: Side
Bruk bakerlaboratoriet 53
Prismerking av bakervarer 54
Styremøte i BLF 58
Aftenkurs p å Teknologisk I nstitut 60
50-årsjubileum ( Kr Frantz en) 62
M åne dens resept 64
Lærlingenes fremmøte p å skolen 64
Chorleywood prosessen 69
Bakeri in dustriens stilling i forskj. land 73
Retningslinjer for prismyndighetene 1964 77
Regnskapskontor er 78
Br ødforbruket fremdeles ned i England 78
Sang til brød ets ære 80
SUKSESSEN FRA SVERIGE
Rasjonaliserer produksjonen
Gir meget for pengene
UMA-1 rommer inntil 30 plater - UMA-11 rommer inntil 60 plater
* Tar l iten plass
* Lettest tenkbar betjening
* Termostatregulert
* Lavt strømforbruk
* Inspeks jonsglass i dørene
* Kort oppvarm i ngst id
Specia lforre t n in g i m as kin er:
ORGAN FOR BAKERMESTRENES LANDSFORENING
MEDLEM AV DEN NORSKE FAGPRE SES FORENING
REDAKTØR :
Dr techn Arne Schulerud, Teknologisk Institutt, Akersvn 24 c, Oslo - Tlf. 33 08 80
ANNONSER og ABONNEMENT :
BAKERMESTRENES LANDSFORENING :
Kr. Augustsgt 23, Oslo - Tlf 33 6118 - 33 66 14 • Direktør Dawes priv. 44 66 45
e fleste bakere er nok oppmerksomme på at det finnes et bakerlaboratorium her i landet, og det hender også at vi får forespørsler om tekniske problemer . Men vi har på den annen side en fornemmelse av at bakerne ikke benytter seg av sitt eget laboratorium i den utstrekning som de kunne. Det man spør om er i de fleste tilfelle småting, som botemidler mot trådtrekk eller generende muggdannelse. Når det gjelder de virkelig store ting har vi inntrykk av at bakerne helst vil ordne sine anliggender på egen hånd.
Men hånden på hjertet, er dette alltid tilstrekkelig? All respekt for den erfaring fagmannen sitter inne med, men når det gjelder noe nytt og uprøvet kan det bli kostbart å eksperimentere for seg selv. Ta for eksempel dette med innkjøring av en gjennomløpsovn. Dette er alltid en stor affære hvor store materialmengder nødvendigvis står på spill, og det skal ikke lange stunder med feilaktig kjøring til før tapene blir store - og vi kan føye til: Unødvendig store. Saken er at en slik ovn krever en ganske annen teknikk enn når man bruker de vanlige innskuddsovner for eksempel. En ting er å få selve ovnen til å løpe, og innpasse de riktige stillinger for temperaturene i ovnens forskjellige deler, finne frem til den rette gjennomgangstid for forskjellige typer og størrelser av bakverk og så videre. Her kommer man neppe utenom en del eksperimentering.
Noe ganske annet er at det også kan vise seg nødvendig å moderere selve deigføringen , altså det som går forut for at de ferdigraskede brød
settes på. I vanlig bakeripraksis går dette ofte etter et skipperskjønn. Et termometer er en gjenstand som ikke er i regelmessig bruk i mange bakerier, og man risikerer å få deiger som varierer i temperatur og raskehastighet fra dag til dag, ja til og med fra gryte til gryte på samme dag når galt skal være.
Slike variasjoner tåler ikke en gjennomløpsovn. Som en alminnelig regel kan det sies at jo mer mekanisert et bakeri blir, desto nødvendigere er det å gjennomføre en stor grad av nøyaktighet ved hele deiglagningen og deigføringen. Man bør etablere en fast rutine, og denne må også overvåkes. Slikt nøyaktig arbeide er mange bakere fremmed, men det er nødvendig. Nettopp når det gjelder innarbeidelse av slik nøyaktig, kontrollert rutine kan Bakerlaboratoriet hjelpe. Vi har underhånden hørt om bakere som har strevet i månedsvis, før de har fått sine nyinstallerte gjennomløpsovner til å arbeide skikkelig, og vi mener at meget av det forgjeves arbeide og meget ødelagt brød kunne vært spart, om de hadde søkt assistanse. Naturligvis gjelder dette ikke alle, men har man vanskeligheter, hvorfor så ikke søke laboratoriets hjelp? Den er ikke kostbar.
La oss ta et annet felt: Nybygging eller ombygging av bakerier. Eldre bedrifter som har utviklet seg har iblant vokset temmelig planløst, en ny maskin eller en ovn er blitt anbrakt der hvor det tilfeldigvis var plass, og følgen er en rotet og tungvint arbeidsgang. Den som går i bakeriet til daglig ser ofte ikke dette, mens det straks springer i øynene for fagfolk som kommer utefra. Ved nybygg eller ominnredning er det anledning til å rette på dette, men det må planlegges på pariet - etterpå er det for sent eller for kostbart.
Vi har sett en del slike bakeriplaner. En del har vært utmerket, men andre har kunnet omarbeides ganske kraftig for å eliminere direkte feilgrep og få til en bedre og lettere arbeidsgang. Vi kan gi rettledning i slike tilfelle og tar gjerne imot innsendte tegninger og planer. Et tredje felt: Tvist om leveranser av råvarer, emballasje og så videre. Bakerlaboratoriet har godt kjennskap til råvarer og har også analysemetoder til å bedømme dem. I tvilstilfelle kan vi ofte avgjøre om en klage på en råvare er berettiget, eller rettlede om hvordan den skal brukes for å gi riktig resultat. Det er sjelden at denslags tvister kommer så langt som til retten, noe man i det lengste vil prøve å unngå fordi slikt alltid vil koste penger. Men selv om en sak ikke kommer så langt, kan den sette unødig vondt blod. Er man villig til å akseptere en uttalelse fra en nøytral, sakkyndig instans skulle slike tvister i mange tilfelle kunne ordnes i minnelighet.
Derfor vil vi anbefale bakerne å bruke sitt laboratorium. Forespørsler som kan besvares direkte koster ingenting. For oppdrag som krever tid, besøk eller analytisk arbeide må vi ta visse honorarer, men de er rimelige. Og vi vil alltid på forhånd kunne oppgi omtrentlig hva et oppdrag vil koste.
Systemet med prismerking har vært noe omstridt. Fra et kundesynspunkt kan det være ønskelig ved et blikk på de varer som er utstilt i vinduet å se hva de koster, og vi vet at hos oss har blant annet Forbrukerrådet gått sterkt inn for en gjennomført prismerking. Blant de forretnings-
Spesialforretning en gros for bakerier og conditorier.
Kolonial en gros Krydderimølle Kjemisk laboratorium Verktøy etc.
Alle slags Bakeri- og Konditorimaskiner fra de ledende fabrikker.
Kalor og Vulkan oljefyringsanlegg. Dampkjeler, elektriske og underfyrte. Baker- og Konditorovner.
Automatisk brødoppslag
K EM PER brødoppslag arbeider
se lv stendig - sikker på alle deige r - maskinene er kjørbare -
sp arer plass - og rimelig i anskaf-
fe ls e
De får den mest positive uttalelse fra Deres kollega, som har dette an legget.
KEMPER transportable anlegg med 2 hastigheter
FO RM - TEKNIKK - KVALITET
hvis konstruksjon og egenskaper alle vil bli begeistret for Trinnløs gear gir Dem muligheter selv å bestemme hastigheten og gjør maskinen ypperlig og velegnet både som pisker og elter
Leveres med og uten hjelpetrekk for mølle etc
Leveres i størrelsene 15, 17, 40, 60, 100 og 150 liter
drivend e er meningene d e lte. Enkelte s teder, isæ r i utl a ndet, er all e pri s la pper omhyggelig fjernet eller vendt, tydeligvi s med det ø n s ke å tvinge folk til å gå inn i butikken Andre mener at merkingen er grei ,......, kan man by et fordelaktig kjøp , hvorfor så ikke la folk se det helt ute fra gaten.
