0 A G A N

Konditorenes arbeidstid i blandede bedrifter 57
Meltyper og konkurranse bO
Kursus i Kristiansand bl
Oslo Bakerlaug bl Coliaki 62
Håndverkermessen i Munchen - felles r eise 64
Bakermester Bjarne Landvik 67
Bakerinytt 67
Baker Carl H Andresen, Mysen 69
Bakeren som livredder 70
Omr å desammenslutning 73
Bakeriutstillingen i Odense 73
Utdrag av Oslo Bakerla ugs beretning 75
Fra våre naboland 79
Kalorier og slankekost 82
i alle størrelser og for ethvert behov
• E ir er deig e r ,
• Piskn :ill e nusser og krem er ,
• f re m sril lcr r:m1 :isse og m:ir s1p:111 ,
• Frrn1srill e r sjokol:id eovcrrrekk, 11 orrc- og m.mdclm :issc r ,
• E mu Iger e r og homo ge n ise rL' f ,
• Main rør kebrod ecc ,
• Frcm srill e r sy lr croy og m:irm e1:idcr m.m ,
I d:: t hele latt: En maskt"11 som v,.rkelig rasjo11ahserer D eres drift
So m c n dorh.md ler for b ake ri er og ko ndiror ie r i N org e .1, · di sse m :is kiner, ror v i b e Dem se nde D e res forespo rslcr om pri se r et c. ri l Y:°1rc firm:1.
Vi anbefaler ellers våre 111 aski11 er so m EBERHARDT bolle111 ask 111 e1~ BJØRN pfrkemask,·11 er, ] UWEL kjevlemaskine,~ TRIPLO de1gdelere, ru11dvirkere, langerullere etc. etc. Videre fører v,· alt i 1åvarer, bakerklær og verk tøy.
HJALMAR A. AMUNDSEN o/s
Spe si:df orre rnin g fo r b:ik er ier og kond1rori er Akc r sg r. 1, Os lo
ORGAN FOR BAKERMESTRE.NES LANDSFORENING
MEDLEM AV DEN NORSKE FAGPRESSES FORENING
REDAKTØR:
Dr. techn. Arne Schulerud, Teknologisk Institutt, Akersvn. 24 c, Oslo - Tlf. 33 08 80
ANNONSER og ABONNEMENT:
KR. AUGUSTS GATE 2 3 - 0 SLO - TELEFON 3 3 6 I I 8
BAKERMESTRENES LANDSFORENING:
Kr. Augustsgt. 23, Oslo - Tlf. 33 61 18- 33 66 14 - Direktør Dawes priv. 44 66 45
AV HØYESTERETTSADVOKAT HARALD BØRRESEN
bakerloven av 24. april 1906, supplert med loven av 4. juni 1918, med den senere reduksjon av arbeidstiden til 45 timer pr. uke, er det som bekjent bestemt at arbeidstiden for de «i bakeriet beskjeftigede folk» skal inkludere de vanlige spise- og hviletider. Det samme gjelder også efter lovens § 6 for bakerivirksomhet som drives blant annet i konditorier.
Disse bestemmelser medfører i praksis, at i blandede bedrifter, hvor de vanlige spise- og hviletider eksempelvis er en halv time pr. dag, blir konditorenes arbeidstid, når de ikke beskjeftiges med bakerivirksomhet, en halv time lenger pr. dag enn bakernes.
Loven foran siterte formulering : «sine i bakeriet beskjeftigede folk» har, særlig efter et par høyesterettsdommer i begynnelsen av 1950-årene, foranlediget at Norsk Baker- og konditorforbund har hevdet det standpunkt, at det er avgjørende for lovens virkeområde for blandede bedrifter hvorvidt bakeriverkstedet og konditoriverkstedet er skarpt adskilt, og det har endog vært hevdet at en konditorsvenns arbeidstid skulle rammes av bakerlovens bestemmelse hvis en mindre del av hans arbeide foregikk i bakeriverkstedet.
Bakermestrenes Landsforening og Norges Conditormestres Landsforening har på sin side alltid hevdet i overenstemmelse med den tidligere praktisering av bakerloven, at det er arbeidets art, og ikke lokalforholdene, som er avgjørende for hvorvidt en som arbeider som konditor kunne beskjeftiges med 48, nu 45, timers netto arbeidstid pr. uke.
I Stavanger-dommen, Rettstidende 1952, s. 428, fant Høyesterett at en arbeider som før klokken 6 om morgenen arbeidet i det felles verksted med
tremstilling av danske wienerbrød, måtte ansees som beskjeftiget med bakerivirksomhet, således at hans arbeide før klokken 6 morgen var ulovlig. I domsgrunnene var det nevnt, men åpenbart ikke som noe utslagsgivende moment, at arbeidet foregikk i samme verksted hvor det ble fremstillet brødvarer, og dette foranlediget som nevnt, at Norsk Baker- og Konditorforbund, blant annet i en artikkel i sitt fagblad, hevdet at uansett arbeidets art gikk det inn under bakerlovens arbeidtidsbestemmelser hvis det foregikk helt eller delvis i et bakerilokale.
Spørsmålet ble, under henvisning til Stavangerdommen, satt på spissen, blant annet i Kristiania Brødfabrik A/S, hvor konditorsvennene, med støtte av Norsk Baker- og Konditorforbund, meddelte, og gjennomførte, at de ville endre sin arbeidstid fra klokken 6 til 14 .30 til fra klokken 6 til 14, inklusive spisepause.
Eksemplet Kristiania Brødfabrik A/S egnet seg utmerket til belysning og avgjørelse av de omtvistede rettsspørsmål. Forholdene var nemlig der at det ikke forelå noe skarpt skille mellom konditoriverkstedavdeingen og bakeriverkstedet, idet det var en stor åpning mellom verkstedene , og det var ennvidere på det rene at samtlige konditorsvenner i større eller mindre utstrekning utførte en del av sitt arbeide ute i selve bakeriverkstedet. Det var likeledes på det rene og uomtvistet , at konditorsvennene utelukkende beskjeftiget seg med fremstilling av rene konditorivarer.
Bakermestrenes Landsforening og Norges Conditormestres Landsforening ble derfor enige om i fellesskap å søke de omtvistede rettsspørsmål løst ved dom i sak mot Norsk Baker- og Konditorforbund, med det aktuelle tilfelle ved Kristiania Brødfabrikk som bagrunn.
Både ved Oslo Byretts og Eidsivating Lagmannsretts dom i saken, fikk Bakermestrenes
Landsforening, Norges Conditormestres Landsforening og Kristiania Brødfabrik A/S, medhold i sitt standpunkt.
Norsk Baker- og Konditorforbund påanket lagmannsrettens dom videre til Høyesterett, hvor saken ble pådømt den 19. februar 1960. Høyesterett gav enstemmig Bakermestrenes Landsforening , Norges Conditormestres Landsforening og Kristiania Brødfabrik A/S , fullt medhold med premisser som klart har avgjort de omtvistede rettsspørsmål. Det er således nu på det rene at i blandede bedrifter kan de konditorsvenner som bare beskjeftiger seg med fremstilling av rene konditorvarer gis en arbeidstid av 45 timer pr. uke netto eksklusive spise- og hvilepauser , uten hensyn til om deres arbeide helt eller delvis foregår i bakeriverkstedet, eller uten hensyn til om det overhodet er noe skille melom bakernes og konditorenes arbeidssted.
En praktisk konsekvens herav er eksempelvis, at i bedrifter hvor wienerbrødbakningen foregår i konditoriverkstedet berøres ikke arbeidstiden for de konditorsvenner som bare fremstiller konditorvarer herav.
Når jeg nevner dette eksempel, er det fordi jeg har hørt hevdet av Norsk Baker- og Konditorforbund, som visstnok også enkelte steder har gjennomført sitt krav herom, at hvis wienerbrød produseres i konditorverkstedet skal også arbeidstiden for de konditorsvenner som ikke deltar i wienerbrødbakningen inkludere spisepausene, hvilket altså er uriktig efter Høyesteretts dom av 19. februar 1960, og forøvrig også i direkte strid med Bakerloven av 1906, § 6 , med denne paragrafs uttrykkelig formulerte premisser .
Et omtvistet spørsmål som ikke er avgjort ved høyesterettsdommen, og som ikke forelå til behandling i saken, er hvorvidt en konditorsvenn som en del av sin arbeidstid er beskjeftiget med wienerbrødbakning og en del av sin arbeidstid er
Spesialforretning en gros for bakerier og conditorier.
Kolonial en gros
Krydderimølle
Kjemisk laboratorium
Verktøy etc.
Alle slags Bakeri- og Konditorimaskiner fra de ledende fabrikker.
Kalor og Vulkan oljefyringsanlegg. Dampkjeler, elektriske og underfyrte, Baker- og Konditorovner.
PISKEMASKINER
FRA 16 TIL 260 LITER
Maskinen som ikke skal smøres I
Modell 16 - 25 liter.
KJELER AV PRIMA SVENSK RUSTFRITT STÅL, endog beskyttet ved en ekstra sarie i bunnen.
GEARKASSEN ER USLITELIG FORDI ALLE TANNHJUL ER LAGET
AV HERDET KROMNIKKELSTÅL OG LØPER I FETT. DE KAN IKKE
SKADES VED SKIFTING TIL DE RESPEKTIVE HASTIGHETER.
MASKINEN ER KONSTRUERT SLIK AT DET ER UTELUKKET AT OLJE KAN DRYPPE NED I KJELEN.
ALLE AKSLER LØPER I KULELAGER.
Blomqvist-piskemaskinene fabrikeres av en av Skandinaviens eldste fabrikker bransjen, og eksporteres til alle verdensdeler.
