,
NODSR BAR(DTID(NO(
Organ for Bakermestrenes Landsforening og Bakermestrenes Landssammenslutning
Nr.4
1932
Redaktør og forretningsfører: Ing Leif Larsen Teknologiske Institutt, Oslo, telefon 63 658. April 31. årgang Postadresse: Postbox 2249 , Oslo Mj Utgitt av Bakermestrenes Landsforening.
Innhold : Hje=ebakning og hjemmebakerier. - Professor Torup om vårt daglige brød - Noen brødfeil. - Brødbilen - Bakermester K. L Hansen 70 år. - t Bakermester Hans Kolberg _ t Advokat c M. Tanne. - Bakerkursus i Trondheim - Bakerne i solkongens Paris.Brødbakning i Vest-Afrika - Verden s mave - Brødprisen i U S. A. - Tranbrød.Landskalenderen Norsk Arbeide. - Norsk Bakertidende - Oversikt over kornmarkedet i mars 1932. - Det store stevne i Italia. -
Hjemmebakning og hjemmebakerier.
Brødkonsumet er gått ned - det er en erfaring som er gjort overalt i verden og har forskjellige årsaker. I vårt land kan man si at konsumet av fagmessig fremstillet · brød er gått tilbake - der foreligger ·nemlig intet statistisk bevis for at fonbruket av mel er gått tilbake - og der har vært pekt på en rekke årsaker til dette. Moten og den slanke HnJe, omleggirng av måltidene og overgang til mere frukt kan neppe ha hatt noen særlig betydning for dette forhold. Anderledes er det med elektrisitetens seiersgang i kjøkkenene. Utbredelsen av de elektriske stekeovne har opmuntret til hjemmebakning og bakningen har efterhånden kommet til å innta en bred plass i kjøkken- og husholdningsskoler.
Spørsmålet om hvordan bakerne skal stille sig til bakningen i hjemmene er meget vanskelig. Det er rimelig at man ikke vil se med blide øine på denne virksomhet som i høi grad berøver bakeren «det daglige brød». På den annen side må det tas i betraktning at utøverne av denne bakning i hjemmenehusmødrene - er bakernes kunder og en kunde skal såvidt mulig møtes med en viss forståelse om forholdet skal bli det best mulige: Det kreves altså her fremfor alt forsiktighet og takt.
Bakning er oprinnelig et husarbeide, for
så vidt kan man si at det er husmødrene som har vært bakningens pionerer. Men utviklingen i de siste 1000 år har ført med sig at dette arbeide krever spesielt utstyr og spesiell erfaring, og kjøkkenene er mer og mer avlastet for dette arbeide og brødet er derved blitt gjenstand for en spesialbehandling som i langt høiere grad enn før har gjort det til vår hovedføde. Fagbakerier finnes ikke over alt - på landsbygden med spredt bebyggelse vilde lønnsomheten av en slik bedrift ofte bli illusorisk og mange gårde i vårt land er derfor direkte henvist til å bake selv. Hertil kommer da at man på landet i stor utstrekning anvender sitt hjemmeavlede korn og hver gård har derfor ofte uteksperimentert bakemetoder spesielt for mel av dette korn. Selv om kvaliteten av det norske korn i regelen står langt under det importerte er det dog en landssak at denne korndyrkning holdes oppe. Og da kornet passer dårlig i de kornblandinger handelsmøllene bruker, bør det ikke være noe å si på at bøndene selv baker av sitt hjemmeavlede korn.
Anderledes er forholdet i byene. Man kan ikke i et bykjøkken lage brød som konkurrerer med det fagmessig fremstillede. Selvfølgelig er der flinke husmødre som på dette område kan prestere produkter som både er velsmakende og delikate, men stort sett er forholdet det motsatte. Man kan ikke se bort fra at for husmoren kan fremstillingen av sådant brød lønne sig når hun ikke regner
Marsipanmasse er almindelig anerkjendt som den bedste. (Garanteres at indeholde 2/a mandler og 1/a sukkeq
FRITHJOF RASMUSSEN
ETABLERET 1869
KOLONIAL- & MELFORRETNING EN GROS
STENERSGT. 24, OSLO
TELEFONER
med arbeidsomkostninger, strøm og husleie. Og grunnen til denne bakning i hjemmene beror i høi grad på økonomiske forhold. Om de produkter hun fremstiller tilfredsstiller alle de fordringer man må stille til brød rent ernæringsmessig sett er et stort spørsmål. Det er vel rimelig å anta at det hjemmebakte brød med hensyn til bekommelighet i regelen er det fagmessig fremstilte langt underlegent. Mangel.fullt kjennskap til gjæringsprosessene gjør brødet tungt - derved blir riktignok dets holdbarhet større, og dette for-hold har vært benyttet som argument for en bedre kvalitet. Skulde bakeren imidlertid bake et brød som virket så tungt som det i hjemmene fremstilte vilde han nok få føle på sin produksjon at publikum foretrekker det brød han idag fremstiller.
Det hjemmebakte brød har fått ry - ikke først og fremst blandt publikum men blandt hjemmebakerne selv. Det er stoltheten over eget produkt som gir sig utslag i denne selvros. Og så stor er den suggesive kraft i dette tilfelle, så lenge har de selv og særlig husholdningslærerinnene skreket op om dette at folk efterhvert har måttet høre efter. Og så gumles der hjemmebakt i alle hjemkun avbrutt av de befriende pauser da man synes man må ha ordentlig brød - fagmessig fremstillet - og erfaringen viser at disse pauser blir lenger e og lengere. Bakningen i hjemmene er et tidsfenomen, som kan føres tilbake til bestemte forhold. Vi tror det også er forbigående. De samme årsaker som i sin tid overførte hjemmebakningen til fagbakningen vil føre den nuværende baknihg i hjemmene over til fagbakeren igjen. Det krever tid og det krever fra bakerens side takt. Utfordrende optreden vil forhale tidspunktet. Hvad bakeren kan gjøre er å full-
kommengjøre sine egne bakermetoder og alt lig,ge beredt i så henseende.
I den senere tid har bakerne fått konkurranse av smarte folk som har oprettet såkalte hjemmebakerier. Disse bakerier har intet med bakning i hjemmene å gjøre. Det er bakerier som utnytter det ry det hjemmebakte brød helt ufortjent har fått og ved hjelp av ofte underbetalte piker skaper arbeidsløshet for hundrer av bakersvenner. Hjemmebakerier i lovens forstand er bakerier som utelukkende drives av en enkelt husstand uten betalt hjelp. Det er dette hull i loven som har ført til oprettelse av disse bakerier, og det er i høi grad lunkenhet fra de som skulde påse lovens oprettholdelse at der nu eksisterer ulovlige hjemmebakerier. Når et slikt hjemmebakeri har fått en anmeldelse på halsen blir de tatt på med silkehansker. De får tid til å «ordne si,g », d v. s. de ansetter en ofte underbetalt bakersvenn med tilstrekkelig praksis for å erholde borgerskap, ,og på dette driver de da videre. I en Oslo-avis fant vi for et par uker siden en annonse hvor en bakersvenn med borgerskap og 10 000 kr. i kapital søktes for m edvirken til dannelse av hjemmebakeri. Det viser hvor langt vi er kommet.
