Utgitt av Bakermestrenes Landsforening. - Medlem av Den Norske Fagpresses Forening
Redaktør: Overingeniør, dr. Arne Schulerud
INN HO LO: FORAN PASKEN - BRØD ER LIV - OMKRING
SKJEMAVIRKSOMHETEN - OSLOLAUGETS BROSJYRE - «WILSKABRØD - BETRAKTNINGER FRA BAKERKURSET - FRA KOMITEEN
VEDR. INNPAKNING AV BRØD - NORGE INTERESSERT I EN NY INTERNASJONAL HVETEAVTALE - KAN HANDVERK BLI INDUSTRI ? - ØKONOMISK STELL AV BAKEROVNER - PERSONALIA -
Foran påsken
AKE eller ikke bake påskeaften, det er det store spørsmål. De siste årene er det blitt ikke bake, og hver gang har diskusjonens bølger gått ganske høyt i sakens anledning. D~t kan sies meget både for og imot. Bakerne kan mene a t de likesåvel som andre menne s ker må ha rett til en sammenhengende påskeferie, og publikum kan også ha rett i at fem dager uten ferskt brød , det er for lenge Også i år har de før s te irriterte innsendere meldt s eg i dagspressen, men man må huske at det er ikke bakerne alene som bestemmer i denne saken Svenner, kjørere og butikkpersonale, alle har et ord med i laget, og utfallet blir gjerne resultatet av en tautrekking. Når svennene er fri , er også de øvrige fritatt for å arbeide, og mestrene hverken kan eller vil tvinge dem Men, når beslutningen engang er tatt, må man selvsagt gjøre sitt be s te for at ulempene for publikum må bli så små som mulig , med andre ord, h v a kan man gjøre for å hindre at brødet blir gammelt og usmakelig. Og , vi er heldigvis ikke uten hjelpemidler i så henseende. Spørsm å let om hvorfor brødet blir gammelt ble behandlet på bred basis i Bakertidendes no v embernummer så det er unødvendig nu å gå i detaljer om dette. Det får være nok å minne om at saken har to , eller kanskje vi skal si tre sider. Den ene er den som henger sammen med ordinær uttørring av brødet, og det er den som er lettest å hindre. Det er tilstrekkelig her å lagre brødet tett nedpakket, i boks eller kiste. Det finnes også cellofanliknende innpakningsmateriale som , i motsetning til vanlig cellofan, ikke slipper vanndamp igjennom , og som brukes i en viss utstrekning i selvbetjeningsbutikker bl. a . til innpakking av ost etc. forat den ikke skal tørke inn. Slike materialer er blitt prøvet på bakerlaboratoriet med meget godt resultat. Etpar småloff , med en vekt på
NEBB ELEKTROMOTORER
Den ideelle motor under nlle dri/ts/orf1old
Al-<TlE.SEL $ KAPf. f
NORSK ELEKTRISK & BROWN BOVERI
0tliå
DEIGDELEMASKIN
Deigvekter fra 250 til 1250 gram for rug-, hvete. og blandede deiger. Gir absolutt nøyaktige vekter. Behandler deigen like skånsomt som håndarbeide.
Leveres også med rundvirkemaskin hvorved også oppslaget blir førsteklasses.
OSLO
tilsammen ca. 500 gram, lettnet bare 7 gram i l øpet av en uke, når de lå innpakket i en slik film åpent på et skap ved vanlig romtemperatur. Disse materialer har bare den feil at de faller for kostbare til masseanvendelse til en så billig vare som brød. Skorpen vil bli myk og bløt fordi der vandrer vann fra brødets indre og ut, og det kan naturligvis ikke hindres , men stort sett må det sies at resultatene av lagringsprøvene var meget tilfredsstillende.
Det annet punkt, som ikke kan hindres selvom uttørringen uteblir er den tilstandsforandring av brødkrummen som henger sammen med en slags omleiring av stivelseklistret , så at den går over fra myk og elastisk til hård og smuldrende. Denn e overgangen er som kjent temperaturømfintlig, så at brødet hurtigst blir gammelt hvis det oppbevares ved temperaturer omkring frysepunktet. Det er også kjent at tilstanden kan snus om ved å varme opp brødet igjen i stekeovn noen minutter, eller v ed å riste skivene like før man spiser. Dette råd kan man gi husmødrene , hvis de besværer seg. Forøvrig kan man fastholde den ferske tilstand ved hurtig å dypfryse brødet før det ennu har rukket å bli gammelt, det må da også tines opp raskt når det skal brukes, men i dypfrosset stand kan det ligge lenge uten å tape ferskheten.
Nu er det jo de færreste bakere som har dypfryseanlegg, så denne utvei kan ikke komme det store publikum tilgode , men for hoteller og restauranter som har adgang til slike anlegg vil det være en god hjelp.
Endelig , for det tredje , har vi de b3ketekniske forholdsregler som kan tas for å lage et brød som holder seg saftig. Her gjelder først, i all alminnelighet, at det gjelder å holde deigene såvidt løse som det er forsvarlig. Jo , stivere deig, desto fortere vil brødet virke tørt , det sier seg selv Sammenskjøvet brød, som har mindre vannavdampning under stekingen , vil holde seg bedre enn runds tekte Men det finnes også visse tilsetninger til deigen , som under de riktige forhold vil innvirke betraktelig på ferskheten. For hvetevarene har vi de eldningshemmende stoffer, som er å få i handelen. De virker ikke på rug, og heller ikke så godt på svak hvete, men på mel av hårde hvetesorter , s om de som formales hos oss, har de vist meget gode utslag . De er ganske visst kostbare , men det er heller ikke meget som skal til, en halv pros ent av deigvekten er fullt tilstrekkelig, og kan man derved skaffe kundene et brød som holder seg over påsken , kan man ha det igjen senere i form av øket goodwill.
Hva rugbrødet angår, har man hittil stått mak-
tesløs , men også her er det nu fremgang å spore. Bakerlaboratoriet, som i lengre tid har arbeidet med saken , har kommet frem til en fremgangsmåte som gir en påfallende god holdbarhet sammenlignet med vanlig brød, og virkningen er ennu fullt merkbar etter hele seks dager, hvis lagringen har vært riktig ( ved værelsestemperatur, og pakket slik at brødene ikke får tørke ut.) Landsforeningen har i Prisdirektoratet oppnådd en pris som dekker merutgiftene for et slikt «påskebrød » , og fremgangsmåten blir sendt rundt til alle medlemmer av BLF. Så håper vi at det må lykkes , efter de her antydede linjer , å skaffe folk et brukbart brød selvom der ikke bakes påskeaften, og så ønsker vi alle våre lesere en god påske.
Brød er liv •
En høysang til brødet
Ved det store bakermøte i Chicago ifjor høst var ett av høydepunktene en hyllest til brødet , skrevet av den kjente Louis Bromfield, forfatter og gårdbruker. Vi gjengir den her i overset,telse etter « Milling»:
Brød er grunnlaget for menneskets eksistens.
Brød er hvete og hvete er jord , den gode jord, den gode sorte jord som gir mennesket føde , sunnhet, vigør og et langt liv
Opp av jorden kommer først et enkelt grønt blad , som springer fra det bristende , spirende korn som er symbolet på gjenfødelsen og har vært det i alle trosbekjennelser og religioner siden tankens og troens ånd ble vekket i mennesket.
I dette spirende korn og det lille sverdlignende blad ligger hele livets mening.
Hvete og brød er deler av det kretsløp som er universets lov, den lov som bestemmer over vår fødsel, vårt liv og vår død , etter denne lov er vi her , på denne jord . etter denne lov etterlater vi oss våre barn den store. evige, skjønne lov om fødsel, vekst, død, forråtnelse og gjenfødelse.
Alt dette er hvetekornet et symbol på.
Gjennom hele historien har brødet, som vi lever av , været et symbol. I gamle religioner har brødet vært gud, og mange steder på jorden hvor livet er hårdt og jorden ufruktbar , er brødet idag ennu en gud. Brødet har skapt keiserriker, og dyrtid på brød har fremkalt hungersnød og revolusjon, og store nasjoners nedgang og fall.
I mange land er brødet konge på bordet, og alt annet som kommer på bordet er bare hoffet som
eitia4 1'1-aU
Tidligere F. C. Balling & Co.
Tomtegaten 21 8, Oslo - Telefoner416356 42 74 20 414706
Kolonialvarer
Mel, Bakeriartikler en gros
omgir kongen. Hoffmennene er suppen, kjøttet, grønnsaker, salat Men brødet er kongen.
Hvis der er brød, kommer alt annet på plass men brød er kongen og riket.
