Gjennom sekst i år har vi akt ivt deltatt i baker ienes utvikling Som leverandører har vi hatt gleden av å bistå Dem i utviklingen av De res virksomhet.
Når De i dag står foran nye investeringer og anskaffelser, er det med glede vi anbefaler våre moderne maskintyper.
Uansett behov kan vi hjelpe Dem! Ring oss allerede i dag! Be om referanser og se maskinene i drift! ·
r 60! De vil i remover få se et askiner og utstyr ar årelang erfaring , - som vi kan garanog anbefale. Husk på MUNDSEN når det gjelder maskiner. Slipp aldri en
ny maskin inn i Deres virk-
somhet før De har hørt vårt
tilbud! De er alltid velkom-
ORGAN FOR BAKERMESTRENES LANDSFORENING
MEDLEM AV DEN NORSKE FAGPRESSES FORENING
REDAKTØR:
Dr. techn. Arne Schulerud, Teknologisk Institutt, Akersvn. 24 c, Oslo - Tlf. 33 08 80
ANNONSER og ABONNEMENT:
KR. AUGUSTS GATE 2 3 - 0 SLO - TELEFON 3 3 6 I I 8
BAKERMESTRENES LANDSFORENING:
Kr. Augustsgt. 23, Oslo - Tlf. 33 61 18 • 33 66 14 - Direktør Dawes priv. 44 66 46
Samarbeidstanken vinner terreng
lere ganger har vi i «Bakertidende» brakt meldinger fra utlandet om hvordan flere mindre bakerier har slått seg sammen om større eller mindre fellesskap i produksjonen, og tanken har også vært ventilert her hjemme, blant annet under den faglige kongress på Lillehammer ifjor. Allerede da traff de to ledende bakeribedrifter i en av våre byer betslutning om å innlede et samarbeide, og som forholdene ligger an ligger det snublende nær mange steder å gå videre
på denne vei.
Brødfremstilling er en produksjon som ikke kan gjøres lønnsom uten betydelig bruk av kostbart maskineri, og dette forutsetter igjen en omsetning av en viss størrelse hvis man skal klare forrentning og amortisasjon. På den annen side har mangelen på arbeidskraft også fremtvunget maskinanskaffelser der hvor utnyttelsen ikke kunne bli annet enn dårlig. Det ligger da såre nær å la brødfremstillingen skje felles i større enheter, mens den enkelte baker selv kunne ta hånd om finvarene og det mere manuelt betingede, og også bedre betalte, arbeidet. Klipp fra dagspressen, som vi i den senere tid har mottatt, viser at disse tanker er i ferd med å ta praktiske former :
«Blant Haldens bakere er man skjønt enige om at brødbakingen gir en ringe fortjeneste og sluker altfor mye tid i bakeriene. Mange av bakerne har dertil ikke helt moderne utstyr, slik at brødbakingen går seint unna og belaster unødvendig tungt bakernes arbeidsdag.
- Rasjonalisering av brødbakingen her i Halden ville være en stor fordel. ikke minst for den enkelte baker , uttaler bakermester Kåre Frisell
Kombinert rundvirke- og langrollemaskin
B. W VI. Ril
.--- ~ Deigdelemaskin T-20
KEMPER
KEMPER deigdelemaskin modell
T-20 med plassbeho v på 0,9 m2. 2 hastigheter - nytt sentraltrykk smø resystem . som redu serer oljeforbruket.
Maskinen montert på hjul - vibrasjon s fri gange - med regulerbart transportbelte.
KEMPER Opp v irke- og langrullemaskin - den popul æ re modellen for alle beho v.
KEMPER Oppvirke- og langrullemaskin med påmontert rundv irkema s kin
Vi le ve rer komplette anlegg tilpasset det enkelte beho v .
Referanse fra over I 00 « KEMPER-kjøpere » for 1960.
en samtale med «Halden Arbeiderblad». 'fanken om en rasjonalisering har blitt drøftet i mange år blant bakerne i Halden, men hittil har det blitt med tanken. Det ble jo i sin tid foreslått at HAH's moderne bakeri, som er det største her i distriktet, skulle overta all baking av brød og fordele varene blant byens bakere. Dette måtte være en meget gunstig løsning av problemet. Rasjonalisering vil med tiden tvinge seg fram, i dag er brødbaking ingen lønnsom affære. Det vil også føre til at hver enkelt bakermester vil kunne disponere mer tid til andre bakeriformål i egen bedrift , sier Frise li.»
Også i Mjøsbyene er tanken om en felles brødfabrikk tatt opp. I alle fall har det ifølge avisene vært holdt et forberedende møte på Hamar, men det er mange spørsmål som må løses før man kan gå i gang. Det gjelder for eksempel om man skal begrense seg til Hamar med oppland, eller om også Lillehammer og Gjøvik skal være med - i så fall blir det spørsmål om forsendelsesmåte og eventuelle kvoteordninger med avtale om hvor store varemengder som skal leveres til bestemte tider på dagen. Finansieringen er selvfølgelig ikke det minste, hvis en slik industriell brødproduksjon skulle legges opp.
Et moment som på det tidligst mulige tidspunkt bør tas i betraktning, er utnyttelsen av alle de gjennomløpsovner som installeres. Setter man for en slik ovn en produksjon på 800 kilo bakverk pr. time, og regner med en utnyttelse på seks timer om dagen, kan man med et løselig overslag sette en ytelse på ca. 5000 kilo pr. dag. Hvis man så har en by på 400 000 mennesker som hver spiser 0,2 kilo brød om dagen, er det lett å regne ut at 16 slike ovner ved full drift skulle kunne dekke hele
Oslos brødbehov.
Det er ikke så ganske få gjennomløpsovner som er anskaffet eller som skal installeres, uten at vi kjenner tallet nøyaktig. Men når en dag tallet 16 er passert, hva så? Hvis de bakere som ikke har gjennomløpsovner fortsetter sin brødproduksjon, vil også tallet 16 være for stort, og man må se i øynene at det er en reell fare for overkapasitet. Dette vil medføre nedsatt driftstid, det vil si dårligere rentabilitet for de kostbare ovnsanlegg. eller kamp om kundene med alle de ulemper dette fører med seg. Resultatet blir i alle fall mindre lønnsomhet.
Skulle ikke her et samarbeide være på sin plass?
Var det ikke en ide å ta opp de større byers brødforsyning til samlet behandling. vurdere hvor stor produksjonskapasiteten bør være med tilstrek-
kelig reserve, og g& inn tar en fornultig produksjonsplan? Ville det ikke være regningssvarende for de mindre bedrifter å oppgi egen brødproduksjon og isteden rett og slett bestille det store brød fra en felles brødfabrikk? Kompensasjonen ville de skaffe seg ved å konsentrere seg om produksjon av finvarer og egne spesialiteter, som de da kunne lage i desto bedre kvalitet.
Det har vært klaget over «fabrikkbrødet», at det har vært dødt og kjedelig, uten smak og aroma. og til dels med rette. Men det behøver ikke å være slik. Vi har f. eks. lest om engelske brødkonkurranser, hvor fabrikkbrød har kommet meget høyt opp i premierekken. De avgjørende betingelser for en god brødkvalitet, lang nok gjæringstid og god stekning, kan like godt gjennomføres i et storanlegg, når bare ledelsen er seg dette bevisst.
Det vil nok være dem som vil beklage en slik utvikling. men det er mange momenter som vil drive den frem. Mangelen på arbeidskraft er ett av dem, hensynet til en tilstrekkelig lang brukstid for kostbare installasjoner, som er en forutsetning for en rimelig amortisering, et annet. Det er tegn til at en del av fagets utøvere her begynt å innse dette, og selv har tatt initiativet til nødvendig samarbeide.
Bakerier, bakterier og hygiene
Vi har kanskje latt oss friste litt til å «lage en overskrift», siden det egentlig er konditorvarer vi skulle skrive om, men hånd på hjertet, hvor mange bakerier er det som ikke også har en konditoravdeling?
For en tid siden stod en artikkel i «Hamar Arbeiderblad», som vakte en viss uro i fagkretser. En stor overskrift på første side forkynte nemlig : «Ikke god hygienisk standard på konditorvarer i Hamar. Vi spiser tusenvis av coliforme mikrober i kremfylte kaker, fastslår byveterinæren.» Og så følger artikkelen :
I byveterinærens beretning over hygieniske undersøkelser av konditorvarer i Hamar, går det fram at den hygieniske standard av disse varer, og da særlig kremfylte varer, ikke alltid er som ønsket, idet bare 70 prosent av de undersøkte varer har tilfredsstillende tall etter de normer som laboratoriet bruker. Undersøkelsene går ut på å telle de koliforme bakterier, og det viser seg at av konditorvarene er det 70,2 prosent som har under 500 koliforme bakterier. Av den tabellen som byveterinæren offentliggjør viser det seg at hele 15 prosent
c1v prøvene har hatt over 5000 koliforme mikrober , et tall som ligger langt over det en ønsker
I de tilfelle hvor en finner særlig høye kolitall har en gjort henvendelse til bedriftene og forsøkt å forklare disse at det dels kan være spørsmål om hvordan varene blir oppbevart og tidspunktet herfor. Det heter således fra praktisk talt samtlige b a ke re at ingen kremfylte varer blir oppbevart uto ver samme dag de er til v irket - en påstand s om en h a r hatt anledning til å konstatere ikke holder stikk En har g å tt sterkt inn for at konditorvarer og særlig kremfylte og andre varer med lett bedervelig fyllma s se må bli ut s tilt i kjøle-skap eller - disker
En gjennomgåelse av arbeidsprosessen i konditoriene synes å bekrefte at det foreligger tallrike muligheter for re-infeksjoner av de anvendte kremer o. 1.
