Redaktør og forretningsfører: Ing. Leif Larsen. Teknologisk Institutt, Oslo - Telefon 63 658.
Postadresse: Postbox 2249, Oslo Mj . Utg itt av Bakermestrenes Landsforening
Baker og bonde.
. ' I Sv er ige finnes en institusjon som heter Sveriges Utsadesforening og ligger nede i Skåne etsteds. Denne institusjon arbeider med kornforedling, spesielt har den i <le senere år arbeidet med hvete. Det er altså et landbruksinstitutt. Som regel annethvert år holder dette institutt et møte og innbyr her folk med inter es se for landbruk og h er til regner de også bakerne, ~om jo s.kal anvende det korn som foredles, -0g e r 1interessert i institusjonens virksomhet. I . Halle i Tyskland arbeider en lignende institusjon Også denn e arrangerte for kort ti<l sid e n en kongress av internasjonale dimensjoner med r e presentanter for bønder, møllere og bakere. Eksemplet f ,ra
Sverige og Tyskland viser at i disse land er bakere og bønder i kontakt med hverandre, og har innsett betydningen av d e tte. Igrunnen er det rimelig - bØnderne l everer råstoffet for bakeriene og det er i nasjonens interesse at både råproduktene og det ferdige produkt er det best mulige. Også forutsetningene for kontakt og samarbeide er derfor tilstede.
Det er de dessverre ikke i vårt land.
.Forholdet er jo det at bpnderne leverer bare en liten del av bakerienes viktigste råvarer - kornet og det skyldes ikke f(frst og fremst at bakeriene er uvillige til å bruke mere, men det skyldes at man simpelthen ikke kan skaffe mere . Men folket
og "Bakermestrenes Landssammenslutning" 1 9 3 3 32.ARGAHG
I n n h o 1 d : llaker og bonde. - Li ti om Ilakeriene i London og Paris. - Nytt norsk bakepulver. - llfelekscm - Kornmarked e t i februar (forts.) - Kornmarkedet i mars. - Vår bransje og Arbeids-Fylkingen. - Fross e t brød. - Bakeforsøk. - Selvhevende mel. - ~lei som myntfot. - En ny anven<lclse for rad io. - En ny slags re kl ame. - Annonsørfortegn.
trenger brød og råmaterialet må importeres. Størstepart en av det hjemmeavlede korn anvendes desuten av bØnderne selv i egen husholdning; av brødkorn blir der i ethvertfall kun solgt minimale mengder til handelsmøllene som leverer mel til bakeriene.
Bakerne er e t folkeferd som i mangt og meget har været uglesett av publikum. De har hatt så altfor mange krav å la h e nsyn til og sk a l tilfredsstille alle. D et gjelder både brødets smak, form, og vekt og det gjelder først og fremst brødets pris. Publikum r eflekterer aldri over at br ødets kvalitet i regel en e r avhengig av mclets kvalitet - d e t samme gjelder til en viss ··grad brødvekten. Og fremforalt reflekterer de ikke over de omkostninger bak er ne har ved brødfremstillingen i form av hØie lønning er og dyrt brensel. Kår publiknm kalkulerer, hvis de da gjør det, regn e r de kun med r ås toff ene. Resultat e t blir at bakerne har fått ord på sig for å b e regne sig ublu fortjeneste. Dette syn på bakerne h Ø1~er ikke bare vår tid til. Tenk på bibelens beretning om .Josefs haker, og middelalderens beretninger om gamle bakerstraffer . Og når selv den gode Johan Herman vVessel kan tillate sig å rette baker for smed så er det ikke usannsynlig at han har tenkt vå og kanskje også været behersket av opm10nen mot bakerne. Man glemmer imidlertid at bakerne først og fremst er publikums tjenere, har alltid været det
og vil alltid være det. Og deres være eller ik k e være er helt avhengig av dette forhold. De som her i landet klager over hØie brødpriser g l emmer at vi har en priskontroll som ikke minst tar sig av brødprisene. Ublu fortjeneste i bakeriene eksisterer ikke i våre dager og dette er gjentagne ganger offentlig bekreftet av priskontrollens chef som har uttalt at den fortjeneste bakerne har på brødet er n:1eget rimelig.
Våre bønder lider idag mere enn mange andre under verdenskrisen. Den er jo i første rekke en landbrukskrise. Og avsetningen av landbruksproduktene hemmes sterkt, på grunn av manglende avsetningsmuligheter. Tollmurer er reist overalt, enhver er henvist til å klare sig selv med de avsetningsmuligheter som det innenlandske marked byr på. Landbrukerne i de fleste europeiske land legger særlig vekt på korndyrkning og kan iallfall L1 avsatt sitt korn til møllere og bakere takket være de forholdsregler de enkelte stater har tatt i form av tollbeskyttelser og innmalingsbestemmelser. Og da der alltid er tilstede et relativt stort behov for brød er en slik be~ skyttelse effektiv nok, selv om kornprisene er trykket sterkt i de senere år. Bøn-
derne i vårt land fremstiller imidlertid 1':>rodukter som ikke har de avsetningsmuligheter som kornet har i andre land. Og da disse produkter ofte betinger relativt høiere priser enn brød og delvis også kan undværes, er avsetningsmulighetene også innenlands betydelig forværret i disse p_engeknappe tider. Følgen er at våre bønder har fått føle landbrukskrisens virk.ninger i særlig følelig grad. Det er derfor ikke mere enn rimelig at de har sett sig om efter avsetningsmuligheter hvor disse kunde være å finne og de har særlig heftet sig ved brødet. Forsøk er satt igang, så vel av bakerne som av ikke bakere, kanskje særlig av de siste og man er kommet til at der teknisk sett ikke er noget i veien for å anvende visse andre landbruksprodukter enn mel i brød. Det har imidlertid gått tregt med å sette disse forsøk ut i livet, og resultatet er atter blitt hatske utfall mot bakerne i forskjellige bondeaviser landet over. Og atter rettes «baker for smed». For atter har man glemt at bakerne er publikmns tjenere og baker det brød publikum forlanger. Det er ikke nok at det ene eller det annet forsøkslaboratorium dekreterer at brødet blir så og så godt ved anvendelse av f. eks. melk i bak-
Lysaker Møl les
bl. siktemel fremstillet spesiel t for bakere.
D'herrer
Bakermestre og
Konditormestre!
