Teknologiske Institutt tar svennebrev som konditor 62
Et I 00 års jubileum 63
Oslo Bakerlaugs generalforsamling b4
Beretning for Oslo Bake~aug 66
Demonstrasjon av Arkadyprod ukter på Bakeria boratoriet 69
Hvordan vil det gå med supermarkedene? 70
Hygiene i bakeriene 75
Prismerking av varer 77
« Skolebrød » på Raufoss 77
Br ød erobre r v erden 79
Opplæring av afrikanske bakere 81
AGDER Expressovn
MED RULLENDE NETTBÅND INN OG UT
DIREKTEVIRKENDE MED AUTOMATISK TEMPERATURREGULERING
NETTBÅNDENE HAR 2 HASTIGHETER
OVNEN ER UTSTYRT MED INSPEKSJONS LUKER
PLASSBESPARENDE OG ARBEIDSBESPARENDE
Specialforretning i ovner og maskiner.
F. K. FINBORUD A.S
CHR. KROHGSGT. E , OSLO Tlf 42 43 91
ORGAN FOR BAKERMESTRENES LANDSFORENING
MEDLEM AV DEN NORSKE FAGPRESSES FORENING
REDAKTØR:
Dr. techn. Arne Schulerud, Teknologisk Institutt, Akersvn. 24 c, Oslo - Tlf. 33 08 80
ANNONSER og ABONNEMENT:
KR. AUGUSTS GATE 2 3 - 0 SLO - TELEFON 3 3 6 I I 8
BAKERMESTRENES LANDSFORENING:
Kr. Augustsgt. 23, Oslo - Tlf. 33 61 18 - 33 66 14 - Direktør Dawes priv. 44 66 45
Brødpropagandaen begynner
ra og med dette nummer vil Bakertidendes lesere finne et innlegg i bladet som skal virke som støtte for den brødpropaganda som nå etter hvert skal settes ut i livet. Det er ikke nok i en slik sak bare å drive reklame. De som skal selge brødet, det vil si bakerne selv og annet personale som har med salget å gjøre, må ha kjennskap til bakgrunnen for det hele, og de vil også ha bruk for råd og vink om hvordan de selv kan støtte opp under det propagandaopplegg som nå er i ferd med å ta form. Innlegget, som redigeres av disponent Roar Bryhn, skal ikke bare følge som bilag til Bakertidende, men er også beregnet til å sendes ut separat til andre som har tilknytning til bakerfaget og til omsetningen av bakervarer. Det er den nye organisasjon Brødfakta som står bak tiltaket, og det er for så vidt uavhengig av Bakertidendes redaksjon.
Vi noterer imidlertid det nye innlegg som det første synlige resultat av det arbeide for et øket brødkonsum som nå er i emning, og håper at dette arbeide også må gi synlige resultater. Som kjent er det ikke bare bakerne og deres leverandører som vil ha fordel av et øket brødsalg. Det er jo påvist at det av helsemessige grunner er ønskelig at folk spiser mere brød, og et bedre underlag for sin propagandavirksomhet kan ingen ønske seg.
Vi sier Lykke til !
Mer om husmorbrødet
Vi kommer tilbake til den meget -leseverdige artikkel om - skal vi si vårt smertensbarn?husmorbrødet, som Halvor Brun hadde i forrige nummer av Bakertidende, og vi kan med en gang si at vi er skjønt enige i meget av det han skriver. Det skulle forresten også bare mangle, så flittig som han konfronterer oss med våre egne tidligere uttalelser i bladet, og vi kan også si som Churchill da han ble stillet overfor en ny situasjon: Jeg tar ikke tilbake ett ord av det jeg tidligere har sagt.
Saken er jo at redaktøren i egenskap av aktivt arbeidende forsker på brødernæringens område i lang tid, helt tilbake til 30-årene, har tatt til orde mot den helt ensidige grovbrødpropaganda som har dominert ernæringsinteresserte kretser, og som har gitt seg slike groteske utslag som at vanlig husholdningsbrød i en «opplysningsfilm» med titel Helseland var anbragt i fengsel, eller at hveteloff blir karakterisert som «død mat », «denaturert mat» og lignende smukke attributter. Under og etter krigen drev han til og med aktiv kariesforskning med det formål å finne ut om det fine brød nå også var så skadelig for tennene som propagandaen tutet oss ørene fulle med - men det lykkedes ikke å finne ett eneste kriterium som kunne tyde på at det grove brød i denne henseende skulle stille seg påviselig bedre.
Men disse resultatene ble kort og godt tiet ihjel. Propagandaen fortsatte i samme spor, og det gjør den fremdeles, men det er i og for seg interessant å konstatere hvor upåvirkelig folks smak og kjøpelyst er av slik propaganda, den være seg aldri så helsemessig betonet. Derfor har vi da også hevdet at hvis man vil motarbeide tannråten, så bør man rette skytset mot de stra-
tegisk viktigere mål, nemlig mot den uvettige bruk av søtsaker, som ifølge et overveldende indisiemateriale nok bærer hovedskylden for den bedrøvelige tannstatus vi trekkes med. Noen gleder må folk få ha, og hvorfor så ikke noe lekkert bakverk?
En viss forståelse for disse tynspunkter mener vi dog å kunne spore, i alle fall hos dem som ikke er preget av direkte fanatisme i grovbrødspørsmålet - for fanatikere finnes det en del av, gud bedre. Og fornuftige ernæringsforskere ville aldri kreve at hele det norske folk skal tvangsfores med grovt brød, enn si da husmorbrød.
Men på den annen side er det ikke så rart om de ansvarlige ernæringseksperter har fått visse betenkeligheter overfor den utglidning som bevislig har funnet sted i retning av en stadig økende fortynning av de gjengse grove brødsorter med hvetemel - og hermed har vi altså bakgrunnen for husmorbrødet. De som ønsker et virkelig grovt brød bør kunne få det, uansett hva flertallet av det kjøpende publikum ellers måtte foretrekke. Det vil alltid finnes en del menesker som foretrekker grovt brød, og det er formodentlig også noen som gjerne vil ha det av og til ved siden av det andre. Med andre ord, ikke bare en servicehandling fra bakernes side, men også et potentielt marked som i det lange løp kunne føre til øket totalt brødsalg.
I forbindelse med det eventuelle behov for mere sammalt brød minner hr. Brun om at selv om forbruket av sammalt mel totalt er sunket i forhold til før krigen, så har vi en meget høyere utmalingsgrad for det hvite mel enn før, hvilket betyr at vi alt i alt nytter mere av hvetens vitaminer. Og dette er riktig nok - men samtidig har det skjedd en omlegging av selve
Spesialforretning en groa for bakerier og conditorier.
Kolonial en groa Krydderimølle
Kjemisk laboratorium
Verktøy etc.
Alle slags Bakeri- og Konditorimaskiner fra de ledende fabrikker.
Kalor og Vulkan oljefyringsanlegg. Dampkjeler, elektriske og underfyrtt. Baker- og Konditorovner.
KLIPPES UT!
Til W. P. Norsk A.s
SENATOR
en ny halvautomatisk ovntype, termostatstyrt med det patenterte syklontermsystem og innebygget kaldtvannsteam, uten rør og murstein.
Gjennomprøvd.
Tidligere levert: ca. 90 i Skandinavia, ca. 200 i Tyskland og ellers over hele verden.
Leveres i tre forskjellige størrelser: 13,2 - 16 og 20 m 2 samlet herteflate ( tilsvarer ca. 50 - 65 og 80 platers kapasitet). Ovnen kan leveres med olje-, gass- eller elektrisk fyring.
Rasjonell i drift. Ovn med ca. 80 platers kapasitet, med oljefyring, brennstofforbruk: ( For 8 timers drift a 300 arbeidsdager( fra kr. 3-4.500 pr. dr, inkl. oppvarming av steam.
Betjening av ovnen med automatisk planke ( se bildet) direkte på nettbåndet som stikkerutenforovnen. Tømming hurtig og effektivt ved utkjøring av nettbånd.