Specialforretning i maskiner:
F. I<. F I 13 0 12 IJ ID
Chr. Krohgsgt 30, Oslo - Telefoner: 424391 - 421185 - Telegramadresse: FINBOFLEX
Maskinbrettede aluminium
folieformer
Leveres også med farget utside, rød eller gull.
Produsent
JENS EDV GJERSØE
Telegramadresse : "Kometri"
Dronn i ngensgt. 23 , Oslo Tlf. 41 25 06
Forhandles av:
A. HJALMAR AMUNDSEN A/S, Akersgt 1, Oslo
SØREN ISVALD, Rådhusgt 4 , Oslo
JUNO A/S
Lilletorget 1, Oslo
LEIF FALCK
Vingolfv 13, Oslo
KJELL BUGGE & CO. A/S Karl 12'sgt. 7, Oslo
beskjeftiget med produksjon av rene konditorvarer , har krav på «bakertid ». En ting er i denne forbindelse sikkert efter tidligere høyesterettsdommer, nemlig at en såkan svenn like lite som en bakersvenn, kan beskjeftiges med wienerbrødbakning før klokken 6 morgen uten å komme i konflikt med bakerloven, men hvorvidt han forøvrig har krav på bakerlovens reduserte arbeidstid er ikke avgjort.
Efter den omfattende gjennomgåelse av rettspraksis og lovforarbeider som jeg har hatt i forbindelse med den her omtalte hoyesterettssak er jeg kommet til den oppfatning at en sådan konditorsvenn sannsynligvis har krav på « bakertid » hvis en vesentlig del av hans arbeidstid medgår til wienerbrødfremstilling. men at han neppe har krav på «bakertid » hvis bare en liten del av hans arbeide består i wienerbrød fremstilling . og den overveiende del medgår til fremstilling av rene konditorvarer
Oslo Bakerlaugs møte den 10. mars holdt bakermester Møinichen, Statens kornforretning, et foredrag om de nye forhold som frihandelsområdet kan komme til å føre med seg Vel er det så at br ø d som sådant kommer inn
under jordbruksavtalen og derfor ikke berøres av frihandelsavtalen , men det er likevel noen varegrupper som er unntatt , og hvor tollbeskyttelsen gradvis vil falle bort. Blant disse nevnes kavringmel og kavringer, kjeks. danske wienerbrød og «fine re dansk bakverk» ( omfatter antagelig formkaker i sin alminnelighet). Straks dette ble kjent , hadde bakerne meldt seg med krav om at de med hensyn til råstoffer måtte stilles på like fot med utenlandske konkurrenter , h v is de skulle kunne stå seg i konkurransen. Stort sett vil dette si lysere mel, og kraftigere mel. Slike mel kan utvilsomt leveres, men prisene vil nødvendigvis m å tte bli høyere enn de man betaler idag . og det er neppe rimelig å tro at Prisdirektoratet annet enn unntakelsesvis vil godkjenne høyere priser på dette grunnlag. Møinichen fremholdt i denne forbindelse at han ved sin opptreden i lauget mere var kommet for selv å bli orientert enn å gi orientering. og noe han gjerne ville vite var om bakerne trodde at slike lysere mel , hvis de ble innført , kunne begrenses til de typer hvor det er konkurranseforhold, eller om det ville være fare for en utglidning. Med andre ord, antok man at man fortsatt v ille bruke det nåværende mel. som er utmalt til 78 %. til de maksimalprisbelagte varer ?
men må kalkuleres som enhver annnen handelsvare. Saken er jo at melet ikke lenger er subsidiert, Det eneste man kan gjøre er å fa s tsette prisene slik at man unngår de kortsiktige svingninger som følger av noteringene på korn på verdensmarkedet. Og en nedsatt utmalingsgrad vil betinge høyere pris. Skulle melet for eksempel utmales til 70 % istedenfor de nåværende 78 % ville dette betinge en pris på kr. 82,37. Hvis et slikt mel skulle males av bare Manitobahvete for å gjøre det ekstra kraftig, måtte prisen bli kr. 84.89, og et mel svarende til det amerikanske patentmel vi hadde før krigen måtte koste kr. 97 ,8 8 levert til baker eller detaljist.
Imidlertid har møllene som vi vet i den senere tid levert et «softmel » . et mel som er malt av europeiske eller andre tilsvarende svake hvetesorter som er billigere i pris , og melet er da også billigere med kr. 72 ,60. Utmalingsgraden er også her 78 %. men da disse hvetesortene har store , melrike korn blir melet lysere enn det vanlige. Tanken var at bakerne skulle få adgang til et billigere råstoff som med fordel i en viss utstrekning kunne blandes inn i brødmelet, foruten at det kan brukes til alle slags finvarer hvor det passer med et svakt mel. Men bakerne har vist en minimal inteeresse for dette melet, og spørsmålet er da hva de ø nsker seg?
Ennu har man god tid til å se seg om For tiden har vi for frihandelsvarene en toll på 2 kroner pr. kilo for kjeks , og 0,80 for importerte bakervarer
Av dette vil de første 20 ( eller 30) prosent falle bort pr. første juli, og resten grad v is fremover. Og vi skal ikke bare vente på den utenlandske konkurranse, avtalen gir i like grad norske produsenter adgang til å søke nye markeder utad ! Det ble i denne sammenheng minnet om at de hollandske kavringer som idag importeres fra Danmark ikke har noe med frihandelsområdet å gjøre . da avtalen ennu ikke har begynt å virke Det er hard konkurranse , intet annet.
Hvis norske bakere skal konkurrere innen EFTA, så må man ikke arbeide dyrere enn nødvendig, og det er da heller ikke hensiktsmessig å bruke dyrere mel enn nødvendig i hvert enkelt tilfelle Ennu en ting må erindres i forbindelse med lavere utmalingsgrader. Norge er v isstnok det eneste land idag som har så høy utmaling som 78 %, men går man lengre ned vil også melets vitamininnhold reduseres så meget at det kan bli nødvendig med vitaminisering av melet. Teknisk byr ikke dette på noen vanskeligheter , og det er alminnelig gjennomført i de land som har lavere utmaling, men det koster også penger Og forandringer av utmalingsgraden virker inn på hele prisnivået.
Derfor gjelder det å finne frem til de mest brukbare meltyper uten at dette medfører for store prismessige konsekvenser. Her vil Kornforretningen gjerne ha et samarbeide med bakerne .
Efter foredraget fulgte en livlig diskusjon, hvor også avdelingssjef Jacobsen i Kornforretningen deltok med diverse opplysninger. Man ble enig om et samarbeide som foreslått mellom Kornforretningen, Bakermestrenes Landsforening og Bakerlaboratoriet ved Teknologisk institutt. Kornforretningen påtar seg da å skaffe tilstrekkelige mengder av de meltyper som bør prøves , og prøvingen skal foregå i en del utpekte bakeribedrifter som av praktiske grunner bør ligge i Oslo , og på Bakerlaboratoriet, som også har adgang til maskinell fremstilling. Hvis disse arbeider fører til positive resultater vil de selvsagt komme alle landets bakere til gode.
Efter initiativ av Kristiansands Baker- og Konditormesterlaug ble det holdt et ettermiddagskursus i Yrkesskolens lokaler den 29. februar til 4. mars. Oppslutningen var særdeles god, idet det var sirka
tredve deltakere , eller vel halvparten av alle de fag folk som finnes i Kristiansand og omegn. Kurset var for en del lagt opp etter «finsk » mønster, det vil si i likhet med det opplegg bakermester Clausen hadde for det kursus han holdt i Helsingfors siste høst . Han tok simpelthen med seg en kolleksjon dypfrosne varer, godt pakket, på toget. og demonstrerte dem etter opptiningen. Dette medfører flere fordeler ved kurser utenbys Bake kan jo deltakerne på forhånd , og det er ikke alltid nødvendig at de står og ser på at varene blir laget. Når reseptene blir utdelt, og alle forhold i forbindelse med fremstilling frysing og opptining blir diskutert , kan deltakerne få vite det de trenger , samtidig som de selv kan gjøre seg opp en mening om kvalitetene Dessuten er man ikke avhengig av å begrense deltakerantallet så sterkt.
Dette programmet sammen med lysbilleder og diskusjon av diverse bakerimaskiner , ga nok å gjøre over to ettermiddager, og den tredje ble brukt til en del praktiske demonstrasjoner. Til disse hadde man fått låne de rommelige og sanitært innrettede verksteder hos konditormester Geheb , og det ble demonstrert en liten modell av en ny supermikser som er meget anvendelig. Dessuten ble det laget hollandske kavringer
De to siste kveldene på kurset var det foredrag av dr. Schulerud og en kjøleingeni ø r , dels om de mere teoretiske sider ved bruk av kjøling og frysing, dels om rasjonaliseringsspørsm å l og om nye emballasjematerialer og metoder.
De som stod i spissen for arrangementet , bakermester Ivar Føreland og konditormester Geheb , fortjener stor takk for sin greie tilretteleggelse. Det er også morsomt for dem som skal undervise, når interessen var så stor som ved dette hyggelige tiltak.
Lauget holdt et meget godt besøkt møte den 10 . mars. Direktør Dawes redegjorde for prissituasjonen og forløpet av de forhandlinger som i den senere tid er blitt ført med prismyndighetene. Det het seg jo at den prisløsning man hadde fått i juli 1959 skulle være midlertidig , inntil man fikk se regnskapsresultatene for 1958 . Disse viste en nedgang til noe nær halvparten av det man hadde fått året før, men ikke før i januar i år hadde det lykkedes å få et møte med Prisdirektoratet , som viste til at bakerne nu har anledning til å ta enkelte varesorter ut av prislisten og selv bestemme prisene på disse. De veiledende priser er ikke å anse som noe
stengsel, og for de varer som tas ut av disse lister kan man individuelt fastsette både høyere og lavere priser.
