Redaktør og forretningsfører: Ing. Leif Larsen. N R . 4
Teknologisk Institutt, Oslo - Telefon 30 880. A P R I L
Postadresse: Postbox 2249, Oslo Mj. 1 9 3 8
Utgitt av Bakermestrenes Landsforening. 37. ÅRGANG
LAnDSSAMMEnSLUTnlnG
I N N HOLD : Er det norske brød dyrt? - Bakerhåndverket i Kr.sund. - Aalesunds Bakermestres Forening. - Landsmøtet i Oslo. - Grensen mellem bakerfaget og konditorfaget. - Funksjonærtariffer i Oslo. - Oversikt over kornmarkedet i mars 1938.
Er det norske brød dyrt?
Det franske bakerforbunds tidsskrift hadde for en tid siden en oversikt over brødprisene i de forskjellige land og kom til det resultat at orge og Polen hadde det dyreste brød i verden. Vi gjengav denne oversikt i vårt blad og gjorde opmerksom på at tallene for Norges vedkommende stemte meget dårlig med de faktiske forhold. For vår hovedbrødstypes vedkommende er gjennemsnittsprisen under halvparten av den prisoversikten angav, og selv hvetebrød, som i vårt land er specia l brød som betinger høiere pris i det hele tatt koster mindre enn oversikten viste.
Det viser sig imidlertid at orsk Conditor• tidende også har fått fatt i oversikten - og slukt den rått, uten først å undersøke om tal, lene stemmer for Norges vedkommende.
Denne undersøkelse vilde kunde foretas hos flertallet av Conditortidendes lesere. Bladet finner sig også foran l ediget til å gi de norske bakere et spark ved å knytte en hale til over•
sikten hvor det h e t er at «i betraktning av at det «daglige brød» er et av våre vikt igste næ, ringsmidler må man medgi at husmødrenes klage over de høie husholdningsutgifter ikke er uberettiget.»
Vår u t merkede ko ll ega Conditortidende har sin specielle lesekrets, og selv om vi finner at artikkelen neppe tyder på særlig omtanke hos Conditortidendes nye redaktør, vilde vi neppe ha heftet oss særlig ved den, hvis den var blitt holdt innenfor bladets spalter. Con• ditor t i d endes nye redaktør er imidlertid også journa l ist i et av Oslos største dagblade , og den 26. mars finner vi artikkelen igjen under Condi t ortidendes redaktørs signatur og med innledningen: «Norsk Conditortidende brin, ger i sisste nummer en interessant oversikt over de nuværende høie brødpriser o. s. v.», og ar t ikkelen fremhever særlig bladets (d. v. s. redaktørens) omtale av husmødrenes beretti • gede k lage. Saken er derved bragt ut til det
(TI DL. F. C. BALLING & C 0 .)
TOMTEGATEN 21 B - 0 S L 0
s tore publikum og vi finner skarpt å m å tte påtale d e n mildest talt s maklø se m å te h vor p å denne sa k er ført frem, og det bakholdsan • grep so m fra Conditortidendes side p å denne måte er rettet mot nor ske bakere.
Konditorfa get og bakerfa ge t har si ne kon • trover se r , det har sikkert alle nær bes lektede fag, men utad har de alltid s tått sa mmen , og en flerhet av Konditorme s trenes Land s fore • nin gs medlemmer er også medlemmer av Ba , kerme s tren es Landsforenin g. - Vi har d e rfor også anset det som en s tilltiende overenkomst a t de to fagtidsskrifter ikke s kal inneholde ar tikler so m utad kan bli til skade for det annet fag, og i de 13 år Norsk Bakertid e nde og Norsk Conditortidende har virket sammen er dette principp som en se lvføl geli g het sø kt overholdt. Inntil Norsk Co nditortidende fant å kunn e br y te det p å g runn av en s terkt mi s, v i sen de utenlandsk avisartikkel.
Vi antar at det ikke er med Norsk Condi, tortidende s bladstyre s bili gge lse at det s redak , tør p å denne måte l øper løbsk og s pecielt a t han ben y tt er artikler i Co nditortidende til an, g r ep på br ø dpri se ne for å skape se n sas jon i dagspr essen . Vi håper a tblad s t y rettarav s tand fra redakt øre ns handlem å te og tilplikt er ham å g j øre si n s kade god igjen ve d i da gsp r esse n å gjøre opmer k so m på a t den oversikt han har gjengitt ikke er overensstemmende med de faktiske forhold og d erfor heller ikke kan danne noe g runnla g for a n grep på br ø dpri se n1.r her hjemme. Det er nemli g det minste b ake rne bør kunne forlange i d e nne sa k.