Vi an befaler Dem våre
bakemargarinkvaliteter:
BEDSTE •Kvalitet• margarin • SPECIAL•K vålit e t • margarin
0 S L O • K.valitet • margarin
P R I M A •Kvalitet • margarin
Disse k va liteter er fremstillet på helt videnskapelig grunnlag e ft e r
ege n metode
Aug. Pellerin fils & Co. 3/s
Grunnlegg e rne av margarinindustrien i S k andi n av ien
verket. Og d e t er slett ikke sikkert at d ette hr ø d selv om del er b e d ø mt av enge r e utvalg av fagfolk og faller i d er es s mak , ogs å tilfr e dsstill er det tusenhod e d e uh y r e -publikum. Publikum vj} ha det hrød de e r Yant til og lå ler lite variasjoner. Man har s:U e d es erfaring for at d e har r eage rt overfor ntclkehrØd tross e ksp er ten es ullalcls er. Før bak ern e kan bruk e prodnkter i sill hakv erk so m p å nogen m å te - - selv om d e l er i m eget lit en grad - forandrer hak verk e ts kar a kt er, m å pubUkum ha ve nn et sig lil d e t. Hertil treng es jkke s å lit e r eklam e. Om man d e rfor hadd e spart sig d e hatsk e angrep p å bak e rn e og istedet gjort propaganda blandt publikum for anvendelse a v br ø d tilsatt norske landbruksprodukt er,, v ild e saken iallefall for bak ern e være l ettet i h Øi gra d og fr emstillingen av melkehr Ød sa tt igang i flere hak eri er enn nu er tilfell e
Tilsetningen av landhrnk s prodnkt er, jkke minst m elk fontls etter al diss e lev e r es til e n pris som ikke fordyrer hr ø d e l. D e tt e er også e t m ege t va n skelig punkt og her tr er sikkert ogs å påstanden om bak e rnes grove
Parelius Maltekstrakt
•LO FF M A LTEKSTR AKT
Di asla tisk kraft 135 Lintnergradcr , garautcrl kons t .in I. 15-25 gr. pr. lit er d e ig Gir loff og rundslykkcr slørre volum, gyllenbrun sprød skorpe og lin poring
AROMATISK MALT EKSTRAKT
- l ys og mørkFor mnl llrnker o,r vø rt e , ·kaker . Cirb lOOgr.Jir. I. deig.
Kontrolleres av Bakcrlaboraloriel
Bruk norsk maltekstrakt fra
A. PARELIUS
A/s
Hc pre sc 11ta11t er Anth. Johansen & Co.
l Udhusgt. 1- 3 - Oslo
Telefoner: 230(il - ~:-l2Q J
fortjenesle p å brød sterkt i forgrun n en.
D enn e p ås tand er som vi tid li g ere har fremholdt meget uholdbar. :.\fan kan ikke forlange at tilsetning av l andb ruksprodukt er s kal gå ut over bak ernes p å forhtrnd rim elige fortj enes te p,1 bri1d. D e t h a r likeledes været s l ått på at hr Ød pri sene kan forh Øies og d et kan synes m eget l e ttvint. :\Ten e n Øknin g a\' brr5dprisen llll v il uve gerl ig fØre lil en fl k et ned ga n g i hr Ø<lkon stM lH' I. delvis Lil fordel for andr e rnerings111idkr.
A t d e tte ogsii i ]J(,5i grad a n g:ir b ø nd e n e l' r man kanskj e ikke klar over. Det g j eld er ikke bar e fordi e n minsket produksjon av melkebrød medfør e r e n av tag en d e avsetnin g av ·m e lk for d e tt e form:'U, men fordi Øk e t e ll er minsk e t brødforbruk nødvendigvis må medføre e n Økni n g ell er minskning i avse tnin gen av de vikt igste av a ll e meie riprodukt er, smør og osl. Bønd e ne hør således være de første til i1 arh c ide for e l øket bt'Ødkonsum, selv om nn korn e t ikke er avlet h erh,i em m e. Rnk (•r og bonde har d e rfor ogs å i vårt land fe ll es inl e r esse, d e t g jelder bar e å få f5 in e n e op for deres b et y dning. Og det gjelder ft rydde bort alle
BAKERMESTRE
BRUK KUN NORSK GJÆR SA
STØTTER DE NORSK INDUSTRI OG NORSKE ARBEIDERE
A.S DE FORENEDE BAKERES GJÆRFABRIK
MOSS
gamle for d ommer b [t d e p å den ene og d e n ann e n s id e Samarbeidet mellem bond e og baker har fått sin start i den depart ementale rnelkekomit e som nyli g har avsluttet sitt arbeide. Komiteen h ar vist at sa marbci(! e er mulig og man kan trygt si n t d e tt e ikk e minst skyldes bak e rne s vilje til loyalt :1 hj el p e bønd e ne i der es nØdstilsland. :\"u lwr d erfor salllarbeidet g [1tt ut p :1 :°1 rn ogs :1 publiknm med p å e t øket konsum av bqid fr e mstillet med tils e tnin g av n ors k e l andbru k sprodukter. Og i arb ei d e t for d e tt e bør bak e r og bond e ta d e ll f> dv e ndig e h e ns yn til h ve randr e Kan d e r p :'\ d e nne m :\te etableres e t tillitsforhold vil m eget være vunnet for det norske landbruk , for hakerh åndverket og for land e t.
Litt om bakeriene i Paris og London.
Til e n viss grad er d e r likh e t me l km bakeri e n e i Fra nk rik og England . D e sl yl rTc br ø dt y p er er mere standardisert e enn lil e k sempel i Skanclinavien selv om d og selv e typ e ne er vesensforskj ellig e i de l o land I England kommer man atter over lil d e land hvor brødet 11tg.iØr ho ve dbestandd e l en i visse måltider . I de syde nr o]J eiskc l a nd inngår brød som. b e standd e l i
alle måltider. Mens man d e rfor t. e ks i Frankrike finner de lange pariserbrod og d e d e likate kuv er tbrød finner man i Eng:. land den m e re bastant e formlof - bq4det som gfr store skiver og som regel server e s i ristet fo1~m. Toast er englend ern es bet eg nelse for d e nne brødspis e. Forresten m er k er man også p å andre måter forskjell en i kosthold i England og Frankrike' Frokost i Frankrike og forøvrig i de fl e ste syde urop e isk e l and bestod av kaff e - med m ege t me l k i - to-tre sm å rundstykk er, e n lit e n klatt s m ør og litt marm e lad e . T e nk D e m så e ft e r å h a ] eve t på s lik frokost i tr e uker å stå ov e rfor en frokost m e d h avreg r øt, stekt fisk , tr e egg med bac on, rikelig med brød, smør og marm e lad e. Efterat ha spist en slik frokost lengtet jeg tilbake ti l d e n e nkl e fransk e.
I England er der overveiende småba k eri er Og d e drives som bakerier flest i Europa. Rugbakning er d e r lit e av, likeså bakning av sammalt m e l. Som nevnt er d e t m es t e brød bakt i form - - ganske eie ndommelig forresten for det enge lske mel er ga n ske kraftig - d e t inne holder en stor prosent manitobahvetc, verdens kraftigste, - - og skulde d erfor egne sig go dt for frittst åe nd e loff Men formloff en gir un e kt elig d e p e n es t e skiver og da skivene s i'\. allik eve l ristes br y r man sig mindr e om at s k iven inn e hold e r en for stor pros ent er fløtestivelsesmidlet er uten smak og uten farve
Østenstads Kjem. Fabrik A s
AAS telefon 13 - OSLO telefon 163 83
Kun det beste er godt nok
skorpe. Bakeriutstyret er som hos oss, 1nere eller mindre moderne ovner, fyrt med kull, olje og gass. Eltemaskiner er·· nokså alfnindelig og i de større bakerier også opslagsmaskiner. Mens ovner og eltemaskiner mere følger de · tyske typene er opslagsmaskinene mere særpreget engelske. Dette gjelder ikke mindst de maskiner som slår op stort Lrød. De avdelte deigslykker blir efter en kort f orrask valset ut og rullet samm.en på samme måte som våre vanlige gifler fremstilles. •Man opnår derved lett en 1neget pen brødforni av den tildels meget streve engelske hvetedeig.