Kampen mot hjemmebakeriene drives nu med full kraft. Men slagene som rettes mot disse outsidere avpareres dessverre i høi grad ved myndighetenes holdning. Det er et spørsmål som trenger overveielse om det ikke vil være riktigst å komme ondet tillivs ved først og fremst å rette våpnene mot de som låner sig og sitt borgerskap til hjemmebakerne og derved skaper arbeidsløshet for sine kolleger Det er i virkeligheten en ussel handling disse «kolleger» begår.
Et annet spørsmål er om man ikke igjen
burde innfore e n mesterprøve e ll er <borgerskapsprøve for dem som akter å starte sitt eget bakeri. For et folkeernæringsmiddel som br ød burde det store publikum ha trygg1het for at brødet fremstilles p å den best mulige måte av folk som ved en modenhetsprøv e har bevist at de kan lage brød. Som forholdene nu er forlanges der intet annet enn svenneprøve og 3 år i bakeri for å opnå borgerskap, og da svenneprøven mange steder må betraktes Rom et absolutt lavmål av baketeknisk dyktighet og viden, og de 3 år i bak eri utmerket godt kan
. CHRISTIANSSAND S.
være avgjort ved arbeide som ikke direkt e har med bakning å gjøre, er denne utdannelse ussel nok. Den kan tjene til å bringe bak erfaget i vanry og hvem vet om ikke dette er en av årsakene til hjemmebakerienes store utbredelse Et er sikkert: ·En mann som tar sitt arbeide alvorlig, som ønsker å l ære alle sider av sitt fag å kjenne og i den hensikt perfeksjonerer sig - eventuelt til en mesterprøve - for overtagelse av et b a keri i fremtiden vil neppe l åne sig til et hjemm ,:bakeri og på den måten falle sine kolleger i ryggen. Hans respekt for faget - den respekt som hans eget arbeide har bidratt til - vil avholde ham fra slik usseldom.
Professor Torup om vårt daglige brød.
P å foranledning av Bergens forelesningsforening holdt professor Torup 2 foredrag i Bergen 16. og 17. mars 1932.
Foredragsholderen innledet sitt foredrag med uttalelseff om at den største revolusjon j menneskeslektens historie fant sted da våre forfedre fra å være et veide- og nomadefolk blev korndyrkere og fastboende. Ernæringen som tidligere for det vesentlige bestod av animalsk føde blev nu lagt om, og den vegitabilske føde kom litt efter litt til å utgjøre hovednæringen. Vi fikk så h ø re om brødets utvikling og betydning gjennem tidene frem til våre <;lager.
Derpå gjennemgikk professoren sammensetningen av de almindelige brukte kornsorter: hvete, rug , havre, bygg og deres anvendelighet til brødbakning.
For rugens og hvetens vedkommende fikk vi h øre litt om disse kornsorters formaling til mel.
Ved fremstillingen av fint mel gikk kimen og de ytre deler av kjernen deriblandt aleuronlaget bort med skallene. Dette er å beklage mener man ; da disse er de eggehviterikeste deler av kornet. Dertil er de rikere på mineralstoffer og vitaminer enn den øvrige del av kjernen.
Det sammalte mel derimot inneholdt praktisk talt alle kornets bestanddeler. Man hadde forsøkt forskjellige fremstillingsmåter til dette mel. Det mest almindelige var en grovere eller finere grøping efter at de ytterste spisser av kornet var fjernet, men for å få
Vil V e siÆ.r e V e rn
GOD EPLEMARMELADE OG GODT SYLTETØI KJØP DA FRA
A.S NORSK FRUGT-COMPAGNIE AV 1898
Maltextraktfabriken 1 Ægte Maltkage
Lavel airen Mal t extra kl fra
· ., fabriken.YACUUM" __,,,,_.,,, , ,,,..
"VACU UM"'s rene
Maltextrakt
e gner sig best til bakning a v e gte Maltkake. lnd regi !.lreret TELEFON 16 329 STATSKONTROLLERT TELEFON 16 329
det sammalte m el særlig finmalt , har m a n forsøkt å formale kornet til siktemel og d erpå male kliet for sig selv til et særlig fint pulver og til slutt blande det hele sammen.
Det annet foredrag var viet de forskjellige brødsorters fysiologiske betydning.
Professoren behandlet inngående den herskende strid om spørsmålet brød av sammalet mel kontra brød av finsiktet mel.
Vi fikk høre om en rekke fors ø k som var utført av forskere i forskjellige land til belysning av spørsmålet. Når de forskjellige forskere ikke kommer til ens resultater beror det på at de forskjellige forsøksindivider ikke reagerer likedan på de samme fødemidler. Enkelte mennesker minner om drø\_:tyggerne i sin måte å fordøie maten p;1, mens andre minner mere om rovdyrene. T. eks. oplyste professoren at hos nogen mennesker trenger- maten omkring 12 timer til å passere alle fordøielsesorganene, mens den hos andre trenger optil 36 timer. Det hadde vist sig at folk med «hurtig » fordøielse utnyttet brød av sammalt mel meget dårlig. Omkring 40 % av eggehvitestoffene gikk ufordøiet bort, og det spilte ingen rolle om brødet var laget av almindelig sammalet mel eller det tidligere nevnte ekstra malte sammalte mel. Saken er at eggehvitestoffene i aleuronlaget og i skallene er innesluttet i celler hvis vegger består av cellulose, og denne cellulose
V i le v erer promt all e s or t er
pakkpapir poser
· papp asjetter
kan mennesker med normal eller «hurtig » fordøielse ikke få bukt med. Anderledes er det med mennesker med treg fordøielse. Disse utnytter brød av sammalet mel meget bedre, slik at tapet av eggehvitestoffer kan komme helt ned i 8-10 % . Men bortsett fra den bedre utnyttelse, er brød av sammalet m~l også en fordel for denslags mennesker. Kornets skaller inneholder nemlig en del cellulose som ikke kan fordøies, men som for folk med treg fordøielse danner en nødvendig fyllmasse til stimulering av tarmbevegelsen. Nettop av samme grunn er brød av sammalt mel uheldig for folk som i forveien har en for «hurtig» fordøielse.
Konklusjonen skulde da bli, at folk med utpreget treg fordøielse med fordel burde anvende brød av sammalet mel, mens folk med utpreget hurtig fordøielse er best tjent med brød av finsiktet mel. Andre bør anvende begge deler, mer eller mindre av «grovt » og «fint » efter naturlig behov.
Hvad selve næringsinnholdet i sammalt mel og finsiktet mel angikk, viste professorens tabeller at sammalt mel inneholdt 12,6 % protein, mens finsiktet mel av 60 % 's utmaling inneholdt 11.8 % .
Og hvad mineralinnholdet angikk, uttalte foredragsholderen, at kalkinnholdet både i sammalt og finsiktet mel var alt for lavt til å tilfredsstille et menneskes kalkbehov. Melken var vår viktigste mineralkilde og d en inneholdt kalk i rikelige mengder. Man er altså ikke mer utsatt for underernæring om man lever på fintbrød og melk enn om man lever på grovtbrød og melk.