Colonialvarer - Mel Bakeriartikler en gros
TELEFONER 16356 - 27 420
Bakerhåndverket i Kristiansund
(Fo rt satt )
I 1890 ,å rene var der d å rlige forhold i baker , fa ge t i Kristian s und. E n utidig konkurran se med undersalg av brødprisene va nskelig ,
Bak e rme ster Joh. U /i c h Forenin ge n s førs te fo rm ann
gjorde en noenlunde lønnsom drift. Endel y ngre me s tre søkte å rådslå om på hvilken m å te man s kulde prøve å motarbeide denne uheldi ge ut glidnin g. Det var bakerme s trene Johan Ulich, B. Jordfald , Jac Pet e r se n og R. Aarsvold, so m her først optok arbeidet.Man blev enige om å søke å få sa mlet bakerne i en forening, hvor man kunde di s kutere fagets anliggender, fastsette rimelige men faste pri •
D'herrer konditorer
og bakere
anbefales vårt anerkjente produkt BAKO (ligner honning) samt krydderir 1andingen KOLO for honningkaker
BAKO og KOLO forhandles av firmaene:
Sø ren lsvald , Oslo.
B A Minde AIS, Bergen. Chr. Christiansen AIS, Trondheim
N ordnorsk lmporfk.Jmp ani A/S, Tromsø
Opskriftsbok med veiledning etc. tilstilles på forlangende.
Næringsmiddelfabrikken
AGAS Fredriksstad
'Ths. Gundersen
ser på produktene m m. - Der blev da sam , menkalt et møte, hvor sa mtlige me stre, på et par undta ge lser nær, møtte. Og den 3. mai 1898 blev Bakerme s terne s Forening i Kristi • ansund oprettet med følgende medlemmer: Joh Ulich , Bernh. Jordfald , Even Larsen, M. Thomassen, Th. G. Sivertsen, Jens Pedersen, 0. Harholt jr. , S. Flyum, Joh. Berg , H M.
J·C·PIENEtS
Lossius og J. Tideman,Neerland E t midler , tidig styre blev valgt: Joh. Ulich, formann , R Aarsvold og M. Thomassen, se nere sup • leret med Jac . Peter se n og B. Jorfald . Det va lgte s tyre fikk meget å arbeide med den første tid utover Bakerme stre ne var ikke meget disiplinerte De v ilde helst også fremdeles optrede på egen hånd. De fast ,
Bakerme s ter Bernh Jordfald Bakermester Th . G Sivertsen
Bakermester R. Aarsvold.
SØREN ISVALD
Etablert 1906
Spesialforretning en gros for bakerier & konditorier
Alle slags baker i og konditorimaskiner fra de ledende fabrikker. - Kaler Oljefyringsan-
SKIPPERGT 3 , OSLO • TELEFON 20128 , 14282 legg. Baker og Konditorovner.
satte brødpriser så de hel s t at deres kolleger holdt, mens de selv ikke tok det så nøie ved g ivne anledninger. - Men efterhvert gikk det op for de bakerdrivende mestre, at det var meget nødvendig å stå sammen om sine interesser - Til dette bidrog også i sæ rli g grad det initiativ som Bergens bakermester • forening satte iverk ved sommenren 1898 å innby representanter for bakermestre fra alle landets byer til et landsmøte i Ber gen, under en landsutstilling, som avholdtes der det år.
Den nystiftede forening her lot sig represen• tere ved Joh. Ulich og Bernh. Jorfald på d ette interessante og betydningsfulle første lands , møte for bakermestre i orge -
Foreningens delegerte fra møtet i Bergen, kom hjem med interesse og initiativ for å fortsette organisasjonsarbeidet. Aret efter i 1899 blev det annet l andsmø te avholdt i Oslo, hvor vår forening blev representert ved d. hr.
Even Larsen og B. Jorfald. Og på dette møte blev da Bakermesternes Landsforening be, sluttet oprettet, som vår lokale forening blev medlem av, med sine sam li ge medlem • mer . -
I det første år av det nye århundrede gikk arbeidet i foreningen godt og jevnt. Bl. a. fikk vi istand overenskomster med flere av våre vareleverandører om en ekstrarabatt på gjær, margarin og kull, som gikk til fore , ningens drift. Det var også nu fortsatt opad , gående konjunkturer. Endel friksjoner med svennene l østes uten nevneverdige konflik< ter, til begge parters tilfretshet. - I 1906 blev der dog noen uroli ge arbeidsforhold. Dette g jaldt ikke lønninger, men det at Stortinget h adde forandret et punkt i bakerloven, som mestrene anså som en lettelse og en smule forbedring, mens svennene motsatte sig denne forandring og anså den for å være imot sine arbeidsinteresser. Det blev streik på denne sak i de større byer. Her i byen g ikk saken over uten noen videre usemje. 1909 blev e t bet ydningsfullt år i forenin • ge ns historie, idet Bakermesternes Lands , forenings 8. landsmøte blev avholdt i Kristi • ans und . På et tidligere landsmøte i Oslo 1907 blev bakermester B. Jorfald innvalgt som medlem av B. L. F .s hovedstyre . Landsmøtet blev avvik let i dagene 3. - 5. aug. på en meget
til sine interessenter . - Slutt op om vår fabrikk. Det tjener Deres interesser.
