Ved valg av maskin teller resultatene for seg selv. Over 50 konditorier og isbarer har valgt vår maskin
•
De burde også innrede et hjørne i Deres foretning for salg av soft-ice. Kontakt oss. Vi har maskinen og alt tilbehør.
•
Vår maskin er helautomatisk og leverer stadig iskrem med rett temperatur og konstistens
•
Kjernen av rustfritt stål har et volum for 9 liter. D.v.s. at vår maskin har den største kapasitet til den rimeligste pris. Ca. 30 liter sats pr. time.
ET NYTT BEGREP VED FREMSTILLING
Hø yd e til ek sp.disk
Tot a lbredde
mm
50 » Dybde
» L ydlø s hermeti sk TECUMSEH kompressor. Soft-ic e ma s kinen går p å hjul o g leveres i forskjelli ge far ger.
Ellers kan vi tilby Dem alle smakstilsetninger til iskrem samt fruktsafter etc. Vi leverer også saftkjølere JET SPRAY, sjokoladekokere HELMCO LACY, pølsegriller ROLL-A-GRILL , fløteblåsere MUSSANA, piskemaskiner BJØRN i alle størrelser samt mange andre artikler for Deres bedrift.
Innhent priser og tilbud.
HJALMAR A. AMUNDSEN Afr
Spesialforretning for BAKERIER OG KONDITORIER Akersgt. 1 - Oslo
ORGAN FOR BAKERMESTRENES LANDSFORENING
MEDLEM AV DEN NORSKE FAGPRESSES FORENING
REDAKTØR:
Dr. techn. Arne Schulerud, Teknologisk Institutt, Akersvn. 24 c, Oslo - Tlf. 33 08 80
ANNONSER og ABONNEMENT:
KR. AUGUSTSGATE 23 - OSLO - TELEFON 33 61 18
BAKERMESTRENES LANDSFORENING:
Kr. Augustsgt. 23, Oslo - Tlf. 33 61 18 - 33 66 14 - Direktør Dawes priv. 44 66 45
Forholdene ved kjøp av bakerimaskiner
en store mangel på arbeidskraft har ført til en sterk interesse for kjøp av bakerimaskiner. Så prekær kan denne mangelen være at man har anskaffet kostbare maskiner der hvor produksjonens størrelse i seg selv ikke skulle gjøre slike kjøp forsvarlig, men selv om maskineriet bare kan holdes i gang en liten del av dagen har man funnet det nødvendig simpelthen for å klare produksjonen med det fåtallige mannskap.
Det er et stort behov for effektive, men gode og fremfor alt rimelige maskiner som egner seg for de små og middelstore bedrifter, og de kjente maskinfirmaer i utlandet er fullt oppmerksomme på dette. Det kommer da også stadig nye ting på markedet, og det har meget å si for bakerne at de kan holde seg underrettet om slike nyskapninger.
Nå er det jo uråd for den enkelte baker å ha noen oversikt over alt hva der lanseres av nyheter. Det er de færreste som har anledning til å besøke de internasjonale utstillinger som holdes med noen års mellomrom, og de omreisende selgere fremhever selvsagt bare sitt eget firmas nyheter. Det kan da være ønskelig med en slags sentral hvor alle nyheter registreres, og som bakerne kan henvende seg til når de vil ha opplysninger.
For en tid tilbake ble det på initiativ av Bakermstrenes Landsforening og med støtte av Norsk Produktivitetsinstitutt etablert et konrollorgan for bakerimaskiner, som er henlagt til Bakerlaboratoriet ved Statens teknologiske institutt. Dette har hittil sett det som sin viktigste oppgave å samle opplysninger om de maskintyper som er i handelen, og der er utarbeidet et kartotek med prospekter og de tilgjengelige tekniske data, såsom maskinenes dimensjoner, ydeevne, strømforbruk m. m. I en viss utstrekning er der også samlet adresser på bakerier hvor vedkommende maskin er i drift og eventuelt kan sees av interesserte, mulige kjøpere. Men dette kartoteket er ikke komplett. De opplysninger som ble samlet inn hos forhandlerne var mer eller mindre fyldige, og selv om laboratoriets perso-
sonale ved besøk på utstillinger og messer søker å komplettere og registrere alle nyheter, så er det ugjørlig å følge med, og fremfor alt å ha noen oversikt over hvilke nyskapninger som markedsføres her hjemme og av hvem. Derfor ville det være meget verdifullt om forhandlerne selv hjalp til å holde dette kartotek a jour ved å sende inn prospekter og oppgaver over de nyheter de tar inn.
På et annet område har forhandlerne nemlig vist seg meget positive. Ved Institute of Baking i Chicago har man den ordning at maskinfirmaene setter inn som lån sine nyeste modeller, som så blir demonstrert og brukt under kursene. Med de nye rommelige lokaler har Bakerlaboratoriet i Oslo fått plassforhold som gjør en slik mdning mulig, og det var meget spennende om det ville lykkes, under våre mindre forhold, å få forhandlerne til å medvirke. Det er oss en glede å kunne fastslå at oppslutningen har oversteget alle forventninger, og vi ville gjerne uttale vår takknemlighet for denne verdifulle medvirkning. Dels har det vært oppsatt maskiner til demonstrasjoner arrangert av vedkommende firma, dels har de vært utlånt til demonstrasjon og bruk under de kurser som drives i Teknologisk institutts regi. Det er selvsagt meget verdifullt for kursdeltakerne at de på denne måten kan få se nyskap-
ninger på maskinområdet, studere dem i ro og mak og diskutere dem med kolleger og med instituttets personale.
Imidlertid er det kanskje ennå ting som kan gjøres for å bringe forholdet mellom kjøper og selger inn i fastere former. Ved det bakerkursus som nylig er avsluttet uttalte en av deltakerne ønsket om at der ble opprettet en virkelig kjøpekontrakt i forbindelse med maskinanskaffelser. Som det nå er, sa han, får kjøperen ofte bare en sluttseddel, som ineholder svært lite om de ting som kan være gjenstand for nærmere avtale. Det kan være hvem som skal betale frakt og montering, assuranse inntil maskinen er overtatt av kjøperen, betalingsvilkår og når de enkelte terminer skal betales, sikkerhet for at den forespeilte ydeevne overholdes, garantitid, servisemuligheter og forhold ved reklamasjoner, for bare å nevne noen momenter. Vi kjenner ikke til om der har oppstått tvistigheter i forbindelse med maskininnkjøp, og kan ikke uttale oss om behovet for kjøpekontrakter i fastere former. Men et maskinkjøp er for de fleste bakere en såpass stor investering at det er rimelig om de ønsker visse sikkerheter ved kjøp. Vi har villet legge tan· ken frem, og håper den blir tatt opp til velvillig overveielse.
Slørsle sensasjon siden krigen . . .
J ILK kakebunner og roulader ferdig
opp-pisket på 3 ½ min.
Baketemperatur 200°-220° C.
Høyeste kvalitet - Sparer egg og ararbeidstid.
Oppskrifter i hver Jilk-boks. eKalkulasjonspris: 1 kakebunn kr. 1.10.
NORENA vaniljekrempulver «Alt i et>> utrøres i vann, skummet melk eller melk som kokes opp. Oppskrift på hver pose. eKalkulasjonspris: kr. 1.08 pr. liter.
NORENA. massarinpulver. Oppskrift på hver pose. eKalkulasjonspris: 1 stk. Massarin 20 gr. 7 øre.
STABILATOR formkake m.m. ferdig på 45 min. Baketemperatur ca. 160 -180° C.
Uovertruffen i kvalitet og holdbarhet. Oppskrifter i hver Stabilator-boks. e Kalkulasjonspris: 250 gr. formkake 52 øre.
NORENAKREM garantert meieriprodukt. 4 ½ gang volumøkning. Pisketid 6 minutter. e Kalkulasjonspris: kl. 1.33 pr. I. stivpisket krem.
NORENA kaffefløte:
Drøy i bruk. kr. 3.60 pr. I.
Cilron og appelsin-pasta rent naturprodukt.
• Fantastisk besparelse på fløtekontoen. Be om demonstrasjon.
BENIER kombinasjon
MED DEIGDELER - RUNDVIRKER - HVILESKAP OG LANGRULLER
Bil,ledet viser aggregatet i drift i Fredrikstad Brødbakeri.
Skjær ned arbeidsutgiftene, spar tid og bedre kvaliteten med slik rasjonalisering!
Maskinene kan også plaseres på annen måte slik at de passer inn etter for~ holdene i bakeriet
Avtal tid for demonstrasjon av et av de mange anlem1 som nu er i drift også i Norge.
SPESIALFORRETNING I MASKINER
F. I<. F I 13 () I? IJ IT
TLF. 4H3 91 - 42 li 85
CHR. KROHGSGT 30 - OSLO
TElEGRAMADR.: FINBOFLEX
MODELL KU 4
UNIMAX eltemaskin KU 2 ½
Hva kundene sier om
eltemaskin
HOLMS KONDITORI, Tromsø.
Etter at vi har arbeidet med denne maskinen noen måneder er vi kommet til at det er en helt utmerket eltemaskin. Maskinen har en egen fin arbeidsmåte som gir silke-fine deiger. Utslaget i deigen ved eltemaskinen Unimix blir ca. 15-17 % større. Maskinen arbeider lydløst og er meget hendig.
Vennlig hilsen
Kaare J. Holm (sign.)
RQLLf I X kjtvlemaskin
Flere størrelser.
Nu også med langrulleanordning.
