viser fra mange kanter av landet bringer meldinger :am a,t bakerne sikal holde l u kket påskeaften, og 1fl.ere av dem ha•r o g så i1J1terv juet bakermestre som har avgitt b er-o lig,ende erklæringer om at det i k ke skal bh noen m angel •på brød. Andre ans'l år en lett resigner-t tone, og sier med et sukk a-t j a ja, vi få ,r finne oss i å spise gammelt brød de da g ene, for de.t er vel ikke noe å g j øre med det.
Men det er o gs,å no-en ay,iser som gå1r angrepsvis rtil verks, og har sti'lt direkte spørsmål :til ibak,eme : Får Vi.i i kk e snart dypfrosset brød ?
Spørsmålet er for så vidt oppmuntrende, som det y,iser at p ub liku m begynner å bli o p pmerksom på det nyes,te nye innen baker.fag -et, og man tør ta det som et første itegn på a ,t man godik:j,enne r d e dy p frosne pro d ukter og venter seg noe av dem. Publik um s r-e a ks j on e r noe som ha,r fåH mangen hak-er ti• l å ,beten k e seg på å ans k affe foryse rum, og sikkert -er det a,t ennå må der megen oppdragelse 1til man g-e sit e der. M en nettopp derfor er det verdifuUt a,t avi sene inntar -en ho'ki,niing so m bare kan virke fremmende.
iDe sva1r som fra bakerhold er bMH -g it-t på s,li k e s p ørsmål giå-r sitoirt selot ut på at dypfrysin g en nok -er br.a, men ,at d e n faller lfor kosrtba-r for de små bedritt-er, det må være en sak for de større alene. D et.te er irnid l erti-d -en sak :som kan disk u teres. Det er et stort, og praiktis k ,t alt i k 'ke b earbeid-et felit, dette med ihvor sto r en bedrifts oms-etni:ng lb ør vær-e for å forsva ,re ,anskiaffcelsen av en maskin, eller nå a -lts å ert fryis -e rum , o g forsåviidt en nærhgg-ende oppgave for BL F's pro du ktivitetsråd å it-a o pp på bred basis Men nå r det g j elder fryserummet skal man ikke u n d e r vurder-e mulighet-ene. S aken e r jo at f. ,eks. en opp,s lag sm'Ci!Ski:n i en ,liten bedrift kanskje bare kan være i drift en ha lv ,ti m es ti d o m dag,en, m ens et
ETABLERT 1 90 6
TELEFON 420128-414282
RÅDHUSGATEN 4 - OSLO
TOMTEGATEN 2 1 B - OSLO
TELF .: SENTRALBORD
414706 - 41 63 56 - 42 74 20
Spesialforretning en gros for bakerier og conditorier
Kolonial en gro s
Krydderimølle
Kjemisk laboratorium
Verktøy etc.
Alle slags Bakeri- og Konditorimaskiner fra de ledende fabrikker.
Kalor og Vulkan oljefyringsanlegg. Dampkjeler, elektr iske og underfyrte , Baker- og Kond i to r o v ner
COLONIALVARER MEL
BAKERIARTIKLER
en g r....os.
Telegr adr .: «STAFETT >
frys -erum er i funksjon døgnet rundt og aret rundt. Og de k ,an sikkert også gjøres gjeldende heT ,hjemme, de ord som ble uttalt av en: amerikansk-skandinavisk mester for en håndverkdreven bedrift i Chicago med tr-e-d'i ,re mann: «Oppslagsmaskiner og denslags faller for kostbare fo-r de små bedrifter, v ,i kan ~kk1e få omsetning nok til å forr-enite dem. Vår v ,e • i 1til rasjonahs 'ering gåT ,gjennom frysingen. »
Vi har jo også foregangsmenn her hjemme som har ,gjort de a'll,er 'beste erifaring-er, selv om deres 1bedriHer ;ikke har vær t blant de størsite. Har de noe å bek,l.age seg over, ,er de,t nok helst at de ikke bygget fryserumme ,t større da de satte i gang.
Nå er det nok så at det itil daghg ikke vil være lønnsomt å fryse stort brød. Det tar u'forh o1dsmes s •ig stor pla'ss ii forhold til for<tjenesten, og man hiar mere ny<tte av siU :fryserum v,ed å bruke det tH v.arer med god avanse, som man på denne måte .aldri 1behøver å vær,e utsolgt på, v;ed å forenkl ,e aribeidet ved å lage større og lferre pOTsjoner, og v,ed å få produksjonstoppene jevnet ut.
M •en ved en spesi elil anledning som påsken v-i<l det være god ser,vioe for dem s om har fryserum ,å legge inn en del brød så at kundene kan få ferske varer påskeaH,en. Det ,er ,en fin anledning til å slå et slag for fry 1seV1arenes friske kvalitet og gjøre dem kjent og a1kseptert, og en god form for ,r,eklame. M en forutset,ningen ,er a,t 1innfrysing,en gjør-es ordentlig. Brød som skal }egges inn må være helt ferskt, ja ikke varmt, det vil ikke vær,e r ,egningssva-rende, men i hver,t fa,11 ikke mer enn 6 timer ,gammelt. Ait det må ha pen fasong og utseende sier seg se'lv, men det bør ikke væ,re for !ha,rdt s•tekt - da risikerer man at det shpper skorpen under frysimg og opptining. Heller .ikke skial ma,n legge inn så s,tore varemengder på ,en gang at fryserommet oppv,armes i vesenitlig grad. Det<te er heller iikke nødvendig, for man kan ,godt begynne i god tid i forv,eien og fordele prnduksj,onen over flere dag,er.
Så 1lenge nedfrysingen foregår 1bør brødene ligge enkeltvis utover for a,t frysingen skal gå så fort som rmulig, men når de først er frosset kan de godt stabl-es tett sammen e'ller ilegges i kasser. Opptiningen kan lfor-egå på fl.ere måter. Det enkles•te er å 1t1 a dem ætt ut i bak,eriet eller i butikken ,og overlate dem til seg selv, men det.te går langsomt for de større brødso:rters vedkomrn•ende. For 1040 g-rams brød må man regne med 'Oppitil 6 timer. Fortere går det jo hvis man tar
dem noen minuHer inn pa ovnen. Selv etter 10 minutter ,er der en frossien kjerne 'i stO"Tt 'brød, men denne 1tiner nok forholdsvis raskt et-te,rpå. Det er å vente •at slik opptining går.best i stim, for fuk-tighe •ten som da slår seg ned på brødene vil mo tvi ,rke den kjedelige tendens ti'l ait skorpen ,ftlasser, noe som mange har væ ,r<t plag et av.
Bakeriene og strømrasjoneringen
Som meddelt i referat ifr.a •styremøt·e i Landsforeningen ,i for rig,e nummer !hadde man forgjeves søkt å få NoTske EleMrisiitetsverkers Forening til å rette no en hensbiHing til de enkel te verker om denne sak, -og man v edtak derfor å ori,entere v ,erikene og saken ved hjelp ,av et -eget sirk ul ære.
I dette sirkulære , som er r-et<tet fa ,l v •erkets styre, redegjøres først for hvordan rasjona'liseringsordn'i'nge1ne som ifølge av det økede s trømiforbruk har skapt v:anske'ligheter for landets bake-ri,er, •og a,t man derfor finner det nødvendig med henbaikk på kommende situasjoner å opplyse om hva disse vanskeligheter bunner i, så a,t verkene selov kan t ,a dem 1 i 1betr-aktning når de ska l avgjøre hensiktsmessigheten i å dra bakeriene 'inn unde,r rasjoneringsordning.
Her opplys es da først om lønnsomhetsforholden,e .innen faget, hvordan marg,inen for de maksimalprisbelagte va•rer, som er ens ,over he-le landet, ,er meget 'liten. I den fri sekfor vil en økning ,av prisene ofte ba,r,e føre <til •en nedgang li sa'lg,et, så at bake,rien,e har •ha<U en meget vanskehg dr.iftsøkonomisk ,st'ilhng. Derfor vil en •rasjoner,ingsordning hvor der brukes straffetariff-er ramme de bakeridrivende meget s,terkt, 1idet det 1ikke er mulig å J·eg,wlere prisene i henhold <til pe11iodiske strømrasjone11inger. I og med a •t r,asjoneringsordningene ;ikk,e gjennomfør ,es for aUe elek-trisi<tetsverk o-g strømkvotene ,Oifte er forskj,el'! ,ige, vil lbaikeriene i enkelte distrikter rammes hårder,e enn andr-e.
Så pekes på den utstrakte a1wendelse som ,el~k'trisk•e ovner har få<H i og med de imange fordeler de medfører, så at kanskje 75 0/o av hele ovnskapasiteten er el-ek,tr,isk fyrt. Disse ovner kan overhodet ikke :fy,res med annet brensel, og det er nødvendig at de bring-es opp i riktig temperatur hvis man i det hel tatt skal kunne bake på dem. En na.t<tut.kobling av magas,inerende ovner vil da før,e til at man ent-en ikke kan bruke dem i det hele, -eller bakeren må bruk,e lti'!-
LEHMKUHL NEDKJØLTE ARBEIDSBORD
og . for bakerier . konditorier ·. ...
