47. ÅRGANG
Utgitt av Bakermestre nes Landsforening. - Medlem av Den Norske Fagpresses Forening
REDAKTØR : INGENIØR LEIF LARSEN - Teknologisk Institutt , Oslo Postadresse: Postboks 2614 - Oslo - Telefon 33 08 80
(NN HOLD: PRAKTISERING AV FERIEORDNINGEN - BAKERMEST;BR GEORG JENSEN, 60 ÅR - ØSTFOLDBY.ENE - BERGENS
BAKERMESTERLAUG - NO RD- NORGES BAKERI- OG KONDITORDRIV.ENDtES .SAMME : SLUTNING - BAKERFAGET I U.S.A. - 50-ÅRS
JUBlLEUM:SSKRIFT T hNKER OMKRING 50-Å RS JUBILEET
for ferieåret 194 7 -48
Ved den nye ferielov er det som bekjen. t truffet bestemmelse om at det for framtiden skal ytes 3 ukers ferie, hvorav minst 2 uker sammen'hengende i so mmerhalvåret, mens det for den resterende uke er adgang til å gi denne del av ferien sammenlhengende på et hvilketsomhelst tidspunkt iåret, eksempel også som vinterferie - Vi vil i denne forbindelse påpeke at plikten til å yte 3 ukers ferie inntrer førs t e gang i året 16 / 5. 4815 / 5. 49. - Ingen del av denne første 3 ukers ferie 'kan derfor gis forskuddsvis som vinterferie før 16. mai 1948.
Prinsippet for den nye ferielov er at enhver arbeider i ferieåret, d.v.s. fra 16 mai det ene kalenderår til og med 15 mai det følgende kalenderår skal tilståes 3 ukers ferie (18 virkedager).
Godtgjørelsen for ferietiden oppar:beides i opptjeningsåret ,hvorved menes de 1 2 måneder der ligger forut for ferieåret, regnet fra 16. mai det ene år til og med 1 5. mai det neste år.
For ferieåret r 94 8/ 4 9 er der overgangS1bestemmelser hva feriegod tgj ørelsen angår.
Denne blir for dette Jerieår å beregne slik:
r. En arbeider som har vært i aribeide hos samme arbeidsgiver ua vbrutt si den 16/ 5. 47 skal !ha 3 ukers lønn i ferien og etter den lønn vedkommende har når ferien tiltredes. Deles ferien, utbetales feriegodtgjørelsen foriholdsmessig i hver Jerieperiode.
Iøvrig er prinsippet det at enhver skal ha en feriegodtgjørelse der motsvarer 1 ½ dags lønn for hver måned vedk ihar arbeidet fra og med 16/ 5.1947 til og med 15 / 5.1948.
For arbeidere som ikke har vært ansatt uavbrutt fra og med 16 / 5.1947 , for holdes i år slik :
2. For den tid en ar1beider har vært 1beskjeftiget etter I 5/r r. I 947 og til 1 5/ 5. I 948 s kal han ha en feriegodtgjørelse der motsvarer 2 dagers lønn for hver full måned han 'har arbeidet.
Tidlig er e F C Ba lli ng & Co.
Tomtegaten 21 B, Oslo - Telefoner 416356 427420
Kolonialvarer
Mel , Bakeriartikler en gros
3. For den tid han har vært beskjeftiget mellom 16/ 5.47 til og .med 15 h1. 47, skal han ha en godtgjørelse etter de gamle bestemmelser, d.v. s, 5,4 °/ o av opptjent lønn (eksklusive overtid ,og natt illegg og •feriegodtgjørelse).
Den samlede feriegodt g jø r else etter I I og I I I skal dog ikke overskride 1 ½ dagslønn fo r hver måned han alt i alt har vært beskjeftiget.
H ar vedkommende i tiden fra og med 16/ 5. 47 til og med 15 / 5. 48 aribeidet ,hos forskjellige arbeidsgivere, sk al den arbe i dsgiver hos hvem vedkommende er beskjeftiget når ferien i nntrer forholde slik:
På samme måte som under II og III foran reg n er han ut ihva vedkommende arbeider skal ha 'ho s ,ham i feriegodtgjørelse. Til dette legger han den feriegodtgjørelse vedkommende har opparbeidet på tidligere arlJeidssted. Hvis denne sum overstiger hva der motsvarer 1 ½ dagslønn for hver måned vedkommende har arbeidet sammenlagt fra og med 16 / 5. 47 til og med 155 / 48, kan arbeidsgiveren redusere den feriegodtgjørelse han skal utbetale m e d det overskytende.
Ved utregningen under II og II regnes ½ måned eller mere som foll måned . Mindre enn ½ måned medregnes ikke. (Ferielovens § 6)
H va angår beregnet feriegodtgjørelse under fravær i tiden 16/ 5 47 - 15 / 5 48 på grun n av ferie,
arbeidsuførhet, svangerskap og mili t ærtjenes t e, henvises til § 6 i ferieloven
Hvis man er i tvil om forståelsen, kan medlemmene av B. L. S. henvende seg til sekretariatet eller - for N. A. F.s medlemmers vedkommende - til d enne organisasjon.
Formannen i den danske bakerstands fellesorganisasjon og oldermannen i Køibenha vns Bagedaug bakermester Georg Jensen, er 60 år den 14. mai i år. Bakermester Georg J ensen er bakermestersønn og driver en etter forholdene stor bedrift i Køben'havn. Han er en meget dyktig fagmann og har et åpent øye for fremskritt og utvikling innen faget. Dette fremgår ikke bare av ,hans meget moderne bedrifter, men ihøy grad også av resultatet av det arbeid han har nedlagt innen den danske bakerstand. Hans interesse for fage t ga seg først utslag i opprettelsen av Københavns Bagerla u gs Lærlingeskole, som helt og fullt må sies å være 'hans verk Denne lærlingeskole h a r vært e t mønste r for a n dre lærlingeskoler for ba k ere i S kand in a via D e t k an såle des nevnes at bakermester Georg J e n sen på yrke ss k ole m ø te t i Oslo i 19 3 3 hol dt e t fore d rag
Stortingsgaten 28
VÅRT RAFFINERINGSANLEGG
HVOR MARKOL OLJENE BLIR TIL
Om lærlingeskolen .for bakere i Købenlhavn, med det resultat at tanken også ble tatt opp herhjemme og satt ut i l ivet i Oslo et år senere.