ROLLFIX KJEVLEMASKIN
HOLMS KONDITORI, Tromsø
Har en først prøvet Rollfix kjevlemaskin, vil en ikke unnvære den for noen pris. Vår kjevlemaskin er en gulvmodell med fotpedal og en valsebredde på 60 cm. Vi vil gi denne maskinen vår beste anbefaling. Ingen menneskehånd kan rulle så jevnt og fint. De jevne fine lag i rulledeiger gir større utslag og et penere bakverk. På grunn av valsebredden er den lett å arbeide med for enhver utrulling. Fotpedalen gir stor bevegelsesfrihet for hendene, noe som kommEr vel med ved hurtig arbeide
Vennlig hilsen K a a r e J H o 1 m (sign.)
J. Rostads bakerforretning på Orkanger 50 år
Det var den 15. februar i 1909 at bakermester Johannes Rostad etablerte seg på Orkanger under firmaet J. Rostad, og dette kan altså nå i disse dager feire sitt 50 års jubileum. Bakeriet og konditoriet er således en av de eldste igangværende bedrifter på Orkanger. Firmaets <(historie>> kan fortelle at vi her har for oss en bedrift som har hatt medvind og som har gjennomgått en rivende utvikling i de femti år den har vært til.
Johannes Rostad var født på Inderøy i 1885, men kom som ganske ung til Trondheim i bakerlære hos bakermester Th. Hauan som den gang drev i No~dre gate 28 (hvor Grand Hotell er nå). Her ble Rostad utlært i faget, og etter å ha oppholdt seg korte perioder i Verran, Oppdal og Trondheim kom han så til Orkanger hvor han på sin 24 års dag opprettet sitt firma, den gang på leiebasis, i den gamle Dahl-gården på stedet. Bare tre år senere kjøpte Rostad sin egen gård
og flyttet inn med sitt bakeri og konditori den 15. februar i 1912, hvor han så siden har holdt til.
De første årene var jo det hele ganske beskjedent, forteller Rostad. Han var alene i bakeriet, og hadde bare sin søster til å hjelpe seg i den lille bakerforretningen. Men det svingte seg fort opp, og allerede da han flyttet inn i sin egen gård hadde han 4 mann i sin tjeneste.
Rostads Bakeri i dag er et tipp topp moderne anlegg, med så godt som alle de nye maskiner som finnes. Fyringsovnene er skiftet ut med elektriske, steamkjel er anskaffet og på mange andre måter har de tekniske hjelpemidler gjort sitt inntog. Tre ganger er bakeriet og konditoriet restaurert, siste gang i 1953.
J. Rostad giftet seg i 1911. Seks barn ble det i familien, derav lever 5 og fire av hans sønner har tatt arven opp etter sin far og utdannet seg i bakerfaget. Tre av disse arbdder nå sammen med ham i bakeriet. Bil er blitt anskaffet fordi <<markedet>> for firmaets
varer fra år til år har utvidet seg. 20 forskjellige forretninger spredt over et nokså stort distrikt selger J. Rostads bakervarer i dag.
Innehaveren sier at håndverket han valgte som ganske ung alltid siden har vært hans hovedinteresse og han betegner det som et fag som gir utøveren megen glede og tilfredsstillelse
Men selv om J. Rostad har hatt sin arbeidsdag fullt opptatt med utøvelse av sitt fag har han likevel fått tid til aktivt å gå inn for de mange kommunale arbeidsoppgaver han har 'hatt gjennom årene. Rostad kom med i Orkdal herredsstyre i 1914, og etter kommuneinndelingen i 1920 i Orkanger formannskap. Han var også i flere perioder varaordfører i kommunen . De mange tillitsverv han har hatt gjennom årene har han alltid skjøttet på en ansvarsbevisst og tilfredsstillende måte.
J. Rostads dag har således vært fullt besatt, bare i 3 ½ år under okkupasjonen fikk han en <<pust i bakken» da han sammen med mange andre nordmenn ble arrestert av tyskerne i november 1941.
Ved 50 års jubileet den 15. februar som også er hans 7 4 års dag vil han kunne se tilbake på velgjort arbeid, samtidig som han med det aller første vil overlate forretningen til sine sønner.
50ÅR
Baker- og konditormester Ernst Hedman, Kongsvinger, fylte 50 år den 22. februar
Jubilanten har et kjent navn innen bakerkretser, og han har da også 35 år bak seg siden han begynte i faget som femtenårig læregutt hos sin far, som flyttet inn fra Dalarne omkring århundreskiftet. Etter noen få år etablerte denne sin egen forretning, som drev på flere steder i byen inntil bedriften kom på sin nåværende plass omkring 1930, og Ernst Hedman og hans bror Wilhelm overtok.
Ernst Hedman har en solid utdannel se bak seg. Ved siden av læretiden og praksis i hjembyen har han en tid arbeidet hos Samson i Oslo, og gått på konditorskole i Tyskland Her hjemme har han vært litt av en foregangsmann innen faget, og særlig vil vi fremheve at han har vært en av de første til å oppdage de muligheter som dypfrysingen ga På dette område er bakeriet på Kongsvinger en mønsterbedrift, og mange er de kolleger som har vært hos Ernst Hedman for å se og lære. Han har også lagt frem sine erfaringer ved foredrag på BLF's landsmøter, og sikkert bidratt meget til å overbevise tvilende sjeler ved å kunne fremlegge de praktiske resultater han har oppnådd Innen Bakermestrenes Landsforening har Hedman hatt flere tillitsverv, og han er for tiden medlem av representantskapet. Også innen de lokale håndverksorganisasjoner er han meget benyttet, og han er formann i markenskomiteen, som har gjort en stor innsats for å opprettholde de gamle markenstradisjoner på Kongsvinger og gi markedet nytt liv. Og skal vi nevne en hobby ved siden av, så er det musikken. I mange år var han med i bymusikken, og fremdeles er han aktivt medlem av orkestret.
50 ÅR
Bakermester Sig. Bratsberg, Oslo, fylte 50 år den 23. februar. Han er opprinnelig landbruksutdannet og arbeidet noen år som agronom i Tønsberg- og Sandefjorddistriktet, inntil han i 1939 sammen med en kollega overtok et bakeri i Oslo. Fem år senere ble han eneinnehaver, og bedriften har han opparbeidet slik at arbeidsstokken er utvidet fra 5 til 52 personer, med hele 8 filialer rundt om i Oslo.
En slik økning krever økede produksjonsmuligheter, og ganske nylig har Bratsberg overtatt Oscar Olsens tidligere bakeri i Hegdehaugsveien 2, hvor han nå har overflyttet sin produksjon. Her er det installert en gjennomløpsovn med automatisk raskeskap, i sannhet en fremsynt markering av jubileet.
GI DEM NY START!
Hver dag b!t'r 10 mennesker i Norge yke av tuberkulose
I de siste par måneder er det så ofte hevdet at tuberkulosen er en saga blott i Norge nå. Det er en farlig og søvndyssende oppfatning, uttaler helsedirektør Karl Evang.
Selv om dødeligheten av tuberkulose heldigvis er gått sterkt ned, så dør det fremdeles 6 mennesker hver uke i året, og hver dag blir 10 syke av denne farlige sykdommen som kunne registrere hele 3.718 tilfelle i året 1957. I årene 1900 til 1950 døde det i vårt land 220.181 mennesker av tuberkulose!
Det tragiske ved denne sykdommen er dessverre at så mange av dem som blir friske ikke lenger kan gå tilbake til sitt tidligere arbeid. De må lære seg et nytt yrke.
Tuberkuløses Hjelpeorganisasjon (T.H .O .) går i år sterkere enn før til aksjon for vårt lands tuberkuløse, medmennesker som trenger hjelp til ny start etter langvarig sykdom. T.H.O. har altså meget vektige grunner til å rette en appell, << Gi dem ny start! > >, postgirokonto nr. 7 5, til hele det norske folk i uken 12.-19. april om å ha sitt hjerte og sine hender åpne til hjelp for organisasjonen og dens arbeide.
T.H.O. er de tuberkuløses egen organisasjon, så det er folk som selv vet hvor skoen trykker. De går nå til aksjon for å hjelpe sine lidelsesfeller, for å skape et fond så de kan yte økonomisk hjelp til selvhjelp. T.H.O. arbeider under mottoet <<For helse og arbeid>>.
T.H.O. regner sikkert med at hele vårt folk er klar over at her er støtte, forståelse og bidrag på sin plass Dette er en sak som angår oss alle. Idag meg, imorgen deg. Det er ingen gitt å ha fribrev mot tuberkulose.
Hvis bedriftene, deres ledere, funksjonærer og arbeidere svarer positivt på denne appellen om økonomisk støtte til de tuberkuløses eget fond til selvhjelp, bidrar de samtidig til at denne sykdommen kanskje om ikke så lenge blir <<en saga blott>>.
Aksjonen: <<Gi dem ny start >> finner sted i ukene 12.-19. april.
D en tar sikte på å få bygd opp et fond som monner noe.
Den vil ta sikte på å få det norske folk til å forstå at her er støtte, forståelse og bidrag på sin plass.
Plakater vil appellere til medmennesker, Flyveblad likeså. Propagandamerket <<Svalen», som i år blir opti-
mistisk rød, vil ta sikte på å kunne fly rett inn i folks hjerter. Med Svalen på jakke / kåpe-oppslaget kan man med god samvittighet selv gå våren imøte. De som selger Svalen skal få være gratis med i trekningen av et særskilt gavelotteri.
På kinoene landet over vil man få se hvordan en lungeoperasjon foregår.
Kringkastingen vil gjennom forskjellige poster på sitt program fortelle folk den enkle, klare sannhet, at vel er tuberkulosen heldigvis i tilbakegang i vårt land, men det er feilaktig å tro at det er en sykdom som vi i dag er fullt herre over. Tuberkulosen er fremdeles den alvorligste av våre smittsomme sykdommer.
Derfor er dette en sak som virkelig angår oss alle!
Vær med å gi disse hårdt rammede mennesker en ny start i livet!
Hjelp dem å skape det fondet d e trenger for at de skal kunne klare seg selv!
