Parti fra Stavanger, hvor La ndsfor e ningen avholder si tt landsmøte 3
MARS 1956
LANDS~OA~NING
Billedet viser en
Motordreven KJEVLEMASKIM
med kutteanordning.
Denne maskin leverer vi med transportduk tilpasset etter Deres bakebord. Når maskinen ikke brukes kan duken lett tas bort slik at bordplaten frigjøres til annet bruk
KJEVLEMASKINER
Motordrevne og Hånddrevne
Ma sk inen er utmerket egnet til utrullinsi av alle deiger :
Det er utrolig hvilken tid De sparer ved å bruke vår kjevlemaskin. De får alltid den riktige og jevne deigtykkelse og derved jevn stek.
Vi har levert flere hundre maskiner i Norge. og kan vise dem i bruk hos disse fornoyde kunder.
PRISENE ER RIMELIGE I PASSER I ALLE BAKERIER - STORE OG SMÅ.
Maskinene er laget helt i lettmetall og rustfritt stål.
F. K. FINBORUD A/s
TELEGRAMADR. FINBOFLEX
CHR. KROHGSGT. 30 , OSLO - TLF. 91 - 11 85
55. ARGANG
MARS 1956
ORGAN FOR BAKERMESTRENES LANDSFORENING
MEDLEM AV DEN NORSKE FAGPRESSES FORENING
REDAKTØR:
Dr. techn. Arne Schulerud, Teknologisk Institutt, Akersvn. 24 c, Oslo - Tlf. 33 08 80
ANNONSER og ABONNEMENT:
KR. AUGUSTSGATE 23 - OSLO - TELEFON 33 61 18
BAKERMESTRENES LANDSFORENING:
Kr. Augustsgt. 23, Oslo - Tlf. 33 bl 18 - 33 66 14 - Direktør Dawes pr iv. 44 bb 45
Produksjonsøkning i bakeriene
egrepet produktivitet har oppnådd stor interesse her hjemme i årene etter krigen. Også håndverksfagene er kommet med , og ba kerhåndverket er blant dem som håper på støtte fra Norsk Produktivitetsinstitutt til gjennomføring av produktivitetsøkende tiltak. Opplegget for den faglige kongress i Stavanger, som skal belyse mulighetene for en utjevning av arbeidet i løpet av dagen og uken , faller fullstendig innenf~r denne ramme. I dette nummer av Bakertidende gjengir vi det foredrag av ingeniør Gustum som vi bebudet forrige gang. Vi er meget takknemlige for dette, da det på en utmerket måte gir oversikt over hva der dekkes av ord som produktivitet og rasjonalisering i s-in alminnelighet. Det skulle være merkelig om ikke denne fremstilling kunne bringe noen hver blant de håndverksdrivende til ettertanke. Det er mange ting som kan gjøres også uten assistnanse utenfra , hvis man gir seg tid til engang å se sin arbeidsplass med « nye » øyne og spørre seg selv om det ikke er noe som kan gjøres bedre.
Men det er i alle fall begrenset hva man kan oppnå på denne måten Det skulle synes innlysende at folk som har rasjonalisering som fag burde kunne komme mye lenger enn amatøren, og derfor er det også at håndverkerne nå søker kontakt med spesialistene. Hva bakerfag-et angår , så er imidlertid dette ikke en sak som kan overlates til disse folk alene Der er 'så mange hensyn å ta som en utenforstående ikke kan kjenne til. at et samarbeide mellom rasjonaliseringsfolkene og bakerne selv er en nødvendig forutsetning. Det er faktisk et prinsippspørsmål man står overfor: Skal man søke å gjøre en bakerikyndig mann kjent med rasjonalisering , eller skal man la produktivitets ingeniøren gå i bakerlære ?
ETABLERT 1 906
TELEFON 420128-414282
RÅDHUSGATEN 4 - OSLO
:Piali,
TOMTEGATEN 21 B - OSLO
TELF.: SENTRALBORD
414706- 416356- 427420
Spesialforretning en gros for bakerier og conditorier.
Kolonial en gros Krydderimølle Kjemisk laboratorium Verktøy etc.
Alle slags Bakeri~ og Konditorimaskiner fra de ledende fabrikker.
Kalor og Vulkan oljefyringsanlegg. Dampkjeler, elektriske og underfyrte, Baker~ og Konditorovner.
COLONIALVARER MEL
BAKERIARTIKLER
en gr os.
Telegr. adr.: «STAFETT» BL.
ETEME
SIKTEMEL
Det er sa mange oppgaver som krever bakeriteknisk innsikt, hensynet til de forskjellige deigers krav med hensyn til liggetid og temperatur, de krav som stilles til en oppslagsmaskin og hva den igjen forlanger av deigene og meget mere. Ov~ nens kapasitet, de temperaturer den kan innstilles på og hvor hurtig den kan tilpasses for baking av brødsorter med forskjellig varmebehov må ikke glemmes.
Andre oppgaver er i første rekke av mekanisk art, såsom vurderingen av bakerimaskiner. Vel, en maskin1ingeniør kan gi en maskin en rent « mekanisk» attest, om nøyaktighet i utforelsen, mate~ rialenes kvalitet osv . Men dermed er slett ikke sagt at maskinen er en god maskin til deigbear~ beidning, !hvilket mangen baker i tidens løp kan ha fått erfare. Derfor må det også på dette felt et samarbeide til.
Som kjent har BLF besluttet opprettet et kontrollorgan for bakerimaskiner, og dette er blant de tiltak som man håper på støtte til å sette ut i livet. Andre oppgaver som kan nevnes er slike ting som rasjonell planlegging av bakerier, enten nye eller ved ombygging av gamle. Maskinenes og verktøyets plasering, hvor stor bør bedriften være for at en maskinanskaffelse vil være økonomisk forsvarlig, og hvilken innflytelse dette vil ha på hele arbeidsgangen. Det hjelper jo for eksempel lite å anskaffe en maskin hvis ikke ovnen klarer å ta unna .
Det er grunn til å tro at Statens teknologiske institutt vil komme til å spille en stor rolle i det arbeide for produktivitetsøkning i bakeriene . som nu søkes opptatt. Bakerlaboratoriet har i årene s løp ikke hatt så rent få oppgaver med planlegging av bakerier, og har også muligheten for å lære opp folk som skal gå inn for rasjonaliseringen , eller stå til tjeneste med råd og opplysninger for fagfolk fra de andre områder. Der er videre en mekanisk avdeling, hvis leder er medlem av kontrollorganet for maskiner, og en elektrotekniesk avdeling som kan konsulteres hvis der er spørsmål om motorer og elektriske anlegg. Og sist, men ikke minst , har man altså avdelingene for arbeidsledelse og rasjonalisering. Et samarbeide mellom de nevnte avdelinger og fagets egne folk er nødt til å føre til resultater, og vi håper inderlig at bakerfaget må få den øko~ nomiske støtte som kreves for å sette tiltakene ut i livet
Litt om rasjonalisering
Av avdelingsingeniør Eivind Gustum Statens teknologiske institutt.
Når jeg nå er bedt om å skrive litt om rasjonalisering i sin alminnelighet vil det kanskje for mange stå som noe helt nytt, men la oss da først se litt på begrepet rasjonalisering og hva det egentlig betyr.
Dette ordet, rasjonalisering, er vel et ord vi neppe unngår noen dag. Det skrives og snakkes om rasjonalisering over alt, ofte uten at man egentlig er inneforstått med dets egentlige betydning.