BRØD
gir styrke til dagens yrke
Go dt mel gir gode brød, bruk d erfor v år blandsikt
<< 0 MEGA,,!
heldig måte Møtets deltagere fra alle kanter av vårt land, var meget tilfred s med vårt ar• rangement. Særlig vakte dampskibsturen til Tinvold stor begeistring
I årene fremover til 1914 arbeidet forenin < gen med sine vanlige gjøremål. Efterhvert blev svennelønningene adskillig forhøiet, og også øvrige omkostninger steg. Sommerferier for arbeiderne blev inført ad frivillig vei, riktig , nok til en begynnelse med bare 8 dager, men det var da en s tor forbedring mot tidligere fr
ders arbeidsforhold. Man fikk da også istand enighet om forhøiede brødpriser, som kunde kompensere en del av de økede omkostninger.
- Men så kom verdenskrigen i 1914 og for< andret, ja det kan vel sies, kullkastet meget av det foreningen hadde arbeidet med. Først annulerte møllerne og melgrossistene alle kjø , pekontrakter. Og omsider blev melprisene forhøiet slik at alie tidli gere brødpri ser måtte annuleres. Lokale provianteringsråd blev op, rettet og maksimalpriser fastsatt. Foren ingen
Bakermester Even Larsen
Bakermester Leonh. Siversen. Bakermester William Lossius. Foreningens nuværende formann.
A lt i mport ert mel e r analysert og prøvebakt. Deres grosserer har resultatet. Forlang analysebevis ved kjøp av mel.
Statens Kornfo rret ni ng.
og dens medlemmer fikk nu en travel tid med møter nesten hver uke. Bl. a blev all rabatt til mellemhandlere sløifet. Staten overtok all omsetning med melvarer og andre produkter som var nødvendig for bakningen. - De av de bakeridrivende som var dristige og kjøpte varer mens der enda var å få ti l hvilken som helst pris og hadde plass for lagring, og noen kapital, tjente senere forholdsvis godt på denne spekulasjon, mens de som var engste • li ge for, at der kunde komme et brått omslag med fallende prise r, bare såvidt holdt det gående, og enkelte m å tte også innstille bak • nin ge n. Det var særlig årene 1916- 17 og 18 disse forhold gjaldt. -
I mars 1917 mottok foreningen en innby • delse fra bakermester B . Schistad, Molde, med anmodning om å velge 2 representanter for
Etterstadgatens Bilverksted
Etterstadgaten 26, Oslo - Telefon 82152
Innehaver: Ivar Bøy u m
Utfører reparasjoner til rimelige priser
bakerne i Kristiansund til sammen med 2 ba • kermes tre fra Alesund og 2 fra Molde å møte i Molde for å forhandle om felles hen • vendelser overfor fylket s og dets byer s provi, anteringsmyndigheter. B. Jorfald og R Aars , vold blev anmodet om å delta i Molde:n10tet. Også andre spørsmål av betydning for bake : ribedriftene i denne for bedriftene vanskelige tid, blev optatt til drøftel se . 1917 blev også et merkeår, idet Landsforeningen igjen av• holdt årets landsmøte i vår by, med vår fore• ning so m vert. - Da Staten bestemte, at der kun skulde formale s sa mmalt mel og til • delt bakerne , og brød.kort utdelt til personer i forhold til familienes størrelse, kom man ge bakermestre op i adskillige vanskeligheter. Det var ikke alle som var p åpasse lig nok med å inkreve brødkortmerkene for brødet. Og
« REAO » mixer - verdens be s te ELTEMASKINER
« G E M » s multringmaskin BAKERIMASKINER - appar.iter og verktøi også BRUKTE maskiner
JACOB SCHJØLBERGS MASKINAGENTUR
Oslo - Telefon 22915
vil vi anbefale Bakevare A margarin - en ypperlig rullevare . Den har en ypperlig konsistens og smidighet, udmerket heve - evne, og gir et holdbart bakverk med god smak.
A/S MARGARIN CENTRAL EN
kom man i und erbalanse med brødmerke, var det først reperimande, senere mulktforlegg, og endelig trussel om stengning av hele butik , ken. Og nettop i denne tid fungerte her i vår by en meget streng politimes t er - Det var et stort held at vi hadde Bakermesternes Lands , forening og dets hovedstyre , som satte alt inn på å søke avverget så meget som mulig av de virkninger av de mange rigorøse inngrep og påbud, som myndigheten metenkte bakerne med. Selvsagt i god mening og efter de såkalte samfundsmessige hensyn Da kulltilførselen
ophørte blev der også brendselsvanskelig, heter. Torv og ved blev efterhvert vanskelig å opdrive selv til svære priser Kommunen kjøpte rusksko g (vedskog) inne på landsbyg , den og oppe i dalene (Sundalen), fløtet ved ; stra n gerne nedover elvene , samlet disse op ved fjorden, og fraktet dem til byen. - Da der kun blev bakt en sort brød: landsbrød , blev der en hel del bakersvenner ledige . Endel a v disse fikk sysselsettelse hos brendselsrådet ved denne skoghugsten, og senere ved op • skjæring og hugning av ved. -
Hjalmar A. Amundsen, Oslo
Etablert 1901 - Telefoner: 21249 :: 20243 :: 25604
Anbefaler sin spesialforretning for BAKERIER OG KONDITORIER
Kolonial En gros :: Tekn. kem. Fabri~ Sylt e t øifabrikk :: :: :: :: Krydderimølle
Bakeriinventar og verktøi :: Alle slags bakerimaskiner
Utover våren 1918 va r foreningen sterkt op, tatt av konferanser med b yens proviante , ringsråd . Det var sæ rlig spø r små let om å blande fisk i brødet, sammen med mel av bygg og havre. Der kom ikke noe videre ut av disse konferanser. Vårt ellers så utmer , kede provianteringsråd hadde en særegen engstelse for å medvirke til at bakerne sk uld e få et øre eller to i prisforhøielse på brødet enskjøn t de sve nn er so m var i arbe id stadig vekk gikk på om dyrtidstillegg til de tarif , festede lønninger, og fikk di sse tillegg i rege ,
WERNER & PFLEIDERER A-5 T el efo n 63840 - Os lo - Pil est r. 7::i
len inn v il get. En del eksperimenter med inn • blanding av reven klippfisk i landsbrød, førte hell er ikke til noe. Denne form for inn • blandin g var dog den eneste som viste an • t y dnin g til å kunne anvendes, men heller ikke den fallt naturlig nok i publikums smak. -
Det blev en stor lettelse p å mange måter, ikke minst for bakerne , da krigen omsider sluttet, og vareomse tnin gen litt efter hvert kom igang Men dyrtiden fort s atte fremdeles i flere år Og de gode og rolige år nærmest før verdenskrigen, ser det ut for vi får vente lenge på enda, hvis de overhodet noen gan .~ kommer.