TOR K. JENSEN
BÆRUMSVEIEN 211 - BEKKESTUA TLF 53 23 56 - OSLO
Det ryktes fort-
NÅR PALS LANSERER NOE NYTT
Vårt nye produkt:
PALS MANDEL BAKEMASSE har fått en enestående mottakelse av våre fremste fagfolk.
PALS MANDEL BAKEMASSE er en ferdig bakemasse, rystet og valset, fremstilt av uskåldede mandler.
PALS MANDEL BAKEMASSE gir ypperlige resultater i alle typer bakverk hvor ellers kransekake-masse eller Persipan anvendes.
LETTVINDT I BRUK! - YPPERLIG SMAK! - HOLDBAR!
Leveres i kartonger å 10 og 5 kg. til en pris av henholdsvis kr. 5,70 og kr. 5,90 pr. kg.
og BEDØM SELV!
La oss rekke dem hånden i dag og gi etter evne. Bruk postgirokonto nr. 7 5.
Tuberkuløses Hjelpeorganisasjon
Landsforbundet
Huitfeldtsgt. 4 7, O slo Tlf. 41 29 40 - Pos tgirok on to 7 5
Christiania Bank og Kredittk asse, Konto nr. 90 787.
Vi har fått adgang til å g jengi et par brev, som gir et inntrykk av hva saken gjelder:
Tuberkuløs pike på 16 år, skriver til T.H O. << Jeg undres om det lar seg gjøre å søke om hjelp med 100 kroner osm jeg tenkte å kjøpe meg noe klær for, som jeg har svært lite av. Under krigen oppi Finnmark brente de alt opp for oss og moren min er syk og ligger på et hjem og da tjener hun ikke noe. Og far er død. Jeg sier det slik det er og så får det bli opp til dere om dere synes jeg trenger det. Det kan jo være noen andre som trenger det mere enn jeg
En enke skriver:
Jeg sitter igjen med to gutter på 9 og 7 ½ år. Jeg skulle nok med glede hjulpet til med bedring av de tuberkuløses kår, for vi har i alle disse årene levet i de usleste kår, de første 4 år av min manns sykdom tjente vi ikke en øre, vi levet av å selge det som engang hadde vært vårt hjem, men så fikk vi forsorg , til å begynne med kr. 200,- pr. mnd ., men så senere har vi fått kr. 250,-, denne hjelpen har jeg fått beholde inntil videre. Ved egen hjelp har jeg tjent vel 2.000,- Men De må tro meg, å være forsorgsunderstøttet er noe som g jør livet bittert. Gud alene vet at jeg har satt alt inn , mine beste år, for å komme oppover og ut av denne elendigheten igjen, men det er ikke lett. Da min mann levet, han lå jo for det meste syk, var det ikke en lege eller sykesøster som kom og så til ham. Et år lå han med åpen fistel, som vesket fra februar til juli samme år, selv da ble jeg alene. Vi bodde på det tidspunkt i en gammel stue her som sne og regn drev inn, dertil kom at det ikke fantes vann i nærheten, det måtte jeg hente 300 meter borte. Ved til fyring fikk jeg lov å hugge i skogene. (Enerbusker). Mat hadde vi nesten ikke Og så da mine to små gutter. Ja , dette er vår t liv i sykdom i ganske korte trekk.
Jeg retter en appell til Dem, la andre ikke lide s lik som oss, spesielt den som er syk må få slippe slike lidelser i tillegg til sykdommen. Undersøk forholdene der det er tuberkul ose Hjelpen rakk ikke frem til min mann
KAKEBRETTER
(PA P P S KÅL ER)
Fåes gjennom papirgrossister
og papirhandlere over hele landet
Bakerkurs ved
Teknologi sk Institutt
Interessen for bakerkur ser har h att en stor og gledelig økning si den de nye lokal er gjorde det mulig å drive en tidsmessig under\'isning. Beh c-vet har vært så stort at det ble nødvendig å sette opp et kursus i febru ar. enda noe s likt ikke var oppsatt på institutt ets kursplan. Det ble da ikke tid til å annonsere kurset p å van lig m å te gjennom Bakertidende , men saken ble isteden gjort kjent ved et sirkulære til laug og område sa mmenslutninger, utsendt av BLF's kontor.
Det meldte seg flere enn man kunne ta inndet har nemlig ikke vist seg hensikt smessig å arbeide med flere en n 12 deltakere , om alle skal ha fullt utbytte av kurset. De som kom var som vanlig et smukt tverrsnitt av landet med representanter fra Trøndelag , øst- og vestland, de fleste se l vstendige næringsdrivende Og interesserte var de alle sammen, med greit og godt sa m a rbeid e.
Selve kursopplegget er blitt totalt o mlagt i de senere år. Den teoretiske del er noe innskrenket ved at man har kortet inn på materiallæren , som
mange etterhånden har fått gjennom yrkes - eller lærlingeskoler, og likeså har man sløyfet kalkulasjonen. Dels er behovet mindre enn før, og dels har det vist seg at de som virkelig kunne trenge slik undervisning måtte ha meget lengre tid enn man kan få plass til i løpet av den korte og kostbare tid som man har til rådighet Teorien er derfor konsentrert om det mest nødvendige for forståelsen av det som for tiden er mest aktuelt, nemlig kjøleog frysevirksomheten Utenom instituttets eget personale foreleste ing. Tveter om frysemaskineri og dettes virkemåte, direktør Dawes om bedriftsteknikk, og konsulent Stig ga en innføring i prinsippene for rasjonalisering
Den praktiske del var lagt opp som et kombinert kurs med både brød og en del konditorvarer . Her har det vist seg vanskelig for en mann å avvikle undervisningen alene, og det var derfor en god hjelp at konditormester Kragstad var villig til å
Stabile og
kraftige
være med som hjelpelærer. Det inngikk også som ledd i den praktiske undervisning at A/S Pals og Margarinsentralen demonstrerte anvendelser av sine produkter, kombinert med besøk ved de respektive bedrifter.
Meget verdifullt var det også at det fra maskinforhandlerne var stilt til disposisjon et stort utvalg av nye maskinmodeller , som ble prøvet , gransket og diskutert under arbeidet. Kursdeltakerne fikk også anledning til å besøke forskjellige forhandlere av maskiner og rekvisita , og de fikk dessuten bese bakerier og gjærfabrikken . Over alt ble de mottatt på beste måte , og det ble også sørget for en forfriskning når det behøvdes
Den siste ettermiddagen hadde A/S Lehmkuhl arrangert en utflukt til bakermester Nilsens bedrift i Røyken. Nilsen er en av de som har gått fullt inn for frysingen, og hans anlegg, som nokså nylig er satt i full drift , ble besett med stor interesse. Frysing kan jo brukes på så mange måter, og det er en smakssak ofte, om man vil fryse varene oppslått eller ferdigbakt. Men en ting er å høre foredrag om dette, eller se det gjort med noen få enheter Det virker ganske annerledes overbevisende når man kan få se det utført i praksis. Og med egne øyne overbevise seg om at det går ! Vi kan kanskje ta det som en liten honnør til Bakerlaboraetoriet at både Nilsen og hans folk har deltatt i bakerkursene, men å sette ideene ut i livet lærer man ikke på noe kurs, og det var her gjort med meget heldig resultat. Det var en fornøyelse å høre hvilke lettelser de nye metoder betød i det daglige arbeide, og de prøver som ble lagt frem viste klart at noe kvalitetsforringelse var det så visst ikke tale om. Og så fikk man en ekstra hyggestund i det vakre hjem , hvor bakermester Nilsen og frue hadde innbudt sine gjester til herlige smørbrød og andre forfriskninger.
Kurset, som hadde vart fra den 16. til 27. februar, ble avsluttet om fredagen for at deltakerne ikke skulle gå glipp av en verdifull lørdag. Det siste var at det ble dekket langbord i bakerilokalet, og ved en kopp kaffe ble de fremstilte produkter behørig avprøvet og vurdert, mens lærere og «elever» gjensidig takket hverandre for godt samarbeide.
ESSENSER OG AROMAER
Brødre fra Sunnan gjør norsk lefse til ))verdensartikkeF)
Sunnan lefsefabrikk har hatt et meteor-liknende oppsving og har maktet å gjøre noe så prosaisk som norsk lefse til en <<verdensartikkel». For det vet De kanskje ikke at Sunnan-lefsen daglig fortæres ved frokostbordet av tusener av norsk-amerikanere over hele USA og delvis Canada, og at de samme lefsene har vært reklamert for i amerikansk televisjon og prangende annonser i aviser beregnet på norsktalende lesere <<over there >> Her må imidlertid innskytes at det på ingen måte er lefse-produsentene og eierne av Sunnan lefsefabrikk, brødrene Erling og Gunnar Moe, som står bak det storstilte reklameopplegget som har medført at Sunnan-lefsen daglig spres over hele det amerikanske kontinent. Det ligger ikke i deres beskjedne natur å fremby sine varer på denne superamerikanske måten - tvert i mot, for selv etter våre beskjedne forhold opptrer de nesten for smålåtne når det gjelder reklame. Vi kan nemlig ikke i farten huske å ha sett en eneste annonse eller noen annen form for reklame som Sunnan lefsefabrikk har stått bak. Men dermed er det ikke sagt at ikke Sunnan-lefsen er blitt et høyst konkurransedyktig produkt også på vårt hjemlige marked, hvilket vi skal komme tilbake til.
«64 000 le/ ser pr. uke»
Men for å holde oss til Amerika, så er Sunnanlefsens utbredelse her en fortjeneste som må godskrives bedriftens generalagent i Brooklyn, Hanna Simonsen, som er stor Norgesvenn og stor-importør av norske spesialprodukter innen matbransjen. Hun har forøvrig nå gjort Sunnanlefsen til sitt hovedprodukt, og i et intervju med Dagbladet ganske nylig uttalte hun at hun regnet med å kunne selge 64 000 lefser pr. uke når hun fikk markedet ytterligere utbygd og under full kontroll.