DeHe er de vik,tigste krav D e s ti:l,ler t~l et arbeidsbord :
Se l vste ndj g a rb e jd spl ass
~fan ge a m e nd e l sesmuli g h c t e r
Sto r k a pas itet
Rikti g a rb e id s h øy d e
S olid utfør e l se
In ge n e k str a pl ass
Våre representanter kan forte,lle mer om hv or d a n Lehmkuhl
Arbeidsbord oppfyller disse og andre krav.
Le hmkuhl A rb e idsbord bl e Ja nse r; L va æ 1 1956 og blir tatt i bruk av stadig flen bakerier og kondilor-ier. Disse bedrifte 1 tar oppslaget for boller, wienerbrød o~ a ndre sorter i den mer stille tid om ettermiddagen . Deigemnene oppbevares «p å antirask » i arbeidsbordet naitten over og g å r rett til raskerom -0g ovn om morgenen.
De lte gir :
U t jevnet døgnry t me
Bedre morgenutvalg
Bedre utnyttet ovnskapasitet.
Med et Lehmukuhl Arbeidsbord er det De som bestemmer tiden, ikke tiden som bestemmer Dem.
Till LE HMKUHL, Nedre Vollgt. 3, Oslo.
Send nærmere opplysninger om:
Kjø.ling og frysing av bakerog kondit10rvarer.
0 Lehm k uhl Ar b eidsbor<l
[J Lehmkuhl K j ø l erom
D Lehrmkuih l fayserom
0 Lehmk u hl Kondioordisk
konstru e rt i samarb e id m ed bransj e ns folk.
Navn
Adr.
svarende mer,e strøm på dagtid. Men om man fo,r å oppfyUe rasjoneringsordningen helt Jot være å bake så lenge at rasjoneringskravene bJe oppfylt, ville dis•triktene bli brødløse, og husmødrene viill,e gå ov,er til å bake selv, noe som viUe kr,eve mere strøm enn den som bakeriene spar,te. De,t er aiUså for elektr.isirtetsverkene int,et å vinne ved å dra bakerier ,inn un~er rasjonering.
Det pekes videre på at det saken gjelder :ikke er å .få innkr·evet str,affeav•giHer, men å begrense strømfo•rbruket sli!k. at alle livsvikrtige forhO'ld tilgodesees. Det er på det rene a ,t der hvO'r almene hensyn tilsi,er det kan de enkelte e lektrisitetsverk faii•ta enkelt,e forbruk ergrupper fra rasjone11ingen, og det må være berettiget å si a ,t bakervariene er høys-t livsvikti,ge forbruksartikler s•om ikke kan unnværes Det har vært gjort mange forsøk på å få gjennomført en ordning på landsbasis slik at a:Ue elektrisitetsverik. kunne få like bes,temmels er, men detite har støitt på så mange v,anskeligheter a,t det må overlates de en"keHe verk å avgjøre hvi'lke grupper som kan fr;Has for rasjoneringen.
Under henvisning til de foran giitt,e opplysninger, og fordi man trm at bakerienes beihov neppe vil U1tgjøre noen avgjørende del av strømfo rbruket i det enkel,te distrikt, vi,l man hensitil'le till •elektrisitetsverkene å frita bak,eriene for rasjoner,ing, så meget mer som man ,anta,r at den strnm som bak,e11iene få rr i virkehgheten vil bety den mes,t rnsjonelle utny,tt-else av den disponible energimengde.
Saken er stadig aktuell, og den nevnte ordning til elektrisitetsv,erk,ene er meget påkrevet. Nyhg var en søknad om ettergiv else av s ,tr,afrfeavgifit for bak•erne i Lier oppe til behandling i fo:rimannskapet, og da der ·i debaHen frernik.om mange ting som er egnet til å belyse de forskjelUge syn som gjør seg gj,eldende, gjengir vi reiferatet ett-er «Fremtiden » :
Uer formannskap behandlet en søknad fra bakerne i bygda om å få ·slippe å betale en straffeav,giift på 0,25 kr. pr. kilowa rtit~tirne, for sin overskridelse av den tildeHe strømkvote for 1955-56. Rådmannen opplyst,e at styret for elektrisiitetsverket har gå,t,t med på å redusere denne s,tr-affeavgift til 0,12 kr. pr. ki,1.owaH - time, etter at rasjoneringsperioden ,er ute. Det svarer til den straffeavgift som elek,tris'itetsv,erket selv
må beta'le for suppleringskraft (dampkraft). Bakerne ,er irnidtle:ritid i!kke fornøyd med dette nedsla-g i straffeavgiften og har som nevnt søkt å få strarl'f<eav,giHen strøket i sin helhet, hva s.tyr ,et for elektrisit etsverket ikke har funnet å kunne anbefale.
Det fore'lå videre forsla ,g fra bakerne om å få slippe å være avhengig av en bestemt strømkvo,t,e i 1956 -57. · Til denne søknad bemerker rådmannen at vedt,ake1 i styret for elekt11isit•etsverket må oppfattes dte,rhen a,t verket ans ,er seg bundet hl å gjennomføre den generelle kvotebegrensning, som Samkjø:riingen til ,en hv,er tid bestemmer, og at forbrurket utover denne kV1ote automa•bisk medfører straffeav,gift, som styret på forhånd ikke kan gjøre individuel'le unntak fra.
Bak,erne har også søkt om a,t det må bh foretatt en endring av den o rdinære avgiHstarif.f for strøm 'tid bakeriene, sl,ik at den totale ø!kning i årsavgiften fra tidligere •tariff ikke bl~r så uforholdsvis s,tor som ti'ltfeUet ,er. Denne søknad har styret for elekt<risire,tsverket ikke funnet å kunne antbefole.
Av rådmannens redegjørelse for sak.en fremgår at Samkjø-ringen ikke under noen omstendighet har kunnet gå med å gi bakeriene en
MØLLEN SOM MALER
dl /J dUætJ(Jetnæ J _ c{Jaliemølle
TELEFON 16755 - TELEGR , ADR .: VALSEMØLLEN - BERGEN
WINKLER
helautomatisk bollemaskin
En manns ,betjening såvel for runds t ykker som for boller.
Produksjonskapasit et : 2200 stik. pr. time
Deigvek/ter : 25 - 90 g r.
P lassihehov: 55 x 120 cm.
THERESEGT. 41 , OSLO - TELEFON 46 82 10
e kstra ti,ldeliing av strøm tit ordinær priis, i den t id strømmen er rasjonert. Under disse omstend i gheter finner rådmannen det forst åe lig at styr e t for e'1,ekfrisi1t•etsveriket har tat,t det standpunkt ti l bakernes søknad som foran nevnt. R,ådlrniannen •er imidlertid enig i den begrunneilse bakerne ha,r gitt for sin søknad, at bakeriiene på sett og vis står i en særs biUing i forholdet til fl,erta-llet av de øvrige forbruk,ere av strøm, på g r u nn av det vi,tale samfunnsmessige behov for bakervarer som bak-'eriene deklk.er. Skal dette b ehov tilfredsstiLles fullt ut har i kke bak,erne n oen særlig mUJlighet for å kunne regulere siH k raftforbmk et•ter generel,t fastsatte kvo,ter. A s t•enge de enkelte bakeri,er, 1tår periiodens strømkvote er b rukt opp, kan ikk,e av samf u nrusmessige hensyn ,forsvares. Men hva så, spør rådmannen. Skal kommunen da av samme grunner b evilge dekning for straffeavgiften av skaittytern·es penger, eller skal eleMrisi1t,etsverket e tter,gi straffeavgiften, og la abonnentene betale? Rådmannen finner at e,l,ektrisitetsve rket i årets løp trnss a'H, få ,r ta seg f,rihet til en viss dispensasjon for kvote beg'I'ensning når det gjelder strøm tiil bak,eriene, og ett,er rasjoneringsperiodens utløp stiller seg velvill1gst mulig til søknader om reduksjon av solraffeav,gilft for over<fioiibruk som .ikke har vært ,til å unngå. Det e nkelte bakeri må da tas op til individuel'l prøvnin, likeså verkets innkasserte straiffeavgiHer og hva verket seilv ha'I' måtet be>tale sin kraftleverandør.
R,ådmannen konkluder,te med å for eslå at deit ihens1bi.Ues til elekt-risitetsveTkets styre å stille se g så ve'lvmig som mulig til en ny behandl.ing av søknadene for 1955-56, •til mUJl:ig s brømkvote for 1956-5 7 og til evenituel'l søknad om red u kMo s s
sjon av stralffeavgiH for overforbruk samme år, nå,r rasjone-ringsperioden er utløpet.
