Ved Næringsdepartementets forordning av 7. april i år, og med heimel i loven om alminnelig nasjonal ,arbeidsinnsats av 25. februar, er Norges Håndverkerforbund med tilsluttede rikslaug, håndverkerforeninger og laug, og disse tilsluttede organisasjoner godkjent som næringsgruppe for samtlige selskaper og selvstendige næringsdrivende som driver håndverk og heimeyrke, d.v.s. husflid, småindustri og husindustri. Næringsgrupen Norges Håndverkerforbund skal ha som oppgave å øke næringslivets ytevne ved planmessig fremme av og innvirkning på de foretagender som er tilsluttet den, å ordne håndverksnæringens egne anliggender i samarbeid med de egentlige myndigheter, å ivareta næringens felles interesser under hensyn til statens og folkets felles gagn, samt å forvalte hjelpefondet etter Næringsdepartementets instruksjoner. Endelig skal næringsgruppen utføre andre oppgaver som departementet måtte pålegge den og med samtykke av departementet treffe bestemmelser av konkurranse og markedsregulerende art. Med hensyn til medlemskap har departementet bestemt at alle organisasjoner, som etter sitt formål ivaretar håndverksdrivendes næringsinteresser og som ikke allerede er tilsluttet Håndverkerforbundet eller dets underavdelinger, skal anmeldes til næringsgruppen innen utgangen av april i år.
På et møte i Norges Håndverkerforbund den 12. april, holdt rikshåndvtrksmester Kjell Erik Gundersen en tale hvor han anga retningslinjene for hvordan denne forordning skal settes ut i livet. Han meddelte bl. a. at underavdelingene skulde velge sine styrer styrer ved hemmelig valg. All kontingent skal framtidig innkreves av Norges Håndverkerforbund, som deretter tildeler underavdelingene hva de behøver i henhold til innsendte budgettforslag.
Håndverkslærlingen og den nasjonale arbeidsinnsats
I et intervju som Aftenposten nylig har hatt med lederen av Norges Håndverkerforbund, snekkermester Kjell Erik Gundersen, framkom han med opplysninger som i høy grad vil 'interessere også bakerne.
- Vi har fra forskjellige kanter av landet, uttalte herr Gundersen, mottatt beklagelser over utsikten til at unge lærlinger i håndverk og industri, ved fag- og forskoler og ved tekniske aftenskoler kan bli innkalt i forbindelse med den alminnelige nasjonale arbeidsinnsats og derved kanskje blir nødt til å avbryte sin fagopplæring for en lengere tid. Og selvsagt vil det kunne få de alvorligste følger for en lærlings hele framtid, hvis han blir nødt til å ta et slikt avbrudd. Det ville i de beste tilfelle komme til å sinke ham, men i mange tilfelle ville det sikkert også føre til at utdannelsen i vedkommende fag ble avbrutt for godt. Hvis en lærling skulle være borte fra yrkesopplæringen i for eksempel et år eller to, ville han ikke bare ha glemt meget av hva han har lært og måtte ta det om igjen. Men han ville også være blitt så gammel at det kom til å bety et alvorlig handicap for ham seinere i konkurransen med jevnaldrende og yngre årsklasser. Og rent samfunnsmessig sett ville det være uheldig om det på den måten ble skapt åpne luker i årgangene av håndverekede og faglærte industriarbeidere.
Ut fra disse betraktninger har Norges Håndverkerforbund sendt Arbeidsformidlingsdirektoratet en henstilling om at lærlinger i håndverk og industri samt elever ved fag- og forskoler og ved tekniske aftenskoler ikke blir utskrevet før deres læretid er avsluttet. På denne henstilling har direktoratet avgitt det svar at håndverks- og industrilærlinger prinsipielt ikke skal utskrives, før læretiden er forbi. Utskrivning av slike vil kun bli foretatt hvor tvingende grunner gjør det nødvendig.