Stadige utvidelser av bedriften.
Men selv for en så dyktig forretningskvinne som norskamerikanerinnen Hanna Simonsen nytter det ikke å lage <<best-seller >> av et produkt som det ikke er noe ved. Men hun oppdaget ganske snart at Sunnan-lefsen er et produkt som <<går > >, og den samme gledelige erfaring har Moe-'brødrene på Sunnan gjort for lenge siden. De har stadig måttet utvide bedriften, og har også opprettet en avdeling i Trondheim, mens de arbeider med planer om å opprette to nye avdelinger sørpå - en i Ski for østlandsmarkedet og en i Oslo.
Winkler bollemaskin modell Regina
Eneste halvautomat som både deler rundvirker og langvirker
WILLIAM LYSEBRAATE
0
MARGA -RIN
til småkaker og formkaker
Trio margarin selges utelukkende til bruk i bakerier og konditorier. Trio margarin har en frisk, god smak, førsteklasses forkortnings effekt og oppiskningsevne. Den gir derfor utmerket resultat i deiger og rørte masser. Vårt prøvebakeri er behjelpelig med de oppskrifter De måtte ønske.
MARGARIN
I samarbeid med generalagenten i Amerika har det også vært på tale å opprette en avdeling i Brooklyn. Men foreløpig konsentrerer produsentene seg om markedet sørpå, og Erling Moe er allerede flyttet med sin familie til Ski med henblikk på ytterligere utbygging av produksjons- og salgsapparatet.
(, Spuddu ,1 og kjevlet avlegse bakste-redskap.
En kan spørre seg selv hvordan en såvidt beskjeden bedrift som Sunnan lef sefabrikk makter å tilfredsstille et såvidt stort marked som det her er tale om For selv om Sunnan lefsefabrikk er <<verdens eneste» for å sitere et slagord fra Hanna Simonsens annonser, så er den på ingen måte noe dominerende foretak. Den nye fabrikkbygningen i to etasjer legger ikke beslag på så mange kvadratmeter grunnflate akkurat, og for en uinnvidd kan det rent eksteriørmessige gi et ganske forkjært bilde av kapasiteten innenfor. For her er driften rasjonalisert og mekanisert etter moderne prinsipper, og den som kommer inn i Sunnan lefsefabrikk blir fort nødt til å revidere sin oppfatning om begrepet lef sebaking For her blir nemli g <<spuddu >>og kjevlet sett på som rene steinalderredskaper, som på ingen måte kan forenes med moderne lefse-produksjon. For trass i at 15 kvinnelige arbeidere er ansatt i bedriften, blir det meste av arbeidet utført av maskiner som er spesielt konstruert for formålet. Og denne lefseproduksjonens industrialisering har sin egen lille historie.
Maskin for flatbrødbaking var begynnelsen. Sunnan lefsefabrikk er som nevnt et forholdsvis nytt
NYE SYREFASTE
foretagende, men firmaet har likevel til sommeren eksistert i nøyaktig 25 år. Den nåværende bedriften er nemlig en videreføring av Sunnan Kjeks- og flatbrødkbakeri, som ble startet av baker Birger Moe i 1933. Etter at Birger Moe døde, fortsatte fruen, Karen Moe, med bedriften, som ble drevet på manuell måte
- Det var nærmest med tanke på å avlaste mor i arbeidet, at jeg en dag begynte å tenke på o m d e t ikk e skulle la seg gjøre å konstruere en maskin for flatbrødbaking, forteller Erling Moe i en samtale med T.-A. - Jeg gikk i gang med arbeidet, og resultatet ble ganske ve ll ykket. Siden begynte jeg å konstruere andre maskiner, og nå er jeg kommet så lan g t at jeg er i ferd med å bygge en maskin som skal mekanisere hele produksjonsgangen når det gjelder lefse-bakingen.
- Det finnes altså ikke slike maskiner på markedet?
- Nei, det gjør det ikke. Så maskinene vi trenger må vi både konstruere og lage selv.
- Det var nærmest en tilfeldighet som gjorde at De begynte som maskinkonstruktør?
- Ja, det var det. Og mor ble avlastet. Likevel henger hun fortsatt i - hun er over 70 år, men hun er oppe hver morgen kl. 5 og ordner deigene for dagens produksjon og starter maskinene. Hun kan liksom ikke komme bort fra dette arbeidet, som hun dagli g har drevet på med i 25 år.
- Hva synes hun om den maskinelle omleggingen?
- Jeg tror nok hun har mer til overs for den gamle metoden, smiler Erling Moe.
Mh. (Etter Trønder-Avisa. )
~laøt ... KAR, BAKKER, BEHOLDERE
(Jly,heter i
Eget verksted for spesialoppdrag etter Deres tegning eller forslag
PYNTEARTI KLER
TRANSPORTKURVER
TRANSPORTKASSER
PLATER - FORMER
ARBEIDSTØY - VERKTØY m.m
ALLTID PÅ LAGER
nVAN DIJK"
DEIGDELE- & RUNDVIRKEMASKIN
BEHANDLER ALLE DEIGER MEGET SKÅNSOMT
DELER NØYAKTIG
INNSTILLBAR : 200-1500 GRAM
KAPASITET: INNTIL 1200 STK. PR. TIME
Stykker und er 1000 gram : Inntil 2400 stk. pr time, ved spesiell d eleanordning
ENESTE MASKIN MED DENNE BETYDELIGE FORDEL!
RUNDVIRKEMASKINEN HAR INNEBYGGET VARMLUFT BLÅSEANORDNING SOM HINDRER ENHVER KLEBNING TIL TROMMELEN
RESERVEDELER PÅ LAGER - SERVICE AV SPECIALMONTØR
KREVER LITEN PLASS
INNHENT TILBUD
FORHANDLER SIDEN 1954 :
RÅDHUSGATEN 4, OSLO
TLF. 42 01 28 - 41 42 82
Oslo Bakerlaug
holdt et godt besøkt medlemsmøte den 10. februar. Direktør Dawes, supplert av BLF's formann Kaare Nordby, ga først en redgjørelse for de forhandlinger som var ført mellom håndverkets og industriens organisasjoner og regjeringen med hensyn til de meget omtalte 2/ 3 poengs reduksjon på prisindeksen Det er helt på det rene, som det også var blitt fremholdt av bakernes representanter, at så langt fra å ha noe å gi var bakerne snarere i den situ a sjon at de selv hadde priskrav å fremme . Avgjørelsen ligger imidlertid på et helt annet plan, hva nå utfallet blir. Det ble en del diskusjon etter redegjørelsen, og Nordby svarte på noen spørsmål.
En annen sak som ble drøftet, var overgangen til 45 timers uke. Det ble forsøkt å uteske de enkelte medlemmers holdning med hensyn til hvordan man hadde tenkt å gjennomføre nyordningen, men det lot ikke til at man hadde samlet seg om noen bestemt hovedlinje. Det er jo også den enkelte bedrift som i samråd med sine folk skal komme overens om hvordan man vil legge arbeidstidsforkortelsen an.
Så ble det avspilt to lydbånd etter ønske fra flere som ikke hadde vært oppmerksomme på de poster om bakerfaget som har vært fremme i kringkastingen. Det ene var direktør Dawes foredrag under programposten <<Verksted og fabrikk >> den 26. januar (da det kan være mange utenfor Oslo som også har gått glipp av dette foredrag, !har vi fått dir. Dawes tillatelse til å gjengi foredraget i Bakertidende). Det annet var under posten <<Yrkesrettleiing >>uken etter, hvor Landsforeningens formann, Kaare Nordby, redegjorde for yrket, og hvor Kringkastingens egen representant, som sørget for << rammen >> , i høy grad bygget på den brosjyre som Oslo Bakerlaug i sin tid ga ut for utdeling til skoleungdom. Programposten var morsomt og kvikt lagt opp, og det ble opplyst på møtet at den allerede hadde resultert i flere skriftlige henvendelser til BLF's kontor om læreguttplasser Det kan altså nytte med propaganda!
Til slutt var det en demonstrasjon av en såkalt << brødkanon >> som er konstruert av firmaet Plasticemballasje, til innpakking av brød. Pakningsmaterialet er 0,02 mm polyetylenfilm, som er helt gjennomsiktig
og vanndamptett, men filmen kan også leveres perforert, hvis man måtte ønske det.
Selve apparatet og betjeningsmåten er meget enkel: Filmen leveres i form av en slange, og denne trekkes inn over en hellende renne av rustfritt stål. Det er et betydelig antall meter som kan trekkes inn over rennen. Nedenfor denne står et lukkeapparat, og etterat den nederste ende av slangen er lukket lar man et brød gli ned gjennom rennen til det stanser mot lukkingen. Brødet drar nu en passende mengde slange med seg, hvorpå man tvinner rundt og lukker bak brødet, som derved blir helt innelukket. Slangen koster 9,6 øre pr. meter for den dimensjon som ble vist, men man kan få flere dimensjoner , og med trykk i en, to eller tre farver etter en bestemt prisskala. Det ble opplyst at apparatet er til prøving i et par bakerier.
Firma jubileum
Det store og mangesidige firma G Aasgaard A / S markerte sitt 90-års jubileum den 31. januar med en stor fest for firmaets funksjonærer med ektefeller foruten en rekke innbudne, hvodblant ordfører og rådmann med flere. Da også tidligere ansatte var invitert, var gjestenes antall oppe i 125, med aldre fra 91 til 12 år.
