Husmorbrødet og publikum 57
Styremøte i BLF. 61
Landsmøtet 1962 62
Program og innkallelse Landsmøtet 63
Utkast til lov om arbeidstiden i bakerier 64
Baking av husmorbrød 68
Maleri av Leif Larsen 71
Borgar Margarinfa brik A/L 73
Oslo Bakerlaug 74
Uenige bakere 77
Stipendier av Fondet for dansk-norsk samarbeid 80
Gigantisk star,t for husmorbrødet 80
Notiser 81
Storindustri kontra småbedrift 83 3
MARS 1962
MED DEIGDELER - RUNDVIRKER - HVILESKAP OG LANGRULLER
Billedet viser aggregatet i drift i Fredrikstad Brødbakeri.
Skjær ned arbeidsutgiftene , spar tid og bedre kvaliteten med slik rasjonalisering!
Maskinene kan også plaseres på annen måte slik at de passer inn etter forholdene i bakeriet.
Avtal tid for demonstrasjon av et av de mange anlegg som nu er i drift også i Norge.
SPESIALFORRETNING I MASKINER
CHR. KROHGSGT. 30 - OSLO
TLF. 42 43 91 - 42 11 85
TELEGRAMADR. : FINBOFLEX
ORGAN FOR BAKERMESTRENES LANDSFORENING
MEDLEM AV DEN NORSKE FAGPRESSES FORENING
REDAKTØR:
Dr. techn. Arne Schulerud, Teknologisk Institutt, Akersvn. 24 c, Oslo - Tlf. 33 08 80
ANNONSER og ABONNEMENT:
KR. AUGUSTSGATE 23 - OSLO - TELEFON 33 61 18
BAKERMESTRENES LANDSFORENING:
Kr. Auguslsgt. 23, Oslo - Tlf. 33 61 I B- 33 66 14 - Direktør Dawes priv. 44 66 45
Berede nu kan vi slå fast, uansett hvordan fremtiden vil utvikle seg for vår nyeste brødtype , at aldri noen sinne har et brød fått en slik publisitet over det hele land, ja, det har for den saks skyld også vakt oppmerksomhet i nabolandene. Det hadde jo på sine steder ryktedes at noe var i emning, og allerede en måned eller to i forveien forekom spredte etterlysninger fra interesserte innsendere i avisene hvor det mon ble av. Men brødet skulle jo lanseres samtidig over hele landet, og det kunne derfor ikke slippes løs før alt var klart Men da gikk også startskuddet så det dundret.
Det begynte med en pressekonferanse, c:rrangert av Norges Husmorforbund den 26 . februar, altså dagen før brødet kom i handelen. Her ønsket Husmorforbundets formann , fru Germeten, velkommen, og fru Undersrud redegjorde for hvordan det nye brød var blitt til. Deretter ga professor Eeg Larsen en utredning om den ernæringsmessige verdi av det nye brød, konsulent Stendal forklarte ordningen med varedeklarasjon, og deretter var det korte innlegg av BLF's formann, Kaare Nordby, og direktør Dawes.
Så fulHte avisene opp : Først O\:J fremst Norges Husmorforbunds eget blad, «Husmorbladet» den 3. mars, med to hele sider under overskriften: Nå er det kommet! Og dagsavisene var på pletten, tildels med omtale på første side. Snart begynte utklippene å strømme inn til Bakertidendes redaksjon, men vi kan ikke gjøre annet enn å regne opp navnene på alle de aviser som vi til dato har fått utklipp av :
Adresseavisen, Trondheim
Aftenposten, Oslo
Agderposten , Arendal
Agder Tidend, Kristiansand
Arbeiderbladet , Oslo
Asker og Bærums Budstikke. Sandvika
Akershus. Lillestrøm
Bergens Arbeiderblad
Bergens Tidende
Bygdeposten , Vikersund
Christianssands Tidende
Dagbladet Oslo
Demokraten , Fredrikstad
Drammens Tidende
Finmark Dagblad, Hammerfest
Fjordabladet, Nordfjord
Fredrikstad Blad
Fremover, Narvik
Fremtiden, Drammen
Friheten, Oslo
Horten Arbeiderblad
Kragerø Blad
Morgenavisen , Bergen
Morgenbladet, Oslo
Morgenposten , Oslo
Moss Dagblad
Nationen, Oslo
Nordlandsposten , Bodø
Oppland Arbeiderblad. Gjovik
Raumnes, Arnes
Romsdals Budstikke , Molde
Romsdals posten
Risør
Sarpen
Sarpsborg Arbeiderblad
Smålenenes Amtstidende , Halden
Stavanger Aftenblad
Sunnmøre Arbeideravis, Ålesund
Sørlandet, Kristiansand
Sør-Trøndelag, Orkanger
Telemark Arbeiderblad , Skien
Tiden, Arendal
Tidens Krav , Kristiansund
Tromsø
Tønsberg Blad
Varden, Skien
Verdens Gang , Oslo Vestfold Arbeiderblad
Vårt Land, Oslo
Østlandets Blad
Østlandsposten , Larvik
Øvre Smålenene , Askim
Vi kan på ingen måte garantere at denne listen er fullstendig, men den viser i alle fall at brødet er blitt omtalt i et imponerende antall aviser , fra lengst i sør til verdens nordligste by.
Og omtalen er meget rosende , som den også bør være overfor et brød som er sammensatt etter alle helsemessige hensyn og anbefalt av autoritetene. Enkelte innsendere er det nok som har sitt å klage på : Noen ville gjerne hatt det mindre , da hele brød blir for drøye for enslige eldre personer. En sint husmor i Vestfold har gått til alle distriktets aviser med en klage over at brødet er for dyrt , men hun kan neppe ha oppfattet poenget : At emballasjen er dyr i seg sel v, og at man må betale noe for garantien og kontrollen med at innholdet er som det skal.
Publikums dom faller som v entet noe for s kjellig ut, hvilket vi ikke skal undre oss over , fordi nu engan g ikke alle mennesker går omkring og synes det samme. Men det store flertall av dem vi har snakket med er begeistret og erklærer at her har man da endelig fått et brød med smak i . Andre liker det i og for seg, men noen synes det er for tungt, ~ndre at det er for lett. Klager over at brødet vil smule seg og falle fra hverandre har ogs å forekommet.
Spesialforretning en gro.s for bakerier og conditorier.
Kolonial en gros Krydderi mølle
Kjemisk laboratorium
Verktøy etc
Alle slags Bakeri- og Konditorimaskiner fra de ledende fabrikker.
Kalor og Vulkan oljefyringsanlegg.
Dampkjeler. elektriske og underfyrte, Baker- og Konditorovner.
Gjør DE bruk av vinduets salgsmuligheter ved daglig ny, delikat utstilling - på forskjellig vis - av lekre varer som frister til impulskjøp? Først da blir utstillingsvinduet hva det skal være - Deres beste selger. Med POLYVOG og MARS - de epokegjørende utstillingsinnredningene som har suksess i Vest-Tyskland og Sveits og består av eloksert lettmetall og sikkerhetsglass i forskjellige dimensjoner og formater - kan nå også Deres vindu bli selgende uten stadige utgifter til nye oppsatser o. 1. Noen fordeler ved POL YVOG og MARS-innredninger:
SALGSFREMMENDE
TIDSBESPARENDE
Varene serveres lekkert og virker mer fristende Hele vinduet kan utnyttes uten å virke overlesset
Med den samme innredningen etter ommontering skaper De et nytt vindu også ved utstilling av de samme varene.
ØKONOMISK De skaper selv det nye vinduet uten ekstra utgifter .
MODERNE Tilfredsstiller tidens krav til stil, enkelhet og hygiene.
Noen Mars kombinasjoner
Leveres fra lager Oslo
Norsk ene importør
Ø SLOTTSGATE 4, OSLO TELEFON 42 35 4S-
Det elokserte lettmetall kombinert med glassets harmoniske format gir innredningen et smakfullt preg.
SOLID PRAKTISK
ELASTISK
IDEELL
Glasset - SEKURIT sikkerhetsglass - er uknuselig og vibrasjonsfritt. Metallet er rustfritt og tar ikke flekker.
Kan bygges opp i alle høyder og kombinasjoner. Glasset er fastskrudd Innredningen står støtt.
Den samme innredningen kan brukes også i butikken, og eventuelt i Deres andre utsalg.
Vinduet. Deres beste salgs- og reklamefaktor, blir effektivt, delikat og fristende.
Noen Polyvog kombinasjoner KLIPP UT! SEND INN! r, •1-
Til POL YVOG A/S, Ø Slottsgate 4, Oslo
I Nærmere opplysninger ønskes
Prøveoppstrlling av POL YVOG/MARS utenI forbindtlighet - ønskes etter nærmere avtale.
,,Vi sparer en arbeidstime hver morgen", sier bakermester Haakon Hals i A. Hansens Bakeri, Oslo. Det betyr at de ferske varene kommer en time tidligere i salg. Dette er blitt mulig gjennom intimt samarbeide mellom vår bedrift eg A/S Frigoterms konstruktører.
Etter dagens oppslag settes varene inn i spesialbygget kjølerom, hvor temperaturen er 2° Kl. 2 natt kobles varmeelementet til adomatisk eg temperaturen stiger til 35° som holdes konstant ved hjelp av termostat. Kl. 6 tas varene ul og settes rett i ovnen - ferdig rasket. Avrimningsvannet fra kjøleribbene ledes ned i dryppannen, hvor det fordamper og derved sikrer riktig fuktighetsgrad under raskingen.