I Sverige er prismerkingen av bakervarer for tiden oppe til debatt, men så vidt vi forstår under en noe spesiell synsvinkel: Skal en brødfabrikant på emballasjen til innpakkede varer angi detaljutsalgsprisen eller ikke? Spørsm å let er aktuelt i forbindelse med kjedeforretningene og store detaljhandelsforetagender , som gjerne ser at de kan få sine pakkede bakervarer med utsalgsprisen ferdig påtrykt emballasjen. Det er også en del produsenter som har imøtekommet ønsket, mens andre stiller seg avvisende. Disse siste hevder at selgerne derved påfører leverandørene et ekstra arbeide , som egentlig skulle utføres i butikkene, og dermed også ekstra omkostninger. Man kan jo heller ikke trykke store opplag ad gangen, da man må regne med prisforandringer fra tid til annen . Det er også pekt på at slike fastprismerkede varer kan komme i konflikt med enkelte bestemmelser med hensyn til fri prisdannelse og konkurransebegrensningen.
I Danmark er spørsmålet om prismerking avgjort : Monopoltilsynet, som vel svarer til vårt Prisdirektorat , har med hjemmel i en lov av 1963 bestemt at nærmere angitte bakervarer , som omfatter den aller største del av sortimentet , skal prismerkes i butikkene. Det gjelder stort brød , småbrød , wienerbrød , og kaker og småkaker med unntakelse av fløtekaker, og det heter at hvor disse varer utstilles eller fremlegges til salg til forbruker skal prisene være angitt pr. salgsenhet på skilter som er anbrakt ved de utstilte eller fremlagte varer
For stort brød og småbrød kan prisskiltningen dog skje på en i forretningen opphengt pristavle , og for varer som er pakket og prismerket kan skiltning med pris unnlates
Fra bakerhold er dette påbudet blitt møtt med blandede føle'lser. Det he v des at det vil påføre bakerne et merarbeide samt omkostninger med å anskaffe prismerkeut s tyr etc Men det er andre som også ser de positive sider med gjennomført prismerking. Danmarks « Bager - og Konditorblad » har brakt et intervju med en bakerfrue, fru Bodal i Gentofte, og det s yn som der fremholdes mener vi må ha interesse og s å hos oss, selv om vi ennu ikke har noe lovhjemlet påbud om prismerkingen. Vi har derfor bedt om tillatelse til å gjengi intervjuet, og takker for velvillig imøtekommenhet: Så er der ingen vej uden om prismærkning
p å br ø d e t , bli ve r det en va n s kelig ting at gennemf ø re, fru Bod a l ?
,......, Vi h a r pri s skiltet de s id s te fem å r, og anvender trek a nt e d e pl a sticskilte , som er praktiske og nemme.
,......, Bliver forbrugerne mer tilfredse, når der er skilte på hagerens og konditorens udvalg af brød og kager.
,......, Det er noget vrøvl at tro , at det skader, vi kommer jo ikke uden om, at brød også er blevet dyrere , og n å r kundene ofte for eksempel køber for en h a lv s ne s kroner , så er det rart at vide, at de forud h a r kunnet bedømme hvormeget de kan få for peng e ne ,......, og følge med i udregningen.
,......, Hvorlede s med omsetningen, vil kunderne købe mindre?
,......, Det har vi den modsatte erfaring for, men det som jeg ikke synes om ved ordningen , er, at det nu er tvang.
- Det bliver vel en udgift for de fleste at genn~mføre prisskiltningen.
,......, Pengemæssigt mener jeg, det betaler sig , selv om man naturligvis må købe noget prisskiltningsmateriale , og ofre den tid det kræver at sætte prisskiltene i, og tage dem af igen og renholde dem -Hvorledes kan De nu holde orden på de forskellige prisstørrelser og prisskilteformater?
,......, Vi fjerner alle prisskilte ved lukketid, afvasker dem og opbevarer dem i praktiske dertil fremstillede pæne lyse , ferniserede trækasser, som vi har stående på en hylde i butikken. Vi har to kasser en til sørre og en til mindre skilte. Kasserne er inddelt i rum. Vi fik dem i sin tid lavet på bestilling i en trævareforretning her i kvarteret.
,......, Og det system vil De kunne bruge fremover?
,......, Nu er vi interesseret i at supplere op med nogle pæne skilte til at fortælle kunderne om vore wienerbrødspriser. Det vil være rart om vi kunne bruge et skilt til at skrive alle priser på wienerbrød-
2 eta sjeovner MATADOR M 144/4, samme nlagt 28,8 m2 herteflate, med mello ml iggende , innebygget raskeskap
Etasjeovnen
7 størrelser fra 3-14,4 m2 herteflate
Til venstre :
Etasj eovn MATADOR M 30/4 med 3 m2 herteflate
Til høyre :
Etasj eovn MATADOR M 58 / 3 med 7, 2 m2 herteflate Underste heri kan om ønskes leveres som uttrekkshert
Universalovnen for alle brød- og kakesorter
Arbeidsbesparende Plassbesparende Brenselsbesparende
Oppvarming med: Kull
Olje
Gass
Elektrisitet
Etasje ovn MATADOR M 58 / 3 med 5,8 m2 herteflate og tilbygget raskeska p som får varme og damp fra ovnen.
Hal vautomatisk nettbåndovn
SEN ATOR 160 med 16 m2 herteflate . Påsettin g og tø mming med automatisk nett bånd
Halvautomatisk nettbåndovn
3 størrelser med 13, 16 * og 20 m2 herteflate
• også som gjennomløpsovn
sorterne , samlet under et , f.eks. borgmesterstang , smørkage , kringle etc ...- og desuden et for sig til morgenbrød.
- Hvorfor begyndte De at prisskilte for fem å r siden?
...- Vi fandt der lå en rek lame i at fortæ ll e publikum priserne, og jeg mener også nu at smukke skilte kan være en reklame for brød og kager. I andre forretninger hvor brød er en god salgsvare , har man ikke ub dladt at sætte priser på de varer, s om fø rhen kun solgtes i bagerier . Og uanset om priserne ikke kan sidestilles med kædebutikkernes, så er bagerens kvalitetsbrød en konkurrencevare , s om publikum meget gerne køber netop hos bageren og konditoren , derfor må vi h eller ikke glemme at betjene vore kunder, ikke mindst o m søndagen, så længe det overhodet er muligt for os at skaffe personale dertil.
- Hos Dem sælger D e jo d y b frossent brød i s tor stil. er det ikke gået ud over D eres søndagss alg ?
...- Nei, tværtimod , vi har fem t en sortimenter af dybfro s t br ø d - ligefra morgenbrød , flutes, kuvertbr ø d til flere s ort e r w ienerbrød, og har stor af s ætning . Br ø det kræ v er mere arbejde idet det alt s ammen skal indpakkes, før det lægges i den åbne dybfrostbo x, men publikum betjener ofte herfra sig s el v - og kommer langvejs fra for at købe bager e ns eget d y bfro s tbr ø d. Prisskiltningen h ar vi brugt l æ nge , s å det er ikke nyt for os - det er mere nyt med dybfrost - men det går fint, og det kan vi og så st æ rkt anbefale , for os her er det succes
,..... Sender De Deres sønn til Moskva , så vender h a n tilbake som antikommunist. Sender D e ham til Sorbonne , vender han h jem som kommunist. F e li x H ouphouet Boig n y, Pr esident for Elfenbensky s t en
ble holdt den 26. februar. Under omtalen a v medlemsforhold ble det opply s t at i lø pet a v 1963 tilsammen 45 bedrifter var utmeldt a v land s foreningen, alt overveiende sm å bedrift e r. Årsaken var i alle tilfelle opphør som følge av d ø d s fall eller av andre grunner.
Formannen og direktøren redegjorde for pr isutviklingen, som i de siste måneder har hatt et ganske dramatisk forl ø p Man fikk ø knin g i fet tog margarinpriser, s å fulgte s ukkeret, og derp å stigning i melprisen som følge a v de ø kede pri s er på verdensmarkedet og fraktene . De pri s lø sninger man fikk i denne forbindelse vil væ re kjent , men det må sies at man ikke fikk så meget som foreslått av B LF. Formannen og direkt ø ren har v ært i kontakt me d statsråd T rasti og med Prisdirektoratet for å få en forandring i det generende forhold at det pleier ta meget lang tid før en økning i råvarepriser tillates kompensert ved tilsvarende økning i bakernes utsa lgspriser . D a bakerne i regelen sitter med små råvare lagre v il disse lange ventetider medføre betydelige økonomiske tap Men Prisdirektoratets svar på henvendelsen meldte kort og godt at man ikke kan gå med på noen forandring av vilk å rene for prisnoteringsvirk s omheten I forbindelse med spørsm å let om forhandlernes a v ansesatser ble det en del diskusjon om h v ordan man skal forholde seg med hensyn til innpakkede varer For tiden er det bare vitabrød og husmorbrød hvor poseprisen er innkalkulert, og det kom frem at bakernes holdning til innpakning s spørsm å let er forskjellig i de enkelte deler av landet. Noen steder er pakking bl itt a l minnelig og andre ikke , og dette van s keliggjør en ordning a v saken p å landsbas is . Det finnes steder hvor forhandlerne ønsker å få pakningen som et avansetillegg , og presset fra selv-
bakerovner med rullende herter fra
Direktevirkende, termostatregulert ELEKTRISK oppvarmning eller cyklothermsystem med OLJEFYRING og KALDTVANNSDAMP
2 ELLER 3 HERTER FLERE STØRRELSER I Norge levert "Automatic" fra 7,7 til 16,5 m2 pr hert, tilsvarer 24 til 55 bakeplater i norsk format pr heri Meget gunstige herthøyder
Inn- og utgående eller gjennomgående herter.
