Dr. techn. Arne Schulerud, Teknologisk Institutt, Akersvn. 24 c, Oslo - Tlf. 33 08 80
ANNONSER og ABONNEMENT:
KR . . AUGUSTSGATE 23 - OSLO - TELEFON 336118
BAKERME S TRENE S LAN DS FO RE NING :
Kr A ,.g us i sg t 23 , O s'. o - Tl/ 33 61 18 • 33 66 14 - Di rektør Da,,es pr iv 44 66 45
Fedrenes yrke.
den belgiske bakerorganisasjons blad «Le Patron Boulanger » finner vi følgende betraktning. som er vel verd å tenke over :
Det er mange bakermestersønner som ikke har lyst til å føre videre sin fars forretning. men foretrekker å skape seg en lettere eksistens annetsteds. Dette gjelder forøvrig også andre profes joner.
Hva er grunnen 7 Ganske enkelt at barna
ser på nært hold de vanskeligheter og ergrelser som foreldrene har å overvinne. og derfor gjør opprør mot den strenge oppgaven som venter dem På avstand ser de bare de gode sider v ed ,indre erverv, de er uvitende om de mindre gode. og de oppdager dem som regel ikke før det er for sent.
Det er ikke så å forstå at en sønn nødvendigvis må etterfølge sin far. Der i~ særlig begavede barn, som med hell kan gå inn for høyere studier og der er andre med spesielle anlegg i den ene eller annen retning. som kan sikre sin framtid og sin lykke på en annen vei enn den faren valgte Men bortsett fra disse særtilfelle er der en mengde ungdom som skulle ha all interesse av å fortsette sin fars forretning. men som ikke desto mindre engagerer seg ut i det ukjente. De glemmer at farens forretning er frukten av hårdt ,arbeide, at den på forhånd har sikret dem en fremtid, og at den kan bli forbedret, utviklet og tilpasset til tidens endrede krav ved deres eget initiati :,r og innsats De later til å være uvitende om at en håndverker nyter en uavhengighet hvis fordeler man ikke fullt ut merker før den dag da man taper dem.
Noen bakere er kanskje selv skyld i den motvilje deres barn har mot deres håndverk fordi de ikke har fulgt med tiden og tror at det som var
ETAB LER T 19 06
TELEFON 420128-414282
RÅDHUSGATEN 4 - OSLO
TOMTEGATEN 21 B - OSLO
TELF .: SENTRALBORD
4 I 4 7 06 - 41 63 56 - 4 2 74 20
Spesialforretning en gros for bakerier og conditorier. Kolonial en gros
Krydderimølle Kjemisk laboratorium Verktøy etc.
Alle slags Bakeri- og Konditorimaskiner fra de ledende fabrikker . · · Kalor og Vulkan oljefyringsanlegg. Dampkjeler , elektriske og underfyrte, Baker- og Konditorovner.
Telegr. adr. : «STAFETT»
COLONIALVARER MEL BAKERIARTIKLER en gros.
TAREMEL I BRØDET?
I den senere tid har det versert i dagipressen noen meldinger om at taremel har fått utstrakt anvendelse i brødet i flere byer i Tyskland. Vi merker oss blant annet en artikkel i «Vårt Land», fordi den bærer preg av lite sakkyndighet på området. Når det for eksempel heter at bakeriene ved denne tilsetning kan sløyfe kjemiske bakepulvere, stusser man uvilkårlig, og enn mere når man får «forklaringen»: For taremelet får brødet til å suge til seg luftens fuktig het langt mere effektivt enn noen kjemikalier og gir dessuten samme hevekraft som bakepulverne !
Men la oss prøve å sile fakta fra sludder og se hva det virkelig er i meldingene, og vi siterer fra artikkelen : Norske alger holder på å erobre det daglige brød i Vest-Tyskland.
I september i fjor, da det var dårlig høst i NordTyskland, ble det forsøksvis bakt grovbrød med tilsetning av tare-mel som ble forelagt for ernæringssakkyndige i Schleswig-Holsteins forsyningsdepartement. De sakkyndige gik med med på å frigi det nye tarebrød for salg til forbrukerne etter at de hadde gjennomgått nøyaktige analyser av taremelet som var fremlagt av laboratorier ved Statens Kjemiske Kontrollstasjon i Trondheim, Hermetikkindustriens Laboratorium i Stavanger og Landbrukshøgskolen i Ås.
godt nok for dem selv kan være like bra for den som eventuelt kommer et.ter
Bakeren har et arbeide som er hårdt, men fengslende, fordi det ikke utelukkende krever en god fysikk , men også fagkunnskap nok til å behandle råstoffene og de maskiner som den moderne teknikk stiller til rådighet.
For å kunne utøve bakeryrket med glede er det et ufravikelig krav at det sted hvor man skal tilbringe størstedelen av sin tid er så rent som mulig, sundt og tiltrekkende. I mange bakerier er der meget å gjøre på dette felt. Man kan vinne inn meget plass ved å rydde vekk alt som ikke er absolutt nødvendig, ting som kan ha stått i månedsvis, kanskje årevis, uten noen gang å bli brukt. Når alt det overflødige er forsvunnet vil det være lett å holde verkstedet rent og ryddig. Dette er nødvendig både for deres trivsel som skal arbeide der, og for med god samvittighet å kunne legge frem for kundene de varer som er fremstilt der.
Den mann som har lansert taremelet i VestTyskland er en 72 år gammel importør ved navn Heinrich Lienau, som er bosatt i Flensburg, og som betegner seg som Tysklande eneste alge-importør.
Han forteller at han alt for 30 år siden kom på den ide at sjøplanter skulle nyttiggjøres i den menneskelige ernæring. I midten av januar fikk husmødrene i Flensburg anledning til å kjøpe det nye A-brød (algebrød) , og det gikk ikke mange dager før det oppsto etterspørsel etter dette nye brødet også andre steder i Vest-Tyskland, til tross for at Lienau ikke hadde laget noen reklame, bare lansert et slagord: «A-brød er livskraft fra havet»!
Det forbrukerne satte mest pris på ved det nye brødet - fortelles det - var den krydrede smaken og det forhold at det nye brødet holder seg ferskt gjennom lengere tid enn \'anlig brød og dessuten ikke mugner. Selv ti dager etter bakingen kjennes det like ferskt.
De tyske bakeriene begynte å interessere seg for Flensburg-eksperimentet. Hamburg-bakerienes innkjøpssentral gjorde forsiktige forsøk. Det utviklet seg en kraftig tarelukt under bakingen, men den forsvant når brødet ble avkjølet.
Sjefen for Hamburg-bakerienes innkjøpssentral, Wilhelm Haak , uttaler at tarebrødet er fremtidens brød.
Mange bakere er feilaktig innstilt når det gjelder selskapelig omgang og samværet med familien . De er altfor vant til å arbeide natt og dag til å tenke på at livet ville bli meget leveligere ved at de ga seg selv litt mere frihet. Den som har mot til å ta seg fri en dag en gang iblant, og som ordner seg med en velfortjent årlig ferie vil ha erfart at denne « minskede fortjeneste» vil de ha rikelig igjen i form av bedre vigør og gleden ved å være sammen med familien.