Er De interessert i nærmere opplysninger skriv eller ring til Frigoterm. Våre konstruktører står gjerne til tjeneste med tilbud som er "skreddersydd" for Deres spesielle behov!
Disse siste innvendingene skyldes nok for en stor del forskjellige bakemåter, for brødets konsistens og utseende kan_naturligvis avhenge av hvordan brødet er bakt. Derfor skal vi annetsteds i bladet skrive litt om baking av husmorbrødet.
Men alt i alt tar vi ikke munnen for full når vi konstaterer at husmorbrødet fra første stund er blitt en suksess som overtraff de villeste forventninger.
blev holdt den 5. m!3rs. Protokollen fra forrige møte b le referert , og så ble medlemsforholdene behandlet. Det fremgikk at en hel del nye medlemmer var blitt innmeldt , vesentlig folk "som på grunn av den nye situasjon med husmorbrødet hadde funnet det fordelaktig å gå inn som medlemmer av Bakermestrenes Landsforening .
Den første store sak på dagsordenen var innstillingen fra Bakerlovkomiteen. Denne var så fersk fra trykkeriet at ingen av styremedlemmene hadde fått anledning til å gjennomgå den på forhånd, og man kunne derfor ikke gå inn for noen egentlig realitetsbehandling. Det ble derfor besluttet at styremedlemmene hver for seg studerer innstillingen nøye og sender inn sine kommentarer, så at saken er godt forberedt når den behandles på neste styremøte Komiteen har gjort et grundig arbeide , og den trykte innstilling er et dokument på 28 trykte sider. Den vil. så snart skriftlig melding fra departementet er mottatt , bli sendt til laug og områdesammenslutninger, og Styret ber om at den må studeres omhyggelig. Det vil føre for langt å gi den en utførlig omtale , men vi gjengir på annet sted i dette nummer det viktigste, nemlig selve utkastet til lov om arbeidstiden i bakerier. Neste punkt gjaldt spørsmålet om fellesreklame for brød. BLF's formann og direktør har hatt konferanser med representanter for Norsk Mølleforening og for Statens Kornforretning. Det later til at begge disse institusjoner er mere stemt for propagandalinjen enn for å gå veien om et brødinstitutt. Uansett hvilken linje man velger, så trenges det betydelige pengemidler hvis propagandaen skal få tilstrekkelig bredde. Det ligger nær å skaffe disse midler ved at hver av de interesserte parter. Kornforretningen , Mølleforeningen og bakerne yter sin del ved en ordning med kvantumsrabatten for mel. Men en slik ordning må også godkjennes av Lønns- og Prisdepartementet , og saken er for tiden under behandling der
r e re rø og godt humør
VAKSDAL MØLLE
Husmorbrødet ble naturlig nok gjenstand for inngående behandling. Det har vært reist en del kritikk av noen av de ordninger som er truffet, blant annet i forbindelse med de, forøvrig ganske få, bakere som ikke er medlemmer av BLF ( for kooperasjonen er det som kjent truffet en særskilt avtale). Det skulle arbeides videre med disse spørsmål for å finne frem til en rimelig ordning. Når kravene er stilt så pass strenge som de er. skyldes det at BLF har påtatt seg en forpliktelse ved å garantere for at produsentene overholder den riktige og garanterte sammensetning av brødet, og som vi vet innebærer denne garanti også en avgift til dekning av utgiftene ved kontrollanalys~r. For å få en rimelig fordeling hadde man ved beregningen gått ut på en gjennomsnittsproduksjon på 50 brød pr. bedrift om dagen. Men BLF kan naturligvis ikke påta seg ansvaret for at utenforstående fusker med sammensetningen og derved ødelegger for andre.
Utkastet til program for faglig kongress i landsmøte i Oslo den 21.-23 mai ble fremlagt og diskutert.
En foreløpig regnskapsoversikt for BLF og tilsluttede institusjoner ble også fremlagt
Hovedkomiteen for Varedeklarasjoner har besluttet å nedsette et fagutvalg for mel med henblikk på å få istand varedeklarasjoner, og hadde bedt BLF om å utnevne en representant. Som sådan ble oppnevnt bakermester Kaare Nordby . Utvalget har forøvrig følgende medlemmer :
Fru Aagot Pahle, Forbru~errådet
Disp . Alv Astad, Nordkronen Samvirkeselskap Kjopm. Odd Bjerknes , Norges Handelsstands Forbund
Direktør Theo G. Marthinsen og
O.r.sakfører HelgeL'Orsa, Norsk Mølleforening
Prof Nicolai Eeg Larsen , Statens Ernæringsråd
- den snertne lille
har alle for deler
• Markedets rimeligste pris
• Konsentrert, robust konstruksjon
• Tar liten plass, 61 x55x51 cm
• Kontinuerlig frysing
• Stor kapasitet
• Ideell til fremstilling av dessertis
• Hurtig frysning, enfaset tilslutning
Id ~elt format og rimelig pris gjør at ESTRELLA Bab y kan plasere s hvor det e ll e rs ikk e har væ rt anl e dning til å selge Soft-lee ,..., ,
ESTRELLA Baby er le tt å holde r en. Den er utført i rustfritt stål og tåler desinfeksjon m e d kokende vann. Godkjent av Oslo Helseråd. Betjening og vedlikehold er meget enkel.
FRIG0TERM garanter e r fagmessig service.
Fyll ut kupongen eller ring og be om nærmere opply sninger.
Grensen 5 - Oslo - Sentralbord 33 14 85
Til A/ S FRIG0TERM
Vennligst send uforbindtlig nærmer e oppl ys ninger om ESTRELLA BABY Soft-lee fryser.
Navn
Adresse
Kontorsjef Trond Thorshaug, Statens Kornforretn
Overing dr. Arne Schulerud , Statens Tekn. Inst. Andre saker som for tid en er under arbeide, gjelder den nye tariff for funksjonærer, idet den nå gje1dende avtale er oppsagt fra Handel og Kontor. Videre har formannen og direktøren for BLF ført forhandlinger med NHIF om et forslag til kontingentordn i ng i henhold til de nye lover i NHIF, idet man er inne på å finne frem til en fast felleskontingentordning for medlemmer av BLF således at disse fritas for enkeltvis å innbetale kon tin gen ten.
Norges Conditormestres Landsforening har tatt opp spørsmålet om søknad om dispensasjon fra bestemmelsen om nattarbeide i henhold til Arbeidervernlovens §§ 19 og 20, idet man anmodet BLF om å være med på en fellesopptreden her. Dette ble bifalt , idet man foreslo et par mindre endringer i det utkast til søknad som var vedlagt henvendelsen til BLF.
Til sist ble behandlet en rekke personal- og referatsaker .
Året s landsmøte er lagt til Oslo, og skal holde s dagene 21.-23. mai Etter god gammel skikk avvikles den Faglige Kongress de 2 første dagen e og selve lands mø t e s iste dag. Alle møter vil bli holdt i Oslo Håndverk og Indu s triforenings lokaler.
Rosenkrantzgt 7.
Med hensyn til Landsmøtets program henviser vi til særs kilt innkallelse inntatt i dette nummer av bladet.
Kongressen får i år mottoet : LEVE BRØDET - LEVEBRØDET og kommer først og fremst til å beskjeftige seg med verkstedets innredning , om materialer i gulv , vegger og tak - om flatebehandling av tak og vegger - og om ventilasjon. Videre vil deltakerne få en orientering om « Erfa » -gruppenes arbeidsmetoder og resultater og til slutt vil professor Nic Eeg Larsen gi verdifulle opplysninger om brødets plass i kostholdet slik ernæringsekspertene i dag ser på dette spør s mål.
Ialt tror jeg det skal bli stoff av stor interesse for alle som lever av brødet som levebrød.
Men det er ikke bare de alvorsmettede timer som preger samværet mellom yrkesvenner Smilet og humøret skal også få s :n plass i høysetet under samværet i de qagene landets bakere preger hovedstaden.
Vi regner med at det kommer så mange allerede søndag utover dagen at vi har funnet ett passende samlingssted fra kl. 20 00 på Restaurant Blom, midt på Karl Johan, h v or arrangementskomiteen har reservert bord til alle som ønsker å hilse på hverandre med tanken om det første møtes sødme. Mandag skal lunsjen bli felles med våre damer i Mauriske Hall, Bristol, etter at damene har sett seg om på Akershus og i Rådhuset med gode ciceroner. Kongressen beregnes å fortsette med avslutning ca kl. 16.30-17.00 og klokken 18.00 følger programposten «Vi går ombord » med full honnør på Honnørbryggen Det er A /S Båtservice's utmerkede sight s eeingb å ter som skal føre oss på rundtur i den \'akre Oslofjords vestside til vi kl. 20.00 går i land på Najaden, hvor det blir servert en enkel middag etterfulgt av Swing og Rcck og Twist om noen akter å forsøke seg på det hasardiøst hypermoderne For dem som sverger til kulturverdier skal det bli anledning til å se seg om på Kontiki og Fram og Sjøfartsmuseet. Og skulle været slå seg v rangt akkurat den dagen så snur vi iitt på programmet - korter inn på fjordturen og titter på disse severdigheter før middagen.
