INNHOLD : Brødet og dets plass i vår ernæring.Refer;3.t fra Oslo Tandlægeforenings møte. - Oprop.Oversikt over kornmarkedet i mars 1936. - A. Hansens 75 års jubileum. - Norsk-Varm. - Bakeriutst. i Mannheim. - Bakerkurset i Ålesund. - Vestmarken. -
Utgitt av Bakerm est re nes Landsforening by og land.- Bakerbok. til halvpris. - Brødpropaganda, 33 ÅRGANG ~.,,....,.....,_...,_.....,..,.~~~...,...,,..,..,...,_.....,..,.~~
Brødet og dets plass i vår ernæring
I «Norsk Bakertidende » har bakerikjemikeren Yed Statens teknologiske institutt, herr ingr ni ør Leif Larsen en arti kk el med ovenstående titel. I 4. aYSn itt - I. Grunntrekk av ernæri ng slær en, II. Brødkorn og brødmel, III. Brødtyper og brødets utnyttelse, IV Brødforbruket, dets ernæringsmessige og økonomiske b etyd nin g - fremholder forfatteren sine meninger om s pør små l et.
I avsnitt II finn es 2 tabeller som viser forskyYningen av rug til hvete som hoYedbrødkorn også i vårt l and.
Tab ell I
Impo rt av rug og hvet e ( tonn ). , 1865 1900 1913 1924 1932
Sam let import 104 000 322 000 364 000 412 000 351 000
Ifølge disse tabeller har hvet en fortrengt rugen både i import og egen avl, så forbruket av rug i for hold til hvete her i Norge nu er som 37 til 63 Forfatteren hevder d erfor at hY ete, ikk e ru g, er Yårt hovedbr ød korn. En lign ende forskyvning har også fonnet s ted i det øvr i ge Europa, lnor rugen tidligere Yar hov ed br ød korn. En av g runnene til d ette, sier forfatteren, er at hv ete gir mere el ast i ske deiger enn rug og derfor er l ette r e å bake av.
Angående br ød typ e s ier forfatteren: «Spørsmålet om berettigelsen a Y å adskille kornet s skall og kjerne er meget omfristet. Forkjemperne for at brødet skal fremstilles av mel sorn inneholder alle kornets be stan dd eler, er mange, og antallet synes stad i g å sti ge. I den agitasjon, som er en følge av denne propaganda for bestemte br ødtyper, fr emkomm er ofte påstander som til dels røber meget mangelfullt kjennskap til br ødet og det s sammensetning. »
Og «å sette tingene p ;'.'t den rette p l as s » har kun vært formå l et for hans utredning.
Forfatteren søker på grunnlag av tabeller for kjemiske analyser og utnyttelsesgraden i organismen (fordøiel s esg r aden) å skifte sol og
Yind mellem finsiktet og sa mma lt mel ernærings m essig set t. H a n k omm er ti l det resultat, at «hYetebrød utnyttes gjen n emgående bedre enn rugbrød, og brød av fin si kt et mel bedre enn grovt mel » Dette s i ste sk y ld es ikke bare utsk ill elsen a y sk a ll ets ufordøielige ce llulo se, men også at den eggehv it e som finne s i korne t s ytre deler, går ufor d øiet bort , ford i den er in nk aps l et i et ce llulo seh yls ter som ikke k an opløses av våre fordøielsesvæsker. Men, sier forfatteren, dr øvtyggerne n ytt iggj ør sig denne egge h vit e. «Gir vi d erfor kj ør n e d e for mennesket uutnyttbare egge h vit es toff er i kornet s sk a ll , får vi dem igjen i form av d en l ettest fordø ieli ge eggehvite i me lken » H vad kullhydratene i korn et angår, mener forfatteren at disse utnyttes fullstendig i begge brødtyper. For mineralsaltenes ve dkomm end e - som hovedsakelig finnes i kornet s ytre l ag, a lt så representert i d et samma lte m el - uttaler forfatteren at de k an i kk e till egges no en b et y dning, d a en del av disse, for øvr i g vi kti ge næringssalter utskille s m ed d e ufordøielige s k a lldel er, og hvad spesielt k a lk saltene angår, står disse d essu t en i et forhold til de tilstedeYære nd e mengder av magnesium og fosforsyre, som gjør dem ufordøielige. Han hevder at dette forhold er ugunstig i korn i det hele tatt, men mest for kliens vedkommende. «N år man, som man av og til kan se, berømmer det sa mmalte mel, fordi det inneholder mere kalk , er det i grunnen en helt absurd tanke , » påstår han.
