Red a ktør og forretningsfører : Ing. Leif Lars e n.
Teknologisk Institutt , Oslo - Telefon 33 08 80.
Postadresse: Postboks 2614, Oslo St. H.
Post girokonto 12529.
Utgitt av Bak ermes tr enes L andsforening
NR. 4
19 4 7
Ålesund Ba kermesterlaugs 50- års dag - Oslo Bakerlaugs generalforsamling. - Berge ns Bakermesterlaugs generalfors aml ing. - Per sona lia - Til medlemmer av Norges Håndverkerfo rbu nd. - Salg og produksjon a v iskrem. - Alm. beste mmelser. - Etc -
Ålesund Bakermesterlaug s 50-årsdag.
Ålesund kan ikke bare rose seg over å ha bakere som kan sit t fag, men også over en bakerstand som vet hvorledes et festarrangement skal arrangeres og avvikles . D et fikk en bevis på un der Landsforeningens kongress i Ålesund i .r 9 3 2 som det har gått gjetord etter siden. Med jubileumsfesten lørdag i Frimurerlosjen ble det nok en gang slå tt fast at bakerne ikke har glemt kunsten å stelle til fest.
Foruten bakermestrene med damer var også en rekke innbudne til stede, således formannen i Landsforeningen, baker- og konditorm es ter Arnt Hansen , Oslo, ing. Leif Lars e n fra Teknologisk institutt og et styremedlem i Kristiansund-lauget, bakerme ster Oskar Olsen . Videre var Ålesunds rådmann og ordfører til stede sam t form a nnen i Håndverkerforeningen, rørlegger G. Giørtz. Endelig var formannen i Svenndoreningen Einar Heggen, til stede, videre boktrykker Gjerder som har trykt festskriftet, som forelå til jubileet i Karl Flem s redaks jon.
Ved 20-tida gikk en til et festlig og velduket bord der en ble servert en middag verdig jU'bileet. Som toastmaster fungerte Reidar Kjersem som i versifiserte vendinger introduserte de forskjellige talerne.
Medlemmer og gjes ter ble ønske t tilbords av bakerm. Kr. Nilsen, hvorpå talene for Kongen og fedrelandet bl e holdt av rør!. Giørtz etterfulgt av Kongesan gen og Ja, vi elsker. - Toastmasteren refererte et mor so mt hil sni n gs telegram fra ålesundere i Oslo, og under st igende ste mn ing fulgte talene slag i slag som vi d esve rre ikke har høve til å gi nærmere referat av Festtalen ble holdt av laugets oldermann, Karl Blindheim. Etter å ha trukket den historiske li njen i bakerfaget, kom han inn på stillingen i dag. Han nevnte særskilt med honnør laugets stiftere i Ålesund, avdøde bakern;i Richard Larsen, og bakerm. Karl Flem som var til stede på festen og ble hjer -
Stortingsgaten 28
APA IL
Einar Staff
(TIDL. F . C. BALLING & CO.)
TOMTE GATEN 21 B OSLO
Colonialvarer - Mel Bakeriartikler en gros
TELEFONER 41 63 56 - 42 74 20
Ålesun ds Bake rmes terlau gs 50 års fest.
telig hyllet for sitt uegenny mge arbeide for fag e t og lauget.
Oldermann overrakte så diplomer til to nye æresmedlemmer, Herm. og Kr. Nilsen som gjennom årrekker har lagt ned et stort arbeid for å reise bakermesterlauget i Ålesund til det det er i da g.
Kr. Nilsen talte for gjestene hvorp å fulgte en morsom og velformet tale av nestor i lauget, Karl Flem, som tok sitt utgangspunkt i at det ikke bare er studentens, men også bakerens kall som er hellig.
Så fulgte en hilsen fra Landsforeningen ved formannen Arnt Hansen, videre fra Teknologisk Institutt ved ing. Larsen Bakermester Oskar Olsen hilstes fra lauget i Kristiansund.
Fra L andsfore ningen ble Ålesunds] auget overrakt en kunstnerisk ut ført oldermannsklubbe, og etter tal e av Hånd verkerfore n i n ge n s formann Giørtz, so m også ville overraske lauget med en klubbe, fant oldermannen det best å foreslå at den ene ble benyttet på årsmøtet og den andre på de va nlige styremøtene.
Einar Heggen hilste fra Svenneforeningen med en tale for fellesskapet i faget.
Talen for herrene ble holdt av konditormester frk. Nilsen og toastmaster kvitterte med en versifisert tale for «det svake ».
Karl Flem talte for to fortjente eldre medlemmer, Hofset og Ole Blindheim. Herm. Nilsen
jfra
brobetø og bakntngrnø f)tøtorte ...
I gamle dager nyttet man et primitivt system ved hjelp av grøfter og trerenner for å lede vannet ned til gårdene. Deretter ble vannet spredt ut over akrene med en langskaftet skovl, den såkalte «skjeltreko.»
Akerbruket idag er basert på helt gjennom moderne metoder. Slik er det også med utnyttingen av brødkornet. MARKOL OLJEN er likeledes et produkt av den moderne teknikk.
FREMSTILLES AV: A.S JOHAN C. MARTENS & CO., BERGEN
mintes foreningens avdøde medlemmer. Mo/nes talte for byen.
Etterat rådm. Alvestad hadde takket for maten, ble taffelet hevet.
I Ålesund er det streng strømrasjonering, men Frimurerlosjen hadde eget lysanlegg som virket noenlunde tilfredsstillende. Festen foresattes derfor i den beste stemning til langt ut på morgensiden. Klokken 4 om morgenen takket Ålesunds ordfører med en god tale. Han pekte bl. a. på at håndverkets "industrialisering ofte lå i hendene på ikkehåndverkere, og så årsaken til dette i at håndverkerne var altfor bundet av tradisjonen og overså den tekniske utvikling innen fagene. Etterpå ga
rørlegger Giørtz en oversikt over endel av talene ved bordet, som han supplerte med erfaringer fra sin barndom og ungdom.
Alt i alt ble det en verdig feiring av 50-års jubileet, og fes ten vil bli et varig minne, i likhet med det berømmelige Landsmøte i 1932.
I vår omtale av Ålesundsforeningen i vårt forrige nummer, berettet vi bl. a. at to av foreningens medlemmer under krigen i 1940 hadde skutt ned et tysk flagg. Dette hadde jo i og for seg vært respektabelt nok, men det var nok bedre enn det. Det var et tysk fly, som ble skutt ned.
