Organ for "Bakermestrenes Landsforening" og "Bakermestrenes Landssammenslutning"
NR. 4
APRIL 1942
Pliktmedlemsskap i håndverksorganisasjonene
På et møte mellem Håndverkerforbundet, de forskjellige organisasjoners ledere og fagbladenes redaktører meddelte lederen av Håndverkerforbundet, Kjell Erik Gundel'Sen, at pliktmedlemsskap li håndverkernes organisasjoner skal være gjennemført innen utgangen av 1. halvår 1942. Det forlyder ennå intet om hvordan dette skal gjennemføres for bakernes organisasjoner, men det betyr sannsynligvi,s at alle bakere skal inn i Bakermestrenes Landssammenslutning.
Denne beslutning burde glede alle de som i årrekker har arbeidet for å samle alle bakere i en organisasjon. Det har dessverre alltid vist sig å være vanskelig å få alle med, dels fordi mange ha r vært lm\kne og overlatt andre å ivareta interessene, dels fordi de i pure egeninteresse har villet gå sine egne ve ier uten å innordne sig under forhold som kan tjene faget og den samlede stands velferd. De sistnevnte har på denne måte skapt uoverensstemmelser innen faget; de har laget splittelser og ofte gjort de bestående organisasjoner maktesløse i deres arbeide for den samlede stands vel.
Med det nye pliktmedlemsskap burde også følge ansvaret for våre feUes organisasjoner. Alle skal herefter jo være med og yde til det felles beste. Ingen sikal få lov til å motarbeide standens interesser og alle skal også få høste frukten av det arbeide organisasjonen herefter skal utføre
Bakerutdannelsen
Efter ordre fra Håndverksforbundet skal alle lærlingeplaner og svennepl,akater tas op til revisjon og det skal etableres mesterprøve i alle håndverksfag. For hakerfagets vedkommende har laugene i Oslo, Bergen og Trondheim fått i opdrag å utarbeide forslag til disse. Slike forslag
41. ÅRG.
foreligger fra Oslo og Bergen. Vi hitsetter det forslag som er utarbeidet av de komiteer Oslo bakerlaug har nedsatt i samarbeide med svennenes organisasjon. Komiteen har hatt følgende sammensetning: Bakermestrene A . Hansen, Gimle og Onsrud. Bakersvennene Solberg og Thømt. Fra bakerfagsikolen: Ingeniør Larsen og bakermester Smith-Sivertsen.
FORSLAG TIL LÆRLINGEUTDANNELSE, SVENNEPRØVE OG MESTERPRØVE I BAKERF AGET
I. Læretiden.
Læretiden i bakerfaget ,er 4 år. For lærlinger med svenneprøve i konditorfaget er det anledning tli å avlegge svenneprøve i bakerfaget efter 2 års arbeide i de,tte fag. For lærlinger med mesterprøve i konditorfaget er det anledning til å avlegge svenneprøve i bakerfaget efter 1 års arbeide i dette f.ag.
li. Læreplan.
I læretiden skal læregutten ha pmktisk oplæring i verkstedet, og teoretisk oplæring i skole.
a) Verkstedsop/æring:
1. år.
Rengjøringsarbeide i bakeriet såsom platepussing, trauskraping, vasking og skraping ·av herder, maskiiner o. s. v. Almindelig forefallende hjelpearbeide i bakeriet. Lettere opslagsøvelser.
2. år.
Vekkgjøring og opsl,ag av almindelig forekommende deiger. Skjæring av kavring og skonrok. Forberedende øvelser i ovnsarbeide, og i å sette ovnen i brukbar stand.
3. år.
Oplæring i bruken av de ·i bedriften brukte maskiner. V ,i,dere oplæring i vekkgjøring, opslag og utlangning. Sur og hevlegging. Opøving i skyving av plater og almindelig brødtyper. ØveJ.se i grisling i de distrikter hvor
(TI
D L. F. C. BALL I N G & C 0 .)
TOMTEGATEN 21 B - 0 SL 0
grisling er aLmindelig. Tørking av tørkebrød. Videre øvelser i ovsnarbeide og i å sette ovn og dampkjel i brukbar sitand. Opøving i å passe rask. 4. år.