Vi hadde en omtale av firmaet i vårt januarnummer for 1957 i anledning av at direktør Ragnar Aasgaard 'fylte 50 år, og det er jo i dag, som vi vet, en særdeles omfattende virksomhet som ·spender over mange felter. Men opprinnelsen var beskjeden nok. Grunnle ggeren, Gudmund Aasgard, var opprinnelig snekker, men reiste meget på sildefiske, og kom til å slå seg ned med forretningsvirksomhet i Rognaldsvåg, hvor han hadde både bakeri, salteri og annet. Men etter etpar år flyttet han til Ytre Arna og begynte handelsvirksomhet der i beskjedne former. Grunnleggeren døde forholdsvis tidlig, men enken holdt virksomheten gående til sønnen Ivar kunne overta
I 1918 ble bedriften aksjeselskap, og flere datterselskaper ble dannet Flatbrødfabrikken ble startet i 1930.
Jubileet skulle egentlig vært feiret i fjor, men ble av praktiske grunner utsatt noe. Det ble en stor og minneverdig fest med mange taler og lykkønskninger.
BAKER
Vi har plass ledig for en bakersvenn. Hybel has. .,7vfoderne maskinelt elektrisk bakeri
RJUKAN SAMVIRKELAG
* RON RUGMEL
Øket interesse for rugbrød
Etter at rugbrødet i de fleste land i mange år har vært på vikende front, er det interessant å legge merke til at man på flere steder har begynt å vie det ny interesse. En forsker ved et ernæringsinstitu tt i Potsdam meddelte således nylig at man overveiet å gå inn for en ny propaganda til fordel for rugbrødet, da man mente å ha konstatert at det bød på visse ernæringsmessige fordeier fremfor hvetebrødet. Det ble riktignok ikke opplyst hvilke, men dette må vel før eller siden komme frem.
Merkelig nok finner vi også i februarnummeret av de franske bakermestres fagblad en omtale av rugbrød, merkelig , fordi man er vant til å regne med franskmennene som et folk som bare spiser hvetebrød og fremfor alt <<Pariserloff>> Det pekes i artikkelen på rugbrødets gastronomiske muligheter, at det smaksmessig bød på noe som tydelig adskiller seg fra hvetebrødet, og at d_et egner seg glimrende sammen med visse retter, forskjellige posteier og de aller fineste oster. Bakerne har hatt imot rugen , heter det, fordi den er vanskelig å bake. må legges med hev og så videre. Men det skal nå være skapt metoder som tillater direkte deigføring også for rug, og de franske bakere oppfordres til å gå inn for rug igjen.
Spørsmålet er om det kunne skapes et nytt marked for rugbrød her hjemme. Ikke det vanlige butikkbrød vi har fra før med halvparten hvete eller mer, men et virkelig rugbrød av blandet siktemel alene eller med minst mulig hvetetilsetning. Et slikt brød, med god skorpe, og hvor rugsmaken kommer tydelig frem, kunne nok tenkes å ha sitt publikum.
BENYTT VARE ANNONSØRER
Elefanten satte sig på bilens køler
D enne fornøyelige historie fant vi hos en dansk kollega:
Fra Almindelig Grundejerforsikrings firmablad >>Ko ntakt << for december måned har vi tilladt oss at klippe følgende lille historie. Selv om den ikke vedrører bakerforhold, tror vi, at også bag erne vil kunne goutere den:
Følgende er virkelig hændt en københavner, som var på vej fra Helsingør til København i en lille, gul Lloyd-vogn. Ved en jernbaneoverskæring kom han til at holde bag en t:.ansport fra Cirkus Benneweis. Bag cirkusvognene gik tre fredsommelige elefanter og holdt hinanden i halen.
En af elefanterne vendte sig om og kiggede på den lille vogn, :hvorefter den til mandens rædsel begyndte at gå ibaglæns og endte med at sætte sig på køleren , hvis metal blev helt krøllet sammen.
En mand fra cirkus fik elefanten rejst op og lovede, at forsikringsselskabet nok skulle betale skaden. Han havde også en forklaring på elefantens opførsel:
- Forstår De , hr. Hver aften skal den i manegen sætte sig på en lille gul spand ! Manden fortsatte mod København, men parkerede ved Lyngbykrydset for at kigge på et bilsammenstød, som havde samlet opløb. Da han kom tilbage til bilen, stod der en streng betjent, som ønskede rede på hans andel i sammenstødet. Det nyttede ikke, at manden bedyrede, at han ikke havde været indblandet i uheldet.
- Jamen, så se dog på Deres vog ns køler, sagde betjenten.
- Nå det, sagde bilisten. Det er såmænd bare, fordi der var en elefant, der satte sig på kjøleren oppe ved Helsingør.
- Tak, det er godt, sagde betjenten. De er jo beruset. V ær ven lig at følge med . Og så kom manden til spiritusprøve. Som han bestod.
-BRØD KVALITET OG BRØDSALG
I midten a v au g us t 1958 s kr ev re d a kt ø re n av d e t e n -
gelske fagblad << Bake r s' Review >> e n l e d e r i anl e dnin g av at der i Daily Mirror hadde s t å tt e n artikkel hv o r det blant annet het e r: <<B rø det av i d ag ha r in ge n sammenh e ng med det b rø d so m i ga ml e d age r k o m va rmt og saftig fra bakeriet. D e n sta sen d e sel ger i d ag e r n oe pappaktig, smakløst , m ykt og lufti g st o ff so m er omtrent like appetittvekk e nde som h v it s kum g ummi >>.
Redaktøren føyer til at heldi gv is ha r journalist e n i Daily Mirror etterp å få tt nok a v prøve r p å b rø d m ed
god skorpe og brev fra bakere til å vise at beskrivelsen ikke pa sser på alt brød i England. Men ingen røk uten ild, sier han, og ulykkeligvis har det i den senere tid vært mere kritikk over brødkvaliteten enn han syntes om Fort vekk har han truffet folk utenfor faget som sp ø r: Hva er i veien med brødet vi får nå om dagen? Kanskj e De kan si oss hvor vi kan få godt brød? Dessuten kommer det stadig kritiske inserater i avisene, og det nytter ikke å slå seg til tåls med at folk som skri v er om brød er idioter som bare fortjener et skarpt svar fr a bransjens menn. Man må finne ut hva som er grunnen til kritikken.
Kan hende, sier han, er det en -for sterk tilbøyelighet til å skyte skylden på fabrikkbrødet, for i de siste mån e d e r har han sett brød fra en fabrikk som er penere å se på og bedre å spise enn brødet fra mang en håndverker: << Jeg snakker ikke om oppskåret og innpakket brød , for brød i pakning har ikke mer å gjøre i en diskusjon o m brødkvalitet enn pakkeost i forhold til en lo v pri s nin g av dydene hos virkelig ost >>. (Vi minner om hva v i før har fremholdt, at hvis brødet pakkes i vannt e tt omslag, så slår skorpen seg og blir seig og myk på gan s ke kort tid.)
Redakt ø ren konkluderer med at ii;an ikke kan komme utenom det ubehagelige faktum at misnøyen med brødet for tiden er temmelig alminnelig - og det som pla ger ham mest er at bransjen i sin helhet synes å være like gyldig overfor den. Hvis folk f.eks. begynner å kla g e ov er et vaskem1ddel, dets farve, lukt, eller fasongen på pakken, ,så hviler 1ikke produsentene før de har funn e t ut hva folk vil ha og latt dem få det Men brødsal get har allerede vært fallende i en rekke år , og ut fra den kritikk som er fremkommet trekkes en klar konklu s jon : Det må være noe i veien med brød e t. Men ingen sy nes å vite nøyaktig hva det er , om folk virkelig vil vende ti1bake til brødet fra bestemors tid, eller om de søker noe nytt. Innt:<il dette er fonnet ut, mener redak-
Telegr . adr.: cSTAPETT>
TOMTEGATEN 21 B - OSLO
TELF. : SENTRALBORD
414706 ,_ 41 63 56 ,_ 42 74 20
COLONIALVARER
Den lille
maskin med den store kapasitet .
• Fremstillet store serier og derfor særdeles
rimelig .
• En kvalitets. maskin bygget med toleranseverktøy.
• Be om pristilbud.
ELTEMASKI N Mode 11 D. A. 9·0
DIDR. ANDERSEN & SØN AA
MASKINER FOR PAKKING OG SKJÆRING AV BRØD
Vi leverer idag maskiner for pakk i ng av brød i vokset pap i r , helautomatiske maskiner og halvautomatiske maskiner , sam t mi ndre manuelt-betjente apparater De helautomatiske anleggene leveres på bestilling også med brødskjæremaskin for pakking av ferdig oppskåret brød , kavring i stapel etc - likesom pakkemaskinene også kan anvendes for innpakking med film , sl anfolie etc av småkaker (kjeks) i passende sjartel.
Vi vil med glede orientere Dem og gi Dem ti lbud på maskineri for Deres spesielle behov.
Telefoner: OSLO 331389 - KRISTIANSAND 4834
STAVANGER 26764 - BERGEN 15090
TRONDHEIM 24009
tøren, vil folk utvilsomt fortsette me_d å spise mindre og mindre brød.
Denne arktikkelen har vakt stort røre. Ikke bare at den helt eller delvis er gjengitt i flere av de store dagsaviser, men den er også blitt unådig opptatt av enkelte kretser innen bakerfaget. Likevel finner redaktøren ingen grunn til å fravike sitt standpunkt, og han begrunner det med den mengde opinionsytringer han har mottatt i posten. Hva de er verd vet han ikke, men, sier han, folk tar ikke bryet med å skrive til en ukjent person og spendere frimerker uten at de mener noe med det.
