Side
Grovbrødstriden er ennå ikke slutt 49
Nytt fra Maihaugen 52
Møte i Oslo Bakerlaug 55
Bakerimaskiner og bakerovner 55
Amerikanerne driver brødpropaganda 63
Håndverkets jubileumsutstilling i København 30. april-9. mai 63
Fellesreise til håndverksmessen i M iinchen 12.-23. mai 65
Rekordproduksjon av norsk korn ifjor 66
Foreningsnytt 69
OMSLAGSBILDE :
« Den skal tidlig krøkes »
Magasinerende og direktefyrte i mur- og jernkonstruksjon, alle størrelser leveres fra landets eldste og største spesialfabrikk.
Salgskontor: F. K. FINBORUD A/S, Chr. Kroghsgt. 30, Oslo Tlf. 42 rr 85-4243 9r. - Telegramadr.: Finboflex.
Øel ukr-e mel
DEN IDEELLE MOTOR UNDER ALLE DRIFTSFORHOLD Norsk kvalifefsarbeid
ORGAN FOR BAKERMESTRENES LANDSFORENING
MEDLEM AV DEN NORSKE FAGPRESSES FORENING
REDAKTØR:
Dr. techn. Arne Schulerud, Teknologisk Institutt, Akersvn. 24 c, Oslo - Tlf. 33 08 80
ANNONSER og ABONNEMENT:
KR. AUGUSTSGATE 23 - OSLO - TELEFON 336118
BAKERMESTRENES LANDSFORENING :
en som tenker tilbake på 1930-årene vil erindre de voldsomme angrep som ble rettet mot alt som het fint brød og hvitt mel. Angrepene bar ofte preg av at de som skrev hadde svært lite av faktiske kunnskaper om det de skrev om. De bygget på misoppfatninger og tro, og var i mange tilfeller lette å gjendrive, selv om de skrivendes tro ikke så lett lot seg beseire. De år som siden er gått, har brakt oss mere viten både om det grove og det fine brød, og det skulle dermed være mulig å innta en mere lidenskapsløs innstilling til spørsmålet om hva slags brød man bør spise. Og hvordan kostholdet i det hele hør legges an. Det kjempemessige, tvungne kostholdseksperiment som krigsårene representerte, lærte oss blant annet at en mangelfull kost ikke alltid er så ille. Vel at man magret av, og at motstandskraften på mange måter ble mindre, men der ble også registrert en tydelig tilbakegang i en rekke fordøyelsessykdommer, særlig slike som hadde med overernæring å gjøre. Den sterke nedgang i tannråtehyppigheten var kanskje det mest iØyenfallende. Hele vårt kosthold gjennomgikk en total omlegging, både med hensyn til arten og mengden av næringsmidler, og det er ikke lett med usvikelig sikkerhet å trekke frem en enkelt faktor og si at der har vi årsaken. Allikevel var det en påfallende overensstemmelse mellom nedgangen i sukkerforbruk, særlig til industrielt fremstilte næringsmidler, og tannråtehyppigheten. Parallelundersøkelser av kjente kosthold viste også som et felles trekk, at der hvor det var lite tannråte, der var også sukkerforbruket lavt, og det lå nær å trekke den slutning at lett og hyppig adgang til slikkerier må ta sin store del av ansvaret for tannråten. Andre pekte på at alt hvitt brød var horte under krigstiden
Det gleder oss å meddele at vi har overtatt eneforhandlingen for de kjente hollandske
BENIER maskiner.
BENIER DEIGDELER har i årtier vært i toppklasse. Siste modell er ytterligere utviklet og har mange fordeler.
Behandler alle deiger meget skånsomt - gir nøyaktige deigvekter - høytrykks oljeforstøvning - lite oljeforbruk - særlig stille gang - lett renhold - lett å betjene - krever liten plass.
BENIER RUNDVIRKER gir et førsteklasses oppslag med helt runde deigstykker fordi trommelen er konisk og har to spiraler. Innebygget motorvifte for innblåsing av varmluft på deigstykkene hvorved også klebrige deiger virkes uten strømel.
Presisjon og holdbarhet basert på årelange erfaringer kjennetegner disse maskiner.
BENIER deigdelemaskin kr. 14.500;-
BENIER rundvirkemaskin » I 1.300.-
CHR. KROHGSGT. 30 OSLO TELEFONER 42 43 91 - 42 11 85
og søkte forklaringen her. De eksperimentelle undersøkelser som er Llitt gjort, gir dog ingen holdepunkter for at grovt brød skulle ha noen særlige fortrinn når det gjelder å bevare tennene.
Men det er endel mennesker som mener at vårt alminnelige kosthold er skadelig, og som er imot alt det de kaller industrialisert mat, «død» og «denaturert» kost. De vil ha uraffinerte matvarer og råkost, og anerkjenner selvsagt ingen andre former for brød enn det sammalte. For dem er naturfolkenes og de primitive folkeslags ernæring ledetråden, og fremholder det enkle levevis i norske bygder i gamle dager som eksempler. De overser da at disse kosthold ofte ikke er fullkomne målt ;med vår nuværende viten, og at mangelsykdommer slett ikke var ualminnelige. I mange strøk av vårt land var skjørbuk en hyppig gjest i vinterhalvåret, i alle fall f Ør poteten kom til landet, grunnet for lite Cvitamin i kosten, og den omstendighet at den var fri for de elementer som fremkaller tannråte er ikke nok til å gjøre den til" det eneste rette. En fullverdig kost er i det hele ikke noen betingelse for å bevare tennene. Ingen vil vel påstå at fangene i de tyske konsentrasjonsleirer hadde noe kosthold å skryte av, men huller i tennene fikk de ihvertfall ikke.
Argumentasjonen til fordel for uraffinert kost er i det hele full av inkonsekvenser. Det hevdes for eksempel at kjøtt er skadelig, men man glemmer at det finnes indianer- og eskimostammer som har kjøtt som sin vesentligste næring. Mange tar avstand fra bruken av kunstgjødsel, som de mener forringer kornets og grønnsakenes verdi, skjønt det ikke er mulig å føre noe bevis for at de mineraler som plantene opptar via kunstgjødselen ikke skulle være på alle måter identiske med de som opptas direkte fra jordbunnen eller via naturgjødsel. Og så glemmer de helt at kunstgjødselen er helt nødvendig for å skaffe store nok avlinger til å ernære menneskeheten - skulle vi være henvist til bare naturgjødsel, ville avkastningen synke til en brøkdel. Vil man virkelig la halvparten av jordens befolkning sulte ihjel bare for at resten skulle få leve riktig ?
Det gjøres stort nummer av at kimen fjernes fra kornet ved formalingen fornt melet skal bli lagringsdyktig ( at dette aldri lykkes fullstendig, er en sak for seg.) Man glemmer at mel nødvendigvis må være en lagervare, det er ikke mulig å
basere seg på maling for dagen nutildags. Og så anbefaler man å bake brød med tilsetning av 5 % hvetekim på grunn av alle de verdifulle næringsstoffer som kimen inneholder. Men når man vet at hele kornet ikke inneholder mer enn 2-3 % kim, hva så ? Vil råkostfolkene tilrive seg denne fordel på bekostning av alle de øvrige, som det ikke blir noe igjen til ?