Vekkgjøring av alle deiger som vanligvis tilvi-rkes i bedriften. Opslag, skyving og steking ,av alle sorter bakverk, også wienerbrød og småkaker.
h) Den teoretiske oplæringen:
Denne skal foregå efter den plan som nu er opstillet for undervisning ved tekniske aftenskoler for bakere. Undervisningen kan foregå i to eller treårige ,aftenskoler, eller i særlige dagskoler. Hvor det ikke kan oprettes slike skoler, eller hvis lærlingen tidlig-ere har svenneprøve i konditorfaget og av ,den grunn har anledning til å ta svenneprøve efter to eller ett års læretid, skal han søke undervisning i det for faget foreskrevne pensum i yrkeslære og yrkesøkonomi, eventuelt også i norsk og regning.
Ill. Mellemprøver.
Efter annet og tredje læreår skal det anordnes meilemprøver til tider som bestemmes av prøvenemnden. Efter det annet år prøves lærlingen i opslag, dog ikke opslag av wienerbrød. Efter tredje år prøves lærlingen i utlangning og ovnsarbeide. Prøvenemnden fastsetter prøvene for de lærlinger som efter pkt. 1 tar læren på kortere tid.
IV. Svenneprøven.
Svenneprøven består av en praktisk og en teoretisk prøve.
a) Den praktiske prøve.
1. Fremstilling av det på stedet vanlige husholdningsbrød.
2. FremstH!ing av 1 liter wienerbrød.
3. Efte,r prøvenemnden valg, fremstilling av enten loff, eller rundstykker, eller en sort tørkebrød.
Colonialvarer - Mel Bakeriartikler en gros
TELEFONER 16356 - 27'20
b) iDen teoretiske prøve:
Eksamen på fagskolen. Hvor det ikke ,er fagskole avlegges eksamen for prøvenemnden i yrkeslære og yrkesøkonomi, overensstemmende med fagskolens plan.
V. Prøvenemnden.
Prøv,enemnden skal bestå av 4 mann. 2 v algt av svennenes organisasjoner og 2 valgt av mestrenes organisasjoner. En av mestrene fungerer som prøvenemndens formann hvis stemme gjør utslaget ved stemmelikhet. Funksjonstiden er 3 år. Hvor forholdene tillater det og læreguttantallet er stort bør det velges 3 prøvenemnder således at en prøvenemnd velges hvert år, men med tre års funksjonsti,d.
Ved svenneprøvene skal alle prøvenemndens medlemmer være til stede. Ved mellemprøvene skal minst 2 av prøvenemndens medlemmer være tilstede, en bakermester og en bakersvenn.
VI. Læremester.
Den bakermester som vil ha lærlinger skal være godkjent som læremester av lauget og elle,r Håndverkerforbundet. Slik godkjennelse skal ikke gis hvis mesteren driver spesialbakeri og lauget eller forbundet ikke har garanti for a,t lærlingen her kan oplæres i alt det bakverk bakerfaget omfatt.er. Efte ,r prøvetidens utløp e r mesteren ansvarlig for at læreplanen overholdes, og at læregutten på tilfredsstillende måte klarer mellemprøvene og svenneprøven til fastsatt tid. Skulde læregutten, efter prøvetidens utløp, allikevel vise sig uegnet for faget skal mesteren snarest mulig innbringe saken for prøvenemnden som i samråd med lærlingeskolen og eventuelt lærlingens foresatte og læremesteren har myndighet til å ,annulere .lærekontrakten.
VII. Lærekontrakten . Lærekontrakten opsettes før lærlingen begynner i lære. Kontrakten skal sitraks registreres i laugets
Bruk Lysaker Mølles
alarkolmannen
hjelper
Å DRØYE FETTKVOTEN
Nu gjelder det mere enn noensinne å omsette fettanvisningen i det fettstoff som drøyer kvoten lengst mulig og samtidig gir det beste bakemessige resultat.
MARKOL EMULSJONSOLJE tilfredsstiller begge disse krav, og derfor finner bakerne det mest økonomisk å lage sine bakeemulsjoner selv med denne olje.
Også til innfettingsemulsjoner med de lovbefalte 10 O/o fettinnhold er
MARKOL ENULSJONSOLJE gjennomprøvet med utmerket resultat.
«Bakverket presenterer seg bedre, blir mere holdbart, og mangel på egg til drivning elimineres.« - Dette er ekspertenes dom over oljen.
Fremstilles av A/S JOHAN C. MARTENS & CO . - Bergen
BORGAR MARGARINFABRIKK A/L., Fredrikstad, telefon 1033.
Bakefett blandinq !
Fordi : Kredin baketettblanding er lett å arbeide inn i alle sorter mør - deiger. Den gjør disse deiger smidige uten å bli seige og gir den utbakte kake et stort utslag og god smak.