Begrepet rasjonalisering skriver seg fra det la~ tinske ordet ratio, som blant annet betyr fornuft, men begrepet er ofte blitt misforstått og misbrukt. Grunnen til dette er, foruten misbruk av uttrykket, kanskje også misbrutk av de midler man har til rådighet i rasjonaliseringsarbeidet. Dette misbruk behøver ikke å lia vært så stort , men sikkert stort nok til å skape skrekk og misforståelse omkring den viktige mening med det hele. Man publiserer alltid det som går skjevt og vrangt og nevner aldri noe om det som går bra, fordi det er som det skal være. Også her som på så mange områder, er det antall hvor det går skjevt bare en brøkdel av de steder hvor det virkeHg er gått bra.
Man kan møte folk som forbinder ordet rasjonalisering med f. eks. arbeidsledighet eller oppjaget arbeidstempo, kostbar anskaffelse av nye maskiner og utstyr , ensformighet i arbeidet o. I.
Årsaken til disse misforståelser kan kanskje ligge i fortiden. Hvis vi da går et halvt hundre år til~ bake i tiden, til den tid da amerikaneren Taylor , i slutten av forrige århundre , fant frem til metoder for mere effektiv utnyttelse av arbeidstiden, vil man kanskje finne årsaken. Taylor mente å kunne utnytte arbeidstiden bedre ved forenkling av metodene uten større fysisk anstrengelse.
Etter denne tid fikk vi den såkalte mekaniseringens tidsalder som følge av forrige verdenskrig.
Senere satte den store krise inn, hvorunder arbeidsløsheten florerte, og verdien av arbeideren ble forringet
Som før nevnt skriver ordet rasjonalisering seg fra det latinske ordet ratio som betyr fornuft, det vil si anvendelse av sunn fornuft.
Det er altså galt å snakke om feilaktig rasjonali~ sering. Enten er det tale om rasjonalisering eller så er det ikke rasjonalisering. Det er kun rasjona~ lisering når alle forhold er tatt i betraktning og det før e r til et godt resultat.
For å sikre seg at alle forhold blir tatt i betraktning har man i dag en undersøkelsestekni:kk hvor man nøye analyserer arbeidet slik som det foreligger på arbeidsplassen og noterer alle detaljer i arbeidet ned på et eget skjema og bruker de 6 spørreord: Hva, hvorfor, hvorledes , hvor, når og hvem.
Derved vil man lett kunne utvikle en ny metode ved at alle disse spørsmål skal være besvart til hver detalj. For å få svar på disse spørsmål må man ha hjelp fra alle de personer som saken angår . Dermed sikrer man seg også at man tar hensyn til de menneskelige forhold på arbeidsplassen .
Således kan man spore opp nye ideer som man aldri har sett før, som f. eks. enklere verktøy eller kombinert verktøy, bedre arbeidsplass, enklere bevegelser, mindre transport , bedre maskiner osv .
Men først når disse nye metoder er tatt i bruk og lært , og de svarer til hensikten, da har man gjort et rasjonaliseringsarbeid.
Rasjonalisering står for de flest!! mennesker som noe nytt. Det er ikke riktig. Rasjonaliseringen er like gammel som historien. Menneskene har alltid forsøkt å fordele og forenkle arbeidet etter heste evne. Det som kan sies å være nytt, det er den undersøkelsesteknikk vi har idag , nemlig arbeidsstudiene.
Som konklusjon kan man si at alle de tiltak som settes i verk for å høyne produksjonen kvalitativt og kvantitativt det er rasjonalisering .
Som kjent har rasjonaliseringen idag vunnet et s tort terreng verden over - også her i landet, fordi man idag vet at rasjonaliseringsgraden er et mål for et folks velstand. Man kan si at man ras jonaliserer for å høyne et folks levestandard ved å oppnå større produktivitet
Med produktivitet menes vanligvis forholdet mellom produksjon og den anvendte tid (produksjon pr tidsenhet)
N å r en så går inn for rasjonalisering, så må det være for å bidra til å høyne levestandarden ved samtidig å tilfredsstille forbruker , arbeidstaker og arbeidsgiver.
Men hvordan skal en høyne produktiviteten ?
Det er da flere veier å gå. F. eks
I) Øking av arbeidsintensiteten.
2) Anskaffelse av mer og bedre produksjonsutstyr
3) Bedre utnyttelse av de hjelpemidler en til enhver tid har
4) Standardisering , spesialisering, osv.
Det er meget som kan sies for og imot disse punktene , og vi kan til å begynne med se litt nærmere på noe nav disse punkter.
I) Øking av arbeidsintensiteten :
Øking av arbeidsintensiteten er jo et gammelt velkjent middel til velstand og en mulighet som fremdeles står åpen hvis en bare forstår å utnytte de midler som foreligger . Men for en arbeidsgiver er det ikke alltid det letteste Arbeidspress er jo ikke akkurat noe populært begrep , og de mere innviede vil hevde at det er jo ikke rasjonalisering. Men mangen arbeidstaker som kanskje stiller seg meget motvillig til økt intensitet i arbeidet på jobben, han arbeider kanskje om ettermiddagen i sin hage eller beveger seg på idrettsbanen med en intensitet som ikke akkurat vitner om utmattelse. Hvorfor gjør han det? Jo, fordi han arbeider for seg selv , eller fordi han simpelthen trives med det. Men det er jo ingen naturlov som hindrer folk i å trives • i sitt egentlige avbeid heller - det er et spørsmål om trivelige arbeidsforhold , om samhørighet og om forståelse av hva arbeidet. gjelder og følelse av at arbeidet er av betydning, at det gir mannen en viss status i forhold til andre mennesker. Det har ofte vært fremholdt at håndverket ga og gir mennesket mere på dette området enn industrien, og det er mye som tyder på at s å er tilfelle. Det bør en da være oppmerksom på ved en rasjonalisering av håndverket, slik at en mest mulig prøver å beholde de gode forhold en har og retter på de mangler som måtte være tilstede.
2) Anskaffelse av bedre og mere produksions. utstyr:
Hva produksjonsutstyret betyr for arbeidet har vi vel hver for oss en klar følelse av. Vi har sikkert alle sett eksempler på at en ny maskin eller et nytt verktøy kunne ha revolusjonert en arbeidsoperasjon. Den bit som en smed i gamle dager måtte bruke både tid og omhu og faglig dyktighet for å fremstille, den slår kanskje idag en presse i ett eller noen få slag i løpet av noen sekunder. Og resultatet 'blire t billigere proclukt oget bedre produkt, forsåvidt som det blir nøyaktigere lik det som var forutsatt. Men det finnes fremdeles mange tilfelle hvor maskinene ikke kan erstatte den menneskelige dyktighet . Dette med overføring av dyktighet fra mennesket til maskiner som mer eller mindre automatisk kan utføre arbeidet som tidligere krevde både slit, omtanke og faglig dyktighet, det er en av de hovedfundamenter som vår tids re-
* RON RUGMEL
NYE sensasjonelle forsøksresultater
Teknologisk lnstitut i København konkluderer: « Forsøgene viser så ledes , at PALS-bageriemulsionen, såvel hvad opbagning som farve og holdbarhed angår, giver bedre resultater end tilsvarende mengder svinefedt og bordmarg'arine. »
Statens Teknologiske Institutt i Oslo kotrkluderer: « P B Bakefett--blandiing ga like stor volumøkning som samme vektmengde matfett Margarin gir ikke på langt nær så stor v olumøkning som rent matfett eller bakefettblanding Holdbarhetsmålingene viste tydeli g fortrinn for P. B Bakdet tblanding. »
Disse kategoriske uttalelser stemmer overens med de praktiske erfaringer tusener av fagfolk i inn- og utland daglig høster.
