Redaktør og forretningsfører: Ing. Leif Larsen. Teknologisk In stitutt, Oslo - - Telefon 63658. Posta dresse: Post bo x 2249, 0 s 1 o Mj. Utgitt av Ba kerm estrene s Landsforening - -
og « Bakermestr e nes Landssammenslutning » 1 9 3 4 33. Å RGANG
I N N H O L D: Ræven og den s problemer.Poteter i brød. - Det nye bak er l aborator ium - Død s fa l l. - Bakerboken. - Brødforbruket. - Små noti ser. - Vestfold Baker- og Konditormestres Forbund. - Grahambrød. - Landet rundt - Landet rundt mars 1934. - Oversi kt over kornmarkedet mars 1934
(For t s )
Nu inn e holder imidl e rtid m el'e t en hel del bakteri e r. Vi regner 40 000 pr. g r. e t avskrekkende <la ll hvis diss e bakterier sk ulde hør e til sykdomsvekkende bakt eri er. Det g jør de imidlertid ik ke. De produkt e r d e ve d s in virksomhet da nn e r kan være direkte gav nlige for vår m~gani s m e, m en der kan også dannes mindre ønskelig e produkt e r ; det b e ror d a først og fremst på bakeren se lv om han forstår å før e sin hev på en slik m å t e at de g unstigvirkend e bakt e ri e r begunstiges og d e skadelige hold es tilbak e Det kan h an g j øre, og det g jorde våre forf edre da d e frisket s ur en , og derved holdt den «r e n ». Bakteriarten e lig ge r i stadig strid med hv e randre om h e rredømm e t i deigen. D eres v åben e r d e produkt -e r d e danner. Ve d den gamme ldag se friskning begunstiger man de bakt e ri er so m d a nn e r melkesyre, og d e n syre vil man gjerne ha i deigen fordi den ogs å stim ul e r e r g jæren til øk e t arbeide: God dr.ift i deig e n er d e rfor oftest avhengig av m e lk esyre i deig en i s l e deitfor andre av bakterier danned e syrer.
Grunn en til at vi l egger h æv e r ikke for å spare g j ær. ~1en d e sy r er so m dannes .i hæven er av s tor b e t y dnin g for rugdeigene, id e t den kort e rugde ig ved syre n es inn v irkning får den for h ev ning e n nødvendi ge ela s tisit,et. Hvis deig en n e mlig ikke e r e lastisk kan den ikk e ,, hlåses op » , og d e t er d et so m skjer n å r deigen hæver sig. Og det er g runn en til a t a ndr e kornarter e nn f. eks . ru g og h ve t e eg n e r s ig betydelig mindr e til bakning fordi d e ikke e r e l as tiske nok i deigform. Hveten gir e l as ti s k e d e ig e r uten noen .syreiin nvirkning , m en ru g kr eve r en vi,ss m e ngd e sy r e, og denne syremengde står i forhold Lil melets kvalit e t. Nå r vi her i lande t kan bruk e mindre syr e i brødet e nn i andre land i e urop a er det fordi v å r importerte ru g .ikke b e h øve r så me get sy r e for å gi e n tilstre kke lig e l as ti sk deig F or at gjær og b akt er.i e r .ska l kunn e l eve og utvjkle sig må de ha næring. Den n æ ring de finner i dei ge n er en sukkerart som vi k a ll e r druesukker, som melet inn eholder og som forsåvi dt også stadig n y d a nn es i deigen ef t e rhv er t so m det forbrukes. Gjæren «sp,iser» druesukker og utskiller alkohol og kulsyre. Kulls y r en hlås,e r .deigen op og ,alkoholen blir i g j en i deige n hvor den eft erhv e rt hop e r sig op . Kår d e r e r blitt en større mengd e alkohol i d e ige n vil den virke svekkende på gjæren, og kullsyrepr.oduksjonen vil da avta. I hæv skal m a n ikke ha m ege n kull sy r ep roduksjon. Den hører rasken til. I hæv e n s kal man ha form er,in g av d e n gjær man har tilsatt. D et gjelder d e rfor å hemme den egentlige g jæring i h æ v e n og fremme formering e n av g jær og det kan m an
(TI
D L. F C. BALL I N G & C 0.)
IU Ill li I Colonialvarer - Mel Bakeriartikler li : e n gros
TOMTEGATE:\T 21 B 0 SLO - TELEFO NE R 16 356 - 27 420
gjør e ved å hold e hæv e n v e d e n bestemt te mperatur. Er hæven varm, f. eks. 30 ° så b eg uns ti ges gjæringen og a lkohold a nne ls e n på bekostning av formeringen , og <len dannede allwhol virker e ft e rhvert s t e rkt sve kk e nde p å gjær en, samtidig som d en også som vi siden skul e g ir årsak til ,andr e ul e mp e r. Vi får d a en d å rlig drift. Hold es hæv e n noe kold e r e, omkring 25 ° , og sørg,e r man for at tempe rature n i den tid hæven ligger ikke stiger vesentlig høiere ,enn denne temp e ratur vil kulsyre og a lk oholproduksjon en bli mindre. Til gjengjeld v il imidl e r t id g jærens formering begunstiges i h ø i grad , og d e t •er n e ttop e n av de opgav e r hæven har. Altså - for å få e n god drift b ø r temperaturen i hæv en .ikk e være for høi. På den annen side bør hæv e n s gjennemsnittstemp e ratur helle r ikk e være for lav - da hemmes formeringen og drift en blfr av den grunn dårlig. Det gjelder altså å hold e d e n riktige t e mperatur , g j e nn e m s nititli g 25 ° Og for å holde den kreves altså kontroll og h e r-til brukes te rmometer.