Fordi: Kredin bakefettblanding er lett å skum~ røre. Den gir en sattig og velsmakende formkake.
lærlingeregister. De seks første måneder av lærehden betroktes som prøvetid, og såvel mester som lærling kan i denne tid kreve kontrakten annulert. Efter prøvetiden kan kontrakten annuleres efter gjensidig overenskomst mellem mester og lærling. Denne avtale skal straks meldes til lærlingeregisteret. Ellers kan kontrakten annuleres av prøvenemnden som nevnt i pkt. VI.
VIII. Mesterprøve.
Rett til håndverksbrev i bakerfaget har den som har avlagt svenne- og mesterprøve og arbeidet i f.aget i 6 år. Mesterprøve kan avlegges efter 5 år. For å få håndverksbrev med rett til å drive blandet bedrift (både bakeri og konditori) skal kandidaten også ha avlagt svenneprøve i konditorfaget. Læretiden i konditorfaget medregnes i de 6 år
Det skal da ikke avlegges særskilt mesterprøve i konditorfaget, men håndverksbrevet berettiger ikke innehaveren til å drive rent konditori uten mesterprøve også i dette fag.
Mesterprøven skal omfatte en praktisk og en teoretisk prøve.
a) Praktisk prøve:
A gjøre ferdig til salg minst 2 sorter bakverk efter mesternemndens bestemmelse samt kalkulere disse.
b) Teoretisk prøve: Muntlig eller skriftlig besvarelse av opgaver i yrkeslære, bokholderi, faglig kalkulasjon, samfundslære og rettslære.
Istedenfor denne teoretiske prøve godkjennes eksamen fm spesielle mesterklasser som måtte være oprettet for bakere ved teknisk aftenskole
eller andre godkjente skoler. Det forutsettes at ~edlemmer av mesternemnden opnevnes som sensorer v,e,d eksamen ved disse skoler.
Hvis kandidaten har gjennemgått godkjent handelsskole skal han bare prøves i yrkeslære og faglig kalkulasjon.
IX. Mesternemden.
Mesternemnden opnevnes av lauget og består av 3 medlemmer, alle bakermestre med mesterprøve. Nemnden skal være godkjent av Håndverkerforbundet. Funksjonstiden er 3 år.
X.
Det forutsettes at laugene lønner mestrene og svenneorganisasjonene svennene i prøvenemnden.
Råvareoversikten
Måneden som vi nu er inne i har vært preget av melknapphet. For det første er det sammalte hvetemel nu forsvunnet; det som nu er igjen av hvete må antagelig nu reserveres til sykemel. Forhåpentlig kan forholdene m. h. t. hvete bedres når høsten kommer og den norske hvete atter er i markedet. Med hensyn til brødmelet så er det i første rekke de fortvilede transportforhold som har gjort det vanskelig for møllene å få det korn de trenger til malingen. Dette har også medført at fordelingen blir uregelmessig og enkelte steder har man hatt et forho1dsvis godt mel mens havre og byggtilsetningen i melet på andre steder er blitt uforholdsmessig stor. Østlandsmøllene har i så henseende vært mest skadelidende og man har brødmel som bare inneholder 40 % rug og hvete og 60 % bygg og havre. Når bygg og havretilsetningen blir så stor bør man såvidt mulig ha så kort deigføring som mulig og heller spe på med brødsyre og - gjær. Særlig havren bevirker at deigen rotner hvis den ligger for lenge; dette gjelder også hvis heven ligger for lenge eller utgjør en for stor del av deigen. Nattsurer bør med dette mel ikke utgjøre mere enn ¼ av den ferdige deig (1 bøtte hev - 3 bøtter tilslag), og bør settes
så sent som mulig om eftermiddagen. Dagsurer er å foretrekke. men da dagsurene krever en forholdsvis stor tilsetning av brødsyre blir bakverket lett litt bittersurt i smak. Settes stillsur til dagsuren •er dette en god hjelp. For ,det første dekker stillsurens syrer brødsyrens bitre smak, og for det annet krev,es en mindre brødsyretilsetning når stillsur anvendes. En kombinasjon av vanlig hev og dagsur har gitt godt resultat ved det sterkt havreblandede mel, og vi skal nedenfor angi fremgangsmåten for denne.
Sett sent på eftermiddagen en hev med f. eks.