Det er ingen forandring i melkvalitetene siden forrige måned, og vi må regne med at kvaliteten no holder seg noenlunde konstant i de nærmeste måneder. Dessverre volder kvaliteten visse vanskeligheter, det er iklce annet å vente så lenge vi er nødt til å ha havre i brødmelet, men følger en de retningslinjer som vi tidligere har angitt, skulde det gå an å få brød av noenlunde rimelig kvalitet. Havreinnblandingen har imidlertid en annen ulempe, som man særlig i denne tid skal være på vakt mot. Melets lagringsevne blir nedsatt. Derfor gjelder det, særlig når varmen no kommer i været, å sørge for at melet lagres riktig .Mel sk,al lagres kaldt, luftig og tørt. Normalt regner vi da at melets bakeevne blir bedre Vi kan imidlertid, på grunn av havreinnblandingen ikke vente særlig forbedring av det noværende mel ved lagringen. Er man derfor nødt til å ha en del mel på lager må lagringsbetingelsene i særlig grad overholdes. Har man ikke tilstrekkelig kjølige og luftige lagre i denne tiden, bør det ikke tas inn mer mel enn det høyst nødvendige. Sørg også for at sekkene blir stablet om engang imellom, og lagre framfor alt ikke sekkene i store stabler hvor de underliggende sekker blir utsatt for sammenpressning. Ved en slik lagring kan melets bakeegenskaper ødelegges i løpet av kort tid og da hjelper det lite å syre mer og tilsette mer g jær.
Sukkersituasjonen for ,bakerier og konditorier forandrer seg totalt fra 1. mai, idet sukkertildelingen til disse bedrifter nedsettes til halvparten av det de no har. Hvilken virkning dette vil ha er det for tidlig å ha noen mening om på det noværende tidspunkt. At det for mange bedrifter vil stille disse i en ytterst vanskelig stilling er opplagt.
Ellers har det ikke vært noen nye råstoftfer i den siste tid, og vi kan heller ikke - således som situasjonen utvikler seg - vente noe særlig nytt heller.
B. L. W. eggehviten
Det er fremdeles en del på lager av dette ypperlige produktet som Bakermestrenes Rikslaug har gått inn · for. /Det kan bestilles gjennom Norske Bakermestres Rikslaug, Hieronimus Heyerdahlsgate 1, Oslo eller A/S Palsprodukter, Trondheim. Lageret er imidlertid lite, og det gjelder derfor å være ute i tide. Det arbeides for å skaffe råstoff for videre framstilling av dette produktet, som ha.r vist seg drøyere i bruk enn mange andre lignende præparater. Vi hitsetter en del oppskrifter for bruk av eggehviten:
Krem til fylling.
I liter eggehviteoppløsning piskes med I kg sukker. Røres deretter inn i 2½ liter kokt krem tilsatt rom. Krem av vanlig krempulver kan selvfølgelig også brukes.
Krem til fylling eller garnering
1 liter eggehviteoµpløsnin~ tilsatt gelatin. Eller gelatinmengden 3-'.--500 g sukker. Piskes til krem.
Snitter.
2 liter eggehviteoppløsning piskes til krem, med 4 kg farin. Kremen blandes med 2 kg brødmel og 2 kg fine krummer, strykes på 3 mørbunner (hele plater) og stekes.
Marengs.
I liter eggehviteoppløsning og 2 kg farin piskes og sprøytes ut som vanlig. Marengsen blir best hvis den får stå en stund før skyvingen
En lykkelig løsning
Hvorledes drøyer man kvoten lengst?
Jo, ved selv å framstille sine bake~emulsjoner med M A R K O L EMULSJONSOLJE
Bakemessig sett blir resultatet også det allerbeste.
Anvendelsen av dette fettstoff betyr · dessuten en meget vesentlig økonomisk besparelse.