Siden tidenes begynnelse har mølleren og bakeren vært kong Brøds tjenere.
I det romerske keiserrike var mølleren og bakeren høyaktet. De var betydningsfulle borgere, for av alle borgere var det mølleren og bakeren som skaffet det brød som livet var avhengig av.
I middelalderen, i Mellomeuropa, _ var mølleren ikke bare aktet, men også fryktet som mannen som temmet den vi lle elv og omdannet de lange hveteakre til det mel som bakeren brukte til sitt brød.
Mølleren levet nær jorden og dens overflod, nær den ville elv, nær skogen. Somme anså ham som et bindeledd mellom mennesket og den ville natur og den gud som mennesket tilbad.
Mølleren var halvt en gud.
Hvem av oss kan si når brødet først kom inn i vår tilværelse. Det er en historie som forsvinner i tidens og tradisjonenes tåker. Den begynner da de første skoger ble ryddet eller den første sorte slettejord ble revet opp for å plante hvete.
For historien om Brødet er historien om selve sivilisasjonen.
Brødet begynte da de halvville dyr som var primitive mennesker holdt opp med å streife omkring i villnisset, med å leve i overflod den ene dag og i hunger den neste , da hans eneste ly var en trekkfull hule eller en hytte av visnende grener.
Med brødets komme kunne mennesket vite at han skulle få mat, fordi hans føde ikke lenger avhang av jaktens tilfeldigheter
Med brød kunne mennesket holde opp med å vandre og bo på ett sted, og vite at han kunne spise året rundt, eriten jakten var god eller dårlig, eller den ingenting ga ham.
Og således ble brødet kongen , og all a nnen mat bare hoffmenn. Og således kom mennesket til å bo på ett sted og familier og stammer sluttet seg sa mmen , og om kvelden rundt bålet kom de til å tale og skape de gryende sprog, og tale om nye og underlige ting som var abstraksjoner og forestillinger.
Det gamle farefulle fredløse li v i de ensomme sumper og skoger tok slutt, og snart var der bygder og så landsbyer og til sist store byer , og alle var de grunnlagt på brød , fordi hveten kunne høstes og lagres og male s til mel. og endelig bake s til brød.
Og hveten kunne lagres i de fete år til å ernære
S-ØtJl!-tt ::J1nald
ETABLERT 1 906
RÅDHUSGATEN 4 - OSLO
Spesialforretning en gros for bakerier og conditorier.
Kolonial en gros
Krydderimølle
Kjemisk laboratorium
Verktøy etc.
Alle slags Bakeri- og Konditorimaskiner fra de ledende fabrikker.
Kalor og Vulkan oljefyringsanlegg.
Dampkjeler, elektriske og underfyrte, Baker- og Konditorovner.
Myk og smidig m å margarinen være, skal den kunne
rulle s inn i de ig en p å riktig må te P å denne tid av året
bør De derfor v el ge VIENNA margarin til wie nerdeig.
VIENNA margarin egner seg for øvrig ikke bare til rullete deiger , men til allslags bakverk spesi elt til ...... mørdeig
2 gode oppskrifter
MØRDEIG
1500 g VIENNA margarin
1500 g s ukker
4 egg
'½ I melk
15 g hornsalt
3000 g mel gul farge . .
FR!ANSK TERTEDEIG
( til bunner - utforin9 er o. I.)
4 dl va nn
1000 g VIENNA margarin
1000 g mel
Legges sammen og ruller ut 1 X 4
er aktivisert, tørket hønse-eggehvite Uovertru ffen til mar e n gs og s kumboller.
100 gr Mareng-hvite til 1 lite r kaldt van n
ferdig til bruk e tter 10 minutters sve ll e tid . Gir ca . 20 % større vol um enn rå hønse-eggehvite .
Marengs fremstilt med marenghvite tåler forholdsvis fuktig luft uten å slå seg
kr. 25. - pr. kg.
Våre repr e sentanter og vi selv s tår gjerne til tjene s te med oppskrifter og nærmere opplysninger.
OSLO
Baker- og konditorartikler
folket i de magre år, og den kunne transporteres i skipene og galeiene over elver og hav fra de land hvor høsten var rik, til de som var redde fordi høsten var mager.
Da Roma var hele den vestlige verden, brakte galeiene hvete fra den afrikanske nordkyst, fra de britiske øer, fra Frankrikes sletter, fra kysten av Syria og fra Nildalen, alt til føde for de store byer som vokste opp, forst i Italia og senere langs de byzantinske kyster.
Da skipene ikke lenger kunne seile trygt over Middelhavet, ble det store keiserrike revet istykker, til hungersnød og revolusjon, og tilsist da der ikke var nok brød, falt staten fra hverandre ned i middelalderens mørke da bare flyktninger og munker, spredt hist og her i de beleirede klostre holdt vedlike evnene til de menn som dyrket hveten og malte melet og bakte brødet.
Uten disse menn og deres dyktighet kunne sivilisasjonen gått til grunne, og mennesket falt tilbake til dyrenes stadium, som levet bare av å jage og drepe.
I all kunst siden tidenes morgen, er hveten, brødet og bakingen blitt fremstilt i malerier, veggdekorasjoner, i billedskrift og skulptur.
Hveteakset har vært motiv og pryd på kongers og store krigeres skjold. Det er blitt hugget i sten og smidd i gull for å pryde palassene til konger, adelsmenn og rike kjøpmenn.
I dag er sigden forsvunnet fra høstingsarbeidet, og .i dens sted er kommet store mc:skiner som går gjennom hav av gylden hvete, som de skip som pløyer sjøen.
De ru møllestener maler ikke lengre melet.
I deres sted er store hjul og valser, drevet av de krefter som de gamle fryktet og tilb.:H:l uten å forstå.
Og bakerbedriften er ikke lenger en liten kjeller i en trang gate som myldrer av folk, men et stort, luftig, hvitt palass hvor den malte hvete blir omskapt til brød.
Og etter ti tusen år, er brødet fremdeles Konge. Han tilgodeser i like grad rikes og fattiges bord, for menneskets evne og makt har gjort kong ~rød til en del av livet for den fattigste borger, såvel som en delikatesse for bordet og gourmeten.
Brød er grunnlaget for menneskets tilværelse.
Brød er fremdeles konge og vil alltid være det.
Brød er liv.
Omkring skjemavirksomheten
Et sterkt følelsesbetont utbrudd fra lederen av en av våre store bakeribedrifter vakte vår interesse for et nærmere studium av de skjemaer som bakerne er belastet med, og han stilte med største beredvillighet til disposisjon et sett til rådighet for gransking. Det første overblikk ga følgende resultat : •
l. Industristatistikk ,....., sendes Statistisk Sentralbyrå 1 gang om året.
2. Lønnstelling ditto.
3. Hurtigstatistikk over lønnsbevegelsen ,....., ditto, men 4 ganger i året.
4. Regnskapsoppgave ,....., sendes Prisdirektoratets distriktskontor 1 gang om året.
5. a) Lønnsoppgave sendes Rikstrygdeverket 1 gang om året.
MASARINPULVER
- ny typemed hakkede appelsinskall . - til gammel pris -
Kr. 3.90 pr. kg i 5_kg's kar~ong e . -ftA ':.&
Kr 3.60 pr. kg 1 25 og ;,0 kg s 'b_. Ctvsekker. Be om resept fra vår '? kommisjonær rlln direkte fra oss OSLO
€!D KARDEMOMME-AROMA
Garantert fremstilt av ekte kardemomme olje Oslo Kjemiske Industri
TELEF.: SENTRALBORD 33 38 74 L'Orsa & Clausen
b) Opp gaver til industristatistikk sendes Rikstrygdeverket 1 gang om året.
Industristatistikken er et omfangsrikt dokument på fem sider pluss en blank bakside . Her finnes 29 hovedsp ø r s mål, h vo rav flere er oppdelt i diverse underposter. Hvis hver eneste rute skal utfylles. kommer man opp i ca . 260 svar ialt.
Lønnstellingen : 21 rubrikker multiplisert med antall arbeidere. Overskriftene over noen av rubrikkene er et lite studium for seg, som denne : « Arbeidslønn ekskl. overtidstillegg og till. i rubr. 15 og 16 .» Men over hele skjemaet ftå r det at « Verktøygodtgjørelse , klesgodtgjørelse, feriegodtgjørelse, sykelønn, gratiale , lønn under militærtjene s te o .a. fravær tas ikke med i oppgaven! »
Hurtig statistik ken er et enkelt lite sk jema med ialt 42 felter plus en betydelig mere innviklet rettledning for utfylling av s kjemaet på baksiden av ar ket.
