Redaktør og for r etn in gs fø rer : Ing Leif Larsen. INNHOLD: L ønnstariffe ne av 1935 - Kjører-
Teknologisk Institutt, Oslo - Te le fo n 63658
Posta d re s se : Postbo x 2249 , Oslo Mj
tar iffen for Os l o og Fredr ik st ad - Den tekn i ske aften s koles nye ncrmalplan - Bakermester M. S amuelsen 65 år - Bakermester Sim Solberg 60 år.Nors k B akertidende - Bakerlaborator i et. - Ove r -
Utg i tt a v B akermestrenes Landsforening s ikt over k o rnma r ked et i mars 1 9 35
Lønnstariffene av 1935 baker- og konditorfagene
l Bakertariffe n
Oi-erenskomst melleni
Nors k Arbeidsgirerforening, H ånd\'erkernes Ar b e idsgirerforening, Ba k e r mestrenes Landsforening og de i ArbeidsgiYerforeningen s tåen d e b a k eridriYende, som bes kj ef tiger bakersvenner, på den ene side og Arbeidernes faglige Landsorganisasjon, Norsk Baker - og Konditorforbund og forbundets stedlige aYdelinger på den annen side angående lønns - og arbeidsvilk år fo r ba k erfaget i Ål esund, Bergen, Drammen, Fredrikstad, Harstad, H augesund, H øn efoss, l( ongsberg, Kris ti ansund ., Larvik, Le Yanger, Lilleham11ier, Lillestrøm, Molde, Moss, Od da, Oslo, Sauda, Stavanger, Stjørda l en , Tr on d h eim og Tromsø, - så l edes som overens k omsten lyder efter Hik meglingsmann ens fors l ag av 20. oktober 1931, og 1. april 1935. (Cfr. den tidl igere tariffavta l e av 16 juni 19 26 og pro l ongasjoner a \' apr i l 1927 og 22. j uni 1928).
Ved forhandlingsmøte 30. mars 1935, b l ev nedenståen de orerens k oms ter for bak er- og k onditorfage n e også gjort g j eld ende for B akerm estrenes Landssammensl ut nings u t enfor Ar b eidsg i verforeningen stående me dl emmer i fø l gende byer: Ål esun d , Aren da l, D rammen, Fle k kefjord, Fredrikstad og omegn, H alden, Haugesu n d, H øn efoss, K r i s ti a n su nd N., Lill ehammer, Namsos, Os l o, Rju k an, S k ien, Stavanger, Tromsø, Trondheim, Vadsø og Yard0.
§ 1. Arbeids ti den.
Arbe i dsti den sk al Yære som nu b estemt i mid l ertidig l ov av 4 jnn i 1 918 1 ) om arbeidst iden i ba k er i er.
§ 2
Lønnsbestemmelser.
1. Som grunn l ag for arbeids lønnen fastsettes for sYenner en m i nste l ønn pr. uk e: 1) Cfr. hovedloven 24 april 1906.
a) Foe S\'enncr i det forste Ar efter Jæretidens utl (1JJ kr. 60. -
b ) For ele ørrige svenner
c) For hjelpetropp sa rbeide : For enkelt dag i uken
For hel uke
« 64.5()
« 15.(( 75. -
Hvor ar b eidsg iv eren ikke holder drakt , erholder hjelpetrop sar beideren klæsgodtgjørelse med kr. 0.46 pr. dag .
2. Natlcirbeide. Når arbeide i henhold til dispensasjon ell er lov i anledning aY reparasjon, ombygning o. l. i bakeriet foregår helt eller delvis om natten ( mellem kl. 18 aften og kl. 6 morgen ) istedenfor om dagen, således at den ordinære arbeidstid ikke overskrides , betales et tillegg av 75 %.
Annet nattarbeide betales med 100 · %
3. Overtidsarbeide. OYertidsarbeide betales, hvor så dant er tillatt, med følgende tillegsprocenter:
Arbeide på søn - og helligdager med 100 %'s tillegg til ukelønnen utregnet pr. time. Alt annet oYertidsarbeide med 50 %.
For su r- og hevlegning, om efter loYen er tillatt mellem kl. 6 og kl. 8 em., betale intet tillegg.
§ 3.
For å betraktes som srnnn i overens komstens for land forlanges, at vedkommend e skal ha av lagt foreskrernn svenneprøve eller gjennemgått kontr aktmessig læretid i faget. For utenlandske svenner kreves , at de sk a l ha den tilsvarende utdannelse, som er bestemt i vedkomme nde s hjemland.
§ 4.
For arbei dere , hvis arbeidsevne på grunn aY alderdom, sy kdom ell er vanførhet er nedsatt, fa t settes l ønnen efter avta l e mellem bedriften leder og Yedkommende arbeider. Hvi s arbeideren mener, at hans lønn settes for lavt, s kal der konfereres med en av vedkommende fags tillitsmenn.
§ 5. Utlønning.
Utlønn in g finner s ted hYer fredag umiddelbart efter arbeids tiden s s lutni ng. Faller fredag på en fridag, betales l ønnen den forutgående arbe id sdag.
§ 6.
Der skal ikke kunne treffes aYtale med noen sYe nn om, at der istedetfor noen del a ,. hans lønn skal ydes kost og lo sji.
§ 7.
Omkledningsrum. - Rengjøring. 2 )
a) I ethvert bakeri skal der forefinnes forsrnrli g omkledningsrum for arbeiderne
b ) Den aY sunnhetskommisjonen påbudte howdrengjøring samt yask av gu lYene er s ,·ennene urnd kom mende, men det påhYiler disse å holde sin arbeidsplass med dertil h ørende maskiner og redskaper rene
§ 8.