BLF's representanter viste på sin side til de nye utgifter som er tilkommet, og fremmet på grunnlag av dette forslag til nye priser på en del varer. Dette fremkalte ingen reaksjon fra den annen side, og først etter langvarig press lykkedes det å få et nytt møte i begynnelsen av mars. Men det var lite konkret som kom ut av dette møtet. Som kjent skal spørsmålet om opphør av horisontale prisavtaler snart opp i Stortinget, og i lys av dette kan det regnes med at prismyndighetene gjerne ser at man frigjør seg fra systemet med veiledende prisavtaler. Men det er på det rene at Prisdirektoratet ikke er innstilt på å oppgi sin rett til å fastsette maksimalprisene på brød.
Oldermannen, Halvor Brun, avsluttet den påfølgende debatt med å minne om at de nye forhold og alt det som ennu er usikkert maner til samhold, og oppfordret til oppslutning om laugsvirksomheten.
Deretter ble ordet gitt til bakermester Møinichen, Statens kornforretning, som redegjorde for en del spørsmål som er aktuelle i forbindelse med de ba-
kervarer hvor man kan vente utenlandsk konkurranse. Dette er omtalt annetsteds i bladet.
en eiendommelig barnesykdom som skyldes mel
Av laboratoriesjef Johannes Erstad, V aksdal Mølle.
I de siste 5,......., 10 år har vi ved vårt laboratorium fra tid til annen fått forespørsler fra sykehus, leger og foreldre om vi framstiller glutenfritt mel eller om vi kan gi opplysninger hvor de kan få kjøpt slikt mel og om vi kan gi oppskrift på framstilling av brød ut fra glutenfritt mel. Det dreier seg her om en barnesykdom, cøliaki, hvor barnet er overfølsomt for proteinstoffene (eggehvitestoffene) i mel.
Sykdommen er gammelkjent, og er første gang beskrevet av den engelske lege Gee i 1888 Symptomene er ganske karakteristiske. Sykdommen begynner vanligvis i 1½,.......,2 års alderen. Barnets avføring blir mengdemessig stor og voluminøs , og avføringen inneholder langt mere fett enn avføringen hos normale barn . Resultatet av dette blir en stadig fremadskridende avmagring , slik at barnet i de sværeste tilfelle ligner mer på et skjelett . I skarp kontrast til det avmagrede utseende av lemmene står den store og utspente mave. Sykdommen har da også sitt navn etter dette, cølia : underliv, buk. Barnet blir ofte så avkreftet, at det ikke kan holde seg oppe ved egen hjelp. Såvel barnets vekst som dets lengdevekst blir sterkt nedsatt. Der opptrer også psykiske forandringer , og barnet blir lett irritabelt og lunefullt.
Man har lenge vært klar over at sykdommen skyltes en overfølsomhet for mel eller produkter framstilt av mel. Sykdommen lar seg derfor også lett helbrede ved diett hvor alt mel er bannlyst. Man trodde opprinnelig at sykdommen hadde sin årsak i en overfølsomhet overfor melets stivelse , men merkelig nok ble der ikke utført forsøk for å bekrefte denne antagelse. Sykdommen ble som nevnt behandlet dietetisk, og man ga barnet vanligvis en kost som besto av magert kjøtt, grønnsaker , mager ost, kjernemelk og rå frukt, særlig bananer. Ved en slik diett opp gjennom barneårene kunne sykdommen holdes i sjakk, og barnet ville med tiden vokse sykdommen av seg. Behandlingen er således langvarig og krever stor tålmodighet. Men behandlingen fører praktisk talt alltid til helbredelse.
Den hollandske barnelege Dicke kunne så vise i 1948,.......,50 at det ikke var stivelsen i melet som
og bak ve rk med ek str a god holdbarhet er igjen ytterst aktuelt
Har De forsøkt kombinasjonen av SWEETEX Bakefettblanding og ZEELANDIA Ka v ringekstrakt Bakefettblanding i KAFFEBRØDET, Studer vår nyutsendte resept med forenkler deigføring Fremstill ingen er meget rasjonell og gir kaffebrød av EKSTRA GOD HOLDBARHET og YPPERLIG KVALITET !
OSLO
var årsak til ssykdommen, men derimot melets eggehvitestoffer, og da den alkoholoppløselige del av disse som vi kaller gliadin. Slike eggehvitestoffer forekommer hos hvete, rug, bygg og i mindre omfang hos havre. Mel fra alle disse kornsorter kan framkalle sykdomssymptomene hos overfølsomme barn. Derimot har mel av mais og ris ikke slik virkning. Mel og brød kan altså brukes i barnets diett når melet bare på forhånd er befridd for sitt innhold av gliadin. Det såkalte glutenfrie hvetemel er nettopp et slikt mel.
Dr. Rotsch ved Arbeidsgemeinschaft Getreideverarbeitung i Vest-Tyskland har utarbeidet en bakeoppskrift på glutenfritt brød Brødene skal være forholdsvis velsmakende, og oppskriften har i de senere år vært meget benyttet ved barneklinikker i Europa.
Hvetepudder (glutenfritt mel) ..
J ohannesbrødkjernemel
Gjær • •
Sukker
Sirup
Salt
500 g 40 » 30
Vann ca. 550 »
Hvetepudder ( glutenfritt mel) framstilles
Norge ved Norske Gluten- & Stivelsesprodukter, Stavern. Johannesbrødkjernemel vil kunne fås på apotek, da det føres på lager i Norsk Medisinaldepot. Istedenfor J ohannesbrødkjernemelet kan også brukes natriumalginat, og da i en mengde på 30 g. Sirup er ikke nødvendig , men det gir brødet en bedre smak og gir større snittfasthet ved oppskjæring av brødet.
Man blander først godt hvetepudder, Johannesbrødkjernemel, sukker, sirup og salt. Gjæren bør på forhånd være oppslemmet i litt av deigvæsken, og det hele blandes så med resten av vannet, og der framstilles en passelig stiv deig. Deigtemperaturen bør være ca. 28 C, og deigen får ligge ved denne temperatur i 15 minutter. Den støttes ut, slåes opp og has i en innfettet bakeform. Den stilles så til rask i 40-50 minutter. Alt etter størrelsen på brødene skal baketiden være fra 30 til 50 minutter , og ovnstemperaturen bør være ca. 210 C. Brødene skal kunne holde seg opptil 1 uke.
Håndverkermessen 1 Munchen fellesreise
Til de faglige landssammenslutninger og lokale håndverkerforeninger.
Som kort meddelt i Norges Håndverk nr. 2 har Norges Håndverkerforbund samarbeidet med Erik Myhres Reisebyrå A/S, Karl Johansgt. 8, Oslo, om å arrangere en fellesreise med fly for håndverksmestre til årets Munchen-messe i dagene 16.-22. mai.
Vi gjengir her det program som er satt opp for turen :
Mandag 16. mai.
Avreise Oslo (Domkirken) kl. 9.00
Avreise Oslo (Fornebu) » 10.00
Servering av smørbrød samt salg av tobakk og spiritus.
Ankomst Munchen ca. kl. 16.00
Deltakerne kjøres i buss til hotellet hvor middag serveres og værelse anvises.
Opphold på Hotell Metropol 16.-21 /5.
Under oppholdet vil reiselederen stå til tjeneste.
Tirsdag 17. mai.
Frokost på hotellet. Kl. 9.30 startes fra hotellet i luksusbuss på en 2 timers sightseeingtur i Munchen.
Turen avsluttes på messeområdet hvor mottakelse finner sted. Resten av ettermiddagen til fri disposisjon. Om kvelden arrangeres 17. mai supe med etterfølgende sightseeing «Munchen ved natt».
Onsdag 18. mai.
Frokost på hotellet. Dagen til fri disposisjon.
Torsdag 19. mai.
Dagen benyttes til en heldagsutflukt til Munchens skjønne omegne.
Fredag 20. mai.
Frokost på hotellet. Dagen til fri disposisjon.
Lørdag 21. mai.
Frokost på hotellet. Utflukt arrangeres til Salzburg. Om kvelden arrangeres avskjedsmiddag på kjent restaurant.
- Oppslag i en bar i Paris: «Hvis De drikker for å glemme, vennligst betal før De begynner.»
- Jeg vil ikke dø som en rik mann, jeg vil leve som en.
(Vie. Oliver}
Søndag 22. mai.
Frokost på hotellet. Formiddagen til fri disposisjon.
Avreise Hote! Metropol med buss kl. 12.00.
FAV OR IT er ikke bare en langruller men UNIVERSALMASKINEN for de mellomstore og små norske bakerier
Hvorfor er alle som bruker
FAVORIT så begeistret?
Fordi man med FAVORIT fremstiller førsteklasses varer på en enkel og tidsbesparende måte, og med en beskjeden investering får:
* Universalmaskinen for bakerier uten deigdeler og rundvirker.
* men like god for maskinbakerier.
* Fin utlangning, selv uten oppslag.
* Enkel og hurtig innstilling.
* For alle vanlige brødsorter og vekter.
* Stor kapasitet.
* Kan lettvint betjenes av en mann - ilegg og utløp på samme side,
* men har også spesiell anordning for små varer.
* Tar liten plass, 90 X 70 cm.
* Kjørbar.
* Meget lettvint rengjøring.
* Ingen smøresteder, kulelager over alt.
* Solid konstruksjon.
* Driftssikker.
* Allikevel rimelig pris.
Spør en av de mange FAVORIT~eiere om hvordan man skal rasjonalisere frem~ stillingen av brød - eller la oss fortelle Dem det. FAVORIT er en maskin De vil få full glede av!