Regnskap sop pgauen er ett skjema på 4 sider. Her er til en forandring spørsmålene nummerert med store bokstaver istedenfor tall. fra A til U eller ialt 21 bokstaver. Man fristes til å spørre seg se lv hva som ville skje om skjemaet måtte utvides lenger enn alfabetet rekker ? Men billedet forstør- · res ved at hvert bokstav er gruppetegn for en rekke underspørsm å l, ordnet dels etter små bokstaver , dels etter tall. En detaljundersøkelse gir som resu ltat at h v is alt skal utfylle s, blir det 115 poster å føre opp. I tillegg hertil s kal vedlegges avskrift av 1) Tap - og vinningskonto, 2) utskrift av varekonto , og 3) utskrift av gårdens driftskonto, derso m slike konti føres i regnskapene.
L ø nnsopp gau en til Rikstrygdeverket , industriar beidertrygden. Her spørres etter antall arbeidere , menn og kvinner, gutter og piker, antall time-
Reg. varemerke
DARRES GATE 3
verk for samtlige, og lønn for alle utførte timeverk.
Det er også vedheftet et ark for oppgaver til industristatistikken, hvis berettigelse synes diskuterbar, da de ting som det spørres om allerede er temmelig godt belyst i det første, store skjema til industristatistikken ( her finnes forøvrig også de aller fleste opplysninger av de som Rikstrygdeverket har bruk for.) Den vesentligste forskjell for -industristatistikkens vedkommende synes å være af der på det store skjema spørres om gjennomsnittlig antall funksjonærer i året, mens det på det annet spørres om samlet antall funksjonærer ved året s utgang.
Alle disse skjemaer får man altså ved nyttårs- • tid , mens man fra før har fullt opp å gjøre med årsregnskap og selvangivelse. Hvis man utvider sta tistikken til å omfatte hvor mange a rbeidstimer ( og overtidstimerj som medgår til å finne frem alle de nødvendige tall av bøkene og fylle ut samtlige skjemaer, vil man sikkert få et intere ssa nt materiale, men all den stund arbeidet ytes uten vederlag i noen form er det formodentlig myndighetene uvedkommende.
Men saken har også en annen side. Hvis man regner ut hvor mange kvadratmeter kontor.plass, hvor mange arkivskap, hvor mange tonn papir og h vo r mange funksjonærer som skal til for å holde hele apparatet gående for hele landet og dets rriange bedrifter, må man nødvendigvis komme til meget store tall. og man kan ikke fri seg for å undres p å om resultatene egentlig kan være di ss e omkostninger verd. Man får det inntrykk etter å ha studert de nevnte skjemaer, at det kan knapt være en
Stortingsgaten 28
Sentralbord:
Bakerovner og Konditorovner
Magasinerende o g direktefy rte 1 mur- og jernkonstruksjon, alle størrelser leveres fra landets eldste og største spesialfabrikk.
AG DER OVN - IN DU STRI A/S, RISØR
Salgskontor: F. K. FINBORUD A/S, Chr. Kroghsgt. 30, O slo Tlf. 421185-424391. - Telegramadr.: Finboflex.
bortkommet enøre i en sprekk i pengeskuffen som ikke er statistisk belyst. Kan det være nødvendig å gå så detaljert til verks ?
Nu , dette spørsmålet kan ikke besvares her , men det man må ha lov ti! å spørre om er om det ikke kan gjøres noe for å lette arbeidet noe for de tusener av næringsdrivende som sitter utover kveldene .og strever med å finne frem svaret på alle de • inviklede spørsmål som forlanges. Var det ikke mulig med en forenkling, gikk det ikke an å spare et skjema eller to ved litt internt s a marbeide mellom Statistisk sentralbyrå, Prisdirektoratet og Rikstrygdeverket. Vi har fått et rasjonaliseringsdirektorat. Skulle ikke dette ha en oppgave her ?
Os l olaugets brosjyre
Tilgangen på arbeidskraft til faget bar mange steder vært dårlig i de senere år, så dårlig at det har vært grunn til bekymring. Grunnene kan In vært flere, men en medvirkende årsak har sikker t vært den lette adgang for ungdommen til å få godt betalte jobber uten spor av fagutdannelse. Alle vet at dette er uheldig . Ingen vet hvor lenge de florisante tider vil vare , og kommer der et omslag. så er det den ulærte arbeidskraft det forst går ut over. Men dette tenker ikke ungdommen p å a v seg selv. Vi har hatt utmerkede tiltak med yrkesvei ledning på en rekke steder, men disse rekker ikke på langt nær alle, og det er kanskje så at de som søker veiledning , igrunnen selv allerede har tenkt litt på det de forhører seg om. Den stcre ma ss e har sikkert ikke større rede p å hva en solid håndYerksutdannelse som f. eks bakerfaget har å b y
Det er slike fakta s om fremlegges for ungdommen i den brosjyre som Oslo Bakerlaug har tatt initiativet til, og som nu foreligger ferdig. I en
klar og lettfattelig tekst, utarbeidet av direktør Dawes, blir det redegjort for hvilke muligheter bakerfaget byr, og det hele understrekcfi effektivt av de vakre fargelagte illustrasjoner som er utført av fru Gudrun Grevskott Larsen. Landsforening en , som er sterkt interessert i saken , har overtatt sin del av opplaget , og de lokale laug utover landet som måtte ønske det, kan herigjennom skaffe s eg den til utdeling, fortrinsvis til guttene i framhaldsskolen.
Det utmerkede tiltak må hilses med glede, og det er grunn til å lykkønske alle som har lagt en heldig h å nd til verket , med den vakre publika s jon.
«WILSKA -B RØD»
Professor Wilska er en kjent finsk fysiolog , som har gjort seg bemerket på flere områder, blant annet som en ivrig propagandist imot høyt forbruk av hvitt sukker, som han anser for å være hovedfasaken til tannråtens store utbredelse. Nu er det brødet , som har fanget hans interesse. Ifølge det finske kooperasjonsblad « Elanto » har han laget en n y brødtype , som er opptatt i produksjon av den s tore kooperative brødfabrik Elanto i Helsingfors. Vi hitsetter fra bladet : Det vanlige hvite hvetebrødet fyller ikke nær ingsfysiologisk de krav som den nyere forskningen stiller til brød av alle slags. Det mangler mineralstoffer og vitaminer, som er nødvendige forat mennesket skal kunne leve og holde seg friskt. Profes s orene A. I. Virtanen og P. Roine , to kjente forskere på næringsmiddelområdet , har på det s trengeste fordømt det hvite brødet, og i samme retning gikk en uttalelse fra det finske biokjemiske samfunn, med tilslutning fra legeforbundet. Man har forsøkt å råde bot på dette forhold ved å til~
MOSS AKTIEMØLLER
virke brød av hvetemel som også inneholder kornets s kall ( dvs sammalt), men av b::iketekniske grunner har heller ikke denne fremgangsmåte gitt det ø nskede resultat. Vel bekjent med dette faktum tok professor Alvar Wilska spørsmålet opp og planla et brød , hvor det hvite melets gode bakeegenskaper og de hele kornenes næringsverdi skulle forenes. Resultatene av sitt arbeide har prof. Wil s ka stilt til disposisjon for landets største brødprodusent , Elanto. Professoren uttaler om den nye br ø d s ort :
« Ved til virkningen av hvitt mel fjernes h v etekornet s s kall samt kimen , og med dem tc>pes ogs å vitaminene og mineralstoffene, som er så viktige for liv s funksjonene. Men om hele kornet males , blir melet mø rkt, og pa s ser ikke s å godt til baking s om det h v ite , og brødet blir de s suten ganske snart muggent Derfor har ogs å opplysningsvirksomheten til fordel for det mørke melet vært dømt til å mi s ly kke s
Det av meg planlagte brødet , s om El a nto kalle r Wilsk a br ø d , er i struktur og utseende likt et vanlig h v itt br ø d , men det inneholder rikelig med hele korn , s om er blitt gjort myke ved en spe ;; ialbehandling . Vitaminer og mineralstoffer fra kornenes o v erflate oppsuges under bakingen i hele deigen s ammen med endel smaksstoffer , s om gjør at og så den h v ite delen av brødet får en frisk smak. Det er en fordel både for spyttavsondringen og a v andre fordøyelsesvæsker , at dette brød må tygge s bedre enn annet brød
Og så tennene har godt a v den iherdige tygging en. De tyggede korn opplø s es godt i fordøyelsesorganene ; en unntakelse er skallets cellevegger , hvis mas s e på fullt naturlig måte hindrer forstop-
pel s e. En liten del av hvetekornene forblir hele og gir næring til de bakterier s om produ s erer syre i tykktarmen Disse ba k terier er nødvendige for vårt velbefinnende , da de frembringer vitaminer og hindrer forr å tnelsesbakterienes virksomhet Man kan alt så regne med at dette nye brød gir helse til mange mennesker, hvis liv er blitt ødelagt av tarmforr å tnelse , forstoppel s e og gassdannelse. Resepten p å det brød jeg h a r planlagt inneholder ogs å andre gode emner s om garanterer at brødet er full v erdig mat . Det inneholder r i kelig med e ggeh v ite s toffer fra melken og sunt melkesukker Dyri s k fett , som inneholder det ille an se tte choles terolet , finne s ikke i mitt br ø d , heller ikke kjemis k til virket margarin , men bare rent , friskt fett , som f ås av enkelte oljeplanter s fr ø
Hvi s m a n t a r hensyn til br ø det s vekt og næringsverdi , er « W i lskabrødet » direkte billig i sammenligning med mange andre brødtyper Dessuten er brødet automatisk pakket i vokspapir , s om forhindrer utt ø rring og fremfor a lt holder brødet s o v erfl a t e fri for sykdom s sporer , som lig g er på lur o veralt.
