Redaktør og forretning&fører: Ing. Leif Larsen. N A. 4
Teknologisk Institutt, Oslo - Telefqn 30880. A p R I L
Postadresse: Postboks 2614, Oslo St. H. 1 9 4 6
Utgitt av Bakermestrenes Landsforening. 4 5 . A RG .
INNHOLD:
Sukker- og fettildelingen til bake rier og konditorier. - H veteme let. - 'Oslo Bakerlaugs generalforsamling. - 0. B.s nye formann. - Alf Nicolaysen 70 år. Bergens Bakerlaug. - Ålesunds forening. - Landsmøtet i Bergen. - Inntrykk fra studiebesøk i U.S.A
Sukker- og fettildelingen til bakerier og konditorier.
Da krigen i 1940 ibrøt inn over vårt land medførte den en innskrenkning av forbruket for en rekke livsviktige varers vedkommende, deriblant sukker og fett. Sukker og fett har alltid, ved siden av melet, utgjort viktige råstoffer for bakeriene, ikke bare på grunn av smaken men i like høy grad på grunn 9 v sine baketekniske virkninger. Situasj onen lå imidlertid slik an at en reduksjon måtte til også når det gjaldt sukker og fett som skulle anvendes til tbakning, - og for å få en basis for de n fremtidige tildeling måtte bakerne i 1940 oppg i sitt forbruk av sukker og fett i 1939 til rasjoneringsmyndig,hetene. På grunnlag av disse oppgaver er tildelingen av sukker og fett foregått fra 19 40 til idag. Ved tilde'lingen var det 2 veier man k unne gå. Enten på grunnlag av oppgavene å gi bakerne og konditoriene en fast tildeling pr. måned, eller å fastsette foriholdet mellom sukker, fett og mel for hver enkelt bedri:ft etter fopbruket i 19 39, og fordele sukker og fett i forhold til innleverte merker. Det var den sistnevnte metode som ble valgt, fordi man dengang fant den forde'laktigst for bedriftene. Denne metode ga nemlig anledning til en økning av sukker og fetttildelingen hv is om-
setni ngen d. v.s merkeantallet, steg i en bedrift, og det var nettopp det som ble tilfelle i de fleste bakeribedrifter under krigen. Man må derfor regne med at den sukker og fetttildeling som bakerne nu får, med de reduksjoner og forlhøyelser som har funnet sted siden I 940, er større sammenlagt enn den vi'lle vært om man i 1940 hadde gått til en fast tildeling for 'hver bedrift. På den annen side har metoden - som alle slike metoder - sine feil. Det er jo vesentlig brødomsetningen som er steget under krigen, og de blandede bedrifter, som i særlig grad har vært istand til å ta denne økede brødproduksjonen, har også vært gunstigst stillet med hensyn til økningen av sukker og fett-tildelingen, mens bedrifter med liten eller ingen brødproduksjo n er b'litt nødlidende i forhold til de førstnevnte. Nu må man imidlertid være klar over at brødprisene under krigen har vært så lave at de ikke har levnet bakerne noen større fortjeneste . I oktober 1940, da melprisene ble forlhøyet, ble bakerne direkte henvist til å ta kompensasjonen for de økede utgifter på kaker og finvarer som fikk en prisforhøyelse på 10 °/ o. Man får således ikke se noe urettferdig i at bakerne med øket brødsalg også ble
Stortingsgaten 2 8
Einar Staff
(TIDL. F. C. BALLING & CO.)
Colonialvarer - Mel Bakeriartikler
en gros
TOMTEGATEN 21 B 0 SLO - TELEFONER 16 356 - 27 420
satt istand til å bake mere kaker og finvarer for å få den kompensasjon for de for lave brødprisene som Pr,isdirektoratet direkte har forutsatt, og stort sett må forholdet med tildelingen av sukker og fett til bakeriene sies å ha vært rettlferdig. Man skal dog ikke være blind for at enkelte bedrifter med særlig stor brødproduksjon idag har fått en forholdsvis meget stor tildeling av sukker og fett mens spesialkonditorier for eksempel er langt ugunstigere stillet, både fordi de ikke har bakt brød og fordi deres omsetning direkte er sunket på grunn av mangel på spesielle konditorråstoffer, som fløte og andre råstoffer, som under krigen forsvant fullstendig. Forsyningsdepartementet har vært oppmerksom på dette, og spesialkonditoriene har derfor ved den siste forihøyelse av sukker og fett fått noe større forhøyelse enn den som ble de blandede bedrifter til del, uten at de derved kan sies å være kommet i noen vesentlig gunsuigere stilling enn de fleste blandede bedrifter.
Fra r. desember 194 5 ble tildelingen av sukker og fett til bakerier og konditorier låst fast til et bestemt kvanrum pr. måned. Dette kvantum ble fastlagt på gmnnlag av sukker og fetttildelingene i september, oktober og november 194 5, med et tillegg på den gjennomsnittlige tildeling på 25 °/ o for sukkeret og roo 0/ o for fettet. (for spesialkonditoriene henlholdsvi s 50 og 150 0/o). Denne ordningen ~r det da meningen skal vare til rasjoner ingen er slutt, eventuelt med de forhøyelserforhå pentlig ikke lenger nedsettelser - som situasjonen på markedet måtte tilsi.
H vis man nu regner med de nedsettelser og forhøyelse r som etterfuånden har funnet sted siden 1940 skal den nuværende tildeling være omlag 2 3 ° I o av det sukkerforbruk man hadde i 193 9 og 35 0/o av fettforbruket samme år. På grunn av den ekede brødomsetningen i krigsårene ligger de virkelige prosentsatsene noe høyere, men en bedrift som har hatt samme omsetning i september-no-
vemlber 1945 som i et tilsvarende tidsrom i 1939 skal nu 'ha 2 3 0/o sukker og 3 5 0/o fett av forbruket i 1939. Det er altså ennu langt igjen før tildelingen av sukker og fett til bakeriene når normal :høyde - et forhold som både publikum og også mange bakere ikke er klar over. Som en pussig/het kan det jo nevnes at på et husmormøte i Oslo for kort tid siden ble det referert en protest fra husmødre i en sørlandsby fordi bakerne fikk så meget sukker og fett. Bakerne må etter dette å dømme ha en egne evne til å lage Tor<lenskjoldske soldater av sitt sukker og fett - det må sies å være en komplement at bakerne forstår å utnytte sitt s ukker og fett så godt at pulblikum innbilder seg at de får meget mere enn de får. Hvis det sukker som bakerne i dag blir tildelt, skulle fordeles på publikum ville sukkerra:sj onene øke med knapt 5 0/o. Til gjengjeld vil det pu!blikum som ikke baker selv bli avskåret fra alt som heter kaker, kavringer og annet bakverk hvor sukker inngår som bestanddel. D et vil gå ut over en foriholdsvis stor prosent av publikum, som altså ikke vil føle seg tjent ved at alle har fått en nesten umerkelig økning av sin sukkerrasjon. Husmødrenes protester er sikkert meget velmente men de ha r dessverre ofte vært lite gjennomtenkt.