WERNER & PFLEIDERER
For bed re brød og godt
humør IIIOIN
brødt y p e ne som har medført skjulte forandringer. Vårt førkrigs husholdningsbrød inneholdt adskillig mere rug enn dagens, for ikke å snakke om at det dengang var en hovedbrødtype. Men det viktigste var at den hveten som ble tilsatt, var et spesielt, mørkt ettermel, det såkalte blandingsmel - og dette melet var så rikt på B-vitaminer at det hevet brødet opp i en vitaminklasse som lå betydelig over den det skulle hatt ifølge utmalingsgraden. I alle fall har jo våre ernæringssakkyndige regnet ut at vår tilførsel av Bvitaminer idag ligger i uriderkant av det ønskelige. Den større utmalingsgrad på hvetemelet, og dette m e d å lure i folk i det minste noe sammalt i form av dagens sterkt utspedde brødtype, er tydeligvis ikke tilstrekkelig. Det er nok derfor man har gått inn for å anbefale husmorbrødet som en type med et maksimum av sammalt plus det ekstra tilskudd av B-vitaminer som hvetekimen gir.
Vi uttalte oss kan hende noe krasst om reaksjonen på den nye brødtype i vår forrige artikkel, men vi har b e legg for våre ord. Vi husker nok en negativ uttalelse fra bakerhold tidlig i mai ifjor, mens salget ennå var høyt oppe, og som førte til følgende avisoverskrifter: Husmorbrødet en fiasko, Husmorbrødet dødsdømt - og etter dette datt salget raskt ned. Det var ventet at salget ville gå ned, vi kan vel heller si at ingen hadde regnet med en slik salgs-boom som vi hadde i begynnelsen, men ingen vet hvilket nivå salget ville ha stabilisert seg hvis det hadde fått utvikle seg i ro. Som det nå var, kan vi bare konstatere at NTB og avisene syntes å være mest interessert i å bringe de negative overskrifter, ja iblant kunne det nesten merkes en skadefro tendens, og det var dog helt unødvendig.
Nå har altså Husmorforbundet prøvet et nytt fremstøt, forøvrig med en pressemelding i gan-
ske beskjedne former. Og avisenes reaksjoner begyner å komme inn i form av utklipp til Bakertidendes redaksjon. Det første vårt blikk falt på var en overskrift i Stavangeren for 6. mars: Husmorbrødet en fadese, stod det med fete typer. Og i teksten nedenfor leser vi blant annet: «Men en fagmann på området forsikrer overfor Stavangeren, at hva som enn blir gjort for nok en gang å piske opp interessen for dette brødet, er det ikke den ringeste sjanse for at det vil oppnå noen som helst popularitet her på Vestlandet. Vi har brødsorter nok og folk blåser vitaminene en lang marsj». Verdens Gang bringer nyheten under overskriften: «Husmorbrødet skal vekkes til live igjen - men bakerne er skeptiske. Velgeren, Gjøvik: «Husmorbrødet på markedet igjen - men Gjøvik bakerne tror ikke på noen suksess».
Det eneste positive vi hittil har sett stammer fra bladet Vestfold, hvor overskriften lyder: «Forbedret husmorbrød skal bakes i Tønsberg - lettere og mer smaksstoffer » Den bakermester som avisen har henvendt seg til, innrømmer at salget har vært helt minimalt, men han sier, etter å ha studert de nye direktiver, at brødet vil inneholde stort sett de samme ingredienser, men det får litt mer smaksstoffer, og han tror at smaken og aromaen vil bli bedre. Ellers sier han at det er lagt stor vekt på å få brødet lettere.
Etter en slik avisomtale kunne det jo tenkes at folk fikk lyst til å prøve brødet igjen, men stort sett peker inntrykkene i retning av at de skeptiske bakere har rett. I alle fall får de det, når deres på forhånd felte dom lanseres i den form som avisene har valgt.
Husmorbrødet omtalt i Frankrike!
Det franske fagblad «Le Boulanger-Patissier», som også er organ for den internasjonale bakermesterunion, bringer fra tid til annen korte notiser om bakeriforhold i andre land. I nummer 3, for mars i år, finner vi følgende under tittel Norvege:
«Et brød med melk og fettstoffer.
Selv om nordmennene dekker en tredjedel av sitt kaloribehov ved brødkonsum, så er dette nå i nedadgående. For å rette på dette har de norske bakere i samarbeide med den norske landsforening av husmødre, sikret seg medvirkning av professor Dr. Nic. Eeg-Larsen, en frem-
« Volkswagen kommer til der andre må melde pass» sier bakermester Haakon Hals i A. Hansens Bakeri, Oslo.
«Når vi i dag feirer 100 års-jubileum i bakeribransjen, kan vi se tilbake på en rivende teknisk utvikling, ikke minst i transportsektoren. I gamle dager diltet hestene bedagelig rundt omkring med brødvognene, men nu når minuttene teller kan det kun satses på det absolutt påliteligste og mest moderne materiell. Her har vi valgt Volkswagen, og den har bestått prøven med glans. Alltid villig, rask i trafikken, rommelig og allikevel kommer den inn alle steder. Og det er viktig så trangt som det er i byen i dag.»
VOLKSWAGEN kommer til sin fulle rett på alle veier og på ethvert budsjett. Volkswagen varevogn har stor kapasitet, 4,8 m3 og vel 700 kg nyttelast. Karosseri helt av stål - lastedør på en eller begge sider. Spesialinnredninger enkle å montere - sideflatene gir god gratis reklameplass.
VOLKSWAGEN
Importør: Harald A. Møller A/S, Stortingsgt. 30, Oslo
Avtal demonstrasjon med nærmeste VOLKSWAGEN-forhandler
VW SMÅBUSS
Småbussen har god plass for 8 voksne• og rikelig av bagasje.
VW PICK-UP
Åpent lasteplan 4,2 m', låsbart varerom under lastep lanet på 1,9 m'.
VW KOMBI
Varevogn eller Småbuss Seter hurtig å montere og demontere
VW 5-SETER PICK-UP Alt-i-ett,-vognen lastebil og personbil med plass t il 5.
fra A/L FELLESMEIERIET
Med melkepulver blir De uavhengig av den daglige melkeleveranse og slipper samtidig eventuelle holdbarhetsproblemer. Fellesmeieriets melkepulver som er lett oppløselig byr på mange fordeler. Vi fører flere kvaliteter og gir Dem gjerne nærmere opplysninger.
1FELLESMEIERIET
tredende spesialist på ernæringsforskningens område.
De besluttet seg til å fremstille og selge et brød som merkevare i emballert stand, som skulle frembys vel og kalles «husmorbrød». Omkring halvparten av tusen bakere som er medlemmer av Bakermestrenes landsforening har gått inn for å selge det.
Innpakningen bevirker at brødet holder seg bedre. På denne står også anført de ingredienser som er brukt ved fremstillingen.
«Husmorbrødet» lages av et høyt utmalt mel, med tilsetning av soyaolje og melk. Det inneholder dobbelt så meget vitamin B1 som det vanlige brød, og dette er et godt reklamemoment. Professor dr. Eeg-Larsen henledet under en pressekonferanse oppmerksomheten på dette punkt. Han erklærte seg glad over de resultater som allerede var oppnådd».
Bakermesteren ved Statens Teknologiske Institutt
tar svennebrev som konditor
Bakermester Wilhelm Clausen ved Bakerlaboratoriet vil være vel kjent av alle de fagfolk
Schweigaardsgt. 34, Oslo
Telefon 68 19 60
som i årenes løp har søkt hans råd, men ikke alle har greie på hvor omfattende hans utdannelse og virke egentlig er. Når han nå har føyet svenneprøven som konditor til sine øvrige kvalifikasjoner, har vi lyst til å gi ham en litt nærmere presentasjon.
Clausen sta111mer fra Sunnmøre, og begynte i lære hos Kristian Nilsen i Ålesund i 1933. Dette var en blandet bedrift med en ganske stor konditoravdeling, og Clausen var med på det meste, selv om hovedvekten ble lagt på bakerfaget, hvor han avla svenneprøven i 1937. Derpå fortsatte han som praktikant i konditoriet i samme bedrift, men det var stor ledighet den gang og utsiktene ikk<;! så lyse, og derfor begynte han høsten 1938 p;i Oslo tekniske skole, hvor han tok eksamen soin kjemiingeniør i 1940. Etter dette fikk han ansettelse på Norex i Drammen.
I 1944 etterfulgte han M. Smith Sivertsen da denne sluttet i sin stilling ved Bakerlaboratoriet, og her har da våre bakere vennet seg til alltid å finne Clausen som en erfaren rådgiver.