I London finner man selvfølgelig storhakerier og jeg hadde an l edning til å se ctpar av disse i drift. Brødfre1nstilli11gen er lier helautomatisk fra mel og væske elles sa1111nen i eltemaskinene til lirØdct kommer ferdigstek L ut av den automatiske ovn Også her merket man en liten forskjell på engelske og tyske storbakerier. Begge steder har man automatiske raskeskap hvor de formede brød i endeløse bånd passerer frem og tilbake. Men mens man i tyske storbakerier i regelen tar de raskede deigstykker fra del automatiske raskeskap og setter de over på et nytt endeløst bånd som fører deigstykkene inn i ovnen, passerer deigstykkene i de enge lsk e storbakerier på det samme endeløse ht\nd fra raskeskapet inn i ovnen. Driften blir l1 ell kontinuerlig. At det kan la sig gj9\rc skyldes uten tviJ at det engelske mel er så
kraftig og lite ømtålig for en større eller mindre rask, hvad der ikke er tilfelle med det svake tyske mel.
Det bakeri som gjorde størst inntrykk på mig i London var forresten det som tilhørte det verdensberømte Lyons & Co. Ltd. pette selskap driver en hel del restanranLer i London hvor man for en billig pC'nge kan innta sine måltider. Det har spesialisert sig i the hvorav det også selger enorme kvanta, men ved siden herav driver de fremstilling av alle rnulige fødevarer, dels for salg, men mest for å fournere sine mange restauranter. Firmaet beskjeftiger 30 000 mennesker, derav kan rn:an danne sig et billede av dets størrelse. .T eg fikk anledning til å se et av deres store an legg - - det var alså ikke deres eneste -- - i Kensington i London, det het Cadby Hall. Bakeriet var meget i,mponerende et agrcgat for fremstilling av formloff laget 6 7.000 om dagen men blev betegnet som en biting. Hovedvekten i bakeriavdelingen blev lagt på fremstillingen av alle slags kaker og først og fremst på rulader, swissrolls. Når jeg nevner at anlegget i Cadby Hall fremstillet en halv million swissrolls pr. dag har man straks et begrep om dimensjonene. Og hver enkelt av disse pakkes i delikate esker og gfll' unda dag for dag. I flere svære maskinagregater fremstillC's de. DeigC'n som er temmelig tynn spry:lil<'s ut. p.°1 et bredt h.°rnd og l'yirrs gjrnnem en ovn. Del stekte sn111mr11ht'11gt' 11<!<-
Mel, kolonialvarer og kunstsm ult for bakere
bakverk f f,h'es videre om maskinen som belegger d e t m ed syltetøi ell er en eller annen kr em, så skjæres det op og 6 piker ved hver maskin ruller ruladene sammen og legger dem i e sk er som ustanselig pass erer forbi d em på transportb tmd. Fremstillingen kan forøvrig vanskelig b e skriv es - forholdene er m e re gigantiske enn vi igrunnen har forutsetninger for å forstå.
London har også sitt Teknologiske Institutt - der h e t er d e t forresten Polyteehnica l School. S elvf ølg elig hadd e jeg int eresse av å se bak eriavdeling en d er og den var int eressant nok. D e n ligg er i e n kj ell e retasje og var und er om inn redning isonun er _ m en jeg fikk da e t god t inntr y kk av forhold e n e, takk e t v ære min e ngelske koll ega mr.
Bcnnion som visle mig rundt. Avdelingen dispon erte allered e over pr e ktig e laboratori er og e t godt utstyrt bak eri med fler e hakeroYn e r innr e tt e t for såvel kull- som gassog oljefyring En olj e fyringsanordning for rørovner inter e ss e rt e mig særlig. Den var av engelsk konstruksjon og virket meget g odt. Efter ominnredningen vil bakeriavdeling e n i Polyt ee hnical S c hool også dispon er e en r ekke spesialrum, fr yser um m. rn. m.; s e l v ege t lunsjrum for bak er iel evene bl ev innredet, et eksempel p å at skolen var godt besøkt. Kurs e ne varer i reg elen naget lenger e enn våre eg ne, og med d e forhold d e synes å arb e ide und e r går jeg ut fra at det har sin store b e tydning for de engelske bakere. Det bl ev forresten ogs å bekr eft e t av mr. Small, sekretæren for d e n engelske bakerm es t e rorganisasjon som også var så venlig i"t ta imot mig. D e nne organisasjon teller ca. 7 .000 medlemmer m en har ikk e sa ml e t alle Englands bak ere. .Jeg hadde spesiell interesse av ti høre om den e ngelske brødpropaganda og mr. Small
medd elte mig at d en var sa tt igang i Hl27. Meningen var at bak erne selv s lnllde ' la hånd om denn e propaganda, ved plakat er og utdeling av brosjyr er som bl ev stillet til disposisjon av organisasjonen. Men aksjonen bl ev avbl åst efter 18 måneders forløp efterat 3.000 f'. var anvendt og 11t en resultat. Brødkonsum e t viste i d en n e tid inge n i5kning. Mr Small tilskr ev i først e rekke1 dette at bakern e s e lv ikke var aktive nok fordi de fleste simpelthen ikk e hadde noge n tro på en sådan propaganda. Etpar å r eft er tok imidl ertid d e en ge lske møller sak e n op og har senere dr eve t en ganske kraftig avisreklame Mr. Small ment e :°t ha sett så meget res ultat av denne reklame at publikum ef t erhv ert blev mere velvillig stemt likeoverfor bak erne e nn fcfr. Lik eso m i mang e a ndr e land hadd e bakerne sa.:: rlig under krig e n fått ord for å ha tatt for h Øi e br Ødpri.s i:- r, og publikum var d erfor i åre n e eft er kri gen ikk e sæ rlig velvillig stemt overfor bak erie n e. D erfor mente han at d en n e n ye sympati muligens vilde kunde bedre situasjonen nag et, for også i England lider bak erne und e r stadig synkende br ø dkonsum.
J eg fikk også anledning til å se e n engelsk mølle, Woodland :VIills, i Dov er. Møllen var i og for sig ikk e imponerende, m en d en har i sin tj eneste e n av verdens mest kj e nt e cerealkjemikere, mr. Kent .Jon e s. Kent-Jones har uteksp er im e nt ert en metode for forpedring av mels bak eevne, ut e n tilsetning av kjemikali er, ved en spesiell varmebehandling. Metoden har vakt meget opsikt ikk e minst i d e land hvor kjemikaliebehandling av melet er forbudt - i Frankrik e o g Itali en f. eks. og ,Voodl a nd Mills b esø kes i d en anledning av fagfolk verden over for å få m et oden d emo nstr er t. Samtidig med mig var der således en New
STATENS TEKNOLOGISKE INSTITUTT
MIDDELTHUNS GATE 17, OSLO - TELEGK.ADW · TEKNOI.OGVI
Tt:Lr.roN&:lt:
L.1,.-\..,.ntorrl 1 ,,.,..;.,,,.r
tl,aker1\.uu•ul•nt•
OSLO 23.!ebruar 1933,
Det nye NOREX-bakepulver, som er uteksperimentert under vår kontroll, har folgende spesielle egenskaper :
Meget langsom fordrift: Selv meget lose deiger kan stå i timevis uten risiko for utæsning. Bakverket !aller derfor heller ikke sammen i ovnen.
Rikelige mengder virksom kullsyre: Bakverkets volum blir stort, foruen pen og poringen meget jevn.
Ingen innflytelse oå bakverkets lukt og smak: Flere av de i handelen forekommende bakepulver - særlig de som har lan~som fordrift - gir bakverket en snerpende smak. Dette er undgatt ved det nye NOREX-bakepulver.