I 1940 ble bakermester Georg J e n sen formann i den danske lbakerstands fellesorganisasjon, og alle de !byrder som krigsårene kom til å legge på utøvelsen av !bakeryrket i Danmark, kom så lede s først og fremst til å hvile på ham. H an utførte her et glimrende arbeid, og skaffet respekt ikke bare for den stand !han representerte, men i høy grad også for sin egen dyktigfuet som for'handler med myndighetene. I 194 5 lble han også oldermann i Køibenlhavns Bagerlaug, og han bekler nå begge disse stillinger, som hver for seg krever sin mann fullt ut. At !han under disse omstendigheter også
Ø
har kunnet drive sin forretning slik som han har, er litt av en gåte. Han er en fremragende arbeid skraft, og samtidig i besiddelse av personlige egenskaper som gjør ham !høyt skattet av kolleger og venner.
Foruten på det .før nevnte yrkesskolemøtet i 1933, har bakermester Georg Jensen representert de danske bakere ved Ba'kermestrenes Landsforenings landsmøte i 1946. Ved sine sjarmerende egenska per vant han en rekke nye venner blant kollegene i Norge, og vi sender !ham fra disseog fra den norske bakerstand forøvrig, som indirekte har nydt godt av hans' virksomhet i Danmark, - våre :beste lykkønskninger i anledning dagen.
Under Landsmøtet i sommer skal det foretas en dampskipsreise fra Larkollen til Halden I forbindelse med denne skal H alden og Fredrikssten besøkes. Det blir sikkert en av Landsmøtets store begi venlheter. H alden ligger ved Tistas utløp i Id def jorden, med Sverige på den annen side av fjorden. Alle-
rede i begynnelsen av I 600-årene lå her en mind.re bebyggelse som het Hald en. Da Båhuslen gikk tapt i 1658, ble belbyggelse n av dette sted øket. Samtidig begynte anlegget av festningen Fredriksstea. I 1665 fikik Halden, som fra nå av fikk navnet Fredrikshald, kjøpstedsrettigheter. Fredrik~hald har i tidenes løp inntatt en bred plass i norsk krigs-
Etablert 1906
Spesialforretning en gros for BAKERIER OG KONDITORIER
K o l o n i a l e n g ro s - K j e m i s k l a b o ra t o r i u m - K r y d d e r i m ø l l e
Alle slags bakeri ~ og Konditorimakiner fra de ledende fabrikker
RÅDHUSGATEN 4 - OSLO TELEFON 420128-414282
Kalor og Vulkan oljefyring sanlegg Dampkjeler, elektriske og unnerfyrte. Baker~ og Konditorovner Verktøy etc.
historie Byen har gjentagne ganger vært i kamp med svensken e , og byen s b o rgere ihar !he runder utmerket se g, og by e n har ,fått privilegier til gjengjeld Mes t kjent er kampen e i r7r6 da b orgerne selv brente a v byen sin. De siste kamper i bye n var i r8r4. I r9r5 fikk byen igjen sitt gamle navn Ha l den.
Halden er e n betydelig industriby, særlig tre-
foredling sindustrien utgjør en betydelig del av by e n s bedrift sliv. Fra gammel tid av lå det langs Tista -en rekke sagbruk som nå er sluttet sammen til det bekjente konsern Sauglbruk sfor e n ing e n.
Halden !h ar ca. r r ooo innbyggere . I byen er det 16 1bake r ier og konditorier hvorav 2 spe sialkondito ri er.
Bergen s Bakermesterslaug holdt sin generalforsamling 9. ds., hvor bakermester Paul Martens valgtes som skattmester etter ;bakermester Alf Tefre, som bestemt fraiba seg gjenvalg. Styret ibe~ står for øvrig av bakermester S. B. Lynum som oldermann og bakermester Martin Smith Sivertsen som varaoldermann. Som suppleanter til styret valgtes bakermestrene Egil Berven og Audvin Ellingsen. Som revisor gjenvalgtes kontorsjef Rasmu ssen.
f3eretning /or 1947.
Fordi Bergens Bakermestres T arif forenings medlemmer har vært de samme som vårt laugs medlemmer, og begge styrer har bestått av de samme herrer, har alle saker vært behandlet på felles møter i begge laug. Der har kun vært ført en forhandlingsprotokoll, nemlig Bergens Bakermesterlaugs, som også fortsatt føres etterat foreningen har fått sitt navn endret.
INDUSTRI L'ORSA & CLAUSEN NÆRINGSMIDDELFABRIKK
Årets generalforsamling !holdtes 26. februar. Da oldermannen, Einar WuH bestemt fralba seg gjenvalg, valgtes S. B. !J...ynum til oldermann. Som varaoldermann valgtes Martin Smith Sivertsen og som skattmester gjenvalgtes Alf Te!fre. Som varamenn for styret valgtes Berven, Adolf Johannessen og som revisor valgtes Rasmussen.
Siden generalforsamlingen har vært !holdt en ekstraordinær generalforsamling, 12 medlemsmøter, dessuten 7 massemøter hvortil samtlige bakeridrivende i Bergen er 1blitt innkalt. Styret har holdt en rekke møter til forlberedelse av saker for medlemsmøtene og til drøftelse og avgjørelse av forskjellige .spørsmål av interesse for faget.
Det sier seg selv at flere av de saker lauget har behandlet i likhet med de foregående år, i lhøy grad er blitt preget av den ved og etter krigen oppståtte situasjon. Dette gjelder spørsmål om lønn, arbeidstid, transportforhold, forskjellige restriksjoner og vanskeligheter med ervervelse av de for faget nødvendige stoif fer · og driftsmidler, og sist, roten ikke minst, prismyndighetenes holdning .
På massemøte 1 5. oktober lholdt bakermester Paul Martens et meget in t eressant kåseri fra sitt studieoppihold i U. S. A. Foredragsholderen og massemøtets deltagere var deretter laugets gjester ved en .fellesspisning i Bergens H aandværks- og Industriforenings lokaler.
I samarbeid med Bakermestrenes Landsforening har man hatt et vanskelig og meget stort arbeid for om mulig å få rettet på de ganske urimelig la ve priser Etter melprisstigningen i j uli måned, lyktes det fra 2 ju li å få forhøyet prisene på små wittenbergeri'brød (a 520 gr.) fra 46 t il 48 øre pr . stk., og fra 7. ju li ble prisen på siktebrød (a 780 gr.) forhøyet fra 63 til 6'6 øre. D en nevn te melprisstigning utdypet ytterligere skjeviheten i lønnsomhetsforholdet mellom lbaker'faget og konditorfaget Endelig den 26. januar iår gikk Prisdirektoratet med på nye pri9bestemmelser, som tok sikte på : noen grad å utjevne denne skjevihet i lønnsomhetsforholdet. Overalt i landet lble det tillatt å beregne de fastsatte maksimalpriser på st ort brød. For Bergens vedkommende betød det en forhøyelse av wittenlbergei,prisen med 2 øre og siktebrødprisen med 3 øre . Prisen for små dessertkaker /ble nedsatt med 2 øre, til gjengjeld kunne prisen på alle bakervarer som ikke var maksimalpristbelagt, herunder wienerbrød, forJhøyes med et beløp der motsvarte 6 0/o av omsetningsverdien av disse varer (Se forøvrig Prisdirektoratets kunngjøring nr. r 105 av 26 / r. 1948). I henlhold hertil ble fra 9. februar 1948 foretatt følgende prisendringer:
og strålende bakverk med 50 ofo egg og KOLUMBI eggerstatning.