Professoren resymerte sine uttalelser om grovbrød og finbrød derhen at enhver måtte søke å tilpasse disse efter eget behov og egen fordøielse.
Dernæst viet foredragsholderen det hårde brød kontra det myke brød omtale. Han vilde finne det meget ønskelig om man gikk over til mere bruk av hårdt brød. Både fordi man var nødt til å behandle det hårde brød intensere i munnhulen, og derved lettet for-
HÆ.GGERNÆS VALSEM LL
døielsen , og fordi det h år de br ød gav ten;nene en meget nødvendig mosjon og derve d , styrket dem. På den måte har det stor betydning for forebyggelse av herjende tannsykdommer.
Efter å ha gjennemg ått de f ysiologisk e forhold, gikk professoren over til å omtal e den tekniske side av brødfremstillingen. Hap uttalte sig her anerkjennende om de store fremskritt som var gjort i den senere tid for en hygienisk fremstilling av bakv erk . Han bad dog bakerne være opmerksomme på at man ikke måtte ber øve br ødet dets indiv iduelle preg, og at man alltid måtte sørge for et rikelig utvalg og nyansering , da dette var meget ønskelig.
De forskjellige m å ter å heve br ødet p å blev så omtalt, den gamle metode med surdeig, og de nyere med enten pressgjær alene eller pressgjær i forbindelse med melkesyrekultur. Den siste metode var efter professorens mening den idelle , m en man måtte passe på at syreinnholdet ikke blev for h øit.
Professoren sluttet den meget int eressante utredning med å uttale at br ød alene ikke var tilstrekkelig som ernæring til m en n es k er, men at brød og melk i forening var utm erket f øde , som tilsamm en stort sett gav legemet de stoffer det tr engte
Foredraget blev påh ør t med megen interesse og h østet livlig applaus.
Noen brødfeil.
Gang på gang ser bakeren de samme feil opstå i sitt br ød uten at han er fullt klar over grunnen eller har botemidler for å få . feil ene bort. Særlig er d et rugbrødet som er utsatt for å mislykkes eller for å få små feil. Det er stadig noen få feil som går igjen, i de fl este b ake rier. Først og fremst plages bakeren ofte av at kundene klager over frafallent br ød. I tider med ferskt eller gammelt mel er det ofte dette som har skylden for frafallet. Rugen er tildels variabel og tilsetning av hvete blir da hjelpemidlet , hvis man_ ikk e kan holde kontroll over sin rugmelsleveranse eller det må sies at husmødrenes klager på frafallent brød ofte er en feil fra deres egen side. Alt brød skal være gloferskt for tiden. Når så husmoren eller piken tar fatt i kj ø kkenet med å skjære brødet, har hun ofte en dårlig kniv. Hun klemmer s å hårdt på brødet for å komme igjennem med kniven - og det frafalne brød er e n kjennsgjerning. Det er sogar kanskje oftest på denne måte frafallent brød fremkommer.
Deit ånnen store alm indelig forekommende feil ved br øde t er at det blir fort gammelt og tørt. V el skyldes dette ofte selve bakeprosessen og enk elte ganger også melet. Men den sikreste måte å få tørt brød på er å gjøre som man ustanselig ser i vå re bakerier; når br ødet er bakt settes det ut i vognen eller på bretter på gårdsplassen til snarlig avkjøling.
~elvfølgelig opnår man avkjølingen; men samtidig blir brødet tørt og hårdt. Det har nemlig vist sig at brødet blir hurtig gammelt jo nærmere temperaturen i opbe~aringsz:ummet kommer mot frysepunktet. ·
En tredje og svært almindelig feil i brødet ~r de såkalte vannringer og striper. Alle ~jenner disse mørke cirkelrunde ringer i ~rødkammen eller de vannrette mørke striper som også forekommer Det er vanskelig å forhindre disse vannstriper når de først er i anmarsj ; grunnen er at vanndampen i ~rødet under stekningen ikke får trenge ut og d erfor fortetter til striper i brødet, især hvis dette er tungt; et lett porøst brød vil sjeldnere opvise dette fenomen.
Frafallent brød må ikke forveksles med det brød som har store hulrum under skorpen. Disse hulrum forekommer oftest ved råberget mel, og da er også resten av krummen ødelagt, forsukret. Men de kan også opstå i brød som ellers er baketeknisk meget vellykket, og grunnen er da gjerne å søke i en for varm ovn. Der danner sig for tidlig sk?rpe på brødet under bakningen; derved forhindres fordampningen av vann, alkohol og kullsyre og disse damper tvinger sig så til en plass mellem skorpe og krumme og hulrummene er et faktum. Dårlig «steaming» kan også bære skylden. - I det hele tatt er der en årsak til alt og den baker som med interesse ser på selve bakeprosessen vil snart samle sig erfaringer til stadig senere nytte.
s. s.
Brødbilen.
Den økende konkurranse i bakerfaget bevirker at bakeren stadig må utvide sitt salgsdistrikt, og bilene har gjort dette mulig for ham. På grunn av sin store aksjonsradius har bilene nu fullstendig fortrengt de gamle brødvogner; men mangen en mester erfarer imidlertid sikkert at inntektene har vanskelig for å holde følge med de økende utgifter, og at brødbilen er en kostbar hjelpesvenn i anskaffelse som i drift.
Nettop fordi biltrafikken på forholdvis kort tid har steget så . voldsomt, har man få kunnskaper og liten erfaring om hvordan man best bør innrette sig for å holde omsetningsomkostningene nede i en rimelig høide. Det kreves derfor at man fører et eget og nøiaktig regnskap over bilholdet, for på grunnlag av dette å sette op sine egne statistikker. En greit opsatt statistikk klarlegger ofte mange misforhold, som ellers er vanskelig å finne frem til i et almindelig regn- · skap. En bils levealder avhenger i alt for høi grad av den chauffør som har å stelle og kjøre den. Ren uvidenhet om små bagateller og litt skjødesløshet kan på kort tid fullstendig slite ut en ny bil, så man enten for tidlig må skifte den ut, eller bli påført store reparasjonsutgifter, som ellers kunde ha vært undgått. Ved valg av chauffør må derfor ikke bare certifikat forlanges, men også litt verkstedspraksis, eller et motorkursus. Der utvises nemlig i mange tilfeller en kolossal ukyndighet i motorteknikk av folk som har stelt med biler i flere år, og bakermesteren er ikke alltid i stand til å kontrollere sine folks kompetense på dette område før det er for sent. BAKERMESTRE
Med Weidemanns Ovn sparer De
1--2000 kr. årlig.
Nye konstruksjoner i
Kanalovne
Rørovne
Talrike anbefalinger beviser at W eidemanns Universal ovn , baker: 1 ] 1. straks om morgenen , 2. uavbrutt hele dagen ved kun en opfyring, 3. alle norske brødsorter, 4. helt jevnt ensartet overalt , 5. med lite brenselsforbruk.
F.