Ingen innflytelse på bal<verkets farve : Det nye NOREXbakepulver bibeholder egge nes friske gule farve 1 bakverket.
Efterlater ingen skadel-ige stoffET 1 bakverket: Flere bakepulvere efterlater forbindelser· i bakverket soin i storrc mengd.er virker skadelige, på den r:ienneskelige organisme. Det nye NOH!0C efterlater kun forbindelser som organismen har behov for og oftest får for lite av.
På grunnlag av de foretatte prover kan Bakerlaboratoriet anbe~ale det nye NORE,~-bakepulver som et 1 enhver henseend e !orsteklasses produ..~t .
Bakerlaboratoriet
Statens ~ o ~ t-itutt ,
Kjøp frisk
Sk u m m e t melk fra
MELKEFORSYNINGEN
OSLO
Zcala11der, en «a frikaner» bosatl i Kenya .i Øslafrika og en nmerikauer. Vi hadde alle aulcduing til å se al metoden ga meget lJra res ulla ter med de , meHy.ver som blev behandlet og som delvis var bragt med av de lilstedevæ!rende.
England var den siste etappe p,"t min slore reise isonun cr. Man lærer meget av e n sådan reise, meget som kan komme en selv tilgode og forhåpentlig dermed også' den stand man arbeider for. Men man lær e r fØrst og fremst tt vnt'llerc forhol<lene i ens eget ]and. Selv om jeg <lcrfor kan v:.t'rc hlilt im.voncrl av mangl og meget i del slore ulland så har d et dog været gle- . delig [t se hvor hØit de norske bakerier står i for hold til de fleste e mopcisk e land i teknisk henseende, først og fremst v e d den sanitære behandling som hlir bq1det tildel i vårt land.
L e if Larse n
Nytt norsk bakepulver.
I1ileressen for e t ideelt bakepulver har i de senere år været stadig stigende. Hevning av bakverk med bakepulv e r har aldri kunnet bli så fullkommen som hevning rncd gjær; men da bakepulver ikke desto mindre har sin berettigelse i deiger hvor gjæren ikke kan arbeide tilfredsslillende p å grunn av for stor sukker- eller fetttilsetning, har man i de senere år kastet sig over studiet av bakepulverhevningen og d ens karakteristisk e egenskape r. Utviklingen av den hevend e luf tart er ved bakepulver en kjemfak prosess som settes i virksomhet når bak e pulver et kommer i berøring med vann. Denne prosess avspilles ved <le fleste bak ep ulvere praktisk talt rnom c n lan l, det har iallfall vrerel rncg e l van-
skelig å regulere gassdaunelscn således • som man, ved egnede deigføringer knn gjøre d e t med gjær. Følgen herav er at en stor del av den hevende gass undviker allerede ved deiglagningcn som derfor mti omfattes med særlig forsiktighet. Det c1" særlig dette siste man søker å undgå ved de moderne bakepulver. Det lar sig nemlig gjøre å fremstille bakepulver som aYgir gass når deigen blir opvarmet. Imidlertid er der visse vanskeligheler li er ogsii, først og fremst d e n ting at h t1 k e pulver p:'1 sel:1' og vis er rnl'ri11gs1uiddcl eller i <'llwl' rlfall en tilsetning Lil næringsmidler. Og der må derfor stilles ganske bestemle fordri n ger Lil de stoffer bakepulveret fremslillcs a\', d e Lør ikke alene være indifferente, men b~fr allerhelst kunne tilføre bakverket en del for organismen verdifulle salte soin ikke finnes i større mengder i bakverket på forhånd. Nu kjenn er man en hel del stoffer som teknisk sett vilde egne sig utm -erket i en hakepulversamnfenselni n g, men som man ikke hør bruke fordi de nedsetter bakverkets verdi som næringsmiddel. Derimot er der få stoffer som både teknisk og hygfonisk virker tilfredsstillende Man må derfor ty til mer~ kompliserte sammensetninger av bakeJ)ulYcrcl for {1 opnå et produkt som tilfredsstiller alle krav.
De Norske Gjær- og Spritfabrikker har i adskillige år forhandlet sitt Norex bakepulver, som har været kjcn tog skattet både av bakere og husm9,dre. De sistes behov for et langsomtvirkende. bakepulver er jo bet ydel ig mindr e enn bake.rens, og selv om :Xorcx ikke har hørt til de mest hurtigvirkende av de pulvere som finnes i handelen, og derfor har været almindelig anerkjent som et av <l e hrdrc, l1ar De ~orskc Gjærog S.pr.i lfahrikker stadig drcvd vi<k1-c for-
s0k for å fr e mstill e e t bakepq~v er som bak e rne særlig var tj en t med. Diss e forsflk l1ar foregått gjen n em l enge r e tid i samarh cid e med Bakerlaboratoriet og h a r resultert i el nytt bakepulver som nu kommer i handel e n und er m erk e t Nor ex Special. Delte bak e pulv e r skal stå på h Ø"i d e m e d h vilketsomhelst av d e b es te i hand el e n for ekomm en d e. D e t er t e knisk se tt så fullkomm e nt som bakepulvere kan bli idag og d e t eft e rlat e r i bakv e rket stoffer som er direkte gavnlige for d e n m enn es k e li ge organis m e. Det er således all mulig gr unn til t1 gratulere D e orske Gjær- og Spritfabrikk er med det resultat <l e er komm et til y e d sin e forsøk. Et forhold som sclvffilgclig 'teller st e rkt e r a t Norex Sp ecia l e r norsk.
Mel eksem.
I Tyskland bar man utarb eidet et s kj e ma til bruk i d e fag som arbeider med m el og hv or man e r utsatt for meleks em. Vi hitsetter følgend e som fortjener d e n største opmerksomhet :
Til bekj e mp e l se av e ksem i melbranchen.
1) Eksem forekommer i man ge bedrifter og fag; d e for å r sakes ved berørin g m e d forskjelli ge stoffer.
2) D e er ikke smittsomme, hverken for koll eger ell er for dem som har med d e
ScHEE~!!.!Mow1NcKEL
A-s
o;SLO
T l• : 1.1 -:i,o:-.; 2 1!)8:l c 1-: :-.:TllAI.IIOIW
i\1 E L & K O L O N Ti\ L
TIL 13 A K H BRUK
gjenstander å gjøre som er fr c mstilid eller bearbeidet av d e n syke.
3) I bedrifter hvor man ar beid e r m e d m el får man eksem ved b er~Sr in g nwd lll d van n, sukker o. s. v. me n frc111for all av bestemte stoffer som av rn rHlc n e tilsettes mel e t i g ansk e små m e ngder for :1 hØine bak eev n e n , nem li g persulfalcnc.
4-) D et er ikk e alle p ersoner som kommer i b e rørin g med diss e stoffer som får e ksem, men bar e d e som har e n Ømfintlig hud fra f ør av og slik e som ved lengere tids b e r øring av diss e stoff er er blitt ømfintlig e overfor d e m. Er en s lik Ømfint li ghet overfor E'l stoff tilste de, ylker d en som oft es t og s lr r kk c r s ig ogs å til å gjelde andre stoffer.