De r v e d opp nå r D e inntil 33 °/o bes parel se p å eggko nt o e n - og r e s ultate tja, prø v s e I v d enne opp s k rift en :
Små dessertkaker.
Tidl. pris 27 øre, ny pris 25 øre
Wi tten'berger
Si1ktebrød
Rundstykker
Vørterbrød
Franskbrød
Skilling sboller
Kringler
Tebrød
Vørterkaker
Julebrød
Hvetekavring pr.
Fastelavmlbollene følger kakeprisene og går ned fra 2 7 til 2 5 øre. Kremlbollene følger ifigut1brødene og fonhøyes t il 14 øre. Man oppnådde beklageligvis ikke den meget påkrevede forhøyelse av maksimalprisene på stort !brød (bortsett fra ovennevnte forhøyelse av prisene på wittenberger og siktebrød). Man oppnådde .således ikke det som man alltid har tilsiktet, nemlig å få prisene for de enkelte vareslag .fastlagt slik at hverit vareslag er regningssvarende. D erimot hjalp reguleringen som før nevnt til i noen grad å minske den skjevlhet der var oppstått i lønnsomhe ts'fonholdet mellom konditorvarer på den ene side og '!bakervarer på den annen side.
Det viser seg nødvendig at våre forhandlere er utstyrt med pålitelig regnskapsmateriale fra bedriftene. D et er derfor påkrevet at alle bedrifter
fører nøyaktige regnskaper og statistikk som grunnlag for de videre forhandlinger med pnsm yndighetene.
Fra !begynnelsen av fobruar 1947 opptok man forfbakning for publikum av marsipankake og framstilling av «Hvit Dame ». (Konferer sirkulærer nr. 2 og 3).
På grunn av mangel på råvarer m. v. besluttet man ikke å framstille noen spesielle julevarer til julen 1947, dog så at man opptok bestillinger på fonbakning av julelbrød også i do'blbel størrelse.
Til morsdag 8. 1feibruar iår tok man imot bestillinger i den uts>trekning man hadde varer og mannskap, men der !ble ikke gjort noen forhåndsrek.lame.
I 1948 ble til fastelaven, i likhet med i 1947, framstillet lhetevegger r 3 øre, kremiboller r 3 øre og fylte boller 27 øre.
Da der etterhvert snek seg inn en viss slapphet i brødutsalgene med avkrevning av brødmerker, innskjerpet man 5. september nødvendigheten av at der i foll utstrekning ble klippet merker ved 'hvert kjøp, idet pulblikum isteden !brukte merkene til oppkjøp av mel til ihusholdningen.
I begynnelsen av november forlhøyet Kornmonopolet formalingsgraden. I den anledning traff man en ordningen således at de medlemmer som lå inne med større beholdninger av eldre melvarer, delte med de kolleger som hadde mindre beholdninger.
Det var dog en forutsetning at man ved senere tilbakevenden til !bedre kvaliteter sk ulle gå til en ut-
bl. si k tem el fr em stillet spesielt for bakere
Eltemaskiner
A vbrekkemaskiner
Mandelvalser
Hurtighakkere
Piskemaskiner
Elektriske ovner av alle typer
Rørovner for oljefyring
Oljefyringsanlegg
Utstyr og verktøy
Maskinavdelingen
BERGE N
Tlif. I 5090
Tlgr. «Glas»
jevning av eventuelle !beholdninger. Dette ble gjort for at man til enhver tid kunne !holde noenlunde en sartede lbrødkvaliteter, og suksessivt gå over til å 'benytte det nye grovere mel. Importmel ble reservert for kaker og småbrød. I sommer var det en del pågang fra svennenes side for om mulig å oppnå lønnsforhøyelse. Bl. a. ible framsatt et krav om et lønn stillegg på kr. 10.00 pr. uke for samtlige arbe ide re Da det er uforenl ig med tariHbestemmelsene å framsette kollektive krav, måtte det avvises. For tiden pågår forhandlinger mellom Arbeidsgiverforeningen og Den Faglige Landsorganisasjon foranlediget av at de fleste tariffer utløper på vårparten.
Den nye lov om .ferie bestemmer som bekj e nt at ferie med foll lønn i alminneli~het forlenges fra någjeldende 12 aribeidsdager i året til 1 8 arlbeidsdager. Dettes betyr bl. a. en betydelig ekstrautgift for b~drif tene.
Vi minner på ny om at læreguttene plikter å gå på teknisk a!ftenskole. Etter yrkesskoleloven, som trådte i kraft r. juli 194 5, er læreguttenes arbeidstid !begrenset til 48 timer ukentlig, inklusiv skoletiden. Angående dette spørsm1ål henvises til Bakertidende nr. 1 o/r 946: Lærlingenes arbeidstid og
aftenskolen. Bakermestrene Paul Manens og Martin Smit!h Sivertsen har velvilligst påtatt seg undervisningen ved aftenskolen inntil andre lærerkreft er kan bli oppøvet.
Bergens Haandværks- og Industriforenings Håndverkeravdeling !har opptatt til drøftelse spørsmålet om å avholde en håndverkskonkurranse her i byen om noen måneder. Man har i den anledning uttalt at man finner at bakerfaget ikke egna seg til deltagelse i sådan konkurranse. Man har imidlertid henstillet til Conditormesterlauget at 1konditorfaget deltar.
Påskeaften 1947 ble det ikke arbeidet i verks tedene. Man fikk dispensasjon til å pålbegy nne arbeidet i bakeriene tir sdag før påske kl. 4 og kl. 1 o tirsdag aften for nattarbeid til onsdag. For lettere å kunne dekke brød'belhovet gikk man til innskrenkning i kolle1ksjonen således at der mandag, tirsdag og onsdag i påskeuken kun ble 'bakt følgende sorter brød: Langeibrød, grovbrød, kneippbrød, siktelbrød, wittenbergeribrød, rundstykker, påske!boller, smålboller. Ut salgene ble holdt åpne
Mandag fra kl. 9-17
Tirsdag » » 8-18
Onsdag » » 8- 17
Ved sekretariatet ble der etablert en formidlingssentral, hvort i l bedriftene tidligst mulig onsdag 2/ 4. kunne innrapportere sine sannsynlig usolgte kvanta av de forskjellige brødsorter. De bedrifter som lhadde for lite brød kunne henvende seg til sentralen og fikk der anvist hvor de skulle få komplettert sine beholdninger. Laugets kontor holdtes åpent til kl. 15, så innen den tid m å tte formidlingen være foretatt.