I årene etter krigen ble det mer og mer åpenbart, at det ikke lenger kunne gå med strengt spesiaiiserte bakerkurser. Storparten av de norske bedrifter er kombinerte bedrifter, mange av
dem små, hvor fagskillet ikke er så lett å opprettholde, og det var ikke minst fra disse at kursdeltakerne kom. Det var rimelig at disse gjerne ville ha noe med seg på konditorområdet, når de først kostet på seg den lange reisen til Oslo, og dette ble løst ved at det ble arrangert kombinerte kurser, hvor det spesielt konditormessige ble vist ved fagkonditorer som ble engasjert utefra til kursene.
Clausen hadde i mellomtiden stadig utdypet sine kunnskaper som konditor, blant annet ved kurser i København, Stockholm samt Richemontskolen i Sveits, og hans medvirkning har vært nødvendig ved alle konditorbetonte kurser. Også ved de spesielle konditorkurser som har vært holdt' i de siste år, med engasjerte høykvalifiserte spesialkonditorer fra utlandet, er
Et 100 års jubileum
Denne brød-sleden og vognen lot kjøpmann Jacob Halseth i Trondheim bygge i 1863. Begge to har vært i bruk helt til før forrige verdenskrig og var et kjent trekk i bybildet.
Jacob Halseth hadde betydelige bedrifter i byen og hans bakeri var i sin tid det aller største i det Nordenfjeldske med over 120 ansatte. Hans sønn Adolf Halseth trakk seg tilbake fra sine store forretninger i 1917 og kommunen overtok da bakeriet og den faste eiendom. Bakgrunnen for dette var at kommunen på den måten ville sikre at byens borgere fikk brød til en rimelig pris og det greide den dengang. Helt til 1960 fortsatte virksomheten i samme regi, men det ga årlig et stort tap. Nå er bedriften bortleiet til fire bakerbrødre.
ESSENSER DRESSING PYNT
det meget som må gjøres av Bakerlaboratoriets egne folk, forarbeider, fremstilling av grunndeiger og halvfabrikata, hjelpevirksomhet under demonstrasjonene og så videre, og her har Clausen vært en god støtte.
Men selv om han i årenes løp har erhvervet seg adskillig erfaring innen konditorfaget, er det forståelig at han gjerne ville sikre seg den offisielle plattform som et svennebrev nå engang er. Kirkedepartementet godkjente uten forbehold hans praksis som tilstrekkelig og ga ham tillatelse til å avlegge prøven, som fant sted i mars. Vi vil gjerne lykkønske ham med svennebrevet, og føyer til at norske fagfolk er heldige som har en mann med så omfattende kunnskapskrets som rådgiver.
Ved Bakermestrenes Landsforenings årsmøte i 1960 på Lillehammer var deltagerne selvfølgelig og beså De Sandvigske Samlinger. Under banketten hvor dir. Sigurd Grieg var tilstede ytret han et ønske og appellerte til deltagerne om at de gjenstander og verktøy som i tidligere tider ble brukt i bakeriene, hvis de fremdeles fantes, måtte bli overlatt til samlingene's bakeriavdeling i den nye avdelingen for håndverk i gamle dager.
Hans henstilling ga resultat, dir. Grieg fikk 20 000 kr. til innredningen av bakeriavdelingen og nå disse to kjøretøyene som sikkert er de eneste her i landet som er tilbake fra den tiden.
Bra at ingen barn har fått kloen i disse og brukt dem som leketøy for da hadde det neppe
vært pinneved igjen av dem i dag. Nå kommer de hit hvor de rettelig skal være, som gave fra de fire bakermesterbrødrene Reidar, Roar, Ørn-
Oslo Bakerlaugs generalforsamling
Lauget holdt sin generalforsamling torsdag den 21. mars, etter at innkalling var foretatt med lovlig varsel.
Oldermannen, Halvor Brun, åpnet med en minnetale over laugets medlem Rolf Nordberg, som nylig var avgått ved døden. Nordberg hadde vært et aktivt medlem av sitt laug, hvor han hadde hatt diverse tillitsverv. Han har blant annet vært med i prøvenevnden, og for tiden var han medlem av Bakerlaugets styre. Forsamlingen påhørte talen stående og minnedes sin laugsbror med et øyeblikks stillhet.
Til behandling på generalforsamlingen forelå årsberetning og diverse regnskaper. Beretningen, som vi gjengir i utdrag annet steds i bladet, gir et godt bilde av den aktivitet på så mange hold som er utfoldet i lauget i den forløpne
ulf og Ørvar Helgesen som nå driver Brødfabrikken A/S i Trondheim.
H R M.
periode, og den ble også godtatt av generalforsamlingen uten kommentarer.
Man gjennomgikk så regnskapene for lauget, tariffkomiteen, et par legater med mere, samt understøttelseskassen. Da regnskapet for lauget viste et mindre underskudd og utgiftene stadig er stigende, hadde styret foreslått en mindre kontingentforhøyelse. Denne ble enstemmig vedtatt av generalforsamlingen
Da oldermannen etter fem års funksjonstid hadde bedt om ikke å bli gjenvalgt som sådan, hadde valgkomiteen til ny oldermann foreslått disponent Røed. Da det ikke var noen motkandidat ble denne enstemmig valgt. Brun hadde imidlertid erklært seg villig til å fortsette i styret, og han ble da også etter valgkomiteens forslag innvalgt sammen med Strand, mens Hernæs ble valgt for ett år etter avdøde Rolf Nordberg.
DANSK FLORMELIS
... gjør det lettere for Dem er kritthvit og ekstra fin og så kan den tåle det nordiske klima
Deres leverandør kan skaffe DANSK FLORMELIS
I 25 kg solide papirsekker som er lette å håndtere ,
Varamenn ble Finn Christensen, Hans Engebretsen og K. B. Johansen. Tillitsmennene i forskjellige komiteer og utvalg ble stort sett gjenvalgt, etter valgkomiteens innstilling.
Ved avslutningen av generalforsamlingen foregikk «tronskiftet» idet Brun la oldermannskjeden om sin etterfølgers hals med ønske om hell og lykke i arbeidet.
Ved den etterfølgende middag, hvortil lauget hadde invitert samtlige deltakere, ble Halvor Brun varmt hyllet for sin innsats gjennom fem rike år, og disponent Røed, som har sittet i styret sammen med ham, kune fortelle meget om Bruns interesse og pågangsmot overfor de mange aktuelle saker han hadde tatt opp. Den avgående oldermann ble også hedret med en vakker blomsterdekorasjon med en spesiell adresse til fruen, som har måtet savne sin mann i så mange kvelder mens han arbeidet i laugets tjeneste.
Beretning for Oslo Bakerlaug
for perioden mellom generalforsamlingene. 29. mars 1962 og 21. mars 1963. Laugets medlemstall pr. 17. mars 1963 var
68 bedrifter og 32 personlige medlemmer, i alt 100 medlemmer.
Der har i beretningsperioden vært avholdt 7 medlemsmøter, hvorav 2 som fellesarrangement med Oslo Conditor Laug.
Videre har der vært avholdt et salgskurs for personalet, samt utenfor Laugets regi en demonstrasjon ved Teknologisk Institutt, arrangert av Bakerimaskiner A/S og Teknologisk Institutt, samt et demonstrasjonsarrangement for Werner & Pleiderer smmen med Teknologisk Institutt.
46 International Baker- og Kondi"torutsttllt'ng 1963
Olympia London
28. september-3. oktober åpent fra kl 10 form . ttl
kl 18 e.m., unntatt torsdag 1. oktober da utsttllt'ngen
vil være åpen inntil kl 20. (Stengt søndag 29. september)
U renlandske besøkende vil få spesielle adgangskort ved ankomsten, eller ved å henvende seg til informasjonscentret ved inngangen til National Hall ved ankomsten, hvor man også vil få alle detaljer om utstillingen samt katalog, .,Club" billetter etc. Tolk disponeres.
Denne utstilling vil representere demonstrasjon av de siste nyheter, maskiner, materiell, råstoft og spesielle ingredienser av enhver arr for bakerier og konditorier.
Utstillingen arrangeres av de ledende bransjesammenslutninger og presenterer: Den nasjonale brød- og konditorkonkurranse fremstillet ved håndverkere fra inn- og utland og et fullverdig arbeidende bakeri med butikk som understreker nødvendigheten av ,.layout" og flyt i produksjonen.
Dette er en omfattende utstilling som dekker alle sider av bransjen - som ingen baker eller konditor, stor eller liren, har råd til å unnvære.