Se etter navnet FA VORIT, den orginale, velprøvede hollandske kvalitetsmaskin med de mange finesser, nå også med STILLBARE VALSER.
Eneforhandler for Norge:
416123 - 423650
Trio margarin selges utelukkende til bruk i bakerier og konditorier. Trio margarin har en frisk, god smak, førsteklasses forkortnings, effekt og oppiskningsevne. Den gir derfor utmerket resultat i deiger og rørte masser. Vårt prøvebakeri er behjelpelig med de oppskrifter De måtte ønske.
Avreise Munchen Flyplass kl. 13.00. Servering av smørbrød på flyet.
Ankomst Oslo (Fornebu) ca. kl. 19.00
Prisen for turen er kr. 920,,........, pr. deltaker, og inkluderer reise med driftssikkert fly med trykkkabin fra Oslo og tilbake til Oslo Videre : Hotellopphold ½ pensjon (værelse og frokost + lunsj eller middag), dessuten er inkludert lufthavnsavgifter, busstransport til og fra flyplassene, messekort samt assistanse av reiseleder.
Utflukter og 17. mai-arrangement er ikke inkludert i prisen.
Vi tør be Dem være vennlig å kunngjøre dette på beste måte i Deres forening, og det skulle glede oss meget om noen av foreningens medlemmer ville være interessert i turen. Selvsagt er det tilslutningen som avgjør om turen kan bli av.
Interesserte bes melde seg enten direkte til Erik Myhres Reisebyrå, eller til Norges Håndverkerforbund. Anmeldelse må skje innen 1. april med depositu;n av kr. 100,,........,.
Med hilsen
NORGES HANDVERKERFORBUND
Einar Høstmark, adm. direktør .
J W. Oftedal (redaktør)
gjenvalgt som formann i Notodden
Håndverkeiforening
Notodden Håndverkerforenings årsmøte på Victoria Hotell var godt besøkt av medlemmene. Møtet gikk under ledelse av formannen bakermester Bj. Landvik greit unna.
Årsberetning og regnskap ble referert og godkjent uten bemerkninger, og viste at foreningen har hatt et godt arbeidsår. Foreningen har i det forløpne år fått 4 nye medlemmer slik at medlemstallet nå er oppe i 47.
De av styret uttredende medlemmer ble enstemmig gjenvalgt.
Shopping-sentret på Nordre Falkum, Skien, begynner nå å ta form. Denne gangen er det bakermester A. Tinholt som kan innvie sitt nye bygg. Tinholts bygg danner en «blokk» mot sør og Gudbrandsens bygg som ble innviet for ca. ¾ år siden danner den tilsvarende blokk mot nord, og mellom disse to tar et nytt bygg form slik at det blir en sammenhengende kjede, bestående bl. a. av en større kolonalforretning, og andre mindre forretninger, bl.a. vil en av byens banker starte en filial.
Tinholts nybygg utgjør 1. trinn av hans byggeplaner og er på ca. 165 kvm. golvflate med tilsvarende areal i underetasjen. 1. etasje inneholder et stort bakeri, en kjøkkenseksjon, og så selve utsalget med et ekstra lite «vedheng» i form av en snackbar. I kjelleren finner man tilfluktsrom, garderobe for betjening, sanitærrem og andre lagerrom.
Når man tar en titt på selve bygget og de nye lokalitetene, blir man med en gang slått av det store og deilige bakeriet. Mot syd er hele veggen dekket av store vinduer som gir ekstra godt arbeidslys og gjør det store rommet lyst og trivelig. Selve bakerovnen er en større sak som går i hele tre etasjer , dvs. man har tre separate ovner bygget over hverandre til et hele.
En egen luke i golvet gir adgang for alt brennbart avfall til en egen sjakt i kjelleren som igjen står i nær kontakt med en peis .
Utenfor bakeriet finner man en egen kjøkkenseksjon og fra denne har man direkte kontakt med selve utsalget. Det slår en med en gang at hele rommet er preget av stil, eleganse og gir samtidig et meget intimt inntrykk.
Det som likevel imponerer mest, er den lille, men fram for alt hyggelige snackbaren som man finner innerst i utsalget. Med sine friske farger i sterke kontraster, en morsom disk og harstoler gir den de besøkende et festlig inntrykk.
Det er også sørget for et førsteklasses ventilasjonsanlegg slik at luften til en hver tid er frisk og god.
Arkitekten og innredningskonsulenten har for-
"Den mest solgte og mest populære
saftkjøler i Norge så vel som i
U.S.A."
• Hurtig servering uten spill
• Saften serveres leskende kiølet
• God fortjeneste
• Den hvirvlende saften synes i beholderen og skaper kjøpelyst
Plassbehov 430 X 380 mm
TESTETPRØVETVALGTav verdens største forretninger
Kontakt osseller en av våre forhandlere for demonstrasjon FORHANDLERE :
DIOR. ANDERSEN & SØN A / S SVERRE ENGAR HAKON LUNDE BERGEN DRAMMEN STORKJØKKENAVD OSLO
eneimportør for Norge BOKS 35, DRAMMEN - TELEFON 83 60 90
søkt å gi selve bygget og forretningen med snack~ bar et moderne, stilfullt og hyggelig preg, noe vi må si de har maktet.
2. byggetrinn er også klart fra arkitektens side, og det vil foruten egen avdeling for konditorvarer, også gi tre andre forretningslokaler i forbindelse med hele blokken. Videre er det også planer om å bygge en annen etasje på det bygget som nå står ferdig.
Bydelen får et shoppingsenter som blir en ønskedrøm for befolkningen når alle planer for strøket her blir realisert med tid og stunder.
Baker Carl H. Andresen, Mysen, overdrar med det aller første driften av sitt firma i Mysen til sine 3 yngste sønner. Når senior nå trekker seg tilbake, kan han dermed se tilbake på hele 60 års arbeide i bransjen. Han begynte i lære hos baker Holthe i Mysen allerede i 1900 , arbeidet siden som baker hos Han sen i Markveien i Oslo, på Nordstrand og ved bakeriet i Rakkestad Samvirkelag, inntil han kom tilbake til Mysen i 191 8, da han overtok bakermester Holthes bakeri
og forretning. Her har han hele tiden siden drevet bakeri og konditori på samme sted, og han har opparbeidet seg en solid kundekrets i hele distriktet. I 1938 bygget han et nytt moderne bakeri.
Walter Bredo Larsen, Stavanger, har søkt om bevilling til å drive Walters Bakeri og Konditori i 1. etasje i Georg Gundersens hus i Alleen. Lensmannen i Lyngdal, Lyngdal Edruskapsnemnd og Helserådet har intet å merke til søknaden. Formannskapet har behandlet søknaden og innstilte enstemmig på at bevillingen gis for 1960-63. Det er kommunestyrets forutsetning at den påtenkte bedrift blir utstyrt og drevet i samsvar med foreliggende planer.
Et nytt bakeri er under planleggelse i Båtsfjord får Finnmark Tidende opplyst. Vedkommende baker har sendt søknad om et lån på 7000 kroner i Håndverksfondet til innkjøp av maskiner, og vedkommende vente r å få kommunal garanti for beløpet. Det nye bakeriet vil bli reist i nærheten av
5/4- 7/4 LUTON
Kolonialvare- og konditoriutstilling
22/4- 1/5 MAINZ 5 HOGAFA Rheinland-Pfalz med kokekunst og konditorifagutstilling.
26/4-28/4 MANCHESTER Konditorfagutstilling
10/5-19/5 AMSTERDAM 2. NEBATO, Nederlandske Bakeriut st illing.
17/5-19/5 GLASGOW
30 /8- 1/9 LIVERPOOL
2/9-12/9 ODENSE
4/9- 6/9 PARIS
Konditorfagutstilling
Konditorfagutstilling
Bakeriutstilling i Odense
Konditorutstilling i Paris
28/10-2/11 BERLIN Tysk restaurant-, konditor- og næringsmiddelutstilling 1960
Tenker De på enkeltreiser eller fellesreiser til disse utstillinger?
Henvend Dem til vår spesialist på messereiser!
Winge & Co' s
Vi har alltid på lager
æz et utrolig stort utvalg i smaks- >E
æ11 stoffer for kaker og desserter. Zæ
5< Skriv etter prisliste. 11 E
æ=> Varer leveres over he.le landet, ... æ -t
§ li dr"rekte fra oss, eller gfennom li =ic ,1, b . Jf
æw D eres grossist;or mu e se.
æw 25 års erfaring i smaksstoffer. 8 5
Narvesens kiosk like ved den gamle kommunebrakken
I løpet av våren eller sc-mmeren vil Berlevåg ha et nytt bakeri i virksomhet. Det gjelder baker Herny Schulstad som skal gå i gang. I siste kommunestyremøte lå det søknad om kommunal garanti fra ham i forbindelse med et lån på kr. 11.282,han hadde fått i Håndverkerfondet. Kommunestyret ga enstemmig garantien. For tiden er det bare et bakeri i Berlevåg , men stedets st ø rrelse betinger flere I flere år etter krigen var det to bakerier på stedet.
Midt i mars måned kommer et forretningsbygg på Årnes til å stå klart til innflytting. Det er et nytt to-etasjes murhus der Nicolaisens bakeri skal flytte inn. I følge baker E. Nicolaisen kommer det nye bygget til å få en grunnflate på 115 kvadratmeter i to etasjer I første omgang blir det selve bakeriet som får plass i den nye gården , butikken skal fort s att være i den eldre bygningen fram mot veien Foruten bakeriet skal den nye bygningen romme ekspedisjonslokaler , i annen etasje blir det lunsjrom og forskjellige velferdsrom for de ansatte.
