Redaktør og forretningsfører: Ing Leif Larsen. Teknologisk Institutt, Oslo - Telefon 30 880. Postadresse: Postbox 2614, Oslo St.H Medlem av Den Norske Fagpresses Forening Utgitt av Bakermestrenes Landsforening.
NR. 4
1 9 . 4 1
INN H OLD : Melsituasjonen - Æresbakeren dr F 8 Wallem - Bake r og brød før og nå - Hev og surdeig. - Bakermester Josef A Johannessen død .• Årsberetning for Bergens Bakermesterforening 1940 - Forskudd på brødkortene
M elsituasjonen
Siden vårt forrige nummer har flere og flere av de norske møllene fått det nye euro • pe iske korn og det inngår i overveiende grad i deres kornblandinger. Den almindeligste blandingen er 70 % europeisk rug, 20 °/ o ty s k eller russisk b ygg og 10 0/o hvete Utmalings• graden er 80 % for bygget og 95 0/o for d~ andre kornsortene Det har væ rt mange forespørsler om hvordan byggmelet virker i melblandingen . Efter de forsøk som er fore• tat synes ikke denne tilblanding å virke ned s ettende på melets bakeeve. Bygget har stort sett vært av meget god kvalitet, og den lavere utmalingsgrad gjør også melet noe lysere.
En del møller ligger ennu med lager av oversjøisk rug og bruker dette sammen med den europeiske. Som regel inneholder melet da ikke hvete. Hvis mengden av den over• sjøiske rug er omkring 40-50 % av korn• blandingen vil dette mel bake tilfredsstillende
også med forholdsvis svak syri ng . Bakerne bør derfor gjennem de møller som leverer melet holde s ig orientert om kornblandingen; som regel vi l dette være angitt p å fakturaene. Følger man ikke med risikerer man ubehage• ligheter og ø delagt bakverk når beholdnin• ge ne av den oversjøiske rug tar slutt.
Kvaliteten av den europeiske rug som er kommet til landet i det siste er stort sett ufor• andret, og melet krever relativt sterk syr• ning.
Det foreligger, idet dette skrives, intet om hvordan situasjonen blir m . h. til 95 % hvete• mel når linneværende måned .er gått. For april skjer som bekjent tildelingen på grunn• lag av den gamle kvote for finsiktet hvete• mel i en mengde av 40 % av denne. Av dags• pressen har man sett at det er sluttet han• delsavtale med Russland Vi får håpe at denne avtale også omfatter leveranse av hvete. (Forts. siste side )
Vi har tidligere i vårt blad omtalt at Trondhjems Baker • laugs populære kronikør , dr. F. B Wallem, er utnevnt til æresmedlem i lauget. Æren er så meget større som det vel er første gang i bakerfa • gets historie at en ikke fag , utlært blir æresmedlem av et bakerlaug. Vi hitsetter en reproduksjon av det vakkert utførte æresmedlemsdiplom som blev overrakt dr. W al• lem ved en fest hvoor Baker • lauget, med oldermannen Wilhelm Hoff i spissen, bragte den nye æresbaker sin hyldest.
Lysaker Mølles
b [. siktemel fremst i Ile t spes i e It for bakere
~ef friller og går
o g cMARKOL » bakeolje får fler og fler begeistrede tilhengere blandt b akerne og konditorerne. Dette skyldes ganske enkelt at «MARKOL » er en førsteklasses bakeolje og representerer en betydelig besparelse fordi den er 100 % fett.
Hvis De ennu ikke har førsøkt denne bakeoljen, så skriv til oss og b e om · en prøve.
bedre og billigere baJu, erk med
A/ S JOHAN C. MARTENS & CO. - Bergen
Salgskontor for Østlandet : Finstad & Oulie A/S, Oslo . Telefon 12513
Ideal kunstsmult anvendes med fordel i røremasser. Den har stor bakningskraft, lar sig lett skumrøre og gir en saftig formkake.
IDE'AL /KUNST-
(7.Y
SMULT
Baker og brød før og nå
Av bakermester N . J. Nilsen, Sarpsborg. IV
Renessanse for flatbrød.