P. B. Bakefettblanding og Sweetex Bakefettblanding gir hver på sitt område kvaHtetsmessige fordeler, og etterat prissubsidiene nå er falt bort på fettrå s toffene , er den økonomiske fordel ved bruk av di sse produkter ennå s t ørre enn tidligere . Først nå kommer den prismessige fordel helt til s in rett.
Se på Deres kvaliteter og Dues kalkyler og gjør som Deres konkurrenter : Bak bedre bakverk med større fortjeneste !
TLF.: SENTR.B. 33 38 74
ESSENSER OG AROMAER !11
fra OK! gir den rette naturlige smak i bakverket
Oslo Kjemiske Industri
L'Orsa & Clausan
lativt høye levestandard hviler på. Og menneskene har fått øynene opp for dette forlengst. Vi ser at det er ikke lenger bare industrien som mekaniserer. Vi har fått landbrukets mekanisering, skogsdriftens mekanisering og også håndverkets mekanisering av varierende omfang i de forskjellige fag. Hvilken snekker idag ville unnvære snekkerimaskinene selv om han regner seg som håndverker aldri s å meget?
Det er mer et spørsmål om å få taik i de riktige maskiner, de som passer for hans arbeidsoppgave. Det er et men her også . Produksjonsutstyr er kostbart - kanskje også vanskelig å skaffe, og enhver kapitalinvestering medfører renter og avskrivninger.
Enhver foruftig mann som låner penger eller tar av sine oppsparte midler for å kjøpe produksjonsutstyr, han regner med at når maskinene av en eller annen grunn er kasable, så skal han minst stå hke gunstig økonomisk som i anskaffelsesøyeblikket - helst gunstigere. Det er da om å gjøre at han får det best egnede utstyr og at det blir utnyttet på beste måte .
3) Bedre utnyttelse av det utstyr man til enhver tid har.
Det er innlysende at en effektiv utnyttelse kommer ikke av seg selv ved anskaffelsen. En ser nok av eksempler på at bedrifter har anskaffet gode og kosrbare maskiner, men så har de ikke alltid ska:ffet seg det rette verktøy til maskinene. Eller de har ikke satt seg inn i maskinenes muligheter. Arbeidsplass-arrangementet er kanskje så dårlig at en ikke er istand til å utnytte den kapasitet som er mulig. Arbeidsplassen og lokalet er ofte så rotet at maskinene står mens man leter etter ting som burde være på plass. Eller belysningen er dårligere enn en forsvarlig betjening av maskinen krever Eller gangen i arbeidet er ikke planlagt, sJ.ik at det blir meget transport og unødig løping eller venting
Det ser ut til at man på dette punkt i alle fall ikke skulle ha noe å innvende, fordi det er her man kan drive den så kalte «hverdagsrasjonalisering » , og den blir av mange betraktet som den aller
DARRES GATE 3
viktigste. Den er i et hvert fall en betingelse for at rasjonahseringen skal lykkes
Jeg har nå prøvet å gi en orientering om hva rasjonalisering er , hvorfor vi rasjonaliserer , og hvilke synspunkter man skal ha for øye under en rasjonalisering. Det er da nærliggende å spørre : Hvordan drives rasjonal isering ?
For at rasjonahseringen skal ha størst mulig sjanse til å bli vellykket må arbeidet foregå planmessig og ikke bygge på tilfeldigheter og antagelser. Derfor har man idag en undersøkelsesteknikk som kalles for arbeidsstudier. Dette er det verktøy som rasjonaliseringsmannen benytter når han skal undersøke prdblemene. Han søker å følge en plan i arbeidet som sikrer ham et vellykket resultat. Jeg skal da her nevne den ønskede kronologiske gang i et rasjonaliseringsarbeide :
1. En analyse av det eksisterende med det formål å påpeke muligheter for forenkling i arbeidet
Han går nøye igjennom hele prosessen eller operasjonen - avhengig av oppgavens berettigede omfang. T:il hjelp har han bestemte skjemaer og et arbeidsstudie-ur .
Arbeidsstudie-uret setter ham istand til å kalkulere det eksisterende. På denne måter\ kan han finne hindringer i arbeidet; hvor mye disse hindringer betyr og årsaken til at hindringene er tilstede . Hermed har han muligheter til å finne frem til nye og forbedrede metoder.
2. En vurdering av de påtenkte muligheter. støttet på forsøk ved hjelp av tekniskøkonomiske beregninger . Rasjonaliseringsmannen vil som regel finne frem til flere alternative forslag t il forenkling , og det gjelder da å finne den metode som i det enkelte tilfelle vil gi de beste resultater når man tar i betraktning de produksjonstekniske forhold, de menneskelige forhold og de økonomiske forhold som råder i bedriften.
3. Realisering av mulighetene - omlegging av metoden.
Dette punkt pleier som regel å by på de største vanskeligheter. Vanskelighetene her er ikke bare
Se nøye på disse maskinene -
De store velkjente ideal maskinene med 2 armer, har vi også på ]ager.
Skriv til vår maskinavdeling om nærmere opplysninger.
E 200, deigkapasitet 225 kg , E 300, deigkapasitet 250 kg.
Nå kommer vår lille, hendige eltemaskin
Den har en forbausende stor kapasitet, og arbeider hurtig og effektivt med alle deigtyper. For bakeriet og konditoriet er denne en utmerket hjelpemaskin. Den har snekke drevet kar, som er utvendig og innvendig fortinnet, med innebygget motor og igangsetter. Driften er overført med kileremmer og maskinens gange er særdeles rolig ·og behagelig. Denne mas ,kinen produseres i store serier, og kan derved leveres til en meget gunstig pris.
av ren teknisk natur ...- de kan man alltids overvinne. Man har også vanskeligheter av ren menneskelig natur; idet det her gjelder å få folk til å akseptere og bruke den nye metode. Vi mennesker er nå en gang trege når det gjelder å ta i bruk noe nytt. De som skal utføre arbeidet må læres opp i den nye metode, og de må vinnes for det nye Når det gjelder å vinne folk for en ny metode kan dette ofte by på problemer , da det er en viss trang hos et menneske som kan sitt fag til å være glad og fornøyd over dette Vi mennesker vil alltid ha en naturlig tendens til å føle oss stolte og tilfredse når vi har lært en ting grundig. Det er videre en tendens til å føle at en da har nådd et mål, slik at en kan ha det rolig i fremtiden. Faglig opplæring har lett for å skape ,denne konservative innstilling. På den annen side burde det være innlysende at grundig fagopplæring i og for seg er et umistelig gode i en hver foiim for rasjonalisering. Men denne faglige kunnskap sett i relasjon til den trang man har til å være stolt over sine kunnskaper fører som regel til det vi i ir.dustrien kaller «fabri kk-blindhet» , som da igjen fører til at mennesket som sådant har mistet evnen til å tenke seg nye veier og nye muligheter gjennomført i de respektive arbeider.
4 Måling av de nyskapte muligheter.
Etter at den nye metode er tatt i bruk og innøvet er det da nødvendig å undersøke om omleggingen virkelig svarer til sin hensikt ...- om man har nådd det mål man satte seg.