5 ) Man kan fr e mfor alt forhindre slik ('ksemdannelse ved å sjalte ut s lik e stoffer som erfa ringsmessig fr e mbring e r ekse m (hos bak ern e altså p e rsu]falene)
Dcrn æs t også ved å holde dem so m har svak hud bort e fra d e nslags arb e ide som bringer eksem Også personlig forsiktighet hjelper langt.
6) Arbeidsgivere og arbeidere, syk ekasser og organisasjonen e bør arbeid e mot anvende ls en av persulfaten e med der e s skadelige indvirken på hud e n.
7) V e d antagelse av lærlinger h 1jr man stadig ha for Øie å holde bort e lrnd Ømfintlige p erson er. H e r kan man sp es i elt bemerke f ølg e nd e :
Hjalmar A. Amund se n - Oslo
Etablert 1901 Telefoner: 21 249 20 243 25 604
Anbefaler sin spesialforretning for BAKERIER OG KONDITORIER
Kolonial En gros Tekn. kem. Fabrik
Syltetøifabrikk Krydderimølle
Bakeriinventar og verktøi = Bakerimaskiner alle slags
FRITHJOF RASMUSSEN
ETABLERET 1869
KO LONIAL~ & M E LF ORR ETN ING EN GROS
STEN ER SGT. 2±, OSLO
a) Folk m e d r Ødlig-blondl h å r og m e g e t hvit hu<l har lettere for å få hudsykdomm er en n andre.
b) D e som i familien har fo lk med Ømfintli g hud, f. e ks. mødre som får sterkt røde arme ell er eksem ef t e r vask, ell er hos h vem der hyppig optrer e kse1n, har ofte se l v en Ømfintlig hud.
c ) Folk som har hatt astma, eller i hvis familie d er er astma h a r oftere enn andre anlegg for å bli ,~mtftlig overfor b estemte stoffer og får e ks em av diss e.
d) i\fen også a ndr e kan fra fødselen av ha · Ømfin tli g hud. Diss e, såYcl so m de tidli gere nevnte grupper v is e r , ofte aller ede i skoletiden en sterk Ømfintligh et og tilbØi e lighet til utsla g av eksem.
Alle d e nslags p erso n er skulde sky bakerfag e t såvel som overhodet slike fag som b es kjeftiger si g med flytende ell er støvende stoff er
8) Også an dr e enn diss e som er n e vnt kan hjemmefra ha anlegg for e ks em; m e n også folk ut en d e tt e anlegg kan få d e t ve d l engere tids innvirknin g av e t og samme stoff.
10) En slik prøv e kan k u n foretas av en e rfar e n mann s ont har d e nødv e ndige substa nser til rådighet i d e former som forekommer i bak e ri e r og konditorier
12) V c d slike undersøkels e r kan d e som er Ømfintlig e b eva r e sig selv for skade og antallet av syke bak ere vil på dette punkt bli mindre. Men da en slik hudØmfintligh e t som sagt også ut en anlegg k a n få es ved arbeidet kan man ikke stille nogen garanti for at e ks e m ikke senere kan opstå eller brin ges lil ophØr blanclt bak e rn e, især så l enge som man har p ersulfat er "i m el.
13 ) Grundig vas k av hend e r og a rm er med var mt vann og l e tt inngnid en m e d fett e ft e r arbeidet kan n e ds e tt e faren for sykdom.
U) Blir nog e n syk, må han straks henvende sig til e n spesialist. Jo l eng e r sykdomm e n e r komm e t, jo l e n gere tid tar h elbr e d els e n og e n Øk e t Øm fintligh e t blir igjen.
15) Man skal ikke prøv e i\ b e handl e s i g selv, hell e r ikke bruk e salver og rnidlcr som er anordnet for andre ell e r so m opreklameres i aviser og skrifter. Enh ve r huds y k tr e ng er p e rsonli g b e handling, og det middel som hj e lper en kan skade en annen . Kun d e n e rfarne hudl æge forstår det enkelte tilfell e fullt ut.
D) Ved visse prøver er det mulig å fastslå e n persons Ømfintlighet overfor fors kj cllig e stoffer. Man bør J a e nhver gutt und er kast es d e nn e pr øve før han begynner i baker- ell er kondito rlære. 16) D et er maktpåliggend e for en hver syk,
KRYDDERMØLLEN
snarest mulig å slå fast mot hvilke stoffer hans overf Ølsomhet består, og hvilket stoff som har gjort ham syk, slik at han kan være forsiktig senere.
17) Man skal ikke begynne arbeidet igj en før sykclomen er h elt he l bredet, og selv da skal man vise den største forsiktighet.
18) Hvis et slikt ekse111 stadig kommer , igjen, må man opgi arbe i det, eller i det minste helt undgå berøring med ele farlige stoffer E ll ers kommer sykdommen uvegerlig igjen. Især bør lærlingen s l utte mens leken er god. Han ska- "' der bare sig selv ved å h li i faget. Vi ser riktignok ikke e n almindelig luidsykdom i mel eksemet, men tror at det her dreier sig om et anlegg, som er å føre tilbake til blodet og l ymfekarrene Men det er nødvendig å be h an dl e saken på den alvorligste måte.
Oversikt over kornmarkedet i februar 1933.
(Fortsettelse fra nr 3).
Anslagene for den nye avli n g må imidlertid nærmest betrak les som g j e t ninger , idet meget jo avhenger av værfor h oldene i de nærmeste måneder. - De t f ~1r st e offis ie ll e overslag blir publis ert den 10. apr il. Efter de sist innlØpn e rappo rt er skal <<F arm Baard » nu ha skilt sig av med resten av sine hvetebeholdning er. - D.cr ei · j m,'\ncdens lØp fra myndighetenes side- stille t til disposisjon et b e løp av 90 m ill . dollars for utlån til de dårligst stillede farmere; disse lån ydes kun på b e tingelse av at farm erne foretar en viss reduksjon (der h ar været
Mowin ckel s Kry dderier
Ekte - Gode - Friske
Førsteklasses formaling
Stort assortert lager av
H VETEMEL
Tørrede frukter, sirup, sukker, etc.
As J. E.
MOWINCKEL , BERG EN
De kan gjøre r eg ning m e d en s ti gen d e omsetning, når D e g år o ve r til å anve nd e
AKTIEMØLLER
Hveteblandet Rugmel fra MOSS
nevnt optil 30 % ) av sine arealer. - Tross dette og andre tiltak fra det offentliges sid e er forhold e n e ytterst vanskelige for farmerne, og d er skal i flere av de større distrikter være kommet til uroli ghe ier, hl. a. i forbindelse med d e eksekusjonsforrctninger som i stor utstr ekn ing bar vær e t avholdt. - I n ær tilknytning til disse forh old må sees den alvorlige krise i d en amerikanske bankv erden, og som i d e n senere tid sterkt har preget både fonds- og
varemarkedene Situasjonen vil foq1vrig ya•re kjent fra den nlf~5rlige omtale i dagspress en Der knytter sig ifølg e de foreligg ende melding.er adskillige forhåpning<'r fil Roosevelts overtagelse av pr esi <le11lslillingcn i begynnelsen av mars måned.
Fra Argentina og Australia foreligger d er på denn e tid av i'\ ret intet nytt; fra India meldes at utsikt e ne for den nye avling som ii1nhøstes i mai, Pr noget forverret som f Ølgc av langvarig lf1rkc. D e siste telegramm er fra de s tørr e e urop e iske produksjonsland, likel edes fra Russland, melder om stort sett tilstrekkelig sn e dekkl' med forf>vrig normale værforhold. Iff5lgc foreliggend e b eregn inger er vinterhYclcarealcne i Europa noget st01-rc enn fjorårets.