Bakermesternes Foren ing i Kristiansund har a lltid stått i et intimt samarbeid med Baker • mesternes Landsforenin g og Landssammen , sl utnin g, like fra starten. Begge foreningers 40,årige beståen faller sammen, så den store og den lille forening kan feire sitt jubileum i inneværende år Vår forenin g har såvidt vi kan se, vært repre s entert ved de aller fle s te land smø t er fra og med det første og til og forhåpentlig med jubileums:landsmøtet som s kal avho l des i Oslo i å r.
Av de som i særlig grad har gjort sig for • tj ent til å minnes i denne korte oversikt o ver foreningens virksomhet i de for løpne 40 å r, bør fø l ge nd e nevnes :Johan U li ch, forenin , ge n s første formann og styremedlem i årene utover, til han i 1908 so lgte sin forretning . Han døde i 1931. Senere v ar R. Aarsvold og B. Jorfald i årrekker skiftevi s formann og ne stformann. Aarsvo ld døde i 1929. Bedriften led es nu av hans sønn, bakermester og agro , nom John Aarsvold. Even Larsen styremed , lem og kasserer i mange år Larsen døde i 1924. Hans sønn, Martin Lar s en fort s etter i forretningen. Th. G. S i vertsen var også styre ,
161-0MlOA .u11,dg.å
tø-"1. .lug.~ø-d 'I
Det er det store problem i bakeriene for tiden. Har De forsøkt
medlem og formann i styret i noen år. Han døde i 1931 o g efterfølges av sønnen Leonh. Sivertsen. Også bakermester Jens Pedersen og H. M. Lossius var interesserte med lemmer i flere perioder. Pedersen har nedlagt sin for, retning for endel år siden. H. M. Lossius døde allerede i 1916, og hans sønn William Lossius, som er utdannet som konditor overtok da for, retningen. Fra 1930 er også Bernh. Jorfalds bakeribedrift overført ti l hans sønn , baker, mester Sverre Jorfald
Som det vil sees er der i de senere og siste år i foreningens historie et nytt slektledd vokset frem innen faget. Og blandt dette er det verdt å legge merke til, at de t er stifternes sønner som er de ledende krefter innen denne, den første og eldste fag lige mesterforening i Kristiansund idag. - De igjenlevende av for, eningens stiftere er: 0. Harholdt jr , Jens Pe , dersen, B. Jorfald og Tidemann , Neerland .
Styret består i jubi leumsåret av: Leonhard Sivertsen, formann, William Lossius, nestfor , mann , Martin Larsen , kasserer og John Aars • vold, sekretær.
, o..v.e1a.V-tt1.~ va11-.s1tet.lg.,ete11.e
Bakermesternes Forening i Kristi ar , har utført et godt og verdifullt virke g jennem de 40 år, for kollegialt samarbeid og forståelse av den betydning drøftelsen om aktuelle spørsmål innen faget har for vårt eldgamle bakerhåndverks trivsel og fremgang.
B. J.
Vi minner om at Kristiansunds Bakerme • sterforening feirer sitt 40,års jubileum den 3.. mai.
Aalesunds Bakermestres Forening
Aalesunds Bakermesterforening avholdt ge , nera l forsamling torsdag 31 /3- 38.
Efter at endel regnskaper var godkjent , gikk man over til valg . Bakermester Herman Nilsen som har sittet som formann i 14 år , frasa sig bestemt gjenvalg.
Følgende blev derefter v algt:
Formann: Reidar Kjersem .
Mel = Sirup
Kolon ia lvarer
Tø rred e og syltede f rukler
Krydderier etc.
Kjøp
MØLLE
S TAVANGER
sa får De et kraftig godt hvetemel
Kasserer: Erling F lem.
Sekretær: Karl Blindheim.