Enkelte mennesker synes å ha en egen evne til å være på pletten hver gang noe kommer på, men likevel tror vi det hører til sjeldenhetene at noen får anledning til å opptre som redningsmann så mange ganger som den bakeren vi finner omtalt i Bergens Arbeiderblad :
I hvert fall et sted kunne Johan Herman Wessels tvilsomme jus, å rette baker for smed , aldri komme til anvendelse: Ved Lysefjorden i Os. Dagens helt i denne bygda er nemlig ingen annen enn nettopp bakeren. Sigurd Sjøbø heter han, og mens dikteren avsa sin brutale dom for mord, har Osbakerens popularitet en så å si stikk motsatt forklaring. Med fare for sitt eget liv, har Sjøbø reddet ikke mindre enn tre av sine sambygdinger fra å drukne.
Bare 14 år gammel øvde han sin første redningsdåd. Sjøbø - som nå har passert de 58 - klarte da å hale en et år yngre kamerat opp av Pøylovatnet ved Lysekloster. Gutten hadde gått gjennom isen mens de to akte på kjelke og ville etter all sansynlighet vært fortapt uten 14-åringens snarrådighet. Ingen voksne var nemlig tilstede.
For 13 år siden falt 5-åringen Rolf Sørstrønen i sjøen under lek på kaien like ved bakeriet i Lysefjorden. Den gang hadde det nær gått galt fordi ungene som var vitne til uhellet, ikke hadde vett til å gi beskjed i tide. Sjøbø hadde skiftet klær og skulle til å gå hjem for dagen da en fortvilet mor kom stormende inn i bakeriet og ba om hjelp. Bakeren lot seg ikke be to ganger, men kastet seg resolutt i sjøen med fullt antrekk. Gutten hadde allerede vært under vannet. da Sjøbø kc-m til og klarte å huke tak i ham .
Den siste som har bakeren å takke for at han fremdeles er i live , er tre-åringen Nils Torbjørn Buane. For knapt to uker siden hadde forvillet seg ut på isen i Lysefjorden som ennå ikke var sterk nok . En av butikkdamene på Handelslaget hørte skrikene da den vesle lå og kavet sammenklemt mellom to isflak, og løp til. Hun forsøkte først å rekke en lekt ut til gutten, som såvidt var synlig over vannet med hodet og armene, men den var ikke lang nok. Så måtte bakeren til pers på nytt. Han arbeider også ved Handelslaget
Dette skulle bli hans mest dramatiske redningsdåd . Idet Sjøbø skulle tøye seg ut til Nils Torbjørn. visste man nemlig ikke ordet av før både redningsmannen og smågutten lå og plasket i det iskalde vannet. På land var det 12 kuldegrader - den nest kaldeste dagen i vinter. Sjøbø tapte imidlertid
hevder ekspertene.
De er sikkert klar over fordelene med frysing av bakervarer!
Er De også klar over at det er et
som gir mest for pengene?
Etter års intenst arbeid kan vi presentere våre nye fryseelementer på det norske marked.
Automatisk avtining.
2 ganger i døgnet fjernes alt rim automatisk fra elementene. En kontrolltavle gjør det kjedelige og tidskrevende arbeidet uten at De behøver å tenke på det
Sik-sak rør.
Kjølerørene er plasert slik at intet rør ligger i slagskyggen av røret foran Luften som presses gjennom elementet settes 1 turbulens og kommer i berøring med røroverflaten, som også er større da antall rør er øket
Korrugerte finner (bølgefinner).
En bølgefinne tar ikke større plass enn en rett finne, men har adskillig større overflate.
Mindre omfang.
Sik-sak rørene ; bølgefinnene og den forøkede røroverflate gir et mere effektivt element, som tar mindre plass. Deres fryserom får større nyttbart volum. - Det betyr lavere pris pr. nedkjølt m3.
Automatisk avtining gir alltid rimfrie elementer som er like effektive året rundt. Kompressoren vil aldri bli overbelastet .:>g strømforbruket reduseres. Disse og flere fordeler gir Dem et fryseanlegg som ligger år foran utviklingen når det gjelder driftssikkerhet og økonomi. De samme fordeler oppnår De med et Lehmkuhl kjøleanlegg.
Det er det De betaler for ved å installere et LEHMKUHL-anlegg
Navn:
Fra laboratoriets kontroll med gjærens kuflsyreutvikling.
Det er kullsyreutviklingen som hever deigen. Av en god gjær må man derfor kreve at den gir en helt tilfredsstillende kullsyreutvikling. Kontrollen utføres i laboratoriet med prøver fra hver eneste produksjon. I det hele tatt har laboratoriet en sentral plass i produksjonsapparatet.
Den ferdige gjær skal best mulig tilfredsstille de krav som stilles til den av husmødrene og bakerne, som skal bruke den, og av kjøpmennene, som skal oppbevare og forhandle den.
Forbrukerne krever gjær med rask og stabil heveevne samt jevn konsistens og god holdbarhet. Kjøpmennene ønsker dessuten at gjæren skal være så lett håndterlig som mulig, derfor pakkes gjæren også i 50 grams stykker.
Alle disse kravene søker fabrikken å etterkomme så langt det overhodet er mulig. Norsk gjær ligger på et meget høyt kvalitetsnivå, og i laboratoriene arbeides det utrettelig for å utforske mulighetene for en ytterligere forbedring.
OSLO - BERGEN - TRONDHEIM
nettopp prøvekjørt, i henhold til nedenstående data til salgs :
Nerrbåndsbredde 0,9 m, Effektiv lengde 10 m. Effekt 150 kw. Helautomatisk temperaturregulering med 5 stk, termostater for overvarme og 5 stk. termostater for undervarme,
Ovnen er utført av varmestabile rustfri plater og bygget i seksjoner, hvorfor mont e ringstiden kun er ca, 3 dager.
Ovnen kan brukes for all slags baking, og i og med at den maksimale driftstemperatur er 500° c. er den også anvendelig for flattbrød o.l.
Telefon: Stora Skedvi 40 167
ikke fatningen, enda det en stund så temmelig stygt ut, men klarte å ake både seg selv og tre-åringen i sikkerhet på isen igjen.
Spør om det var to våte men lykkelige karer og en ikke mindre glad og takknemlig mor som møttes på land etter den nervepirrende opplevelsen ! Bakeren og Nils Torbjørn, som nesten daglig kom på besøk i bakeriet og fikk seg tebrødskalker, var gode venner fra før. Det er vel også forklaringen på at gutten kunne oppføre seg så uvanlig rolig da Sjøbø var underveis for å redde ham. Han følte seg trygg. Vennskapet mellom de to er nok ikke blitt mindre etter dette.
Sigurd Sjøbø virket svært tilbakeholdende da Bergens Arbeiderblad forleden dag avla besøk i bakeriet. Han er åpenbart ikke av den typen som
skryter av sine bedrifter, og så helst at det ikke
Til nytt styre ble valgt:
Alfred Fredriksen, Stavanger, formann
Harald Romsøe, Sandnes, viseformann.
Styremedlemmer:
Arne Vinje Lindås, Haugesund.
Einar Eidsvåg, Sauda
Knut Skjeldal, Stavanger.
Torfinn Thorsen, Karmøy.
Varamenn:
Ole Gunnarshaug, Haugesund.
Gjertin Falkanger, Sandnes.
Tore Warland, Stavanger.
Gunleiv Bøe, Varhaug.
Revisorer:
Alf Fredriksen og Beckton Thorsen. kom et ord i avisen. Han ble spurt om han ikke
Direktør Dawes var til stede og orienterte om aktuhadde vært redd under redningsaksjonene. elle spørsmål vedrørende priser og konkurranseforhol- Redd nei, flirte han. Da hadde det ikke nyttet derre ved inngangen til frihandelsområdet. å forsøke seg på livredning, da hadde man hatt full Marcus Olsen som frabad seg gjenvalg som forhyre med å redde seg selv. mann etter å ha sittet som formann i en årrekke, ble ----;::::::;- Men kaldt var det vel ? - overbragt en bukett blomster som takk for god ledelse - A ja, men det la jeg simpelt hen ikke merke av Områdesammenslutningen i de senere år. til før jeg sto på det tørre igjen. Det hele gikk så Sekretæren fort for seg, og jeg hadde annet å tenke på.
Områdesammenslutningen av Bakere i Rogaland holdt generalforsamling den 20 januar d.å., hvor 22 medlemmer var til stede.
Arsberetning og regnskap ble opplest og vedtatt uten bemerkninger. Av årsberetningen fremgikk at det vesentlig har vært prisforholdene som har beskjeftiget Områdesammenslutningens styre i året som gikk.
later til å vekke oppmerksomhet langt utenom Danmarks grenser, ja utenom Skandinavia til og med. Det opplyses at ikke mindre enn 100 engelske bakere vil komme i sluttet tropp for å se på sakene, og det vil de gjøre grundig, da de har avsatt fire dager til besøket. I denne tiden skal de også besøke Odense Marcipanfabrik, som omtales som verdens største eksportør av marsipan, og som gjennom sine produkter er velkjent i England. De skal også se på enkelte andre bedrifter før de legger hjemturen over København.
Forøvrig blir både Tyskland og Schweiz direkte representert på utstillingen, foruten at en rekke andre land representeres gjennom sine danske representanter Men det morsomste er at Pakistans re g jerin g gjennom sitt k o nsulat i Københ av n har forh ø rt seg o m muli gh e t e ne for å d e lta me d e n ut st ill i ng.
D et har væ rt ut sk reve t en ko nkurr a nse om d e n bes t e plakat for ut stillin ge n, og utk as t ene ha r str ømme t inn. Så det k ommer nok ikke til å gå up åa kt e t he n når utstillingen å pn e r s in e port e r i tid e n 2.-12 se pt e mbe r.