Tirsdag starter de morgenfriske bakersjeler på en omvisning i et utvalg bakerier , mens representantskapet holder møte og så treffes alle mannebenene til lun s j før v i g å r videre med kongressen
Damene skal lære Oslo's nye drabantbyer å kjenne og ender sin sightseeing på Holmenkollen Turisthotell til lunsj. Og skulle de ha noe ønske om å høre professor Eeg Larsen så er de hjertelig velkommen etter en styrkende lunsj
Forlsi!lldse side 83.
til BAKERMESTRENES LANDSFORENINGS
34. landsmøte
i Oslo Håndverk og Industriforenings festsal, Oslo Onsdag 23. mai 1962
SAKSLISTE:
1. Valg av to møtedeltagere til å undertegne protokollen.
2 . Beretning om Land s foreningens virksomhet siden forrige land s møte
3. Regnskap for 1958-1959 for:
a. Bakermestrenes Landsforening. samt disponering av overskuddet.
b. Understøttelseskassen.
c. Særfondet
d . Reisekassen.
e . Revisors og kontrollkomiteens beretning.
f. Norsk Bakertidende.
4. Fastsettelse av kontingenten for kommende periode samt budsjett for 1960-1961.
5 Reise- og diettregulativ for kommende periode : For styret , representantskapet og delegerte.
6 . Valg av:
a. Formann
b. Viseformann.
c. 3 styremedlemmer.
d. 3 varamenn til styret.
7 Eventuelt. Innkomne forslag.
Oslo, 28 mars 1962.
BAKERMESTRENES LANDSFORENING
Kaare Nordby , Formann.
A. de C. Dawes , Di rektor
1 bakerier
§ 1.
Lovens område.
Denne lov omfatter arbeidere som er sysselsatt med framstilling a v bakverk som inneholder gjær , i bakeri v irksomhet som drives i bakeri, konditori , hotell og andre bevertningssteder .
Drives virksomheten av flere i fellesskap , regnes bare en av disse som arbeidsgiver i forhold til loven. De øvrige anses som arbeidere.
Drives virksomheten av aksjeselskap eller annen sammenslutning med begrenset ansvar , regnes den daglige leder av bakerivirksomheten som arbeidsgiver så sant han er medinteressert i bedriften og medlem av dennes styre.
Melding om hvem som står som arbeidsgiver etter foregående to a v snitt, skal gis til politiet som setter opp oppslag om dette i vedkommende bedrift
§ 2.
Nattarbeid m v.
Den alminnelige arbeidstid skal legges mellom kl. 6 00 og kl. 18 00
Arbeid mellom kl. 18.00 og kl. 6 00 er nattarbeid og må ikke drives uten i de tilfelle som er nevnt i denne og neste paragraf. Som nattarbeid er tillatt : a . oppfyring fra kl. 5.00 om morgenen med 1 a rbeider i hvert bakeri. 1)
b arbeid på 2 dagskift som legges mellom kl. 6 00 og kl. 24.00. _
c. arbeid fra kl. 00.00 -Patt til dag før 2 sammenhengende søn- og f~ller helgedager (høgtidsdager) ,
d arbeid fra kl. 00 00 natt til dag som faller mellom 2 søn- og /eller helgedager (høgtidsdager) .
e. arbeid fra kl. 22.00 natt til julaften, natt til pinseaft~n og natt til fastelavnslørdag , f. arbeid fra kl. 00 00 natt t il tirsdag og fra kl. 22 00 natt til onsdag i påskeuken når arbe idet innstilles påskeaften.
§ 3
Særlig tillatelse til nattarbeid.
Departementet - eller etter departementets bemyndigelse Direktoratet for arbeidstilsynet - kan tillate bedriften
1 ) Dissens av Dahlberg og Halden ,
a. å sysselsette arbeidere om natten i særlige tilfelle så som ved ombygging eller reparasjon av maskiner, ovner eller lokaler og under arbeidsgivers sykdom, ferie eller annet nødvendig fravær,
b. å sysselsette 1 arbeider før kl. 6.00 om morgenen med transport av oppslåtte bakervarer fra kjøle- eller fryseinnretninger.
Arbeiderne skal ved sine tillitsmenn ha anledning til å uttale seg før dispensasjon blir git.
§ 4.
S ø n- og helgedagsarbeid m. v.
Det skal være arbeidshvile fra kl. 18.00 dagen før en søn- eller helgedag og til kl. 22.00 dagen før neste virkedag. Jul- , påske- og pinseaften skal det være arbeidshvile fra kl. 15.00 til kl. 22.00 dagen før neste virkedag.
Som søn- og helgedagsarbeid er oppfyring og sur- og hevlegging tillatt.
§ 5.
Særlig tillatelse til søn- og helgedagsarbeid.
Hvis offentlige eller almene interesser eller andre viktige omsyn gjør det særlig påkrevd, kan departementet ,......., eller etter dettes bemyndigelse Direktoratet for arebidstilsynet ,......., tillate søn- eller helgedagsarbeid i den utstrekning som det etter forholdene trengs.
En tillatelse til søn- eller helgedagsarbeid gjelder ikke tiden mellom kl. 15.00 jul-, påske- eller pinseaften til kl. 22.00 dagen før neste virkedag, og heller ikke tiden mellom kl. 18.00 onsdag i påskeuken og langfredag kl. 22 .00, medmindre dette er sagt uttrykkelig i tillatelsen.
Arbeiderne skal ved sine tillitsmenn ha anledning til å uttale seg før dispensasjon gis.
og annet utstyr.
§ 6.
Den alminnelige arbeidstid.
En arbeiders alminnelige arbeidstid må ikke være over 9 timer i døgnet og ikke over 45 timer i uken.
Arbeidstiden fordeles i alminnelighet på 6 dager i uken, men det skal være adgang til å treffe avtale om fordeling på færre dager.
Ved skriftlig avtale kan den alminnelige arbeidstid ordnes slik at den i løpet av en periode på høyst 1 år blir gjennomsnittlig 45 timer i uken, men ikke over 51 timer noen enkelt uke. Avtalen skal fastsette når i året de enkelte uker med lengre og kortere alminnelig arbeidstid enn 45 timer, faller. Er avtalen sluttet med fagforening eller med arbeidernes tillitsmenn og et flertall av arbeiderne er bundet av den, kan arbeidsgiveren gjøre avtalen gjeldende for alle arbeidere ved bedriften som utfører arbeid av den art avtalen gjelder. 1 )
Arbeidstiden skal være sammenhengende. I arbeidstiden er de nå sedvanlige spise- og hvilepauser inkludert.2)
§ 7. Overtidsarbeid.
1. Varer arbeidet for noen arbeider ut over den tid som utgjør hans alminnelige arbeidstid etter § 6, jfr. § 11, regnes arbeidet i den overskytende arbeidstid for overtidsarbeid.
Overtidsarbeid må ikke finne sted uten i følgende særlige tilfelle :
a. når uforutsette hendinger eller forfall blant arbeiderne har forstyrret eller truer med å forstyrre den jevne drift, b. når overtidsarbeid trenges for at ikke anlegg, maskiner, råstoffer eller produkter skal ta skade,
1 ) Dahlberg er ikke enig i dette avsnitt.
2 ) Bangor, Nordby og Rogstad ønsker siste setning sløyfet, jfr. § 10
c. når det er oppstått uventet eller særlig arbeidspress,
d. når offentlige eller almene interesser eller andre omsyn særlig krever det. Dog skal arbeidsgiveren om overtidsarbeid av slik grunn anvendes og utøves lenger enn ett døgn, innhente tilsynets samtykke. Overtidsarbeid må ikke virke til fortrengsel for ledig faglært arbeidshjelp.
2. Før overtidsarbeid iverksettes, bør bedriften i alminnelighet konferere med arbeidernes tillitsmenn om nødvendigheten av det.
3. For overtidsarbeid iverksettes, bør bedriften i alminnelighet konferere med arbeidernes tillitsmenn om nødvendigheten av det.
3. For overtidsarbeid skal det betales et tillegg til den lønn som er avtalt for arbeidernes tilsvarende arbeid i hans alminnelige arbeidstid. Tillegget skal være minst 25 pst.
§ 8. Lengden av overtidsarbeid.
1. Overtidsarbeid kan finne sted opp til 2 timer pr. dag, men ikke over 40 timer pr. kvartal for noen arbeider.
2. For bedrifter som til enkelte tider av året har behov for en lengre arbeidstid, kan departementet .- eller etter dettes bemyndigelse Direktoratet for arbeidstilsynet .- fastsette andre regler for overtidsarbeid enn nevnt i punkt 1.
3. Arbeiderne skal ved sine tillitsmenn ha anledning til å uttale seg før bestemmelser etter punkt 2 iverksettes.
§ 9. Lønningslister.
Lønningslister skal føres slik at omfanget av overtidsarbeidet for den enkelte arbeider kan ses.
De skal være tilgjengelige for kontroll av vedkommende myndighet.
Bedriftsledelsen skal gi arbeidernes tillitsmenn adgang til å se overtidslistene, dersom tillitsmennene ber om det.
§ 10.
Hvilepauser og ukentlig fritid.
1 .1) Når den alminnelige arbeidstid er over 5½ time i døgnet, skal arbeidstiden avbrytes med minst en hvilepause. Arbeidsgiveren og arbeiderne, eller deres tillitsmenn, fastsetter ved avtale pausen, slik at pausen eller pausene tilsammen minst skal være ½ time hvis arbeidstiden
er over 8 timer i døgnet. Blir partene ikke enige, treffer tilsynet avgjørelsen. Når omsynet til arbeidernes helse tilsier det, kan tilsynet påby en annen ordning enn avtalt.