Meget hurtig skyving med avdragsbrett . Plater og former settes direkte på nettbåndene . Staken bortfaller. Automatisk tømming . For alle sorter brød, også sammenskjøvet, småvarer, tørkebrød, og konditorvarer.
Hurtig oppvarmning og temperaturvariasjon . Hertene er uavhengig av hverandre, også med hensyn til temperatur og damp, derfor utmerket egnet til blandet bakst
Økonomisk, tar liten plass .
"AUTOMATIC", den moderne halvautomatiske bakerovn er ovnen for norske forhold Hittil levert til 15 norske bakerier, flere i ordre De bør se "Automatic" i drift og bli overbevist
Dahlen leverer også tunnelovner, raskebaner, etasjeovner og konditorovner i stort utvalg.
Dahlen kvalitet og service er den beste garanti for driftssikkerhet.
betjeningsforretningene er sterkt. Slike ting som leveransenes størrelse kommer også inn, og det finnes større produsenter som ikke vil binde seg til faste avansesatser. Man har også hensyn å ta til den konkurranse som b ys fra utenlandske produsenter. I Østfold og Vestfo ld kommer nu danske og svenske firmaer inn og lokker med store avanser, snart står Oslo for tur. Det er kommet henvendelser til BLF om å ta denne sak opp så man kan møte konkurransen.
Formannen kunne i denne sammenheng opplyse at arbeidet med dette forlengst er i gang. Hvis de norske bakere vil selge sine varer vil de bli nødt til å by avanser som kan måle seg med utlendingenes , men disse har visse fordeler på andre fe l ter . Således er sukker og egg meget billigere i D anmark enn her. Man har hatt kontakt med L andbruksdepartementet for å drøfte hva som kan gjøres, men situasjonen er unektelig vanskelig på grunn av EFTA-avtalen og den langt fremskredne tollavtrapping.
Landsmøtet er som kjent fastsatt til den 25 -27. mai. Da den viktigste programpost på dette landsmøte blir sammenslutningen med NCLF, var det nødvendig å sette opp en disposisjonsplan som avvek noe fra det vanlige. Blant annet må man ha et fellesmøte med orientering om sammenslutningsplanene, og derefter må representantene for de to foreninger ha separate møter for diskusjon av fors laget. Blir det vedtatt må man så ha en konstituerende generalforsamling for den nye sammenslutning.
På grunn av møtets ekstraordinære karakter må man knappe inn på tiden for en faglig kongress, men man vil ta sikte på å få arrangert to foredrag på landsmøtets første dag. Banketten blir formodentlig onsdag aften.
En foreløpig regnskapsoversikt, ennu ikke revidert, ble fremlagt på styremøtet og tatt til underretning.
I forbindelse med den forestående tariffrevisjon b le den annen parts forslag, som nettopp var kommet, referert.
Fra NHIF forelå et rundskriv vedrørende landsplan for utbygging av yrkesskolene, med anmodning om svar innen en kort tidsfrist. Rundskrivet var blitt forelagt for bakermestrene Halvor Brun og Reidar Christensen, som hadde avgitt hver sin skriftlige uttalelse til BLF's styre. De var enige i alt vesentlig, nemlig at opplæringen innen bakeryrket måtte sies å være kommet i god gjenge i og med de seks verkstedsskoler som allerede er satt i gang, plus de fire som kan ventes igangsatt i
løpet av de nærmeste år. Noen utvidelse av verkstedsskoleg angen til to- eller treårig ansåes for tiden ikke påkrevet. Det ble vedtatt å sammenarbeide de to uttalelser til et svar til NHIF.
Undervisningsplanen for baker- og konditoropplærlingen ble drøftet på et møte i Oslo i november ifjor, referert i «Bakertidende » nr. 12, 1963. På dette møtet ble fremholdt ønsket om et perfeksjoneringskurs for faglærerne ved de igangværende skoler; og « Bakertidende »s redaktør kunne opplyse at Bakerlaboratoriet har tatt initiativet til at et slikt kursus vil bli holdt i august.
Styremøtet behandlet forøvrig en del mindre saker og refereratsaker.
Aftenkursus på Teknologisk Institutt, København
KURSUS FOR SEJLENDE BAGERE.
Vi lægger ud med det første kursus i ugen 11.15. maj 1964 med undervisning 5 aftener fra kl. 16-21.
Kursus omfatter en grundig gennemgang af rugbrødsfremstilling , specielt med det dårlige mel i dag, men også med bedre melsorter
Desuden gennemgås det såkaldte «søndagsbrød »
Et11bl e rt 18 97 T e lefon: n H 71
Spesia/ilel:
Vi anbefal er i dag : Bakepul ver SPECIALE
gjør det lettere for Dem er kritthvit og ekstra fin •.. og så kan den tåle det nordiske klima
Deres leverandør kan skaffe DANSK FLORMELIS
håndtere.
- som det hedder ombord - samt de mange forskellige ting, en bager kan komme ud for , såsom flere typer butterdejsbrød , forskellige sortimenter til osteanretninger , flutes , crepe s- pandekager m m
Pri se n for kur s u s er kr 13 5,- og nærmere aplysninger fås ved henvendelse til Teknologi s k Instituts skoleafdeling, Hagemannsgade 2, K ø benhavn V. , telf. Ce. 8 760 , lok al 200 .
Ett av Åsg å rdstrands me s t kjente firmaer bakerfirmaet Kr Frant zen, kan 6 april 1964 se tilbake på 50 års virksomhet. Kr Frantzen startet sin forretning 6. april 1914 og drev firmaet til sin død april 194 7. Sønnen bakermester Per Bjune F rantzen overtok så firmaet og driver dette nå .
For et par år siden ble både kafe og utsalg modernisert Firmaet kjører fast kjørerute i Borre tre dager i uken. Blant badegjester som besøker Åsgårdstrand om sommeren er firmaet meget kjent og ansett for sine varer.
Lett på lokketså finner ·oe ~emmeligheten !
Så lett, så sprø, så fin butterdeigs-bakst får De ""
,i·, ':c:< bare med Konditori margarin!
~/S Marnarincentralen (,i /:;: Spesialvaren for butterdeig ,
den helt ideelle løsning for alle serveringsbedrifter
,, CONA " kaffetraktere får stadig større innpass på restauranter, kafeer , snackbarer , kantiner, sykehus etc - i det hele tatt på steder hvor man til enhver tid ønsker å servere virkeli g god kaffe
Det delikate utseende gjør " CONA " til en pryd for bedriften. Den er et ypperlig blikkfang som stimulerer kaffesalget
,, CONA " gir bedre kaffe og større fortjeneste.
Grensen 5 - Oslo - Sentralbord 3314 85
Vennligst send meg nærmere opplysninger om ,, CONA" kaffet ra kt e re Navn Adresse
brød
Denne re s epten , som vi fant i et fran s k fagb lad , gir en brødtype som både med hensyn ti l utseende , og også smaksmessig , betegner noe nytt her i la ndet. Poenget er at et opp s lått brød av hvete etter tilstrekkelig rask oversstrykes med en egen røre , og når brødet så går opp i ovnen revner det stivnede overtrekk som så danner mørkere knusprete partier opp å det lysere hvetebrød under Man lager a lt så b røddeigen og røren hver for seg. Først brøddeigen:
Vann
( eller melk)
Gjær ..... .. .
Salt
Sukker
2,6 liter
2,8 liter
100 gram
100 gram
20 gram
Margarin 100 gram
H ve temel ca 5 kg eller til passe s ti v het.
