Redaktion: Bakermestrenes Landsforenings Hovedstyre Redaktør Ing. Leif Larsen, Teknologisk Institutt, Oslo. felf 64676 Ekspedisjon· A /S J. Rose Deist - Prinsensgt 7, Oslo - Tlf. 24 320 Abonnement kr. 2 40 pr a r tegnes ved postanstaltene eller i eksp.
April 28. årgang
Innhold: Grensen mellem bakerfaget og konditorfaget - En purring. - Bakermestrenes organisasjonBakerne og kornsaken. - Oslo,bakerne og elektrisitetsprisene - Foreningskontingent kan fratrekkes i den skattbare inntekt - Kjernemelk i bakcricrne - foreningsnytt - Små meddelelser.
Grensen mellem bakerfaget og konditorfaget.
Forskjellige forhold, bl. a. de såkalte «hjemmebakerier» har i de senere år gjort det stadig mer nødvendig å få klarhet over, hvilke varer, og hvilke arbeider med disse varer, som går inn under bakerhåndverket som håndverk betraktet, således at disse varer kun kan forarbeides av bakermestre med håndverksborgerskap efter håndverksloven.
Spørsmålet om, hvilke arbeider som inngår under et håndverk av en eller annen art , det være sig sadelmaker, snekker, murer, baker, eller hvilket som helst annet håndverk, har gjennem tidene i grensetilfellene ofte voldt tvil. Selve loven om håndverksnæring har nemlig hos oss aldri hatt nogen opregning over de enkelte befØielser, som tillå hvert enkelt håndverk. Rent praktiske grunne tilsier naturligvis dette. Skiftende tider har skiftende behov, ikke minst gjelder dette håndverket. På den ene side må håndverket rette sig efter tidens og publikums behov og smak , ophØre med produksjon a v varer som blir gammeldagse og ikke ienger kan avsettes med fordel, eller opta nye varesorter, som opdages eller slår an og kommer på mote. Men også en indre faktor er her virksom: teknikkens utvikling gjennem tidene gjØr , at der lett kan laves nye var esorter. som fØr ikke kunde frembringes eller ialfall ikke Økonomisk lØnnsomt lot sig produsere. Således har det naturligvis også til en viss grad gått med bakerfaget , og med konditorfaget også for den saks skyld. De to fag har gjennemgått visse forandringer, en viss, tildels ganske stor, utvikling, ogi farten, i all stilhet i det daglige hastverk, er der også foregått en viss forskyvning eller sammenblanding på grensefeltene m ell ern
de to fag. Nu kan man naturligvis si: det k an da ikke være noget særlig stort eller ve s entlig spørsmål, om en baker i skynding e n eller i medfør av publikums krav og smak pranger med lånte fjær fra konditorfa get - eller om muligens en konditor omvendt smykker sig med noget mer nærende o g bastante varer enn hans virke egentlig strengt tatt gir ham rett til. I de fleste tilfeller kan vel også sagtens denne bemerkning strekke til : det har virkelig ikke gjort så megen skade, om en liten utglidning på sine steder har forekommet, fordi nemlig mesteren eller svennen enten som baker eller konditor virkelig har vært dyktige også på grensefeltet mellem de to fag og fordi konkurransehensyn ikke har eksistert.
Anderledes vil det jo stille sig på de steder , hvor forholdene eller mesterens utdannelse har spesialisert sig derhen, at en større bedrifts innehaver kun er bakermester eller kun er konditormester; her vil naturligvis fØrst og fremst konkurransehens yn gripe inn Mesteren i det fag kan ikke se på, at en bedrift i et annet fag begynner å gå h a m i n æ ringen. hvor der virkelig foreligger en overskridelse av grensen mellem de to fag bakerhåndverket og konditorhåndverket.
Svenneplakatene i de to fag yder ingen veiledning. Plakatene omfatter hver for sig kun arbeide, som ingen tvil volder. Bedre er det å se hen til fagenes utvikling gjennem lengere tid, næringens historie om man vil. Men også denne historiske utvikling kan jo variere , som allerede ovenfor nevnt, og dels kan den tape sig i fortidens mØrke og volde tvil i sig selv . Gamle tiders tilvirkning er ikke nedskrevet eller ialfall ikke nærmere beskrevet, og skal således de eldre mestere huske tilbake til sin ungdom , så husker den ene det ene og den annen noget annet, og man er like langt!
ELEKTRISKE BAKEROVNE
fra specialistene
P. C. PAULSEN Als, Stavanger,
er ledende i konkurrencen.
Hør hvad en av Stavangers største bakere skriver:
"Jeg har fornøielsen av at kunne uttale min ful de tilfredshet med den av Dem leverte fire herders magasinovn paa 21 kw. (3 faste herder .i 18 plater og I uttræksherd a 200 brød .i I kg.) Jeg hadde tidligere en to herders ovn .i 18 plater og brukte 21 kw. Jeg har altsaa med den nve ovn den dob= be.te steke/late med samme s 110mfo1 bruk 21 kw.
Angående uttræksherden har jeg arbeidet med flere utenlandske merker, men ikke med nogen bedre end den De har levert mig.
Med tak for Deres utmerkede arbeide tegner"
TELF. 6515
POSTBOX 145
BAKERIMASKINER OG
KONDITORIMASKINER
T ænker De på at anskaffe slike bør De ikke forsømme at indhente offerte fra oss!
Som Vestnorges eneste importører kan vi by Dem mange fordeler!
Bare kvalitetsmaskiner av nyeste og fordel, aktigste konstruktion fra ledende fabrikker!
Følg med i utviklingen. La ikke kon, kurrentene slå Dem ut.
Gjør Deres bedrift rationel !
Kjøp maskiner!
Men kjøp gode 1
Vi besøker Dem gjerne på anmodning. Representanter i de fleste større byer.
Indhent offerte fra
J. Hess Haugsøen
BEQGEN
Om plaseringen av wienerbrødet efter den historiske utvikling ga hr. bakermester Haakon Hansen den 21. februar 1928 i en fremstilling til Håndverkerforbundet en interessant utredning, som vi tidligere har inntatt i «Norsk Bakertidende», se side 140 flg. for 1928.
I fØlelsen av denne uklarhet mellem fagene tok enkelte fremstående menn innen såvel Conditormestrenes som Bakermestrenes Landsforeninger ifjor initiativet til, at representanter for de to fag ved formidling av Norges Håndverkerforbund kom sammen for å drØfte , om en klar grense mellem de to fag kunde optrekkes og i tilfelle hvorledes.
Efter henstilling fra Norges Håndverkerforbund besluttet Bakermestrenes Landsforenings landsmøte på Hønefoss 10. septbr. 1928, at Bakermestrenes Landsforening lot sig representere i en forhandlingskomite til drøftelse av disse spørsmål sammen med
TELEGR.-ADR.: MERKANTIL
Con di tormestrenes Landsforenings representanter. Det blev uttrykkelig fremhevet av landsmøtet, at komiteens mandat kun gikk ut på en drØftelse av spørsmålene, men at representantene intet bindende mandat hadde til å fatte beslutninger, vedta innrømmelser eller foreta andre endelige avgjørelser.
I henhold hertil møttes representanter for de to landsforeninger i Oslo den 18. mars 1929. Konferansen åpnedes på Norges Håndverkerforbunds vegne av dets kontorchef Prydz. Tilstede var dessuten: For konditorerne d'hrr. 0. I. Erichsen, Trondhjem, p.t. formann i Conditormestrenes Landsforening, Biich-Holm, Larvik, H. Langlie, Oslo, T. Reiniers, Bergen og H. Tobiasson, Oslo.
For bakermestrene møtte d'hrr. H. A. Brun, p. t. formann i Bakermestrenes Landsforening, Wilh. Hoff, Trondhjem og M. Rønning, Oslo. De av bakermestrene opnevnte
Aug. Olsen, Posefabrik, Oslo
"'Alle sorter poser anbefales, specielt fremhæves min nye elegante, mønstrede bakerpose "0 ri o n"· Kakepapir, Border, Kakebrikker, alle størrelser. Alt til billigste Priset.
to øvrige representanter , d'hrr. Haakon Hansen, Oslo og Joh. Kullerud , Hønefoss, hadde forfall.