Framstilles av: AtS JOHAN C. MARTENS & co. - Bergen
SALGSKONTORER:
Oslo og om.egn : T werdng, Borgar Margarinfabrikk A/L, Telefon 20028 - 11828
Øatfold, Vestfold og Buskerud: Borgar Margarinfabrikk A/L, Fredri kstad
Telefon 1033
Trondheim: Sophus Chrlatophenen, Tel!.: 102; 805
Kriatiansund N : Hans Tender Larsen. Tell. 157 2 Ålesund: P Jule. Sandvig. Telefoner 1468, 1212. Haugesund: Alfred Hjem.gaard. Telefon 1748.
Stavanger: Kanten Ellingsen. Telefon 24 440.
Kristlanund S : X.. N. Syvertaens Agenturforretning. Telefon 2448
DESSERT MASSE
BJ. INGEBREGTSEN - NÆRINGSMIDDELFABRIKK - OSLO
ET FREMSKRITT I
Støpejernristene avløses nå etterhvert av TERMACID-rister som er rensligere og betydelig varigere. Mens støpejernristene brenner opp på ganske kort tid og må fornyes kanskje hvert halvår, kan det nevnes at TERMACID-rister som ble satt inn i ovnen i 1936 ennå idag er · i bruk, uskadd og like gode som første dagen. TERMACID varmefast spesialjern fremstilles av:
A.S. MYRENS VERKSTED
OSLO• TELEFON 71820
Bakerimaskiner
li. Eltemaskiner.
Bakeryrket var engang et meget tungt yrke. Behandlingen særlig av større deiger stillet store krav til bakerens fysikk, og de ofte usunde iforhold hvorunder bakerens arbeidet i tidligere tider satte på mange måter hans yrke i en særstilling. Hygienisk sett er en vekkgjøring av deigene for hånd heller ikke uklanderlig, og bedre ble ikke forholdet når man ved bearbeidningen av deigene imellom tok benene til hjelp. Allerede tidlig forsøkte man derfor å framstille anordninger :for deigelting som iallfall kunde lette :bakeren i det tunge arbeid og samtidig gi deigen en bedre behandling også hygienisk sett. -,Det er en kjennsgjerning ,at man allerede i det gamle Rom benyttet eltemaskiner. Man finner eksemplarer av disse i Pompei, og på senator Eurysaces gravmæle finnes deigelting med maskin avbildet. Maskinen besto av en fast beholder med vertikal eltearm som ble drevet av esler eller slaver. For særlig stive deiger 1har deigb.råken vært anvendt i fle1e hundre år. Den besto av en stang, i den ene ende hengslet til et underlag, og bruktes til å presse deigen som etterhvert ble brettet sammen under bråken. I Norge har deigbråken inntil for få år siden vært benyttet til de såkalte vannkringler som krever særlig stive deiger.
De første brukbare eltemaskiner i nyere tid stammer fra Frankrike, og særlig den såkalte Lambertine - konstruert av en baker Lambert i 1810 -'- fikk ganske stbr utbredelse i datidens franske ;bakerier. Den besto av en firkantet kasse med tettsluttende
1
lokk, forsynt med innvendig stillbare skillerom og ribber, som ble d'reiet om en horisontal akse. Deigen ble herunder kastet rundt i kassen, og på den måten blandet. Siden ble denne maskin utviklet videre, men noen god eltemaskin ble den aldri, idet den hadde for liten bearbeidningseffekt. Det var først i 1847 at man fikk en maskin som også arbeidet deigen noenlunde effektivt i Bolands maskin. Denne besto av en kasse med innlagret horisontalt røreverk som ble drevet med damp eller ofte også for hånd. 'Denne maskin ble deretter utviklet videre', og forandringene besto vesentlig i utformingen av røreverket. Da Werner & Pfleiderer i 1878 oppfant eltemaskinen «Universal» med dobbelte horisontale eltearmer (fig. 1), nådde denne type maskiner et høydepunkt, som samtidig kan sies å innlede maskinalderen i bakeryrket. Med sin glimrende blandeeffekt og jevne opparbeiding av deigegenskapene ga den nemlig beviset for hensiktsmessigheten av å erstatte et såvidt tungt arbeid som deigeltingsarbeidet med maskin. Siden har et utall av maskintyper sett dagens lys, - omkring århundreskiftet regnet man med i alt 140 typer, og siden har antallet øket, så for bakeren blir det i dag
HA.GGERNA.S
Bergen
Dampkjeler
Endel høytrykks og lavtrykks dampkjeler ankommet til lager, størrelse 150-170 liter.