De bakermestersønner som tenker på å forlate sin fars profesjon bør man råde til å tenke godt over disse sannheter. De må gjøre regning med at de innviklede problemer som den moderne livsførsel tvinger inn på håndverkeren, og som kanskje overstiger foreldrenes krefter, de kan løses uten anstrengelse av de unges entusiasme, når de går inn for å skape seg en lykkelig fremtid ved å bygge videre på fedrenes verk.
Det taremelet Lienau importerer fremstilles av blåalger, som vokser i sjøen langs Norges 20 000 km lange kyst. Etter rensing og tørring blir algene malt og sendt til Tyskland i form av pulver. I Flensburg foretas ytterligere en rensing.
I USA, i de nordiske land, China og Japan har man i lengere tid hatt forskjellige produkter med alge-tilsetning. Algene settes til brød, sukkertøy, konfekt, supper, marmelader, hermetikk, is, hudkremer. tannpasta og legemidler.
Dette var det viktigste av de fremlagte opplysninger. En nøyaktig vurdering av taremelet og dets rolle i brødet er selvfølgelig vanskelig så lenge man ikke vet hvilken type av taremel det dreier seg om, og hvordan den er fremstilt. Imidlertid er taremel i og for seg ikke noe nytt her hjemme, og ut fra de erfaringer som foreligger, kan det kanskje la seg gjøre å gi en viss bedømmelse av taremelet og dets muligheter. Først og fremst vil kvaliteten og næringsverdien avhenge av hvilke taresorter som danner utgangspunktet for fremstillingen. Der er mange slags tare, og den kjemiske sammensetning varierer fra sort til sort og også med årstiden, slik at enkelte bestanddeler dominerer på en årstid, andre på en annen. Arbeidet med å utforske taresortenes sammensetning og sesongvariasjonene drives for tiden med full kraft ved Instituttet for tang- og tareforskning. som har fått innredet laboratorier til dette bruk i tilknytning til Norges tekniske høgskole i Trondheim.
Karakteristisk for taresortene er et høyt innhold av mineralsalter, først og fremst koksalt. Dette er en naturlig følge av at plantene vokser i sjøvann. Det heter at all verdens stoffer finnes i havvannet, og når det i forbindelse med taremelet hevdes at der er påvist ca. 60 forskjellige kjemiske grunnstoffer, så er dette kanskje ikke så forbausende. Om den menneskelige organisme også har behov for alle disse stoffer, det får ernæringsfysiologene uttale seg om. Vi kan vel trygt si at for de flestes vedkommende finnes det ingen beviser for at de er nødvendige for mennesket, og om de trenges så er behovene så små at det skal meget til at man ikke får nok i den daglige kost. Et mineralstoff som er karakteristisk for tare og taremel. er jod. Her har vi sikre beviser for at det dreier seg om et livsnødvendig stoff, det inngår nemlig i skjoldbruskkjertelens sekreter, og man får struma hvis det mangler. Dette kan inntreffe ved jodfattig kost, og derfor er struma en typisk innlandssykdom, mens den er sjelden i kyst-
strøkene og overalt hvor der spises rikelig med saltvannsfisk. For å dekke behovet i jodfattige strøk har man i de senere år innført jodholdig koksalt. Her kommer de taremelet inn som et nytt komplement - det er nemlig så jodholdig at man før i tiden fremstilte rent jod av tareaske. Men der må advares mot ukritisk bruk av taremel. For store doser av jod kan nemlig også medføre sykdommer i forbindelse med skjoldbruskkjertelen.
Hvis taren tørkes uten at mineralsaltene vaskes ut med fersk vann. som det oftest skjer, så får man altså et produkt som er særdeles rikt på mineralsalter og som nevnt særlig koksalt. Vi skal ikke gå inn på noen medisinsk vurdering av slikt mel. men bare anføre hva man kan vente seg av baketekniske virkninger. Koksalt i passende mengde har jo en gunstig virkning på deigen, men større kvanta virker som en bremse på gjæringen, og dette setter en naturlig grense for hvor sterkt en deig kan saltes, selv når man ser bort fra det smaksmessige. Den samme betraktning kan med full grunn gjøres gjeldende når det gjelder saltholdig taremel - større mengder vil nødvendigvis føre til treg gjæring og tung rask. En annen sak er at koksalt virker hemmende på deigens enzymer, og det er et gammelt knep å øke litt på saltet når deigene bløtner. Nå er det vistnok så at siste høst i Tyskland var usedvanlig fuktig med meget av råberget. enzymrikt korn, og er dette tilfellet, så vil sannsynligvis også taremel. brukt med måte, kunne ha en gunstig virkning på deigene.
Den tørrede tare er kraftig vannsugende. og taremelet kan derfor virke som et vannbindemiddel. Det er mulig at det muliggjør høyere vanntilsetning til deigene, kanskje også at brødet holder bedre på fuktigheten. Men det er vanlig med slike vannsugende tilsetninger at de har en tilbøyelighet til å trekke volumet ned, og dette sammen med smaken gjør det ikke tilrådelig å bruke taremel i hvitt brød. Det er bare imørke brødsorter, hvor dette ikke spiller noen rolle, og hvor dessuten taresmaken dekkes, at taremelet med rimelighet kan anvendes. Her kan det brukes i så store mengder at det erstatter saltingen, det vil si et steds mellom to og fem prosent. Større mengder kan neppe tilrådes, bortsett fra at man i tilfelle måtte overveie om der kunne være noen fare for overdosering med jod.
Taremelets næringsverdi skal vi ikke komme inn på, det er også mange uoppklarte spørsmål her ennu. Det hevdes at det skal inneholde all ver-
VIE~~Å
Fettsammensetningen i en rullevare må være slik at fettet ikke renner av under stekingen eller trenger seg inn i porene så bakverket faller sammen. Når De bruker V I E N N A margarin, er De på den sikre siden. Den er spesialvaren for wienerbrød framfor noen annen margarin - smidig og glatt, og derfor lett å rulle inn i deigen. V I ENN A margarin kan for øvrig med fordel brukes til all slags bakverk, spesielt til mørdeig. Den har en utsøkt fin smak, og er fremstilt av de aller beste råvarer.
* RON RUGMEL
TELF. : SENTR.B. 33 38 74
OKI GLASURMASSE
et k1 ,alitetsprodukt til glasering av kaker og is
Oslo Kjemiske Industri
L'Orsa & Clausen
dens vitaminer i store mengder - men så lenge man ikke kan gå høyere enn etpar prosent tilsetning i brødet, vil den eventuelle økning i brødets vitamininnhold neppe bli merkbar.
UTSTILLING AV ELEVARBEIDER VED
OSLO LÆRLINGESKOLE .