Nu, jeg for min de l er bl itt forsiktig med
å sverge til magisterens hatt, når det g j e l der forhold bestemt av naturen , men kriti ser t a , · den så k a l te vid enskap. Forfatteren medgir også se lv at det er meget vans k eli g å foreta undersøkelser av et næringsmiddel s fordøieli ghet hos mennes k et. Vi er nemlig k ommet derhen, at den ene, det ene forsøksobjekt, «tål er » det, fordøier det som for den annen er ufordøielig. Man k an så l edes rnnske l ig komme til eksa kt e resultater g j ennem sådanne forsø k. Masseforsøk vi l kun gi fornøden orientering , s i er d erfor også forfattereen. J a, fingerpek er br a, men de k an føre oss p å avveier. Når forfatteren , tross · a lt , a llik eve l gir det grove brød en bere ttiget p lass i vårt ko stho ld , er det for de uford øie lig e s kalldeler s skyld , for deres så å si tekni sk e betydning som irritas jo smome nt ti l fremme av tarmbevege lsen (peristaltikken ). «Til en Yiss grad utfyller det' grove og d et fine br ød hYer a ndre , og b egge har d erfor sin ber etti gel se i vår t ko st hold . »
Som det sees av de to foranståe nd e tabell er er vårt melforbruk sun k et fra 1924 - høid ere kord - til 1932 . Det er denne syn knin g forfatteren er engstelig for og v i l motarbeide Hvorvidt der omkring 1924 Yar Yisse forhold s om betinget det h øie forbrnk, har jeg ingen mening om ; men det faktum at Norge bruk er mindre brød pro persona enn sy dlig ere l and , er kun naturlig
«I de fl este andre land i Europa drives der i en eller annen form propaganda for øk et brødforbruk. I flere l and, som Tyskland og Italia , s tår staten bak denne propaganda, og
ernæringsfysiologene stiller sig også overalt i propagandaens tjeneste og fremholder brødet s om det beste og billigste av alle næringsmidler. Våre hjemlige ernær ing seksperter har dessverre i altfor høi grad kastet sig ut i en strid om grovt og fint br ød, en strid som til dels har yært mere velment enn egentlig videns kapelig underbygget. Det su bjekti ve s kj ønn har i ethvert fall i denne strid ofte sp illet en større rolle enn de foreliggende videnskapelig0 fakta. Brødet har derfor på mange måter fått et vanry som det på ingen måte fortjener, og det er ikke utelukket at dette forhold er den medvirkende årsa k til at vårt brødforbruk, som altså på forhånd er det la veste i Europa, sta dig synker. »
Deri tar forfatteren sikkerlig feil. «Striden » om grovt og fint brød er innlegg i kampen mot tannråten og har intet med mere eller mindre bruk å gjøre. Jeg ønsker å peke på , at det er det fine rugbrød som jeg , og mange med mig, hevder er en viktig årsa k til tannråten, fornemmelig fordi det på grunn av sin klebrighet fester s ig så lett til tennene. Finbrød av hvete har ikke denne egens kap , i hvert fall i langt mindre grad. Forfatteren oplyser at det mel vi ·anvender er for opimot 90 pct.s vedkommende finsiktet mel. Det er grunn til å tro at en ennu større procent av rugmelet er finsiktet, og at det hele går til brødbakning, . så vi ennu må s i at vårt «daglige brød » er fint rugbrød
Artikkelen oplyser at forfatteren er klar over: 1 ) at tannråten opstår ved at emaljen avkalkes av syre som dannes av gjensittende brødbelegg på tennene, 2) at en rikelig spyttavso ndring er det beste beskyttelsesmiddel , 3) at spyttets mengde avhenger av tyggingen, 4) at hårdt br ød og grovt brød ( her sier han dog «muligens ») krever mere tygging enn fint brød. Enn videre at skalldelene i det grove brød virker selvrensende på tennene, selv om han mener at virkningen sannsynligvis er av mere kjemi sk enn mekanisk art Med denne opfatning av tannråtens årsaksforhold kan jeg ikke forstå anne t enn at vi i hr. ingeniør Leif Larsen ved Statens teknologiske institutt har eller bør kunne f å en bundsforvandt i kampen mot tannråten.
Jeg vil straks benytte an l edningen.
En ting er ikke berørt i ingeniørens utredning: Det ferske, nystekte brød kontra daggammelt. For tennenes vedkommende er det oplagt at det siste har sine fordeler, nemlig som mindre klebrig og krevende mere tygging. Men for øvrig anbefaler også l ægene dette
J·C·PIENEtS
fremfor det første av hensyn til sundheten. Fra bakerhold er mig fortalt, at usolgt brød fra dagen før utsalgene forlanges ombyttet med nystekt, da kundene forlanger ferskt brød til frokostbordet. Likeledes at den første bakning derfor har lett for å bli dårlig stekt, da ombringelsen må skje så tidlig at det for denne bakning kan bli knapp tid. Brødene må utkjøres i varm tilstand. Jeg tillater mig derfor å spørre hr . ingeniør Larsen som fagmann : Vil et forbud rnot salg - eller ornbringelse til butikkene - av brød sorn er under et visst antall tirner garnrnelt - 6 eller mere - teknisk sett støte på vanskeligheter? Muligens vil det være praktisk å undta rundstykker.
Jeg er ikke for forbud; men her hvor det gjelder alles vel, og publikum neppe større lar sig påvirke ad frivillighetens vei, mener jeg det er berettiget, derfor nok et spø rsmål: Vil ingeiør Larsen i tilfelle stille sig sympatisk til et forslag om en lov i denne retning, eller kan man kornme frem til målet på annen måte?
Jeg gjentar: det er ikke brød som sådant vi motarbeider , det er det daglig brukte fine rugbrød. Og når det i artik kelen heter at brødet holder på å miste sin posisjon, «den som det har inntatt i årtusener, » vi l jeg spørre:
Hjalmar A. Amundsen, Oslo
Etablert 1901 - Telefoner: 21249 ::: 20243 :: 25604
Anbefaler sin spesialforretning for BAKERIER OG KONDITORIER
Bakeriinventar og verkføi ::: Alle slags bakerimaskiner
i hvor mange av disse tusener år har brødtypen vært finsiktet? De moderne valsemøller og si kt emaskiner er av forholdsvis ny dato. Møllestener drevet med va nnkraft har jeg selv sett, og hvordan var melet i håndkvernens tid? Tennene var i hvert fall bedre.
Jeg vil anbefale interesserte å l ese den for øvrig udmerkede utredning av dette for vår helse så viktige spørsmål. Den finnes i «Norsk Bakertidende»s to siste nummere av 1934 og lste nummer av 1935 . Foreligger dessuten s ær tr ykk.
Jo nn Nilsen
P,t dette svare r ingeniør Larsen i skrivel se til tannlæge Jonn Nilsen av 25. mars d. å.: «J eg har med interesse lest Deres kritikk i «Munnpleien » av min artikke lserie «Brødet og dets plass i vår ernæring » og j eg er Dem takknemlig fordi De har behandlet den både med forståelse og Yelvilje. Vår innstilling til dett e spørsmål er så vidt forskjellig at jeg ikke kunde vente at De sku ld e være enig med mig i a ll e punkter. Angående min påstand om kalksaltene synes De å tvile på den «såkalte videnskap » En alminde li g kjemisk ana l yse vil imidlertid kunne overbevise Dem om min påstands riktighet. Så enkel er den sak.
Det er mig for øvrig en fornøielse å meddele Dem at jeg er helt enig i Deres syn på det varme ferske rugbrød. Det er også fra videnskapelig synspunkt forståelig at tannlægene finner dekstrinbelegg på tennene efter nytelsen av dette brød. Hvetebrød har, se lv i fersk ti lstand, en helt annen konsistens. D et har langt mindre tendens til å forslimes enn det ferske rugbrød. Forholdet blir for øvrig også anderledes for rugbrødets vedkommende, - forutsatt at det er stekt på normal måte,når brødet er blitt avkjølet , idet det er avkjølingen som er årsak en til de omleiringer som foregår mellem brødets vann-, stive l se- og eggehv ite stoffer, som gjør at brød et blir gammelt.