I pausen må arbeiderne ikke uten tilsynets samtykke oppholde seg i arbeidsrommene med mindre driften i disse er helt innstilt. Det må ikke tillates arbeiderne å arbeide i pausen, men når forholdene gjør det påkrevd, kan pausen forskyves.
2. 1 ) I bakerivirksomhet hvor det er nødvendig kan arbeidsgiveren i stedet for pause som nevnt under punkt 1 la arbeiderne innta sine måltider i pauser under arbeidets gang og slik at arbeiderne om nødvendig hele tiden må oppholde seg på arbeidsstedet. Hvis arbeidsgiveren har gjennomført en slik ordning, regnes pausen med i arbeidstiden.
Tvist om arbeidsgiverens rett til å nytte bestemmelsen under punkt 2 avgjøres av Direktoratet for arbeidstilsynet. Tilsynet kan samtykke i annen ordning av pausen enn nevnt under punkt 1 og 2.
3. Den alminnelige arbeidstid for arbeiderne skal fordeles slik at han hver uke får en sammenhengende fritid på minst 24 timer.
§ 11.
Unntak.
Arbeid som på grunn av naturhendinger, ulykkeshendinger eller andre uforutseelige begivenheter må foretas for å avverge fare for eller skade på liv og eiendom, kan uten omsyn til bestemmelsene i § 2 første ledd og § 4 første ledd foretas til enhver tid av døgnet. Slikt arbeid kan også utføres i hvilepausene uten omsyn til bestemmelsene i § 10 punkt 1 annet ledd. I de 4 første døgn gjelder ikke begrensningene i § 6 og § 10 punkt 3.
§ 12.
Døgn og uke.
Med døgn mener denne loven tiden fra kl. 00.00 til kl. 24.00, med uke tiden fra søndag kl. 00 .00 til lørdag kl. 24.00.
Et annet klokkeslett kan brukes som utgangspunkt for døgnet og uken når ordningen bygger på tariff avtale eller på annet grunnlag som ikke ensidig kan endres av en av partene i arbeidsforholdet.
1 ) Punkt 1 og 2 er foreslått av Bang or, Nordby og Rogstad, jfr § 6, siste ledd.
Persipan Bakemasse
Mandel Bakemasse
Hvit Kransekakemesse
Ypperlige produkter med fremragende kvalitetsegenskaper, sikre og enkle i produksjon
se vår reseptbok.
Vi nevner spesielt:
Orange-snitter
Orange-brød
Masa riner
Fyrstekake
Mandelhorn
Orange-buer
Oslo-snitter
Makron-tebrød
Massene leveres i kartonger å 5 og 10 kilo pakket i 1 kilos stykker.
De Iran stole på et Pals-produlrt!
§ 13.
Arbeid au bam og ungdom
Barn under 15 år eller som er skolepliktig etter gjeldende lovgivning , må ikke nyttes til arbeid som går inn under denne lov.
Den alminnelige arbeidstid for ungdom under 18 år kan ikke fastsettes til over 48 timer i uken etter § 6 tredje ledd uten departementets tillatel s e i hvert enkelt tilfelle
Ungdom under 18 år må ikke settes til nattarbeid , jfr. § 2, søn- og helgedagsarbeid, jfr § 4 , eller overtidsarbeid, jfr § 7.
Arbeidstiden for ungdom under 18 år skal legges slik at den ikke hindrer skolegang s om de trenger for sin utdannelse.
§ 14. Straffebud
Arbeidsgiver som overtrer denne lovs bestemmelser , straffes med bøter.1)
§ 15. Ikrafttreden .
Denne lov trer i kraft den 1. april 1962.
Samtidig oppheves lov av 24. april 1906 om indskrænkning af arbeidstiden i bageriene og midlertidig lov av 4 juni 1918 om arbeidstiden i bakerier og de med hjemmel i disse lover gitte bestemmelser og dispensasjoner.
3 ) Dahlberg og Nordby foreslår at ogs å arbeiderne skal være underlagt s traffebest e mmelsen.
til Lov om endringer i lov om arbeidervern av 7. desember 1956.
I.
I lov om arbeidervern av 7. desember 1956 § 18 første ledd tilføyes et nytt punkt 8 sålydende : 8 . arbeidere som går inn under lov en om arbeidstiden i bakerier li.
Denne lov trer i kraft 1. april 1962.
Husmorbrød er den eneste brødtype som selges med varedeklarasjon og garanteres å holde en bestemt sammensetning , den som står trykt utenpå emballasjen Av dette følger at denne sammenset-
ningen også må overholdes. Slurv og slumping med oppveiningen , eller kanskje ingen bruk av vekt i det hele tatt, er derfor utillatelig. Hovedkomiteen for varedeklarasjoner kommer til å føre kontroll med br ø dene, og det lar seg gjøre ved kjemisk analyse å finne ut om det for eksempel er brukt for lite sammalt mel , eller om det er brukt vann istedenfor melk. Oljetilsetningen kan også kontrolleres
Mens altså sammensetningen m å overholdes strengt , s tår bakeren fritt med hensyn til hvordan han vil bake brødet. Han kan med andre ord bruke sin fagkunnskap og til en viss grad tilpasse brødets egenskaper etter ønskene i hans spesielle kundekrets. Brødet kan således bakes i form eller frittskjøvet , ettersom det finnes hensiktsmessig
Med hensyn til deigføringen vil vi anbefale å bruke en hev, og gjerne natthev. Dette utvikler deigegenskapene og gjør sitt til at brødet holder bedre sammen uten å smule seg under skjæringen . En natthev gir også en viss beskyttelse mot trådtrekk Denne brødsykdommen opptrer jo lettest i brød som inneholder sammalt mel. og den kan gjøre seg gjeldende hvis brødet ikke avkjøles ordentlig etter stekingen og lagres kjølig. Mot sommeren , når det blir varmere i været, må man særlig være på vakt mot dette Viser det seg da tendens til trådtrekk selv om det brukes natthev , kan man sette til en liten tanke syre Noen få gram 80 % melkesyre pr liter vil ofte være tilstrekkelig , eller man kan bruke eddik i små mengder. Brødsyre, slik som den bruktes under krigen, er ogs å effektiv Den er intet annet enn konsentrert saltsyre som er utspedd ( 1 del konsentrert pluss 2-3 deler vann).
Det må være ren syre (apotekervare) , ikke teknisk kvalitet som brukes til loddevann og denslags , for den kan inneholde giftige stoffer som ikke m å komme i mat. Saltsyren er billig i bruk , men ubehagelig å stelle med . Hvis man kjøper konsentrert syre og vil spe den ut selv, må dette gjøres i friluft på grunn av de irriterende dampene, og den må blandes og oppbevares i glass- eller stentøybeholdere, da den spiser opp jern og de fleste metaller
Uansett hvilken syre som brukes, må man huske at det bare er små mengder som skal til. Brødet skal jo ikke har merkbar sur lukt eller smak , og syren hindrer trådtrekk allerede i så små kvanta at de ikke kan smakes i brødet.
En del kunder vil foretrekke et husmorbrød som er relativt lett, og det får man best til hvis brødet bakes i form På den annen side blir brødet løsere og vil ha lettere for å smule seg, jo lettere det bakes . Bruker man former , og kundene klager over
bakerovner med rullende herter fra Elektro-Dahlin A/B
Direktevirkende, termostatregulert elektrisk oppvarmning eller cyklothermsystem med oljefyring.
For alle slags brødvarer og platebakst.
2 ( eller 3) herter som er uavhengig av hverandre også med hensyn til temperatur , derfor utmerket egnet for blandet bakst
Hertene er av nettbånd og ruller inn og ut. Meget hurtig skyvning ved hjelp av avdragsbrett. Automatisk tømming Sparer megen tid og plass. Stakeplassen bortfaller.
Om ønskes gjennomgående herter som på vanlige tunnelovner.
Hurtig oppvarming og temperaturvariasjon. Økonomisk drift.
«AUTOMATIC», den moderne halvautomatiske bakerovn er levert til flere norske bakerier. De bør se den i drift.
Dahlen kvalitet og service er den beste garanti for driftssikkerhet.
Trio margarin selges utelukkende til bruk i bakerier og konditorier.
Trio margarin har en frisk, god smak, førsteklasses forkortningseffekt og oppiskningsevne. Den gir derfor utmerket resultat i deiger og rørte masser. Vårt prøvebakeri er behjelpelig med de oppskrifter De måtte ønske.
smuling, får man sette mindre rask på brødene, så de ikke slår så stort ut. Dette kan være særlig bra i vintertiden når smøret mange steder er hårdt.
Et annet middel til å gjøre brødet mere sammenhengende er bruk av skållning : Litt av melet påhelles kokende vann, eltes raskt sammen og får stå en stund. Det dannes da en grøt , og når den eltes inn i deigen får man et brød som er saftigere og ikke smuler.
Ovnstemperaturen bør man passe på. Siden det brukes melk i brødet, får man inn stoff er som lett gir kulør til skorpen , og denne kan bli svært mørk. Ovnen bør derfor ikke være for varm.