Men d e r arbeider andre organismer i hæv e n - bakteriene- , og de gjør s ig <la også gjeldende på fo r s kj e Uig måte Vi 1har e n gruppe bakterier s om lag e r melkesyre. Melkesyre er den herlige frisk e syre vi har i sur melk , og da en av hævens opgaver nu e ngang er å skaffe sy r e til deigen kan vi ingen bedre sy r e få e nn melkesyre. Me lk esy re har også e n gavnli g vi rkning på g jær en som den .s timul e r er til best muli g arbeid. Melk esyren dannes av in el ets druesukk e r. Likeso m g jær «s piser » a lt så melkesyrebakteriene d e nn e s ukk era rt men d en «uts killer » ikke kullsyre og aHwhol , so m g jæ-
ren , m en m elkesyr e Melkesyrebakteriene trives b es,t ved en t e mp e r a tur opimot 40 ° 111_en av h ensy n til gjæren kan man jo ikke hold e hævens te mp e ratur så h ø i D e produserer imidlertid , under ell e rs g un st ige forhold , tils tr e kk el ige m e ngd e r melkesyre også v ed 2fr O så man behøver ikk e ø k e d e ig e n s t e mp e ratm av h e n sy n til melkes yred a nne ls e n i h æve n
Som n ev nt svekkes g j æ r e n bl. a. av den alkohol d e n selv produs e r e r. D e t sa mm e e r tilfelle med m elk esy r ebakteri e n e. Den s tørste fare ved a lk o holdann elsen e r nmidlertid at alkohol danner nærin g for hævens hyener , eddikks yrebakte rien e. Det er altså bakterier so m danner e ddik - so m kan væ r e ve l og bra no k når den fr ems tilles som hus-holdningse ddik av våre utm erke d e g jærfabrikk e r , men so m v,i på g runn av d e n s s karpe smak nødig vil hia i bakv e rk. Værr e ,er d e t at e ddik virker s le rkt h em m e nd e på g j æ r e ns vJ rk so mh e t og den unde rtr y kker fullstendig m e lk esy r ebak t eriene og deres virksom het. u vil j o ikke e dd iksyrebakt er i e ne få no e « tak» i det ø i eb likk hæv en l egges Der e r j o ikke da no e a lkohol i h æven. Den dannes fø r s t når g j ære n h ar arbeidet en .s tund O gså av den g.runn må man altså sørge for at gjærens a lk o h o lpr od uksjon b1ir minst mulig, alts å a t hæv e n ikke legges ve d for h ø i t e mperatur. I gaml e da ge r frisket man s ur en når d en hadde li gge t e n st und. Dermed fortyn n et man for det fø r s t e den alkohol som va r dannet ,i s ur,e n således a t ed diksyrebakt e riene fikk mindr e ut viklin gs muligheter og m an tilførte ved melet friske m e ngder druesukker Lil næring for g j ær og m e lk esyre- · ba kt e i e r. Ved s,tadige friskninger kfm mnn a lt-
D'he l'l'e"
B a k e " m e s t "e og
K o n d i to l')m e s t "e !
Vi anbefaler D e m v å re
bak e margari11- kvalit e t e r :
BEDSTE - Kvalitet· margarin
SPECIAL - kvalitet - margarin
O S L O - kvalitet - margarin
P R I M A - kvaiitet - margarin
Dis se kvaliteter er fremstillet på
helt v i d e n s k a p e I i g g r u n n ·
Jag efter egen metode. -
J·C·PIENEtS
så hindre dann e is e n av e ddik 1 i deig e q. Me d d e metoder vi a rb e id e r e fter ida g e r d e t imidl ertid vanskelig og vi får d a ta d e forholdsreg ler om e r nødv endig e fo r p å annen måte å h old e h æve n så fri for eddiksyre so m det e r muli g. Og på det område syn d es d er s t ygt i d e fleste bak e rier. Man bruk e r gammel deig i h æve n , og tilfør er på d e n m å t e deigen millioner av edd ik syrebakt eriier i fullt liivs kr af ti g form. Syre får man p å d e n måte nok av i deigen , og den blir da s tød ig nok. Men e ddiksyr e n svek k er g j ære n , og s till s ur av ga mm el d eig i h æve n gå r i høii g rad Ultover driften i d e igen. I neste nummer sk a l vi behandle de metoder som gis for å hold e h æve n ren med tilfr e dsstillende drift ut e n å b ehøve tilsetniqg av driftshemme nde og og smaksøåe i eggende st11lsur.
(For t s )
Gru nnlegg erne av margarinindust rien i Skandinavien
Poteter i brød.
Komit een so m e r ned sa tt for å utrede spø rmålet om anv e ndelse -av pot e te r i br ød v il i den nærm es t e fremtid av luitt e s itt arb eide, og s annsynligvis vil vi i neste numm e r av :\'orsk B a k e rtid e nde kunne offentliggjør e komit ee ns innstilling. Baker l aboratoriet har i d e sis t e m åneder vært travelt b es kj ef ti ge t m e d å utred e d e n tekni,ske side ved spørsmålet og e t utdr ag av dets r es ultat e r v il også bli offen tli gg j o rt i ~forsk Bak e rtide nd e n esrte nummer . Som bekj e nt er foranledningen til k om it ee ns opnevnelse Bonde parti e t s forsl,ag om e n innblanding av 3 % pot e tfor.s t off, en t e n i fo rm av p oteilmel, pot e tval seme l e ll e r kok t e pot e t er i alt b akverk. Fomten e n ·t e kn.i ,sk side ,h ar dette spørsm å l også en økonmpisk side. Ved e n tre prosenttil se tning av pote tforstoff vil det pot e tkv an tum
Lysaker Møl les
b l. s i k t e m e l fr e m s t i l l et s p e s i e l t for b a k e re
Q5r har spesialfabrikk for inn, redning av moderne baker~ og konditorforretninger. Eget arkitektkontor. Forlang tHbud og referanser.
\.
som medgår i brødet bli ubetydelig i forhold til d e n samlede potetproduksjon i vårt land. Og da forutsetningen er at brød e t i ethvertfall ikk e skal fordyres ved potetinnblandingen blir spørsmålet om poteten kan leveres tH såvidt bi!J.ig pris at de kan konkurrere med melet. l\fan e r riktignok vant til å b e trakte poteter som billig næring men ikk e desto mindre kan d e t bli vanskelig nok om de kan konkurrere m e d m el i prisbillighet.
Det nye bakerlaboratorium.
Vi meddelte for en tid siden at Bakerlaboratori e t fra F. K Finborud og '\,Veidemann og s ønn e r i Oslo har fått en 2 X 2 plates rørovn m e d fullt utstyr som gave. D enn e verdifulle gave so m vil gjøre det nye forsøksbakeri, som skal innr e des i det 'nye T eknologiske Institutt , istand til å utføre forsøksbakninger i større stil har i disse fåbt et verdifullt appendiks , idet firma et Daborgh & Schneicler, Oslo , har skjenk e t laboratoriet et automatisk oljefyringsagre-
Oslokontor: PRINSENSGT. 6 V. TE L E F O N 12 186
Represen tant i Oslo: HARALD SNEKKENES
A.t Bergen
gat til bakerovnen. Duborgh & Schneideris olj-efyringsagrerater arbeider m ege t tilfredsstillend e, og e l apparat opstill e t i A. Hansens bakeri i Oslo av dett e fabrikat .stillet andre f y1 ingsanordninger fullst e ndig i skyggen. Med hensyn til kvalitet er agregatet .således i overe nsstemmelse med laborat o ri e ts nye bakerovn. For d e n store interess e firmaet Duborgh & Schneider herved har vist Teknologisk Institutt og bak e rundervisningen ønsker vi også på denn e m å te å frembære e n hj e rtelig takk.