Arbeidsstudieteknikken er som tidligere nevnt noe av det vi kan si er nytt i dette århundre. La oss da se litt nærmere på hva amerikaneren Taylor sier i sine grunnleggende regler og prinsipper for arbeidsledelse :
«Enhver arbeidsoppgave skal studeres ved hjelp av vitenskapelige (systematiske) metoder istedenfor å behandles på slump.»
Med dette punkt mener Taylor at det ikke skal overlates noe som helst til tilfeldighetene, men at man her skal drive systematiske undersøkelser for å få fullstendig kjennskap til problemene i detalj. På dette punkt kommer så arbeidsstudiene inn som da er et verktøy for rasjonaliseringsmannen i hans rasjonaliseringsarbeid.
Av disse verktøy kan man nevne tapstidsstudier, som da tar sikte på å finne frem til bedriftens organisatoriske tilstand for således å kunne påpeke muligheter til endring av denne. Denne form for studier kalles også for «langtidsstudier» eller «ra-
sjonaliseringsstudier», fordi man ved denne studieform må arbeide temmelig lenge ...- of te flere dager og uker for å få et komplett billede av forholdene produktiv tid, driftsteknisk tapstid og personlig tapstid. Det er of te denne form for studier man starter med i en bedrift som innfører arbeidsstudier. Enn videre har vi metodestudier for studier av prosess, arbeidsmetoder, transportforhold, langtidsforhold, maskinplasering osv Til sist men ikke minst tidsstudier som anvendes for å skaffe til veie produksjonsstandard eller med andre ord den produksjonsmengde man normalt kan vente å oppnå under de eksisterende forhold.
Taylor sier videre:
«Den beste arbeider skal velges ut for hver enkelt arbeidsoppgave, og deretter læres opp, trenes og utvikles for denne istedenfor som tidligere å få velge sitt arbeide og deretter lære seg som han best kunne på egen hånd.»
Denne del av moderne arbeidsledelse er idag viet stor oppmerksomhet, da man innfører opplæringssystemer eller treningssystemer, opplæringsavdelinger osv., med nettopp det for øye å ta hånd om folk ved derigjennom å kunne drive opplæring .enten det nå er nybegynnere eller folk som skal omskoleres på en sikker og gunstig måte eller etter en sikker og rask metode.
Taylors tredje punkt lyder :
«Et -intimt og velvillig samarbeide bør finne sted mot et felles mål, nemlig å tillempe systematiske og vitenskapelige metoder i arbeidet.»
Hvor ofte skriker man ikke etter samarbeide?
Dette er alltid et meget aktuelt problem og ikke minst under en rasjonalisering. Det er ingen sak å finne frem til bedre måter å arbeide på men det man søker er å finne frem til den beste måte å arbeide på, og ,den har vi størst sjanse til å finne via et intimt og velvillig samarbeide.
«Arbeidsoppgavene bør oppdeles i omtrent like store deler mellom ledelse og arbeiderne, istedenfor som tidligere at hovedparten av arbeidet og størstedelen av ansvaret ble lagt på arbeiderne.»
Dette punkt peker i retning av spesialisering og standardisering. Det er en selvfølge at man behersker en oppgave på en helt annen måte når man er spesialist på oppgaven, og dermed skulle resten tale for seg selv.
Disse sitater er skrevet i 1885 ...- altså for 70 år siden, og de er fremdeles like aktuelle. Det snakkes også her oni vitenskap og vitenskapelige metoder. Idag kaller vi det ikke lenger for vitenskap. Arbeidsstudieteknikken idag er et praktisk
BBB MARGARIN
BETYDELIG BEDRE BAKVERK
får De med BBB Bord-Bakemargarin.
BBB MARGARIN har alle bordmargarinens gode egenskaper, men er spesialfremstilt for å dekke bakernes og konditorenes behov.
BBB MARGARIN
gir bakverket god smak. er lettsmeltelig og går lett inn i deigen. har en smidig konsistens.
er lett og behagelig å arbeide med. er lett å piske opp til rørte masser.
egner seg utmerket til småkakedeiger.
baker godt.
gir kort sagt : BETYDELIG
Staoan,µ,, og J2nnd111U1hl
L a nd s mø tet 1956 er besluttet henlagt til Stava ng er e tt e r a t det er nær 20 å r siden forrige gang
BLF h a dde l a ndsm ø te i denn e s jarmerende byen
L a d et væ re sagt med en gang , Stavanger er en perle bl an t Norges b y er . Som d e n ligger der midt i det a'kt-ive og h is tori s ke Rogal a nd , omgitt av steder so m v i •kjenner så godt fra hi s torien. Ikke min s t
H a fr s f jor d hv or Norge engang ble samlet til et ri k e Det va r i 872 , la oss med engang si det slik at S t ava nger i 1956 skal fortsette sin misjon med å sam le bakerne i Norge ogs å til en stor stand.
For b e t ingel s ene for et s tort landsm ø te skulle jo de nn e ga ngen i hø y ere grad enn noen gang tidli gere væ re tils tede , i og med at landsmøtet også s ka l h a e n faglig kongre ss de to dagene forut for sel v e l a nd s møtet
D e t k a n jo tenkes at en del av de som vil være me d til St av anger ikke er så godt kjent og at en v erktø y for rasjonaliseringsmannen som i og for s eg kan s ie s å være hans håndverk.
Jeg h å per a t jeg med dette har klart å gi leseren e t l ite innblikk i rasjonaliesringens mysterium ,...., man kan v el kanskje si etter dette at rasjonalisering i kk e e r noe my sterium , men praktiske tiltak som e th v ert tenkende menneske burde slutte seg til for derigjennom å kunne bedre sine kår ved å høyne le v estandarden via høyere produktivitet
liten introduksjon om byen derfor kan ha en viss interesse La oss først og fremst nevne at Stavanger fikk sine første privilegier i 1425 , det er altså en meget gammel erverdig by vi skal hilse på denne gangen
Denne byen har selvfølgelig gjennomgått enorme forandringer ikke minst takket vær bybranner , som har rasert den , og er blitt bygget opp igjen, med den samme interesse, den samme aktivitet fra ledd til ledd. I 1681 hadde Stavanger bare 373 skatteytende borgere. I 1950 har den 50 .647 innbyggere skal man tro Handelskalenderen Det er en sterk vek s t i befolkningstall , men ennu mere imponerer den med den industrielle aktivitet som Stavanger som den sentrale by i Rogaland har trukket på seg. Ikke minst skyldes vel dette den enorme hermetikkindu s tri som byen var foreg,angsbyen på, vi behøver jo bare nevne et navn : Christian Bjelland så er alle med i tenkningen . Så sent som i 1924 eksporterte denne byen i hermetikk for 52 millioner kroner av landets samlede hermetikkeksport på 79 millioner kroner .
I de v el 500 år som byen har ligget der rundt Bredevannet, har den vært et smil i landskapet. Den har jo en egenartet gammel trebebyggelse , som bukter seg over åser og kammer med vel de bratteste gater som finnes i noen by i Norge. Man kan godt ta pusten av en temmelig god idrettsmann
«Hotell ATLANTIC»
når han skal forsere bakkesystemet i Stavanger. Hovedattraksjonen i Stavanger idag er vel Bredevannet og har alltid vært Bredevannet. Det ligger som et smil inne i selve byen og det er tydelig også byens kjelebarn , fullt av sjøfugl og ender som gir et betagende liv med en gang man hilser på byen.