Bruken av det hjemmebakte flatbrød har hos oss efter hvert gått tilbake, kanskje sær ~ lig i de siste årtier, men vel neppe i en slik grad at det er noen fare for at vi skal glemme å lage og bruke det. I de aller siste år er det tvertimot mange av dem som sluttet med flat•
brødet som har tatt op flatbrødbakingen igjen Almindeligst er flatbrødet brukt i dal, og fjellbygdene på Østlandet og Sørlandet, over hele Vestlandet, Trøndelag o g i Nord , Norge. Materiellet som brukes varierer noe fra det ene distrikt til det annet , men alltid er det hjemmeavlet korn og poteter som ut • gjør hovedmengden . Fremstilingsm å ten er stort sett den samme overalt. Deigen lages vanlig dagen før stekingen Dersom det bru• kes poteter i den, blir disse kokt og knust
omhyggelig, eller malt på kjøttkvern. Neste dag knas deigen om, og den vil da, særlig når den inneholder poteter, ha bløtet i natten s lø p , så det er nød ven dig å kna inn mer mel. Av deigen tas ut «em ner>> (deig til leiv). Disse blir kje v let ut p å et glatt trebord med riflet elle r rutet kjevle. Det s trøs mel ( g jerne halv ~ grovt eller blanding av grovt o g fint) p å bakstebordet og oppå leiven under utkjevlin • ge n (strømel eller breiemel). Leiven stekes på begge sid er p å takke. Den s pe si elle tek: nikk og de mange detaljer ved arbeidet er det for øvrig v anskelig å beskrive Det må læres i praksis. A regne op de mange variasjoner av flatbrød som brukes rundt i vårt vid• s trakte land er her ikke tid til. Men det kap brukes nær sagt all sags melsorter. Det er mange spesielle flatbrødslag og lefser. De fleste av disse spesialbrød brukes for det meste til «biteti» (kaffemat), helgekost eller til gjestebud, men også ofte til hverdags. For~ uten v ann kan ogs å brukes skummet melk eller kjernemelk.
Grislebrødet har væ rt det v anlige husholdningsbrød i det sy dli ge Norge. Det er en brødsort som i lik• het med flatbrødet må sies å være spesielt norsk. Det å grisle brødet brukes ikke noe annet sted. Hvad er det å grisle? Brødene blir lagt på lange brett efter de er «satt op», ført inn i bakerovnen i sterk varmeflamme, og gitt en lett skorpe på begge sider før den almindelige stekning foregår. Det brød er i kke tillatt å bake nu.
Det moderne brød er i mange variasjoner av fint og grovt mel og det er et næring s middel som står høit på lista til folkets ernæring Det å lage et godt og lett fordø y elig br ø d krever stor øve lse og o mtanke og setter s tore krav til yrkets utøver. Ingeniør Leif Larsen, leder for bakeriavdelin• gen ved Statens Teknologiske institutt, sa i e t , foredrag i Polyteknisk forening i Oslo: Bakningen er videnskapelig forsåvidt som at videnskap bygger på erfaringen. Bakerne har lenge før alkymistene - den moderne kjemis pionerer - beskjeftiget sig med kjemiske re~ aksjoner i deiglagingen og ved stekeproses, sen. Bakerne har efterhånden erhvervet sig et godt kjennskap til disse prosessers forløp
og forstått å lede dem på en, hvad den mo • derne forskning siden har kunnet bek ref te, tilfredsstillende måte.
Bakerne har, lenge før pioneren Emil Chri• stian Hansen gjorde sine epokegjørende op • dagelser, beskjeftiget sig med i alle fall en art renkultur av mikroorganismer i surdeigen og har kjent betingelsene for å holde surdei• gen infeksjonsfri. Bakerne må visselig derfor ikke alene regnes blandt verdens første kje• mikere men også blandt dens første gjærings, biologer. Når den vitenskapelige forskning først på et temmelig sent tidspunkt har be• skjeftiget sig med bakerprosessen, kommer dette av at den innbefatter kjemiske, fysi• kalske og biologiske prosesser av så kom• plisert natur, at man først på grunnlag av den moderne forsknings resultater i de siste 20-30 år har kunnet danne sig et noen • lunde fullstendig bilde av hvad som foregår fra melet eltes med vann eller melk til deig, og til brød.et kommer ferdigstekt ut av baker• ovnen. Den moderne koloid kjemi har bragt betydningsfulle bidrag til løsning av bake• prosessens problemer - bakning beror nem•
SØREN ISVALD
Etablert 1906
Spesialforretning en gros for bokerier & konditorier
Alle slags bakeri og konditorimaskiner fra de ledende fabrikker. - Kalor Oljefyringsan-
RÅDHUSGT. 4 • OSLO • TELEFON 20128 • 14282 legg. Baker og Konditorovner.
lig i høi grad på koloidkjemiske forandringer . Men ennu er det problemer som venter på sin løsning.