Jeg kommer så til Deres spørsmål: 1. Vil et forbud mot sa l g eller ombringelse butikkene - av brød som er under et Yisst antall timer gammelt - 6 ell er mere - teknisk sett støte på rnnske li gheter?
Ja. Vanskelighetene ligger i at bakerne ikke har de nødvendige rum for slik lagring av brødet. Bakeriene er innredet på at Deres produksjon straks skal bringes til utsalgene. Å opbevare brødet i de varme bakerilokaler vil heller ikke være hensiktsmessig- da man kan
Ha kvalitet i kikkerten -
risikere infeksjon i brødet ( ved bakterium mesentericus). J opbeYare br ødene i utsalgene vil hell er ikke yære h e n s iktsmes s ig. For øvrig er dette i høiere grad et avkjølingsspørsmål, men dette Yil - sæ rlig i den varme å rstidkreve et stort a pparat og brødet m å p å den • m å ten bli dyrere.
2. Vil ingeniør Larsen i tilfelle stille sig sy mp at i s k til et forslag om en lov i denne retnig, eller k a n man komme til m å let på annen m åte?
Den 28. f ebru ar 1918 ble v der utstedt følgende forordning : «Det er inntil videre forbudt å se lg e mykt brød , fremstillet i Yekt ov er ½ kilo forinn en d er er h eng å tt 12 timer efter baknin ge n . 0Y er tr e del s er stra ff es med bøt er eller f engse l inntil 6 måneder.»
Allerede 21. november s amm e å r blev forordningen opheYet. D en bl ev ophevet fordi d en s t øtte på de samme te kni s k e vans k eli gheter s om vi h ar idag, og fordi publikum reagerte me ge t ste rkt mot forbudet. Et forbud som ikk e er populært vil a ldri bli effektivt , og jeg tror ikke forh oldene nu er vesen tli g forskjellige fra dengang. Det eneste som kan gjøres er å opdra publikum , og spre oplysning om at det s å ve l for tennene som for helsen er uh eldi g å spise va rmt ferskt rug br ød. Dette g jelder for øvrig både d et g-rove og elet fin e rugbrød. K a n jeg på noen som helst m å te være til tj en es te ved
d ette ar b ei de , så skal det være mig en glede å stå til disposisjon . Til s lutt kommer De, herr tannlæge, med etpar s pørsm å l om hvor mang e år br ødt y p en har vært finsiktet, og hvordan melet var i håndhernenes tid. Tennene var i et hvert fall hedre, sier De. Allerede de gamle romere brukte for etpar tusen år siden siktet mel. I hvilken ut s trekning det se nere blev brukt k an jeg de ss verre ikke svare p å . Jeg vil imidl e rtid gjerne få lo v å s tille Dem e t spørs m å l , som i et hvert fall bør være lettere å srnre p å. Tror De at tennenes tilstand utelukk ende er avhe11gig av hvonidt brødet er fin s iktet elle r grovt, ut en h en sy nt age n til hvilke andre næringsmidler som utgj ør ko s tholdet ved siden av b rødet? For ytterligere å lette Dem sva ret s k a l j eg meddel e - og De kan gå ut fr a at d et er riktiga t «den såkalte vid e n s kap » ikke a n ser hverk en g-ro vt elle r fint brød som kalkkild e, og at grovt br ød ikke inneholder det for k a lkom set ning en så viktige Yitamin D. »
Referat fra Oslo Tandlægeforenings møte
På Os lo T and lægefore ning s møte i Con tin ental tir da g d en 21. apri l holdt ing. L eif Larsen et foredrag med titel: «Sannheten om br ød et » Foruten foreningens medlemmer var innbudt forskjellige interes ser te «fagfo lk>. Av bak er e
OSS AKTIEMØLLER
er utstyrt med et helt moderne og velutrustet laboratorium. Innkommende råvarer undersøkes med hensyn til deres tilstand, såsom fuktighet og friskhet, egenska per som bakeevne, gjæringsevne, farve m. m . I laboratoriet forfølges også fremstillingen i de forskjellige møller, og sluttelig underkastes de ferdige produkter fortløpende de kjemiske analyser, fysikalske prøver og praktiske bakeforsøk som tilsammen gir kontrollen på produktenes jevnhet og godhet. Bruk derfor KORNMO hvetemel og hveteblandet RUGMEL fra
MOSS AKTIEMØLLER
møtte formannen i Oslo Bakermestres Forening
Josef A . Johannesen .
Foredraget, som var anlagt som en kritisk vurdering av det fine, kontra det grove brød, og brødet som sådant i sammenl i gning med melk og andre næringsmidler sett fra et t a nnhygienisk standpunkt, klarl a tydelig, stø ttet ved lysbilleder av tabeller , at den ensidige agitasjon for det grove brød , som den eneste sunde og riktige brødtype, bygger på en vidensk apelig helt uriktig antagelse. Å fremheve det grove brød som «kalkkilde », altså som et for legemets opbygging verdifullere element enn det fine brød , er uriktig; ikke noen brødtyper kan regnes som kalkkilder, og det hvite brød ligger her heller foran enn efter det grove. Vår naturlige kalkkilde er melk Brødets st or e betydning ligger i dets billigh et som tilførselskilde av våre viktige næringsstoffer, eggehvite og kullhydrater, og her er ogs å det fine brød det grove overlegent. Det grove brøds betydning ligger i det større arbeide so m kreves av fordøielsesorganene for å bringe det gjennem legemet, slik at det derved v irk er stimulerende og rensende på tarmvir k somheten. Foredragshol-
EBVi tø1er 1ølgende kvaliteter i bakevare.
D I P L O M
MARGARIN
BAKEVARE A MARGARIN
BAKEVARE B MARGARIN
BAKEVARE C MARGARIN
Garantien 101 J!l god margarin.
deren konkluderte med ønsket om samarbeide, ikke splitte l se, mellem Yidenskap og praksis og talte brødets pris som det billig e og go de næringsmiddel det er. - I den efterfølgende disku sjon deltok blandt annet professor Rygge og tannlæge von Kro g h. Den siste talte mot det ferske brød og fikk her støtte av foredragsholderen, omenn på forskjellig ba sis. Herr von Krogh mente a t bakerne var skyld i at brødet nir dårlig ste kt og fersk i salg, mens ing. Larsen påviste at det her var publikums krav det kom an på og at dette Yar et s pørsmål om å opdra pu blikum til et sundere syn på disse spørsmål, en sak s om nettop pa sse r for tannlægene og som ikke bakerne kan rå for. Bakerne baker det brød publikum vil h a , og kan publikum opdras til å spise lagret brød vil nok bak erne strekke sig lengere en n langt
Som helhet er der all grunn til å tro at foredraget overbeviste mange av de tilstedeværende tannlæger om at de hittil har svevet i misforståelse om både sammensetning, næringsverdi og andre virkninger av det grove brød sammenlignet med det fine .