Alle spørsmål vil bli besvart omgående, og bes adresserer til arrangørene:
The Trades' Markers And Exhibirions Limired, 623, Grand Buildings, Trafalgar Square, London W,C.2 . tlf.: Whirehall 1371.
KONDITORI
. margarin spesialvaren for butterdeig!
Den gir stort utslag i bakverket, er smidig og behagelig å arbeide med.
KONDITORI margarin
er s p e s i a 1 v a 1 e n for b u t t e r d e i g, men foretrekkes også i mange tilfeller til w i e n e rb rød.
KONDITORI MARGARIN
Spesialvaren for butterdeig!
Av selskapelige arrangementer har det vært arrangert fisketur til Havna Hotell, samt årsfest i Oslo Håndverks- og Industriforening den 5 desember 1962.
I tillegg hertil har Oslo Bakerlaug i året 1962 hatt arrangementet av Bakermestrenes Landsforenings landsmøte i dagene 21. til 23. mai.
Programmene ved medlemsmøtene har vært følgende:
5. april holdt konsulent Kaare Stendahl foredrag om varedeklarasjoner, og der var videre diskusjon om Husmorbrød.
Ved medlemsmøtet den 18/9 orienterte direktør Dawes om prisforhandlingene, dr. techn. Arne Schulerud om trådtrekkende bakterier, og ingeniør Chr. Schøning om erfaringer med tanktransport av mel.
I medlemsmøte den 17. oktober orienterte en del av Laugets medlemmer om de erfaringer de hadde hatt med tanklevtffing, og ingeniør Schøning var også her tilstede og ga en del orienterende opplysninger
Soussjef Lindeberg, hos Winge & Co. holdt med lysbilder et foredrag:
Til Østens eventyrland, og hjem over Nordpolen.
I medlemsmøte den 20/11 holdt bakermester Einar Møinichen en orientering om korn- og kornkvaliteter fremover , og konsulent Skogstad Aamo i Statens Kornforretning viste en amerikansk film om: Hveten, Verdens mat.
Den 22 . januar 1963 holdt disponent Roar Bryhn foredrag :
Frem for brødet - fremfor alt
I medlemsmøte den 27 /2 holdt direktør Dawes et kåseri om : Tanker om bransjen setter pris på sine priser
I fellesmøte med konditorene den 13 . februar diskutertes skoleplanen for lærlingeskolen og om danske formkaker på norsk marked.
Fisketuren til Havna ble arrangert 15. og 16 september med Oslo Bakerlaug som vertskap.
Arrang e mentet var dessverre ikke begunstiget av været, og deltagelsen var av den grunn betraktelig mindre en tidligere
Det var fra Borgar Margarinfabrikk satt opp en ny vandrepokal, samt en førstemannspremie, og konditor Thormodsen hadde modellert en fin torsk til premie
Denne gangen ble det Vestfold som fikk første napp i den nye pokal med 31 kg fisk, mot Oslo's 20.5 kg.
Beste resultat oppnådde Erland Alfheim, San def jord.
Årsfesten ble i 1962 holdt i Oslo Håndverksog Industriforening med meget god deltagelse, og det var invitert en rekke av de som hadde bistått Oslo Bakerlaug økonomisk eller på annen måte med avviklingen av landsmøtet
Under festen ble for første gang vist den film som Steen Svendsen og frue hadde tatt opp under landsmøtedagene, og der ble overrakt en krystallbolle til filmopptagerne.
Landsmøte i BLF ble holdt i Oslo i dagene 21. til 23. mai , med Oslo Bakerlaug som arrangør.
I forbindelse med landsmøtet var der også faglig kongress, og samtlige møter ble holdt i Oslo Håndverks- og Industriforenings lokaler.
Av de arrangements som Oslo hadde lagt opp var : Lunsj på Mauriske i Bristol.
Båttur med sightseeingbusser ut i Vestfjorden med etterfølgende selskapelig samvær på Najaden, og en teateraften i Nationaltheatret, hvor man så Alex Brinchmanns «Karusell ».
Tilslutt bankettmiddag på Grand Hotell i «Bankettsalen».
Landsmøtets avvikling var prikkfri, og man har fått stor anerkjennelse for avviklingen.
Under faglig kongress ble der også arrangert en omvisning i en del bakerier i Oslo.
Sekretariatet har som tidligere vært varetatt av BLF.s kontor.
Der er avholdt 7 styremøter, og Laugets medlemmer har forøvrig vært holdt ajour med spørsmål av interesse gjennom 18 sirkulærer.
Pris- og tariff spørsmål:
I 1962 hadde man kun ett tariffoppgjør, nemlig funksjonæroppgjøret, som ga en relativ stor
økning av lønnsutgiftene i funksjonærsektoren.
Dette medførte, etter langvarige forhandlinger fra BLF.s side med prismyndighetene til en prisløsning av 18. juli 1962, hvor de enkelte brødpriser ble forhøyet med 5 øre og at der ble gitt adgang til en 6 % .s forhøyelse i den fri sektor.
Råstoffsituasjonen må betraktes som fullt ut tilfredsstillende, og markedet er dekket for alt nødvendig råstoff.
Påskeaftenlukning.
Påskeaften ble gjennomført lukning som tidligere år, i henhold til gjeldende tariffavtale, og Formannskapet har også for 1963 under behandling å gi tillatelse for påskeaftenlukning.
Yrkesskolene.
I forbindelse med tredje byggetrinn på yrkesskolen på Sogn har man i samarbeide med Oslo Conditor Laug tatt opp spørsmålet om å få plass på yrkesskolen.
Det har vært holdt en rekke møter om disse spørsmål, hvor også Reidar Christensen, Gressvik har orientert om den Interkommunale yrkesskole i Fredrikstad, og Erik Bekkevold om yrkesskolen på Gjøvik. Det ble oppnevnt en komite bestående av herrene Arne Myhre, W. B. Samson, H. Engebretsen og H. Brun, til å arbeide videre med saken. De har latt utarbeide en plan som går ut på et ca. 400 m 2 verksted i forbindelse med utsalg.
Når det gjelder lærlingeskolen har Oslo Bakerlaug og Conditor Laug vært forelagt en plan for en annen løsning av skoletiden ved 10-dagers sammenhengende kursvirksomhet.
Dette forslag ble imidlertid ikke akseptert av laugene.
Andre saker.
Margarincentralen har latt utarbeide en brødplakat som er blitt distribuert til medlemmene.
Prøvenemndene:
Der har vært holdt et møte med prøvenemndene for å komme frem til en så lik og kurant bedømmelse av prøvekandidatene som mulig.
Spørsmålet om tilgift har vært reist i et bestemt tilfelle, og Lauget har forelagt dette spørsmål for Norges Salgs og Reklameforbund.
Spørsmålet om importerte kaker fra Danmark har også vært oppe, reist av firmaet August Olsen A/S.
Kurs for butikkbetjeningen.
Med velvillig bistand fra Margarincentralen ararngerte Oslo Bakerlaug et kurs for butikkbetjeningen.
Dette kurs ble lagt opp som 2-dagers kurs, med ca. 60 deltagere i hvert kurs. Det ble avholdt ikke mindre enn 6 kurs med tilsammen 334 deltagere.
Kurset ble arrangert på den måten at første aften holdt dr. techn. Schulerud en orientering om brød- og bakervarenes kostholdsmessige verdi. Herrene Scharff, Solli og Kragstad ved Margarincentralen demonstrerte og forklarte kakesammensetning, og på 2. dags aften holdt disponent Roar Bryhn en orientering om salg og salgsteknikk.
Der var servering begge aftener, og deltageravgiften var kun kr. 10,- pr. deltager.
Andre arrangements.
Man fikk fra Die Deutsche Brotindustrie en henvendelse vedrørende et besøk av tyske bakermestre i Oslo i dagene 18. til 19. juni.
Oslo Bakerlaug valgte et engere utvalg til å være vertskap for gjestene.
I tillegg hertil er der i løpet av året, nærmere bestemt 3. november, holdt et «Bakershow» i Store Studio, hvor bakerbedriftene fra Oslo fikk anledning til å ta sitt personale med i Store Studio. Showet var også lagt opp med innslag fra bakerfaget. Bl.a. var der et kåseri av oldermann Halvor Brun, og annen underholdning som synes å ha gitt et meget godt show.
Så langt det har vært mulig har medlemmene på best mulig måte vært holdt a jour med utviklingen, og der er gitt orienteringer om saker som kan ha vært av betydning.