Byen har jo også fostret ganske mange store personligheter. For å ta Norges største sprogvirtuos Alexander Kielland som nok alle som besøker Stavanger må en tur bort å hilse på der han står med flosshatten på hodet og kappen elegant kastet over skuldrene og skuer ned mot havnen etter sin Skipper Worse. Bak ham finner man den imponerende gamle og ærverdige domkirken som var sentret i Rogalands opprinnelige bispedømme , men som man etter å ha forsøkt å overføre bispestolen til Kristiansand fikk ført tilbake til Stavanger igjen ved 800 års jubileet i 1925 Kirken er en sjelden severdighet i og med at det kanskje også er en av de eldste stenkirker i Norge. Den var påbegynt i 1125 , men selvfølgelig har den som alle andre ærverdige gamle kirker vært gjenstand for restaureringer. Den har imidlertid beholdt kanskje mest av det opprinnelige preg av alle de domkirker vi har.
Med den moderne byggeteknikk har Stavanger fått en eiendommelig sjarmerende blanding av å være idyllen blandet med moderne travelhet og delvis også moderne storbygg. Særlig da i sentrum, men man finner et utall av severdigheter når man vil ta seg en oppdagerrunde i denne morsomme byen. Også Stavangers omegn har en enorm ynde å by på. Hvis man vil ta seg rundturer, kan man oppleve de vakreste pletter inne i den vidunderlige Ryfylkefjorden, man kan finne historiske minnesmerker som f. eks. Ulstein Kloster og ut på Sola vil man nu finne en både moderne flyplass og den eiendommelige og morsomme bygningsform som er gitt i Sola Strandhotell.
Fra Rogalanddistriktet strømmet i middelalderen navngjetne høvdinger ut som vikinger for å erobre trofeer De kom hjem ikke bare med trofeene , men også med en erfaring om livet som har fåt!_lov å l~e videre ho_S innbyg_gerne LStavanger. Neppe noe sted i Norge treffer man et mere sjarmerende lynne , en hyggeligere omgangsform, enn nettopp her i hjertet av Ryfylke.
Den mest nærliggende by til Stavanger er Sandnes som har hatt en enorm vekst, og som har en industri som burde kunne være modell for andre byer i Norge. Stavangernes lynne er berømt, for elskverdighet og oppriktig velvilje. de er ærlige,
strevsomme mennesker og har den gamle medfødte kultur som gjør at man føler at her kan man trives. Det samme inntrykk gir de hoteller hvor landsmøtedeltagerne denne gang skal innlosjeres. Stavanger er jo i den heldige situasjon å ha fått Norges flotteste byhotell, hotell Atlantic, med sin skjønne beliggenhet mot Bredevannet ( jeg kan ikke få meg til å bruke det offisielle navnet Breiavannet, som jeg syns lyder altfor uskjønt i forhold til denne lille idyllis1ke pletten.) Stavanger har ikke bare Atlantic, den har også Victoria hotell i samme
B a k e r i i n v e n t a r og v e r k t ø y Alle slags bakerimaskiner Iskremfrysere Kjøleanlegg
P 80 - 80 liter. 80/ 40 liter.
Piskemaskiner
P 40 - 40 liter.
P 20 - 20 liter.
I hundreder av bakerier over hele landet vil De finne fornøyde eiere av «ReinskoU>> piskemaskiner.
Også mange storkjøkkener og industrielle bedrifter har funnet ut at det lønner seg å kjøpe norsk, fordi «ReinskoU>> piskemaskiner betyr
Gjennomført kvalitet - Rimelig pris.
På T rabias solmettede jord
på Sicilia , vokser fruktene til vår nye populære
~ PALERMO
SU KAT
Rikelig med sol og varme gir disse frukter ~eres særpregede smak og kraftige aroma.
Vår Palermo sukat er blitt en fulltreffer fordi det har lykkes os s å få frem den friske og kraftige slllak av de eteriske oljer også i den ferdige sukat. - Hvis De ikke a llered e bruker den, bør De gjøre et forsøk straks.
Vår sukat føres au Bak e r- , Conditor- og Kolonialgrossister.
Den gode sukat til d e n rimelige pns.
En ypperlig sukat for honningkaker.
HANS CLAUSSENS FABRIKER - OLDERNES PR. BERGEN
OPPRETTET 1902
gard som 0hr. Bjelland har sine kontorer. den har Viste og Alstor og også som tidligere nevnt Sola Strandhotell. Det siste ligger jo halvannen mil fra byen. De to andre ligger innenfor byområdet med god bussforbindelse inn til Stavanger sentrum.
Selve landsmøtet skal holdes på hotell Atlantic, og selv den mest kresne vil sikkert finne seg til rette her. Her møter man en service som kanskje overstiger alt hva man ellers treffer ved norske hoteller og et miljø som absolutt må gi de beste impulser. Jeg har jo personlig besøkt Stavanger et utall ganger. Jeg har sett den i blåsende vær, i skyet vær, i regnvær, men jeg har også sett den under den blåeste blå himmel-, og edet er mitt ønske at landsmøtedeltagerne skal oppleve Stavanger i dens kategori, da er den ubetalelig, da lengter man overhode ikke annet sted.
Det er .vanlig at bakerne ser landsmøtet og reisen til landsmøtet som en ferie-opplevelse, og vil gjerne legge hele turen an som en ferietur. Vi skal jo ha møte fra 28. til 31. mai, altså i en tid hvor hele Rogaland vil ha anledning til å by sitt skjønneste billede ·i vårstemningens tegn. Der er så mange måter å komme til Stavanger på som der er mange veier å komme til Rom på. Man kan ta fly til Sola, Norges største flyplass såvel fra Oslo, Bergen og Trondheim, eller fra Nord - Norge Man kan også
ta nattog fra Oslo som kommer til Stavanger kl. 9.00 om morgenen, eller med en av rutene fra Vestlandet kan man ved en herlig dampskipstur komme til Stavanger Den mest imponerende måte å komme dit er imidlertid hvor den enn startes fra en biltur. Den vil by på en rik variasjon av Norges naturherligheter, uansett som man velger flatlandsveien rundt Sørlandet , eller om man velger å reise over Røldal-Haukeli og ut til Stavanger , eller om man skulle velge å ta turen via Hauge s und for derved å oppleve den skjønne b å tturen under den nye broen ved Karmøen. Her er med andre ord de rikeste variasjonsmuligheter. Smaken her kan være forskjellig hvorledes man ønsker å reise, men uansett hvilken smak man har , så kan man tilfred sstilles om man ønsker å be sø ke Rogaland. Man kan få se den skjønne Lysefjorden med Prekestolen, man kan få et innblikk i hele Ryfylkef jordens skjønnhet fra Sauda. Opplever man som jeg engang i mitt liv har gjort , og finne den som et speil, da har man et skjønnhetsinntrykk som man aldri glemmer.
Rogaland har ikke bare alminnelig hi s tori s k interesse i Norge ut fra den hi s t or ie \'i kjenner , den har ogs å en pussig egenhet i Norge s grunnleggelse, idet der ute ved Viste finnes det såkalte «Vistehole » , s om påst åes å være det før s te sted
BLIR MEGET BEDRE. -
BAKERVA RENE
Både De og
Deres kunder
e r tjent med at De bruker
TØRRMELK
VIKING HELMELK
MOLICO SKUMMET MELK
TØRRMELK
inneholder friskmelkens verdifulle bestandeler og er uten tilsetning av noen art.
hvor mennesker gikk iland i Norge, altså hvor, skal vi kalle ham, tipp tipp tipp tipp osv. oldefar og mor sikkert engang har bodd og levet sitt daglige liv. Det er en eiendommelig liten hule, nærmest i to etasjer, men etter moderne forhold særdeles ubekvem. Man måtte være litt av en atlet for å komme opp i soveværelset i annen etasje det var jo ikke uten en viss hensikt, man inntok sin sovestilling så høyt deng ang. fordi det jo var endel rovdyr i Norge. hva det jo er lite av nu, og man sikret seg mot angrepet ved å ligge på en stenhelle deroppe. Mange ville sikkert fine det ukomfortabelt, men, men, - - det var mennesker med mindre krav enn det vi har idag. Her kan man også tydelig se at vannstanden har vært betraktelig høyere enn den nu er, fordi denne hulen bevislig lå ned til vannet, mens den nu ligger ganske landfast.