Oslo Lærlingeskole ( Steners gt. 15) arrangerer en utstilling av konditorelevarbeider mandag 18. og tirsdag 19 april, begge dager i tiden kl. 12-14 og kl. 17 -20. Både mandag og tirsdag vil der bli vist lysbilder, kl. 13 og kl. 19.
Styremøte i Land~foreningen.
Landsforeningens styre var samlet til møte 23. februar, og av de saker som var oppe til behandling nevner vi følgende :
Medlemsforhold.
Der forelå innmeldelser fra følgende bedrifter, som resultat av en reise direktør Dawes hadde foretatt til Nord- og Sør-Trøndelag :
R . Andersen, Malvik . Einar Berg, Skogn 0. Dørrum , Opdal.
Som et ledd i myndighetenes bestrebelser på å redu s ere levekostnadsindeksen, for dermed å søke å unngå ytterligere lønnskrav ut fra tariffavtalenes
indeksbestemmelser, var også landsforeningen blitt innkalt til en konferanse i Prisdirektoratet , hvor man ble anmodet om å overveie mulighetene for eventuelle prisreduksjoner på baker- og konditorvarer . - Etter nøye å ha drøftet s pørsm å let , ble der fattet vedtak om å underrette Prisd irektoratet om at landsforeningen ikke fant å kunne henstille til medlemmene å gå til nedslag i prisene. Imidlertid erklærte man seg vilig til eventuelt å henstille til bedriftene å søke å unngå pri s forhøyelser så langt det er forsvarlig for bedriftenes økonomi , og spesielt å søke å unngå forhøyelser p å wienerbrød som teller meget sterkt i indek s en.
Endring au landsm ø tene s s truktur
Som nevnt i november-nummeret i fjor, hadde styret tatt opp til behandling spørsmålet om en eventuell endring av landsm ø teopplegget , slik at der i forbindelse med selve land s mø tet ble arrangert en « faglig kongress ». - Etter beslutning a v styret, ble det forslag som var utarbeidet av den oppnevnte komite sirkulert til områdesammenslutningene og laugene i Oslo, Bergen , Trondheim og Stavanger , med anmodning om å avgi e v entuelle bemerkn inger innen 1. februar d .å. - Da der ikke var kommet noen innvendinger mot forslaget , måtte det ansees som vedtatt, og det nye opplegg av landsmøtet vil bli søkt gjennomført allerede ved land s møtet neste år
Land s m ø tet 1956
Fra Sta v anger-lauget var mottatt for s lag om at landsmøtet 1956 ble lagt til Stavanger , og helst i slutten av mai. I henhold til lovene har derfor
full fart fr,moverl
.\ ~FHETEB I
IIA I.J Jl l~ Bil I H 1t T . 11:
MANDIFLEX,
garantert ) 0 °/ o mandler og 50 0/o avbitrede aprikoskjerner (hakkede)
Kr. 8,00 pr. kg i kartonger a 15 kg.
Kr. 8,15 pr. kg i ka : tonger a 5 kg.
Anvendes til kransekaker og annet man, delbakverk .
MAN DI FLAN, høvlede mandler.
Kr. 10,80 pr. kg i kartonger a 4 kg.
Anvendes s om dekor og til marsipan (sammen med Apnflan).
AP RI FLAN, hø\ lede, av bitrede aprikoskjerner.
Kr. 8,00 pr. kg i kartonger a 10 kg.
Kr 8,10 pr. kg i kartonger a 4 kg.
Anvendes som dekor og til marsipan (sammen med Mandiflan).
MAN DI LONA, høvlet spesialprodukt for dekor (ikke for masser).
Kr. 7,50 pr kg i kartonger a 4 kg. Gir
lavere t•••iser!
OSLO
styret overfor representantskapet foreslått at landsmøtet blir arrangert i Stavanger i dagene 28.-31. mai.
Innpakning au br ød.
I henhold til beslutning i forrige styremøte er der nedsatt en komite til å utrede de vitenskapelige, økonomiske og faglige problemer som innpakning av brødvarene vil måtte medføre .
Ensartet bedømmelse av eksamensoppgauer i bokføring og kalkulasjon.
Fra Norges Håndverkerforbund forelå forslag om at der i hvert fag blir oppnevnt en bokføringsog kalkulasjonskomite gjeldende for hele landet , idet man derved mener å oppnå en mer objektiv og ensartet bedømmelse av oppgavene, samtidig som man derved vil kunne avlaste de lokale komiteer . - Styret ga forslaget sin enstemmige tilslutning
Aldersgrensen for f ørere av letvekts varemotorsykler.
Landsforeningen mottok i sin tid fra et av medlemmene en henvendelse om ovennevnte spørsmål, idet vedkommende mente at aldersgrensen ville bli
Vi har herved fornøyelsen å presentere en ny kvalitetsmaskin for våre kunder:
VOLVAT ELTEMASKIN
har tvangsdrevne, kjørb,:H t> qry ter. Oljebad for alle roterende deler.
Fullstendig innebygget motor og mange andre fordeler som De bør forlange opplysning om.
Be om tilbud.
William Lysebraate A.s
hevet til 18 år. Etter bedriftenes oppfatning ville dette medføre at de bedrifter som benytter slike varemotorsykler ville bli avskåret fra å få visergutter til disse når aldersgrensen ble satt såvidt høyt, og det ble derfor gjennom Håndverkerforbundet gjort henvendelse til Vegdirektoratet.Vegdirektøren hadde imidlertid nå meddelt at man ikke har til hensikt å heve aldersgrensen for 3hjuls varemotorsykler fra 16 til 18 år.
Melforsyningen i Nord-Norge.
Der ble redegjort for en konferanse som representanter for landsforeningen hadde hatt sammen med en representant for Nord-Norge-sammenslutningen i Statens Kornforretning
Forøvrig hadde man oppe til behandling en rekke spørsmål av mer referatmessig art, så som råvaresituasjonen, bakeriutstillingen i Hamburg , Jahnkomiteens innstilling vedr. omsetningsavgiften, Håndverkerforbundes generalmøte i mai i år, avgiftsplikten for kokosboller, og omsetningsavgiften for sprit og rom.
ESSENSER OG AROMAER !i!.
fra OK! gir den rette naturlige smak i bakverket
Oslo Kjemiske Industri
TLF.: SENTR.B 33 38 74 L'Orsa & Clausen
Kontinuerlig
I « Bakers Weekly » , 26 april 1954 finnes en artikkel av Dr. John C. Baker , som vi gjengir i utdrag etter «Technical Digest Service ». i litt bearbeidet form.
I de utenlandske storbedrifter, hvor bakingen av brød skjer som en ren mekanisert industri, har man i mange år beskjeftiget seg med spørsmålet om kontinuerlig deigføring noe i stil med slike innretninger hvor hele griser vandrer inn i den ene ende av maskinen og kommer ut av den andre i form av pøl s er og skinker . Hovedvanskeligheten med en tilsvarende prosess for bakingens vedkommende liqqer i å konstruere en kontinuerlig eltemaskin, hvor råstoffene innføres i en jevn strøm, mens en tilsvarende strøm av ferdig deig kommer ut av den. En annen vanskelighet ligger i at enhver vanlig deigføring forutseter en viss hviletid, forat gjæringen skal komme seg opp i tempo samtidig s om deigen får sin naturlige modning Begge disse vanskeligheter later det nu til at man har løst, og et slikt system er det altså som omtales i nevnte artikkel.