Jeg n y tter ennu anledningen og gir aile brødforbrukere et godt råd : Spis a ldri uke etter uke en og s a mme brødsort , heller ikke mitt brød ! Spis til avveksling etter 3.....-4 dager en annen brødsort. Da kan De best sammenligne de forskjellige brøds orter og blir ikke lei av br ø d. Med tiden kan man til og med bli lei av ro s in s uppe , sie s d e t 1
Det er legens og den medi s in s ke viten s kap s plikt å føre en stadig b m p mot a lle s la g s s ykdommer og mot d ø den. Beri-Beri- sy kd o mmen herjer blant ø s tens folk og krever å rlig millioner menn eskeliv. Grunnen er at disse folk bare spiser hvit
ris. Møllen maler det som kjøperne ønsker, såvel der borte som her hjemme . Vi kan ennu ikke hjelpe dem derborte i dette spørsmål, men vitaminmangelsykdommen må ikke få gnage på vårt folk. Hveteavlingen gir bedre utbytte enn rug og den er lettere å dyrke. Også fra et næringssynspunkt er hveten noe verdifullere enn rugen " men bare i det tilfelle at hele hvetekornet spises.»
Angrepene på det hvite hvetemelet er gammelkjente hos oss, og ikke I-enger noe å ta høytidelig. Det er sant at der kan utmales hvetemel med så lav utmalingsgrad at det meste av vitaminer og mineralstoffer er gått tapt , men slike mel har aldri forekommet hos oss, og de angrep som ennu iblant forekommer skyldes enten ubekjentskap med dette forhold eller en, man kunne nesten fristes til å si , religiøst betonet ernæringsfanatisme. Det er ingen grunn til å bryte staven over et så høyt utmalt mel som vårt 80-prosentige hvetemel, og våre helse • myndigheter gjør det da heller ikke.
Professor Wilska nevner cholesterolet i dyrisk fett, som han anser for skadelig . Dette stoff har vært endel fremme i diskusjonen, da enkelte har ment at det skulle fremme åreforkalk11ing, men
Baker og
Konditormestre
På grunn av rasjonalisering i produksjonen kan vi nu levere til følgende billige priser :
Sandkakeformer på brett 28 stk kr 9.45
Linseformer på brett 28 » » 10.50
saken er meget innviklet, og det er dltfor tidlig ennu å felle noen dom. Cholesterolet finnes ikke i plantefett , men bare i dyrisk fett - melkefett og natursmør danner ingen unntagelse, og det kan visst ikke for alvor falle noen inn å ville utelukke disse verdifulle stoffer fra vårt kosthold. Professorens uttalels~ om kjemisk tilvirket margarin virker også litt eiendommelig Margarinfremstillingen er ingen kjemisk prosess , men en blandingsprosess, hvor utvalgte fettsorter, også plantefett, emulgeres med en lettsyrnet melk og til s ettes salt og farge , hvilke sistnevnte stoffer også brukes i natursmør.
Hva endelig Wilskabrødet selv angår, så må det etter beskrivelsen å dømme dreie seg om etslags helkornbrød, bakt med melk og tilsatt noe fett. Slikt helkornbrød , bakt av vanlig hvetemel med en innblanding av hele, bløtede hvetekorn, er en brødsort som har vært i bruk i flere år hos oss , og som mange steder har vunnet en god posisjon.
Betraktninger ]ra bakerkurset!
Undertegnede var ein av dei 10 som fekk anledning til å deltaka i « dagkurs for bakere>> som
lnneh K. B Magnussen
Bjørn Stallaresvei 13 - Tlf. 38 07 13 - Oslo
Henvend Dem alltid til fagmannen
Be om den nye katalog.
vart avholdt i Teknologisk Institutt frå 16. til 28. februar.
Den behagelige måten dr. Arne Schulerud foreleste for oss på var ein sjeldan upplevelse. Han va nn oss alle med sin beskjedne framferd og sitt utmerkede fagstoff som vart framlagt på ein forståelsesfull og grei måte på grunn av hans serdeles gode kjennskap til bakefaget og dens råstoff.
Bakermester Clausen underviste oss i praktisk baking på ein grei og kyndig måte , men pens ume t var her for stort etter mi meining so det var ikkje mogleg å få tak i alt det vart undervist i på den korte tid. Kontorsjef Dawe s foreleste i bedriftsteknikk og hadde mange nødvendige gullkorn å servere.
Det var ellers av stor interesse å få besøke dei einskilde råstoff-fabrikkane som hev serleg interesse for bakerfaget, so som Den Norske Gjær- og Spritfabrikk, og Bj ølsen Valsemølle. Me fekk og høve til å besøke Agra og Dag-Ny Margarinfabrikker. Må og få lov å nevne bes øket i Kristiania Br ødfabrikk der alt gjekk på løpende bånd og bakerne var nermast nødvendige brikker i et ~tort spill. Alle stader me besøkte fekk me hjarteleg mottagelse og greie svar på dei mange spu'rsmål som vart stilla både til arbeiderar og funksjonærar. Kurset vart svært vellukka, og når me skulde draga kva;: til sin kant etter kurset var det for meg litt av ein familie i oppløsning, so me kjem til å fortsette med å sende varme tankar til traktene kring Ålesund og Trondhjem. Oslo og Bergen Gudbrandsdalen og Østerdalen eller der dei enkelte deltakarar måtte vera ifrå.
Personleg budde eg ute hjå stormalaren Torstein Torstenson på Billingstad under kurset, å fekk sja mykje god kunst og mang ei hyggeleg samtale Fekk med andre ord kombinere det nyttige med det behaglege. og fekk tilfredsstille det åndlege og legemlege behov for lange tider framyver.
Lårdal i Telemark 6/ 8-53"
Steinar Askje.
Fra komiteen vedr. innpakning
av brød
Da temperaturen i bakerovnene er 200-250 °. er alle bakervarer sterile når de tas ut av ovnen. Forurensning og infeksjon finner først 5ted under distribu~jon og salg av varene. Da de herunder kan være temmelig utsatt, vil en innpakning av alt brød av hygieniske grunner være ønskelig. lmid-
Vitaminer er nødvendige for kroppens vekst og trivsel. Vit-AD-brød er tilsatt og inneholder større mengder vitamin A og D. Da brødet dessuten inneholder B vitaminer, er det vitaminrikere enn noen annen vanlig brødsort.
Innregistrert varemerke
lertid kjenner undertegnede ikke til ett eneste land, hvor sådan innpakning er påbudt gjennomført. Den drives i forskjellig utstrekning på produsentenes eget initiativ alt ettersom de lokale forhold lig ger til rette for det I Norge er det vanlig å pakke knekkebrød, flatbrød og kavringer , samt til en viss grad keipbrød og enkelte spesialbrødsorter, mens husholdningsbrød , hveteloff og andre hvetevarer samt grovbrød i alminnelighet ikke pakkes
De typer av innpakningsmateriale som kan komme på tale er :
1. Sellofan og annet gjennomsiktig materiale
2. Vokset spesialpapir med eller uten porøse striper.
3. Spesialimpregnert papir til å motvirke muggdannelse.
4. Poser av vanlig, porøst papir. Sellofan, vokspapir og liknende typer gir mer eller mindre lufttette omslag og motvirker derfor vekttap av brødet ved lufttørring under lagring , hvorved produsenten kan holde en litt lavere deigvekt. Denne vinning blir mer enn oppveiet ved den høye pris på slike spesialpapir, som antas å ville vise seg for kostbare for norske forhold.