Man henviser til nutidens store utbredelse av slike «sivilisasjonssykdommer» som mavesår, kreft m. v., men overser eller prøver å bortforklare at den gjennomsnittlige levealder er høyere enn noengang før og glemmer at det er først nu man har anledning til å diskutere hva man bør spise, mens det som tidligere var avgjørende, var hvordan man i det hele skulle klare å skaffe seg noe å spise, da bønnen «Giv oss i dag vårt daglige brød» måtte tas helt bokstavelig.
Hvis man holder seg dette for Øyet, skulle det være mulig å legge an en litt mere lidenskapsløs tone i diskusjonen om brødets art. Det er utillatelig å forenkle problemet dithen at svart brød er sunt, hvitt brød er gift. Vi vet nok om disse ting nu til å kunne gi saken en nøktern vurdering. For det første må det slås fast at det hvite mel vi har idag, med en utmaling på 80 %, ligger så nær opp mot en fullstendig utnyttelse av selve melkjernen som teknisk mulig, og at dette mel har en stor del av det sammalte mels vitamininnhold i behold.
Melets kjemiske sammensetning forandrer seg jevnt med utmalingsgraden, og det går følgelig ikke an å trekke noen skarp grense mellom «svart>> og «hvitt».
Det bør også bli slutt på alt snakk om at dette mel er «forgiftet av kjemikalier». De som uttaler seg slik, har ikke greie på hva de snakker om
Forøvrig kan det også reise s endel innvendinger mot det grove brød, hvis man først skal lete etter slike. Den viktigste er innholdet av fytinsyre i hrød av sammalt hvete , som gjør at endel av brødets fosforsyre og kalk ikke utnyttes. Hvis det er lit~ av disse stoffer i kosten, kan dette tapet få betydning, men hvis man får rikelig av dem, spiller det ingen rolle. Det er i det hele tatt en alminnelig feil hos de som snakker om vår tids dårlige ernæring, at de stirrer seg blinde på det næringsmiddel de i Øyeblikket angriper, uten å tenke på dets plass i hele sammenhengen Det er for eksempel ingen uenighet om at i krisetider, når kosten er knapp, da må hver trevl nyttig-
liMASKINER, OVNER og VERK-
TØY samt INVENTAR for Deres
bakeri leveres av o ss
Kvalitet - Rimelige priser
DIDR. ANDERSEN & SØN A-S
BERGEN
Telegr.adr. GLAS - Telefon 15090
TELEFON SENTRALBORD 2300
av helmelk og av skummet melk for bakeriene er et glimrende bindemid~ del og er lettvint å bruke. Gir høyere nærings~ verd i, bedre smak og øket holdbarhet. Den g ir større deig~ utbytte og bedre hold i deigene.
ALDRI SUR MELK
LEVERES I PAPIRSEKKER å 25 og 50 kg
Priser : Tørret helmelk kr. 5.40 pr kg (28 % fett)
Tørret skummet melk kr. 3 30 pr. kg.
Fob. Oslo/Hamar.
A/S DE NORSKE MELKEFABRIKER, POSTBOKS 400 OSLO TLF. 4 1 71 85
Fra De Sandvigske Samlinger ved dr. Sigurd Grieg har vi mottatt en henvendelse i anledning av vår artikkel i februarnummeret med titelen «De gode gamle dager.» Her opplyses følgende:
«Det er riktig nok at der er ganske stor fuktighet og brannfare i den nuværende Håndverksavdeling i De Sandvigske Samlinger. Men vi vil gjerne få gjøre oppmerksom på at det hakerverktØy og inventar De Sandvigske Samlinger er i besittelse av aldeles ikke oppbevares i Håndverksavdelingen, men ligger lagret i et uthus på Øygarden hvor det forsåvidt ligger lagret tørt nok, selv om vi er klar over at den gamle bygningen ikke dekker de krav som st ill es til en moderne museumsbygning.
Vi vil gjerne gjøre oppmerksom på at arkitekt ene arbeider med reduksjon av planene for vår nye, ildfaste museumsbygning, og arbeidet vil bli påbegynt i oktober 1954 med graving av vann og kloakk. Selve byggearbeidet vil så bli påbegynt i april 1955 og vi regner med at bygningen vil stå ferdig innen utgangen av 1957 hvis intet uforutsett inntreffer. I den nye museumsbygning vil det bli anledning til å lage et mindre bakerverksted - men hvis der kan skaffes penger er det fra Maihaugens side intet i veien for å ha bakeriet i anlegget hvis det kan skaff es en passende bygning.
Vi vil imidlertid få lov å opplyse hva vi har gjort.
Sammen med bakermester Myhre har insp ektør G. A. Norman besiktiget en rekke bakerier, bl.a. på Vormsund, Otta og Fåvang. Endelig var undertegnede også med på befaring i Land hvor dette spørsmål ble drøftet. Bakriet i Land var for lite til formålet. Bakeriet på Fåvang står ennå.
Vi er klar til å ta fatt når som helst hvi s bare det kan stilles tilsrekkelige midler til rådighet.
gjøres. Derfor var også sammalt Lrød det eneste forsvarlige under krigen. Men hvis man spør om det er nødvendig å spise grovt brød idag, så må man ta overblikk over hele kostholdet, hvor meget det gir oss av mineraler, vitaminer osv., og derpå se om vi trenger det ekstra tilskudd av disse s toffer som det grove brød gir fremfor det fine. Og det er det liten grunn til å tro.
og de riktige temperaturer
oppnås de beste resultater og
den mest fordelaktige kalkyle.
Legg merke til prisreduksjonene
i våre nye prislister. OSLO
Der ligger mer enn 50 års erfaring bak foredlingen av vår kjente
« GRE GOR J » SUKAT
Vi anvender bare de aller beste frukter fra Diamante i Calabria. En omhyggelig behandling av fruktene fra de blir plukket til de tas under behandling hos oss er en medvirkende årsak til den høye kvalitet i «Gregorj » sukat.
H e r blir frukten e sortert av våre eksperter, og bare grønne og feilfrie frukter blir brukt til denne kvalitetsvaren.
Kjøper De «Gregorj » sukat kan De være sikker på å få det beste som overhode kan skaffes av sukat.
«Gregorj » føre.s av Baker-, Conditor- og Kolonialgrossister
OLDERNES PR. BERGEN
OPPRETTET 1902
et kvalitetsprodukt til glasering av kaker og is Oslo kjemiske Industri k•& · varemerke
TLF.: SENTR.B 33 38 74 L'Orsa & Clausen
Videre står i artikkelen :
«Under de rådende forhold er lite vunnet ved å samle inn ytterligere inventar til det påtenkte bakeri, ... »* Vi kan ikke riktig forstå denne uttalelse når vi når som helst er villig til å ta imot og lagre bakeri-inventar som bakerne kan avgi, og sørge for at det blir betryggende oppbevart til den nye bygning blir ferdig, - og der vil det i alle tilfeller bli et eget bakeri.
Endelig skriver De på s. 27 at man hør innsamle gammel tradisjon fra håndverk e t, nevner det Svenske Bageritidsskrift - og her skriver De følgende : «Her i Norge har vi neppe noe tilsvarende.»