Stort sett kan man si at den videnska peli ge forskning ikke egentlig har kunnet anvise nye veier for utøvelse av bakeprosessen. Utvik• !ingen har således i tidens løp sikkert gått inn i riktig retning - men videnskapen har vært bakerhåndverket en god støtte, ikke minst i overvinnelsen av de vansker bakerhåndver• ket hadde å kjempe med efterat arbeidstiden er innskrenket og ikke minst efterat det blev forbudt å arbeide i bakeriene om natten .
Arbeidsforholdene i bakeriene kan trenge et særskilt kapitel og jeg skal til slutt nevne noen trekk om det. I midten av forrige århundre var bakeriene som regel pla• sert i mørke kjellere eller i bakgårder. Her var of te inngangen felles til staHen og W C. og med en søppelhaug like ved
I sommertiden var luten ufyselig . Ovenp å disse lokaliteter var så arbeidernes h vil erum , hvor de lå i noen trekasser som forestilte senger med noen ubeskrivelige sengklær av halmsekker både til å ha under og over sig. Det var å kaste sig dødtrett op i det og falle i en dyp søvn. Det er med skam en må for• telle det. Nattarbeidet var fullstendig - fra kl. 9 aften til kl. 2-3 neste dags middag. Før de store høitider kunde arbeidstiden vare 3-4 døgn i ett, da arbeiderne ikke var av tøiet eller ute av bakeriet. Mat og søvn blev tatt skiftevis. Det første inntokes under arbei• det, søvnen ved å slenge sig ned på trauer og melsekker i korte pauser. Det var et fryktelig slit som satte de størs te krav til bakernes fy• sikk og ofte gikk det på helbreden løs. Det var dem som foretrakk ved et lite tjueri å ta sin fengselstraff og derved bli løst fra sin lærekontrakt enn å fortsette å arbeide i et bakeri. For det var et verre slaveliv.
I. C. Piene & Søn A.s' onlegg Bu"iken.
De kan øke Deres fett kvote med 50 °lo
Fettkvoten kan ikke økes. Men Landbruksdepartementet har tilladt fremstilling av
og Forsyningsdepartementet har bestemt at det på vanlige fettanvisninger kan selges Pals emu!~ sjoner med ·
50 °/o mere enn feHanvisningens pålydende
Det gis 2 typer av Pals Emulsjoner.
Pals BakefeHblanning
Pals bakeemulsjon
Erstatter helt eller delvis fett i gjærdeiger, kon ~ ditordeiger og masser.
Øker bakeevnen.
Gir et ypperlig tørkebrød.
Pris kr. 1.45 pr. kg. netto.
Til innfetning av plater og former. Skillemiddel for sammenskjøvet brød.
Pris kr. 1.15 pr. kg. netto.
Forhand lere:
Oslo og omegn: A.s Pals
Østlandet forøvrig :
F. K. Finborud A.s
Chr. Kroghsgate 30, Osl o
Bergen: B. A. Minde
Murede elektriske ovner.
Med store magasiner og snertevarme
Med 1, 2 eller 3 herler.
Leveres i alle størrelser inntil 3 X 30 plater
Sikle- og blandeanlegg, i alle størrelser, med og uten siloer. Sekkebankemaskiner.
Heltransportable og magasinerende halvtransportable elektriske ovner
med 1, 2 eller 3 herler
Leveres i alle størrelser inntil 3 X 16 plater
Dele- og opslagsmaskiner for rug og hvete.
Deler fra 300-1650 gr. og fra 600-1700 slk. pr lime.
Eltemaskiner
for 90, 150, 200, 280, 350 og 580 kg. deig. (Evtl. også andre størrelser og typer.)
Langrullemaskiner.
Dele• og opslagsmasklner for boller.
50-120 gr. , 25-85 gr , 18-45 gr.
Piskemaskiner.
Platepussemaskiner.
Pusser overs iden og undersiden, reiler platene og feller dem Kapasifef 900 plater pr. lime,
Dampkjeler.
Elektr iske, vedfyrte, lavtrykksog høitrykks
Stålrørsmøbler i stort utvalg.
Kavringskjæremaskiner.
Avbrekkermaskiner.
Fløteblåsere
Dess ut en :
Brødtraller - Platetraller - TobberPlatepussebord - Gulvfliser av stål m m
Ovenstående kan fremdeles leveres til gunstige priser.