Supleanter: John Walderhaug jr og Johan Woldsdal.
Som utsendinger til Landsmøtet i Oslo blev valgt bakermester J. Kjersem og K. Flem.
Efter møtet var det fest l ig samvær, med smørbrød og kaffe Herunder takket baker • mester Herman Nilsen for den tillit som har vært vist ham i de forløpne 14 år han har sit, tet som formann.
Bakermester J Kjersem takket så den av• gåtte formann i varme ord for det uegennyt , tige og store arbeid som han har nedlagt i foreningen.
Landsmøtet i Oslo 14 .-16. juni
Ved en inkurie meddelte vårt blad i forrige nummer at landsmøtet til sommeren skal av• holde s i O s lo 14.- 16. juli: - det skal være 14. - 16. juni. Forberedelsene til landsmøtet er i full gang, og hovedstyret var sam l et i Oslo 28. mar s for å behandle de saker som even• tuelt blir fremlagt på møtet.
Grensen mellem bakerfaget og konditorfaget
Om dette spørsmål skrev je g en liten artik; kel som blev inntatt i begge fagblader. Baker, tidende og Conditortidende. I det utkomne nummer for januar 1938 av Conditortidende er hr. Reimers så elskverdig å komme med et sva r og en im ø tegåel se av min artikkel. Hr. Reimers gir her den oplysning so m jeg ikke kjente til, at der i 1929 forelå en enstemmig innstilling fra en komite nedsatt av begge parter , og at denne komiteinnstilling blev forkastet på bakermesternes landsmøte i 1930, og har heller ikke gjort noe fremskritt på de efterfølgende landsmøter. Og nu 9 år senere er man fremdeles like langt fra målet. Og dette er meget trist. Hr. Reimers synes å mene at skylden herfor er bakernes, mens bakerne på sin s ide mener at skylden er kon : ditorenes. I 1934 var jeg som tilhører tilstede ved bakermesternes landsmøte i Oslo, og da denne sa k kom op til behandling kunde jeg ikke dy mig, men bad om ordet , hvad jeg også beredvillig fikk. Når jeg bad om ordet var det nærmest for å minne bakerne om at for en 40 a .50 år tilbake i tiden, kjente ikke ba , kerne stort til andre kakesorter enn jødeka• ker og fløtekjeks. Man burde derfor ikke
O B A R T - M A S K I N E R for Conditorier og Bakerier
· gape for h ø it i d e nne s ak. Samtidig frem • holdt j eg også det utilb ø rli ge i at bakerne for, sø kte s ig inn på konditorene s enemerker ved baknin g og dekora s jon av s tore kaker , der so m oftest gav et me g et s l e tt re s ultat. P å sa mme møte refererte hr. Håkon Hansen re • s ultat e t av de s is te forhandlinger so m var ført mellem partene , hvilket også denne gang var ne ga ti v t. Rikti gnok fikk je g en marv • postei med, sa hr. Hansen. E fter hvad je g erfarer er der fremdele s en komit e so m skal arbeide v idere med sa ken . Å lesund har o gså e t medlem med i denne komite, nemlig hr Kristian Nilsen. Såvidt .je g har for s tått Nil • se n , v il d er ikke bli g jort noe av denne ko • mite før der foreligger noe n y tt fra kondi s torene. Hr Reimer s, De er konditor og se r sa ken fr a en konditors s tandpunkt og jeg er baker , men ifølge mitt handelsbor ge r s kap fra 1894 har jeg også rett til å drive konditori , en rett som jeg har ben y ttet mi g av i de ca. 20 år. Som baker kan jeg derfor go dt forstå at bakerne g jerne vil beholde me s t muli g av de go de små k a kesorter , da publikum e r blitt mere
og mere kresen også n å r det g jelder kaker . Og da bakerne nu i man ge å r har bakt b å de marvposte1. og ma s ariner vilde det neppe ha s kadet konditorene om hr Hansen ogs å hadde fått en masarin med fra siste forhand • lingsm ø te Og dermed s kulde man tro at sa• ken var bragt i havn. Jeg s krev i min forrige artikkel at man nu p å grunn av utviklingen kunde f å de fineste småkaker i den me s t av s i, deslig ge nde fjellbygd, og da det er her tam • pen brenner , skal jeg f å lo v å referere til en liten episode so m fant s ted i en så dan fjell • bygd En av mine sø nner som for noen å r siden var på en påsketur, måtte sammen med s ine kamerater overnatte på en fjellgård, da de ble v overfalt av s nestorm. Kommet sig ve l tilrette i s tuen s purte de om de kunde f å kjøpe kaffe. «Joda, det skulde de f å » Da kaL fen var ferdig spurte konen: «Hvad slags ka• ker ønsker dere til kaffen. » Takk ma s ariner , sv arte den mest s p ø kefulle av guttene, og en av de andre som ikke vilde gi sin kamerat noe efter, sva rte: «Takk , je g foretrekker mar v• posteier ».
OSLO
~ORGAR MARGARINFABRIKK AA FREDRIKSTAD
Da konen som hadde bakt mange sorter ka , ker i a nl edning påsken, så på de andre, sa de: «Vi spiser hvad som helst.»