D eigen skal være forholdsvis fast. Etter eltingen får den ligg e i en h a lv time, støtes så, dele s og rundvirkes . D e rundvirkede biter ska l så ligge
15,-.,20 minutter før de langes ut til van lig lofffasong . D e settes på godt strødde bretter og får raske opp, strykes så rikelig med røre (se nedenfor) og b akes i god varm ovn med lit t damp.
R øren l ages på fø lg ende måte:
Vann . . . . . . . . de s iliter
Gjær 15 gram
Ri smel*) 12 5 gram
S a lt 5 gram
Sukker 10 gram
Pl anteo lj e 10 gram
*) NB I kke for k li s tr et risbakem el !
Alt dette bl andes godt sammen M eng den av rismel kan reguleres så man får en røre som er passe tykk til å stryke tykt på brø dene . Den s kal ikke renne av.
Til de faglige lands s ammenslutninger fra NHIF
Lærlingenes fremmøte på skolen
Oslo L æ rlinge skoles rektor G . Bj ønness har under o vens t ående tite! sendt oss følgende bre v, datert 30. januar 1964:
«Vi må d essve rre medde le at en rekk e læ rli nger ikke ser ut til å ta sin sko legang alvorlig.
Med en så vi dt stor elevmasse ,......., ca. 1700 elever ,......., s om vi h ar på vår s kole og tatt i bet rak tning at elevene i hovedsak går p å sko len 1 dag i uken , blir det meget v anske lig for oss å d rive en effekt iv
kontroll med at ele v ene f ø l ger und e r v is ningen r egelme ss ig
Vi sender derfor kontinuerlig rapport til v edkommende firmaer og bedrifter sa mt ti l de foresatte angående e levenes frav æ r i sko leåret
For ordens sk y ld v il v i nedenfor nevne en del av de bestemmelser som gjelder vedrørende bedriftenes og lærlingenes plikter n å r det gjelder læ rlingeskolen :
L æ rlinglovens § 8 . 3 .
Bedriftene pl i kter å p å se at lærlin g ene gjennomg å r lærlingeskolen og gir lærlingen nø dvendig fritid , henholds v is permi s jon uten løn ns fradrag , jfr . dog det som uttales under ne s te punkt.
L æ rlin g lovens § 8 . 4 .
«- Bedriften skal foreta lønn s trekk for den tid lærlingen uten gy l dig grunn for sø mmer den pliktige skoleundervisning .»
Direkte skulk s kal s åledes s anksjoneres med lønnstrekk Etter vår mening er dette i mange tilfelle det eneste språk lærlingene forstår , men vi har dessverre inntr y kk av at enkelte arbeidsgivere ikke tar rapportene fra skolen til følge Lærlingene får derigjennom inntr y kk av at de kan komme og gå som de vil , et forhold som virker nedbrytende på l æ rlingens moral og p å respekten for skolen
Yrk ess kolelo v ens § 33
Bedriftene plikter å melde fra til skolen om grunnen til fravær I alminnelighet vil bare s ykdom bli godtatt som gyldig frav æ rsgrunn. Arbeid i bedriften og ferie som kommer i skoleåret kan ikke påregnes godtatt E v entuell vinterferie for en lærling m å således legges enten i skolens juleeller påskeferie
En arbeidsgiver må ikke beskjeftige en lærling i skoletiden eller s å nær inn på denne at l ærlingen ikke kan komme tidsnok på skolen wuv,, 1'14-1,
STRØMSVEIEN 314 - ALNABRU
TELF.: SENTRALBORD
38 88 70
a /s
Telefoner : Lilletorget. - 0 SLO
4 2 64 88
42 48 30
B A KE RIARTIKLER EN GROS
NÆ R INGSMIDDELF A B R IKK
L æ rlingloven s § 9 .
En lærling har plikt til å gå på lærlingskolen.
Hvis lærlingen tross gjent a tte advarsler , jfr v å re fra v ærsrapporter , uten gyldig grunn fors ø mmeru ndervisningen , kan lærlingen med lærlingnemnd as samtykke v ises bort fra læ ren . Før slik bort v isning finner sted skal til s yn s mennene i bedriften , lærlingskolens rektor og l æ rlingens verge gis anledning til å uttale seg.
Vi gjør dog oppmerksom p å at v i uavhengig a v denne bestemmelse har adg a ng til å stryke en el ev av vår elevfortegnel s e når han til stadighet forsømmer skolen uten legitimert grunn
Vi vil p å det inn s tendigste henstille til det æ rede Forbund at dette forhold blir gjort kjent for medlemmene gjennom meddelelse i fagtidsskrifter el. I.
Noe alvorlig m å nå gj ø re s for å f å læ rlingene til å begripe at s kolegangen er pliktig. »
Vi tillater oss med utgang spunkt i rektor Bj ø nness' brev å hen v ende oss til de faglige landssammenslutninger med anmodning om vennligst å gi oss en rapport om h v ordan de nevnte forhold art er seg og sees p å innen fagene Vi har samtidig spurt loka l foreningene om hvordan forholdene er utover landet. S åvidt vi kan s e berører forho ldet
Telegr.adr. : STAFETT"
BAKERIARTIKLER en gros
NR . 2. 1964
MARS
Riktignok er dette en forvanskning av det gamle ord, men er det ikke egentlig slik vi helst vil både tenke og gjøre? Vi har det jo så godt. Vi er kommet inn i en for oss særegen rutine. Hver dag går , den ene som den andre, med små, hyggelige, trivielle avvikelser. Hvorfor skal vi mase? Hvorfor skal vi gjøre tingene annerledes imorgen enn i går? Og for all del hvorfor skal vi ta sjansen på å eksperimentere med noe nytt? Det er imidlertid Bilag til "
flere grunner til å ta initiativet til pressekonferanser, husmormøter, nye brød-typer , gode vindusutstillinger og alt annet som Brød-Fakta foreslår Lar vi det bli imorgen som igår, - så selger vi snart ikke brød i det hele tatt og så slipper vi også å arbeide For snart spiser folk alle andre ting enn brød til alle mål. D er/ or er det gamle ord fremdeles gyldig. <<Utsett ikke til imorgen det du kan gjøre idag .>>
sier publikum Vi vil vite hva brødet inneholder.
Brød-Fakta tror at det er et stort udekket behov for opplysninger om de forskjellige brødtypers innhold. Kan man få til at landets bakere lager iøynefallende plakater med opplysninger om hva de forskjellige brødtyper inneholder, hva det er satt i etc., vil dette i høy grad bidra til å trekke oppmerksomheten mot brødet, og også bidra til å selge mer brød . Da brødtypene som bakes ikke er like i de forskjellige landsdistrikter, kan Brød-Fakta ikke fremstille dette materiell sentralt. Selve fremstillingen må gjøres av hvert enkelt firma, med hjelp av en dekoratør på stedet eller fra et trykkeri.
På følgende side vil De finne endel eksempler
som viser hvorledes vi har tenkt slike plakater og hvorledes de skulle settes i butikkene. Det koster ikke meget og vi tror at den som først går til dette skritt vil merke stor tilfredshet hos sine kunder. Vi tror til og med at det skulle lykkes å få den lokale presse interessert i saken slik at man fikk utnyttet dette i sitt firmas P R -virksomhet. Riktig utnyttet vil denne opplysningsvirksomheten kunne bli en meget god reklame for Deres firma for en billig penge. Og hvilket bryderi er det egentlig? Ta telefonen til en dekoratør eller et trykkeri, be vedkommende komme opp i forretningen, vis ham dette nummer av Bakernytt. Bli enig med ham om størrelse, kartongkvalitet, pris og leveringstid Det er alt. Og virkningen vil bli større enn De tror.
SLIK KAN DET GJØRES
I Ritz Konditoriers utsalg i Stortingsgaten finner , vi Brød-Faktas plaka t go d t plassert med et variert utvalg av brød som bakgrunn. O gså i n ne i butikken, med en klokke som blikkfang, er det satt opp appellerende plakater for brød- og bakervarer.