En hver henvendelse fra medlemmenes side er også blitt best mulig besvart.
Oslo, den 11. mars 1963.
OSLO BAKERLAUGS STYRE
Halvor Brun (s.) oldermann
A. de C. Dawes direktør
Demonstrasjon av Arkady-produkter på Bakerlaboratoriet
Tirsdag den 5. og onsdag den 6. mars hadde firmaet Hjalmar Amundsen innbudt bakerne til demonstrasjon av Arkady-produkter, og de slut-
tet mannjevnt opp om innbydelsen, idet ialt 65 mann møtte opp de to kveldene.
Navnet Arkady tør være vel kjent av mange bakere, ikke minst av den eldre generasjon . Det står for et stort tysk firma som gjennom mange år har laget bakehjelpemidler av forskjellig slag, og Hj. Amundsen har agenturet for disse produktene. De ble brukt som hjelpemiddel ved en av de demonstrasjoner som ble holdt for andre formål tidligere i vinter, og de viste da så bra resultater at forhandleren fant grunn til å slå et slag for å gjøre dem bedre kjent blant bakerne, og det var denne tanken som nå ble satt ut i livet.
Det var tre produkter det i dette tilfelle dreiet seg om, «Primat» for rene hvetevarer, «Direkt» for rugbrød, og «WM» for blandingsbrød med både hvete og rug. Man kan si at det er tale om hjelpestoffer som skal sikre en jevnere kvalitet på bakverket og motvirke feil ved melet, og som det fremgår av de brosjyrer som ble utdelt er de laget av rene naturprodukter uten tilsetning av kjemiske midler eller helsefarlige, syntetiske stoffer ( den norske næringsmiddellov er meget streng på dette område, og den tyske er om mulig ennå strengere når det gjelder bruk av fremmede tilsetningsstoffer).
Egentlig er produktene beregnet for de tyske mel typer, som jevnt over er svakere enn våre, og de erfaringer som er gjort her hjemme viser da også at de gir meget pene utslag hvis man bruker litt svakere mel. I en del tilfelle kan dette kvalitetsmessig endog være en fordel. Vil man lage mørt wienerbrød, som ikke krymper på platen, eller rundstykker med sprø skorpe som ikke er seig, da vil man merke stor forandring hvis man erstatter en del av det vanlige hvetemel med svakt mel. Og slikt mel finnes, selv om ikke alle bakere har vært oppmerksomme på det. Møllene har nemlig fått adgang til å male ut et spesielt lyst mel av svak hvete, med utmaling 70 prosent mot 78 for det vanlige hvetemel. Den svake hveten er billig, men den lavere utmaling gir mindre utbytte, og resultatet er at det svake mel koster litt mer enn det vanlige. Det svake mel, som i mangel av et bedre ord også ofte kalles «softmel», inneholder lite eggehvitestoffer, så det trekker mindre vann enn vanlig hvetemel, og det anbefales ikke å bruke det ublandet, i alle fall ikke til stort brød. Derimot kan det brukes over alt hvor svake mel er en fordel, ikke minst innen konditorsektoren,
og i passende blanding med vanlig mel gjør det seg godt også til visse sorter gjærbakverk. Ved de demonstrasjoner som Hj. Amundsen arrangerte, ble det brukt blandinger med opp til 40-50 prosent svakt hvetemel, og med utmerket resultat. «Primat», som ble brukt til alle hvetevarer, virker blant annet gjæringsstabiliserende og stimulerende, og det kan også med fordel brukes i forbindelse med korte liggetider. «WM» for blandingsbrød inneholder dessuten små mengder syre, som sikrer en rask deigutvikling og et godt volum, mens «Direkt», som er beregnet på rugbrød, inneholder mere syrer, hvilket er nødvendig om man skal få en rugdeig til å utvikle seg tilstrekkelig når det ikke brukes hev. Denne større syremengde tilsier en viss forsiktighet ved doseringen, da det norske publikum som kjent ikke liker sursmak.
Det var den tyske bakermester Lemm, som sammen med Bakerlaboratoriets egen bakermester Clausen stod for demonstrasjonene. En del varer var ferdigbakt på forhånd og pent utstilt i det «utstillingsvindu» som man har fått laget til slike formål, noen deiger var klare, mens andre ble vekkgjort mens de innbudte så på. Oppslag og skyving gikk raskt og greit fra hånden, og mens bakverket stod i ovnen var tilskuerne invitert til kaffe og smørbrød i instituttets kantine. Da de så kom ned igjen lå de ferdige, varme varer parat og ventet på bedømmelsen fra det meget sakkyndige publikum, og det tør nok sies at resultatene holdt mål selv formeget kri tiske øyne.
Hvordan vil det gå med supermarkedene?
Det kan synes et underlig spørsmål å stille på et tidspunkt da supermarkedene tilsynelatende blomstrer som aldri før, og etter vanlig oppfatning skulle ha gode sjanser til å utkonkurrere en stor del av de «gammeldagse» matvarebutikker. Men ikke desto mindre har redaktøren av det engelske «Bakers' Review», riktignok for sin egen personlige regning, gitt seg spalteplass for en aldri så liten tvil om deres lønnsomhet og fremtidsutsikter nettopp i konkurranse med småbutikkene.
Meget vil avhenge av supermarkedenes mer eller mindre gunstige beliggenhet, men han er ikke overbevist om at de i sin alminnelighet vil være sikre på en opplagt seier over sine mindre
,, i))f rkeLig
Lekre wienerbrød aLiJå /"
Ja, når wienerbrødene er så gode, befordrer de både appetitten - og kjærligheten. Vil De gjøre D eres kunder lik e tilfredse? Kjærligheten kan Yi ikke gi D em oppskriften på, men her er den nye og Yirkelige oppsiktsvekkende wienerbrød-oppskriften:
Fordeig :
1000 g Vann
100-150 > Gjær
150 » Farin
10 > Salt
300 > Egg
50 g Palsankrem
150 » Rollex Rul1efett Bakefettb 1anding eller D N. Wienervare
ca. 2200 » Mel
Til innrulling:
3000 g D.N. Wienervare
Rulles 2 x 4 + 1 x 3
Bakes med knapp rask på 220- 230 ° C.
Denne oppskrift må De prøve. Bedre wienerbrød har Deres kunder ikke smakt. Med disse wienerbrød Yil De øke Deres anseelse - og D eres omsetning.
OSLO Telf. 69 48 95
Bakernes og konditorenes spesialleverandør.
I løpet av kort tid er
ELEKTRO-DAHLENS OVNER
blitt et begrep på det norske marked. Det skyldes bl.a. saklig rådgivning, typer som egner seg for det norske marked, riktige konstruksjoner, gjennomført kvalitet og pålitelig service. Av Dahlens program nevner vi:
Tunnelovner og raskebaner i alle vanlige størrelser. «Automatic» med nettbånd som ruller varene inn og ut, eller gjennomgående. Flere størrelser, 2 eller 3 herter. Etasjeovner, baker~ og konditorovner, med faste herter eller ut~ trekksherter. For automatiske skyvebrett eller stake. Direkte~ virkende eller magasinerende. For elektrisitet eller oljefyring.
Vi har hittil levert en rekke tunnelovner, Automatic og mindre Dahlenovner i Norge og har også flere i ordre for levering i tiden fremover.
Vi står gjerne til tjeneste ved planlegging av ovnsanlegg, raskeanlegg og maskiner for Deres bedrift.
Telefon: 42 36 50 - 41 61 23
konkurrenter. For eksempel, sier han , bl e hans lokale kino omgjort til supermarked for ett års tid siden. Det er et fint, smart magasin h vor man kan gjøre sine innkjøp i all mulig b ekvemmelighet, men likevel har han ikke se tt mer enn noen få kunder der, selv ikke p å lørdagene. De andre matvarebutikkene i nabolaget ser derimot ut til å ha det mer travelt enn noensinne, og av de tre bakerforretningene er i det minste to av dem fylt til trengsel.
Spørsmålet er så om det bare er folk i dette lokale distrikt som ikke liker å kjøpe i supermarkeder, men det ser ikke ut til det. I alle fall i det neste supermarked, som li gger i et nabodistrikt bare en kort busstur borte, er det likedan, mens de omliggende forretninger er fulle av folk. Og i en liten provinsby, som redaktøren besøkte var det et stort og prangende supermarked midt i hovedgaten, men d er inne var det bare tol v mennesker, mens handelen gikk livlig i butikkene omkring.