H v is man leser denne a rtikkelen rolig og med ettertanke , kommer en s nart til det resultat at det er en stor avstand mellom o v erskriften , som formodentlig er avisens egen , og det som teksten forteller Når det heter at det av konditorvarene er 70 prosent som har under 500 coliforme bakterier , s å betyr jo dette at vel to tredjedeler av de unders ø kte varer har vært tilfredstillende. Der hvor tallene har vært høye , er det gjort henvendelse til vedkommende bedrifter , hvilket er i overensstemmelse med de retningslinjer som helserådene pleier å følge i slike tilfelle
Sannsynligheten taler for at avisen har fått fatt i en slik beretning som byveterinæren eller hel s erådet pleier å sende ut hvert år , og funnet at her var det noe å lage. Og man kan gå ut fra at vedkommende journalist ikke har hatt altfor inngående kjennskap til de forhold som beretningen omhandler . Vi har kontaktet ledende hold innen
næringsmicldelkontroilen i Oslo, og kan i det føigende gi litt opplysninger om hvordan slike saker bør vurderes :
Melk og fløte hører til de matvarer som gir den beste grobunn for bakterier, og når forholdene ligger til rette for det , kan de formere seg uhyggelig fort. Derfor har man innført pasteuriseringen , so m består i en kort v arig oppvarmning for i første rekke å drepe de bakterier s om kan v irke sykdom sv ekkende Men oppvarmningen m å ikke dri v es for langt , hvis det ikke skal gå ut over smaken , og derfor kan det ennu v ære en del levedyktige bakterier igjen etter pasteuriseringen - når det gjelder tillatelig antall kan kravene variere fra kommune til kommune
I tillegg til de bakterier som finnes i den pasteuriserte melk og fløte kommer så de som kommer inn ved forurensninger av forskjellig slag, under transport , og i konditoriet ved videre bearbeidning via maskiner og redskaper
Hvis varene så blir st å ende i h ø y temperatur , begynner straks en ma s seformering av bakterier , og det er klart at jo dårligere utgangspunktet er , det vil si jo flere bakterier som finnes i råvarene eller den nyfremstilte ferdigvare , desto fortere vokser det totale bakterietall. Og selv i en vare som til å begynne med er « ren », vil bakteriefloraen utvikle seg etter hvert.
En prøve som enkelte helseråd praktiserer går ut på å la melk og fløte stå over ett døgn ved 17 grader , eller kjølig værelsetemperatur Det kan da fort v ekk forekomme at en vare som viste null coli v ed mottakelsen , den neste dag kunne vise tusener. Derfor er det i og for seg ikke noe påfallende i at man finner « tusenvis av coliforme bakterier» i kremkaker , hvis disse har stått i en vanlig disk i noen timer fø r de ble uttatt til prø ve i tilfellet fra Hamar forel igger det ingen opplysninger om hvordan den fl ø ten var som tjente som
Spesialforretning en gro$ for bakerier og conditoder.
Kolonial en gros Krydderimølle
Kjemisk laboratorium
Verktøy etc.
Alle slags Bakeri- og Konditorimaskiner fra de ledende fabrikker.
Kalor og Vulkan oljefyringsanlegg.
Dampkjeler, elektriske og underfyrte, Baker- og Konditorovner.
rÅstof f. og heller ikke om hvor gam1e de kaker var som ble undersøkt , og det er derfor ikke mulig å gå nærmere inn på saken.
Dermed er ikke sagt at de hygieniske forhold har vært tilfredsstillende hos alle produsenter. Tvert imot, vil vi si, er det sannsynlig at en mere gjennomført renslighet ville være å ønske både her og der, men dette er ikke godt for produsentene å vite bestandig. Derfor er det helserådene følger med, og griper inn der hvor det ansees nødvendig. Man skal være oppmerksom på at de ikke skal betraktes som busemenn, men som rådgivere. De vil alltid opptre hensynsfullt, begynne med å gjøre oppmerksom på at ikke alt er så bra som det burde være , og gir anvisning på hva som kan og bør rettes. Ofte kommer kontrollørene igjen og følger opp arbeidet , og kan kanskje fortelle at tiltakene har hjulpet.
Kontrollørens oppgave er treffende beskrevet av signaturen F.M. i « Liv og Helse » nr. 2 , 1961 : « Når diagnosen er klar, skal behandlingen , om slik er påkrevet , iverksettes . Den vil bestå i råd og oppmuntring, gitt i forskjellige former og avpasset etter de forhold som foreligger, og med det mål å få se de hygieni ske forhold optimale Tidsfristen som skal settes for å nå dette mål, vil variere etter de opplysninger eller den «s ykehistorie» som foreligger. Det må et sa marbeide til mellom de forskjellige parter for at målet skal nås.»
Av dette vil de fremgå at det ikke er noen unormal foreteel se at det opptrer co libakterier i ømtålige matvarer . De b ø r ikke være der, det er så , men myndighetene er oppmerk som me på at det kan ta tid og by på praktiske vanskeligheter å nå så langt. Og ved felles a nstrengel ser kan a ltså må let nås , selv om det ikke kan skje på en dag.
Vår nærings hovedorganisasjon
Et koordinerende organ for virksomheten i de faglige og stedlige medlemssammen s lutnin ge r. Hovedvekten ligger på de nærin gspolitiske spørsmål.
Fra Norske Håndverks- og Industribedrifters Forbund har vi mottatt følgende : Det er alminnelig å høre håndverksmestre klage over at det er så altfor mange organisasjoner man skal være medlem av og betale kontingent til. Vi har lauget, den faglige landssammenslutningen og den lokale håndverkerforening , vi har Norske Håndverks- og Industribedrifters Forbund og man-
ge har også Arbeidsegiverforeningen Skal det virkelig være nødvendig å stå tilsluttet alle disse ? Oppfatningene kan være forskjellige. Umiddelbart godtar de fleste medlemskapet i lauget fordi dette er et faglig forum. Av samme grunn finner man også medlemskapet i fagets landssammenslutning påkrevet . Svakere begrunnet synes forståelsen å være når det gjelder nytten og nødvendigheten av å stå tilsluttet en lokal håndverkerforening eller håndverks- og industriforening og hovedorganisasjonen, Norske Håndverks- og Industribedrifters Forbund ( det tidligere Norges Håndverkerforbund) Når tilslutninge n til de lokale foreninger allikevel er så god som den er, sky ldes det - foruten de oppgaver en slik forening har innen vedkommende kommune - si kkert også for en stor del behovet hos den enkelte for å føle et felle ss kap med andre næringsdrivende på stedet på rent kollegial basis.
Adskillig fjernere står for de fleste av oss hovedorganisasjonen for den store se ktor av næringslivet som vårt eget fag er en del av. Hva driver den med? Hva utrettet den? Hvordan brukes den kontingent jeg betaler, og h va får jeg igjen for den ? Er det i det hele tatt nødvendig å ha en slik topporganisasjon ?
Det siste spørsmål kan besvares med et ubetinget ja. Hovedorganisasjonen er i sin tid stiftet av håndverkerne selv fordi de savnet et felles talerør overfor myndighetene og andre næringers tilsvarende organisasjoner.
Samfunnet idag er gjennomorganisert. Alle større næringer har sine hovedorganisasjoner, bygget opp etter lignende prinsipper som dem som gjelder i Norske Håndverks- og Industribedrifters Forbund , det vil si etter det såkalte kollektive prinsipp. Dette betyr i vårt tilfelle at en person eller bedrift ikke kan bli medlem av Norske Håndverks- og Industribedrifters Forbund uten å gå
BENIER kombinasjon
MED DEIGDELER - RUNDVIRKER - HVILESKAP OG LANGRULLER
I Norge er det nu 382 BENIER maskiner i drift, derav 62 komplette anlegg med hvileskap
Maskinene kan plaseres på mange måter og alltid slik at de passer inn etter plassforholdene i bakeriet .
Kurvene i hvileskapet er av spesiell NYLON~NETTING som gir luft rundt hele deigbiten og gjør at klebing unngås.
Avtal tid for demonstrasjon.
IIF. IIK. IF Ill I1B O IIR IJ IID A\/~
CHR. KROHGSGT 30 - OSLO
TLF. 42 43 91 - 42 11 85
TELEGRAMADR.: FINBOFLEX
veien enten gjennom sitt fags landssammenslutning eller gjennom den lokale håndverkerforening på hjemstedet. Forbundet kan alts å ikke oppta direkte medlemmer. Samtlige må gå gjennom en annen organisasjon som har godtatt deres medlemskap hos seg. Denne ordning har bestått siden 1886.
Dette er altså noe helt annet enn det « gjensidige medlemskap » ( betegnelsen misbrukes ofte), som ville kreve at vedkommende person eller bedrift måtte være medlem både av faglig landssammenslutning og av lokal forening når disse var tilsluttet Norske Håndverks- og Industribedrifters Forbund Da forslaget om å innføre obligatorisk gjensidig medlemskap ble behandlet av generalmøtene i 1948, 1950 og 1952 endte det som kjent med at forslaget ble forkastet, idet det på det tidspunkt ville ha medført vidtrekkende - man kan vel endog si farlige - konsekvenser. Tanken er imidlertid ikke begravet. Den er kommet til uttrykk i de lover som ble vedtatt på det ekstraordinære generalmøte i 1960, hvor det i § 1, 6. ledd heter : « Forbundet skal virke for gjennomføring av gjensidig medlemskap for enkeltmedlemmer i deres faglige og lokale organisasjoner.»
Det kollektive prinsipp betyr også at det er landssammenslutningene og lokalforeningene der som kollektive grupper er medlemmer av hovedorganisasjonen Forbundet er altså en organisasjon av organisasjoner - et forbund av foreninger. I denne henseende har det samme struktur som de fleste hovednæringsorganisasjoner det naturlig kan sammenlignes med.
En hovednæringsorganisasjons oppgave er å representere overfor myndigheter i stat , fylker og kommuner de næringsøkonomiske synsmåter som det er livsviktig for medlemmer eller grupper av medlemmer å få fremmet. Som eksponent for det mindre bedriftslivs interesser har Norske Håndverks- og Industribedrifters Forbund til oppgave for eksempel å gjennomgå og gi uttalelse om alle innstillinger fra departementale eller andre offentlige komiteer, alle regjeringsproposisjoner som forelegges Stortinget, innstillinger til Stortinget fra dettes fagkomiteer. Videre alle Stortingsmeldinger. forslag til kongelige resolusjoner som aktes gitt med hjemmel i gjeldende lov, og som berører medlemmene. Et betydelig arbeid nedlegges i gjennomgåelsen av alle disse dokumenter. Forbundet overvåker på denne måte at det ikke uten protest eller motaksjon blir satt ut i livet bestemmelser som kan skade medlemmenes interesser , eller bestemmelser som ikke i tilstrekkelig grad tilgodeser disse. I mange tilfelle sender Forbundet slike saker til de tilsluttede organisasjoner til orientering eller til ut-
talelse. Til landssammenslutningene sendes saker av generell faglig art - eksempelvis om opplæringsspørsmål - til de lokale foreninger går saker hvor det er av betydning å få de forskjellige landsdelers generelle syn dokumentert. Driftsforholdene kan jo variere ganske sterkt fra landsdel til landsdel.
En av Forbundets fremste oppgaver har i alle år vært å ta initiativ med hensyn til tilretteleggingen av ungdommens opplæring, og av mestrenes og bedriftsledernes videreutdannelse. På disse områder arbeider Forbundet i nær forståelse med Yrkesopplæringsrådet, Lærlingrådet og med Statens teknologiske institutt. Den vel innarbeidede kontakt med Norsk Produktivitetsinstitutt og Norges Byggforskningsinstitutt kan også fremheves. Både direkte overfor myndighetene og via de kanaler som her er nevnt hevder Forbundet de tilsluttede bedrifters synsmåter og søker deres krav fremmet. Et arbeide i det generelle plan er også bestrebelsene for å bedre tilgangen på arbeidskraft. I de aller fleste fag er der et skrikende behov for faglærte folk. Denne oppgave angår fagenes fremtid og deres konkurranseevne, og har derfor en høy prioritet blant Forbundets arbeidsoppgaver.