I. C. Piene & Søn A.s' onlegg Buviken.
RISTENE er 5 ÅRS BRUK LIKE GODE I etter
portrett•
Øverst: Støpejernsrlster etter 6 m6neders. bruk Utbrent I
Nederst: Rister av TIRMACID etter 5 6rs bruk
EN ØNSKEDRØM som blir til VIRKELIGHET
TERMACID er MYRENS spesielle jernlegering, varmefast opptil 1100°, derfor særlig egnet som materiale for rister. Les hva Kr.a Brødfabrik A/s uttaler:
12. april 1939: P& Deres anmodning kan vi meddele Dem at vi fremdeles er meget godt fornøyd med de leverte rister av TERMACID for våre bakerovner. De i desbr. 1936 først innlagte rister viste seg idag ved undersøkelser etter stadig bruk ikke å være angrepet, mens de rister av vanlig støpejern som vi tidligere har benyttet delvis var utbrent etter ca. t/2 års bruk. -og
4. oktober 1941: På foranledning kan vi meddele at vi er meget godt fornøyd med de leverte TERMACIDrister. De i desbr. 1936 først innlagte rister er fremdeles like gode. Helt undtagelsesvis forbrenner en og annen rist og må skiftes, men grunnen til dette er at risten ved slagging er kommet ut av stilling Vi har nå TERM A Cl D rister på alle våre uttrekksovner.
Henvend Dem til A.s. Mrrens Verksted tlf, 71820, p. t. .CZOO
1/2 bøtte vanri, og vanlig gjærmengder for en hev av denne størrelse. Tidlig neste morgen friskes denne med 1 ½ bøtte vann og halvparten av den gjærmengde som anvendes i dagsurer av denne størrelse. Denne hev ligger i 4-5 timer og tilslåes da 4-5 , bøtter vann og 20 gr. brødsyre pr. liter vann i ,deig en. (Hvis bøttene tar 14 liter blir syremengden (½ + 1 ½ + 4) X 14 X 20 = 1680 gr.) Man kan selvfølgelig sette en større natthev og fordele den på: flere dagsurer.
Forøvrig er <let håp om at de distrikter som har hatt en uforholdsmessig stor tilbfonding av bygg og havre skal melet bli bedre i de kommende måneder. Det er kontrahert større partier rug både fra Danmark og Tyskland og de første skibslastene er allerede på vei til landet, og forhåpentlig er forandringen merkbar allerede når dette leses.
Melknappheten har forøvrig gitt årsak til mange rykter i denne tid. Særlig hårdnakkede rykter har det gått om barkebrød, som skulde være å få i flere av Oslobakerienes utsalg - til og med uten kort - og celluloseinnblandingen i brødet er allerede en kjensgjerning - i folkemunde. Barkebrødet i Oslo er imidlertid en illusjon. Det finnes ikke barkebrød i handelen, hverken med eller uten kort.
Hvad ceUulosen angår kan det være nok å henvise til at cellulosen er et godt for for dyr men overmåte slett for mennesker. Cellulosen i brødet vil ikke alene ikke utnyttes av mennesket, men den kan føre til at mennesket utnytter melets bestanddele dårligere. Det forbyr sig derfor selv å sløse med et ver,difullt dyrefor ved å blande det i brødmelet. Det vil være en forbrytelse i denne tid.
Møllejubileer
li. Moss Aktiemøller 50 år
Mosseelven heter idag den lille elvestubben som går fra Vansjøen til Mossesundet. Den har ikke sitt navn fra byen, men byen har sitt navn fra elven, som oprindeHg het Mors eller Morsa. Denne eiv har vært Jivsne rven i byens utvikling, og kornmalingen har vært den første virksomhet ,ed elvestrykene Når den første kvernen begynte å male ve d fossen vet man ikke. Omkring år 1400 hører man om kvernbruk på dette ste d, men det er god grunn til å anta at det har vært kvernbruk kanskje fl.ere hundre år før denne tid ved Mors. Efter år 1400 hører man mer om m ø llene i Mosseelven. De var for en stor del kirkegods, og efter reformasjone n krongods. De spr,e dte optegnelser som finnes er imidlertid lite f y ld es tgjørende når d e t g j e lder formalingens t e knikk o g omfang. Omkring midten av det ,attende århundre var det ialt 13 kv e rner ved fossen, men de a lmindelige kvernene malte neppe mer enn 2-4 tønn e r om dagen. At disse kvernene delvis blev godt utnyttet har man bevis for foa krigen 1709-1720 da møllene var s terkt beskjeftiget med å levere mel til soldatene
Brukte maskiner
Et «Weberwerke» oljefyringsanlegg for vedovner, s tasjonært, ekskl. montasj e : Kr 888.-.