Mangelfulle lev er anser av strøm i 1947 medførte at man ved henvendelse til Elektrisitetsverket fikk redusert prisene på dagleveranse. Ennvidere gikk man til forskjellige foranstaltninger for å være forberedt på mulig utkdbling av den elektriske s trøm, en utkolbling man heldigvis hittil har vært forskånet for.
Den vanskelige papirsituasjon i landet har medført nødvendigheten av innskrenkning i emballasjeforbruket. Man har derfor tatt initiativ t il en sparekompanje som først vil komme i full gang i nær framtid. Imidlertid er der gjennom husmorlagene og andre kvinneorganisasjoner og også innen betjeningen agitert på forskjellig vis for om mulig å få redusert kravene til emballasje.
Foranlediget ved et par anmodninger fra Bergen
Kontrollnemnd om uttalelse i anledning ansøkninger om opprettelse av konditoribedrifrer her i byen, har man uttalt at man har funnet det prinsippielt uriktig at det var nødvendig for kvalifiserte fagfolk å søke om tillatelse til å opprette forretning i sin næring.
Fra enkelte landsforlbunds side er vakt mosjon for at man skulle søke Håndverkerforbundets lover endret !hva angår representasjonsrett, kontingentberegning og annet. Man 1har inngående drøftet spørsmålet og er !blitt stående ved at man ikke lbør foreta -endringer av de av forbundet i 1946 vedtatte lover.
En forespørsel fra rådmannen for 3. avdeling om la uget ville la seg representere i et ernæringsråd for Bergen, har man besvart med at noe lokalt ernæringsråd ikke var påkrevet, fordi der er oppnevnt en landsnemnd for dette spørsmål. Imidlertid ville man ikke unnslå seg fra å la seg representere i en nemnd hvis kommunen bestemte seg for å opprette en sådan, og som laugets representant ble oppnevnt 1bakermester M. Smit'h Sivertsen.
Da den i 1920 opptatte historiske film fra ibakerverksted i Bergen var nokså medtatt har man
besluttet å søke fil men fornyet. Fornyelsen er foretatt.
I anledning Kong Håkons 70 års fødselsdag ble der foretatt land sinnsamling til en gave til Kongen. Hertil har lauget bidratt med kr. 500.00.
Styre vil henstille at medlemmene i størst mulig utstrekning konfererer med styret om ethvert faglig spørsmål for derved å lette styrets arbeid og fremme samar1beidet.
Etter avtale med de utenfor stående bakerier, har disse oppnevnt en komite som skal søke å lette samarbeidet mellom vårt laug og de utenfor stående Som komite er oppnevnt 'bakermester Leik.voll som formann og !bestyrer Johnsen, Sol'heimsvikens Brødforening, samt bakermester Tellevik, Laksevågs Handelsforretning og Arthur Størkse!l, Helleveiens Bakeri.
De Sandvigske Samlinger på Lillehamm er søker bidrag til anlbringelse av et gammelt bakeri ved museet. Man mener at sådanne bidrag helst bør ytes i forståelse med Landsforeningen. For øvrig !henleder man oppmerksomlheten på at foreningen Gamle Bergen ønsker bidrag til rekonstru ering av Frotjolds Bakeri (Dræggens Bakeri, Kroken r) som ble ødelagt under katastrofen 20. april 1944, i
En norsk eksportartikkel
600 kilos maskiner lev eres fra lager.
'Jvoøq__(jfl oelqefl 11..wen alie /Jakemu.1tte oåfl eLtema .1ki11..?
Den har de fleste fordeler både m. h. t konstruksjon, kvalitet, peis og leveringstid.
Vi gir gjerne nærmere opp! ysninger.
Kjørbar kavrings<kjærcmaskin.
J-pø.t 0-u O-tJUL antJående :
Stor kapasitet. Skjærer flott. Sorterer.
Kan slåes sammen til 60 X I oo cm og kjøres til side Nå er vi nesten utsolgt.
Ny serie ventes ferdig i oktobe r. Bestill i god tid.
S.IKTEANLEGG
SEKKEBANKEMASKINER
DEIGDELEMASKINER for rug og hvete
LANGRULLEMA!
BOLLEMA'SKIN'EI
BAKEROVNER
02.ådjøfl r/Jem med <J-u tJ-ed mJJ.dtJ
En norsk eksportartikkel
LaLitd.utwJleine;. til 10neli(Je
fJ.Jt.LJll.
20, 40 og RO liters
Rus t frie kjeler og verktøy.
09-p_o-lllkkwnme/C- a»- /C-tL!fj/C-itt
JtåL.
Spesialutførelse for bakerier og ko n ditorier.
Endel kummer kan leveres straks.
OLJEFYRINGSANLEGG
PLA TEPUS:S:E MASKINER
TRALLER
TRAU
DAMPKJELER
SKALLE MASKINER
VALSEMASKINER
<J-fJ wØtJfJfJ rOåf( af(kiiekt ef( Jf2-eJia Li,1t.
KARL 12tes GT. 7, OSLO
Telefoner: 42 65 82 - 41 62 29
Spesialforretning for (i3awæl( 0-<J :XtJ-ndiltJ-t<-ia
Gamle Bergens beibyggelse på Elsero. Mulig økonomisk støtte be des tegn e t i forståelse med styret.
En anmodning fra H åndverkeravdeli ngen om uttalelse om fagets s tilling i 1947 er besvart således:
«På foranledning tillater vi oss å uttale at den ifjor bebudede nedadgående tendens i omsetningen av !bakervarer har fortsatt. Tilgangen på råstoffa er fremdeles mangelfoll. Tilgangen på arbeidsihjelp er tilstrekkelig i bakerfaget, men noe mangelfull for konditorfagets vedkommende. Råvareprisen e er ytterligere steget, lønningene likeså, og det samme er tilfelle med praktisk talt alle andre omkostninger. Bakernæringens lønnsomhet er derfor meget liten, for enkelte bedrifter direkte tapbringende. Den av Prisdirektoratet forlengst lovede prisregulering vil forhåpentligvis finne sted i løpet av r. halvår 1948.»
Samaribeidet med Bergen s Conditorlaug i spørsmål av felles interesse for laugene har vært fortsatt. Samarbeidet med det våren 19 3 8 stiftede• Vestlandsk Bakerforlbund som ble innstillet i okkupasjonstide n, ble gjenopptatt ved krigens slutt, og foregår fremdeles.