En av hovedoppgavene for Forbundet i de senere år har vært å oppnå lempninger i den urett-
ferdige beskatningen, som i sin nuværende form hemmer tiltakslysten og svekker mulighetene for den modernisering og rasjonalisering i bedriftene som den tekniske utvikling krever. Forbundet arbeider med disse ·spørsmå l med henblikk på en omlegging som åpner muligheter for oppsparing på bedriftens hånd, hvilket er viktigere enn noensinne når vi i det europeiske frihandelsforbund kommer i konkurranse med bedrifter i land som har en langt gunstigere utgangsposisjon i så henseende enn vår . Dette forhold vil også aksentuere kapitalog kredittbehovet, og Forbundet har derfor arbeidet for å finne løsninger som tar sikte på å øke mulighetene for lån for medlemsbedriftene. Det har i den anledning foretatt utredninger av spørsmålet om etableringen av en spesiell kredittin stitusjon for medlemmene.
Også den urettferdige «samskatting» av ektefeller hvor den ene ektefelle arbeider i den annens bedrift , har Forbundet tatt opp og arbeider med å få avskaffet denne.
Det kunne nevnes en lang rekke oppgaver som det ligger innenfor et hovednæringsforbunds område å ta seg av. Det vil imidlertid føre altfor langt og lett få karakteren a v en tørr oppramsing. Men for alle som har deltatt noe i organisasjonsarbeidet vil det være innlysende at der mellom de forskjellige organisasjonsledd i praksis skiller seg ut saksområder som etter sin art naturlig sogner til den ene eller den annen organisasjon Generelt sett er de rent faglige spørsmål i de beste hender i landssammenslutningenes styrer og sekretariater. Bare i de tilfelle h vor et faglig problem utvikler seg fra det spesifikt faglige til det generelle plan, og dermed får betydning for alle, eller for en større gruppe av fag, blir saken et naturlig objekt for hovedorganisasjonen Det samme gjelder en sak som kommer opp i en lokal forening. Den kan ordnes i det lokale plan , men problemet som reises kan også vise seg å ha generell interesse, og da blir det hovedorganisasjonens sak å ta hånd om det. Det har utviklet seg en naturlig arbeidsdeling mellom organisasjonens ledd. Alle medlemmer er ikke klar over dette. De mener åpenbart at hovedorganisasjonen skal gjøre alt. Men dette er galt. En hovedorganisasjon som Norske H åndverksog Industribedrifters Forbund samarbeider til den ene side med medlemsorganisasjonene og til den annen side med våre myndigheter, - med regjering, stortingskomiteer, departementer, andre næringsorganisasjoner og institusjoner av forskjellig art, og er medlemmenes kontaktorganisasjon med myndighetene.
Det sier seg selv at en fagsammenslutning kan ta seg av og løse mange oppg aver til gagn for de tilsluttede medlemmer , - i første rekke på det faglige område. Men det er like innlysende at når det gjelder de generelle næringspoiltiske og -økonomiske spørsmå l v il den enkelte fag- eller bransjesammenslutning ha vanske ligere for å nå frem. Bare rent teknisk er det vel heller ikke tenkelig at myndighetene ville kunne overkomme direkte forhandlinger eller korrespondanse med det store antall sammenslutninger vi har av denne kategori. Som et koordinerende organ for en rekke felles synspunkter og målsetninger i forøvrig vidt forskjellige )yrkesgrupper , er det at en hovednæringsorganisasjon kommer inn med sin erfaring og sine kontakter. Fra myndighetenes synspunkt betyr det en praktisk forenkling at en organisasjon kan opptre som talsmann for mange og vare ta deres interesser med fullmakter fra de faggrupper det aktuelle spørsmål berører. L ø nns- og prisforhandlingene med regjeringen for et par år siden var et utmerket eksempel på et hovednæringsforbunds koordinerende virksomhet. De enkelte fag forbund hadde dengang ikke adgang til å ta direkte del i drøftelsene.
Krav fra medlemmer som g å r inn i en organisasjon for å høste øyeblikkelige fordeler, h ar en hovedorganisasjon få muligheter for å tilfredsstille. Ingen slik organisasjon kan love resultater som med øyeblikkelig virkning f. eks. styrker enkeltmedlemmenes økonomi. Men i det lange l øp blir det resultater. Det vil den måtte erkjenne som har fulgt Forbundets arbeid gjennom lengere tid,eller som kjenner forholdene for 10-20-30 år siden fra sin lesning Hvis man følger skritt for skritt tilblivelseshistorien til f eks. de lover som idag regulerer håndverket, lærlingforholdene, næringenes praktiske og teoretiske sko le vesen, grunnopplæringen og videreutdannelsen, vil det straks springe i øynene at en utvikling har funnet sted , og at mange goder som håndverkerne idag nyter som selvfølgelige , er kjempet frem etappevis av næringens hovedorganisasjon i samarbeid med andre organisasjonsledd . Det er mestrene se lv som gjennom sin topporganisasjon i forhandlinger med myndighetene har bestemt retningen, - om ikke farten. Det er hovedorganisasjonens - Forbundets - oppgave å trekke opp de store linjene i næringens økonomiske politikk, - dette tatt i videst mulig betydning.
Fordi hovedsorganisasjonen er et forbund av foreninger, som på sine faglig eller geografisk bestemte områder gjør sin gjerning, blir det hoved-
UNIMIX E eltemaskiner
HAAGEN & RINAU har med UNIMIX gått nye veier. Resultatet er eltemaskinen med de avgjørende fordeler:
* Ikke bare hurtig-elter ,
* men også intensiv-elter ,
* fordi UNIMIX har flere eltearmer
* som hele tiden arbeider nede i deigen ,
* 2 hastigheter ,
* avskraper som holder grytesidene rene,
* gryter av rustfritt materiale
* kort eltetid,
* blander , knar , lufter kraftig
* større deigutbytte , finere poring
* Eltearmene vippes opp ved et håndgrep eller automatisk , derfor lett å få deigen ut av gryten.
* Lydløs gang.
* Kj ø rbar på gummihjul.
* Tar liten plass.
M a skinene har en epokegj ø rende enkel konstruksjon med
FÅ BEVEGELIGE DELER
KU 3 og KU 4 har ingen tannhjul, snekkehjul eller drev i forbindelse med kraftoverf ø ringen til eltearmer og gryte og de mindre maskiner har kun en enkel snekkeveksel i oljebad for samme formål.
Dette betyr : Driftssikkerhet
Enkelt v edlikehold , Rimelige driftsomkostninger
Med andre ord:
* For hvete, rug og blanding s deiger
* St ø rrelser fra 40 kg deig.
* Knar de minste deiger.
* Rimelig pris
* Overskudd av kraft.
* HAAGEN & RINAUS kjente s olide utførelse.
KU 4 - 320 k g d eig
KU I - 40 kg d eig.
organisasjonens oppgave å være disse sammenslutningers koordinerende kontaktorgan overfor myndigheter i stat, fylker og kommuner når det gjelder de næringspolitiske spørsmål. og i forbindelse hermed de utrolig tallrike detaljer , som det ikke vil være praktisk eller hensiktsmessig at andre tar seg av. Forbundet har gjennom mange års innarbeidet praksis høstet rike erfaringer i samarbeid på det plan det her er spørsmål om.
Til finansiering og til kontinuerlig drift av denne langsiktige virksomhet er det medlemmenes kontingent anvendes. Den som venter omgående å få valuta for sin innbetaling , vil derfor som regel bli skuffet. At Forbundet i visse tilfelle kan yte en øyeblikkelig hjelp til en medlemsgruppe eller endog i spesielle tilfelle til et enkelt medlem , er en blomst det med glede gir. Men det som er den egentlige hensikt med et næringsforbunds virksomhet vil alltid være aksjonen overfor de bestemmende myndigheter for å vinne gehør for den samlede nærings synsmåter, ønsker og krav i vitale næringspolitiske spørsmål. Det er derfor vårt samfunn er blitt så gjennomorganisert som det er idag, med noen få store næringsforbund på toppen som samleorgan for et vidtforgrenet nett av medlemssammenslutninger.
Antall
lærekontrakter i håndverket i rask vekst
I 2. halvår 1960 kom det inn flere søknader om statstilskudd enn i 2½ år forut.
Siden 1958 har vi hatt den ordning at lærebedrifter kan få et tilskudd av staten til delvis dekning av de utgifter de har på sine lærlinger. heter det i en artikkel i « Norges Håndverk», organ for Norske Håndverks- og Industribedrifters Forbund. Ordi:iingen kan sies å ha sitt mønster i et tilsvarende system i Sverige, men bakgrunnen er noe an-
Internasjonal Bakeri-
Fagutstilling
Frankfurt a/M
28. 4. - 8.5.1961
nerledes her i landet. I Sverige, som ikke har noen lærlinglov, er tilskuddet ment som en oppmuntring til lærebedrifter til å sende sine lærlinger på lærlingskole, og gjøres delvis uavhengig av dette. I Norge bestemmer jo lærlingloven at alle lærlinger skal søke lærlingskole, - hvis slik skole finnes på stedet.
Hos oss var derfor skolegangen og utgiftene ikke til å komme forbi , i og med at lærlingloven ble innført. Etter at det daværende Norges Håndverkerforbund og andre organisasjoner på arbeidsgiversiden hadde påvist at lovbestemmelsen medførte utgifter for bedriftene, - utgifter som i uheldige tilfelle kunne være følelige . - kom vår tilskuddsordning i stand som en delvis kompensasjon for slike utgifter. Av samme grunn ble ordningen begrenset til å gjelde mindre lærebedrifter, fortrinnsvis dem med under 10 arbeidere Vi understreker dette, fordi mange har misforstått vedtakene og oppfattet ordningen som et alment støttesystem.
Ellers har denne ordningen hatt en trang fødsel. Tilskuddene ble i prøvetiden satt så lavt som kr. 600,- for en lærling uten forskole og kr. 300,for lærling med forskole Vi må nok si at interessen var noe svak i 1958 og 1959. Dette kan skyldes størrelsen av beløpet. men det skyldes sikkert også at det alltid tar tid før en ny ordning blir kjent selv om aviser og tidsskrifter hadde kunngjøringer om saken. Faktum er at det gikk 2½ år før det første beløpet på kr. 240 000 ble brukt opp. Desto gledeligere er det at det nå har inntrådt en fullstendig endring i dette forholdet. For siste halvår 1960 fikk Lærlingrådet til disposisjon kr. 200 000,- for dette formål. og samtidig adgang til å heve enkeltbeløpene til kr. 1000,- for en lærling uten forskole og kr. 500 , - for lærling med forskole.