Ferie.
a ) EnhYer arbeider, som har Yært a n sa tt i en bedrifts tjeneste i et sammenhengende tidsrum aY 6 måneder , har rett til en sammenhengende ferie av 2 arbeidsuker. At bedriften i neYnte tidsrum har gått med innskrenket arbe id stid, medfører ikke inns kr enkning i arbeiderens rett til ferie. Arbeideren må godtgjøre, at han ikke i inneYærende kalender år har hatt ferie.
b ) Ferien skal gis som som merferie i tidsrummet 15 mai-15. se ptember , d a ferietiden er ute. Er bedriftsmessige eller andre hensyn til hinder herfor, blir ticlsrummet å fastsette Yed særskilt ornrenskomst. Den nærmere fastsette lse a \' den enkeltes ferie ell er en fellesferie tilligg er bedriften s leder.
c) I ferien skal arbeideren ha en godtgjøre l se, som svarer til han s personlige ukelønn for 2 arbeidsuker. Skulde siden 15 mai det foregående år en arbeider av en ann en
2) Cfr. kgl. res. 26. aug. 1916 og de lok a l e helseråds renholdsforskrifter for bak erier
J·C·PIENEtS
b e drift ha f å tt utb eta lt oparbeidet feriegodtg j ørel se, sk a l der i feriegodtgjørelsen fratrekke s et b e løp, til srn r e nd e det tidligere; utbetalte.
Feriegodtgjørelsen utb eta le1; da ge n for f erien s b egy nnelse
d ) HYi s en arbeider deltar i en fe ll esferie, før han har vært 6 m å ned er i bedriften s tjen es te, tilkommer der h a m feriegodtgjørelse p å 6-m å neder s dag en for h a n s tiltreden Yed bedriften , ber eg n e t p å foran s tående grunnlag.
e) Den sammenhengende eff ekti re tjene tetid skal ikke b e traktes so m a vbrudt yed arbeidsstans, s orri skyl de s:
1. En lockotLt eller sfre ik , s om er besluttet ell er p å forhånd g odkje~t , h enholdsvis av No J.i k Arbeid sg iverforenihg ell er Arbeiderne s fagli ge La ndsorgani sa jon.
2. En midlertidig ar beidss ta n s p å gr unn av bedriftsmessige år a k er
3. Ordinær militærtjeneste om ikke stre kker s ig' utoYer enn r ek r uttskol e og en regimen tsa mling.
4. Legitimert sykdom forfa ll , dog · ikke utover 3 måneder •-;~ ·-:..i-':•· '
f ) Hvis en arbe id er ' om kar vært ansatt ved · en bedrift i et ~sammenhengende ·tid rum
D'herrer
Bakermestre og Konditormestre!
Vi anbefaler Dem våre
bake margarinkvaliteter:
BED STE, Kvalitet• Margarin
SPE C IAL • Kvalitet • Margarin
0 S L O • Kvalitet• Margarin
P R I M A •Kvalitet , Margarin
Disse kvaliteter er fremstillet på helt videnskapelig grunnlag efter eg en metode
Aug. Pellerin fils & Co. A/s
Grunnleggerne av margarinindustrien i Skandinavien
av minst 4 11ker , s lutt er efter l od ig opsige lse, før h a n har optjent retten til feri e i henhold til pkt. a., ell er hYi s han slutter ut enfor ferietiden , sk a l bedrift en utstede en anvisn in g på feriegodtgjørel e, svarende til 4,2 % av vedkommende arbeiders peronlige ukelønn multiplisert med det av ham i bedrift ens tj e n es te utførte antall ar b ei el su ker. Feriegodtgjørelsen godskrives fra tiltredelse dagen ( dog under ingen oms tendighet len ger tilbak e enn i ste 15. mai), eller lwi s han h ar deltatt i en ferie ved bedriften og f å tt f er i ego dt gjøre l e, go dskrive d en kun for det antall arbe id su ker , h a n har vært be s kj eftiget siden feriens avs lutning. Feriegodtgjørelsen gods kriv es fast a n sa tt e arbeidere uten hensyn til tidsrum d er om a rbeid ere n s fratr ede n skylde s opsigel e fra ar b ei d sgiverens side. Anvisningsbel øpet utbetale Yed inntredende ferie mot l eg itim asjo n fra hans davær en d e arbeidsgi ver. Kan så d a n legitima s jon ikke skaffes, kan vedkommende personlig kr eve a n vi s ningsbel øpe t utbet a lt d en 1. se ptemb er B el øpe ne utbetales kun mot k v ittering på se l ve a n visningen.
Hjalmar A. Amundsen, Oslo
Etablert 1901 - Telefoner: 21249 :: 20243 :: 25604
An b e f a 1 e r s in s p e s i a 1f o r r e t n in g f o r
BAKER I ER OG KOND I TORIER
Kolonial En gros :: Tekn. kem. Fabrik Syltetøifabrikk :: :: :: :: Krydderimølle Bakeriinventar og verkføi : Alle slags bakerimaskiner
Den avsatte feriegodtgj 0re be bortfaller: hvi s vedkommende arbeider innen ferietidens utløp har ar beidet minst 6 måneder i annen bedrift eller en gang i ferietiden har opnådcl rett til ferie efter annen feriebestemmelse enn nænærencle g) Hjelpetropsarbeidere erholder en feriegodtgjørelse av kr 0 .60 pr. dag.
Protokoll:
Det er forutsetningen, at arbeiderne såvidt gjørlig erholder 8 dagers ntrsel for feriens inntreden .