Så har man jo også Jæren, dette eiendommelige fruktbare distrikt hvor potetene kommer i jorden allerede før februar har sagt farvel til året. Det er en aktivitet over Jæren som man neppe møter noe annet sted i Norge. Her har man fjærfeavl i stor stil og hønseriene i Rogaland er jo berømt som et av Norges største matkamre. Også ullvarefabrikker er det en stor del av utover Jæren, og der er mange steder svært tett bebyggelse. men også gårdsbruk som vitner om et utmerket agrarstand.
Ved siden av de før nevnte byer Stavanger og Sandnes så har jo også Rogaland to byer som har sin spesielle egenart , jeg nevner først den sydligste Egersund med den berømte fajansefabrikken . noe lukket og noe utenfor alfarveien, men vil man se en eiendommelig koselige liten norsk småby med sin egenart så finner man det absolutt i Egersund. I den annen ende av fylket, nordenden har man Haugesund som er sjøfarstbyen og industribyen her på Vestlandet par eksellense. Den har jo som bekjent ingen jernbane, den er avhengig av sjøveien og sjøvertsforbindelse, men for et liv, for en imponerende trafi'kk gjennom den trange smale rennen inn i havnen. Her kan selv de største båter gå inn og hele byen er strukket som et bånd langsetter hele havnebassenget Den er også elegant i sin arkitektoniske utformning. Byen har jo hatt så mange donasjoner fra velsituerte rederfolk at dens arkitektoniske utstyr sterkt er preget av det. Bakerne man treffer i Rogaland skiller seg ikke ut fra Rogalands øvrige befolkning i sitt humør. De har alltid smil på leben og et muntert ord på tungen, som gjør at man må trives, og jeg er hellig overbevist om at hver eneste landsmøtedeltager vil bli betatt av dette muntre lynne. Arrangements-
messig er jeg personlig ikke i tvil om at Rogalandsbakerne og først og fremst Stavanger-bakerne vil komme til å by landsmøtedeltagerne noe av det mest imponerende program som hittil er budt ved et landsmøte. Vi skal jo være sammen i 4 dager, og med den evne til å glede seg over samværet som er egen for bakerne, vil nok disse 4 dagene bare by på rike stunder. Det program som skal bli lagt opp er jo ikke detaljert enda, og jeg skal ikke røpe hva Stavangerne er inne på som underholdning for deltagerne . Det jeg imidlertid tror og som stavangerne sikkert håper på, er at dette landsmøte i sitt deltagerantall langt s,kal overstige noen av dem vi tidligere har hatt i landsforeningens 58-
AKTIESELSKABET
C HRISTIANSSANDS
MØLLER
KRISTIANSAND S.
CENTRALBORD TELEFON 4010
VET DE at når De bruker
DEMA- FETT
til å lage glasurmasse selv, kommer denne på kr 3,- pr. kg.
SIGURD
ECKLUND
C h r. Kro h g sg t. 3 0 - 0 s I o TLF. 41 62 30
Borgar betyr bonus
Hensikten med opprettelsen av Borgar Margarinfabrikk og de andre andelsfabrikker var å skaffe en motvekt mot monopoltendensen i margarinindustrien samt å gi bakere, konditorer og kjøpmenn bonus på deres kjøp av margarin.
Det første formål er oppfylt i fullt monn. I dag er Borgar · en viktig faktor i margarinindustrien og ikke minst takket være denne omstendighet er bransjen som helhet innstillet på konkurranse som aldri før. Hva dette har å si for service og kvalitet behøver vi ikke nevne.
Og bonusen er nu kommet igjen med større tyngde enn før. 5 øre pr. kg er tall som taler. Og tallet blir ikke mindre fordi andre fabrikker er gått inn for å gi det samme.
Vi ber alle fremsynte og ansvarsbevisste bakere og konditorer overveie dette. Konklusjonen må bli :
vi inn for Borgar !
BORGAR MARGARINFABRIKK A/L
FREDRIKSTAD - OSLO
TELF. : SENTR.B. 33 38 74
OKI GLASURMASSE
et kvalitetsprodukt til glaserin& m, kaker og is Oslo
Kjemiske Industri
L'Orsa & Clausen
DARRES GATE 3
/3akerkursel ved beknologisk Jnslilull
at elevene fikk trene med det. Det var unød ve ndig å s i at produktene, som falt meget godt ut. var gjenstand for utilhyllet interesse fra instituttets øvrige personale
ble holdt i tiden 30 / 1-11 /2. Ni mann hadde meldt seg fra forskjellige kanter av landet , øst- og vestland, Trondheim og Telemark To av dem fikk forfall, men til gjengjeld deltok konditormester Helge Gimle i den praktiske del av kur set med særlig henblikk på brødfremstillingen Hans deltakelse var et stort pluss for de andre, for han viste mange av sine ferdigheter og demon s trerte blant annet hvordan en fondantglasur skal lages. Denne ble etterpå studert under mikroskopet og dens h emmeligheter avslørt - det var en masse av mikroskopiske små sukkerkrystaller fordelt i en seig sirup.
Det er ikke mulig idag å legge opp et kursus med ensidig ve kt på brødbaking, skjont denne og wienerbrødet fikk sin rikelige del. Navnlig wi enerbaking er det mange svenner som ikkt> kommer stort i berøring med, og derfor ble det lagt vekt p å
årige historie Vi får bare håpe at værgudene står oss bi , og kjenner jeg stavangerne rett, så har de alltid en hånd med også når det gjelder værgudenes disposisjoner.
Den faglige kongress vil bli holdt i Stavanger Handelsforenings utmerkede lokaler h vor der er plass til 200 deltagere i møtesalen med tillliggend e klubbrom. Selve landsmøtet vil bli holdt på Hotell Atlantic. A. de C. Dawf.>s
Man ar beidet også en del innen den finere sektor , basert bl.a. på oppskrifter etter schweizisk mønster. Det passet også godt inn at A /S Pals og A 1S Margarinsentralen, som begge hadde vært så elskverdige å levere råvarer til kurset, demonstrerte endel av sine fabrikata, inviterte kursdeltakerne til å se sine bedrifter. og sist men ikke minst. frisket opp li vsåndene ve d å by på fortrinlig be vert ning. Dette fikk man ogs å da man besøkte Gjærfabrikken. Videre fikk deltakerne se hvordan melet blir til på Bjølsen Valsemølle, de så Kristiania Brødfabrik A IS og A. Hansens bakeri. samt A /S Bakerimaskiners utstilling Det har s in store betydning at kursdeltakerne selv får se h vo rdan tingene foregår, og kursledelsen er meget takknemlig mot dem som så vi llig åp net sin~ porter.