Efter en lengere diskusjon om de forskjellige spørsmål som ovenfor er nevnt, blev de i møtet deltagende representanter e nig om nedennevnte uttalelse, som blir å forelegge for de to ne v nte foreningers resp. første landsmøter som forslag til ordning. Foruts e tningen er så videre, at hver av de to foreningers landsmøter, u avhe ngig av hinannen, fatter beslutning hver for sig. Hvis så disse beslutninger faller sammen, så vil det altså dermed være på det rene, at de to fags organisasjoner er enige. Men det må n a turligvis ikke glemmes, at det egentlig bare er lov og domstol, som kan avgjØre gre nsen for et håndverksfag. Likesålitt som et håndverksfags utøvere , om de er aldri så enige, mot lov eller dom kan erklære et arbeide for å tilhØre håndverket , som efter lov og rettspraksis faller utenfor det, like så litt kan to håndverksfags utøvere eller deres r ep resentanter ved avtale her fatte nogen bestemmelse med absolutt avgjørende virkning En annen sak er det , at en sådan veil e d e nd e uttalelse, som man her tar sikte på å få av de to landsmøter , vil være av avgjØrende betydning til veiledning for domstolen , hvis et omtvistet spy'lrsmål nogensinde skulde komme frem for retten.
Det forslag til ordning, som den nevnte komite samlet sig om, lyd er i sin helhet således:
«For å betegne forskjellen mellem bakerfag og konditorfag opstilles som hovedregel, at til balceri henhører alt bakverk som heves eller gjøres porøst ved hjelp av sur eller gjær, mens annet bakverk, som ikke fremstilles på denne måte, henregnes under konditori.
Fra denne hovedregel gjØres fØlgende undtagelser:
Bake rne kan tilvirke og forhandle honningkaker, sirupskaker og eggkringler samt t ørre småkaker, d. v. s. bakverk som fremstilles av mel, melk, smør, sukker og egg og hvortil som hevemiddel anvendes hjortetaksalt eller bakepulver. Hver enkelt sort av disse småkaker skal fremstilles av bare en sort eltet deig - ikke rørt masse. De må ikke fylles, men kan enten glasseres eller bestrøes og forutsettes således å være ferdigbehandlet når de er stekt undtagen for så vidt glasseringen angår.
På den annen side kan konditorerne av gjærbakverk tilvirke og forhandle wienerbrød og smultkokte berlinerboller (Pfannkuchen).
Samtlige disse som undtagelser nevnte produkter blir å betrakte som henhørende under begge håndverk.
Med hensyn til wienerbrød var man enig om, at dermed forståes gjærbakverk lavet av rullet deig , således at konditorerne altså ikke har a nledning til å lave f. eks. hvetekake eller almindelige boller».
En purring.
Den 22. februar d. å. sendte Bakermestrenes Landssammenslutning til ca. 800 bakermestre utover landet opfordring om å innsende til landssarnrnenslutningen opgave over, hvilke rnelrnerker og hvor rneget av hvert rnerke, sorn hvert enkelt bakeri brukte i lØpet av kalenderåret 1928.
Denne opfordring var et resultat av samarbeidet mellem Statens Kornforretning og Landssammenslutningen. Kornforretningens direktør hadde, meget elskverdig, stillet i utsikt å ta mest mulig hensyn til disse bakernes opgaver, forat bakerne og derigjennem publikum i de forskjellige landsdele også efter Kornmonopolets gjeninnførelse som fØr, kunde få de meltyper som man på hvert sted nu engang liker best eller bruker mest av.
På disse cirkulærer er der hittil kun innkommet et fåtal svar. Vi forstår, at de ennu tause bakermestre, som har fått cirkulæret, står i den formening, at deres nabo svarer på d et, således at de selv slipper. Men når alle har denne tro, blir jo resultatet, at ingen svarer!
Vi tror, at leserne er enig med redaksjonen i, at denne taushet er skadelig for bakerne og publikum, idet man da ikke får den fornØdne oversikt over de brukelige meltyper, - rent bortsett fra at tausheten jo også er den norske bakerstand uverdig.
Man behøver ikke frykte for at besvarelsen av ov enstående enkle spørsmål: Hvilke melmerker bruker De helst? og hvor meget omtrent av hvert merke? skal være forbundet med inngående arkivundersøkelser og langvarige beregninger. Har man ikke bØker og bilag, bestillingssedler eller annet som gir svaret, så har man vel ialfall sin hukornrnelse til nogenlunde orientering og et omtrentlig svar angående de særlig foretrukne rnerlcer n selvfølgelig nok.
Men svar nu hurtig!
Kun
egner sig til bakning av egte Maltkake. Tlf. 16329 Statskontrollert. Tlf. 16320
Adresse: Bakerm es tr e nes Landssammenslutning, Karl Johans Gate 27, Oslo.
Flere henvendelser eller purringer vil ikke fremkomme.
Bakermestrenes organisasjon.
Bakermestrenes Landssammenslutning har nylig utsendt fØlgende cirkulære til så godt som samtlige de bakeridrivende i vårt land, som ennu ikke står tilsluttet sin forening:
Hr bakermester!
«Neppe naget håndverksfag har i de siste år vært stillet overfor så mange store og vanskelige spørsmål som bakerfaget. Bakeribedriften er i sig selv stadig under utvikling og forandring. Mange nye love og offentlige forskrifter om innskrenkning, regulering, kontroll , skatter og avgifter er også kommet til.
Bakermestrenes bedriftsledelse stiller således stadig større krav til hans krefter og arbeidstid. Men selv om der finnes de bakermestre , som behersker med sin viden alle de ovenfor nevnte emner, så er det dog ikke mulig for nogen bedrift isolert å beseire alle de vanskeligheter, som denne utvikling, konkurranseforholdene og statens og kommunens inngrep stadig på nytt skaper.
Men bakermestrene sarnrnensluttet i forening kan overvinde disse vanskeligheter. Og dessuten spares bakermesteren for en mengde spild av tid og arbeide, når organisasjonen i hans sted tar sig av alle disse spørsmål. Organisasjonen arbeider for bakermesteren og hans bedrift: den har alle oplysninger, den er på vakt mot ulovlige eller unødige inngrep fra den ene side like så vel som mot illoyal konkurranse fra den annen side . Organisasjonen skaffer også trygge arbeidsvilkår og ro i bedriftene ved å besørge kollektive tarifavtaler med svennene og påse dem overholdt.
Den gamle, sterke organisasjon: Bakermestrenes Landsforening, stiftet i 1898, var inntil 1927 bakermestrenes eneste landsorganisasjon i Norge. Blandt alle dens formål er det også å samle alle de bakermestre, som finner det heldigst å stå tilsluttet Norsk Arbeidsgiverforening. IfØlge sine love optar derfor Landsforeningen som medlemmer
Vort firmanavn garanterer for varens ekthet. Paase løvemerket.
· Ægte Maltkage
tavet af ren Maltextrakt fra
lndregi5treret
Telegramadresse: ,,CU UMVAC,
Forlang å få ,,GREGORJ''==sukat
Norsk vare. Fortrinlig smak og aroma.
0. Nielsen & Sønner~ Kulforretning
FINNE & KVENILD
Telefon 1306 TRONDHJEM Telegr.a<lr. Finkven Krydderier.
NB. \'ore fo rm alede krydd e rier er av samme /li ima kvalit et som \ ·ore hele Scc unda vare ben v tte s ikke til formaling. ·
HOLM & CO. A/s
- TRONDHJEM -
Colonial og Hvetemel en gros
Telefoner 137 k - 22+5 Telegrama clr.: «I-Iansho lm ,
Vi anbefaler Dem at forsøke vor bakermargarin ,,DOVRE"
De blir sikkert fornøiet.