Oslo Bakerlaugs
Oslo Bakerlaug holdt sin årlige generalforsamling den 19. mars 1947 under ledelse av formannen, bakermester Eugen Gundersen. Fremmøtet var bra. Formannen ønsket ·velkommen, og mintes deretter to av foreningens medlemmer, som siden siste generalforsamling er avgått ved døden, nemlig Andreas Kleven og K. H. H. Hernæs.
Så leste sekretæren o.r.sakfører Børresen, beretningen som -ble vedtatt uten bemerkninger. For regnskapene ble det meddelt decharge. Understøttelseskassens beretning og regnskaper ble referert av kontorsjef Dawes. Understøttelseskassen har nå kr. 221 983,17. Dessverre har plaseringen av disse midlene i den senere tid budt på visse vanskeligheter.
Styret har i det forløpne år bestått av Eugen
generalforsamling.
Gundersen, formann, Arnt Hansen, E. M. Jacobsen, Ivar- E. Scherven, Hans Andersen og Kåre Nordby. Av disse sto Hans Andersen og I var E. Scherven for tur til å tre ut. Da de bestemt fraba seg gjenvalg ble bakermestrene Rolf Onsrud og Einar Nordby valgt til nye medlemmer av styret. Ellers ble det stort sett gjenvalg over hele linjen.
Under eventuelt diskutertes prosentkjørernes lønninger og rå varetildelingen.
Formannen avsluttet møtet med en takk til medlemmene for interessen i året som gikk. Han forutså at de gode tider for faget nå snart ville være forbi og mante medlemmene til øket samhold i den fremtidige kamp for fagets interesser.
Etter møtet samledes man til supe i hotell Bristol. AV årmeretningen tar vi med:
Etablert 1906
Spesialforretning en gros for BAKERIER OG KONDITORIER
Alle slags bakeri og konditorimaskiner fra de ledende fabrikker. - Kalor Oljefyringsanlegg. Baker og Konditorovner.
Vær sikker! De blir aldri skuffet med Norex bakepulver. - Langsom fordri# og kra#ig etterdrift gjør at bakverket alltid blir vellykket med
Det moderne fosfatbakepulver
Foreningens medlemstall pr. 3 1/ 12 1946 er 8 1. Det er kommet til 7 nye medlemmer i 1946.
Det har i året 1946 vært avholdt en ordinær og en ekstraordinær generalforsamling, 6 medlemsmøter, 9 styremøter, foruten endel konferansemøter.
Ordinær generalforsamling av holdtes 1"3 / 3. 1946 og ekstraordinær generalforsamling a vholdtes 24 / 4. 1946.
Blant de saker som Lauget og styret har arbeidet med i årets løp kan nevnes: Prisene på brød- og andre bakervarer: Prisen på husholdningsbrød har i året 1946 som tidligere vært holdt stalbil. Noen hovedregulering av prisene på baker- og konditorvarer er heller ikke kommet i året 1946, idet lønnsnivået tilknytning til leveomkostningsindeksen og brødprisens innflytelse på denne ikke har muliggjort en omlegning av prisbestemmelsene for baker- og konditorvarer fra kompensasjonsprinsippet og henimot en prisfastsettelse basert på hver enkelt varesorts lønnsomhet.
På grunn av at hvetevareomsetningen iallfall den første del av året 1946 ikke gikk vesentlig tilbake, gjennomførte prismyndighetene en ytterligere nedsettelse av loffprisen.
Prisen for husholdningsbrød har siden 3/10. 1940 vært kr. 0.53 for vekt stekt 1040 gr, inkl. omsetningsavgift.
Rasjoneringsspørsmål: Forsynings- og rasjoneringssituasjonen har ikke undergått vesentlige forandringer i løpet av 1946 og rasjoneringen av fagets produkter har vært opprettholdt i den tillempede form som ble oppnådd høsten 194 5. Styret har gjort gjentatte forsøk på ytterligere utvidelser i tildelingen av sukker og fett, uten at noe resultat herav ennå er oppnådd.
Styret har også tatt initiativet til og igangsatt forberedende aroeid for om mulig å finne en mere rettferdig fordelingsordning av de råstoffer som det er mangel på.
Dispensasjoner: Herom er i årets løp utsendt
sirkulærer til samtlige medlemmer hver gang dispensasjoner har vært aktuelle.
Lønnsforhold: I året 1946 er det etter forhandlinger fastsatt nye lønnstariffer i bakerfaget, o g medlemmene er orientert om de nye tariffer J g deres gjennomføring, likesom medlemmene er u r,derrettet om de etterhvert påløpne dyrtidstille gg
Svenneprøvene ble gjenopptatt sommeren 19 4 6.
Påskeaftenlukning: Før påsken 1946 ble det forhandlet om overenskomst om lukning påskeaften , uten at disse forhandlinger førte til enighet, således at det ikke ble gjennomført noen en sartet pra,ksis for påskeaftenlukning 1946.
Spørsmålet ble imidlertid opptatt under tariffforhandlingene, og de senere førte forhandlin ger har ledet til enighet om hvorledes det skal forholdes med al"beidstid og avlønning i de bedrifter hvor påskeaftenlukning blir gjennomført.
Krisesaker: Styret har i 1946 fortsatt hatt t i l behandling en rekke krisesaker som etterhvert er !blitt løst på best mulig måte. Blandt sådanne saker kan eksempelvis nevnes:
Lempninger i strømrasjoneringen for elektriske bakerier og lempninger i strømrasjoneringen i forbindelse med høytider, - forh a ndlinger med Kommunikasjonsdirektoratet om ut stedelse av kjøp e t i llatelser på varebiler, behandling av spørsmål om vervning av arbeidskraft, - spørsmålet om læregutters arbeids- og skoletid, fordeling av mangelsvarer, etc.
Til Oslo Håndverks- og Industriforening er 28 / r. 1947 sendt følgende årsberetning:
Produksjons- og omsetningsforholdene i bakerfaget har i året 1946 fortsatt vært tilfredsstillende. Rasjoneringen av hovedbakervarene har vært opprettholdt og råstofftildelingen har vært begren set. Tildelingen av sukker og fett har vært holdt konstant således at kvaliteten på d e finere bake_rvarer ennå ikke har kunnet bli brakt opp til førkrigs• 0 mvaet.