Etter at de nye tildel inger er blitt fastsatt har departementet hatt en rekk søknader fra bakerne om regulering av tildelin ge ne, idet de mener seg forfordelt. Departementet har søkt å stille seg så velvillig so m situasjonen tillater det for å imøtekomme de bakere som av en eller annen grunn har fått en urettferdig tldeling, f. eks. fordi de i august 1945 kan ha hatt fellesferie, og dermed en altfor liten tildelin g i forihold til det normale. Men en meget stor prosent av disse klagerne har måttet tilbakevises. Det kan i kke gis noen økning i tildelingen fordi om «publikum nu krever førkrigskvalitet og ubegrensede mengder». Som ovenfor nevnt er det sukker og fett som er stillet til disposisjon for bakerne ennu bare en liten prosent av det
BRØDETS OG BAKNINGENS HISTORIE.
Den greske oppdagels~sreisende Pytheas foretok ca. 330 f. Kr. en oppdagelsesreise til Thule (Norge). Om folkene der skriver han i sin beretning : «Men fordi de ikke har noe klart solskinn, tersker de kornet i store bygninger, etterat aksene er bragt sammen dit, for det blir ubrukbart på åpne terskeplasser på grunn av manglende solskinn og regnskurene.» - -
I dag foregår tersking og den videre utnyttelse av brødkornet etter moderne metoder. I bakerinæringene nytter man også de mest tidsmessige hjelpemidler. Til di sse hører MARKOL EMULSJONSOIJE.
FREMSTILLES AV A/S JOHAN C. MARTENS & CO., BERGEN
normale, og dette kvantum kan ikke uten videre økes. Ved bedømmelsen av disse søknadene er Bake og MeUa'boratoriet, nu som under hele krigen, departementets konsulent Alle søknader blir omhyggelig gransket, dels på grrunnlag av oppgavene fra 1939, dels i sammenligning med tildelingen til andre bakere fra samme sted, og dels i forhold til det nuvæ;ende utlærte personale i bakeriene. Stort 'Sett har det vist seg at tildelingene er rettferdige når en tar hensyn til det system som tildelingene lb.ar foregått etter under hele krigen. Ethvert system har selvfølgelig sine mangler, men det en har har stort sett stått sin prøve. Det er derfor ikke store forandringer som er foretatt lhos de bakere som har fått sine tildelinger korrigert. D et kan imidlertid her være av interes se å se litt på de forhold som ikke gir anledning til noen forandring.
Det er for det første utvidelse av forretningen etter r. desemiber 1945, enten ved at man ansetter flere svenner eller bygger flere ovner. Skulle man gi økede tildelinger på dette grunnlag ville hele ordningen flyte ut. Ordningen er faktisk :basert på at omsetningen etter r. desember skal være noenlunde konstant. Gjenopptagelse av kjøreruter, som man kan ha hatt tidligere, gir heller intet grunnlag for forlhøyelse. Erfaringsmessig viser det seg at disse kjøreruter drives i distrikter hvor det er bakere nok fra før. Så lenge for/holdene ikke er nor~ale skal man kunne se bort fra den konkurransen. En rekke søkere anfører at enkelte bakere i deres distrikt har en U1forlholdsmessig stor tildeling, uten dog å oppgi hvem de sikter til. Dette gir ikke noe grunnlag for forhøyelse av søkerens tildeLing. Hvis departementet får vite hvem en sikter til, kan forholdet lbli undersøkt. Man skal dog være klar over at et b-akeris produksjonskapasitet, som tildelingen ofte gir uttrykk for, kan være
høyst forskjellig fra et annet :bakeris. Inntil desember 194 5 stod det enlhver fritt å øke si~ omsetning, og dermed sin tildeling av sukker og fett. Det vil være urimelig å gjøre noen forandringer i tildelingene nu fordi et !bakeri i krigsårene har utnyttet sine muligheter bedre enn et annet. Ved bedømmelsene av disse forhold vil de tidligere prosentsatsene, som bakeriene har hatt for sukker og fett, gi gode holdepunkter.
Flere søkere ber om å få «konditorkvoter » da deres verksted er innrettet på det. Noen «konditorkvote» g,is ikke etter 1. desemlber 194 5. En bedrift som før 1. desemlber 194 5 har bakt brød, og dermed fått sin tildeling fastsatt på grunnlag av det, lhar heller ikke rimelig krav på å få de samme forlhøyelser av tildelingene som ble spesialkonditoriene til del, selv om den slutter med br~drbakingen etter r. desemlber.
Nystartinger av bakerier og konditorier er nu avlhengig av kontrollnemndas og Fylkesmannens tillatelse. Det sier seg selv at hvis nye bedrifter opprettes på steder lb.vor det før er bakerier og konditorier som 'har tilstrekkelig kapasitet til å dekke etterspørselen, vil de får en minimumstildeling i forhold til andre bedrifter på stedet. For tiden er det de stedlige forsyningsnemndene som fastsetter tildelingene, men departementet har her flere ganger måttet korrigere de satsene som nemndene har fastsatt. Som regel vil slike nystartede ibedrif ter ikke få større tildeling enn det som svarer til arlbeidet for en svenn på stedet.
Som før nevnt utgjør ti1'delingen av sukker og fett for en bedriif t som ikke ihar øket sin omsetning •siden 1939 om lag 23 °/o sukker og 3 5 °/ o fett av 1939s forbruk. De som har mere sukker og fett enn det som tilsvarer de nevnte mengder har derfor ikke krav p'å å få noe øket tildeling.
Alle slags bakeri og konditorimaskiner fra de ledende fabrikker. - Kalor Oljefyringsanlegg. Baker og Konditorovner.
ring hos oss etter krigen. Bakerne har fått øket sine rasjoner, men dessverre ikke i den utstrekning som var ønskelig. Slik som sitmasjonen ligger an kan man imidlertid foreløbig ikke vente videre bedring i nærmeste måneder, selv om situasjonen for øyeblikket muligens er noe lettere enn for etpar måneder siden.
For fettets vedkommende kan situasjonen se bedre ut - vi har jo vårt 'hvalifett og sildeoljen. På den .annen side har også vi plikt til å gjøre vårt for å !hjelpe den nødstedte verden, og en ve·sentlig del av det fett vi produserer kommer derfor andre til gode. Dette gir oss samtidig en tilgang på valuta som kommer godt med.
Det er derfor all grunn til fremdeles å smøre seg med tålmodigihet og nytte det sukker og fett som tildeles bakeriene på den be·st mulige måten. Den tid kommer nok da bakerne igjen skal få de råstofifer de vil ha i nødvendige mengder, for den gjenoppibygging som også er nød'Vendig for bakeryrket for at det skal kunne utfolde seg i full utstrekning.