A s Aalesunds Smørf abrik
T elef. l 078 - 520. Fredrik ss tad . A s
Jacob Larsen
Trnndhj e m
Hvetemel , Sukker Frukter
Herr e r B.1kenn es trc i M o re og Trondelag! Ska l De reparere l)cres bake r i. b 1ke r, iv n e e ll er lwg_g e nvt
l lt.:nv c nd Dem Ja til Kr. Lian, Kristiansund N. i\!Jn_;; e aa rs special utdanne /se
Formalet udelukkende av Canadisk hvete.
''HARVEST QUEEN''
er det beste hvetemel.
"GOLD DOLLAR" ( PATENT) "MANOMA" !STRAIGHT ) "STANDARD" OG ''GLENWOOD''
Anvendes av Skandinaviens største bakerier.
Leveres av:
Lake of the Woods Milling Co. Ltd., Montreal.
Møre Kjøpmænds
Tlf. 1037 k - 1047 k 1237 k - 1092
Aalesund
Engrosforretning
Tlgr.adr.: KJØPMÆND
Vi anbefaler hvetemel og rugmel fra førstekl. m ø ller.
Desu/en: Agar,Agar, Bakepulver, Choko lade, lak, Citronolic, Farver, Glykose, Hornsalt, Kard e momme, Kremortartari, Krempulver , Man' delolie, Marcipanlak, Rosenolic, Sukkerkulør, Tørret cggehvitte, Vanilje~~ænger, Vaniljesukker, Etc. Etc.
Kon server ingsmiddtl S. C. L. for konser, vering av: Saf t, Syltetøi og Marmelade.
Hjalmar A. Amundsen, OSLO
Model 1927
av den i flere tusen bakerier i mere end 30 aar prøvede Viennara, dobbelte• indskuds, dampbakerovn bringer nye fordele :
A nb efale r sin
Specialforretning for Bakerier & Conditorier
Ægte Raaebur,er Herdf/liser føres paa Lager
Klapdørene gir ovnen en pen form og gjør betjeningen 1----------------------1 let og bekvem Det uttrækbare dampapparat muliggjør en letvint rensning av samme for vandsten , uten opbrækning av murverk. Forniklet armatur. Damphætte over ind, skudsdørene Forenklet utførelse uten standgrav, men med gjærrum, som er indebyggct under den nederste herd Inn, bygget melkvarmer.
WERNER & PFLEIDERER Als
Pilestrædet no. 75 c. 0 SLO Tele fon 63840
K. Olsens Sekkelager
Bakken, Skien
Kjøp og salg av alle sorter brukte sækker Pristilbud paa forlangende.
bare de bakermestre, som også står i Arbeidsgiverforeningen.
Mange bakermestre ønsker imidlertid ikke å stå i Arbeidsgiverforeningen. Disse bakermestre hadde tidligere ingen landsorganisasjon. Derfor blev der 21. september 1927 dannet en sterk ny forening under navn av Bakermestrenes Landssammenslutning. Dens hovedform å l er nettop å samle i en landsorganisasjon alle de bakermestre, som vil stå utenfor Arbeidsgiverforeningen, men som også vil slutte sig sammen med alle Norges bakermestre for øvrig til varetagelse av alle de mange , mange felles tarv. Landssammenslutningen samvirker med den gamle Bakermestrenes Landsforening.
Spørsm å let orn medlemskap eller ikkemedlemsskap i Arb eidsgiver fo reningen er altså ikke l enger naget argument fo r elle r mot inntredelse i alle norske bakermestres f e lles landsorganisasjon.
Fra nu av er der bare ett argument: jeg er bakeridrivende! Og dette ene argument fØrer bare til en slutning: jeg må selvfølgelig melde mig inn i min Landssammenslutning!
Derved gavner jeg mig selv best - jeg sparer tid, mØie og penge , jeg holder min bedrift i kontakt med tidens krav, jeg lØfter det hele bakerfag op fra bare å b ero på enkeltmenns spredte erfaringer og isolerte slit, op til felles vakthold og oplysning om alle fagkollegers sg,mlede erfari nger og viden , - jeg slipper å ligge under for uberettiget inngrep og at h ef tes med lovstudium og underhandlinger med statens og kommunens myndigheter og om arbeids- og l ø nnsvilk år ».
Hr. bakermester!
«Vi vedlegger Bakerm es trenes Landssammenslutnings love. De vil derav se, at De ikke pålegges bånd, risiko eller plikter ved å innmelde D e m hos oss. De står fritt som fØr , - ja frier e, nemlig overfor bakerfagets vanskeligheter. Kontingenten til Landssammenslutningen er så rimelig , at den så å si ikke er synbar på årets budgett. (F. t. ½ % av arbeidslønningene årlig). Kontingenten vil mer enn innspares ved forskjellen mellem de ordnede tariffer i organisasjonen og de uordnede utenfor den.
Alle Landssammenslutningens medlemmer får bladet: «Norsk Bakertidende » gratisog naturligvis også gratis alle foreningens cirkulærer om dispensasjoner, arbeidstidsregler, pris- og lønnsforhold o. m. a. Alle forespørsler til Landssammenslutningen fra
dens enkelte medlemmer besvares av Landssammenslutningens sekretariat. Landsmøtene og samvære t der med fagkolleger fra det hele land gir også verdier og minder for livet for enhver bakeridrivende.
Bakermestrenes Landsforenings Understøttelseskasse, hvis fond pr. 31. desember 1928 var tils. ca. kr. 215 000,- og som stadig Økes uten avgift for medlemmene, har til formål å yde understøttelser til trengende bakermestre, fortrinsvis de organiserte, og der es efterlatte. Mangen bakermester, som av a lder eller nØd har trengt Økonomisk hjelp , har også funnet den hos sin forening på denne måte.
Kornmonopolet er fra 1. juli 1929 igjen Norges eneste melimportør og melforhandler. Hver dag påvirkes hver baker av den derved skapte situasjon. Et permanent forhandlingsutvalg, nedsatt av vår forening, vil stadig samarbeide med Melmonopolets ledelse til opnåelse av den beste ordning for enhver av våre medlemmer og Øieblikkelig rettelse av mulige mangler. Ved stadige cirkulærer vil våre medlemmer holdes underrettet om alle forhold av b e tydning for melimporten og melfordelingen. Ingen baker med respekt for sin bedrift og dens fremtid kan stille sig utenfor d e tte samarbeide eller gå tapt av d e tt e underretningssystem.
Bakerlabo rat oriet, oprettet av Bakermestrenes Landsforening, på Statens Teknologiske Institut , undersøker - eller analyserer når som helst enhver prøve på råstoff eller reds kap , som bakere eller konditorer innsender dit, og gir attest om undersøkelsen. Bare heri vil ligge en mektig Økonomisk fordel til undgåelse av mindreverdige eller for dyre
benytter nu C. Tufts Meieri
Telefon: 16154
Som leverandør av Melk og Krem~ fløte fordi de der blir godt betjent og faar god Melk og en sjelden god Kremfløte.
De Beste større bakere i Oslo
l'åsl< ,ffe i vårt fag : ingen l evera ndør tør risikcn· ell attest ::i,v vårt laboratorium imot sig. ( Lauomtnriet gir viire mecl lermner ra brdt for d e undersøkelser , som ikk e leverandøren betaler).
Ba1ærfay::;lwlcn ( adr. : Teknologisk Instilut. Oslo) gil' stadig korter e kurser for ha kcrc. til videre h tj, iere utdannelse og til in::;truksjo n om a l t nytt. Vår e medlemmer er fortr insb ere tti get også ved disse kurs er . I henhold h erti l venter B akerme str e nes Landssarnmenslutnings st yre, a t alle bakerid r ivende , som får d enne h enve ndelse, nu sl ra ks 'inmncldcr sig i «Land.__<isarnm,ens lntnin11 c 11 » - dier, om man også samtidig vil st å tilsl utt et Norsk Arbeidsgiverforening. i «I.andsforcningcn » - og styret innbyr herved enhv e r kolle~·a hertil. Behag derfor, hr. bakermester, selv å ut fyll e underskrive og se11dc nedenstående blank ett til oss straks. S p l'g d e refter ve lvilli gst også for , at alle eller Cl e st 11111lig av Deres kolleger i Deres by eller distrikt snarest innmelder sig, - e ller medde l oss navne og adresse r på de kolleger på Deres sted, som De anbefaler oss å opta. forat vi selv kan ar b ei d e videre med innmeldel s e også fra disse » Oslo poststemplets dal11n1.