Slik som antydet her, kan man sette opp små visi ttkort eller plakater om brødet og dets innhold. D e kan sikkert få et lokalt trykkeri til å gjøre det for Dem, eller D e kan sette D em i forbindelse med en plakatmaler eller en dekoratør.
norsk t ype
80 o/o ruggrøpp
10 o/o finsiktet rug
10 o/o finsiktet hvete
Brød-Fakt a
7 3 o/o sammalt hvete
24 o/o finsiktet hvete
3 o/o hvetekim
Brød -Fak ta
HUSHOLDNINGSBRØD
50 o/o finsiktet rug
50 o/o . finsiktet hvete
Brød -Fakt a
5 0 o/o sammalt hvete
10 o/o finsiktet rug
40 o/o finsiktet hvete
Brød -Fakta
40 o/o sammalt hvete
3 0 o/o finsiktet hvete
3 0 o/o finsiktet rug
Vitaminisert ifølge Helsedirektoratets bestemmelser
Brød -Fakta
I Baker -Nytt nr . r snakket vi om 1200 salgssjefer , og mente med dette at Brød-Fakta til sin disposisjon hadde alle landets bakermestre som aktive salgsorganisatorer p å det lokale plan. Vi vil gjerne fortsette denne tankegang og forsøke å etablere direkte kontakt med slike lokale sal g ssjefer. Disse er tenkt som den drivende kraft i alle de tiltak som etterhvert skal og bør gjennomføres lokalt for å skape større forbruk av brød. Da det kanskje ikke alltid passer at formannen i det lokale bakerlaug samtidig er Brød-Faktas kontaktmann, ber vi om at det blant laugets medlemmer velges en mann som er interessert i dette arbeide , en mann som kan st å i direkte forbindelse med Brød-Fakta i Oslo .
De arbeidsoppgaver som skal ivaretas er ikke særlig store , ikke særlig tidskrevende og ikke mere vanskelig enn at en mann med sans for betydningen av salgsarbeide og reklrune kan ivareta oppgavene i samsvar med Brød-Fakta . Vi ber om at laugsformannen på første møte tar dette spørsmål opp i lauget, sørger for at en mann eller dame, eller begge deler, blir valgt , og underretter Brød-Fakta om utfallet av valget. De lokale kontaktmenn vil sannsynligvis bli kalt sammen til kurser på et noe senere tidspunkt.
OBS./ Dette er en så viktig sak at vi anser det for å være en forutsetning for at vårt arbeid skal lykkes De laug som ikke gjennomfører en slik ordning kan ikke gjøre regning med å få den fulle nytte av det arbeide som Brød-Fakta vil gjøre i fremtiden.
Derfor bruker stadig flere
E MCE Ekte Makronpulver eller
EMCE Makronpulver All Round.
Begge typer makronpulver er ferdig til bruk bare ved å tilsette eggehvite.
Massen f y lles i butterdeigforete former (deig til foring står på side 22 i vårt hefte Rullede Deiger). Ideell ovnstemperatur til marvposteier ca. 170 ° C.
Pulverne gir også fine makroner, fyrstekaker og masariner. Ypperlig også til makronf y ll i wienerbrø d etc
E MCE Ekte Makronpulver og EMCE
Makronpulver All Round leveres i kartonger a 5 kg og papirsekke r a 25 kg . Opp skrifter står på baksiden av pakningene.
11åde Basen og Wiener er ypperlig t i l wienervarer , men bruken varierer noe med temperaturforholdene i bakeriet.
Basen har meget lavt smeltepunkt som gjør at den er smidig og lett å arbeide med i bakerier med normal temperatur.
Wiener er å foretrekke i varmt bakeri fordi den har høyere herdningsgrad og smeltepunkt.
ikke bare lærlinger, men en utta lelse i brevet tyder på at mestrene heller ikke alltid handler i overensstemmelse med loven, ( « men vi har dessverre inntrykk av at enkelte arbeidsgivere ikke tar rapportene fra skolen til følge .» ) Vi vil være interessert i å få en uttalelse herom, og likeså om hvorvidt lovens bestemmelser om lønnstrekk for fravær uten gyldig grunn, praktiseres helt i overensstemmelse med loven.
Vi h åper å høre fra D em med det første.
Med hilsen
Norske Håndverks- og Industribedrifters Forbund Einar Høstmark, adm direktør
Å tale klokt er vanskelig. Å tie klokt ofte enda mere.
D u er h erre over det ord som ikke er sagt. Det ta l te ord er herre over deg.
- K jærlighet er det eneste som ikke riktig går av mote.
- K jærlig h et kan gjøre en mann ti l he l t. U nder t iden til tøffe lhe l t.
- T a l en venn ti l rette i hemme lig h et, men ros ham overfor andre.
- Hvis vi selv var uten feil, ville vi ikke h a så stor fornøyelse av å legge merke til andres.
( La R ochefo u cau ld)
Løsning på skilsmisseproblemet : Arbeid like hardt på å beholde en hustru som du slet for å vinne henne.
Amsterdam 14-21 april
Willemsen's ln du strie- en Ha ndelmaatsc happij C.V., Rotter da m -
St and nr. S. 17 E uropa H all stiller ut følgende maskiner:
* 3 stk. Wilro skjæremaskiner for brød
* 2 stk. Wilro 41 pakkemaskiner for brød ( helt og oppskåret), formkaker, esker o. I.
NYH E T E R :
* stk. Wilro 500 brødskjæremaskin ( ca. 1200/ t.)
* stk. Wi l romatic pakkemaskin for brød o. I.
Enn videre leverer vi:
Optima brødpakkemaskin ( h alvautom.) for kunststoffposer.
Optim a veie- og fyllemaskiner for småkaker, kavringer o. I.
Transportbånd - rullebaner ,......, b rødtraller o. I.
HARTVIG HENRIKS E N & SØNN
Tollbugt. 7, OSLO, Tlf. 41 33 00
Cho r leyw oodp r o sesse n
Navnet står for en ny bakeprosess for brød som er utvik let ved det britiske bakeriforskningssentrum i C hor leywood i England. D a Bakerlaboratoriet har fått en del forespørsler om hva som dekker som bak denne prosess, vil vi gjerne gi « Baker-
(SJOKOLADEOVERTREKK) et kvalitetsprodukt til glasering av kaker og 1s .
rasjonell arbe idsgang - kortere røretid -
i ngen ventet id
saft igere og mykere kaker - lengere holdbarhet
jevnere og finere poredannelse .
STUDER VÅR UTSENDTE BROSJYRE
- eller kontakt våre representanter som vil bistå
Dem med råd og veiledning
BAKERNES OG KON Dl TOR ENES SPESIAL - LEVERANDØR
tidende »s lesere en liten orientering om hva den går ut p å
Grunnlaget er dette at enhver hvetedeig må være « moden » før den kan slås opp , dvs den må være i en slik grad av utvikling at den lar seg dele og håndtere uten å knipe seg, foruten at den må ha tilstrekkelig fart i gjæringen til at rasken kan avvikles innen en rimelig tid Denne modning kan oppnås på to måter, enten den vanlige ved å la deigen ligge tilstrekkelig lenge , eller ved å ta overskuddet av strevhet ut av deigen ved kraftig mekani s k elting. Det er denne siste vei man har valgt i Chorleywood .
I England bruker man et kraftig mel, i stor utstrekning basert på importert kanadisk hvete, og brødet er en stor og lett formloff . Den vanlige bakemåten har vært å la deigen modne seg ved tilstrekkelig lang liggetid , noe som kunne dreie seg om ca . tre timer. For å korte inn denne tiden og lage et like godt , eller helst et ennu bedre brød , satte man for noen år siden igang forsøk med hvordan den sterke mekaniske elting best kunne gjennomføres , og man kom da til at ikke bare måtte deigen eltes kraftig, den skulle også tilføres en bestemt mengde energi i løpet av kort tid , ikke over fem minutter.
Energimengder kan måles som hestekrafttimer , dvs. den energi som utvikles av 1 HK i løpet av en time. Man kan også operere med en mindre enhet , den energimengde som en 1 HK motor utvikler i ett minutt , og man fant at det beste bakeresultat fikk man, om man kunne tilføre en energimengde på 0 / 9 HK-minutter pr kilo deig i løpet av fire minutters tid. Dette vil i praksis si en eltemaskin med en 20 HK motor for en deig på 100 kilo, eller en vesentlig kraftigere maskin enn noen av de eltemaskiner som vanlig brukes idag. Dessuten var det ønskelig å forsyne maskinen med et selvregistrerende kontrollutstyr som kunne koble motoren ut når den ønskede energimengde var tilført.
Dessuten er det n ø dvendig å bruke en kjemisk melforbedrer, et ok sydasjonsmiddel, i betraktelig større mengde enn vanlig. Det mest alminnelig anvendte er kaliumbromat, og mens normaldosen for dette stoff er 3 gram pr 100 kilo mel , skal man til den nye prosess bruke den femdobbelte mengde eller 15 gram pr . 100 kilo. Man har dog i praksis fått gode resultater med halvparten. (Hos oss måtte man eventuelt gå til en forandring av lovgivningen på dette punkt, da den maksimalt tillatte tilsetning er 10 gram). Istedenfor bromat kan man bruke samme mengde ascorbinsyre ( C-
vitamin), og d e t er og så dette s om anbefales brukt , da bromat overhodet ikke er tillatt i en del land) .