Et «Calefax» oljefyringsanlegg for vedovner, stasjonært, ekskl. montasje: Kr. 1000.-.
Et «Pluto» oljefyri.ngsanle gg for v,edovner, kjørbart, ferdig til bruk, trenger ingen montasje: Kr. 888.-.
Et «Kalor» oljefyringsanlegg for vedovner med løse slanger, kan brukes på 2 herter: Kr. 888.-.
En «Baumkuchenmaskin» for gassfyring (fra Møllhausen): Kr. 111.-.
6 kremmerhusmaskiner for gassfyring for stekning av kremmerhus for iskrem, 90 mm. høide. største diameter 40 mm. Rutet, nøitralt mønster. Pris pr. stk. inkl. fylleapparat: Kr. 500.-.
Gode som nye. Nye apparater kostet før krigen kr . 1550.- pr. stk.
En «Express» piskemaskin med konisk remskive for flere hastigheter, remdrift, uten motor, 2 kjeler for ca . 15 liter. Kan også bruke større kjeler: Kr. 444.-.
Prisene forståes ab lager, inkl. omsetningsavgift
i Østfold, og da må en anta at møllene gikk dag o g natt Ellers var det ba·re natte timene som blev b e nyttet til maHng av korn.
Fra 17 50 åre ne har man mere sikre o ptegnelser over mølene ved Mosseelven, og vi h ø rer nu om D y re M ø ll e , Klos termøllen og Store Sikte Mølle, m øllenavn som idag er knyttet til Moss Aktiem øllers store anlegg. Dette kj e nte firma er det nemlig som by g ger videre på mølletradisjonene fra Moss,eelven.
I 1810 grunnl,a Henrich Gerner et av Moss største forretningshus. Han drev bl. a. kledesfabrikk,
brennevinsbrenneri og tobakksfabrikk, og i 1824 kjøpte han Storemøllen ved Mosseelven for 11 000 speciedaler. Dette var det første skritt til mølleindustri av større format i Moss Hans arbeide falt i en for landet meget vanskelig tid, og Henrich Gern-er, som bl. a. representerte byen Moss på Stortinget i disse vanskelige år, hadde som alle forretningsfolk dengang en hård kamp for å holde sine bedrift,er gående. Han fikk da heUet ikke opleve fruktene av sitt arbeide idet han døde i 1837 bare 57 år gammel. Det var hans sønn, J.ens Ludvig Gerner s-om førte forretningen videre
MATHIESEN & GJERTSEN A.S
Pak apir
og alle papirartikler for bakerier og konditorier. Poser fra egen posefabrikk.
under firmanavnet Henr. Gerner & Søn. I de nærmeste år efter Henr. Gerners død hører man lite til møllebruket. Det var først omkring 1860 at det store opsving kom på dette område og det hang delvis sammen med følgene av krimkrigen som førte til en hektisk konjunktur, med store fortjenester bl. a. på kornkjøp. Det manglet da heller ikke på konkurranse for møllene ved Mosseelven. I 1870 hadde firmaet Henr. Gerner & Søn 4 møller og malte 80 000 tønner korn pr. år. Det var imidlertid 5 andre mølleforetagender, men disse malte bare tilsammen ca. 12 000 tønner pr. år. Henr. Gerner & Søn var altså de ledende, og drev også med de mest tidsmessige moderne maskiner. Og firma ,et utvidet stadig. I 1875 blev det opført nye møllebruk, og i 1880 årene blev de nye valsestoler, som skulde ·revolusjonere mølledriften tatt i bruk. Turbiner erstattet efter hvert de gamle vannhjulene, og driften blev også derved mer rasjonell. I 1895 har firmaet 6 møl:Ier i drift og maler 250 000 tønner om året. Ved de øvrige 5 møller i vassdraget maltes tilsammen ca. 75 000 tønner. De 5 år som fulgte blev imidlertid en dårlig tid for mølledriften, vesentlig på grunn av konkurranse fra utenlandske møller. Nye Dyre Mølle brendte i juni 1889 og stod ferdig igjen i 1890, men kostet ½ million kroner. Den var da en av Skandinav-iens største og mest moderne møller.