Vi vil i den anledning opplyse at ved Norsk Folkemuseum er det en egen avdeling. «Avdeling for Arbeidsminner».. Denne avdeling har nylig utsendt første bind av serien «Arbeid sfo lk forteller. Fra papir-industrien».
Inspektør G. A. Norman har i mindre målestokk innsamlet opplysninger om forskjellige måndverk her i distriktet, og et samarbeid her kan vel tenkes mulig».
Artikkelen inneholdt forøvrig etpar punkter so m egner seg bedre for direkte korre spon danse , og vi har derfor over se ndt den til B.L.F.'s kontor.
R ed
* (Dette var se l v f ølgelig s kre ve t med henblikk på de dårl ige lagrin gs muligheter for h ån d ve rk ssa mlin gene. Når det vi s er seg at d e t ligger betryggende an for bak e rfaget , gir vi med glede innsamlingen vår varmeste anbefaling. Red. )
DARRES GATE 3
ble holdt mandag 22. februar 1954. Formannen, bakermester Nordby, la frem en del referatsaker. Det ble hl. a. opplyst at der aktes avholdt en kombinert baker- og konditorutstilling i Oslo i sep tember. Man håper at også ma s kinfirmaer og andre leverandører vil delta, for at utstillingen kan bli så allsidig som mulig.
Generalfor samlingen er annonsert til 29 / 3. Formannen opplyste videre at jubileumsboken «Oslo Bakerlaug gjennom llO år» nu er så langt kommet at anbud på trykningen er utsendt, og man håper derfor at det ikke skal vare lenge f Ør den foreligger ferdig.
Ordet ble deretter gitt til overingeniør Roar Bjering, som holdt følgende foredrag :
Den sterke utvikling som har skjedd på alle teknikkens områder har også satt sine spor innen bakeryrket. Her som overalt ellers arbeider man for rasjonalisering og tilstreber mest mulig kontinuerlig, flytende produksjon. Denne industrialisering er også merkbar i mindre bedrifter, det er neppe et bakeri i dag som ikke har maskinelle hjelpemidler i en eller annen form. Bakerfaget atskiller seg fra de fleste andre y rker derved at produksjonen er ikke blott og bar mekanisk teknologi. Også kjemisk og biologisk teknologi spiller i høy grad inn, og dette må man ta hensyn til når spørsmålet om maskinell behandling av hvetedeiger kommer inn. Det mekaniske arbeid i en bakeribedrift kan deles i følgende hovedavsnitt :
i eplemarmelade blir foretrukket av alle våre kunder, selvom denne er dyrere. Man finner at den allikevel hlir billigere i hruk.
Anbefaler ellers alt i syltetøy og marmelade samt sprøytegele.
A/S HALVARD DRÆGNI
HERMANSVERK
ETABLERT 1906
TELEFON 420128-414282
RÅDHUSGATEN 4 - OSLO eitwJ,, 1'JaU
TOMTEGATEN 21 B - OSLO
TELF. : SENTRALBORD
414706 - 41 63 56 - 42 74 20
Spesialforretning en gros for bakerier og conditorier.
Kolonial en gros
Krydderimølle
Kjemisk laboratorium
Verktøy etc.
Alle slags Bakeri~ og Konditorimaskiner fra de ledende fabrikker.
Kalor og Vulkan oljefyrin5sanlegg. Dampkjeler, elektriske og underfyrte, Baker~ og Konditorovner.
MEL
BAKERIARTIKLER en gros.
Telegr. adr. : <STAFETT ))
Moss
Telefon 2535
anbefaler sin prima GJÆR
fra OK! gir den rette naturlige smak i bakverket
Oslo Kjemiske Industri
TELF. : SENTR.B. 33 38 74 L'Orsa & Clausen DARRES GATE 3
1. Mel og deigtilberedning, 2. Deigbehandling og oppdeling, 3. Stekning.
Nøyaktighet med hensyn til avveining og temperatur er påkrevet helt fra begynnelsen og gjennom hele prosessen. Dette er desto mere nødvendig jo mer automatisert produksjonsprosessen er. Særlig er det meget om å gjøre at deigføringen skjer helt nøyaktig med hensyn til mål, vekt temperaturkontroll. Gjøres ikke dette vil deigene raske med forskjellig hastighet, og det hele kommer i utakt.
Mel Lør alltid lagres for å oppnå sin Leste hakerevne, og lagringen hør skje ved så .jevn temperatur som mulig. Sikteanlegg er nu vanlig i moderne bakerier. Dette skjer ikke bare av hygieniske hensyn, for å fjerne eventuelle forurensninger, men den lufting av melet som følger med siktingen, er også av vesentlig betydning for en god og lett gjæring. De nyeste konstruksjoner av sikteanlegg er utstyrt med roterende tromler med uttak for automatisk fjernelse av utsiktede forurensninger, i motsetning til de tidligere systemer hvor plane sikterammer var mer alminnelig. Begerelevatorer brukes fremdeles ved mange Ledrif ter til meltransporten, men pneumatiske anlegg hvor melet blåses gjennom rørledningene, begynner nu også å få innpass. Melsiloer Lør være innkledd i et varmeisolerende materiale for å sikre jevn temperatur på melet som ligger inni. Ved de fleste sikteanlegg bruker man en blandebeholder for melet, men denne kan sløyfes hvis man har pneumatisk meltransport, fordi luften sørger for en grundig gjennomblanding. Melsiloene er forøvrig gjerne utstyrt med roterende blandeorganer. Deiglagningen begynner med avveining av mel
og andre råstoffer. Dette må gjennomføres meget nøyaktig, da små variasjoner kan føre til varierende deigstivhet, hvilket igjen medfører at deigene får ulik gjæringshastighet. Temperaturkontrollen spiller også en meget stor rolle, særlig i automatiserte bedrifter. To graders temperaturforskjell mellom deigene kan være nok til å bringe hele produksjonsgangen i utakt. Med hensyn til avveiningen, så er brovekter forholdsvis unøyaktige, da de store masser av dødvekt, som ligger både i selve vektplaten og i eltekarene, medfører at det er umulig å avveie melet med tilstrekkelig nøyaktighet. Man må faktisk regne med avvikelser opp til 3.5 kg, og dette virker selvsagt inn på deigkonsistensen. Fordelaktigere er det å bruke særskilte vektbeholdere under siloen, og som tillater avveining med en nøyaktighet på ca. 0.5 kg. For tilmåling av vann kan man få vannblandekar med tilhørende utstyr, enten helautomatisk elleh bestemt for betjening for hånd. Ved de automatiske anlegg benytter man seg av elektrisk styrte blandeventiler. Slike blandekar kan levere 100 liter deigvæske med 0.5 liters nøyaktighet, og temperaturen kan innstilles med en nøyaktighet av± 1 ° . Eltingen omfatter to stadier. I det første skjer en blanding av bestanddelene, i det andre skjer en utvikling av deigens mekaniske egenskaper ved svelling av kleberen. Ela stisiteten øker så lenge sve lningen foregår. Dette viser seg i et økende kraftforbruk i maskinen. Toppen er som regel nådd etter 5-7 min. eltetid. Etter dette kan man ennu la maskinen gå et par minutter for å få inn luft i deigen, men hvis man knar lengre er det fare for dødknaing. Sterke og svake mel stiller forskjellige krav her. Blant eltemaskinene skjelner man mellom to hovedtyper : Enten er maskinen utstyrt med en eltearm som behandLysaker
bl. siktemel fr em stille t s '/J es i elt for bakere
Baker- og Conditormestere benytt våre plas tie konfirmanter a kr. 1. - og 1.45 pr. stk. Brudepar Plastic a kr. 1.75 og kr. 3. - pr. stk. Storker plastic a kr. 1.15 pr. stk. Amor med pil plastic a kr. 1.20 pr. stk. Cameliadam e r plastic a kr. 2.25 pr. stk. Barnefigurer assortert a kr. 1.50. Påskekyllinger a kr. 0.35 pr. stk. Flagg - Lys - Roser - Knall. Forøvrig alt vedrørende Plater - Former - Kjevler etc. Pyntesaker sendes som postpakker over hele landet.