Den teoretiske del av undervisningen ble gjort så avvekslende som mulig, og ikke for meget ad gangen. Mye kateterlærdom kan ellers bli tungt. men det va r ingen ting å si på interessen ! For første gang var kjøle- og fryseteknikken tatt opp som en særski lt post på programmet. et tidenes tegn, kan man si Selv om Bakerlaboratoriet ennu ikke
A/4 ~næ4 Yalienw/,/e
TELEFON 16 755
TELEGR ADR .: VALSEMØLLEN BERGEN
Bakerovner og Konditorovner
Magasinerende og direktefyrte
i mur ~ og jernkonstruksjon , alle størrelser leveres fra landets eldste og største spesialfabrikk.
AGDER OVN - INDUSTRI A/S, RISØR
Salgskontor: F. K. FINBORUD A/S, Chr. Kroghsgt. 30, Oslo Tlf. 42n85-424391. - Telegramadr.: Finboflex.
Moss Telefon 2535 anbefaler sin prima GJÆR
bl. siktemel fremstillet spesielt for bakere
rår over fryserom og kan skaffe egne erfaringerdette får man først i nybygget - så er det så mf :get man allikevel vet at det var stoff nok , og bakerne av idag bør være orientert om dette
Alle dager uten en var det praktisk baking , og det ble lagt an på at kursdel,takerne selv skulle få ta del i arbeidet. Dette lot seg gjøre fordi det denne gang var forholsvis få elever - blir det flere , blir det lett for trangt i de nåværende lokaler . Når Bakerlaboratoriet flytter over i nybygget , som nå er reist i full høyde, skal man få rikelig plass Dette blir antagelig til neste sommer Her er det meningen at hver mann skal få sitt eget arbeidsbord, så han kan arbeide med selvstendige oppgaver.
- Selv om vi kunne se oss selv slik andre ser oss , ville vi ikke tro våre egne øyne.
- For å utrette det umulige må man kunne se det usynlige.
Innpakning av brødvarer
(Forts. fra forr nr.}
§ 5 bestemmer :
«Vognen skal til enhver tid være forsynt med de nødvendige mengder ubrukte poser og ordentlig rent innpakningspapir. Aviser og brukt papir tillates ikke anvendt til innpakning .
Brødvarer må oppbevares i tildekkede kurver eller i kasser . Margarinkasser o . 1. brukt emballasje tillates ikke anvendt. Helserådet kan kreve at hvert brød skal være særskilt innpakket og kan gi nærmere bestemmelser om hvorledes kaker og andre bakervarer skal behandles under omiførselen og utleveringen .»
Det er også gitt meget strenge påbud til fører av vognen Han skal ha hele og rene klær, hendene skal jevnlig vaskes, han skal være ytterst renslig med sin person og av varenes behandling, og videre kan helserådet når de anser det påkrevet forlange at han skal vært iført hvit frakk eller hvitt forkle , og at vognen skal være utstyrt med vannbeholder, vaskefat , såpe og håndkle
Det eneste sted hvor man i disse forskrifter finner noe direkte innpakningspåbud, er i forskrHtene gitt ved Kgl. resolusjon av 22. oktober 1948, om handel med nærings- og nydelsesmidler fra kiosker, boder og pølsevogner . Her er det uttrykkelig bestemt at rundstykker , kuvertbrød. kjeks og kjeksbrudd skal være innpakket fra produsent, og videre ved rundskriv til fylkesmennene av 10. april 1951 om innpakning av smørbrød fra spesialinnredede smørbrødvogner. Her er bestemmelsen at smørbrødene fra produksjonsstedet må leveres pakket og forseglet. Pakkene skal være datostemplet og påført produsentens navn , eventuelt varemerke.
kval tet
FOSFATBAKEPULVER
••• er et selvfølgelig krav til motoren man må stole på under alle driftsforhold. Og navnet gir garanti for kvalitet i en NEBB motor. Den er kjent for robust konstruks;on, enkelt vedlikehold og lang levetid - en kvalitetsmotor AV norsk produksjon FOR norsk pro• duksjon.
== Vår Sitronskallaroma
og Sitronessens er frem-
Ez stillet av ekte Prima Mes -
sina Sitronolje, og gir den
Ei- fineste sitronsmak. ,_, De
harskner ikke
For bakverk anbefales:
~r 6114
\\ SITRONSKALLAROMA
111 Spesiell bakervare
Fin i smaken og drøy i
bruk.
Kringler som selges i forbindelse med varme pølser vil. ifølge en spesiell anmerkning, bli sammenstillet med kuvertbrød og skal følgelig være innpakket fra produsenten.
Hverken næringsmiddelloven av 19. mai 1933 eller de senere gitte forskrifter ved Kgl. resolusjoner kan sees å gi noe alminnelig påbud om innpakning av næringsmidler. Derimot ,har den altså klare bestemmelser om hva man skal ta hensyn til når innpakning foretas.
De av de lokale helseråd utferdigede bestemmelser skal ikke gå lenger enn det s-om de her nevnte forordninger gir uttrykk for Rådene kan altså i-kke lokalt fastsette innpakningsbestemmelser for et mindre område i dette land , unntatt ved omførselshandel. Det må være lagt opp til Helsedirektoratet å utferdige innpakningbestemmelser generelt for det hele Iand.
Det er i Næringsmiddelloven av 19 mai 1933, § 1, bestemt at forskriftene kan ta sikte på å «sikre renslighet og forhold som er tilfredsstillende i hygienisk henseende .» Skulle det være aktuelt å gi et innpakningspåbud for brød og bakervarer, burde dette være begrunnet med at de nåværende helsebestemmelser og påbud om tilvirkning og distribusjon ikke er tilstrekkelig til å dekke dette krav.
Behovet for innpakning.
Bakeriene her i landet er til stadighet underlagt kontroll og tilsyn av de lokale helsemyndigheter, som overvåker at de påbud som er gitt om sanitære forholdsregler i selve bakeriet blir etterlevet.
Disse påbud er som kjent meget omfattende og sikrer på best mulig måte at urenslighet ved varens fremstilling ikke forekommer. Også når det gjelder
Karl Johansgt. 13 B,
bakervarenes utsalgssteder, finnes der forskrifter gitt og sterkt overvåket av de lokale helseråd Samtlige inneholder stort sett den hovedbestemmelse at ger o. 1. samtidig med at alle sanitære forhold forbeskyttelse mot publikum, det skal være lett rengjørbare reoler, og den utstilling som foregår i vinduene skal også være godt tildekket mot publikum. Personalet skal være ikledt forklær og hodebånd for å beskytte mot at forurensninger_av bakervarene skjer. Her har jo stort sett bakerne selv gått lenger enn helserådenes påbud ved å anvende meget lett rengjørbart materiale i butikkinnredninger o. 1. samtidig med at alle sanitære forhold forøvrig er tatt hensyn til i langt større grad enn det forskriftene påbyr.
Når det gjelder omkjøringen av yarene, foregår jo disse også i lukkede biler og i emballasje som til stadighet holdes rengjort. Muligheten for å påvirke eller utsette bakervarene for smittestoff skulle være ganske godt eliminert. De eneste punkter hvor man kan peke på at det er noen muligheter for å tiliføre forurensninger til bakervarene, er under den personlige berøring, som de som har med salget og distribueringen, faktisk gir mulighet for.
Rent sanitært sett skulle det altså være dette område man skulle beskytte ved innpakning av varene fra produsenten. Her kommer imidlertid inn det forhold at bakerne ikke alene fremstiller brødvarer, men en lang rekke baker- og konditorvarer som har de samme, og kanskje større muligheter for å bli utsatt for smittestoffer og forurensninger enn brødvarene er det.