Planene for det ny e laboratorium og forsøksbakeri er nu utarbeid e t. S æ rlig til forsøksbakeriet trenges der ennu adskillig utstyr, vi håp e r å få anskaffet en pass e nd e stor knamaskin , e n d e igdelemaskin for hvetebakverk, etpar mindre deigtraug og diverse ll!tstyr ellers. Det e r d es sverre et stort spørsmål om den bevilgning vi har til innre dning strekker til til et fullst e ndig utstyr for forsøk s bakeriet , således at det straks kan sett es i fullt driftsmessig land Vi håper imidlertid på at vi efterhvert kan f å utstyret komplettert. Gavene fra Finborud-Weidemann, Duborgh & Schneide r og
Hjalmar A. Amundsen, Oslo
K ·u n det beste er godt nok
«Norsk-Varm » - sistnevnte firma har skjenk e t laborator i-c t grisleovn - viser i e thvertfall at våre venner ikke har sviktet oss. ' Teknologisk Institutt vil ta ibruk sine nye lokaler høst e n 1935. Vi h å per å f å innviet del nye Bak e rlaboraitoriet ved bakerkurs e t .samme høst. Samtidi g begynner bakerfa gs kol e n på sitt annet 10 å r , og d e t lover go dt at d e tt e kan begynne i lokal e r som man vet man s kal f å beholde , og med e t utstyr som vi håper i høi grad skal komm e d e n fremtidige undervisning tilgode.
Dødsfall.
En av pionerene for d e n mod e rn e bakeriYidenskap , l a bora tori e -assist e nt , cand polyt. H. Jessen-1-Ians e n ved Carlsberglaboratoriet i Kjøbenhavn e r avgått v e d døden . J es senHansen , som var en mann i sy ttiåren e , opdaget i 1911 surhetsgradens stor e betydning for deig og bakning Han klarla derved bl. a. betydningen av surdeigen , av m e le ts lagring , og flere andre probl e m er som man inntil da ikk e hadde fullstendig kj e nnskap til. Carlsberglaboratorjet, et av verdens mest b e rømte forskningsinstitutter , la imidlertid så sterkt b es lag på Jessen-Hansens arbeidskraft på andr e felter, at han ikk e selv fikk anledning til å arbeide videre med surhetsgraden i bakverk. Me n hans nrbeide har dannet grunnvolden for n ye arbeider på samme felt av stor praktisk b e t y dning. Derfor skal .Tessen-Hansens navn bli minnet ,
selv om det h e r i :\forsk Bak er tidend e e r først e gang hans navn nevnes.
Jessen-Hansen blev ifjor innvotert som æ r esmedlem av :~fordisk Cerealkj e mik e rforening , som teller d e fl este av Nordens bakeri- og møll e kj emik e r e
Bak e rmester I. Chr. Mæhlum , Lillehamm e r er avgått ved døden. - Bak e r Mæhlum var født i Li ll e hamm e r '.rn. april 1878. Han blev utdannet i sitt fag hos baker Randklev og utdypet efterpå sin utdannelse i baker- og konditorfaget ved arbeide i Oslo -bakerier. I 1904 etablerte han sin e gen bakerforretning i Lill ehammer Han var en fremrag e nde d y ktig baker fullt på h ø id e med de store byers bak e r e og konditorer. Hans anseels e som h å ndv e rker var derfor usedvanlig.
Bakerme,ster Mæh lum har .ikke d e ltatt m ege t i byens kommunale liv, hans forretnings drift har optatt ham for sterkt til d e t. Han haidog vært medlem av bystyr e t og 1'igning.snevnd , likesom han var formann i prøv e n ev nden for svenneprøven i bakerfaget.
Personlig var Mæhlum et elskverdig og vennesælt menne s k e, og hans tidli ge bortgang vil vekke sorg i Lille hammer.
Import av varer som kan fr emstilles ved hjemme-fabrikk e ne forårsak e r arbeidsløshet, minsker kjøpeevn e n og øker s k a tt ebyrd e n e.
Går hæven dårlig
Er rasken · treg
Er poringen ujevn
Blir brødet
Er utbyttet tørt litet
O _BRUK JASON
Bakerboken.
Vi vil atter minne om bakerboken. ·· Salget har i den .siste tid gått meget bra - op l aget minker og de som ikke har anskaffet sig boken må nu skynde sig. Omkostningene ti l nye oplag er såvidt store at man ~kke kan regne på nytt oplag umiddelbart efter at første oplag er utsolgt.
Boken er bl i tt mottatt med stor interesse også utenfor vårt lands grenser, og elv fra Tyskland, hvi.s litteratur for bakere ellers er rik,holdig nok er der kommet forespørsel om eventuell oversettelse. Efter fagfolks mening :,_ar boken alle betingelser for å b l i lest og fo rstått også av bakere - som den jo også først og fr e mst tar sikte på. Og den v il u tfylle et lenge følt savn for de bakere som. g j erne vil vite mer e om si tt fag enn svenneop l æ r ingen i almindelighet g i r. Boken inneho l der en samling av de beste e r faringer, og vil bli u u ndværlig for alle som tar sig tid til å sette sig i nn i dens stoff.
Den kan ennu fåes ved henvendelse t il forlaget A. M. Hanche, Rådhusgt. 24 , Oslo, eller fra vår ekspedisjon.
Brødforbruket.
· Byråchef E. Storste e n har en ganske interessant artikkel i «Sooialt arbeid », hvor han efterlyser årsakene til at det e r så mange ledige bakere. Det viser sig nemlig at arbeidsledighetsprosenten er påfallende høi, til sine tider over 20 prosent , mens man kulde vente , at fo l k i bakerfaget som Lilfredssti ll er vår t mest fremtredende behov, alltid .skulde ha fullt op å bestille . Det er en rekke forsk j ell i ge forhold byråchefen henleder opmerk.somheten på, men et par er særlig interessante.
edgangen i forbruket av brød henger an,tagelig sammen med den hyppige bruk av sen middag med hel eller delvis sløifing av aftensmat, en sk i kk, som allerede i lengere tid har vært i bruk i forholdsvis stor u"strekning innen familier fra kontor- og forretningskretser , men som også antas å ha fått innpass innen arbeiderkla,ssen , efter at arbeidstiden er blitt forkortet og sammenhengende.