Kan ekspederes omgående.
Søren lsvald
Tlf.: 14282 - 20128
et problem å velge den riktige maskin blant de mange som er på markedet.
IJ)e krav som i !første rekke må stilles til en god eltemaskin er god blandeeff ekt, og god bear-beidningseffekt. For sistnevnte egensk,aps vedkommende er det av særlig betydning at hver enkelt del av deigen har fått nøyaktig den samme bearbeidning. Først da kan nemlig en eltemaskin opparbeide deigens egenskaper, så deigen ikke bare blir like god, men i mange tilfelle bedre enn ved opparbeidning for hånd. At maskinen samtidig lufter deigen er en fordel for den senere gjæringen Maskinen skal dessuten være lett å tømme og gjøre
Snekkenes & Ecklund
Sigurd Ecklund
Eneforhandlere for: POMOSIN Spesialartikler for Bakerier og Konditorier
ren. Den skal være solid bygget og økonomisk i drift. For økonomiens vedkommende spiller utnyttelsen en stor rolle. Det koster nemlig å holde en maskin i drilft; og hertil kommer amortisasjon og renter. Tyske forsøk har vist at det er økono-
2
misk fordelaktig å bruke maskineltning framfor håndeltning når bakeriet bruker mer enn 60 kg mel pr. dag.
Maskiner med faste kar hvori var innmontert horisontalt rørverk er med hensyn til blande- og bearbeidningseffekt meget gode. Dette gjelder i særdeleshet Universalmaskinen. En særlig god type har man også i de hurtiggående amerikanske eltemaskiner (fig. 2) som særlig er beregnet for hvetedeiger. iDisse maskiner •gir ved full fylling av maskinen en særlig jevn opparbeidning av deigens egenskaper, men egner seg på den annen side for-
rier til fordel for maskiner som er lettere å arbeide med, men som heller ikke alltid med hensyn til blande- og særlig bearbeidningsevne står på høyde med de eldre typer.
Utviklingen har gått i retning av å plasere elte-
Fig. 3
trinsvis for strevere deiger enn de som fåes av europeiske melsorter. For rugdeiger er de knapt anvendbare, idet rugdeigene stiller større krav til blandings- enn bearbeidningsegenskapene, og for de sistnevnte kan en klare seg med mindre kompliserte maskiner. Maskiner med innlagrede røreverk forsvinner derfor mer og mer fra europeiske bake-
Fig. 4
maskinens maskineri utenfor selve eltekarret, således at en tilsøling av maskineriet med deig, eller tilsøling av deigen med olje kan undgås. Eltearmene arbeider da ovenfra eller på skrå i eltekarret. Dette kan også frigjøres fra maskinen og tjene som ,gjærkarr, og dermed undgås besværlig tømning, og maskinene blir lettere å holde rene. Problemet ved disse maskiner blir da å finne en bevegelse og form på eltearmen, respektive elte.armene, som både blander, lufter og be,arbeider deigen på en fullt til-
Fig. 5
fredsstillende måte. Ved de moderne maskiner gjøres deigkarret rundt, og de fleste bringes under maskinens gang til å rotere. På denne måte sikrer man seg at all deig får samme behandling idet den etterhvert blir tatt av eltearmen. Det gis også moderne maskiner (f. eks. Rotex) hvor deigbearbeidningen utelukkende "foregår ved deigkarrets rota" /
Fig.