For perioden mellom g eneralfor s amlin g en e 7. april 1959 og 30. mars 1960
Laugets medlem s t a ll pr. 15. mars 1960, var 8 2 bedrifter og 24 per s onlige medlemmer , i alt 106 medlemmer
I perioden er som nytt medlem notert bakerm este r Trond Schultz
Lauget h a r i b e r e tningsper ioden h a tt fø lg e nde s tyr e :
Oldermann, bakerme s ter Halvor Bru n v. 25 /3 5 8. Varaolderm ., bakerme s ter Sv e rre Berg » 25 /3 57
Skattmester , bakerm es ter Rolf Jacobsen » 25 / 3 58
Bi s ittere , disponent A Røed » 7/4 59
» b a kerme s ter Kaare Nordb y » 15 /3 56
» disponent H Petterson » 25 /3 5 8
Varamenn , bakermester Rolf Nordbe r g » 25 /3. 57 .
» bakermester Knut Hernæs » 7/4 59
» bakermester Per Samson » 7/4. 59.
Der har i perioden vært holdt 5 medlemsmøter , samt et møte for medlemmer med familie , såkalt hyggeaften, hvor bakermester Steen S vendsen viste en rekke filmer, og det forøvrig var selskapelig samvær.
Lauget forsøkte å arrangere en båttur til Oscars -
Som forbruker av tørrmelk vil De sikkert ha interesse av å vite at
• Fellesmeieriet fremstiller både helmelkpulver med forskjellig fettinnhold og skummetmelkpulver
• Laboratorieprøver viser at Fellesmeieriets produkter ligger gunstig an når det gjelder oppløselighet, vanninnhold og renhet.
• Pulveret leveres i 40 og 25 kg.s sekker, med plastsekk innerst forat pulveret skal holde seg tørt og rent
På anmodning sender vi Dem gjerne nærmere opplysninger med analyse av produktet.
OSLO
SCHWEIGAARDSGT. 34. TELEFON 6819 60
borg , men på grunn a v for liten deltakelse måtte turen avlyses
I stedet for den ordinære hø s ttur, arrangerte Vestfoldsammenslutningen en fiskekonkurranse p å Hv a sser, hvor Oslolauget deltok. Arrangementet var særdeles vellykket , og Oslo vant første napp i vandrepokalen, som ble satt opp av Oslo Bakerlaug .
Videre har Lauget arrangert sin 115 års fest i K.N.A . den 2. desember 1959 , med en særdeles vellykket aften, hvori delto fc a 70 deltakere.
Der er avholdt 11 styremøter og 2 tariffkomitem ø ter i perioden Laugets medlemmer har vært
SENTRALBORD : 4'4-00
TELEGRAMADR.: «MØLLEN&
holdt a jour med spørsmål av interesse gjennom 17 sirkulærer
Sekretariatet har , som tidligere år , vært varetatt av BLF's kontor
Lauget og styret har i perioden arbeidet med en rekke saker , og blant de viktigste kan nevnes :
Prissp ø rsmålet.
I forbindelse med en rekke utgifter på den sosiale sektor ved nyttårsskiftet , samt overgangen til 45 timers uke fra 1 mars 1959, reiste Bakermestrenes Landsforening spørsmålet om kompensasjon i form av prisøkninger Saken trakk såvidt lenge ut i Prisdirektoratet at også funksjonæroverenskomsten av mai 1959 kom inn i bildet.
Man måtte derfor øke kravet overensstemmende med de tillegg som var gitt i funksjonæravtalen , og man fikk prisløsningen først gjeldende fra 27. juli 1959.
Ved siden av den økning som foregikk på de maksimalprisbelagte varesorter fikk man adgang til en forhøyelse i den fri sektor på 2 %, begrenset til den enkelte artikkel. Her skal også bemerkes at endel av prisløsningen var prisnedslag på mel gjort gjeldende fra 1. juni 1959.
Tariffkomiteen foretok de nødvendige prisøkninger innenfor rammen av det som kunngjøringen tillot.
Senere har BLF ., etter at regnskapsresultatet for 1958 forelå, stillet konkret forslag om ytterligere prisbedringer.
Resultatet av disse forhandlinger foreligger ennu ikke, men under de konferanser som har vært holdt med Prisdirektor atet fremkom nye opplysninger og retningslinjer vedr. behandlingen av noteringsvirksomheten.
Man sammenkalte derfor til et tariffkomitemøte , hvor man diskuterte spørsmålet om eventuelt å ta ut av listen enkelte varesorter. Tariffkomiteen kom imidlertid til det resultat at man ville gjøre en for-
søksordning med forbrukerprisen på wienerbrød, idet denne ble tatt ut av listen , slik at det stod den enkelte bedr ift fritt å sette sin forbrukerpris Derimot opprettholdt man forhandlerprisen på det som står på tidligere prisliste.
De øvrige spørsmål om prisendringer utstår til man har et endelig resultat av prisforhandlingene.
R åstoffsituas janen :
Råstoffsituasjonen må betraktes som tilfredsstillende, og markedet er fullt dekkende for de nødvendige råstoffer som faget har behov for.
Arbeidskraft . Svennepr øve r og lær lin ge forhold:
Der er tariffavtaler gjeldende til 1. mai 1961 , og der har i perioden ikke vært foretatt noen indeksregulering i henhold til avtalen. Arbeidsmarkedet har derfor for såvidt vært rolig, men der har vært mangel på svenner, og relativt liten tilgang på lærlinger.
I 1959 er det registrert 18 lærlingekontrakter i bakerfaget i Oslo . De registrerte lærlingekontrakter som er i kraft pr. 31/12 1959, er 24 bakerlærlinger
Der er i 1959 avlagt 12 svenneprøver i bakerfaget.
Konkurranseforholdene:
Styret har , gjennom flere styremøter og også på medlemsmøter, hatt oppe spørsmålet om konkurranseforholdene.
Man har gjort alle mulige forsøk på å holde konkurransen p å et fornuftig og rimelig nivå.
Fra Norges Kolonial- og Landhandlerforbund har der vært reist en rekke forsøk på en prestasjonsrabattordning , men Lauget har motsatt seg at slike rabattsystemer blir innført.
P åskeaftenluk nin gen :
P åskeaftenlukningen har vært gjennomført i 1959 som i alle tidligere år i henhold til tariff avta-
TOMTEGATEN 21 B - OSLO
TELF .: SENTRALBORD 41 78 66
Telegr adr .: «STAFETT »
BAKERIARTIKLER en gros.
len , og for 1960 har også Formannsk a pet vedtatt p å skeaftenlukningen.
Pr ø ven e mndene :
Der har v æ rt ført korrespondan s e med Oslo Håndverks - og Industriforening vedr prøvenemndenes sammensetning, idet Form a nn s kapet har avveket fra tidligere praksis n å r det gj a ldt prøvenemndas sammensetning , hvor me s trene tidligere har vært representert sterkere enn s vennene Imidlertid har Formannskapet v ed oppne v nelse av disse pr øvenemnder skj øv et delvis ut mestrene, til fordel for svennene . Et forhold som vi har erklært oss uenige i , og som vi har gjort alle anstrengelser for å få endret .
Man har imidlertid funnet at ved det relativt lille antall prøver som foregår skulle man søke å opprettholde at den prøvenemnd hvor vi var sterkest representert fortrinsvis ble benyttet inntil nye prøvenemnder kan bli oppne v nt.
Diverse s p ø rs m å l :
Styret har bidratt til Læregutthjemmet med kr. 100 , - for 1959 Likeså har styret til OBL ' s Dameforenings juletrefest be v ilget kr. 600 ,-.
Lysaker M ø lle:
Ved det påtenkte salg av Lysaker M ø lle ble Oslo Bakerlaugs styre orientert , og man diskuterte om Lauget kunne være interessert i p å en eller annen m å te å komme inn i bildet. Imidlertid fant styret at der ikke v ar noe grunnlag for at man burde foreta seg noe i denne sak .
Str ø mutkoblin g :
P å grunn av den tørre sommer 59 , var det sterkt på tale å g å til str ø mutkobling i Oslo-området Oldermannen samt direktør Dawes konfererte derfor med Oslo Lysverker om hensiktsmessige strømutkoblingsperioder
I mellomtiden snudde v æ ret s eg gunstig med hensyn til elektrisitetsforsyningen , og spørsmålet om utkobling ble overhodet ikke aktuelt .
Julebakst :
I forbindel s e med julebakst fikk man et forslag fra Grimsæths Reklame Bergen , om et reklamesystem for julebakst, og man bistod derfor reklamebyr å et med best mulig kontakt, slik at flest mulig forsøkte dette reklametiltak. Kampanjen synes imidlertid ikke å ha vært helt vellykket .
Sakkyndige dom s menn :
P å a nmodning har man oppnevnt sakkyndige domsmenn til Oslo Byrett
Y rkesskoiearbeidet :
Laugets styre har tatt opp s pør s målet om yrkesskolearbeidet i henhold til Landsforeningens sirkulære Styret valgte oldermann Halvor Brun som kontaktmann i yrkesskolespørsmålet .
Der har vært foretatt endel undersøkelser og holdt endel konferanser om yrkesskolearbeidet , eventuelt også med en midlertidig yrkesskole ved Teknologisk Institutt inntil bakerfaget kan få plass ved den opprettede yrkesskole på Sogn Arbeidet
Ovenstående interiør er hentet fra arkitekt Saarinens nye ambassadebygning for De Forente Staters Ambassade i Oslo. Billedet viser kafeteriaen i kantinen, som sammen med det bakenforliggende moderne restaurantkjøkken, i sin helhet er levert av DIDR. ANDERSEN & SØN A / S.
I dette tilfelle, som i så mange andre, var innredningen det vellykkete resultat av et nært samarbeide mellom byggets arkitekt og våre interiørarkitektkontorer.