Prisene på bakervarene har vært holdt på det samme nivå bortsett fra loffprisen, som er redusert. Stigningen i arbeidsomkostningene har ikke · medført forhøyelse av vareprisene. Lønnsomheten innen faget har imidlertid fortsatt vært god, iallfall for den første del av året 1946. Dette skyldes at publikums etterspørsel etter de finere bakervarer, hvetevarene, fremdeles har vært ekstraord inært høy. Mot slutten av året merket man imidlertid en synkende tendens i etterspørselen etter disse varer.
Da prisbestemmelsene for bakervarene er basert
K.1.47
Har D2 denn e ve lsignede følelsen av ac alt lykk es for Dem - arue ds g le den, som er så viktig ogs a · : ~r re;ultate o1 e a v arbeidet?
_J, øvede kval tetsp r odukter- med , ikke r virkning gir både arbeids. .~lede og gode resultater.
;( o N OITORI margari n Er et slikt o rod ukt - en ypperlig, allsidig bak e r margarin og fremrakende når det gj e lder butterdeig .
D e t å .- b e d r f' '.) 3 k s t m e d
DET ØKER MED ENDELØSE REKKER AV PRIMA VELFYLTE RUGMELSEKKER
MELET SOM GÅR INN OVERALT.
Bergens Bakermesterlaugs generalforsamling.
Bergens Bakermesterlaug holdt sin generalforsamling 26. februar. Bakermester S. B. Lynum valgtes til olde r mann istedenfor bakermester Einar Wulf, som ikke lenger kunne avse tid til å lede lauge t. Som varaoldermann _valgtes bakermester
på at de finere bakervarer skal skaffe overskudd som for endel også må dekke underskudd ved husholdningsbrødproduk sjonen, v il en vesentlig reduksjon i omsetning av de fin e re bakervarer i betenkelig sterk grad måtte innfluere på fagets lønnsomhet.
I arbeidet med prismyndigh e tene har Lauget og Landsforeningen derfor fortsatt hevdet den prinsipielle linje at komp e nsasjonslinjen i prispolitikken for bakerfaget må forlates såsnart dette er mulig, men prismyndighetene som er oppmerksom på nødvendigheten he rav når den ekstraordinært høye fin'bakervareproduksjon i gjen blir mere normal, ønsker å vente le ngst mulig med en prinsip ie:l endring i prisbestemmelsene , da husholdningsbrødprisen i langt høyere grad enn prisene for finba1{e:·varer influerer på leveomkostningsindeksen.
Konkurranse- og arbeidsforholdene i faget har i året 1946 i likhet med de foregående vært tilfredsstillende. Det har ikke vært arbeidsledighet inne:1 faget, men endel mangel på arbeidskraft. Denne
Martin Smith Sivertsen, og som skattmester gJenvalgtes bakermester Alf Tefre. Som varamenn valgtes bakermestrene N. M . Berven og Adolf Johannessen. Som revisor valgtes kontorsjef Rasmussen.
mangel på a tibeidskraft har dog i den siste del av året 1946 vært mindre følbar, antagelig på grunn av den begyndende reduksjon i produksjon og omse tning av de finere bakervarer.
Tilgangen på nye læregutter er fremdeles mindre enn ønskelig Svenneprøvene, som på grunn av rasjoneringen og den krisepregede produksjon var inn stillet i okkupasjonstiden og den første tid etter okkupasjonen, er igen opptatt fra våren 1946.
Lønnstariffene i bakerfaget utløp i 1946 og nye tariffer ble fastsatt etter tarifforhandlinger mellom Bakermestre nes Landsforening og Arbeidsgiverforeningen og Norsk Baker- og Konditorforbund.
Tarifforhandlingene resulterte i endel endringer i tar i ffen og en hevning av minstelønnssatsene med ca. kr. 8.-.
Laugets styre og sekretariatet har i samarbeid med l andsforeningen vært i stadig arbeid med alle de spørsmål som etterhvert har meldt seg i forbindelse med forsynings- og rasjoneringsforholdene, prisspørsmålene og tariff- og lønnsforholdene.
Bergens Bakermesterlaugs nye formann. S . B. Lynum.
Av foreningens årsberetning for 1946 hitsettes:
Da Bergens Bakermestres Tarifforenings medlemmer har vært de samme som vår laugs medlemmer, og begge styrer har bestått av de samme herrer, har alle saker vært behandlet på felles møter i begge laug. Der har kun vært ført en forhandlingsprotokoll, nemlig Bergens Bakermesterlaugs, som også fortsatt føres etterat foreningen har fått sitt navn endret.
Årets generalforsamling holdtes 27 februar 1946. Styret gjenvalgtes. Einar Wulf som oldermann, S. B. Lynum som varaoldermann og Alf Tefre som skattmester. Som varamann for styret valgtes N. M Berven og som revisor Adolf Johannessen
Siden generalforsamlingen har vært holdt 1 2 medlemsmøter, dessuten 5 massemøter hvortil samtlige bakeridrivende i Bergen er blitt innkalt. Styret har holdt en hel rekke møter til forberedelse av saker for medlemsmøtene og til drøftelse og av-
BaLer- oq RonJifor«nner fra lager
BARNER MICHAELSEN & IMERSLUND
Karl 1 2. gt. 1 6, Oslo Tlf. 413050
gjørelse av forskjellige spørsmål av interesse for faget.
Det sier seg selv at flere av de saker lauget har behandlet i likhet med de foregående år, i høy grad er blitt preget av den ved og etter krigen oppståtte situasjon. Dette gjelder spørsmål om lønn, arbeidstid, transportforhold, forskjellige restriksjoner og vanskeligheter med ervervelse av de for faget nødvendige stoffer og driftsmidler, og sist men ikke minst, prismyndighetenes holdning.
I årets løp er varesortene utibredret således: Fra mars måned begynte man å selge kakeposer a 300 gr til kr. 1.30. Da man ble tildelt et mindre kvantum rosiner, besluttet man r 5. august å gjenoppta foroakning av julebrød til pris kr. 1.29 og 520 gr stekt
OSLO KJEMISKE INDUSTRI
L'ORSA
& CLAUSEN NÆRINGSMIDDELFABRIKK
Vi anbefaler alle sorter
Fruktkoncentrater - Essenser-Aromaer
Te I e foner: 4216 02 - 42 62 82 - 41 40 73
ftÅDDV€RK€Rnes SPAREBAOK
Øvre Slottsgate r r, Oslo
Telefon sentralb. 41 5682
BENYTT ST ANDENS EGEN
BANK TIL ALLE DERES
BANKFORRETNINGER
Fra I. oktober opptok man forbakning av skårne tebrød, med pris og vekt so m f igurtebrød.