sjon, idet deigen derved slynges mot en faststående eltearm. Disse maskiner er imidlertid ikke så effektive som maskiner med bevegelig eltearm. De forskjellige typer av disse maskiner adskiller seg ved eltearmens konstruksjon og bevegelse, og
liig. 6
disse har også størst betydning for maskinens blande- og bearbeidningsevne. Da det vil føre for langt å behandle alle de typer som ,finnes av disse maskiner, skal en innskrenke seg til å omtale de viktigste og mest karakteristiske typene.
Werner & Pfleiderers Viennara (fig. 3) er en solid bygget, og teknisk sett meget godt utformet maskin. Ved en dobbeltstyring arbeider den massive knaarm ovenfra, føres ned midt i deigkaret, og presser deigen framover mot karveggen. · Deretter hftes den opp av deigen og bevegelsen gjentar sq idet karet roterer. Maskinen har en utmerket blande og lufteevne for deigen, og er særlig anvendelig for rugdeiger. På den annen side tar den en forholdsvis liten del av deigen under arbeide
om gangen, og på denne del overføres til gjengjeld hele maskinens kraft. Dette kan være en ulempe, idet deler av deigen kan bli overarbeidet. Jo mindre del av deigen som bearbeides om gangen av eltearmen desto vanskeligere er det også å ha full sikkerhet for at hver enkelt liten deigpartikel har lfått samme behandling. Typen er også kopiert av andre fabrikker, bl. a. Bertram o. fl.
En maskintype som er meget utbredt, fordi den er enkel og derfor billig er den såkalte Drehhebeleltemaskin {fig. 4), som framstilles av flere fabrikker (Bertram, Habamfa m. fl.). Den bøyede knaai,m drives av en eksenter og beveger seg sidelengs i det runde deigkaret idet den skyver deigen fra den ene side til den annen. Den tar en større del av deigen i arbeide om gangen enn Viennara, men har ikke så god blandeeff ekt. Deigkaret utføres både frittroterende, og tvangsdrevet. Det siste er å foretrekke, men drivanordningen for k,aret fordyrer maskinen en del.
Haagen & Rinaus Internasjonal (fig 5) har tvangs-
Etablert 1906
Spesialforretning en gros for BAKERIER OG KONDITORIER
Alle slags bakeri og konditorimaskiner fra de ledende fabrikker. - Kalor Oljefyringsanlegg. Baker og Konditorovner
L. Chr. Imerslund
Frydenbergvegen 20 - Oslo
Telefon 77,772
drevet karr og skråttstillet roterende knaarm som er svakt bøyet og derfor ved rotasjonen beveger seg ut inn i deigen. Ved utformningen av knaarmens vinger til en slags propell får maskinen en særlig god bearbeidningseffekt, og da armen tar en forholdsvis stor del av deigen i arbeide om gangen blir deigen også stort sett meget jevnt bearbeidet. Også blande- og lufteeffekten er god for denne maskin.
Etter lignende prinsipp arbeider den såkalte «Skandinaviske eltemaskin» (fig. 6), som er oppfunnet av J. Rudolphs i Stockholm, og framstilles av svenske og danske verksteder (Holmstrøm, Strømmen, m. fl.). Den roterende eltearm har her gaiffelform, og arbeider midt i, eller på siden i det runde deigkar. I siste tilfelle er deigkaret forsynt med en midtstolpe for å unngå at deler av deigen ikke blir opparbeidet jevnt. Eltearmen kan heves så karet kan kjøres ut. Fordelen ved denne maskin er at den arbeider deigen megef jevnt. For tyngre deiger krever den en meget robust konstruksjon, men er ellers anvendelig for alle slags deiger. Med den form eltearmen har har maskinen bedre blandeevne enn bearbeidingsevne. I andre typer av maskiner med roterende · eltearm, er denne forsynt med en spiral som roterer i deigen. Beal.'lbeidningsevnen hos denne maskin burde være bra, men maskinen er lite utbredt.