Et moment, om formentlig også spiller en rolle , sier byråcJhefen, er den nuværende slankhetsmote; damene skyr mest mulig sådan mat , som kan være far l ig for s lankheten , og hertil hører også brødvarer.
Als ANDFOSSEN BRUK
PAPEMBALLAGEFABRIKKER
Telegramadresse: «EMBALLAGEN OSLO
Telefoner: 20 002 - 22 0 02
Anbefaler:
BØLGEPAPESKER Til pakning- av: Bløtkaker - Kransekaker - Kringler - Kavringer - Skonrokke1· Etc.
HVITE KA KE ESKER Til pakning av: Småkaker etc. for salg over disken. Obs Ny mønsterbesk spesialmodell.
SALGSKONTOR: N. VOLDGATE 5 & 7 OSLO
Dt NORSKE GJÆR~ SPRITFABRI KKE R1
Til gjengjeld for det minskede brødforbruk finner man e t ø k e t forbruk av kjøtt og flesk og især av frukt.
Det tør for øv ri g være e t s pørsmål , om n e dga ng e n i brødforbruk e t J1elt ut b estå r i e n virk e lig omlegging av forbruket. Meget muli g e r det, at den - d e l vis iallfall - h e nger sammen m e d de sener-e å rs n e dgang i barneta lle t. D e t e r imidle rtid ikk e mulig s tatistisk å godtgjøre dette.
D e rimot e r det tin g i tab ell e n e som t y d er på at propagandaen for h å rdt og grovt br ød har båret frukt e r En opgave fra en større brødprodusent i O s lo viser , at mens forbruket av husholdningsbrød har vært i jevn tHbak ega ng s id e n 1929 (når undta s e n mindr e stigning i 1933 ), h a r forbruket av grovbrød i d e nn e tid gå tt sterkt frem og forbruket av skonrokker fra og m e d 1932 D e t e r e t stort spørsmål om ikke også kn e kk ebrød e t eft e rlhv e rt har e robr et te rr e ng på d e t almindelige husholdningsbrød s bekostning.
Ov e ralt hvor vi kan anvende hj e mlig e produkter isted e t.for innførte e r vi forplikt et til å g jør e d e t.
D e rved gavner vi v å rt land.
Personalia.
70 AR
Bak e rmester Adolph Eicl , Oslo , fylt e 19. mars 70 år. Som g,a nsk e un g r eiste hr E id til Danmark , hvor han opholdt sig i flere å r. Da han kom tilbak e startet han sin egen forretning , som d e nn e måned kan feire 40 å r s jubil e um.
Fhv. bakerm es t er Oscar Fredrik H eidem a nn e r død i en alder av 77 å r. Han var født i Odense hvor han blev utdannet i faget. For en 40 år siden kom han til No r ge, hvor han i en å rrekke drev en av Sarps b o rgs størst e bak e rforretning e r I d e siste 15 å r har han vært bosatt i Oslo.
En vel kjent O s lobak e r , bakermester Georg Schou , er avgått ved døde n i en alder av 56 år. Han var født og utlært i Sarpsborg. I de s ist e 25 år har han vært bosatt i Oslo , hvor han først var bestyre t av de n bakerforret nin g, som blev drevet av Østbane n es forbruksforening. Da forbruksforening en opgav denne del av bedriften 1 bl ev d en overtatt av Schou ,
FRITHJOF RASMUSSEN
ETABLERET 1869
KOLONIALr: &. MELFORRETNING E N GROS.
STENERSGI. 24, OSLO
TELEFONER: 10764, 27457, 23765
so m h e l e t id en har h o dt til i S c hw e i gå rds g t.
72 H a n va r e n n ø ia kti g , plikt o p fy ll e nd c
mann , so m ikk e h a dde d elt a tt n oe s•t ø rr e i d e t
off e ntli ge liv - kun inte r esse rt for s in b e drift.
Vestfold Baker- og Konditormestres forbund
h o l d t s in å rli ge ge n era lfo r sa mlin g 21. m a r s i
T ø n s b er g H å nd ve rk s - og Indu s trifor e nin gs lo -
kal e r u n d e r l e d e l se av fo rmann e n , k o ndit o r E
Chri s tian se n , T ø n s b e r g
Fo rm a nn e n r efe r e rt e å rsb e r e tnin ge n , s om go dkj e nt es ut en b em e rknin ge r , lik edan r eg ns k a p e t.
K o ndit o r Chri s tianse n frab a d si g gj e n v al g
s o m fo rmann a v h c br e d s h ens y n , m e n ef te r
inn s t e ndi ge a nm o dnin ge r mottok han til s lutt
g j e n va l g. H a n h a r nu væ rt forbund e t s for -
m a nn s id e n s tart e n fo r 1-1 å r s id e n. Til vi ce-
fo rm a nn g j e n v al g tes b a k e rm es t e r Grind e , Horten , og so m s t~1 r e m e dl em g j e n va l g t es b a k e r -
m es ter S c h a u , H o lm es trand
Gj e ns t åe nd e i s t y r e t e r k o ndit o r /-J(lfv o rs e n ,
Sa n def j o r d , og b a k e rm es t e r Sø r e n se n , Lar vik
S o m s up p l e ant e r v al g t es bak e rm e st e r R øe d ,
T ø n s b e r g , ba k e rm es t e r Chri s tian se n , Hort e n ,
k o n d it o r B ii c h-H o lm , L a r v ik , b a k e rm es t e r L a r -
sen, Ho lm es t ra n d , og b ake rm es t er And e r se n ,
Sandef j o r d. S om ka sse r e r g j e n v al g tes b a k e r -
m est er Rnb e , Tøns b e r g . R ev i so r e n , k o ndit o r
H a l vo r se n , T ø n sbe r g , g j enva l g tes
Fra d e n k o mi te s om tidli ge r e er n e d satt fo r
å a r be id e m ed til s lutnin g til b a k e rm es tr e n e s
land sfo r e nin g , fo r e l å d e r fo r s lag om a t fo r-
b und e t m e ldt e s i g inn i sa mm e n s lutnin ge n - -
D e tt e ve dt o k es , dog p å en r e kk e b e tin ge lse r.
M a n d røf t e t s p ø r s m å le t o m innt age l se a v læ -
r egu tt e r i fo r b in de l se m e d d e n s t o r e l e di g h e t
b l a ndt un g d o mm e n
~fa n så s ig d essve rr e n ø dt til å tr effe b es lut-
n in g o m å -inns kr e nk e in n tage Lse n a v læ r eg utle;· , da til ga n ge n av di sse e r fo r s tor
Ef te r gene ral fo r sa mlin gen va r d e t fe ll ess pi snin g.