§ 9. Ar/Jeidsdrakl. 3 )
Arbeideren gis, In-is bedriften ikke ønsker se lv å holde arbeidsdrakt med vask av denn e, en godtgjørelse av 12 kroner pr. måned for å holde så dan drakt med vask. Godtgjørelsen utbet a les den siste lønningsdag i hver måned, dog kun under forutsetning av, at arbei deren virkelig holder og stad ig benytter drakten. Når en arbeider fratrer får han forholdsvis opgjør for den forløpne tid a, · måneden til fratredelsen; på samme måte når han tiltrer , opgjHr fra tiltredelsen til l onningsdagen. 4 )
") Cfr. kgl. resolusjon av 26. aug. 1916, cirku lære fr a sjefinsp ktør!.'n for FabrikktilS}' net av j a nuar 1917 og s krivel se fr a sjefinspektøren til Bakerm e streDes Landsforening av 2. juni 1917 Av disse bestemmelser hitsettes: Ekstrakta v sjefinsp. cirk. januar 1917: «- - Den arbeidsdrakt, som benyttes av mannlige arbeidere, skal best å av ben klær , bu sse rul eller jakke, forklæ og lue alt av hvilt sto ff, som l e tt kan vashs - » Ekstrakt av s jefinsp. skr. av 2. juni 1917: «- - Bakeriarbeiderne forplikter s ig til ii hold e den i h. t. kgl. res. 26. aug. 1916 av 8je finsp. for Fabrikktilsynet p å budte arbeidsdrakt samt vask av denne og har som følge herav overfor sin arbe id sgiver ansvar e t for, al drakt e n li! enhver tid er forskriftsmessig - - • 4 ) Satsen for hjelpetropps klæsgodtgjør els e er angitt i § 2, pkt. 1, s iste ledd
§§ 10 og 11.
Tvisters behandling og A1'11eidernes tillitsmenn.
(§§ 10 og 11 er fra 1/5 1935 av l øst av Ho vedtariffavtalens bestemmelser. )
§ 12.
Q,verenskomstens varighet.
Denne oyerenskomst gjelder til 30. april 1937 og videre 1 år ad gangen, hvis den ikke aY en av partene skriftlig opsies med 2 måneders forutgående Yarsel. ·
Protokolltilførsel angdende lønninge1·.
Det er arbeidsgiverens forhandleres for1,tsetning , at de nu an~atte sYenners individuelle l ønn ikke s kal kunne reduseres individuelt i tariffperioden, så l enge vedkommende er ansatt hos sin nuyærende mester.
Protokoll oni kontroll ov arbeidstiden.
Idet partene er enige om, at den kontroll a v arbeidstiden, som hittil har vært praktisert , skal fortsette, er ele videre enige om , at eler skal henstilles til Social- og Justisdepartementet å
Kun det beste er godt nok
foranledige at Politimyndigheten og Fabrikktilsynet skjerper kontroll en av overholdelsen av lovbestemt ar beidstid i bakerier, og fra tid til' a nnen anstiller undersøkelser, se lv om ap.rneldelse ikk e foreligger.
Il . Konditortariffen.
Overenskomsten for konditorsven11er er gjort gjeldende for de samme b yer som foran nevnt for bakeroverenskomsten.
Nedenstående paragrafer inntas her - de øvrige _paragrafer er enslydende med de tilsvare nde paragrafer i bakeroverenskomsten.
§ 1. Arbeidstiden.
Den ordinære arbeidstid skal ikke overstige 48 timer pr. uke med 8 timer hver virkedag i tiden fra kl. 6 morgen til kl. 7 aften. Arbeide på søn- og helligdager kan finne s ted inntil 3 timer sammenhe ngend e; der må dog ikke am·endes mere enn 2 svenner hertil. Enhver svenn skal dog ha fri minst hrer annen sønog helligdag. På konfirmasjonsdager kan søndagsar beid e utstrekkes inntil 5 timer og foregå med fn.nt mannskap , selv om de faller på en svenns frisøndag.
For arbeide utført på søn- og helligdager ska l vedkommende svenn ha tilsvarende fradrag i ukens ordinære arbeidstid.
Den 17 . mai arbeides ordinært kun 5 timer ; arbeide utover denne tid betales som for sø11.- og helligdagsarbeide bestemt.
Første jule-, påske- og pinsedag og l angfredag arbeides der ikke.
OYertidsarbeide ska l ikke finne sted uten nodrnndighet, og kan ikke anvendes i videre utstrekning enn i lov om arbeiderbeskyttelse i industrielle virksomheter b estemt.
§ 2. Lønnsbestemmelser.
1. Som grunnlag for ar beidsl ønnen fastsettes for sve nn er en minstelønn pr. uke:
a ) For sve nn er i det første år efter læretidens utløp kr 60.-
b ) For de øvrige svenner « 64.50
c) For hjelp etroppsarheid e: For enkelt dag i uken . . . . . . « 15.For hel uke . . . . . . . . . . . . . . « 75.H vor arbeidsgiveren ikke holder drakt, erholder h.ielpetropsarbeideren klæsgodtgjørelse med kr . 0.46 pr. dag
2. For son- og helligdagsarbeide betales 100 % i tillegg til 11kelønnen 11tregnet pr. time. Påbegynt time regnes som hel.
B. Overtidsarbeide betales med følge nde till egsprocenter: For arbeide på lørda ger og dager for helligdager efter den ordinære arbeidstid og for a.rbeide på søn- og helligdager inntil siste helligdagsaften kl. 10 med 100 % til ukelønnen utregnet pr. time. Annet orertidsa.rbeide med 50 %
§§ 3-12 inkl. har samme tekst som de tilsrn rende §§ 3- 12 i bakeroverenskom sten. Det samme gjelder protokolltilfarslene.
JASON
er midlet mot vanskeligheterne
JASON inneholder samme næringsstoff som melet.
JASON har spesielle baketekniske virkninger av stor verdi for brødets kvalitet.
JASON øker brødutbyttet og fordyrer ikke.
Kjørertariffen for Oslo og Fredrikstad
OVERENSKOMST
mellem
Nor sk Arbeidsgi Yerforening p å den ene s id e og
Norsk Baker- og Konditorforbund på den annen si d e for
ch a uff ører, kj ørere og mannlig e arbeidere i bakerier og konditorier i Oslo og Freclrik:sfctd.
Ornren skom s ten gjelder følgende bedrifter :
1. Bakerier i de n eYnt e to by e r , som er medl em a Y Norsk Arb eids giv erfore ning og Bakerme st r ene s Landsfor ening ( dog med undt ag el se a v Kristiania Br ødfa brik , som har sæ ro, erenskomst).