Den store etterspørsel efter . _ Kondifori ma r garin bekrefter at bakere og kondito r er går me r og mer over til å bruke denne ypperlige kvalitetsmargarin i alt bakverk .
Det lønner seg alltid å bruke kvalitets-produk t er!
H veteme l et .
Som nevnt i vårt forrige nunrmer lhar Forsyningsdepartementet besluttet å øke utmalingsgraden for finsiktet hvetemel fra 73 °/ o til 80 °/ o. Denne ~kningen av utmalingsgraden skyldes ikke først og fremst situasjonen her hjemme. Vi ligger inne med ganske store lagre av rug og !hvete, .ikke minst takket være de innkjøp den norske regjering i London foretok før frigjøringen. Den egentlige årsak til økningen av utmalingsgraden henger sammen med den internasjonale kornsituasjonen. Det er for tiden for lite korn på verdensmarkedet, og enkelte ~and er truet av hungersnød. Det gjelder derfor a utnytte kornet best mulig. Derfor ble også utmalingsgradene etterlhvert satt opp i alle land, således også i U. S. A., England og Sverige, for å nevne noen land. Og vi kom etter, fordi det vil •passe seg dårlig at vårt land, - som i høy grad er avihengig av import av brødkorn, - ikke gjorde "årt for å skape dekning til de særlig nødlidende. Og det kunne vi altså gjøre ved å redusere vårt eget kornbehov ved å øke utmalingsgraden.
D et er ikke alle som er helt klar over hva denne økningen av utmalingsgraden egentlig betyr for mel ets kval i tet. Da meddelelsen korn laget adskillige husmødre run på butikkene for å sikre seg det som var igjen av 73 0/o mel, og de bidro igjen til å skaffe vanskeliglheter for møllene, som hadde mere enn nok å gjøre med å skaiffe tilveie nok hvetemel for normal etterspørsel. Vi skal derfor gi en kort orientering om utmalingsgrad, og utrnalingsgradens betydning for rnelkvaliteten.
Kornet består av ca. 80 0/o kjerne og ca. 20 0/o skall og kime. Kjernen utgjør den bestanddel av kornet som gir ba'kedyktig mel. Imidlertid er det også litt forskjell på kvaliteten av det mel som fåes fra forskjellige lag av kj.ernen. Fra innerst i kjernen får vi det beste melet, mens de ytre skikt av kjernen gir et mel som /har dårligere bakeegenskaper. Ved den moderne mølleteknikk kan man nu dele opp kornet slik at man ikke bare kan få bort kornskallet men man kan dele opp kjernen slik at man kan få mel som utelukkende er malt av de indre kjernelbestanddeler, eller mel som stammer fra andre lag av kjernen.
Hvis man nu av 100 kg korn tar ut 50 kg som utelukkende stammer fra den indre kornkjernen Hr vi et 50 0/o mel. Hvis det ikke er tatt ut mere enn 50 0/o kaller vi dette mel patentmel, og det er den hveternelssort som baker best. Hvis vi tar ut 70 0/o av kornet som mel - etter samme prinsi pper som patentmelet - får vi altså i tillegg til patentrnelet 20 0/o mere med av kjernen, og da melet fra disse 20 0/o baker dårligere enn patentmelet vil altså et 70 0/o mel ikke !ha fullt så god bakeevne som 50 0/o melet. Det alminnelige hvetemelet som vi brukte før og etter krigen hadde en utmalingsgrad av 73 0/o. Ved å iheve utmalingsgraden til 80 0/o får vi altså hele kornkjernen i melet. I forhold til 73 0/os melet får vi altså et tillegg av mel fra de aller ytterste kjerneskikt på ca. 7 0/o. Disse 7 0/o har dårlig bakeevne men da den er blandet med over 10 ganger så meget hvetemel med tilfredsstillende bakeegenskaper, sier det seg selv at virkningen på bakeevnen ikke vil bli særlig stor.
Teoretisk vil også 80 0/o melet bli mørkere enn 7 3 0/o melet, for det første fordi de ytterste deler av kjernen inndholder mindre stivelse og dernest fordi man ikke kan hindre at endel skallpartikler kantrner med i disse deler av melet, men i praksis vil man neppe merke noen forskjell. Baketeknisk se tt vil innblandingen av melet fra de, ytterste kjerneskiktene bevirke at melet blir litt slappere
i størrelsene 20-40-60-120 ltr.
H. BJØRNSTAD & co. A/2
Tomtegt. 15 - Oslo - Tlf. 26298
og deigene kan få en tendens til å flyte. Med de utmerkede hvetesortene vi nu har til disposisjon vil imidlertid denne ulempe ikke gjøre seg særlig sterkt gjeldende. Det kan være en fordel å holde loffedeigene noe koldere enn vanlig og også avkorte liggetiden. Med den loffproduksjon som man idag har i de norske !bakeriene kan dette bare være en fordel.
Til kaker vil man neppe merke noen egentlig forskjell på 73 0/o mel og 80 0/o mel.
Det melet vi hadde under krigen var utmalt til 95 0/o. I dette mel inngikk således %, av kornets skall, med den derav følgende virkningen både på farve og kvalitet. Det 80 0/o hvetemelet tåler ikke sammenligning med 9 5 0/os melet. Husmødrenes og kanskje også mange bakeres frykt for at vi nu er gått til:bake til krigsmel er således ugrunnet. La oss glede oss over at vi - ett år etter krigens slutt - har et såvidt godt hvetemel som det vi har, og fremfor alt har rikelig med !hvetemel i en tid da andre land i Europa trues av hungersnød.
DET ØKER MED ENDELØSE REK K ER
AV PRIM A V ELF Y LTE RUGMELSEKKER
MELET SOM G.ÅR INN OVERA LT. ~nøi
Oslo B akerlaugs
Oslo Bakerlaug holdt generalforsamling den 13. mars Gene ralforsamlingen var meget godt besøkt. Å r sbere tn i ngen, som gjengis nedenfor i utdrag, ble ve dtatt uten bemerkninger. Det samme gjaldt regnskapene for lauget. O slo Bakerlaug er i den lykkelige si tuasjon å ha sine midler og fonds intakte etter den bevegede tid under nazistyret.
Da Oslolaugets populære formann i krigsårene, bakermester Arnt Hansen bestemt frabad seg gjenvalg, ble viseformannen Eugen Gundersen valgt til ny formann. Styret fikk ellers følgende sammense tning: Arnt Hansen, E. M. Jacobsen, Kåre Nordby, Ivar Sohjerven og Hans Andersen. Styrets mangeårige og fortjente medlem Ludvig R. Solberg fræba seg bestemt gjenvalg.
Forøvrig ible det foretatt en rekke valg; på styre for Understøttelseskassen, medlemmer av kalkulasj onskomiteen, revisorer, fanevakt m.m.