Grahambrød.
E n av d e m e s t kj e n te brø d so rt e r a v h e lt k o rn er Grah a mbr ø d F r e m s tillin g 5m å t e n e r m eige t enk e l og n av n e t ikk e b e sk y tt e t. - E n vese ntli g ford e l e r de n , a t d e t kan bak es i g ans k e s m å m eng d e r . Fr ems tillin gs m å t e n , av gro fl fo rm a te t h ve t e , e r opf unn et av d en a m erikan s k e skib s læg e Sil ves te r Gra h a m o mkrin g 1840 , m e n fø r s t h enve d :'.l r 187 0 fant d e t s tø rr e utbr e d e lse
Graha m g ikk ved fr e m s tilli nge n av s itt brø d (fre mh eve r de n kj e nt e b ak ers k o le -fag lær e r J ose f J.;:u ge l , :\Ti.i rnb e r g , i en a rtikk e l h e r o m ) ut
VAKSDAL MØLLE
BERGEN
Telegr.adr.: MØLLEN Tel f, 5010
fra den kjensgj eTning , at kornets skalld e le inn e holder d e fosforsure salter, ,som er uundværJig e for b e nbygningen og te nnenes d a nn else c, g bevarels e Men når diss e de l er i kli e t fraskilles det fin e re mel , kan de jo ikk e meTe komme d e n m enneskelig e ernæring til gode.
Ifølge Graham bør hv e te n efter vaskning formales til grøpp Den blandes med lunkent vann til en fast deig ut e n til.setning av gjær e ller salt. D e ig en overlat es i noen tim e r sig se lv , inntil d e n begynner å s lå revner , og fylles så i små firkant ed e blikkform e r , som n ede ntil e r smalere enn oventil og so m må smøres med fett, for at d e bakte brød l ett skal slippe formen . (M-:rn kan dog ogs å bak e den ut e n fo rm på d e n blank e Herd.} D a imidlertid Grahambrød uten gjær har mindr e volum og for å gjøre det letter e fordø ,ielig, tilsettes ved d e iglagningen som r ege l 10 :\ 15 gr. gjær og 20 -,, 25 gr salt pr. lit e r vann. Gjæren opløscs so m ;;e dvanlig i lunkent vann.
Efter å v æ r e s tødt ut , fylles dei.gen (1/4 'it ½ kg .) i form e n e og .står e n liten tid; det kan anbefales , å til se tte ennu litt hvet e m el , for at d e n skal binde bedre sammen. Inn e n d e g jæ-
r end e deigst y kk e r skytes inn i ovnen , s tø t es de , fo r å undgå a t der dann er sig blærer og at .s korp e n faller fra krum.men. Man tar dem. und e r bakning e n e t par ganger ut av ovnen og s tryk e r dem med vann , for g i dem p e n glans. Krummens farve e r litt rødligbrun .
En annen o p s krift p å g rahambrød er fø lgende: 2 ¼ kg . grovt hv e t eme l , 32 gr. salt, 32 gr. gjær, ¾ lit e rvarm m e lk , 1 liter varmt vann.
D e tt e k va ntum g ir ca . 3 ¼ k g. d e ig , .so m man så k an del e i s t ør r e ell er mindre stykker.
Fra «Dansk Bager- og Ko nditor-tid e nd e »
Ve k se lvirknin ge n med utl a nd e t skal vi ikk e op hev e. Et l a nd som :\Torge er nødt til å importere. Men vi s kal ikk e innføre varer som Yi lik e godt lrnn fremstille se l v. Gjør v i det ø k e r vi arbeidsløsheten. La oss fo rb eho ld e importen for d e varer .s om ikke fremstilles inn en la nd e t. Med an dre ord: Kj ø p norsk e varer overa lt hvor de finn es.
Dom-e~~en~.
Vårt laboratorium har nu fremsti ll e t en absolutt førsteklasses Romessens med e n særdeles høi ydeevne og e n s j elden behagelig aroma. Vi refererer uttalelse fra
STATENS TEKNOLOGISKE I NSTITUTT
K , r.r €19
Herr Chr Christiansen ,
T r o n d h e 1 m
Prisene på
I henhold til telefonsamtale 12. mar s , har man undersOkt den oversendte prove av kone . rum~s sens på lukt og smak, og skal 1 den anled ni ng meddele : Deres rumessens har en meget fin aroma som ikke forandres ved fortynning Selv i fortynninger på 1 : 10000 e r lukt og smak ganske fremtredende, og 1 fortynning 1 : 1000 gJor såvel lukt som smak si g sterkt gJeldende Man har sammenlignet den oversend te prove me d andr e 1 handelen forekommende rwnessenser og ætere og kan try gt uttale at den står fullt på holde med de besste av sammenligningspr dvene både med hensyn til k o ncentras j on og aroma uen nye va r e e r : Almind cl ig kvalitet kr . 11. pr. liter Extra )) )) 14.-- )) » r P. V )) )) 16.- - )) ))
D ess ut en l everer vi: 15 X koncentrert )) )) 28 )) ))
D e nn e meget høit koncentrertc va r e g ir ved rik ti g fortynning e n sjelden fin og bill ig Rom- esse ns.
Minimum 2 lit e r leveres med fri emba ll age e. i. f. n æ rm es t e damps kib san l øp ell er jernhan e-s tas j on Vi imøteser gjerne D eres prøveordres som v i e r sikker p å vil vmne Deres anerkjennelse.
CHR. CHRISTIANSEN A=S TRONDHEIM
TEKNISK K EM I S K FABRIK Specia lf orret nin g bakeriartikler
DE N HELT NORSKE MARGAR I N
,, EKKO " og "0 RO "
TOU MBLLt 1
S TA VANG ER
Ka pi ta l og fonds k r. 4 800 000
A nb ef a l er s ine anerkje n te MEL- og AVFALDSVARER
Landet rundt.