I dette halvåret kom det inn flere søknader enn i hele 2½-års-perioden forut. Ved fristens utløp, 1. november 1960, hadde 389 bedrifter meldt seg
IWEETE~
BAKEFETTBlANDING
KAVRI NGEKSTRAKT
BAKEFETTBLANDING
Bemerk den f ine k ons istensen som gjør at våre bakefettblandinger lettere lar seg blande inn i deigen De mest overbev isende resultater får De med Pals bakefettblandinger.
Bakefettblandingene er betydel ig rimeligere enn
margarin, men alle såvel vitenskapelige som praktiske forsøk viser at selv om prisen var den samme, ville det lønne seg å bruke bakefettblandingene på grunn av de kvalitetsmessige fordeler!
P B til loff, rundstykker, frokostbrød, kneipbrød og husholdningsbrød
SWEETEX til søte, myke hvetegjærdeiger, kaffebrød og sukkerkavringer.
ROLLEX til wienerbrød og terter i 50/50 blanding med margarin (spesielt egnet til nattwienerbrød).
A.D til vitaminisert brød
PALTEX til sukkerkav r inger og rundstykker.
ZEELANDIA til kavringer (sukkerkavringer, slankekavringer, hollandske kavringer m. m.) .
P 40 til smøring av former, plater og båndovner.
P 25 til skilling av sammenskjøvet bakverk.
KAVRINHKSTR
kreves god , . ? gJær.
Fra laboratoriets kontroll med gjærens k ull sy reutv kling.
Det er kullsyreutviklingen som hever deigen. Av en god gjær må man derfor kreve at den gir en helt tilfredsstillende kullsyreutvikling. Kontrollen utføres i laboratoriet .ned prøver fra hver eneste produksjon. I det hele tatt har laboratoriet en sentral plass i produksjonsapparatet.
Forbrukerne krever gjær med rask og stabil heveevne samt jevn konsistens og god holdbarhet. Kjøpmennene ønsker dessuten at gjæren skal være så lett håndterlig som mulig, derfor pakkes gjæren også i 50 grams stykker.
Alle disse kravene søker fabrikken å etterkomme så langt det overhodet er mulig.
Norsk gjær ligger på et meget høyt kvalitetsnivå, og i laboratoriene .arbeides det utrettelig for å utforske mulighetene for en ytterligere forbedring.
DE NORSKE GJÆR- & SPRITFABRIKKER A-S
OSLO - BERGEN - TRONDHEIM
som liebhabere, og de søkte tilskudd for 658 lærlinger.
Riktignok er det i dette noen større bedrifter som vel ønsker å markere at de har utgifter ved sin lærlingopplæring , men bortsett fra disse, som etter de fastsatte regler ikke kan få tilskudd , er det kommet berettigede søknader for kr 360.000. Lærlingrådets administrasjon kom i den stilling at det nå måtte begrense tildelingene til bare å omfatte bedrifter som helt ut fylte vilkårene som v ar satt , mens en før hadde sett mer lemfeldig på disse reglene. I alt ble det likevel før jul sendt ut kr . 249 300 til forskjellige lærebedrifter, i alt vesentlig håndverksbedrifter Enda har en skjøvet ut til 1961 utbetalinger for tilsammen 60- 70 000 kroner Disse vil bli sendt ut i mars d. å.
Vi må kunne ta dette som et bevis på at tilskuddsordningen oppfattes som et positivt trekk fra statens side for å løse lærlingproblemet innenfor håndverket. Tallene forteller jo bl.a. at det i 1960 ble inngått langt flere læreforhold enn tidligere. De bevilgende myndigheter vil dermed lettere se at det er nødvendig med økonomiske tiltak fra offentligheten for å få flere lærlinger i arbeid Lærlingrådet har allerede fått melding om at det antakelig
vil bli avsatt en halv million til tilskuddsordningen i 1961.
Dette er en utvikling vi hilser med glede , for nå er den kommet inn i et riktig spor.
(Fra Norske Håndverks- og Industribedrifters Forbund)
Pensjonsordningen
behandlet i Oslo Bakerlaug
Oslo Bakerlaug holdt et godt besøkt medlemsmøte den 2. mars Først på programmet stod en orientering om pensjonsavtalen mellom NAF og LO, ved kontorsjef i Norsk Arbeidsgiverforening
Lars Aarvig , som kjente emnet på nærmeste hold .
Kontorsjefen innledet med å si at selv om det var reist kritikk fra enkelte hold om den avtale de to parter er nådd frem til, så syntes de fleste at den var bra Hittil har mulighetene for å få pensjon, og pensjonenes ytelser, vært svært ujevne, bortsett fra de som kommer inn under statens alderstrygd. I det private næringsliv er det vesentlig funksjonærene som har hatt pensjon Blant
Nu er apparatet kommet som erstatter de vanlige, plasskrevende og kompliserte, måle- og blandebeholdere.
Dette apparat leverer automatisk og med stor nøyaktighet tilslags• vann efter innstillt temperatur og mengde.
Vi står gjerne til tjeneste med alle ytterligere opplysninger.
Deigen brettes over.
Fin-fin lag-deling.
FAYORIT MARGARIN
Slik lager jeg mine Favorit-wienerbrød.
Ved bearbeidelsen av grunndeigen påser jeg at den ikke blir strev og at den holdes passe stiv i forhold til Favorit margarin.
2 kg Favorit margarin klappes ut i en flate som pakkes inn i grunndeigen Det er viktig at margarinen kommer godt ut til olle kanter.
Deigen rulles 1 x 3 - l x 3 - l x 3 og ikke for langt ut mellom hver tur. På denne måten fremkommer de fineste deig- og fettlag.
Det beste resultat oppnår jeg ved tørrasking (ved ca. 37°0 og den beste smak får wienerbrødene når jeg bruker Favorit margarin
Vidar G. Krogstad (sign ) Baker- og konditormester
NAF's medlemmer er det eksempelvis ½ av funksjonærene som omfattes av pensjonsordninger, men bare ½ av arbeiderne. Pensjonsytelsen var også bedre for funksjonærene, og LO ønsket en utjevning her .
Det er vanlig, når en pensjonsordning skal opprettes, at man baserer seg på premiesystemet slik at innbetalte premier inntil oppnådd pensjonsalder vil dekke den fulle pensjon i sannsynlig gjenværende levetid. Dette medfører opplegging av store fonds. Denne fondsmessige opplegging benytter staten seg ikke av, her dekkes pensjonsutbetalingene med de løpende årlige premieinnbetalinger Systemet med fondsopplegging byr en større sikkerhet , men lider på den annen side under den mangel at fondsoppleggenes verdi faller med synketnde pengeverdi, så det er vanskeligere å gi kompensasjon for prisstigning.
Den komite som skulle utrede spørsmålet om tariffestet pensjon fant det ikke nødvendig å basere seg på full kapitaldekning slik som de private forsikringsselskaper, men gikk inn for en mellomting mellom ren utligning og fondsopplegg , det såkalte premiereservesystemet, idet det etterhvert legges opp et fond som gir delvis dekning. Det er her
kritikken setter inn fra aktuarhold , som hevder at man velter byrder over på fremtiden.
Når det gjaldt den praktiske utformning av pensjonsordningen viste det seg vanskelig å få istand en ordning med forsikringsselskapene, fordi det med det store antall medlemmer ville være for komplisert å få registrert beskjeftigelsesgraden som varierer fra uke til uke. Men Rikstrygdeverket har allerede en fullt innarbeidet rutine for innkreving av ukepremier , og ved å koble pensjonspremiene sammen med disse fikk man et system som gir minimum av arbeide for håndverkerne . Premien er satt til kr 4,50 pr. uke , hvorav arbeidsgiveren betaler kr. 3,- , og den innbetales kvartalsvis sammen med trygdepremiene. Etter 5 år heves premien til kr. 5,40. Det er meningen at etter 40 år skal man ha opparbeidet full pensjon svarende til kr. 2400 i året.
En svakhet ved ordningen er at den gir lite til de eldre, og det er derfor truffet en ordning med « overkompensasjon», slik at de som rykker inn i pensjonsordningen i moden alder skal få forholdsvis noe mer enn de egentlig tilkommer. Premieinnbetalingen skal begynne 1. januar 1962, og alle som er inntil 68 år ved starten kan komme med.
Fine beiter gir godt for -
Laboratorieprøv er viser at FELLESMEIERIETS
TØRRMELK
ligger gunstig an, både når det gjelder oppløselighet, vanninnhold og renhet.
Fellesmeieriet leverer både helmelk med forskjellig fettinnhold og skummetmelk-pulver i 40 og 25 kgs sekker, med plastsekk innerst forat pulveret skal holde seg tørt og rent.
Beom
nærmere opplysninger med analyse!
Tlf. 681960 Schweigaardsgf. 34,
TWIN MS RIST°i./ET
Ny modell: TWIN-JET. ~ir dobbelt så hurtig servering og derved større fortjeneste.
De,1 mest solgte og mest populære saftkjøler i Norge så vel som i USA kan De nå få i en ny mo:.!ell med to beholdere - dette gjør det mulig å ha to typer av saft i en maskin, eller melk i den ene og saft i den andre beholder.
Twin - Jef rommer 30 I
(15 I i hver beholder).
Høyde 60cm a ,
Bredde 48" /SJO
Lengde 75 ., /S
Ufs/yr Dem med Twin• Jet - en virkelig kiøpinspirerende selger.
BOKS 35. DRAMMEN - TLF. 836090
Kontakt eneimportøren, A/S RISTO, DRAMMEN eller nærmeste forhandler :
Nordstrøm & Nordstrøm, Oslo. Excelsior I !andel og Agentur A/S, Oslo
Haakon Lunde, Oslo.
Sverre Engar, Drammen.
Didr. Andersen & Søn A/S, Bergen. Bernhard Moe, Trondheim.
De første par år vil i stor utstrekning få karakteren av en fondsopplegging , da man her har store inntekter og små utgifter.
Det er fastsatt forskjellige regler for overgangsordningen , som bl. a. tar sikte på at de som er inntil 45 år ved starten skal kunne oppnå full pensjon Ellers kan det regnes med forholdsvise ytelser
Ordningen omfatter alle de organisasjoner som inngår i tariffavtalene , men det er også mulig å melde irtn uorganiserte i felle s ordningen. Sålede s kan . for eksempel funk s jonærer innmeldes . Dette betyr at til og med g eneraldirektører kan meldes inn , s å sant de er ansatt og kan regnes som arbeid s takere. Selvstendige næringsdrivende står ennu utenfor, men man arbeider for å finne en ordning så at også de kan komme med.