Spesialimpregnering av papiret mot muggdannelse har underordnet betydning, da man i Norge bare regner med kort tids oppbevaring av brødet før salg.
Poser av hvitt, porøst papir er det billigste , men disse yter praktisk talt ingen beskyttelse mot uttørring og vekttap.
De fordeler som innpakning av brødet vil medføre, er foruten de hygieniske, at produsenten kan benytte omslaget til påtrykt reklame, samt en minsket vannavdunstning i de tilfelle hvor tett papir brukes. Man kan dog ikke regne med at brødet vil holde seg vesentlig mere ferskt under disse forhold , da overgangen fra ferskt til gammelt brød i første rekke skyldes en overgang av den forklistrede stivelse til en annen tilstandsform , og denne prosess influeres relativt lite av vanninnholdet.
En gjennomført innpakning av brødet vil i Norge støte på følgende vanskeligheter :
1. Arbeidtiden i bakerier er ved lov fast sa tt til tiden mellom kl. 6 og kl. 14 , og all produksjon må skje innen denne tid. Da publikums krav til brødet ligger meget høyt , navnlig med hensyn til å få ferskt brød , er brødproduksjonen i alle fall i byene sterkt konsentrert i de første morgentimer, og der er en innbyrdes konkurranse bakerne imellom om hvem som kan komme først ut i butikkene med sine varer. Man kan nå ikke pakke brødet før det er
avkjølet, hvilket krever to-tre timer, da man ellers vil få kondensat p å innsiden av pakningen som gjør skorpen bløt og uappetitlig. Det antas at såvel publikum som bakere vil reagere sterkt mot denne forsinkelse av brødleveringen.
2. De fleste bakere har ikke plass nok til å oppbevare alt brød, hvis det skulle ligge til det var avkjølet. Således måtte man under krigen i stor utstrekning dispensere fra forbudet mot å sende ut ferskt brød, da bakerne ikke hadde lagerplass.
3. Publikum ønsker å se brødet . Brødets fasong og skorpens utseende spiller stor rolle i Norge, hvor en så stor del av brødtypene er rundstekte. Under prøvedrift med innpakning av br ø d, som et stort Oslofirma gjennomførte kort før krigen forekom det ofte at butikkpersonalet fjernet vokspapiret når kjørerne kom med varene for å forvisse seg om at utseendet var i orden. Samme prøvedrift viste også at den reelle interesse blant publikum for innpakket brød var liten , så at forsøkene måtte opphøre etter en kortere tid.
4. Omkostningene. Innpakning av brød vil medføre utgifter såvel til emballasje som til det ekstraarbeide som påføres , alt etter prisen på det papir som brukes.
De brødvarer som pakkes i dag er slike som gir en relativt god pris. De viktigste brødsorter er imidlertid en viktig indeksvare , og pri s ene på disse er satt så lavt at bakerne selv ikke kan belaste disse med videre omkosteninger Etter innhentede opplysninger kan man ikke regne med at Prisdirektoratet vil gå med på å gi bakerne kompensasjon for disse meromkostninger gjennom til sva rende forhøyede brødpriser . Komiteen har søkt å finne frem til hvilke merutgifter det ville betinge på de enkelte brødtyper om det skulle komme til en tvungen innpakning av brød. Det er her avgjørende hvilken type papir som blir benyttet. På basis av de aller laveste innkjøpspriser, basert på innkjøp av minimum 75.000 proser blir prisene slik pr. 1 000 : Flatbunn Sidefalset
Som det fremgår herav , vil utgiften~ til poser aiene utgjøre fra 2-3 øre , alt etter kvaliteten . En pose med trykk vil , under forutsetning av bestilling
/3ollernaski11er
36- eller 50-deling.
Kniver av r u s t f r i t t s t å l
I n n e b y g g e t dele- og oppslagssystem
Derfor lett renhold.
Enkel betjening .
Tar alle slags hvetedeiger, også grøpp.
Arbeider hurtig og nøyaktig .
Bedre oppslag enn håndarbeid.
A v brekkepres se r .
Kav ri 119 sk jæ rem ask i 11 er
Smalt bølgeformet kniv b å n d
Skjærer med et rett og fint snitt, endog varme
boller. Tar rugkavring
Lett å innstille for store og små boller .
Sorterer over - og understykker
Stor kapasitet - perfekt arbeide .
Kjørbar - tar liten plass
Egner seg utmerket til skjæring av kakebunner
Brukte maskiner på lager.
ueneste•
EN
Vårt nye podukt - syltede appelsinskall - gir Dem anledning til ytterligere å variere smaken i de forskjellige sorter bakverk De fremstiller.
SYLTEDE APPELSINSKALL er billig i bruk, og den sukkerlaken skallene ligger i, kan også benytte s Syltede appelsin skall kan i mange tilfelle brukes i stedet for s ukat. Prisen for sylted e appel sin skall er kr. 3, 50 pr. kg ., men s den for sukat er kr. 9, 00 pr. kg. De fleste setter stor pri s på naturelt dekorasjon smateriale , og syltede appelsinskall egn e r seg utmerket til dette bruk. I denne forbindel se vil vi og så nevn e • vå r rips ge le , som også er utmerket til d e kora sjon.
Forsøk med «ny smak» i deres bakverk, og vi tror De vil øke Deres omsetning.
Pri s for syltede appel s in skall kr. 3,5 0 pr kg inklu s iv emballa s je. Pri s for rip s gele , 3,50 pr. kg inklu s iv emballasje pakket i s pann.
Moss
Telefon 2535
sin prima GJÆR
på minimum 100.000 stk koste kr. 2,43 pr. 1.000. hvilket altså vil bety ¼ øres tillegg.
Komiteen har latt foreta noen enkle innpakningsprøver, og prøven bekrefter at det vil medgå nær 1 time på innpakning av 500 brød , hvilket vil si nær en arbeidsmessig merutgift på ca. 1 øre.
Det vil altså være tydelig at en tvungen innpakning av alle brødtyper effektivt gir en fordyrelse på minimum 3, maksimum 4¼ øre.
Der kan jo komme på tale andre innpakningsformer enn poser, f. eks. i vokset papir. Her har komiteen ikke hatt mulighet for å bedømme prisene, men det er på det rene at det vil falle adskillig dyrere enn ovenfor nevnt. Man vil her også måtte benytte seg av varme- og avkjølingsplate for smelting og avkjøling
Sellofanposer må importeres fra utlar.det og er dermed avhengig av importtillatelse. Det er på det rene at denne innpakningsform vil bli u s edvanlig dyr, idet man antar at en sellofanpose etter de nå gjeldende priser , passende til et husholdningsbrød neppe vil kunne skaffes under 10-11 øre. Det er etter dette neppe sannsynlig at en slik innpakningsform kan komme på tale, tross den vel som innpakning må betraktes som det mest elegante På den annen side kan det kanskje sies at sellofan er mer sprø enn andre papirsorter
K'omiteen er av den oppfatning at om innpakning av brødvarene alene blir påbudt av rent helsemessige grunner, så ville jo dette kun være en halv løsning, idet det vel neppe kan komme på tale en fast innpakningsordning for andre bakervarer, hvis hygieniske behandling må være publikum like maktpåliggende, man peker på artikler som rundstykker, boller o. I. Produksjonen av disse artikler er jo ikke uvesentlig, og de blir i utsalgsstedene behandlet på samme måte som brødvarene.
Norge interessert i en ny internasjonal hveteavtale
Forhandlingene om å fornye den internasjonale hveteavtalen tok til igjen i Washington i slutten av januar. Det ble holdt noen møter i London i vår, men de førte ikke til noe endelig resultat. Direktør Hogna i Statens kornforretning sier til Arbeiderbladet at det nok vil ta noen uker før en ser om det er mulig å komme fram til en løsning.
- Den første internasjonale hveteavtalen , som kom i stand først etter krigen , løper ut i august i år. Den omfatter over førti stater, deriblant de aller fleste importland. Av eksportlandene er både Canada, USA og Australia med. Hverken SovjetSamveldet eller Argentina har sluttet seg til den , men Argentina har heller ikke eksportert hvete i det siste året. Nå ser det ut til at det skal komme inn på eksportmarkedet igjen
Eksportlandene har forpliktet seg til å eksportere et bestemt kvantum hvete hvert år og import " landene til å kjøpe et avtalt kvantum For Norges vedkommende har det vært 210 000 tonn. Prisene har vært avtalt som en maksimums- og en minimumspris. Den maksimale er 1 dollar og 80 cent levert ved de store sjøene i USA og Canada.