Så har vi avkjøling og pakking. Enten det brukes plast, impregnert pose eller ark, så har vi iallfall med vanndamptett emballasje å gjøre. Både av hensyn til trådtrekkfaren, og for å unngå kondens og nedslag av vanndråper på skorpen og innsiden av pakningen. må brødet være helt avkjølt før pakningen lukkes igjen. Dette er viktig av en grunn til : Brød som er innpakket slik at det er merkbar fuktighet inni pakken, er mer utsatt for mugning enn brød hvor overflaten er avkjølet og tørr. Men brødene bør så vidt mulig stå til kjøling på et luftig, men trekkfritt sted. Står brødet i et rom hvor det hvirvles opp meget støv, vil det bestandig følge med støvet en hel del muggkim som bevirker at brødet kan mugne meget fortere.
avduket på Statens teknologiske institutt.
Den 24. februar var det ti år siden overingeniør Leif Larsen døde, revet bort midt i sitt travle virke for den norske bakerstand. Fru Gudrun Grevskott Larsen er kjent som en habil portrettmaler, og hun har, som mange vil vite, blant annet malt det billede av bakermester Haakon Hansen som henger på Bakermestrenes Landsforenings kontor. Hun
STRØMSVEIEN 314 - ALNABRU
har nu malt et portrett av sin mann og forært det til Statens teknologiske institutt. Det var naturlig at dette billedet ble avduket på tiårsdagen, og det var også naturlig at det viktigste av det som skulle sies ved denne anledning ble sagt av Haakon Hansens sønn, Arnt Hansen.
Til den enkle minnestund i instituttets festsal var utenom de nærmeste pårørende invitert Bakerlaboratoriets styre, representanter for bakerorganisasjonene, Statens kornforretning, medlemmene av yrkesutvalgene for bakere og konditorer , kolleger fra instituttet og noen nære venner.
Direktør Bojer ønsket velkommen og ga ordet til Arnt Hansen. Han tok sitt utgangspunkt i Haakon Hansens mangeårige arbeide for å skaffe norske bakere et laboratorium hvor de kunne få kontrollert
Det er kullsyreutviklingen som hever deigen. Av en god gjær må man derfor kreve at den gir en helt tilfredsstillende kullsyreutvikling. Kontrollen utføres i laborator iet .ned prøver fra hver eneste produksjon. I det hele tatt har laboratoriet en sentral plass i produksjonsapparatet.
Forbrukerne krever gjær med rask og stabil heveevne samt jevn konsistens og god holdbarhet. Kjøpmennene ønsker dessuten at gjæren skal være så lett håndterlig som mulig, derfor pakkes gjæren også i 50 grams stykker.
Alle disse kravene søker fabrikken å etterkomme så langt det overhodet er mulig.
Norsk gjær ligger på et meget høyt kvalitetsnivå, og i laboratoriene arbeides det utrettelig for å utforske mulighetene for en ytterligere forbedring.
OSLO - BERGEN - TRONDHEIM
råvarer og søke råd og hjelp, og et sted hvor bakerne kunne få undervisning i den teori som står bakom all praksis og holdes a jour med alt nytt innen faget. Hans utrettelige entusiasme førte da også til at bakerne var blant de første som fikk foten innenfor døren ved Teknologisk institutt, og i Leif Larsen fant man mannen som hadde evnen til å føre saken frem. Med entusiasme gikk han inn for sin oppgave, og det som Bakerlaboratoriet under hans mangeårige ledelse har ytet til bakernes beste, vitnet om at Haakon Hansen hadde vist fremsyn da han arbeidet for sin store tanke. Ikke minst under de vanskelige krigsår viste det seg hva det hadde å bety at man hadde en instans som kunne være rådgivende for hele landet. Og Leif Larsen var mer enn en rådgiver, han ble også en personlig venn av de bakere han kom i kontakt med og nøt deres fulle tillit.
Den tidligere leder av Teknologisk institutt, rektor Bjarne Hauge, foretok så avdukingen. Rektor Hauge var instituttets første leder, og staben var i begynnelsen ganske liten, bare to ingeniører utenom rektor selv. Det ble derfor et intimt samarbeide, og rektor Hauge minnedes med glede all den hjelp og støtte han hadde hatt i sitt arbeide ved å diskutere tingene med Leif Larsen. Så lot rektor Hauge duken falle, og Leif Larsens kjente trekk trådte frem, levende, tatt på kornet i det øyeblikk han ser opp fra sitt skrivebord for å hilse den inntredende.
Under det efterfølgende samvær grep flere talere ordet. Sammen tegnet de et rikt billede av Leif Larsens personlighet og hans innsats som fagmann, kollega og venn. Til slutt overrakte direktør Bojer fru Larsen blomster med en hjertelig takk for den vakre gave. Det er nu reist en av Teknologisk institutts verdifulleste medarbeidere et varig minne.
Intet her i verden gjør en så gammel som den stadige frykt for å bli det.
å bake med .S VAKSDAL MØLLE BERGEN
har hatt representantskapsmøte og generalforsamling.
Uttredende styremedlemmer var : Varaformann, kjøpmann Fredrik Danielsen, Oslo, og kjøpmann Knut Paulsen, Moss.
Kjøpmann K. Asbjørnssøn, Oslo, ble gjenvalgt som formann. Ny varaformann: Kjøpmann Henry Bøe, Skien.
Nye styremedlemmer: Kjøpmann Finn Saugstad, Sarpsborg, og kjøpmann Walther Larsen, Mjøndalen.
Til varamenn til styret ble valgt : Bakermester Kaare Strand, Oslo, og kjøpmann Oddvar Sande, Bergen.
Representantskapets ordfører, kjøpmann 0. H. Bang, Høvik, og varaordfører kjøpmann Sverre Hansen, Lisleby, ble begge gjenvalgt.
Som medlemmer av representantskapet istedenfor dem som etter vedtektene ikke kunne gjenvelges, ble valgt : Kjøpmann Kolbjørn Jacobsen, Oslo
» Birger Olsen, Larvik
» Odmar Gundersen, Notodden
» Bjarne Vik, Spind
» Lars Seglem, Egersund.
LAR V IK
SENTRALBORD : 4-4-00
TELEGRAMADR.: «MØLLEN&
(PA P P S KÅL ER)
Fåes gjennom papirgrossister
og papirhandlere over hele landet
holdt et meget godt besøkt medlemsmøte den 20 februar Direktør Dawes ga en redegjørelse om husmorbrødet, og omtalte først sakens forhistorie , som er ganske lang Det er flere år siden Bakerlaboratoriet begynte å lage forskjellige typer s om ble vurdert av representanter for Norges Husmorforbund, og deretter ble det opprettet et «samarbeidsutvalg » med representanter fra Husmorforbundet og BLF. Siste høst kom så kravet om varedeklarasjon inn i billedet, og dette førte til at Hovedkomiteen for varedeklarasjoner , representert ved konsulent Stendal, kom med i arbeidet Det var mange praktiske spørsmål som måtte løses , men da dette er berørt tidligere i « Bakertidende » skal vi ikke komme nærmere inn på det. Det får være nok å si at den ordning som er truffet tar
sikte på å tilgodese alle hensyn til forskjellige kanter.
Direktør Dawes' redegjørelse bidrog meget til å klare begrepene , og dette gjorde også svarene på de mange « hvorfor » som medlemmene hadde å fremføre etterpå.
Så fikk direktør Aarvig i NAF ordet for å gi en orientering om fellesordningen for tariffestet pensjon Denne trådte jo i kraft fra nyttår, og det var en mengde detaljspørsmål som måtte ordnes i løpet av 1961. Ordningen måtte blant annet godkjennes av myndighetene for at man kunne få skattefrihet for premiene, og skattelovene måtte forandres på visse måter av hensyn til dette. De detaljerte regler ble godkjent i statsråd i november.
Ordningen omfatter prinsipielt alle som omfattes av tariffavtaler ved forbund tilsluttet LO, og dessuten uorganiserte som utfører arbeide som omfattes av tariffavtaler.
Pensjonsordningen vil omfatte 2-300.000 medlemmer, og man har derfor avveket noe fra den vanlige ordning ved pensjonsforsikringer som baserer seg på opplegging av store fonds . En slik stor fondsopparbeidelse blir her ikke nødvendig, fordi de pensjoner som skal dekkes i stor utstrekning kan utredes av de løpende premieinnbetalinger.
Registreringen av pensjonspliktige arbeidstakere foretas i disse dager av trygdekassene. Det kan være en del folk som ikke er interessert i å delta, som sesongarbeidere , gifte kvinner på mere tilfeldige jobber , eller utlendinger som arbeider her i landet i kortere tid Også disse kategorier må imidlertid delta med premiebetaling , såfremt de er pliktige til å betale premie til syketrygd og alderstrygd.
En av de anker som tidligere var rettet mot systemet var at en arbeidsgiver selv ikke kunne delta, men myndighetene har nu godkjent at arbeidsgivere også kan melde seg inn. Men læregutter er i regelen ikke noe problem , da aldersgrensen nedad er 20 år Oppad er aldersgrensen 68 år før utløpet av 1961, men de som fylte 68 år etter denne d a to kan være med. Det kan synes urettferdig, men ett sted måtte man sette en grense. Dette er en « midlertidig overkompensasjon » , ellers er grensen 65 år
«Volkswagen sikrer knirkefri transport under alle forhold,» sier Kneippbrødfabrikens direktør Gunnar Fadum.
«Hver eneste hverdag skal Stor-Os/o's daglige brød bringes ut til forretningene som leverer ferskt brød til byens hundretusener. All erfaring har vist oss at Volkswagen er bilen som gir størst sikkerhet for at transporten går knirkefritt under alle forhold. Og alle beregninger viser at Volkswagen løser transportoppgavene mest økonomisk. Derfor er Volkswagen bilen vi satser på.