Bord, småstoler, armstoler med og uten trekk, bar-krakker, garderober, skrivebord m m A K T E SELSKAPET
JL I I s I li.
Sforgafen 51, Oslo. Tlf. 24698 - 25238. Tlgr. «Bakerimaskin».
Derfor ser vi også at bakerne har sin egen lov utenfor de andre håndverknæringer Allerede i 1857 den 12. oktober blev gitt en lov som forbød brød,baking på søn• og helligdager og som gjør straffebestemmelsene for arbeid på helligdager anvendelig på brødbakning. - Som et kuriosum kan nevnes at indredepar• tementet i et skriv av 9. september 1860 antar at domfellelse for overfall på sagesløs mann i og for sig ikke er til hinder for meddelelse av borgerskap uten dispensasjon. I 1880 kom Kristiania Baker svendes forening med et for• slag om innskrenkning i arbeidstiden, denne måtte ikke begynne før kl. 3 om morgenen. Stortinget fant sig fra først av lite beføiet til å anta lovforslaget. Man var ennu mot tvangs, lover som skulde regulere arbeidstiden for voksne personer. Det følgende år kom sven• nene med et nytt vel motivert andragende led • saget av erklæringer fra leger og b11kermestrc. Nu fant stortinget at man ikke godt kunde motsette sig forslag om at arbeidstiden ikke måtte overstige 84 timer ukentlig. Det blev forbudt arbeide i bakeriene fra kl. 8 aften til kl. 3 morgen.
Reformer i lovgivningen.
Faste regler for forholdet mellem mestere og deres arbeidere fikk vi i håndverksloven av 15. juni 1881 som ordnet spørsmålet om læreguttene, deres undervisning og forhold til mesterne i det hele. Særskilte håndverksret• ter oprettedes med en jurist og to hånd• verkere.
I 1884 kom nytt forslag fra bakersvennene om ytterligere innskrenkning av arbeidstiden . Forslaget blev satt frem for odelstinget av Johan Sverdrup og først i 1885 blev det be• handlet i en fastere form og vedtatt den 17. juni. Da blev det forbudt barn å sysselsettes i bakeriene før kl. 5 morgen og ikke efter kl. 6 aften. Loven av 14. juli 1894 forbyr alt nattarbeide i bakeriene. Arbeidstiden blev da fra 6-6, altså 12 timer. Senere fikk vi 8 timers dagen gjennemført. Alle disse innskrenkninger vakte uro og bekymring for næringen. Det vilde bli fagets ruin, noe som dog ikke blev til• felle. Det blev ofte sagt at bakernæringen gjennem årtusener har holdt sig på samme standpunkt. Selv dr. Liebig anfører et sted at han anser bakernæringen for det eneste
håndverk som i årtusener var blitt uberørt av fremskrittet. Betrakter man bare en en • keit side ved bakerhåndverket, bruken av moderne ovner og mas,kiner, vil man se at dette ikke er tilfelle. Før brukte man uteluk • kende gamle brendeovner Dette er nu helt omvendt. De gamle vedfyringsovner er snart en saga blott . De er avløst av moderne rør, og kanalovner. Knamaskiner og delings , og piskemaskiner har holdt sitt inntog i bakeriene. Bakernæringen er hevet til et så høi nivå, at det sanitært og i hygienisk hen• seende er hevet over all kritikk.
Vårt daglige brød er den beste kilde til sunnhet og helse.
(Ved utarbeidelsen av foredraget har jeg nyttet mig av følgende kilder: Økonomisk Revy, Norsk Bakertidende og Oscar Peder• sens «Håndverkerliv i gamle dager). (Slutt).