Som et punk:t 2, til søknaden ,om reduksjon av avgiftstari flf B 4, foreslår rådmannen at prisøkning•en i denne tariff - i forhold biI økningen i de øvrige tariffer - bl1ir undersøkt nærmere, og æs u Uate,t herav lagt fram med mulig forslag til endringer i tall' iffen.
Formannskapet v edtok med 8 mot 4 s'l,emmeT å anbefa1le ,at den pålagte straff.etarilff - for ov erskride'lse av kvoten for 1955-56 - oppr•et1bholdes. Mindretallet sit-emte for r,ådmannens forslag om at det henstiUes til styret for e'lektrisiitetsveirket å ta opp søknaden fra bakerne til ny behandling og sti.ne s•eg så ve'lvililri g som mulig til den. R ådmannens forslag -til punkt 2 ble v •edtatt med 8 mot 4 stemmer. Mindr,e,tallet st,emte for at den nåværende tariff B 4 opprettholdes
Bakerienes lønnsomhet
Arbeiderne reiser krav om høyere lønn, bøndene skal ha høyere prise'r for sine produkter, fiskerne høyere fiskep-ris ·er, 1lærerne, st-atstje,nestemennene, ingeniør,ene m. v., ane fo ·rlanger å bedre sine kår.
Hva med b akerne.
Kan man s~, at vi også har fulgt med for å bedre våre kår ? Neppe. Fo r hver g ang der ha-r vært en prisforandrJng på grunn av forhøyelse av råvarene eller en økning av a111beidernes lønninger, har vi fått en økning i brødprisene, som nærmest dekker denne stigning i utgiftene Vår nebto fortjieneste er der,imot ikk,e steg,et
ALLE PASSER SITT UTSEENDE
Et ve lflidd y tr e e r oft e a v a vg j Ør e nd e b e t y dnin g h e r i li ve t.
All e vil v æ r e v el s t elte
HVA MED KAKENE?
Ofr e r D e di sses ut see nd e s amm e oppm e rk somh e t? En l e kk e r d e kor ø k e r e n kak es s al gsve rdi o g e r n ø kk e l e n til Økt s al g .
bli kak e n es «mak e -up » D e t ko s t e r e n ba g at ell D e kk evn e n m e d Pal s h ø vl e d e produkt e r e r dobb elt å s to r s om v e d sel vla ge t d e kor , o g d e har e n y pp e rli g s mak. D e s p a r er tid o g r e kk e r fl e r e b es tillin ge r. Fr e m s tilt i sp es ialfabrikk a v utv al g t e r åv ar e r i d e m es t mod e rn e m as kin e r.
Prøv og bedøm selv
OSLO
OKI GLASURMASSE
et kvalitetsprodukt til glasering av kaker og is.
Oslo Kjemiske Industri
TLF.: SENTR.B. 33 38 74 L'Orsa & Clausen
Høyere driftsutgift er og mere gratisarbeide. Der pMegges oss stadig flere driftsutgifter, andel i syketrygd, andel i 1a!ib.led.1rygd, andel i trygd for fuld lønn under sykdom og så har nå tått aribeidet med skaitt av årets inntekt. Detne sis t•e må vi utføre uten noen s'lags godtgjørelse, o g det taT tid og koster oss mange penger. AH dette bidr.ar ti,l å minke vår foritj,eneste.
Fornyelse av våre anlegg.
Ane baker,ier må fr.a bid til annen 1f.omye sin maskinpa,rk og bakero'Vller. Så dyrt som dette nå ,er Mitt, må vilkå1rene .for dr:iften være så lønnsom at vi kan iha anledning, både til anskafifelse av nytt materjade og ,en no,rmal avskrivning på diss•e. Dette ,makter vi ikike i dag.
Priser og indeks.
Det er 1indeksen som på liv og død skal holdes, og da brødprisene spi,ller en stor roile ihe,r forstår man at ipTisene på ibrød forsøkes holdt nede som lavt som muhg. Dette er vel og bra, men ingen kan ve1l forlange at vi 'bakere skal drive med underskudd for indeks,ens skyld.
Der må bli en forandring
Det går ikke an å ila det skure l,enger på denne måte. Vi må gjenn.om vårt styir,e •reise krav iikeoveinfor vå•r,e myndigheter om en generell forhøyelse av aUe brødpriser og dia især ane maks,imalpris:belagte tbrødsor,t•er. Skulle dette ikke for,e fr.em, så får o gså v ,i sette makt bak våre ord, ved en eliler annen 'lov hg form !for 1leveringssto,pp, hv.is dette slk1UUe blii nødvendig.
Molde, den 12. mars 1957. Bernh. Schistad.
Bakermest.er Sc'histad er jo i ovenstående ii nne på de ihovedpr-obl-ermer ,som nettopp Bakermestrenes Landsforenings styr e i en lang rekke år har arbeidet sterkt med. Styret ihar !hele tiden sett det som sin oppgave å f,å brødprisene o,pp på et Timelig lønn,somhetsnivå , og våre s'ladi,gie forhandldnger med pr.ismyndi•glhetene !har jo resultert i ai1: pris•ene ,er ,gått ,et skratt i den riMige
l • & · varemer ke
DA RR ES GATE 3
retning, selv om vi ve,l neppe k ,an s 1i at vi ennå ,er ved veis ende her . Jeg kan forsikre bakermester Sohistad om at 1landsrfor,eningens sty11e helt u t vil væ.re våken for de tanker arti-Men gir utrykk for. A. de C. Dawes.
Østfold Baker- og Conditormestres sammenslutning
avholdt 9. mars d. å. sitt årsmøte d F.r-edrikstad Håndverk- og IndustrJfo J.1enings 1lokale Formannen, Aar,st•ein Bøckmann, Fredrikstad, åpnet møtet og hilste særlig v ,elko mmen direktør A. de C. Dawes og bakermester Hans Anders-en, Oslo ,samt formannen j V,e,sbfoldsammens'lutnin,gen, hakermester Leif Ni elsen, Tønsberg
Arsberietnirngen viste at Saimmenslutni'll'g,en !h,a ,r hatt flere viktii ge sak,er Ul behandling li den forløpne periode.
R egn,sikapet bl,e r·eifer,ert og godkjent.
Valgene fikk følg ende utfalil : formann : Aarst,ein Bøc'kmann, Fredriik:stad (g j. v ) varalform.: Egi,l J·oharnnesen, Sarpsborg (ny).
Det øvl7ige sty.re består av formennene i de respektive laug, nemlig
Reidar F. Clhr,ilst ensen, rFredrikst,ad, Hans Pedersen, Spydeberg, Hara1ld Hovind, Moss og Per Johnsen, Halden.
Til not.eninigsutvalg ble vaLgt Hir,ger Joihansen, Fr. ,s1tad, formann, Carsten Wester,1,in, Mo1Ss, Alf Hansen, Halden, Anker J.enseg, Sarpsborg og Arnold Daih1l, Rakk,estad, med følgende viarnmenn : Erik Paulsen, Fr,edri<k1stad,
F o rtsettes s. 76.
w RON RUGMEL
Omkring vilaminiseringen av hveleme/
Fremstil'liing av -hvl>tt mel på V'als,estoler gåir tilbake til annen hailvdel av forri,g•e å irh u ndr-ede.
T•eknisk s-et-t varr dette et stort fremskriiH i forhold til det temmelig møl\ke mel man fikk ved s t,enmalingen, men det lar seg ikke nekte at den nye formahngst,eknrikik fj ,emet ,en god del av meile-ts vi-laminer.
Den gan,g kjent,e man riktignok ikke vitaminene. Det første kraftige vink om der.es eksis•tens Nkk man li 1890-årene, da overgangen fra brun ris til hV'it, po}ert ·rris i øsiten føirte til rene epridemier av ber.i-heri som kostet •tusener av mennesker livet.
Vals ,esto'l!fonma'lingen hadde tidlig,ere møtt kritikk fra forsikjelhg rho'ld, men etter a •t McCollum samrt Osbome og Mendel hadde k,l,anlagt
B-vitaminets betydning, og fremho-ldt at det vair i komets skall mesteparten av dett,e vitamin viar å fame, ja da fikk denne formalingsmåten i åTene 1910-20 gJennomgå et u stanselig bombardemernt f.ra leger og ernæringsiinter,esserte, i .Amerika som i Europa.
Det tok sin tid før man 1fiikk u tvikl-et p ålitelige metoder ti,} å bes,t•errnme mengden av virtaminer i de forskjeUige næ11in,gsmidler -og Mi klar over hv-ar stort behovet v,ar, men ri 30-år ene var man kommet langt nok t'il å kunne slå fast a ,t i USA fikk folk med -det ihvibe brød ha-re tred jeparten av den B-mengde de fikk så lenge me'let ble malt på st,ener. La det i parentes være sagt at så iUe har de,t aldri vært hos oss. P atent mel eT en fan ting -å bake av, men det var dyrere enn annet mel, og selv i Jørkr,igsårene hadde vi andre hV'etemeltyper ved siden av som va-r høyere u tma'l;t og med tilsva-rende større B-irmlhold.