2. Konditorier i de n e Ynt e to byer , so m er medlem av N. A. F og Konditormestrenes Landsforening.
3. Hakermestrenes Landssarrun e nslutuing s medlemmer i el e to byer.
Ornr enskorn s ten s tekst er , ifølg e t ar iffen a Y 21 / ,,. 1931 og Rik sme glingsmannen s forslag a Y 1. apr il 1935 , følgende:
§ 1.
Arbeidstiden. 1 )
Den uken lli ge ordinære effekti ve ar beid s tid skal ikke oYerstige 48 timer med 8 timer pr. dag.
§ 2. L ønninger.
U k el ønn en for kj ørere , lagerarbeider e og går d sa rbeid er e ornr 19 å r fastsette s til kr. 61.12 , so m efter 1 å rs praksi s s tiger til. « 64.88. Ukelønnen for chauffører OYer 11.) å r fastsettes til . . . . . . . . . . . . . . . . . . « 64.88, som efter 1 å r s praksis s tiger til « 70.25.
Procentkjørere.
Procentk.iører e i bedrifter s om eier Yognen" ) er hold er 8½ % på so l g te Yarer. Heri er innbefatt et godtgjør else for manglende rett til å returnere usolgte Yarer.
1) (Gje lder ikk e procentkjørerc , se § 2, s i s t e l edd. )
2) (Proce ntkjør e r c med ege n vogn går ikke inn under overe nsk omst en .)
ANDSKJENTE MERKER
gir de beste resultat er
FRITHJOF RASMUSSEN
ETABLE R T 1869
KOLONIAL ~ & M ELF ORR ETN ING
EN GROS
STENE R SGT. 24, OSLO
TELEFONER: 10 7 6 4, 2 7 4 5 7, 2 3 7 6 5
Hvor bedriften krcYer kjørefrakk b ekoster bedriften denne.
Over ens kom ste ns bestemmelse om arbeidst id og overtid gjelder ikke procentkjørerne.
§ 3. Overtidsarbeide. 1 )
OYertidsarbeide betal es med 25 % tillegg for de 2 første timer de 5 første Yirkedager i uken og forøYrig med 50 % undtagen for arbe id e på dager for søn - og helligdager efter den ordinære arbe id st id og på søn - og helligdager inntil siste helligdags aften kl. 10 , da der betale s 100 % tillegg.
§ 4.
Utlønning.
Utlønning finner sted hYer fredag umiddelbart ef ter arbeidstidens slutt.
Faller fredag på en fridag, betales lonnen den forntgående arbeidsdag.
§ 5
Ferie.
a) Enhrnr arbeider, som har Yært ansatt i en bedrifts tieneste i et sammenhengende tidsrmn aY 6 måneder , har rett til en sa mmen-
1) Sorn note 1 til § 1.
hengende ferie av 2 arbeidsuker. At bedriften i nem te tidsrum har gått med innskrenket arbeidstid, medfører ikke innskrenkning i arbeiderens rett til ferie Arbeideren må godtgjøre, at hari ikke i inne,·ærende kalenderår har hatt ferie.
b ) Ferien skal gis s om sommerferie i tidsrummet 15. mai - 15 . september, da ferietiden er ute. Er bedriftsmessige eller andre hensyn til hinder herfor, blir tidsrummet å fastsette Yed særskilt oyerenskomst. Den nærmere fastsettelse av den en kelte s ferie eller en fellesferie tilligger bedriftens leder.
c ) I ferien skal arbeideren ha en godtgjørelse, som sYarer til hans personlige ukelønn for 2 arbeidsuker Skulcle siden 15. mai det foregående år en arbeider aY en annen bedrift ha fått utbetalt oparbeidet feriegodtgjøre lse , skal der i feriegodtgjørelsen fratrekke>- et beløp, tilsrnrende det tidligere utbetalte.
ProcentkjHrere erholder en feriegodtgjørelse aY kr. 7H.- pr. uke.
Feriegodtgjørelsen utbetales dagen før feriens begynnelse.
d ) Hvi s en arbeider d eltar i en fellesferie, før han har Yært 6 måneder i bedriftens tjene.ste, tilkommer der ham feriegodtgjørelse på (i-måneder s dagen for hans tiltreden rnd bedriften , beregnet på foranstående gr unnlag.
l' ) Den sammenhengende effektirn tjenestetid skal ikke betraktes som aYbrutt ved arbeidsstans, som sky ld es:
I. En lockout eller streik, som er be. luttet e ll er på forhånd godkjent henholdsvis av Norsk Arbeidsgiverforening ell er Arbeidernes faglige Landsorgani asjon. :2. En midlertidig arbeid stans på grunn ax bed riftsmessige :'.\.rsaker.
,3. Ordinær militærtjeneste, som ikke stre kker sig utoyer en rekruttskole og en regimentsamling.
1. Legitimert sykdomsforfall, dog ikke utover 3 måneder.
f) Hvis en arbeider, som har vært ansatt ved en bedrift i et sammenhengende tidsrum av minst 4 uker, slutter efter lovlig opsigelse, før han har optjent retten til ferie i henhold til punkt a., eller hvis han slutter utenfor ferietiden , skal bedriften utstede en anvisning på feriegodtgjørelse, svarende til 4,2 % a ,· vedkommende arbeiders personlige uke, lønn, multiplisert med det av ham i bedriftens tjeneste 11tførte antall arbeidsuker.
Feriegodtgjørelsen godskriYes fra tiltredelsesdagen ( dog under ingen omstendighet lenger tilbake enn siste 15 mai), eller hvis han har deltatt i en ferie ved bedriften og fått feriegodtgjørelse , godskrives den km;_ for det antall arbeidsuker, han har vært beskjeftiget siden feriens avsi utning. Feriegodtgjørelsen go d skriYes fast ansatte arbe idere ut en hensyn til tidsrum, dersom arbeiderens fratreden skyldes opsigelse fra arbeidsgiYerens side. Amisningsbeløpet utbetales ved inntredende ferie mot legitimasjon fra hans daværende arbeidsgiver Kan sådan legitimasjon ikke s kaff es, kan Yedkommende personlig kreve anvisningsbeløpet utbetalt den 1. september. Beløpene utbetales kun mot hittering på selve anvisningen.