En meget god form for eltemaskiner er den dob·beltarmede Artofex-maskin (fig. 7). Den har også
mange etterlignere. Eltearmene drives ved hjelp av drivhjul hvor eltearmene er eksentrisk lagret. De arbeider mot hverandre i det roterende kar og løfter samtidig deigen opp. Forbildet for denne konstruksjonen er det arbeidende menneske som med armene knar deigen. Maskinen har den fordel at den blander og lufter deigen godt. Da den bearbeider en meget stor del av deigen i hvert tak opparbeider den også deigens egenskaper jevnt og godt. Elteannene kan svinges opp så deigkaret blir fritt, og maskinen er lett å arbeide med, og lett å holde ren.
En type som også har noen utbredelse i Skandinavia er hevarm-eltemaskinen, hvor eltearmen, som bøyer seg med en skarp knekk mot bunnen av deigkaret, utfører elipseformige bevegelser. (-«Diosna» ). Maskinen har god blandeeffekt, men på grunn av eltearmens form mindre god bearbeidningseffekt. Den har fast roterende kar.
Eltemaskinen er ved siden av bakerovnen bakeriets viktigste ·inventar, og .anskaffe.Ise av eltemaskiner krever særlig omhu når man skal velge blant de hundrede typer som finnes. Det gjelder her særlig ikke å ta altfor meget hensyn til prisen. De billigste maskiner blir i lengden ofte de dyreste. Og den glede man føler i det første øyeblikk over et billig kjøp avløses oftest av ergrelser i det lange løp, når maskinen skal stå sin prøve. Valget av den rette maskintype blir derfor ikke lett.
Innføring av forbud mot nattarbeid i bakeriene ,.
å støte om deigen når den har ligget en stund så den er fullt oppslagsferdig når arbeidet begynner om morgenen. I bakerier hvor .arbeidet er sterkt hemmet på grunn av forbudet mot nattarbeide gjør disse apparater eltemaskinen til et enno mer verdifullt inventar i bedrHten. (Fortsettes .)
Kjøp fra TOU MØLLE
STAVANGER Det
førte til konstruksjon av de såkalte deigautomater. Dette er automatiske igangsettere i fo11bindelse med releur, som kan monteres i forbindelse med de fleste typer av eltemaskiner, og deigen gjøres da ferdig om natten uten at noen behøver å være i bakeriet. Melet avveies i deigkaret om aftenen, og det legges samtidig en liten fordeig ned i melet. Vannet er avmålt i en beholder over eltemaskinen og holdes temperert ved hjelp av en termostat. På et tidspunkt som er innstilt på releuret tømmes vannet ned i eltekaret og maskinen settes i gang og arbeider et bestemt antall minutter, hvoretter maskinen stanser. Maskinen kan også innstilles til
Det nye bokholderisystem
Føringen etter det ny~ system er no i gang i alle de bedrifter som er gått over til dette. For den som tidligere ,har ført bøker etter enkelt system eller uten rubrisering har det delvis dukket opp spørsmål som har krevet vegledning, som da også er blitt gitt i de enkelte tilfelle. Som tidligere antydet i Norsk Bakertidende var det meningen å oppta til generell drøftelse i ,bladet slike spørsmål når erfaringene ved den nye føringsmåte g,a holdepunkter for disse spørsmål. I dette nummer skal i korthet gjennomgåes enkelte punkter som kan kreve behandling.