VOLKSWAGEN kommer til sin fulle rett på alle veier og på ethvert budsjett. Volkswagen varevogn har stor kapasitet, 4,8 m3 og vel 700 kg nyttelast. Karosseri helt av stål - lastedør på en eller begge sider. Spesialinnredninger enkle å montere - sideflatene gir god gratis reklameplass.
Importør: Harald A. Møller A-S, Stortingsgt. 30, Oslo.
Avtal demonstrasjon med nærmeste VOLKSWAGEN-forhandler.
Simmelmaskinen "Komet" for rasjonell tilvirkning av forskjellige sorter småbrød
Automatisk deigdele- og virkemaskin ROT AMA T for småbrød
Hornvikle- og deigstrengmaskinen ROLLO
Fullstendige bakeri-innretninger for hvilkensomhelst ytelse Tall rike referanser i de skandinaviske land
Pilestredet 75 c - Oslo - Tel. : 695295. Telegramadresse Wepeno
For deltakelse kreves en arbeidstid på minst 30 timer pr. uke, men folk som arbeider fra 15 til 30 timer kan delta mot halv premie og halv pensjon.
Det er også adgang til å gå inn som frivillig medlem. Således kan medlemmer av NAF melde inn alle som ikke kommer inn under tariffavtaler , eksempelvis funksjonærer. Forutsetningen må da være enighet mellem partene. Gruppene må meldes inn kollektivt : Man kaa ikke risikere at de gamle, som vil ha åpenbar fordel av ordningen, går med, mens de unge står utenfor. Butikkdamer som er organisert i Handel og Kontor er pliktige medlemmer, for andre er det frivillig. Er flertallet organisert gjelder ordningen for alle.
Pensjonsordningen er som nevnt trådt i kraft fra 1/1. i år, og fra denne tid må man sørge for dekning av premiene ved trekk. Premieinnbetalingen følger reglene for innbetaling til syketrygd. Premien er inntil videre kr 4.50 pr. medlem pr. uke, hvorav arbeidsgiveren utreder kr. 3,-. Om 5 år skal premien økes til kr. 5,40.
Det bevilges utsettelse for medlemskap for bedrifter som på forhånd har egen pensjonsordning for at forholdene ved overgangen kan bli avklaret, dog ikke lenger enn til 1/7. Også frivillige grupper kan vente med medlemsskapet til 1/7.
Det er naturligvis en rekke tilfelle som det kan herske tvil om, men foredragsholderen svarte greit på alle de reelle og tenkte problemer som tilhørerne spurte om.
Etter mer enn to timers intens møtevirksomhet fant man det mest hensiktsmessig å utsette en annonsert redegjørelse for programmet for det kommende landsmøte i Oslo og den faglige kongress, og man fikk seg så en hyggelig prat over smørbrødene.
Vi er 4 mann på verkstedet vårt, en trønder, en bergenser og to østlendinger. Og det hender vi har 4 forskjellige meninger om saker og ting Det kan f.eks. gjelde gjæren. Når bergenseren legger vekk bolledeigen, gnir han gjerne først gjæren ut i sukkeret , for å få den til å smelte fortest mulig. Han kan godt blande 1 kg gjær og 5 kg farin, til 10 liter boller. Trønderen hevder at dette er bort i natta. På sitt koselige trøndersk sier han : «Du kan da skjønn du dræp gjæren». Oslo-svennen, yngstemann, hevder at det er bare å hive opp i gryta sukker, gjær, margarin, melk osv. og kjøre ivei. Det er bare noe tøys dette som de gamle
svennene holder på at f.eks. smør og gjær ikke må oppløses samtidig. Han kan ikke huske slikt fra skolen «Nei», sier han, «i vår hektiske tid kan vi ikke kaste bort tia på slikt. Her må det gå unna.»
Fjerdemann, sjefen, forholder seg foreløpig taus. Antagelig i håp om at det virkelig skal komme noe fruktbart ut av diskusjonen. - Hva sier så sakkyndigheten ?
Men uenigheten strekker seg over flere ting. Det hender bollene blærer seg. Dvs der kan være store, stygge luftblærer oppe på bollene. Disse luftblærene ødelegger hele bollens utseende og dermed selvfølgelig salget. Så har vi diskusjonen gående . Trønderen som passer ovnen, mener der er noe iveien med deigen. Han ser på bergenseren med sine store, snille ku-øyne og sier rolig : «Deigen er antagelig for varm. Eller for kald. Helst det første. » Bergenseren som lager deigen tenner som et skudd, blir rasende, slår formelig gnisterder er temperament, voy, voy, - og svarer: «Eg har laget deiger i over 30 år. Ingen skal komme og fortelle meg kordan en bolledeig ska' være.» Og det er helt riktig at mannen er meget flink med deigene. «Nei,» sier bergenseren, «bollene er dårlig og slappt oppslått de.» Oslosvennen, som slår opp bollene, svarer rolig, rund, og smilende at å slå opp boller er da hans minste kunst. «Men ,» sier han, «feilen er nok trønderens Han damper bollene altfor hardt i raskeskapet. De er jo formelig kokte. Og så går de rett i ovnen uten å få stå og tørke litt først.» Fjerdemann, sjefen, antyder forsiktig og nøytralt at det kan jo også tenkes at det er noe iveien med melet. Skjønt møllene er blitt veldig flinke til å holde et stabilt med.
Well. slik er stillingen. Kanskje andre bakere har noen gode råd å gi bort ? En lærer som bekjent så lenge som en lever. - Det kunne .være fristende å komme inn på flere problemer, men dette får vel være nok for i dag. En av de 4.
Vi vil gjerne takke innsenderen for hans friske fremstilling av problemer som er aktuelle i så mange bakerier Det er bare så altfor sjelden at en baker griper pennen og bringer spørsmålene frem i sitt eget blad , derfor er vi dobbelt glade når det en gang forekommer. På denne måte kan jo meningsutvekslingene bringes ut til alle interesserte.
La oss så hoppe rett i deigtrauet og se hva som foregår : Hvis bergenseren endelig vil gni gjæren ut med sukkeret kan han godt få lov til det, iallfall hvis det gjelder en direkte deig Riktig nok har trønderen en viss rett , når han beskylder sin kollega for massemord på gjær , men la oss nu se hva som skjer : Gjæren inneholder ca 70 prosent vann , hvorav det aller meste finnes inni hver enkelt gjærcelle. Når den kommer i direkte bereiring med tørt sukker ( eller salt , som opptrer på samme måten) , så vil sukkeret eller saltet strebe etter å oppløse seg med det vannet som gjæren inneholder, og det gjør det ved rett og slett å «suge >~ vannet ut av gjæren Dette har den enkelte gjærcelle som individ slett ikke godt av, ja, det hender at den revner , og da mister den sin evne til å formere seg
Derfor er metoden med utrøring av gjær og sukker ikke å anbefale f.eks til natthev~r. hvor formeringen av gjæren er en av de viktigste tipg som foregår ( det er derfor man bruker så lite gjær som «sats » i natthever ! )
Men gjærkraften i seg selv tapes ikke fordi om cellene sprenges på denne måten De enzymene som spalter sukkeret til alkohol og kullsyregass og dermed besørger selve hevingen , de er fremdeles i behold Altså kan man godt røre gjæren ut med sukker i direkte deiger , hvor gjærmengden i seg selv er stor nok og man ikke trenger å gjøre regning med noen formering. Vi har gjort noen prøver på Bakerlaboratoriet , og de gikk bra Det eneste vi merket var at deiger som var laget på denne måten «fløt» litt mere enn de hvor gjæren var knepet ut i vann eller melk Det skyldes nok at gjærens enzymer, når de fremføres i frihet, også virker på deigens kleber og gjør den slappere. Men det kan også være bra , hvis man har med streve mel å gjøre. Deigen vil da miste strevheten og bli litt fortere moden.
Oslo-svennen , som representerer den moderne tid, har nok ikke helt rett : Det står i læreboken at fett og gjær ikke bør røres ut sammen. Det sies at fettet likesom legger seg rundt gjærcellene og demper dem ned, så rasken blir tyngre Vi vet jo også at til riktig tunge deiger med mye fett og sukker er det vanskelig å få ordentlig gang i gjæringen hvis
man ikke legger hev først og gj ø r vekk med fett og sukker etterpå. En annen sak er at det går jo an å lage bolledeiger etter «alt i ett » -systemet også. Bakeren vil nok bruke så rikelig med gj æ r at han får tilstrekkelig rask, selv om gjæringen bremses litt. Men en ting må man passe på : Hvi s man bruker ekstra varmt påslag må dette ikke komme direkte sammen med gj æ ren Den tåler nemlig ikke temperaturer over 40 grader , iallfall ikke over noen tid , uten å ta alvorlig skade I s å fall får man knipe ut gjæren for seg i litt lunkent vann og slå det på når maskinen er satt igan g og den verste varmen har fordelt seg
Men når det blir bl æ rer på boll e ne e r det no k flere som kan ha skylden. Vi tror så gjern e a t bergenseren kan lage bolledeiger så lenge s om han har drevet på med det Men kan han ogs å lage dem slik at de blir like v arm e fra d a g til d a g ?