Den avsatte feriegodtgjørelse bortfaller: hYis Yedkommende arbeider innen ferietidens utløp har arbeidet minst 6 måneder i annen bedrift , eller en gang i ferietiden har opnådd rett til ferie efter annen feriebestemmelse enn nærværende.
Protokolltilførsel:
Det er forutsetningen, at arbeiderne såvi dt gjørlig erholder 8 dagers varsel før feriens inntreden. ,
TOU MØLLE
STA V ANGER
Kapital og fonds kr. 4 800 000
Anbefaler sine anerkjente MEL- og AVFALDSVARER
§ 6. Tvisters behandl'ing ( vanlig ordlyd, cfr. den mellem orsk Arbeidsgiverforening og Arbeidernes faglige Landsorganisasjon gjeldende Hovedtariffavtale )
§ 7.
Attester.
Når en arbeider forlater en bedrift, enten det s kj er efter eget ønske, eller han blir opsagt, uansett ay hvilken grunn, skal der gis ham en bevidnel se for, hvor lenge han har arbeidet på stedet. Bevidnelsen skal kun inneholde:
1. Navn, fødselsår og datum .
2 Når begynt i bedriften.
3. Når s luttet ( uten anførelse a ,· årsa k ) .
4. Fag.
5. Lønn da han forlot sitt arbeide.
6. Tiden for siste ferie eller feriegodtgjørelse
§ 8.
Overensko111stens varig h et.
Ornr enskomsten med protokolltilførsel gjeld.er til 30. april l 937 og videre 1 år om gangen, hvi s den ikke av en av partene skriftlig opsies med 2 måneders forutgående varsel.
PISKE - OG RØREMASKIN
MAREN
Størrelse fra 10 til 90 liter. 2 kjelestørrelser til hver maskin.
MAREN
10 liter og 16 liter kan kobles direkte på lysnettet, mi ni m a 1 t strømforbruk.
DEMONSTRERES
på forlangende uten kjøpetvang
SMØRESYSTEMET
Patentbeskyttet.
SMØRESYSTEMET
bestemmer en maskins levetid .
Når De har sett MAREN , forstår De hvorfor den ikke slites.
Eneforhandler for Norge:
HJALMAR A. AM UNDS EN
AKERSGATEN 1 - OSLO
TELE FON ER: 21249 - 25604- 2 0243
Fullkommen i alle deler Anskaffelsen lett overkommelig
MAREN NR. 3, 90 /42 LITER
Den tekniske aftenskoles nye normalplan
Vi har tidligere i flere arti kler behandlet bak ernes utdanne lse og deres forhold til de tekniske aftenskoler. Disse skol ers plan ha 1· bare ufullstendig tilfredsstillet bakernes kra\' på en suplerende lærlingeutdannelse , og Yi har derfor også sett at bakerne , trods hånclyerksloyens kl are bestemmelse, ikke har tilholdt sine lærlinger å s0 ke teknisk rtfte n s k ol e. Enkelte byer danner i så henseende tmdtagelseså l edes f. eks. ]( ristiansand - inen også hE•r har man merket skoleplanens 1ifullko1rnurnhet når den gjelder bakerne.
En nedsatt departemental komite har nu utarbeidet nye normalplaner for den tekniske Aftenskole. l disse planer er og.sl\ bakernes interesser tilgodesett i en ganske annen utstrekning enn tidligere og planen bør hilses med g l ede aY a ll e yrkets ntø\·ere.
Den OYermåte Yilqtige suplerende sko l eutdannel se i læretid en vil bidra til å h eve fagets nivå - rent bortsett fra den betydning den selvfølgelig Yil ha for de enkelte lærlinger. Den
s11plerende 1ddannelse Yil for dem , særlig i disse tider hYor alle bedrifter i større eller mindre gra d er spesialisert, g i et Yidere srn på faget enn den rnere eller mindre ens idige nrk. tedsoplæring kan by dem , se!Y om denne se l d0lgel ig frem deles er og bl i l' den bærende faktor i lærlingentdannelsen, nu so m foe. Yi skal se litt på, den normalplan som nu er utarbeidel.
Den rnnlige tmdenisningstid er 3 Ar. I særlig e tilfelle med o\·er 3 i't rig- læretid kan den 11t stre kk es til 4 Ar. Unden i sn in gen skal forep/t i 2 aftentimer Hel gangen , og tilsammen 10 timer pr. nke , i tiden 1. september til 1:5. mai. Skolen bygger på aYsluttet folkeskole, og en optagelsesprøYe. De som har ar beid e er fortrinsberettiget og bakerlærlinger må red anmeldelsen fremlegge sin l ærekontra kt. Skole n ledes av et styre hrnr arbeidsgiwre og arbeidere har særlige representanter og for de forskjelhge fagklasser h~ ror undeni,mingen er spesialisert, f. eks. for bakerne, kan der oprettes yrkesråd.
Det er meningen efterhwrt å få utarbeidet læreb øk er i yrkesøkonomi og yrkeslære for de forskjellige yrker.
BAKERMESTRE
BRUK KUN NORSK GJÆR SÅ STØTTER DE NORSK INDUSTRI OG NORSKE ARBEIDERE ..,.. ..,..