Bokføringen er jo det grunnlag som kalkulasjonen bygger på, men det er dog en viss forskjell mellom de omkostningsberegninger som bokføringen anvender og de som kalkulasjonen benytter seg av. Bokførslen skal vise forretningens virkelige omkostninger og fordele dem riktig på konti. Kalkulasjonen regner som omkostninger de utgi1fter som må ansees for normale og tar hensyn både til de utgifter som virkelig har vært til stede tiden som gikk og de utgifter som en må vente i den kommende tid Et typisk eksempel på forskjellen her har en i begrepene avskrivning og ,amortisasjon. Avskrivningen i hovedboken bygger på den virkelige anskaffelsesutgift og følger bestemte regler, og har til formål i visse tilfelle å skaffe reserver til forskjellige formål. Den kalkulasjonsmessige amortisasjon går andre veger. I bokførslen kan en anskaiffelse for lenge siden være fullt avskrevet og likevel være i stadig bruk. I så fall forsettes imidlertid avskrivningen i kalkylemessig henseende. Amortisasjonens kalkylemessi!!e hensikt er å gi mulighet for ,erstatning for vedkommende anskaffelse når den er foreldet i økonomisk henseende
Anbefaler sin spesialforretning for BAKERIER OG KONDITORIER
Kolonial En gros - Tekn. kem. Fabrik Syltetøifabrikk - Krydderimølle Bakeriinventar og verktøi - Alle slags bakerimaskiner
eller når en plutselig forringelse eller ødeleggelse gjør den ubrukbar. Amortisasjonen går da ut på stadig å holde muligheten åpen for en nyanskaffelse etter ren pris som er den gjengse på vedkommende tidspunkt, _:_ altså etter fullverdien. Av den grunn vil avskrivningsbeløpene i kalkulasjonen og i bokføringen ikke gå parallelle, men vil gjerne danne to kurver som møtes og så fjerner seg fra hverandre igjen, idet bokiføringskurven først Jigger høyest for så på et gitt tidspunkt å gå under kalkulasjonskurven for eventuelt helt å falle bort, mens kalkulasjonskurven fremdeles danner en jevn linje.
Det har i et par tilfelle vært spurt hva det skal gjøres med driftsgjeld fra et enkelt ført bokholderi ved overgangen til det dobbelte rubriserte system. Disse driftsgjeld-poster er tatt samlet med på status, men er jo ikke kommet til utgift på sine respektive konti, slik som den nye føring vil forutsette. Til dette er da følgende å bemerke: En går ut fra at de forskjellige poster i denne «driftsgjeldsekk» kan henføres til personlige kreditorer slik at en har oversikten over disse. En må da opprette konti i reskontro for hver av disse kreditorer med saldo pr. årsskiftet. Det samlede beløp blir så i overensstemmelse med det samlede beløp i reskontro og på status å overfør,e til hovedbokens konto pro diverse som gjeld på passivasiden. Ved føringen i kommende år vil da konteringen kunne' foregå i regulære former. (Fortsettes.)
Utdrag av årsberetning for Bergens Bakermesterfor ening 1942
«Fordi Bergens Bakermestres Tariff-forenings medlemmer har vært de samme som vår forenings medlemmer, og begge styrer har bestått av de samme herrer, har alle saker vært behandlet på felles møter i begge foreninger. Der har kun vært ført en forhandlingsprotokoll, nemlig Bergens Bakermesterforenings.»
BAKERMESTRE
«Siden forrige generalforsamling · den 18. mars 1942 har der vært holdt 10 styremøter, 6 medlems: møter og et fellesmøte med Bergens Conditorlaug.»
«Som meddelt i forrige årsberetning, blir ·det, særlig på grunn av råstoffmangelen, vanskelig å utdanne lærlinger. Vi tilrådet derfor at mesteren ved inntagelse av lærlinger, i kontrakten reserverer seg angående utdannelsen. Vi har formulert et utkast til tillegg til kontrakten hvori er inntatt fornødent forbehold. Dette utkast kan fåes ved vårt kontor.
Beskjeftigelsesgraden i faget har vært god ril.ed tildels knapphet i ferietiden - også på grunn ,av at det måtte sendes folk på vedhugst.»