Her regner han ikke med de ekstremister som helt generelt anser hvitt brød som et onde, men flertallet av brevskriverne uttrykker meninger som må respekteres og er vel verd et studium. Stort sett går klagene ut på følgende: Dårlig skorpe, bløt krumme, mangel på aroma og dårlig holdbarhet. Noen av klagerne gir uttrykk for at de gjerne ville betale mer for brødet bare de kunne få et brød de likte, og dette tar redaktøren til inntekt for et syn han lenge har hevdet: Det engelske brød er for billig. Det er dårlige økonomiske betingelser som er skyld i den mangelfulle kvalitet. I gamle dager da brødet var hovednæring, eller til og med den eneste næring for lavere samfunnsklasser, da var man sterkt imot forhøyede brødpriser, men i dag er de eneste mennesker som virke1ig bryr seg om brødprisen sosialistiske politikere, og bakerne selv. Det vil bestandig være en minoritet som foretrekker lav pris for kvalitet, men stort sett vil folk nok heller ha et godt brød, og bakerne bør vie tid til å finne ut av hva som er i veien med brødkvaliteten.
- Hvordan er det så her hjemme? Det stod noen linjer i Verdens Gang i sommer, som kunne tyde på litt av hvert:
Hver sommer er sjokket like stort. Første gang vi setter tennene i et rundstykke fra Stavern, en skive
grovbrød fra Risør, eller et stykke loff fra Lillesand, ser vi forbløffet på hverandre: slik er det altså brød skal smake!
En hel vinter har vi gått i vår ellers så utmerkede hovedstad og kjøpt brød snart fra den ene bakeren, snart fra den andre, for å forsøke å skape litt avveksling i brødveien. Men forsøket er temmelig mislykket, - brødet har smakt kjedsommelig og intetsigende og likt enten det kom fra baker Olsen eller baker Hansen. Til slutt venner vi oss jo såpass til at brødvarer skal være et usmakelig underlag for smør og pålegg, at vi ikke tror det kan være annerledes.
Men det kan det altså. Og nå har vi tenkt å uteske Oslobakerne litt: Hvorfor skal det være mulig å lage duftende velsmakende brød langs hele vår kyst, men ikke i Oslo.? Er dette med kvantiteten nødt til å gå ut over kvaliteten? Er det ikke mulig å få smak i brødet selv om deigen eltes og formes og stekes maskinelt?
En annen gledelig brød-overraskelse brakte også sommerferien oss. I de fleste småbyer og på de fleste små steder langs kysten fikk vi kjøpt ferske rundstykker i samme øyeblikk bakerbutikkene slo sine dører opp. Og fremdeles vil vi uteske Oslo's bakermestre: Hvorfor er det ikke mulig å få kjøpt ferske rundstykker til frokost her?
Pin Down.
Dette var en grusom salve. Men, hånden på hjertet, vi kan ikke fri oss fra at man iblant får brød som er kjedelig, smakløst, med dårlig skorpe, mens vi på den annen side mange steder har fått brød som man setter tennene i med velbehag. Morgenjaget og hastverket har sikkert en god del skyld i at mye brød er som det er. Kort tid på deigene, en rask som er presset frem i en skoddeheim av damp, og et opphold i ovnen som er kuttet ned til et minimum for å gi plass til nye varer - det er ikke vanskelig å skjønne at det må gå
Spesialforretning en gros for bakerier og conditorwr.
Kolonial en gros Krydderimølle Kjemisk laboratorium Verktøy etc.
All~ s}ags Bakeri~ og Konditorimaswner fra de ledende fabrikker.
Kalor og Vwkan oljefyringsanlegg. , Dampkjeler, elektriske og underfyrte, . Baker~ og Konditorovner.
ETABLERT 1906
ut over brødkvaliteten. Men alle bakere har hastverk om morgenen, så hvorfor er ikke alt brød like ille? Svaret kan bare bli at forholdene tross alt er forskjellige fra bedrift til bedrift, og den enkelte baker får gripe i sin barm og se om noe bør gjøres. La oss som holdepunkt gjengi litt av innholdet i noen av brevene til den engelske redaktør :
«Masseprodusert formloff er både ensformig og smakløs. Hvorfor kan vi ikke få de gode rundstekte brød med solid skorpe som ble bakt i de gammeldagse ovner? Småbakerne pleide lage brød som det var en fornøyelse å spise . De var meget forskjellig fra det som lages i dag. >>
<<Det er ikke noe mysterium med hva et brød skulle være. Det hadde en sprød, velbakt skorpe som man kunne sette tenner i. Innmaten var elastisk og hadde en sund god aroma. . . . Det folk flest ikke vil ha er disse dampede deigklumpene som går under navn av brød nå om dagen Jeg har latt være å spise denne fordømte møkka de siste 18 måneder og råder alle mine kjente til å gjøre det samme. >>
En major skriver: <<Brødet fra bestemors tid er det vi vil ha. Tydelig sagt brød som lukter og smaker av brød, som har skorpe og holder seg ferskt en dag eller to. Ikke nåtidens brød som smaker av ingenting, lukter som mugg, har en konsistens som svampgummi og et overflatelag ( jeg vil ikke kalle det skorpe) som lær jeg kommer til å spise mindre og mindre brød .>>
Det er gjengitt mange flere meningsytringer, men det vi har omtalt viser tendensen. Og gjennom alle inseratene er det ett trekk som går igjen: Folk vil ha en god, sprød skorpe på brødet.
Brødf orgifcningene i Frankrike
Et etterspill
Man vil kanskje ennå huske en ulykkelig hendelse i Frankrike for noen år tilbake, da en rekke mennesker ble meget alvorlig syke og flere mistet livet fordi de hadde spist forgiftet brød. Vi har tidligere omtalt saken i Bakertidende, og skal bare minne om at årsaken til slutt ble funnet etter at man først hadde vært inne på feilaktig spor. En møller ble arrestert, fordi det angivelig ble funnet meldrøye i det mel han hadde
levert til den baker som hadde bakt det forgiftede brød
Meldrøye er et slags ugress eller en snylter som vokser i kornplantene, fortrinnsvis i rug, og fruktlegemene av denne meldrøyen er meget giftige. I middelalderen, før man tenkte på noe slikt som rensing av kornet, var denne meldrøyen meget utbredt, og da man ikke var på det rene med hvor giftig den var, opptrådte det fort vekk rene epidemier av meget alvorlige forgiftninger . Nå til dags har man i de fleste land meget strenge forholdsregler mot meldrøye. Følgen er at meldrøyeholdig korn kan fåes for en særdeles lav pris, og det kan naturligvis da ligge en fristelse for en liten møller , som ikke regner med noen inngående kontroll, til å kjøpe slike fordektige kornpartier og blande dem inn uten at det ,skulle merkes.
Det var dette man trodde vedkommende franske møller hadde gjort, og han satt fengslet et par måneder før det ble bragt på det rene at mannen var uskyldig . Den virkelige årsak til forgiftningene var nemlig at vedkommende melparti under transport hadde ligget i en jernbanevogn hvor det på gulvet var spilt noe pulver av et ytterst giftig kvikksølvpreparat som visstnok ble brukt til beising av såkorn, og en del av dette hadde så trengt gjennom jutesekkene og inn i melet.
Den første meldin$en om at der var funnet meldrøye i melet viste seg altså å være feilaktig. Den stammet fra en professor i Marseille som var engasjert som ekspert i saken, og som telegrafisk hadde underrettet undersøkelsesdommeren om at der i melet var påvist meldrøye i dødelig mengde. Dette var altså en feiltakelse fra professorens side. Nå har mølleren gått til rettssak mot professoren, fordi hans telegram vaLårsak til at han ble uskyldig fengslet, og forlangt skadeserstatning.
Retten fant at det for det første var en alvorlig feil å rapportere en annen gift enn den som faktisk forelå. For det annet var der også begått en mengdemessig feilvurdering, ettersom meldrøye i så stor dose at den skulle være dødelig i ett eneste brødmåltid ville gitt et uspiselig brød med en meget karakteristisk misfarving. Det ble også dokumentert at før det famøse telegram ble avsendt hadde et offentlig laboratorium i Marseille også analysert melet og ikke funnet noe meldrøye. Dette burde vakt professorens oppmerk-
et kvalitetsprodukt til glasering av kaker og is.
HÅNDVERKSNÆRINGEN 1958
Det står ikke til å nekte at den økonmiske politikk i etterkrigstiden har tendert mot, og fortsatt går i retning av en favorisering av eller særlig hensyntagen til de større selskaper og spesielle grupper innen næringslivet, og at dette har ført til at håndverket og det mindre bedriftslivs vilkår og behov er skjøvet i bakgrunnen og dermed blitt skadelidende. Fellesgruppen håndverk og industri er idag landets største næring, som beskjeftiger 33 °/0 av yrkesbefolkningen. Når b ygg og anlegg regnes med utgjør håndverkets andel vel 13 °/0 , hvilket sikkert er betydelig større enn alminnelig antatt. Man regner at håndverkets brutto produksjonsverdi ligger på omkring 4 milliarder kroner å rlig, og at næringen omfatter nesten 70.000 bedrifter.
Samfunnsmessig kan det ikke være riktig å vurdere h v er enkelt næring isolert. Nasjonalproduktet fremtrer som en sum av samtlige næringers produktive innsats, og hele nærings- og produksjonslivet må derfor sees i sammenheng. I særlig grad gjelder dette for beslektede og samarbeidende næringer som håndverk og industri. Den siste har utviklet seg fra den første- og håndverket er fremdeles på mange måter en av industriens forutsetninger. Den vest-tyske visekansler, økon omiminister Ludwig Erhards karakteristikk av den
somhct og fått ham til å søke assistanse hos toksikologer, hvilket han ikke hadde gjort.
·Og professorens erklæring hadde vært bestemmende for politiets behandling av saken. Man hadde nemlig til å begynne med tre hypoteser, enten at der fantes en plantegift i melet, eller at der forelå en mineralgift, eller en forurensning under transport. Telegrammet ledet inn på den første hypotese, hvilket altså førte til fengslingen av mølleren.