Der kan n e ppe for e løbig ventes nogen markedsmessige forhold som kan br i nge nevneverdige forandringer i kornprise n e; det e r nu i langt større grad enn nogcusinde tidligere utviklinge n i v e rdens Økonomiske og politiske liv som vil være avg,i,,5rcnd e for vareprisenes videre gang.
Oslo , den 8. mars 1933
Slale,is Kornforr/' f ni n q.
Overs i kt over korn1narkedet ·
1 mar s 1933.
I nwlsctning til de foregiiende n1 i.i 11 c dtT lJragte mars a<lskillig liv j kormuark e del. Prisene steg i første halvdel av rnåncdl' ll ganske betydelig, men falt senere slik at en vesentlig del av opgangen gikk tapt. Som det fremgår av nedenstående noir-ringer holdt imidlertid prisene i C l li c: :igo sig for hvetens vedkommende ufora11drcl i nu°i.nedens siste par uker, m e ns der fortsa t t fant sted nogen stigning for 1·ugc11.
11 Y c l c:
\Vinnipcg j)I'. 111,l i ,17•/8 \'.
Chic:1go
pr mai -17 5 ,; c.
Buenos Aires
pr . n pril I' I'. ;'i 07
Berlin
pr. mars .\I '.2li{ 1 ' 2 H u g: Winnipcg
pr. juli
Chic:igo
pr _juli
lk1li11
pr m a rs :n le: l'. I' ..i .O\) .\I '.21 I 1/:! jj / 1 ('
Oljefyrte bakerovner og grisleovner
Nytt pr øv et og p a t e ntb es k y ttet s y stem
In ge n sy n lig fl a mm e
In ge n fla mm e i se lve b a k e r = e ll e ,· grisle o vn e n .
Inge n opfy r i n g og ve nt e tid m e ll e m stek nin ge n e.
Inge n s t ø i, dur e ll e r l u kt.
En ke l og lett b e tj e nin g
Herde n es va rm e e r re gul er b ar und er stek nin gen.
De n b illi gs t e, m est" br e n se lb es p a re nd e og der=
m e d d e n m es t ø k o n o mi s k e av a l le ov n styper.
• VAKSDAL MØLLE
B:E il GEN
Telegr . adr. : MØLLEN Telf. 5010
Del har også i mars vært D e Forent e Stat e r som har samlet størst interesse Som antyd e t i vår forrige månedsrapport knylt e t der sig adskillig optimisme til presidentskiftet i begynnelsen av mars, hvilket også gav sig utslag i en ganske fast stemning p å kornmarkedet; i samme retning virket også de visstnok ganske omfattende kapi t a l p l aseringer der som fø l ge av frykt for do ll arens fremtidige ve r di b l e v foretatt på kornmarkedet. Som det vil være vel kjent fra dagspressen blev kriseforholdene i De Foren te Stater efterhånden så ti l skjerpet at der må tt e prok l am eres offentlig moratorium fra og med den 4 mars hvilket ogs å medførte l ukni n g av land e ts banker og børser fra samme dag Bankves e net trådt e igjen i fun k sjon den 13. mars, mens derimot den a l mindelige gjenåpning av børsen e først fa nt s t ed d c u l6. mars. Disse forhold i forbin d e l s e m e d d en d e rav følgende suspensjon av do ll arnot eri ngene hel e verden over i tiden 7.13 mars bragt e e n m e get sterk usikkerhet i mark e dsforholdene - Utvikli n gl'n av d en n ye vi nt e rhv e leavling har forlsa l l
v æ rt fulgt m e d stor opmerksomhel. Der kom forholdsvis rik e lig nedbrfr i de si.sle dag e r av mars hvilket i n ogen grad ska l ha b e dr et utsikt ene for d en nye avling. D e t er imidl e rtid h evet over tv il at d er e r anrettet alvorlig skad e og utbytt e t anslåes av ledende statistikk ere til c a 350 millioner bushels (f j or:°lr e ts a vling ut gjo rd e 462 milL bush. og avlingen i 1!)31 787 mill. bush.). D e nærmeste uker vil antagelig bringe nærmer e oversikt over skadens omfang. Arb eid e t i vårhvetedistriktene er forøvrig i full gang. D e t hevdes fr a kyndig hold at d e nye h veteavl in ger neppe vi l knnn e dekke det innenla11dskc forbruk i Hesl e sesong, og d e r anty<lf's al d e r som ffH ge h e rav i komm e nd e sesong vil bli anv e ndels e innen land e t s gre ns er for en vesen tlig d e l av d e gamle be h oldning er.
U middelbart ef t er den n ye pr es id e nts tiltr e dels e fant der ste d et le d ersk ift e i Feckral Farm Board. D e n nye leder l1ar f:'U I opdrag i Jøpe l av korl (id :'\ avvikle Fe -
I.C. PIENE t SØN
Al-<TI ESELSl.(AB
Mathiesen & Gjertsen .l.s
B erg en PakIt apir
og a ll e papirartik l er for bakerier og konditorier. Poser fra egen posefabrik.
P.A. Lundberg A/s
Mek.. Verk.sted Oslo. Nordbygt. 52
Eta bl. 1875 - Telcgr adr. Pa l und - T cif. 80 179
Dampkjeler til bakerier. Speci= elt anbefales vår type 1. B. med 1 kv. m. hetef1-ate, der alltid føres på lager. -
Reparasjoner utføres!
d er al Farm Boards hv e t ee n gageme n ls pi\ lcrminbørs en, hvilket arbeide allerede e r igang Ophevelsen av forbudet mot Lilvirkning og salg av Øl vil sannsynligvis b evirke øket forbruk av korn.
Fra Kanacla meldes at d er over store distrikter er betydelig mindr e fuktighet en n normalt, hvilket menes å være mindre heldig for den nye hvet eavling D er foreligger en inntrengende h enstilling fra «HvetePoolen»s leder om reduksjon av de nye hvetearealer ikke bare i Kanada, men også i de Øvrige produksjonsland. Efter de siste meldinger vil skibsfarten på Montreal • sannsynligvis kunne ta sin begynn else omkring 15. april.
Å dømme efter de hittil innløpne mel<ling er har vinteravlingene i Europa stort sell greid overvintringen bra; det samme kan også sies om Russland, hvorfra der imidlertid foreligger endel skademeldinger fra de sydlige distrikt er som følge av sterke t empe raturv eks ling e r i de sisle uker Der nevnes i fagpressen at der i den senere tid har vært drevet forhandlinger mellem Russland og Kanada om bytte av ·e t større kvantum kanadisk hv e t e (32 mil l. bush.) mot russisk petrol eum
- Utviklingen i mars har bragt kornpr isene en del op. Det er sæ r lig forhold utenfor kornmarkede t som direkte har foranl e dig et opgang e n, men på den annen side kan det sies å foreligge et fullt markedsmessig grunn l ag herfor. Man vil i den nærmeste fremtid i lik e sterk grad som hittil måtte regne med at forhold nl enfor markedet vil være sterkt medbestemm e nd e for kornprisenes videre utvikling .
Oslo, d en 3. a p ril 1933.
Statens J{or n f orrelninq.
Vår bransje og
Arbeids:: Fylkingen.