Hev og surdeig
III
Siden vår forrige artikkel har flere og flere bakere fått det nye mel, og forsøkt å legge om sine bakemetoder så brødet blir tilstrek• kelig surt I Oslo, hvor vi har hatt anledning til å følge forsøkene, har resultatene stort sett vært bra. Det arbeides dels efter surdeig, skjema II med fullsur om natt og dels med bibehold av den gamle gjærhev men med stillsur som tas av heven og røres ut i varmt vann, overe nsstemmende med våre instruk• sjoner i forrige nummer . Surdeigsmetoden er absolutt den sikreste, og gir best resultat Den har imidlertid den ulempe at den må friskes om aftenen til tider da det er forbudt å ar• heide i bakeriet for andre enn mesteren. Et spørsmål som er dukket op i forbindelse med surdeigsføringen er hvordan man skal stille sig når man har flere bakninger utover dagen, slike som man før brukte dagsur til. Frem• gangsmåten er da at man bare gjør vekk ¾ av fullsuren om morgenen til deig. ¾ slår man til mel og vann til det 4 dobbelte, og lar denne heven - som er en ny fullsurligge omkring 4 timer. Da kan den benyttes på vanlig måte ved å tilslåes mel og vann til deig. De igen skal da være dobbelt så stor som fullsuren (dagheven) Dagheven skal hol• des ved normal deigstivhet og ha en tempera• tur av 27-28 ° Gjær behøves ikke tilsettes
Det er jo ulike enklere å arbeide med gjær • he v o g stillsur. Den gamle måten å gjøre dette p å Yar ellers å ta et par opslåtte brødemner j he .- en ved leggingen. Vi vil imidlertid fra , råd e dette. Suringen blir da uten kontroll og sy regraden i brødet vil svinge fra dag til da g Det er langt bedre å lage en stillsur om morgenen ved å røre ut en del av den friske heven i varmt vann. Da har man bedre kon• tro ll o v er syringen - spesielt eddikdannelsen. På de n annen side må man også her arbeide så nøiaktig som mulig og ikke den ene dag bruke ½ hev til deigen og en annen dag ¾. Da går det galt, og publikum vil reagere over sur s maken.
I de instruksjoner vi ga i forrige nummer regnet vi med 300 gr. stillsur av heven · på 100 brød. Dette er det normale. Det har imidlertid i ·enkelte bakerier vist sig hensikts• messig å ta enten litt mindre eller litt mer enn 300 gr. Det avhenger av forholdene i bakeriene, og man må selv eksperimentere for å finne den mengde som passer. Det har også vist ,sig hensiktsmessig ikke å røre stillsuren ut ved hevleggingen men legge den for sig op i heven Gjærer vil da til å begynne med arbeide uten medvirken av syren i stillesuren, og dette er gunstig for den senere driften i bak v erket. Efter hvert vil heven omslutte stillesuren og syringen brer sig utover. Sær; lig hvis bakeriet er svært varmt er denne fremgangsmåte å anbefale
Spørsmålet om dagsur ved denne baknin• gen løses på samme måte som angitt for sur• deigen, bare det at heven nu betraktes som fullsuren.
En ting er av stor betydning nu. Det er å passe på temperaturen i bakeriet. Hvis De ikke har termometer i bakeriet så anskaff det straks . Og lær å bruke det. Det er det beste og billigste middel til å få det beste og jev• neste brød.
Det er altså syringen av brødet som har betydning ved bakning med det nuværende mel. Denne syringen kan også skje ved di • rekte tilsetning av syrer, og som slike kom, mer i første rekke melkesyre. Bruk ikke mel: kes y ren i heven. Den syremengde brødet må inneholde hemmer gjæringen, og dermed driften i deigen . Det har derfor betydning at gjæren får arbeide under de best mulige forhold i heven, og den arbeider best når he, ven ikke tilsettes melkesyre Melkesyren har Kjøp
TOU MØLLE \ STAVANGER
DET BESTE MEL
betydning i den ferdige deigen, og kan settes til ved tilslaget. Den melkesyremengde som er nødvendig er omkring 15 gr. melkesyre pr. liter vann i deigen. Det kan variere litt med melets kvalitet, og man må også her eks• perimentere sig frem. Melkesyretilsetningen blir imidlertid svært dyr - og det almindelige brødet , som nu ikke kan varieres særlig, må nu bære det vesentligste av bakeres omkast• ninger Med de brødpriser vi nu har vil det bli lite igjen til fortjeneste ved anvendelse av melkesyre. .
Det er også foreslått andre, og betydelig billigere syrer. Vi vil ikke på dette tidspunkt ha uttalt noe om disse. En ting er imidlertid sikkert: den riktige brødsmak får man bare ved de syrer som fremstilles ved bakterie i selve deigen. Det stiller imidlertid større krav til bakeren å kunne få fremelsket de riktige syrer i de riktige mengder. Det er i di ss e tider fagmannen kan gjøre sig gjellende o g Yi s e s+n kunst. Og det har for så vidt vært en glede å se hvor godt bakerne efterhvert har klart den situasjon som opstod efterat det nye mel kom på markedet.
tsenere år har satt sterke spor i Oslo Baker • laugs historie hyldedes for siste gang av sine kolleger, og i vemodsfylt takknemmelighet s enktes Bakerlaugets floromvundne fane o ver hans siste hvilested.