Professoren ble følgelig dømt til å betale ham en skadeserstatning på 500.000 franc eller ca. 10.000 kroner.
industrielle utvikling i Tyskland tør være dekkende også for Norges vedkommende. Han har uttalt at den moderne industrielle utvikling i Tyskland hviler på et fundament skapt av tysk håndverk gjennom århundrelangt arbeid. De vitenskapelige erkjenndser og forskningsresultater ville ikke ha strukket til alene ved utviklingen av en, internasjonalt sett, så høytstående industri, hvis man ikke hadde kunne støtte ,seg til dyktige håndverksdrivendes fremgangsvilje, som på en heldig måte forener selvstendighetstrang, ansvarsbevissthet og håndverksmessig .fagkunnskap. Han konstaterer håndverkets sterke stilling i landets høyt utviklede næringsliv.
Det synes dessverre som om våre egne myndigheter i sin vurdering av håndverksnæringen ennå ikke har tilegnet seg et tilsvarende helhetssyn på produksjonslivet som det professor Erhard gir uttrykk for. I den voldsomme tekniske ekspansjonsperiode vårt næringsliv nå står oppe i, - en utvikling som i høy grad har påskyndet håndverksbedriftenes rasjonalisering, - har den økonomiske politikk som føres, vært en alvorlig hemsko for de mindre bedrifter. Spesielt må her nevnes våre skatteregler som på mange måter er mindre tilfredsstillende for de håndverksdrivende. For det første beskattes disse uten at det tas noen hensyn til at det dreier seg om en bedrift eller næringsvirksomhet. Dette skaper skjevheter og i enkelte tilfelle blir en håndverksdrivende direkte ugunstigere stillet enn en vanlig lønnsmottaker. For det annet virker de høye skattesatser og den kraftige progresjon av satsene meget tyngende. Mulighetene for selv.finansiering gjennom opplegging av fonds og reserver står ikke åpne som før, samtidig som moderniseringen og omleggingen i bedriftene krever økte kapitalinvesteringer. D en vitenskapelige forskning i teknikk og kjemi, rasjonalisering, bedriftsplanlegging m.v. som bl. a. har frembragt serier av nye maskiner og hjelpemidler, materi-
anbefaler sin prima GJÆR
Brød er grunnlaget . . . .
Brød er en selvfølge i husholdningen. D et er lett å ta til, det er økonomisk og alle liker det. Husmoren vet også at det kreves både fagkunnskap og gode hjelpemidler for å fremstille brød rasjonelt. D erfor stoler hun på bakeren. Med erfaring, gode maskiner og Vaksdal mel gjør han brød t il et godt gru nnl ag for sol id og økonomisk kosthold. Han vet at det er Vaksdal som la ger Snehvit Hvetemel.
A·S VAKSDAL MØLLE BERGEN
aler og metoder. kan ikke gjøres tilgjengelig eller fullt utnyttes av håndverksbedriftene uten kapital.
Lik eledes er det fortsatt et stort behov for kapital til modernisering av eldre verkstedbygg og oppførelse av nye .
Kapital- og kredittspørsmålene har i det hele tatt skilt seg ut som en av de store hovedsaker innen håndverksnæringen. Vanskelighetene som følge av de reduserte muligheter for finansiering i håndverket v,ia dannelsen av egenkapital er blitt ytterligere forsterket ved utilfredsstillende tilgang på lånekapital således at ønsket om og nødvendigheten av en utvikling på kredittmarkedet i en for håndverket gunstigere retning, melder seg med økende -styrke. Det må i tiden fremover regnes med et stigende kapitalbehov på de fleste områder, og det vil være nødvendig med særlige tiltak for ikke å risikere at håndverket og de mindre bedriftsenheter skal bi helt tilsidesatt under den stigende etterspørsel på kapital- og kredittmidler .
En av årsakene til det fremtidig økende kapitalbehov er mulighetene for etablering av et fellesmarked eller utvidet økonomisk samarbeide over landegrensene med norsk deltagelse.
Drøftelsene omkring fellesmarkedsproblemene har vært fulgt med stor interesse også innen håndverksnæringen, selv om de direkte virkninger vil variere for de forskjellige fag. Spørsmålet ble bl. a. behandlet på den XII. Nordiske håndverkerkonferanse i Oslo i høst med deltagelse av representanter fra •håndverket og den mindre industri i samtlige nordiske land. Det var her enighet om at næringen i det store og hele neppe hadde grunn til å frykte etablering av et europeisk frihandelsområde bare den enkelte bedrift i tide fikk anledning til å ruste seg for å møte den nye situasjon.
Med den stigende maskinanvendelse i håndverksbedriftene, med teknifiseringen og de nye metoder, hjelpemidler og materialer som den vitenskapelige forskning ·og rasjonaliiseringshestrebelsene har fort med seg, står håndverksnæringen og det mindre bedriftsliv på terskelen til en ny tidsalder og midt oppe i en mental og teknisk omstillingsprosess som ikke kan fullbyrdes av de mindre bedriftsenheter eller deres organisasjoner <isolert. I en rekke håndverksfag pågår rasjonaliseringsbestrebelser f. eks. ved etblering av mønsterverksteder hvor de mest moderne hjelpemidler og tidsmessige metoder er tatt i bruk, og hvor fagfolk fra hele landet har adgang til å gjøre sine studier. Andre fag har s•att igang produktivitetsundersøkelser på vitenskapelig basis, atter andre har gjennomført meget fruktbare bedriftssammenligninger som på en instruktiv måte har klarlagt produksjonsforholdene i fagene Produktivitetsarbeidet innen håndverksnæringen har
vært drevet av et eget produktiviitetskontor i tilknytning til Norges Håndverkerforbund og med støtte av Norsk Produktivitetsinstitutt. Håndverkerforbundets Produktiviitetskontor •startet i 1954, og ble - etter planen - avviklet ved fjorårets utgang, idet de forskjellige prosjekter nå er vel igang. Kontorets virksomhet er fra iår overtatt av Norsk Produktivitetsinstitutt og Statens teknolog~ske institutt som skal fortsette igangværnde og gjøre nye tiltak på det grunnlag Produkvivitetskontoret har skapt for håndverksnæringen Ved Teknologisk •institutt er på Håndverkerforbundets initiativ opprettet en bedriftsøkonomisk avdeling spesielt for håndverket og den mindre industri.
Karakteristisk for utviklingen innen håndverket er i det hele tatt det stadig sterkere krav som stilles til næringsutøvernes bedriftsøkonomiske kunnskaper. Det blir mer og mer klart at de rent faglige kunnskaper og ferdigheter som tidligere dannet grunnlaget for virksomheten •innen håndverket, •i vår tid ikke utgjør mer enn en del av mestrenes kunnskapsområde. V el så viktig er en utvidelse av deres merkantile innsikt og egenskaper som bedriftsledere. Dette forhold har i den siste tid åpnet interessante perspektiver med hensyn til den videregående mesterutdannelse.
Når det gjelder lærlingspørsmålet har som kjent lærlingelovens strenge krav til lærebedriftene vist seg å være noe av en hemsko på rekrutteringen i de .fleste fag. Visse lempninger er nå oppnådd her. Ganske nylig har således departementet gått med på at det ytes tilskudd til bedriftene for utgifter til lønn under sykdom for fravær som overstiger 1 måned. Lettelser i denne retning vil ha meget å bety for fagenes fremtid, og man skulle tro at de store kull av ungdom som i de nærmeste år vil søke inn iarbeidslivet, vil bedre situasjonen ytterligere. Men fremdeles har vi håndverksfag hvor avgangen er større enn tilgangen.
Rapporter til Norges Håndverkerforbund om de enkelte fags økonomiske stilling i året forteller forøvrig om et jevnt godt år, bortsett fra at det fremdeles er mindre tilfredsstillende tilgang på faglært arbeidskraft i mange fag. Dog er også her en svak lysning. I byggefagene gjør konkurransen seg sterkt gjeldende og der har vært noen sesongledighet. På grunn av stigende omkostrringer, lønninger og so~iale utgifter har mange bedrifter hatt en noe anstrengt økonomi med usikker lønnsomhet.
Detaljre guleringen av prisene i byggefagene oppretholdes fremdeles tross gjentagne henvendelser fra næringslivet om å 1få den opphevet. Så sent som i november iår sendte Håndverkerforbundet en fornyet henvendelse til Prisdirektoratet herom. Også for slakterog pølsemakerfagene og for bakerfaget opprettholdes
en stram prisregulering. Fra håndverkets side hevdes at med den skarpe konkurranse man nå har, vil prisene regulere seg selv.
Om de indre organisasjonsmes,sige forhold innen håndverket kan nevnes at Håndverkerforbundets generalmøte iår - generalmøte holdes hvert 3. år - gikk sterkt inn for en analysering av hovedorganisasjonens ramme og oppbygning. Organisasjonsformen har bestått uforandret 1i ca. 40 år, og generalmøtet fant , med henblikk på den strukturendring hele næringslivet, og håndverket ikke minst, har gjennomgått i årene etter krigen, at organisasjonens form, ramme og målsetting naturlig burde tas opp til revisjon og ajourføring.