Fra 22. oktober gjenopptokes produksjonen av hveteloff i form pris 60 øre - 520 gr stekt, samt ½ boller til pris 6 øre og 22, 5 gr stekt.
Kakefremstillingen er bedret endel derved at man etterhvert har fåt tildeling av mandler og noe mer fett, sukker, krempulver og pudder m. v.
Enkelte bruk fremstillet mindre partier av sirupsspekulasjer eller krydderspekulasjer til jul.
Etter at lauget i en årrekke har drøftet spørsmålet om motaribeidelse av yrkessykdommer og tildels funnet botemidler for samme, har Håndverkerforbundet nå tatt opp spørsmålet for alle håndverksfags vedkommende. Det er ønskelig at medlemmene gir styret fyldigst mulig opplysninger om mulige tilfeller av yrkessykdommer. Forøvrig refereres til det foredrag dr. Bøe holdt på landsmøtet her i sommer. Foredraget er inntatt i Bakertidende nr. 7 og 8.
Styret vil også henstille at medlemmene i størst mulig utstrekning konfererer med styret om ethvert
faglig spørsmål for derved å lette styrets atbeid og fremme samaribeidet.
Etter avtale med de utenfor stående bakerier, har dis se oppnevnt en komite som skal søke å lette samarbeide tmellom vårt laug og de utenfor stående.
De Sandvigske Samlinger på Lillehammer søker bidrag til anbringelse av et gammelt bakeri med museet. Man mener at sådanne bidrag ikke bø r ytes ut e n i forståelse med Landsforeningen. Forøvrig henleder man oppmerksomheten på at foreningen Gamle Bergen ønsker bidrag til rekonstruering av Frotjolds Bakeri (Dræggens Bakeri, Kroken r) som ble ødelagt under katastrofen 20. april r 944, i Gamle Bergens bebyggelse på Else ro. Mulig økonomisk støtte bedes tegnet i forståelse med styret.
Bergens Haandværks- og Industriforenings lover skal opptas til revisjon. På foranledning har man i den anledning uttalt at det er ønskelig at der gis anledning for enkelte medlemmer til å ~tå tilsluttet såvel Industriavdelingen som Håndverkeravdelingen. Man har e nnvidere henstillet til overveielse at der gis anledning for firmaer å bli medlem av hovedforeningen, og at man ikke som nå bare har personlig medlemskap.
Man har latt malermester Nordahl utaPbeide et nytt emblem for lauget som bl. a. er tatt i bruk på lauge ts nye brevark trykt på hov e dforeningens med vannmerke arrangerte brevpapir.
Foranlediget ved gjentatte henvendelser fra Bergen Priskontrollnemnd om uttalelse om ansøkninger for opprettelse av brødutsalg, har man i alminnelighet uttalt at man ikke finner grunn til å ta stilling til sådanne spørsmål. En lignende anmodning om uttalel se i anledning ansøkning om tillatelse til å starte hjemmebakeri, har man besva rt således:
«Man er kjent med at det her i byen drives hjemmebakerier ulovlig. For å kunne drive bakeri i Bergen, hvis hertil brukes hjelp av andre enn hustru og hjemmeværende barn, trenges næringsbrev på bakerhåndverk. Disse bakerier er såvidt vi skjønner praktisk talt utenom myndighetenes kontroll og bør derfor ikke tillates.»
En anmodning fra Håndverkeravdelingen om uttalelse om fagets stilling i 1946 er hesvaret således:
«På foranledning tillater vi oss å uttale at omse tningen har vært bra , men har nedgående tendens. Til gangen på råstoffer er blitt bedre, men er fremdeles mangelfull. Tilgangen på arbeidshjelp i ba-
Øen ided le eltemauun
med to forskjellige arbeidsmåter:
Rug blandes, luftes og bearbeides skånsomt. · Hvete blandes, luftes, presses, strekkes og bearbeides kraftig.
Levering:
E3 (200 kg): fra lager (uten motor),
E5 (3 5o kg): fra lager med motor,
E6 (600 kg): ca. 2 mndr.
:X.,a/JF-Ul(JJ,kj-æ11e,nu1.tku1
Skjærer stort og smått.
Sorterer under- og overboller i hver sin kasse.
Når maskinen ikke er i bruk, kan den slåes sammen. Den tar da liten plass (6oX roo cm.) og kan kjøres tilside.
Kapasitet over r 5 ooo boller pr. time. Kr. 2.200.- inkl. motor, kilerem og reservekniv. Levering fra lager.
KJELL BUGGE AIS
KARL 12tes GT. 7, OSLO
Telefoner: 42 65 82 - 41 62 29
Spesialforretning for
(]Jaku-iu {').(J :K.bndit0-1'-ieY
kerfaget er tilstrekkelig, men noe mangelfull for konditorfagets vedkommende, noe man imidlertid antar noenlunde snart vil rette på seg. Lønnsomheten er nedskåret til et lavmål på grunn av dyrere varepriser, høyere lønninger og større omkostninger i det hele tatt. Der ventes prisregulering i bakerfaget.»
Samarbeidet med Bergens Conditorlaug i spørsmål av 'felles interesse for laugene har vært fortsatt. Samarbeidet med det vår e n r 9 3 8 stifted e Vestlandsk Bakerforbund som hadde sitt kontor i Bergen, ble innstillet då dette forbund kom und er N. S styre, men samarbeidet ble g jenopptatt ve d krigens sl utt, og foregår fremdeles.
Man har i 1946 gitt innstillin ger til understøttelser av Landsforen i ngens Understøtt els eskas sc til 4 tidligere medlemmer eller disses enker, likesom der er bevilget understøttelser kr. 400.- av vårt laugs understøttelseskasse.
Generalforsamlingen nedsatte følgende komite: Bakermestrene S. B. Lynum, F. Manens, M. Smith Sivert sen og Einar Wulf, og som damekomite fru- · ene Berit Berven, Sigrid Berven, Lynum, Martin Smith Sivertsen og Einar Wulf, for å arrangere fagets landsmøte i Bergen den 20. og 21. juni 1946.
Til landsmøtets avholdelse bevilget man krone r 6.000,-. Utførlig referat fra møtet er inntatt i Norsk Bakertidende nr. 7-8 / 1946.
Lauget teller 12 medlemmer. Ute nfor lauget står 19 bedrifter, hvorav 4 kooperativ e
FOR STRAKS LEVERING S4KK4RI~ SSO I
Kr. 48,15 pr. kg.