Man har i 1947 gitt innstillinger til understøttelser av Landsiforeningens Understøttelseskasse til 4 tidligere medlemmer eller disses enker, likesom der er bevilget under støtte l ser kr. 400.00 av vårt laugs understøttelseskasse.
Lauget teller som tidligere 12 medlemmer. Utenfor lauget står 3 kooperative bakerier og 16 andre bakerier.
Det store vidstrakte Nord-Norge har hittil ikke ' hatte noen egen sammenslutning av bakere. Endel av Nord-Norges !bakere har vært - og er - medlemmer av Bakermestrenes Landsforening og Bakermesuenes Land ssammenslutning, men den store avstand fra administrasjonen sy dpå ihar gjort det ønskelig å få en egen sammenslutning der nord, i samarbeid med de bestående organisasjoner for landet forøvrig. I den anledning holdt bakerne et møte i Harstad den 8/ 12. På dette møte, hvor det møtte representanter for bakerne i de fleste byer og større steder i Nord-Norge, besluttet man å danne Nord-Norges Bakeri - og Konditordrivendes sammenslutning . Tromsø Bakerlaug hadde utaribeidet forslag til lover, og disse lovene ble da heihandlet og ved tatt . Lovene er stort sett i overensstemmelse med de som gjelder for bakermestrenes foreninger i landet .forøvrig.
Særlig oppmuntrende er det at man allerede på det konstituerende møte besluttet å melde i nn den nye foreningen i Bakermestrenes Landssammenslutnmg.
På møtet ble også valgt styre, og styrets sammensetning ble følgende:
Bakermester Olaf J. Andersen, Ha rstad, formann, bakermester Karl E. Jo/hnsen, Harstad, viseformann, mens bakermestrene H. Nøstmyr, Tromsø, E. Fjelldal, Borkenes og 0. Sandberg, Svolvær, ble medlemmer av styret. Det ble også nedsatt en priskomite, som ble henlagt til Tromsø, med Tromsøforeningens nåværende formann, bakermester T 1horleif Jensen, som ordf ører. Av andre · saker som ble be!handlet på det konstituerende møt e ka nnevnes s,pørsmålet om opprettelse av næringsmiddelfalbrikk, og - eller dannelse av et innkjøp\lag for bakere og konditorer. Det ble nedsatt en 'komite for å foraribeide denne saken. Man d iskuterte også spørsmålet om fagkurser, utvek sli ng av svenner og opprettelse av «kake telegraf ». Det nye styre fikk i oppdrag å aribeide med disse saker.
Initiativtakeren til .sammensl utningen er bakermester Olatf J. Andersen, Harstad, og ved møtets sl utt takket lbakermeser Nøstmyr den nyvalgte formann for det utrettelige aribeid han hadde nedlagt for å 'få sammenslutningen istand.
Vi ønsker Nord-Norges Bakeri- og Konditordrivendes sammenslutning velkommen i rekken til arbeide og støtte for bakeryrket og dets framtid.
In n trykk f ra en reise i U.S . A.
Av bakermester Paul Martens. ( Forts. fra nr. 3.)
Rugbrød ble for størstedelen fremstillet av en blanding av ca. 2/:i hvete- og % rugmel. Der ble brukt hvetemel til hev, og rugmelet kom således først i under vekklegningen av deigen. Tildels ble nyttet surdeig i form av et tørrprodukt, som regd fremstillet i gjærfabrikkene. Dette var gjort for å gi rugbrødet mere karakteren av et europeisk bakverk, men brødet fikk da ikke den gode rugsmaken som i all fall pulblikum i Norge vil ha. Som nevnt ble der heller ikke solgt meget av denne brødtype unntatt i enkelte strøk av landet h vor befolkningen måtte ønske det.
På samme måte var også rugbrødets lyshetsgrad varierende de enkelte steder og i de enkelte bedrifter. Både rugmelet og hvetemelet som ble anvendt var således av varierende utmalingsgrad Svært alminnelig var det å nytte et ettermel som hvetemelstilsetning. Tildels ble også brukt inntil 2 kilo fett til 100 kilo mel.
Rundstykker:
En alminnelig oppskrift og fremgangsmåte var:
Hev :
60 kilo mel
36 kilo vann (variabelt)
2 kilo gjær
Temperatur ca. 2 5° C.
Eltetid 4-5 min. i hurtigeiter.
Liggetid 3½ - 4½ time.
Deig:
40 kilo mel
16-20 kilo vann (variabelt)
o- ½ kilo gjær
1%-2 kilo salt
1-2 kilo sukker
1 - 2 kilo fett.
Deigtemperatur ca. 26 ° C.
Eltetid 8-10 min. i hurtigelter. Liggetid 15-30 minutter.
Oppslag, rask og stekning.
Rundstykker var en meget stor artikkel. Volumet var svært stort på grunn av løse deiger. Skorpen var gjennomgående ikke så sprø som den forlanges hos oss.
CENTRALBO RD TELEFON 4010
Boller:
Hev blev fremstille t p å samme måte som for rundstykker.
Deig:
40 lkilo mel
20-30 kilo vann
2-6 kilo t ørrmelk (skummet melk)
o g3ær
r ½ -2 kilo salt
6-10 kilo sukker
6-8 kilo fett
Temperatur etc. som for rundstykker.
Denne type boller ble fremstillet i forskjellige størrelser, også avlange, og for størstedelen nyttet som frokostbrød ved siden av rundstykker.
Ved siden av disse hovedtyper var der selvsagt en rekke forskjellige sorter brød, såsom sammalt hvetebrød, rosinb rød, alminnelig ru ndstekt hvetebrød osv.
Førenn jeg kommer nærmere inn på de typer bakverk som grenser inn p å konditorfaget: tebrød, småkaker osv. kan det væ re riktig å nevne noe om de forskje ll ige bake-hjel pestoffer som ble benyttet ved brødfremstillingen og som ikke er medtatt ; oppskrifter og fremgangmåster ovenfor.
Malt og maltekstrakt:
Begge deler ble anvendt i meget stor uts t rekning til alle brødtyper dels diastatisk, dels ikke diastatisk
Malten ble brukt enten i flytende form eller av konsiste n s som sirup eller også som pulver. Sist-
Øvre Slottsgate r r, Oslo
Telefon sentralb. -4 1 56 82
nevnte form ble av praktiske grunner mer og mer populær. Tilsetningen av diastatisk malt til brød varierte selvsagt med den diastatiske virkning i det mel som ble anvendt.