Under ovenstående titel har Norsk Bakertidendes redaksjon i s i tt fagskrift nr. 2 behandlet Norsk Baker- og Konditorforbunds kontrollarbeide av baker l oven og endel foretatte munelde lser på en så harselerende og uhøvisk måte, a t der må protesteres mot samme
Når den av forbundet iverksatte kontroll av bakerloven , i nevnte artikkel blir fremstillet .som: «Spionasje, angiveri, opsa tt «skuddpremi e » mot gjenstridige bakere og at en baker blev overrasket av spiongjengen kl. 5 morgen » o v , så er det ganske forbausende at den slags kan fr e mkomme r edaks jon e lt ii Bakermestrenes Landsforening og Bakermestrene :; Landssammenslu tnings organ. Den melle m Norsk Baker- og Konditorforbund og forann ev nte organisasjoner gjeldende overenskom-
HELFET OG PASSE HARD, DERFOR DRØIEST
Det er derfor ufattelig og meget bek l agelig, at den slags skriverier kan fremkomme redaks jon e lt uten innsigelse fra de organisasjoner som inn e har nevnte fagblad og som forbundet
lal er og nærme.sl har en und e rton e av en forherligels e av brudd på loven og d errmed også brudd mot den gjeldende overenskomst. Utvilsomt gjør redaksjonen såvel Landsfor eningen , Landssammenslutningen om dets enkelte m e dlemm er en dårlig tjeneste ved _ å ,skrive på d en måt e. D e t virkelige for:hold er jo at de lovlydige bakermestre er meget forbitret over den usunde og illojale konkurranse som drives fra enkelte «o utsid ere » i faget ved å påbegynne arbeidet før d e n lovbestemte tid. Dertiil kommer så de bakeri e r som drives i byenes umiddelbare nærh e t og leverer fersk brød til byene før de lovl ydige bakere har fått sine produkter ferdige. Også disse bakerier blir kontro1lert av forbundets avdeJ.ingcr i den utstrekning som er mulig og anmeldt når brudd på loven er bevislig. Denne kontrnll, som. koster både tid og penger, e r i lik e så høi grad til gavn for bakerster begynn e r med følgende: «Arbeidstiden mestrene som det er en nødvendighet for vår skal være som nu bestemt i mid lertidig lov av 4. j uni 19 18 om arbei dstiden i baker1ier. » Det forekommer mig at redaksjonens karakteris tikk av forbundets foretatte kontrollarbeide av bakerloven gir liten respekt for inng å tt e avorganisasjon å komme den slags tillivs.
Stabilt og kraftig mel
det er tidens løsen -
og det er vårt løsen .
Bruk derfor mel fra
SKIE~S AKTIEMØI.JLE
har inng å t~ adalc rned Et alvorsord til lovbryterne fra redaksjonens s ide hadde sikkert værrt m e re på sin plass.
Under samme Lile l i nr. 3 skriver redaksjonen bl. a. følgende : «På Gjøvik derimot er der skjønn samdrektighet mellern svenner og m eslre. Der uttalte ~n av byens mestre , at flan m ed fornøielse vil ha kontrakt med svenneforbundet og for sitt vedkommende helst vilde ha organiserte svenner i .sitt bake ri. Mon de øvrige bakermestre er enig ?»
Som bekjent har forbundet nedlagt endel arbeide på Gjøvik for å få dannet e n avdeling der , og dett e e r nu bragt i orden. D et nest e blir å få rett e t på de e le ndige lønns- og arbeidsforhold om nu råder d er oppe. Men hvo-rfor dette gjeiperi fra r e daksjonens side mot en annen organisasjon ? Mig bekjent har redaksjonen av ~orsk Baker - og Konditorforbunds blad aldri uttalt sig slik mot vår motparts organi.sasjonsarbeide. Redaksjon e n burde også vite, at når svennene organiserer sig, så innser også mestrene nødvendigheten av å organisere sig og derved blir det en økning av st°tvel Land1,foreningens som Landssammen-
slutningens med~emstall. Dertil kommer å at e: t ordnet lønns- og arbeidsforhold er det beste for a lle parler. 0. Ripnes.
Landet rundt.
N!rtrs 1934
Vi har i vår e siste oversikter ralj e rt litt over de stadige anmeldelser av ulovlig arbeide i bakeriene. I virkeligheten har vi ikke vært klar over i hvor høi grad dette uvesen florerer , og vi tar vår reprimande fra herr Ripnes uten å knurre. Også i forrige måned er der anm eldt flere tilfeHer av u lovlig bakn i ng utenfor arbeidstiden og i en østfoldby b lev he l e 13 bakere anmeldt for overtredelse av arbeidslov.sbestemmelsene. Det -er klart at for flesteparten av diss e baker.es vedkommende e r det konkurransehensyn s01n har tvunget dem ti l ul ovl i gheter. Den baker som overtrer loven om arbeidstiden handler i høieste grad illoyalt likeoverfor ,sine kolleger, og Bakermestrenes Landsforening ha r da også ved en henvende l se til social- og justisdepartementet funnet :l måtte ta affære i denne sak
. · Brødkrig.en i Sarpsborg raste i mars med uforminsket tyrke. Sarpsborg håndverks- og industriforening sammenkalte i midten av måneden byens bakermestre til et møte, men da nesten halvparten av byens bakere ikke møtte kunde der ikke fattes avgjør-ende beslutninger. Håndverk- og Industriforeningens formann redegjorde for ituasjonen og tilbød sig å megl e i str.iden og resultatet a v møtet blev at der sku1de arheides vider e med saken og g j øres nye henvendelser til de interesserte parter om nytt møte i den nærmeste fremtid Pub l ikum på sin side synes også efterhånden å reagere mot krigen - så ledes skriver «Konsument » i «Sarpen » for 16. mars:
«Det var ikke fortidl i g bakerne kom samm.e n og fikk slutt på den komedie som populært går under navn av «brødkrigen ». Det kan nok være dem hlandt det kjøpende pub likom som mener at det er bra med en slik uve ttig konkurranse, så får man billigere brød, og bakerne får svare for sig selv. Men enhver må da kunne forstå at ingen baker kan selge brød til underpris , det må i det lange løp gå ut over elve varen. La det derfor bli slutt på denne krig. Den gagner hverken den ene eller ,den annen part. » G:id ailt pub likum var så forstandig!
Anbefaler sin spe5ial/orretning e ngross for Bakerier og Conditorier:
Kolonialvarer engross
Bakerovne - Piskemaskiner
Spesialfett " Flex " og "Ciro"
Efterfø l ger av A / S Johs . Fin bor u d Etabl. 1883. , 0 I o
B e rnt Ankcrsgl. (j - Telef. 10187 og 24:HJl
Rør- og
Kanalovne
Flere tu se n anlegg i drift. Tilbud m. m. gratis.
Eneforhandler: f. R. fin LoruJ
Telefon 24 39 1 - Os lo - T l. gr.ad r : Finboflex 1-----------------=---
Flex!
er ikke bare god - eller bedre men Jef LeJsfe Hf
WienerLrøJ og BufferJeigl
De mest anerkjenteog holdbare PisLe- og fra spesialfabriken Wodschon & Co.