Samtidrig hadde man iimddlertid kommet et langt skrit<t videre med u tfors k ningen av vi1 aminenes na-trnr, man lærte .å kjenne deres kj emiske ,s•ammensetnring, og derfra var veien ikke så 'lang, ri alJe fia.'11 for noen av B- v:itaminenes v -edikommende, til å lage dem syntertisk først i laboratoriet og så i s 1tor slkala i kjemi1ske fabrikk •e ,r. Dyre vaT de nok, men de fantes, og man måtte regne med at de ville bli b i'll'iger,e hvi-s fo •ribruket øket.
Slik var stillingen, da s 1ak,en b'le drøftet p.å et mørte av amerik,anske melkj,emiker e i N e w Y o rk 1939. Blant foredragsih.01lderne dett1e år va,r en verdenskjent vHam.inforske-r, dr. Williams, som bl. a. uttalte : - <Dette er deler av de store
prolblemer som ikullhydratindust11ien er nødt til å møte, neml1ig å gjøre s ine produkt-er mere like i næringsverdien med dem som lages av det hele korn, s'1ike som spises av de primitive folkeslag. Om dette skal skje ved ,tilsetning av syntetiske stoffe-r eller ved å be-via.re de uraffinerte næringsmidlers bestanddeler i prod u ktene er noe som industrien selv får avgjøre. Men å lukke øynene for de vitenskapelige fakta som snarit vril bli aUemannseie, det v:il være selvmord fo-r de kommersielle foretag,ender som det angår. »
Nå hadde i vi-rkelrigih-et-en industrien vært på jakt etter et svar p å kravet 01In et ernæringsmessig sett bedre mel allerede før dette foredria geif: b le 'holdt, men man wr nat ur Hg nok redd for å vende tilbake hl det mørke, gråilige mel fra s1,enmalingen etter at folk først hadde vennet s•eg tdl det hvi•te, fine mel. Nedg angen i mellforbru ket var merkbart lll.Ok a'llikevel, o g statistikken viste at fo ribruket av sammalt hvete i U S A gjienno m snititlig ikke utgjorde mer enn oa. 3 0/o arv omsetningen. Emæringsfo'lkenes kriav o m a1 t man skulle ,gå over til sammalt mel h adde altså små utsikter til å kunne bli godt-att.
Man hadde for alvor diskutert å få tak i noen av d e deler av komet som inneiho'ldt mes,t av B-viit a minrene, som elllers ble skilt fra ved ma'1ing en. D ette lo seg nok gjøre, men rikke u ten at det v.ille skje på bekostning av ,en de'l av bakeevnen. Det syntetiske B-vitamin, som for først ,e gan,g va1 r blitt frems<tilt i 1936, og som i mellomtiden var blitt H"lgj,engelig kommers:ielrt, meldte seg da som en næ11liggende utvei. Våren 1939 anbefalbe den amerikanske Mediical Association's råd for kosbho1ld o g ernærin g at wsse kate g,o ri,er av næringsmidler, deriblant hvi,tt m,el,
Folieformer av aluminium for:
FROSNE PRODUKTER DELIKATESSER
BAKERVARER FERDIGMAT
A/s FLORVÅG VERK
FLORVÅG PR BERGEN
skuue •gJøres nk•ere v ed tilsetn'ing av viitaminer og mine ,ra,l e r, dvs. for melets vedkommende de tre B-vitaminer ti,amin, 11iboflavin og nriacin, pluss mineralene kalsium og j,em. Omtrent på samme tid hadde den engeilske riegjering fmeslått å berike melet med syntetisk tiaanin, og det ble tilrådet å vitaminis ere alt hvitt meI bil de amerik1anske mri lritære ,enhet•er.
Etter en del debatt bl,e man eni,g om retningsl~nj ene, og der ble nedsatt en komite for å utarbeide standardbestemmelser for hva det vitaminiserite brød sku'lle inneh01lde, med assistanse av Amerioan Baker ' s Assooiation og American Institute of Baking Vår,en 1941 var disse f.erdrig, og ble fremlagt på store møter hvor såvel lilildustri-en som e1rnæringstfolk ga dem sin anbefaling.
Innen ,et år var gått, hadde nest,en al'le de større bakeridr'ivende og de store møllekonserner gå ti t i nn for vitaminisering, dvs. med tiarhin og niacin, og :i tilleg,g ti.l deH•e ble der t,i[satt jern.
Riboflavin skulle komme til såsnart det k u1I1ne skaffes nok av det. Miang,e bak·ere tok raskit opp ,et system med s elv å tilsette vitaminene, og dette ble gjort lerttere ved at der ble laget taibiletter som kunne b r ekkes opp i filere deler a.it etter deigenes stønels e . Diss•e taiblett,ene løs,es ganske lett i deigv•esken. I slike tilfelle kjøper man naturlrigvis mel som ikke på forhånd e ,r vitamin~sert.
Så gjaldt det å gjørie de nye tHtak offentlig kjent. Der ble delt ut frryveskri•f<ter og reklameplak1ate1r, avertert i massevis ti. avis ,er og tidsskrifter, og etablert et landsomfaHende r,adioprogram «Hør, Amerika !» I tiUegg t'i'l de1tte ble berikning·en s,tøt,t,et i sk11i1ft og tale av or,ganrisasj,oner som hadde med ernæring å gjøre, og ihærens og flåtens i ntendantur bestemte at aHe militære l,eveirans•er skuale vær,e beriket på denne måte. Under !krigen ble det stilt kriav om at alit mel skulle be11ikes, men dette falt bort da J ,arpan ov,erga seg. I mellomtidoo hadde enkeltstatene itatit saken opp på lovgivningsbasis, og fra 1943 til nå har 27 av de 48 stater, plus Porto Rico og Hawairi , vedtatt prosessen som oblliiga,torisk. Fm USA spredte interessen seg til andre land, hvor kullhydratiføden spi.Uer en meget ,sitørre ro'lle, helt opp tH 3/ 4 av totalen, og hvor betydrn.ing,en av ,et t i lstrekkelig vitaminri nnhold er tilsvarende større Risspiseme er et typisk eks ,empeil, og det er :i kk,e så rart om man foretTekker hvit ris, bl. a. fordi den >brune risen .i et trope-
klima leUePe harskner og angripes av insekter. Det er teklllisik løs,t å berike den h viite ris, men den liHe prisøkning dette fører med seg betyr tross a'1t meget for en meget faU'ig befolkning I Newfoundland Me berik1ningen av hvitt mel gj,ort tvungen i 1944 Her hadde helsebilstanden tidlig,ere vært mindre god, men resUJHatene var s·å oveflbevis•ende at da landet i 1949 skuUe gjøres til en del av Canada ble det stilt som betiingelse at man skune f å beholde vitaminiseringen, som på den tid ikke var tillatt i Canada. Her kom man forøvdg senere til andre resuiltater, og beDikn.ing av mel og brød har kunnet praktirse-res i h e le landet fra 1953. I den anledniing uttalte helseminister,en for Newfoundland: Berikliling av mel er fremdeles tvungen i Newlfou ndland. Den ,er nå tmatt i resten av Canada La meg få lov tiil å forutsi: At ford eilene ved beri:km.ing er så i øy1nefallernde ,at bruken av den på f,rivillig bas.is i hele landet sna1rt vil bli like så utbredt som den nå ,er under tv,ang i Newfoundland.
Denne spådommen •er allerede o,ppfylit.
I England hadde man under k!lig,en sitt så!kaHe «National Flour » av 85 0/o u timaling. Senere fikk man lov å male ut til 80 0/o . Bruken av dette mel blir nå oppmunt,ret ved subsridi er, men utmalingsgmdein er forøvrig gitt fri Den enesrt:e beting,e1se er irmidlertid at mel med lav utma11ingsgrad skal være beriket med vHaminer og jern, så at de,t ,i så henseende kommer på linje med 80 °/ o mel. Det for'lang,es do g ikke at der skal tils ettes riboflravrin.
I Dan,ma•rk ble det i des,ember 1953 vedtatt at ,al1 t hvHt mel skal tilsett-es B-vitarminer plus jern, og det samme har i ,l,eng,ere tid væ:rt praktisert ,j Sverige.
Tyskland og Frankrike bruker praktislk ingen berri!kning, mens det er en frivi lllri ,g sak i Neder'l1and, Belrgia, Sohweiz og Ita'lia. I Syd-Amerika er saken undeT diskusjon, og for ett års tid siden gj,ennomført i Chile.
Hos oss har saken flere g,anger vært oppe til diskusjon. Her må vi huske ait vi har en lb.øy utma1ings,grard, hele 80 0/o, og dermed er det ikk,e noe reelt behov fo r viitami'Ilisering Stat,ens ernæI1i:ngs,r;åd haT derfor også 1inntaU det standpunkt at vitaminisering av mel er unødvendig, men dette hunder ikke i noen uvilje mot vitaminiser,ing som sådan. Den er på påbudt i margarilil, men dett,e slkyldes at man kan frykte for mangel på angjeldende fettviitaminer (A og D), mens man ikke har kunnet påviise noen ris,iko
P 40 - 40 liter.