Så fulgte overrekkelsen av formannsklubben, og den fratredende formann ble hyldet av den nye som i anslående ord fant uttrykk for medlemmenes takknemmelighet for hans dyktige ledelse av foreningen i 6 vanskelige år.
Etterpå samledes medlem;mene til et enkelt aftensmåltid og et hyggelig kollegialt samvær.
Av årsberetningen hitsettes:
Første del av året 1945 inntil frigjøringen 7. mai 194 5, var Laugets styre og sekretariat offisielt ute av funksjon, idet styret var avsatt av de nazistiske håndverksmyndigiheter som !hadde overtatt Laugets a dministrasjon fra 11 / 12. 1944.
I denne tid lå derfor Laugets virksomihet nede,
ge n er alfo rs am l i n g .
idet det kun ble avlholdt et par «illega le» st yremøter. Den nazistiske ledelse i Lauget foretok seg i den tid det fungerte intetsomhelst med Laugets anliggender.
Etter 7. mai 1945 kom Laugets styre og sekretariat igjen straks i funksjon.
Det har fra 7/ 5 1945 i året 1945 vært av/holdt 3 medlemsmøter, 4 styremøter, 1 mø t e i tariffkomiteen, samt endel konferansemøter. I årets løp er utsendt 24 cirkulærer.
Ordinær generalforsamling avlholdtes onsdag 30. mai I 94 5. På generavf orsamlingen b le de medlemmer ekskludert som i okkupasjonstiden hadde gjort seg skyldig i landssvik
Blant de saker som Lauget og styret ha r arbeidet med i årets løp kan nevnes:
Prisene på brød og andire bakervarer.
Prisen på husholdningsbrød har i året I 94 5 som tidligere vært holdt stabile. Man har imidle rt id fortsatt det forberedende arbeide for den kommende hovedregulering av prisene på baker - og konditorvarer, inkl. huslholdningsibrød, hvilken hovedregulering ventes å komme i 19 4 6. I påven t e av denne hovedregulering har den økede import av hvete og oppihevelsen av spe,sialrasjoneringen av hvitt hvetemel nødvendigg jor t en prisregulering av loff, likesom man oppnådde en rela t ivt ti lfredss t illende prisfastsettelse for kneipplbrød.
Prisen for huslholdningsibrød har i årets lø p vært
som følger: fra 3/ rn. 1940, stekt 1040 gram, kr. 0.53, inkl. omsetningsavgi:ft.
Rasjoneringsspørsmål.
I forbindelse med frigjøringen og den økede import av råstoffer for bakeri- og konditorinæringen 1har styret arbeidet med og etterllwert oppnådd vesentlige lempninger i rasjoneringsibestemmelsene. Blant de oppnådde resultater kan nevnes: senkning av utmalingsgraden, oppihevelse av spesialrasjoneringen for hvitt hvetemel og hvite 'hvetevarer, økning i tildelingen av fett og sukker, og frigjøring av vis,se tildelinger fra rasjoneringsmerker, opphevelse av rasjoneringen ved ka1feservering av bakerog konditorvarer.
Lønnsforhold.
Etter frigjøringen ble det pålagt midlertidige dyrtidstillegg i mai og september og medlemmene ble orientert om disse bestemmelsers gjennomføring og virkning på lønnsforholdene innen faget.
Svenneprøvene
'har i året 194 5 fortsatt vært innstillet og styret har ibelhandlet div. dispensa sj onssøknader som dels er lb!itt tilrådet innvilget.
Krisesaker.
Styret 'har i den del av å ret 194 5 som det har vært i virksomihet, fremdeles hatt til behandling en rekke krisesaker som etterhvert er blitt løst på best oppnåelige måte.
Blant sådanne saker kan nevnes:
Spørsmålet om tildeling av bensin til bakerienes automobiler.
Tildeling av olje til oljefyrte bakeribedrifter, og lempninger i elektrisitetsrasjoneringen
1 oo-års jubileet.
Laugets rno-års jubileum som ble unnlatt festlig1holdt på rno-årsdagen 5/ 12. 1944 på grunn av de nazistiske håndverksmyndigiheters krav om å være
tilstede, som var den direkte foranledning til at de nazistiske myndigiheter avsatte Laugets ledelse og sekretariat, - ble festliglholdt på 101-rårs dagen 5I 12. 4 5, med et jubileumsmøte med etterfølgende festsouper for Laugets medlemmer med damer og en rekke inviterte gjester.
Til Oslo Håndverks - og Industriforening er 14/i. 46 sendt årsberetning som tidligere er inntatt i Norsk Bakertidende.
Oslo Bakerlaugs nye formann.
Eugen Gundersen.
Siden 1930 er det blitt litt av en tradisjon at formannen i Oslo Bakerlaug skal være bakersønn. Tradisjonen begynte med Josef A. Jolhannessen og fortsatte med L. Rolfsen og Arnt Hansen. Det nye formannsvalg bryter !heller ikke med tradisjonen. Bakermester Eugen Gundersen er sønn av bakermester G Gundersen som i mange år drev Holmenkollens bakeri, og som var kjent som en fremragende fagmann. Denne form for tradisjon er sikkert meget heldig, og den skaper tillit og gir formannen autoritet. En mann som ikke bare er utlært baker, men også lhar tillbragt tiden før opp-
læringen i et bakermiljø 'har større forutsetninger for å ivareta standens interesser enn noen annen.
Bakermester Eugen Gundersen er født den 9. ok tolber 1910. Han er således en ung mann - en av de yngste foreningen har hatt i de siste halv'hu ndre år. Han er utlært hos sin far i 1934. I 1937 startet han sitt eget bakeri på Røa, som han har drevet frem med stor dykti1glhet. Han så det so m en plikt mot seg selv og bakerstanden å gå inn i bakermesterorganisasjonen så snart han var blitt si n egen herre, og det ble straks lagt beslag på hans af!beidskræft. I 1940 ble ihan medlem av styret i. Oslo Bakerlaug, og som viseformann i foreningen har 'han trolig stått ved formannens side, og har sin del av æren for at foreningen kom vel igjennom de vanskelige krigsårene. Da bakermester Arnt Hansen nu ba seg entlediget som formann i Oslo Bakerlaug, for i høyere grad å vie sine krefter til Landsforeningens tjeneste, falt valget av ny formann helt naturlig på bakermester Eugen Gundersen.
Erifaringen fra forrige verdenskrig har vist at en etterkrigstid o,fte rommer like store pwblemer og gir årsak til like mange vanskeli~heter som krigstiden. Det er derfor sikkert ingen lett oppga ve den nye formannen i Oslolauiget fiår når han skal stå i spissen for hovedstadens bakere for å lo se yrket over i smulere farvann igjen. Som styremedlem i krigstiden har imidlertid bakermester Gundersen vist b råde arbeidskraft og initiativ, og han går i nn for sin oppgave med ungdommens g,lød. Det er de f! for all gr1.lltln til å stille de største forventninger til Oslo Bakerlaugs nye formann.
f~1'02MS te> CHEM.JABORATORIUM
OSLO
Etablert 1897
Telefoner: 83044 - 80588
Telegr.,adr.: «Storrnlabou
Alf Nicolaysen 70 år.