JJ11 /.-1 ;-1111·sln' 111 8 f ,11 -11({ssam1111 ; 'llsl11 l -11 iny:
H. A. B r u 11 , furmann.
Sa vidt c irkulæret. Det er naturligvis ikke liluærmclsesvis all e fordel e ved et medlemsskap i foreningen og h e ller ikke alle beveggrunne for innmeldelse, som kan nevnes i e t sammentrengt cirkulære. Det burde heller ikk e være mengden eller arten av argumenter og skri ftv ek s el , som skuld e være avgjørende for bakermestren e s forstå e ls e av Landssamme nslutningens verd. Denne forståelse er ganske enkelt et kulturspørsmål, og håndverkets utøv ere er vel nu kommet så langt ( kultur og a kt e lse for sin gjerning, at de b egriper, at. ikk e bar e en isolert flokk av deres standsfeller bØr lates alene om det arbeide, som tjener alles beste , - r e nt bortsett fra at de som står utenfor altså likefrem går tapt av fordele som foreningsmedlemmene har.
Med h e nsyn til den rabatt som bakerlaboratoriet gir på analyser og konsulasjoner , så er denne nu fastsatt til 50 ' { for medlemmer av Landssammenslutningen.
Med disse ord minner vi igjen om, at de ;1 v vi-i re les e r e, som ennu ikke har sluttet sig til Bakermestrenes Landssammenslutning dkr Landsfor e ning nu må ta sig sammen og s1 111le sin innm eld else lik e så godt .fØrsl som sisl. Man k a n ikke vent e å f å fl ere p å minudser senere direkt e til hver enkelt.
Bruk <<Rauma«s anerkjendte specialiteter for conditorier.
Kjøp vore essenser.
Telef. G5
Smultringmaskinen GEM
. READ iil~ Univer~;il piske, , røre , , 1 / - :- =--: æltc, og kn;idemaskinc. ,'. ' ÆLTE,MASKINER med fritrotcrendc og kipp , bare kar. MASKINER av enhver art for BAKERIER og KON , DITORIFR Brugle ma.<kiner - billig Jacob Schjølbergs Maskinagentur. Kirkegt. 14 , 16 , 18, Oslo Telef.: 22 915
E Malm.
D'herrer Bakermestre og Konditormestre.
Vi anbefaler Dem vore bakerkvaliteter
SPECIAL og OSLO
a kr. 1.40 og kr. 1.20 pr . kg.
B e m e r k p r i s e n.
Disse bakerkvaliteter bør brukes til alt bakverk:
FORD I der kun anvendes førsteklasses raavarer
FORD I disse kvaliteter har alle gode egenskaper med hensyn tU smak og aroma og har desuten et høit smeltepunkt , hvilket sikrer et større utbytte end almindelig.
FORD I de er et seigt, smidig og tørt produkt, der lar sig kjevle ind i deigen i saa tynde lag man ønsker.
FORD I de hæver bakverket langt bedre end anden margarin, idet den er fabrikeret efter en metode, der sikrer at de rette betingelser er tilstede for den enzymatiske proces, der fore ~ gaar i deigen under hævning og stekning .
FORD I man vil bli mindre avhængig av det anvendte mel, idet selv mel med ringe bakekraft ved bruk av denne margarin vil gi en deig, h,, or gjærens en z ymer arbeider under de rigtige forhold og følgelig har sin optimale virkning.
FORD I bakverket blir porøst og apetitlig og blir ikke seigt efter en rimelig alder.
FORD I disse kvaliteter er fremstillet paa helt videnskapelig grundlag efter egen metode.
F r a Statens teknologiske instituts Bakerlaboratorium i Oslo fore~ ligger meget gunstige analyser. Specielt er hæveevnen fremragend e (optil 10 ganger). Likelede s holdes altid en meget høi fettgehalt , idet vand og saltprocenten er lav.
Bruken av denne margarin blir derfor en nødvendighet, hvis man vil opretholde sit bakverks gode kvalitet.
Bemerk: Bakermargarinen bør opbevares i temperert rum. AUG. LNORGES
Bakerne og kornsaken.
Disponenten for Statens Kornkontor har sendt oss fØlgende:
Fra A/S Smith Sivertsens Bakerier & Konditorier, Bergen, har jeg mottatt fØlgende, som jeg går ut fra vil ha interesse for «Norsk Bakertidende » og derfor tør be inntatt der:
«Foranlediget ved en uttalelse i «Norsk Bakertidende» nr. 3 av 28. mars hvori anføres: «at mel av norsk rug og hvete ikke kan forbakes av nogen baker idag » kunde muligens fØlgende være av interesse for Dem. Ifjor sommer blev vi tildelt 20 tonn norskavlet hvete. Disse lot vi ved herværende mølle formale til kneipmel (sammale). Efter en måneds lagring viste dette mel sig å være av meget god bakeevne. Vi er ikke så tilfreds med det kneipmel vi nu får som med det omtalte parti».
Olav Hillestad.
Vi er ikke blinde for at kvaliteten av norskavlet rug og hvete kan være utmerket - tilfellet Smith Sivertsen viser jo tilfulle dette. Imidlertid må vi fastholde at med de bakemetoder man idag anvender i norske bakerier kan man i almindelighet ikke anvende mel av norsk korn. Allerede i 1927 var man opmerksom på, at tysk rugmel som inneholdt under 8 c; proteinstoff ikke egnet sig til grislet brpd, og mel av norsk korn inneholder jo i almindelighet betydelig mindre protein enn 8 o/,. • Det er for så vidt også interessant å konstatere at professor M. P. Neumann i Berlin i en artikkel i «Zeitschrift flir das gesamte Getreidewesen » i 1928 p åviser at proteinfattig rugmel bare kan forbakes tilfredsstillende med surdeig - altså ved metoder som ikke anvendes i norske bakerier idag. Det er dette man i almindelighet ikke er klar over, og derfor er et samarbeide mellem de norske bakere og korndyrkerne, som også må gå ut på å få bakerne til å omlegge sine nuværende bakemetoder, efter vår mening av stor betydning for hele kornsaken. Red.
Oslo~ bakerne og elektrisitetsprisene.
Elektrisitetsverket har som bekjent en h el rekke forskjellige priser på sin strØrrt, hvad som jo kan synes en smule besynderlig, all den stund det er det samme produkt, som e r gjenstand for disse mange trin i prisskalaen.
At det til visse tider i w..d.Øgnet, da forbruket er relativt litet, leveres ledig strøm til en nedsatt pris, er dog en helt naturlig og rimelig ordning. - Denne spillkraft har i særlig grad vært nyttiggjort av byens bakere. Efterat elektrisitetsverket for 10-15 år siden frembØd denne spillstrøm til en pris av kr. 100,- pr. kilowattår, blev det spesielt i krigsårene under de sterkt Økende kull- og vedpriser bygget et meget betydelig antall elektriske bakerovner i Oslo. Antagelig går anleggsomkostningene for alle disse ovner til op mot en mill. kroner.
Så lenge brenselsprisene holdt sig nogenlunde hØit foretok elektrisitetsverket ingen forandring i den nevnte 100 kroners-tariff, Men da brenselsprisene for ca. 3 år siden var falt meget sterkt, kom også forandringen fra verkets side på spillstrømprisen, eller «bak e rtariffen» , som den også kaltes. - Det eiendommelige ved denne prisforandring er, a t istedenfor en fallende tendens i likhet med kull, koks og ved, - blev tendensen sterkt stigende, således at med den nuværende pris på elektrisk strøm til bakerovner, er det sikkert 30 '1 ; dyrere å drive det elektriske bakeri enn med den gamle tariff fra krigså r e n e. - Hvordan forholdet blir sammenlignet m ed nuværende priser på annet brensel er likeså lett å forstå som det er ufattelig hvad som er årsaken til at strømprisen skal stige nærsagt i samme grad som prisen på a nnet fyringsmateriale faller.