Josef Antonius Johannessen var født 31. juli 1891 i Oslo. Hans far var den kjente O s lo :::baker A. Johannessen. Josef Johanne ss en hadde først bestemt sig for å bli forretnin gs , mann, o g efter middelskole og gymnasium Ya r han i 10 år ansatt på kontor. Men så slo h a n om, og begynte i bakerlære. I 1924 tok han s venneprøve og fikk borgerskap i 1925 H a n overtok samtidig sin fars forretning som han drev til sykdommen tok overhånd for et par år siden.
Bakermester
Josef A. Johannessen
Efter flere års sykdom avgikk bakermester Josef A. Johannessen ved døden den 2. april, og blev bisatt den 7. april i det nye kremato• rium i Oslo under meget stor deltagelse fra venner og kolleger. En av de bakere som i de
Moss
Aktiemøller · Moss
Bakermester Johannessen tok fra første stund ivrig del i bakermestrenes organisasjon Allerede i 1925 blev han styremedlem i Oslo Bakermestres Forening (nu Oslo Bakerlaug) og i 1930 blev han formann efter bakermester Marius Rønning.
Med liv og sjel gikk han op i sin nye ow gave som foreningens formann. Han Yar i besiddelse av en sjelden vitalitet, og satte alle hensyn til side - også de rent personligenår det gjaldt å fremme standens interesser . Han vilde vekke sine kollegers standsbeYisst:::het, og tok op gamle tradisjoner, og opnådde derved også delvis det han tilsiktet. Han fikk oprettet ridderskap og dameavdeling, arran:::gerte kortaftener, bilturer og juletrefester for bakernes barn, og vakte interesse for disse til:::stelninger som nu er blit faste institusjoner i Oslo Bakerlaug. Og allikevel var Josef Johannessen litt av en skuffet mann da han i 1936 gikk av som foreningens formann. Han hadde så vanskelig for å forstå at ikke alle opfattet faget og standsbevisstheten på s am • rrie måte som han, og han regnet ikke med at håndverkerne i sin almindelighet , og kan s kje bakerne i særdeleshet, ikke alltid er så lette å få med på nye ting. Men de frø han sådde i sin formannstid har allerede slått sterke røt :::- · ter, og Josef A. Johannessens navn vil f å en fremtredende plass når Oslo Bakerlaugs nyere historie skal skrives.
Foruten sine tillidshverv i Oslo Bakerlaug har Josef A. Johannessen vært medlem av hovedstyret i Bakermestrenes Landsforening og medlem av centralstyret og representant:::skapet i Oslo Hånd verks og Industriforening
Bedre struktur og bedre smak i bakverket med -
BORGARS
BAKERMAR GAR IN OG KUNSTSMULT
Det er den spesielle elting og emulgering som gjør det.Borgar Margarinfabrikk Ah
Aarsberetning
for Bergens Bakermesterforening 1940. (Forts. fra forrige nummer.)
Den stadig økende vareknapphet bevirket tidlig innførelse av rasjoneringsbestemmelser for bakervarenes vedkommende - bestem• meiser som stadig er blitt strengere . Senere er også innført rasjoneringsbestemmelser for konditorvarer . For å drøie landets korn• beholdninger har Kornmonopolet innført høi• ere formalingsgrad, hvilket har medført nød• vendigheten av nye ·brødtyper. Otn disse spørsmål har man stått i nøie rapport med Landsforeningen. Vår formann har so m tid• ligere vært medlem av Bakerutvalget. Baker• utvalget blev som meddelt i forrige årsberet• ning besluttet nedsatt til behandling av fagets varepriser. Det består av tre bakermestre, en representant fra Norsk Kooperativ Landsfor• ening, en representant for kjøpmennene og en representant for forbrukerne. Dessuten en representant fra Forsyningsdepartementet, dog uten stemmerett.
Samarbeidet med Bergens Conditorlaug i
s p ø rsmål av felles interesser for forenin ge ne har vært fortsatt. Samarbeidet med det Yå.re n 1938 stiftede Vestlandsk Bakerforbund som har si tt kontor i Ber ge n har likeledes Yært fortsatt.