A.S DE FORENEDE BAKERES GJÆRFABRIK
MOSS
Den foreslåtte und ervisningsp lan omfatter i alt 7 fag Timefordelingen er opsatt således: fag
Antall timer pr. uke 1. kl. / 2. kl. 3. kl
Norsk med korrespondanse .... 4
Frihåndstegning '. 2
Konstruksjons- og projeksjons'te gning 2
Regning og utmåli ngsl ære '. 2 3
N at urfa g . .......... . .......... 2
Yrkesøkonomi ' 2
Yrkeslære med tilhørende tegning 5 8
Som man vil se hal' man i første klasse adsk illi g tegning. Denne tegning har nettop ,ært anstøtsstenen for bakerne som jo trenger den i l angt mindre grad enn mange andre fag. Det mest hen si kt smessige vil h er utvilsomt være å ersta tte denne tegning, eller i ethvertfall det meste a, den, med naturfag, kj emi og fysik. De proses ·er bakerne h å ndterer er jo nettop kjemisk og fysikalsk natur , og undenisningen i disse fag er efter , å r mening litt for lite tilgodesett i den opsti ll ede p lan - hrnr man bare har undervisning 'i naturfag 2 timer ukentlig i annet skole!tr. Forøuig finner ,i p lanen utmerket egnet også for bakere , og de anvisninger komit een gir for undenisningen i norsk , regning, yr ke s(,) konomi og yrkes lære er efter ,år mening sæ rdeles ml - utarbeidet. De bygger se lvfølgeli g også p å erfaring fra mange års , undenisning i aftenskolen. Vi t illater oss å gjengi endel a, disse arn·isninger fordi vi tror at mange mestre derved ,il f å et ganske godt begrep om nytten a, denn e undervisning; kanskje det ogs å kan s timul ere dem til for fagets sk yld å sør.ire for at deres lær,l inger regelm ess ig deltar i denne undervisnin g
Norsk.
Yi begynder med «norsk med korrespondanse ».
« Undenisningen til ' ikter å opørn ele,enes sp rogøre og la dem uttrykke sine tanker på en enkel og klar måte. A, grammati kk medtas bare så meget som m å ansees nødYendig for en riktig setning::,bygn i ng og tegnsetning. Undervis nin gen foregår ved muntlige gjennemgåelser, støttet av skriftlige øvelser p å Yeggtavle og i el evenes bøker . Som s kriftli ge
VAKSDAL MØLLE
BERGEN
Telegr.adr.: MØLLEN - Telefon 5010
Stabilt og kraftig mel
det er tidens løsen ·--
og det ~r vårt løsen.
Bruk derfor mel fra
SKIENS AKTIEMØLLE
øye lser an r endes diktat og gjenfortelling. \'ed valget av stoff brukes, særlig for diktatens vedkommende, styk k er som omhandler emner fra arbeidslivet og so m inn eholder tekniske uttrykk. Ved siden h erav skal elevene gis nogen øvelser i lesning. Hver elev forutsettes å ha et et eksempel av l esebo ken som skal omfatte emner av teknisk og økonomi sk art fra samfunds-, arbeids - og næringsliYet.
Korrespondanse .
Denne underv isning foruts e tte s gitt vesentlig i an net s kol eår.
Der undervises j å avfatte de skrift sty kk er som må an tas å være elle r bli aktue ll e for elevene. Som eksempler p å sådanne k an ne,nes: ansøkninger, enk l e forretningsbr ever av for skjellig ii lag, så ledes som ansø kn inger om l ån, erkjennelser, kravbrev, bestillin ger, bekj en tgjøre lser , attester o. l. Kortfattet arbeidsbe skrive lse til bruk for prisopgave og b es tillin g. Rapport 0111 t. ek s. undersøkelse av maskiner eller en gjenstan d s forfatning eller et arbeides gang. Videre g,i en n emgåes opstilling av lær ekontrakt og utfylling av de almindeligste
skjema er, som notaer , tilbud, fakturaer, b itt eringer, jernbanefragtbrev, pos tan vi sninger, følgebrev og tollangivelser. Herunder forklares uttrykk som fob, cf, cif, franko, kontant. Leilighetsvi:,; repeteres grammat ikk og der fortsettes med nogen l es nin g ;;om for første kla sse angitt. »
Un dervi sni n gen i Yrkesøkonomi s kal tjene ti l å klargjør e hvad faget ti lsi kt er i sin helhet så ve l so m de en k elte deta l jer.
De yrke sø konomi sk e foranstaltninger og deres følger omtales og belyses ve d eks empler.
Likeledes omt a le s planlegningen av arbeidet og de forretningsmessige disposisjoner og i tilslutning hertil en k ort omtale av driftsorga nisasjon, om avsetningen til fornyelse av driftsmidler og avsetning til reservefond. Fork l aring av hv a d det forståes ved rasjonalisering, dens forretningsmessige og socia le fø lger, handelsbalanse , bedriftens forho ld til stat og kommune, den nasjonaløkonomiske og soc iale betydning av avsetninger (a ,·skrivninger).
H O B A R T - M A S K I N E R for Conditorier og Bakerier
Verdens fornemste
PATENT
Nødrnndighet en ar å foreta noteringer og optegnelser, derunder berøres kort og kortsystemer - og særlig p å pekes nødvendigheten av regnskapsme ss ig not eri ng a ,· direkte og indirekte utgifter a Y hen sy n til shel kalkulasjon som til å \"is e fortjeneste og formue s forhold. Bokholderiets betydning for bedriftens , økonomi kla r l egges også. Planlegning ,1" arbeidet, bokførs el, og en kortfattet orientering i prisberegning innt ar forøuig en bred pla ss i dette pensulll.
Yrkeslære blir det viktigste fag for sål'idt som det i særlig gr a d kommer til å beskjeftige sig med de spesielle rå Yar er og prosesser som lærlingen til daglig arbeider med For bakernes vedkomm ende har komiteen utarbeidet følgende plan for d enn e tmdervisnnig.
J'rkeslære.
Kornet og det s bygning. Beskrivelse av de bestanddele hvorav kornet og melet bygges op og disses forandring ved tilsetning av vann og ved opvarmning. Våre meltyper, kort oversikt over deres fremstilling, sammensetning og anvendbarhet. Lagring og behandling av mel. Deigdann else og deigbearbeidning. D e igens hevning , for s kj ellig e hevningsmidler og . hevningsmetoder. Deigen s sy rning. Grisling og stekning.