Und e rs ø k priser og betingels e r!
Er standardvaren.Mange søker å efterligne den.
Fagmannen foretrekker den Eksperter har til tilkjent den gullmedalje.
Bruk "F LEX" og bli til/red sl
Eneforlwrnll e r:
Ene}' orlwwller: B
.PETER LARSEN&CO.:
anbefaler
RUGMEL OG GRØPSORTER fra
BAKKE MØLLE
God bakeevne - s t o r t u t b y t t e
Bemerk!
Vi sender kun ut mel som er analysert og prøvebakt ved Bakerlaboratoriet, Statens Teknologiske Institutt.
Adr. STE-NERSGT. 10 - Tlf. 16293 - 15281 - 14474
Spørsmålet om .salg av det kommunale bakeri i Trondheim er .stadig like aktuelt. Bakeriets råd (formannskapet i Trondheim ) har med 10 mot 9 stemmer vedtatt følgende innstilling til bystyret. «Bystyret er v,illig til å selge det kommunale bakeri med tilhørende eiendommer, inventar m. v. hvis det fremkommer et bud som by.styret finner akseptabelt. » Saken var oppe til b ehandling i by,styret i slutten av mars men blev utsatt til møte i april.
Styret i Drammen Bakermesterforening har tilstillet Drammenspressen følgende:
«Blandt de bakeridrivende i Drammen og omegn har d et i lengere tid foregått en meget usun,d konkurranse med hensyn til omsetningen av brødvarer. De fleste bakeridrivende har visstnok for liten omsetning i f01~hold til sine a n'legg og utgifter for tid en. Og for å bøte på dette, forsøker de å øke sin kundekrets ved å selge til billigere priser enn de .som er fastsatt av Bakermesterforeningen og som er godkjent av trustkontrollrådet. Denne smusskonkurranse foregår ærlig ved den såkalte huskjøring, idet bakerens brødkjører går inn i privathuser og fallbyr sine varer til billigere priser enn hvad der forlanges for de samme varer i bakernes ,eg ne og deres forhandleres utsalg. De tenker ikke så langt , at hvad den ene vinner på denne fremgangsmåte , det taper den annen (han.s kollega), og så må jo den annen gjøre mottrekk slik at han for å beholde sin kunde må .selge en da billigere, og så har man spetaklet gående til stor skade for sig ,se, lv og alle
som er henv ist til å l eve av bak e rivirksomh et e n , og det er for tiden forholdsvis mange mennesker. D et kan kanskje sies at d e t er for mange mennesk er som lev e r av bakerivirksombet; men i vå r tid da samfundet m å und e rholde hundretusener av mennesker uten å kunne anvise disse arbeid må det vel sies å Yære bra om det kan beskjeftiges flest mulig i alle bedrifter. ,- Bakermestrene i Drammen •og omegn har nu innsett at den ovennevnte utidige konkurranse før eller se n ere vi l kjøre del es forretninger i grøften; de har derfor nu slut t e t sig sammen i en sterk foren in g, med det formål å holde de av Drammens Bakermes t e rfor e ning fastsatte priser (nem li g de priser som gjelder og gå r idag ), idet de innser at !;kal de drive en ansvar li g forretning, nemlig betale sine kreditorer , .skatter og andre utgifl cr , lønne sine folk tariffmessig , og få litt til de nødvendige avskrivninger, så m å man ha de priser som er fastsatt av foreningen, og som k a lkulasjonsmessig er beregnet på å driv e en ansvarlig forretning.
Vi vi l uttrykk e lig gjø r e pub l ik um opmerksom på at det foreligger ingen prisforhøielse uten der hvor d e t før har fo r egått undersalg. Styret.
Drammensbakerne har sikkert gjort det e neste rette Måtte det mane til samh~ld blandt bakermestrene også i andre byer. Skal man _ imidlertid kunne utr.ette noe virkelig positivt bør man også slutte op om bak e rnes l andsor-
Vil De sikre Dem God eplemarmelade og godt syltetøi
kiØP da fra: A/s Nor s k F r u g t:: Co m p a g n i e av 1898
A/ S 'Ma ltextraktfabrikken
eg n er sig be s t til baknin g av ekte maltkake Tlf.: 16329. STATSKONTROLL ERT. Tlf.: 16329
lnd regi~treret
ganisasjon, og forholdene i land e t nu innb yr n e ttop til en mannjevn opslutning om Bakerm es tr e n es L:rndsforening og Landss am m enslutning.
De kooperative organisasjoner opretter nu stadig nye bakeri e r. P å Løre n ved Oslo har Oslo Samvirkelag bygget et helt nytt modern e bakeri- til 1.7 million kroner. At bakeri e t i alle dele r er tiptop sier prisen. Det tidlig e r e bake ri i Ma,ridalsveien i Oslo e r nedlagt og arbeiderne overført til d et nye. For ikke å si op noen arbeider arb e ides d er for tiden ikke m ed full arbeidstid i det nye bakeri Også L eva ng e r ?amvirkelag har fått sitt bakeri. Dett e er n yinnredet i tidligere bak e r Hofstads gård. Det ny e bakeri koster fullt ferdig ca. 30 000 kr. Brød ets sanitære behandling e r forøvrig et kapitel som stadig er fr e mme i dagspr esse n I anledning av art et bakeri i Kjøbenhavn har fått endel jnnpalming.smaskine r til prøve e r saken om maskininnpakket brød stadig opp e i et av O.slobladene Me n det er nok lan g t fr em ennu.
Bergens helseråd ,har imidlertid for å skaffe en mere betryggende kontroll med hensyn til r e nsligheten ved levering av bakervarer fattet følgende beslutninger:
l. Bakervarer og andre varer, som l eve res i ferdig s tand , sk a l efter helseråde ts nænn e re bestemmelse være .innpakket hos produsent eller l evera ndør på e n s å dan måte , at varen ikke utsettes for forurensning av no e n art.
2. I medhold av sundhetsforskrift-e n es § 34 e r d e t forbudt å tilbere de bak ervarer bestemt til salg blandt publikum på privat e kjøkkener, som ti ,lh ører bebo elsesleilighet.
D e n første b e stemmelse tar , ef t e r hvad for-
- Vi bør jo , sier stadsfysikus vider,e, enga n g komme så langt al alt brød l everes fra bakerie ne fe rdi g innpakket, men dett e har hittil v ært umulig å få innf ør t da bakerne finner at det vil bli forbundet med for store utgifter å gå ti I den s lags beskyttelse av brødet. Det er bare Jmeipbrød som nu pakkes inn meå e n gang d e t kommer fra bakeriet.