I anledning jubileet blev der den 18. april avho ldt en strålende fest i K. N. A.-hotellet i Oslo for det sa mlede personale i A. Hansens Bakeri. I alt 75 personer deltok i festen. Talene blev åpnet av seniorchefen Håkon Hansen som mintes forretningens stifter og hans hust~u, Arnt og Thona Hansen. Og så fortsatte talene og gay et fullgyldig bevis for det gode forho ld som hersker i denne forretning mellem chefer, funksjonærer og arbeidere. Fra arbeidere og funksjonærer ornrra kt es seniorchefen en praktfullt utstyrt adresse. Der var sanger i massevis, og en enkelt blev tolket av bakers,·enn Grude i herlig e toner. Festens h øidepunkt var OYerrekkelsen av Selskapet for Norges Yels medalje for l ang og tro tjeneste til konditor Johan H aug som kan se tilbake på 36 års virksomhet i firmaet og baker Johs. Larsen som har vært i firmaet i 30 år.
Festen fortsattes til langt inn i de små timer med sang og dans og den aller beste stem ning
Jubileumsdagen holdtes mottagelse i Håkon • Hansens hjem som bugnet av de herligste blomster. Forretningen og dens innehaver blev komplimentert bl. a. av Oslo Bakermestres Forening, Bakermestrenes Landsforening, Håndverkerforbundet og mange andre som forretningen har betydd noe for i det ¾ sekel den har bestått.
Norsk-Varm
Det kjente bakerovnsfirma Norsk-Varm, som tidligere vesentlig har spesialisert sig på mindre bakerovner, går i disse dager over til ny eier, idet firmaet fra 1. mai d. å. overtas av ingeniør Ramstad. Den tidligere eier A. Andreassen, avgikk ved døden for et års tid siden.
Stabilt mel og kraftig .mel
det er tidens løsen - det er vårt løsen.
Bruk derfor mel fra
SKIENS AKTIEMØLLE
Ingeniør Ramstad h ar i en årrekke vært ansa tt i bakerovnsavdelingen hos A/ S Per Kure og har herfra et inngående kjennskap til elektriske bakerorner. H an vil også Yære godt kjent av mange bakere. Hans nye firma vil fortsette å bygge de kjente typer av NorskVarms l ettere bakerovner, men dessuten vil firmaet i høiere grad enn før legge sig efter murte ovner.
Bakeriutstillingen i Mannheim
Vi gjør atter opmerksom på bakeriutstillingen i Mannh eim i Tyskland , som finn er sted i tiden 9.-18. mai. De tidligere utstillinger, i Breslau, Kiel og Essen vakte stor inter es se Yerden over og alt tyder på at utstillingen i Mannheim vil stå fullt på høide med sine «forgjengere » Tysk bakerovns- og bakermaskinindustri står som den ledende i Europa, og der er ingen tvil om at et besøk på utstillingen i Mannheim vil gi bakerne både oversikt og impulser.
TOU MØLLE
S TAVA NG E R
Ka pi tal o g fon d s k r. 4 800 00 0
An be fa l er sine a nerkje n te MEL - og AVFALDSVARER
Bakerkurset i Alesund
S t ate n s Teknologi s k e In s titutts utenby s b akerkursus holdtes i år i Å le sund i Håndverkerforeningens l oka l er. Kur s et var arrang er t so m ef termidda gs ku rsus i tiden 2.-14. mar s med 12 elever . Ved undenisningens b egyn nel se 2. mars introduserte Ål es und s H ånd Yerkerforenin gs formann herr Rii se, kursets leder ing eniør Larsen og uttalte sin g l ede owr at In stitut t e t også holdt amb ul ere nd e kur ser, en tanke herr Ri ise hadde iuet for for adskillige år siden. Formannen i Ålesunds Bakerm esterforenin g, bak ermes t er Hermann Nielsen utt a lt e ogsi"\. sin gled e owr at ku rse t Yar komm et i stancl. Ved kursets aYs lutning holdt Ålesunds HåndYerkerfor ening en en k el fe st for kursets deltagere , med adgang for foreningen s medlemmer. Her nu kort e ta l er aY h err Rii se, inge ni0r Lar se n, hakermestrene H erman Ni lsen og Flem og baker s Yenn Olsen som takket for god 1mdenisning.
De utenby s kurser for bakere har oYeralt hatt god tils l utning og man har inntrykk a ,· at el erene har vært meget godt fornøiet. Stedet for nes te års kursus - i mars 1937 - er ennn
ikke bestemt, m en T eknolo g i sk In s titutt tar gjerne imo t ansøkninger fra Bak ermesterforenin ger ell er h å ndverkerforeninger som kund e øn s k e å f å kurs et til s itt s t ed. Betin ge l se n e for a t k urs et k a n bli avh oldt er a t der meld er sig min s t 10 d elta gere.
Vestmarken - b y og land
Har m an engang rendt rundt i Kolos gater med morgenbrød, hilst av lik esti lt es gemyttlige litt fors orn e: «Jut en Morgen, Hr Roggelchenkonditor » ( rugb rø d s konditor ), innsuget den særeg ne , fremmedartede duft der, både bok stave li g og i oyerført betydning, ut s tr omm er fra de kir k elige prosesjoner som på en k ato l s k fe s td ag, med sv ingend e røke l ses k ar, kru s i fik s og monstransen und er den gu llb aldyrede baldakin , b eveger s i g gjen n em gatene, og har endelig en aftenstund s t å tt på plassen foran domkirken og betraktet dette vidunderlig e kniplin gsver k i sa nd s ten , ja , så h ar m an med denne K ølnerl uft ogs å in n s u get et kim , ell er hvad det nu er , som i åre nes løp rnkser til e n sterk leng se l efter å se og op l eve denn e by igjen.