AROS SSO I
Kr. 61,19 pr. kg.
Fra følgende kommisjonslagre: Nils Helland, Hofsethjørnet, Bergen. Brødr. Eilertsen Ltd., Trondheim.
Johs. P. Kjøl!, Molde. Sverre Engerud, Skien. og fra hovedlageret
KOBf\0 & CO~
KIRKEGT. 15 - OSLO
llå!J'ill<,-;'11{,,.):-Jf",;, i ,< ,,, -
Bakermester K. H. H. Hernæs død.
Bakermester K. H. H. Hernæs, Oslo, døde den 12. mar s i år, 70 år gammel. Med ham er nok en bak er av den gamle skole gått bort; en mann som tok fatt med to tomm e hender og bygget opp et av O slos beste bakeribedrifter, men også en mann som gikk opp i arbeidet for sitt fags organisasjon, og nedla e t godt arbeid her. Ikke minst Oslo Bakermestr es Forening, senere Oslo Bakerlaug vi e t han sine krefter. I en årrekke var han medlem av foreningcnsc styre og i årene fra 192 5-28 var han også foreningens formann. Han har også sittet i ho ve d styret i B. L. F. I 1930 trakk han seg tilbake fra sin forr e tning , som ble ført v i der e av hans sønn Henrik Hernæs. Den tilsynelatende kraftige mann
brøt plutselig sammen, et forhold som ikke er så ualminnelig når det gjelder slitere av K. H. H. Hernæs' type. Siden har han tilbrakt sitt otium i sitt hjem på Røa. Ved sin 70-års dag ble han hyldet av representanter for Landsforening og lokallaug. Det var ham ikke forundt å leve lenge etter den dag.
K. H. H. Hernæs ble begravet fra Krematoriet i Oslo den 17. mars. Hans kolleger i Oslo møtte mannsterkt fram for å vise ham den siste ære, og Oslo Bakerlaugs formann tolket deres takk og nedla en krans på hans båre. Så ble laugets vakre fane senket over den, som en siste takk, og farvel. Hans minne vil lenge leve blant bakerne.
Bakermester Alex Hansen, Flisa, 60 år.
En av Åsnes og Soløt1bygdenes mest kjente bakere, bakermester Alex Hansen, Flisa, er 60 år den 24. april. Hansen er opprinnelig Oslogutt, men oppholdt seg som barn mest i Åsnes, hvor han ble konfirmert. Han er utlært hos bakermester H. A. ] acdbsen, og arbeidet siden i større bakerforretninger i Oslo, bl.a. hos W. B. Samson, Carl Schønwetter, B. Merke!, L. Rolfsen m. fl. I 1916 kjøpte
han gård bruk, men vendte tilbake til bakerfaget. I 1921 kjøpte han forretningsgård på Flisa, og satte igang et nedlagt bakeri her den 24. mars 1922. Han feiret således i forrige måned 2 5-års forretnings jubileum.
Bakermester Alex. Hansen er en driftig kar og har stadig utvidet og modernisert sin bedrift. Han har i en årre kke vært medlem av Bakermestrenes Land ssammenslutning .
Bakermester Ingvald Bore, 50 år.
En av Vestlandets mest kjente provin ~bakere, bakermester Ingvald Bore, var 5o år den 2 3. mars. Bakermester Bore begynte i bakerlære i 1911 og 9 år senere åpnet han Stokkaveiens Elektriske Bakeri i Sta vanger. I 192 3 flyttet han til Stord og startet her Leirvik Dampbakeri og Konditori. Han begynte smått, men arbeidet etterhvert forretningen fremover til en av de største i sitt slag i Sundhordland.
Ingvald Bore har vært en virksom organisasjonsmann. Han var formann i Hardanger Bakarskipnad fra 1932-35 og formann i Vestlandsk Bakerfotbund fra 1932-39 I 1939 reiste han på studieferd til U. S. A for å studere bakerfaget der.
Smultringmaskin
av den velprøvede og anerkjente
type. som gir langt bedre utbytte enn ved håndrulling.
Mon~eres på vegg.
Kapasitet I 000 stk. pr. time.
Billig i anskaffelse.
Kort leveringstid.
Forøvrig anbefaler vi Av brekkermaskiner
Eltemaskiner
Bakerovner
Dampkjeler
Sikteanlegg
Sekkebankere
våre: 15 og 30 delige.
Brødtraller, platetraller. deigtrau. Kavringskjæremaskin er
Chr. Krohgsgate
Til medlemmer av Norges Håndverkerforbund
fra formannen, seilmaker Peter Høeg, Drammen.
KontingentspørsmlHet viser seg å være uendelig meget mer kinkig enn jeg hadde drømt om.
I min naivitet gikk jeg ut fra og regnet jeg med at den beslutning som ble fattet og den ordning som ble vedtatt av vår hovedorganisasjons :iøyeste myndighet, generalmøtet, - og det såvel i 1945 som i 1946, - ville bli fulgt lojalt av medlemmene våre over hele landet
Det er så uendelig langt fra at så er tilfelle.
Det 'burde være kjent, men la meg til overfl od gjenta det her, at det på begge de nevnte generalmøter rådet full enighet om at de penger Norges Håndve rkerforlb und gjennom sitt styre ba om, de skulle bevilges helt ut.
På det siste generalmøtet var det litt dissens m h. t. måten å utligne kontingenten på, men promilleberegningen 'ble vedtatt med overveldende flertall.
Ut fra disse på enhver måte korrekt fattede besl utninger har så vårt kontor satt det hele ut i livet. Men med hvilket resultat hittil? Jo, - det forsmedelige at det pr. r. ds. manglet skjemaer fra 42,2 °/o av medlemmene, og det til tross for purring etter purring både direkte fra forbundets konto r og gjennom lokalforeninger og land ss ammenslutninger. Jeg sikter her bare til kontingenten for 1946, basert på lønningskonto 1945 , og nå er vi snart ferdig med r. kvartal av 1947!
Og så kommer kontingenten for inneværende år , som ifølge våre lovers § 13 skal være betalt innen utgangen av april måned!
Skjemaer vedrørende åre ts kontingent sendes ut i de aller nærmeste dager (det har vært umulig å få dem trykt tidligere), men ikke til de medlemmer som fremdeles står oppe for 1946-kontingente n Med disse nye skjemaer følger en veiledning for dem som måtte være i tvil om noe.