Forskjellige r å var er , som vann , melk , salt, s ukker , malt o. s. v. og deres betydning fo r ,
bakningen. Opbevaring og behandling av brød De viktigste brødtyper Bakerimaskiner. Bakerovnen m ed en kort g jennemgåelse av varmelære og fyringsteknikk. Bakeriinnredninger. Grunnlag for kalkulasjon i bakerfaget. Offentlige forskrifter for arbeide i bakerien e.
Hvor forholdene tillater d e t, b ør der for bakerne i forbindelse med yrkeslære anordnes forsøksbakning eller demonstrasjoner.
Tegning
Denn e be s tår i frihånd s tegning av en del av yrkets produkter samt optegning a l' et par typer av bakeroYner.
I den nye normalplan har man i høiere grad enn før tatt hensyn til de enkelte fags særinteresser. For bakerne ligger således planen efter vår mening meget godt tilrette særlig hvis tegningen i første skoleå r erstattes med fy s ik og kjemi. Hvad man imidlertid mangler er egnede lærebøker for denne undervisning , men også dette er komiteen opmerksom på , og såvidt vi forst å r har fagutdannelseskontoret tatt denn e sa k op . For bakerfaget vil en supl eren de lærlingeundervisning efter de linjer som er skissert ha stor betydning - det vil gjøre de v ordende bakere mere fortrolig med s itt arbeide og det vil høine s tanden som så dan.
OSLO
PETER LARSEN & CO.~
anbefaler
RUGMEL OG GRØPSORTER
fra BAKKE MØLLE
God bakeevne - stort utbytte
Bemerk!
Vi sender kun ut mel som er analysert og prøvebakt
ved Bakerlaboratodet , Staten s Teknolo g. Institutt .
Adr . STENERSGT . 10 - Tlf. 16293 , 15281 , 14474
Bakermester M. Samuelsen 65 år
L andsforeni n ge n s fortjente med l em, hovedstyremedlem og æresmedlem , M. Samuelsen , Bergen , fylte G5 år den 24. apr il. Ba k ermester Samuelsen er født i Nordfjord. Ha n er u tl ært ho s Landsforeninge n s æresmedl em , avdøde D. A n t. Bryni l dsen og begyndte i 1902 sin egen for r etn ing i Lyder Sagensgate i Be r gen hvor han fremdeles driver. Hans forret n i n g er nu gått over til aksjese l skap med h a n s 2 svigersøn n er, Berven og Lyn um som me d aksjonærer.
Siden 1915 har Samuelsen været med l em av
B. 1. F . og her har han nedlag t et stort arbeide. Først som med lem, s i den som h ovedstyremedlem i 12 år derav 10 år som viseformann Med aldri sviktende interesse har Samuelsen arbe idet for sitt fags fremgang og h an har ik k e været engstelig for å gå i bresjen for kollegene når det gja ldt. 65 år er ingen alder for en mann som M. Samuelsen . Med s in store interesse og vitalitet er han fremdeles i full aktivitet i sin forretning og Yi håper a t også Lan d sforeningen i fremtiden fremde l es får nyte go d t ay Sarnue lsens interesse og arbeidskraft.
Vil De sikre Dem God eplemarmelade og godt syltetøi
kjøp da fra: A 's Norsk Frugt::Compagnie av 1898
A/S Maltextraktfabrikken VA CUUM" S 1 t kt " rene rna tex ra
egner sig best til bakning av ekte maltkake Tlf : 16329 ·STATSKONTROLLERT. Tlf.: 16329
lnd regl!>trerel.
Bakermester
Sim. Solberg 60 år
Bakermester og Konditorimester Sim. Solberg fylte 60 år 13. april. Solberg er tttlæd de l s hos sin far på Hamar, del s i Oslo . Efter et flerårig ophold i utlandet e tablert e han i 1900 sin egen forretning som siden er dre\'et op til en aY O los største og mest kjendte. Hans konditori i Hæ gdehaugs Yei en har stor t ry og hans baken arer ikke mindre.
Som inter esser t medlem både a , Bakermestrenes og Konditormestrene:-; Landsforrening har So lb erg i årenes løp nedlagt et godt arbeide. Vi har ham riktignok mistenkt for å foretrekke den sistnevnte forening hrnr han har tatt akti\'l del i lede l sen - for tiden som hoYeclstyremedJem. Han er imidlertid også en interes ert deltager i bakermestrenes møter.
Norsk Bakertidende
Vårt b l ad blir denne gang noget forsinket , id et vi ønsket å få med de nye tariffer i bakerfaget. Forskjellige forhold gjorde imidlertid at forsinkelsen ble\' større enn beregnet. este nummer aY Yårt blad utkommer 25. mai.
Bakerlaboratoriet
l nnredningen al' det nye Bakerlaboratorium s krider nu frem, og arbeidet begynner i begynnelsen aY mai i de nye lokaler. Den praktfull e gave fra Weid emann - en 12 plates røro ,·ner under opførelse. \'i håper i neste nummer å kunne brin ge Yåre l esere endel billedstoff fra ele nye l aboratorier.
Oversikt over kornmarkedet i mars 1935
Pris bevege l sen på kornmarkedet var i mars n oget uen sartet. Noteringene på Chiragobørsen fa lt ganske betydelig i de første uker for
så.ve l hYetc so rn annet korn, men tok sig ende l op i slutten a\' 111åneden. Hvetenoteringene på. ViTinnipegb0rsen Yiste ingen nevneverdige forsknninger , men s derimot prisene for rug og . . bygg i store trekk fulgte bel'e ge l sene på Chicagob~n·sen. I Buenos Aires Yar hvetenoteringene stigende, særlig i s lutten av måneden, med nogenlnnde tilsrnrende opgang i de effektirn priser.