N å r det gjelder deltids- eller korttidsarbeidere , · er betingelsen for medlemskap at vedkommende må ha en fast ukentlig arbeidstid inntil en grense som s kal nærmere fastsettes.
Med hensyn til bedrifter som ikke er medlemmer a v NAF, så kan ogs å disse være med så sant de har tariffavtaler med LO Nå er det ikke så få bedrifter som har egen pensjonsordning, og de står fritt til å velge om de vil fortsette med denne eller gå inn i fellesordningen ved hjelp av et system med fripoliser Bedrifter som ikke har fått innført pen-
BRUK PLASTPOSER DE OGSÅ!
Sagveien 23 F Os io Te !f 37 62 60 37 6614. - Telegrom: Polypok.
sjon, men som har avsatt fonds til dette formål. arbeides det ennu med. Det kan for eksempel tenkes at de avsatte fonds kan brukes til spesielle ytelser, for eksempel til beste for eldre arbeidstakere.
Senere vil det bli gitt melding om hvordan ordningen med tariffestet pensjon skal praktiseres med hensyn til premieinnbetalinger osv. Avtalen gjelder foreløpig for fem år, men denne fristen er satt for å gi anledning til eventuell revisjon, hvis dette viser seg påkrevet.
Ennu er det en del grupper som står utenfor pensjonsordningen , det gjelder for eksempel jordbrukets folk. Hva som kan gjøres her er et åpent spørsmål, men man antar at dette er et problem som må finne sin løsning på politisk hold.
ventyrlig godt n fest å bake med MØLLE EN
Kombinert baker- og konditorkurs ved STI
Den 23. januar møttes 10 bakere og konditorer fra mange kanter til ett av de kombinerte kurser som ser ut til å ha truffet behovene hos en god
del av dem som er interessert i kursvirksomhet. Faktisk meldte det seg en god del flere enn det var plass til, men klok av erfaring tok man denne
OKI FLORENTINER-MASSE
Nyeste grunnmasse av fineste råvarer til Florentiner-, Mandelog Nøttekaker, Wienersnitter m m Leveres i 10 kg ' s plastbøtter eller spann Oppskifter sendes på anmodning
TLF. : SENTR B. 33 38 74
Oslo Kjemiske Industri
L'Orsa & Clausen Næringsmiddelfabrik
gang med i innkallelsen en anmodning om at eventuelle forfall måtte meldes i så god tid som mulig, for at andre som stod på venteliste kunne innkalles. Ved forrige kurs hadde det meldt seg 15 eller 16, mens det møtte syv !
Forholdsregelen viste seg vel begrunnet. Takket være forfallsmeldingene kunne et par mann innkalles på kort varsel, som ikke hadde altfor tungvint reiserute, men enda kom antallet som nevnt ikke høyere enn 10. Vi kan gå ut fra at den store forfallsprosenten er et utslag av knappheten på arbeidskraft. En eller annen i bedriften blir syk, blir innkalt til militærtjeneste, eller det oppstår et uventet arbeidspress alt dette er årsaker som får øyeblikkelig virkning for den som har tenkt å reise på kursus, og det er kjedelig for alle parter Men det er tross alt oppmuntrende å se at lysten og viljen er der, selv om andre forhold kommer på tverke.
Programmet ved dette kurset var i store trekk noe lignende som man har hatt ved de senere kursene, med en passe blanding av teori, praksis og bedriftsbesøk. Med hensyn til teorien kan det sies at den har undergått både en modernisering og konsentrering. Meget av det som før var aktuelt har ikke samme interesse lenger, og man går mere inn på spesielle emner som bruken av kjøling og frysing, holdbarhet av forskjellige varer , innpakning i forbindelse med muggbekjempelse, og en gjennomgåelse av det omfangsrike lysbilledmateriell som med forhandlernes hjelp er samlet om de forskjellige typer av bakerimaskiner og ovner og deres virkemåte.
Det praktiske arbeide i verkstedet ble som vanlig ledet av bakermester Clausen , mens konditormester Helge Gimle var engasjert som hjelpelærer og for særlig å ta seg av den konditorbetonte del av arbeidet.
I verkstedet ble demonstrert diverse maskiner som med elskverdig imøtekommenhet var utlånt fra
TOMTEGATEN 21 B - OSLO
TELf'.: SENTRALBORD 41 78 66 r
forhandlerne , og forøvrig var kursdeltakerne ute på diverse bedriftsbesøk. Her kan vi nevne Gjærfabrikken, A/S Margarinsentralen og A/S Pals (med demonstrasjoner av egne produkter), A/S Bakerimaskiner, Hj. A. Amundsen, og av bakerier Arnt Hansen og W. B. Samson. Mange steder ble de besøkende benket rundt et dekket bord hvor spørsmål kunne stilles og bli besvart i tvangfrie former, og overalt ble man meget elskverdig mottatt.
Vi tror at slike besøk, med eller uten bevertning, er en meget betydningsfull del av kursene. Alle har interesse av å se hvordan råvarer og halvfabrikata blir til, og man forstår og husker meget bedre det man har sett med egne øyne. Bakeribesøkene er noe av det morsomste om man er aldri så vel bevandret i fagene , så finner man alltid noe for seg når man besøker et nytt sted, og noe å spørre om har man alltid. Vi vil gjerne rette en takk til alle de firmaer som på denne måten bidrar til å øke kursenes verdi.
Til slutt vil vi bare gi kursdeltakerne attest for å være interesserte og samarbeidsvillige på alle måter en ikke uvesentlig forutsetning for gjennomføringen av et kursprogram.
COLONIALVARER
Telegr. adr. : «STAFETT»
BAKERIARTIKLER
en gros.
Soft-ice-kursus ved STI
På yrkesutvalgsmøte for konditorer ifjor høst ble behovet for kurser innen faget behandlet. Det var stemning for å ta sikte på forholdsvis korte kurser hvor man konsentrerte seg om ett emne ad gangen , og som det første ble valgt isfremstilling med hovedvekten på soft-ice
Det er alltid spennende å sette i gang noe n y tt og alt avhenger av om man finner samarbeids v ilje hos dem saken angår Men den fant man i dette tilfelle i fullt mål. For det første var man så heldig å få tak i fremrakende spesialister til å ta seg av undervisningen, og for det annet var også reaksjonen hos forskjellige maskinforhandlere meget positiv. Et meget vesentlig trekk ved kursopplegget var nemlig at man ville vise kursdeltakerne en del av de maskiner som er i handelen , og at deres virkemåte ble forklart og demonstrert.
Isfremstilling er ikke fullt så enkelt som det kan se ut , når ekspeditrisen i et serveringslokale heller en porsjon ferdig sats opp i maskinen og tapper ut fristende soft-ice etter et par minutter. Man kan kjøpe satsen ferdig det er så, men selv da må man vite adskillig om hvordan en slik sats skal behandles, og hvordan og hvor ofte maskinen må rengjøres, for at isen bakteriologisk sett skal fylle helsemyndighetenes krav Bakterier kan jo formere seg uhyggelig fort, hvis man ikke passer på.
Vil man lage sine satser selv, er det mange regler som må overholdes om resultatet skal bli tilfredsstillende. Her har man for det første de lovgitte regler om isens sammensetning og betegnelser : Den må for eksempel holde 12 prosent melkefett hvis man skal kunne kalle den for iskremer det mindre må den hete melkeis Fruktis kan man lage, hvis man oppfyller kravene ,...;;, men hvis man forsøker seg med annet fett enn melkefett, skal isen tilsettes en nærmere angitt farge og dessuten betegnes margarinis ( derfor er det heller ingen som lager margarinis her i landet).
Men selv om man holder seg innen forskriftenes ramme er det mange skjær i sjøen. Skal isen bli god, må det være en viss balanse mellom de forskjellige bestanddeler. Dette kan oppnåes på forskjellige måter f. eks. ved innbyrdes å variere mengdene av fløte, helmelk , tørrmelk og sukker , men i ethvert tilfelle må blandingens sammensetning beregnes slik at også forskriftene oppfylles
Alt dette ble klarlagt på kursets fø rste dag av disponent Odd Sjetne ved Diplomis, som foreleste om definisjoner og forskrifter om produksjon og
salg a v is , sammen s etningen a v de forskjellige istyper , behandling av blandinger o g f rysi ng Etter ham overtok kon s ulent Stein s ho l t v ed Iskremfabrikkenes landsforening , som forklarte om bakterienes v esen og hva s om må tte iakttas om man ville holde dem stangen. Han s tod og så for ledelsen av den praktiske del av kurset.
Den annen dag var følgende firmaer innbud t til å demonstrere sine m as kiner : Hjalmar A Amundsen , (sven sk ED-m as kin) , A /S Frigoterm ( E s trella Baby) , Nord s trøm & N o rd s tr ø m ( E s kimo), A /S Lehmkuhl med en helt ny m a skin , og Norsk Kel v inator med to t y per av den it a lienske Carpigiani-maskin. M as kinene ble demon s trert a v firmaenes egne folk, og alt g ikk etter programmet , når unntas at Lehmkuhls ma s kin hadde fått transportskade og derfor ikke kunne v ises.
Tredje dag gjennomgikk kon s ulent Steinsholt hvordan satser kunn e b y gg es opp , hvorp å satsene ble tilberedt i en Stephanmaskin utlånt a v Hjalmar Amund s en, behørig pasteuri se rt og a v kjølt før de ble frosset i de enkelte ma s kin e r Her ble ogs å brukt emulgatorer /s tabil is atorer fr a O s lo Kjemiske Industri, A /S Margarinsentr a len og A /S P a ls.
Den fjerde og siste dag va r i det vesentlige viet selskapsiser. Man gikk ikke så meget inn på sammensetningen , som egentlig h ø rer inn under konditorenes fagkunnskap, men dekorasjon av slike isanretninger , og pakking. Til dette hadde man fått konditormester H a tland fr a Rit z konditorier til demonstratør
Den store tilslutning til kur s et vis te at de emner som ble behandlet v a r i h øy e s te grad aktuelle. Tidspunktet var også det rette , like fø r iskremsesonge n setter inn for al v or. Man h a dde regnet med 20 deltakere, men man lot seg pre s se til åta 27, hvilket til nød lot seg gjøre siden det dreiet seg om foredrag og demonstra s jon e r. Allikevel var det flere som meldte seg for sent , og s om man de s s v erre måtte si nei til.