E n ef orhan dle r fo r _- Norge :
K. Finborud
Eftf. av A.s Johs Finbo rud ·, Osl o , Bernt Ank e rsgt. 6
T e l e f. : 10187, 24391 Tlg adr: Finb o fl ex
En tanke er det å ben ytte sig av et system som med stort hell brukes i mange forretninger med megen bilkj øri ng. Man lar chaufføren få 50 % av hvad de kan spare inn på beregnede reparasjonsutgifter og bensinforbruk. Foruten en direkte nettobesparelse i driftsutgifter kan en være sikker på at bilens levealder forlenges i betraktelig grad. For stort bensinforbruk er jo efter de sakkyndige ren gift og direkte fordervelse for en bilmotor. Det har ofte vært stor diskusjon om hvor lenge en bil b ø r kj øres før d e n skiftes ut , og meningene har vært delte. Noen mener 6 år, andre 4, ja til og med er 2 år blitt hevd e t som forsvarlig og l ønnsomt. Erfaringen viser imidlertid at en vare bil b ør «kjøres helt ut », det v il si 6-8 år . En generell regel kan dog ikke settes hvor så meget spiller inn.
Ved litt interesse og arbeide kan der sikkert også spares betydelig på de forskjellige
Ingen kjedel er nødvendig. Der er innbyggede dampapparater i ovnene.
Min ingeniør kommer til Dem, gir Dem tegningsforslag, tilbud alltid gratis.
br ø druter Her kjøres nemlig mangen en kilomet r til liten eller ingen nytte, bare fordi man ikke har det fulle overblikk over sine bilruter I dette arbeide kan opsatte statistikker igjen være til stor nytte Man får bedre oversikt over rutene innbyrdes, samtidig som de enkelte kunder effektivt settes under kontroll. Hovedregelen må bli: Et st ørst mulig salg i det minst mulige distrikt
Enhver baker vet at det er en grense for hvor langt han kan levere en bestilling til en rimelig fortjeneste. Enten en bestilling skal gi fortjeneste eller ei avhenger · meget av tre faktorer. 1. Avstanden man må kjør e for å levere bestillingen. 2 Tiden som g å r til leveringen. · 3. Bestillingens størrelse I Amerika b e nyttes meget et kontrollsystem, som på en utmerket måte viser de {~rskjellige ruters relative fortjeneste ; ;-Det henleder også opmerksomheten på de ruter -som krever mest arbeide med å få hevet fortjenesten
Hjalma.r A. Amundsen Oslo.
ETABLERT 1901 TELEFONER: 21 249 - 20 243 - 25 604
Anbefaler siri spesialforretning for bakerier og konditorier
KOLONIAL EN GROS S YLTETØIF ABRIK
TEKN. KEM. FABRIK KRYDDERIMØLLE
'Ba~eriinventar og ver~tøi. 'BaÆerimas~iner alle slags.
·og senket ombringelsesomkostningene. Prisen på de solgte varer må direkte sammenlignes med det antall kilometer som er kjørt for å få levert varene. Jo høiere kilometertall, jo større utgifter, og jo mere tid går det for chaufføren å få bragt varene. Ved å regne ut salget pr. km . kan man sammenligne dette dag for dag eller rute for rute. Efter en tids forløp skulde en så ha materiale nok til å regne ut kilometersalgets middeltall til stadig kontroll.
Hvis tid kan avsees er det vel verdt å kart: legge salgsdistriktet , for derved å gjøre billedet klarere. Med forskjellige tegn på kartet lokaliseres så gode og dårlige kunder, og man får ideer til gode projekter for fremtidig bearbeidelse.
De fleste bakermestre vil vel kanskje riste på hodet og mene at slikt arbeide tar for megen tid bort og bare passer for større bedrifter. Men enhver velordnet forretning bør ha sine utgifter under effektiv kontroll. Særlig salgsutgiftene må ofres tid og arbeide, for det er her den hårde konkurranse gjør sig gjeldende, og det er her den fortjeneste forsviriner.
E.M.
Bakermester K. L. Hansen
fyller 70 år den 13. mars 1932. Bakermester Hansen har vært medlem av Fredrikstad og Omegns Bakermesterforening siden den blev stiftet i 1912 De første år var han suppleant
til styret. Senere har han vært med i styret for foreningen i en lang årrekke, og stod som formann i årene 1920-1921. Han er nu foreningens æresmedlem. Bakermester Hansen er tross sine 70 år en ungdommelig mann, der med iver varetar sin forenings interesser. Vi hans kolleger i Fredrikstad og Omegns Bakermesterforening ønsker at han · ennu i mange år fremover må få lov å arbeide sammen med oss. »
Sekretær.
tBakermester Hans Kolberg.
Et av Osloforeninge ns mest aktive og interesserte medlemmer, bakermester Hans Kolberg, avgikk ved d øde n 59 år gammel, den 23. april.
Med bakermester Kolberg er igjen en av fagets fremtredende menn gått bort. - Kolberg var født på Lillehammer og utsto også sin læretid som baker her. Senere, i 1899, kom han til Oslo hvor han startet sin nu så kjente forretning på Grønland. Født gudbrandsdøl bevarte Kolberg alltid denne types beste egenskaper. Grei og likefrem var han , så likefrem at det kanskje ofte sved i øieblikket hos dem det kunde gå utover. Men også rettlinjet. Kolberg var et fremtredende medlem både av Bakermestrenes Landsfore-
ning og Oslo foreningen og i den siste tid var han styremedlem i e n årre kke. Likeled es var han medlem av direksjonen for De forende Gjær- og Spritfabrikker på Moss. Kollegaene har lidt et stort tap ved bakermester Kolbergs bortgang. Men han vil lenge minnes som den ærlige og gode venn han var, og han vil bli savnet , ikke minst i Oslo-foreningen
tAdvokat C. M. Tanrie.
Advokat C. M. Tann e, er skj ærtorsdag avgått ved døden efter noen ' tids sykelighet, 64 år gamm el. Han var fø dt i Grimstad og tok artium i Oslo . F ør han slo inn på jussen, studerte han en kort tid medisin. I 1892 åp, net han sakf ørerf orretning i Osl o og autorisertes i 1898 som høiesterettsadvokat.
Advokat Tanne var tidligere en meget be-
KRONOLJE
DET MODERNE BAKERIFETT. FORLANC OFFERTE.BROCHURER OC OPLYSNINGER HOS
KRONOLJEAGENTURET
DRONNINGltNSGATl:23.TU' 25329. OSLO.
Mathiesen & Gjertsen A.s
Bergen
Pakpap ir og alle papirartikler for bakerier og kond itorier. Poser fra egen posefabrik.
Smørfabrikken Ørnen
Bergen
Telegramadr « Ørnen » leverer landkjendte margarinkvaliteter til bakeri- og conditoribruk.
Advokat C. M. Tann e.
nyttet forsvarer i meddoms- og lagmannsrettene. I de senere år var hans spesialitet nærmest forretningssaker. Ved siden av sin sakførervirksomhet deltok Tanne adskillig i det a lmind elige forretningsliv H an var for
rabrikerel' : Bakerot:Jner GPisleooner J(ondiforooner l<ombincr~/ons• ooner Ofl Oampk_;eler
edste i ruk, 1/ligste , - ri t Stor 6esparelse garanteres
frue Meieri
Storgt. 27, Stavanger. · Centr.b. Tlf 4001 - 4002 - 4003
Forlang ti I bud .