Andre hjelpemidler:
I meget sto r utstrekning ble brukt forskjellige kjemikalier eller andre tilsetningsmidler enten i ren form eller også i form av preparater solgt under en eller annen handelsbetegnelse fra rå vareleverandørene.
Mineralsalter såsom: kalsium-sulfat, kalsiumfosfat, ammonium-klorid, kalium\bromat, etc. ble anvendt med henblikk på deres forskjellige virkninger i deigen. Der kunne da tilsiktes f. eks. stimulering av gjærens aktivitet, øking av melets vannoppsugning, bedre kontroll av deigen, mindre gjæringstap eller sparing av . gjær.
Utenom mineralsaltene ble brukt en rekke andre tilsetningsmidler med forskjellige, formål. For å øke vannopptagelsen ble anvendt f. eks. soyamel, potetesmel e. I.
For å øke brødets holdbarhet ble gjerne brukt en tilsetning av stivelse som har vært varmebehandlet. For å øke brødets næringsverdi kunne tilsettes forskjellige sorter mineralstoffer. Dette skjedde ofte i forbindelse med vitaminisering av brød.
Etablert 1897
Telefon: 68 34 71
Telegr.adr.: «Stormlabor »
Spesialitet:
Spesielle smakstoffer ble brukt f. eks. til rugbrød for å skaffe «sursmak» istedenfor den tungvinte metode med syring.
Blekemidler var også meget alminnelig anvendt i de stater hvor dette var till a tt.
Det vil formentlig føre for langt å komme mer detaljert inn på anvendelsen av alle disse forskjellige hjelpestoffer. Der var i handelen et utall for~ skjellige produkter som skulle forbedre brødet, ikke alle like gode, men mange, som støttet seg på reelle virkninger som nevnt ovenfor, var av stor verdi.
Tebrød og konditorvarer.
Ved en markedsanalyse var konstatert at bakerne i U.S.A. var beregnet å ha ca. 20 °/ o av kakebakningen, mens hjemmelbakningen utgjorde ca. 80 0/o.
På samme måte !har man beregnet at fagbakeriene før år 1900 hadde bare ca. 20 0/o av brødfremstillingen i U.S.A., mens den resterende del ble laget i hjemmene. Dette fo~hold er jo nu snudd helt om, idet man antok at der var en meget liten del av brød!forlbruket som ble dekket ved hjemme.bakning. På lignende måte mente man altså at der skulle /bære en stor mulighet for en overgang fra lhjemmebakningen av kaker og til fagfolkene.
Konkurran sen med ihjemmebakningen kan man si
Bakere og publikum har rett til å stille strenge hygieniske krav til de produkter som brukes ved fremstilling av spiseis og konditorvarer . Offentige kontrollundersøkelser viser at
tilfredsstiller de krav en bør stille til et godt produkt. Den har samme holdbarhet som pasteurisert melk.
er lett å piske og stiger 3 ½til 4 ganger. Kremen har en stabil konsistens og nøytral smak.
Pris kr. 1.55 pr. liter fra fabrikk i Oslo
6 liter Palsin motsvarer
1 kg . fett på anvisningene
PILESTREDET 75 C, OSLO
TLF. 6 9 30 7 6
Kommisjonærer landet over.
ble opptatt p å 2 måter: ved fremstillingen i de større bedrifter ble lagt an på masseproduksjon og rimelige priser, ved fremstillingen i de små bedrifter ble lagt an på kvalitetsvarer i enlhver henseende og hjemmelaget preg over typene. På denne måte kunne de små bedriifter bestå meget godt i konkurranse med de store. Dessuten var det også lettere for de mindre bedrifter å skaffe en rik og skif tende kolleksjon.
Tebrød:
Generelt kan man si at der ble fremstillet 2 typer, med og uten innruHing av fett. En alminneoppskriift på tebrøddeig kunne være som følger:
roo kilo mel
r 2-r 5 kilo sukker
6 kilo tørrmelk (sikummet melk)
r-r ½ kilo salt
4 kilo malt (ikke diastatisk)
r 2-17 kilo fett eller margarin
12-19 kilo egg (oppslåtte)
52 kilo vann (varierende)
6 kilo gjær
For tebrød uten innrulling ble denne deig vekklagt direkte og ,gitt en hviletid på i alt 2-3 timer
med en støting innimellom. Deretter oppslag, rask, st ekning.
For tebrød med innrulling ble brukt forskjellige mengder fett, i tillegg til oppskrift ovenfor. Et vanlig !kvantum kunne være ca. 5/600 gr.. p r. liter. Enkelte bedrifter som brukte forholdsvis rik oppskrift i deigen, brukte en fremstilling av denne således:
Sukkeret og fettet !ble rørt lett. Deretter ble tilsatt eggene og tørrmelken, deretter gjæren utrørt i vann og tilsist melet, lhvoretter deigen gikk ca. 10 minutt er i deigmaskinen. Temperaturen av deigen ville da være ca. 26 ° C.
Noen bedri'fter kunne ved fremstillingen av tebrød med i nnrull ing, la grunndeigen få en hvilet id slik at den var halvveis opprasket førenn innrulling .fant sted
Kvaliteten av det tebrød som fremstilles i Skandinavien var stort sett av bedre kvalitet enn de yper som /ble laget i U.S.A. Dette selvsagt under forutsetning av tils,rrekkelig tildeling av rå varer. Der ible i meget stor utstrekning benyttet kjøling av elbrød. Deue !ble fremstillet den ene dag og stekt den neste. For en stor del ble også nyttet kjøling av deigstykkene slik at disse ble satt i kjøleskapet etter at utrulling var ferdig og den neste morgen tatt ut til oppslag.
Deigen ble da fremsillet noe løsere enn de øvrige t e/brø ddeiger. Forøvrig var de også ellers kommet til samme resultat som i Norge, at deiger med høyere tilsetning av sukker har bedre toleranse og råler frysingen bedre. Deigstykkene ible rullet ut forholdsvi s tynt og .satt i nn i kjøleskapet i ikke for store stykker. Det var her meget vanlig å gi deigen en halvveis oppraS1kning fø renn den 1ble satt i kjøles,kapet. Derved var det lettere å måtte gi deigen hviletid imellom. Deigstykkene ble dekket med vokset papir eller smurt over med smeltet • fett for å motvirke skorping. I de bedri1f ter som gjorde oppslaget ferdig den foregående dag la man stor vekt på at det oppslåtte te brød kom hurt ig inn i kjøleskapet uten noen rask på forhånd. Om morgenen ble tebrødet gitt en hviletid i verkstedtt i alminnel ig romstemperatur på ca. 30 minutter idet det ikke var heldig å plasere dem direkte i raskeskapet.
For fremstillingen av de forskjellige var i as joner av telbrød !ble gjerne !brukt samme deig, men med et utall forskjellige sorter fyll og glasur eller annet utstyr.