Domen , så ubestridt b ye n s s t ør s te turistatt ra k sjon, mr vel enda når man s kal være h eit ærlig ikke det , som gjo rd e ster k est inntrykk i 19- års alderen. Denn e gigant i sk e drøm, som man ve l a l dr i h elt lær er å fatte vir k eli g, er et. menneskeverk. Og i en hj erne m å ideen Yære født, og en vi l je må jo h a vært den l edende, for at a ll e di sse uta lli ge d etaljer i fan e- og linj e drkninger kund e sa mle s ti l en helhet , 8elv om dette ikk e blev nådd i en enkelt ge n erasjon. Glemte du noe derinne i kirken? H vorl edes yar det nu , mester, sa den første afte n!
Je g var nettop blitt antatt s om «ene swnn » ho s det unge, nygifte ektep ar, lønn 8 Mk. om uk en plu s ko st og lo s ji , hadde for første gang sp ist a f tensmat i et privat hjem i T yskl and og sknlde til å reise mig fra bordet, da det slo ned i mig at jeg aldri hadde hørt en ty sker si: «Takk for mat. » - Mester hadde, som god k ato likk , bedt bordbønnen og sko ttet litt til mig som ikke fulgte s kikken. J eg s ynte s ikke, at jeg kunde bli s itt ende lenger, reiste mig derfor op og begynte: «1ch danke f-i.i.r » Mester kikket litt på mig, så kom det: «I-his De fo l er trang til å takke, så t a kk De Deres Gud. mi g behønr De ikke å takke. »
I flere år efter syntes jeg at det mr et underlig utbrudd, men gl emme det kunde jeg
det beste engelske SPECIALFETT til Wienerbrød & Butterdeig
Eneforhand l~ re:
OSL O K JEM. IN DUSTRI
N. VASKEGANG 2 - TELEFON 21602 & 26282
Registr. varemerke
ikke, og så en rn kk er dag kom jeg likefrem til å holde av det.
Mon dam ens store byggmester - for stor har h an s ikkert vært - har tenkt noe lignende so m denne lille K olner-b a kerme ster, eller kanskje det Yilde ha gl edet ham å få opgitt tallet på alle dem, der i årenes l øp, som nu jeg, gikk u,t aY d enne kirk e, i den grad oYerveldet av menneskeYerket, al man glemte, hv ad den dypeste mening egentlig Yar dermed.
Og så Yåkner man op en morgen p å et fremmed sted med en underlig føl else av noe uvirkelig , både hrnd tid og s ted a ng år, fylt med en følel se a Y noe uendelig heh age li g so m mah straks ikke r ikti g k an forklare sig hYatl er, en nu haht drømmende, man synes ikke at man er h elt a l ene i øiebli kk et - og a llik eYel - nå ja, nesten som morgenen eft er s itt bryllup.
Der dirrer noe i rummet, ganske sva kt , det fortoner s ig mere og mere, så runger den neste dype malmklang i luften, det er, som om den fyller hele Yærelset, ikke a len e det tomme rum, men også møblene og sengen, den svøper sig om krin g mig - ja, det mr jo nettop den føl else, j eg Yåknet med for få sekunder siden, og så kommer den neste og trenger den foregående helt ut i krokene, hvo r den fortsettes, det er , som om sansene blir så følsomme at man tror man kan se det.
Det er Kolner-domens klokker s om r in ger
til Hochamt og vekker m ig i det lik e overfor kirken liggende Dom -H otel.
Man synes at de mennesker som l ever her under disse klokkers stadige på virkning, må få en an n en innstilling overfor liv et enn an dre mennesker.
Eller kan s kj e det også kan bli en vane, så man h ører dem likeså lit e som en baker h ører s iri sse ne pipe i si tt eget bakeri.
Meget har forandret sig i de 25 år , , erdenskrigen er et lit e tilbakelagt s t a dium Domen sy ne s å være blitt stø rr e, hu se ne, gatene og det meste anne t sy ne s derimot å være blitt mindre, - Stollwerck-bygningen, som dengang var blitt fullført og strå lt e i a ll sin glans, l egger man neppe merke til nu, man mit lete efter d en, for å få øie p å den, men man vet, at den skal være der.
Konditor enes Yinduer forekommer ikke så imponerende som den gang, de utstilte kaker ikke så kun stner is k utførte, man føler ikk e mere denn e trang til å st ill e sig op foran forret ningene med en skissebok og «ta litt med hjem », og denne fø lel se aY at nesten allting er blitt mindre, er s tadig tilbakevendende, efterhånden som man i dagens l øp ser de gamle, kjente steder igjen.
Men et konditori som f. eks .· «Wien am Ring » Hohenzollernring , fantes nu allikevel ikke dengang, og ma n kunde ik ke i sin villeste \
Nu er bakernes vanskeligste tid kommet.
er den beste hjelp mot frafaldent brød.
jason fordyrer ikke, men gir bedre kvalitet.
fantasi, på bakgrunn av hvad man forstod ved et k on dit ori h er hjemmefra, forestille sig at noe s likt kund e eksistere.
Det er om eftermiddagen, efter beh ag k affeeller te-tid. - Her er me ll em 4-500 sit t eplasser, for det meste behagelige len estoler, 3 eller 4 ved h vert bord, godt besatt, men med god p l ass mellem bordene . Tykk, grått ve lur over hele gu l vet, l oft og vegger behagelig avstemte farver, litt moderne, fantast i sk utsmykning nettop så nær grensen ti l det dekadente , at man fø l er s i g l itt usikk er overfor d et og helt ute av d e daglige fo ld er. Man s itter og grunner litt over , om det virkeli g er mulig at dette kan forr entes, for prisene på va r en e li gger ik k e vesentlig over de gjengse; så ringes der_ med en liten sø l vklokk e fra et kat e t er, som man hittil h adde antatt fra dirigentpulten, og sesongens mest mondene manequinopvisning begynner.
På fasaden lyser sk ilt ene m ed de fransk e
navn: Patisser i e - Conficeri e. Nu forteller en ung, me get velta l ende dame oss at de nyeste nyheter, som nu vi l bli fremvist , alle er impregnert med «A/ B Farbenindustrie »s nye opfinne lse, som gjør dem uimottagelige for møllangrep, og at der ved fr emst illingen av modell ene ikke er a n rnndt en knapp, ikke en tråd ell er trevl av fransk ell er overhodet av utenl andsk oprinnelse, alt er tysk, også ideene. For se l v om de t kanskje ikk e er uteluk k et, det fremgår dog tydelig, a t personlig har hun sin ster ke t.-i l at et fransk motehus kan klæ en pariserin n e smak fu llt på; ganske ute lukk et er det, n år d et gje ld er en dame av ty sk avstamning . Det k a n kun d en, som er fodt tysker og innl ev d i tysk k a rakt er og tenkemåte.