/1.,lle le ve randørers melkespand blir vasket og sterilisert på meieriet. Vår melk,flØ te,krem og smør anbefales til alle bakerier. ·
A.s H. ler Jung & Co.
BERGEN
Alle sor ter krydderier, baker- og konditorartikler
Telefon 3802 - 1414. Telegramadresse : Jungco Kontor og lager: Nordenfjeldskes bygn Slotsgt .1
Forsøk vor bakerimargarin
Conditorvare og Bakervare
A.s 8mørf af>ri~Jfen .V 1 'K 1 N Q 'Bergen
Automobildekk 'D' fierrer f5aÆermestre og Æonditormestre
Husk våre kvalitet er:
Automobilslanger
VAKSDAL MØLLE BERGEN
Vår margarin er lett å rulle, og er et seigt og smidig produkt med en fremragende heveevne
Alt i papir- & pappartikler for bakerier og konditorier
Poser fra egen posefabrikk
A.s Oslo Papirindustri
JOH. BAUMANN co.
Mel, kolonialvarer og kunstsmult for bakere
øvrig en mann med mangeartede interesser - politiske, artistiske og litterære. Med sitt festlige humør vant Tanne mange venner, som alle vil komme til å savne ham sterkt.
Advokat Tanne har også blandt bakern e mange venner. Som kurator for Gjøslie, far og sønn , fikk han også med ordningen av Gjøslies legatt, og Oslo Bakermestres For ening står i stor takknemlighetsgjeld til ham , for den måte denne sak blev ordnet på. Hans egne velvilje mot bakerstanden gav han uttrykk for ved å forære Oslo-foreningen dens nye vakre fane Ved hans bisettelse 3. påskedag nedla bakermester Rønning en krans på hans båre med takk fra foreningen og fapen senkedes derefter over hans siste hvilested
Bakerkursus i Trondheim.
Når bortses fra bakerkurset i Bergen i 1930 har kursene for bakere vært temmelig bundet til Oslo. Der er bakerlaboratoriet med forsøksbakeri og mølle og alt ligger der tilrette for denne undervisning. Ikk e desto mindre er det interessant engang imellem å drive bakerkursus utenbys, og vi håper at der efterhvert vil bli holdt flere slike kurser ute i provinsen.
Til kurset i Trondheim som holdtes i tiden 10.-23. april hadde der meldt sig 10 elever. Kurset blev holdt på Trondheims fagskole som elskverdigst stillet lokale til disposisjon og de praktiske øvelser på Trondheims kommunale bakeri som likeledes viste kurset den velvilje å stille lokaler og materialer til disposisjon.
Undervisningen blev drevet såvel om formiddagen som om eftermiddagen. Da fler e av elevene ikke kunde møte til alle formid-
dagstimen e blev støttefagene kjemi, gjærningsfysiologi, korn og mel , og råvarer henlagt til formiddagen mens der om eftermiddagen forelestes i hovedfagene : bakerikjemi og bakeriteknikk. Denne ordning viste sig helt tilfredsstillende selv for de som ikke overvar undervisningen i alle støttefag.
Under kurset foretokes en ekskursjon til Pienes mølle i Buvika som blev fremvist av driftsbestyrer Moulin Firmaet viste dessut e n kurset den velvilje å stille til disposisjon mel til de praktiske forsøk.
Bakerne i solkongens Paris.
Om forholdene i Paris ' bakerier omkring år 1700 handler en liten bok , hvis 2. utgav e utkom i 1715. Bakersvennen forteller der om sitt daglige liv, og gir sikkert et sannferdig billed e uten altfor store overdrivelser, da alt, som tryktes i Solkongens Louis XIV's regjeringstid, først blev censurert. Det er en enest e klagesang, ikke minst over nattarbeid e t, som visstnok først for få årtier siden var innført i bakeriene i Paris (i Tyskland år 1680) og som det er hans høieste ønske å få avskaffet. Av en tysk oversettelse i rimvers (i Gynther's «Backer- & Konditor Tages-Zeitung » nr. 103) gjengir vi et utdrag: «På min soveplass over ovnen må jeg lide like så meget som i skjærsilden Er endelig bakertrauet gjort rent, kommer der skarer av kullsorte smådyr, gjennemkrysser melet , men smutter bort i veggen, når man vil fange dem. - Mens enhver annen ligger i sin seng, m å bakeren elte hele natten igjennem; og når han selv skal hvile , kommer efter kakerlakkene veggelusene og piner ham. - Alt arbeide må foregå hurtig og stadig må der av-
~inar ~fall
(TI
D L. F. C. BA L LI N G & C 0.)
veies efter meget forskjellig vekt; for den ene ønsker bakverket firkantet med gyldenbrune hjørner, en annen i form av horn, en annen langaktig. En krever det fyldig og tungt, en annen lyst og lett. Til ett skal der melk, til et annet salt. - Med en vedflis gjør jeg ild, men ser til min forskrekkelse at ovnen er blitt for varm, løper til vannkjelenog går med min lange kost, som med en regn, ovnen igjennem for å kvele damp og kull. Og tidlig om morgenen når varen knapt er ferdig, kommer kundene: en vil ha brødet sprøtt, en pappaktig, en bare lange, en fjerde bakt i form uten skorpe; den femte rører og snur på alt, vet ikke hvad han skal ta og hindrer salget, uteµ å kjøpe En Per Nesvis spør endog, om det nu også er fra idag. Tror han kanskje, vi har sovet hele natten? Er salget overstått, kaller arbeidet på ny: hugge ved til ovnen, sikte mel. En fyller det i sekker, en annen gjør ren plassen til melet, en tredje dreier håndtaket på maskinen og skal så heise vann op fra brønden; det hender at et spann faller ned i den. Endelig skal surdeigen tilberedes. Akk , var jeg dog bare baker på landet! Hvor der kun bakes brød to ganger om uken og ikke om natten! Der kjører han det bakte ut i galopp med hest og vogn og syngende vender han hjem. Og om søndagen spasserer landbakeren til den nærmeste landsby til en liten svingom, kilespill, god mat og drikke i vertshuset og til kjæresten. Nei, ingen har det verre enn bakersvennen i Paris. » (Dansk Bage- og Konditortidende)
Brødbakning i Vesta/rika.
Anvendelse av brød som næringsmiddel til- · tar mer enn vi vesteuropeere tror. Efterhvert lærer alle de folk som kommer i berøring med de brødspisende europeere å fremstillle et bakverk som ligner vårt brød. Riktignok kan man ikke anvende pressgjær, som jo er det hevemiddel som mest kommer i betraktning, iallfall når det gjelder hvetedeiger; gjærfabrikker finnes nemlig utenfor Europa bare i Nordamerika. Pressgjær lar sig heller ikke eksportere da den hurtig ødelegges. Tørret gjær anvendes ofte til hevning, men de produkter som nu for tiden finnes i handelen egner sig ikke alltid til å gi tilfredsstillende resultater. Bakepulver kommer ikke i betraktning for br øddeige n, da drivkraften er for liten. Man hjelper sig derfor med egne tiltrukne gjærpreparater, som ligner de gjærholdige stivelsesopløsninger som vi også hører om i Europa.