Butterdeig:
Denne lble fremstillet stort sett etter samme oppskrifter og fremgangsmåter som vanlig brukes i Skandinavia. Imidlertid var mange bedrifter gått
anbefaler sin prima GJÆR
over til å sløyfe innrullingen ved å bruke denne metode som kan~kje de fleste kjenner fra tidligere herhjemme:
Melet og .fettet ble Iblandet i maskinen til fettet var i klumper av størrelse som en valnøtt. Deretter ble vannet tilsatt og blandingen gikk så lenge i maskinen inntil den akkurat var jevn. Deretter ble deigen rullet to ganger to, gjerne ved hjelp av en valsemaskin. Kval ite teten var neppe på høyde med den butterdeig som er fremstillet med vanlig innrulling, men var fullt nrukbar til bunner o. 1.
Meget vanlig var det •til butterdeig å bruke en tilsetning av egg til deigen med f. eks. roo gr. pr. liter. Dette ble gjort for å høyne kvaliteten ytterligere
Paier:
Det har vært sagt at omtrent ¾. -deler av de desserter som serveres på Ibo teller og res ta uran ter i U.S.A. består av paier i en eller annen form. I all fall var det im pone rende mengder av denne nas jonalre-tt so~ ble konsumert. Fremstillingen foregikk enten i de alminnelige bakerier eller konditorier eller også i spesielle f albrik,ker. Jeg går ut fra at det er kjent noenlunde hvordan en pai fremstilles Bunn og loikk er en butterdeiglignende deig og fyllet kan bestå av en eller annen sort fruktfyll, sjokoladefyll eller kremfyll av en eller annen art. Størrelsen kunne variere fra ganske små, beregnet på en person, og opp til størrelser på ca. ro personer. Det vil føre for langt å komme nærmere inn på oppsk6f ter og fremstillingsmåter for de forskjellige sorter paier iher. Det samme gjelder også for de mange forskjellige sorter kaker som ble fremstillet i U.S.A. Dette hører vel også nærmest hen under konditorfaget.
Hårdt bakverk.
Der ble fremstillet forskjellige sorter kavring og
også kringler i spesielle bedrifter. Fremstillingen foregikk her meget maskinelt og ved bruk av automatiske ovner for steking og tørking. For kringlers vedkommende var de kommet så langt at der nå nylig var oppfunnet en maskin som også kunne vri kringler med stor presisjon.
Maskineri og innredning i bakeribedriftene.
For å gi et .inntrykk av de-tte kan det være prakfrk først å gå gjennom en middelstor eller litt større bedrift fra begynnelse og til slutt .
Melbehandling.
Det siste nye var at møllene var inne piå tanken å levere melet i tankvogner, m. a. o. uten bruk av sekker. Fra disse vogner ble melet suget opp direkte inn i mellbelholderne på mellageret i bakeriet. Denne tanke var imidlertid ikke satt ut i praksis. Der ble således fremdeles anvendt enten papirsekker eller tøysekker. Der var stor kamp mellom disse to emballasjeformer da begge hadde sine fordeler og mangler. Anvendelse av papir sekker lot t il å ha et meget stort omfang. Mellageret lå gjerne i kjelleretasjen da det var lette st å ta melet inn og · .lagre det hvor man best kunne avse plass. Sekkene ble her, når de skulle brukes, tømt i blande- og sikteanlegget, og derfra ble melet ved transportskruer eller på annen måte automatisk ført inn på toppen av melbelholderne som lå over bakeriet. Mel-blande og -sikteanleggene ble levert i alle størrelser og atibeidet meget hurtig og ef'fektivt De ,ble fremstillet av stål eller eventuelt innvendig .foret med stålplater av hensyn til renlhold og for å motat1beide infeksjon.
Deiglaging:
Fra mel'beholderne ble melet tappet ned i takvekter som lå o~er deigmaskinene. Dette var meget praktisk, nøyaktig og en aribeid9besparende måte å få tilfort og veiet melet på. For temperering og
måling av vannet gikk man over til automattsKe apparater. En sådan vannmåler kunne innstilles på den temperatur og det kvantum vann man skulle ha tilført en deig . Deretter åpnet man kranene for koldt og varm t vann som løp gjennom apparatet, og dette arbeidet automatisk slik at man fikk tilført deigende det ønskede kvantum i den rette temperatur. Man forsøkte nå også å la de øvrige råvarer tilføres deigmaskinen enten fra beholder og gjennom takvekt, eller fra en tank gjennom måleapparat. D et siste gjaldt for sirup og nu også for sukker som man var begynt å få levert i flytende form.
Deigmaskiner:
Til bakeribruk ble nå praktisk talt utelukkende brukt hurtigeltemaskiner. Disse var fastmonterte med to vannrettgående knaarmer som roterte med en hastighet av vanligvis ca. 70-90 omdreininger pr. minutt. Inntak av mel, vann etc. foregikk ovenfra gjennom luke so mkunne gjenlukkes. Uttaing av den ferdige deig foregikk gjennom dør innsatt i fremsiden på maskinen. Når denne dør ble åpnet kunne det inn ebyg de deigkar tippes, slik
at det var lettere å få deigen ut i det deigkar som kunne settes foran maskinene. På de nyeste ;naskiner var innlbygget automatisk stop per som kunne innstilles på det antall minutter man måtte ønske deigen bearbeidet. Likeledes var maskinen bygget med do/bibelt bunn og vegger slik at der ved cirkulering av varmt eller koldt vann kunne reguleres temperaturesn på deigmaskinen. Således var man sikker på at deigen !hadde den temperatur man ønsket når den forlot deigmaskinen. Reguleringen .herav skjedde automatisk ved termostat. Det må ansees utvilsomt at disse deigmaskiner hadde meget store fordeler for hvetedeiger. Særlig da der ble :bruikt et meget kraftig hvetemel. Ved den hurtige bea ribei delse og strekning av deigen, ble oppnådd en !bedre svelling av proteinstoffene, og det var helt klart at det var mulig på denne måte å arbeide med løsere deiger enn man kan gjøre 'hos oss Dette vil og~å fremgå av oppskriftene nevnt tidilgere i artiklen for loff, rundstykker og boller. Hevene og deigene hle under !hviletiden sat t inn i et dertil innredet rom i flukt med deiglagningen. Her var automatisk temperatur - og fuktighet sreg ulering. (Forts.)
tog P E R L E fettemulsion er to alen av samme stykke - en kombinasjon som må gi topp resultater
PERLE fettemulsjon er tilsatt sukker, et faktum De sikkert vet å verdsette
4,8 kilo PERLE fettemulsjon mot anvisning på 1 kilo margarin
Nedsatt pris ! Kr. 1.70 pr. kilo netto fob.