Man skal jo være forsiktig med å slutte for meget av slike enkeltiakttagelser, sier redaktøren, men likevel - i det siste hal ve år har han seks ganger på forskje llige steder se tt det sam-
me, glissent besøkte supermarkeder og fulle b akerbutikker.
Det var en baker i Bristol som foreslo at matvarehandlerne burde slå seg sammen for å få større styrke til å bekjempe supermarkedene, og han skisserte en ide hvor det skulle etableres store matvarehaller hvor husmødrene kunne gjøre alle sine innkjøp under samme tak, men hvor hv er avdeling eller hver matvaresort skulle stå under oppsyn av trenede fagfolk . Men redaktøren stiller seg tvilende til denne ideen til tross for dens tilsynelatende fortrinn. Damene i hans egen krets har i hvert fall ikke noe imot å gå i flere buiikker, heter det, hvis det bare ikke er for l angt imellom dem.
Noe som vil ha stor betydning for utviklingen av den fremtidige matvarehandel er parkeringsmulighetene, for bilene spiller større og større rolle her . Det er ikke bare dette at fler og fler hu smødre med den økende ve lstand får biler til egen rådighet, men det er også de som praktiserer innkjøpene på den måten at ektemannen kjører innom matbutikken med en innkjøpslapp på vei til arbeidet om morgenen, og så henter alt sammen som står ferdigpakket og venter på ham når han er på hjemtur. Dett e
Nu er apparatet kommet som erstatter de vanlige, plasskrevende og kompliserte, måle- og blandebeholdere.
Dette apparat leverer automatisk og med stor nøyaktighet tilslags• vann efter innstillt temperatur og mengde. Kan også kobles sammen med nattautomat.
Vi står gjerne til tjeneste med alle ytterligere opplysninger.
A.s Akerselvens Maskinverksted
Bedre • wiener med BORGAR
BASEN
MARGARIN
Både Basen og Wiener er ypperlig til wienervarer , men bruken varierer noe med temperaturforholdene i bakeriet.
Basen har meget lavt smeltepunkt som gjør at den er smid i g og lett å arbeide med i bakerier med normal temperatur
Wiener er å foretrekke i varmt bakeri fordi den har høyere herdningsgrad og smeltepunkt.
med parkeringsmuligheter for kundene er noe som gjelder for butikker av alle slag, supermarked eller ikke, og den som tar hensyn til dette ved planleggingen av nye butikker sikrer seg et godt kort på hånden. Og så kommer en ting til for baker- og konditorvarenes vedkommende: Den mulighet som bakeren har til all tid å by sine kunder friskt, nytt bakverk, mens supermarkedene mer eller mindre vil være henvist til å selge ferdigpakked e standardvarer av ubestemt eller ubestemmelig alder. I det lange løp kan nok dette komme til å telle, når det gjelder de alminnelige butikkers evne til å klare seg i konkurransen .
Hygiene i bakeriene
Det danske fagblad Kristelig Bager- og Konditortidende forteller at en eldre bakermester i København av helsemyndighetene var blitt ilagt en bot på 3000 kroner, og dessuten hadde han fått forbud i fem år mot å bake brød eller i det hele tatt å drive noen slags forretning som selger matvarer.
Denne drastiske straff hadde mannen fått , fordi han tre ganger hadde overtrådt bestemmelsene for bakerier og kon di to rier tross advarsler og mildere straffer. Hans bakeri var, som man kan tenke seg, i en fryktelig forfatning, det krydde av insekter over alt, også i råvarer og ferdige produkter. Tilsvarende var det i de andre lokalene, råttent og muggent avfall lå og slang, og alt var bunn skittent.
Hvordan er noe slikt mulig i våre dager, spør bladet, men vi hadde lyst til å føye til: Hvordan er det mulig at folk ville kjøpe varer fra en slik produsent? Insektene ville jo fra tid til annen også finnes i hans bakervarer, og vi kan tenke oss at hans butikk heller ikke var av de propreste.
SENTRALBORD: 4400
BESTILLINGSTELEFON : 4419
Eventyrlig godt En fest
å bake med .S VAKSDAL MØLLE BERGEN
Men om enn alle og enhver ryster på hodet over det nevnte tilfelle, så er dermed ikke sagt at bakerihygienen over alt er så god som den kunne være. Det er da særlig den «usynlige» hygiene vi tenker på, den som ikke merkes av dem som til daglig arbeider i lokalene, men som en erfaren inspektør likevel ville legge merke til. Det heter for eksempel i helseforskriftene at man skal vaske hendene etter besøk på WC. Blir dette alltid gjort? Er håndvasker, såpe og papirhåndklær alltid til stede? Ett av de kontrollmidler som helsemyndighetene bruker til å bedømme matvarers bakteriologiske kvalitet er å undersøke forekomsten av colibakterier. Dette er tarmbakterier, og da begynner man å ane sammenhengen. Det er forlengst fastslått at folk som ikke vasker hendene etter et besøk på toalettet kan overføre et ganske respektabelt antall colibakterier til for eksempel fløtekrem, melk eller andre kremer som de kommer i berøring med.
Munnen er også full av bakterier. Uvanen med å smake ved å stikke fingeren nedi og putte den i munnen, for så kort etter å gjenta prosessen, kan være en effektiv smittespreder. I det hele kan skjødesløse personers omgang med sine bakterier være en vesentlig medvirkende årsak til bakteriell infeksjon av matvarer, og det heter derfor i våre helseforskrifter at folk som lider av smittsomme sykdommer, herunder byller, brennkopper, øreutflod og halsbetennelse ikke må arbeide med fremstilling eller håndtering av matvarer beregnet til salg eller servering så lenge de lider av disse onder. De må i denne tiden bare brukes til andre arbeider, hvor de ikke kan forurense matvarene.
Vi tenker også på andre, litt lettere synlige forformer mikrobiell hygiene, som gir seg direkte praktiske utslag. Enkelte bakerier som driver med skivepakket brød eller pakking av halv-
LARVIK
kreves god ·ær?
Fra laboratoriets kontroll med gjærens kullsyreutv kling.
Det er kullsyreutviklingen som hever deigen. Av en god gjær må man derfor kreve at den gir en helt tilfredsstillende kullsyreutvikling. Kontrollen utføres i laboratoriet med prøver fra hver eneste produksjon. I det hele tatt har laboratoriet en sentral plass i produksjonsapparatet.
Forbrukerne krever gjær med rask og stabil heveevne samt jevn konsistens og god holdbarhet. Kjøpmennene ønsker dessuten at gjæren skal være så lett håndterlig som mulig, derfor pakkes gjæren også i 50 grams stykker.
Alle disse kravene søker fabrikken å etterkomme så langt det overhodet er mulig. Norsk gjær ligger på et meget høyt kvalitetsnivå, og i laboratoriene arbeides det utrettelig for å utforske mulighetene for en ytterligere forbedring.
DE NORSKE GJÆR- & SPRITFABRIKKER A-S
OSLO - BERGEN - TRONDHEIM
bakte varer, formkaker m.m. kan ha store vanskeligheter med å holde muggen på avstand Det finnes riktig nok mugghemmende midler, men de er ikke hundrede prosent effektive. De kan forsinke mugveksten en dag eller to og gjøre at den gror langsommere, men de kan i lengden ikke hindre de muggkim som måtte finnes på varene, og som ikke er drept ved en temmelig inngående oppvarmning av de lukkede pakninger fra å gro opp før eller senere. Og disse kimene, de er kommet på varen e i tiden mellom de kom ut av ovnen og inntil de ble pakket. De kan komme fra utvaskede hender og skitne ararbeidsklær, og ikke minst fra den støvf y lte luft i dårlig rengjorte lokaler. Derfor må lokaler hvor slike varer skal avkjøles og pakkes være omhyggelig rengjort og mest mulig trekkfri, så ikke støv hvirvles opp. Mugne varer må overhodet ikke finnes i lokalene.
Noe lignende gjelder de trådtrekkende bakterier. De finnes i melet, det er så , og de utvikler seg i brød som ikke er surt og som ligger varmt, men de er mye vanskeligere å bli kvitt hvis det ikke er skikkelig renhold i bakeriet. Alt som kommer i berøring med d e igene bør derfor gjøres grundig rent, og befengt brød bør ikke oppbevares i bedriften. Oppskjæring og tørring til d y refor av befengt brød er derfor en tvilsom affære, for ikke bare infiseres kniver og border, men støv fra tørkingen vil inneholde bakteriesporer som går ut i luften.