På den afrikanske gullkyst anvender man «palmegjær » som man utvinner av palmevin. Ved gjærsoppens utvikling i disse sukkerrike opløsninger , opstår stoffer, som gir gjæren og altså også brødet en egen sur smak og lukt. Ovn ene er for det meste av primitiv konstruksjon. Det er lerhvelvinger som får den nødvendige temperatur ved at man tender ild op i dem. Når ovnen er varm nok, tar man glørne ut og setter inn formene med deigen. Øienvidner beretter at denne enkle bakemetode gir et meget vakkert, voluminøst og velbakt brød.
Brødutbyttet blir skarpt kontrollert, idet
Dette merke
Deres merke
D ette merke garan t erer
D em e t l ett arbeide og et ve l lykk e t r es u ltat Ve l g
Hveteblandet rugmel fra Moss Aktiemøller
man teller de brød som f å es a v h ver sekk mel. Og ve over mell eve r a nd ø ren hvis det viser sig at man f å r et m indre utbytt e e nn man er V8.nt m e d.
Bakerhåndverket driv e s på Afrikas vestkyst av kvinne r N e g e rkvi n n e n e baker ikke selv i almind eligh et, m en foret r e kk er å kj ø pe , brø d et hos b a k er e n D en k v in ne lige bak e rs kunder rekrutt er es alts å vese ntli g fra stamm efrend ene. B rø d et som e r fre mstillet p å ovenn evnte m å t e se lge s på åpe n gat e Foruten d e kvinn e r som s elge r sin e egn e br ødprodukt e r , finn es og s å d e s om h a ndl e r m ed brød fr a d e t en e st e mo d e rn e ba keri i V esrafrika . De får 20 p roce n ts p r ov isj on og kan ofte tjen e optil 8 kro ne r dagen. h vis d e har forretningstalent D e tt e er na turl igv is e n torn i øiet p å d e r es k o n k u rre nt er , som selv lager brød D er er d erfor s ta d ig fo rs ø k p å å f å de sorte d a m e r s om a rb e id e r s a mm e n med de hvite til ikk e å ta br ød e t ut av munnen på sine stamm e fr e nd er Hvetens store k onku rre nt e r r ise n som hovedsakelig kom mer fr a B r itisk Indien . I de senere år har dog b efolkn inge n se lv tatt fatt på å dyrke ris. Om m an ogs å v il forsøke sig med dyrkning a v hve t e får t id en vise. ( N ova d elmi s t eilungen.)
Nyhet!
Æ gt e Ananas sy I tetø i anbefales som det beste av alt syltetøi.
ØRNULF HELLUM
8p ec ial i st i sylt e t ø i e r og ess e ntser
Telef. 72 27 4.
Verdens mave.
Også statistikk kan til sine tider være morsom Bl. a er dette tilfelle med de statistikker som er opsatt over de forskjellige lands ernæringsskikker. Således er f. eks. tallene over de enkelte lands brødforbruk overraskende, som følgende opstilling vil vise:
Land: Brødforbruk i kg pr. hode: Belgien 273
·Frankrike
Norge kommer altså næst sist i rekken. Når det gjelder potetsforbruket er derimot Norge lenger frem idet der da går 256 kg. pr. hode, mens f.eks. U. S. A. står helt nede på 77 kg.
Møre Kjøpmænds
Aalesund : Tlf 1037 k, 1047 k, 123 7 k, 1092
A.s
Mark
KJØLEANLEGG
Fabrikat Brown Boveri
e r levert til en rekke av la ndets kon di I or i er, bland! annet til:
G Møllhausen, Oslo 4 anl.
W 8. S a m s o n,Ri tz Kon dito rier, -
Vi sl år t il tje neste med p l aner o g overslag.
A.S KJØ LEAUTOMAT
PETER MtJRER
To rde n skjolds Plass 3 · Oslo · Telefon 16 499
Brødprisene i de Forenede Stater.
Efter en nylig utkommet beregning e r brødprisene i De forente Stater beregn e t efter følgende kalkulasjon .
Mel
25 % av salgsprisen
Andre råstoffer 11 %
Driftsomkostninger i bakeriet 17 %
Administrasjon 5 %
Salgsomkostninger 19 %
Bakerens nettofortj 3 %
Detaljistens prov. 20 %
100 %
Den store råstoffkonto kommer av at m a n utenom melet anvender meget melk, fett og sukker. Salgsomkostningene er så vidt store fordi kundekretsen i almindelighet ligger svært spredt. De store fabr-ikker kan ikke gi
AKTI ESE 1-s KAe
1.•0
fra sig de kunder som bor langt borte hvis de skal utnytt e sin kapasitet. Et stort bakeris kundeomr å de er ofte så utstrakt at d e r kan bo kunder op til 120 km. borte.
Til den siste post , detaljistprovisjonen , e r å bemerke at kundene «over there » næsten alltid kj øper sitt brød hos sin kolonialhandler , som s å s elvfølgelig også skal ha sin fortjeneste.
Til samm enligning kan nevn es at i Berlin er forhold et f ølgende, i % av salgspris for rugbrø d :
Mel
Andre r å stoffer
57 %
0.5 %
Drift i bakeriet 18.5 %
Administrasjon
3.5 %
Salgsomkostninge r 11.5 %
Bake r e ns fortjen e st e . . .... . .... . 9.0 % 100 %
Tranbrød.
I Manchuriet er man begynt å fremstille et brød som inneholder tran, men som ikke har tranens ubehagelige lukt og smak. Foruten tran arbeider man også inn i brødet L ezithin , som man får bl. a. fra sojab ønnen og som i den senere tid har fått stor anvendelse f. eks. i sjokoladeindustrien. Men der e r også andre nye bestanddeler i dette brød. Bønnemel og malt fisk hører også med.
Fordelen ved tranbrød skal først og fremst ligge i den store næringsverdi og rikdom p å vitaminer. Ingen vil bestride at dette nye asiatiske brød har disse egenskaper. Ikke desto mindre forblir det et stort spørsmål om publikum noen gang vil godta et slikt pro d ukt. Medisiner tar man når man beh øver dem, og foretrekker ellers å holde måltidene fri for dem.
Landskalenderen n orsk arbeide. ·
Under · medvirkning av Landsforeningen · Norsk A rbeide og Norges varemesse har firmaet, Emil Moestu e A / S begynt forarbeidene til en illustrert kalender over norsk avbeide og norske varer, som gjennem postvesern~t skal utdeles til samtlige Norges 600 000 ihjem.
Kalenderen skal illustreres i den utstrekning deltagerne ø nsker med bi lled er i dyptrykk. Den skal inneholde et register over samtlige norsk forarbeidede produkter med henvisning til de sider i kalenderen ihvor de er omhandlet. I den anledning blir det henstillet till de industridrivende å sende inn fortegnelse over de produkter de frembringer Norske virksomheter gis anledning til å subskribere på den plass de ønsker til reklame for sine artikler og / eller forbund med videre.
Vi gir
Fabrik ere s av
ordet fil
Statens Teknologiske Institutt:
Utdrag a v an al ys e bev i s n r. 27 2 9 R e ady ba k epulve r
Bakeforsøk: Ved prøve med opt il 24 timer gammel ganske løs deig, konstat er tes at deigen fremdeles viste god hevning.