Det til 4. juni 1940 berammede land smøte i Bakerme s trenes Landsforenin g og Baker• mestrenes Landssammenslutnin g, bl e,- på: g runn av si tua sjo nen inn s tillet .
Ma n har av.gitt vanlig innstilling til under • s tøttelser av Landsforeningens under støtte!• ses kasse til 6 tidli ge re medlemmer eller disses en ker, likesom der er bevilget underst øttelser kr. 400.- av vå r forenings under s tøtt elses• kasse.
Foreningen teller som ifjor 10 medlemmer . U tenfor foreningen s t å r:
a De private Bakerier:
A rstad Bakeri
Bøhmergatens Bakeri og Konditori
Dræggens Bakeri
J Flornes.
Joh. Meling
Muralmenningens Bakeri og Hush ol d • ningshandel
Magnus Barfods Bageri
Nagelgatens Bakeri
Dagmund Riise
Sandvikstorvets Bakeri
Stenkjellergatens Bakeri
Strømgatens Bakeri og Kondito ri
Størksens Bakeri og Konditori
0. S. Sørensens Bakeri
H. Wiese
L. Wikørens Bakeri
Helleveiens Bakeri
b. De Kooperative Bakerier:
Bakersvennenes Bakeri
Bergens Aktiebakeri
Kriigerbakkens Bakeri
Meyermarkens Bakeri
Nygårds Handelsforening
Samvirkes Bakeri
Solheimsvikens Brødforenin g.
Foreningen hadde sin generalforsamling den 28. februar. Her blev samtlige tillitsmenn g jenvalgt, nemlig:
Styret: Bakermester Einar Wulf, form an n , bakermester N. M. Berven, bakermester A lf Tefre med bakermester M. Samuelsen so m suppleant.
Revisor: Bakermester S. Lynum .
Som oplyst i foranstående årsberetning 1940 for Bergens Bakermesterforening, fant man å burde rette sig efter Trustkontrollens hen• still ing om at Bergens Bakermesterforening sk ulde ophøre med å ta stilling til alle spørs• mål vedrørende priser o . a. som sorterer un• der trustloven, og isteden søke dannet en egen forening til disse formål. Foreningen blev stiftet den 22. juni 1938 under navnet Bergens Bakermestres Tariff,Forening.
Det har praktisk talt ikke vært mulig å holde de to foreningers møter adskilt. Fordi man hadde de samme medlemmer og de samme styremedlemmer har man holdt mø• tene sammen med Bergens Bakermesterfor • ening hvis forhandlingsprotokoll er benyttet. .l\lan henviser derfor til årsberetningen for nevnte forening.
Forskudd på brødkortene
Sqm bekjent er det anledning til å kjøpe på forskudd på brødkortene , men ikke for mer enn 14 dager før merkenes datering. Da merkene også er gyldige 3 uker efter daterin• gen har de igrunnen en utstrakt gyldighets• frist, og det kan lett oversees at enkelte mer• ker ved kjøp av brød er ugyldige fordi de er benyttet for tidlig eller for sent. Da brød• rasjonen for enkelte er i knappeste laget risi• kerer man på denne måte å komme i efter• skudd, og før eller siden står man uten kort. Direktoratet for Proviantering og Rasjone• ring har i den anledning for en tid siden sendt Oslo Bakerlaug følgende skrivelse:
<<Ulovlig salg på forskudd p å rasjonerings ~ kortene for brød og mel m. v.
Direktoratet har dels gjennem Oslo komm. Rasjoneringskontor og dels direkte mottatt en hel del henvendelser fra personer som alt nu har brukt op sine rasjoneringskort for brød og mel m. v. for inneværende periode, eller som har brukt op rasjonene for lengre tid fremover enn det lovlig er adgang til å kjøpe på forskudd. Disse personer er kom, met i en særdeles vanskelig situasjon, idet rasjoneringsmyndighetene på bakgrunn av den nuværende alvorlige forsyningssituasjon ikke kan anvise noen utvei til å dekke disse folks forbruk av brød, og melvarer utenom rasjoneringen
En av årsakene til den vanskelige stilling vedkommende personer er kommet i er at en del detaljforhandlere og bakere har levert brødvarer mot merker som ikke har vært gyl• · dige Da dette er en grov forseelse mot ra• sjoneringsforskriftene, som vidner om en beklagelig mangel på forståelse av formålet med disse, har Direktoratet gitt ordre til at alle forretninger som ulovlig har levert varer på forskudd, øieblikkelig skal anmeldes til politiet. Det er også igangsatt skjerpet kon• troll for å finne alle de som har gjort sig skyl• dig i denne slags overtredelse av rasjone• ringsforskriftene
Dersom en ikke på annen måte kan få satt stopper for disse overtredelser, vil direkto• ratet måtte ta under overveielse å nekte ved, kommende bakere eller forhandlere anvisning på rasjonerte varer til bruk i bedriften eller til videre salg.