D en annen bestemmelse sky ld es ait d er i disse arbeids-løshetens tid e r lages bakervarer av folk o m vil forsø ke å fortjene såpass på det at d e kan eksistere ved ege n hjelp.
D et er det jo ikke noe å i på , m en diss e bakervarer blir l age t på private kj øk k e n e r , og man har ikk e noen garanti for at der blir iakttatt de fornødne sa nit æ re foranstaltninger ved fremstillingen. Dessuten bring es de ut ved s1nå g utite r som ikke alltid e r så r e ne p å hendene som de burde være , når de .s kal befatte s ig m e d l eve ring av bakervarer . .B e stemmels ene e r , som man vil forstå, tatt for å gardere publikum mot en eve ntu e ll smittefa r e ved bakverk og brød.
Oversikt over kornmarkedet mars 1934.
l{ornmark e d e t lå også i rnar,s us e dvanlig rolig meid ub e t yde lige .sv in g ning e r i prisene. Vi gjengir e nd e l noteringer: 1/ 3. 12 / 3. 31 / 3.
Hu e t e.
Winnipeg pr. mai 67 ¾, C 70 C G8 c. Chicago )) )) 8(j ¾ C 89 C 87 c. (28 / 3)
mann en i helseråd et , stadsfysikus Geirsuold Buenos Aires uttaler sikte på at smussige fingrer ikk e skal Rug.
komm e i b e røring m e d bak er vare n e ved at d er tas og foles på disse. For å undg å at smuss e ller støv skal fest e sig ved bak e rvar e ne og føre til smitte, skal disse h e r e ft e r være utstillet und e r glasskasser.
» P P. 5,75 P.P.5,77 P.P.5,83 ;31 / 3.
vVinnipcg Chicago pr mai » 48 1/s C 49 C 47 % C. 59 ¼ C ()0 '1/s C 59 % (:.
Fra Kanaclu meldes om forestå e nd e r e duk~joner i hv e t e- ar ea le n e; i fø lg e de siste bereg-
Det er hyggelig med
trofaste kunder
Yi h ar ma n ge tak k e t være d e n høi e og
j ev n e kva l it e t so m NORSK HVETEMEL og
Bl. RlIGSIGT fra vår m ø ll e a litid har kunn e t rose sig av.
~ktiesels~bet ,delf;·JI
CHRISTIANSSAND S.
nin ger ve nt e s de r en inn s kr e nknin g av ca 2 ½ miillion ac r es (fjor å r cs t hv e t e areal ut g jord e ca. 26 mill acres ) Av int e r esse e r e k s p orts tati s tikk en for ifjor hvorav fr e mg å r at der i 1933 e r skib e t betydelig m e r e lw e t e fra Vancouv e r en n fra M o ntr eal; tidli gere har ~fontr e al a lltid vært den s tø r s te ut s kibnin gshavn Tallene var henI10ldsvis 69 mill. bush (= 1 ,9 mill. tonn ) fra Vancouver , og ca. 56 mill. bush. (= ca. 1 ,5 mill. t o nn ) fra Montr ea l. -· itontr ea l ven t e s å pn e t som va nli g omkring l mai.
D e Fo r e n e de Sta t e r h ar sto rt se tt fo rt sa tt h a tt g un s ti ge væ r fo rhold. - De fo r e li ggen d e privatrapporter b e regn e r vin t erhveteav lin ge n li1 l ca. 5 00 miU. bush. (fjorårets avling , som b lev sterkt skade t av tørke , ut g j o rd e ca. 351 mill. bush., m ens d e t g j ennemsn ittli ge utb y tt e i de siste 10 å r har ut g j or t ca 550 mill bush. ) - D e t fø r s t e offis ie ll e ove rs la g fo r vinterhv et en blir publisert 10 apr il - Fra vårhvetedistriktene meld es om rikelig regn efter l e ng e r e tid s tørke.
Skibningen e fra A r gen tin a har fortsatt væ rt s tor e og d e r her s k er a lmind e lig tilfr e dsh et med kv a lit e ten av den n ye avling.
V ærforhlodene i såve l Europa so m Russland har bedret sig no e i månedens l øp.
Stemningen p å kornmark ede t har g j en n em hele mån e d e n vært m ege t rolig - Man venter nu overa lt med inter esse nærmer e oversik t over hvordan v in teravlingen e på den nordlige h a lvkul e har greid overvintringen; d e nærm es t e uk e r vi l a ll er e de g i no e n or iente rin g om dett e Lik e l e d es er se l vsngt værforho ld e ne ut-
o v e r våren a v overordentlig s tor betydning , ikk e bare for v i nt,eravlingene , m e n også for arbeidet m ed d e ny e våravlinger
O s lo , d e n 7 ap r il 1934.
Sta t ens Kornfor c<lling
Annonsørfortegnelse
Norsk Bakertidende for april 1934.
Os lo.
Agra Margarinfabrik
Hjalmar A. Amund sen A ndfosse n Bruk A / S A / S Bakerima s kiner.
Bjølsen Val se mølle A / S De Norske Gjær- & Spritfabrikker A / S . F K. Finborud Ø rnulf Hellum.
Søren I s vald. Anth Johan se n & Co Kokskompaniet A / S Kronoljeagenturet
Peter Lar se n & Co. A / S.
P. A. L u ndberg A /S. Ly s aker Mølle 0. Mu s tad & SØn A / S Norsk Frugtcompagnie av 1898.
Oslo Papirindustri A / S.
A . Pareli u s A / S.
Pellerin Fil s & Co. A / S
Frithjof Ra s mus se n.
Harald Snekkene s. Snekkenes & Eklund A /S Einar Staff.
Star Musikverksted.
Storms Kj e m. L a b oratori um
U l steen
Hand el scompagni e A /S Vacuum A / S. Vas k e bj ørn A /S.
Be rge n .
Didr Ander se n & S øn A / S. Hæg,genes Valsemøll e A/S.
Mowinckel Margarin A /S
Ragnar E Næ ss A / S Vaksdal Mø ll e . Ørnen SmØrfabrik.
T ron d h e im.
Chr Christiansen A / S. I. C. Piene & Søn A / S
S tava n ~er .
Stavanger Marga ri n A /S. Tou Mølle
Øv ri ge l a n d.
Christiansand Møller A /S
Drammen s Margarinfabrik A /S
Ski en s Akti e mØll e A / S
U tl an d e t
Briti s h Creameries Ltd. England Glamsberg Trævarefabrik, Danmark.