Alt taler derfor for a t s like is kur s er kan bli aktuelle igjen
Turen til Frankfurt
P å melding til Frankfurt - turen foreg å r for fullt , og det har vist seg a t felle s re is en har samlet stor interesse, slik at det er alle muligheter for at turen blir fulltegnet, derfor bør alle som er intere s sert i å delta snarest ta kontakt med rei s ebyrået for inntegning.
Det er også tydelig at utstillingen vil trekke be-
søkende fra alle Europeiske land, så det blir nok et internasjonalt miljø i de dagene utstillingen varer.
A.D.
Bakerinytt
Bakernes innsats for de sultende i Kongo, som vi ga en første omtale i «Bakertidende» nr. 1 , fortsetter. En rekke bakere i Haugesund har slått seg samme nog gitt ca. ett tonn kavringer, fra Kristiansand meldes det om to tonn, Arendal og Tvedestrand er også med. Vi garanterer ikke at dette er det hele - vi bare gjengir hvad utklipp fra lokalavisene forteller oss.
Omkring århundreskiftet ble det første bakeriet etablert i Nord-Odal. Det var Johan Kjølstad som tok fatt i en bygning på Sjeppestad i Sand sogn. Der var også meieri en tid. Bortsett fra krigsårene ble bakeriet drevet like fram til i vinter. Kjølstad døde i 1939, og etter krigen gikk Karl Westheim og Gunnar Juliussen i gang i de samme lokalene. De var da ikke moderne lenger og i grunnen ikke hensiktsmessige heller.
Nå har Sand sogn fått sitt første moderne bakeri etter de krav som stilles i våre dager. Juliussen og Westheim har fått nye, lyse og vakre lokaler i Gunnar Juliussens bygg på Trøftmoen, - like ved siden av Moen Landhandleri.
Mens de to unge menn tidligere ikke hadde baksten ferdig til utkjøring før ved 14-tiden på dagen , er de nå ferdig tidlig på formiddagen, og resten av dagen kan den ene bruke til kakebaking etter behov mens den andre kjører sognet rundt med rykende ferskt brød til forretningene.
Kundene setter pris på å få ferskt brød tidligere,
og de påstår at det gode mjølkebrødet som det går så mye av og som er svært oppskrytt, ~r blitt enda bedre siden det nye bakeriet ble tatt i bruk.
Leif Wilhelmsens Bakeri i Hansjordnesbukta Tromsø har nettopp fullført en større utvidelse og modernisering. Verkstedplassen er påbygd, slik at gulvplassen nå er øket til hele 170 kvadratmeter. Med sin store gulvflate og sin 84-platers ovnkapasitet er bakeriet dermed et av de største i Nord-Norge.
Det er også innkjøpt en del nye maskiner. Den nye bakerovnen er litt av et teknisk vidunder med en kapasitet på ca. 400 ferdigstekte brød pr. time. Tar en med den gamle ovnen er dermed produksjonskapasiteten øket fra 300 brød pr. time til nå ca. 700 brød.
Utenom den nye bakerovnen er det også anskaffet en hel del annet tipp-topp moderne maskinutstyr, som gjør at produksjonen først og fremst går hurtigere unna enn tidligere.
Leif Wilhelmsen begynte med sitt bakeri for 10 år siden og har hatt en stadig økende omsetning. I dag har han 16 forhandlere, fordelt på hele Tromsøya og Tromsdalen. Ved starten i 1950 var det fem personer som arbeidet der mens bedriften nå sysselsetter 13 Av disse er det seks bakere, så ekspansjonen får en si har vært meget god.
Oppreisning efter døden
For et par år siden brakte vi en utførlig omtale av en gammel kriminalsak fra Sortland, hvor bakermester Jentoft Pettersen etter en brann i bakeriet ble dømt for forsøk på brannstiftelse og assuransesvik. Pettersen selv hadde den hele tid fastholdt at han var uskyldig, og etter løslatelsen LAR V IK
Hvetemel
fra fengslet arbeidet han hele sitt liv for å få saken gjenopptatt og sitt navn renset.
Det var også mange tvil s omme momenter i saken, og det var neppe til å komme forbi at saksbehandlingen hadde vært overfladisk , at man hadde festet lit til vitneutsagn av tvilsom verdi , og at bevismidlene ikke holdt mål. Men rettsapparatet arbeider tungt. og tross sin livslange kamp fikk Pettersen ikke selv oppleve frifinnelsens dag. På dødsleiet tok han det løfte av sine to sønner at de ikke måtte hvile før saken v ar oppklart, og det er dette som nu er skjedd .
Medvirkende til dette var det nok at man fikk forhenværende kriminalsjef Reidar Sveen til å interessere seg for saken. En annen som også la et tungt lodd i vektskålen , var en gammel murmester som var spesialist i muring av bakerovner av den typen som Pettersen hadde. Brannen hadde begynt i noe treverk som lå oppå ovnen mellom denne og taket over. Murmesteren reiste selv opp til Sortland og studerte forholdene på stedet , og av de spor som ennu fantes i veggene etter ovnen, som i mellomtiden var revet, kunne han erklære at ovnen var ytterst brannfarlig bygget. Blant annet var det altfor kort avstand mellom ovnskronen og gulvet til butikken rett over.
Det skal meget til at en så gammel sak blir gjenopptatt , men argumentene ble for sterke , og da retten for en tid siden traff beslutning om at den skulle gjenopptas, var den i realiteten avgjort. Frifinnelsesdommen i den 35 år gamle sak falt kort før jul.
I et slikt tilfelle må det også bli tale om erstatning, og Pettersens to sønner har i tiden etter nyttår vært i forbindelse med en jurist for å fastsette erstatningskravets størrelse. Det kan komme til å dreie seg om ganske betydelige beløp.
Hva hender med bakernes kasser?
Dette spørsmålet finner vi reist i « Bakers Review », og etter hva vi der leser , kan kassene være utsatt for det utrolige. Det viktigste for bakeren er at de har en tendens til aldri å komme tilbake til sin rette eiermann, selv om de er godt merket med navn og det hele.
Det later til at det innen kundekretsen kan finnes mange og merkelige anvendelser for slike kasser , som ikke har meget til felles med deres egentlige bruk . Kasser av tre kan for eksempel være bra verktøykasser , de kan være vedkasser eller selv gjøre tjeneste som opptenningsved , og kasser av metallflettverk er storartet som dører i kaninbur, 90
dueslag og hønsehus. Grønnsakhandleren kan fint bruke dem til oppbevaring av kål og meget annet Folk har vist mistet all sans for eiendom s rett , sier en bakermester , og et større firma, som til slutt så seg nødsaget til å avertere etter sine kasser, sa at folk later ikke til å tenke på at de ved sin likegyldighet kan tvinge en bedrift til å gå i stå hvis ikke kassene returneres. Det ligger i sakens natur, heter det , at kasser sendes til mange slags steder , som menighetshus , restauranter , s ykehus og private hjem Dreier det seg om en engang s bestilling, passer det kanskje ikke å kjøre innom etter kassene med det samme , og s å blir de « borte ». Folk bruker dem til alt mulig, og ser ut til å finne det i sin orden at de kan beholde dem uten videre.
Bestyreren av samvirkelaget i Coventry hadde erfart at det årlige tap av melkeflasker var ingenting mot det som forsv a nt a v brødkasser , og det var ingen sjeldenhet at større foretagender måtte kj ø pe inn 6- 10 000 nye kasser hvert år. Tilsvarende opplyser salgssjefen i en annen større forretning at det årlige innkjøp av kasser går opp i 2-4000 pund , dvs. 40-80 000 kroner i året (dette må jo være en bedrift av større dimensjoner enn det vi er vant til, men allikevel-). Tapet eller forsvinningsprosenten v a r størst for trekassenes vedkommende
Man har vært inne p å å la folk legge pant for kasser som utlånes ved leilighet s bestillinger , men det var ikke udelt begeistring for tanken. Enkelte kunder kunne ta det forn æ rmelig opp , og det kontrollsystem og det regn s kap man må tte sette opp ville også koste penger
Et firma sendte ut brever til 1000 detalj forretninger og kantiner og ba om dere s samarbeide, og dette resulterte i at 400 kasser kom til rette. Men ennu venter vi på de tusener vi ikke har sett på årevis, sa sjefen.
Det er grunn til å tro at det ligger bedre an ho s oss. Systemet med kjørere p å fa s te ruter, og leveringer regelmessig i bestemte butikker , fører til at kassene tilsvarende regelmessig tas vare på og returneres. Derimot tror vi nok at det kan gå en del kasser « på lån» der hvor flere bakere leverer i samme butikk. Og slitasjen på brødkasser er ganske betraktelig, så bare fornyelseskontoen for slike kasser er betydelig.
Det har vært forsøkt å lan s ere brødka s ser a v plast, som tåler støt og nærmest ville være uslitelige. Men det koster meget å sette i gang en slik fabrikasjon , og kassene ville bli temmelig dyre. Tenkelig er det ogs å at slike ka s ser ville kunne friste svake sjeler mer enn de som brukes idag.
Skriften på kaken røpet morderen
Det hører heldigvis til de store sjeldenheter at folk innenfor de fredsommelige baker- og konditorfag slår seg på morderyrket, og vi må da også helt til San Francisco for å finne det tilfelle som det her skal berettes om. Det skjedde så langt tilbake som i 1921, forteller Bakers' Review.
Litt sør for byen bodde en stilferdig kjemiker, som hadde s kriftanalyse som hobby i den grad at har var blitt en grafolog med kjent navn , og han var ofte benyttet som sakkyndig i kriminalsaker.
Hadde det ikke v ært for ham, hadde den foreliggende sak sannsynligvis blitt uoppklart.
Det hendte seg altså at en katolsk prest i en rolig liten forstad ble kalt ut ved en falsk oppringning, angivelig for å besøke en mann som var døende av tuberkulose Presten dro ut og kom aldri igjen. Derimot kom det et langt, omstendelig brev til provinsens erkebeskop med krav om 6500 dollars i løsepenger , med sedler i nærmere angitte verdier.
Hverken politiet eller postvesenet kunne finne noen nøkkel til dette brevet. Men da man tilkalte kjemikeren, som het Heinrich , erklærte han med en gang at angjeldende måtte være baker eller konditor, for den skriften som var brukt røbet umiskjennelige fellestrekk med den skrift som alle folk innen yrket øvet inn til bruk ved kakedekorasjon. Men hvem skulle man søke blant de tusener av yrkesutøvere ?
Da kom det en ukes tid efter en mann med stort hastverk for å tale med erkebiskopen. Ventelig var det blitt utlovet en belønning , for mannen kunne fortelle at han visste hvor liket av den forsvunne prest var å finne. Tilfeldigvis var det en journalist tilstede, som overhørte samtalen , og han fikk det til slik at mannen først ble kjørt innom avisredaksjonen, og her ble han blant annet spurt om sitt yrke, efter Heinrich's tips, naturligvis Jo, han var baker.