Og jeg vet at vedkommende enda h elst skal være født i Køln. For nu kan «der Fiihrer » så meget h an vil forte ll e at han kun kjenner «tys k ere », j eg gad se den koln 'er, som ikke -
Piske= og røremaskinene
er forsynt med S K.F kulelager, og har tannhjul av prima kromnikkel stål. Har 2 kjelestørrelser (samme v erkt øi kan benyttes) . ,KING" leveres i størrelse 12-16 I. og 17-27 1. ,,PRINS" 11 I.
Tallrike anbefalinger. Rimelige priser og betingelser.
Fabrikeres av A - S STRØ MME N, Randers
Eneforhandler i Norge : SØREN ISVALD, OSLO
Telefoner: 20128, 14282 - Skippergaten 3
ING . 0 . C . RAMSTAD)
en da riktig meget - ska l ha sig frabedt å bli fonekslet med en Berliner. Å Yære født i Køln er et privilegium og i s ig selv en anbefa lin g, om mulig, ennu finere enn å være født «jyde » Derfor vil Køln'eren hell er ikke for mange penger legg e· sin dialekt av.
Nettop som jeg går ut p å gaten igjen, kommer et korp s marsjer end e. - Luften sønderflenges av et militærorkester - nei, undskyld, det rnr jo a ltså kun et militærer statn ing s -orkester - trommer og piper. Jeg minnes a ldri, at jeg har hørt noe så fryktelig, det går gjennem marg og ben . - Det l yder som et vanYittig skrik om hevn fr a en flokk unge menn, hYis fedre falt i ver den s kri gen. Man synes, at et menneske, som leng e er utsatt for disse lyders påvirkning, må gå fr a sans og samling, miste evnen til å tenke klart og komm e inn under en suggesjon, som kanskje også er tilstrebt. Men farlig må det være å slippe de krefter l øs, man tenker uvilkårlig på vilde folkeslags krigsdans, eller de hyl en de dervischers sanseløse hvirvlen rundt. D et hel e rnrer kun få minutter, men dirrer i nenene lenge efter.
Vi leverer:
Murede bakerovner
(iris/eovner
Konditorovner
Dampkjeler
Dampapparater
Varmtvannsbefioldere
BaÆeriinventar
såsom border, fraug. stif<:ker, tobber, traller etc.
E6ET .FABRIKAT
Vi garanterer førsteÆlasses arbeide.
H Yilken for skjell , hvi lk et svelg av forskjell mellem disse lyder og så dem i morges. Men begge er enhet er i det s tore orkester: RhinproYinsen.
W. H.
i Dansk Bager- og Konclitortidende.
Bakerboken til halv pris
Ingeniør Larsens bok, «Korn, mel og brød », er nu nedsatt til kr. 7,50. Det dreier sig imidlertid bar e om et ganske lite restoplag så man m åvære ute i tide hvis man vil sikre sig et eksen:ip lar av boken. Boken har fått en ypperlig kritikk, så vel i norske som i svenske aviser og fagskrifter. Den er lettskreven, og k an leses og forståes uten forkunnskaper i kjemi ell er fysikk. Den er skrevet for norske bakere ut fra det kjennskap forfatteren har til bakerne fra mangeårig undervisning ved Teknologisk Institutts bakerkurser.
Boken fåes hos bokhandlerne, men kan også bestilles direkte fra A. M. H anehes forlag,
H O B A R T - M A S K I N E R for Conditorier og Bakerier
Rådhusgaten 20, Oslo. Ved forhåndsinnsendelse av bokens kostende - kr. 7,50 - sendes den portofritt. Ved postopkra Y forhøies prisen med kr. 1,10.
Brødpropaganda
I siste nummer av Norsk Bakertiden.de er der en artikkel om reklame for brød, som ber ører meget interessante spørsmål.
I åre Yi s har nu brødpropagandaen vært p ft tapetet her i Norge, men ennu er der ikke blitt noen fart i saken. Bakermestrenes Landsforening har utgitt sin brosjyre om brød, men den store flokk som skulde slutte op om og gjenernføre en slik propaganda , alle l andets store og små bakere er blitt borte. Slag kr aften er derfor uteb litt. Og dog har man nu resultater å byg g e på. Sverige , England , Amerika har
alle gjennemført sine store propagandakampanjer for brød, Amerika i en så storst il et forn1 at det ganske tar pusten fra oss på denne side aY Dammen, SYerige i en form som Yilde passe oss h er hjemme god t og kunde tjene til forbillede. Bakertidende har bragt utførlige referater om begge kampanjer , slik at en h ver s om har interesse av saken har kunnet sette sig inn i enkelthetene. I den amerikanske propaganda Yar der et punkt som især er egnet til å Yekke eftertanke og s om neYnte artikkel i Norsk Bakertidende for februar også berører; nemlig spørsmå l et om reklamens art, kollektiY reklame , kontra spesia lr ek l ame. Tallrike eksempler fra Amerika synes å beyise - ikke bare for bakerfagets vedkommende - men også for tobakkindustrien, fruktindustrien o. 1. - at all reklarne for enkelte merker og typer i lengden Yirker st ikk mot sin hensikt, når reklamen s kj er på konkurrerend e basis. Der-
Stenersgt. 20
Telefon 26582
2 x 2 plater på stativ selges billig på rimelige betingelser
OSLO
BAKERMESTRE
BRUK KUN NORSK GJÆR SÅ
STØTTER DE NORSK INDU S TRI
OG NORSKE ARBEIDERE
A.S DE FOR ENE DE BAK ERES GJ ÆR FABRIK
M OS S