Oslo Elektrisitetsverk er ikke ubekjent med hvilke store Økonomiske ofre det har vært for bakerne å gå til anskaffelse av det kostbare elektriske utstyr og de i sanitær henseende betydelige forb edringer dette har medfØrt . - Er det som en påskjØnnelse for dette verket har skrudd strømprisen i været?
DRAMMENS SMØRFABRIKER
leverer som specialitet bakermargarin i fortrinlige kvaliteter: Diplom. H.F.M., Rex og S.U. Guldmedalje.
En vesentlig fo r del ved denne el e k tri ske bakero v n d e r i ev e res i 2 og 3 etager er, at den nederste etage er en hvæl vo v n, der samtidig er en full t effektiv vedov n , og også ben y ttes som gris l eov n med ve d , hv o i' elektrisk grisleo v n ik k e ons.kes, Strømfor br : 12 pla te ts c1vn og 3 dager bv. do 16 ,, ,, 2 , 3 ;, 12 ,, Elektri s k g ri s l eo v i) : s a mme strømforbruk sd m bakerovnen.
.Murmester H. E. Larsen,
Strømmen pr. Arendal. T e le fon 513 4
tiIORVÅLD GRAN 1/s
E tahleret 1892 TØNSBERG Telegramadr. GRAN
KOLONIAL,, MEL• 6. BAKER VARER ENGROS
TEL EFONER : NR. 80 - 318
J ELSNESS &. NILSEN SARPSBORG
Kolonial/'0tretning En Gros
teidonet: 34 &. 38
EtEKtRtSKE KON JDITOROVNER
& JOHANSEN A/s
ISOLA OVNBYG OSLO
Parkveien 62 B.
T elefon E45 013
T elegr adresse: Ov n byg Specialitet: Bakerovnskonstruksjon f o r Oljefyring & elektrisitet GRISLEOVNER FISKEMATOVNER DAMPKJELER BYGNINGSARBEIDER M11111111111111M Wienerbrødfyll =Telefon= !illiilillilllll.LI ~Telefon§ ~72274~ § 12214 § Bringebærblanding m1111 111111111rr Jordbærblanding ii11111111111111ii A prikossyltetøi fra ØRNULF HELLUM er bedst, billigst og drøiest.
F'aktum er ialfall det, at den baker som intet har . kostet på, men driver med sin gamle vedovn er idag langt gunstigere stift hvad driftsutgiftene angår enn den baker som har gitt ut et halvt hundre tusen kroner for å gjØre sitt elektriske bakeri tipp topp moderne og praktisk i alle henseender. Det mangler såvisst ikke på henstillinger til verket fra betreffende bakere om å få en endring i denne meningsløse strømtariffen. Men hittil har verket vendt det dØve Øre til.
I elet on nr . 8; 2 008, 2 808 Telegr.adr.: ,,Landbrug"
T. Skretting Stavanger
llvedemel == Rugmel
Bedste merker.
Elektriske
Bakerovne - Dampkjeler
Konditorovne - Varmtvandsbeholdere.
SIRAFOSS Als
Elektr. Apparatfabrik
Stavanger Telef. 2093
Vor
Conditorvare og Bakervare
er nu anekjendt og skattet av alle bakere I landet.
Smørfabriken Heimdal
Stavanger
Dette forhold, som angår vårt daglige brØd, bØr byens nye styre kunne rette på . Det kan ikke være noget urimelig forlangende om bakerne ialfall får tilbake den gamle 100 kroners-tariff pr. kilowatt strøm levert på sperretid (16 timers brukstid i dØgnet). Det er jo faktisk under den forutsetning de mange Oslo -bakere har bygget sine e lektriske ovner
Et annet forhold som ogs å bØr e ndres er at ifØlge tariffbestemmelsene er det kun de
Ved bygning eller reparation av bakerovne b ø r De benytte specialist.
Ved bygning av kul. og vedovne, isoler da ovnen efter min metode med mine specielle isolationsmaterialer.
Ved bygning av elektriske baker• ovne bør De undersøke mine pri• s er. Mine strombesparendc elek• triskc bakernvne anbefales. • • • •
lndhent offerte . Gode referenser.
E. Berdin~Olesen.
Murmester.
Tlf: 511. Aalesund.
A s ANDFOSSEN BRUK
P APEMBALLAGEF ABRIKER anbefaler:
Bølgepapæsker
Til pakning av : Bløtkaker, Kransekaker, Kringler, Kavringer, Skonrokker etc.
Hvite Kakeæsker
Til pakning av: Smaa , kaker etc for salg over disken . Obs: Ny mønsterbeskyt. specialmodel
SALGSKONTOR: NEDRE VOLDGATE 5 OG 7. OSLO. Ttlegramadr. ,,EMBALLAGEN OSLO" Telefoner : 20002, 22002
store bak e ri e r som skal kunn e b e nytte sprretidsstrøm. Vil nog e n av d e mange småbak e r e, som kan klar e sig m ed ovner p å 4 eller 5 kw. benytt e elektrisit e t e n , m å d e b etale e n langt hØi e r e pris for strømmen. Selvsagt e r e n slik ordning h elt ure ttferdig.
De oven p å p e kt e misforh old b Ør Osl o El e ktri s itetsverk hurtigst mulig r e tte på.
Ve rk e t b Ør ikk e r eso nn ere slik, at n å r nu diss e b a k e r e engang har skaffet sig de kostbn re elektriske ovner , så er d e t e mm elig n Ødt til ii bruk e str øm m e n , selv om d e t blir dobLJdt sit dyrt som fr fyre med kull eller ved. Det e r h elt p å d et rene at v e rk e ts optr ed e n har skapt en b e rettig e t forbitr else bl a nrh b ye n s bakerstand.
-0- i «Arb e iderblad et »
«Arbeiderbladet » har be dt dir e kt ø r Steen ved Osl o El e ktrisit e t s v er k om nogen oplys11inger om diss e forhold, og dir e kt ø ren h ar bcn' dvillig gitt fØlg e nd e oplysninger:
F yk 1020 var m ege t få el e ktriske bak e rPv11er i drift. Pris e n p å strøm til bakning var d a 120 kron e r pr. kw.- år . Fra 1. juli 1920 k o m e t tillegg av 20 ei til svare nd e 144 kr pr. kw.- å r. Hvorvidt d e t i et e nkelt tilf ell e f y, r 1920 kan være ber eg n e t 100 kroner , er det ikk e mulig nu å konstat ere. I så fall har det vært r e nt forsøksvis og som fØlg e av spesielle forhold.
I 1923 medd e lte el e ktrisit e tsverket ved cirkulærc de autori se rt e installatører, a t 111an forsøksvis for å r e n e 1924 og 1925 vild e levere strøm til bakning ef t e r 100 kroner pr. kw .-år ve d innskrenket drift i vinter hal våret l>g ef t e r 150 kron er v ed h el dØgndrift. Fra dett e tidspunkt Øk e d es tilknytningen raskt, så d en ved slutten av 1925 omfattet ca. 30 b a k e ri er .
D a d e tte imidl er tid kun var en mindre del av byens bak e r e, blev i 1925 spørsmålet optatt om man hadde til disposisjon s å m ege t l edig el e ktrisk e n e rgi (spillstrøm) i vint e rtiden , at man kunde levere samtlige
ALLE BAKERE
OG KONDITORER
KJØPER NU SINE NORSKE
FATPAPIRER, BORDER OG
PAPIRSERVIETTER
bakeri er i Oslo strøm til den billige pris av 100 kron e r pr. kw.- å r.