Vet han helt sikkert at den ikke en gang er for kald , en annen gang for varm . h v is han ikke bruker termometer? Når det er hans daglige jobb gjennom mange år å lage bolledeig e r kan han nok bli ganske sikker Men hvis han blir syk en da g , og en annen skal overta , tror v i nok at det kan bl i forskjell på deigene
Oslo-svennen får vi frikjenne. Selvfølgelig kan det forekomme dårlig oppslag . men v i få r da h å pe han har lært den kunst, selv om det er mange med vår tids maskinbakeri som ikke har f å tt s tørre trening med det.
Nei , i dette tilfelle må vi nok la trønderen t a hovedansvaret , hvor ondt det ellers gjør o ss å måtte bebreide en landsmann (vi er sel v tr ø nder ! ) Dette med å «koke » varene i raskeskapet er en dødssynd , som dessverre er altfor utbredt. En løs deig, « kokerask » med mye damp og en vann ovn, og vi skal nær sagt garantere sjansen for blæredannelse , særlig hvis melet er litt ferskt.
De bakere som har installert gjennomløpso v ner har nok fått erfare at kokerask er uforenlig med denne stekemåten. Først når de hadde lært seg å få raskerommet ned i ca 35 grader og vise så pass måte med dampen at bare varene ikke skorper seg under rasken ( synlig skodde er ikke nødvendig) - først da fikk de skikk på varene.
Dette var hva redaktøren hadde å si til diskusjonen : Men har er jo ikke allvitende. Folk ute i praksis vet sikkert meget mer . Derfor , bakere , s yng ut og send oss innlegg !
- M an taler aldri så ouerbevi s ende s om når det gjelder å overbe v ise ser; selr ,
Jevn ut produksjonen i uken ved
Gram Frysing
Gram Fryseskap
oppdelt i 2 selvstendige bokser som fryser hver for seg
KEMPER' s nye kombinerte rundvirke- og langrollemaskin med transportbane og 2 hastigheter
Kemper Helautomatisk Brødoppslag arbeider selvstendig og sikkert på alle deigermaskinene er kjørbare - sparer plass - og rimeligere i anskaffelse.
De får den mest positive uttalelse fra Deres kolleger som har fått dette anlegg!
P.S.
Over 150 Kemper-maskiner og 19 kombinerte anlegg er i drift her i landet. Eneforhandlere :
rø
Fra Fondets sekretariat har vi mottatt følgende :
Søknader om stipendier av Fondet for dansknorsk samarbeid til studieopphold på Schæffergården , Danmark , for høstsemestret (september , oktober, november) 1962 kan nå sendes inn til fondets sekretariat, Lysebu , Voksenkollen, Oslo, tlf. 69 88 64.
Fondets formål er å bidra til økt forståelse og samarbeid mellom Danmark og Norge. Søkere hvis arbeidsoppgaver faller direkte innenfor dette formål, vil bli foretrukket. For øvrig vil en legge vekt på at oppholdet i Danmark setter søkeren i stand til å gjennomføre studier som ikke kan gjennomføres i Norge.
Fondets stipendier fordeles etter fundasen innenfor følgende grupper : arbeidere, ervervslivet , kirken, kunsten, skolen og vitenskapen.
Til søknaden nyttes særskilt skjema som fåes ved henvendelse til sekretariatet.
For å komme i betraktning må søknaden være innsendt innen 15. april 1962
Radio, presse og TV utbasunerte nyheten om Husmorbrød slik at hele det norske folk den 27. februar bare hadde en tanke __, å skaffe seg personlig erfaring om dette fortrinlige brød som Norges Husmorforbund og Bakermestrenes Landsforening lanserte i fellesskap . __, Og hele landets bakerstand arbeidet trutt for å dekke en etterspørsel som vel få hadde drømt om Nær 5 millioner Husmorbrød på vel 3 uker er et tall som det står respekt av. En økning av ba -
kerier som baker dette brødet fra 470 i starten til 810 i det samme tidsrom forteller også sitt tydelige sprog om at Norge s Husmorforbunds ønske om størst mulig spredning a v produksjon og sal g over hele landet er innfridd over forventning
Presset på emballasjeleverandøren har vært enormt hvor maskinen har gått i 24 timer i døgnet og 7 døgn i uken med en helhjertet innsats av alle bedriftens folk Det var ingen lett oppgave - men full honnør skal de alle ha for sin vilje til å gjøre sitt ytterste i den aller vanskeligste perioden. - For nu kan man vel si at rytmen er på god vei til å bli mer stabil.
Den mottagelse Husmorbrødet har fått såvel i pressen som hos publikum har vært gledelig og gir grunn til å tro at man her har funnet frem til en brødtype som både ernæringsmessig og smaksmessig vil forsvare sin plass som en verdifull del av det riktige kosthold.
Om enhver sak er der m a nge meninger , og om smak er der om mulig enda flere , det ville derfor være utopi å tro at Husmorbrødet skulle kunne bli enerådende, dertil er ganer og tarmer en for personlig sak. Men det man har lov til å tro er at den meget store gruppe som har funnet sitt brød dennegang vil trekke med seg enda flere slik at vi som fag gir vårt bidrag til det som jo er hovedmålet , å styrke sunnheten ved et riktig brød og mere brød i den daglige ernæring
Det er nok de bakerier som kom noe hovedstup s inn i produksjonen og derfor ikke fikk den nødvendige tid til å prøw seg frem til den beste bakemetoden. Dette kan nok ha ledet til at enkelte ikke var helt tilfreds med den første smaksprøven . Derfor er det en oppgave - nemlig å få dem til å prøve en gang til. for da har bakeren fått innstilt kanonen på fulltrefferen rent produksjonsmessig, og da - ny mulighet - fast kunde på Husmorbrød .
Folk snakker om mat - men det er de store menyer og de raffinerte finesser som man hører om Det trivielle brødmåltidet er aldri på folkemunne Men her innledet dagene fra 27 februar 1962 en ny epoke - nu snakker folk virkelig om BRØD , og det er en eventyrlig suksess skapt av Husmorbrød med varefakta og anbefalt av Norges Husmorforbund.
Vi skal ikke unnlate å rette en hjertelig takk for det positi v e samarbeide vi har hatt i denne sak med såvel Husmorforbundet som Hov edkomiteen for varedeklarasjoner og kvalitetsmerking . Det har på alle måter Yært gledelig og oppmuntrer til fortsatt samarbeid. A. D
Vi har alltid trodd at fru Outzen i Molde var landets eneste k v innelige bakermester , men en notis i «Dr a mmen s Tidende » belærer oss om a t v i nok ikke var tilstrekkelig underrettet : Bakermest e r fru Maren Dahl fylte 80 å r torsdag I. mars - Hun er fø dt i Hole og til tross for at familien tidlig flyttet t il Drammensdistriktet, er hun ringeriking med liv og s jel. - Hun ble i 1916 gift med kjøpmann G. A. Dahl på Heen. De flyttet i 1927 til Drammen, hvor hun startet Bragernes Hjemmebakeri. Hun avla svenneprøve og løste mesterbrev i 1928 og var dengang antagelig landets eneste kvinnelige bakermester. - De første årene var naturligvis slitsomme, men viljen og arbeidslysten var iorden , og hun fikk etterhvert se resultater av sitt arbeide : en forretning i fremgang og en god lev€':vei. X .
Leveveien ja . Det er morsomt når folk som har arbeidet frem en god bedrift i løpet av et strevsomt liv ikke nøyer seg med å se seg tilbake, men har evnen til å rette blikket fremover og se de krav som må stilles til dem som skal føre verket videre under nye forhold og med andre forutsetninger.
Da Arendal Håndverkerforening hadde holdt sin generalforsamling og etterpå samlet sine medlemmer til en hyggelig torskeaften fikk man eksempel på et slikt fremsyn :
Til slutt kom bakermester P R. Liltved, som nu er 48 års medlem, i en meget god tale inn på noe som er ganske vesentlig for håndverket i dag :
- Vi må først og fremst sørge for at de unge håndverkere får en god utdannelse, sa taleren. Tiden krever spesialisering på alle områder , og det blir stillet stadig større og større krav til den enkelte. Det er krav om kvalitet, om ferdighet på så mange områder vi ikke hadde før . Tidligere kunne en baker begynne for seg selv med to sterke armer , tro på fremtiden og uten kapital. Nå kreves det minst 100 000 kroner for å komme i gang med et ordentlig bakeri. Utviklingen vil måtte gå i den retning at det blir færre og større bakerier.
Skal de unge ha muligheter i vårt fag som i håndverket ellers, må det derfor utdannelse og spesiali-
sering til. Det må de ha for øyet som skal arbeide med håndverk i årene som kommer
Vi er enige i at utdannelse må til, og vi tror også at den bør bli mere omfattende enn den er idag
Den som i fremtiden skal lede et baker i må kunne mer enn bare å trykke på knapper. Han må vite noe om maskiner han tar i sin tjeneste og kjenne deres muligheter , og han må ha lært så meget om deiger og deigføring at han kan tilpasse deigene etter maskinutstyret. Han må ha råvarekunnskap og kjenne bakgrunnen for de enkelte stoffers innvirkning på hverandre , så han kan være på vakt mot variasjonene i råvarenes egenskaper , hvis han vil forsvare sin posisjon i konkurransen på den eneste måte som er holdbar i det lange løp , nemlig med høy og jevn kvalitet.