•«Da arbeidstiden ved offentlige kontorer og tildels også ann dsetet sble forlenget, besluttet man fra mandag den 12. januar 1942 å holde butikkene åpne til kl. 17.30 de fem .første dager i uken i den utstrekning dette fantes påkrevet. Fra 20. mai innførte man sommerlukning, hvoretter utsalgene lukket kl. 17.00, men lørdager kl. 16.00. Denne åpningstid (kl. 8-17, lørdag kl. 8-16) har senere vært praktisert. Under de herskencfe forhold, besluttet man også for juleukens vedkommende å holde samme åpningstid.
I likhet med forrige år besluttet man overfor samtlige bakeri- og konditoridrivende i Bergen å anbefale at man utbetaler til arbeidere som er i arbeid og som har vært fast ansatt uavbrutt siden 1. januar, en ukelønn som gratiale. Sykdom, ferie eller ,a11beidstjeneste regnes ikke som aV'brudd i engasjementet. Arbeidere som har vært ansatt kortere tid utbetales i gratiale 2 % av den ordinært opptjente lønn (ikke overtid) dog minst kr. 5.-. Unge arbeidere med månedslønn og funksjonærer som etter bestemmelsen kan utbetales gratiale og som har vært fast ansatt uavbrutt siden 1. januar utbetales ¼ månedslønn. Sykdom, ferie eller arbeidstjeneste regnes ikke som avbrudd i engasjementet. Unge arbeidere og funksjonærer som har vært ansatt kortere tid utbetales som gratiale 2 % av den ordinære opptjente lønn (ikke overtid), dog minst kr. 5.-.
BRUK KUN NORSK GJÆR SÅ
AKTIESELSKAPET
KRISTIANSAND
I årets løp er fettkvoten ytterlige redusert. !Dette har medført betydelige vanskeligheter. Man er tildels henvist til å kjøpe fettemulsjon fra østlandsfabrikker Man transporterer derved på unødige vannmengder som fordyrer varen til den dobbelte pris. Man har derfor henstillet til Landsforeningen å søke utvirket at bakeriene får kjøpe sitt fett etter eget valg - uten at det hittil er truffet noen endelig avgjørelse i spørsmålet. ·
Man har i år som i fjor i stor utstrekning vært henvist til å nytte trestrømel som skillemiddel for framstilling av langebrød og grovbrød. Det har
K I
Oslo kjem. Industri NÆRINGSMIDDELFABRIKK
anbefaler alle sorter
Fruktkoncentrater
Essenser - Aromaer
Telefoner: 21602 - 26282
vært forbundet med store vanskeligheter å skaffe tilstrekkelig trestrømel. Styret har gjort hva det har stått i dets makt for om mulig å overvinne de store vanskeligheter man har hatt ved å skaffe tilstrekkelig trestrømel.
I mars måned fikk man en ordning således at det ble !foretatt en kvotering av krempulver i forhold til bedriftens arbeiderantall.»
«En del bakerier fortsatte med den fra 9. juli 1941 drevne fremstilling av potetkaker hvortil kunne anvendes inntil 20 % mel når kakene selges rasjoneringsfritt. Prisen på potetkakene var 9 øre pr. stk. På grunn av lavere fremstillingsmuligheter ble denne pris 27. april redusert til 7 øre pr. stk. ,Fremstillingen tok av etter hvert og sluttet helt 8. august. Vanskelighetene med å få tildelt poteter eller potetvalsemel medførte at man ikke for resten av året kunne bake potetkaker.
I januar i år fikk samtlige bakerier i Bergen adgang til å produsere potetkaker, etter at man hadde fått stillet et mindre parti :beskadigede poteter til disposisjon hertil. Imidlertid var det kun ca. 18 bedrifter som benyttet seg av adgangen.» (Fortsettes)