Hvor det gjelder enhver art av innredninger av storkjøkken, konditorier, bakerier, restauranter, kafeer, iskrembarer, kantiner osv., har vi våre egne spesialister som står til disposisjon for våre kunder.
Innenfor våre egne fire vegger har vi alle nødvendige, og store verksteder, såsom snekkeri, rustfritt verksted, glassmakeri, kjøleverksted og maskinverksted. Alt arbeide utføres under full håndverksmessig og teknisk kontroll. Derfor kan vi også gi Dem vår garanti for «D.A.»-kvalitet! Alle nærmere opplysningerfårDehos
er ennu 11<1<e avsluttet , men man håper å få dette i gang snarest.
Programmer under medlemsmøter :
På medlemsmøtene har der vært forsøkt en rekke programposter. Ved et medlemsmøte holdt direktør Møller i Oslo Håndverks- og Industriforening kåseri om bystyrevalget, og konsulent Borgersen om regnskapsservicekontoret i OHIF.
Under laugsmøtet i høst holdt kontorsjef Helge Riis, NHF, et foredrag om frihandelsområdet : « De ytre syv ».
Videre hadde man et laugsmøte den 15. desember 59. i Lehmkuhls kantine, hvor man fikk en orientering om TV og TV-programmer.
På laugsmøtet i februar 1960, holdt ingeniør Schøning, ved Bjølsen Valsemølle, et foredrag om tankbil-leveranse av matmel.
På møtet den 10. mars holdt bakermester Einar Møinichen en orientering om utmalingsgraden og kvaliteten av mel i forbindelse med EFTA-området.
Lovene :
De reviderte lover er trykket og sendt ut til samtlige medlemmer
Ellers er medlemmene på best mulig måte blitt orientert om saker som er av betydning.
Oslo , den 16. mars 1960
OSLO BAKERLAUGS STYRE
Halvor Brun (s.)
Oldermann
A. de C. Dawes (s.)
Direktør
NYE SYREFASTE
Det danske handelsministerium har for en tid siden sendt ut en melding som må ha vakt glede i vide kretser. Den lyder nemlig så : § 1. Bekentgørelse af 16 december 1940 om opbevaring af rationeringskort (-mærker), indkøbskort m v. ophæves. § 2. Denne bekentgørelse træder i kraft straks.
Det var på tide, får'n si. For i nevnte Bekendtgørelse stod det at de av de næringsdrivende mottatte rasjoneringsmerker skulle oppbevares forsvarlig under lås og lukke på samme måte som penger og verdipapirer.
De må ha sovet godt i dette departement. Vi forstår godt vår danske kollega som kommenterer denne meldingen med et lite spørsmål : Er det ikke
5 KURANTE STØRRELSER BILLIGERE PRISER
Eget verksted for spe sialoppdrag etter D eres tegning eller forslag
PYNTEARTI KLER
TRANSPORTKURVER
TRANS PORT KASS ER PLATER· FORMER ARBEIDSTØY. VERKTØY m.m.
en litt dristig og uoverveiet beslutning som handelsministeren nu har tatt ?
Sverige har en ikke liten import av bakverk a v forskjellig slags. Vi kjenner til at danske grovbr ø d og wienerbrød i ikke så små kvanta finner veien over Øresund og omsettes særlig i de tilliggende distrikter. Det er derfor heller ikke å undr e s p å at Danmark leder med vel to millioner kilo b a kverk innført til Sverige , s å følger Holland og Engl a nd med omkring 800 000 kilo hver. Det smigret o ss å se Norges navn på listen over de ø vrige importland , som ellers omfattet Finland , Øst- og Ve s ttyskland, Belgia , Irland m. fl s a mt til og med Japan . I alt ble innført 4 . 286.000 kilo kjeks , wafers , kavringer, pepperkaker osv. til en samlet verdi av vel 13 millioner kroner I mengde økte importen med vel 40 prosent i forhold til å ret før Det er ikke rart at svenskene lurer p å h v ordan det vil utvikle seg når frihandelsavtalene begynner å virke Ellers kan Svensk Bageritidsskrift fortelle at man derover nu skal få medisinsk margarin til hjelp for folk med høyt kolesterolinnhold i blodet , eller som lider av hjertekarsykdommer Dette kolesterolspørsmålet er blitt meget aktuelt , siden det synes å ha en viss sammenheng med forekomsten av disse
sykdommene, og m a n h a r begynt å komme under vær med at det kan st å i forbindel se med den kosten man spiser. Folk har begy n t å snakke om « mettede og umettede fetts y rer », s k jø nt det knapt er andre enn folk med kjemisk skolering som fullt ut kan forstå hva dette egentlig e r for noe.
Men fett er alts å sa mmensatt s om k jemi s ke forbindelser av glyserin me d for s kj e lli g e fettsyrer , og blant dis s e fettsyrene finnes det no e n a v de « umettede » som har evnen til å brin ge blodkolesterolet nedover når det er for høyt. Den v iktigste av disse syrene heter linolsyre , og den sve n s ke margarinindustri har nu laget en margarint y pe s om inneholder hele 45 5t av den n e linol sy ren. Marg a rinen forhanldes gjennom a potek , me n uten res e pt , så hvem som vil kan kjøpe den. Hvordan den forholder seg smaksmessig v et vi ikke , men det er grunn til å tro at den v il væ re noe mindre holdbar enn vanlig margarin
Og Sv . B. kan og så fortelle a t det for vanlige friske mennesker ikke s kulle væ re nødvendig å bruke denne medisin s ke marg a rinen , fordi vanlig margarin også inneholder linols y re, og mengden skal v ære stor nok til å dekke det n o rmale beho v I denne sammenheng kan vi gi v å re lesere et lite råd : Tran inneholder rikelig me d umettede fettsyrer og er et utmerket middel til å holde blodkolesterolet nede. Tranperler gj ø r ikke samme nytten i denne forbindelse , for de inneholder bare tranen s vitaminer , mens fettet er skilt fr a. Altså en skje tran om dagen. Det er ikke godt , men om damene i tillegg får vite at tranfettet har god virkning p å huden , så glir den nok ned.
Mens vi er inne p å det vitenskapelige , så kan vi nevne at Sveriges Radio for en tid siden hadde en reportasje fra den verdenskjente pl a nteforedlingsstasjonen i Svaløf i Sk å ne , og sæ rlig om det arbeidet som drives med kornfo r edling Det ek s perimenteres blant annet med å få frem kornslag s o m er motstandsdyktige mot soppsykdommer , for derved å få større og mere å r v isse a v linger Man prøver også å p å virke sortene s s piring s egenskaper. Som kjent ødelegges meget korn i fuktige høst å r fordi kornet begynner å gro f ø r det kommer i hus , og meget av det kan da bli ubrukelig til baking. For korn til matmel vil det væ re heldig med sorter so m har v an s kelig for å gro , mens p å den annen s ide korn til malting gjerne s kal s pire lett , for derved å få et høyt innhold av alfaamyl a se , den som omdanner stivelsen til s ukker . Selve s ti v elsens egenskaper kan ogs å p åv irkes , og det ble nevnt s om fremtidsm å l å lage h v ete s orter h v or s ti v el s en er s lik bygget at brødet ikke blir gammelt - aldrings-
Brød er god mat
Det er en selvfølge for alle i fami li en at brød er med i det daglige kosthold - både fordi det er godt og fordi det er økonomisk. Husmoren sto ler på bakeren i så måte. Hun vet at det kreves fagkunnskap og gode hjelpemidler for å gjøre bakingen rasjonell. Hans erfaring og hans maskiner gir sammen med Vaksdal m e l grunn laget for helsemessig kosthold og god husholdningsøkonomi. Han vet at d et er Vaksdal som lager Snehvit Hvetemel.
prosessen i brød skyldes jo i sterk grad en fysikalsk kjemisk omleiring av den forklistrede stivelse Det ligger kanskje også innen mulighetenes grense å lage korn som kan være et tjenlig råstoff for fremstilling av plaststoffer
Men for herfra å vende tilbake til industrien, så ser vi at det store bakeri Påhlssons i Malmø har innviet en ny fabrikk med nærvær av blant andre landbruksmin isteren. Etter den meget korte omtale må det være en nydelig fabrikk. Det heter at 25 tonn brød om dagen vandrer gjennom lysegrønne raskebaner , derfra over på 11 rosafarvede gjennomløpsovner, og at oppslagsmaskinene er holdt i smørgult
Kalorier og slankekost
Vi har tidligere fortalt om at de danske bakere er flinke forretningsmenn , som er særdeles oppmerksomme på de muligheter de har til å kunne utstrekke sine markeder ut over hjemlandets grenser Men de er pa den annen side selv i en utsatt stilling slik landet ligger som en utvekst på kontinentet med rask og direkte forbindelse til kapitalsterke virksomheter lenger sør. Og et av de danske fagblader forteller nu om hvordan man først ble oppmuntret over i dagspressen å lese en annonse : Spar 400 kalorier om dagen med brød , for så å bli nedtrykt ved å oppdage at det slett ikke var danske v arer, men utenlandske spesialrundstykker det var tale om
Det fremgikk a v den videre omtale at angjeldende rundstykker skulle være veldig sunne og likefrem avmagrende , hvilket en navngitt frue hadde resultater å vise for Men når vår fagkollega videre hevder at dette må være et produkt som de danske bakere selv burde gå inn for, så er man nok en smule på villspor, i alle fall hva avmagringseffekten angår .