Piskemaskiner
P 20 - 20 liter
I hundreder av bakerier over hele landet vil De finne fornøyde eiere av «ReinskoU>> piskemaskiner.
Også mange storkjøkkener og industrielle bedrifter har funnet ut at det lønner seg å kjøpe norsk, fordi «ReinskoU>> piskemaskiner betyr
Gjennomført kvalitet - Rimelig pris.
P 80 - 80 liter 80 / 40 li ter.
På Trabias solmettede jord
på Sicilia, vokser fruktene til vår nye populære
~ PALERMO ~
SU KAT
Rikelig med sol og varme gir disse frukter deres særpregede smak og kraftige aroma.
Vår Palermo sukat er blitt en fulltreffer fordi det har lykkes oss å få frem den friske og kraftige smak av de eteriske oljer også i den ferdige sukat. - Hvis De ikke allerede bruker den, hør De gjøre et forsøk straks.
Vår sukat føres av Baker-, Conditor- og Kolonialgrossister.
Den gode sukat til den rimelige pris.
En ypperlig sukat for honningkaker.
HANS CLAUSSENS FABRIKER - OLDERNES PR. BERGEN
OPPRETTET 1902
fO'r B-mangel. Hvis man f,rivilHg vil vitaminis,e re mel eller brød er det altså ikke noe i veien for det, hvis man vH bære omkostrningene selv. Men helsemyndi,gihetene viil ha et ord med i lag,et, for så vidt at hvis man rek,lamereir med vitaminiserte næringsmidler, så skal de også inneiholde viss,e kvanta av angjeldende vitaminer. Det er med andre ord humbugbetonet re klame man vil tillivs, og vd kan i nær fremtid v ,ent,e oss nye best,emmels,er om berikndng av næringsmidler.
Den egeruthge hensikt med berikningen av mel, slik som den er blitt satt i verk i USA, e r ikke blott og bart å gjør-e det hvite brød til et mere tdLrekkende næningsmiddel, men å bruke det som middel ti,l å til.Iføre ende,l s,åkalte mikronæringsstofrfer ti'l den del av befolkningen som man kan frykte e~lers .ville ifiå for litet av demaHså akkurat det samme som ligg,er til gnmn for vitaminis-eringen av margarin hos oss. At det nyitter, har utviklingen i St,at,ene giitt et klart beviis for. De typiske, og ofte dødelige mangelsykdommer beri -beri og pella,gra, som før var alminnelig u ~bredt blant den fattige befolkning inn€'Il store deiler av USA er nå så totaolt forsvunnet, at dert knapt leng,er kan oppdrives et tilfelle på hospitalene.
Man harr med andre ord med vit,aminiseningen av nær-ingsmidle,r et mektig våpen i folkehelsens tj ,eneste Det kan være unødvendri•g å bruke det, hv;is kosten r i seg selv ikke vis-er noen mangel, som tilfelle er med det hvite mel hos oss. Men man skaa på den annen side ikke betenke seg på å ta den i bruk, hvis man kan frykte mangel hos en viss del av befolkningen. Det er nemlig det gode med disse stoffer at de gjør godt for dem som ha-r for Ht,et av dem, mens de ikke gjør noen skade hos dem som har nok fra før.
I en katolsk kirke i Quebeq velsignes hvert år hundretusenvis av småbrød ved festen for St. Genevi eve. Skikken ble innført i Kanada av de første kolonister, de samme som grunnla kirken der, til minne om St. Genevieve, som under Attilas beleiri ng av Lutet:ia i året 451 ved et mirakel frembragte brød til de s ultende innbyggere
De som f år br ø dene er først og fremst de fastboende som s ogner til kirken, men også turister og sjø folk som strømmer til høytideliigrheten. Hundrevis av velsignede brød sendes også til troende katohkker ov er hele Kanada og i USA.
Nå til dags blir ikke det velsignede brød spist lenger, men de troende tar omhyggelig vare på det.
Stell av former
Formene er en liten, men ikke uvesenHig del av utSll:yret d et bakeri, og deres tilstand kan på mange måter gripe forstyrrende inn i arlbeidet:s gang, hvis de ikk,e -er som de ska,l vær,e. Amerikanerne, s,om bruker former i ein ganske annen utstrekning enn vi, harr ofret dett,e spørsmå'l stor opmerksomhet, og 'i det følgende skal vi gi en 1-i'ten omta1le av de resultaiter de er kommet til. De viktigste punkt,er i sammeruheng med formene kan sbi.lles opp slik.
1. Formene selv b ør ha lang levetid, av },ett forståelige økonomiske grunner.
2. De må være i s'lik stand at de slipper lett, s,å man unngår srpi11l av ødel,agte varer.
3. De må kunne gi rene, velfarv,ede, ensarrtede varer som kundene er tilfredse med.
4. Formene må i s,eg selv være r ,ene, så de ikke griser til hyller, bretter m m. og derved øker renholdsuig-iftem.e. Formene stkal med andre ord være rene, fri for fuktighet, og tiilst1re'kkelig smurt bil at de s'lipper 1lebt. For å oppnå dette anbefales forskj,eIHge fremg,angsmåter for de enkelte typer av former, og ikke minst viktige er de råd som gis når nye fonmer ska,l tas i bruk.
Om aluminiumsformer heter det : Slitke former trenger ikke å brennes inn. De skal vaskes omhyggelig rene, tørres fullstendig, og smøres kraftig for de før,s,te f,å bakl1iinger , senere kan man bruk,e moderat sm0'riing. Man bør ikke bruke metal,lskrarpere på slike former, for al:uminit11m er et bløtt metall s,om er lett å ripe opp. Soda eller lut, el1ler rsalmiakkspiritus, må ikke brukes tU rengjøring av aluminium. Såpevann og syntetiske vaskemidler kan brukes, men dkkoe grønnsåpe.
Former av fortinnet blikk skall brennes inn på tfø1gende måte : TØ'rk dem først helt rene for støv m.m. med en ren klut. De skal ikke smøres Setbes i ,en ovn som holder ca. 200 glfader, (må under ingen omstendigheter være så !høyt som 230 g,rader , for ved denne temperatur smelter till!Ilhelegget, og formene ødelegges). Ovnsdøren skal stå litt på gløtt for å gi god luf1tsirtkulasjon Etter 3 til 5 timer har formene antatt en innbrent farve, metaUisk gulbrun til biålig.
De tas så ut til kjølin•g, og smøres med fast fett. Til de første få bakninger ,skal man smøre litt kraftig, senere normalt.
H,c kao V,eona macgmo g; Dem sjaom t,I et yppe,l! g resultat , som ytterl i gere v i l befeste Deres gode
r enom e hos kundene V i enna marg arin er meget godt
egnet for w i enerbakst, og er utmerket ogs å t il terte• deiger Med sin ve l k j ente sm i d i ghet og i nnrull i ng sevne er V i enna margarin særlig god å ha nå i den ka l de årst i d
VIENNA MARGARIN
ESSENSER OG AROMAER
fra OK! gir den rette naturlige smak i bakverket
Oslo Kjemiske Ind ustri
Reg varemerk e TELF. : SE NTR. B. 33 38 74
L'Orsa & Clausen
Former av svartblikk :
Sl'i:ke !fo rmer Me 1brnkt en del under kr,ig,en og bruk,es for modentH,g ,ennå, og die kan i mange tilifetl,le ,gjøre god tj ,eneste. Som alt annet jern har også sviartblii.kket lebt for å ruste, og man må holde sl1ike form er fri for vann. For innbrenning sika.l de først tørk,es rene og v ,armes svakt, så s møres de lett, men jevnt med fetit (amerikanerne anbefaler svinesmult), og man s ,ett,er dem så i ,ovnen ved 240-250 g,rader i to-tre timer til smultet er bakt inn i formen og ov,erflaten er hård og g,laH. Formene smøres med smult de først,e ukene de er ri bruk.
Noen år etter krigen fikk man kjeillllsikap ti-1 ny e sitli:konlharpiikser som kunne brukes til engangssmøring av fo ,rmer. Disse ,er en slags plaststoff.e r som dnneholder kjemilsk bundet kiselsyre , og som er meget varmebestandige. De brukes i form av en oppløsnin,g i et flyktig oppløsning smiddel og ma'les på fopmene med en pens,el eller ,en sprøytepistol. Overskuddet får r •enne av, det filyktige oppløsningsmiddell får fordampe, og plastlakken varmeherdes v •ed fler·e timer,s innbrenning ved 250 grader. Riktig utfø rt ikalil. denne lakkeringen ,gjøre at fonrnene kan klare to-tr,e hundre ibaki1ng,er ut,en at det er nø drv,endig med smøring einer forny,els1e. Fo,ruts•etningen for et godt r,esulrt:at er for det første at fopmene gjør•es rneg,et olIIllhyggeli,g Tene ved va sk med et ikraftiig vaskemiddel, <fm de minste spo r av fett som sit·ter igj ,en g j ør at bel,eg,g,et blrir Melbrig elil er ikke 1esiter seg.
