.
holdt sin generalforsamling den 2. ds. Styret gjenvalgtes. Det består av S. B. Lynum, oldermann, Martin Smith-Sivertsen, varaoldermann, Paul Martens kasserer. Suppleanter: Egil Berven, Audvin Ellingsen , Rasmussen, revisor.
Av lagets årsberetning for 1948 tar vi følgende utdrag:
Arets generalforsamling holdtes 9. april. Oldermannen, S. B Lynum, gjenvalgtes. Som vara oldermann gjenvalgtes Martin Smith Sivertsen og som skattmester etter Alf Tefre, som bestemt frabad seg gjenvalg, valgtes Paul Martens. Som varamenn for styret valgtes Egil Berven, Ellingsen og som revisor valgtes Rasmussen.
Siden generalforsamlingen har det vært holdt 3 medlemsmøter, 1 massemøte hvortil samtlige bakeridrivende i Bergen er blitt innkalt, og 1 fellesmøte av bakeridrivende og konditoridrivende. Styret har holdt en rekke møter til forberedelse av saker for de nevnte møter og til drøftelse og avgjørelse av forskjellige spørsmål av interesse for faget.
BAKERMESTRENES LANDSFORENINGS CENTRALKONTOR, Kongensgt . 33, Oslo. Telefon 413018
Hver
til sitt
formål:
for wienervare for butterdeig
Det sier seg selv at flere av de saker lauget har behandlet i likhet med de foregående år , i høy grad er blitt preget av den ved og etter krigen oppståtte situasjon. Dette gjelder spørsmål om lønn , arbeidstid, transportforhold, forskjellige restriksjoner og vanskeligheter med ervervelse av de for faget nødvendig e stoffer og driftsmidler, og sist, men ikke minst, prismyndighetenes holdning.
I samarbeid med Bakermestrenes Landsforening har man hatt et vanskelig og meget stort arbeid for om mulig å få rettet på de urimelig lave priser, som for mange bakeriers vedkommende er likefram katastrofale, ved prismyndighetenes beslutning om at bakeriene fra 1. november 1948 skal betale full pris for sukker og fett uten at der samtidig ble gitt noen kompensasjon i ferdigvareprisen. Forhandlinger med prisdirektoratet pågår fremdeles. Man nærer håp om at det skal lykkes å få noen utjevning.
Gjennom pressen bebudet myndighetene siste høst opphør av bruk av brødmerker, fordi man ventet å kunne oppheve melrasjoneringen. Dette medførte at publikum i stor utstrekning ikke leverte merker ved kjøp av brød. Der oppstod i den anledning forskjellige vanskeligheter, som nå i vesentlig grad synes overvunnet. Underhånden er det bebudet at man
noenlunde snart kan vente at merkeinnleveringen oppheves. Da merkeinnleveringen har dannet grunnlaget for forsyningsmyndighetenes anvisning til bakeriene av mel og fett, oppstod der vanskeligheter. Istedet fikk man en ordning således at de bakerier som ønsket det fikk de nevnte varer anvist etter gjennomsnittstildelingen i de 3 første kvartaler av 1948.
Som nevnt til bedømmelse av bokholderi- og kalkulasjonskyndighet hos dem som søker næringsbrev, er oppnevnt Egil Berven og Paul Martens.
Bakermester F. Martens har etter mange års arbeid i Arbeidsgiverforeningens styre ønsket seg entlediget. I hans sted er Martin Smith Sivertsen innvalgt som medlem av Håndverkernes Arbeidsgiverforenings arbeidsutvelg .
Foranlediget ved lønnskravene, har Bakermestrenes Landsforenings Hovedstyre nedsatt et utvalg som vil framkomme med forslag til prismessig behandling av lønnsspørsmålet. Fra flere hold er uttalt Ønske om at man går over fra minstelØnnssystem til normallønnsprinsipp.
Yrkessykdommer som eksem, bakerastma plager stadig en del av arbeiderne. Bakermestrenes Landsforening og Conditormestrenes Landsforening har bevilget kr. 1 500.- til vitenskapelig utredning av
Grunnlagt 1855
mulighetene for disse sykdommers motarbeidelse, under forutsetning av at baker- og konditorsvennenes forening bevilger et like stort beløp.
Tilgan ge n p å læregutter som like til midten av åre t var utilstrekkelig, synes nå stor nok.
Vi minner påny om at læreguttene plikter å g:'l. på tekniske aftenskole. Etter yrkesloven, som trådte i kraft l. juli 1945, er læreguttenes arbeidstid begrenset til 48 timer ukentlig , inkl. skoletiden. Angående derte sp ø rsmål henvis es til Bakerridende nr. 10 1946: Lærlingenes arbeidstid og aftenskolen Bakermester Paul Manens h a r velvilligst fortsatt påtatt seg under -
visningen ved aftenskolen inntil andre lærerkrefter kan bli oppøvet
Som meddelt i forrige årsberetning medførte nødvendigh eten av innskrenkning i emballasjeforbruket at lauget tok initiativ til en sparekampanje. Forskjellige forhold medførte dessværre at kampanjen ikke ble tilfredsstillende. Man har fremdeles et mindre beløp st åe nde til fortsatt arbeide for å fremme papirsparingen. Gjennom Bakermestrenes Landsforening har man opptatt arbeidet med papirfabrikkene for å få disse til å øke produksjonen av billig innpakningspapir.