Metoden . slik den beskrives , omfatter mekanisk sett en gjennomgripende bruk av automatisk maskineri kombinert med en sentralisert kontroll som regulerer og korrigerer mengder og tilførselshastigheter for ingrediensene samt temperaturforløpet. Den rette gjæringshastighet oppnås ved å bruke en gjærsuppe, hvor gjæren på forhånd er kommet opp i full virk s omhet , så at liggetid av hensyn til dette kan falle bort Deigens utvikling opnås ved avpass et mekanisk bearbeidning i eltemaskinen, som alts å helt erstatter den naturlige modning av deigen . Det rare er at også rundvirkningen kan sløyfes. s å at de avdelte stykker faller rett ned i formene . men det er naturligvis ingen ting i veien for å bruke rundvirker og opslagsmaskin, hvis man måtte øns ke det Kapasitteten av anlegget oppgis til 39004200 pund deig pr. time .
Ingrediensene kommer først til en formikser
Alle tørre t ing mel. salt , sukker og tørrmelk leveres av automatiske mateinnretninger, og pumper s om samtidig besørger oppmåling. leverer de fly-
deigføring.
tende , altså gjær s uppen, eventuelt oppløste melforbedringsmidler , og fettet i smeltet tilstand. Fra denne formikseren føres deigen via en spesiell pumpe over i nok en mikser, hvor utviklingen av deigegenskapene skjer gjennom en ytterligere eltning. og så presses den ut, blir automatisk kuttet i ensartede stykker og faller i formene.
Formikseren er opphengt i et vektsystem som hele tiden registrerer vekten av den deig som er i den, og som via elektriske kontakter rekvirerer mer eller mindre råstoffer ettersom det trenges Hele det elektriske system er innstilt slik at tilførslene er mindre enn avgangen sålenge der er kontakt , men at de økes over behovet når kontakten brytes. Dette oppnås ved at alle mateanordninger og pumper drives av motorer med to fartstrin , enten med full eller med ½ hastighet , alt efter hva formikseren forlanger . Selvsagt må alle motorer for mateinnretninger forandre sin hastighet samtidig. Der er alltid et rikelig forråd a v deig i formikseren , og her kan man også fylle inn overskuddsdeig eller andre materialer om nødvendig
Alle kontrollinstrumenter og reguleringsanordninger er samlet på en apparattavle hvor operatøren kan variere deigvekten eller tilførselshastig heten for råstoHer. avgangen fra den endelige mikser os v.
Denne siste mikseren inneholder to roterende trekantede eltelegemer som knar , strekker og deformerer deigen på dens gang gjennom maskinen Deigen kan utvikles til enhver ønsket grad ved å regulere rotasjonshastigheten for disse eltelegemene, fra ganske umoden og strev til overarbeidet og dødknadd. Varmen som utvikles gjennom det mekaniske arbeide som utføres, kan få deigtemperaturen til å stige fra 5 til 10 ° C under passasjen
Den ferdige deig presses ut gjennom et munnstykke , hvis tverrsnitt kan reguleres , til en sammenhengende streng som kuttes opp med automatisk arbeidende kniver til like tunge stykker. Disse faller rett ned i formene, som føres frem med avstemt
50ÅR
KVALITETSMERKET I
SUKAT
Der ligger med enn 50 års erfaring bak foredlingen av vår kjente
«GREGORJ» SUKAT
Vi anvender bare de aller beste frukter fra Diamante i Calabria. En omhyggelig behandling av fruktene fra de blir plukket til de tas under behandling hos oss er en medvirkende årsak til den høye kvalitet i «Gregorj » sukat.
Her blir fruktene sortert av våre eksperter, og bare grønne og feilfrie frukter blir brukt til denne kvalitetsvaren.
Kjøper De «Gregorj» sukat kan De være sikker på å få det beste som overhode kan skaffes av sukat.
«Gregorj » føres av Baker-, Conditor- og Kolonialgrossister.
HANS CLAUSSENS FABRIKER
G 14 0 LD ERNE S P R. B ERG EN OPPRETTET 1 9 0 2
fart nedenunder. Farten i oppdelingen, lengde og fasong på deigstykkene kan lett og hurtig reguleres.
Alt etter brødtypen kan man etter behov variere tilførslene av salt, sukker, tørrmelk m. m. innen vide grenser, og lage nær sagt hvad slags brød man kan ønske. For melblanding kan man enten ha to eller flere mateanordninger for mel som arbeider parallelt, eller lage melblandingen særskilt og la den gå gjennom en mater. Tilsvarende kan man forandre brødets egenskaper ved sterkere eller svakere miksing , ved å forandre på gjærsuppens sammensetning og ved særskilte til se tninger. Alt etter graden av bearbeidning kan man få fra temmelig grov til ganske fin og jevn paring på brødet .
Miksingen blir mere effektiv ved h øy ere temperatur, og det heter at det er fordelaktig å arbeide med varme deiger, som krever mindre kraft og lettere tar fasong. Høy temperatur innvirker også på gjæringen, så rasketiden kan forkortes.
Gjærsuppen består først og fremst av vann. sukker , gjær og forgjærbare stoffer, og hertil kan settes malt, salt , fosfater, kalksalter eller ammoniumsalter , natron, ekstra sukker og vitamintabletter enten når gjærsatsen startes eller like før bruken, og dette har også stor innflytelse på brødets kvalitet. Gjærsuppen lages i store satser og med passe mellomrom svarende til forbruket , på en slik måte at det ikke blir nevneverdig forskjell på egenskapene fra sats til sats. Hertii' bidrar også en utjevningstank som er skutt inn foran målepumpen. Suppen skal gjære ved en bestemt temperatur, og etterpå kan den kjøles eller varmes for å gi den ønskede deigtemperatur, hvilket igjen avhenger av melets og rommets varmegrad samt graden av miksing som skal brukes.
Melet kan være av samme grad og type som brukes ved vanlig baking. Den modning som deigene ellers får under innvirkning av gjærens og melets egne enzymer bortfaller, enzymene får i det hele ikke tid til å virke. I steden må altså deigegenskapene reguleres ved graden av eltning, samt med melforbedrere som kaliumbromat. Sikrest er det å arbeide med mel som har høye toleranser, altså kraftige mel som trenger lang elting. Svake mel har ikke vist seg tjenlige.
Deigutbyttet har ved praktisk bruk av metoden ligget mellom 160 og 167. Gjøres deigen stivere , resulterer det i en tettere struktur, som man kunne vente.