Direktoratet vil gjøre det ærede Bakerlaug
Hjalmar A. Amundsen, Oslo
Etablert 1901 - Telefoner: _ 21249 :: 20243 :: 25604
Anbefaler sin spesialforretning for BAKERIER OG KONDITORIER
Kolonial En gros :: Tekn. kem. Fabrik
Syltetøifabrikk :: :: :: :: Krydderimølle
Bakeri:inventar og verktøi; Alle slags bakerimaskiner
Aktieselskabet Christianssands Møller
Krisiansand S.
Telefoner: 1904 - 2038 - 2372
opmerksom på dette forhold , idet e.n tør gå ut fra at Bakerlauget best mulig vil hjelpe til med å innskjærp-e at rasjoneringsforskriftene må følges.» ·
I denne forbindelse kan det også nevne s at en bakermester fra Oslo var anmeldt for salg av brød på ugyldige merker. Det blev opdaget ved de stikkprø v er som .myndighe • tene foretar av innleverte merker. Saken kom for dom s tolen og bakeren gjorde gjeldende at han hadde gitt strenge instrukser til sitt personale om at salg kun måtte finne sted moto gyldige merker . Selv hadde ·han kon• trollert s in egen bedrift men var avskåret fra å kunne kontrollere salget av brød fra fri • handlere o. a. som tok varer fra ham. Han leverte inn mellem 3 o g 400 000 merker pr måned o g det vilde være for me get forlangt av ham å kontrollere hvert enkelt av disse m. h. t. gyldighet. Bakeren blev frifunnet riktignok under sterk dissens. Men han kunde like godt ha blitt dømt , for bakeren er an • svarlig for de merkene s om han innleverer til forsyningsmyndighetene - selv om de ikke er kommet inn gj ennem hans egne ut • salg. Og som det fremgår av forsyningsde• partementets skrivelse er kontrollen s kjerpet, og det kan få alvorlige følger for bedriften om de gjeldende rasjoneringsforskriftene ikke blir fulgt.
Norsk bakertidende sende s nu til alle lan • dets bakere . Skulde noen bakere ikke ha f å tt vårt mar s nummer, eller er det noe feil med adressering eller forsendelse ber v i om med• delelse til bladet s postadresse , postboks 2614, Oslo, St. H.
Melsituasjonen
I det bladet går i trykken får vi den glede ~ lige nyhet at ordningen med anvisning av grovt hvetemel forlenge s tii å gjelde for mai, slik at bakerier, konditorier o. 1. også i denne måned kan anvises grovt hvetemel med % a v hvad bedriften tidligere fikk anvist som fint hvetemel ved innlevering av sorte mer • ker (herunder også tyske kakemerker) . Likeledes har Forsyningsdepartementet fastsatt følgende regler for anvisning av rå • varer til bakning av sykeloff.
Efter tidligere melding får bakerier, kondi • torier, hoteller, kafeer o . 1. ikke anvist fint hvetemel ved innlevering av merker med sort tekst. Hvis det da skal anvises råvarer efter de prosentsatser som direktoratet tidligere har fastsatt for hver enkelt bedrift ved inn• levering av merker med rød tekst, vil bedrif• ten få anvist for lite fint hvetemel til baking a v sykeloff. Direktoratet har derfor bestemt at ved innlevering av merker med rød tekst for salg av sykeloff, skal nemnda anvise 50 gr. fint hvetemel for hvert merke, og ikke anvise noe sukker og fett. Dette gjelder ogs å for de bedrifter som ikke har fått fastsatt s æ rskilte prosentsatser for tildeling av råvarer Ved innlevering av merker med rød tekst for salg a v dietkjeks og kavringer , s kal nemnda fortsatt anvise etter de tidligere pros entsat s er Det m å p å leg g es bedriftene å holde fra hverandre merker for sal g av diet • kjeks o g sykeloff, s lik at nemda kan se hvor store kvanta s om skal an v ises efter h v er prosentsat s .
Råstoffspalten. A v plassmangel må denn e utstå til neste nummer.