D ette viste sig ikke å være tilfelle, hvorfor forsøkstariffen forandredes derhen at sperretiden bortfalt og at det betaltes 60 kr pr. maks. b e nyttet kw. i grunnavgift samt 1 Øre pr. kw. hele året , undtagen i tiden for belastningstoppene , n e mlig kl. 8 form. -11 form. og kl. 2 em. - 7 e m. i vinterhalvåret, da prisen bl e v 5 øre.
Eft er disse satser ligger gjennemsnittsprisen for strømleveringen til samtlige e lektriske bak e rier nu under den fØr gjeldende pris av 120 kroner pr. kw. uten krigstillegg
Pris e n pr kwh. e r også lav ere nu enn i J.92 0 og m eget laver e e nn prisen i de større by e r i våre naboland. Antallet av elektriske bakerier e r nu Øket til ca. 50.
D e forannevnte priser blev fastsatt delvis und e r h ensyntagen til at det hele var litt av e t samfundsmessig spørsmål , spesielt hvad rif>kplagen angikk, og tariffen blev derfor fore l Øbig b egrenset til større bakerier med forbruk av 15 kw. og derover.
Imidl e rtid er d e t pr. 1. februar d. å. utgått e t cirkulære til d e autoriserte im1tallatører om at grensen under viss e forutsetninger kan senkes til 5 kw.
Pris e n på strøm til bakning kan ikke a l e n e b este mm e s under h e nsyntagen til prisen på kull og ved; selvsagt spiller også her inn forholdet m. h. t. tilgang p å spillstrøm om vint ere n i de n ær mest e å r fr e mover.
Foreningskontingent kan fratrekkes i den skattbare inntækt.
Der e r for e n tid siden falt e n interessant hØi e st eret tsdom, ref e rert i «Rettstidende » 1928 , side 491: A / S Schous Bryggeri mot Oslo Kommune. HØi esterett fant , at bryggeriet hadd e krav på fradrag i lignings a nsettels en i d e n skattbare inntekt for betalt ordinær kontingent til Bryggeriforeningen. Det om-
HOS
MUNTER & CO.\ LUXUSPAPIRFABRIK
BROGATEN 7 · OSLO TELEFON 16 1 58
De er billigere og smukkere ,nd utenlandske.
tvistede spyksmål var, om denne art medlemskontingent kunde sies å gå inn under skattelovens regel om, at utgifter , som er pådratt «til inntektens erhvervelse eller sikring» skal kunn e fratrekkes i inntekten. HØiesterett fant altså , at fradrag kunde skje. Dommen sier bl. a. : «Det synes vanskelig å kunne betviles, at det også utelukkende er til varetagelse av Økonomiske interesser, at
t e rs vedkommende, n å r foreningen har et formål som faller sammen med f. eks Bryggeriforeningens for bryggeri e ne og Bakermestrenes foreningers for bakerne; di:1.. kan disse kontingenter alltid fr a trekkes i den skattbare inntekt.
Kjernemelk i bakerierne.
bryggeriet har sluttet sig til Bryggerifor- At m e lk har en gunstig virkning på eningen, hvis form å l er å varet a og befordr e bakervarene e r en kj e nt sak Der er i det bryggerienes felles interesser. Og n å r bryg- hele intet som taler mot bruk av melk i geriet i likhet med de øvrige tilsluttede bryg- bakeriene. Det eneste måtte være at det kan gerier betaler for de tjenest er, som forenin- disputeres om hvad slags melk og hvilket gen yder, idet brygg e riet ved sin kontingent me ieripr odukt som e gnet sig best. til foreninger dekk er de lØpende utgifter ve d D e n friske flytend e melk er særlig i de foreningens virksomhet, innse es ikke annet større b yer sjelden tilstede i s å store mengenn at dette for bryggeriet er en utgift «til der som ønskelig kunde være og da den har inntektens erhvervelse, sikrelse og vedlik e - lett for å Ødelegges ved surning, og dessuten holdelse ». ~o fte varierer sterkt i kv a litet, s å er man i Vi har trodd, a t våre leser e h ar interesse stigende grad g å tt ov e r til anvendelse av av å bli bekjent m e d denne h Øi es terettsdom. me lk epræpara ter av hvilke tørrmelken særlig Vistliok har det alltid vært antatt, at denne har funn e t anvendelse i mange bakerier. slags foreningskontingenter, som f . eks . kon- Tørrm e lk e n er i handel e n i forskjellige ~ingenten til Bakermestrenes Landsforening kvaliteter e ft er som den er fremstillet av fløte og Landssammenslutning e ller til Arbeids- nysilt m e lk , e ller skummet melk. Det hittil giverforeningen, va r fradrags poste r. Men minst a nv e ndte melkeprodukt i europeiske spørsm å let har alt.så fra statens og kommu- bakerier turde være kjernemelk , som fremnens side allikevel vært omtvist e t. Spørs- kommer ved kjerning av smør. målet om fradra g av konting e nten til K j erneme lken , hvor en del av melk e ns Arbe i dsgiverforening e n var for H Øiesterett ku lh ydrater a ll erede er overført i melkesyre, allered e i 1923, s e H Øiesteretts dom av 8. juni gjel der for et utmerket folkenæringsmiddel. 1923 i «Rettstidende » 1923, s 639, og HØie- Det er s ær lig skattet på grunn av sin forsterett fant da , at hele kontingenten til dØielsesbefordrende virkning som beror på Arbeidsgiverforening e n blev å fratrekke i at melkesyren m edv i rke r ved og erstatter inntekten. saltsyrens funksjon i maven.
Nu er altså spørsm å let også greit avgjort Som spedbarnnæring har kjern e melk i av HØiesterett for andre foreningskontingen- m a nge tilfelle vist sig ypperlig, spesielt hvor g]IIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIUlllll llllllllllllllllllllllllllllllllilllllllllllllllllllllllllllll l lllllllllllllllllllllllllllllll l!III~
Bruk kun norsk g3ær saa støtter De norsk ' industri og norske arbeidere.
A/s 0[ fOR[N[O[ BAK[R[S GJÆRf ABRIK. MOSS
barnet ikke har tålt almindelig melk. Man tilskriver den dessuten lægende virkning ved hjerte- og leversykdomme.
Ved anvendelsen av frisk kjernemelk i bakeriene har man de samme ulemper å kjempe mot som ovenfor er omtalt for almindelig melks vedkommende, nemlig den lethet hvorved den surner og de kvalitetsforandringer den derved undergår. Enkelte bedrifter som har sett sig istand til å overvinde disse ulemper anvender kjernemelken i rugbrød. På landet hvor man alltid har kjernemelk til disposisjon anvendes den både til brØd og kaker.
Tørmelk av kjernemelk har hittil ikke vært i handelen da de til disposisjon stående mengder av kjernemelk neppe strekker til for å sette en slik fremstilling igang.
Amerika er det land hvor kjernemelken har størst anvendelse i bakeriene da Amerika har en stor melkemengde til disposisjon for dette formål.
I de amerikanske bakerier anvendes kjernemelken utelukkende i tørret tilstand. I( jernemelken tørres efter de moderne forstøvningsmetoder efter hvilke tørret melk i almindelighet blir fremstillet. Efter denne metode er en overophetning umulig, således at melkens bestanddele ikke undergår nogen forandring. TØrmelken kan derfor ikke ansees som noget kunstprodukt. Ved tørringsprosessen fjernes 90 % av melkens vanngehalt og man får et produkt som i lengere tid motstår bedærvelse, og lettere og billigere lar sig forsende enn frisk flytende melk. OplØses melkepulveret i den tilstrekkelige mengde vann hvorved man for tørmelk av nysilt melk tar 7 kg. vann pr. kg. tørmelk, for skummet melk 9 kg. vann pr. kg. tørrmelk, og for kjernemelkpulver 11 kg. vann pr . kg., så får man, efter sammensetningen - den oprindelige melkesort.