Det er interessant å merke seg at fettets konsistens og smeltepunkt har stor betydning. Meget bløte eller lavt smeltende fett kan bare brukes hvis man bruker tilsvarende lave deigtemperaturer, som ikke er så heldige for en effektiv miksing. Bruker man dem i deig med høyere temperatur, har de tilbøyelighet til å gi brød med mindre volum, mørkere kulør og dårligere struktur.
Se skjematisk fremstilling side 63.
Hvitt, «beriket» brød.
er et fremragende næring s middel for barn
I begynnelsen av 1946 besøkte to av Englands mest kjente vitenskapsmenn på ernæringens område, professor McCance og dr. Widdowson , den britiske sone i Tyskland for å undersøke ernæringssituasjonen. Senere på året ble det opprettet et institutt i Wuppertal for å utforske virkningene av underernæring og behandling av den. Blant de
Alle størrelser opp til 3 X 16 plater. Faste herter, uttrekksherter, tørkeherter.
Leveres i flere utførelser, avpasset etter bakeriets behov og strømtariff.
En ypperlig ovn for allslags bakst. Spør en som har ovnen.
for ethvert behov.
Egner seg utmerket også til lettere bakervarer.
Murte ovner i alle størrelser, maganiserende og direktevirkende.
Faste herter - uttrekkshertertør keherter.
Automatovner og størrelser.
flere utførelser
Forelegg Deres ovnsproblemer for oss. Vi gir Dem gjerne alle opplysninger og tilbud
3 hertec. Brede 2-delte dører
A4 ~næ4 Ya/Jenwl,fe
TELEFON 16 755 - TELEGR.ADR.: VALSEMØLLEN BERGEN
Moss
Telefon 2535 anbefaler sin prima GJÆR
Bakerovner og Konditorovner
Magasinerende og direktefyrte i mur~ og jernkonstruksjon, alle størrelser leveres fra landets eldste og største spesialfabrikk.
AGDER OVN - INDUSTRI A/S, RISØR
Salgskontor: F. K. FINBORUD A/S, Chr. Kroghsgt. 30, Oslo Tlf. 421185-424391. - Telegramadr.: Finboflex.
beretninger som er utgitt herfra , er det særlig to som har interesse for alle som har med brød å gjøre, nemlig en som handler om bruken av plantenæring s midler som viktigste proteinkilde for ernæring av små barn , og en som fastslår at « beriket » brød er likeverdig med sammalt brød som del av dieten for barn i sterk vekst. Det er kanskje best først å nevne hva « beriket » brød er for noe Det er laget av hvitt mel. hvetemel. tilsatt så meget av de viktigste B-vitaminer at innholdet kommer på høyde med det som finnes i sammalt mel, og dessuten kalk og jern i passende k va nta .
De undersøkelser som refereres ble utført i to tyske barnehjem hvor kosten før hadde vært utilstrekkelig, så at barna lå tilbake i vekt og høyde i forhold til det normale for alderen. Disse barna
ble delt opp i grupper, som alle fikk den tidligere tyske grunnkost, men i tillegg fikk de så meget de v ille ha av en av flere spesielt tillagede brødsorter, laget av mel med forskjellig utmalingsgrad. Man håpet at barnas vekst og helse i det etterfølgende år skulle avsløre om det var noen vesensforskjell på næringsverdien hos de forskjellige brød
De mel som ble brukt , var :
100 % utmaling (sammalt mel)
85 % »
70 % »
70 % »
70 o/c » beriket med B-vitaminer og jern opp til innhold ved 85 % beriket på samme måte opp til 100 % utmaling .
Skjematisk fremstilling av kontinuerlig deigfremstil/ing.
Tegnforklaring :
A. Silo er for tørre ting \Som mel, .sal t , melk og suk,ker
B. Tank er for gjærsuppe, bygget på en fire timers basis med forbruk av en tank pr . halv time .
C. Transportb ånd og vekt.
D S~kt.
E Utjevningstank med konstant niv å for gjærsuppe.
F Pumper
G. Kjøler.
H Formiks er opphengt i vektanordning.
I. Tank for melforbedrer (kali umbromatoppløsning ).
J Smeltet fett
K. D eigpumpe.
L. Mikser for deigutvikling.
M. Deigd eler.
N Transportbånd med former.
0 Kontroll-tavle med elektrisk forbindelse til alle pumper , mateanordninger, hastighetsregulering er. formikser og andre operasjo ner.
SPES/Al/STER I BAKEMARt:IARIN
MESTER Ø
MARGARIN
All round typen med stor anvendelighet. Kan brukes både som wiener- og butterdeigvare.
DRIV {J MARGARIN
rullevaren for butterdeig- Har riktig seighet og j!ir ypperlig driv i deigen.
De11
lun·" I,· te,•itdiske ege11sl~ap ved alle ,lisse k 'Vtil-itel .ei• e1• at de gi•• bakve,•ket
SIEBLIG GOD SJIIAB
ARI\IE ~? MARGARIN
- husholdningsvare. Den riktige margarin for småkaker og formkaker.
Det viste seg for det første at alle barna vokste enda bedre enn normalt på alle brødsorter, tiltross for at kostholdet som helhet var meget enkelt med lite melk og annet dyrisk protein og ga opptil 75 % av kaloriforbruket i form av melprodukter.
Det ble ikke funnet noen forskjell mellom de enkelte meltyper med hensyn til veksten, enten det nu ka n komJ?1e av at det ikke var noen markant forskjell i næringsverdien. eller om en eventuell forskjell ble utvisket ved at de underernærte barn nu endelig fikk de kalorier de trengte. Vitenskapsmennene er da også meget forsiktige i sine konklusjoner og advarer mot å overføre dem på andre befolkningsgrupper med andre ernæringsvaner og i en annen ernæringsmessig tilstand.
Alle mel var tilsatt med kalkmel. mest i det sammalte mel og minst i det 70-prosentige. Dette skyldes at man regnet med at nærværende fytinsyre kan binde endel kalk. Denne er det som kjent mest av i det sammalte mel. Melene ble malt i England og sendt til forsøksstasjonen De var ikke bleket eller behandlet på noen måte. men fikk opptil 6 måneder s naturlig lagring før partiene var oppbrukt.
Alle barna ble undersøkt ved begynnelsen av eksperimentet og siden hver tredje måned, mens vekt og høyde ble målt hver 14 dag. Alle undersøkelser munnet ut i at samtlige grupper stod like godt ved avslutningen, og at resultatet overtraff forventningene.
I England hadde helsemyndighetene allerede fra begynnelsen av krigen vært oppmerksom på den rolle som brodet kom til å spille. og derfor fikk man p å et tidlig tidspunkt satt utmalingsgraden for melet til 85 'jr, samtidig som det ble tilsatt kalk ( hos oss hadde vi også kalktilsetning de siste totre år av krigen og en tid etterpå.) Man fant at den almene helsetilstand hadde bedret seg i løpet av krigen , og de ansvarlige hadde en følelse av at den høyere utmaling hadde sin del i dette. Da freden var i sikte, og man skulle ta standpunkt til ettertidens brød. var det noen autoriteter som gjerne ville beholde det høyt utmalte mel. mens andre mente man måtte kunne få tilbake det hvite mel. hvis det ble beriket på passende måte. Dette var bakgrunnen for at såvidt mange typer av mel ble prøvet ved det tyske eksperiment.