- Har minimum s prisene hatt noen betydning ?
- Ikke i praksis. Etter at krigen brøt ut i Korea har den fri markedsprisen ligget over avtaleprisene. Derfor var det en del misnøye med prisene blant importlandene før krigsutbruddet. Seinere har det vært omvendt. · Eksportlandene har hatt visse innenrikspolitiske vansker som følge av avtalen. I USA har staten garantert farmerne en pris som
Oslo, 26. januar 1953.
Arne Schulerud. Hans Andersen. Helge Gimle
anbefaler
Eggehviten er mange steder blitt en mangelvare, og spørsmålet blir da hvordan man skal utnytte den best.
La oss foreslå F Y R S T E K A K E !
De får også god utnyttelse av råvarene når De lager makroner - makronstenger - marvposteier og fyllmasser med EM C E Makronpulver.
EMCE Makronpulver er laget av utsøkte råstofferog gir kakene en ualminnelig fin smak. Det kan brukes alene eller sammen med hakkete mandler, nøtter eller aprikoskjerner.
kg EMCE Makronpulver
kg mandler
2 kg sukker
Eggehvite til litt stiv masse.
Former fores med mørdeig, massen fylles i og stekes på middels varm ovn.
EMCE Makronpulver leveres i: 5 kgs kartonger a ,kr. 2,90 pr. kg cif.
25 » papirsekker » 2.60 » » »
EMCE Makronpulver med mandler leveres i : 5 kgs kartonger a ,kr. 4. I 0 pr. kg cif.
25 >-" papirsekker » 3.80 > >-' ,,
OSLO KJEMISKE INDUSTRI !.11
L"ORSA & CLAUSEN
NÆR IN GSM IDD ELFA BRIKK
0 RI' s l'elLjenfe spesiahfef~r
WIEN ER MASSE, KARDEMOMME-AROMA, KRYM MEL, GLASUR MASSE, ESSENSER OG AROMAER, PULVERE', CHELLIES PYNTEFRUKTER.
TELEF.: SENTRALBORD 33 38 74
ligger betydelig over hveteavtalens og har måttet betale dem subsidier
Skal vi vurdere hveteprisene innenfor avtalen , må vi innrømme at vi har kunnet importere hvete til en meget rimelig pris de siste to årene sammenliknet med prisutviklingen i verden ellers. Det har ført til at eksportørlandene vil ha en høyere pris for å fornye avtalen. Etter forhandlingene i London har det vært offentliggjort i pressen at amerikanerne forlangte 2 dollar og 50 cent pr. bushel. mens kanadierne antydet noe mindre. Importørl andene har på sin side ikke antydet noe om at de vil gå med på høyere priser enn dem som gjelder nå. Personlig ser. jeg det slik , og jeg tror også det er den vanlige meningen, at det vil være meget heldig å få forlenget avtalen . Vi må få mer erfaringer før den kan vise at den har livets rett, og · vi må ikke hen ge oss for fast i hvem som har den største fordelen i øyeblikket. På lang sikt må avtalen by på fordeler for begge parter.
Kan håndverk bli industri?
Da Selskapet for Norges Veis medalje forleden ble tildelt 14 av personalet ved Kristiania Brødfabrikk A / S nyttet « Arbeiderbladet » høvet til å spørre noen av fagfolkene, ved denne bedrift, om gamle håndverk som baker- og konditorfagene lar seg forene med moderne industriell drift ? - Konditorfaget lar seg ikke industrialisere i den- grad som bakerfaget. Håndverket blir mest framtredende for oss , men vi har selvsagt fått god hjelp av de maskinene som etter hvert er tatt i bruk i konditoriene, svarer konditormester Chr. Michelsen, og han blir sekundert av sin fag felle konditor J. W anggaard, som s lår fast : Maskinene sparer oss for megen tid som vi kan nytte til annet arbeid.
kec. varemerke
DARRES GATE 3.
Baker Rolf Rasmu sse n, har vært ved Brodfabrikken siden 16. september 1922, og syns å være av den oppfatning at det i løpet av de siste 30 åren e egentlig ikke er kommet noen helt nye oppfinnelser inn i bakerfaget. Vi har samme slags maskiner som før, men maskinene er etter hvert blitt bedre og mer hensiktsmessige og framfor alt arbeidsbesparende. Kapasiteten er økt sterkt og med det produksjonen. Et typisk døme på den rivende utvikling ser vi, når vi sammenlikner de gamle grisleapparatene med vår moderne grisling ved gass, sier han.
Kontorsjef Olav D. Bjorvand har vært ved Kristiania Brødfabrikk A / S helt fra se ls kapet ble stiftet 2. april 1919 med det formål under full teknisk kontroll - bygd på vitenskapelige prinsipper i et bakeri tilknyttet laboratorium - å drive fabrikkmessig framstilling av brød-, baker- og konditorvarer. »
- Det var major Rich. Osmundsen som tok initiativet til start av Brødfabrikken og likeens av søste r selskapet A / S Rosenborgkomplekset. Osmundsen er framleis administrerende direktør og styreformann i de to selskapene og det er han som i første rekke har æren for den rike utvikling som har funnet sted ved denne bedriften. For å belyse fabrikkens omfang uten for mange tall, sier kontorsjef Bjorvand :
- Den alt overve ie nde del av produksjonen blir solgt gjennom egne utsalg, om lag 400 frihandlere og til syke hus , gamlehjem, fengsler og andre institusjoner. I den første tida ble transporten ut til kundene besørget med hestekjøretøyer og to elektr iske biler , men etter hvert har bilene fortrengt hestene og i dag be sørges transporten av 25 bensinbil er . Selskapet beskjeftiger nå om lag 200 arbei dere og funksjonærer.
- Selskapet har gjort særdeles meget for å trygge sine folk og gjøre vilkårene for dem så
6odsmnk
Borgars bakemargarin utmerker seg når det gjelder evnen til å gi bakverket god smak, ved siden av at alle tekniske krav til bakemargarin mer enn oppfylles.
MESTER § DRIV BAKEMARGARIN BAKEMARGARIN
for wienert:are for butterdeig
VAKSDAL MØLLE, BERGEN
gode som bare mulig. Dette er noe direktør Osmundsen har hatt spesiell interesse for , sier Bjorvand vi dere. Han nevner pensjonsordningen som er brakt i orden for lenge siden, den kollektive ulykkesfor sik ring , og det aller nyeste : velferdsbygget. Det er et nybygg reist etter krigen som kombinert forretnings- og boligbygg. Kjelleretasjen er garasjer og i etasjen over dis s e er der ve lferd s lok a ler til nær sagt alle mulige formål : sp ise sa l, møtelokaler, klubblokaler m. v. Her er det servering å få fra det enkleste under sjakkeller bridgesammenkomsten til riktige stor s elskaper på over 100 gjester. Dessuten har bygget 5 boligetasjer, og leilighetene er for den aller vesentligste del utleid til arbeidere og funksjon æ rer v ed Kristiania Brødfabrikk .
A / S Rosenborgko mp lek s ets eiendommer hadde i 1921 en skattetaks t på 1 million kroner. Nå er den ov er 8 ,8 millioner kroner - et v itnesh y re! om s tadige utvidelser og nybygg. Bj . J.
Birger Johansen ny oldermann 1
Fredrikstad
Bakermesterlaug
Fredriksta d Bakermesterlaug har hatt å r s møte. ledet av oldermannen , konditormester G:innar Koth Knudsen. Av års beretn ingen fremgikk at s itua s jonen for faget er lite tilfredsstillende for tiden.
Som kjent er prisen på matbrød a v prism y ndighetene satt så l avt at man ikke oppnår lønn s omhet.
og den forholdsvis høye pris på finere bakervarer er ment å skulle kompensere. Dette har ført til en meget betenkelig utvikling, særlig etter at salget av finere bakervarer er gått betydelig ned bl. a. som følge av sukkerrasjoneringens opphevelse og okt baking i hjemmene. Det er tydelig at man må komme frem til kalky leme ssige pri s er p å hver enkelt artikkel.
Råstoffsituasjonen har bedret seg i året som gikk og man venter nå at rasjoneringen av rosiner skal oppheves ga nske snart. Tildelingen av mandler har v æ rt forholdsvis god.