Ved ophetning eller opkok av oplØsningen får man en fullverdig melk som ved god tørr-
Det ledende merke straight hvetemel er ,, S T E
R L I N G
''
Bakernes Laboratorium's si s te analyse date1 t 2 7 juni d a viser følgende udmerkede resultat:
A. Analyse: B. B a k e p r ø v e :
Aske
Proteinstoff Klebergehalt
Kleberens kvalitet
Fast, middels elastisk
Deigutbytte
Volum av bakervarene Krumme Skorpe og paring Karakteristikk
164. Stort Over middels
Meget elastisk Litt seig, jevn Kraftig straight,mel med god bakeevne. Bør helst blandes med svakere mclsortcr
Kjøp kun Riisøens Blandsigt
,,National''
Melk, fløte & kremfløte anbefales.
BergN1s Meieribolag med Filialer
Telefon 1161. Ekspdt. 253 7 k
MOHR & GIERTSEN
BERGEN
Hvetemel, Sirup, Krydder, Ro s iner, Sukat , Essenser, Smult. Rikstelefon 0647 k.
• - Hansa hakerv.ue ,.-,.,i og ,._ _. B11lte1:dcig b.,kervart' '~-~-•--•--' h .1 r gJ e nn t' m m.1ng e J ...- .1 .1r , erfaring vi s t s i g margarin at vær e d e he el s t c -
Alle sorter krydderier, baker , og konditorartikler
T t le fo n 3S0 2
Kunt o r og lager: i\: y e Sandviksvei 56 a
: Ragnar E. Næss
Telegramadre s se : .,Ragnar".
Rik s klef. 0 72 0 Tel e f. 0720 , 07 19
Korn &.. Mel - En gros
BERGEN
Bj ørsvigs Melforretn ing
Halfd~n Irgens
- Be1 gen -
anbefaler prima Melvarer fra Bjørsvigs Mølle og lma importert Hvetemel.
Harald Madsen
C. Ege & Co.s F:ftf.
Telc g r.1fadre s se : Ekko B e r ge n • ·
Importeret Hvedemel
Sukker, Sirup, Rosiner, Sucade
Mathiesen & Gjertsen ¾
Bergen
Pakpapir og alle papirartikler for bakerier og konditorier Poser fra egen posefabrik.
TELEGRAMADRESSE: VALSEM
OLLEN
T E LEFON: 099-'+ -4.354
anbefaler
SI 11 C prima
melk ikke kan adskilles fra frisk melk. Da melken i bakeriene alltid er utsatt for forandringer under bakeprosessen er det innlysende at tørrmelk for bakerbehov ikke alene er den friske melk jevnbyrdig, men også i mange hem;eender overlegen.
Efter en beretning fra De Forenede Staters landbruksdepartement var årsproduksjonen av tørr kjernemelk i 1926 31 378 000 e ng elske pund hvorav den største del blev avsatt i bakeriene. Av nysilt melk blev der i samme tidsrum fremstillet 10 768 000 engels k e pund tørrmelk.
Efterspørselen e fter kjern e m elkpulver scm ef t er amerikanske resepter å dØmme bl ev anve ndt i m an ge sorter brØd, kaker og kjeks var s å stor at behovet dengang ikke bl ev dekket, spesi elt da efterspØrslen fra En g l a nd, som ogs å er en stor forbruk er av kj erne m elkpulver , bl ev ganske stor.
V ed mod ern is er ing og videre utb yg ning er av de best åe nde fabrikker er disses produksjon nu s å betydelig at man regn e r med eksport.
Det kan h a sin interesse å se nærmere på hvilke fordeler disse produkter har for fremst illin g av bakervarer.
Samm e nsetningen av de enkelte tørrm elkprodukter vil gi et nogenlund e billed e på d e r es a nv e ndbarhet
Den lave fettgehalt av kjernemelk i forhold til nysilt melk lar sig lett - om nødv e ndig - supplere med almindelig bakefett.
Av den grunn er også tørrmelk av kjernem elk vesentlig billigere enn tørrmelk av nysilt melk.
Ov e rfor tørrmelk av skummet melk faller pris e n noget dyrere for kjernemelkpulveret, men så har dette også omkring 5 ~;,, m e r f e tt.
Kjernemelkens overlegenhet beror imidl e rtid fr e mfor alt p å dens temmelig konst a nt e innhold av melkesyre, som spiller en ikk e ubetydelig roll e ved brØdfremstillingen.
Mens nysilt og skummet melk i deigen nedsett e r gjæringsevnen , blir den av kjernem e lk stimulert hvad der sikkert må føres tilbake til melkesyrens virkning på gjæringskrcftene - de såkalte enzymer:
Efter beretninger fra Amerika hvor en deigfØring på 41/2 til 5 timer er almindelig bevirker anvendelsen av kjernemelk en for -
udmerker sig ved sm fine smak foruten at være enestaaende til rulling og terter
Melv arer BYLA<:;.ER
kortning av gjæringstiden på ca. l'2 time, som enten betyr en besparelse av tid eller av gjær - en faktor som absolutt ikke bØr oversees.
En særlig påtagelig virkning har kjernemelken på brødets holdbarhet. En del forsøk som er foretatt i Tyskland ga i så henseende tilfredsstillende resultater.
Under ellers like forhold blev der bakt rugbrØd og hvetebrØd med og uten tilsetning av kjernemelk. Brødene blev skåret over på mitten og opbevart ved ca. 28 ° C. Efter 5 dagers forlØp var snittflaten på de brØd som var bakt uten kjernemelk fullstendig tør og sprØd, mens brødene med kjernemelk hadde en bløtere mer elastisk snittflate. Disse ga dessuten skiver med saftig velsmakende krumme, mens krummen i de andre brØd var fullstendig «gammel» og tørr. Ved hvetebrØd var denne frisket ennda mer påtagelig enn ved rugbrød. Paralellforsøk med tørrmelk av skummet melk på den ene side og kjernemelkpulver på den annen viste også en forskjell til gunst for kjernemelken. Og forsøk som tidligere var foretatt med naturlig kjernemelk ga gode resultater ved rugbrød. Ved fremstilling av hvetebrØd med flytende kjernemelk gjorde der sig gjeldende e n lett syrlig smak som ikke hadde nogen gunstig innflytelse på den behagelige aroma man i almindelighet har i hvetebrØd med ren gjær. Da imidlertid den rene melkesyre er en forholdsvis mild syre som selv i st ø rre mengder ikke forårsaker nogen ubehagelig sursmak lå det nær å anta at den syrlige smak i hvetebrødet skyldtes syre som var dannet av vilde bakteriearter, som ogs å kan dannes i kjernemelk hvis den overlates til sig selv i lengere tid. Denne antagelse bl e v bekreftet ved at nye forsøk med kjernemelkspulver istedetfor kjernemelk ga et brØd som ikke hadde denne surlige usmak.
Smaken av brØd fremstillet av kjernemelkpulver er riktignok mer kraftig, men absolutt behagelig. Brødets krumme er jevn og finporet og har et lysere skjær enn om det var bakt med skummet eller nysilt melk.
Også med hensyn til deigutbytte, tap ved bakningen, og volum, skiller bakverk av kjernemelk sig fordelaktig fra melk av skummet eller nysilt melk. Den nødvendige mengde tørrmelk av kjernemelk bidrar ved rugbrØd til 2,5 a 3 % av melvekten, altså på
100 k g m el 2 ,5 k g t ø rrmelk. Da flytende kj e rn e m el k i nn eho l der 92,5 7, v a nn , mens kj e rn e m elk pulver bare h older 7 ,5 ';{, , så m å tt e 1 k g. kje rn emel kpul v er bland e s med 10 kg . van n for å få de n ve ske som svarer til d e n fl yten d e kjerneme l k 2½ kg. kj e rn e melkpul ver s k u ld e a lts å mo t s v a re 30 kg flytende kj erneme lk pr 100 kg. mel. F or hv e t e bruker man 1-1 ½ k g . kj e rneme l k s p ul ver p r . 100 kg. me l.