Forsøkene viste for det første at beriket brød er likeverdig med sammalt for barn . men det vise r også at brød i store mengder er førsteklasses kost for voksende barn. Man har tydet det slik at man før har lagt for stor vekt på betydningen av dyrisk protein. for i ,in9jeldende forsøk var men9den av
slikt protein ikke høyere enn 8 gram pr. dag. resten var planteprotein, for den langt overveiende del skaffet tilveie gjennom br ødet. Det kunne likefrem sies, at om man tok hensyn til å skaffe kalk nok gjennom melet. så ville melken som sådan spille en relativt underordnet rolle i barnas kosthold.
Det er påfallende at det lyseste mel. 70 % utmalt uten tilsetninger, ga like gode resultater som det berikede. Men forskerne er forsiktige med å trekke s lutninger av dette. Undersøkelsene omfattet nemlig også det som barna ga fra seg. heri innbefattet de overskudd av vitaminer m m som de ikke hadde bruk for og som utskilles ad de naturlige veier Det fremgikk at de barn som fikk det
Pomosin__J
er nå igjen å få!
Skriv etter oppskriftshefte
SIGURD ECKLUND
Spesialartikler for Bakerier og Konditorier
C h r. Kro h g sg t. 3 0 - 0 s I o
AKTIESELSKABET
C HRISTIANSSANDS MØLLER
KRISTIANSAND S CENTRALBORD TELEFON 4010
HJALMAR Å. ÅMUNDSEN A/s
OSLO
Etablert 1901 - Te1ef. : 42 12 49 - 42 02 H - 42 56 M
NBEFALER SIN SPESIAL-
F O R R ET N I N G for BAKERIER
OG KONDITORIER
Kolonial en gros
Teknisk kjemisk fabrikk
Syltetøyfabrikk
Krydderi m0 Ile
Bak er i i nve n tar og verk t 0 y
Alle slags bakerimaskiner
Iskremfrysere
Kjøleanlegg
liÅDDV€RKERnes
SPAR€BAnK
Øvre S/ottsgt. 11 - Oslo
Telefon sentralbord 415682
FRITZØE MØLLER
LARVIK
TELEFON SENTRALBORD 2300
lyseste mel uten berikning hadde svært lite overskudd, dvs at de ikke hadde noen sikkerhetsmargin. Motstandskraften skulle altså bli større hvi s melet er beriket
I et senere forsøk ble to grupper sammenlignet. som begge gikk på brød av 85 <)r utmaling og forøvrig den tidli-gere grunndiett. som var svært fattig på dyrisk protein Den ene av disse gruppene fikk i tillegg en halv liter melk pr. dag , for å se om denne ekstra tilførsel av dyrisk protein skulle gi noe utslag - men det gjorde den altså ikke. Den eggehvite som stammet fra hveten plus de grønnsaker som ingikk i kosten lot til å være fullt tilstrekkelig , omenn man ikke kan se bort fra at de små kvanta animalsk protein som inngikk i grunnkosten kunne ha avgjørende betydning .
I tidligere undersøkelser har man nesten uten unntagelse funnet at tillegg av melk til kosten for barn har gitt seg utslag i øket vekst. Forsøkslederne spør seg selv hvorfor de ikke fikk noe tilsvarende utslag i dette tilfelle. En halv liter melk gir 330 kalorier. 17 g dyrisk protein, 18 g fett og 0,6 g kalsium plus andre viktige stoffer, særlig vitamin B 1 2 Hvis grunndieten hadde hatt for lite av ett eller flere av disse stoffer skulle man vente at tilskuddet av melk hadde gitt øket vekst. Forklaringen kan væ re at grunndieten i virkeligheten hadde nok av disse s toffene mens det kan ha vært for lite i dietene hos de forskere som tidligere hadde arbeidet med melketilskudd. I alle fall. slutter den britiske rapport , må det advares mot å overføre erfaringene med melken til andre forhold hvor de kanskje ikke v il passe
Når vi har gjengitt disse resultater , så er det ikke på noen måte for å bringe melken i miskreditt. Melk er et utmerket , anerkjent næringsmiddel. særlig for barn , og passer utmerket godt sammen med brød. Men det som er det interessante er at brød , til og med hvitt brød med en utmaling som ligger langt lavere enn den som brukes i Norge idag, kan inngå i dieten i meget større mengder enn vanlig i norsk kosthold og enda sikre god vekst hos barn - nok et vitnesbyrd for den linje vi alltid har hevdet . at n år dieten i s in helhet inneholder tilstrekkelig av alle livsviktige stoffer, så spiller det svært liten rolle om brødet er hvitt eller grovt. Red.
AVERTER I BAKERTIDENDE !
DØDSFALL
Baker - og konditormester Otto Biich-Holm. Larvik, døde 7. mars, 76 år gammel. Han var født i Oslo og gikk i bakerlære der , og drog så til Tyskland for videre utdannelse. Da han kom tilbake. opretet han sin egen bedrift i Larvik, som han siden har utviklet til en av de ledende i byen Virksomheten ble for 15-20 år siden også utvidet til å omfatte restaurantdrift.
Biich-Holms hovedinteresse falt innen konditorfaget Han var således en av stifterne av Norges Conditormestres Landsforening og var i en lang rekke år medlem av styret. Men hans organisasjonsmessige interesser omfattet også bakeryrket og håndverket i sin alminnelighet. Han var således i mange år medlem av styret i Vestfold Baker- og Konditormesterforbund og av styret i Bakermestrenes forening i Larvik. Han var æresmedlem av Norges Håndverkerforbund og av håndverkerforeningen i Larvik
Både De og Deres kunder er tjent med at De bruker
TØRRMELK
VIKING HELMELK
MOLICO SKUMMET l MELK
TØRRMELK
inneholder friskmelkens verdifulle bestandeler og er uten tilsetning av noen art.
ELEKTROMOTORER
Baker og konditormester Slangsvold i Strømmen er død. Han drev i mange år sin velkjente bakerforretning i Strømmen , - men det er vel kanskje mest som aktiv foreningsmann han vil minnes, både i Strømmen og Lillestrøm
Han var i en lang årrekke medlem av Romerike Baker og Konditorlaug. satt i styret og var også en tid oldermann . Også i Romerike Håndverkerforening var han et skattet medlem i mange år. var endel år foreningens ·formann
Brødet i påsken.