En kj en t skikkelse innen !hovedstadens ibakere og konditorier, baker- og konditormester Alf Nicolaysen er 70 år den 6. mai førstkommende.
ALf Nicolaysen er ekte Oslo-gutt, men ble utlært i Halden hos bakermester C. J: Jalhnsen i 189 3. Han arbeidet deretter forskjellige steder - dro så til Danmark, hvor han aribeidet i kjente konditorier i 6 år. Så bar det . !hjemover igjen - til grensevakt i 1905. Deretter førte han en mere omtumlet tilværelse, arbeidet i bakerier og konditorier, var i 2 år førstekonditor i Den Norske A merikalinje, arbeidet en tid som selg er og de:monstratør for forskjellige bakeroljer - i hele sitt a rbeide drevet av trangen til utvide sin faglige
BaLeriarfiLler
SPESIALITET: (~~IN~(R
horisont. Først for 12 år siden slo han seg til ro i egen forretning -' som vel ikke er av de største men sikkert en av de beste.
Og allikevel slo han seg ikke lb.elt til ro. Da lhan selv var blitt mester var det trangen til å høyne faget som lå ham på 'hjerte. Han ble en ivrig organisasjonsmann, og øste ut av sin erfaringskilde over rettferdige og urettferdige fagfeller, uten å tenke på sin egen fordel. I foredrag og artikler har han gitt sine kolleger faglige råd som har vært av stor betydning, ikke minst i krig,stiden da han var ivr i g beskjdftiget med å finne brukbare erstatningsmidler for det, høyst nødstilte konditorfaget, i regden med avgjort lhell.
Han har vært en ivrig medarbeider i Norsk Conditortidende, som i første rekke har nydt godt av de utmerkede bidrag fra hans pen; senest minnes vi hans interessante beretninger fra livet i baker- og konditoryrket i Norge og Danmark i hans grønne ungdom (som vi med all grunn har misundt kollega Nyquist i Conditortidende). Men også vårt blad !har med mellomrom nydt godt av inn-
Patent anmeldt .
/!;ltemaJwten med 2 ,/JJF-s_~ at{h.eidJmåleF-.
Rugdeig blandes , luftes og behandles skånsomt Hvetedeig " ,, , strekkes , presses og bearbeides kraft i g
200 norskbyggede maskiner levert
100 maskiner i arbeide.
200 kg. mask in 350 600 kr. 5 850,9 200" 17 650. -
Patent anmeldt
ØeitµUlema.tki.n ,/,o-F- hode Mf F-lllJ.
Lettvin ( i bruk.
Veier nøyaktig og behandler deigen skånsomt
Alle hastigheter (trinnløs veksel) mellem 600 og 1400 stkr / time
Pris kr. 9000 - med motor
leggene fra AH Nicolaysen, for selv om det er konditoryrket som ligger AH Nicolaysens hjerte nærmest, så er han også baker, og et interessert medlem av Oslo Bakerlaug.
Vi slutter oss derfor til den hyldest som sikkert rblir den dyktige fagmannen Alf Nicolaysen til del på ihans ju!bileUimsdag, og ønsker ham fortsatt ungdom til gavn for ham selv og de fag han driver.
Snekkenes & Ecklund
Sigurd
Ecklund.
Afs
S p e s i a I a:r ti k I e r f o r
Bakerier-og Konditorier
Bergens Bakerlaug
holdt generalforsamling den 27. felbruar. Det sittende styret ble gjenvalgt. Det består av bakermester Einar WuH, oldermann, bakermester S. B. Lynum, viseoldermann, bakermester Alf Tefre, skattmester.
Styrets varamann er bakermester N. M. Berve,n og revisor er bakermester Adolf Johannessen. Foreningens ådberetning for 1944 og 1945 inntas nedenfor i utdrag:
Fordi Bergens Bakerme.stres Tarifforenings medlemmer har vært de samme som vårt laugs medlemmer, og begge styrer har bestått av de samme herrer, har alle saker vært behandlet på felles møter i begge laug. Der har kun vært ført en forhandlingsprotokoll, nemlig Bergens Bakermesterforenings, som også fortsatt føres etterat foreningen !har fått sitt navn endret.
Siden forrige generalforsamling 1 5. mars 1944 har vært !holdt 22 medlemsmøter. Dessuten 10 massemøter hvortil samtlige bakeridrivende i Bergen ble innkalt. På et av disse møter deltok også de konditordrivende. Ennvidere har vært holdt et fellesmøte med Conditorlaugets medlemmer. Styret har holdt en hel rekke møter til forberedelse av saker for medlemsmøtene og til drøftelse og avgjørelse av forskjellige spørsmål av interesse for faget.
Det sier seg selv at flere av de saker lauget lhar bdhandlet i likhet med de foregiående år, i høy grad ble preget av den ved krigen oppståtte siruasjon. Dette gjelder spørsrnål om lønn, arbeidstid, transp ortfor!hold, forskjellige restriksjoner og vanskeliglheter med ervervelse av de for faget nødvendige stoffer og driftsmidler.
I henlhold til Håndverkerdepartementets bestemmelse av 11. dese·mber 1941 har det ikke vært holdt svenneprøver i faget i årene 1942, 194 3, 1944 og 1945, fordi læreguttene på grunn av de
Telefon
8 1 6 7 5
ekstraordinære fo&old krigen medførte ikke har kunnet få den nødvendige allsidige opplæring. Man har besvart en anmodning om forslag til fagkyndige domsmenn med å foreslå at bakermester M. Samuelsen gjenoppnevnes.
Beskjeftigelsesgraden i faget har gjennomgående vært tilfredsstillende.
I liklhet med de to foregående år besluttet man overfor samtlige bakeri og konditoridrivende i Bergen å anlbefale at man rutbetalte julegratiale på samme måte som i 194 3.
I arugust måned 1944 arbeidet man med spørsmålet om fastsettelse av priser for potetkaker. Imidlertid viste det seg at potethøsten var så lite tiLfredsstillende at man ikke fikk adgang til å fremstille potetkaker. Senere har det ikke vært aktuelt å fremstille denne typiske krigsvare.
Etter krigens oppihør, altså etter 8/ 5. 1945 inntrådte endel forandringer i melkvalitetene piå følgende måte:
Primo juni: Vårt alm. brødmel ble forbedret ved import av dansk og svensk rug, og ved at havreinn1blandingen kunne sløyfes.