Det er de som har spurt : Når det finnes effektive konserveringsmidler, hvorfor så ikke bruke dem? Om sommeren ville det for eksempel være et glimrende middel til å få fløtekremen til å holde seg i varmen? Til dette er å svare at våre helsemyndigheter overhodet ikke tillater bruk av kons e rveringsmidler i lett bedervelige matvarer beregnet til direkte konsum. Ikke i melk og fløte, ikke i kjøttfarser og lignende, og heller ikke i vanlige konditorvarer. Grunnen er fo: det ene at våre uskadelige konserveringsmidler, som er tillatt i for eksempel syltetøyer og annet, kunne tenkes å virke uheldig hvis de daglig skulle spises i større mengder av alle mennesker i så å si alle matvarer. Med hoved-
grunnen er nok at en for slipphendt bruk av disse midlene ville kunne virke som en sovepute, og føre til slurv med det gjennomførte renhold som bør være den selvfølgelige forutsetning for all næringsmiddelproduksjon.
Prismerking av varer
I Bakertidende nr . 1 tok vi inn et klipp fra Dagbladet, hvor «Bollekunde » uttrykker ønsket om at bakerne bør prismerke sine var e r. Dett e har gitt oss et nytt bevis på at vårt fagblad studeres av våre dagsaviser, for denne lille notisen er tatt opp i aviser i Bergen , Kristiansand og Fredrikstad I Bergen har vedkommende avis spurt en stedlig bakermester som uttaler at prismerkingen er lite aktuell, dels fordi selve merkingen byr visse tekniske vanskeligheter, men dels også fordi de bergenske husmødre er så prisbevisste at de vet hva alle vanlige varer koster. Og hvis det lanseres n yheter, sørger vedkommende baker for å prismerk e dem den første tiden.
De andre to aviser gjengir oppsettet uten direkte kildeangivelse, men det er utst y rt med en likelydende «hale», som slutter med følgende: «Men i dette tilfelle er det Norsk Bakeri Tidende ( det korrekte navn er Norsk Bak e rtidende red.) som påtaler forholdet og det burde også ha en viss vekt .»
Denne fremstillingen er ikke helt riktig . Det stod helt tydelig und e r notis e n hvor vi hadde hentet den fra, og det betyr ikke at Bakertidende redaksjonelt aksepterer den uten forbehold. Når vi sakset denne notisen, var det utelukkende for å gi bakerne et vink om et publikumsønske, uten at vi dermed har sagt noe om hvor omfattende det er. Vi tar gjerne inn ytringer fra bak.!rnes kunder til bakernes orientering uten å skille mellom mer eller mindre berettigede eller begrunnede.
"Skolebrød" på Raufoss
Hvis Dagbladet vil hjelpe til, så kan vi gå på. jakt etter det lyse hodet som har funnet på et ord som heter skolebrød . Hvis ikke alle vet
MODELL UM 4
HELAUTOMATISK FOR INNBYGGING I KJØKKENBENK
• er særlig egnet for konditorier med servering, mindre kafeer , kafeteriaer , kantiner, barer, grillbarer osv
• er glimrende til glassvask, med kapasitet på ca. 500 glass pr. time
• er utstyrt med det enestående effektive HOBART POWER WASH system, med roterende vaskearm, som gir blinkende blank oppvask
• fremstilles av verdens ledende fabrikant av moderne storkjøkkenmaskiner
• Dette er bare en av Hobarts over 60 forskjellige oppvaskmaskiner med kapasiteter for ethvert kjøkken.
Benytt et spesialfirma - da er De sikker! Vi har mange års erfaring
H 0 BART - verdens eldste og største produsent av bakeri-, storkjøkken- og oppvaskmaskiner
A s
Sandakervn. 20, Oslo - Telefon 3818 85 li- Representanter og service over hele landet.
hvordan dette brød ser ut eller består av, så kan man si at det er en slags hvetekake, (undt og noe større enn et wienerbrød samt noe klissent på overflaten som bl.a. er melis og kokosmasse. Det kunne være interessant å få vite, om skolebarn andre steder, f.eks. i Oslo, står i kø for å kjøpe nevnte bakverk slik som de gjør det på Raufoss. Klokka halv tolv går strømmen av barn til kiosken og til køen på bakeriet. Vel, vil noen si, hva raker det oss? Jo, det gjør. Det er skatteyternes penger som blir brukt til skoletannpleie. Og vi må være med å drikke flour i drikkevannet hvis det blir aktuelt, og det blir det nok hvis alt får fortsette som hittil. I virkeligheten er det fantastisk at foreldre kan være så sløve. La oss i hvert fall slippe å høre dette forargelige ordet «skolebrød »
Mildrid Enger , Raufoss.
Klipp fra Dagbladet. Ingen kommentar. Red.
Brød erobrer verden
En stille revolusjon er i gang. En rekke av de nye nasjoner som er oppstått, blant andre Filippinene og statene i Vestindia , er i ferd med å innføre brød i sin daglige kost for første gang i historien. Også fra Afrika meldes om stigende interesse for brødet. Dette viser seg også i økende behov for opplæring, ikke bare på det elementære plan, men også for komplett teoretisk og praktisk utdannelse innen bakerfaget.
Ved American Institute of Baking i Chicago drives det stadig kurser som gir slik opplæring. I alminnelighet av ca . et halvt års varighet. Ved ett av de siste av disse kursene møttes åtte elever fra de forskjelligste kanter av verden, og alle kunne berette om fremgang for brødet i deres land, som følge dels av mekanisering av bake-
prosessen, men også dels, og ikke minst, som følge av en effektiv propaganda for dette utmerkede næringsmiddel. Befolkningen vokser, økonomien bedrer seg, og de bedre produksjonsmetoder gjør brødet billigere og lettere tilgjengelig.
En av disse elevene var Davis Ogunfowokan fra Lagos i Nigeria. Han kunne fortelle at brød aldri hadde vært alminnelig før i hans land - det var yamsrøtter man levet av inntil for noen få år siden. Men nu administrerer denne karen et selskap som har gått inn for mekanisert brødproduksjon og er i ferd med å bygge opp sitt marked med propaganda gjennom radio og aviser. Mauricio Palao fra Filippinene sier at ris hadde vært det vanlige der, mens brødet hadde vært nesten ingenting. Nå er det på vei oppover, men vi kan ikke vente ytterligere økning uten at vi går inn for annonsering sammen med et program for opplæring i ernæringsspørsmål, heter det. En annen filippiner på kurset, senor Maramba, som er kjemiker ved et møllekonsern, vil arbeide med de lokale bakerier når han kommer hjem, og lære dem ordentlige og nøyaktige arbeidsmetoder istedenfor den slumpe- og gjette-
T elegr.adr .: ,.STAFETT"
STRØMSVEIEN 314 -
COLONIALVARER
MEL
BAKERIARTIKLER
]lytt golv I baketiel l
Hvorfor bruke golvbelegg som koster kr. 100 , - og mer -
se hva vi kan tilb y Dem :
Vibrert lys granitt pr. m 2 ca. kr. 38,-
Terazzo i flere farger » » » » 32,-
Vibrert ertesingel i flere farger » » » » 30,-
Ovenstående belegg impregneres med
Epoksy som er syrefast pr. m 2 ca. kr. 4,50
Masterplate , benyttes i de størr e
industrier i USA. » » » » 38,-
Alle belegg er fugefri ..
Utbedring av skader, nedsliping av defekte golv .
Pris etter betiktigelse.
Av utførte arbeider nevner vi :
Hans Andersen, Ryen Vibrert granitt
A. Hansen, Bogstadvn. Terazzo
W. B. Samson Terazzo
Bakerm. Karlsen A/S, Kløfta Vibrert granitt og terazzo.
'Lerazzo Co,
GULV- OG TRAPPEARBEIDER
ROS E NKR . GT . 17 - TLF . 42014 8 - 422 278
teknikken som har vært vanlig til nå. Og den tredje, en salgsdirektør ved navn Amores, vil også bearbeide bakeriene for å få dem til å bedre produktkvaliteten ved å overvåke råvarer, hygieniske forhold, og bruke sikre arbeidsmetoder. Han vil også sette igang en regulær brødpropaganda, støttet med midler fra både møllere og bakere.