For å få et godt resultat må det også brukes fett i deigen , og dette fett må ha en slik konsistens at det er fast ved den temperatur som deigen får etter eltingen. Her må vi erindre at den store energitilførsel gjør at deigen varmes opp ganske sterkt, ca. 11....-14 grader Celsius , og man må derfor holde påslaget ganske kaldt , et steds mellom 13 og 18 grader , om deigen skal komme ut med temperaturer på 30....-35 grader
Gjærmengden m å også økes, om man skal f å tilstrekkelig fart på rasken
Så snart deigen er ferdig eltet skal den dele s og rundvirkes. Deretter får stykkene 10 minutters hviletid før de langes ut og går i formene , som raskes og bakes på vanlig måte
Metoden medfører ekstra omkostninger i form av mere elektrisk kraft , gjær og melforbedrer , men disse innvinnes ved at man unngår det vanlige gjæringstap. Dette betyr at man kan slå på ca 3,5 % vann ekstra (i forhold til melvekten). Dessuten er deigen mere kompakt fordi den ikke inneholder noe gjæringsgass, og dette tillater en nøyaktigere innstilling av deig v ekten i delemaskinen , det blir altså mindre variasjoner mellom stykkene.
Andre fordeler s om innvinnes er f ø rst og fremst en tidsbesparelse. Det går ikke mer enn to timer fra man begynner å veie inn til en deig , og til det ferdige brød kommer ut av ovnen. Dette betyr i England ca. 60 prosent tidsinnsparing i forhold til den vanlige bakemåte . Videre sparer man inn en god del gulvplass og et tilsvarende antall deigkar siden hviletiden bortfaller Man har til enhver tid mindre mengder deig under arbeide , og tilsvarende mindre vanskeligheter i tilfelle driftsstans
De besparelser som kan måles direkte i klingende mynt, oppgis i England til ca kr 1,95 pr 100 kilo mel, omregnet i norske penger. ·
Det viktigste ved den nye prosess er eltemaskinen. Motorstørrelsen øker direkte med størrelsen av de deiger som skal bearbeides 20 HK pr. 100 kilo deig er jo ganske meget , og for 400 kilo måtte man altså opp i det firedobbelte Nu kan man gå igang og lage en ny deig straks elteren er tømt, og det skal være fordelaktig ikke å lage altfor store deiger ad gangen , men avpasse størrelsen slik at det som maskinen kan elte pr. time passer til å holde det øvrige maskineri jevnt løpende.
Man har begynt å lage eltemaskiner som er spesielt innrettet for det nye formål , og «Tweedy »maskinen er hittil den mest kjente. Etter beskrivelser å dømme er det en ganske komplisert sak ,
Fra labora toriets kontroll med gjæ r e ns kullsy,eutv klin~.
Det er kullsyreutviklingen som hever deigen. Av en god gjær må man derfor kreve at den gir en helt tilfredsstillende kullsyreutvikling. Kontrollen utføres i laboratoriet med prøver fra hver eneste produksjon. I det hele tatt har laboratoriet en sentral plass i produksjonsapparatet.
Forbrukerne krever gjær med rask og stabil heveevne samt jevn konsistens og god holdbarhet. Kjøpmennene ønsker dessuten at gjæren skal være så lett håndterlig som mulig , derfor pakkes gjæren også i 50 grams stykker.
Alle disse kravene søker fabrikken å etterkomme så langt det overhodet er mulig.
Norsk gjær ligger på et meget høyt kvalitetsnivå, og i laboratoriene arbeides det utrettelig for å utforske mulighetene for en ytterligere forbedring.
OSLO - BERGEN - TRONDHEIM
da den arbeider under 40 cm vakuum og dessuten har en hel del kontrollutstyr for tilpasning av riktig energimengde . Prisen er deretter, det oppgis at en maskin som kan lage 200 kilo deig er utstyrt med en 60 HK motor og koster 6500 engelske pund eller 130 000 kroner.
Det brød som fremkommer ved den nye prosess har stort volum og har en meget fin og jevn poring.
Det har en mere kakelignende struktur enn vanlig brød, og det fremholdes at det holder sin mykhet meget godt ved lagring.
Foreløpig later det til at prosessen er tilpasset for meget kraftige mel. Det ligger nær å tenke seg at man kunne gå noe ned med energiti!f ørselen hvis det dreier seg om svakere mel, og det skal være stor interesse for saken i flere mellomeuropeiske land, men noen erfaring herfra foreligger oss bekjent ennu ikke.
I et østtysk tidsskrift har vi funnet en oversiktsartikkel, oversatt og bearbeidet fra en tsjekkisk original , og selv om vi må regne med at den er sett
gjennom fargede briller , byr den likevel på ting av interesse.
I de kommunistisk regjerte land er brødforsyningen et offentlig anliggende, hvor det private initiativ helst ikke bør få utfolde seg og i høyden tolereres fordi de statseide anlegg ikke har tilstrekkelig kapasitet. Det er kanskje derfor den nevnte artikkel hevder at den tekniske utvikling går adskillig raskere, i de sosialistiske land enn i de kapitalistiske Fremst kommer naturligvis Sovjetsamveldet. Her har man i det siste tiår utviklet typebakerier med kapasitet 30 , 45 og 60 tonn br ø d i 24 timer. Fra før har man « kolchos »-bakerier med produksjon 3 ,6 til I 0 tonn, og dessuten finnes det giganter hvor det lages opp til 270 tonn i døgnets tre skift Ennu praktiseres adskillig husbaking utover i landdistriktene, men dette skal det bli slutt med, og koiehosbakeriene skal overta. Her kommer distribusjonsspørsmålet inn, og man har funnet at en leveringssone på 30 kilometer rundt bakeriet gir den gunstigste økonomi.
I Polen fantes i 1961 ca 2600 bakerier , for størstedelen mindre bedrifter med lokal avsetning. I gjennomsnitt vil dette si ett bakeri pr. 11 400 mennesker, eller en « dekningsflate » på ca. 120
Vi har den store glede å presentere våre moderne EL VA elek• triske nettbåndovner. Med dette produkt har norsk industri gjort en ny landevinning, og vi er stolte over å kunne meddele at ovnene driftsmessig og bakerteknisk står fullt på høyde med de beste utenlandske
Under konstruksjon og fabrikasjon av disse nettbåndovner har vi valgt utelukkende å gå inn for beste sort materiell og høyeste faglige standard i utførelsen
Allikevel ligger våre priser rimelig an i forhold til utenlandske
ovnsfabrikata
Vi tilbyr gunstige betalingsvilkår og hurtig levering Vi står til tjeneste med utarbeidelse av prosjekter
Ved kjøp av en norsk ovn vil De kunne dra nytte av vår servicetjeneste -
Lang garanti.
I tillegg til disse ovner leveres også automatiske raskeskap, varmevekslere, transportanlegg og annet spesialutstyr
kvadratkilometer. Her finnes ennu en del private små bakerier, da kapasiteten har vært for liten, en stor del av bakeriene ble jo ødelagt under krigen. Men det arbeides med en konsentrasjon av virkso mheten på færre og større, statseide bakerier I Romania dominerer småbedriftene, den største lager 20 tonn brød om dagen. Også i Ungarn er bakeriene relativt små, og for å utnytte kapasiteten arbeides det gjerne i to skift. I Bulgaria er man kommet lengre i retning av å bygge storbakerier, det største har en kapasitet på 80 tonn i 24 timer ( det ser ut til at alle disse brødfabrikkene går døgnet rundt)
Jugoslavia står p å en m å te utenom det kommunistiske økonomiske fellesskap, og her , heter det, finnes ennu et stort antall småbedrifter med manuell produksjon og meget liten kundekrets Ellers drives bakeriindustrien på statlig-kooperativ basis , og det arbeides etter en perspektivplan med å bygge bakerier opp til 30 tonn pr . 24 timer .
I de kapitalistiske land derimot får både høyt mekaniserte bedrifter og håndverksbakerier utvikle seg fritt, og dette med den manuelle produksjon er en av hovedgrunnene til at produktiviteten her er så meget d å rligere , heter det. I Rusland er jo all produksjon sentraldirigert, hvert bakeri får seg forelagt hvilke vareslag de skal bake og hvor meget hver dag - rasjonelt , naturligvis, når hver bedrift kan innstille seg p å mas se produksjon av noen ganske få artikler . Men gad vite om det ikke tross alt er mere spennende med litt individualitet og litt mindre uniformering?