BJØRN ST ALLARESVEI 13 - OSLO
TLF. 38 0713
ler en mindre del i hvert slag, således at deigen gjennomarbeides i en rekke på hinannen følgende trinn, eller hele deigen bearbeides under ett. Det første system er vanlig i Europa, også hos oss Grunnprinsippet er forsåvidt det samme, men konstruktivt er oppgaven løst på mange forskjellige måter. Felles for disse er at eltekar~n.e kan fjern es fra maskinen og transporteres hort, så at de også kan brukes som deigkar under hviletiden. Selve prinsippet for eltningen hygger på en periodisk sammentrykning og strekning med løfting av deler av deigen · for å føre luft inn. Der arbeides for å finne frem til løsninger som tillater kontinuerlig deigfremstilling. Denne oppgaven er løst for makaroniproduksjonen, men neppe ennu for alminnelige gjærdeiger.
Det annet prinsipp med bearbeidingen av hele deigen på en gang brukes meget i U.S.A. i de såkalte highspeed eltemaskiner. Disse har et slagverk som gjør 60-65 omdreininger i minuttet, mens våre eltemaskiner vanligvis gjør 16---28 slag i minuttet. De amerikanske maskiner er også større, der finnes enheter opp til 800 kg. Motorkraften i disse maskiner er 40 HK og mer. Eltekaret kan ikke løsgjøres fra maskinen, det er for store enheter man har med å gjøre Eltekaret er forsynt med en kjølekappe for å ha kontroll over det overskudd av varme som utvikles under den voldsomme mekaniske behandling av deigen. Disse maskiner arbeider så raskt at blandingen av ingrediensene er fullført i løpet av første minutt, og utviklingen av deigelastisiteten går også meget raskt. Maksimum av elastisitet nåes etter 8-9 minutter, og man må da straks stoppe når toppen er nådd, hvis man vil unngå dødknaing. I disse maskiner begynner bearbeidingen av deigen faktisk der hvor våre eltemaskiner slutter. Dette medfører 3-4 % større vannbindingsevne, og større brødvolum, men betingelsen er at man har kraftig mel å arbeide med.
Deigenes hviletid gjennomføres hos oss som regel i eltekarene når man har mange nok av dem. Det anbefaler seg å ha et eget rom for hvilende reiger, og her hør temperaturen være så jevn som mulig, helst innstilt ved hjelp av termostat. Med de amerikanske eltemaskiner derimot benytter man seg gjerne av særskilte transportable traug, som kjøres bort til eltemaskinen, og deigen bringes ved hjelp av slagverket ut av denne. · -
Neste trinn i bearbeidelsen av de modne deiger omfatter oppdeling og forming. Det letter arbeidet meget, hvis deiglagningen skjer på et gulv litt høyere enn selve bakeriet, således at man kan tømme deigen ut av deigkarene ved hjelp av tippemaskiner.
Delemaskinenes arbeid er meget betydningsfullt. Slike maskiner er nødvendige for en rasjonell og rask produksjon. De fleste maskiner besørger oppdelingen etter en volummessig avmåling av deigstykkene. Prinsippet er forskjellig alt ettersom det er rugdeig eller hvetedeig man har å gjøre med. Rugdeigene kan bringes inn i delekamrene ved hjelp av skruer som presser deigen ut i form av en streng eller inn i en sylinder. Dette system egner seg ikke for hvetedeiger som er mere ømfintlige for mekanisk press. Vi har dog nu flere konstruksjoner som tilfredsstiller alle rimelige krav. Man bruker som regel et system hvor deigen suges inn i delekammeret med et bevegelig delhode. Dette gir en vesentlig mildere behandling av deigen enn skruesystemet. Slike kammerdelere bygges ofte for en ytelse av 1500-2400 stykker pr. time. Hvis man bruker flere kammere kan det samme oppnås ved lavere hastighet, hvilket er en fordel, da man får en roligere gang av maskinen. Etter delingen følger en rundvirkning som gjerne skjer umiddelbart, men etter n1ndvirkningen ·er det ønskelig med en hvileperiode f Ør deigstykkene går til den endelige formning. Til dette formål er det gunstig med innbyggede hvilebånd. Etter den hårdhendte beha~dling i delemaskinen er porene åpne, og deigstykket er hårdt og uelastisk. Ved rundvirkning for hånd får man en tilnærmet kulefasong, unntatt for det parti som faller inn i håndflaten som følge av strekningen og sammenpressingen av deigstykkene. Ved denne rundvirkning får man lukket porene og spenningen i deigstykket kommer igjen. De foldene som til slutt samler seg, som man kaller for verken, nøytraliserer man ved å legge dem på undersiden av deigstykket. De maskinelle konstruksjoner som etterlikner denne rundvirkning for hånd, er ganske vellykket når det dreier seg om små varer, men for stort brød er det atskillig vanskeligere å få en tilfredsstillende rundvirkning med maskiner. Ved disse rundvirkemaskiner bringes deigemnet til å rotere. Ved samtidig bevegelse på langs og på tvers kommer denne rotasjon i stand, men deigstykkene får alltid en vridd struktur, som muliggjør folder
Bildet nedenfor gir bare et lite utsnitt av de mange kakesorter hvor MELANGE margarin inngår som et viktig råstoff. MELANGE margarin er nemlig noe enda mer enn landets mest solgte bordmargarin ; den er også en ypperlig bakemargarin, som egner seg til de fleste sorter formkaker, småkaker o. 1. En god, vel avrundet smak og en smidig konsistens er egenskaper som bakerne vet å sette pris på.
og of te pæreform. Disse ulemper kan ikke heit unngås eller utliknes fullstendig. Hvis verken faller på utsiden får man stygg fasong i brødet eller fare for sprekkdannelse. Pærefasong på det rundvirkede emne fører gjerne til flaskeform på det ferdig oppslåtte brød. For meget strØmel vil gjøre det hele verre. For å unngå dette kan man med fordel benytte seg av anlegg hvor man blåser varm luft over deigstykkene under rundvirkningen. Herved unngår man at de kleber fast i maskinen. Der er fremdeles behov for bedre rundvirkema skiner som kan gi en jevn, glatt kulefasong uten vridning. Der er gjort mange forsøk , og diverse patenter foreligger, men ennu er ikke den ideelle rundvirkemaskin oppfunnet. Den hviletid som hør innskytes etter rundvirkningen er forskjellig alt etter hvilken type dele- og rundvirkemaskin man har med å gjøre. Melets styrkegrad kan også ha betydning. Under tiden på hvilebåndet begynner deigemneue å gjære opp , der dannes nye gassblærer, hvorved deigstykkene blir bløtere og lettere å bearbeide i selve formemaskinene.