Brødvarene har jo en hård og glatt skorpe, mens derimot wiener,brød, bløte kaker o . I. med sitt innhold av krem, glasur etc. innebærer en betraktelig
Skjæremaskin som samtididig vender overkavringen for kavring og skonrokkproduksjon.
Norsk patent. Meget arbeidsbesparende . Demonstreres.
Enesalg: KR. ØDEGÅÅRD OSLO Tlf. 33 56 29
større risiko for oppsamling av bakterier enn det hårdstekte brød.
Her kan det være av betydning for vurderingen å vite at omsetningsmessig veier brødvarene i verdi ca. ½-del av den totale omsetning av baker - og konditorvarer, mens kaker og wienerbrød utgjør nær ½-part. Det resterende dekkes av mindre bakverk, som rundstykker , boller , tørkebrød o. I.
Skulle man altså ha for øyet å sikre alle bakervarer sanitært , måtte man helst tale om innpakning av alle disse varetyper. Dette er imidlertid neppe gjørlig , fordi det her tildels er tale om meget små varestørrelser som er ment å selges i antall stk. og dertil ville medføre et uoverkommelig innpakningsarbeide Likesom der i vareutvalget finnes varesorter som teknisk sett ikke kan pakkes i det hele tatt. Dette har imidlertid ikke bevirket at ikke en rekke artikler har fått sin standardpakning i den utstrekning bedriftene selv har funnet dette forsvarlig og hensiktsmessig Der finnes også en rekke spesielle brødtyper i markedet som er pakk.et i vanlige porøse poser.
Rent sanitært sett vil det altså ha vel så stor interesse å se på en alminnelig innpakning av alle bakervarer, men komiteen finner ikke at dette er noen praktisk løsbar oppgave, hvorfor den mener det er riktig kun å begrense spørsmålet til innpakning av brødvarene, og da med henblikk på å dekke opp det hull i den sanitære kjeden ved distribusjonen og salget som ligger i at kjørere og butikkpersonale nå tar i brødet med hendene. Hertrl kommer publikums rent psykiske motvilje mot at brødet ikke er innpakket ved kjøp.
Publikums kj ø pevaner
Det melder seg i denne forbindelse en rekke problemer. La oss først oppholde oss ved publikums kjøpevaner
En norsk husmor er tilvennet å kunne se det brød hun vil kjøpe , bestemme hvor sterkt stekt det skal være og dets fasong. All erfaring har vist at de enkelte kunder har sine spesielle ønsker, særlig når
var at det uinnpakkede brød ble solgt først og at det inppakkede brød enten kom ti'lbake som usolgt i sin opprinnelige pakning, eller med delvis avrevet pakning , fordi husmødrene hadde forlangt å få se brødet før de kjøpte. Derved v ar den sanitære fordelen ved innpakningen allerede borte. Etter ganske kort tid sank bedriftens behov for innpakket brød ned til et slikt minimum at den måtte opphøre med forsøket.
På den annen side har man erfaring for at innpakning av enkelte spesielle brødtyper har lykkes. Det er riktig her å peke på at vitaminisert brød jo selges innpakket i alminnelige porøse poser, som er påstemplet spesielle opplysninger om det vitaminiserte brøds spesielle egenskaper. Likeså har enkelte bedrifter vanlig pakket sitt kneippbrød, uten at dette kan sees å ha medført noen vanskeligheter med hensyn til publikums valg. At kneippbrød og brødtyper bakt av grove meltyper ikke krever samme stekningsvariant , kommer vel nærmest av at publikum her i første rekke er ute etter brød bakt av det grovmalte i motsetning til det finmalte mel. Brød av denne type har jo heller ikke den sprø skorpe som brød bakt av finmalt mel. Forts.
Fra Oslo Helseråd har Oslo Bakerlaug mottatt følgende brev av 5. januar d.å.:
Servering i bakeri- og konditorulsalg.
Det viser seg at det i endel bakeri- og konditorutsalg foregår servering uten at innehaveren (bestyreren) har beverterbevilling.
En tillater seg derfor å be Dem gjøre kjent for medlemmene at slik bevilling er nødvendig. En henviser i den anledning til Ole F. Harbek's kommentarer til § 13, kapitel 2 i Hote!loven (lov om hoteller, andre herberger og bevertninger av 25. juni 1935): det gjelder stekningsgraden av brødvarene. Enhver «Et utsalgssted (butikk o 1.) er undergitt lo- innpakning som-i kke gir husmorerradgan-g til----å: se - vens- bestemmelser dersom- det r utsa1gsstetlet sitt brød vil sannsynlig være fåfengt. Vi peker også foregår bevertning, dvs. selges varer til her på at det i 1934 ved en større Oslo ,.,bedrift ble fortæring på stedet, således som det ofte skjer foretatt et forsøk med innpakning av brød i vokset i bakerbutikker o. 1. I alminnelighet vil i så fall papir, uten at det ble tatt noe tillegg i prisen på grunn av innpakningen.
Bedriften arbeidet etter den plan å la omtrent en halvpart av sin daglige produksjon pakke, og den annen halvpart være uinnpakket. Re s ultatet
stedets karakter av bevertningssted fremgå av at det holdes bord og servise. Et sådant utsalgssted må derfor ha beverterbevilling såfremt det gjelder bevillingstvang i kommunen. »
Viut
~dmd
Norges egen avl av brodkorn strekker ikke langt Den alt overveiende del av vårt brødkornbehov må importeres. Statens Kornforretning står for importen og sørger for å kjøpe de kvaliteter og typer som passer til mel for norske forhold
Korn kjøpes fra så å si alle verdens kanter . De v iktig s te eksportl a ndene er :
U.S.A
Canada, Sovjetsam v eldet Argentina , Australia,
handel s mollene blande s kjøpekornet med norsk korn til en ko rnblanding som danner grunnlaget for vårt brødmel.
Foruten s ammalt mel er våre meltyper blandet s i kt e mel (rugmel) og siktet h v etemel
I tillegg til det norskmalte siktede hvetemel. kommer det også en del importert amerikansk siktet h v etemel. Det blir ved ankomsten til landet kontrollert av Bakerlaboratoriet at kvaliteten av dette importmelet ikke skiller seg vesentlig fra det norske
~1'02MS
C) CHEM.JABORATORIUM
Etablert , 897
OSLO
Telefon: 68 34 71
BAKERIARTIKLER
Spesia/ilel : ESSENSER
Vi anb efal e r i cloy : KREMPULVER e kstr a k va lit e t.
SIDEN 1863
En m.oderne gjærindustri.
I Norge holdt fremstillingen av gjær seg på et primitivt nivå langt inn i fn,rige århundre.
Bakerne og husm ø drene laget sin gjær selv. Surdeigen var dominerende som den har vært det i tusen år, men en laget nå også gjær av me sk fra hjemmebryggingen.
Omkring 1870 kom utenland sk pressgjær i handelen , og kort tid etter fikk vi en norsk gjærfabrikk i Porsgrunn . Snart kom nye fabrikker i drift rundt
om i landet Under skarp konkurranse utarbeidet hver av dem sin egen arbeidsmetode.
I 1918 kom det til en sammens lutning , erfaringer ble utvekslet , og det er fra dette utgangspunkt at DE NORSKE
GJÆR- & SPRITFABRIKKER AIS i den sis te menneskealder har utviklet en moderne indu stri , so m kan dekke landets gjærbehov og som lager en gjær like god som den lage s noe sted i verden