Det skulle synes opplagt for enhver at når en organisasjon setter opp et utgifts-budsjett og den høyeste instans godtar dette (i vårt t i lfelle altså enstemmig og uten debatt) så disponeres det i henhold hertil. Det må da videre være klart at når en så skammelig stor del av medlemmene undrar seg sine forpliktelser ,så !bærer det hele galt i vei.
Jeg ,bruker med hensikt ordet forpliktelser, idet samtlige medlemmer i og med generalmøte-beslut-
Anbefaler sin spesialforretning for BAKERIER OG KONDITORIER
Kolonial En gros - Tekn. kem. Fabrik
Syltetøyfabrikk Krydderimølle
Bakeriinventar og verktøy - Alle slags bakerimaskiner
ningen er forpliktet til å betale den fastsatte grunnkontingent + promillekontingenten hvor denne kommer inn.
Det kan ikke herske tvil på dette punkt, men h va kommer det så av at vi, til tros s for en intens og forsert inkassasjonsbyrå-virksomhet (vi har så uendelig meget annet å gjøre!) ikke er kommet le nge r ?
En kel te er imot prom ill e kontin ge nten Ja , - la gå, men den er dog «o pplest og vedtatt», og den kan ikke forandres før på neste generalmøte. Inn • til da må det ha sitt forblivende. Selvfølgelig har våre medlemmer full rett til å arbeide for og på en ,aklig måte agitere for en omlegning av kont ingente n , men å demon strere mot, for ikke å ,i sabo tere lov lig trufne vedtak, det er utslag av dårlig organisasjonsånd og derfor i aller høyeste grad dadelverdig.
Ved min henvendel se gjennom dette fagblad regner jeg med å nå medlemmer med den rette forståel,e av hva det betyr for et farg, og da enda m er for en hel stand, å stå sa mlet.
Jeg tror jeg har regnet riktig i dette stykket og jeg håper på, Norges Håndverkerforbund håper p å, forståelse og hjelp fra dere i dette fortvilede kon-
tingent-spørsmålet, hjelp til å bibringe den store skare av «ik ke -1betalere » den rette organisasjonsånd. D e n som det hele er bygget opp. på, og som d et må og skal bygges videre på.
Drammen, 22. mars 1947. Peter Høeg.
Salg og produksjon av iskren1.
Aftenpo sten skriver:
«Vi kan glede oss til at iskremen til sommeren skal innfri bestemte og meget strenge krav kvalitativt og hygienisk sett, forteller sekre tær Halvorse,1 i Helsedirektoratet.
Helsemyndighetene forbereder tidsmessige forskrifter for denne del av vår næringsindustri. I forskriStene vil bli bestemte krav til iskreme ns k jemiske og bakteriologiske kvalitet og til dens produksjon og omsetning. Blant annet skal man ikke få anledning til å selge «fløte-is » laget av skummet melk og med krisebeton te råstoffer. Varen skal lages av ekte råstoffer, og kvantiteten får heller reduseres til fordel for kvaliteten . Det er fra meierihold at helsemyndighetene er blitt inspirert til å ta de'nne forholdsregel, og det heter at iskremsalget frtrinsvis bør foregå i melkeutsalg.
Hver selger av iskrem må anmelde salget på forhånd til helsemyndighetene som skal foreta under søkelser for å se om de strenge hygieniske krave ne blir innfridd Og en hvilken som helst frukteller t d bakksforretning skal ikke lenger få anledning til å selge iskrem i samme vilkårlige utstrekning so m før.
Fra me ieri hold erfares at interessen for pr0duksjo n av isk rem er stor ved alle meierier, "g 1 flere distrikter planlegger man nå opprettelse av et fellesfr yseri spesielt beregnet på iskremproduksjon. En slik fellesfabrikk har man allerede i Vestfold. D et er likeledes enkelte meierier som har planer om anlegg av en spesiell iskremfabrikk i tilknytnin g til meieriet, men så kostbare som anleggene er i dag nå r det hele skal ordnes rasjonelt, vil nok de fleste meieriene velge det første alternativ, nemlig felle s iskremfabrikker. Ved å dømme etter produksjonen av iskrem siste sommer, finner man at spe sielle iskremfabrikker blir absolutt levedyktige og lønn som me foretagender. »
Hva nå?
Foranstående artikkel i «Aften posten» torsdag den 20/ 3-47 interesserer i høyeste grad alle konditordrivende.
Moss
Det bærer tydelig bud til enhver av oss om, hva vi har å vente i nærmeste tid.
Det er min personlige mening , at meieriene ved Helsedirektoratets hjelp vil for søke på å frata den faglærte konditor hans håndverksmessige rett til å fremstille sin is tilsalgs i sin egen bedrift og dermed også nekte ham å motta bestillinger på is. Med andre ord det hele forekommer meg å være et kamuflert forsøk på gjennom Helsedirektoratets besnærende ord om «bestemte og meget strenge krav kvalitativt og hygienisk sett» å monopolisere isfremstillingen · til utelukkende å være forbeholdt me1enene.
Enhver konditor har selvsagt den største interesse av, at Helsedirektoratet setter strenge og meget bestemte krav til fremstilling av iskrem, idet dette faller sammen med vårt yrkes interesser, men jeg vil så kraft ig som råd er understreke, at iskremfremstillingen ikke må bli forbeholdt meieriene alene, men at fremstillingen også må innvilges de konditorier og bakerier, som oppfyller Direktoratets hygieniske og sanitære krav til fremstillingen. Den norske konditor har jo gjennom sekler fremstillet all slags is, så vel frukt- som fløteis og fremstillingen er videre gått inn i yrket som ett av hovedfagene til svenneprøven. Når tiden atter er inne og råstoffene forhånden, så vil vi fagfolk i hver vår bedrift kunne fremstille de forskjellige sorter ifløteiser .i kvalitetet, som står fullt på høyde med de iskvaliteter et meieri kan fremstille.
Det er konditorene som gjennom sin faglige kunnskap har lært fremstillingen av iskrem og kan den tilbunns. Intet meieri vil her kunne konkurere med den virkelige utlærte fagmann. Det er i høy grad sårende for en faglært konditor å lese en slik artikkel og forstå at det bærer derhen at de store konserner, som disse fellesmeierier er, vil for-
anbefaler sin prima GJÆR
~mt IDUN BAKEPULVER
søke på å få monopol på fremstillingen av iskrem under påskudd av at meieriene fremstiller denne under mer betryggende hygieniske og sanitære forhold enn f. eks. en konditor.