Utnyttelsen av disse store anleggene i den vanskelige ti,d som fulgte var ikke lett. Det trengtes kapital og p!,anene om e ,t nytt aktieselskap dukket op. Det var ikke lett i den tid å skaffe den nødvendige kapital, men omsider blev 1 million kroner tegnet, og det nye selskap Moss Aktiemølle konstituertes den 25. november 1891. Det nye selskap overtok Henr. Gerner & Søns 5 møller, med tilhørende pakkhus, reperasjonsverksteder, et mindre sagbruk m. m. og vannrettighetene i Mosseelven. Mø!J.ene var da i utmerket stand, og samtlige var modernisert i de nærmeste år før det nye selskap blev dannet.
I de nærmeste år efter 1892 arbeidet møllene under vanskelige forhold. Det skyldtes først og fremst situasjonen på kornmarkedet og konkurransen fra utenlandske møller. Perioden fra 1895-1900 var imidlertid en opgangstid og Moss Aktie -
Dompkjeler
Bestillinger på et begrenset antall kjeler mottas.
L. Chr. Imerslund
Frydenbergveien 20, Oslo Telefon 77772
møller kons9liderte sin stilling efter de første års m<;>tgang. Nye eiendommer blev innkjøpt, bl. a'. var det tanken å anlegge en hvetemølle i 1898, en plan som imidlertid blev utsatt i over 30 år. Nye utvidelser blev foretatt, og ominnredninger og moderniseringer fant s,te<l, og selskapet stod godt rustet til å møte den konkurranse fra utenlandske møller som skul.de innlede de første år av det nye århundre. Efterhånden blev den ene efter den annen ,av de møller som lå ved Mosseelven innkjøpt av Moss Aktiemøller. Da vannkraften i elven til enkelte tider sviktet blev der også leiet elektrisk kraft ,og anlagt dampanlegg.
Verdenskrigen 1914-18 blev heller ikke uten virkning på Moss Aktiemøller. Dette skyldtes ikke minst at forbindelsene med utlandet måtte legges om og kornomsetningen kom under statskontroll. Møllen hadde ved krigsutbruddet •en kapasitet på en halv million tønner korn og beskjeftiget omkring 160 arbei,dere. Efterhånden opstod ikke bare vanskeligheter med korntilførselen men også arbeidsmarkedet voldte bekymringer. Allikevel gikk bedrift.en stadig fremover. Efter alvorlige forhandlinger blev det i 1918 ,anlagt havremølle, og i samarbeide med staten blev det bygget et moderne korntørkeri. Nye eiendommer blev også i disse år tillagt selskapet. Arene efter krigen betegner for møllen konsolidering og ny ekspansjon. Den viktigste begivenhet i møllens historie i denne tid er utvilsomt anlegget av hvetemøllen i 1934. De store utvidelser førte imidlertid til krav om større siloer for lagring av korn, og i samarbeide me,d Statens Kornforretning r,eistes i 1939 en moderne silo for lagring av 15 000 tonn korn. en av de største i landet, og et nytt dominerende trekk i Moss' bybillede.
Ved jubileet har Moss Aktiemøller en formaHngskapasitet for rug og hvete på 45 000 tonn pr. år. Dette er imidlertid bare en mindre del av selskapets produksjon. Moss Aktiemøller fremstiller nemlig rismel, havregryn, havreavfall og maismel, japansk ris og forskjellige forblandinger, og den samlede kapasitet utgjør nesten 200 000 tonn pr. år. Selsk,apet har en lagringskapasitet for råvarer og ferdige varer på omkrin~ 35 000 tonn.
SØREN
Etablert 1906
Spesialforretning en gros for bokeri_.r & konditorier
MOSS AKTIEMØLLER
Og ved siden av dette har Moss Aktiemøller en goodwill, ikke minst hos bakerne, som er resultatet av 50 års arbeide for å holde førsteklasses kvaliteter. Selskapet har ikke spart noe for å befeste sitt renome. Dets anlegg har til enhver tid vært på høide med tidens krav, og i deres laboratorium prøves omhyggelig alt mel som sendes ut. I anledning 50 års jubileet har Moss Aktiemøller utgitt et flott festskrift, redigert av Egil Werner Erichsen. Ved siden av en inngående redegjørelse for mølleanleggene ved Mosseelven og særlig Moss Aktiemøllers historie gir boken et tversnitt av forholdene på korn- og melmarkedet i de siste 100 år som er av meget stor interesse. Festskriftet er illustrert av Øyvind Sørensen.
Alle slags bakeri og konditorimaskiner fra de ledende fabrikker. - Kalor OlJefyrlngsanRÅDHUSGT. 4 • OSLO • TELEFON 20128 • 14282 legg. Baker og Konditorovner.