Og konkurranse vil han nok møte Kan hende er vi ikke fullt så utsatt som danskene , som har de store industrikonserner på kontinentet tett innpå livet. Heller ikke har vi noe større antall bedrifter
av de dimensjoner at de kan kalles «fabrikker», som truer håndverksbakeriene, skjønt de mange norske virksomheter som går inn for gjennomløpsovner med tilhørende utstyr når opp i en produksjonskapasitet som nok vil fremtvinge en sterk konkurranse om kundene. Iallfall blir vi forskånet for at enkelte møllekonserner oppfører fabrikker til wienerbrødproduksjon. hvilket nu skjer ifølge formannens beretning ved Københavns Bager - og Konditorforenings generalforsamling
Nå er danskene jo dyktige selgere. og disse w ienerbrød er vel i første omgang beregnet til i dypfrossen stand å oversvømme det amerikanske marked i hundretusenvis - men, som formannen sa, det kan vel neppe tenkes annet enn at denne wienerbrødsproduksjon også vil interessere seg for hjemmemarkedet før eller senere. ( Og hvorfor ikke også for det norske marked?)
Den beste måten å møte konkurransen på , sa den danske talsmann er å gjøre virksomheten så levende og servicepreget som mulig. Alt bakverk må lages så godt som det bare kan gjøres, og man må ikke slakke på kravene til råvarekvalitet og kundeservice. Kjøperne må få vite at det er hos bakeren man får de ferskeste og beste varer.
Hos oss må vi nu satse på å utnytte den medbør
brøclet har fått i og med at våre ernæringsautodteter direkte anbefaler folk å spise mere brød. Det trenges også, når vi ser hvor meget brødet har tapt terreng siden før krigen :
Nordmennene har hatt en tydelig omlegging av spisevanene fra før krigen frem til idag, opplyser direktør Olav Bergan i Landbrukets Sentralforbund.
Forbruksutviklingen av jordbruksvarer i kilo pr innbygger i 1960 ( 1939 i parentes) var slik : Brødkorn 79 ( 119) kg, poteter 92 ( 110) kg, grønnsaker. frukt , bær 92 ( 52) kg , melk i liter 238 ( 186), ost 8,7 (6.5) kg. Fcrbruket av kjøtt / flesk som før Egg 8,2 ( 6,6) kg. Smørforbruket er gått sterkt tilbake, derimot er margarinforbruket mye større enn før krigen.
Men man må være litt kresen med det som puttes i brødet. Eller hva sier De om dette klippet fra « Arbeiderbladet » ?
Det er det med statistikk at den alltid kommer etterpå Men også det kan ha sine fordelerfor det hadde kanskje vært en blandet fornøyelse å høre at De eller noen andre har unngått å få følgende bakervarer over disk i 1960 : l brod med gummismokk i, l brød med deler av en jernskrape. l brød med sigarett og l vø rterkake med nålespiss.
Nu er apparatet kommet som erstatter de vanlige, plasskrevende og kompliserte, måle- og blandebeholdere.
Dette apparat leverer automatisk og med stor nøyaktighet tilslagsvann efter innstillt temperatur og mengde. Kan også kobles sammen med nettautomat.
Vi står gjerne til tjeneste med alle ytterligere opplysninger.
A.s Akerselvens Maskinverksted
Tlf 33 32 95 OSLO Wm. Thranesgt. 77
Det er som be i or står utdrag av Helserådets årsrapport 1960 , avsnittet om kontroll av næringsmidler , vi siterer fra Dette var varer som ble innlevert s om mistenkelige til kontrollen
har hatt årsmøte og valgt som formann Vilhelm Andresen , nestformann Erik Bekkevold , Gjøvik , kasserer og sekretær Paul Granum, Gjøvik, styremedlemmer : Sverre Eliassen, Gjøvik, og Knut Wessel Andresen, Raufoss. Revisorer: Odd Grondal. Hunndalen, og Hjalmar Larsen , Bøverbru.
Juridisk nøtt i lagmannsretten : Brannbil eller personbil ?
En merkelig t v ist utspiltes i lagmannsretten forleden med en bakermester og en Buick i hovedrollene Bakerme s teren krever Buicken skattelignet so m brødbil. mens ligningsmyndighetene blankt
nekter å akseptere en amerikansk luksusbii som noe egnet transportmiddel for bakverk.
Imidlertid står ikke bakeren aldeles uten argumenter. Han hevder at han kan legge frem bevis for at han i 1946 søkte om å få kjøpeløyve på en varebil. Myndighetene hadde ikke den gangen noen varebiler å gi ham Derimot skjønte de godt at bakeren trengte en bil, og så hittet de i fellesskap på at han skulle få løyve på en Buick. Når ikke der var brødbiler å oppdrive, måtte bakeren kunne være tjent med en Buick, mente samferdselskonsulenten For også Buicken er en stor og rommelig bil!
Slik er det altså en sak som går 15 år tilbake i tiden som nå skal avgjøres, og forhåpentlig kommer dommerne frem til en rettferdig løsning på bakeren og hans problem.
Fortsa/I fra side 63.
LANDSMØTE 1962
Tirsdag aften er teaterkveld hvor vi besetter orkesterplass og parket A i Nationalteatret. Det er Alex Brinchmanns festlige lystspill : « Karusell»
som går over de skrå bredder med Wenche Foss og Per Aabel i hovedrollene, så det er like godt å belage seg på å ta frem den kraftige håndklappen.
Det er mange som sverger til den tradisjon at en hyggelig teateraften skal etterfølges av en godbit og koselig samvær og derfor har arrangementskomiteen vært så forutseende å reservere en serie bord på Mauriske Hall etter teatret hvor man kan fortsette å hygge seg til øynene ikke lenger vil holde seg åpne.
Onsdag skal damene få slippe seg løs på friserdamer og Oslomagasinenes fristelser så langt de får pint sedlene ut av mannens lommebok, mens herrerne alvorlig fordyper seg i Landsmøtets problemer.
Så står det da bare tilbake å avslutte samværet med en verdig bankett i Grand Hotels nye bankettsal ,......., den fugl Phønix som steg av asken etter den gamle ærverdige Roccoco-salen. Grands ledelse har ikke vært sentimentale her så alt som minner om overdådig buesnirkler fra roccocoens gullalder har man sagt farvel til ,......., tiden krever ny stil og ny omgangsform, damene skal ikke inn i krinolinens brnsende skjørter, men fremtre med alle de fortrinn som vårherre har skjenket henne, og med det er nøkternheten en roligere bakgrunn. Det har preget den nye bankettsalen. Men det skal også innrømmes at det er skjønnsomt gjort, ,......., og smakfullt. Så trives skal man nok og ikke bare trives men føle at i disse timene hører man til creme la creme i samfunnet.
Nå er man vel blitt noe bekymret for økonomien etter alt dette. Men jeg har et trøstens ord også i denne sammenheng, for bortsett fra banketten og det man ønsker å fortære på Blom søndag eller på Mauriske etter teatret er allting gratis for deltagerne, så overbelastning på finansene kommer ikke på tale og selv banketten slipper man fra med 75,- kr. pr. cuvert.
Hotellplass i Oslo er et problem i kongressperiodene, men også her står vi rustet til å ta imot for 200 gjester, alle plasert på hoteller i Oslo eentrale bydeler. De som har sitt spesielle hotell hvor de vanlig tar inn vil sikkert ikke bli avslått om de melder seg direkte, men vær ute i god tid ,......., de som vil gå gjennom komiteen skal vi love å sikre meget gode hoteller.
A beskrive reisemulighetene til Oslo anser jeg for overflødig ,......., de er velkjente, men jeg vil minne om at Flyselskapene gir 50 % moderasjon for hustru og dertil vil man opnå ytterligere moderasjon på hovedpersonen (mannen) når billetter bestilles for et selskap på minst 10 av disse hoved-
personer. Skulle alle disse moderasjoner tilsamm~n bringe en noe tilgodehavende, så er SAS sikkert takknemlig for disse tilgodehavender til støtte for driften.
Velkommen til et solfylt Oslo og til et givende samvær fra 21. til 23. mai. A. de C. Dawes.
LAG SJOKOLADEOVERTREKKET SELV
OG SPAR SKATTEN
OSLO
A/s PAPIR LAGER, STAVANGER
Deres navn kan preges i brettene
Sagveien 23 F, Oslo - Telefon 37 66 14, 37 62 60
Etablert 1897 Telefon: 61 H 71
BAKERIARTIKLER
Spesia/ilel:
Norges egen avl av brødkorn strekker ikke langt. Den alt overveiende del av vårt brødkombehov må derfor dekkes ved impoiit. Statens Kornforretning står for importen og sørger for å kjøpe de kvaliteter og ·typer som pasrser til mel for norske forhoid.
Ko,rnet kommer vesentlig fra : U.S.A. Canada Sovjetsamveldet Argentina
Handelsmøllene finner fram til kornblan diinger s-om danner grunnlaget for vårt brødmel.
Våre m~typer er bl.a . siktet hvetemel, s -aimmalt hv,eteme·l i forsikje ,IHge granuleringer, blandet siktemel og sammalt rugmel.
Bakernes eget laborator'ium ved Statens Tekno'1ogis:ke Institutt undeirsøker kvaliteten av det melet som omsettes.
Vi anbefaler i dag :
Bakepulver SPECIALE
& det ledende merke i handelen.
Med sin jevne, pålitelige og høye kvalitet kan man alltid være trygg for et godt resultat.
For de bakerier som kan finne dette mel for kraftig til spesielle formål, anbefaler vi
S O F T Hvetemel svak type. - Funn for fagfolk