I Amerika ,er denne behandliingen må blitt så almin nelig at der rer 1blitt opprettet spesialfirmaer som ute11'uk:kende aTbeider med glaiserdng av former, og lbak,er,iene tegner reH og s'lett abonnement, så de a,v ,lever,er sine former 1til omglas,ering til bestemte tider. Det må bety en stor lettelse, !fordi 85 prosent ,arv a llt btrød i USA er forrn brød. Fo,rmene sk,a,1, når de ikke er i Ibruk, lagres på et re111t, tønt, vanmt st ed. Under bruken heter det at de ,gir best resulta1:e1r når de er litt varme, 35-4 0 gre.der, når dei,gemnene 1,eg,ges i, og sto,ribedriftene har derfor i tblant o,rdn€t s,eg med en 5,lagis for ,varnning av formene rt:H denne
DARRES GATE 3
temperatur. Man skal bruke minst mulii g opps,lagsme l , og minst mulig fukti ,ghe1: under rasken, det heter till og med at man ikke bør bruke stim i owiein. Straks formene kommer ut, anbefales det å ,la dem passere en lufbblås,er, så a it a<vkjølingen ,letter slippingen. Slii.ke former bør glase,res om så S[lMt man merker de !førs te tegn til a,t brødet ikke ,lenger slipper lett.
For 'lofifdeigerr regner man da at de kan tåle opptil 250 bakninger. Men ,glaseringen av former har ,etpar innskrenkninger : Den egner seg ikke for former ,som skal bruk.es til kaker med v ,esen tlige men,gder sukker, m a. o de ka[l barr•e ib:mkes Hl brøddei,ger. Det kan o gså føyes tJi ,l at det ikke lytkkedes ved forsøk her hjemme å diå glasert svartblikkformer s·elv ebter den pinligste rengjøring. Det var ikke muHg å få diss e former til å slippe, så vi få1r regne med at metoden førs t og fremst egner seg for fortinnet ihvi<tJbliikk.
Når man 1skal holde seg til former som smøres på v ,anlii.,g m åte er følg,ende ting å ,ta ri betraktning:
Ov,eriflødig smul111ing <feUer til formene og forIringer r,e n sEgiheten i verksledet.
Smurni ng en harskner ,og 'kan innvi nke på bakrverkets aroma.
U jevn smøring kan beviDke ujevn krulør på sidene av bakverket og gi skjolder der hvor fett og brent melstørv setter seg av.
Formene bøir derifor ,gjør,es grundig rene en gang iblant, dvs. etter 100- 150 baknii.n ger. Det mest eBf.ektiv,e her er vask med s1åpe eller et annet mi;ldt rensemiddel ,sammen med v ,a,Dmt vann. Er der meget gammelt ,belegg kan det være nødvendig å la formene stå li. 1bløt en tid for vas ken Met,al,lskraping bør unngås , lf'o rdi man kan skrape opp fortinnin,gen. Ette•r vask og skyllling imed rent vann m å formene hurtigst tørres, om nødvendig i ovnen
Og så sier det seg selv at formene tåler ikke all verden. De må behandles pent så de holder sin fasong.
STØRRE l(APAS ITET
med bedr e hjelpemidler.
Stabil og pålitelig, dimensjonert for våre forhold, og moderne i sin konstruksjon er vår piskemaskin modell D.A. 4, som vi her presenterer. Den har kraftuttak for hjelpemaskiner.
l,KlAk:e~ :t:::s: 36 liter med motorkraft 1 HK, 220/ 50 / 3 vekselstrøm med motorbeskyttels e sbryter.
EKSTRA UTSTYR -----,
Kjel, størrelse 24 liter med piskeredskaper. - Kjøttkvern, grønnsakskjæremaskin (mandelkvern), passermaskin, kaff ekvern, dryppbeholder, slip estei n , boksåpner m.m
SPEED
[
3 hastigheter med automatisk clutch og frig ea r mellom hver hastighet , som forhindrer brekkasje på tannhjul ene under gearing.
r-SMØRING
Gearet går i oljebad med automatisk sentralsmøring, planetdrevet på kulelager.
r-PLA SSBEHOV
Gulvplass 71 x 53 cm. Høyde 130 cm Nettovekt ca. 230 kg
Folk og Forsvars stipendium
For-eil'ingen Folk og Forsvar har hvert år delt ut to st1ipendier for jomnaHster til studier av NA TO og Norges deltakelse i NATO-samarbeidet. Nå haT for,eningens styr,e funnet det rikitig at også medlemmer av de til~sluttede o,rganisasjoner får nyt,e g,odt av dette stipendi um, og det har derifor besluttet at fra og med 1957 ska:l det ene stipendium (som hvert ,er på 2500 kroner) deles ut blant medlemmer av orgall1isasjonerr som er tils,luttet Folik og Forsvar. Søknadsf11is 'ten er for i år satt til 1. ma'i, og srtipendiet v:il bli utdelt lhllliddelbart ,etter fristens utløp. Søknader sendes Foilk og Forsva.r, Vognmannsgt. 9, Oslo. Søkerne forutsettes å beherske ,eng,eJsk, eveI11tuelt ,også ty,sk, hvis man akter s·eg til VestTysk,land. Folik og F,orsvar vil være stipendiatene behj,elpelig med å ska,fife de nødvendige kontakter i Paris og andre ,stedeT som man ønsker ,å besøke. Vi viseT forøvrig ti'! statutt,ene for st1ipendiet :
1. Folk og Fo,rsvar deler hvert år ut et s1bipendium på kr. 2.500,-. Det kan søkes av alle medlemmer av organisasjoner tills,luttet Folk og Forsvar.
2. Stipendiet skal brukes til studium i utlandet av norsk sikkerhets- og forsvarsrpoliitikk i forbindels ,e med Norges medlemskap ri Den n,ordatlan tiiske trakta torg anis as j O!l1 (NATO).
3. Stipendiets iformå'l er å øke int,eress,en for og kunnskapene om det miliitære, øk,onomiske og politiske sama11beid innen Atlanterhavspakten, særli,g med heillblikk på den betydning dette ihar ifor forsvaret av Norge.
4. Søkliladen må være Folk og Forsvar i hende innen 1. a,pri1 l iår. Folk og Fo,rsva,rs styre deler ut ,stipendiet innen 1. mai ,etter først å ha innlheil'tet uttalelse fra vedkommende søkers organiisasjon. Sibirpendiaten plikter å s ende Folk og Forsvar stiP'endieberetning.
5. Stipendiaten får utbeta,lt k,r. 2.250,- føir r,eisen ta ,r ti'l, menis de resterende kr. 250,- b'lir utbetalt først eUer ait stipendi~eretningen er kommet til Folk og Forsvar.
IN'DERNASJONAL BAKER•IUTSTILUNG skal ar,rangeres i Munchen i tiden 15.-26. mai. Etter hva der opplyses vil den ilfølge planene bli like omfattende som den v ,el'k.jente storutstiHing 'i Hamburg 1955, og man regner at
den vi 1l fyUe åtte ha,11,er med en samlet gulvf,lart:e på 22 000 kvadratmeteT. Her skal man vise ailt det nyeste som er bTagt rpå mar!ked~t linne n bakerfag,et, fremfor alt ri form av srpesiialutstiHinger. Uts1ti1,1ingen arrang,eres av Verein fiirr Handwerk,s-A111ssteUungen und Messen E.V., Mi.inc/hein 12, Tiheresienihohe 14, og der skal snart utsendes ,ofifisielle inn1bydelseT ti,l aPbeidskomHeer og et antaill ledende personer innen bransjen. I tiilknytning til utstilMngen planlegges et møte i den initemasj'Onal,e bakermesterunri.'On. Det s,etter en særlri,g srpis,s på begivenhe æne at byen Mi.inchen på denne tid v;i,l feire sitt 800års jubileum.
ET TIDENS TEGN?
I deit ,engel1ske «Bakers Review » annonserer niå en stor kJekisfab11ikk på :følgende måte : «.Arbeidet med å fremme kjeksbaking ved hjelp av høyfrekvensoppvarming har vært gjenst,anid for et intenst forskningsarbeide fra våre teiknik,eres side i de si,ste år, i intimt sama11beide med lederne på ele'k.tronikikens område. Vi er stoHe over å kunne bekjenrtgjøre at -vi nå eir i ferd med å ill1sta,1le,r,e verdens føTste ovn li fuJl teknisk måles 1tokk for kjeksrproduiksjon etter dennie høyt fremdrevne metode.