Man har overfor henvendelser fr a Bergen Kontrollnevnd fastholdt tidligere hevdet standpunkt i anledning av søknader om opprettelse eller utvidelse av bedrifter i baker- og konditornæringene at man finner det prinsipielt uriktig at det kreves av kvalifiserte fagfolk at de skal søke om tillatelse til å opprette forretning i sin næring. Ved en anledning har man gjort et byggeselskap oppmerksom på hvor lite økonomisk betryggende en konkurrerende utleie av butikker til bakerier vil være for huseierne Man har også gjort byggemyndighetene oppmerksom på at det er unødvendig å a nvise materialer til for mange brødutsalg.
Som meddelt i forrige årsberetning ble den i 1920 opptatte historiske film fra bakerverksted i Bergen , fornyet. Den blir nå forsynt med mer tekst. Der blir tatt kopi av filmen til bruk bl. a. ved skoleundervisningen.
Man nevnte i forrige årsberetning at der ved De Sandvigske Samlinger på Maihaugen ved Lillehammer innredes et bakeri. Dette viser seg å være et enkelt bondebakeri. Det er derfor av større interesse at det virkelige gamle b akeri som er under innredning i Gamle Bergen, blir så komplett som mulig Dette e r en rekonstruksjon i Gamle Bergen på Elsesro av Frotjolds Bak e ri ( Dræggens Bakeri , Kroken l) som ble Ødelagt under eksplosjonskatastrofen 20. april 1944.
Konditorovner
Vi anbefaler våre bakerovner som også kan fyres elektrisk og / eller med olje eller ved.
Forlang tilbud på denne kombinerte ovnstype som vi har lang erfaring i å bygge.
Salgskontor: F. K. FINBORUD A / S, Chr. Kroghsgt. 30, Oslo Tlf. 421185-424391. Telegramadr.: Finboflex.
Vår nye type Bakefettblanding Kavringekstrakt har vakt begeistring hos våre kun der. Prøv den og I egg merke til
• det store anvendelses~ område
• de sukkerbesparende egen~ skaper
• det større deigutbytte
• den økede holdbarhet
• den store drivkraft
• den oppsprøende virkning
Bruk PALTE X Bakefettblanding Kavringekstrakt 1 alle søte gjærdeiger og i småkaker.
B a re k r. 1 . 4 5 p r. k g t a k k e t v æ re ras j o n e l l pro d uk s j on. o/sPALS OSLO . . VÅRE KOMMISJONÆRER STÅR TIL TJENESTE MED OPPLYSNING ER OG RESEPTER THAU
Olj e fyr m f armatur for vedovn og to blokker , kr. 1 800.oo.
En l avt r y kk s dam pk je l e ( Str ømmen ), kr. 500.o o.
En Universal piskemaskin. 2 0 liter , 2 kjeler , kr. 3 800.oo
En mandelkvern m f skiv er , kr. 1 3 5.oo
Baker Kjelstad lena
st.
Vi m i nner om bakermester Samuelsens henstilling til medlemmene om å søke samlet mest mulig av eldre ve rkt øy, som kan vise utviklingen i bakerfaget Vi har søkt landsforeningen om økonomisk st ø tte i denne sak. landsforeningen har meddelt a t spørsmålet m å utst å til behandling på landsm ø tet i 19 50. Styret vil oppta spørsm ålet om laugets økonomiske stØtte av saken p å førstkommende generalforsamling.
Som meddelt i forrige å rsberetning hadde de utenforstående bakerier oppnevnt en komite som skulle søke å lette samarbeidet mellom vårt laug og de utenforst ående. I de tilfell e r hvor dette har vært ønskeli g har m a n st ått i forbindelse med komiteen. Man men e r at denne ordning er egnet til å stØtte det fortsatt gode samarbeid mellom alle byens bakeridrivende.
En anmodning fr a Håndverkeravdelingen om utt a lelse om fagets stilling i 19 4 8 er besvart således : «Bakermesterlauget har a rbeidet ganske bra økonomisk i det forløpne år. Imidlertid har forholdene fra 1 november f ått en vesentlig forandring til det verr e, idet bakerne skal svere ut jevningsavgift for det sukker og fett de kjøper. De fastsatte salgspriser er b asert p å at bakerne nyter godt av subsidiene p å sukk e r og feet dog ikke medregnet siste økning av disse som kom i juni 1948. N å r prisdirektoratet nå t a r fra bakerne denhe fordel, og bel aster dem fullt ut for de subsiderte varers virkelige pris, betyr dette i realiteten e t voldsomt slag for standens økonomi. Forh åpentlig vil årets første måneder bringe en tilfred sstillende løsning av spørsm ålet , forsåvidt dette er mulig , så skjevt som dette prisspørsmål ligger an For prisindeksens skyld ligger bakervarene kalkylemessig p å et helt uriktig niv å Brød er for billig og finvarer og kaker har tildels for sror fortjenestem a rgin , et forhold som det vel formentlig med den nåværende økonomiske politikk er mulig å f å rettet på».
Samarbeidet med Bergens Conditorlaug i spørsm ål av felles interesse for l augene har vært fortsatt. Sam-
rype, to a rmet, st ørrelse 4 50 kg deig, rimelig til salg s. 1 å rs garanti.
Ekspedisjonen anv.
S o
arbeidet med det våren 19 3 8 stiftede Vestlandsk Bakerforbund som ble innstillet i okkupasjonstiden , ble gjenopptatt ved krigens slutt og foregår fremdeles. Man har i 1947 gitt innstillinger til understØttelser av landsforeningens UnderstØttelseskasse til 4 tidli~ gere medlemmer eller disses enker , likesom der er bevilget understøttelser kr. 4 00 .oo av vå rt laugs underscØttelseskasse.
l a uget celler som tidligere 12 medlemmer. Utenfor lauget st å r 3 kooperative bakerier og 16 a ndre bakerier.