Etter hva vi erfarer blir det også i år p å de fleste ste der slik at bakeriene kommer til å holde stengt påskeaften , eller hvor dette ikke gjennomføres i sin helhet, har man fått istand en slags skiftordning, så at noen bakerier stenger , mens de gjenværende påtar seg å dekke stedets brødforsyning . Der hvor man stenger, har man som oftest gått inn for å lage feriebrød, eller påskebrød, som en del aviser hårdnakket fortsetter å kalle det. Det er grunn til å rette oppmerksomheten mere mot dette fortrinlige brød, som kan vise en forbløffende grad av holdbarhet. Noen steder har det slått så godt an at det er blitt en helårsartikkel. men på andre kanter har interessen vært svært liten. Vi skal ikke kunne si om det er publikums eller bakernes feil. men det skulle meget undre o ss om ikke en mere energisk opplysningsvirksomhet fra bakernes side vi lde bringe gode resultater.
En innsender i « Dagbladet » skriver :
Brødskiller i stedet for prat !
Hvorfor ikke be: om at bakerne: lanserer små pakker, inneholdende flere brødsorter innpakket i tinnfolio eller noe: bedre ? Sånne pakker med 10
stykker lyst og mørkt rugbrød får en kjøpt f. eks. i København . Jeg glemmer ikke så lett for en glede det var å oppdage dette under et opphold dernede. Vi hører til overmål disse beklagelser over vanskelighetene de strir med i de enslige og hybelboernes leir. La oss -få et konkret bevis på forståelsen Gi oss den varierte brødpakken i en lufttett innpakning ! H . S.
NORGE KJØPER KORN FOR 40 MILL. KR. i SOVJET-SAMVELDET.
Direktør A . Johannessen i Statens Kornforretning opplyser at man 1har kjøpt korn for 40 mill. kr fra Sovjet-Samveldet for levering fra nå til juli måned , nemlig 70.000 tonn hvete og I 0 000 tonn rug .
Forhandlinger om leveranser for annet halvår vil bli opptatt senere.
I budsjettåret 1952-53 kjøpte Norge fra SovjetSamveldet 85.000 tonn korn ( derav 55,000 tonn hvete) men fikk levert 48.000 tonn hvete og 28 000 tonn rug.
Under den internasjonale hveteavtalen sluttet man kontrakter om 211.000 tonn. I alt ble importert 370.000 tonn korn og mel samt 232.000 tonn kraftfor
Reisen til Helseland.
Under ovenstående titel har Norsk Tannvern sendt ut et litet hefte, en liten fortelling i tekst og kulørte tegninger for barn, for å innprente dem betydningen av et sunt levesett, og særlig hva de skal gjøre og ikke gjøre for å bevare sine tenner friske Publikasjonen er godkjent av Helsedirektøren.
Belgisk fabrikk ønsker å komme i forbindelse med IMPORTØRER
vedr. BRØDSKJÆREMASKINER.
Stor suksess på forskjellige utenlandske markeder.
ETABLISSEMENTS JAC
Rue Dieudonne Salme , 43 - Liege
STIPENDIEFOND FOR BAKERSVENNER
For å gi vordende bakermestre anledning til videreutdannelse i sitt yrke, fortrinnsvis ved opphold i utlandet, opprettet A/S Margarincentralen i 1949 et stipendiefond. Av fondets midler vil det i året 1955 bli utdelt et antall stipendier med i alt kr. 5 000,-.
For å komme i betraktning må søkeren tilfredsstille de krav som stilles for å få borgerskap i bakeryrket i henhold til Håndverkslovens § 3. (Svenneprøve, tilsammen 6 å rs arbeid i yrket og vitnesbyrd for avlagte eksamener og gjennomgåtte kurser)
Søkerne må oppgi referanser og søknaden ledsages av vandels- og dyktighetsattest fra arbeidsgiver samt avskrifter av vitnesbyrd for avlagte eksamener og gjennomgåtte kurser.
Søknadsskjema fåes tilsendt ved henvendelse til A/S Margarincentralen , Oslo, Stavanger, Bergen, Trondheim, Tromsø.
Søknadene stiles til Stipendiekomiteen, adresse A/S Margarincentralen, postboks 138:r, Vika, Oslo, og må postlegges innen 15 april d.å.
Stipendiekomiteen, som består av: Formannen i Norges Bakermestres Landsforening, Forretningsføreren i Norsk Baker- og Konditorforbund , A/S Margarincentralens adm direktør, behandler søknadene, og resultatet vil deretter bli kunngjort i Norsk Bakertidende og Norsk Baker og Konditorforbunds blad
Det er et sørgelig faktum at den bedring i tannforholdene som vi opplevet under krigsårene bare var et forbigående fenomen, og at vi idag er akkurat like ille stedt med hensyn til tannråte som vi var før krigen. Det har ikke manglet på advarende røster, og fort vekk leser vi i dagspressen angrep på kostholdet fra skoletannlæger og andre kostholdsinteresserte. Noen av disse angrepene har et tydelig preg av panikk og skyter langt over målet, som når man har bearbeidet de institusjoner som driver med husstellopplæring at de lærer elevene å bake kaker - de tenker da ikke på at hovedvekten ved all slik opplæring er lagt på å gi opplysninger om et godt og riktig kosthold, og at kakebakingen bare er et lite appendiks som må til for å sette spiss på tilværelsen når man skal ha en kosestund.
Forøvrig er det de gamle ordklisjeene om «sukkeret og det hvite mel » som går igjen, de vi kjenner så inderlig godt fra førkrigsårenes hesblesende propaganda. Det er derfor ikke uteh en viss spenning vi åpner den nye og utstyrsmessig meget tiltalende brosjyre, men, la det være sagt med en gang, det er all grunn til å være tilfreds med den omtale som brødet har fått. Det presenterer seg med følgende ord: «Skal det være en skikkelig skive brød som gir kjevene mosjon og smaker godt. Tennene liker å ha noe å tygge i. » Hermed er på en grei måte sagt det vesentlige om de krav som bør stilles til brød for barn, og den gamle strid om grovt kontra hvitt brød er ikke berørt med ett ord. Og til og med når vi kommer inn i museet, med utstilling av gamle, avlagte uvaner, finner vi den samme fordragelige tone. Brødet som står i glasskassen ligner nok av utseende vårt vanlige husholdningsbrød, det som i en propagandafilm fra før krigen var anbrakt i fengslet, men underskriften lyder bare på «ferskt, klissent brød» - og det er jo bakerne selv de første til å ta avstand fra. Publikums uvane med å forlange varmt brød er en av de viktigste årsaker til arbeidspresset i morgentimene, og i kampen mot denne uvanen er Norsk Tannvern en verdifull forbundsfelle. I glasskassen finner vi forøvrig wienerbrød, på tegningene utstyrt med rikelig sukkerglasur, og hveteboller. Her er vi straks på mere gyngende grunn. Vi har svært mange holdepunkter for at sukker sammen med stoffer som gir langvarig klebring til tennene kan gi økning i tannråteangrepene, og det er berettiget
å sette :et spørsmålstegn ved wienerbrød som er dekket med tykk melisglasur . Men der finnes også wienerbrødsorter som ikke har dette utstyr, og sukkerinnholdet i hveteboller er ikke så forferdelig høyt. Når det gjelder slike «lavprosentige » varer har man svært lite av fakta å holde seg til, og det vil være nødvendig med langvarige, detaljerte undersøkelser hvis man i det hele skal kunne felle noen dom med hensyn til en eventuell skadelighet. Det blir altså en vurderingssak hvordan man skal se på slike varer. Ut fra det synspunkt at man ikke skal ta noen sjanser kan plaseringen i glassskapet naturligvis forsvares, og vi går ut fra at de kan fjernes igjen hvis senere erfaringer skulle vise at de er harmløse.