Fra Kingston, Jamaica, kom Ivan Phang, og han var ikke den første fra sitt land. Han mente · at håndarbeidet ennå ville komme til å være rådende i bakeriene på Jamaica, antagelig på grun av at maskiner faller for kostbare i anskaffelse for de små bedrifter.
I Trinidad er risen billigere og derfor fremdeles populær, forteller Bernhard D'Andrade, men allikevel er brødkonsumet stadig stigende - selv utdanner han seg som leder av Trinidad Bakeries Ltd.
Vi stusser litt da vi dette eksotiske selskap finner navnet Leif 0. Bilger fra Asklunds i Gøteborg. Han interesserer seg først og fremst for pakke- og emballasjeteknikk, som han mener vil hjelpe hans firma i den sterke konkurranse på markedet.
Sistemann i kompaniet er en tysker, herr Hezinger. Han kan fortelle at en del mindre
~,roR.MS
C, CHEM.JABORATORIUM
Eu,blert 1897
OSLO
Telefon: n H 71
BAKERIARTIKLER
Spesia/;lel: ESSENSER
Vi anbefaler i dag :
Bakepulver
SPECIALE
bakere har gått sammen om kooperative brødbakerier, så de får tiden fri til bare å bake finvarer i sine egne forretninger som de fremdeles beholder. Han er sjef for bakerfagskolen i Karlsruhe, og studerer moderne utvikling i bakeriutrustningen som veien til mere effektiv produksjon.
I alt har 115 studenter fra 30 forskjellige land søkt skolen i Chicago siden den åpnet i 1922, og vi går ut fra at de alle har bidratt til å fremme brødets sak i sine hjemland.
Opplæring av afrikanske bakere
Blant de innfødte folkestammer i Afrika har brød som regel ikke vært alminnelig mat. I små og primitive samfunn har det ikke ligget godt til rette for brødbaking, og de kornslag som er blitt dyrket har heller ikke vært av den art at de passet til brødmel. Så er det blitt til grøt og velling, eller i høyden pannekaker og lignende. Men kontakten med sivilisasjonen fører med seg større muligheter til å bli kjent med brød, og det har vist seg at det faller godt i smaken hos de afrikanere som kan få tak i det. Så har da også bakeriene i de større sentrer, som tidligere bakte for de hvite befolkningslag, etterhånden fått et stigende tilsig av afrikanske kunder.
Men blant afrikanerne selv har kjennskapet til baking av brød vært null helt til den siste tid. De visste ikke engang om hvete før Kenya ble kolonisert for en seksti år siden. I dette land finnes det idag hundrevis av små bakerier, og det er mange afrikanerfamilier som bruker brød som hovedmat, men det trenges mange flere småbakerier fordelt utover i distriktene, og man må ha bakere fra befolkningens egne rekker til å drive dem
For kort tid siden tok derfor vedkommende regjeringsdepartement opp til undersøkelse hvordan man best kunne nå dete mål, og hvordan man i det hele kunne heve standarden i de små enmannsbedrifter som allerede fantes. Denne undersøkelsen ga som resultat at det for det første måtte konstrueres en enkel og billig ovn, bygget av materialer som fantes innen landet, og dernest måtte det settes i gang treningskurser for å lære opp bakerne til å bruke denne ovnen.
Ved Kabete Technical and Trade School ble det utarbeidet tegninger, jerndelene ble fabrikert i en stedlig metallfabrikk, ildfast og alminnelig mursten samt mørtel kunne leveres fra teglverkene, og isolasjonsmateriale, det vil si kiselgur, fantes også i Kenya. Under oppbyggingen av en prøveovn ble
Elektrisk - eller oljefyrt med hertstørrelser 7-8 og 9 m2
Alle størrelser med effektiv kaldtvanns-steamapparater , som er termostatstyrte
Fordi hertene er uttrekkbare 80 cm er ovnen lette re å arbeide med , og også en 4-etasjes ovn har gode arbeidshøyder på alle etasjene
La oss få vise Dem ovnene i bruk Deres kolleger som har arbeidet med den vil kunne bekrefte dens mange fordeler
Automatisk tømming med sidetransportør leveres .
Ovnen med størst bakeflate pr. m2 ovnsplass
A/S HÆGGERNÆS VALSEMØLLE
TLF. 167SS. TELEGRAMADR.: VALSEMØLLEN. BERGEN det tatt fotografier i alle stadier, og arbeidstegningene ble mangfoldiggjort med henblikk på at hver baker skulle kunne bygge sin egen ovn - det var jo ubemidlede folk det dreiet seg om. Så ble det tillyst kurser, og det første er nylig avsluttet. Her fikk elevene praktisk undervisning i hvordan ovnen skulle bygges, samt hvordan deigene skulle lages for hånd, slåes opp og bakes. De fikk også vite hvordan de skulle bake brød med særlig høy næringsverdi til bruk i hungersnøddistrikter, hvis dette skulle bli påkrevet. Alle elevene ved dette kurset var allerede i bakerivirksomhet, så alt med bakingen ble et oppfrisknings- og korreksjonskurs, og det viktigste nye var ovnen, som etter hva det oppgis kan bygges for 800-1000 kroner. Den består av en kasse av jernplater innbygget i murverk, beregnet til baking av opp til 60 brød i timen. Dette sies å være bortimot det dob-
Stabile og kraftige
SKIENS AKTIEMØLLE
belte av det som kan presteres med de ovner som tidligere var i bruk. Det fyres med ved , og konstruksjonen gir en vesentlig bedre utnyttelse av brenselet enn før.
Nu arbeides det med å skaffe bevilgninger og Kenya, for at befolkningen kan bli selvhjulpen med instruktører så at det kan holdes kurser over hele brød.
I kommisjon har jeg forskjellige typer brukte maskiner og ovner for bakerier og konditorier
Thorolf Olsen
Torshovgt. 8 11 , Oslo OKI
et kvalitetsprodukt til glasering av kaker og is. Oslo Kjemiske Industri
1 eldre enarmet eltemaskin Cl. 300 I. Begge med 1 gryte. samt
1 3 x 12 pl. Agder ovn (mure).
Henvendelse:
STINGL & KRABSETHS KONDITORIER Fredrikstad - Tlf. 2571 og 3100.
DEMAFETT
LAG SJOKOLADEOVERTREKKET SELV OG SPAR SKATTEN
SIGURD ECKLUND
OSLO
Bakeriinventar tilsalgs I
1 2 X 9 pl. elektr. ovn, halvtrp.t. Eltemaskin, 1 eitr. dampkj. lantr. pl. trall. bakepl. og forskjellig invent.
RØNINGS BAKERI, Nannestad - Tlf. 78 a
KONDITOROVNI
2 X 4 plater 6000 W. Bygget av stålplater. Hert av ildfast sten. Glassvatt isolasjon. Solid stativ. Innebygget lys. Termometere. Damparmatur. Må demonteres for flytning.
ERLANDSENS CONDITORI, Telefon 1549 - Halden
BAKERI I
Veldrevet bakeri med alt i moderne maskiner, samt utsalg, kafe og varebeholdning overdras straks grunnet dødsfall. - Skriftlig henvendelset.
JULIUS KJENSMO, Brandval st., Solør Tlf. Kongsvinger 6574
En gryte
til «REINSKOU» ELTEMASKIN for ca. 200 kg deig som rommer 245 liter, brukt, ønskes kjøpt snarest.
Pristilbud til KNUT ØSTLYNGEN, Elvebakken, Finnmark.
Norges egen avl av brødkorn strekker ikke langt Den alt overveiende del av vårt brødkornbehov må derfor dekkes ved impor,. Statens Kornforretning st å r for importen og sorger fcr å kjøpe de k v aliteter og typer som passer til mel for norske forhold.
Kornet kommer vesentlig fra : U.S.A.
Canada Sovjetsamveldet Argentina
kHandelsmøllene finner fram til kornblandinger som danner grunnlaget for vårt brød mel.
Våre meltyper er bl. a. siktet hvetemel. sammalt hvetemel i forskjellige granuleringer, blandet siktemel og sammalt rugmel.
Bakernes eget laboratorium ved Statens Teknologiske Institutt undersøker kvaliteten av det melet som omsettes.
4,~~ ~HINOO HVETEMEL
Er det ledende merke i handelen.
Med sin jevne, pålitelige og høye kvalitet kan man alltid være trygg for et godt resultat.
For de bakerier som kan finne dette mel for kraftig til spesielle formål, anbefaler vi