Foruten de nevnte kakesorter blev der ser• vert flere andre, og min sønn sa at de var så velbakte som om de kom fra et konditori. Dette er et bevis for hvor utviklet allslags bak, ning er blitt i de senere år, selv i de bredere lag. Så der er ingen gru nn len ger til å holde på at masariner og rørte masser er alene kon • ditorvarer. Selv om den i 1929 nedsatte ko• mite kom til det resultat da.
Men når h vi lken som hel st baker kan be , gynne konditori uten svennestykke i kondi , torfaget, eller ha leiet konditor med konditor , borgerskap ut en at politiet kan hindre ved, kommende fra en sådan handling, da må der være en feil i lov givningen som bør rettes hurtigst mulig Konditorene burde derfor ikke stille sig for s teil e like overfor bakerne i gren, sespørs m å let, når disse er vi lli ge til å med , virke til at her kan bli en forandring. Hr. Reimers synes å se vel meget pes s imistisk på situasjo n en, idet han sier at han har opgitt alt håp om en løsning og tilføier at kun i de land hvor staten har vist s in myndighet overfor
det respektløse, er man kommet til en l øsning. Jeg er enig med hr. Reimers i at man må ha lovens støtte, og derfor fremsatte jeg i mitt forrige stykke et enke lt og greit forslag som jeg trodde kunde sam le alle konditorer og som man burde søke ophøiet til l ov, enten bakerne vilde støtte det eller ei Men jeg tror at bakerne vilde være med på å anbefa l e et sådant forslag. og derved v ild e man nå målet så meget hurtigere. Mitt forslag kunde i e t hvert fall tjene som forhandlingsgrunn la g. Jeg håper at hr Reimers som konditorenes øver• s t e tillitsmann vil finne anledning til enda en gang å samles med bakerne ved forhandlings , bordet.
Aalesund i februar.
Karl Flem
Funksjonærtariff er for Oslo
Den 26. mars blev der s lutt et en ny overens, k o mst mellem Norsk Arbeidsgiverforening på den ene side og Arbeidernes faglige lands• organisasjon, Norges Handels , og Kontor • funksjonærers Forbund på den annen side for en rekke baker , og conditorbedrifter i Oslo . Vi hitsetter hovedtrekkene av den n ye overenskomst:
A rb eidstid.
A. Kontorfunksjonærer. Arbe id stid kl. 9- 16, lørdager til kl. 14. 1/~ times spisepa u se.
B. Butikkfunksjonærer , serve_rings; og diske; damer,
C Lager, og ekspedisjonsfunksjonærer og D. Visergut ter. Den ordinære effektive ar• beidstid skal ikke overstige 48 timer pr. uke og ingen dag over 9 timer. Abeidsti: den ska l li gge mellem kl. 7 og inntil 1/2 time efter den ved vedtekt fastsatte sten, getid. ½ time s spisepause.
Av fellesbestemmelsene.
17. mai arbeides ordinært kun 5 timer. Arbeide utover denne tid betales som for søn, og helligdagsarbeide bestemt.
Arbeidere og funksjon æ rer som gå r på en av stat eller kommune godkjent aftenskole, skal gis fri således at der mellem arbe id e t s s lutt og skoletidens begynnelse blir minst 1½ time .
B . A . Mi n de A . s
Etablert 1900
BERGEN
Bak e riart i kle r
og Kry d d erier
Landet s eldste spesialforretning i br a n c hen
Alltid kon k u r r an se dykti g
Telefon 11 005 - 1419 8
Arbeide på søn , og helligdager er inkludert i den ukent lige arbeidstid . For s å dant a rbeide beta les vanlig timebetaling i tille gg til den faste lønn. Tilleggsbetalingen gjelder ikke serverings , og diskedamer.
Sønda g sarbeide m å ikke finne s ted oftere enn hver annen søndag og ikke i s t ø rre ut , strekning enn tidligere praktisert o v erfor de enkelte funksjonærer.
Minstelønn
For A. og C D a m e r : 1 I er r e r :
Begynn e rl ø nn v e d f y lt e 16 å r kr 75. - 75Eftcr ½ å rs øv else " 90. 90.,, l " ,, » 110 .- 110,, 1½,, )) 2 )) )) 2 ½)) )) 3 )) )) 3½ )) )) 4 )) )) 5 )) )) 6 )) For B.
Anmerkning: Serverin gs personalet følger ska , laen inntil 3 1/~ å rssatsen. Førstedamer i ut s alg med minst 3 funk s jonærer skal ha et til , legg til foranstående l ø nnin g er ger på kr. 25. - pr. måned
VAKSDAL MØLLE
BERGEN
T e legr.adr.: M Ø LLEN - Te l efo n 5 010
For ])_ pr uke
I. Be gy nn e rlønn kr. 18Eft e r ½ å rs øvelse " 20.» l ,, » eller f y lt e 17 år " 23.,, 2 » » » " 18 ,, » 2 7.)) 3 » ,, ,, ,, 19 » » 30 .-
II . De som bruker 3 hjuls varesykler s kal ha et tillegg på minst kr. 10. - pr. uke.