Vi fagfolk tenker ikke på å fremstille is fabrikkmessig og i konkurranse med meieriene, men vi protesterer på det bestemteste mot at vår eldgamle, håndverksmessige rett til fremstilling av iskrem vil bli fratatt oss.
Jeg vil derfor så innstendig som råd er appellere til mine kolleger rundt om i landet, som fremstiller is til egen bedrift: «Sitt ikke med hendene i fanget, men protester faglig og saklig og send protestene inn til yrkesorganet vårt.
Vi må ikke se bort fra, at det rent faglig sett er en sak av aller største betydning og som ikke bare berører ett enkelt laug, men at man nå bør nytte høvet til å ta saken opp på bred basis i landsforeningene.
Det er også høyst merkelig, at meierier skal forbeholdes retten til å få utlevert rasjonerte varer som sukker, fløte og nysilt melk til fremstilling av iskrem, mens vi fagfolk ikke får noen tildeling av disse råstoffer til det samme bruk.
Kjære kollega, du kan altså oppleve den situasjon, at en melkeforretning i din nærhet kan få rett til å selge iskrem, mens du blir nektet såvel å fremstille is som å selge den.
Da saken er av den største interesse for såvel bakeridrivende som konditoriene har jeg bedt om spalteplass for dette innlegg i begge våre fagblad. Alf Nicolaysen.
BAKERMESTRENES LANDSSAMMENSLUTNING.
BAKERMESTRENES LANDSFORENING.
OSLO BAKERLAUG.
Sekretær : O.r sakfører H Børresen, Hieronymus Heyerdahlsgt. 1, IV, Oslo. Telefon 41 05 23.
PAL~ KAVRING EKSTRAKT
I FREDSKVALITET
inneholder
FETT, som er emulgert til den best mulige virkning i deigene.
GLYKOSE, som sparer sukker og gir god rask i deigene
AKTIVATORER, som øker fettvirkningen og gir maksimum av sprøhet i bak v erket.
PALS
KAVRINGEKSTRAKT
istedetfor fett i kavringer, boller, hvetekaker og wienerbrød grunndeig
GIR KVALITETSVARER
NB '
Ved anvendelse av Pals Kavringekstrakt kan I sukkermengden i deigene reduseres med 25 0/o.
Pri s kr. r.7 0 pr . kg.
På fett- eller oljean v isninger får De det dobbelte kvantum Pals Kavringekstrakt og på margarin - og smøran v isninger 60 0/o tillegg til anvisningens pålydende
½PALS
Pilestredet 7 5 c, Oslo - Tlf 69 30 76
KOMMISJONÆRER LANDET OVER
Almindelige besternmelser for bakerfaget.
(Etter Oslo Bakerlaugs tariffhefte.)
( Forts. fra nr. 2.)
B. For kontor-, lager-ekspedisjons funksjonærer.
OVERTIDSARBEID
5 første ukedager. De 2 første timer 2 5 °/o tillegg til timelønnen.
De øvrige timer 5o 0/o tillegg til timelønnen.
Dager før søn- og helligdager roa 0/o tillegg til timelønnen.
På søn- og helligdager r oo 0/o tillegg til timelønnen.
TIMELØNNEN UTREGNES SLIK:
For kontorfunksjonærer, måned 0 lønnen (inkl. dyrtidstillegg) dividert med r 7 5, for andre månedslønnen dividert med 25 og det utkomne dividert med 8.
ETTERBETALING
tilbake til r. juni 1946.
Fremgangsmåten er:
Den til funksjonæren unbetalte lønn fra r. juni til etteribetaling skjer summeres. - Den nye tarifflønn summeres for samme tidsrom, og fra differansen mellom disse to summer trekkes kr. 3 r ,6 5 (kr. 10,5 5 pr. måned fra r. juni til r. september).
FERIEBES11EMMELSER
Ferien skal gis sammenhengende i perioden r. juni til r 5. september.
Rett til r 2 virkedagers ferie har den som har vært ansatt fra r. mars i ferieåret.
Underretning om ferien gis r måned forut.
Etter ro års tjeneste oppnås rett til 6 virkedagers ekstra:ferie som tillegg til sommerferien, eller i tiden fra 27. desember til 30. april.
FERIEGODTGJØRELSEN
Det skal gis vanlig lønn i ferietiden, men med tillegg av 20 0/o for dem som · ikke har rett til 3 ukers ferie.
SÆRBESTEMMELSER
Funksjonærer som slutter utenfor ferietiden skal ha feriegodtgjørelse:
Under ro års tjenestetid med r dags lønn pr. måned fra r. juni til sluttdatoen.
Over ro års tjenestetid med r ½ dagslønn pr. måned fra r. juni til sluttdatoen.
Feriegodtgjørelsen skal kun utbetales mot legiti-
masjon for at funksjonæren ikke har fått feriegodtgjørelse annet sted og eventuelt med fradrag av tidligere ut!betalt feriegodtgjørelse.
Ferien bortfaller ved militærtjeneste men feriegodtgjørelsen betales.
Retten til 20 0/o tillegget bortfaller hvis grunnlønnen overstiger kr. 6 000.- pr. år.
Ekstrahjelp som har hatt 30 dagers beskjeftigelsestid eller med sammenlagt i de siste 12 måneder, uvbetales ved ferietidens begynnelse r. juni i feriegodtgjørelse 4,5 0/o av utbetalt lønn med tillegg av 20 0/o.
LØNN UNDER SYKDOM
betales fra sykdommens 2. dag med full lønn i 25 arbeidsdager pr. kalenderår Sykdommen skal legitimeres ved lægeattest.
LØNN UNDER MITLIT ÆR T ]ENESTE
Første års tjenestegjøring betales halv lønn i 60 dager.
Senere års tjenestegjøring betales full lønn i 24 dager.
Bakerovner og konditorovner
Magasinerende og direktef yrte i alle størrelser leveres fra landets eldste og største spesialfabrikk:
AGDER OVN INDUSTRI A/S, RISØR
Salgskontor: F. K. FINBORUD A/S, Chr. Kroghsgt. 30, Oslo Tlf. 421185-424391. - Telegramadr.: Finboflex.
Sammenhengende tjenestegjøring betales halv lønn i 84 dager.
Forutsetningen for lønn under militærtjeneste er at funksjonæren har vært ansatt i bedriften i 6 måneder forut.