SelvfØlgelig kan det kva nt um s om b yk tils ettes ikke bestemmes nØiak t ig - d e t avh enger a v de øvrige tilsetninger , av m el e ts be skaffenh e t og den indiv id u elle sm a k.
D et er ikke tllr å delig å b land e t ø r r melk med melet ford i tørrme l ken da i k k e l ø ses h el t op og e n del av dens v i rkn in g de rmed går t a p t At t ør rme l k uav hengig a v m elet legg er bes l a g p å en de l a v d e ig v et e n for sig er e n a n nen fo r del som b e v i rker et st ø rre deigut by t te.
Hvorvidt kjernemelken egner sig for fremstilling av kaker og andre bakverk må bli gjenstand for forsØk og kanskje videre studium av amerikanske resepter.
Alt i alt synes det altså her å handle sig om et produkt som ikke bare kommer op imot de almindelig kjente tørrmelkpræparater og som disse Øker bakverkets næringsverdi, men som har visse bakeritekniske fordeler som det særlig kan takke sin utbredelse i amerikanske bakerier.
Foreningsnytt.
Sarpsborg Bakermesterforening holdt 20. februar årsmøte i Håndverkerforeningens lokaler.
Efterat årsberetning var fremlagt og godkjent blev der gått til valg. Til ny formann valgtes Emil Johannesen, Sannesund, da den gamle formann Otto Trapness bestemt frasa sig gjenvalg. Til styremedlemmer gjenvalgtes H. Jensen og A. Bakke. Kassereren Chr. Halvorsen gjenvalgtes , likeså revisorene Magnussen og Aale.
Lønnstariffen med svennene besluttedes opsagt. Den utlØper 1. mai.
Efterat en del indre saker var behandlet, takket den avgående formann for godt samarbeide og ønsket den nye formann velkommen til arbeidet.
Små meddelelser.
Bakermester J. Neraal, Ølen pr. Haugesund, var 50 år 12. mars. Hr. Neraal drev
fØrst forretning i Stavanger, men nedsatte sig for ca. 20 år siden på Strandstedet ØlensjØen. Han er meget musikkinteressert.
På grunn av bak e rstrdk i At-hen, har den grcs.' :e regjering besluttet å overta ,e n hel del bakenier inntil videre. Det er gi,tt or,dr,e t,i,t å Jrrestcre rn eidlemmen e av s:tr-eik eledel !sen, o-g ~~ -:: t v,il b, '. i forelagt kammeret et f,o r,sfa,g om å i1 :•;, ,k ::i !,le de bakcr-e, so m står ,i de mil-itære ruller, til tjeneste.
Bakervare -fra
Jo~. P. Johnsens Smerf abrik
Christianssand S.
Anerkjendt over hele Sørlandet
Teknisk Bureau A/s og Kiellands Elektriske Forretning.
Elektr. baker, og konditorovne samt elektr. dampkjeler for bakerier. Tel. 244 - 312. Stavanger. Telgr.adr. Tecnic.
I flere år har der vært strid mellem Oslo frihandlere og August Olsens bakerier idet sistnevnte ikke, som de andre bakerier i Oslo, vilde forlate det gamle prinsipp om at brØdprisen i bakeries egne forretninger skulde ligge et par Øre under frihandlernes brødpriser. Frihandlerne gikk til boykott og deres styre blev av den grunn ilagt bØter for overtredelse av trustloven som imidlertid ikke blev vedtatt. I rettsmøtet 12. mars er saken nu hevet som forlikt.
Porsgrunn Aktiebakeri har på generalforsamling den 25. februar efter forslag av styret besluttet å ekskludere tre aksjonærer, bakermestrene Knudsen, Gundersen og Nilsen, og innløse deres aksjer. Eksklusjonen begrunnes med at de tre aksjonærer driver konkurrerende forretninger. På generalforsamlingen var der 14 aksjonærer tilstede utenom de tre som ikke fikk delta i vorteringen.
V ed Laksevaag Brødforening - et kooperativt bakeri i Bergen - er der utbrudt lønnskonflikt. Styret truer med å innta streikebrytere , og medlemmene truer med å boykotte sin egen forretning. Det må vel betegnes som «Bnrnd i rosernes leir».
Dårligere enn en forbryter er den forret- · ningsmann som trykker prisene ned og simplere enn en narr er han. Han forringer ikke alene sine varer og skader sine kolleger, men han ruinerer sig selv og sitt foretagende. Han borer hull i den båt som skal holde ham oven vanne. Intet er lettere enn å trykke pris e n e ned , men intet er heller vanskeligere enn å få dem op igjen i naturlig hØide. Hvert barn kan helde ut et glas vann på jorden, :men alle verdens vitenskapsmenn kan ikke samle det op igjen.
Hvem har egentlig nytte av prissenkningen?
Ingen!
Absolutt ikke forretningsmannen som
RESULTAT
svensk Kon~itori- & Konfekt~rti~nino
Officielt organ for Svenska Konditorforeningen.
Ledende annonseorgan for Ohokolade-, Karamel- og Konfektindustrien samt for leverandører av alt materiell og behovsvarer for Fabrikker og Konditorier innen branchen.
Abonn ementspris kr. 9,- pr. år. Redaksjon og ekspedisjon: Brunkebergstorg 12, Stockholm 0. Telegr.adr.: «Konfektyrtidning» Tlf. 804 02
IFor al deltagelse ved min hustrus begra•
Ivelse takkes hjertligst. H. GORGENS.
selger sine varer til spottpris. Og også kunden vil snart innse, at han får en vare av mindre verdi , for ingen kan oprettholde en vares kvalitet på grunnlag av en jevnt nedadgående prissenkning. Alt for snart blir han nødt til å anvende billigere og slettere materiale og simplere arbeidskraft.
Den som trykker prisen ned tilstår at han ikk kan konkurrere på rette måte. Hvis alle forr e ": n ingsfolk vilde trykke ned prisen vilde man ikke lenger ha noget fast prisnivå.
Prisredusering er derfor en farsot som b Ør b e J,je mpes med alle lovlige midler. (Standard Oil Bulletin.)
I artiklen: «Rettbelærelse» i siste nr av «Bakertidende», side 44, 2nen spalte, 4de avsnitt, er der beklageligvis falt ut en del av t e ksten. Den rette ordlyd er:
«Nu det skal villig medgis, at hr. Knophs avhandling er interessant og, som alt fra d e nn e forfatters hånd, charmerende åndfullt fremstillet. Men derfor er det ikke sikkert, at hans lære er norsk rett eller at den bØr bli det ».
Redaktør: Ingeniør Leif Larsen
Benvt vore specielle kvaliteter for bakere og konditorer, og De vil opnaa ~ode resultater Specielt fremhæves Wienervare B. B. i alle emballagestørrelser, kompakt eller I kgr. stykker.
6
Den ' beste baker kan ikke bake go?t bakverk av _dårlig < i mel. Lyst og kd1f::: ,ø ,·· • 1ig må melet være. Godt norsk mel, ~-"'
1lIVETEBLA.NDET RUGMEL !fra MOSS AKTIEMØLLER
er så godt mel som noen kan ønske sig. Det gir aHtid en vellykket bakning.
( Rek.l
DISSE MELSORTER PRØVEBAKES ALTID
I IOS OS, FØR DE SENDES UT
For at kunne garantere at «MONITOR» og «ATLAS» vil gi stort brød av udmerket kvalitet har vi et moderne utstyrt laboratorium med prøvebakeri, hvor prøver gjøres daglig. Beg, ge disse merker er meget kraf• tige fordi de males av utsøkt vestkanadisk haard vaarhvete.
«MONITOR» og «ATLAS»
prøvebakes hos os, prøv dem . nu De i Deres eget bakeri I
Disse melsorter er ' analysert og prøve, bakt av Bak erlaboratoriet ved Statens teknologiske lnstitut.
Foto tat i vort prnve!>_akeri.
Vi sørger for at vårt mel altid har de rette egenskaper, og overflødiggjør derved al eksperimentering i bakeriene.