Primo juli: 1) 95 0/o hvetemel kom i handelen. Tildelingen til bakerne av dette mel var dog såiedes :begrenset at man fikk tildelt 50 0/o brødmel og 50 °/o 95 0/o hvetemel.
Hvetemelet ble fortrinsvis brukt til småbrød, konditorvarer og sammenskjøvet samfengt hvetebrød. Resten av tildelingen ble brukt som innblanding i langebrød for å forbedre disse.
2) Der ankom importert kanadisk hvetemel.
Ult. august: ga mle brødmel 95 0/o gikk ut.
Man fikk 80 0/o rugmel og det som nå stod av rug utmalt til
Primo september : 1) 73 0/o rugmel kom i !handelen til avløsning av 80 0/os melet.
3) D et rasjo n eri n gsmessige skille mellom fi n t 'hvetemel og de øvrige melsorter ble oppihevet .
Noe sen ere ble alle konditorartikler samt tebrød og ilwe t ebo ll er og dessuten alle sorter tørket bakverk h elt frigi t t fra rasjoneringsibestemmelsene.
I begynnelsen av januar 1946 kom blandet siktemel mel 1 5 0/o hvetemel i handelen.
Da enkelte bakerier utover høsten begynte med frems t illi n g av enkelte nye brødtyper, beslruttet massemøte 29. oktolber 1945 kun å fr e mstille følgende brødsorter til priser og klipp som anført
Langebrød Grovbrød Kneipbrød Siktebrød
Hv Wi tt enbergerbrød Hvete11undstykker
Pris:
Hvetekavring
H vetekavring
Barnekavring
1-lv eteskoft
Knus t barnekavring
Knust hvetekavring
V ør terkak er
P ås k ebo ll er
111 ,boller
l/1 vør t e r
1/2. Fra nsk!brød
L øsebrød
K ri ngl er
Sprø rugkavring
Skips kavring
Billig k avr ing
Blande t skoft
K nus t knekkebrød
ll rugkavring
ii kringler
Kakefremstillingen er bedret endel derved at man ctterihvert lhar ifått større tildeling av fett, su kker, krempulver, pudder m. v.
Til julen 1944 ble man enige om å 'bake ju lekjeks, sirupsspeku lasjer og pepp ernøtter .
Alt i ovoe,, mHkino,, ve,kloi og , utstyr lo, bakerier og konditorier. Forlang forslag og tilbud I
DIDR. ANDERSEN & SØN
MASKINAVDELING. TELEF. 15090 TELEGRAMADRESSE GLAS
Klipp
Til j u len I 94 5 var man derimot nødsaget til å frarå de at der ble fremstillet julekjeks. Dette vesentlig på grunn av rå•varetildelingen - spesielt far i n .
I de fleste bakerie r har man dessuten som følge av at p ro du ksjo n e n ganske ve sentlig er omlagt til h veteibr ø dt y p er, e t så sterkt arbeidspress at man av d e n g runn også fant å måtte fraråde at der overho de t ble .fremstillet noen spesielle brødtyper for jul e n s vedko m mende.
På e t møte tb l e der henstillet til med lemmene å gjenno mt e n ke o m man ikke istedetfor prosentsyst em t il !ha nd le n de bør innføre ørepris p r. stk.
F r a e nk el t e h old har det vært y t ret ønske om at man sk ulle skifte l a u gets navn ti llbake igjen fra l aug t il foreni n g.
Me dl ems m ø te t den 13 . oktober I 94 5 besluttet i a n ledni n g av Bergens Haandværks- og Industrifore n ings 10 0 års jubileum å yde bidrag t il innkjøp av u ts t yr t il l au gssal i foreningsbygningen inntil et beløp av kr. 1 50 0. Endel av beløpet anvendes til a n skaHe l se av e n sp esiell stol for laugsoldermanne n.
Berge n s Kull i mpo rtforening gjorde en henvendelse t i l vå r fore n in g i begynne l sen av I 94 5 med
anmodning om at !ba kerne måtte fremkomme med et forslag som kunne resultere i en del besparelser i bren se lsforbruket, da dette måtte ned .
Saken ble drøf tet på massemøter med de bakeridrivende og forsøksvis ble der lagt en plan som gikk ut på at enkelte bedrifter skulle slå seg sammen for å oppnå brenselslbesparelser.
En sådan sammenslutning ville imidlertid selvsagt skape store vanskeligheter og man fikk derfor foreløbig i stand den ordning at !hver især skulle klare seg med sin lbrenselslbeholdning i 3 måneder fra r 5/ 2 I 94 5 mot at de i tillegg .fikk tildelt koks warende til halvdelen av si n daværende kullbeholdning.
En anmod n ing fra Håndverkeravdelingen om uttalelse om fagets stilling i 1944 lble besvart således:
«Vi erkjenner herved mottagelsen av den ærede av delings anmodning i sirkulære 2. ds. om uttalelse til bruk ved besvarelsen av Norges Banks anmodning om opplysninger om næringslivets stilling. I vår uttalelse ifjor om stillingen i 1943 opplys t e vi a t siste 'halvår 1943 sannsynligvis ville gi et adskillig dårligere resultat. Dette ble også tilfelle og denne tendens har utviklet seg videre, idet produksjonen mer og mer er omlagt til fremstilling av
<J-. 0-tn det a .1,ao.nei
J.å luuka 'de nao.nei I
SPECIAL~BAKEPULVER
hu 9holdning sibrød som er absolutt tapbringende. Utsiktene fremover for vårt fags vedkommende er bekymringsfulle.»
For 1945 lble gitt sådan uttalelse:
«På grunn av lettel ser i rasjoneringsbestemmelsene lhar man innen !bran sj en oppn å dd bedre resultater enn befryktet ve d året s begynnelse. Fremtidsutsiktene er usikre, da man ennå ikke tross stigning i lønninger og v arepriser, har oppnådd prisregulering på de !brødsorter som normalt er dominerende, og som m å antas å lbli mest anvendt i hu~holdningen også i framtiden. »
Samaribeidet med Berge ns Conditorlaug i spørsmål av felles interesse for laugene 'har vært fortsatt. Samarbeidet med det våren 1938 stiftede Vestlandsk Bakerforlbund som !har sitt kontor i Bergen ble innstillet da dette forhund kom under N.S. styre, men samarbeide ible gjenopptatt ved krigens slutt.
Manihar såvel i 1944 som 1945 avgitt innstillinger til understøttelser av Landsforeningens Understøttelseskasse til 6 tidligere medlemmer eller disses enker, likesom der er !bevilget understøttelser kr. 500 av vårt laugs understøttelseskasse.
Lauget teller 12 medlemmer. Utenfor lauget står 17 bedrifter hvorav 4 kooperative lbakerier.
Ålesunds Bakermesterforening.