TOU MØLLE
STAVANGER
DET BESTE MEL
Litteratur
Dr. Hans Hermann Boller: Håndverket i Tyskland. Gunnar Stenersens forlag, 1942.
Dr. Hans Hermann Boller, hvis bok om landet uten håndverk før er anmeldt i vårt blad, har utgitt en ny bok om det tyske håndverk og dets opbygning, som burde interessere enhver håndv,erker. Forfatteren r•edegjør først for håndverket i Tyskland i årene 1918-1933. Det tyske håndverk led sterkt under denne tid hvor beskyttelsen av håndverkernes interesser blev neglisjert og truet med totalt forfall i konkurransen med outsidere som la vekten på en storstilet reklame for prisbillige og mindreverdige produkter.
Hjalmar A.
En grunnlegg ende forandring i dette forhold blev følgen av nasjonalsosialismens overtagelse av makten. Håndverket blev organisert, og det blev stillet store krav til håndverkerens personlige dyktighet. Mesterprøven blev således en ubetinget forutsetning for selvstendig utøvelse av et håndverk.
I Hans Hermann Bolles bok gis de t en grei utredning om disse forhold, og ved hjelp av en rekke oversikter, ledsaget av et ypperlig billedmateriale føres man inn i det tyske håndverks organisasjon. Det er en interessant bok, og en bok som på mange måter vekker til eftertanke.
LÆREBØKER FOR KONDITORER
Efter henstilling fra Conditormestre nes Landsforening har ingeniør Leif Larsen, på Yrkesoplæringsrådets forlag utgitt en Yrkeslære for konditorer, vesentlig med henblikk på undervisningen ved Teknisk Aftenskole. Boken, som er på 133 sider har følgende hovedkapitler : Materiallære , Ovner og maskiner i konditorier, Tilvirking av bakv,erk, Tilvirking av kremer og sukkervarer, Sylting, Tilvirking av isretter, Termometer og sukkervekt. Boken inneholder dessuten en oversikt over næringsmiddelsloven og lovbes temmelser vedrørende konditoryrket.
Boken, som utkom i januar, har fått en enestående mottagelse hos konditor,ene. I. oplag er allerede på det nærmeste utsolgt og nytt oplag under forberedelse. Boken koster kr. 5.50 i bokhandelen. Læreguttene får boken til redusert pris kr. 3.00 - gjennem aftenskolen.
•
På samme forlag har konditor Rolf Bjerke utgitt Fortegninger for konditorer, Veiledning i sprøyteteknikk. Også denne er utgitt i samarbeide med Conditormestrenes Landsforening. Boken tilrettelegger på en glimrende måte grunnlaget for den moderne sprøiteteknikk og moderne komposisjon for dekorering av kaker. Fortegningene er meget instruktive og vil være til stor hjelp både for lærling og mester.
Fortegniingene, trykt på løse kartonger koster kr. 7.00 pr. sett. tDe kan også fåes i hefteform og
Amundsen, Oslo
Etablert 1901 - Telefoner: 21249 20243 25604
Anbefaler sin spesialforretning for BAKERIER OG KONDITORIER
Kolonial En gros Tekn. kem. Fabrik
Syltetøifabrikk Krydderimølle
Bakeri:inventar og verktøi: Alle slags bakerimaskiner
Det er Merk!
ikke likegyldig
hvordan en emulsjon blir laget. Stabilitet, bakeevne og konsistens avhenger av emulgeringsgraden. Gode emulsjoner kan bare fremstilles i spesialmaskiner.
emulsjoner
fremstilles i spesialmaskiner og er uovertrufne med hensyn til konsistens, stabilitet, bakeevne og jevnhet i produktet.
emulsjoner erstatter alt fett.
I
Ved kjøp av PALS EMULSJONER får De nu 100 1/, mere enn rent fett på fettanvisningene, og 60 1/o mere enn margarin. Fett-tlldellngen er satt ned, Pals-tlldellngen er satt op.
Pals Bakefettblanding. Erstatter fett i bakverk. Pris kr. 1.45 pr. kg. netto.