Rasken av de ferdig oppslåtte deigemner kan med fordel utføres i automatisk raskeskap. Disse kan tilpasses de lokale forhold og gis forskjellig utformning alt ettersom rommene er dimensjonert, og de kan samtidig lJesØrge transporten fra oppslagsmaski11e11 til ovnen. Disse automatiske raskeskap må da også tilpasses ovJ1e11es kapasitet og bredde. Det er forøvrig iJ1genti11g i veien for å bruke også alminnelige traller og raskeskap i forbindelse med automatiske ovner, men man har her ikke deu samme kontroll over temperatur og fuktighet under rasken. I et alminnelig raskeskap, hvor luften er i ro, kan det være flere graders temperaturforskjell mellom de nederste og de Øverste bretter på trallen.
Bakerovnene har gjennomgått en veldig utvikling i retning av bedre økonomi, større ytelse og lettere betjening. Fra de eldste typer av murede bakerovner har man via kanalovnene kommet frem til rørovnene, utstyrt med perkinsrør, som fremdeles er meget brukt. Disse rØTovner, som opprinnelig er bygget for kullfyring, kan med fordel også fyres med olje eller med gass. Ved riktig utnyttels e av gasstrykket og den naturlige trekk i skorstenen kan man spare ventilator, som ellers egentlig er en del av systemet for gassfyring. Økonomisk sett er gassfyringen etter dagens priser ikke billigere enn kullfyring, men arbeidet blir så meget lettere. Ved fyring med
gass og olje kan man også lett anbringe en termostat, som sikrer mot overheting av ovnen med derav følgende fare for at rørene eksploderer. Forøvrig er de elektriske ovner de som gir best varmeøkonomi, og de er også konkurransedyktige prismessig sett, når man har til sttekkelig tilgang på elektrisk strøm. For gass - og oljefyrte ovner kan man bedre økonomien betraktelig ved hjelp av det såkalte syklotermprinsipp, som er utviklet av Werner og Pfleiderer. Disse ovner er ikke utstyrt med varmemagasin og har ingen tunge murmasser. De er isolert med glassvatt og blir dermeld relativt lette. En muret ovn kan eksempelvis veie 60 tonn, mens en tilsvarende glassvattisolert syklotermovn bare veier 12 tonn. Disse ovner reagerer også meget raskt hvis man Ønsker å innstille ovnen for annen temperatur. Som mål for brennstoffforbruket bruker man gjerne antall kalorier pr. 100 kg ferdig vare, heri inkludert det som medgår til oppfyriug av ovneu. For rørovner regner man at en tredjedel av Lrenselet medgår til oppfyring. Ved syklotermfyring brukes der imidlertid til oppfyringen bare 10-11 m~ gass pr. 100 kg, mens en tilsvarende perkinsovn krever 25-30 m:i_ Man har da regnet med vanlig lysgass med en brennverdi på ca. ~500 kal/m:i_ Hvis der fyres med olje, medgår der ved syklotermfyr ing ca . 5 kg til oppvarmuingeu, mut 10-12 kg ved rørovner. Videre uevutes to metoder som inutil videre Hærmest har kuriositetens interesse uten at de ennu har fått praktisk betydning, nemlig stek11ing ved hjelp av infrarøde stråler og med høyfrekvent elektrisk strøm. Den infrarøde stråling omfatter lysbølger med så store bølgelengder at de ikke er synlige, de er det man tidligere kalte mørke varmestråler. De gamle murede ovner er forøvrig en typisk representant for denne mørke varmestråling. Begrepet infrarød nevnes for første gang i 1935 av Ford i forbindelse med en ovn for innbrenning av lakk. Overført på Lakerovner har dette prinsipp bare i enkelte tilfelle gitt gode resultater, nemlig hvor det dreier seg om smått bakverk med jevn tykkelse. Det er også meget vesentlig at det er jevn avstand mellom deigstykkene. Prinsippet vil neppe få betydning for større brødvarer. Hva den høyfrekvente elektriske oppvarming angår er denne ennu bare på forsøksstadiet. I et periodisk vekslende elek trisk felt vil elek tronene i deigmassen settes i bevegelse, og når man lar feltet veksle med 40 millioner svigninger i sekundet vil hele
Siden 1914 har vi spesialisert oss på levering av bakerovner for direkte oppvarming og for magasinering. Forutsetningen for lønnsom drift av elektriske bakerovner er en gunstig strømtariff - Våre ingen iører kjenner tariff-forholdene over hele landet og kan gi Dem en sakkyndig orientering, ikke minst om elektrisitetsv e r kenes ba keritariffor
Foruten bakerovner av forskjellig slag leverer vi dampapparater, dampkje l er, kaps l ede motorer, kort sag~ alt i elektriske app:irater for bakerier
massen bli gjenomvarm på få sekunder. Man får en rask og jevn hevning av bakverket, som ikke forstyrres av skorpedannelse, der dannes overhodet ingen sporpe ved dette system. Dette må betraktes som et aber, da man av smaksmessige grunner helst vil ha skorpe på brødet.
I automatiske bakerovner . arbeides gjerne etter tunnelprinsippet, idet deigemnene transporteres på en vandrende bunn av stålnetting gjennom ovnen. Til driften av disse ovner trenges bare en mann ved innløp og en· ved utløp, og denne siste kan i mange tilfelle erstattes av et transportbånd, som automatisk bringer de ferdig stekte varer vekk fra ovnen. Brødkvaliteten i disse ovner kan bli meget god. De krever store reguleringsmuligheter både med hensyn til ovnens gjennomløpstid og temperatur-regulering
Et spørsmål som er viet særlig oppmerksomhet, er konstruksjonen av en egnet dampningssone umiddelbart etter at varene er bragt inn i ovnen. Der finnes flere løsninger, som alle arbeider meget tilfredsstillende. Diss.e au tomafiske ovner er meget anvendbare, da de kan tilpasses nær sagt alle typer av bakverk, men hvis man skal bake stort brød, må de nødvendigvis få temmelig store dimensjoner. ·
Overingeniør Bjering sluttet sitt foredrag med å understreke den store betydning det hadde at bakerne ble kjent og fortrolig med de maskiner som er alminnelig brukt i bedriften. Han ville fremføre som et personlig ønske, at dette også ble tatt hensyn til ved svenneopplæringen, således at de kunne dokumentere at de var kvalifisert til å håndtere de vanlige maskiner med fornøden innsikt og omhu. Bakerimaskinene er kostbare og må passes omhyggelig, for at ikke store verdier skal gå tapt ved ødeleggelse og vanskjøtsel.