Når heftet viser en sirupskrukke i fullt raseri over at den skal helles i rennestenen, er vi hjertenes enige. Sirup på brødet er ikke noe hensiktsmessig pålegg, den øker klebrigheten i høy grad og gir sukkeret lengre tid til å klebe til tennene. At alt som heter slikkerier får en hård medfart er å vente. Forøvrig gir publikasjonen en omtale av de ting som bør inngå i et sunt kosthold, med melk, smør, ost, poteter og kålrot, frukt og grønnsaker samt tran, og ikke å forglemme brød som gir tyggearbeide. Videre innprentes at man ikke skal småspise mellom måltidene, og naturligvis en god tannhygieqe.
Det er ingen tvil om at man på høyeste hold her i landet nu er nådd frem til en mere moderat vurdering av problemet grovt eller fint brød. Vi har tidligere berørt dette i forbindelse med de nye retningslinjer for Oslofrokosten som er utsendt av Statens ernæringsråd. Synspunktet er her at endel grovt brød bør gå inn i dieten blant annet av hensyn til den stimulerende virkning på tarmfunksjonen, og da det ofte spises fint brød i hjemmene, kan brødet på skolen gjeme være grovtmen det er ikke gitt noe påbud, de lokale organer er stilt fritt. Denne endrede innstilling er resultatet av nye erkjennelser som er kommet til og har slått bena under noen av de hypoteser som tjente som underlag for propagandaen i 1930-årene. Men gammel vane er vond å vende, og meget av den gamle innstilling henger ennu igjen utover landet. Vi må derfor også regne med fortsatte skriverier i velkjent regi, men håper at erkjennelsen av de riktige forhold efterhvert må spre seg i videre og videre kretser.
Grisling eller ikke grisling?
Affæren med Skjeberg-bakeren som leverte brød til Halden har vakt en viss oppsikt, i alle fall i Østfold, og avisene der omkring har vært fulle av innlegg om saken. Vi gjengir et slikt fra Haldens arbeiderblad, med avisens kommentar:
BAKERMESTERE OG KONKURRANSE
Når en mann ska:t forsøke å·"konkurrere med en annen, forsøker han først og fremst å levere bedre produkter. Eller han forsøker å selge billigere enn sin konkurrent. Bakermesterne i Halden, og i Østfold forøvrig, har funnet en mer bekvem måte å konkurrere på. Om noen forsøker å levere en spesiell brødsort, skal de værsgo holde opp med det. Hvis det ikke lykkes de bakermestere å tvinge sine «illojale » kolleger til å holde opp med sånt tull som å grisle brødet, så skal de iallfall tvinges til å sette opp prisen. For når bakermestrene har sagt 1) ugrislet brød er like godt på smak og like holdbart som grislet, da er det slik, uansett hva forbrukerne måtte synes, 2) når de samme bakermestere med stor iherdighet har hevdet at de knapt nok kan få bakingen til å lønne seg, selv uten grislingen, da skulle en viss person ta de som kan få det til å lønne seg, både med grisling og ekstra fraktutgifter. Da må det statueres et eksempel. Og publikum skal betale.
Det er forstemmende at slikt kan foregå, og det torde vel være grunn for Prisdirektoratet å kikke bakermesternes prisavanser nærmere etter i sømmene på grunnlag av det som nå har funnet sted. Vi har fått tutet ørene fulle om hvor mye bedre de næringsdivende kunne mestre prissituasjonen og hvor mye billigere og bedre varene kunne produseres uten alle de sjenerende kontrolltiltak som har hemmet næringslivet i årene etter krigen. Det later ikke til at publikum vil tape noe på at de næringsdrivende blir satt under offentlig formynderskap. Lønnsmottaker.
Etter det Halden Arbeiderblad nå får opplyst har også en bakermester i Halden hele tida levert grislet brød til sine kunder. Prisen på grislebrødet har da ligget 20 øre over vanlig brød. Etter det vi forstår er det det forhold at Skjeberg-bakeren har levert grislet brød uten å ta mer pris som har foranlediget bakermesternes mishag. Resonnementet er så vidt vi kan
72
skjønne at han på denne måten faktisk har underbudt sine kolleger.
Vi har tatt dette innlegget, fordi det på mange måter er karakteristisk for de synspunkter som fremholdes Det er først og fremst i Arbeiderpartiets aviser de har forekommet, og det er ikke alltid at den redaksjonelle innstilling har vært så moderat som i dette tilfelle. Det går endel igjen av det kjente tema, at det private næringsliv som har talt så meget imot: offentlig regulering selv ikke går av veien for reguleringer og inngrep nåJ det passer.
Det hele bunner til syvende og sist i manglende kjennskap til forholdene i bakeriene og lønnsomheten ved brødbaking. Det kunne være på sin plass med en saklig redegjørelse til vedkommende aviser, at brødprisen fremdeles er fastsatt av våre prismyndigheter, at den i motsetning til før krigen ikke gir noen margin for brenselsutgifter og merarbeide ved grislingen, og at mange bakerier idag ikke lenger har grisleovner og således ikke er istand til å konkurrere på like vilkår. Under slike forhold skulle folk ikke ha noen grunn til å beklage seg over at grislet brød må settes i klasse med spesialbrød og betale etter hva fremstillingen virkelig koster.
ÅRSMØTE I DRAMMENS BAKERMESTERLA UG
Drammens Bakermesterlaug som teller 41 medlemm er fra Drammen, Hurum og Nedre Eiker og som dermed har praktisk talt 100 prosents tilslutning av bakermestr ie! i byen og distriktet - holdt årsmøte i Laugsalen i Dramm e ns Håndverk og Industriforening 16. februar. Ett e.godkjenning av beretning og regnskap ble det foretatt valg på styre og festkomite Styret har denne sammensetning : Leif Tho e n, formann, Fritz Bøhm, viseformann, Finn Amundsen, kasserer, Odd Gabrielsen, sekretær, 09 Hans Sørum -·- Varamenn : Karl Ulsteen og Thor Nilsen. Festkomite : Odd Gabrielsen, Finn Amundsen og Karl Ulsteen.
De to største sakene lauget har behandlet i året som gikk, var tariffoppgjøret og de nye strømprisene som Drammen kommunale E.ver k påla bakermesterne Protesten fra Bakermesterlauget mot pålegget i strømprisen er av formannskapet sendt tilbak e til E.verket, og lauget håper å få e n lettelse.
10 liters «GRAHM» ISKREMFRYSER
u / kompressor, ubet. brukt til salgs ,....., kr. 4 000.,....., Bill. mrk « Full garanti »