Til og med i USA, mekaniseringens høyborg, finner man ved siden av brødfabrikkene ikke mindre enn 27 000 småbedrifter, som sørger for individualiteten. (En del av disse mindre skyldes nok den omstendighet at innflyttede europeiske folkegrupper ofte holder seg samlet i visse strøk, og her vil de fortsatt ha de br ø d typer de er vant med fra sitt hjemland. De få r dem også - man kan få hva som helst av br ø d i USA , red ) Ellers peker artikkelen på storfabrikkenes konkurransekamp, som fører til at bakervarer transporteres over svære avstander , opptil tusener av kilometer, hvilket bare er mulig med dypfrysingens hjelp
I de europeiske land er h å ndverksbedriften fremdeles fremherskende , bortsett fra England, hvor den kombinerte mølle- og bakeriindustri tar en stadig større del av markedet. Frankrike har over 50 000 bakerier , som gjennomsnittlig forsørger 900 mennesker hver Mange av disse bakeriene har ikke større dagsproduksjon enn 250-500 kilo. Også i Beneluxlandene og Vesttyskland er håndverksbe-
driftene dominerende , selv om brødfabrikkene også spiller en viktig rolle. For de skandinaviske land fremhever artikkelen kooperasjonens virksomhet på bakeriområdet, især i Danmark og Sverige , og det nevnes hvordan varene fra store sentralbakerier forsendes over store avstander.
Så følger, interessant nok, en innrømmelse av at transport- og omsetningsomkostningene er et problem også i de sosialistiske land. Disse omkostninger har hatt tendens til å stige. I USA utgjorde de i 1950 28 prosent, i 1960 36,8 prosent, reklameomkostninger medregnet. I Sovjet slipper man formodentlig reklamen , men også her hadde omkostningene vist så stor stigning at man i 1959 måtte gå over til et annet system (hvi l ket er dessverre ikke opplyst), og nu tas det stadig forho l dsreg ler mot disse omkostninger.
Systemet er det kjente, at varene pakkes i kasser , 14 ettkilos brød pr. kasse , og disse stables på hverandre . Den videre transport til lasterampene skjer med håndtraller , eller i storbedrifter med løpekatter , hvorfra de føres over i bilene Varene blir stående i kassene på salgsstedet. Istedenfor trekasser har man begynt å bruke kasser av fiber-
Regn over og se at det stemmer: En halv Volkswagen Pick-Up (med det glatte lasteplanet, tilgjengelig fra 3 sider) pluss en halv Småbuss (med plass til 5 personer) blir en hel 5-seter Pick-Up.
Her er delt nytte dobbelt nytte. Delt sparing dobbelt sparing.
En Volkswagen 5-seter PickUp har rikelig plass .til 5 personer , og fremdeles atskillig plass til last.
La oss si: Til redskap , verktøy, materialereller la oss si : Til en sementblandereller en motorfreser
En VW Transporter er rede til alt. Ikke minst den som heter «5-seter Pick-Up » lstedenfor2 halvt • utnyttede vogner (1 personbil og w. I .,, 'if 1 asteb1I) - har ""
De en til dobbelt . nytte
Volkswagenimportøren i No r ge : HARALD A. MØLLER A / S · Oslo 1
plater, eller stå ltr å dkurver i standardiserte størrelser. Disse er lettere i vekt, har lengre holdbarhet, og utnytter bedre plassen i bilen. Det samme system med ståltrådkurver er også utbredt i USA , opplyses det , og det sies at dette transportsystemet har vist seg mer og mer egnet for selvbetjeningsbutikkene, hvor kundene kan ta de inpakkede varer rett fra kurven . Hvis disse kurvene er standardisert og tilstrekkelig dype , kan de stables slik at de 4tnytter hele lasterommets høyde i bilen , og de kan settes på paller som går på hjul, så de kan rulles rett inn.
Ellers g å r d e t igjen, at den før s te morgenleveringen fra bakeriene er den som v older størst besvær, selv om det er forskjell fra land til land , avhengig av arbeidstiden i bakeriene og hvor tidlig folk spiser frokost. Men en del steder klarer det seg med en levering pr. dag. Karakteristisk for enkelte land er salg direkte i husene Dette når toppen i Belgia og Nederland , hvor 75 prosent av salget eller mer foregår på denne måten Den er jo også l ettest å gjennomføre i disse tett befolkede land.
Norske Håndverks- og Industribedrifters Forb und har til Lønns- og prisdepartementet avgitt en utta lelse om retningslinjene for prismyndighetenes virksomhet i 1964. NHIF peker her på at det forel iggende forslag til retningslinjer markerer et ytterligere skritt over fra direkte kontroll av priser til å legge forho ldene til rette for en fri priskonkurr anse. Det er i denne forbindelse nødvendig å være oppmerksom på, fremholder forbundet, at en stor og stigende del av den enkeltes inntekter går til betaling for offentlige tjenester. For å holde prisenere nede på de fysiske goder har vi den fri konkurranse som direktoratet med rette anser som overordentlig effektiv. På den offentlige sektor har vi ikke noen slik automatisk kontrollordning. D et er derfor et nødvendig motstykke ti l direktoratets overvåking av den frie konkurranse i næringslivet , at det er stadig strengere kontroll med effektiviteten i den offentlige forvaltning.
Tlf .: SENTR B 33 38 74
Produktivitetsutviklingen (prisutviklingen) i denne sektor vil formentlig bety mer for levestandarden enn prisutviklingen f.eks. når det gjelder varige forbruksgjenstander
N å r det gjelder direktoratets kontroll med næringslivets konkurransereguleringer vil den sterke konkurranse - ikke minst fra EFTA - landenesørge for at prisene h o ldes nede. Prisstigningen på produktene fra den de l av næringslivet som har en fri prisfastsettelse har da også vært relativt liten Ser vi de senere år i sammenheng er det imidlertid naturlig å stille spørsmålet om ikke den riktige problemstilling ved en samfunnsmessig totalvurdering ikke er hvordan konkurransen i norsk næringsliv skal økes ytterligere , men derimot hva myndighetene kan gjøre for å bedre lønnsomheten.
Bedriftenes inntekter har alltid vært små i Norge i forhold til andre land, også i forhold til andre nordiske land , og i de senere år har som kjent be-
Brin g e bær, a p ri kos , ana nas, jo rdbæ r og ru lladefyll Oslo Kjemiske Industri
Or sa & Clausen Nae ri ng s middelfab ri k DARRES GA TE 3
driftenes del av de samlede inntekter falt meget sterkt. Vi viser forsåvidt til årsmeldingen fra Statistisk sentralbyrå for 1963, hvor nettopp dette trkkes frem som et helt sentralt problem for norsk økonomi.
Forøvrig erklærer forbundet at det slutter seg til de synspunkter som er gjort gjeldende av Norges Industriforbund i samme sak.
NHIF har fått en forespørsel fra komiteen for utredning av feriespørsmål, som ønsket en uttalelse om ferieforholdene for gruppen « familier som driver håndverksbedrifter uten leiet hjelp » , og forbundet har i den anledning innhentet uttalelser fra såvel faglige l andssammenslutninger som lokale håndverk s- og industriforeninger. På basis av dette har så forbundet avgitt sitt svar til Arbeidsdirektoratet.
Det pekes her på at svært mange bedrifter innen denne kategori har liten adgang til å ta ferie. Hvis det skjer blir det gjerne hel stengning, men det er mange yrker hvor arbeidsmengden er størst nettopp i feriemånedene, eller om den skulle være mindre, har man gjerne liggende annet arbeide som man må ta mens man har tid til det . En ikke liten del av dette er gratisarbeide som er pålagt bedrift sinnehaverne av det offentlige, omsetningsavgift. lønnstrekk og så videre. Hvi s de næringsdrivende fikk en viss godtgjørelse av det offentlige for dette arbeide ( slik som det blant annet gjøres i Sverige). ville det bli lettere for dem å søke l ønnet hjelp til regnskapsarbeidet, og denne avlastning kunne igjen gi bedre muligheter for å ta ferie.