Det er minimal tilg a ng på arbeidskraft til bakerfaget, like som det er vanskelig å få l æ rlinger. Til ny oldermann etter Koth Knudsen , som frabad seg gjenvalg, ble va lgt Birger Jo hansen. Til s tyremedlemmer nyvalgtes Årstein Bøckmann, Erik Paulsen og Karl Johansen. Gjenstående i sty ret : s kattme s ter T Falleth.
Bakere fra hele Sverige på N arvikbesøk til sommeren
Landsm ø tet holdes i Abi s ko utflukter til Skjomen og Gratangen. I midten av juni, nærmere bestemt 12. og 13 , ska l Sveriges Bage riidkareforening ha sitt landsmøte i den nye, store turiststasjonen i Abisko, og man regner med deltagelse av ca . 250 personer fra alle kanter av Sverige. For å kunne ta imot så
Lysaker Mølles
bl. siktemel fr em stillet spesielt for bakere
Pomosiru
er nå igjen å få!
Skriv etter oppskriftshefte
SIGURD ECKLUND
Spesialart ikler for Bakerier og Konditorier
C h r. K ro h g sg t. 3 0 - 0 s I o
mange blir det nødvendig å benytte også en del sovevogner. Det er meningen å sette opr et ekstratog fra Stockholm med landsmøtedeltagerne . og når man passerer Polsirkelen vil disse - akkurat som turistene med dollartogene - få sitt polsirkels ertifikat
I forbindelse med landsmøtet er det planlagt en utflukt til Narvik med omgivelser , således en båttur til Sør-Skjomen , og sannsynligvis også en tur med busser til Gratangen Turiststasjon.
Bakermester Wiklund 60 års jubileum som baker
Bak ermester J . Wiklund, Steinkjer , kunne 23 / 2 . feire 60 års jubileum som baker. Han begynte som bakerlærling hos bakermester Emil Falch i Steinkjer den 23 februar 1893. Wiklund er nå 77 år.
I 1903 s tartet han sin egen bakerforretning i Steinkjer som han har drevet godt fram og som han fortsatt driver sammen med tre av sine sønner.
75 ÅR
Bakerme ster Lars Olsen, Heradsbygda, fylte 75 år 21. februar. Han gikk i bakerlære i Hamar, der han tok sve nneprøven I mange år arbeidet han hos baker Næstad i Elverum og drev senere egen forretning på Jømna Bakermester Olsen er kjent som en dyktig mann i sitt fag. Hans mange venner vil ønske ham alt godt på 75-årsdagen.
AKTIESELSKABET
KRISTIANSAND S
CENTRALBORD TELEFON 4010
Økonomisk stell av bakerovner
Fort s. jra nr. 2 - 19 53.
Det spes ifike brens elfo rbruk ( eller s trømforbruk) er en god målestokk for hvor økonomisk ovnen arbeider. Selv om det er forskjellig for de ulike typer av bakerovner, arten av bakverk på stedet og utnyttelsen av ovnen m.v., så gir det dog et godt holdepunkt for om brenselforbruket er rimelig eller for høyt. For en ny rørovn angis eksempelvis følgende tall for kullforbruket : 18-20 kg kull pr. sekk regnes for gode verdier. 24-25 kg kan ennu pas se re, men det forekommer hyppig helt opp i 30-40 k g. Ved direkte fyrte ovner ligger tallen e ca 12 % og ved kanalovner ca. 20 % høyere. Hvis altså det spesifike kullforbruk finne s for høyt må h e le ovnsanlegget og ovn sbe tjeningen gås nøye igjennom efter de retningslinjer som er angitt foran.
Efter praktiske erfaringer kan man ved slike forholdsregler lett spa re inn 15-20 1/c av brenselsforbruket, uten hensyn til det som kan innvinnes ved best mulig utnyttelse av ovnen. Hertil kommer også fordelen e ved at d e t lilir mindre arbeide med selve fyringen, og mindre aske å fjerne. Det lønn er seg alt så å sørge for at alle ting er iorden med hen sy n til fyringen og utnyttelsen av varmen. Mindre skader kan man selv finne ut av og rette med enkle midler, uten store omkostninger , men s tørre feil må man gå til en fagmann med.
Hver bedrift må være helt på det rene med at hver skuffe kull s om kaste s på unødvendig betyr å sende penger opp gjennom pipen. Det er ikke
Nordisk
':Det ek6kLuc,h,e bok"erk
':Den Låeetle opp6Laø6bok
Bager-og Konditorleksikon
Bind 1-11
Nærmere 70 medarbeidere - vitenskapsmenn, baker- og konditoreksperter har her skapt et bokverk som er uunnværlig for alle innen faget. Bøkene er praktisk og oversiktlig redigert og omhandler alt av interesse for moderne bakerier og konditorier. De egner seg ypperlig som lære- og oppslagsbøker, og såvel mester som svenn og lærling vil ha det største utbytte av dem. For alle de som er interessert i sitt fag og som stadig vil utvide sine kunnskaper, burde det være en selvfølge å anskaffe dette fremragende fagverk.
Nordisk Bager- og Konditorleksikon er på 1275 sider i stort format, og inneholder bl. a. ca. 2000 verdifulle oppskrifter. Bøkene har 2000 illustrasjoner, hvorav 56 helsides, firefargede plansjer trykt på kunsttrykkpapir. De er vakkert og solid innbundet med rygg og hjørner i skinn og preget med ekte gull.
Dette store fagverk koster kr. 204.50
og kan kjøpes på gunstige avbetalingsvilkår. Ingen baker eller konditor burde ha råd til å unnvære Nordisk Bager- og Konditorleksikon!
Det er naturlig at dette bokverk interesserer Dem, og vi vil gjerne gi Dem anledning til å få bekreftet at det holder hva det lover.
Fyll ut nedenstående bestillingsseddel, og v1 sender Dem bøkene med
7 DAGERS RETURRETT
Det er vår garanti!
Bøkene er utgitt av
Forlaget Lind & Boie, København, under redaksjon av: Bakermester H. Grønbech, redaktør.
Konditor L. Madsen, lærer ved K.havns Konditorlaugs Fagskole. Konditor C. Møller, kursuslærer ved Teknologisk Institutt, K.havn. Konditor H. Rosenthal, tidl. lærer ved Lambrechts Konditorfagskole, Teknologisk institutt, Oslo, Teknisk Fagskole, Uppsala, Konditorkursus i Malmø og ved mesterkurser i Stockholm.
BØKENE KAN OGSÅ KJØPES I BOKHANDLENE!
Vennligst benytt bestillingsseddelen på baksiden! -, I I I I
Utdrag av innholdet:
B i n d I: Bakeriets innretning. Bakerihygiene. Bakepulver. Bakerovner. Fremstilling av brød. Brødsortene. Brødsykdommer. Butterdeig. Butikken og dens innretning. Dessertkaker. Garnering og dekorasjon Gjær, historie og anvendelse. Honningkaker. Sjokoladefabrikasjon og sjokoladearbeider. Fremstilling av is, isanretninger og ismeisling. Karamellarbeid. Konfekt, med en mengde fremstillingsanvisninger. Krydderier, essenser. Kransekake. Kuvertbrød. Kjøleanlegg. Bløtkaker og terter, med mange illustrasjoner. Kjeks m m.
B i n d I I : Marsipan, fremstilling og anvendelse. Malt, og riktig bruk av den. Margarin, fremstilling og anvendelse. Maskiner i bakeri og konditori. Mel, med analyser, sorter, foredling m.m. Møller. Ost og dens anvendelse i bakverk. Kremer og fromasjer. Makroner. Marengs. Småkaker Lette og tunge biscuitmasser. Petits fours Skadedyr i bak eriet. Sukker, historie og anv endelse. Sukkerarbeider. Sukkermeis/ing. Sylting. Sjabloner. Vindusutstilling. Wi enerbrø d
LAGKAGEBOGEN
vil være til uvurderlig hjelp for de som ønsker å gå nærmere inn på dette spesialområde. Her kan De hente ideer som vil stimulere Deres kunders kjøpelyst, og det skulle i høy grad være i enhver bakers og konditors interesse i dag.
Lagkagebogen er på 240 sider, trykt i stort format på kunsttrykkpapir, innbundet med rygg og hjørner i ekte skinn og preget med ekte gull. Boken har 300 illustrasjoner, hvorav 8 sider med flerfarget trykk. Den inneholder en rekke utmerkede oppskrifter, alle utført og prøvet av dyktige fagfolk.
Boken koster kr. 55.80 og kan bestilles med
7 DAGERS RETURRETT!
Lag ka g e boken in n e h older b l. a. :
Oppskrifter på alle kak ebunner og fremstillingen av disse, som f eks. linse- og mørdeigbunner, makronbunner, marengsbunner, rorte og piskede bunner, herunder: nøtt-, valnott-, sjokolade-, sitron-, nougatbunner og mange andre.