Torsdag den 2 r. mars d. å . avholdt Aalesunds Bakermesterlaug generalforsamling, fra ådberetningen fremgikk det at det 'har vært et år med me-
KJELL BUGGE AIS
KARL 12tes GT. 7, OSLO
Telefoner: 26582 - 16S29
Spesialforretning for (]Jaku.m MJ
get arlbeide for styre, med konrferanser, kalkulasjoner, og skrivelse r av ymse slag. Lauget har også i å r praktisert fellesferie 1for sine bedrifter, med hensyn til råvarene så hadde vi i år den gledelige begivenlhet at vi i mai måned fikk begynne og bake brød av hvitt mel, samtidig ble alle sorter småkaker fritatt for merker, vi lhar også fått en større tildeling av sukker og fott, vist nok altfor lite i fo r!hold til ibelhovet, men en god begynnelse.
Ved valgene !blev oldermannen gjenvalt og som nytt medlem av styret lble valgt 1hr. bakermester K. Tørlen. Styret består nu av: Karl Blindiheim, oldermann; Jo'han Sjaastad, sekretær; K. Tørlen, kasserer. Til slutt hygget man seg ved et festlig aftensbord. Sekretæren.
Landsmøte i Bergen.
Bakermestrenes Landsforening og Bakermestrenes Landssammenslutnings første landsmøte etter krigen skal !holdes i Bergen i dagene 21. og 22. juni. D et er nu 8 år siden siste landsmøte ble holdt i Oslo, men selv om disse 8 årene betegner det lengste spann av år mellom to landsmøter i Landsforeningens !historie, så har de felles vanskelighene i disse otte årene bidratt til å sveise bakerne ennu sterkere sammen. Landsmøtet i Bergen i sommer vil sikkert bli en manifestasjon på det gode samarbeidet mellom :b akerne, det som må til for at faget skal få d e utvikling smuligheter det !har krav på.
Vi skal siden komme med en nærmere redegjørelse for landsmøtet og dets programmer.
I denne forbindelse kan det også nevnes at Conditormestrenes Landsforening holder sitt landsmøte i Bergen i dagene 20.-2 r. jruni. For de som ønsker å delta i begge møter blir det altså god anledning til det.
Til landsmøtet skal alle lokallaugene oppnevne delegerte. Alle andre medlemmer av Bakermestrenes Landssammenslutning og Bakermestrenes Landsforening er velkommen til å delta i møtet, men på grrunn av de særdeles vanskelige innkvarteringsfot1hold må disse selv sørge for !hotellplass.
Noen inntrykk fra et studiebesøk i dagens U. S. A.
Disponent Olle Asklund i Olaf Asklunds Ångbageri A /S i Gateborg besøkte høsten 1945 De Fori,ente Stater for å studere bakeriforholdene der. Han ha.r fortalt om sine inntrykk i noen ctrtikler i Svensk Bageritidsskrift, og elskverdigst gi'tt oss tillatelse til å ta opp artiklene også i vårt blad. Vi tar den første av artiklene inn her - siden følger flere.
I midten av september i•fjor fløy jeg fra Stockholm en herlig søndagsmorgen med New York som mål. Etter 7 timers flyving gjorde vi et kort opphold på Island for å bytte piloter og spise middag. Derved kunne reisen fortsette allerede etter en times opphold. Etter ytterligere ni timers flyving landet vi på en enslig amerikansk militætibase ved Goose Bay i Labrador. Der var det en hyggelig restaurantbrakke, hvor vi fikk frokost bestående av smør og ibrød, stekt skinke med egg og ekte kaiffe, alt uten merker og i rikelige mengder og meget billig. Der byttet vi -besetning igjen og fløy videre til New York hvor vi landet på La Guardia etter 22 timer i luiften og 24 timers reise.
Med general Nordenskiold, som reiste over med samme fly, i teten gjennomgikk vi siden granskingen fra myndigihetenes side, !hvor alle lykkedes å slippe igjennom, og plutselig befant jeg meg stående på gaten utenfor flyplassen på jakt etter en taxi. Det var omtrent like lett som å få en bil på Stockholms Centrallbanegård i krigsårene.
Den første ukes besøk i skyskrapernes by gikk med til å venne mitt legeme til å s-pise frokost
Hurtighakkere " Eltemaskiner " Dampkjeler
A.s NÆRINGSMASKINER
Øvre Slottsgate 17 III, Oslo
Telefon 25775 Telegr.adr. «Næringsmaskin>J
klokken 2 om ettermiddagen svensk tid og etter samme tidsregning krype til køys klokken 4 om morgenen. New York-tiden ligger som bekjent 6 timer etter svensk tid. Rundelig tid medgikk også for meg til å forstå oppstillingen av en amerikansk spiseseddel. Resultatet viste seg også da jeg kom hjem igjen. Vekten slo ut 7 kg mindre enn da Jeg reiste ut.
Amerikanerne er et meget gjestfritt folk, og jeg ble mottatt på beste måte, lhvor jeg kom. Mitt første studiebesøk gjaldt det store brødfirma W ard Baking Co, med hovedkvarter og et bakeri i New York, og en mengde store bakerier rundt om i Amerika. M. Everett Casto, som var bedriftens høyeste sjef, var en meget sympatisk mann i 55årsalderen, og rhan var meget interessert i våre ' svenske bakeriforlhold. Hans nærmeste mann heter Ridhard Tannons, og det det var i selskap med 'ham jeg siden beså bakeriet i New York. Det som slo meg først ved dette besøk var Tannons hjertelige måte å bdhandle alle atibeiderne i dette bakeriet. (Forts. side 75 )
Behovet for kavringekstrakt er nu større enn noensinne, og såvidt oss bekjent forefinnes der ikke kavringeks trakt på markedet idag. Kraftig mel i forbindelse med lite sukker og fett gir lite sprø kavringer, hvorfor det er et sterkt behov for et sådant produkt
Vi 'ha;- løst problemet i forbindelse med Pals bakefettblanding. Men der må skilles sterkt mellom Pali kavringekstrakt og Pals · bakefettlblanding. Vi er dessverre ikke foreløpig blitt anvist sukker til Pals kavringekstrakt så bakerne selv må sørge for tilstrekkelig søtning.
Det fett som vanligvis brukes til kavringer erstattes med samme mengde P~ls kavringekstrakt. Pals kavringekstrakt er uteksperimentert under stadig prøving i et par av de største bakeriene i Oslo. Statens Teknologiske Institutt har også prøvet det med meget godt resultat. Under disse prøvebakninger viste det seg at den sukkermengde som vanligvis bruktes i førkrigs kavringekstrakt ikke har noen betydning for den baketekniske virkning
Pals kavringekstrakt mmner om Pals bakefettlblanding og arbeides lett inn i deigen. Den inneholder like så meget fett som Pals bakefettlblanding. Prisen på Pals Kavringekstrakt er utrolig rimelig, nemlig kr. 1.40 pr. kg. Man får 2 kg. kavringekstrakt på anvisning på r kg. fett. Den er å få hos Af S Pals kommisjonærer over hele landet. Fremstilles av A/' S Pals, Pilestredet 75 c, Oslo. Telefon 93067 .............