Ett av de spørsmål komiteen ønsket svar på var i hvilken utsttrekning de mindre bedrifter benytter seg av regnskapskontorer til å få utført sine regnskaper, og om NHIF har arbeidet med disse spørs-
SENTRALBORD : 4400
BESTILLINGSTELEFON : 4419
mål. Forbundet nevner i sitt svar at antallet av regnskapskontorer ganske visst er stigende, men at det ennu ikke er særlig stort, bortsett fra Oslo. Imidlertid har Forbundet arbeidet adskillig med denne sak, og har også tatt praktiske skritt for å øke antallet av kvalifiserte regnskapskonsulenter. Man har etablert en ordning med godkjennelse av regnskapskonsulenter etter gjennomgåtte kurser i samarbeide med Statens teknologiske institutt, og det forberedes et samarbeide mellom Norsk Produktivitetsinstitutt ( NPI) , STI. Distriktenes utbygningsfond, Sparebankforeningen og NHIF for å fremme saken. Grunnlaget er først og fremst en antagelse om at det vil bli større produktivitet hvis de mindre bedrifter setter bort denne del av sin virksomhet, og Forbundet har hevdet at bruk av regnskapskontorer i det hele er en forutsetning for at innehavere av mindre bedrifter skal få tid til å ta seg ferie - og : Støtte fra det offentlige når det gjelder arbeidet innen denne sektor er sikkert den billigste og mest effektive måte til å løse feriespørsmålet.
Foreløpig må man altså selv bære omkostningene med å overlate sine regnskaper til et kontor eller en konsulent, men det vil i alle fall betegne en avlastning som det er verd å betale for så sant man kan. Og blir man kvitt denne byrden får man også bedre tid til å ofre sog for det produktive. Id een med å engasjere regnskapskontorer er i alle fall verd å vie sin oppmerksomhet.
Ifølge en rapport som gir oversikt over brødforbruket i 1961 var det ukentlige forbruk pr. innbygger i dette år 1285 gram mot 1565 i 1955, hvilket svarer til et fall på 18 prosent på seks år Det er klart at dette henger sammen med den økend~
levestandard , skriver « Bakers Review » , men det går ikke an å slå seg til tåls med dette - det vil være en alvorlig feil ikke å legge vekt på denne store tilbakeg a ng
D et er to spørsmål som må besvares i denne sammenheng, sies det videre. For det første: Er det noe galt med våre produkter? O g for d et annet: Er det noe galt med salgsmetodene?
Med hensyn til det første spørsmå l b lir det anført at det er blitt gjort alt for lite for å f in ne ut hva det er folk virkelig vil ha, og gjøre noe for å oppfylle dette kravet hos publikum. Selv om brødet er så godt og næringsrikt som det bestandig har vært, så er det s lett ikke gitt at det svarer til ønsket om mere «intere ssante» matvarer. D et er så mange ubesvarte spørsmål i forbindelse me d b rødfor b ruket , at hvis man ikke finner svaret på n o en av dem kan det føre til at folk spiser mindre og mindre brød
I denne forbindelse pekes på den mu lige sammenheng mellom br ø dforbruket og det som man ser på bakerikonkurransene. De britiske bakere h o lder nemlig årlige br ø dkonkurranser hv o r de b es t e res u ltater premiere s. men her har man lagt an på d et teknisk fullkomne med fin fasong lys krumme, jevn poring og så videre. uten å tenke på om d et også smaksmessig er ak septa belt. Disse konkurransene må b rukes til å finne ut hva fo l k ønsker av brødet, fmor eksempel ved foruten de faglige juryer o gså ta med juryer av « legfolk» det vil si det konsumerende publikum - i parentes bemerket e n utmerket måte til å s timulere folks interesse!
Hva det annet hovedspørsmål angår, så sies d e t l ike ut at de fleste bakere er dårlige sa l gsfol k. og mange er svæ rt likegyldige overfor riktig bruk av reklame og avertering.
Nu har de i Engl an d i mange år hatt god h je l p av en organisasjon for ø ket melforbruk som møllerne har få tt i stand . og det fremheves at mange av de fargeannonser s om denne institusjon har hatt i dameblader med stor utbredel s e har vært bl ant det beste man har sett av annonsering. og det samme gjelder om plakatene som ble brukt.
Men det gale er , sies det, at bakerne ikke har støttet opp om denne kampanjen slik som de bu r d e. Annonsering i presse og ukeblader kan a ld ri b li h e l t effektiv hvis den ikke underbygges med salgspoenger i butikkene , og dette gje lder spesielt for ting som ikke er merkevarer Annonsene h ar kl ar t og tydelig fort a lt publikum at brød er b åde s u nt o g godt , men de fleste bakere har unn lat t å gjøre oppmerksom p å at her er stedet hvor D e kan kjøpe d et brødet som De har lest om. B akernes egen
ra .i t«:t•li ii 3 .1 ~•, 1
- en NY melkekjøler
De bør satse på!
Enhån d s b etje nt ta pp e kra n g ir rask er e se rveri ng
Motordek s le ne er e nk le å d e mon ter e for va sk og vedl ikehold
Be holder fo r saft e r utfø rt i acryl -plast , kjø lesyl inde r og rørv e rk i høyglanspole rt ru s tfr itt s tå l
Rol igg å end e rø rve rk gj ø r kjø lere n idee l fo r bå de saft og melk
Kjøl er en e r ins p iser t og godk jent av el.ver k og he lse mynd igh eter
Tekniske data:
Kap a sitet 26 li ter
Høyd e 61 cm , b re dd e 40 cm , dybde 43 cm
1/ 5 HK se al un it, ter mo st at uts ty rt
FRIGOTERM / Whirlcool melkekjøler stimulerer kjøpelysten - året rundt
Fy ll ut kuponge n - ell er ri ng om nærme re opply s ning er
medvirkning er nødvendig hvis det skal lykkes å snu de nedagående salgskurver for brød, og denne påminnelse lar vi gjerne gå videre til norske bakere!
Sang til brødets ære
lvlel .: Hu s mannspo lk a av Prøysen.
Gå til din baker og kj ø p deg ditt brø 'trall - la - la , trall-la-la, og se til at skorpa er passelig sprø, trall - la - la , trall - la - la.
For br ø' ska ' det være og brø' ska' det bli , og s leng på en po se med rundstykker i , for ellers kan formen s å lett henge i , trall-la-la, trall-la-la
Refreng :
Spise, spise brø' og loff, aldri ha den tomme skuff.
Spis deg gla' og bli' og sunn.
Hipp HURRA for brødet!
Gå til din baker og kj ø p deg no ' godttrall-la - la, trall-la-la.
Br ø' eller loff eller kaker i s m ått, trall-la-la, trall-la-la.
Grovbr ø' og hvetebr ø', kneippbrø' han har, og det er jo kostholdets nærende svar.
D et daglige brø' til a mor og han far og til alle barna
Refreng:
Spise, spise brø ' og loff , aldri ha den tomme skuff.
Spis deg gla' og bli' og sunn.
Hipp HURRA for br ødet!
ORA -DI BA.
LAG SJOKOLADEOVERTREKKET SELV OG SPAR SKATTEN
Nytt skoleår ved den ettårige verkstedskole for bakere og konditorer begynner 12 august.
Skolen er behjelpelig med å skaffe hybler
Det kan søkes om stipend fra Statens lånekasse.
Søknadsfrist for opptak ved skolen er 1 mai.
Skoleplan og søknadsskjema fåes ved henvendelse til
Fredrikstad , telefon 15 864
En kakemaskin billig tilsalgs, kr. 6000,-.
Med maskinen følger 96 plater, sjabloner for peppernøtter, berlinerkranser , småfolk og en som kan brukes til mindre tyske skiver
Maskinen er av svensk fabrikat og kostet ny kr 12000,-
Grunnen til at den selges er at jeg har overtatt maskinen som arv og har selv liten tid til å bruke den
TYSSEBOTNEN PR BERGEN
Norges egen avl av brødkorn strekker ikke langt Den alt overveiende del av vårt brødkornbehov må derfor dekkes ved import. Statens Kornforretning står for importen og sørger for å kjøpe de kvaliteter og typer som passer til mel for norske forhold.
Kornet kommer vesentlig fra : U S A. Canada Sovjetsamveldet Australia Argentina Frankrike.
Handelsmøllene finner fram til kornblandinger som danner grunnlaget for vårt brødmel
Våre meltyper er bl.a. : Hvetemel
Sammalt hvetemel
Rugmel, 85 % rug og 15 % hvete
Sammalt rugmel.
Bakernes eget laboratorium ved Statens Teknologiske Institutt undersøker kvaliteten av det melet som omsettes .