A/S MARGARINCENTRALEN
Den største heve -evne
s,er oåre /-<und er 0111
I anledning landsforeningens 50-års jubileum vil det bli utgitt et festskri'ft, redigert av ingeniør Leif Larsen. Festskriftet, som blir rikt illustrert, vil gi et tver rsnitt over bakerie ts h istorie i vårt lan d, og en fyldig beretnin g om de forhold som førte t il dannelsen av Bakermestrenes Land sforening, og Landsforeningens historie i de forløpne 50 år.
Da try:kningsomkos•tningene for et slikt skrift blir meget høye, og d a papirrasjoner ingen ikke gjør -det mulig å trykke skriftet i så stort opplag som ønskelig kunne være, ihar Landsforeningens arbeidsutvalg besluttet at skriftet ikke skal utdeles gratis, men selges til en pris av kr. 10.00 pr. eksemplar. Landsforeningens og Landssammenslutningens medlemmer får preferanse ved ibestilling, men også ikke-medlemmer av foreningene kan bestille skriftet så langt opplaget rekker.
Med dette nummer følger en bestillingsseddel som bes uvfylt, og helst omgående innsendt til Norsk Bakertidende , postboks 2614, Oslo. Fristen for !bestilling utløper I. juni. De som etter den tid innsender /bestilling vil ikke kunne vente å få bestillingen efifektuert. Skulle opplaget ikke rekke til for alle som innen I. juni har bes tik boken forbc-
holder en seg å foreta de reduksjoner som er nødvendige. Medlemmer av Landssammenslutningen, som i nnen I. juni har sendt inn bestilling, vil under alle o m stendigheter regne med å kunne få kjøpt boken. For alle andre er det ubetinget nødvendiob å være ute i tide.
Boken vil bli sendt ut den I 5. juni.
S 0-års jubileum
Herr redaktør.
Med ansiennitetens rett , 78 år på halsen, og 51 årig medlemskap av den herværende lokalforening eller la:ug som det nå heter, tør jeg be om plass for noen tanker omkring jubileet. Som bakgrunn for disse må jeg få lov å peke på at Åles und var m ed da landsforeningen ble st if t et, likeledes da land5samme nslutning en ble opprettet.
Ser vi tilbake p å disse 5o år må vi medgi at la nd sforeninge n /har gjort et stort arbeide. Jeg skal
her bare peke på bakerla,borawri et og bakerfagsko- ·1 len, som er tilgjengelig for enhver utlært svenn. Det ar'beid som landsstyret her nedlagt i den anledning 'har neppe fått den p åskjønnelse som det burde ha fått. Den veiledning vi fikk fra bakerlalboratoriet ved dets bestyrer, herr .ingeniør Larsen, 'under krigen var av overmåte stor 'betydning. Den som fulgte han s råd da vi arbeidet med det dårl ige mel fikk ikke bare et sp iselig brød men endog et utmerket brød.
Og bakerfagskolen, alle som ;har besøkt den har fått e-t sto rt tillegg til sin utdannel se i faget.
Der finnes neppe sterke nok ord for å berømme landsstyrets arbeide med å få di sse foretagender igang. Men hvordan er så dette blitt mottatt av landets bakere?
Jeg skal ikke svare , men landets bakere skal selv få svare: Av landets ca 2200 bakeridrivende står bare 4 5 o tils l uttet landsforeningen eller landssammenslutningen. Et temmelig nedslående svar.
Men styret har .ikke lagt åre rne i nn fordi om forståelsen er så liten, og som 'bevis !herfor sk al jeg få anføre følgende : For et par måneder siden hadde vi be søk av hr. F . Mar-rens. Hr. Martens so m er .in nehaver av landets stør ste bakeribedrift .finner anledning til i en barsk årstid i foreningsøyemed å :besøke Kristiansund, Molde og Ålesund. Dette gjør ikike 'hr. Martens for sin egen del; men for deres skyld som står utenfor organisasjonen, da styret .<:er samfunnsmessig på for lholdet.
Som foran nevnt er bare ca 4 5o av la n dets ca. 2200 bakeridrivende medlemmer av landsforeningen eller landssammensl u tningen . Hvordan er så forholdet blant våre medar<beidere svennene? Jo, de har forstå tt sin o p pgave på en anne n må t e, der er nemlig forooldet det at 98 0/o av landets svenner er innmel dt i forbundet
Bøndene h'l.r sin' orga n isasjon og fiskerne sin, hvor de st år temmelig godt sammen; me n bakerme strene? . Jo, de fek ter i været ut e n å ha noe å fekte med
Nå når stat smaktene på en temmelig nærgående måte griper inn og fyller vår arbeidstid med umåtelige mengder av alle dags spørsmålskjemaer gjelder det mer enn før å stå sammen. Ærede kolleger, reis dere og ryst støvet av, kom t il landsmøtet og slutt opp om vår organisasjon.
Da jeg nå har vært baker i 6 3 år er min arbeidsdag snart slutt, men jeg vil lha sag t, at et godt foreningsarbeide er det beste vern for å holde levestandarden oppe på et rimelig nivå.
Til sl utt ønsker jeg at man må få e t go dt landsm ø te
Karl Flem.
En ny elektrisk ma gasin bakerovn, 2 herder a 20 p'.atcr, med sner,tevarme og gris•'.eovn. Ovnen er ikke montert, og det medfølger kise·'.guhr og murma terialer. Samme sted skal selges en brukt elektrisk No rr il ovn 3 X 6 p later -ag en brukt eletr:s,k Sveden berg ovn 2, X 6 ' p;acer.
Bill. mrk. ,,Ba kerovn» til Norsk Bakertide nd e
som del av kontantbeløp sti• '. '.es til disposisjon v,il!a i godt strøk i Drammen ca. 100 m2, 3 v. ,kj. bad w. c i hver etasje. - Elektrisk ,fyring I ste etasje Garage. Nyop pu sset. Oppført 1936
Bi.li. mrk. «D RAMME N».
/3rukl eller IIIJ/1
for bakero v n ønskes kjøpt snarest
/3jom C!u11de !3alderstein pr. Bergen
1 ei 2 sett ønskes kjøpt. Prisf or langende
LILLEHAMMER SAMVIRKELAG
Lillehammer
ansettes fra r juli eller tidligere. Dyktig mann kan påregne gode be t ingelser.
MA RI E MDLLERS KJEKSFA BR IKK, Alversund pr. Be rgen
En brukt 30 1. maskin, som bare pisker, m l %. HK motor t il salgs kontant.
Paul Granum, Bakeri og Konditori, Gjøvik Telefon 230