Oppskrifter på alle kremer og fyll til bløtkaker samt beskrivelse av belegningsfrukter og ovrig materiale til bruk ved bløtkakefremstilling.
Illustrasjon er av fremgangsmåten ved oppsetning, fylning, betegning og dekorasjon.
Illustrasjon av bløtkake/ormer: runde og ovale bløtkaker, formet som hjerte, kloverblad, bok, telegram, brev, tennisracket, studenterlue m. m.
Illustrasjon er av blotkakenes endelige dekorasjon med sjokolade, fondant, sproyteglasur, marengs, jfote, smorkrem, overtrekksgele m. m
SMAAKAGEBOGEN
er nå kommet i ny og utvidet utgave. Den omfatter 650 oppskrifter og har 225 illustrasjoner. Boken er på 280 sider og inneholder alt som er verdt å vite om fremstilling av småkaker.
Vi tør hevde at De ved å utnytte bare en av de mange glimrende oppskrifter vil kunne tjene inn det denne boken koster.
Pris kr. 24.00
Boken kan bestilles med
7 DAGERS RETURRETT!
Smaakagebogen forteller bl. a. om:
Vekkgjøring av de forskjellige masser, glasurer, smorkremer, hård og bløt nougat, couverture og krans ekakemasse. Sm åkaker av rørte og piskede masser, av mandel- og nøttemasser samt forshjellige marengsmasser. Honningkaher, sirupskaher samt de anerkjente sveitsiske Lebkuchen.
Videre finner De oppskrifter på forskjellig e glasurer og kremer for småkaker, Petit fours, små d essertkaker m.m. Fremstillingsmåten ved sjokolade- og marsipanarbeid.
UTNYTT ANDRES ERFARINGER
DET SPARER TID OG PENGER
BESTILLINGSSEDDEL (kan sendes i åpen konvolutt fot· 15 øre )
0 BS I
Ved kjøp av hele senen under ett leveres bokene til en samlet pris av kr. 260.00
BØKENE KAN OGSÅ KJØPES I BOKHANDLENE!
A.S TEKNISK LITERATUR - Ø. SLOTTSGT. sv, OSLO
Undertegnede bestiller herved for omgående levering med 7 dagers returrett :
Nordisk Bager- og Konditor- Smaakagebogen • kr. 24.00 leksikon bind I og Il kr. 204.50 Lagka ge bogen. ,, 55.80 ___ Hele serien under ett " 260.00
Betalingsbetingelser
Navn
Adresse
Arbeidssted
0 Kontant ved bestilling.
0 1h -part kontant og ½-part pr. 30 dager.
0 1/,- part kontant og 3 like store mnd!. avdrag (min. kr 10.00) + port o.
0 kr. 30.00 kontant og resten i avdraga kr. 20 00 pr. mnd. + porto. Sett x ved den betalingsmåte De ønsker.
Vennligst skriv tydelig!
OSLO
Etablert 1897
Telefon: 68 H 71
Telegr.adr.: «Stormlabor•
nok å legge omsorg på fremsillingen av selve bakervarene, den samme omhu må også vises med å produsere og utnytte varmen.
Tilslutt gjengis noen fyringsregler for direkte fyrte ovner, kanalovner og rørovner med stenkull: ] . Oppfyring. Spjellet åpn e s , rist og askefall rengjøres grundig. Man tenner opp med ved og legger på 3-4 skuff er kull, og sørger for å fordele brenselet jevnt over hele risten. Når kullene er kommet godt i brand, legges mere
BAKERIARTIKLER
Spesia/ilel: ESSENSER
på efter behov. Ved rørovner skal brensellaget ikke nå høyere enn til halve høyden mellom rist og underste rørrekke.
2. Men åpent spjeld og helt åpen askedør, men lukket fyrdør og dampavtrekk lar man kullene bli gjennombrent. Når flammen minker, lukker man, hvis det er en direktefyrt ovn, de midtre røkspjeldene. Ved kanal- og rørovner lykkes røkspjeldene halvveis igjen. Når glørne er brent halveis ned, lukkes spjeldene 3/ 4 igjen og askedørene nesten helt, ved direkte{ yrte ovner lukkes også spjeldene til de ytre røkkanaler nesten helt igjen.
3 . Efterfyring. Først karrer man med ildrakeren ned asken like over risten. Ved direkte fyrte ovner og kanalovner skyves glørne bakover, og nye kull legges på den forreste, frigjorte del av risten.
Ved rørovner skyves mesteparten av glørne bakover mot rørveggen, så det blir igjen et tynt lag av glør på den forretste del av risten, og nye kull legges i et jevnt lag oppå dette. Spjeld og askedør åpnes helt, og man fortsetter videre efter pkt. 2.
4 . Hva man ellers må passe på : Med kull som baker seg («fettkull)» skal kullmassen løses
BAKERMESTER
t
JOHAN SJASTAD
døde 12 / 3. etter en tids sykeleie. Han hadde i noe over 25 år drevet som bakerme s t e r i Ålesund, derav i de s iste om lag 15 å rene i Skan se n , der han overtok si n onkel In geb rigt Johansens bakerforretning , som denne etablerte i midten av 1g80 - å rene og som no i næ r 70 år har vært dre vet fra det samme s tedet i b ye n
Johan Sj ås tad var en dyktig og driftig h åndverksmester som forsto å h ån dheve og opprettholde det gamle, gode renomm e som Ingebrigt Johan se n s tidligere forretning hadde , og h vis firmanavn han beholdte Selv var han en stillfarende, bramfri mann med utpregede kri ste lige intere sser.
60 år
Konditor Jen s Nordby, Skien , fylte 10 /3. 60 år . Han er født i Tistedalen i Østfold og ble utlært som baker og konditor i Halden. Det er n å over 30 å r si den Nordby kom hit til Skien og etter å ha a rbeidet som svenn hos b ake rme s ter Hansen og Lindahl startet han si n egen forretning som h a n nå h a r drevet i en lang rekke år og arbeidet godt opp.
Herr Nordby er s terkt religi øs t int eresser t o g har vært s tyremedlem i Betania menigh e t i noen år.
50 år
Bakerme s ter Arthur Peder s en , Gull sme dengen , fylte 16/ 3 50 år. H a n er ekte Arendalsgutt og Granegutt. I s ine guttedager deltok han i all slag:; idrett, i turning , ski og fotball , og sæ rl ig på fotballbanen gjorde han seg bemerket ved sin raskhet og sitt u s elviske spill. Som de fleste all roundere i klubben , var også Arthur Peder se n fl e re ganger med i Granerevyen, så han har g.?.tt gjennom g radene . Etter en Amerikatripp, som varte i fire-fem år, l a Arthur Pedersen idretten på hyllen. Nå ofrer han seg bare for sin forretning i Arendal.
I «gam le dager » v;:ir 50 år en h øy alder. I dag er en mann i sine beste år når h a n runder 50 tallet, og at det er sant er Arthur Pedersen et levende bevis for.
opp med ildrakeren 10- 15 minutter efter påf yringen. Har man gassrike kull som gir m ege t røk s kal man åpne trekkhullene i fyrdør e n, og hvis slike ikke finnes, se tt e se lve fyrdøren litt på gløtt, 1 a 1,5 millimet e r, til flammen går ned, og så skal de lukkes igjen.
FRITZØE MØLLER
LARVIK
TELEFON SENTRALBORD 2300
BaLermesfre
3 stkr. rprovner, fabr. <<Be rtram » hv er med 2 uttreksherter :i 18 pl. er tilsalgs for utrivning i nedla gt bak e ri i Trondh e im. O\'l1ene er i prima sta nd. Pri sti lbud sendes Kontor & Butikkutstyr A / S, Sondre g at e, Trondheim.
Bakere med kullfyrt rørovn.
Et av de utmerkede danske oljefyringsapparater « Meka » m/2 brennere, b r u kt i 2 år, selges rimelig grunnet overgang til elektr is k o v n. Strømforbruk 300 W. Nærmere oppi. ved henv. til
UGGDAL DAMPBAKERI
Uggdalseidet
BAKERMESTRENES LANDSFORENING
Kr. Auguotsgt. 23 , Ill. Oslo - Tlf. 33 6 1 18-33 66 14
D irektor D aw e s privat - 44 66 45
NORSK BAKERTIDENDE
Redaktør , dr. ing. Arne Schul e rud.
P ostadresse : T ekno logisk Institutt , A kersv n. 24 c, Oslo