Europeisk frihandelsområde
Felleserklæring fra et møte i Ziirich i januar 1959 med representanter fra hovedorganisasjonen for håndve rk og den mindre industri i <<de ytre seks >> angående planene for opprettdse av et europei,sk frihandelsområ!de:
For kort tid siden ble det i Ziirich aviholdt en konferans e med æpresentanter fra hovedorganisasjonene for håndverk og den mindre og middelstore industri i Danmark, Norge, Østerrike, Sverige og Sveits for å drøfte den nuværende stilling i forbindelse med de
europeiske integrasjonsbestrebelser. En observatør fra det britiske industriforbund va r likeledes til stede. Det hersket full enighet om at virkeliggjørelsen av et europeisk marked vil være av den største betydning også for disse viktige sektorer innen det samlede næringsJiiv. Representantene for de nevnte hovedorganisasjoner ga derfor uttrykk for at man var beredt til å yde positive bidrag for å nå dette mål. D et hersket videre full enighet om at dette bør sk je ved å etablere et foihandelsomr å de i tilkn ytning til det allerede bestående europeiske fellesmarked mellom d e 6, Belgia, Vest-Tyskland, Frankrike, Italia, Luxembourg og Nederland. Da de nuværende usikre handelspolitiske forhold for de land som ikke er tilknyttet fellesmarkedet vil få alvorlige skadevirkninger på lenger sikt, vil man inntrengende henstille til regjeringene i samtlige OEEC-land å gjøre alt for å finne frem til et felles grunnlag for videre fruktbringende samarbeide. Ved en utvidelse av det europeiske marked må man sørge for å ta tilbørlig hensyn tl de spesielle forhold i de enkelte land og til de enkelte næringsgrupper og bedri:fosformer. Man vil av denne grunn understreke betydningen av at de enkelte lands regjeringer står i stadig kontakt med de respektive organisasjoner og tar sine avgjørelser etter felles drøftelser. Organisasjonene er på sin side klar over nødvendigheten av innen
Hermed tillater vi oss å meddele at vi pr 1. mars 1959 har overdradd til firma
SØREN ISVALD
Råd hu sgt. 4 , O slo
eneforhandlingen av våre <<MAREN>> piske- og røremaskiner med hjelpeaggregater etc., til bakerier og konditorier i Norge.
Gjennom snart 35 år har våre <<MAREN>> maskiner vært kjent i Norge, og det er vårt håp at den norske Baker- og konditorstand også i fremtiden ved nyanskaffelser, vil innhente tilbud hos vår ovennevnte forhandler, der vil betjene Dem på beste måte
Kjøbenhavn , 1. mars 1959
Med vennlig hil se n
EFFORT MASKINFABRIKK
~jøbenhavn , Danmark.
I henhold til ovenstående vil det glede meg å motta Deres forespørsel når De skal gå til anskaffelse av piske- og røremaskin.
Jeg er samtidig istand til å påta meg levering av reservedeler etc. til Deres gamle <<MAREN>> maskin, likesom reparas joner kan foretas på eget maskinverksted.
Med vennlig hil se n
SØREN ISVALD
Rå dhu sg t. 4 , Oslo - Tlf. 42 01 28 - 41 42 82
MAREN
MAREN PISKEMASKIN leveres fra 10-90 liter.
ORIGINAL HOKUMA
ROBOTER
3 HK.
FREMTIDENS UNIVERSALMASKIN SOM ERSTATTER
VALSEMASKIN OG HURTIGHAKKER
17 L. RUSTFRI BEHOLDER
LEVERES FRA LAGER
TOR K. JENSEN
BÆRUMSVEIEN 211 - BEKKESTUA - TLF. 53 2356
sine områder å bistå med opplysninger og å klarlegge problemer som måtte oppstå.
Man må imidlertid også være klar over at etableringen av et utvidet europeisk marked kan føre til en ensidig begunstigelse av masseproduksjon 0 6 bedriftskonsentrasjon med alle de strukturelle konsekvenser dette kan føre med seg. Ved en rik~ig tilpasset ordning av det kommende europeiske marked skulle det imidlertid også være mulig å bedre eksistensbetingelsene for de mindre og middelstore bedrifter
De enkelte hovedorganisasjoner er klar over at bestrebelsene for å skape en europeisk økonomisk integrasjon stiller store krav til en produktivitetsøkning innen de mindre og middelstore bedrifter og til en sterkere utbygging av yrkes- og bedriftslederopplæringen. Organisasjonene vil derfor øke sin innsats på dette område. Men i dette arbeid må man ved løsning av de enkelte oppgaver ogs å kunne regne med statens velvillige bistand.
De representerte hovedorganisasjoner er endelig villig til å koordinere sitt arbeide både ved utveksling av erfaringer og ved felles opptreden i de videre bestrebelser i retning av å etablere et europeisk frihandelsområde.
Ananassyltetøy
Har De forsøkt det beste ananassyltetøy som er å få?
A. med biter, for bløtkaker o.s v.
B. finhakket, for roulader o l.
Pris kr. 3,70 pr. kg.
Sigurd Ecklund
Spesialartikler for bakerier og konditorier
Chr Krohgsgt. 30 - Oslo - Tlf 41 62 30
GRUNNL. 1924
SENTRALBORD 53 31 95
BAKERINYTT
Kort før jul meldtes fra Halden at Oddvar Roald
Olsen har avlagt svenneprøve i bakerfaget. Er nu dette noe å sette i avisen ? Men det er det tydeiigvis , når saken lanseres som en sjelden begivenhet, og det anføres at det i Halden ikke har vært avlagt noen svenneprøve i bakerfaget siden 1951
Det blir øyensynlig også lenge til neste gang, for Halden Arbeiderblad opplyser at der i hele Halden bare finnes en læregutt, men han skal bli konditor!
Om vi så tar spranget til den motsatte ende av vårt langstrakte land, så meldes om ny aktivitet i Hammerfest : Hammerfest Aktiebakeri har nemlig benyttet julehelgen til å pusse opp og modernisere bedriften. Ikke før var de siste julekaker sendt ut av verkstedet før håndverkerne rykket inn, og i løpet av 14 dagers tid hadde man alt klart til å begynne driften på ny etterat der var installert helautomatisk oppslagsmaskineri med deigdeler , rundvirker og utlanger (hvileskapet skal komme senere). Bedriften leverer varer både til byen og distriktene omkring , og hensikten ~ed de nye installasjoner er ikke å spare mannskap, men å øke kapasiteten - man trenger den hjelp man har
I Alta er det en mann som gleder seg, nemlig Olaf Svendsen , som like før jul kunne ta i bruk
sitt nye bakeri og boligbygg etter å ha fristet 13 års brakketilværelse. Bakeriet skal kunne beskjeftige tre-fire mann , og det er meningen å innrede konditori i butikklokalet. Senere kan også kafedrift komme på tale.
Baker Nilsen har reist fra Nordli etter noen års virke der , og har nå etablert seg på Snåsa
Som ny baker har Georg Nordbakk tatt over , og det tegner til å gå godt. Nordbakk er utlært baker fra Trondheim. Bakeriet drives i ungdomshuset « Allheim » , i Sandvika.
Firmaet Brandtzæg i Abelvær har bestilt ny bakerovn da den gamle er nedbrent. Bakeriet i Abelvær er uten tvil det eldste i hele Namdalen, da det er omlag 80 år gammelt.
Eierne leier nå ut bakeriet og nåværende driver er baker Arne Ness.
Tre anbud på leie av kommunalt bakeri. Trondheim kommunale bakeri skal som kjent bortleies med bygninger og faste maskiner. Anbudsfristen for de som er interessert i slik overdragelse, utløp 9. februar . Teknisk r å dmann opplyser på vår forespørsel at det var kommet inn tre anbud. Man kan gå ut fra at en bakermester som nå arbeider ved bakeriet og to private bakermestre er blant anbyderne.
BAKERFORRETNING OG KONDITORI
i Vestfoldby. En halvpart i velronemmert forretning - drevet 60 år - med e n årsomsetning på ca. kr. 250.000 , - selges. Leilighet ledig for kjøper.
Henvendelse
O R.SAKFØRER A. NÆSS LARVIK - TLF. 1024
TILSALGS
1 konditorovn ( 2 X 2 plater) så godt som ny selges billig
K. FRANTZEN BAKERI & CONDITORI
T e lefon 26 - Åsg å rdstrand
ENDEL GAMLE MEN GODT BRUKBARE BAKERMASKINER MEGET RIMELIG TILSALGS
HENVENDELSE A/S KNEIPPBRØDFABRIKKEN
SMEDGT. 49 - OSLO
Etablert r 897 Telefon: 68 H 71
BAKERIARTIKLER
Spesia/ilcl:
Norges egen avl av brødknm strekke:r ikke lang,t. Den alt overvei-ende del av vårt brødkombehov må derfor dekkes vied import. Statens Kornfo.Netning ,står for impo1-:ten og sørger for å kjøpe de kvaliteter og typer som pa.isser til mel ifo ,r norske forho'1d.
Ko.rnet kommer vesenitHg fra :
U.S.A.
Canada
Sovjetsamve,ldet
Argentina
Handelsmøllene finner 1f:ram tH kornbl,an dinger som danner grunnlaget for vårt brndmel.
Våre meiltyper er hl. a. siktet hvetemel, sammalt hvetemel i forsk.jeUige granuleringer, blandet sik1t,emel og samma'H rugmel.
Det importeres også noe hv,et•emel av en type som så vidt mulig sva-rer til norskmalt, siikt,et hvetemel.
Bakernes eget laboratorium v,ed Statens T,eknologiske Institutt unde~øker kvallit,eten av det melet som omsettes.
Vi anbefaler i dag:
Bakepulver
SPECIALE
En tnoderne gjærindustri.
Norge holdt fremstillingen av gjær seg på et primitivt nivå langt inn i forrige århundre.
Bakerne og husmødrene laget sin gjær selv. Surdeigen var dominerende som den har vært det i tusen år, men en laget nå også gjær av mesk fra hjemmebryggingen.
Omkring 1870 kom utenlandsk pressgjær i handelen, og kort tid etter fikk vi en norsk gjærfabrikk i Porsgrunn. Snart kom nye fabrikker i drift rundt
om i landet. Under skarp konkurranse utarheidet hver av dem sin egen arbeidsmetode.
I 1918 kom det til en sammenslutning, erfaringer ble utvekslet, og det er fra dette utgangspunkt at DE NORSKE
GJÆR- & SPRITFABRIKKER AIS i den siste menneskealder har utviklet en moderne industri, som kan dekke landets gjærbehov og som lager en gjær like god som den lages noe sted i verden.