Prakti s k prøve: Bakepulveret blev ved l aboratoriets konditor prøvet i en rekke almindelige bakesorter. Bakepulveret viste sig herved å være i besiddelse av egenskaper som man meget s j elden finner h os alminde lig e bakepulver. P å grunn av sin specielle virkemåte - det æse r ikke ut i deigen - kan det e r statte h ornsa lt i bakverk hvor dette før har vært eneråde nd e f.
Ready Bakepulver har derfor ege n s kaper so m savnes hos de fle ste andr e i handelen forekommende bakepulver, Det har en sær-
eks i tyske julekaker. Man undgår herv ed den ubehagelige lukt og s m ak som all tid følger bakverk bakt med hornsalt
Den samme virkn ing gjør det også mulig å spare adskillige egg i bakverk h vor eggtilsetningen har til formål å gjøre deigen mere plastisk.
I det bakverk hvor av l aboratoriet har a nvendt bakepulveret har det således vært mulig å spare 40- 60 % a v den a lmindeligst anvendte eggmengde.
de l es fin h eve-evne , gir bakverk med stort volum og god form, og er efter laboratoriets prøve å dømme meget drift ss ikker.
I erkjennelsen av at landets velstand må opbygges ved at man først og fremst får aribeidslivet igang og avlaster de store uproduktive forsorigsutgirfter, vil denne reklame være till gjensidig nytte for alle som er interessert i fremme av norsk næringsliv. Da man nettop nu på grunn av verdenssituasjonen er delvis forhindret rfra å kjøpe utenlands og av landshensyn ikke unødig bør gjøre det, er anledningen til å slå et slag for norsk foreta;gsomhet inne og til å iverksette en så storstilet reklame for norsk aribeide, som dette tiltak vil bli. Man merker til stadig1het at almenheten ikke vet hvad vårt land frembringer. Norsk produksjon ihar derfor nu sin besøkelsestid og rekfamen for den særlig god grobund- til ,varig gavn. Og denne reklame kan neppe 1bli ibedre enn når en slik illustrert kalender, en landsutstilling på trykk, distribueres til hvert eneste hjem i landet, blir en «hjemmets billedbok», en opslagsbok, som kan tas med piå råd ved beslutning om innkjøp, store eller små.
Hvad deltagelsen vil koste blir relativt lite, når kalenderen utdeles i over 600 000 eksemplarer, og reklamen får en relativt øket verdi derved at den rekker hvert eneste hjem, hver eneste innbygger i landet.
Den ekstra anstrengelse de dårlige tider krever av produsentene blir således billigst muilig.
•
Norsk Bakertidende har mottatt prøve på en del sider og omslaget av Landskalenderen. Vi er dessuten oversendt en rekke uttalelser om planen, ibl. a. fra Norges Industrirforibund som gir tanken om en slik landskalender sin beste tilslutning, idet det under de foreliggende omstendigheter er i høi grad påkrevet å henlede foI'lbrukernes opmerksomhet på vår hjemlige produksjon.
Valutasituasjonen setter fremdeles sitt preg på importmelet. Det er det engelske hvetemel som fremdeles er det dominerende. Kvaliteten av dette mel kan være noget varierende, men gjennemgående er det godt og kan for de alle fleste typers vedkommende
erstatte det dyrere kanadiske almindelig. For imidlertid å være helt på den sikre side bør man forlange analysebevis for det engelske mel - slike skal alltid foreligge. For forståelsen og bedømmelsen av analysebeviset skal vi meddele følgende:
Melets bakeevne er angitt i karakteristikken. Hvad melet kan brukes til vil best fremgå av proteingehalten. Denne kan variere fra ca. 11 til ca. 14. Jo høiere proteingehalt desto større trådtype bør melet anvendes til. Proteinrikt mel må ikke anvendes til smått bakverk. Klebergehalten står i forhold til proteingehalten og varierer fra 30-40. Er melets proteininnhold resp. kleberiinnhold svært høit bør melet blandes med svakere meltype.
Det norskformalte hvetemel som i den senere tid er analyssert er gjennemgående av meget god kvalitet. De norske møller legger an på å lage et mel som kan anvendes til allslags bakverk - altså et middelskraftig
. Bakke Mølles Rugmel og Grøpsorter
som i kvalitet er de bedste den moderne mølleindustri kan frembringe, bør brukes av alle.
God bakeevne, stort utbytte!
BEMERK : Vi sender kun ut mel som er analysert og prøvebakt ved Bakerlaboratoriet , Statens Teknologiske Institutt
Peter Larsen & Co., Oslo
Stenersgaten 10
Telefoner: 16 293 - 15 281 - 14 474.
mel - og de har vært heldige i opnåelsen av dette. De fleste bakerier vil kunne klare å bake alle sine brødtyper av norskformalt mel uten tilblanning av importert
Rugmelet har også gjennemgående vært av bra kvalitet. I denne tid har bagerne alltid vanskeligheter med rugbrødet. Melet får oftest skylden og det synes å være en utbredt opfatning at dette skyldes visse fysiologiske krefter i kornet som virker om våren - spiringens tid Det er imidlertid en gal opfatning. De fleste av våre møller har moderne siloanlegg og noen spiring av kornet er der ikke tale om. Spiringen er heller ingen spe 0 siell våregenskap for kornet. Kornet kan spire i alle årstider når det bare får den nødvendige fuktighet og varme. Grunnen til vanskelighetene med rugmelet om våren henger sammen med temperatursvingningene på denne årstid. Hæven skal ha en bes temt sundhetsgrad for at rugbrødet skal bli best mulig. Surhetsgraden opnåes ved bakterievirksomhet og denne er igjen i høi grad avhengig av temperaturen. Det beste middel til opnåelse av konstant brødkvalitet er å an- . vende termometer i bakeriet og s ø rge for at hævene graderes til stadighet. Jevn temperatur i hæv og surrum skaper jevn kvalitet av brød.
Norsk Bakertidende.
Aprilnummeret er dessverre blitt forsinket. Imidlertid vil mainummeret utkomme i rute ca. 15. mai. Dessverre ser vi oss denne gang nødt til å redusere formatet noe fra forrige gang. Vi håper imidlertid at vi til neste nummer atter kan få så mange annonser at formatet kan økes. Det beror imidlertid først og fremst på våre lesere. Derfor: Undersøk hvem som averterer i Norsk Bakertidende. Gjør fortrinnsvis Deres innkjøp hos dem. Sørg fo r at alle Deres l ever andører averterer. Da gjør De Norsk Bakertidende til et godt avertissements1blad og derved settes vi istand til å gjøre bladet til et godt fag,blad . Norsk Bakertidende er landets eneste fagblad for bakere. Intet annet 1blad har rett ti[ denne betegnelse.
Oversikt over kornmarkedet i mars 1932.
Mars måned bragte en nedgang i hveteprisene, mens derimot rug og byg fortsatt ha r vist en meget fast tendens. Bevegelsene vil fremgå ,av nedenstående noteringer:
BAKKE MØLLE V. AKER
Kjøp
frisk s-Æummet
melk fra
MELKEFORSYNINGEN - OSLO
Hvete: Winnepeg
pr. mai: 66 ¾ C
Chicago
pr. mars: 56½ c.