imot virker reklamen alltid i rikti g retning når den kun virker for varen , for brødet, for cigarettene, for ap pelsinene o. s. v. Mon ikke amerikanerne h er har truff et sømmen på hodet; det synes meget nærliggende å tro at der er all mulig sannhet i. de slutninger amerika n erne her er kommet til. Er det så, er vår reklame <inne på e t h elt forkjært spor. Aldri har reklamen i v årt land så s terkt gått ut på spesialvareforherligelse som nu og i ganske særlig gra d gjeld e r dette bak erfag et. «Spis kneipbrød, det er sundt », «spis vå rt s pesialfnllkornbrød », det kleber ikk e på tennene og bernrer dissf », «s pis grovt brød fra N. N. » o s. Y i det uendelige. Det er meget mulig at publ ikum reagerer i første øieblikk i den retning at det spesielt opreklamerte brød f år øket s alg, m en nota ben e - som ganske riktig er bemerket i Bakertidende - d en ne reklame virker også for de an dre utøY ere av faget s om har lign en de brødtyper til sa l gs - og d en h elt egoistisk innstilte reklame, mister d e rved s in slagkr aft. Men san delig - og dette er verre, avføder denne spes ialrekl ame en mi s tro til det gjengse og alrn indelig e b a kverk, en mistro som nok får følger I øi eb likket går kan skje kund en bare om fra en sort til en annen, nemlig til spes ialbrødet, men for hvor lang tid? Vi er Yanedyr og det ikke for intet at der i tiden s løp har ut-kr ys talli sert sig vi sse ho ve dbrødtyp er som faller i det store publikum s smak. Rokk er m a n Yed tro en her, øker man kanskje sitt øiebe l ikkelige spesi a lbrødsalg, men når folk er blitt lei a ,· å gumle på grovbrød eller tørk ebr ød, går de da uv egerlig tilbake til det fra bakerne s eget hold forkj etre de almindelige br ød? Bakeren graver en grav for en eller annen 3dje mann og faller til slutt selv nedi. Derfor er der all grunn til å slutte sig til
forfatteren a v nevnte artikkel i Norsk Bakertidende n år han advarer mot reklame for spes ialtypen e fra den enkelte baker s si de. Han har evig rett; det er ikke god politikk. Men rek l ame for brødet m å nu til, bakerne må våk n e på dette punkt. Ganske anderledes smarte næringsgrener har bevist ved sin suksess at rekl a me er nyttig og nødv endig. Det duger i kke l e nger å s i at «brød m å folk ha »
Det er mengden av det brød folk sk a l ha det nu gjelder. Konsumet synker og vil stadi g synke. La nd s foreningen har all gr unn til å efterlyse den intere sse for saken s om burd e være enhv er kollegas plikt - og hans best e dagsverk.
Yngre baker.
Oprop
Undertegnede organisasjoner og andre interesse rte retter h en- e d en inntrengende appell til chefer og funksjonær er om å samarbeide for å få gjenn emfø rt den best mulige ar b ei dshygiene på kontor ene og forretningene.
Hen sikt en hermed er ikke bare å forebygge sy kdom i sin almindelighet, men også å åpne e n aksjon mot de omsig gripende yrkessykdommer, der svært ofte har sitt utsprin g i mangelfulle arbeidsforhold. Det kan i mange tilfelle væ re lett å rette m ang l ene, n år man bare er opmerksom på dem.
Efter de oplysninger som forelig ger fra m edi s in sk og teknisk hold , er det om å gjøre at man iaktta r følgende:
1. Spise- og hvilepausen bør være effektiv.
Funk s jonærene bør i den tid være fritatt for arbeide, idet h el avkobling er øns kelig ,
PETER LARSEN &CO.~
anbefaler
RUGMEL OG GRØPSORTER
fra BAKKE MØLLE
God bakeevne - stort utbytte
b å de av hen sy n til helsen og arbeidsydelsen. Hvor der ikke er spiserum, bor personalet om mulig få a nledning til å gå ut i spisepausen. Frisk luft og bernge l se fornyer arbeidsevnen
2. Effektiv tdluftning av arbeidsoka l ene b ør foretas før og i arbeidstiden. Det er sundhetsskadelig å arbeide i rum med forbrukt luft. Benytt sær lig s pisepausen til utluft-
3.
4. ning, og undg å trekk. Opvarnining og ventilasjon bør ordnes således at der blir jevn temperatur uten trekk. Tillat ikke r økning i rum hvor flere arbeider . Røkning øker kravet til ventilas jonen. Avkj øling en fra vindusflatene Yirker som trekk uten å hjelpe på vent il asjonen. Arn·end dobbelte vindue r året rundt , de isolerer mot kulde og l yd. Generende støi m å søke s undgått. Unødige forstyrrelser betyr un ødige nergiforbruk og slit på nervene. Plasser sær li g l armende ma s kin er i egne rum med tilstrekkelig lydi so l ering. Undgå, hvor det er mulig , å plassere for mange personer i samme rum.
5 . Gode lysforhold sparer øinene . Dag s ly s er be s t. Kunstig lys m å anbringes og dimensjoneres riktig. Øinene bør beskyttes, men arbeidet s kal være klart belyst.
6 Renhold av ar beidslok a lene må skje daglig. Per s on a l et m å h a adgang til hygieni s k tilfr e d sst illende ytre rum. H Yer perso n eget h ån dklæ.
Det er en kj en t sak a t mange a rb eidsgiYere har sørget for å skaffe sine funksjonærer go de ar b eid slok a l er, egne frokostrum og tilfred ss till en d e frokostpause. På den annen s ide er d er også mangfoldige funksjonærerer som ikke har disse go d er. Det er de dårlige ell er mindre go d e forhold som må forbedr es. Vi henstiller d erfor til enhv er i sæ r å passe p å a t ovenstående en kl e s undh e t sfo r skrifter bli r gjennem ført i størst mulig utstrekning.
Vi hen s tiller og så til alle s om anbringer s in kapital i, s om planlegger og s om kontroll erer utførelsen a v nybygg ell er ombygginger av forretningsgårder, å være opmerksomme p å at d et å ofre noe for å opn å god lydisolering, god b elysning , god opvarmning og god ventilasjon , er en nødv endighet - ikke en luksus.
Erfaringen viser at se lv de mest beskjedn e krav ofte må vike av økonomis ke hensyn - for se nere, n å r manglene blir for påtagelige , å måtte tilfredsstilles a llikev el. Alle forbedring er faller imidlertid dyrere n å r de skal utføre s efterat lok a len e er tatt i bruk - og er til stor gene mens arbeidet p ågår. Alle hensyn til s ier derfor at de sanitære og hygieniske kra v blir tilgodesett p å det tidligst mulige tidspunkt.
Vi opfordrer alle til å samarbe i de til fell es beste. Der ofres store summer på elet best mulige tekni ske kontorutstyr, og på å ved likehold e dette. La oss også forenes i arbe id et for å b evare individets helse Det vil l øn ne sig for a ll e parter.