Vi gjengir ende l noteringer fra de Yiktigste børser:
H vete
Winnipeg Chicago Buenos Aires
Rug
Winnipeg Chicago pr. mat Pr. mai pr. april pr. mai pr. mat 1/ ;l 84 c. 98 1/s c. P.P. 6.22
54 1/2 C , 65 C. 15 / 3 82 7/s C. 91 C. P.P. 6.35
46 5/s C. 53 7/ s c. 2sh 85 1/s C 95 3/s c. P.P. 6.90
49 5/s c 54 5/s C.
Fra Kctnacla m e ldes at oprettelsen av det i Yår forrige månedsornrsikt omtalte ,,Whe at Board » foreløbig er utsatt ; der foreli gger im idl ertid bekreftcl.sc på at myndighetene har til hensikt å fortsette s tøtt ea k s jonen for d et kan a diske hYetcmarked. Det nye hveteareal beregnes å Yille ut gjøre ca. 22 millioner acres, sammenlignet med ca 23,5 millioner acres ifjor. Nedgangen i arealene må delvis sees i forbindelse med de inntrengende henstillinger om arealinnskrenkning fra myndighetenes side; forønig har der i de senere uker vært klaget o,·er mangel på nedb ør, og dette forhold har øiensynlig også Yirket i sam me retning. Der har i de siste 11ker Yært mere omfattende ek spor tsalg enn tid ligere, h \'ilket for en vesentl ig del må tilskril'es den betydelige prisstigning som har funnet sted i Argentina., hrnned prisforskjellen mellern argentinsk og kanadisk lw e te er blitt ads killig mindre. Den livligere ek spor h'irksomh et må også sees i direkte forbindelse med ele endrede statistis ke forhold på det internasjonale kornmarked.
I De Forente Stater har værforholdene fortsa tt Yært ugun s tig e . Der har fre mdel es vært tørke og en rekke san d s torm er i flere av de viktigste Yinterhvetedistrikter, særl ig i statene
• et godt mel
• et ievnt mel
• et fettbakt mel
melet nettop .for Dem
Kansas , Texas og Oklahoma. Med :støtte fra det offentliges side har farmerne i enkelte distrikt er i de senere uker måttet fl ytte orer til andre strø k. - De priYate beregninger i begynn el sen av måneden ans lo kondisjonstallet for den nye Yinterhveteavling til ca. 72,5 % og avlingens størrelse li! 496 millioner bush.; i s lutt en av måneden var imidlertid oYerslagene falt til omkring 4-70 millioner bush Fjordåre ts v int erhwteav lin g, som jo Yar meget lav, utgjorde 405 millioner bush. Som følge av de d å rlig e utsikter for YinterhveteaYlingen har myndighetene nettop meddelt de farmere som står til sluttet arealinnskrenkningsplanen at de i år står fritt med hensyn til Yårh, ·etearealene. Også Yårhveten ser ut til å få en dårlig start på grunn av manglende nedbør.
I Argentina er der publ isert et re\"idert offisielt overslag for den nye hveteavling lydende på ca. 2H, 5 millioner qr8 ., tilsrnrende ca. 6,:':i mill. tonn. Det foregående offisielle overslag lød på ca. 31,5 mill. qrs.; fjorårets av ling utgjorde ca. 3(i mill. qr8 . Samtidig herrned publisertes også naget reduserte beregninger for ha vre- og rugaYlingene. Hveteskibningene har fort satt vært mer e tilbakeholdne og prisene er som ovenfor nevnt s teget ganske sterkt.
Og så fra Australia har der i de senere uker Yært store hveteskibninger , særlig til Orienten.
Fra India meldes at innhøstningen er igang under gode værforhold. Den nye hveteavling ans låes til ca. 46 mill . qrs., tilsvar ende ca. 10 mill. tonn; fjorårets avling utgjorde ca. 43 mill. qrs.
Fra Russland meldes at arealene iår for vårhveten og vårrugen ifølge offisielle overs la g vi l bli omtrent som fjor årets. Efter mildværet i febru ar satte det i midten av mars måned igjen inn med ster k knld e, og der hersker frykt
3J,t__ R,ug,Jiltt
~ktiese)s~bet ~siianssant,.,,deV;··n
lo ei,
CHRISTIANSSAND S.
for at der er anrettet betydelige øde l egge l ser, sær li g over de syd li gere strøk - Fra det ønige Europa har meldingene s tort se tt vært normale.
Den i vår forrige oversikt omtalte konferanse -i London mellem representanter for de oversjøiske ek sportla nd ble,· a vholdt i begynnelsen av mars. Ifølge det utsendte kommunik e kom forhandlerne ikke til en i ghet hYerken med hensyn til spørsmå let om produksjonsinnskrenkning eller eksportkontin gen t er.
·Den ved månedens s l utt publiserte orersikt over «World's Visible Supplies " Yi ser at hvetebeholdningene nu ligger betydelig lavere enn de foregående år, idet de ans l åes til 4-82 mill. bush mot ifjor 558 m ill bush. og i 1933 620 mill bush. Dette faller godt sammen med meldingene fra de forskjellige markeder om et mere avbalansert forhold mellem tilbud og efterspørse l. Innen de nye avdelinger på den nordlige halYkule komm er på markedet vil nedgangen i beholdnin gene fortsette Skulde der i år som ifjor bli et uår oYer større dele av den nordlige hah kule, vil man så ledes ikke ha de store reserver å falle tilbake på som man har hatt i en årre kke. Man fø l ger derfor med spent opmerksomhet ub·iklingen fra våren a Y for så vel vinterhvete- som vårhvetedistriktene.
Det er ennu sparsomt med materiale til bedømmelse av situasjo n en, idet man jo knapt er ferdig med OYervintringen. Det materiale som hittil foreligger bærer imidlertid meget av det samme preg som forholdene på denn e tid ifjor , sær lig for Nord - Amerikas vedkommende, hvor fjorårets høstresultater jo som bekjent var meget dårlig e.