Så dro man da på mannens anvisning videre til en øde strandbredd, hvor presten var blitt drept og begravet. Men det kom snart for dagen at mannen visste mer enn han egentlig ville ut med. Så var det bare spørsmål om hvordan man kunne skaffe beviset. I det brevet som var sendt erke-
Utmerket til pris,
TLF : SENTR.B. 33 38 7 4
biskopen forekom ordet «Tuberkulose», skrevet med blokkbokstaver. Så gjaldt det å finne en sammenligningsprøve, og den fant man ved undersøkelse i hans hjem. Under sengen ble det dradd frem et telt, hvor ordet «Tuberkulose» sto malt med store blokkbokstaver. Bakeren hadde svar på rede hånd : Under krigen hadde han drevet med oppfinnelser, og denne påskriften var bare noe han hadde malt på teltet for å holde nysgjerrige borte.
Så ble Heinrich tilkalt. Han behøvde bare å kaste et blikk på teltet for å erklære at den som hadde skrevet dette var samme person som hadde sendt brevet til erkebiskopen. Bevisene var for sterke, mannen tilsto, og ble dømt til livsvarig fengsel. Vi kan sikkert synge med salig W esse! : «Den Bager græd gudsjammerlig , da man ham førte væk».
A . Hansens bakeri 100 år
Hundre år er en anselig alder for et bakeri, og det er ikke så svært mange av vårt lands bedrifter som kan oppvise en høyere alder. På den annen side har disse bedriftene vist seg særlig levedyktige, og på flere enn en måte har en del av dem satt spor etter seg også ut over deres interne interesseområde. Dette gjelder i høy grad A. Hansens bakeri i Oslo, som den 18. april kan feire sitt hundreårsjubileum.
Det var på denne dato i 1861 daværende bakersvenn Arnt Hansen fra Kvikne i Østerdalen fremstilte seg for Magistraten i Christiania og begjærte seg tildelt borgerskapsbrev som baker. Dette fikk han også i form av et høytidelig , håndskrevet dokument som ennu henger i glass og ramme på sjefskontoret i Bogstadveien 54. Det begynte beskjedent i små lokaler, og man flyttet omkring flere ganger, inntil Arnt Hansen i 1867 flyttet inn i og i 1872 kjøpte Universitetsgaten 8. Her har firmaet fremdeles ett av sine utsalg som man har beholdt, selv om bedriften som sådan forlengst er flyttet over til Bogstadveien 54.
Forretningen gikk stadig fremover, men det kostet slit, og Arnt Hansens helbred begynte å svikte. Dette var kanskje medvirkende til at sønnen Haakon Hansen, som til å begynne med hadde slått
OMP-PULVER
kakeovertrekk, smidig og lett i bruk, fordelaktig et OKl-produkt som vi trygt kan anbefale.
Oslo Kjemiske Industri
L'Orsa & Clausen Næringsmiddelfabrik
Reg. varemerke DARRES GA TE 3
seg ned som lorretn1ngsmann, gikk over til baker~ yrket. Etter utstått læretid fortsatte han sin fag~ lige utdannelse i Hamburg , Berlin, Dresden og Wien. Da faren i 1889 døde, drev moren virksomheten inntil Haakon Hansen kom hjem og overtok den i 1892.
I sine utenlandsår hadde Haakon Hansen ervervet et nytt syn på bakerfaget , som dengang var ukjent her hjemme Blant annet var han vel den første som overhodet innså at det gikk an å legge en vitenskapelig målestokk på et så typisk håndverksfag som bakeryrket. Dette skyldtes nok i ikke ringe grad hans nære tilknytning til professor M P. Neumann i Berlin , pioneren som mer enn noen annen i Europa har lagt grunnen til den inngående teoretiske kjennskap til bakeprosessen som er forutsetningen for at brødfremstilling idag kan ha karakter av en storindustri. Haakon Hansen ivret for at bakerne i Norge burde skaffe seg et laboratorium i likhet med det som professor Neumann hadde opprettet i Berlin , til kontroll av mel og andre råvarer, til å studere problemene ved bakingen , og til å gjøre den praktiske baker kjent med forskningens resultater så de kunne nyttiggjøres.
Allerede omkring århundreskiftet har Haakon Hansen tatt disse tankene opp, men det varte helt til 1925 før forståelsen for dette syn var kommet så langt at Bakerlaboratoriet stod parat Professor Neumann hadde personlig gitt råd om innredningen av dette laboratoriet , og han var også til stede da det første kursus for bakere ble holdt.
Man kan trygt si at opprettelsen av Bakerlaboratoriet er Haakon Hansens verk.
En mann med så altomfattende interesser kunne naturligvis ikke unngå å sette spor etter seg innen de faglige organisasjoner . Haakon Hansen var blant innbyderne til dannelsen av Bakermestrenes landsforening, og han var dens formann fra 1916 til 1925. Da hadde han allerede gjort en stor innsats innen Oslo Bakerlaug, hvor han var formann fra 1894 til 1896, og det kan vel neppe nevnes det felt innenfor fagets virksomhet og problemer som han ikke med liv og sjel tok del i. Så ble han da også æresmedlem av såvel bakerlauget som landsforeningen foruten en mengde andre æresbevisninger.
Haakon Hansens vidsyn ga seg fra første stund uttrykk i den bedrift han ledet, og han kunne allerede i 1895 vise det første moderne storbakeri i Norge, hvor alle da kjente maskiner og arbeidslettelser var innført. Hans innsikt førte også firmaet velberget gjennom de vanskelige kriseår omkring århundreskiftet
Noe senere fikk man igjen problemer i og med at de to eiendommer hvor bedriften holdt til kom på fremmede hender, men dette løste seg heldigvis da man i 1913 fikk kjøpt Bogstadveien 54. Her har man siden holdt til. Sønnen Arnt Hansen fikk sin første befatning med faget i 191 7, da han etter artium og militærtjeneste begynte i lære hos sin far og avla svenneprøve i begge fag. Til utdannelsen hørte også studieopphold i Danmark og Tyskland Deretter begynte et rikt samarbeide mellom far og sønn. Det blev til at Arnt Hansen overtok mer og mer av arbeidet ettersom farens helbred begynte å svikte i løpet av 30-årene , og etter dennes død i 1941 har Arnt Hansen stått for ledelsen
Arnt Hansens navn er så vel kjent for alle nulevende bakere at en nærmere omtale av hans innsats skulle synes unødvendig. Det får være nok å si at han på. enhver måte har vært sin far en verdig etterfølger. Likesom faren har han vært den dyktige fagmann med åpent blikk for både de håndverksmessige tradisjoner og de tekniske fremskritt , og som sin far har han også vært en høyt betrodd tillitsmann innen både Oslo Bakerlaug og Bakermestrenes landsforening, hvor særlig hans innsats gjennom de vanskelige krigsår må fremheves. Så er han også blitt tilsvarende hedret , med kommandørkorset av Den Gyldne Kringle, og æresmedlemskap i Bakermestrenes landsforening , hvor han for tiden bekler vervet som representantskapets ordfører.
Krigsårene betydde en slem påkjenning på A. Hansens bakeri som på andre bakeribedrifter , og de første år etterpå var det ennu ikke mulig å få fornyet det nedslitte materiell. Men da grepet løsnet , har bedriftens leder tatt opp arbeidet med fornyelsen , nu i samarbeide med sine to sønner Haakon og Knut , som siden 1949 er opptatt som kompanjonger. Sønnene har gjennopptatt det gamle familienavn Hals , og Haakon har utdannet seg både som baker og konditor , Knut som konditor.
Sammen har disse tre i de siste ti år gjennomarbeidet og modernisert den tradisjonsrike bedrift med effektive maskiner og gjennomløpsovn . For tiden arbeides det med installasjon av anlegg for å motta mel i tankbil.
Idag beskjeftiger firmaet ca. 25 bakere og konditorer, og dessuten ca. 60 personer som er ansatt som sjåfører , ekspeditører, kontorfolk og butikkpersonale. At respekten for fortiden med dens gode håndverkstradisjoner er tilstede får man et levende inntrykk av ved et besøk på sjefskontoret, hvor gulnede dokumenter med snirklet håndskrift
og gedigne lakksegl henger vakkert innrammet på veggene, og en rundgang gjennom produksjonslokalene viser at blikket også er rettet fremover med optimisme og tillit. Vi ønsker den hederskronede jubilant hjertelig til lykke.
Oslo Bakerlaugs beretning
For p eriode n mellom generalforsamlingene 30. mars 1960 og 21. mars 1961.
Av beretningen hitsettes :
Laugets medlemstall pr. 10 mars 1961, var 79 bedrifter og 27 personlige medlemmer, i alt 106 medlemmer.
I perioden er som nytt personlig medlem notert bedriftsassistent Karl Petter Nordby I det forløpne år er bakermester Sig. Bratsberg avgått ved døden. Lauget har i beretningsperioden hatt følgende styre : Oldermann , bakermester Halvor Brun , v. 25/3. 58
Nestoldermann , bakerm. Sverre Berg v. 25/3. 57. Skattmester , disponent A. Røed , v. 30 /3 60
Bisittere :
Disponent Harald Petterson, Bakermester Kaare Nordby , Bakermester Rolf Nordberg,
V. 25/3. 58. V. 15/3. 56 . V. 25/3. 57.
Der har i perioden vær t holdt 4 medlemsmøter, samt en rekke andre arrangements, bl. a et besøk ved Teknologisk Institutt , samt en demonstrasjonsaften hos firmaet Frigoterm.
NYE SYREFASTE
Eventyrlig godt En fest
Av selskapelige arrangements har der vært arrangert en fisketur til Havna Hotell , og et julebord i stedet for årsfest i restaurant Telle
Ved medlemsmøtene har der vært innbudt en rekke foredragsholdere, således holdt sekretær Rynning Nielsen i NAF et foredrag den 25. april 60 om tariffavtaler og personalforvaltning I medlemsmøte 25/9. holdt disponent Roar Bryhn et foredrag under tittelen : « Kan der selges mer i morgen? »
Den 17/10. holdt avdelingssjef Skogstad Aamo et orienterende foredrag med lysbilder om Statens Kornforretning.
I arrangement hos Frigoterm holdt fotograf Brun hos Mittet & Co. et kåseri med lysbilder fra Norge. Ved siden av det har der vært gitt en del orienteringer ved direktør Dawes, samt landsforeningens formann bakermester Kaare Nordby.
Fisketuren til Havna ble arrangert 1. og 2. okto-
(fltjh_etet i
Eget verksted for spesialoppdrag etter D eres tegning eller forslag
P,YNTEARTIKLER
TRANSPORTKURVER
TRANSPORTKASSER
PLATER - FORM ER
ARBEIDSTØY - VERKTØY m.m.