Oslo , februar 1936.
YRKESKVINNERS KLUBB
Caro Olden , formann
K ONTORFUNKTION ÆRERNES FORENIN G
P M. Jensen , formann
Oven s tå en ele er tiltr å dt av: Fabrikkinspektøren, Bankfunktionærer s Samfund, Oslo , Den norske Læ geforening , Børsautoriserte ReYisorers Forening, Oslo , Den nor sk e Forsikringsforening, Den Norske Ingeniørfo ren in g, Den nor ske nationalforening mot tub erkulosen , D en norske t a nnlægeforening , Departement s foreningen, Stadsfysikus i Oslo, For sikringsklubben av 1932 , Medicinalclirektøre n, Den forhenværende fabrikkinspektør, Chefin-
Vi l De sikre De m God eplemarmelade og godt syltetøi kjøp da fra: Als Norsk Frugt ::: Compagnie av 1898
A;S Maltextraklfab rikke n "VA CUUMHS rene maltextrakt
egner sig b est til bakni ng av ekte malt ka ke Tlf.: 16329 - STATSKONTROLLERT - Tlf.: 16329
lnd r eg i tre r e t.
spe k tør for fabrikktilsynet, Norges Handelsstands Forbund, Norges Merkantile Funktionærforhund, Norges Røde Kors Landsforening, Norges Tjen estemennsforbund, Norske Agenters Landsforbund, Norske Bankfunksjonærers Forbund, Norske Bokhandler-Medhjelper-Forening, Norske Kvinners Sanitetsforening, Oslo Handelsstands Forening, K. Zeiner-Henriksen, overlæge, dr. med., Norske Arkitekters Landsforbund og Oslo K vindelige Handels s tands Forening.
Oversikt over kornmarkedet i ·mars 1936
Kornmarkedet lå gjennemgående litt fastere i de første par uker i mars. I den resterende del av måneden var imidlertid s temningen villigere og prisene lå ved m å nedens slutt noe laYere enn ved dens begynnelse. Prisbevegelsene fremgår av neden s tående noteringer:
Hv ete
pr. mai.
Chicago . mai 99 7/s
Bue nos Aires " april
Rug
Winnipeg pr. mai 48 7/s C, 46 C 42 3/ s c. C h icago ,, 57 1/4 c. 57 1/ 4 c 51 7/s c
Det mel des fra Kanacla at alt ligger godt ti l rette for vårarbeidet. Man regner med noen økning i det nye hveteareal , idet dette antas å ville utgjøre 24 a 25 mill. acres; det ifjor tilså dde areal utgjorde ca. 23 mill. acres. I tilknytning til den skibnigsstatistikk vi bragte i vår februaroYersikt kan nevnes at hveteskibningene fra Kanada fortsatt har vært betydelige. Som forholdene i de øvrige eksportmarkeder ligger an regnes der med omfattende skibninger aY kanadisk hvete i de resterende måneder av dette kornår, og l andets hvetebeholdninger Yed overgangen til den nye sesong vil under enhver omstendighet bli betydelig lavere en n ifjor. Kanadas salg spoliti kk i de kommende måneder vil ha stor betydning for markedsutviklingen og den følges derfor naturlig nok med den største opmerksomhet overalt.
Meldingene fra Statene tyder på at vinterhveteavlingen har greid overvintringen med de til dels vanskelige værforho ld bedre enn man hadde ventet og utsiktene for den nye avli ng ligger øiensynlig godt an . De foreliggende privatoYerslag ligger p å ca. 520 mill. bush.; det til svare nde overs l ag ifjor l ø d på ca. 500 mi l l. bush ., mens høstresultatet som bekjent blev ca. 430 mill. bush Disse overslag så vidt tid l ig p å året har dog nærmest bare interesse derved at de belyser overvintringsresultatene.
I vårhvetedistriktene er vårarbeidet kommet i gang under gunstige værforhold, og der ventes også her noen økning av arealet. Med de yderst knappe beho l dninger landet nu råder over knytter der sig såvel på det innenlandske som på det internasjonale marked sterk interesse til utviklingen av d e nye avlinger. - Der er i
VAKSDAL MØLLE BERGEN
T ele g r.adr.: MØLLEN - Telefon 5010
lf-El-ET
SOM BRUKES
DET .'JEVNE OG LETIAKTE MEL FRA
CHRISTIAMSSAMDS HdLLER
månedens løp innført en nyordning som trer istedenfor den avvikiBde «Agr i cultura l Adjustment Act», nemlig den såkalte «Soil Conservation and Domestic Allotment Act». Denne tar vesentlig sikte på å beskytte jorden mot videre ødeleggelser og om mulig gjenoprette den skade som allerede er forvoldt, likesom den har til hensikt å styr k e bøndernes økonomiske stilling. Den nye ordning skal settes i verk aY det såkalte «Soil Conserrntion Service » som skal stå under ledel se av landbruk sministeren. Dene har ifølge lov en meget vidtgående myndighet for å sikre så effektive resultater som mulig a\" de nye bestemmelser. Vi skal i Yår neste oversikt nærmere omtale en del av de Yiktigste enkeltheter i den nye ordning. H veteskibningene fra Argentina har fortsatt vært ubetydelige. Interessen har i den senere tid nærmest samlet sig om den nye maisavling som faller betraktelig dårligere ut enn tidligere
leverer prompt alle sorter
Pappasjetter
Ka kefa tp apir
H y s s i n g e t c.
Brogaten 3 b - Oslo
antatt. Ifølge de siste beregning er anslåes den nemlig til ca 9,5 mill. tonn, sammenlignet med fjorårets høstresultat på ca. 12 mill. tonn. Forhøielsen av den offisielle minstepris for mais i midten av måneden fra P. P. 4,40 til P. P. 5,00 må sees på bakgrunn heraY.
Den nye hveteavling i India faller normalt ut, idet den ans l åes til ca. 44,5 mill. qrs.
Såvel i Russland som det øvrige Europa er avlinge ne øiesynlig stort sett kommet godt gjenp.em overvintringen. - De europeiske eksportland har i den senere tid på det nærmeste innstillet s ine salg, like som beholdningene av innenlandsk korn i flere av de europeiske importland nu er sterkt aYtagende.
For øvrig har stemningen på kornmarkedet i den forløpne måned Yært tydelig preget av den sterke spenning i den europeiske politikk Oslo, 2. apri l 1936. State11s Kornforretning