(Avert.)
Moss
anbefaler sin prima GJÆR
samt IDUN BAKEPULVER
BAKERILOKALER.
Fra A/ S Bakerimaskiner har vi mottatt følgende:
«H r. redaktør!
Vi har lest D eres artikler med stor interesse. Vi har i tidens løp levert tegninger til et stort antall bakerier. Vi har også vært konsulenter for en lang rekke arkitekter som har tegnet !bakerier. Tillat oss derfor å si at vi synes Dere s artikler er utmer-
ket, men at vi selv har funnet det umulig å tegne et «i dealbakeri». Vi kjenner intet tilfelle hvor to t omter var like, hadde samme kompas s-r etning o g beliggenhet i fotihold til omliggende veier og bebyggelse . H vis e t slikt tilfelle skuile finnes, vi ll e det være et merkelig treff om de to bakerier også skulle iha nøyaktig samme ut sty r og kapasitet Der må ofte tas hensyn til andre butikker, leiligheter og kontorer i huset. Ofte gjelder det eldre
"Is -GAl.(.!;:-RI MAS-1-llN.!;:-R OSLO
byg riinge'r ·som skal oriiinnredes :· Meri sel v l:iortsett . fra dette mener vi det er umulig å tegne et •bygg h v or de enkelte rom har ideell størrel se , fa song o g beli ggenlhet i forhold til hverandre.
Å løse en plan «be st mulig » krever både anlegg og øvelse. De enkelte arkitekter og bakermestre · kommer så sjeldent bort i disse oppgaver at man ikke kan vente de skal , få øvelse selvom de !har · anlegg. Men det er naturl igvis overordentlig viktig at bakeriplanen får en god løsning. Det er det viktigste av alt. Vi kjenner. flere tilfeller hvor arkitektens plan kunne forbedres slik at bakermesteren sparte 10-12.000 kroner året på driften. Kapitalisert etter 5 °/ o vil det si at bakermesteren sparte 200-400.000 kroner bare på å få fagmessige tegninger.
Vi laget for en tid siden en skje matisk fremstilling av et bakeris innredning. Vi hadde tenkt å bruke denne i en katalog som ennå ikke er trykt. Hvis De liker tegningen må De gjerne låne den.»
Vi har med takk tatt imot A / S Bakerimaskiners tilbud og gjengir her den skjematiske frem'stilling av et «idealbakeri». Den fremhever på en ypperlig måte det vi lhar fremlholdt i våre artikler.
INNTRYKK FRA STUDIEBESØK
(Forts. fra side 72.)
Vi hie først transportert i en !heis, som førtes av en neger, til øverste etasje i bygningen. Med denne neger fonhørte han seg om lhans egen og familiens helse, og da vi forlot heisen var det med et: «Ja, mor'n da Sam; du ibdhøver ikke vente på oss, vi går ned.» I øverste etasje lå kontoret, bakerne s omkledn i ngsrom, laboratoriet og melsiloer. I labo-
ratoriet ble det ikke bare prøvet råvarer og planlagt nye ting, men man !holdt for øyeblikket på med en undersøkelse hvor forskjellige slags biloljer ble undersøkt etter en viss veilengdes kjøring. Den egentlige hensikten med undersøkelsen var å klarlegge hvordan de forskjellige oljene motvirket slitasjen på motoren, og resultater forelå allerede i noen tusen dollars besparelse.
I neste etasje lå deiglagningsrommet, som arbeidet i kjent amerikansk stil. Bakeriets 'hovedsakelige
0
INDUSTRI
Vi anbefaler alle sorter
Fruktkoncentrater - Essenser-Aromaer
Telefoner; 21602 - 26282 - 14073
Red.
Merket garanterer kvaliteten
AKTIESELSKABET
CHRISTIANSSANDS
MØLLER
KRISTIANSAND S
produksjon bestod i formloff og et rugibrød som også baktes i form Loffens sammetsetning bestod av hvetemel, tørrmelk, gjær, salt, Jett og vitaminpreparater. En kolossal propaganda for vitam inisert brød er i de senere år satt iscene av den amerikanske bakermesterforening, i form av annonser i alle aviser og utdeling av brosjyrer. For militærbrød gjaldt bestemmelser om obligatoris'k tilsetnmg av v1tammer.
For alle deiger ble det først laget en hev, som lå i en time, og deretter ble gjort vekk. Etter ytterligere en time tømtes deigen gjennom en luke i gulvet ned i avbrekningsmaskinen som delte av 6 stykker samtidig. Disse lble virket, og hvilte siden .i 5 minutter i et roterende lhvileskap hvoretter de hle formet i en langruller, som lignet de vi anvender !her av typen Artofex. Det viste seg også å være en slik Noen spenning i deigstykket eller noen pen form fikk man ikke på grunn av deigens utrolige vek'het , men det var jo !heller .ikke nødvendig, ettersom den ble plasert i en form. Det forundret meg at man ikke benyttet automatisk raskesk ap for rasken av formene, men disse ble plasert på traller, so m kjørtes inn i raskerom og
Tilbud søkes på nye eller bruk te kjeksog k ak emaskiner av enlhvert art.
Bill. mrk. Kjek s og kak er.
AKO ROM-ESSENS
Aktieselskapet
AnJers ffjersem & Co.
BAKERI OG KONDITORVARER - EN GROS Gardeveien 2, Oslo Tlf. 93II9
siden til ovnen. Ovnene var !hypermoderne av typen Zykloterm, dvs oppvarmet luft ble ved en vifteanordning tvunget til å sirkulere i kanaler i ovnens vegger. Etter bakn.ingen 1ble brødet avkjølt og førtes deretter inn i en oppskjæringsmaskin, fra 'hvilken det oppskårne brødet automatisk førtes til innpakningsmaskinen hvor det b le pakket mn 1 vokspapir eller cellofan
Dette bakeriet tilvirket også forskjellige sorter fruktkaker og de produserte varene førtes til en brødhall, ihvor en lasterampe for biler tidlig om morgenen tok av for dagens behov, og kjørte ut ved syvtiden om morgenen. Bakeriet arbeidet i tre ottetimerssbf t, og brødet ble solgt dagen etter at det var bakt. Omsetningen .i dette ene bakeriet beløp seg til ca. r. 500.000 kroner pr. år. Olle Asklund. (fortsettes)
BAKERMESTRENES LANDSFORENING.
BAKERMESTRENES LANDSSAMMENSLUTNING.
OSLO BAKERLAUG.
Sekretær : O.r .s akfører H. Børresen, Hieron imus Heyerdahlsgt 1, IV, Oslo. Telefon 10523.
r 6 (eller r 2) pla ters elek tri sk bakerovn, 2 herrer, kjøpes.