ALUMINIUMFOLIE-FORMER ALLTID PÅ LAGER
ber 1960, hvori der deltok 80 personer fra Vestfold og Oslo, og arrangementet var særdeles vellykket.
Resultatet av kampen om vandrepokalen ble at Oslo Bakerlaug igjen fikk et napp i pokalen.
Seierherre ved konkurransen var disponent Harald Petterson, Oslo.
Ved demonstrasjonen i Statens Teknologiske Bakerlaboratorium den 8/ 11 , deltok 46 medlemmer.
Man studerte her en rekke maskiner, og fikk anledning til å se på kjøle- og fryseanlegget, samt på øvrig utstyr for bakerlaboratoriet.
Etterpå var det fellesspisning i Instituttets kantine.
Julebord.
Ved julebordet som ble holdt i restaurant Telle , for å markere 116 års festen, deltok 32 , hvori deltok BLF.s styre som hadde møte samme dag.
Sekretariatet har, som tidligere år, vært varetatt av BLF.s kontor.
Der er avholdt 8 styremøter, og Laugets medlemmer har vært holdt a jour med spørsm å l av interesse gjennom 17 sirkulærer.
Kursvirksomhet:
Ved siden av de øvrige møter har HAF sammen med Oslo Bakerlaug arrangert et kursus under tittelen: «Jus på arbeidsplassen.»
Stabile og
kraftige
Kurset hie holdt over 5 aftener med 2½ time pr. aften, og der deltok 28 medlemmer i dette kurs, som var særdeles vellykket
Det ble ledet av sekretær Kaare Nielsen i HAF. og direktør Dawes deltok for Oslo Bakerlaugs sekretariat .
Prissp ø rsmålet
Prisspørsmålet har v æ rt behandlet av Bakermestrenes Landsforening, idet regnskapsresultatene for 1959 jo var mindre gode, særlig for Oslos vedkommende. Det har ikke medført noen forandring i utsalgs- eller forhandlerprisene for bakervarer, derimot er der i to omganger forsåvidt skjedd en endring i innkjøpsprisene for mel , idet man fikk gjennomført en ordning hvorved man oppnådde en kvantumsrabatt ved kjøp av 2 tonn mel med kr. 1,- pr 100 kg.
Videre ble margarinprisene og melkeprisene nedsatt noe, og ved slutten av året fikk man en endring i melprisene som satte melprisene noe ujevnt ned.
Disse endringer var skjedd etter langvarige forhandlinger, og Landsforeningens styre har tatt forbehold om merinndekning for det ikke inndekkede ved vårens tariff-forhandlinger, når man må komme tilbake til prisspørsmålet.
Det har også vært alminnelig ønsket og fremholdt forsøk på å bedre avansen til de handlende, uten at dette foreløpig har ført til noe resultat.
Horisontale prisavtaler.
Ved kgl. res. av I. juli 1960 gjennomførtes forbud mot prisnoteringsvirksomhet for sammenslutninger og laug fra 1. januar 1961.
Dog ble der åpnet adgang til at Lønns- og Prisdepartementet kunne dispensere fra forbudet hvor særlige grunner forelå.
Bakermestrenes Landsforening søkte derfor 18. oktober 1960 om å få den nødvendige dispensasjon fra forbudet.
Avgjørelsen av dette spørsmål falt først 15. februar 1961, hvor det ble gitt bakerfaget tillatelse til å fortsette den nu eksisterende veiledningsvirksomhet, for de varesorter som noteres lokalt. Maksimalprisordningen for brødvarer vil foreløpig bli opprettholdt.
De nye bestemmelser innebærer at stopp-prisbestemmelsen bortfaller , men i stedet har Prisdirektoratet bestemt at endring i prislister av veiledende karakter først kan skje etter godkjennelse av Prisdirektoratet.
Råstoffsituasjonen.
Råstoffsituasjonen må betraktes som fullt ut tilfredsstillende, og markedet er fullt dekket for de nødvendigste råstoffer som faget har behov for.
Arbeidskraft.
Den nu eksisterende tariffavtale med Baker- og Konditorsvennenes Forbund utløper 1. mai 1961, og man er under forberedelse til de nye tariffforhandlinger.
Oslo Bakerlaugs styre har uttalt ønsket om at bestemmelsen om ikke faglært arbeidskraft må fjernes, likeså ønsker man en utvidelse av lærlingeskalaen.
Forhandlingene er ikke begynt pr. i dag, og Forbundets krav foreligger heller ikke. Imidlertid er det på det rene at der fra bakermesternes side er et alminnelig ønske at lønningene for svennene blir bedret opp til middelnivået for næringslivet i flg. statistikken, og man regner med at forhandlingene vil ta til i begynnelsen av april.
Der har i 1960 ikke vært foretatt noen indeksreguleringer, idet indeksen har vært holdt under det kritiske tall 166 poeng.
I 1960 er det registrert 10 lærlingekontrakter i bakerfaget i Oslo. De registrerte lærlingekontrakter som er i kraft pr. 31 /12. 1960 er 33 bakerlærlinger. Der er i 1960 avlagt 9 svenneprøver i bakerfaget, hvorav 7 bestått prøven, 6 kontr. er hevet.
Konkurranseforholdene.
Der har vært gjort best mulig forsøk på å holde konkurransen på et fornuftig og rimelig nivå, og til styret er der ikke kommet noen vesentlige beklagelser over konkurranseforholdene.
Fra bakermester Eugen Gundersen er det reist spørsmål om kantinenes salg av bakervarer, et spørsmål som er under undersøkelse.
Påskeaftenlukningen.
Påskeaftenlukningen ble gjennomført i 1960 som i tidligere år i henhold til avtalen, og for 1961 har formannskapet gitt tillatelse til påskeaftenlukning.
Oslo Lærlingeskole.
Til de to beste elever ved Oslo Lærlingeskole bevilget styret å stille 2 pokaler til disposisjon.
Videre har Oslo Bakerlaugs Dameforening til juletrefest fått kr. 600,,.....,,
Likeså har Alders Hvile søkt om bidrag til fornyelse av inventaret, og styret har bevilget kr. 200.
Og til Læregutthjemmet kr. 100 som bidrag til driften.
Reklamesaken.
På BLF.s landsmøte på Lillehammer var sterkt i forgrunnen spørsmålet om aktivisering av salget, og disponent Roar Bryhn hadde 2 foredrag om dette spørsmål som vakte stor interesse.
Etter dette ble spørsmålet aktuelt om å sette i gang en reklamekampanje for bakervarer.
Styret har vurdert dette spørsmål, og det har også vært tatt opp på medlemsmøter, hvor meningene forsåvidt var delte. Man var interessert i en reklame, men det var en alminnelig mening at dette burde være en landssak, og BLF.s styre har da tatt spørsmålet opp.
Der foreligger en vurdering av mulighet for å skaffe midler og BLF.s styre har disse spørsmål under undersøkelse, hvor man vil prøve å komme frem til en mulig oppsamling av midler for å sette i gang med et større anlagt reklameprosjekt for bakervarer.
Yrkesskolearbeide.
Etter at man har gjort henvendelse til yrkesskolen om å få plass ved yrkesskolen på Sogn ved en av dens senere utbygningstrinn, har man luftet muligheten av å få en foreløpig midlertidig yrkesskole ved Teknologisk Institutt. Instituttet stilte seg velvillig til saken, og Oslo Yrkesskoler har akseptert en slik ordning såfremt vi kan fremlegge en plan. Det er dog ikke sannsynlig at et slikt arbeide ville resultere i mulighet for en midlertidig yrkesskole ved Teknologisk, før i 1962.
Laugets oldermann, bakermester Halvor Brun, dr. techn. A. Schulerud og direktør Dawes arbeider med dette spørsmål, og man vil undersøke om man kan komme i gang med en slik skole.
Av andre saker som har vært oppe til behandling kan nevnes at firmaet Freia kastet ut en reklame for Corn Flakes som Oslo Bakerlaug og Landsforeningen fant lite smakfull. Det har vært ført en rekke konferanser og en del korrespondanse med Freia, som resulterte i at det famøse ord i
deres reklame, hvor de reklamerte med Corn Flakes «i stedet for» 2 skiver kneippbrød, ble ordet «i stedet for» fjernet.
Selve reklamekampanjen er også tildels noe omlagt.
Videre har Oslo Bakerlaug invitert til landsmøte i Bakermestrenes Landsforening for 1962.
Styret har nedsatt en komite som arrangementskomite bestående av : Direktør Dawes, bakermester Halvor Brun og disponent A. Røed.
Andre arrangements og orienteringer.
I en veldedighetsfotballkamp av humoristisk karakter, arrangert på Bislet, deltok bakerne mot brannmenene, og dette vakte god mosjon for smilebåndet.
I medlemsmøte i februar holdt kontorsjef Lars Aarvig i NAF en orientering om den nye pensjonsavtale mellom NAF og LO.
I et radioprogram : «Gjester i store studio» på fastelavnssøndag hadde programsjef Torstein Diesen et intervju med Laugets oldermann Halvor Brun, og for å orientere medlemmene om programmet, spilte man det av på lydbånd, og programmet ble spilt for medlemmene under medlemsmøtet.
Ellers har medlemmene på best mulig måte vært holdt ajour og blitt orientert om saker av betydning, og enhver henvendelse fra medlemmenes side er blitt besvart på best mulig måte.
Oslo, den 10. mars 1961.
Oslo Bakerlaugs Styre
Halvor Brun ( s) A. de C. Dawes ( s) oldermann. direktør.
VELDREVET BAKERI beliggende i forstadsbebyggelse til Oslo. Helt moderne utstyrt. Bortleies for ca. 10 år.
Henvendelse til Dir. Dawes, B.L.F.s kontor, Kr. Aug.gt. 23.
BAKERIBEDRIFT
i Fredrikstad tils. Bakeribygning med 3 elektriske bakerovner og forøvrig velutstyrt med maskiner + enebolig med forretningslokale.
O.R.SAKFØRER HAAKON KAUREL, Fredrikstad Tlf. 2846
~,roR,MS
Telefon: 61 H 71
BAKERIARTIKLER
Spesia/ilel: ESSENSER
Vi anbefaler i dag:
Bakepulver SPECIALE
NO'rg,es egen ,avl av hrødkO'm streik!kea- ikke I,angrt . Den alt ovcerveiiende del av vårt brød~ombe'hov må derfor dekkes ved <i!Inpor,t. StateM Korm011retrning står ,for impol1ten og sørger for å kjøpe de lk.vali:teter og typer som pa:55er til mel f()II' nom'ke foriho[d.