I <lisse dager p ågår innsamlingsarbeidet Lil Arbeids-Fylkingen for full kraft. Del er for Os l os vedkommende organisert ved e n rekke komiteer, sont varetar hver sin spesielle opgave. Således er nedsatt en damekomite hvis opgave blir å besøke privat e perso n er, e n kom i te organiserer
DEN HELT NORSKE MARGARIN
,,EKKO" OG " ORO " (Kr. 1.10) (Kr. 1.05)
TOU MØLLE
STAYAN GER
Kapitfll og fonds · kr. 4 800.000 00
Anbefaler sine anerkjendle
MEL- OG AVFALDSVARER
masseinnsamlingen ved hjelp av speid~re, skolebarn og andre, en tar sig av offenl'lig e og kommunale virksomheter, foreninger etc. og en forestår innsamlingen fra næringsliv et i Oslo. Det er særlig d en siste komite leserne vil få m ed å gjøre. Den disponerer over 70 80 p ersoner som vil besøke alle virksomheter i Oslo, utd el e propaganda-skrifter, opslag, tegningslister m. v. og nærmere redegjøre for fremgangsmåten ved tegning av bidragen e, inkasso o. s. v. Turen e t· alts:"t m1 kommet til oss.
Vi vil henstille til alle som får besøk av representanter for Arbeids-Fylkingen å ta vel imot dem. Det er et opofrende og uegennyttig arbeide disse mennesker har påtatt sig, og de fortjener den opmnntring
Alexander Eriksen {3 Co.,
OSLO
Rugmel, J-lvetemel, Sirup og Salt
HELFET OG PASSE
HÅRD , DERFOR DRØIEST
som ligger i forekommende behandling og de best mulige resultater. Vi vil også henstille til alle chefer t1 påvirke sitt personale slik at alle tegner sitt bidrag. Vel er det så at 1nan i disse tider nødig går til utlegg som ikk e synes strengt nødvendige, m e n hver eneste som får anmodning om å tegne bidrag til Arbeidsfylkingen er dog i den sit u asjon at de har stilling og inntekt, hvad de unge menn ikke har som innsamlingen skal komme tilgode.
Arbeids-Fylkingen er ingen veldedig institusjon. Det er et løft som er tatt i samfundets interesse, og som skal tjene til det heles vel. En moralsk og fysisk forkommen ungdom er intet samfund tjent med. Det er en ulykke for alle, ikke minsl ~ur efters l ekten som skal bære byrdene og an-
FRITZØE MØLLER
T elegr.adr. : «Møllerne))
Telefon: 34 - 314
HVETEMEL , BL. SIKTEMEL Larvik
1 0 0 °/o .F e t t
.C.
IDette merke garanterer jevn, ren vare, riktig konsistens, god kvalitet. Anbefalt av Baker~ laboratoriet.
REPRESENTERT VED: er uovertruffet såvel til fetning av deiger som til kokning av smultringer. Anvendes av ledende bakere verden over.
Rådhusgaten 1 - 3, Oslo
Anth. Johansen & Co.
Stabilt og kraftig mel
det er tidens løsen -
og det er vårt løsen.
Kakebrikker Æsker Pakninger
leveres i alle stør, relser og utførelser med og uten trykk.
Ed. B. Gi ertsen A/s
Æskefabrik - Bergen
·l uker garnmelt. Hemmeligheten bestod i at bakeren hadde opbevart brødet i kjf:ikskap alle de 4 ukene.
Bruk derfor mel fra
·s K I ENS AKTIEMØLLE
svaret i fremtiden. Det er for å hind re d slikt resultat av arbeidsløsheten at Arbeids-Fylkingen har satt sig som opgav<' å skaffe d en heldigst stillede ad, cidsledi p;<' ungdom innlil et halvt års sun<lt og styrkende friluf tsarb eide med rydning og grøfting av ny jord, og anlegg av nødvendige veier. Der er ca. 7.000 unge menn i alderen 18- 24 år som aldri har hatt ordentlig lønnet arbeide og som nu står i fare for å gli ut i mora l sk henseende hvi s de ikke rekkes en hjelpende hånd, og Uir forn<:>mmelsen av at deres m<'<lmennesker føler ansvar for dem.
Slutt op om Arbeids-Fylkingen og gjør clin plikt mot land og samfund.
At brød som opbevares ved ca. 15- 20 ° und er frysepunktet kan holde sig l enge ferskt, har l enge vært kjent og man har også tenkt på å øke brødets holdbarhet på denne måte. Men der opstår mang e vanske li gheter som også sannsynligvi s har gjort sig gjeldende i ovennevn t e tilf elle.
D et frosn e brød må tøcs op meget forsiktig, da s korp e n ell ers blir fuktig og )debrig, så brødet får et uappetitlig utsel'nde. D essuten er metoden for dyr og upraktisk. Brød er en artikkel, som koster relativt lit et, mens kjølingen naturligvis her er like dyr som ve<l hvilketsomhelst annet produkt. Brødprisen vilde herved bli a dskilli g forhØiet, slik a t spør små l et om a nvend els e av metoden blir meget problematisk.
Bakeforsøk.
Såvidt oss bekjent har der aldri før vært foretatt undersøkelser over d en innflydelse beliggenheten har på bakeforsøkets forløp og resultat.
Frosset brød . .
Et bakerblad bragte nylig den efterret~ ning at en baker i en liten amerikansk hy overrasket sine kunder med et megd ferskt-smakende brød som han påstod var
Dette er nu gjor t. I Amerika har man tttf ørt forsøk som har vist at man i fjeldland kan holde kortere g j ærtid enn på lavland e t. n e tte er · jo også helt innlysende, da jo luftt rykket tar av jo hØiere man kommer over havflaten. Volumet av en bestemt vektsmengde kullsyre er så meget større som lufttr ykket er lavere. Derfor vil en deig på hØitliggende steder gi stort volum efter kort gjæringstid, altså
Bakke Mølles Rug·mel og· Grøpsorter
som i kvalitet er de be ste den moderne mølle, industri kan frembringe, bør brukes av alle.
God bakeevne, stort utbyttel
BEMERK!
Vi sender kun ut mel som er analysert og prøvebakt ved Bakerlabatoriet - Statens Teknologiske Institutt.
Peter Larsen & Co. Oslo
Stenersgt. 10.
Te I e f o n er: 16 293 15 281 H:474
med en vektsmessig liten kullsyreu t v ikliug, hvilket ikke vilcle v::ere mulig hvis deigen skulde bakes un eler hØiere trykk. Likeledes klarer man sig i fjel<lbygcler med mindre bakepulver enn l) å lavlandet. For9l-vrig skal man bruke mindre fell: og sukker i deigen enn på lavlandet.
Selvhevende mel.
Hvad er mel? Er selvhevende mel også 111el. En australsk dommer blev stillet overfor dette spylrsrn:°ll da han skuld e avgjr,ire en sak mot en melgr ossist for mangknele betaling av 0111set11ingsskatt for selvhevende mel. Forsvaret fr,rle i marken al :1lrnindclig mel var fri tatl for omsetnings-
DRAMMENS
anbefaler som specialitet sm udmerkede Agent for Bakere og
Konditor er i Oslo :
Bakerier og
skatt og at selvhevende m el av d e nne grunn måtte være fritatt, da det også var mel.