Ekstrahjelp som beskjeftiges enkelte dager i uken , betales med daglønn utregnet efter for , anstående måneds , eller ukelønn dividert med henholdsvis 25 og 6. Hertil legges kr 1.- pr. dag, dog må dag l ønnen ikke være mindre enn kr. 6. - for funksjoneærer i gruppe A. o g B. , for en hel dag og ikke mindre enn kr 4 - for halv dag og for visergutter (piker).
Personer som leilighetsvis i minst 4 timer sammenhengende pr dag benyttes til arbeide i høiere tariff ert lønn s gruppe, lønnes efter de for vedkommende arbeide fastsatte minste , lønnssatser. Det regnes kun for hele og halve timer, s å ledes at påbegynt halvtime regnes som ½ time
Funksjonærer i mere betrodde stillinger
PETER LARSEN & CO.~
anbefaler
RUGMEL OG GRØPSORTER
fra
BAKKE MØLLE
God bakeevne - stort utbytte
skal lønnes over foranstående minstelønnssat~ ser.
Individuelle lønninger som ligger høiere enn forannevnte minstelønnssatser kan ikke ned, settes i tariffperioden.
Samtlige funksjonærer gis et tillegg på 15 % forsåvidt en tilsvarende forhøielse ikke er op, nådd gjennem fastsettelse ;av minstelønns • satsene eller ved lønnsforhøielser efter 14. april 1937. Prosentforhøielsen rundes opad til nærmeste hele krone .
Overtidsarbeide.
således at den enkeltes ferie innen denne peri, ode bestemmes av arbeidsgiveren.
Personalet skal i almindelighet ha underret , ning om sin feries be gy nnelse minst 1 måned forut.
Funksjonærer som har vært ansatt i samme bedrift i 10 år innen ferietidens utløp, tilkom • mer 1 ukes ekstra ferie.
Av protokolltilførslene.
De nu ansatte visergutt e r g is et lønnstillegg så ledes at de visergutter som nu li gger p å beg ynner lønn, får kr. 12. - pr.
½ årssatsen
Arbeidet utover arbeidstiden betales med ; lønnen omregnet til timebetaling + 25 % for 3 de to første arbeidstimer før eller efter den ordinære arbeidstid og 50 % for ytterligere overtidsarbeide. For alt overtidsarbeide på dager før søn, og helligdager samt for arbeide
på søn , og helligdager betales et tillegg av 100 %
Ferie.
Personalet har rett til en sammenhengende sommerferie i ferieperioden 1/6- 15 /9, dog
Lærlingefagskolen i København
Lærlingefagskolen for bakere i København avsluttet forleden si tt 15 . undervi s ningsår med en fest hvor elevene, dere s pårø~ rende og en rekke _ innbudne var nærvæ ,
Telefoner: 11057 - 21557
Telegramadr: Stormlabor
kjøp da fra: A/s Norsk Frugt~Compagnie av 1898
r e nde Sko lens dri v end e kraft i di ss e 15
å r , bakermester Geor g J e n se n r e de g jord e
fo r s k o lens arbeid e i det forl ø pne å r.
Ialt h a r s kolen ve d s k o l eåre t s s luttnin g
2 19 e leve r - e t b ev is p å a t s k o le n e r o mfatt e t
m e d sæ rli g s t o r int e r esse a v d e k ø b e nh av n s k e
bak e rm es tr e Fo rut e n o ld e m a nn e n , b a kerme •
s t e r J ø n ss en , bra g t e b o r ge rme s t e r Kap e r, K ø, benha v n s berømte b o r g erm es t e r , bakerfaget
s in h y lde s t og overrakte «e t helt r eg iment »
sø l v be g r e til de d y kti gs t e el e v e r
Sk o le n r å r nu o v er e t g an s ke s t o rt m a teri a le
i form av l æ reb ø ker so m v il bl i til s t o r n y tt e
for d e n undervi s nin g so m eft e r m ø n s ter av
d e n k ø b e nha v n s ke l æ rlin g e s k o l e e ft e rh å nd e n
.o pr e tt es i den dan s k e prov in s.
O gså vå r e g en l æ rlin ge s k o le i O s lo, so m i å r
har 40 e l ev er , e r o prett e t m e d l æ rlin ge fa gs k o ,
l e n i K ø b e nh av n so m m ø n s t e r .