Utbetaling bortfaller til personer som får tilsvarende godtgjørelse av det militære, og utbetales med differansen hvis godtgjørelsen er mindre.
For sammenhengende avtjening av verneplikten må funksjonæren ha bedriftens samtykke.
HVORLEDES DYR TIDSTILLEGGENE ER FREMKOMMET
I. juni 1940: 4½ 0/o tillegg til grunnlønnen
Pa tariffens 6 års satser begrenset til: Kr. 17,38 pr. mnd. for menn og kr. 13,75 pr. mnd. for kvinner.
8. mai 194 5: 17 ½ 0/o tillegg til grunnlønnen.
På tarif1fens 6 års satser begrenset til: Kr. 63,28 pr. mnd. for menn og kr. 49,84 pr. mnd. for kvinner.
1o. september 194 5: 1 5 0/o tillegg til grunnlønnen.
På tariffens 6 års satser begrenset til: Kr. 42.pr. mnd. for menn og kr. 33.- pr. mnd. for kvinner.
Under tariffens 6 års satser begrenset til: Kr. 28.- pr. mnd. for menn og kr. 22.- pr. mnd. for kvinner.
1. september 1946: 5 øre pr. time.
Beregnet til kr. rn,5 5 pr. mnd.
NB.! For læregutter og funksjonærer er dyrtidstilleggene beregnet på de nåværende tariffer, da grunnlønnen tidligere har vært lavere må man være oppmerksom på at dyrtidstilleggene blir mindre hvor disse har vært foretatt prosentvis.
REGULERINGER I TARIFFPERIODENE I nndeksreguleringer
skal foretas r. september 1946. - r. mars 1947.r. september 1947. - 1. januar 1948, og deretter hver 6 måned.
Dyrtids tillegg ifølge Lønnsnemndas kjennelse av 7. juni 1946 skal gfis følgende dyrtidstillegg (med virkning etter de i disse tariffer medtatte).
r. mars 1947. 5 øre pr. time. - r. septernber 1947. 5 øre pr. time. (Altså hver gang med kr. 2,40 pr. uke og I0,5 5 pr. mnd.)
SKATTETREKKSORDNINGEN
Tvungne trekk skal foretas av hver utlønning med 20 0/o av det utbetalte beløp. Fritagelse for
ANALYSEBEVIS
FRA STATENS TEKNOLOGISKE INSTITUTT OVER " K A M E L " BAKEPULVER FABRIKANTER OSLO KJEMISKE INDUSTRI.
Bakeprøven ble foretatt etter bakerlaboratoriets vanlige oppskrift, med en tung deig inneholdende sukker, fett og egg. Bakeprøven ga følgende resultat:
«KAMEL» bakepulver virker meget langsomt i kold deig. Deigen kan stå i 24 timer uten at det i mer&bar grad gikk ut over bakverkets drift. Bakverkets volum var forøvrig meget tilfredsstillende.
Bakepulveret hadde ingen innflytelse på bakbakverkets farve, lukt og smak. Der har ikke kunnet påvises skadelige bestanddeler i pulveret.
Oslo, den z8. januar z936.
STATENS TEKNOLOGISKE INSTITUTT
Leif Larsen bakerkjemiker (Avert.)
0. Hvamb avd.ingeniør
AKTIESELSKABET
CHRISTIANSSANDS
MØLLER
KRISTIANSAND S.
trekk gis i 2 uker før jul, r uke før påske og 2 ukers sommerferie.
Trekk av siste års skatt har fortrinsrett for eldre skatter.
Trekk til stat og kommune foregår med ¼ til staten og ¾ til kommunen.
Frivillig trekk skjer etter arbeiderens ønske og påbegynnes r 5. august eller r. september for årets skatt. Skatten skal trekkes over 40 uker i likestore terminer.
Påbegynnes trekket r 5. august har skattebetaleren rett til fritagelse i 2 juleuker ellers ikke.
Innbetaling av trukne beløp skal skje månedsvi s til kemner, skattefogden eller lensmann innen ro. i måneden. ·
Alle trukne skatter skal holdes i egen kasse, adskilt fra forretningens. Arbeidsgiver eller kasserer gjøres personlig ansvarlige for at trekk foretas.
ARBEIDSGIVEREN BET ALER:
1/s av medlemspremien til syketrygden.
Samme beløp som medlemspremien til arbeidsledighetstrygden.
Med hensyn til lønningene henvises til de oppgaver som er inntatt i vårt blad tidligere.
Inntrykk fra en reise i
(Slutn. fra forr. nr )
Amerika.
Sist men ikke minst må nevnes at den bakeri- og cerealkjemiske forskningen i Amerika er meget imponerende. Foruten forskningslaboratorier ved de forskjellige universitetene kan merkes storartede
.V.anifj,e-Uåen,6
og alle andre sorter essenser
faJ.afitet !
N.HAGEN
MØLLERGT. 17 - OSLO
SERIETELEFON 33 37 00
statlige forskni~gsinstitutter, og private laborator ier ved bakerier og møller. Det hører ikke til sjeldenhetene at man kommer til laboratorier som sysselsetter 150-200 kjemikere bare til forskning. Også i England innser man mere og mere betydningen av undersøkelsesvirksomhet og forskning. Således oppga ledelsen for det store næringsmiddels og bakerifirmaet Lyons i London at deres laboratorium sysselsatte 200 kjemikere hvorav roo høyskoleutdannede. Deres la!horatorium var også meget imponerende, og en stor del av personalet var beskjeftiget med interessante undersøkelser. Det vil imidlertid føre for langt i denne artikkel å gå nærmere inn på forskningen, og de interessante resultater som er nådd i Amerika og England.
Det er tydelig at Sverige numerert ikke kan konkurrere med disse store land. Det gjelder imidlertid at vi, i forhold til våre resurser, følger med tiden, hvilket ikke er minst viktig for håndverket og småindustrien. Det er naturlig at det økonomisk resultat av forskningen gjør seg sterkest gje'ldende innen storindustrien med ofte store kvantiteter varer ved hver enkelt bedrift. At storindustriend kanskje tidligere, og i større utstrekning har tatt forskningen i sin tjeneste enn håndverket og småindustrien, tør være en av årsakene til dens sterke konkurransekraft. Tilsammen er imidlertid håndverk og småindustri av stor betydning for vårt lands økonomiske liv. Det er sagt at mere enn r million mennesker i Sverige lever av håndverk og småindustri, og den mengde varer som de tilsammen fremstiller tør være høyst betydningsfull. Svend Hagberg.