Det fremgikk at de omtalte rundstykker egentlig er diabetikerkost , og som sådanne sannsynligvis dyrere enn vanlig bakverk, fordi råvarene er kostbarere enn mel. Bakertidendes redaktør har of te fått seg forelagt spørsmålet om man kan lage et virkelig slankende brød , et som er fattig på kalorier, og svaret har hver gang måttet bli nei. Saken er at det ikke er mulig å lage noe som ligner på et anstendig brød uten å bruke råstoffer som knapt er spisel i ge.
La oss se litt nærmere på dette med kaloriene . De bakere som har lest sin yrkeslære vet at en kalori er et mål for varmemengde, nærmere bestemt den varmemengde som skal til for å varme opp ett
kilo vann en grad . De v il også ha lært at det er forskjell på de forskjellige brennstoffer , ett kilo kull gir omtrent dobbelt så mange kalorier som ett kilo ved, olje gir mer enn kull og så videre.
Samme system tillempes også på våre næringsmidler, som i visse henseender er å anse som brensel for organismen. Vi skal erstatte v armetapet fra vår kropp og holde legem s temperaturen konstant på 37 grader , og vi trenger energi til å utføre arbeide. Denne energien omsettes igjen i varme som må ledes bort fra kroppen Den maten vi spiser « forbrennes » i kroppen og a v gir den energi og varme vi har bruk for Men det vi ikke har bruk for i øyeblikket kan organismen lagre opp i form av fett. Dette er altså et slags reserve til bruk i påkommende tilfelle, hvor næringstilførselen ikke holder tritt med forbruket
Som kjent er det en del mennesker som er særdeles flinke til å legge seg opp slike reserver, og en dag kan man ikke lenger tale om « skjulte reser ver » - lagrene blir mer og mer synlige til eierens , eller især eierinnens, store fortvilelse. Men i denne forbindelse skal vi minne om det v i skrev rett ovenfor: « Det organismen ikke har bruk for i øyeblikket » , og det vil si det som spises mer enn behovet. Det vil altså si at det er den personlige selvkontroll som er det viktigste moment , når vi ser bort fra stoff skiftesykdommene , som tross alt er relativt sjeldne .
Her er det på sin plass å vite litt om hva de forskjellige matvarer byr oss av kalorier - deres innhold av vitaminer og mineraler osv får vi sette ut a v betraktning i denne forbindelse . Alle matvarer inneholder vekslende mengder eggehvitestoffer, fett og kullhydrater ( dvs. sukker og stivelse). Alle sammen , unntaken rent sukker, inneholder også mer eller mindre vann Vannet inneholder ingen kalorier , og meget vannholdige matvarer , for eksempel grønnsaker og de fleste fruktslag , er derfor tilsvarende kalorifattige. Ett kilo hodekål inneholder for eksempel ca 150 kalorier og ett kilo epler s irka 450. Men ett kilo tørrede epler , hvor altså det meste av eplenes vanninnhold er fjernet, inneholder over 2600 kalorier . Foruten vanninnholdet bestemmes matvarenes kaloriinnhold også av deres sammensetning for øvrig. Ett gram kullhydrat , d v s st ivelse eller sukker, gir 4 kalorier , og ett gram eggehvitestoff gir det samme. Men ett gram fett gir 9 kalorier, eller over det dobbelte . Av dette følger at fettrike varer gir flere kalorier enn de fettfatt i ge
La oss nå sett litt nærmere på brødvarene De fleste alminnelige brødsorter inneholder omkring
2500 kalorier pr kilo, og vi kan regne at de holder omkring 35 % vann. Tar vi så en kneipploff og skjærer den i skiver og tørker til kavring, så letner den svarende til det vann som damper vekk. Men det som blir igjen av næringsstoffer blir tilsvarende konsentrert, og en tørket kavring vil gi omkring 3500 kalorier pr. kilo, eller omtrent det samme som det mel den er laget av. Hvis det er satt fett til deigen, og det bør man jo for at den ikke skal bli for hård, så kommer man på grunn av fettets høye kaloriinnhold opp i kanskje 400 kalorier. Knekkebrød, flatbrød og kjeks kommer i samme klasse.
De rundstykkene vår danske kollega var så bekymret over var altså egentlig laget for diabetikere . Disse skal som vi vet ha begrensede tilførsler av kullhydrater for å holde seg friske, det vil si at de må være forsiktige med poteter , mel og sukker. Det er ikke så lett å sette sammen et godt og velsmakende kosthold med slike begrensninger. Siden man fikk insulinet er legene blitt mere liberale med kullhydratene, og de innrømmer hver pasient en daglig kvote av slike varer. De aller fleste får således lov til å spise en viss mengde brød Hvis man
nu kan lage brød med for eksempel bare halvparten av det kullhydratninhold som finnes i vanlig brød, vil det si at pasientene kan spise dobbelt så meget av dette dietbrødet, og det kan lette kostholdet på mange måter .
Hvordan kan man så lage et slikt brød? Først og fremst ved å erstatte en del av melet med råvarer som inneholder lite kullhydrater, men mere eggehvite ( derfor er det vanlig til slikt diabetikerbrød å bruke glutenmel, som er laget av vanlig hvetemel ved at stivelsen er vasket ut, resten tørret og malt til mel) . Ved siden av brukes også en god del fett.
Men analyserer man et slikt brød med hensyn p å kalorier, vil man innse at man får ikke mindre av dem ved å erstatte melets stivelse med eggehvite ( for stivelse og eggehvite har akkurat samme kaloriinnhold) , og brukes dessuten en del fett blir kalorimengden heller større enn i alminnelig brød! Andre råvarer som er fattige på kalorier finnes det neppe , bortsett fra kli, og det er jo svært begrenset hva man kan putte inn av dette hvis man vil ha en vare som så noenlunde likner på brød.
komplett med paternosterverk, motorer , 2 siloer, tysk fabrikat, meget rimelig tilsalgs .
Henv.
Bakeri tlf 68 38 92 Grønl ands leir ec 55, O slo
Brukt 300 kg Artofex Eltemaskin
ønskes kjøpt.
Eksp . anviser
Brukt elektrisk 3 raders plateovn
Ovnen er i meget god stand
Svar til "B. P." Bladets ekspedisjon
En Eltemaskin 220 liter med 2 transportabl e gryter og
en Glommen Dampkjele 7 kg
høytrykk, 5 m 2 heteflate. Fyring, olje, ved ell er kull ,
Tlf 25 7 1 Fredrik stad
Flytende parafin, det kjente avføringsmiddel, opptas ikke av organismen og gir derfor heller ingen kalorier , men det er ikke noe næringsmiddel og er forbudt til bruk i alminnelige matvarer. Så under denne synsvinkel er det meget lite sannsynlig at at de nevnte dietrundstykker skulle være kalorifattige og avmagrende
Hvis man virkelig vil gå inn for å slanke seg er det ingen vei utenom en fast karakter. Her gjelder det ikke bare å spise tilsvarende det man har bruk for, men vil man gå ned i vekt , så må man spise mindre enn man behøver Det gjelder bare å gjøre kuren så lite ubehagelig som mulig, og den bør alltid gjennomføres i samråd med lege Sterkt vannholdige matvarer som grønnsaker og frukt fyller godt i maven og gir lite kalorier , så de kan være en god hjelp, samtidig som de gir bra med mineraler og vitaminer. Magert kjøtt og mager fisk må være det rette, og skummet melk , søt eller sur , for her er jo fettet tatt bort ( en liter vanlig melk gir 650 kalorier , en liter skummet 350).
Og brødet ? Det er ikke sant at brød er fetende , ikke mere enn annen mat, og husk : Det er det man spiser for meget som man legger på seg , uansett hva slags mat det er . Hvis man vil sette seg selv på en kvote med et visst antall brødskiver pr. dag ,
så lykkes det lille selvbedrag best hvis man velger en lett , porøs brødsort hvor skivene veier minst mulig. Kavring , knekkebrød og slikt noe er også lette å kjenne på, men hvis man tenker seg dem omsatt til boller eller til brødskiver av samme størrelse , det vil si i tankene tilsetter den vannmengden som er tørket vekk, forstår man at forskjellen ikke er stor
Det er ikke vår mening med dette å ta noe standpunkt til slankekurer og slankekost i sin alminnelighet. Men når det som i Danm ark tales om «avmagrende » rundstykker, ja, da tror vi nok at litt sunn skepsis vil være på sin plass
Brønnums Maskinfabrik AJ
København
Leverer : BAKEOVNER, KONDITOROVNER ETC.
Generalrepresentanter : A/5 Varmeteknikk
Postboks 269, Oslo
Plassagenter søkes.
Norges eg,en ,avl av brødkom strekker ikke langt. Den alt overveiende del av vårt brød!korn:behov må derfor delkkes vied import. Statens Kornforretning står fnr impm:1t,en og sørger for å kjøpe de kvaliteter og typer som passer til mel for norske forhoiJd
Ko,rnet kommer vesenitlig fra :
U.S.A.
Canada
Sovjetsamveldet
Argentina
Handelsmøllene finner f.r>am tiil ko rnblian ding•er som danner ,grunnlaget !for vå[',t brndmel.
Vår,e melltyp eT eir bl. a. siktet ihvieteme,l, s ·a1mmaM hvieteme'l i 1fors lkjeillig·e ,granule,ring,er, blandet sikitemel og samma1it rugmel.
Det import,eres også noe hvet,emel av en tyipe som så v:idt mulig sviar,e,r til nonsikmait, sli!k..t ,et hvetemel.
Bakernes eget ,laborabOTium ved Statens T,eknologis:ke Insrtitutt unde,nsøker kvalåt,eten av det melet som omsettes.
& det ledende merke i handelen.
Med sin jevne, pålitelige og høye kvalitet kan man alltid være trygg for et godt resultat.
For de bakerier som kan finne dette mel for kraftig til spesielle formål, anbefaler vi
S O F T Hvetemel svak type.