Utviklingen av denne nye bakemetode bringer med seg mange fordelaktige tr,ekk. for den rfr,emskri1Jtvenn'lige haiker, tirekk som i førs~e rekke skylides ,at det ihar lY1kkes oss å få istand en tillfredsst'Hlende kombfuiasjon av høyfrekrvensener,gi ,og vanlig oppvarming.
Den nye ovn 1Som nå er konstruert medfører en betydelig bespareiLse av plaiss, floroi den er meget k orte1r,e enn vanlig for en !bestemt ytelse. Bakringen går meget huritrigere enn etter de tidlig er,e metoder ,og den varemengde som kan produseres i et gitt tidsrum bHr tilsva,r,ende større.
Høyfrekv,ensg,eneretoren, hvis fremsti'lling har vært i hendene på Radio Heaters Ltd. har nådd en høyt utviklet gmd av påHtelighet og effeiktivitet, og med innlføring av patenterte anmdning1er for ihøyifrekvensuUbyttet er der tilveiebragt en enes'Vå,ende komlbinasj1on av tTekik som har bidradd meg,et til å fremme dette moderne ubstyr for kjekebaiking.»
0 RAD FRA
BORGARS MESTER:
Til alle butterdeigsvarer som De vil gi full høyde,lekkert utseende,delikat smaker
DRIV MARGARIN
den riktige og den beste. Det er spesialmargarin laget for å oppfylle disse krav .
Mester ' n anbefaler ellers alle Borgars baker - og konditorvarer, hver for sitt formål : Mester bakemargarin - Wiener bakemargarin - Kake husholdningsmargarin - Borgars bakefettblanding - Vit -AD bakefettblanding for vitaminisert brødDorte matfett, olje og vanlige råstoffvarer.
BORGAR MARGARINFABRIKK A / L FREDRIKSTAD / OSLO
Dypfrysingen kom som en redningsplanke til bakeren
Hr. S. Smi,th - eier av et bakeri i Croydon Road 39, Wickham, England - -les,te i febrnar 1955 i THE BRITISH BAKER en a 1ntikkel, som handi1'et om dypfrysing av hak•ve.rk i Amerika. Av de opplysninger som ble gitt i artikkelen , som beskrev et litet 1bakeri ri Connecticut, skjønte hr. Smith at her v,ar ikansikje sva-ret på mange produksjonsipr.oblemer.
Bakenmester Smirth lånit·e •en aLminnelig iskremfryse boks og fastslo med ,tilf1redshet, at dypfrysing hindrer ibrød og andre varer i å bh tørr,e uten at det går ut over v ,arenes utseende eller smak. På denne tid var hr. Smith imidlertid ,opp.tait,t med ,å få instalrlert en ny ovn, og han trodde ikke at hans forr ,etrning også kunne bære in1stallasjon av et dypfrysingsrum, fordi han hadde rbest-eimt seg t:il at et ,slikt rum skulle være tils ,trekkelig s,tor;t til å ta en stor del av den dagilige produksjon
I juli 1956 bestemte hr. Smith seg ti-1 å gå i gang med den prlanlagte installasjon av fryseanlegget. Da det ikke var plass til ,et 17 m 3 fryserum i bakeriet, må,tite det lbygges ba1k bake1,iet. Dette nødvendiggj •o:rde ;imidlertid flytning av et til forretningen lhørende tresk.ur, og at der ble lagt et sementgulv. Dette arbeide ut.førte hr. Smith selv. Fryserummet har et :ruminnhold på ca. 17 m ;; og har følgende omtrentlige dimensjoner : Utvendig 286 cm bredde, 410 cm dybde, 230 cm høyde . Innvendig : 240 cm bredde, 365 cm dybde, 182 cm høyde . Fryserummet er konstruert i avdelinger og isolert med 200 mm ekspandert e korkpila ter i to lag a 100 mm og oppsa,tt i luktfri asfalt. Ut-
vendig er det utført ,i galvaniserte stå-lp l ater, som er moitstandsdykbige mot vind og vær. Det indre av frysernmmet, ve g,ger o g loft, er kledd med hårde glaserte semeiiitasbest,pl ater, som er hy,gi,eniske og ,lette å holde ,rene. G u lvet i fryserummet e:r utrført av 40 mm tykk granolitt-sement ria.gt på en isolasjon av 200 imm ekspanderte korkplater. Fryserummet har en dør i full sitønelse, som gir en fri åpning på 68 cm. Det innvendige utstyr lbes;tå,r av 8 hy.Jler av tre, komplett med vinkeljern:sstativer, SOlffi er oppsti,lt på hv,er side ,i frysenm11Ille'1:s fu lle len~de.
Den riktige temperatur hoildes av 2 Fnigidaire forced air ikjøl-el1emen1ter. Kjøtleelementene er montert komplett med Frigi<laire Modiulex ekspansjonsvent-iler og forsynt med venti l ato 1rer. Kjøleelementene er forsynt med det patenterte automatiske ,elektriske va11met11åds-avrimingssystem Fros,tmaster og er fo11bund-et med en luftkjølt 2-sylindret kompressor.
Rummel ho ,ldes på en temperatur av m.inus 20 - minus 23 ° C og er i stand tirl daglig, på 6 timer, å fryse ca 180 kg brød, som kommer inn ved en temperaitur på ikk•e over ca. 24 ° C. -
Hr. Smith's forretning er i det vesent:ligste et familieforetagende. Han gjør selv alt arb€idet i bake1iet - ass istert av sin dat,ter og en ung gutt. Fru Smith hjelper i butikken.
Install,asjonen av dyp'fry,si1ngsanlegget ,har betydd en fullstendig omorganisering av bakermesterens produksjon Hr. Smi,t,h eksperimenterer stadig med sin produksjonsplan, skjønt han, hva brød angår, mener at han har funnet den mest tilfredssti1l1Jende a •libeidsordning.
Bå de De og Deres kunder er tjent med at De bruker
TØRRMELK
VIKING
HELMELK
MOLICO
SKUMMET MELK
Veien til bedre varer og større fortjeneste går gjennom HOBART!
Når De anskaffer HOBART h D • , ar e lagt grunnen til øket fortjeneste gjennom bed varer re og mer rasjonell drift HOBART arbeider grundigere og raskere.
Straks De ser HOBART I røreapparaters p an~trotas1on, forstår De hvorfor HOBART er k1ent og foretrukket for hurt g d ' 1 ere og grun ,gere arbeide. HOBART b b • all ear eider e pors1oner, selv de minste like eff ' t· t fordi HO ' e• 1v BART-beholderen har sfærisk b Det f • unn ,nnes ingen dødpunkter
I over 40 å r har HOBART rt I d d • Nor e d væ e en e ' 9_ ' og ' ag er mer enn 6.000 HOBART maskiner i drift her i landet N H BAR · avnet 0T er en garanti for kvaliteten.
Henvend Dem til generalagenten for N orge:
BERKEL A/S
Tomtegaten 13, Oslo, tlf. 417003
TØRRMELK
inneh older friskmelke ns verdifulle bestan deler og er uten tilsetning av noen art.
AJs De Norske
Melkefabriker
Hr. Smi1tih baker nå alt sritt mørke brød om mandagen til dekning av ukeills rbehov. De øvrige dager helliger han seg lfrnmsitillingen av hvitt brød. Mengden ,av bolledeig er blitt atsk,illig forøket.
Halvdelen av butikkens dag 1lige ordrer på hvitt brød går i ,f,rysean,leg get ca. kl. 11 om formiddagen. Den annen !halvdel g,år ut i biutikk ,en. Den halvdel som bl e ,brakit nn i ifryserum-met, herutes derfra kl. 6 den følg ,ende morgen og anibring,es i bakeri-ert på stiikker nær loftet, hv,or temperaturen rnår opp på ov,er ca. 38- 40 ° C; dette fremmer opptiningen av brødet, som så er klar 'llil å ,gå ut i buhikkien når den åpner kl. 8,30 morgen.
Bake nmesiteren har vært i stand ti1 l å føye ennå f.lere produkter samt maltet brød til sin produksjon - to ting han ikke tidligere kunne frems,tiUe på ,grunn av manglende tid.
Hr. SmHJh omor,ganiser,er stradi,g sin pmduks jonsplan, men lhar funnet betydelige fordeler ved å bruke fryseanlegget. Hvor han tidligere pleid~ ,å lage ·ert antalil plat-er med 3 forskjelliige terter dagilli,g, er han nå i stand til å frems ,ti.Ue Y1UerJiger•e en ny slags hver dag og anbringe et r,es,ervelag-er i fryserummet, som så kan tas ut, ebtemåinde:n som der er behov tor det.
De umiddebbare fordeler ved frys ean,legget har vært mest iøynefa,Hende på lørdager og manldag,er. Tidligere va,r bakermesteren på lørda,ger ute av stand til å rfå s,å mange varer ut i buitilkik•en, som han gjeme V'iUe, på grunn av manglende tid. Denrne vanskehgihet ,er nå overV1Undet. Videre er hr. SID1ith på mandager nå i sltand 1til å ha et kompl,ett ut,valg av varer i butilkken straks om morgenen, og 'han har konstaterit at hans omset'Iliing på mandag er er blitt forøket med ca. 20 0/o. Den saml,ede !forøkelse av inntekten • i butikken siden ins:ta1Hasjonen av fryseanl,egge1 t er på ca. 15 0/o.