Et sirkulære fra American Institute of Baking opplyser at den amerikanske bakeriindustri vil gå inn for å understreke frokostens betydning. I februar og mars vil kringkasting og fjernsyn vise hvordan frokosten kan gjøres til en tiltrekkende begynnelse på dagen. I år vil man særlig gå inn for å få tak i ungdommen, «teenage» og gjøre den interessert i å sp ise en god frokost, ved å fortelle om hvordan dette måltid øker sundhet , opplagthet og vigør for hele dagen. Det er ikke nokk, heter det, bare å «spise frokost». Man vil understreke, i overensstemmelse med helse-
autoritetene, at uten den riktige slags frokost er det nesten umulig for dagens øvrige to måltider å fylle de livsviktige behov for alle alderstrinn.
Man har satt slagordet «God frokost betyr god morgen» som motto for kampanjen. Blant annet er det laget et lite hefte til bruk i skolene, hvor man i tråd med den sterke betoning av sporten som er så utbredt ved amerikanske skoler fremhever hva en riktig frokost har å si for innsatsen. Man omtaler den nedgang i ydeevne som så of te gjør seg gjeldende i de tidlige formiddagstimer etter legers og læreres utsagn, og beskriver hvordan den kan overvinnes ved et riktig kosthold, og nødvendigheten av at frokosten tar sin del av det daglige næringsbehov.
Håndverkets jubileumsutstilling i Kjøbenhavn 30. april· -9. mai.
I anledning den danske hovedorganisasjons stiftelse for 75 år siden.
Fra det Danske Håndverksrådet har vi mottatt meddelelse om at det i dagene 30. april til 9. mai vil bli holdt en omfattende håndverksutstilling i Københavns største forsamlingssal Forum, som vil være kjent bl. a. for de norske håndverksmestere som i 1950 besøkte den 2. nordiske håndverkerkonkurranse. Utstillingen arrangeres for å markere at det i år er 75 år siden Den danske Fællesrepræsentation for Håndverk og Industri ble stiftet. Organisasjonen skiftet for noen år siden navn, og heter nå Håndværksrådet.
Det er tanken at utstillingen skal vise håndverket i fortid, nutid og fremtid. I praksis vil det si hva håndverket har betydd og betyr innenfor de siste 100 år, som produsent av kvalitetsvarer, alminnelige forbruksvarer, og som yter av tjenester. Det danske håndverk bidrar med ca. 4 milliarder kroner årlig til nasjonalproduktet.
De forskjellige fag vil på utstillingen demonstrere hva håndverket kan yte i dag ved utstilling av produkter, ved arbeidende verksteder o. 1. og institusjoner som arbeider i tilknytning til håndverket, f. eks. de teknologiske institutter, de tekniske skoler osv. Dessuten vil der være permanent filmfremvisning av håndverksfilm, historisk film, produktivitetsfilm m. v., likesom det vil bli gjennomført arrangementer slik at skoleelever får adgang til å se utstillingen og få yrkesveiledning i de forskjellige fag.
• Lettere og fl tidligere medere sukkerbrødb s unner enn
• S amme antall prøere småk k egg. f a er t orbruk enn t"dl' u en større sukker-· 1 tgere.
• De·,g som er lett å
• F· arbeide.
mere k k f a e arge · bruning. ' Jevnere og penere
• Bedre o g renere s k ma på
• Bedre tek stur, (struktur)
• J . evnere poring.
Prisen er I rtme ig. kakene.
Kr. 3 45 ' pr. kg cif i 5 k , k
Kr. 3,15 pr. g s artonger, kg cif i 50 k , g s papirsekk er. A/S MA ENTRALEN
Under utstillingen vil det bli festligholdt en rekke spesielle dager, således blir 9 mai «Håndverkets dag».
Den danske konge har gitt tilsagn om å være utstillingens beskytter og kong Frederik og dronning Ingrid vil være tilstede ved åpningen den 30. april, hvor statsminister Hans Hedtoft vil holde åpningstalen.
Et utvalg med Håndverksrådets formann og nestformann murmester Rasmus Sørensen og murmester Melchior Kjeldsen i spissen har lagt planene tilrette, og Håndværksrådets kontor i samarbeid med kontorsjef Kaj Dahl i Haandværkerforeningen i København er utstillingens sekretariat.
Fellesreise til håndverksmessen i Munchen 12.-23. mai.
Vi viser til artikkel om Den 6. håndverksmesse i Miinchen i «Norges Håndverk's» februarnummer i år. Messen holdes i dagene 12.-23. mai.
Foranlediget ved henvendelse fra medlemmer, har Håndverkerforbundet anmodet Bennetts Reisebureau, Oslo, om å fremlegge forslag og plan for en fellesreise for håndverksmestere til denne messen, og vi har mottatt følgende forslag til et slikt arrangement i dagene 9.-12. mai.
Søndag 9. mai :
Avreise fra Oslo med «Kronprins Olav» kl. 16.00.
Mandag 10. mai:
Ankomst København ca. kl. 7.30. Frokost ombord. Avreise fra København kl. 9.20 med Skandinavia-Italia-ekspressen over Gedser-Grossenbrode. Lunsj på fergen, aftens i spisevognen. Ankomst Hannover kl. 19.48, avreise kl. 20.49 med sovevogn Il. klasse.
Tirsdag 11. mai : .
Ankomst Miinchen kl. 6.30. Busstransport til Hotel Drei Lowen, hvor opphold til 14. mai. Værelse med frokost er inkludert i prisen. For de deltakere som måtte Ønske det, vil det bli arrangert 11tfl11kt me<l h11ss til De Bayerske Alper.
Tur 1.: Miinchen-Kochelsee-WalchenseeMittenwald-Garmisch-Oberammergau-Miinchen.
råd til at man henvender seg til spes i a I i sten i bakeriutstyr og maskiner
Hustfritt ~tål t>ller aluminium
TELEFON 15090 TELEGRAMADR.: GLAS
Tur li.: Miinchen-Chiemsee- Berchtesgaden -Konigsee-Bad Reichenhall- Miinchen·.
Dessuten hlir det vanlig by- og sightseeing.
Fredag 14. mai : Avreise Miinchen kl. 22.25, sovevogn Ill. kl.
l,ørdag IS. mai :
Ankomst Hamburg kl. 10.39. Busstransport til Hotellet hvor frokost inntas. - Deretter sightseeing. Ettermiddag og aften til fri disposiSJOn.
Søndag 16. mai :
Frokost på hotellet, transport ti I stasjonen, avreise kl. l 0.19 med Nordekspressen. Lunch i spisevognen. Middag på fergen Kors0r-Nyhorg. Ankomst København kl. 2].00. Avreise kl. 21.20, sovevogn III. kl.
Mandag 17. mai:
Ankomst Oslo Ø. kl. 9.20.
Totalprisen er beregnet på I. kl. båt OsloKøbenhavn, Il. kl. tog Hannover-Munchen inkl. soveplass, forøvrig III. kl. jernbane inkl. de i programmet nevnte overnattinger med frokost, soveplasser, samt sightseeing i Hamburg, og vil "beløpe seg til kr. 770.- pr. person.