Berlin
pr. mars : M. 259,Buenos Ai-res
pr. april: p p. 6.80
Rug : Winnepeg
pr. mai : 48 ½ C
Chicago
pr mai: 46½ c.
Berl'in
pr. mars: M. 1 95, -
fen og har vel sin grunn i den almindelige svakhet som da gjorde sig gjeldende på fondsbørsene. En annen faktor som derpå spillet inn og frem1bra;gte ytterl i gere fall var en uttale1se fra offisielt hold at at Farm Board hadde planer om en mere intens salgspolitikk for å få avsatt sine beholdninger. Dette skapte usikkerhet og frykt for amerikanske dumpingsalg, og det vakte også en _ viss sensasjon da det samtidig blev bekjent Som nevnt i den foregående oversikt var at en av Farm Boards ledere hadde innskibet der tegn til stigende importbehov i fler e eu - sig for Europa. Likeledes iblev det 1bekjent ropeiske land. I m å nedens l øp har således at presidenten har forelagt kongressen et forFrankrike atter øket irblandingsprocenten av slag g å ende ut p å at f 200.000.000, - skulde utenlandsk hvete, så denne nu er kommet op bevilges til finansiering av salig av Farm i 40 procent. Videre har Italia ø ket procent- Boards 'beholdninger av hvete og ibomull på satsen til henholdsvis 50 procent i den sydlige langsiktig kreditt , et forslag som imidlertid og 70 procent i den nordlige del av fandet , synes å ha m øtt adskillig motstand. samtidig som også Tyskland synes å m å tte Efter det Internasjonale Landbruksinstilempe på importrestriksjonene. Som følge av tuts opgaver over tils å dde arealer av vinterden økede efterspørsel holdt kornmarkedet hvete (eksklusive Sovjet-Russland) er der en sig fortsatt fast -gjennem den rførste halvdel mindre ø kning i arealet sammenlignet med av måneden, da der kom et omslag. Nedgan- fjorårets. Noen fullstendig oversikt over gen -begynte samtidig med Kreuger-katastro- hvordan vinterseden har klart overvintringen
67 c 62 ½ C.
57¾ c 53 ¼ c. M. 263.50 M. 258 ,p. p. 6.93 p.p 6.65
52% c. 48 3/s c.
49?-i, C. 45% C. M 198 .50 Mangler
61% c. 52 C M 270,p p. 6.49
491/4 C.
463/s C. M. 198,-
TOU MØLLE 1
STAVANGER
Kapital og fonds kr 4 800 000 00
A.nf5efaler sine anerÆjendte
M E L- 0
G A V F A L D S V A R E R
foreligger ennu ikke. Der tales om større frostskade i Central-Europa og likeledes i Dona u landene og i enkelte deler av Russla n d h vor snedekket h ar vært utilstrekkelig. I Vest- og Syd-Europa er utsiktene bra . :B~ra
Statene er der delvis motstridende meddelelser om vinterhveten, mens forholdene så vel d er som i Kanada fi,gger vel til rette. for vinterse d en.
D e faktorer som i den nærmeste fremtid antagelig vil spille den avgjørende rolle for kornmarkedets •bevegelser er for det første hvordan vi n terseden i den unormale vinter h ar k l art overv in tringen og hvilke areal er bøndene vil tilså med vårhvete, dernest i hvilken grad importlandene vil optre som kjøpere av oversjøisk korn i de kommende måneder inntil den nye høst.
Oslo, den 5 april 1932.
Statens Kornforretning.
,,CALEFAX"
for bakerier til grisling og fyring anerkjennes som det beste på markedet.
Ved Calefax-fyring opnåes den største besparelse i
Tid - Arbeidsh jelp - Brensel. 30--40 % besparelse i forhold til vedfyring
Innstallert på ca 150 bakerier her i landet til d'herrer bakermesteres fu Ile tilfredshet
F o r I a n g o p I y s n i n g e r.
A.s Norsk Calefax
Tel e g r amadr .: CALE FAX
Telef o n
8 2 5 6 5 Åkebergveien 3.
Det store stevne i Italia.
Som før nevnt avh old es i som m e r i It a lia et stort s t evne for ba k ere og b esl ekt e de industrier med ko n gres s er o g u tst illinger i Bologna og Rom. D e itail i en s k e b a k e ri e r b efi nner sig i en riven d e utv iklin g og Mus s olini ·har lagt spesiell i nt eresse fo r dag en n år det gjaldt b rødspø r små let. D e t sto re st evn e st å r da også under hans b esky t tel se og a lt er l a g t an på å gjøre stevnet ti l en b egivenhet fo r d e som øns k er og h ar a nle dn ing t il å ta e n
H øi kva li tet · Rim eli g pr is R epar a s joner L a dn inge r BLYACCUMULATOR
Stortlngsgt 52 Ing. A r vid L'O r a n ge Tl f. 1 272 2
JB~ J~ JR~ <Gr ]~ N KORN, MEL OG FORSTOFFER
TELEGRAMADR.: RAGNAR - RIKSTELEFON 0720
STOREMØLLEN
Italia-tur iår. Vi hitsetter de viktigste begivenheter.
1. Internasjonal utstilling av maskiner og tilbehør for bakerier og nasjonal utstilling av maskiner og tilbehør for makaronifremstilling (Bologna 15. juni til 25. juli).
2. Internasjonal teknisk-videnskapelig kongress (Rom 21. juni til 24. juni).
3. Utstilling av brødtyper fra hele verden. (Rom 19. juni til 30. juni).
4. Utstilling av tidsskrifter, dagblader" avhandlinger, håndbøker, monografer om -fattende problemer vedrørende brød og mel, såvel teknisk som videnskapelig. I anledning utstillingen i Bologna og de spesielle foranstaltninger i Rom arrangeres en fellesreise som går ut fra Milano den 17. juni. Turen går til Bologna og Rom og avsluttes 24. juni. Reisen koster tilsammen 775
Valseverk
Bill.mrk.
Laveste kontantpris, A.s Fabriken, Risto, · Drammen
lire, u: efter nuværende kurs ca. 230 kr. I prisen er inkludert ophold: 1. klasses hoteller med pensjon, utflukter og jernbanereise Mi'1ano~Rom 2. klasse. Samtidig får hver deltager 7 rabattkort til ·italienske jernbaner som gir 50 procent rabatt på vanlige jernbanereiser. Reisen Oslo-Milano koster med 2. klasse jernbane ca. 240 kr. hver vei. Anmeldelse til selskapsreisen må være den italienske komite ihende innen 20. mai. Skjemaer for anmeldelsen kan fåes ved henvendelse til Norsk Bakertidende.
De danske bakere arrangerer en fellesreise til Italia i anledning begivenhetene som går fra Kjøbenha~n den 15. juni og varer til 30. juni. Vi går ut fra at det ikke er noe iveien for at norske kolleger kan slutte sig til dette selska,p og vi henviser derfor til arrangøren kommunelærer Christian Østrup, Ingolfs alle 35, København S.
FR.EDVARDSEN
Rosenkrantzgt. 3, Oslo. Telefon 26 582. Bakeriartikler
Bakerimaskiner
Kolonial en gros.