Pals bakeemulsjon. Smøre og skillemiddel for bakverk. Pris kr. 1.25 pr. kg. netto.
t>l,& P.J-&
BAKEEMULSJONER
Kommisjonslagre:
Oslo og omegn:
A/S PALS, Oslo, tlf. 93067
T.nsberg og Horten med distrikter:
Jacob Rabe, Tønsberg, tlf. 235S
Larvik og Sandefjord med distrikter:
H. P. Hagtvedt A/S, Larvik, tlf. 20S0
Fredrikstad og omegn:
Ths. Gundersen A/S, Fredrikstad, tlf. 112S
Sarpsborg og omegn:
0. K. Laengen, Sarpsborg, tlf. 23
Halden og omegn:
Eiv. Ørum Karlsen, Halden, tlf. 1988
Drammen og omegn:
Peder Danielsen, Drammen, tlf. 1685
Kongsberg og omegn:
Håkon Stærnes, Kongsberg, tlf. 132
Telemark:
John E. Gundersen, Skien, tlf. 3077
Hedmark: Bjarne R. Smebye, Hamar, tlf. 2126
Hønefoss og omegn: E. M. Skøien A/S, Hønefoss, tlf. 54
Gjøvik og omegn: Guttorm Granum, Gjøvik, tilf. 4800
Kragerø og omegn: E. Andersen A/S, Kragerø, tlf. 327
Trøndelag og Nordland: A/S Palsprodukter, Trondheim, tlf. 968
Lager: Arne M. Høgden, Namsos, tlf. 244
AKTIESELSKABET
CHRISTIANSSANDS MØLLER
KRISTIANSAND
koster da kr. 2.50. Begge bøkene kan bestilles hos bokhandlerne eller fra forlaget: Yrkesopplæringsrådet, Rosenkrantzgt. 7, Oslo.
Bakerkursene
Bakerkursene for sesongen 1941-42 er nu avviklet, og interessen har vært meget god. De vanskeligheter bakerne i dag arbeider under har vakt behovet for mere viden, og innberetningene til Håndverkerforbundet fra stipendiater som gjennemgikk dagkurset tyder på at de har hatt meget
godt utbytte av kurset. En baker i Trøndelag skriver til Teknologisk Institutt at han øket sitt brødsalg med over 50 % i de nærmeste måneder efter kurset og tilskriver det de direktiver han fikk for bakning av brød under bakerkurset.
Ialt er det holdt 4 kurser. Dagkurset i november var overtegnet med 100 % . På grunn av reiseforholdene blev flere av de optatte forhindret og kurset gjennemfør,tes med 12 elever. Det var meningen å holde et ekstra dagkurs i vår for de som ikke kunde optas i høstkurset, men de fortvilede transportforhold har bevirket at man vil se tiden an med dette kurs. De bakere som meldte sig til høstkurset, men ikke blev optatt vil være fortrinsberettiget ved neste dagkurs. De vil få direkte underretning når tiden for kurset er fastlagt.
Det ordinære aft.enkurs i Oslo holdtes i tiden 26. januar til 6. mars. Kurset var beregnet for bakere fra Oslo og omegn. Det deltok ialt 15 bakere. 3 av disse avla prøve i yrkeslære og kalkulasjon efter kursets slutt for å kvalifisere sig for optagelse i mesterklassen for bakere ved aftenskolen i Oslo. Alle bestod prøven.
Av utenbys kurser er det holdt to - ett i Hamar i tiden 12.-24. januar med 11 elever og et,t i Sarpsborg i tiden 16.-28. mars med hele 18 elever. De utenbys kursene omfattes med stor interesse, og særlig gledelig var det at mange bakermestre og bakermestersøinner deltok i disse kursene. Efter kurset i Sarpsborg holdt Sarpsborg og omegns bakermesterforen~ng en hy,ggelig fest hvor kursets Jær,ere blev hyldet både i taler og sang. Kursplanen for sesongeh 1942-43 forberedes nu. Det vilde være ønskelig om de byer som ønsker bakerkurser vilde melde dette til Statens Teknologiske Institutt, Akersvei,en 24 c, Oslo så snart som mulig. Sø~naden bør sendes gj.ennem den stedlige håndverkerforening. Betingelsen for at kurs blir holdt er at det stmes gratis til disposisjon egnet lokale for undennisningen, og at det deltar minst 10 bakere i kurset i alderen 21-50 år. Kursavgiften for disse kurser er kr. 15.-.
SNEKKENES &ECKLUND:
Sigurd Ecklund
Spesialartikler for Bakerier og Konditorier
Eneforhandlere for :
Chr. Krohgsgt. 30, Oslo Telefon 25456
Norsk Bakertidende utgis av Bakermestrenes Landsforening og utkommer 1 gang om måneden. Opplag 2350 Redaktør Leif Larsen. Adresse: Postboks 2614, Oslo St.H Telefon 30880. Trykt hos P.M Bye & Co. A s. Oslo