Vi understreker at Norges Håndverkerforbund ikke står som arrangør for fellesreisen, men at hele arrangementet er overtatt av Bennetts Reisebureai~. Alle forespørsler og henvendelser må altså skje direkte til Bennett, Karl Johansgt. 35, Oslo telefon 33 70 80. I «Norges Håndverks» februarnummer finn es en blankett som interesserte kan fylle ut. Av hensyn til de forhåndsbestilte hotellrom i Miinchen må anmeldelse og deltagelse i turen meldes til Bennetts Reisebureau så tidlig som mulig, og senest innen 10. april.
Den 6. messen i år vil fylle 8 store utstillingshaller som dekker en gulvflate på 30.000 kvm. Foruten rikholdige grupper av håndverks- og kunsthåndverksproduter vil man på messen finne avdelinger for spesialmaskiner og verktøy for såvel storindustri som middelstore og mindre fabrikker og verksteder. Det blir avdelinger for rørlegger-, varme- og sanitærarbeider, tekstil- og skomakermaskiner, finmekanikk, optikk og fotografi, møbler og hjemmeinnredning, mote og tekstiler, pelsvarer, bakeri- og konditorimaskiner, utstilling av byggematerialer, konstruksjoner, dører og vinduer, beslag, trebearbeidningsmaskiner, metallbearbeidningsmaskiner, farger og lakk, kontormaskiner og meget, meget annet. Det blir også spesialutstillinger, f. eks. av kunsthåndverk, møbler, interiører og husgeråd, m. v.
På det store friluftsområde vil man få se siste nytt i maskiner og utstyr til byggeplasser, transportmidler og utstyr, landbruksmaskiner m. v.
Vi ber Dem på beste måte å gjøre saken kjent for medlemmene. Vi føler oss overbevist om at messen har mye nytt og interessant å by de håndverksdrivende og det skulle glede oss om planen om fellesreise kunne få så stor tilslutning at den lar seg realisere.
Med hilsen
Norges Håndverkerforbund Einar Høstmark adm. direktør J. W. Oftedal.
av norsk korn ifjor.
Statens Kornforretning mottok i fjor høst i alt 120.000 tonn norsk-dyrket korn, som er rekordmottak, og langt over hva det tidligere er dyrket av korn her i landet i fredstid. Vanligvis ligo-er den norske korndyrkingen på mellom 50 og 80.000 tonn - får «Bergens Tidende» opplyst i en samtale med administrerende direktør i Statens kornforretning, Rogna.
Det store mottaket skapte en del vansker under mottakingen, trass i store utbygginger av tørkeog lager-kapasiteten fordi bøndene leverte kornet omtrent samtidig.
Om kornsituasjonen ellers opplyser direktør Rogna at den store utbyggingen av silokapasiteten i importhavnene, blant annet i Bergen og på Vaksdal, på det nærmeste er gjennomført. ed denne utbyggingen økes kapasiteten som kJent med 40.000 tonn, til en kvart million tonn i alt. Landet har for tiden store forsyninger korn, og det er ingen vansker med å få kjøpt det kvantum en måtte ønske.
Et nytt trekk i importbildet er at vi har kjøpt en del korn fra Sverige. Den store økingen i korndyrkingen på den andre siden av Kjølen har bevirket at Sverige foruten å dekke behovet innenlands, nå også kan eksportere større kvanta.
Direktør Rogna anser det ikke umulig at en større del av vår korninmport kan tas fra Sverige i fremtiden.
Om prisene er det ikke noe nytt. Hveteavtalen løper som kjent for tre år, og vel om Sverige står utenfor, bestemmes prisene også der av verdensmarkeds-prisen. Kvaliteten er god, men kornet fordrer visse omlegginger i bakemetodene.
Eksemplet fra Sverige burde ellers anspore de norske korn,dyrkere til å dyrke mer hvete. I høst kom det store mengder bygg, som jo er lettere å drive frem her til lands, men av beredskapsmessige grunner bør det legges om til mer hvetedyrking. Vi må jo også ha såkorn.
. For egen regning vil vi føye til at hvis det skal bli vanlio· med større kvanta svensk hvete i hrødmelet, vil det kreves den største årvåkenhet både fra innkjøpets og møllenes side. Grodd korn er ingen sjeldenhet hverken i Sverige eller hos oss, og dette må altså unngås hvis man vil slippe de
øker i det lange løp lønnsomh eten
Det er derfor så mange erfarne bakermestre foretrekker våre piskemaskiner. Det er sol ide og pålitelige maskiner med førsteklasses utstyr - og allikevel er prisen rimelig.
Rustfri kjeler og verk tøy, en eltearm som virkelig knar, automati sk kjelelås, kraftig motor. Maskinene er lette å betjene og billige i ved likehold.
20 liter
40 liter
80 liter
80/ 40 liter
Levering fra lager.
Mandelkvern og andre bimaskiner kan nu le ve res.
Borgars bakemargarin utmerker seg når det gjelder evnen til å gi bakverket god smak, ved siden av at alle tekniske krav til bakemargarin mer enn oppfylles.
for wienen are for butterdeig
ulemper som følger med det, såsom bløtnende deiger og deiget brød. Stort sett er den svenske hveten også svakere enn mesteparten av vårt vanlige importkorn.
Konditormester Arne Myhre er valgt til formann i Håndverksgruppenes Centralstyre etter snekkermester Joh. Fr. Monrad, som ikke lenger er oldermann i sitt laug og derfor, ifølge lovene ikke kan fortsette som formann.
Konditormester Myhre, som er medeier av Vinderen Conditori, er 46 år gammel og mester siden 1933. Han er oldermann i konditorlauget og har hatt en rekke tillitsverv innen sitt fag. I en årrekke har han vært formann i prøvenevnden og i yrkesutvalget, og har vært med i landsforeningens styre i 4--5 år. Konditormester Myhre har også praktisert i Sverige.
rDRAMMEN OG OMEGNS BAKERMESTERFORENING har hatt årsmøte. Til ny formann etter Frank Ga. brielsen som ikke ønsket gjenvalg, ble valgt bakermester Leif Thoen, Strømsgodset. Nytt styremedlem ble Hans Sørum, Lier. Gjenstående i styret er Finn Amundsen, Fritz Bøhm ·og Erik Dahl, alle Drammen. Varamenn : N. Nilsen, Svelvik, og Ernst Waitz, Drammen. Foreningen teller 43 medlemmer.
GJØVIK OG OMEGNS BAKERMESTERLAUG har avholdt årsmøte. Valg av styret : Formann : Wilhelm Andersen, Gjøvik viseform.: Jakob Jakobsen, Raufoss. kasserer og sekr.: Paul Graunm, Gjøvik, styremedl.: Sverre Narum, Raufoss og Odd Grindal, Nygard.
Suppleanter til styret : Erik Bekkevold og Sverre Bjørge, Gøvik. revisor : Harald Turnseter.
valgkomite : Knut Wessel Andresen, Raufoss, Oscar Olsen, Gjøvik og Odd Grindal, Nygard. Paul Granum sekr.
Etter nedslaget i verkstedprisen til oss tilbyr vi en
'7;/iå
for kr. 14.500.-.
Forøvrig viser vi til vår annonse annetsteds i bladet angående våre hollandske BENIER-maskiner.