Domm eren delte dog ikke denne opfat, nin g. Som 1nan vet, inneholder selvhevend e mel bakepulver. Kår en deig, laget av dette mel, komm er i ovnen, spaltes kulsyren. Det ser ut til at denne omstendighet fikk dommeren til å sammenligne melet med selters og vann. Selters inneholder kullsyr e som frigjøres når flask en åpne s. Likeså litet som man kan kalle selters for almindelig vann, kan man derfor kalle selvhevende m el for almindelig m el. Såvidt dommeren. Følgen blev at grossisten blev dømt til ft betale skatten op: dcsst1len efterlignet.
BAKKE MØLLE V. AKER
Vil De sikre Dem God eplemarmelade og godt syltetøi" kjøp da Cra: A/ s Norsk Frugt-Co:rnpagnie av 1898
' Ægte Maltkage
Lavet af ren Mallextrakt fra ., , fabriken,YACUUM "
A/ s Maltextrakttabrikken VA CuuM" , ,, S rene maltextrakt .,,....,,,w,,,_ , .,.,.. lnd re9 i 5treret
Mel som myntfot.
Med h e nblikk p å den varme di s kusjon som for tiden før es om gull- eller sølvvaluta, kan d et int er es sere å hør e at ogs å melet har tjent som myntstandard. Efter hvad e t amerikansk fagblad beretter, har dette vært tilfell e å r 1851 i staten N ew York. Blad e t offentliggjør e n avbi ldnin g av e t papir med f ø lgend e tekst: , Inn ehaveren av dette papir har rett til mel for 12 ½ ets., til utlev e rin g ved Lockportmøllen.
Papiret bærer videre årstall og møll eeie r e ns underskrift. Forut e n 12 Y2 dollar<;e ntstypen blev bevis e ne også utst e dt for 10, 25 og 50 dollarcents. Det b er e ttes at innbyggerne i Lockport og omegn hadd e slik tillit til møll e ns eiere at d e gjerne tok melpengene som betalingsmidd el. D er vilde uten tvil ogs å nu om stunder være mange møll er som gje rn e vi ld e skaffe sig penger p å denne m å t e uten å måtte betal e renter. Den d e knin g som selvfølgelig m å tt e være tilstede, og da i form av mel kan jo skaffes av d e fl e st e møller, især når manglende avsetning s kaper s tor e forråd.
Har sekkemateriellet innflytetelse på melets kvalitet?
I e t kanadisk bakeri-institutt har man nylig und e rsøkt om mel som l agr es i s e kker av papir forholder sig anderledes enn n å r man anvender l erret e ller jute, som lar luften lettere pass ere igjenn em D e t viste sig at dette ikke v ar tilf e llet. Ogs å ef ter e t l e nger e tidsrum v ar •rn,el ets e g e nskaper de samm e for papirs ek k ens v edkommende som for l e rret- og jutesekkene. Utviklingen av skadedyr forløp også normalt. Av d ett e kan man slutte, at skadedy-
egner sig best til bakning av ekte maltkake Telf.: 16 329 STATSKONTROLLERT Telf. 16 329
ren e i mel ikke k ommer til melet utenfra gjennem sekken, men at deres egg a ll er ede fra f Ør av finnes i melet. Vannavdampningen var også den samm e ved de fors kj ellig e former for innpakning. Med hensyn til melkvalitetens konstans er det altså lik eg yldig hvadsl ags innpakningsmåte m an for e tr ekk er
En ny anvendelse for radio.
If ølg e nylig offentliggjorte undersø k else r er de hØifrekvenssvingninger som anvendes i radioteknikk en også egne t til å befri hv e t e n - og andre kornsorter - for insekter og skadedyr. Man påstår sogar at bølg e n e ikke bare dreper insekte r , men også deres egg og l arver. D ess ut e n va r er behandlingen bare nogen få sekunder. Forsø k ene blev foretatt med e n bølgelengde av 5 meter. Om man også har fått gode r esu l- · tater med and r e bølgelengder sies d er intet om. :\fan kunde ikke konstatere nogen skadelig innflydelse på den behandlede hvete. :vran h a r også foretatt fors øk i større s til , ve d hvilk e man lot korn m ed en hasti g h et av 1600 k g. pr. time falle g j enne m e t e l e ktrisk f elt. Også disse forsøk skal ha ført til vellykkede r esu ltater. Man er dog ikke kommet så lan gt at man kan fremstille hertil egne d e apparater. Man må a lts å smøre sig m e d tålmodighet inntil møllerne kan innfør e bølgelengdebehandling i møllet e knikk en.
Rosin~tvang.
Vi har tvungen potetesmelinnblanding, tvungen anvendelse av melk o.s .v . Nu har m,an i d en greske by Piræus pålagt bakerne hver mandag, onsdag og fredag å legge sin produksjon s lik an at den for to tr edje-
Det er hyggelig med
trofaste kunder
Vi har mange takket være den høie og jevne kvalitet som Norsk Hvetemel og Bl. Rugsigt fra vår mølle alltid har kunnet rose sig av.
~ktiesels~bet ,de:Uoll ~stianssant, •r e11 \ll!3: CHRISTIANSSAND S.
parter består av rosinbrød og bare 1/3 part av rent hvetebrød. De andre dager i uken kan hvetebrødet fremstilles uten innskrenkninger. Efter de gjeldende bestemmelser må der i rosinbrødet være like meget rosiner som mel. Hvis et slikt brød lages på riktig måte er det forresten den rene lekkerbisken. Da rosinene ligger omtrent på samn1e prisnivå som hvetemel vil denne regjeringsbestemmelse ikke ha nogen ford~Telse aY brødet tilf9Hge.
Annonsørfortegnelse april for Norsk Bakertidende, Oslo.
Hj. A. Amundsen
Bjølsen Valsemølle. Edv. Bjørnruds Maskinfab Baumann S.. Co. H. A. J. Buchholdt.
Dohrns Baker & Konditor, artikler A :S.
De Norske Gjær, og Sprit, • fabriker. Forenede Kulimportører A /S. F. K. Finborud. Fr. Edwardsen. Alex. Eriksen. Søren Isvald.
Boktrykkeri A /S Edw. B. Giertsen. Hæggernæs Valsemølle I. E Mowinckel & Søn. Mathiesen S.. Gjertsen. Ragnar E. Næss. Vaksdal Mølle.
En n y slags melreklame.
En mølle i San Francisko gir sine kunder billetter til kinoene i forskjellige byer, alt efter stedet hvor kunden bor. I hver sekk med det mel som møllene har særl.ig lyst til å få solgt meget av, ligger der en billett. Kjøperen har sogar anledning til å velge mellem de forskjelige kinoteatre, og gå til den forestilling som interesserer hnm mest.
FR. EDVARDSEN
Rosenkrantzgt. 3, Oslo. Telefon 26 582.
Bakeriartikler
Bakerimaskiner
Kolonial en gros.
IØrnulf Hellum Kr.a. Meieribolag. Kokskompaniet A /S. A /S Per Kure. Lysaker Mølle. Peter Larsen A /S P. A. Lundberg. E. E. Lindahl. Melkeforsyningen. Moltzau S.. Co. Norsk Frugtcompagnie av 1898 A /S. Maltextraktfabriken Vacuum. Mustad S.. Søn. Oslo Papirindustri A /S. Pellerin fils S.. Co. A /S Pardius A /S. Frithjof Rasmussen. Steen S.. Strøm.
Trondheim I. C. Piene S.. Søn Stavanger . Stavange r Margarin A /S Tou Mølle.