Oversikt over kornmarkedet i mars 1938
U nd e r innfl y t e lse av go d e m e ldin ge r o m
v int e rh v eten p å den n o rdli ge hal v kul e, s pe s i •
e lt i U S A ., o g e t s t e rkt sa lgs pr es s fra Au , s trali as s ide vi s te k o rn p ri se n e i d e n fo rl øpn e
m å n e d e t bet y deli g fall. Omkrin g d e n 10 . - 12 . inntr å dt e so m føl ge av d e n p o liti s k e kri se i
E ur o pa e n reak s jon og e n tid s n e r vøs t m a rk e d
med fluktuerende pri se r , men m o t m å n e den s
s lutt k o m e t o m s lag til et n oe fas t e r e m a rk e d
hv o rund e r sæ rli g m a i, t e rm i n e n p å \ V innip eg
p å g runn a v knapph e t p å k o ntr a kt va r e v is t e
e n b e t y d e li g s ti gnin g. M a rk e d e t s b ev e gel s er
v il i s tore trekk frem gå av neden s t å ende no •
t er in ge r:
H v ete : Chicago
W innip e g
Buenos Aires
Ru g :
C h icago
Wi nni p e g p r .mai . " ' h : 93 ¼ c. 1 27 5/s " ,, a p r ilpr mai 75 c. 84
U. S . A . D e t foreli gg er me ge t g od e meldin • ge r fr a v int e rh ve tedi s trikt e n e med undta gel s e av e nk e lt e deler av Kan sas. D e t fø r s te offi , s ie lle r eg jerin gs o v er s l a g v- il f ø r s t forelig ge i a pril , m e n g jenn e m s nittet av de pri v ate over • s lag a nt y der en avlin g p å o mkrin g 660 mill. bu F j o r å ret s s tore av lin g v ar s om bekjent 685 mill. bu . Landbruk s departem e ntet har ut: se ndt et oversl ag over de vå rhvetearealer s om a nta s å bli til så dd . Arealet sette s til 22.5 mill.
I H W e id e mann & Sø nn e r, Kiøb e nhaYn Spør S t a t e n s T ekn o lo g i s k e In s titutt. O s l o. D e r a nv e nde s v å r m o de r ne r ø rovn A ll e ov ns t ørre lse r le ve r es, n y e s te uts t y r, d a mpapparate r m m B ygg es s pe s ie l t for n o rsk e brødso rt e r D e s pa r e r man ge t u se n kron e r å rli g. S p ø r v å r re pr ese n ta nt i : O sl o , A / S Ansga r Han ss en To rden s ki o l d s pl ass 3. Te le fon : 272 13. B e rg en: Hr J Bjørn s tad , Foss winckel sg a te n Telefon : 16549 M a n ge hundr e a nl egg fremvi s es i drift.
jevne, lettbakte
AKTIESELSKABET
CHRISTIANSSANDS MBLLER
acres, h vil ket er 11.5 mill. acres over gj ennem , snittet for de siste 10 år. Bestemmelsen i den nye farmlov om Landbruksdepartementets fastsettelse av arealene for hvert år gjøres følgelig ikk e gje ldende for inneværende se • songs vårhvete.
Fra Kanada meldes at hvetearealene sann• synligvis vi l under gå en innskrenkning, det nevnes med ca. 3 mill. acres. Regjeringen har fordelt såkorn til de distrikter som ifjor var mest plaget av tørken
Vinterhvetens kondisjon i de fle s te europe , iske land rapportere s å være go d I Tysk l and og Nord,Europa har værfor holdene i den se• nere tid vært utmerket, mens Frankrike, Italia og Donau/andene klager over tørke. I Russ , land viser hvete og rug ifølge en offisiell rap• port efter overvintringen en meget go d kon • disjon. I India foregår nu innhøstningen av
Til våre abonnenter
I begynnelsen av året sendte vi til de av våre abonnenter som ikke er medlemmer av Bakermestrenes Landsforening eller Baker • mestrenes Landssammenslutning anmodning om å innsende kontingent for J 938 med kr. 5. -. Med dette nummer stanser bladets for , sendelse til de som ennu ikk e har betalt kon • tin ge nt. Kontingenten kan innbetales ved alle landet s postkontorer .
Dette gjelder ikke med lemmene av Baker • mestrenes Landsforening eller Bakermestre • nes Landssammenslutnin g som f år bladet g ratis.
hveten under gode forho ld og av lin gen melde s å bli meget stor og av utmerket kvalitet.
Eksporten fra Arge ntin a har i de siste uker vært minimal. Det antas at farmerne, i mot< se tning til ifjor, søker å holde en vesen tli g del av hveten tilb ake for eksport i årets s is te m å neder. Det er også muli g at frostskadene er und ervurdert slik at de kvanta som er s kib ket for e k spor t er mindre e nn overs l agene har angitt. Pløining og så ning for den nye h vete, av l ing er i full gang under go de værfor hold og man venter at arealene vil bli utvidet.
Av å ret s eksportoverskudd i Austra li a 3,26 mill tonn, er ennu g jenstående 2,16 mill. tonn mot på samme tid ifjor 1,85 mill. tonn. Tørke har fors ink et såningen i s tore deler av landet.
Til belysning av den statistiske s ituasjon på hvetemarkedet gjeng ir vi Brommha ll s' revi • derte overs ikt over eksportlandenes bere g, nede overskudd for sesongen 1937 / 38, den antage li ge fordeling, idet importlandenes be , hov anslåes til 62,5 mill. qrs., samt hvad der hittil er eksportert:
Eksp o rtlandenes 1/ 8- 37 Ant. skibn in ger Skibet pr. til 1/8-37 26 /3:
U.S. A. Kanada
3 1/ 7-38: qrs. 20.000.000 11.000 .000
Argent in a 12.000.000
Austra li a 18 000.000 Russland 5.000.000
Dona u land e ne 8.500.000 Øvrige land 2.500.000
Tot a l : 77.000. 000 til 3 1/ 7- 38: qrs 13. 000.000 11.000 .000