Hr « Smith, som !har vært i bakeTfag et hel-e sitt liiv, er meget fornøyd med sitt firyis ,eanlegg og fastslår at hvis der ikke hadlde vænt forbedrede utsikter for hans for,retrning v ,ed a:t han gikk inn for frysing av sine varer, viUe han ha lf.orlatt bakiemlbransjen.
SAMVIR~ENYTT
Forr,etnirngs1lokalene ved iSkorovas Samviir.kelag er sprengt og styr,et lhar •tatt opp planer om å utvide by,g,get og foreta •endel •omlegninger. Det ,er således hensiikten å gå til etabllerin,g av s elvtbetjeningshutikk. Forr etni1ngen ha1 r også
problemer ,med husvær for sin betj,en,ing og v ,ed utv,idelse blir det tatt siikrte på å skaff-e leilig1heter t-il disse.
Det er Bektrokemisk A / S som ei-er bygningen, · og styret ligger i undeJ.ihandling med bedniften om å slippe til med 1byg,ging
Samvilkela,gets styrets ,planer gårr enda V'ider,e idet man ogs å tar sikte på å ,byg ge bakeri som skal dnives i samaribeide med sa,mvinkebakeriet i Gr,ong. Videre går planene også ut på å anlegge et .fryseboksarnleg,g på ca 80 bokser.
Fonretningen ha r eget ~ryse- ,og kjøleanlegg, men det er nk,kce noe f.ryseb01ks •anlegg lfor publikum. I førsite om.gang tenker man å klare seg med 80 ,bokser tiil utleie, men med adgang til utvidelse når behovet for det melder seg.
Bakeriet vil bh anlagt ikke rba1re på å deikke behovet a,v bakerivairer ,i Skovo-ras, men også med tanke på å forsyne den lbeifol!lrning som i foamtiden blir iknyt,tet til gruvedrifit i Gjersvik og siden i Joma.
Pomosin_;
er nå igjen å få!
Skriv etter oppskriftshefte
Spesialartikler for Bakerier og Konditorier
SIGURD ECKLUND
CHR. KROHGSGT 30 - OSLO - TLF. 416230
FRITZØE MØLLER
LARVIK
TELEFON SENTRALBORD 4400
Formannen i styret for Skorovas Samvirk elag, Ottar Huseby, som har giiH disse opplysninger av, understreket at det er sterkit behov både for en utvidelse av 1butikkloka,lene og bygging av bakeri. I første omgang baseres ikike baker,iet på så stor kapasitet, men man v.il gjøre et ,opp l egg som kan dekke det stigende behov som en kan regne med i framtiden
Saken iblir foreilagit årsmøtet i SkoVlQras Samvirkelag i løpet av neste måned. Når planene kan realiseres er det ikke mulig med s~kkerhet å si noe om i dag, men man håper de formelle ting ordner seg gansk•e hurtig og ,at det lykke s å skarff€ den kapita1l som m å itil.
P appa Jones holdt på å Jnnpode sunde forretnin gsprinsipper i sin sønn, og glemte ikke å nevne fordeilen ved ikonk u rs, fakbt og brann. To konkmser til en ;faJ11itt 1 to fallitter svarer t~l en 1bTann.
- Far, sa gutten, er ekteskapet en rfa.llitt?
- Nå, sa pappa , hvis du girfrter deg med en virkelig nik pike, så er ekteskapet Jiike godt som en fo.ni'tt.
En her.re i optikerbransjen holdt på å lære opp sin sønn i hvordan han skulle få en god og ær-lig pris ut av sine kunder. Han sa: «Når du har laget et par brmer tril en mann, og han spør hva prJsen er, skal du svare: Ti dollar. Så skal du vente og se orm han blunker. HVlis han iklke blunker, skal du .si: Det er for rammen. Så kommer glassene, det er ti til. Så skal d u vente igjen, men ganske k,ort denne gang,en og h viis !han fremdeles ikke hluniker, så sier du fort : For hvert !
TIL SALGS
1 «Boward » piske- og •røremaskin, 60 1, med 20 11 :kjele og vanlig tiilbehør, så godt som ny
1 elekltr. dampkjele, 8.000 W.
1 traille for griisler.
ERIK VIK - Fredrikstad
Tlf. 981 7
Ø STFOLD BAKER- OG C ONDITORMESTRES SAMMENSL U TNING
Fortsatt fra s. 61.
P er P e dersen , Hald e n og
Olaf Mellum, Sarps:borg
Revisorer : Karil Karlsen, Halden o g , Einar Lindquist, Sarpsborg
m l varam .: Karl Johansen , Fredrik s tad o g Henrik Larsen , Moss
Orden s r å d: E<inar Pedersen, Halden, form , Henrik Larsen, Moss og M. Trapnes , Sarpsbo r g .
De uttredede styremedlemmer, Johan Berg og Erik Paulsen, ible hyldet for sin ,innsats for Sammensilutningen .
Vi •nevner at møtet besluttet å send e e n klag e på melet. Den ujevne ikv,alii. tet d e tte har hatt i den senere tid, skaffer haker•iene m e get e kstra·bry
Ordskiftet om anbud ved levering av bake rvarer ble både av offentlig og intern interesse Ofte utlyses det t,i1 anbud på bakervarer av institusjoner og anstaolthusholdniinger, selv om det langt fra er betingels e r til stede for rabatt. De t te er nå bliH et stort irr,it:1.sjonsmoment , og det er behov for bestemte retning s1Nnjer fo r hvorledes det bør forholdes overfor s1'ike anbudsuHysninger. Forskrifter for dette m å •eventuelt godkjennes av Pri s direktorat e t.
Omførselshandelen med bakervar er ble ogs å berørt. Saken har både ,en helsemessig og næringsøkonomisk s,ide. Dette er en vanskeliig sak, men det arbeides .for å komme frem Ul en rasjonell omsetningsform, som også tar tilbørlig hensyn til pwbtlri1kuims berettigede ilnav på serviice Etter møtet viste firma Norsk Caltex Oil v .ed herr Tiedemann-Johannesen frem en reise'folm i f:trver
Under den bevertningen som så fulgte, ble det holdt flere ta,ler. Således takket Asbjørn Sko,glund styret for dets arbeide, Aarst-ein Bøck,mann talte for LandSlforening,en og Johan Berg for Vesbfoldsamrnenslutningen. Gjestene takket på s1in sirde for de pene ord og ønsket Sammens,lubrning,en a rlt godt i .fremtiden. Erik Paulsen avslutt-et talernes rekke -med å t akke for arrangementet.
~,roR-MS
OSLO
Telefon : 68 H 71
Etablert 1897
BAKERIARTIKLER
Spesia/il e l:
ESSENSER
Vi anbefaler i dag:
FRUKTRASP : citron og appelsin.
SIDEN 1863
Norges egen avl av brødkorn strekker ikke langt. Den alt overveiende del av vårt brødkornbehov må importeres. Statens Kornforretning står for importen og sørger for å kjøpe de kvaliteter og typer som passer til mel for norske forhold.
Korn kjøpes fra så å si alle verdens kanter. De viktigste eksportlandene er : U.S.A., Canada , Sovjetsamveldet. Argentina. Australia.
handelsmøllene blandes kjøpekornet med norsk korn til en kornblanding som danner grunnlaget for vårt brødmel.
Foruten sammalc mel er våre meltyper blandet siktemel (rugmel) og siktet hvetemel
I tillegg til det norskmalte siktede hvetemel. kommer det også en del importert amerikansk siktet hvetemel. Det blir ved ankomsten til landet kontrollert av Bakerlaboratoriet at kvaliteten av dette importmelet ikke skiller seg vesentlig fra det norske
En llloderne gjærindustri.
I Norge holdt fremstillingen av gjær
seg på et primitivt nivå langt inn forrige århundre.
Bakerne og husmødrene laget sin gjær selv. Surdeigen var dominerende som den har vært det i tusen år, men en laget nå også gjær av mesk fra hjemmebryggingen.
Omkring 1870 kom utenlandsk pressgjær i handelen, og kort tid etter fikk vi en norsk gjærfabrikk i Porsgrunn
Snart kom nye fabrikker i drift rundt
om i landet. Under skarp konkurranse utarbeidet hver av dem sin egen arbeidsmetode.
I 1918 kom det til en sammenslutning, erfaringer ble utvekslet, og det er fra dette utgangspunkt at DE NORSKE
GJÆR~ & SPRITFABRIKKER A/S i den siste menneskealder har utviklet en moderne industri, som kan dekke landets gjærbehov og som lager en gjær like god som den lages noe sted i verden.