å konsultere sin forsikringsforbindelse
som å søke læge eller jurist
Som forretningsmann er De selvsagt ikke i tvil om nødvendigheten av forsikring. Spørsmålet er bare om Deres nåværende poliser gir en så fornuftig, rasjonell og billig dekning
som De bør kunne forlange. Snakk med en av våre spesialister om saken. Våre serviceavdelinger står til Deres tjeneste. Kontakten får De gjennom våre agenter.
I or rasjonell forsikring
Vi har fra Direktøren for Tobakkbeskatningen m. v. mottatt følgende brev :
«Avgiftsplikt av kokosboller med kakebunn. Til underretning oversendes vedlagt i avskrift Finans- og Tolldepartementets brev av 22. februar 1954.
Som det vil sees, er det ikke lenger adgang til å framstille og selge slike boller med mindre det svares avgift av salget ( etter lov av 6. juli 1923) på foreskreven måte og departementets tillatelse til slik frams tilling er innhentet.
En forutsetter at dette så snart råd er må bli gjort kjent for landsforeningens samtlige medlemmer.»
Saken ble behandlet av landsforeningens styre i møte 18. ds. Da styret mente det kunne være tvilsomt om departementet hadde lovlig adgang til nå å pålegge avgift på kokosboller fremstillet av baker- og konditorbedriftene, besluttet man å forelegge saken for Justisdepartementets lovavdeling til uttalelse.
Vi vil komme tilbake til saken så snart der foreligger noe nytt.
I februar-nummeret var der under ovenstående overskrift tatt inn en artikkel vedr. ansvarsforsikring for skader som måtte oppstå ved at bakervarene inneholder fremmedlegemer.
Vi gjør derfor oppmerksom på at landsforeningens kontor har innhentet opplysninger om slike forsikringer, og at de bedrifter som måtte være interessert i spørsmålet kan få de nødvendige oplysninger også ved henvendelse dit.
I artikkelen «De gode gamle dager>> i forrige nummer omtalte vi en film som viser bakerfagets utvikling fra 1860 til 1920, og nevnte at det var opptatt av B.L.F. I den anledning er vi blitt gjort oppmerksom på følgende :
Filmen ble opptatt i 1920 i forbindelse med Bergens Haandværks- & Industriforenings 75 års jubileum. Der ble dengang arrangert en utstilling av de forskjellige håndverksfag. Da bakerfaget ikke fant det mulig å arrangere en utstilling som kunne vise fagets utvikling, gjorde man
Stavanger
Grunnlagt 1855
besle mel!
OSLO
Etablert i 897
Telefon: 61 H 71
Telegr.adr. : cStormlabor» BAKERIARTIKLER
Spesia/ilel:
det istedet på den måte at man lot oppta en film. Denne ble i det vesentligste bekostet av Bergens Bakermesterlaug.
Det er oss en glede på denne måte å gjøre sakens rette sammenheng alminnelig kjent. Red.
24 år, sø ker for videre utdannelse arbeide i Norge i løpet av våren Er kjent med alt arbeide innen dansk hakeri. Tilbud be s sendt til lb Schønemann J e ns e n Blakke Mølle , Skibby , Danmark.
På grunn av opphør av vårt bakeri skal vi se lge : En stor isma sk in, ett iskabinett , en vispemaskin sa mt div. annet bakeriutstyr. Maskinene er i full s tand og lite brukt.
SYGNA BAKERI & KONDITORI
Øvr e Årdal.
Øvre Slottsgt. 11 - Oslo
Telefon sentralbord 415682
AKTIESELSKABET
TELEFON 4010
RESEPTBOK FOR HONNINGKAKER
På Teknologisk lnstituts Forlag, København, er utkommet 3dje utgave av en bok på 40 sider av to spesialister på området, L. K. Nielsen og K. A. Christiansen, til en pris av 5 d. kroner. Det fremheves i omtalen av boken at honningbakverk i de senere år har fått en stigende popularitet så at det med fordel kan fremstilles og selges året rundt, vel å merke når det er utført riktig og man forstår å variere det med fantasi. Det er nettopp dette, å lage mange varianter, so~ <len foreliggende bok tar sikte på , og den inneholder derfor en rekke oppskrifter som ikke finn es i andre fagbøker. Man finn er henimot 40 varianter av smått og stort bakverk med forskjellig slags fyll eller glasur, og det er for en utenforstående forbløff ende å se hvor mange muligheter det virkelig finnes. Hertil kommer så et avsnitt om brune kaker og peppernøtter på sirupsdeigbasis. Resept og fremgangsmåte er angitt for hver sort, og bakerst finnes et antall illustrasjoner som viser hvordan de enkelte typer ser ut. Endel av disse gir også ideer til sprøyteglasur-dekorering av hjerter o. 1. Hvis noen her hjemme vil gå inn for å innarbeide honningkaker som faste artikler, vil den lille bok være en god hjelp, og bringe mange nye ideer.
Både for avdelingene og for de "direkte medlemmer er det av stor viktighet til enhver tid å stå i nøye kontakt med Forbundet. Avdelingene hør være merksam på at alle vedtak av organisasjonsmessig art bør forelegges Forbundet, før ved. takene blir satt ut i livet. Det samme gjelder det enkelte medlem. Har man meldt seg inn i en organisasjon, må man respektere organisasjonens lover og ikke foreta noe som strider mot disse.
Vi har eksempler på at medlem har underskrevet en forhandlingsprotokoll uten å være helt klar over konsekvensene og uten på forhånd å ha konferert med avdelingen eller Forbundet. Vi har også eksemplet på at et medlem har foretatt seg ting som organisasjonsmessig sett var uholdbare. Hadde man her på forhånd forelagt saken for sin avdeling eller Forbundet, ville en konflikt vært avverget.
Bedre kontakt, bedre samarbeid er nødvendig.
Etablert 1901 - Teief.: 42 12 49 - 42 02 43 - 42 56 04
!ANBEFALER SIN
SPESIAL-
F O R R ET N I N G /or
BAKERIER
OG KONDITORIER
Koloniai en gros
Teknisk kjemisk fabrikk
Syltetøyfabrikk
Krydderimølle
Bake ri i nve n ta r og v er k tøy
Alle slags bakerimaskiner lskremfrysere
Kjøleanlegg
Norges egen avl av brødkorn strekker ikke langt. Den alt overveiende del av vårt brødkornbehov må importeres Statens Kornforretning står for importen og sørger for å kjøpe de kvaliteter og typer som passer til mel for norske forhold.
Korn kjøpes fra så å si alle verdens kanter. De viktigste eksportlandene er :
U.S.A .. Canada, Sovjets am veldet , Argentina. Australia, Polen.
I handelsmøllene blandes kjøpekornet med norsk korn til en kornblanding som danner grunnlaget for vårt brødmel.
Foruten sammalt mel er våre meltyper blandet siktemel (rugmel) og siktet hvetemel.
I tillegg til det norskmalte siktede hvetemel. kommer det også en del importert amerikansk siktet hvetemel. Det blir ved ankomsten til landet kontrollert av Bakerlaboratoriet at kvaliteten av dette importmelet ikke skiller seg vesentlig fra det norske.
